DOCSLIB.ORG

For 8 P 1 L Let T1l 1 9 4 O SNO Stiftelsen Norsk Okkupasjonshistorie, 2014

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
For 8 P 1 L Let T1l 1 9 4 O SNO Stiftelsen Norsk Okkupasjonshistorie, 2014 Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 112393 '" Omkr1ng For 8 p 1 l let t1l 1 9 4 O SNO Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 God keep my memory green 7 ~ Charle e L'le ken l'! 1 ! "-)i-1~ VI eom ~p;;;:g8,'m:l~~ I'H;cJ f,)rz )2: lJl rm8 har levd gjennom de tIder da urbelderpartiene drev eln fed reland eL'j~e opp8e ing mot forevaret, ffied ned= vurdering, &V 2.11e naejonale ve r'die r, vi hueker d~mne nldingtdåd, - hueker cM . • Y ~ l'!U Knuvane enno Kvitne knyttp,r. 06 vi hueker hvorlede:! aenne gift e~, ~ ~ eådde, grep om eeg l fOlKet, ogeå innen de andre partiene, med det reeultatt til Rlutt C'_t vart law'1 lå helt åpent du tye.l{er·n~ kom. Men der er andre eom lK~e vil hu~ke. Det er dette kompakte flertallet 50m dengEng lot eeg rive med på d8ceferden inntil ranCten av etupet, og P~ill f8r~t en~ret signaler da det var for eelnt. Di55e d8gnfluer eom ble r8dt en uveirenatt er det eom nå e8ker tåkelegge egne ml~gjernlnger, 30m A 1 forgyller' j8t'!eIngene~ ltirKeepir og får O~lo-bi8pen til å gale. o~ ikKe bare det, men de 30m dengang eto i brodden for_niddingeverke~ blir nå etillet fram !om de eiete dagee hellige. Det kan her være nok å ,~ mInne om at de to som vel framfor noen andr'e har ekylden for vilr et8rete ) nasjonale ekam, er blitt heeret 30m I ngenf"andre, Den ene har Stort1nget . ,,~ 1'11,'.1: 'Ygitten~reel8nn på 12 000 årlig, og det etter forelag såret fram av hBy, re~ fBrer! I,en f~ndre ... lakeien av det bruKne geva:.r- ble av det neste Stor-=,I ting eatt l landet~ fBr~te ære~~tllllnB: Der var iKke el mu~ eaa pelpo Fonlpillet tIl 1G40, unde rgravlngen av l~n(letr; fo r~"8r~Z:1:#~t, det H,Lge marerltt,- hll\torlen om det er ennå 1kKe ~Kr.Vf't.. Våre hletorlkere 4z.qcMll. ~ det for tr-aveltSNO med !Ulne materiall ~ti8ke ideer til å ofre lan= dete vernemakt utad en tanke. En av dem, Vilhelm Keilhau, han ~om i 1934 underlIg nok ble profer"60r l eo~lalBkonoml fordi han I!.i{ulle være eå flink II tl1 å fIkrive hlp.torler, eendte 1 oktober 1938 ut et verk: Det norelite folk: liv og hletorle 1 vår egen tid". Han eom [lå mange andre MT lIuiH~1~8f'~ vil nå etterpå gjerne ha d~t tll at han var IvrIg forevarevenn og uenig 1 den polltl~K eom da ble [Brt, illen i dette verket, ~endt ut p~ en tid da det ,,~~I Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 brent8 under fBt te rne, '$r der in t€t l'\om tyder på. det. Han kri ti ~1e re r' bå= de dette og hint, fra valutapolitiKA til bridgene eeiere6,anb, men om den forsvarBpolitiK~en som var blitt r8rt l 1920 og ~O-årene, l~~e et ord. ~~ .. _Llle tro at den Bom i 1038 ville fortelle om vårt fol~s historIe i var egen tid, ikKe Kunne u'lrgå. å komme inn.,;': d3: som Y"'[ "D av llvsner= vene i folKet, for mange av oss den viktigste. Men Keilhau greier det ~w- lekende lett-"1rSiiiYKe-t utenom bBygen, km tIer. Om 8.rbeiderpartiets man= ptj,dJ'ot6 ge avrustningsforEI&g i denne per'lode og i sammenheng med cet/~ fe= dreiRndsl8se forsBk å drepe viljen til nasjonalt selvforsvar i fol= ket,- om dette lk~e et ord. Så gjennomf8rt er tåKeleggingen hans at han heller ikke nevner noe om de historIske merkepeler på skråplanet nedad: den sivile forsvarskommisjonen av 1G20, forf'var'sordningene av 1\127 og 1933, sabotasjen av det hele,- om dette iKKe en stavelse. Den Bom vIl være med å sKr'lve historie, b8r' kjenne sitt kall, il være en veKKer for folKet. Ikke feigt tIe. til vindene har snudd seg. Men SOlli med Keilhau så IDed så mange anc; re minetremenn som nå brisket' seg: Glk til sIn ger'nlng de norske mæno vil.1elBst vimrende, vit:ste ej hvorhen.- sir rli '''Hp p il le; hj or b @ VJl;8, 8!ttYl! sr eAt!-tetfftJ Che , vgl"'. ,nJ;ij WJCEIi~l"r;;J Y18jsP [ep vinEt8J'"'.e. \ Nå lyder parolen fra de samme tå~ekretser: La oss glemme alt dette. Men til eet sIer vi: nei og atter nei! Det folK som lKAe 1 botsgangvli ,\ ta lærdom av 1Il~1Il hIstorIen og egne misgjerninger, er iAKe lIV laga. Len I må o~så. bline v');ro,J 8Jm l1{ke ser at den draKesæd som ble sd-dd 1 hine ~sæle \ SNO år fram mot 1';-'40, framdeles ligger der som gift i folKelegemet. Ennå sL(r·l:-- ver' ArbeIderbladet, så seInt som 1 april 1946, Ilt r;et er lIamrnestueorat sd; eller demc).gogi" når våre mlll tære autorl teter og forsvarsvennene hevder at vl vIlle ha unngått Invasjonen dersom viLladde holdt v,J.rt forsvar 1 Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 3 orden. Ennå senner stedlige grup?er av gamle p:::rtitNwer-e inn pr'otestre= hl ti solusjoner mot det arbeidet somrer tatt opp [Jr å styrKe v;rt forsvar med sikte p- neste kor-evei. Og s1ledes eller liknende ovrlnger p~ andre hold. ren m, blInd være som lKi-ce merKer at det ulmer' W1der aSKehopen, fer6ig til atter å 81~ ut 1 lys lue si snart vinddraget snur seg. SruGstunaes ser vI at liKesom Osl~-blspen r8kter sitt Kall, l SViK. mot den mester han skulle tjene og det evangelium han er S~Ltt til å for=: Kynne. s~ledes berggraverer o8,s;l de ver-ds1ige styremakter l hat og hevn= c lyst I l SvIK m,Jt. grunnlov og almlndelige menn.eskerett1gheter- og for cl tåkelegge uslingenes foræderl mot folket i hine usæle ål', Vi av norsk bondeætt som har våre slektsr8tter i dette landet så langt tilbake tradiSjonene går, og som dengang tBlte oss torrådt, vi ha: tet nok også, det er så. Hatet dette herket SOll arbeidet på å bryte Iled helt vårt 1l1l1tære forsvar, for at de selv, etter ordre og retn1ngs11n= _.. jer fra MOSkva, 1 st8rst ro og Ilak kunne komme t1l med s1n borgerkr1g og s1tt diktatur. Men overskyggende dette, under og over det hele lå en dyp hjertesorg og harme. Det kunne Ikke hende, Gud den ~lmekt1ge det måtte 1kke Skje! ~ Da så det hendte at det folket somYfiensyns18st hadde pred1ket kors= d.a., i, tog mot ånden fra MOSkva, br8t 1nn i landet,rpå v1Y dete!S gj8r så fram= ~~& Serlr ~~ i . t1lf~: deles, ~ en Guds straffedom. Eller SOnL-wB au 7'P1'1~8 økp8? &8ft!aftgl M1tt eget land, d1tt SkIp på grunn, . k8r, k1sten klaprer Iled Sitt lOkk, nå er den kommet, dommens stund: Det voldte denne streberf1o.lck, L ](es onde sed" SNODet voldte Od nldd og broderk1v tor hvem partiets ve og vel som spratt me d \ g1kK foran fedrelandets hell Bate barnets sje1efre ,.~. og var dell vinning nok. Ff/:------ og t d t 1 moders l1\V. p~ og skjende kj:bnen hårclhend.t.tra., Du land BOIl rev din torsvarsvoll !! ~~i~e~us ved dltt.GOlgat.~ f'J og br8t ditt verge over kne - d1tt hovedpannested. : . nå sp8r det mot deg tusen told: , ~f i Hvor kunne du la dette Skje? ~ ',i Har angstens rop fra fjell til sJ8, .! nå må vår ungdoll ut og d8 ( Bom annet slalt,t~te!_ ~! .. v .. > \ ~ fkU "fe6stt 4' r;Yqf';f/n&t- 'I ~ '~ /"f~\ Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 4 En skulle tro at de menn som dengang gikk i brodden for nidjtingsver= I ket, nå måtte være ferdig her til lands, og at alle medl8perne fra den= gang nå ville kle seg i sekk og aske. Ken vi har sett hvorledes det er gått. Slik har giften ett seg inn i folkelegemet, så korrupt er mengden ~ i ~~~~ blitt, den mengden so~~~ S8ren KierltegaardJYer "det onde i verden", at de menn som SKulle bære det tyngste ansvaret tor vår st8rste nasjona= le skam, blir hedret som ingen andre, mens med18perne brisker seg som aldri t8r. Dette skjer med tilslutning og heia-rop fra hele den infiser= . tt l'- te dagspressen, den s6m samme Kierkegaard kaller "statenes ulyltke • I Overfor disse ovringer, som en samlet og med en foraktelig.~evning kan kalle mengdens berggravering, lyder samvittighetens bud: Hold min= net friskt! For oss som nå blir forfulgt for våre meningers skyld, kan det vel være det samme. Engang, om en stakket stund, skal vI m8tes for en h8y= ere domstol. Der nytter intet snakk om folkedom, eller å vise til hY1.~t foran PIlatus' d8r,- der råder det h8yeste og reneste autokratl. Og der , " ' ' .. '.' ,:, ...:,.. , . ~.. ..... .:; .. ,"'",,': '..•. , "" vil a~le de~e som var med pil r$.kkertJ~n~stenr få svare hve~;,~or '·8~~.~ lC;-v.-:-. - ............ - .- - ~ __ . -~_.-._~ ___ j __.. ___ r _______ -,../____ ~.lf~·.<blJ.:;..J",-:·*"···,· _~:.'.:;'--_ .. __ ._~ .. _ ---.,. ---- ----~~._---.,..,-.~ ........,---.;; ....:::: .. -~,... - r'" \ Men for helsebot i folket og for de slekter som komme Skal gjelder det å holde ainnet friskt, Om dette minnet er aldri så sårt, om det skulle rokke aldri så meget på ~el t 0"pp .ll!.,.. troIlena fot -) tilliten til de siøte dages samfunnsstBtter~God ieep my memory green • .... _-~-- -" ---~---~--~_.-. 11 hellerSNO ikke det materiale som trengs. Det blir og delt, omkr1ng minnet RIlA. at svier og at fremstllJineen iKKe Bk le bli måttet utelate. Således bl.a. Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 * Det llg~er utenfor t8mken her å rulle opp hele forspillet ~il 1940, .•~Jc,,,,,øt;:;'~~;;:fQ~ø~~e;it·k:lte .', de t.;;;mat.~l"a~le"'·'8om.:~tæ.øg.·.
Load more

Recommended publications
  • Jorunn Bjørgum Veien Til Komintern Martin Tranmæl Og Det
    Martin Tranmæl. Bondesønnen som ble bygningsarbeider, fagforeningsaktivist, sosialistagitator , redaktør og grå eminense i partiledelsen. Jorunn BJørguM Veien til Komintern Martin Tranmæl og det internasjonale spørsmål 1914–19 Hvordan kan vi forklare at Martin Tranmæl i 1919 gikk inn for at Det norske Arbeiderparti skulle bryte opp fra den gamle sosialistiske 2. Inter­ nasjonalen og i stedet slutte seg til Komintern? Det er hovedproblemstil­ lingen i denne artikkelen.1 Martin Tranmæl var en ruvende lederskikkelse i norsk arbeiderbeve­ gelse i over to mannsaldre. Forut for 1918 var han opposisjonsleder. gjennom hele mellomkrigstiden var han Arbeiderpartiets reelle politiske leder. og i etterkrigstiden var han en sentral politisk bakspiller eller grå eminense i partiledelsen. Han var medlem av Arbeiderpartiets landsstyre fra 1906 og av sentralstyret fra 1918 og helt fram til 1963. I storparten av tiden var han også medlem av Los sekretariat og av samarbeids­ komiteen mellom Arbeiderpartiet og Lo.2 Han utøvde sitt lederskap dels gjennom de formelle organene han deltok i, dels gjennom stillingen som redaktør og dels gjennom personlig påvirkning på partiformennene oscar Torp og Einar gerhardsen, som han selv hadde rekruttert til parti­ ledelsen i 1923. Så hvordan kunne det ha seg at denne sentrale sosialdemokraten i 1919 gikk inn for at Arbeiderpartiet skulle melde seg inn i Lenins nye kommunistiske internasjonale? utgangspunktet var radikaliseringen av norsk arbeiderbevegelse under første verdenskrig, da Tranmæl stod i spissen for partiopposisjonen, den nye retning. Den overtok ledelsen av Arbeiderpartiet på landsmøtet i 1918 og fikk vedtatt sin parole revolu­ sjonær masseaksjon som partiets nye politiske strategi.3 Tranmæl ble ny partisekretær og hans nære venn og politiske medarbeider, Kyrre grepp, ny partiformann.
    [Show full text]
  • Småbrukarorganisering Og Arbeidarrørsle*)
    Tidsskrift for arbeiderbevegelsens historie, 1. 1980. Sigvart Tøsse Småbrukarorganisering og arbeidarrørsle*) I 1938 skreiv historikaren Wilhelm Keilhau at småbrukarane sin oppmarsj var «den mest bemerkede kjensgjerning i det norske jordbruks utviklingshistorie mellom 1905 og 1914».'). Eit resul­ tat av denne oppmarsjen var danninga av Norsk Småbrukerfor- bund i 1913. Artikkelen vil ta opp bakgrunnen for denne organi- sasjonsdanninga og utviklinga fram til slutten av 1920 åra. I tiåret før første verdenskrig skjedde også gjennombrotet for fagorganisasjonen og Det norske arbeiderparti. I 1912 organi­ serte skog- og landarbeidarane seg i eit eige forbund som slutta seg til Arbeidernes faglige landsorganisasjon. I Småbrukarfor- bundet dominerte folk frå Arbeidardemokratane. Den geograf­ iske basisen for begge forbunda var Austlandet, serleg Hedmark og Oppland. Småbrukarforbundet fekk ikkje den store tilslut­ ninga, men klarte seg over ei nedgangstid i 20 åra og byrjinga av 30 talet. Norsk skog- og jordbruksarbeiderforbund frå 1912 gjekk derimot i oppløysing i byrjinga av 1920 talet. Politisk var Arbeidarpartiet på frammarsj. Det store gjennombrotet på byg­ dene i Austlandet kom ved valet i 1927 som viser masseover- gang frå dei tidlegare arbeidardemokratveljarane. Eit interessant aspekt som vil bli teke opp her, er da tilhøvet mellom småbruka- rorganisasjonen og arbeidarrørsla. Men først spør vi om kvifor Norsk Småbrukerforbund blei danna, og kva var dei økonomi­ ske, sosiale og politiske føresetnadene for ein slik organisasjon? *) Artikkelen byggjer vesentleg på hovudoppgåva mi i historie-. Norsk bonde- og småbrukarlag 1913-28. Bakgrunn og verksemd. Trondheim 1976. Økonomisk og sosial bakgrunn Jordbrukstellinga i 1907 - den første serskilte jordbrukstellinga - viste store endringar frå tidlegare statistiske oversikter. Stats­ minister Gunnar Knudsen sa at tellinga opna augo hans for kor utprega eit småbruksland Norge var.
    [Show full text]
  • Beretning 1913
    .. " . DET NORSKE ARBEIDERPARTI ........................................................................................................ BERETNINGFOR 1913 I AARET UT ARBEIDET VED SEKRET ÆREN I Il'i ,, ........................................................................................................ KRISTIANIA 1914 :: ARBEIDERNES AKTIETRYKKERI Indholdsfortegnelse. Centralstyrets beretning. ide Hedemarken. 'ide Solør arbeiderparti . 28 .\.aret 1913 (over igt . 1 Eidskog, Vinger og Odalen arb.p. 30 Landsstyret . 2 . Søndre Hedemarkens kredsparti 30 Centralstyret . 2 Nordre Hedemarkens arb.parti . 31 Nye organisationer . 2 Søndre Østerdalen arb.parti . 31 Strøkne organisationer . 3 Xordre Østerdalens kredsparti 32 Amtspartternes omorganisation . 3 Kristian. 1. 8maalene amtsparti . 3 Jevnaker arbeiderparti . 32 2. Akershus amtsparti ... 4 Bu�kerud. 3. Hedemarkens amt parti . 4 Buskerud amtsparti . 33 4. Buskerud amtsparti . 5 Numedals kredsparti . 35 5. Brat berg amtsparti . 5 Jarlsberg og Larvik. Agitationen . 5 koger kred arbeiderparti . 35 1. mai .. ...... 9 Brunla kredsparti . 35 Kommunevalgene . 9 Bratsberg. 1. Landkommunerne . 10 Brat berg amtsparti . 36 2. Byerne . 11 Vest-Telemarkens kred parti 37 3. ICvinderne og valget . 11 Nedenes. 4. Valgets hovedre ultat 12 Nedene amtsparti . 37 Brochurer . 13 Lister og Man dal. Partiets forlag og bokhandel . 14 Oddernes kreds arbeiderparti 38 Det tyvende aarhundrede . 15 .Mandalens kred sparti . 38 Kommunalt tidssknft . 15 Stavanger amt. Partiet pre se . 15 Stavanger amtsparti . 38 Haand
    [Show full text]
  • Centre for Peace Studies Faculty of Humanities, Social Sciences and Education
    Centre for Peace Studies Faculty of Humanities, Social Sciences and Education The portrayal of the Russian Revolution of 1917 in the Norwegian labor movement A study of the editorials of the Social-Demokraten, 1915—1923 Anzhela Atayan Master’s thesis in Peace and Conflict Transformation – SVF-3901 June 2014 ii Acknowledgements I would like to thank my supervisor Kari Aga Myklebost for helpful supervision with practical advice and useful comments, the Culture and Social Sciences Library, the Centre for Peace Studies and Ola Goverud Andersson for support. iii iv Morgen mot Russlands grense Jeg kommer fra dagen igår, fra vesten, fra fortidens land. Langt fremme en solstripe går mot syd. Det er morgenens rand. I jubel flyr toget avsted. Se grensen! En linje av ild. Bak den er det gamle brendt ned. Bak den er det nye blitt til. Jeg føler forventningens sang i hjertets urolige slag. Så skulde jeg også engang få møte den nye dag! Rudolf Nilsen v vi Table of Contents Chapter 1. Introduction…………………………………………………………………….......1 1.1.Major terms and choice of period……...………………………………………………......1 1.2.Research questions…………………………………………………………………………2 1.3.Motivation and relevance for peace studies………………………………………………..3 1.4.Three editors: presentation…………………………………………………………………3 1.5.The development of the Norwegian labor press: a short description………………………6 1.6.The position of the Norwegian labor movement in Scandinavia…………………………..7 1.7.Structure of the thesis............................................................................................................8 Chapter 2. Previous studies and historical background………………………………………11 2.1. Previous studies…………………………………………………………………………..11 2.2. Historical background……………………………………………………………………14 2.2.1. The situation in Norway…………………………………………………………...14 2.2.2. Connections between the Bolsheviks and the Norwegian left…………….……....16 Chapter 3.
    [Show full text]
  • Obituaries: Halvdan Koht and Lars Ahnebrink
    Obituaries: Halvdan Koht and Lars Ahnebrink Halvdan Koht died in 1965, at the and again as a scholar, and as Nor- age of ninetytwo. In his rich life, wegian Minister of Foreign AfTairs, covering many hields of activity natio- establishing wide contacts with Ame- nal and international, the United rican intellectual life. He spent the States was one of the main formative war years of exile 1941-45 in the powcrs. As a young graduate in thc States, and uscd thcm on writing, 1890s hc went to the University of among others, his book on The Ameri- Leipzig, and studied with two of the can S~iritin Europe, the first attempt pioneers of modern American research to outline the impact of America on in Germany, the historians Erich this side of the Atlantic. hlarcks and Karl Lamprecht. He spent Halvdan Koht did not only know the year 1908-09 in America, - one America: lie loved it. His sober judg- of thc first Scandinavians to go therc mcnt of the less attractive sidcs of for scholarly studies of American civi- American dcvelopmcnt was ncver able lization. Upon his return, as professor to shake his faith in the youthful of History at thc University of Oslo, vigor and powcr of resilience in Ame- he made US ltistory an obligatory rican society. By his death America part of the curriculum, at a time whcn lost one of its staunchest friends in such requirements wcrc far from usual Europe, and (the study of America in in Europe. And in tcaching and the Scandinavian North one of its scholarship lie inaugurated in Norway Founding Fathers.
    [Show full text]
  • “Norway Is a Peace Nation”
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives “Norway is a Peace Nation” Discursive Preconditions for the Norwegian Peace Engagement Policy Øystein Haga Skånland M.A.Thesis, Peace and Conflict Studies Faculty of Social Science UNIVERSITY OF OSLO 20th June, 2008 ii Acknowledgements First and foremost, I would like to thank my supervisor Halvard Leira for his insightful feedback, suggestions, and encouraging comments. Without him keeping me on track and gently prodding me in the right direction, carrying out the analysis would undoubtedly have been an overwhelming task. I am also grateful to Iver B. Neumann, who has read through and given valuable comments on a draft in the finishing stages of the process. I would also like to thank Prof. Jeffrey T. Checkel for an excellent introduction to social constructivism in International Relations, Prof. Werner Christie Mathisen for his course on textual analysis, and Sunniva Engh for introducing me to Norwegian development aid history. You have all inspired me in the choice of perspective and object of study. Writing this thesis would not be possible without support and encouragement to overcome the many small and big challenges I have encountered. I am indebted to my fellow students, particularly Jonathan Amario and Ruben Røsler; my friends; and my parents. Last, but not least, Synnøve deserves my most heartfelt thanks for her patience and loving support. All the viewpoints presented, and all errors and inconsistencies, are solely my own responsibility. Øystein Haga Skånland Oslo, June 2008 iii Table of Content Acknowledgements ..............................................................................................................
    [Show full text]
  • Revival and Society
    REVIVAL AND SOCIETY An examination of the Haugian revival and its influence on Norwegian society in the 19th century. Magister Thesis in Sociology at the University of Oslo, 1978. By Alv Johan Magnus Grimerud 2312 Ottestad, Norway. Hans Nielsen Hauge, painted in 1800 Contents page Chapter 1: Introduction 3 Chapter 2: Hauge and his times 14 Chapter 3: Hauge and his message 23 Chapter 4: Hauge's work 36 Chapter 5: Revival in focus 67 Chapter 6: Social consequences of the revival 77 Chapter 7: The economic institution 83 Chapter 8: The political institution 95 Chapter 9: The religious institution 104 Chapter 10: Summing up 117 Literature 121 Foreword As I submit this thesis, it remains for me to give a special thank to my two supervisors, associate professor Sigurd Skirbekk and rector Otto Hauglin, for their personal involvement in my work. Our many talks and discussions have influenced this thesis. I also want to thank my fellow students for their constructive criticism during the writing periode. Rev. Einar Huglen has red the material on church history and given valuable corrections. A special thank goes to him. Elisabeth Engelsviken har accurately typed the whole manuscript, and Gro Bjerke has been of great help in drawing the figures. Thanks to both of you. Oslo, April 1, 1978. Alv J. Magnus PS: The painting above shows the only known original portrait of Hans Nielsen Hauge, probably made in Copenhagen in 1800. The English translation is done by Jenefer E. Hough, and the digital version by Steinar Thorvaldsen at Tromsø University College. A final part (Chapter 11-14) is only available in Norwegian, and is not included in this English version.
    [Show full text]
  • Landsmøtet I Det Norske Arbeiderparti
    Arbeidernes ÅRBOK_Layout 1 25.07.13 11.02 Side 145 Landsmøtet i Det norske Arbeidarparti 1933. Eit referat. TRYGVE BØE BAKGRUNN og stortingspresident Gustav Natvig – Pedersen, som var I 1933 reviderte Arbeidarpartiet programmet sitt i formann i Stavanger Arbeidarparti på denne tida. Han ser moderat retning. Tanken om å gjera revolusjon blei lagd ut til å ha vore mellom dei som gjekk inn for det bort for godt, og partiet gjekk inn for å komma til makta framlegget som landsstyret la på bordet. Ein av grunnane ved hjelp av parlamentarismen. Landsstyret hadde alt mot til dette kan ha vore at ein annan Stavanger - mann, Nils slutten av 1932 send ut framlegg til nytt prinsipprogram Norheim, satt i landsstyret og hadde dermed vore med på til høyring i partilaga, og partilaget i Stavanger kom med å utarbeida denne programrevisjonen. innspel til dette. Lokalt i Stavanger kom det til ein debatt om denne programrevisjonen. Det blei utarbeidd eit eige I 1933 var Gustav Natvig-Pedersen formann i Stavanger framlegg som var venstreradikalt og framleis revolu - Arbeidarparti og i Stavanger Sosialistlag. I Sosialistlaget sjonært, i motsetnad til det som kom frå landsstyret. Dei hadde framlegget blitt vedtatt utan merknader 1, og venstreradikale her kom gjerne frå AUF-laget Østkanten Natvig - Pedersen la fram forslaget også i styret i Arbeiderungdomslag, med støtte frå legen Eyvin Dahl, Stavanger Arbeidarparti. Her blei det gjort framlegg om som gjekk over til kommunistane etter andre verdskrig. På heller å gå inn for det radikale framlegget, som altså kom den andre sida hadde ein, som me skal sjå, også dei som frå Eyvin Dahl 2 , og som var redaksjonelt utforma av ein støtta programrevisjonen, deriblant lektor, seinare rektor komite sett saman av medlemmar frå Østkanten 145 Arbeidernes ÅRBOK_Layout 1 25.07.13 11.02 Side 146 Arbeidarungdomslag (heretter Østkanten AUL).
    [Show full text]
  • Stortinget Stemmerett for Kvinner
    Utsnitt av lovforslag, komite-innstillinger og debatter i Stortinget om Stemmerett for kvinner 17. mai 1814-11. juni 1913 AlS O. FREDR. ARNESEN BOK- OG AKCIDENSTRYKKERI Takk I 1963 er det 50 år sidan kvinnene i Norge fekk ålmen stemmerett. I samband med dette jubileet vil forslag, innstillinger og ordskiftene om kvinnestemme­ retten bli plukka ut av Stortingstidende og trykt i eit hefte. Etter oppmoding frå oss kvinner som i dag er medlemmer av Stortinget har Stortingets presidentskap gjeve tilsagn om at heftet blir trykt for Stortingets rekning. Me er svært glade for dette, og vil gjerne få bere fram ei djup takk til Stortingets presidentskap. Me ser det som ei stor ære at Stortinget trykker nettopp dette heftet. Me vil også takke Stortingets kontorsjef, herr Gunnar Hoff, for gode råd og rettleiing - og me takker stortingsbibliotekarane Olaf Torp og Kjell Frank, tenestemennene ved Stortings­ biblioteket og arkivar Tor Kindingsland for verdfull hjelp med å finne fram stoffet. Til sist - .men ikkje minst - vil me takke statsautorisert revisor Eva Kolstad for arbeidet med å plukke ut og redigere stoffet. Det har vare mykje arbeid. Oslo, den 4. april 1963. Magnhild Hagelia. Berte Rognerud. Martha Johannessen. Rakel Seweriin. Hanna Berg Angel!. Liv Tomter. Haldis Tjernsberg. Margith Munkebye. Gu,ri Johannessen. Gunvor Eker. Aase Lionæs. Karen Grønn-Hagen. Margit Tøsdal. Jenny Lund. Sunniva Hakestad-Møller. Forord Kvinnestemmerettens historie, slik den formet seg innen Stortingets vegger, fyller mange hundre sider i Stortingstidende. Her er dokumentene plukket fram og kuttet ned så stoffet kan rommes i et hefte av overkommelig størrelse. Der ord, setninger, avsnitt eller hele innlegg er klippet bort, er det markert med - - - - eller med henvisninger.
    [Show full text]
  • Beretning 1920
    DET NORSKE ARBEIDERPARTI BERETNING 1920 UTARBEIDET VED PARTIKONTORET ·-· KRISTIANIA 1921 :-: TRYKT I ARBEIDERNES AKTIETRYKKERI ·-· , lndholdsfortegnelse. Side Side ' Indledning . 1 Kristiania og Oplands Vekselbank 29 Det 24. ordinære landsmøte 2 Mohrs legat 2<). Landsstyret og centralstyret. 2 Arbeiderbevægelsens stipendium 30 Repræsentation . 3 Økonomisk samvirke...... 30 Nye organisationer 4 Handelsforbindelse med Rusland 30 Agitationen: Nominationsloven og partiet . 31 Agitationsreiser . 4 Den hvite terror 32 1. mai ... .. 14 Det skandinaviske samarbeide 32 Enkeltforedrag . 17 Soldatraadenes landsutvalg . 33 Samtlig mundtlig agitation . 18 Chr. H. Knudsens fond . 34 Nye foreninger . 18 Indsamling til tyske arbeiderbarn . 35 Det norske Arbeiderpartis forlag 19 Skandinavien og Sovjet-Rusland . 36 Partipressen. 22 Moskva-kongressen . 37 Det socialdemokratiske pressekontor . 23 Arbeiderbonden . 38 "Social-Demokraten". 23 Landsorganisationens, partiets og ung- Centralkomiteen for socialistisk skole- domsforbundets fælleskomite . 38 virksomhet . 24 Nationernes forbund. 39 Den socialistiske dagskole 26 0. M. Gausdals eksklusion . 40 Komiteer . 28 Dyrtidsmanifest . 41 fernanda Nissen og Augusta Aasen. 28 Beretning for kvindeforbundet 44 Troppeforsendelser til Vilna . 28 Arbeiderbevægelsens arkiv 45 Chr. H. Knudsen 75-aarsdag . 29 Arbeidernes Aktietrykkeri 45 Partiets organisationer. Østfold fylk Opland fylke: Eidsberg . 46 'ordre Gudbrandsdalen . 53 Tune. 46 Søndre Gudbrandsdalen 53 Glemmen. 47 Toten 54 Hadeland og Land 54 Akershus fylke: Aker . 47 Buskerud fylke 55 Bærum og folio . 18 Mellem Romerike . 48 Vestfoldfylke: Nedre Romerike 48 ' Skoger . 56 Øvre Romerike . 49 Jarlsberg . 56 Hedmark fylke: Sandeherad . 56 Brunla . 57 Eidsskog, Vinger og Odalen 49 Solør 50 Telemarkfylke . Søndre Hedmark 50 ordre Hedmark . 51 Øst-Telemarken 57 Søndre Østerdalen. 52 Gjerpen 57 Nordre Østerdalen 52 Bamle . 58 l Side Side Aust-Agder fylke: Lofoten 70 Aust-Agder .
    [Show full text]
  • Samvirkebeskatningen I Norge På 1900-Tallet
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives Samvirkebeskatningen i Norge på 1900-tallet En historisk analyse av den politiske debatten, regelverket og ligningspraksis med hovedvekt på landbrukssamvirke og forbrukerkooperasjonen av Harald Espeli Forskningsrapport 2/2003 Handelshøyskolen BI Institutt for innovasjon og økonomisk organisering Senter for samvirkeforskning Harald Espeli: Samvirkebeskatningen i Norge på 1900-tallet. En historisk analyse av den politiske debatten, regelverket og ligningspraksis med hovedvekt på landbrukssamvirke og forbrukerkooperasjonen. Harald Espeli 2003 Forskningsrapport 2/2003 ISSN: 0803-2610 Handelshøyskolen BI P.b. 580 1302 Sandvika Tlf: 67 55 70 00 www.bi.no Rapporten kan bestilles fra: Norli, avd. Sandvika Telefon: +47 67 55 74 51 Fax: +47 67 55 74 50 Mail: [email protected] 2 Sammendrag og forord Utfra en historiefaglig synsvinkel beskriver og analyserer rapporten utvik- lingen av norsk samvirkebeskatning fra slutten av 1800-tallet og frem til en høyesterettsdom i 2001. Skattelovene av 1911 innebar at samvirkeforetak innen jordbrukssektoren og forbruksforeninger (kooperasjonen) ble under- lagt et særskilt skatteregime frem til skattereformen i 1992. Skatteregimet ble utvidet til fiskerisamvirke i 1931 og salgssamvirke i skogbruket i 1949. Skatteregimet innebar at samvirkeforetak innenfor disse sektorer ble prosent- lignet, ikke regnskapslignet som andre foretak. Prosentligningen innebar at skattbar inntekt ble fastsatt til en viss andel av samvirkeforetakets skattbare formue. Den særskilte skattleggingen av samvirke var motivert utfra et politisk ønske om å fremme organisasjonsformen innenfor utvalgte deler av økonomien på begynnelsen av 1900-tallet. Samtidig erkjente politikerne at ordinær regn- skapsligning ikke uten videre kunne benytte i skattleggingen av samvirke- foretak på grunn av organisasjonsformens særpreg.
    [Show full text]
  • Moral Authority and Status in International Relations: Good States and the Social Dimension of Status Seeking William C
    Review of International Studies, Vol. 44, part 3, pp. 526–546. doi:10.1017/S0260210517000560 © British International Studies Association 2017. This is an Open Access article, distributed under the terms of the Creative Commons Attribution licence (http://creativecommons.org/licenses/by/4.0/), which permits unrestricted re-use, distribution, and reproduction in any medium, provided the original work is properly cited. First published online 5 December 2017 . Moral authority and status in International Relations: Good states and the social dimension of status seeking William C. Wohlforth Daniel Webster Professor, Dartmouth College Benjamin de Carvalho Senior Research Fellow, NUPI https://www.cambridge.org/core/terms Halvard Leira* Senior Research Fellow, NUPI Iver B. Neumann Research Professor, NUPI Abstract We develop scholarship on status in international politics by focusing on the social dimension of small and middle power status politics. This vantage opens a new window on the widely-discussed strategies social actors may use to maintain and enhance their status, showing how social creativity, mobility, and competition can all be system-supporting under some conditions. We extract lessons for other thorny issues in status research, notably questions concerning when, if ever, status is a good , subject to the Cambridge Core terms of use, available at in itself; whether it must be a positional good; and how states measure it. Keywords Status; Foreign Policy, Small and Middle Powers; Moral Authority; Good States; Norway 26 Sep 2021 at 09:52:12 , on Introduction ‘While there is considerable agreement within the political science discipline and foreign 170.106.202.8 policy community that status matters in world affairs’, Jonathan Renshon writes, ‘the depth of our understanding has lagged far behind our confidence.’1 Part of the problem concerns the methodological challenges Renshon has in mind, but part has to do with an unwarranted focus .
    [Show full text]