For 8 P 1 L Let T1l 1 9 4 O SNO Stiftelsen Norsk Okkupasjonshistorie, 2014

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

112393

'" Omkr1ng

For 8 p 1 l let t1l 1 9 4 O SNO Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

God keep my memory green 7 ~ Charle e L'le ken l'! 1 ! "-)i-1~

VI eom ~p;;;:g8,'m:l~~ I'H;cJ f,)rz )2: lJl rm8 har levd gjennom de tIder da

urbelderpartiene drev eln fed reland eL'j~e opp8e ing mot forevaret, ffied ned=

vurdering, &V 2.11e naejonale ve r'die r, vi hueker d~mne nldingtdåd, - hueker cM . • Y ~ l'!U Knuvane enno Kvitne knyttp,r. 06 vi hueker hvorlede:! aenne gift e~, ~ ~ eådde, grep om eeg l fOlKet, ogeå innen de andre partiene,

med det reeultatt til Rlutt C'_t vart law'1 lå helt åpent du tye.l{er·n~ kom.

Men der er andre eom lK~e vil hu~ke. Det er dette kompakte flertallet

50m dengEng lot eeg rive med på d8ceferden inntil ranCten av etupet, og

P~ill f8r~t en~ret signaler da det var for eelnt. Di55e d8gnfluer eom ble

r8dt en uveirenatt er det eom nå e8ker tåkelegge egne ml~gjernlnger, 30m A 1 forgyller' j8t'!eIngene~ ltirKeepir og får O~lo-bi8pen til å gale.

o~ ikKe bare det, men de 30m dengang eto i brodden for_niddingeverke~

blir nå etillet fram !om de eiete dagee hellige. Det kan her være nok å ,~

mInne om at de to som vel framfor noen andr'e har ekylden for vilr et8rete

) nasjonale ekam, er blitt heeret 30m I ngenf"andre, Den ene har Stort1nget . ,,~ 1'11,'.1: 'Ygitten~reel8nn på 12 000 årlig, og det etter forelag såret fram av hBy,

re~ fBrer! I,en f~ndre ... lakeien av det bruKne geva:.r- ble av det neste Stor-=,I

ting eatt l landet~ fBr~te ære~~tllllnB: Der var iKke el mu~ eaa pelpo

Fonlpillet tIl 1G40, unde rgravlngen av l~n(letr; fo r~"8r~Z:1:#~t, det

H,Lge marerltt,- hll\torlen om det er ennå 1kKe ~Kr.Vf't.. Våre hletorlkere 4z.qcMll. ~ det for tr-aveltSNO med !Ulne materiall ~ti8ke ideer til å ofre lan= dete vernemakt utad en tanke. En av dem, Vilhelm Keilhau, han ~om i 1934

underlIg nok ble profer"60r l eo~lalBkonoml fordi han I!.i{ulle være eå flink

II tl1 å fIkrive hlp.torler, eendte 1 oktober 1938 ut et verk: Det norelite folk:

liv og hletorle 1 vår egen tid". Han eom [lå mange andre MT lIuiH~1~8f'~ vil

nå etterpå gjerne ha d~t tll at han var IvrIg forevarevenn og uenig 1 den

polltl~K eom da ble [Brt, illen i dette verket, ~endt ut p~ en tid da det ,,~~I Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

brent8 under fBt te rne, '$r der in t€t l'\om tyder på. det. Han kri ti ~1e re r' bå=

de dette og hint, fra valutapolitiKA til bridgene eeiere6,anb, men om den

forsvarBpolitiK~en som var blitt r8rt l 1920 og ~O-årene, l~~e et ord.

~~ .. _Llle tro at den Bom i 1038 ville fortelle om vårt fol~s historIe i

var egen tid, ikKe Kunne u'lrgå. å komme inn.,;': d3: som Y"'[ "D av llvsner=

vene i folKet, for mange av oss den viktigste. Men Keilhau greier det ~w- lekende lett-"1rSiiiYKe-t utenom bBygen, km tIer. Om 8.rbeiderpartiets man= ptj,dJ'ot6 ge avrustningsforEI&g i denne per'lode og i sammenheng med cet/~ fe=

dreiRndsl8se forsBk å drepe viljen til nasjonalt selvforsvar i fol=

ket,- om dette lk~e et ord. Så gjennomf8rt er tåKeleggingen hans at han

heller ikke nevner noe om de historIske merkepeler på skråplanet nedad:

den sivile forsvarskommisjonen av 1G20, forf'var'sordningene av 1\127 og

1933, sabotasjen av det hele,- om dette iKKe en stavelse. Den Bom vIl

være med å sKr'lve historie, b8r' kjenne sitt kall, il være en veKKer for

folKet. Ikke feigt tIe. til vindene har snudd seg.

Men SOlli med Keilhau så IDed så mange anc; re minetremenn som nå brisket'

seg: Glk til sIn ger'nlng de norske mæno vil.1elBst vimrende, vit:ste ej hvorhen.- sir rli '''Hp p il le; hj or b @ VJl;8, 8!ttYl! sr eAt!-tetfftJ Che , vgl"'. ,nJ;ij WJCEIi~l"r;;J Y18jsP [ep vinEt8J'"'.e. \ Nå lyder parolen fra de samme tå~ekretser: La oss glemme alt dette.

Men til eet sIer vi: nei og atter nei! Det folK som lKAe 1 botsgangvli ,\ ta lærdom av 1Il~1Il hIstorIen og egne misgjerninger, er iAKe lIV laga. Len

I må o~så. bline v');ro,J 8Jm l1{ke ser at den draKesæd som ble sd-dd 1 hine ~sæle \ SNO år fram mot 1';-'40, framdeles ligger der som gift i folKelegemet. Ennå sL(r·l:--

ver' ArbeIderbladet, så seInt som 1 april 1946, Ilt r;et er lIamrnestueorat sd;

eller demc).gogi" når våre mlll tære autorl teter og forsvarsvennene hevder

at vl vIlle ha unngått Invasjonen dersom viLladde holdt v,J.rt forsvar 1 Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 3

orden. Ennå senner stedlige grup?er av gamle p:::rtitNwer-e inn pr'otestre= hl ti solusjoner mot det arbeidet somrer tatt opp [Jr å styrKe v;rt forsvar

med sikte p- neste kor-evei. Og s1ledes eller liknende ovrlnger p~ andre

hold. ren m, blInd være som lKi-ce merKer at det ulmer' W1der aSKehopen,

fer6ig til atter å 81~ ut 1 lys lue si snart vinddraget snur seg.

SruGstunaes ser vI at liKesom Osl~-blspen r8kter sitt Kall, l SViK.

mot den mester han skulle tjene og det evangelium han er S~Ltt til å for=:

Kynne. s~ledes berggraverer o8,s;l de ver-ds1ige styremakter l hat og hevn= c lyst I l SvIK m,Jt. grunnlov og almlndelige menn.eskerett1gheter- og for cl tåkelegge uslingenes foræderl mot folket i hine usæle ål',

Vi av norsk bondeætt som har våre slektsr8tter i dette landet så langt tilbake tradiSjonene går, og som dengang tBlte oss torrådt, vi ha: tet nok også, det er så. Hatet dette herket SOll arbeidet på å bryte Iled helt vårt 1l1l1tære forsvar, for at de selv, etter ordre og retn1ngs11n= _.. jer fra MOSkva, 1 st8rst ro og Ilak kunne komme t1l med s1n borgerkr1g og s1tt diktatur. Men overskyggende dette, under og over det hele lå en dyp

hjertesorg og harme. Det kunne Ikke hende, Gud den ~lmekt1ge det måtte 1kke Skje! ~ Da så det hendte at det folket somYfiensyns18st hadde pred1ket kors= d.a., i, tog mot ånden fra MOSkva, br8t 1nn i landet,rpå v1Y dete!S gj8r så fram= ~~& Serlr ~~ i . t1lf~: deles, ~ en Guds straffedom. Eller SOnL-wB au 7'P1'1~8 økp8? &8ft!aftgl M1tt eget land, d1tt SkIp på grunn, . k8r, k1sten klaprer Iled Sitt lOkk, nå er den kommet, dommens stund: Det voldte denne streberf1o.lck, L ](es onde sed" SNODet voldte Od nldd og broderk1v tor hvem partiets ve og vel som spratt me d \ g1kK foran fedrelandets hell Bate barnets sje1efre ,.~. og var dell vinning nok. Ff/:------og t d t 1 moders l1\V. p~ og skjende kj:bnen hårclhend.t.tra., Du land BOIl rev din torsvarsvoll !! ~~i~e~us ved dltt.GOlgat.~ f'J og br8t ditt verge over kne - d1tt hovedpannested. : . nå sp8r det mot deg tusen told: , ~f i Hvor kunne du la dette Skje? ~ ',i Har angstens rop fra fjell til sJ8, .! nå må vår ungdoll ut og d8 ( Bom annet slalt,t~te!_ ~! .. v .. > \

~ fkU "fe6stt 4' r;Yqf';f/n&t- 'I ~ '~ /"f~\ Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 4

En skulle tro at de menn som dengang gikk i brodden for nidjtingsver= I ket, nå måtte være ferdig her til lands, og at alle medl8perne fra den= gang nå ville kle seg i sekk og aske. Ken vi har sett hvorledes det er gått. Slik har giften ett seg inn i folkelegemet, så korrupt er mengden ~ i ~~~~ blitt, den mengden so~~~ S8ren KierltegaardJYer "det onde i verden", at de menn som SKulle bære det tyngste ansvaret tor vår st8rste nasjona= le skam, blir hedret som ingen andre, mens med18perne brisker seg som aldri t8r. Dette skjer med tilslutning og heia-rop fra hele den infiser=

. tt l'- te dagspressen, den s6m samme Kierkegaard kaller "statenes ulyltke •

I Overfor disse ovringer, som en samlet og med en foraktelig.~evning kan kalle mengdens berggravering, lyder samvittighetens bud: Hold min= net friskt! For oss som nå blir forfulgt for våre meningers skyld, kan det vel være det samme. Engang, om en stakket stund, skal vI m8tes for en h8y=

ere domstol. Der nytter intet snakk om folkedom, eller å vise til hY1.~t foran PIlatus' d8r,- der råder det h8yeste og reneste autokratl. Og der

, " ' ' .. '.' ,:, ...:,.. , . ~...... :; .. ,"'",,': '..•. , "" vil a~le de~e som var med pil r$.kkertJ~n~stenr få svare hve~;,~or '·8~~.~ lC;-v.-:-. - ...... - .- - ~ __ . -~_.-._~ ___ j __.. ___ r ______-,../____ ~.lf~·.

.... _-~-- -" ---~---~--~_.-. . 11 hellerSNO ikke det materiale som trengs. Det blir og delt, omkr1ng

minnet RIlA. at svier og at fremstllJineen iKKe Bk

le bli måttet utelate. Således bl.a. Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

Det llg~er utenfor t8mken her å rulle opp hele forspillet ~il 1940,

.•~Jc,,,,,øt;:;'~~;;:fQ~ø~~e;it·k:lte .', de t.;;;mat.~l"a~le"'·'8om.:~tæ.øg.·. De rf o l" Komme l" jeg

kk.~xaxx~Xk&~~NXP~xkappki~.Lxm.~i«axXKg~«X~X~~k~aøaX bl, at Ikke

inn på det sp8rsmål om det l 19.0 var kapp13p mellom England og Tyskland

for å få satt seg fast her, og/eller om tyskernes landgang i Norge var

provosert av ~aa4. ChurchIll. Overlege Johan Scharffenberg har gang på

gang bedt om at allEI dokl1IIlenter som kaster lys over (lette sp8rømål må bl'

offentli~ejort. I morgenbladet for 2. mars 1948 SKriver han således:

, .... _ En av de vIktigste oppgE.ver vIl være redegj8relse for v;estmak= ) ~enes Invaslon8plane~. De dokuæenter som er offen~liggjor~ l de tYSke hvitb8ker IV og VI, er ~, hertil Kommer dokumenter h08 Minart, ReynautJ. m. fl. Jeg har selv samlet en del, men Utenrlksdepartemente~ er selvf8l= gellg langt bedre underrettet. Det er min faste overbeVisnIng at England og Frankrl~e hadde besluttet OKKupasjon av minst tre havner på Norges kyst, men TYSKland kom f8rst l Ka.ppI8pet. Chamberlalns dementi i Underh~~ ~ 9 april 1940 var i8gn. I samme blad for 17 desember 1948 kommer han tilbake ~ll sp8rsmålet

i disse OY.'oelag: Men vll ikke en eneste representant også ta opp Kravet om ~Åx~aXK at Utenriksdepci.rtementet skal offentliggj8re i sin helhet alle dokumenter som kaster lys over den norske og den utenlandSKe politiKK Bom trakk Norø~ inn i krigen? Utenriksdepartementet synes ikKe å bry seg om mine gjentatæ henstillinger, men et krav fra StortInget vIl vIrke. . ) Forgjeve8. Men om enn taushet også kan være talende, må jeg 1!l .det

ligge. Det som heretter f81ger blIr, stykKevIs og delt, omKring hendinger

som har etset s,~g irul 1 ndnr,et, slik at det ennå svier og brenner o For at rr~m8tilllngenSNO ikKe skulle blI oppjaget og spred~, har jeg måttet utelate enKelte såre ~rekk. Således bl. &. den livsforneKtende cJitL .' 6OM- ~JVt'M J.:IJ.1 ~Ø1. .Ve. , t1J retnln som vel fikk sItt mest makabre utslag l resolusjonen fra den kæl= "I munlstls.:.e Kvinnekonneferanse lt"Hl4 om lov til å drepe småbarn innen 24

tiLler etter r8dselen. Fremetl111IlE.:en er fiUkt kor~ser~t.cert :Xld~:rl;l"'; under' ... !'alfln~eri. e.v lan=

dets !orsvarSm&kt, og den opp8s1nga mot forsvaret som arbeiderpartiene

drev med i en mennesKealder. Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 5

~ I 1891 ha~~e det norske arbe1derpartl satt lnn 1 s1tt program en post Bom krevde: "Opprettelse av 1nternasjonale voldgiftsdomstoler, mlll= tarismens avskaffelse og lnnf8relse av almlndelig !olkevæpnlng". Som så meget annet 1 arbelderr8rsla fra den tld er posten formu= lert etter tysk m8neter-, nærmere bestemt eKal den være en gjenganger fra

Gothaprogrammet av 1875. Hva de norske arbelderf8rere dengang maax& 1 grunnen mente med

tl mll1tar-1emene avskaffelse", er lkke så godt å Sl. Her 1 landet heade vl ) lkke noe mll1tærvelde,- det måtte 1 tIlfelle være av den bakvendte arten,

som ga seg utslag 1 geværlåsavskrulngen ~x l 1884 og hendingene på Hor: ten omlag ti år selnere, ovringer eom lå 1 plan med det brukne verge. Heller 1kke ble drevet annen ruetn1ngspolitikk enn den som gikk forut for

~x 1905, og som partiets fBrende menn x&IXKa1 stort sett var en1g 1. SlIk de!lne militærpost var stillet opp, kunne en best lese den så at fBrat skulle det ordnes med internasjonale domstoler t1l avgjerd. av interesse= og rettstvister statene imellom. Når det var gjort, eller et= terhvert som en sl1k ordnlng kom 1 stand, så vekk med det militære for: svar. Lest på denne måten, blir der loglSk sammenheng mellom leddene,- som så i hvert fall for de trOSkyldige am mente at en kunne stole på trakta= ter og lnternasjonale avtaler. Mange av gamme1sos1alistene leste også sin militærpost på denne

måten, men det var en annen retning som skulle seire. Etter hvert kom 4~ dette meClA rydde bortSNO mi1itar1smen til å bli enstydende med avrustn1ng, hel og full avrustning og uten omsyn til st1llingen ellers l verden. Under strIden med SverIge omkr1ng hundreårssk1ftet sto de ledende

sosIalister aammen med venstre. Da aluttoppgJ8ret kom, l 1905, g1kk A1= fred Er1ksen og Egede N1ssen endog mot Karlstad-forliket. Og en1g med dem

dengang var også han som l 1908 ble partlets formann, Oscar Nissen.

j Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 6

Men der var en pågående fylklng, representert ved partietse ungdoms=

forbund, som etter 1Q05 tok makten l m111t.ærsplSrsmå.let., Ungdomsforb~ets folk ag1terte for milltærstre1k, drev !orsval",sfientlig opp8sing på moene ~ I L.- og hånet åpenlyst hele vårt fosvarsstell. På f8rete mal~faner- altv1Q05 finner vi det brukne verge •. Til hjelp i dette fedrelandsl8se virke- ble kalt lnn svenske ungsosialister, som 1 s1tt eget land ikKe hadde funnet

grobunn for sln forsvarsf1entl1ge agitasjon. He~ ble de mottatt med åpne / / <'I" armer av våre hjemllge~1::t.nse-~ æ~C2ft.r' 4>Wve ~ 'h..f<- 'k.økJvL -tJ';J ~ ~·k v;"4t~~~~ Læren om avrustning uten omsyn tl1 den internasjonale stilling grep '--''1 om seg også i partiets eldre lag, og på landsmatet 1906 vant denne retning fram. Her ble det ordnet opp med patriotene innen partiet, og her ble det -

sagt tydelig fra at nå måtte partiet bryte helt med tanken om militært for~ svar. Folkevæpning ble str8ket av programmet.

Om det foredraget som hovedtaleren for den nye retning holdt på det~ de landsm8tet, er det at kaptein Henrik Angell skrev i sitt skrift tlForbry::- dere" samme år: Ivår stod der en norsk mann opp på et stort m8te 1 selve landets ho vedstad og kalte st8rste delen av sltt eget folk for forbrytere. Hvorfor? Fordi det ifjor ville ha verget landet s1tt med liv og blod. Dette ~akte ingen harme. ingen motslgelse. Mann for mann på hint m8te var enig, mange syntes endog det var utmerket sagt. Den talen b8r vi ikke glemme. Landsm8tet foont foredraget så utmerket at det ble vedtatt å trykke det. Bare en stemte imot, Oscar Nissen. Men allerede neste år var også Oscar Nissen med. I november 1907

ble holdt et protestm8te på ~ahlS plass i Kristiania mot fengslingen aven mIlitærnekter, og her varSNO hovedtaleren partiets nyomvendte for.mann, samme Oscar, Nissen, som nå avsvor sine tidligere kjetterske meninger. Ringen var sluttet. ~i~~~ ~~kX~~KaX~å&AXR~.xa~R.14a'ft&~xlx~~~~~~.~~aG

~.~~~~4&).e'. SllK begynte arbeiderpartiet tiden nye arbeidsdag" i Norge, og den skulle vare med stigende sj8loppgling helt fr-am til 1940. Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 ~~* 6a ~ Så vender vl oss med det samme tll en annen kant. lx•• fi~~X.am~AK~68x6~~XA6&~6~~6~&6X~~~A8'~~~t&~X!tØef~

Der var en mann som h8yt over mengden hadde vls~ vell strIden da

mest det gjald~, et navn som for oss var InkarnasJonen av al~ åa det

h8yverdlge, uegennyttIge og samstundes m.l1m~a.vetne som en ren og hell&;

nasjonalkjensle glr,w Ingen har slden nådd opp ~11 ham, Georg Stang Da d8den kom og rev ham bort, 1 september 1907, hadde han nettopp r~p:~ . RaRx.~1.AåAXÅ&1~A~Z.~&4~a~~~x.AX~~~~X.~e4axa.xN~~~6XW~a6.a= dlg skrevet et foredrag om vårt forsvar. ~te foredraget som slden k~xx&~xaå~~xd&d«nx~XK.x.~xa~~åx1x~ø~~6m~.~X~~J~~Ia&"xRi. ble .1'~ trykt 1 en brosjyre 1008 med et forord av oberstl8ytnant H. D. Lowzowy heter det:

) w ~ _ Men h1storlen vlser på hvert eneste blad llKe tIl det sIste at en traktat respekteres kun så lenge den er stemmende med nasjonens v1tale Interesser, og kommer lidenSKapene l oppr8r, er en traktat Ikke mere verd enn det paplr hvorpå den er Skrevet.

Vl eldre husker for et ramaskrlk dette vakte. H8yrea og arbe1der~ avIsene kJ8rte opp med s1tt sværeste Skyts, og Lowzow som hadde skre=

vet forordet og nå var blItt statsråd, måtte stande• ~ - ," ~11_. rette,o'. " • <. ,.' .~ .. for?' - ln=- " te rpellas joner 1 StortInget ~ )He r bl el~ t;~~~11~~-t;~;:-_:-~;b~ld;~p;O~tiiiia"~-c~::·-. 1 sln pågang på Lowzow kraf tl.JV nen Egede-NIssen, »Axi.~xk~a~lgB~tet avh8yres mll1tære formann, BratI1e.-fX Samme året var det at OsterlkeMUngarn annekterte BosnIa og

Herzegovlna på tross av traktater, sa Under den lange 1nterpellasjonsdebatt X&EX4~x~8tatsml= nIster Gunnar Knudsen dlsse ordene som rammet kjernen 1 8p8remålet: Hele argumentasjonen bunder Jo l grunnen derI at forsvar er 0= verfl8d1g her 1 landet. Vi har traktater, derfor beh8ver vI Intet ror: svar. Det er jo det som fra sos1allstlsk hold gjentagne ganger har vært hevdet, Ikke bare ved denne anledn1ng - ~ - • Jeg ~ror lkke den= ne oppfatnlng vll få noen st8rre tIlslutnIng l vårt land. Vel er det så at vårt land er fatttg, men Norge har aldrI vært erobret av noen flende, og Jeg trorSNO at hver,en vI eller våre etterkommere,vll sette OS 1 den st1ll1ng at v1 ved vår egen Skyld kan utsettes for å bIl et er: obret land. Det skulle vlse seg 1 tider som kom at Gunnar Knudsen ~rod6e for godt om sltt rolk. Men vl var nok mange ~& den gang som ~rodde

med ham.

*) St. T1d. 1908, slde 2274.flg. og 2578 flg. Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 7

Omenn det store flertall på landsm8tet 1906 var gått lnn for avrust= nlng uten vllkår, så var der ennå enkelte l partlet, og mellom dem forreve sten pert1ets stort1ngsmenn og flertallet 1 landsstyret, som 1KKe hadde g1tt opp tanken på ethvert m1litært forsvar om landet vårt skulle bl1 ut= satt for angrep. På landsm8tet 1909 -året etter at Osterrlke hadde annek= tert Bosnia og Herzegovina, opptakten til den f8rste verdenskrlg- foreslo d1sse nasjonale rester lnnen part1et en omred.aksjon av milltærposten på programmet. De ville at det nå burde bIl slått fast at forutsetningen for ) avrustn1ng måtte være etablerIng av 1nternasjonale n8)tral1tets= og vold= giftsdomstoler. Men forslaget om det f1kk nesben lngen st8tte på landsm8=

tet utenfor mosjonærenes egen krets. En av hovedtalerne mot forslaget var

MartIn Tranmæl. Det store flertall på landsm8tet burde nå ha endret formuleringen av militærposten, slik at denne kom 1 bedre samsvar med det de nå mente. Men det ble f8ret gjort på landsm8tet 1915. Her ble det vedtatt en lang

uttalelse, som mundet ut i at nå skulle mil1tærposten formes således: al avvæpning, bl stedsevarende n8ytralltet, cl obligatoriske ubetingede

voldg1ftsavtaler. I grunng1ingen til den nye formulerIngen heter det blant annet: Partiet fastslår det som alltid har vært menIngen med vårt nåvæ= rende militærprogram at med "mll1thrlemens avskaffelse" mener partIet fullstendig avvrepnlng, gjennomf8rt så snart det har flertall, uten hensyn til hvord.an avvæpn1ngssp8rsmc;.~Qt btcir .1 QUdl'w lbnd. uten htlDs;yn t,i.1 om et eller flere av disse vIl avvæpme eller ikke. I denne nye formSNO gikk posten inn på partiets program til stortings= valget 1915. Dette hendte midt under en verdenskrig like utenfor vår stued8r, Og til tross for de farer som da truet ~ 8j~18tenae for v!rt ~ana. LandssviK' Dette ord er nå blitt så m1sbrukt, utvannet og !ortranslet at

det 1kke lenger strekker til i opplagte tilfelle, . Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

ungdomsforbundet som gikk i brodden. De organiserte to særskilte antimili= tære uker, den ene i mars måned, den andre i fBrstningen av mai. Til den rBrste sendte sentra.lstyret for ungdomsforbundet ut et sirkulære om bruk av brevmerker med det brukne gevær. Sirkulæret hadde denne ordlyd: Som mottrekk mot forsvars-agitatorenes "forsvaramerkeI''' har sentral= styret for det sosialdemokratiske ungdomslag besluttet å utgi et antim!= i1Iæz militarIstisk merke. ') Rustningsraseriet er nå over oss som aldri f8r og ingen vet hva f81= gerne blir, hvis man ikke har en våken og handlekraftig arbeiderklasse som med kraft kan relee kampen mot krigshisserne og folkeforbryterne. Ved utgivelsen av disse merker gir vi arbeIclerklassen en anlednIng til å demonstrerec sIn sympati for ny tilslutning til vår kamp og samti= dig 8konomisk understBtte denne. Merkeme, som kan klebes bak på brever, koster 5 Bre pr. stk., og fBrste opplag trykkes i 100 000 eksemplarer. Vi går ut fra store m&AX.&&1~ masse bestillinger fra ungdomslagene og fagforeningene. Hvert brev som nå sendes av organiserte'og sosialistiske arbeidere , må bæ re antimill ta ri smens"'me rite: . . . . . " '" '-~~- - Dette er opptaket tIl det brukne geværs merke, "vårt merke" som ar= arbeiderfarerne kalte det. Da merket snart ble forbudt på postsaker, lot

Tranmi:l det trykke på f8rste sIde i si tt blad Ny Tid, og siden gl uiitse t&, ~ lærlret. det brukne geværY"tll partimerke på jakk~9Ppslag og faner. På Rju= kan, og vIsstnok også andre steder, ~ibji1;~ opp. endog den 17de mail i dette Jubileumsår for verket av 1814,med det brukne gevær på sIne fa.ner. Samstundes og i nær sammenheng med dette ovret seg l partiet en fa=

natlsk avvIsning av alle nasjonale verdier, noe som forresten hadde pågå~ i lengere tId. Det norskeSNO flagget og nasjonale emblemer ble skam18st hånet, ordet fedrela.nd nedvurdert til en borgerlig frase,- fedrelandet var Ikke

en sur sIld verd. All tale om at det så farlig ut l verden ble matt med at arbeiderne i Europa -særlig da l TYSkland, SOSialistenes fedreland dengang, sIden ble det Russland- nok skulle s8rge for at det ikke ble krig. Hadde ikke de ln= tema,sjonale sosialdemOkratIske kongresser i stuttgartit lQ07, i Kj8benhavn Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

1910 og i Basel 1913 gjort det t1l p11kt for alle arbe1derorganisasjoner å str1 mot krigen med alle midler? Jo visst hadde de det, og det avgj8ren= de midlet skulle være generalstre1k. "Man kan være forvisset omt!. skrev

Sosial-DemOkraten, "at bryter det nå ut en europeisk kr1g, v1l arbe1derne neppe stå og se på."

Midt i det brUkne geværa h8;sesong her på vår hjem11ge S~& Skare Kula br8t så ufreden l5s, Og nå, da det kom til stykket, viste det seg at

'kke en eneste tYSk sosialdemokrat stemte mot krlgsl5yv1ngene. Arbe1dert~ brente sine r8de flagg og toget videre under r1ksbanneret. Jetzt sind wir ) alle Deutschen, kunne keiseren med hånden på festet Si. Også de franSke br5dre sluttet opp om s1n regjering, to av lederne ble selv med i regje= ringen. Arbeiderpartiets folk her i landet ville i det lengste ikke tro det de h8rte og så, det stemte ikke med dogmene og kartet. Ennå så seint som etteJjII- , at krigen mellom~sterrike og Serbia var erklært skrev Tranmæls blad om krigen i gåse8yne og tr8stet seg med at det var "visstnok aldri 1 den ny=

ere historie gått så tregt med å begynne noen krig. Il Visstnok f8lte partiets enkelte representanter i Stortinget ennå et visst ansvar. De stemte i august måned for de f8rste 18yvinger til n8y= tralitetsverbet og var med og godkjente «a "de t1l s1kr1ng av rikets nBy= l:.ralltet trl.!.fne militære foranstaltninger." Men dette gikk de rettt.roende på nervene, og en kom1te ble nedsatt til å f5rebu oppgj8r med de villfar= ne syndere. Dette oppgj8r fant sted på landsm8tefl Trondhjem mai 1916. Her ble etter forslag av komiteenSNO vedtatt den lange uttalelse som er nevnt foran under punkt Il, der det ble slått fast at det var tulls\end1g avvæp= n1ng part1et ville vi Skulle gå til, "uten hensyn til hvordan avvæpnings= sp8rsmålet står i andre land, uten hensyn 'il om et. eller flere av disse

vil avvæpne eller ikke." Av omsyn vel mest l'1:tti ..x .. ~.xXUIldm." til gamle Chr1stjan Holtermann Knudsen, som hadde vært med ~/syndet l Stor=:

tinget, ble r lettet 1rul noen forsonende ord, men med en tilsettlne. SOle Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 10

lnnehold t en s Lerk tilr'et teVlpnI ng. "VI motfet ter OE~·. c.erf or," . heter cet, "foranstaltnlnger tll iverksettelse av den såkalte væpnece nBytra= Iltet, 'Uten at 11':.ncsmBtet 1 denne forblnoelp,e vIl hft uttalt noe-en dom

over stortingsgruppens stilling ()ll(ler fjoråretE situasjon."

Etter denne r;ln'ar)e og innskjerpine; av linjer og mål i forsvarssp8re;:

målet hadde nå partlets representanter på Stortlnget å rette seg. Da re=

gjerlngen selnere foreslo ekstralByv1ng til .~IX n8ytralitetsvernet, ble dette forslag ford8mt og lyst i bann på et miiaA fellesm8te som vå=

ren ~917 ble holdt av landsorganisasjonen+ og part1ets landsstyre sammen med den nå lyd1ge stortlngsgruppen. Kort etter, i jun1 samme år, kom sp10navs18r1ngene 1 Kr1stianla, Walter von RautenfeIs' bombelager, helvetesmaskiner og hva det nå alt sammen var. Dette skremte en del av gammelsosialistene, men andre med Tranmæl i spissen lot seg ikke stagge. På et distrlktsm8te i Tronqhjem

f1kk denne fortropp 1 arbeldet for å legge vårt land helt åpent for fi= entlige angrep vedtatt en resolUSjon der (let står: "r flukt med Det nor: ske arbeiderpartis standpunkt uttaler m8tet at arbeiderklassen må samles om direkte aksjon mot mllltar1smen gjennom mllltærstre1k, n8ytra1ltets= og moblliserlngsvegr1ng samt boykott av alle mllitære etablissementer.".

På Stortlnget hadde arbe1derpartiet dengang ikke så mange represen= tanter at det gjorde SNOnoe, 1 terminen 1913-15 således 23 mann og 1916-18 bare ~9 av i alt 123 stort1ngsmenn. Det var venstre som satt med det sto= re flertall, 76 resp. 80*), i denne tld og hadde regjeringsmakten.

Forsvarsm1nlster d.a kr~ gen br8t 18s var generalintendant Hans Vll= heIm Kel1hau, en mann som hadde stått Georg Stang nær og var aven annen

*) Her og seInere er sammen med venstre reknet arbelderdemoKratene o I beg= ge de nevnte per10der hadde d1sse 6 mann, Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 11

~.6pn1ng enn brora5nnen V1lheZ:~motaetn1ng t1l mange andre var K81lhau sammen med utenrIksm1n1ster Ihlen tIdl1g klar over at krigen kunne komme.

Alt våren 1914, mens arbel~erpartiet drev som verst på med det brukne ge: e vær. var ElepfO't' 8veleestlden 1 marinen, SOll ellers var ..,' Illiineder I blItt torlenget til et år, og tld.ligere var moblliseringsplanene gjennomgått og

ome,rbeldet. Da kr 1lSen kom, ble marinen momentant krigsmobil1 Bert. tropper kalt 1m. til kystfestningene og miner lagt ut på f'Jrskjellit3:e steder langs

kysten~ Men KellhaJI var' o.a en gammel mann, fBdt 1845, og regjeringen fant at ) n,l trengte v,;rt forrwnr en yngre k~x m1ll tær kraft. Kellhau ble derfor alt 10de august sk1ftet ut med Chr1st1an Theodor Holtfodt, generalmajor og sjef for festn1ngsartiller1et s1den 1912. Også han hadde vært en av Georg stangs medarbe1dere og dessuten tjenstlIg gått 1 hans ~ø"'~ fotefar. Holtfodt var en mann som kunne dr1ve s1n v1lje Igjennom, og der sto respekt av hans person. Det er sagt om Gunnar Knudsen at han handsama sIne stats: råder som guttunger, men ett unntak var der 1 det, Holtfodt. Med ham fIkk

vårt forsvar den rette mannen 1 sp1ssen 1 denne kritiske tId. Det er 1kke her sted.et tIl å dr8fte alt det som ble gjort, eller

hvorledes det ble drevet 19jennom. Det får være nok å nevne et par trekk for seInere sammenllkn1ng med tllhBvet under opptakten t1l den andre ver: denskrigen, da r1dderne av det brukne gevær og deres medlBpere skulle 8Y= ne en måpende verden hvorledes Norges sj8lstende rettelig Skulle forsvares.

Etter hærordnlngen av 1909 ble f8r krlgen 1914 holdt 8velser med ~ ~~ \11 t1re reg1mentssaml1n«erSNO av de forSkjellige årSklasser, sålers at Bvel= sestiden tllsammen ble 144 t11 198 dager. Under kr1gen ble 8velsene utvi= det så de varte fra 210 t1l 222 dager. Med n8ytralitetsavdelingene ordnet Holtfodt det praktIsk slik at når avdel1ngene avlaste hinannen ble det mest mulig holdt ord1nære 8velser 1 vedkommende avsnItt, men allt1d såle= des at der på kystfestn1ngene var 8vde folk t11 nye årsklasser var blitt opp8vde. Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 12

I 1917 kom revolusjonen til Russland. og med den fikk vi parolen om borgerkrig og arbe1derklassens diktatur. Hovedslaget om det sto på par= tiets landsm8te 1 slutten av mars 1918. I selve landsstyret var der en= nå et flertall som var mot voldsdiktatur, men en pågående oppOSiSjon med Tranmæl i spissen v1lle at partiet nå skulle ta lær40m fra Russland og bl1 et "revolUSjonært klassekampparti". På landsm8tet vant den s1ste retning fram, med 159 mot 128 stemmer, og dette f8rte til en hel omm8b= lering i ledelsen. Formann ble Kyrre Grepp, nestformann Emil Stang og sekretær Martin Tranmæl. T1l redakt8r for part1ets hovedorgan ble satt Olav Scheflo.

Aret etter, 1 jun1 1919, holdt partiet for lukte d8rer et ekstraor= dinært landsm8te. Det gjaldt den politiSke SituaSjon, internaSjonalen og så Videre. Tranmæl innledet og ropte ut __ .. __.,1:-: "Arbeiderklas= l sen må idag gj8re seg fortrolig med at revolUSjonen og d1ktaturet er en uomgjenge11g n8dvend1ghet." Og en annen læregutt fra MOSkva, Jacob Fr11s, 'i understreket: "Vi p11kter å ntt. sette diktaturet klart og tydelig fram ; Andre st8ttet under, og med stort flertall ble det vedtatt å melde par= \ tiet inn i den kommunistiske MoskVa-internasjonalen. I juli.. august 1920 ble holdt en "verdenskongress" i MOSKVa., der re= presentanter fra den underliggende norske avde11ng var til stede. Her ble gjort vedtak om retn1ngsiinJer for den kommunistiSke 1nternasJonale, de såkalte Moskvateser, en slags katekismus for revolUSjonære læregutter. I disse tales nestenSNO 1kke om annet enn morgendagens revolusjon og midler til å rive den gamle samfundsbygn1ng over ende med vold. Alt i innled= n1ngen blir det sagt tydel1g fra: Den 1nternasjonale arbe1derklasse står foran avgj8rende kamper. Den epoke vi nå gjennomlever er borgerkrigens epoke. Den avgj8rende time nær: mer seg. Nesten 1 alle land der det finnes en arbe1derr8rsle av betyd= n1ng, står arbe1derklassen foran en rekke bitre kamper med våpen 1 hånd. Det ble slått fast at den kommun1stieke 1nternasjonale var en kri= Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 13

gel'sk enhet for ele revolusjonære krefter i alle land, og at bare 8deleg= ging med vold av hele det borgerlige statBappa.rat fra 8verst til nederst. -det parlamentariske, rettslige, militære, administrative osv.-, bare den slags forholdsregler r8rte fram. Underliggende partier i alle land skulle s8rge for å danne et nett av kommunistiske seIler, og så skulle omsider massekampen settes i verk, net helt system av aksjoner som i sin form t1i:", spisses etter hvert, slik at de logiSk fBrer til oppstanden mot den Kap1= talistlske stat." Disse MOSkvateser, som således giKk ut på med vold å omstyrte statsfor= et norske arbeiderparti på landsm8tet 1 mars

navn f8yet ~ parentesen: Avdeling den kommunistiske internasjonale.

I funkSjonslæren er der noe som den avhengige variable. Det .. e.~ en ufri sprellemann Y som i sIn ferd gjennom tid og rom er avhengig av

~ moskovi ten X, den store khanen. Forholdet kan være inngått n8dt og· tvun=-

get, eller "et kan Skje fr1vIlllg. I si.,.te tilfelle, og særllg .. når:.:,det,. skjer med det uttalte formål å omstyrte statsforfatningen og gjennom vold

og borgerkrig etablere et kla.ssediktatur, er det h8yforræder1 •. __ , ._~______"-1'f~.~'--. _.:_ ,,',-It

\ Mellom dem 1 det store flertallet som i itUb 1919 og 1921 Sa Beg \

nå mere kjendte menn blant 6.ndre d1sse: Emil Stang, Oscar Torp, Johan Ny= ga.ardsvold, Einar Gerhardsen, Alfred N.LB.dsen,.. Sverre St8stad og så natur= ligvis Mart1n Tranmæl, Jacob Friis og Trygve Lie, /~J--f. Det er disse sammeSNO ~f~ og deres sleng som nå står bak de grunnlovsstridige lands8vlkanorc1ninger. M ~, ~kulle iKke det gi dere

noe å tenke på, alle dere som nå tanke18st eller for å tåKelegge egne misgjern1nger er med i det store hylekoret?

:;r~ ~ c<..{ /~'fr'}'~ t4'(t {vrI.. ." v ...... il.8.. .aQ8~~i4bMe ha,dele ttdliger'tl baK,

, I

; .,

( 'f

.. Alt året t8r var Alfred Mad5en kommet fra Ruiiand~ med gull i k~f~ten." Etter POlitiforklaringen hadde han ingen aning om hva pen= gene skulle brUkes til ~ h~.n visste bare a t c,-,~ s!{ulle deponeres i4r= ' -'-, be1dernes bank. Men lid eI er var vel ingen andre Bom den gang var 1 tvil om at arbeiderpart1et lot seg finansiere også fra Moskva, og at gullet var et ledd i arbeidet for morgendagens revolusjon.

, , , ~

.l '

J' .... ; SNO J

l; J . . - J [

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 14

I sp8rsmålet om nasjonalt forsvar, om vi Skulle militært forsvare vårt fedreland eller ikke l tilfelle krig og l j nvas on, var dISse borger= krigens menn framdeles og hissigere enn noen gang det brUkne geværs dra= banter o Men nå.fikk parolen om avrustning, hel og full avvæpnIng av vårt mIlitære forsvar, tIl dels en ny menIng og et nytt 8yemed.!F8r hadde ,de gjerne skIltet med fredsidealer, vI Skulle være foregan~slandet som i en ulvetid viste verden veIen til fred. Men etter 1917, da borgerkrig var. blitt det hellige mIddel til å bane veien for arbeiderklassens dIktatur, gIkK det ikke godt lenger å vifte med fredSidealer, for det er Ikke bare

barmhjertIghet som begl~s ~,home, men også toleranse og vIlJøn tIl fre=

dellg oppgjQr.ltNå gjaldt det ~,? 1'8'lt å få. lagt alt mest mulig t.ll rette for den kommende revolusjon og statsomvelting. Derfor måtte vårt. militærstell undergraves og helst legges l grus, slIk at det Ingen orga= nisert motstand vIlle bli når partiets r8de garder stormet fram. Eller

som Tranmæ1 brBlte det ut til en Jublende masse i Oslo 1 mars 1924: "4p,::::

," gaven har vært å undergrave ml1Itærvæsenet i alle dets former for ,å styr: . .1', ke ose selv og svekke de andre." .--_.',...:- '!~" .'

Likevel er' eet dem som nå undskyldende sIer' om folk BfJIU TP[;'!111"11 og Ny= i,. , paSifIstiSke gaar-dRvold: De fulgte sin Ul1€:dolllSY lde"J,ler. ])18::'8 nennesker ser ik~aj, eller en 51"unnen Bkakkkj8rt paSIfIsme, det er en for= , nektfng av all pasifIsme å g~ Inn for borgerkrig, den verste av alle kri= ,

ger.Oglat det må være noen ynkelige idealer som &i.X~JliagxJlixIiJlruoaAiEx lJUlx31b~xA.xJlli~.rk..xaa.BxSNO ••l.][XØ~xJl][ • .kkaxciJlxaBci~. kr-ever avvæpnIng av landets vern&inakt "for å styrKe oss selv og svekke de abdre."

VI får da, som BeInere nænner'e skal bli :påVist, dette bilde av arbel=

derpartiets planer l lG20 og la.ngt ut 1. 30-årene: Hel og full avrilBtnIng, slIk at vårt land kunne l1gge aom et mIll tært, tomrom, åpent for tlentllg

angrep og, i nvas J on. "eJY,: [1 S!:"illst""'idep~ lA.!.. ror (!e lancl og strand over med buldren=

rie fIgitasjons t r01CJC,er ')2: 11l s,Bet tIl krig mot egne l andsrnenri, til bor,o:er=.... Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

kr1g ~øJlP'''~ og oppr8r mot landets lover. Eller som part.lets husdikter Rudolf NIlsen kva,å, tilegne,t 8,~atBadvokat Gr8ner: Og selv om det er h8yforræderl å legge advokatens lov tor hat, vi sIer koldt og åpent: tet er vI som nærer plener om Et styrte Deres stat.

"':' _.... ~ .. " '

vrI r" t Ved stortingsvalget h8sten lQ18 var venstre, som siden lQ12 hadde

s1ttet med tiertall på tinget, kommet i mindretall, men var dog framdeles det st8rste partiet med i alt 54 representanter. H8yre og trisIndede hadde

50, sosialistene 18, og så var der 4 borgerlIge vildringer. H8yre fors8kte nå å få Christian Michelsen tIl å overta styret, men han måtte gi det opp, og resultatet ble at Gunnar Knudsen rekonstruerte sin regjering. Den ve=

sentllgste forandrIng var at Holtfodt, som nå hadde gjort sitt verk, ble

sk1ftet ut, og Inn kom blant andre ~ Paal Berg.

Mange penger var gått med til forsvaret under krigen, men det var en

,. lO bIll1g trygdepremIe, noe Ikke alle forsto. Og aller m1nst arbeI~erp~rtl= ,,,Gt, ~ '\"·/~~ f"~'1.V'l." ets~&lapi~ Bom nå i årene framover skami8st rakket ned på Holtfodt og

det han hadde gjort ~xka1m.xl&ftd.x militært for å holde landet utnfor krigen.

Tli dette kom Bå at som vanlig er etter- et kraftta.k fulgte en l'e&kSj0l} også i de bærende lag av folket. Folk ville ha en pust i bakken, men den pusten ble lagnadstung lang.

I den reakSjon Bom nå bredte Beg gikk o~~ en r8rsle av ideel .' .. art. Den ble båret fram av den tanke at nå måtte verden endelIg engang blI ordnet slIk at heretterSNO Skulle krIg være en saga kub blot. I Oktober 1918 talte Fridtjof Nansen på et almannamBte 1 OSlo om det," aldri mere I Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

'J JtruIg~ En norsk forening ble sttftet og prinsipper utarbeIdet for ~n J'Na= tlonernes Liga" som skulle ha det formål Axgta "å'gj8re krIg umulIg".·

Et halvt år seinere, a.. i juli 1919, sat~regjeringen fram kgl.pro= posIsjon om en sivil forevarskommisjon Bom skulle ha tIl oppgave å gl innstilling om den framtidige ordning av vårt forsvarsstell, under dette

også om vI kunne gå tIl hel avrustning. EHx~&BkKX~Xa~X~ftg..

Men da denne kommisjon ble oppnevnt, l april 1920, en måneds tId etter at vårt land var blItt meldt Inn 1 Folkeforbundet, var det helt på det re= i. (ne at forholdene Ikke lå tIl rette for noen avrustning. Nansen hadde vært

over 1 London og ParIs og med hele sin energI virket for de. prinsIpper den norske forening hadde satt opp. Men forgjeves. Frankrige og England vIlle det andel"ledee, e.ller d.e så på ham som en livsfij.ern dr8mmer, og det Folke=

forbund eom ble satt ub l lIvet. Vln' lkke stort likere enn den byttingen som Trygve Lie nå pusler med.

'f8~ AIiP.AQilt. fepal pl t- bA, 1.4:5a'191 ikke va)? \:1t.8, ellep feral 8ft måt;t:e: ...... ~ ~ - "~. - --- ~.t~ ------_------late så, satte venstre inn påVValgprogra~ lG21 denne post:

I IiBNla den utstrekning det internasjonale fredsarbeid og hensynet den mellomfolkelIge avrustning og tIl landets sikkerhet tilsir, Bk~l= til Innskrenkninger 1 vårt forsvar med sIkte på avvikling. --~"'. .------l SPWRR8D WP 88P IkKS Boe A el ~å AeRR9 ~6Øt. aeft~ang, omgJetdet som

Ilen vac aJ[ Y11kip, i MOR tie)? lEaJflEH kem ru. I1~: ar., \i1 p.alt\en: i "nlftetJre ly'y,,"

'I DI.PP Iilom 1 ga k911UQ8JH18 g;esenFltle)? Skulle pre~e u\r., lkllngen i pfitl"';tstet; Og ~ . i _ ' . 'Pil BA av _rer t4eb nedover med fOl sutll!lvllJeup og"';' 'P,iLVt ~\~,,, e~. -"""""""_' __ ---. - .,. ---.. Innstillingen rra ForsvarSkommisjonen isp8rsmAlet avrust.ning er dat.ert ~~! • 9de desember 192~, samme år som arbeiderpartiet hadde gjort knefall r~t

SNO ".'-.o•. moskvatesene. Flertallet 1 komm1sjonen .formannen pluss seks andre medlem=

mer- tok avgjort stIll1ng mot. .'tvl",'t:~tning, "r8r Folkenes Forbunc. har vun= net i styrke, og f8r også andre naejoner går til nedrustn1ng," Rettet mot /- 1 d.e nedbrytend.e krefter i vårt land ea flartallat:j"Med ein åpenlyse god=

,'f i I(~ , P"<' '.." r!}i1'~ )kjennelSe av borgerkrigen som et n8d~.e..ndlg og fullt rdrsvarlig middel 1 1J;,Jf'" klassekampen om sam!undømakten har d~:\~itommunietiske arbeiderpartIer satt ~',7l' Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 16

: i

(

." '

'j , J,

, ( ( . , J J

) J J J ,1 '

J ,,'

:j ,J , cl

, j L' , j U l) j c, '

i , 'l

r grunnen er der Ikke noe l! 81 pl! "enne post, omgJerdet av vllk1\ro aom den var. Men der kom t"ra nå av tIl makt og VerdIghet 1 venatre no=

enrlk Angen og Holtt"odt 1. SInSNO mIdte.

I, , .1'·

; .

, J

,,----•.. ,---"--+il?!l~~''''''''''''''''_!''''~ ___''' ;< .....~ • I Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

'J JtruIg~ En norsk forening ble sttftet og prinsipper utarbeIdet for ~n J'Na= tlonernes Liga" som skulle ha det formål Axgta "å'gj8re krIg umulIg".·

også om vI kunne gå tIl hel avrustning. EHx~&BkKX~Xa~X~ftg..

forbund eom ble satt ub l lIvet. Vln' lkke stort likere enn den byttingen som Trygve Lie nå pusler med.

'f8~ AIiP.AQilt. fepal pl t- bA, 1.4:5a'191 ikke va)? \:1t.8, ellep feral 8ft måt;t:e: ...... ~ ~ - "~. - --- ~.t~ ------_------late så, satte venstre inn påVValgprogra~ lG21 denne post:

Ilen vac aJ[ Y11kip, i MOR tie)? lEaJflEH kem ru. I1~: ar., \i1 p.alt\en: i "nlftetJre ly'y,,"

SNO ".'-.o•. moskvatesene. Flertallet 1 komm1sjonen .formannen pluss seks andre medlem=

\ ... .,~-- ';~:i~'(t· M1ndretallet 1 kommisjonen ... tre 80slallster- mente at tiden nå var 'i' . inne til fullstendIg avvikling av det militære forsvar, og for så vidt ,.--.• --.-1 var de 1 samsvar med sIne kommunIstIske br8dre i arbeiderpartiet (som Ik= ke hadde noen representant i kommisjonen). Men de hevdet også at "væpnet

kamp mellom borgere av forskjel11ge klasser innen samme nasjon ai1.BXg~.p vil for de fleste stå som enda mere avskyelig enn væpnet kamp mellom nø.= sjoner eller grupper av nasjoner," og det var jo en tale arbeiderpartiet

l/og Moskva mi~~ imot. ~r fYn-C2-c:-U1vn-t.--/ ~ ~Iøft\a~, en arbelderdemokrat, valgte sitt standpunkt sån om= trent midt imellom flertallet og mindretallet.

Da kommisjonen så 1 sine seinere 1nnst11linger kom til framlegg om ny forsvarsordning, foreslo flertallet dyptgripende endringer og i samband

med det ganske sterke nedskjæringer, som kom tIl A danne utgangspunkt for

de framlegg om hær= og forsvarsordninger 1926 - 1933 vI kommer tIl Siden.

VIII

To år og åtte måneder var det norske arbeiderpartiet tjoret til MaBXå ~t€. xa mosKvatesene. Noen idyll var det så vls~t ikke. Tesen~ ~ aven t8y= 1es18s maktbrynde, og for så vidt passet de læreguttene her tIl lands. Men

de inneholdt dessuten diktat om at overstyret skulle ligge i MOSkva, også

når det gjaldt 1ndre partlaffærer i de underliggende land, :)~ det var vert; re å dBye for våre hjemligeSNO dl~Gator8plrer. Herrene i Moskva krevde lydighet av sIn avdeling i Norge og la seg opp i stort og smått. Ikke fikk lederne her holde landsm8te når de VIlle, Ikke fikk de ekSkludere folk etter eget tykke, og der ble stadig strammet inn på tjoret. På kominterns kongress i Moskva hasten 1922 var en rekke indre saker 1 det norske arbeiderparti på tapetet, og der ble 8vd en nær:: ~~t gående kritlk Bom hadde adresse eg.ø.Ktll Tranmæl.

\ Så var der ogs.:'!. noe som het l11tvlderlng, og .RolLel.,,, 8N augurene her

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 hjemme f8l~e seg truet. Tranmæl fikk ~ representantskapet i Kristiania

arbeiderparti tIl å vedta en prinslpp-uttalelse,~t seinere Såkalte Kri:

stlania-forslaget, som tok avstand fra "den tiltagende tendens tIl å sam:

"- le makten på et fåtall hender", og ellers holdt rram at "In~ernafjohalen

b8r ik~e gr1pe Inn i lokale sp8rsmål."

Delte t.rel_e del\e arbelQ8rp8~\le\ 1 \0 grupper: for eller mot all

makt til Moskva. På partiets landsm~t.e l februar 1923 gikk stridens P8lger hayt, men det kom iKke tIl noen utI8sn in.g, de to grupper var ror Jamster::. ilQ.. ke~~~~-r~~~~~~~Lv

31 ble holdt et ekstr·a landsm8te 1 november SamJlle år. Uer ble det rl'\f~ eksekutIvkomiteen i den kommunistiske internasjonale lagt fram et hyrde=:

brev som J. gr'unnen var et'klart ultimatum. Iv!ed lot) mot 10.3 fltemJler ble

Cett e ul t i rna t um f o rl{R. fl t. et o

i-!ec1. c.lf-)tte Vell" partiet sprengt. 1·J1ndretE!11et forlot lU8te~, 03 la,.:;:et Jt~;

sIn egen~avdellng under MOSkva, Norges kommunistiske parti. Formann i det::. te ble Sverre St8stad.

Nå mb en Ikke tro at de menn som utgjorde flertallet,og som nå kon::. soliderte arbeiderpartiet, var mindre hissige på revolusjon og diktatur

enn de utskutte. Det hele oppstyret var nærmest et makt8p~rsra~l. Da min::.

dretallet hadde forlatt m8tet, skynte flertallet flee med å vedt~'l en para=:

er,r 5. partj ets lover som skulle aVSkjære enhver' tvil on forml.let. Den ly::. , der slik:

;,,:":) r''. r' Det nOrEK!:; a,rbeltierpat'ti har t.il Lor-mEI å f8re arbeidernes klc:..sse= p.I .' Ku.m;> fram til det KomnunlstiEke samfund gjennom proletariatete diktatur. "1 i.l ');3 fCH' rlkt1g tydelig å n18.rkere at det konsoliderte arbeiderparti var minst 11k.eså revolusjonærtSNO Rorn'l:)skva:'Oifif:unj sLene, c8pte de s1n ung= (J,omsorgani s[;.sJon: VenstrekoUiu:un.18tlsk ungdomsfylking,- mindre ku.nIle ikJ{.e

SXi Jn[:lden mellom de to stridende kOJlU1Unlstlske partier var' eller-fl lkke stBrre enn at drlf tlge medlem;rrer' mec næringsvett lett og elegant

hoppet vver fra. det ene partiet til det andre, når t-:eks-;--entirrekt8rj'diuJ

for kinelllato~raren.e vlni{et, -sIler når valgv1nden i hans distrikt tegnet

t) 1 ii. snu. J Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

I kampen mot og nedr'akk:1ngen av vJ.t't uaSjou8,l t fo rSVf:..t' -'I-nr C::et. f rnJl:;:

deJ.t::/') '~J.!J.€,CollJsfor'bundene J dt-: to leirer' son (,lkk i spissen, samstundes Som

(le gikK lml for v~,'pe,(lbr':.1k not egne landsmenn og hånet "de bor5erlibo 10::: Vene 'l'

(

samme valgt til fylKingens formann. Her ble sagt fra i en resolusjon Bom slike taler gjerne slutter med, at fylkingen "erkjenner n8dvendigheten av våpenbruk i klassekampen," men for å kunne komme til med det i mest mulig ro og m3.k måtte landets bær 'lvekKes og arbeidermillts organiseres.

For å markere at denne linjen hadde full t1lslutning av hovedparti: et ble i mars måned samme år holdt et I1kjempem8te" i Oslo, der Tranmæ1 var t8rste taler. Han vitnet: "Vår st1lling til militærsp8rsmå1et har vært kia

( k1&R~ klar og ikke gitt plass tor kompromi8. Oppgaven har vært å undergra= ve militærvæsenet i alle dets former for å styrke oss selv og svekKe de an dre." Og han sluttet med de"()rd: "'.Men det skal vise seg' at det blir vI som

til slutt bærer seiren hJem." Seiren, det var 9de a:Jril 1940. En annen taler sluttet slik: "VI må være villig til å forberede oss p på å ta de kamper som vil komme militært. Og vi skal seire slik at vi på egen grunn Kan etablere vårt eget diktatur" (laagvarlg Dirall). Også Oscar

. Torp var frampå.: "VI må Ikke gi oss f8r vi har lagt militærvesenet ade. ko~, ste hva det koste vil"SNO (sterkt bifall). NeI de ga seg ikKe, p&i!ifet.." og det kom t11 å koste landet manee milliarder under okkupasjonen. J Naejeftal J.rialAftln@'l Ja, f!le ,rR~.p søe Rå Ø:l1~øØ:lBIIten, t:tt.&Il å r8dme av' Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 20

Hele hurven av de verste oppviglerne ble satt under tiltale, og ved lagmannsrett 1 Juni 1924 dBmt tIl tap av retten for ti år tIl å tjene 1

rikets hær, d.es~ fengselsstraff fra. 75 dager opp tIl 5 måneder. Mel=

lom de således ~ var: Martin Tranmæ1, Oscar Torp, Nils H8nsvald og EInar Gerhardsen.~

NaSjonal holdning? Jo de pynter- seg nå allesammen, uten å r8dme av

Skam, ~ed den fjæren 1 hatten. Men det er riktignok f8rst skjett etter at Einar Ger'hardsen har vært mede i Sachsenhausen og lært, og Nygaards= vold & Co har tjenest.gJort Bom lyderegjerlng over' 1 London.

Det konkurrerende Norges kommunistiske parti lot seg ikke akterut=

selle i denne kappestrid om å ax undergrave landsforsvaret for hurtigst

mulig gjennom borgerkrig å kunne få etablert sitt klassediktatur. Kyniat

g1Kk de 1nn for v~.penbrulC mot landsmenn, og 1 så måte fBrte de en mere

åpen tale enn brBdrene i arbeiderpartiet,. / Sentralstyret for partiets ungdomsforbund. sendte i 1924 ut et valg=

.~.~~am opprop, der det mellom annet står: /};J~f [' Intet middel er for brutalt når det gjelder arbeider-klassens revo1u= \.. lSjonære klassekamp. Våpen og dynamitt anser kommunistene for selvf8lge= llge midler 1 kampen for den sosiale revolusjon. Borgerkrigen er en hel= r- lig krig, som vi med glede går til, fordi vi vet at kun gjennom den kan arbeiderklassen seire. \.." Og i et hemmelig sirkulære samme år er det holdt fram:

~_ , /; Du skal lære deg å skyte o Du skal lære deg å sikte godt. IKKe for å , 1> .,.)\. bruke din våpenfer-dighet mot dIne kamerater -klassefeller- om det er u= ;Jr tenfer eller innenfor landets grenser, men for å brUke den i arbelder= , J klassens interesser tIl bekjEu.. ,€lse av det borgerlige samfund for opp= l2:ettelse av arbeIderKlassens diktatur. En må ikke tr) SNOc-t det bare V'].r- noen utilreknelige tullinger som drev cenne h8yforræderske agitasjon. De folk som sto bak eller var medansvar: lig, agerer nå samfundsst8tter helt opp til H8,esteretts topp. En må hel= ler lkke tro at dlsse kommunlstiske eksesser var noe som br8drene l ar:

belderpartiet ~XBi l realiteten tok avstand fra. Da tiltale var bIlte reIst mot det kommunist1ske ungdomsforbund for disse skriveriene, al:trev '( S~~/'., et av arbeiderpartiets starre dagblade~Y"på lederplassy,f-... /_·.; d=-

y.J 9t-nd ~t~ l'i.t'r, 4- 8k1-~

'...... - ." - \ ... _------Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 21

Alle disse medlemmer vil altså herr (statfladvoket) Gr-Bner stemple Bom h8yforrædere og gj8re fredl8se. Men ikke bare det. Det norske arbelder= partI og Venstrekommunlstlsk ungdomsfylking erkjenner åpenlyst at de vil "medvirke" til at rikets forfatning forandres - om n8dvendlg med ulovli= ge midler-, selv om vI håper at partIet og ungdomsfylkIngen ikke vIl opp= { ~ræ så kloBset som nykommunletene har gjort. Målet er for så vidt det ~amme. Målet var altså det samme. Enten det gjaldt Emil Stange kommunistpar=

ti, Oscar Torpa srbølGørpSrbl el1@r E1nar Gernardeene ungdomsfylking, alle vIlle de statsomvelting og klassediktatur gjennom borgerkrIg. Og for å nå fram tIl det gjaldt det å få undergravet landets militære vernemakt.

r " x

Om forholdet tIl Sovjet Samveldet skrev Norges Kommunistblad 25de ok=

t.ober 1924: 'i' .'. Der hviler ikke, og b8r heller ikke hvile noget hemmelighetens slar 0=

,'j.'r over dette forhold. Som alle vet er N.K.P. en avdelIng av det kommunlstls= i/~i.,i" ke verdensparti, som har sItt sete i den mektIge russiske arbelder= og \: .. l bonderepublikk. Det er derfor en selvfBlge at vårt parti "mottar ordre" \, fra Moskva. Det er endog vår stol thet at vi fBlger de retnIngslinjer og direktiver som utgår fra verdeneproletariatets kloke og pr8vede general= , stab. *),{ l Med.lem av sentralstyret for N.K.P. og partiets mest framskutte jurist var advokat Emil Stang. Han framfor noen andre er derfor medansvarlIg for

denne l,'.ke l ~j enes te unde l' en fremmed makt.

:Men Ikke bare det o Foran ~A:Ø:e.r,pun~ er sItert noen linjer fra opp::

rop og hemmelige sIrkulærer som hans partI sendte ut i ~924. I et av disse oppropene står der: \)/--~~rgerkr1gen er 1kke en forsvarSkamp for arbeiderne, Det er en orren: l ,; siv kamp, det er detSNO væpnede opprBr.:X.xx - ..... - Når det kommunistiske par= \~\ t.1 innstiller sin vIrksomhet etter sin store samlende oppgave, revolusjo= " , \ nenr organIserIng, vIl det selvf8lgelig uvilkårlIg komme l konflikt med de \ l borgerlIge lover. Men de borgerlIge lover gjelder ikke for oss kommunister f På tross av 811e lov':;r vil elen kommunist1ske bevegelse gå tll sIn store .1 oppgave, revolusjonens organiserlng, med jernhård vilje, koste hva det vIl, "- ~----...->-- De~ er på bakgrunn av denne "store samlende oppgave" en må se det når Em1l Stang 1 et foredrag p~ 'Y'oungstorget i Oslo samme år ropte ut: "Arbei= derklassens kam I nå går mot loven og tvers gjennom loven," og se1nere l

I samme foredrag )~tset omkrIng dette tema Innt1l det tret tende: ' "Den nor=

• ! ".",( 'i'I%,;j'ifi-ue:4:~.,~ .. .. !">-t ...)ft_ldJi.'M,i'id.r.;.~:...,·i ri) -x~ ----- .. ! . ,'.,~"CT'-C'''''' .' A'''- ./ I "Fr.1heten" for 7 mal 1948 står: "N~rges kommunistiske. parti og Stiftelsendets norsk tllllt.smenn Okkupasjonshistorie, mottllr2014 ingen Itdire'ktiver"fra. en fremmed makt. Sov= \"\ \ Jetregjerlngen gir heller lkJ.{e slike direktiver", .. - Det skulle være_l~ interessant å få vite, når denne endring har funnet sted. '.' < "c./ \ -, r

, i ! • . f

~ r ' r

n , ) , r -,. , r.

r f' 'f

'r i,

i ~ , r. r' (' - , r

, r r

, '\ . r

(' 'I'

l r . f"

) SNO (' .

I -

I , , r Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

22 'K. arbe1derklasse er nå på rett vei tvers gjennom loven, - ... - ar"::Jeider l ,', j, 'J 'l : - - - • t klasen må kjempe fram sin sak tvers gJen~10J1l loven og bajonettene!" u J ~ -f Eller som hans ekko Rudolf Nilsen skrev: /,' I~t' {Tv~rs 19jennO~ lov' t;l seier: J , J1,; t Ikke går der andre veier. c I 'l j EL, ~ 'l ' i~xx~Rx~&x~~W~~xi~kkxi~~~x~xR~x~Rx~XXxxxlx~~~~x~K~~xatw.ki.x

Emil Stang var mellom de r8rste her 1 landet som

~ og han var en av de siste ~~te~ Bom forlot revolusjonssklpet, da

vlnden~\ hadde snudde eeg. Han sto som medlem l eentralstyr'et for et partl \

( SOW> og det endog med 6tolthet~ tok mot ordre og dlrekt1ver fra 14n~

MOSkva OID fremme av etatsomveltlng her 1 landet, så. vårt land kunne bli

et lyderlke under Sovja\ famveldet.

Det er' den samme Emil stang Bom nå er satt tll h8yesterettsjus tl= tlarlus for å d8mme SNO"landssvikere"! Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

j ,1 ',- .l - - . ti / laI 1 ~JLJ~j'j d"<''l Ske arbelderklasse er nå, på rett vel tvers gjennom loven,; - .. _ arvelde~'-':: , " ( , , '..., ;"1 ~, .. ; \. Klassen må kjempe fram sln sak tvers gjennom lov~n og baJohettene." i "'" ')'.J .', , ; \_ : f ) ". \ Det er den samme Emil Stang som nå er satt til h8y~ster~ttsJustl'i I arlue 'for å d8mme tllandssvlkere It: . "

\J V J II J

j .

j '1 u

J, j ( t " 1 J

t J J J. '1 cl l J '- J U u.

- f 'j I v 1 l, "'. J • J J I J , I (

l" ' , j

. '

,J SNO 'j , : J Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

, . t /

,._._.o~""-""'·'··På landsm8tet 1919 var der et mind retall på ca 60 manll med Magnus

XiNilsaen og Sverre Iversen 1 spissen som var mot å gå til MoSkva, Dis=

.eX&R~ se, de såkalte h8yre-sosiallstene, br8t snart etter ut av partiet ",' (tJ~i og laget~n egen organisasjon, Norges sosialdemokratiske parti.

Ved stortlngsva.lget 1'1121 fikk arbeiderpartiet 29 representanter

Og sosialistene 8. Ved neste valg, i H'24 da moskvak0!J!IDunistene også var

gått ut, ble manoatforoelingen på de stridende grupper: 24 av arbeider=

.:n ... \~ et, 8 sosialister og 6 kommunister. Denne spaltning i grupper meo megen indre kiv var partimessig set,t

mindre bra, og sp8rsmålet om en samling av de spredte horder hedde vært

oppe flere ganger. Men der var leIe båer i farva.nnet. Kommunistpartiet

niholdt på moskates-'"nf '.:'g morgendagens revolusjon. ,Arbeiderpartiet var

';', også it revolusjonært l'-Illn~ arbeidet for prolet~H>iatets diktatur, xxxxxxxM~~Xku»&eA~Br~~xE~Ear& SNO 23 Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

men led~rne 1 det kunne bare lkke fordrax moskvakommunistene. Soslallste=

" " ne rnent{

Likevel l{om de t 1 jgnuar- lQ27 til en snmllnz. me 110Jfl ~e t:) sl s te gr-up,:::

.. per. Vflnskene ,Heel etfli}lles pr'lnG l:)l)proCraEl !c)t sec: r'lk.tiznok lr:ke lose j

t.v rf~to således forente p~rtler skulle stå utenfor de eksisterende in:::

ternasjonaler. I det brevet son I.H'bejderpartiet i medf8r av Gette vilkrlr

Sl(rev tIl det revolusjJnære byrå i rAauA Paris, heter llet:~~

(-.) . ;l.~; M()t.ta, kamerater, vår forsikring om 9.0 cenne samling av det non:ik'9 , . prol:starl:,\'c Krefter iKKe for OS8 betyr en oppgivelse av klassekampen, av r? " " denY pevolusjonære sosialismes linje. -- - Nå som fBI' rBler vi 08S helt ,.X:~ 801td~riskmed dere 1 arbeldet for verdensproletarlatetfl, sf;,ml :lng omkring.

'. ~i. elen r:evoluSjonæreS081alismes prinsipp. Moskvakommunlstene g1kk lkK~ n:ed 1 samlingen, hverken da eller siden,

... ~':i. ...

Ved stortingsvalget 19S7 fikk arbeiderpartiet, BOm nå altså også om':::

fattet sosial1stene, 59 repr·esentanter. 'kByre 31, venstre 31, bondepa.rtlet

25 og kommunIstene ,3, .. de borgerlige partier således tilsammen 88 mot ar:

. ',' . -'.\ ··:~... i?.'\::-Z"-, be1derpartienes. '()2 .·,HByre. S@lll satt med regjeringsmakten da var gått til= .: . ; .• ' l!.' '" .' bake med det st"Brf3te tal,l r>-epresentanter" fra 54 t1l 31, og da Stortlnget

,,_ '.' ; 1~·.- lIlYttlBbXxj~J~.xXJtR.llgnxmø.kxXiHXX~~tKXXNgXXX!kocX)(jj[](r.iiJtKxX*](~X&~Xi.i.1xIlE~lIli*x

dJlX~IU!~1.JlIX

~:! . ~'MEhLnå.neti(,lte noe utenfor det vanlIge: mot sIn regjerings råd vend= '., "~" :.,,' ~' .\.' ,,'; '. ':" ~. . , . ~ SNO te KorlgEm"s6g ill arbeiderpart1et og ga dette i oppdrag å danne regj3rlnz.

~~. .~- .~:~~. ' . Det el" visst f8rste og eneste gang i hele tiden fra 1905 til 1940 at kong

K~k~X Haakon har tatt en beslutning 1 en politiSk sak uten å fBlge råd fra ansvarl1ge po11tikere. ForfatnIngsmessig må el slI~ personlig inngrep fra kongene side være en meget tvilsom sak. Det er fastslått 1 Grunnloven

at Kongen eelvlkke kan trekkes til ansvar for sine hand11nger, og når l ._.J Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 24

han da opptrer uten råd av ansvarlige statsråder, er det lngen Bom bærer

ansvaret for hans handlinger. .2}Z Så ble da regJer1ngen Hornsrud utnevnt~de Januar 1928, med Fr. Monsen til "forsvarsminlster". I sin helsingstale t.i1 stort.inget sa den= (' -1'..'1' I, ,'~\ ':... ' s./ '.I" ( "~,.. ne regjer1ng: ~ ), ... .-.~~ r-- Dessuten vil regjeringen foreslå alle årets våpen8velser s18yfet og ~re besparelser på militærbudsjettet, samt forberede full avvæpning. je F l' den Bom ikke er inne i de demo ratiSke irrga å få 8de1sgt. v rt forsv r hast.e sl k med det.~t rlK~~g av ~~~ Se li

F·" I skritt. -.... kr1~fl ikke gje t.ing som d med kongelig initiativ 8k e mismotet hoS forsva= sikke det ret.s Nå, regjeringen Hornsrud fikk en kort 1evet1d, fra 28/1 tIl 15/2 sam= me år, men den p.tatxoxat: flkkda. utrettet en del. Etter fors1agrra"

... '.' "forevarsmln1sterlf Monsen ble det satt fram proposisjon om en kommisjon som skulle legge til rette den videre framgang i nedlegging av vårt for= svar. Dessuten ble vår mangfoldige venn og seinere statsminister Einar Gerhardsen, som sammen med et par andre i november 1927 atter var blitt

damt, (':erme gang for oppfordring til tjuerl # sloppet 18s av fengslet. " .::. r v) \-.:;Q.L<_ t'Lu.x '.

XII

Om arbeIderpartienes strev i 1920-årene ~ skal vl herSNO ta med noen vltnemAl fra StortinGets forhandlinger.

I 1923 oe 1\)24 foreslo di s se i!<'l, r't lelle f~lle mlll tærutgtf t,e r' redusert slik at de bare dekket utgifter som var bundet ved lov eller reglement.

Forslegene ble nedstemt. J:t"1It'~ :'.'.; }..ret etter' e.llek de v1dere. Nå var avrustnlngseksperten Fr. Monsen

ltt medlem av militærkomiteen, og nå gikk forr:laget ut på hel avrust= subs1diært at regjer1ngen skulle f :Jl'bered.e og snarest mul1g legge Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 25

fram forslag om bedlegging av vårt tmxaxarmilitærstell.

I den fors\erkede mll1tærkomite som satt sammen vinterhalvåret 19~

-27 for å ta 8tandpun~t til framlegg vI kommer til seinere om ny forsvarss

ordning. finner vI atter hr Mobsen f')J nå sammen med Slsen-Hagen og Thor=: vik la fram dette forslag:

Vernepliktsloven av 19~7-1910 med forandringer av 20-8-1915 og 14"8 -1918 oppheves. Samtlige befestningsanlegg nedlegges. H~i~ÅæEe Det materiell for hær og marine som frlgJ8res ved avrust= n1ngen, overf8res til andre offentlige virksomheter, eller selges. Militære verfter, fabriKker, verksteder, laborator1er ill.V, overgår til sivil virksomhet eller avvikles. Mllitærvesenets a.dminlstr~,tlve organer og den militære skolevlrk= sombet avvikles, Det personale som ved avrustnIngen overfl8dlggJ8res, overf8res til nnen beskjeftigelse eller h:)ldes akadesl8s av det offentlige. Et oppsyn til bevoktning av vårt sj8ter'ritorium m,v. opprettes. Regjerjngen anmodes om å framkomme med de n8dvendige forsleg tIl ~beslutninger som fBlger av dette vedtak. ~ 1l'litxZtfQjl!bt~ittiløtxld.:tR.tx1}xxxxxi:lxkøaoxlxxx~~x~RR§t1fiR}ta,nl~$tx.ll:k~

RR~ji~kXxk~~§til~xl~*kl~xiXxl~~xx~i~xfj~Rl~Rx~agBÅx~t.RXRgxixiR2S~xaiMK

Det var slik arbeiderpartiet ville ha det. For å få lagt alt til rette for statsomvelting og klassediktaturet skulle vI legge vårt lane

't ette~ okkuoasjonen helt åpent ·for invasdona Og dette parti er de som nllY-med l.~olltets sank=

sjon er satt 1 hBysetet!"Må en iifif8 81rsm:æe se@! er:e:~ å: væte n~ldmalm:l Da arbeiderpartiet så etter spesielt kongelig initiativ laget sin

f jorten dags regjerlng, ble det som f8r nevnt etter forslag av !tonsiii::-"

~att fram kgl. propOSisjon om en k~Jl~QUl avrustnings-kommisjon. Denre: propOSisjon ble rIktig nok tilbakekalt av den f8lgende regjering Mowln= på Okel, IDen derfor er SkamplettenSNO f.~ arbeiderpartiet ikke mindre. KølaB~ax.~~\x.lx!itm.XIIB.JUl.x}Uix.~kQl'tlHgØii.XIl!all.rli&~X.U.lt.tl.t1i.Ali:a.&xl.aftgIlXXQJ3 x :x. Vi skal ~einere se at arbelderpartietrulgte sln'8.vrustnlngalinje 1t1

langt ut i 1930~åreneJ og Ub. Karene til slutt så smått kom til andr"e re=: 8ultater, var det ford1 de tBlte 3itt parti, seg selv og utsiktene t1l

Il få eta.blert eget diktatur truet.

...... ---- . , S'. Ifq. \ ~~. ~.-? r I Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 XIII 26 Monsen er vel den mann på Storttneet som har dr3vct det lengst i ned=

brytningen av forsvaret. GeneralkrigskommisslJr Alf ],Tj8en har gitt ham

IlJlJll~.xat.t.ta.aXBJl elenne åpne attesten: "Som militærkomiteens formann l

fjorten år hadde jeg tIl stadighet kamper med Monsen, Olsen-Hagen ~i4 m. fl. Men Monsen var den strldeste. Han var l utpreget grad det bruk= ne geværs drabant." rk- 4e.t,ll--tl· ~ ~ ~Lv{ Han, Monsen, kom på Stortinget l ~922, valgt~~~~~~~~~~~~~ ~. Da arbeiderpartiet sprakk i 1923 og skilte ut kommunistene, fulgte han de siste som dengang var de sterkeste~}j~ i / og som ( 1~27j sjonglerende moskvakommunlst ble han gjenvalgt i 1924. Men i 1iii, etter

samlingen og, da vfi.lgvinde~l hadde snudd seg, gikk han :ned i samlingen og ble "forsversminlster" l Hornsruds fjorten dages regjering.

I 1928 sendte arbeiderpartiet og ungåomsfylkingen ut en brosjyre med

denne lovenåe titel: "Sannheten om militærvesenet. Av forsvarsministeren skrift, i arbeiderregjeringen Fr. Monsen". Av dette skam18se &IkJl~~ som har

sp1llet en stor rolle i vår forsvarspolitikk, torde det være nok her å

ta med et par sitater:

Sammen med Statens 8vrige maktmidler, de borgerlige lover, domstole~ ne og fengslene er d6b ml11t~rY~s@net~ QP~~ye å sl~ ned ethvert fors8K på å omstyrte den Kapitalistiske samfundsorden eller forandre den i XiE strid meo den herskende klasses lnter·€fli".sr. Det er "forsvFtret.@1l et!.entl1~ ~t~ oe vlKtl~ete oppgave4 Derfor altså, fordi militærstellet var en hindring for arbe1derparti= ets h5yforræderske planer om statsomvelting, måtte det vekk. samstundes

skulle så arbeiderne forberede Beg på borgerkrlgen: Arbelderkla.ssensSNO standpunkt er kHtrt: Skal vel~n fram til et soslal1~ stisk samfund g:1 gjennom ka.mp med våpen 1 hånd, rua arbeiderklassen 1 t.1- { de s5rge for å ha de organisasjoner og de maxtmldler som er n8dvendIge.

Det er forsvarsministeren i Kongens råd som skrIver slIkt! . ial&Hl8 MIiiJJl.8. s.lul~a 1 VQlg~P8t :1QlO 101:t eR "bP08 jYPWt ":A'lvæl'nlng al18p!

Q IIl11tiflI1Jae'llt me~ \æ48Ft2s~.11 "FPIiI91 t11 IIVV/l9~Rlasn. gg 1 ~8a lit.optlag -

elA arIHlj 8RQl:~ yftlt:el1@8 ae}åelnga l D8~ &8mm8P V' h" .e'F re. "-- -,- Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

·lier Bltsl be.! e kopt. IHP,tR&8 Reelt hoved tre}(s.

I valgåret 1930 sendte Monsen ut en brOSjyre: "Avvæpning eller mill=

ta,risme?" med underti tel: "Fram til avvæpning. tI

I 1932 og i 1933 tok samme Monsen på arbeiderpartiets vegne opp i

stortinget iaR~1a&*&RxA*i~S~}~~.~aæ.x&Sxa~~~ft~_~~~x~1kl.~~a~k~&XGkX

SIUlll~"Oiaka1øt:x"*~j)';:x~xklta.kRtl.~Jl1HglllfXBllfxM~ et forslag, svarende tIl

det han hadeTe vært mester for 1 1927. om å legge ned både hærefi og ma=

( r1nen med adminIstrative organer, Skoler, l'l.nG~,: og Kystfestninger :ijl. v.

Forslagene ble nedvotert, og vi fIkk forsvarsordningen av 1933. Men

Monsen og arbeiderpartiet ga seg ikKe med det, de gjentok sitt forslag 1

19340

Sat t nå at arbeic:.erpartiet denganG he.dde hat t flertall og' Monsen

f~tt sin vilje igjennom, ~r der da noen nå som t8r nekte for ht det vi~

le ha vært fullbyrdet Inntlsforræderi ? Og hvorledes ville det da ha gått

med r8mlingene i 19401 Hr Monsen ble satt til "foI"Bvarsmlnlster" i Nygaardsvolds regjering

1935 og saboterte i denne stilllnc ror8v~rsordnlngen av 1933. Nå etterpå

s8ker han feIgt å kast8 ~~l)' sIne regjerlng31{ol10c.er og ~å ... ~ ~/ . Mr ~r3 Illl1lta:re! Kan en tro h&ftoIi ft()~ed(H'gcIIlI~l'uelderblaEle-t~""\'han i et yelgf:>=

l'8c1f'?L .;.[ St. Hanshaugen 2~ .. 9-1945 få tt seg tIl å Sl detite:

Vl harte jo ald 1"1 noe r ra. de lIlQlXllå~.t:tæ~e fagkyn:lie,6, fra de mIll tæ= re sjefer. Hvorfor hevdet de lt}~e at forsvaret måtte moderniseI"Gs? Hvil= ken regjerIng eller hvilket Stvrting kan ta Init1ativet på et slikt spe:: slaU'cl t som det millSNO tære, når 1kke de sakkyndige sIer fra?!J En slik tale, feig og l8gnaktig Re. Vih'BelR~~ Skal se Eter. ~ bren:::

nemerker sln mann.

Det var den 9~mme Monsen som på StortInget 1Q45 ble enstemmIg valgt

til tIngets fBrste preSident, landets h8yeste æresstilling! Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 XIV

Det kan til vår nasjonale skam 1kke nok innprentes at aaa den ondar= ~~ tede opp8singa som ~t6lBge~~mot forsvaret og dets bærere, og snak=

ket om at det nyttet ikke, hadde grepet om g,~s 1 vide kretser. Til dette kom en naiv tro på den sikkerhet som Folkeforbundet skulle yte og et re=

spektabelt strev for å redusere statens utgifter i en 8konomisk vanskelig tid.

Men når dette er sagt, må en med det samme legge tll at lngen regje=

ring eller partl fRnt gjenreisingen av forsvaret så vikt1g at de satte Ka ( noe alvorlig inn på det. Ikke en regjerinskrise er å notere av den grunn.

I OSlo formannskap var venstres re~r€sentant" i 1924 mao på en adres~

tie til Storting:.J":; om å s18yfe vf,pen8velsene, og om det vel ikKe var så

mange borgerlige rar:lresentanter som lot seg drive så l~ngt, så gikk de

alle utenom b8ygen når mest det gjaldt. De b~yet xm4 unna for ~Bæeti r~

mengden, for elet s8.ue-flert'ilJ st som Jf1n Kierkegaard kaller lI:a Ildet on=

de i verden It •

Og det tJ'nz"'te av alt: v1 manglet mannen, han Bom på hellig nasJo=

nal grunn ~ og på tvers av og over alle partigrenser kunne samle de nasjonale kreftet> l folket og vekke viljen til l1v.J/'lIt"-"jU", P-, ~

Gullhjelmen "var der ingen som A~xXAxeR~ø~. Bpur~e etter.

I tolv lange år etter cen f8rste verdenskrig hadde 8velsestlden i

vårt hovedvåpen infanterIet prakt1sk talt bare vært 48 dager 1 stedet for

144, en ordning som kommanderende generll.l sterkt hadde kritisert. Solda: ~ ~~ An 'R/l

propOSisjon o'n D.j r~arordning. Til grunn for denne var lagt innstIllingen fra Forsvarskommisjonen av 1920, men regjeringen "hadde funnet det n8d=

vendig og forsvarlIg it gå v1dere 1 redUKsjon og besparelser." Således

skulle bl. a. olstriktsbefalet sl8yfes og det fast18nte befal sterkt re=

~...-.._---". __.-----_:...... _...-.---~~,---~--_.~,---~----_._~._------__.~ __ ~ ,_~. __ ~_ . _____• __ •• '_0.- ______Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

duser!es. Med omsyn til sJ8forsvaret var k ••kBa det tanken å komme med framlegg seinere, men så langt kom denne regjering 1Kke, for en ukes tld etter at proposlt:j)L/"'l" om ny hærordning var lagt fram, falt regjeringen på en a.nnen sak.

Den nye regjerIng, h8yre-regjer1ngen Lykke, tok s1n forgjengers pro= posisjon tllbake og sendte noen måneder etter tIl Stortinget en melding om hvorled.es den mente en burde ordne forsvaret. Den ville ha med d1= striktsbefalet, men ellers var regjeringen med omsyn til &ærbudsjettet blitt stående ved den samme årssum som i den t1lbakekalte proposisjon,

(.-' nemlig 28 mIllIoner. Tll flåten og flyvåpenet foreslo regjer1ngen .17,5 mIll10ner resp. 4,5. TIlsammen skulle normalbudsjettet således komme på

50 mil110ner årllg. Til dette kom en del eneengs= og overgangsutgifter.

~ ~ Stortingets mIlltærkom1te, forsterket med fire man~, eatt sammen . -e?::r sesongen for å ta standpunkt 1 saken. Her ble resultatet at mens arbelderpartiets representanter la fram sltt avrustningsforslag, det som

er referert foran under punkt XII, ~luttet ~om1teens flertall seg stort

sett tIl regjer1ngens framlegg om et normalbudsjett på 50 m1llioner. Men d.a saken kom fore 1 StortInget l januar-februar 1927, ble denne sum .kna.p=

pet av til 40 m1llioner. Dette vIl sl en stor reduksjon,xxx sett 1 rorholfi

t11 framlegget fra Forsvarskommisjonen av 1920,

I s~.msvar med denne avgjerd fremmet så regjeringea Lykke sIn ende=

llge detalj-prop.>Blsjon 1 f:pril 1927. Norma.lbudsjøttets 4) millioner- ble

fordelt med 27,6 på hæren og 12,4 på flåten*)· Tallet på rast18nnet befal ble sterkt redusert, og 8velsestiden for storparten av hærens menige satt

ned fra 144 til 108 dager.SNO

Nyordningen bl~ vedtatt av StortInget i JunI 1927 og skulle ha tråd.

ikraft fra 1 januar 1930. Men den ble aldri gjennomf8rt.

*) . Ptenfor normalbuds.1ettet re~Q:1.et de El€1 såkalte engangs= og overgangs= utg1fter, ca 10 millioner Kro~~r ar-Ilg l tI tIl tolv. år. Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 30 xv

Mismot Jb uvettig fredssnakK, på mange hOld~ettet sammen med et

mindreverdig håp om at andre skulle greIe brasene for oss om det kom til

stykket, hadde fenget slIk at i 1929 foreslo en borgerlig representant fra

oe tyckeate vlllastrBk om~!":'LnG Oslo i Stortinget ytterlig nedskjæring av

utgiftene til forsvaret, således at en kunne få slippe med 30 millioner årlig.

Dette hendte under Mowinckels annen regjering. Da dette for81a8/ og

den måten det ble mottatt på for meg skulle f8re til et vendepunkt 1 min / vel.. ( Btll1ing til de politiske partiene, er det~best, for ikke å gj8re Mowin=

~kel urett, å referere noen linjer av hana svar:

Jeg tror Jd':k:IlØ:"lf~tJaHMaUlXft ..øx:Øøl'Y> ikke der finnes noe selvs tendtg land Bom betaler så lite, både i virkel,sheten og relativt, til sitt forsvar som Norge gj8r. Men vel, hr Thoc.mesen vll b,ltså foreslå at man skal lHt&l~. bringe den årlIge utgift ned til 30 millioner kroner, og til det vil ?eg svare: La 088 saklig unders8ke det sp8rsmål. Det kan ---- være 8n~Kellg også som grunnlag for en framtjdig meningsutveksling om dette BpBrsmal at cenne sak blir ordentlig saklig. undet·88kt.. ..

De mill tære sjefer fikk nå fluksens i oppdrag å utarbeide planer på

dette grunnlag. Sjelden har vel en ordre blitt etterkommet med så alvorll=

ge advarsler om ikke å gå på noe slikt. HOltfodt, som nå var kommander-en=

,,,",, de general, sa uttrykkelig fra at det han leverte, bare framkom fordi re:::

gjer-lngen hadde forlangt det. Og i sin utgreiing skrev han harde ord om

den tankeverden som lå. bak forslaget om ytterlig senklng av fOr'Bvarets yte;. evne, sålenes bl. a. dette:

En hærordning kan ikke bygse på dagens konstellasjon og så fastlåses Når krigen kommer, vil den altid arte seg som en uhyre "overraskelse". Mltk! tenes sannsynlige grupperIng under en vordende krig veksler som bildene i et kalelooskop. Det enesteSNO helt sikre gr~~~lFe for en forsvarsordning i Norge er at et angrep kan bIl rettet mot vårt lf'nd over havet, over- land elJer fra luften. VerdIen av den hjelp vi kan få fra Folkeforbundet er helt uten verdI da ethvert medlem selv kan avgj8re hvorVl.dt og 1 hvilken utstr'ekning det vIl yte et annet medlem assistanse. Å tro at Norges eksempel skulle virke til at en eneste soldat eller bark?,8se blIr B18yfet noe sted 1 verden ':;1' en selvovervuroerlng som nær= mest ville virke komisk , hvIs den ikke var s,1 overoro.entl1g farlig. for vårt lands framt1d. 31 Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

Også teollin,anoerende admi raI uttalte seg steI'kt mot et marinetudsJem..

,på bare 15 millioner ~rcner. Intet hjalp. I mal 1930 sendte regjeringen en Illeiding bil Stortln= get om at den var bli tt stående ved 17 millIoner til landsforsvaret Ogl'

15"m111ioner til sj8forsvaret, Hltså tilsammen 32 millioner. Av de 15 I.Y~ ~~ millIoner til mar1nen vedKom ~F 1 eco eO~kystartlllerie~ som tidligere

hadde ligget under' hæren, så sammenliknet med. tidligere ville maribens

budsjett komme på lUt .~ !jlM~ QOQ...., /3 U ~le~:htu . genera.l En ny kommanderende ~ (BauCk) sendte nå en inntrengende ud= ( v~rsel til For3varsoepar~ementet, men uten noen virknil~. Den 3 ~ai 1931 fremsatte regjeringen MowinCkel sin proposisjon om forevarsordn'Lngen et.= ter de retningslinjer som var gitt i regjeringens melding til Stortinget

for et år slden. Så Kom bondepartiet t1l regjer1ngsmakten. Men nå var st1llingen 1 stortinget og forsvarsviljen 1 folket bl1tt så undergravet av arbeider= .- partiets årelange nedbrytningsv1rke, og ·av borgerlige med18ptire, at den= i sitt forslag juni 1931 ne regjering<"bare far~t å k-..mn& foreelå no~n enorlneer 1 framlegget fra

regjeringen Mowinckel, for å 8ke effektiviteten. D1sse endringer v1lle

. I medf8re en samlet merutgift på om~ag 3 mill1oner, sliK at det år11ge bud

sjet.t kom på 35 millioner kroner. Mellom de forbedringer bondeparti-re= eJeringen tOK opp var gO da.ges våpen8velse, men Stortinget slo av til

84. Dette v1ser st1l1ingen. Resultatet av det hele ble at stortinget den 10 februa.r 1933 ved= tok den nye rorsvarsordningen. Etter denne Skulle normalbudSjettene ut= gj8re:for hæren caSNO 18 900 000, for marinen ca 13 000 000 (derav kr 3xx xxxx'.rlnilærftlK 3 500 000 til nybygging), for kystartilleriet kl' 1 400 000

Tilsammen således noe slikt som 33 900 eco.

Or~nlnLen skulle træ 1 krart rra 1 Juli Hl34. H8yre hadcle i mill tærkomi teen og ellers kr1 tlsert ordningen sterkt,

men stemte t11 slutt 1 stortinget .x sammen med bondepartiet og venstre fO~, den, {ordl noe-,;'be"dre ikke var å oppnå -under de; daværend~- stillL~-- j

stort,lr18et. Arbeld.erpnr·tiet stemte for hel avrustningJr tde.t.. kommer vI t.H- Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

Den Knekken vårt rorsvar fikk ved ordnIngen av lQ33 torde gå frsm \ .•~ av noen eksempler, 'om gjelder hæren:

I .---- Hæroron. Hærord'"!. ,.....,------C>2? Oveisestiden for storparten av hærens strljen~~ ---- ~ - - 144 108 84

Tallet pi infanteri~Rtalj0ner 4'.) 30

( Tl).l.Let nl1. fftstl~llft;t bera.1 ·3750 .157,)*). ': ------'- ~~~~ ------._----~-_. -,------_.

ge "hvis :c:ltuasjonen ,:,wlrer' ~e.s SliK ,< •. t Jt.xx.;xi.i&X~X&l: .i&:.r'16r. sf a r-(jn, b_Lir' mer truende. ", !~YOrdnIngen;r.forutsatte derfor en"forutss0ndo ~te~rlksledelse" ,

som 1 tide tok initIatIvet til å få forsvaret styrket om verdenssItuasjo=

flen krevde det.

De' gom er ne~~ under d~tte og foregående romertall om de 'orhe~d~ 1 ,-~.- linger som f8rte tIl forsvarsordningen av 1933 i" er- bare et sterkt sammen= ..... ')' trengt Fererat. Meget kunne der være 11 f8ye tIl, dersom bildet skulle 1:)11 ';'" fullstendig. Men det vesentligste er. tror jeg, tatt med.

Det er sagt om ordningen av 1933 at så svekket enn vårt forsvar

var blitt ved den, ville det likevel ha vært styrker n0~ t'l 1 hIndre ln=

" i ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~A

vasjonen, BaKa selv om forsvarsordningen lk~ ~ 4«' ~ i< 'h-tI>O'\.d~ I '1h-" ke VEi.r blitt utbygget SNOda Kr'lgsearen truet, dersom d-eflbare var blitt skl~ I f ! Kelig gjennomfart. Men det ble den pR. langt nær jkke. Utro rjkstjener'e, som ble satt AwN~_ til å grele med gjennomf8r'lngen, drev 11kefI,'am sabota.sJe med ~~PQm.f8~~ \ ~, og det på randen av stupet: r~ 1/f.-rLa..,.r ca 1100 'lrvl./yui.j' Wj JQ;VK;; W - Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 33 XVI

I sl tt program for stortIngsvalget F I 30 sat te arbeiderp"trtiet opp

denne mll1tærpo~t:

En~l" ....:1~}!~ arbeid for å gjennomrarc rull avvæpning. De ln8parte be18p anvendes t1l å. styrke den flnc.us1elle stilling og til freIDI!le av prodUk= t1v virksomhet.

Ved valget f1kk arbelderpRrtiet 47 representant ar, ruo\ ~ldllgere 59 D1ese sIste pluss 3 kommun1ster. i~~!~HUIU~§tn§t var nå :le Inntil 1("45 "IlAtt ilt, Jl~n

~ p. V3.r H::ye bo r'~'} ror~r~,t.. F,nkel tvie var de gått inn 1 arbelå.e r1'fo rtIe t,

I den forsterkede Stortingets mill tærkomi te .,oe l tlden 1931-33 be=

handlet forslagene tJl ny forsvarsordning, 'gikk arbeiderpartiets fr11"Cfj'~ med Monsen i spIssen "energi8k" inn for fu11l1stf;ndig avviklIng av forsvQ.=-

rett De konklucerte med dette forslag:

PF!YSbe ~e'fe"fl:eEie or~e:ni~a~JoIlcL O'rlP ~eeJ og v~",,~j v !Jt'U 1; j iMIM_yI •.~. v - -v+nn\) ~\'~ Il r' A. Der opprettes en kyetvakt som har som oppgave å f8re op9s yn på vårt'sj8terr~torium under krig mellom andre makter og herunder;' varet~ Norges interesser og hindre tilfeldige n8ytralltetsKrenKe~8er lnnen- _ vår terrltorialgrenseo Kystvakten SKal ut over dette oppsyn iKKe ha no- \ ~ ... en krigsmessige Oppgaver~ Overfor tilsiktede n8ytralitetskrenkel~~r_Og ~lreKte krigerSke angrep mot kysten av andre staters milita-re strlcs Krefter SkLI kystvakten ivareta de norSKe interesser ved å Konstatere det n8ytralltetebr-udd som hr.r funnet sted og nedlegge protest, således at det inntrufne lcan bli gjort til gjenstand for diplomatisKH behand:: llng og eventuelle avgj8r-elser' ved voldgift" I fred 8.Kal kystvaktens - materiell og per-sonell delta i eKspedisJoner til st8tLe for norSK næ= ringsliv i Ishavet, i fiSkerioppsynet på kysten, sj80ppmålingen og an= dre liknende gj8r'emål Bom det ved lov blir bes temt. B Der opprettes en landvakt med den oppgave å holde oppsyn ved Nor f SNO ,.,. gee·landegr'enae under Krig mellom andre makter ...... LandvaKten SKal ikKe innlate seg på krigShandlinger overfor direkte a.ngrep på lan= det av andre makters organiserte militære styrKer eller overfor tiislk= tede n8ytralltetsKrenkelser av disse. I slike tilfelle skallandvakten forholde seg på samme måte Bom kyetvakten under punkt A. C. Regjeringen anmodes om å framlegge forSlag til lov om kystvaktem og landvaktens organisasjon ...... _ ... >",., III~ f De av militærvesenets raate elendOIJ)lIlerog be1).Oldnlngerm.v ~'.Bom er n8dvendige for den vaktordning som opprettes, går 'over til Cl~nne. Det 8vrige går over til andre statsformAl eller realiseres'8amffieri~med mill:: tærvesenets 8vrlge aktiver av liknende art ...... ~ . ,', J , ,"" .,~. "-'" '" 1 !,l

j Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 34

Dette framlegg 01Il A legge landet vårt helt åpent for flentlig angrep

og invasjon tok Monsen på vegne av 8rbeid3rrartiet opp i Stortinget !1

jubi 1932, og han forklarte aa mU.ntlig: "Kjernen i sp8rsmålet er jo at

militærvesenet både til lands og vanns skal avskaffes, og at vi 1 ste~et o;>~ret t.,~ e~~l~gren.eOPPByn. SO: Ingen ~~lg.me8B~~~_Oppg:v:r _:al/ j ha."j ~ -Y Neste år, ~en 2 fatruar 1~33, var arbeiderpartiet ved ~onsen igjen

rrarop~ med det !Jammo frnITtlegg 1 StortInget, og han sa nå bl. a.: "l\fted

vårt forslag om vaktvarn mener vi full og hel avrustning, vi mener for . 3, (.' godt å forlate det militære forsvar."~ At hele arbeiderpartiet sto bak ble understreket da det på lands=

roStet .1~33 enstemfr12:. ble v~Dta.tt en proSr-ampost som 18d slik: tlAvrustn1re'

Vaktver'n 80m bare har [,'011 timessige oppgaver •.."

Veo valget h8sten .1·033 fikK arbeider·ps.r-tlet 69 repreS~;lt~nt'::~, "~n'8;:~"'~I ulne: på 2~ wann. eg n«for~Slo. partt~t .Jptort1n~8~P~t. den for8varso<~:~~2:~~t som var' vedtc..tt året fBr ikke skulle gjennomf8r·es, og at regjeringen skul==

le leeee fNim forslag til lov om organisasjon av en ~ sivl1 land=: og ~lv1r kystva,l{t '

rustningsforslag i 1920-arent#, intet om TrB.nmæls,~x(iflnlli~IiJlUUl Torps og Gerhardsens opp8Sing SNOtIl hat mot forsvaret for at de så meget lettere kun= Pe komwe til med 8 in borgerkri6 oe at~ Steomvel ting, intet om 3Jlonsens bro= ejs rer og k,:>lle.ellge proposisjon da han var blitt "forsvarsminister". par=:

tlets forslag av 1932 og 1033 har kommisjonen Ikke godt kunnet overse, men

t· !. forslaget er ikke SItert, og omtalen av det er så pyntelig at en t.yd;~lig

merker kompromiBet. Det har vel vært 8n av de ting som måtte til for A

komme fram ·tll en "enstemmig" innet'i.l11ng. _ . Innstilllng{h~~Jutt8ats u€nne VIdunderlige rormuleringen: \< . II F-r-.J J~" _ I.~ lJ IA!. iirl.UQJ~ rl7« .l/ff. 7i'J.I'lJ,z., ,19.>J, - ]l i7/~r /9J34' ~.2?c Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

Til den sveKKelse av forsvaret. 8':>,0 '.L ~ 'v" ,,,- ~4 nn:C.l~'::'LV_.L av 1~129' 0e for'sv8rsordnlnsen av 1933 har samtlige pol1t18ke partler medvirket, om enn på forskjellig måte. Selv ,. Yb~~·~~T'Ht.l€t 3,:, r,:'r'lnslpielt var' mot forsvaret, bidro sitt ~~d subsldlær~ r stemme for fis min8tr ~tClf= ter.

Tdnk det: Selv arbeiderpartiet bidro Sitt!

/ nold t bafl. f r:=tlll bel;:ll'~ e r·en 4I'nlile~. V8.n= Og 1 de1J~·,t ten

c}f.:t ennå en

.:l Rnare veien".-en åpen trusnei' OUl _1 '-:'_ l,,~r~ l._ '. I r{er1..,. • de v 1:"':'=' ';( r.c E cl em uen 2.--/ oppr8r l tilfelle mobilisering.

, ~. SNO Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

sentrale 1

sa, og en kan vel sl at det var ;>{ slat;orClet "hele folket l arbeId" at

arbelderpart1et ved valget hadde fått en 8knlog på hele 22 repres.~ntan= ( ter- l tinget. Og nå hene te et ter hvert det som ingen tidllg,~re hadde

dr8mt om: bondepartiet gIkk til forhandlinger med arbeiderpartiet. Re=

Bultatet av dette kameratekteskap var at den 20 mars 1935 overtok arbet= der'partlet regjeringsmakten meo Johan Nygaarosvol..d tIl Sjef, Halvdan

Koht utenrIks:1linlstar og d.et brukar; geværs la'~f'l U Fr. M--'dsen til "Cor=

svar~Hr:lnis ter" o Kort ett.er at regjeringen Nygaarosvold haode tiltrått kom hærens

budsjett opp l StortInget. ArbeIderpartiet foreslo pr"~sij)alt at våpen=

8ve1sene skulle sl8yfes og subsidiært a.t de ble fastsatt til- 48 dager ..

(... . .'-: Forslaget ble nedvotert, men samstundes ble et framlegg fra det borger=

11ge komIteflertall om forskjellige tilleggs18yvinger, blant .,annet .... tIl felles8velser ved dIviSjonene, også forkastet. Den" lntermtsjonale stilling var nå d.eIlrJ.6: Avrue tn1ngeltonferai"i6en var·

brutt sammen 1034, 1 Sovjet Samveldet hadde opprustnIng pågått 1 lang

tI~, og i TYSKland var den et faktum fra 1934. I oktober 1935 kom Itall=

as anf5rep på Etiopia., ;2 E ! mars 1935 Hl tler's lnmarsJ 1 F.hInland o .. "t :.' ,.i ..•. ' leie dager- da Halle Aelassie flyktet og 1Juasollnis tr'opper' rylt.ket 1nn.! Et10pias hovedstad, holdt arbeIderpartiet sItt landsm8te 22 ... 24 mal .1b136. Her ble vedtattSNO en milltærpost som begynner slik: Det norske arbeiderparti vil bekjempe enhver ry.stningepoll tikk. Ml=' llt~rvesenet omlegges til vaktvern. Oppgaven 1 den kommende 3 åra per1=: ode er ~ forberede denne omlegging, - -- ..

) 36 Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 //

"Oppgav,~n i den.,kommende tre års perIode,' det vil si i 1937-38-39, er . . ~. x~x å torbe'rede denne omlegnirig~ lDer skulle gå trold i ord. I og med ble kapitulasjonen Juni 1940 xxx den grundig gjennomf8rt~

Mat! tofivlrdneen 1 areeid H'rflr"le" a,engang, 1 1936, var også grundig,

Det viser resten av ..,~::" tærposten. Omlet~2:ine:.en tIl vaktvern skulle for= berecles:

•• il ,",bl. li.. ved cl lnnfBre en befalEordnlng som sikrer at rekrutterlngen kan foregå fra åe brede befolkningslag,~ Alle sam!undslag må ha den Bam= ~~\ roe adgdng tilq, tf' del j O( sette Bitt preg på milItærvesenet, som der= ror m1 bygge på Rlmindelig verneJllkt. Med sikte på de vanskeligheter en krlg rBrer med seg, oppta.s et energisk arbetd for å gj8re N:>t'6 0 uL st. au= ?-. 1ig selvberget. Gode borgerlige saker' alt saffimen. Eærlig er det+e godt m~å den ~.lrn1n'!:

df'llc;e verneplikten, som arbeIderpartiet nå r8rer opp et~er i en Jl~rme= akealder ( ha preket militærstreik og bort med all verneplikt.

Hvorledes omleggin.;!. t~l vaktvern kan gå sammen med almlndelig verne=

plikt er ikke godt å 8i, og lar seg ne ...))€; bH:1a~n logiSk forklare. uten

som et. dekke i forvirr-1ncen over stridend~ 'f'etninger i partiet. :)a ':'renmæl på landsm8tet skulle forkla.re denne forvr8vlede militær: posten for sIn menighet, sa han: "Det er et livssp8rsmål for Sovjet i dag

å s~tte seg i fOr'svarBstand. ~~elL da skal vi ikke legge veien åpen for dem ';, I \, som vIl overfalle Sovjet, At Sovjet skal forsvare seg, det erkjenner vI. Da må vI se på vår egen stilling."

Arbeiderpartiet og ikke minst Tranmæl hadde i en menneskealder-~- arbel= det for at vl Skulle legge vårt eget land helt åpent. Forsvare vårt eget

lLnd, det skulle vi ikke. Men nå, 680 det så ut til at Sovjet var i fare= sonen, ble tonen en SNOannen, Sovjet måtte forsvare seg, og vi skulle Slut= p",wi,.f te opp om Sovjet. Derfor måtte ~ndre Signaler i norsk mll1tærsp8rsmål! Men da det så seinere viste seg at Sovjet Samveldet meget vel uten

Tranmæls hjelp forsto å greie sIne egne affærer -ved overenskomsten med

TYSkland og overfallet på Finnland h8sten 1~39-, ble det tranmæ!ske omsyn t11 Sovjet hengende 1 lutten. Arbeiderpart1ets tidligere generalsekretær, stortingsmann Olav Ok8VIk

.. . ___.A...._ •. _..u .....:~ ... __ ... ___ ~ '_'. Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 37

har gitt en furklaring på rotet, som låter mere sympatisk,- dersom en da

kan bruke et al1kt uttl"'y~i': r.år det gjelder arbeiderpartiets merl.ter. Han ~ f\ f. Z skrev 1 Tidens Krav for 14 mars 1939 dette: ~l\' . -lien 8.1 kommer den nye 81tuaøJon.- ArbeIderregjerIngen slapp til, og ~ ~ Var gaml~ linje v~r ubrukelig -det var de fleste enig om. Men det er lk= k~ S3. lett å al J:;" når man 1 en menneskee.lder har sagt nel t

~, - '-lm:r;::::lrr::::t-:g-I;!unnen r~r etot" '!f!"e på kPapYl&-ti~~Ift~~Jet kan -~.l væ=

re nyttig til sammenlikni~~ å trekke fram hva. en stor mann gjorde,

i da han eå at han haade handlet 1lle. S1vørt Nielsen, den nordlandske ~ ., ! • I· J.,l!.C. t :';tJetergutten 3QJr, til slutt VC1.r~t fram tiJ)Stortin,.. /;ts f8rste mann, :1.f·ode (, 1 Bin t1d også vært med å knipe på militærutgiftene. M~~ så kom 18G5 med

krigstrusler fra Sverige. Da så han at han hadde feil 1 dette, og da

holdt han 1 sin aldere 72de år en tale fr1. pres1dentatolen, ..Jl~m ~1 Bom

d.englme Y.8-r 1 Ia 'tår øpeåe \lngåolll eIlnå h1:ls~et' så gil' (jet' 6~r l]lnger--l

!tisne.t. Han sa. 1 denne tB.len som har vært o~te Altert alden:

,...-,·"' .... -N:l'r Je" har vær'" Nec p~ ~ stlJle forsJag om å oppta et st8rre (' statBl:i~ fo/'Æ fremmeVvå~t f~r~var8~~sen, -'-"- of, når je3 nå vIl ante= . \ f)j tale på det varmeste :1 f,temme r.J[ flertallets lnnstl111n3, vil jeG i .lY'~i denne artenstu.ac l\:omme med en alvorlig bekjennelse, og det er at jeg r!'t"7:"'.~,'\"'~,.l' 1\ ved denne hand) ing vIl legge for dagen at jeg erkjenner at jeg har vær:t. "",~y med å handle Ille dengang da j-3[. var med å spare både' på land= og marl= neforsvaret. Jeg trodde som så mfl.nge andre med meg at det var en nokså brukbar poll-tikk, og jeg k~trl medgi at den til visse 8yemed kunne være det. Men jeg kan aldri erkJela~ at vi la nogen visdom for dRg~n ved å l gjore elet.. Hå vIl jeg ved slutningen av mitt liv være Illea på do gjBre \, godt hva jeg der'ved har gjort ille. "&;< '~,.,....,...... , ... '''''''''''~.- "'~-" De l" er bci.(i e h8gd og mJuklynde over' denrJe talen, som varslet den

kur Bel1(l ring 1 verwt t'e sonl Skulle r8re f ram til ~~05.

livor små, bV,or usle og. ~mkel1gec små blIr ikke våre riddere nv det bt'ukne gevær med ESNO In ha.l vskaps poll tikk, lI.gXJli.HRXi:11I~.s.l4kxFl.1 __ ,åAd~kKf.'L\01lft1:::i' Jut:txxpi.Mitftl-uulzøakg,.l'ul71l'i! sitt omsyn til Sovjet ()~ slice fornlJK på. å dek:::

.1.. ) Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 38

Det -n.Lf' 1kke nasjonalkjenflle i dette ords hellige tydning som va,r J j, Lt J drivf jæren til arbeiderpartiets tBve'te såkalte kursendring i 1936 og : 'j • "I J \ ,'l et j" J f~lgende halvrkape poli tikl,z. Det ville \feJ også ha, "lært ~or meget for=

langt at et parti som 1 nær en menneskealc.',H" hadde s8kt å aø~. d,repe

j ; u l nasjonalkjenslen 1 folket, et parti som }lBdde heist den rf,.uC!e kluten på

,~ kommunebygningen i landets hovedstad og bare ventet på den dag de kunne komme til med det også på stortingsbygningen, et parti Bom i en årrekke

l~pdde arbeidet for å legge ned hele vårt forsvar slik at vårt land kunne ( bli lagt helt åpent for fient11g angrep og invasjon,- at dette parti plutsellg skulle blI nasjonalt!

Unders8kelseskomm1Sjonen av 1945 gir denne forklft rln:, "Det er lki{()

tvilsomt Ft ~et var nRsjonalsos1~11stenes overtaeeIEe av makten 1 TYSkland

som 1 r8rst~ rekke brakte arbeiderpartiet til å foreta en kursendring i

forBvarspoA~ tikken." Til dette el' dgg å -81 at nettopp 1 de årentl nasjonal= sosialistene tok over makten i Tyskland, var det arbeiderpartiet hos oss,

riktik nok for siste gang, la fram sitt &IXKKkfi~~s~øxax forslag om hel avrustning. Så det stemmer ikke ganske.

Men noe er (ler i det. Ber hadde arbeiderpartiet så lenge ~,reket si t,t.,

di1Ctatur ~,t karene tOK tIl å tvile på det selv. Så samlet fol,Ket seg, 1 Tyskland om Hitler, en samling som ikke giKk gjennom borgerkrig, men ved avr8stning. Og da Hitler' kom til mE;.kten, innflj!"1.8 ha,n sitt eget diktat.ur, han slo marxistene med, deres eget h8ypristB v3;>en. Skulle en liknende sam=:: ling komme l stand i vårt lruld, ville det være slutt med tanken på. arbei= derpar>t1ets klas8ediktaturSNO •.[h,og partiet kunne si farvel til håpet om et 0= veratortlng i Folkets Hus. Tanken var akremmepde, og ut fra denne rent partimessige redsel må en ae det når der i de år Bom kom foregikk en slags famlende og vikende nyorientering 1 arbe1derpart let.

Men ellers er å ai at nyorienterIngen stakk 1kke så dypt. Noen må=::

neder rar landsm8tet 1~36 sa partiets formann, da fungerende IIforavarsmi=

--","-' Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 39

nlster" Oscar Torp l Stortlnget, og det ble gJentaåt og understreJ.et av _partiets ordt8rer l Stortinget, st8stad, noen uker etter: '-, ~ Jeg vll Ilkevel framholde at regJer1ngens og regjerlngspartietsstll= . i.: llng tll mill tærvesenet er kjent. V1 har lkke endret noe l vårt prlnsl= !(A.J.·i'l pielle syn l så henseende. --- Vi går ut fra det som må være ledetråden ,i ",.) \ tor hele vår mill tærpoli tlkk at Norge vll lkke og kan lkke rBre krlg.

Vlsstnok var der enkelte menIge l parttet som fra 1937 og frametter hOldt på en mere aktiv forsvarspolitikk. Men de var vildringer som ikke

hadde mere vekt i partlet enn at Nygaardsvold 1 et hemmelig stortlngsmB=

te IUMKa så selnt som i mai 1939 kunne avtele en av dem med at han vllle

( "få lov å sl at de betraktninger som hr COlbj8rnsen kom med om militær: • budsjettets hByde, vel r~'_r stå for hans og (h8yrerepresentanten) Sver= drups egen rekning. 1I

Monsen hadde l 1933 da han la ,fram forslaget om avrustning holdt

fram: Vi kan ikke og vil ikke forsvare oss. På partiets landsm8te 1936 endret Halvdan Koht dette til: Vi kan ikke og vil ikke ha noe "sterkt

militærvesen". »R~xIa I nyansen mellom disse to utsagn ligger partiets

"nyor~enterlng". Det var Kohts linje som ble regjeringens politikk, og

til å gjennomt8re den var satt avrustningsmannen av 1925 - 1934 Fr. Mon=

" sen. Resultatet måtte bli deretter. De 18yvinger som ble gltt l regJerin= gen Nygaardsvolds rBrste år, dekket ikke engang minImumskravene i forsvar

ordningen av 1933, og da endelig noe ble gjort, var det for seInt. Ikke

bare var foruteetnlneen orG a t fOr8y .. !'~t skulle .xlll~ga:ax videre utbygges når kr1gstare truet, blltt helt neglisjert, men kravene tll forsvaret

var "~XåIAftø i de årene da det brente under r8tterne blitt Skrudd så

SNO~&&&x langt ned at da_ ~rlgen kom tIl oss sto vI der med bare 7000 mann JV~ ~~ Ilte ~ __ og ~~vepnede tropper i hele S8r Norge, wt: ••88:8\ r-o-f"

~Ux gQ - 30 000 vel ~18'. »

~GQIQ.\. ~ "Det er derr~eklagellg'" sIer den forsiktige Unders8kelses.ltommis~-::, f

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

n~! "at regjeringens ledende menn satt så sterkt forankret i sIn gam= le uvIlje mot forsvaret at de unnlot å gj8re det som 1 denne tId burde

ha vært gPiH deres plIkt å gj8re, og som langt mere energisk ble gjort 1 europas andre land, også de nordiske." i Glk* tll sin gerning de norske mæbd ,i. vilje18st v1mrende, x1axia vidste eJ hvorhen, r l'! : , . I l skrukKer sIg hjerterne, smyger sIg slndene, 1 ., il \ It) J' veke som vaggende v1djer for v1ndene. ! ~, 1\ !

XIX

Ved valget" 1936 hadde arbeIderpartIet fått 70 representanter og

de abdre partle r' tlløamllien 80. L.r·belclerpartlet, som et. te r det te ble sittene:

de med regjerIngsmakten, hadde således Ikke fullt 47% av mandatene.

I stortInget hadde Monsen karakterIsert nyordnIngen av 1~33 som "et mIlItært narrespIll som Ikke bare er uten verdI for landets forsvar, men som Ilke fra.m ved sIn eksistens er en fare for landets fr1het og selv= !f stendighet i stedet for et vern." Samme Monsen var det som 1 1925, 1927,

1928, 1933 og 1934 hadde satt fram eller fremmet forslag om hel og full

avrustning, og ellers på annen måte skJottet dette øltt ~verk. Den=

I ne mann var nå satt tIl "forsvarsminister", og da han var syk en tId, fra ) 20/12-35 til 15/8-36, ble Oscar Torp konstItuert 1 stillingen, den samme

'M mann som 1 1924 var blitt frad9~ retten tIl å tjene 1 rIkets hær: ~ed Johan Nygaardsvold~ dette er også regjerIngens sJet,Vsatt på plass 1 patrIotenes billedgalleri. Med dette rIksstyre, utgått av et partI som 1 en menneskealder ky= nlsk hadde s8kb å drepeSNO forsvarsvIljen i folket, og som under slagordet: vI kan Ikke og vIl Ikke forsvare oss! planmeSSIg hadde vIrket for nasjo=

n 1 avrustnlng,~_ med dette rIksstyre var det nå vårt stakkars ~Oo~- Lt 4..: d.d ød U tJ.,.ul.... h4tt~~" '/ land Skull~ 1 stormen strIde styrlaust belte fram mot 1940. Forsvarsordningen av 1933 var etter forutsetn1ngene Bom tld11gere

nevnt en minimumsordning, det vIl 81 at den omfattet bare det som var n8d:

vand1g for oppsettIng av den f8rste n8~tralltetsvakt og Ikke mer. Den skuI Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 41

le Bom det heter i innstIllIngen av 1932 "gl 0138 et n8ytralitetsvern av

oegrenøet styrke som alltid er mobiliseringsklart, og som innen en rime=

lig tlds&rist kan utvikles t11 et v1rkelig kr1gsfosvar, hv1s s1tuasjonen

endrer seg slik at krIgsfaren blir mere truende. lI

Med omsyn til dette krigsforsvar var det l proposisjonen tIl nyord=

nlngen satt fram dIsse hovedkrav:

1) At det med korteste varsel skulle kum"e settes opp et n8ytrall= tetsvern som var tIlstrekkelIg sterkt til å hevae vår n8ytralltetv under krig i anare land. 2) At forsvaret Skulle gjdre aet mulIg for oss med held å gjennom= fBre en avgj8rende Kamp for landets frihet og eKSistens, i tilfelle dis= ~se ble truet enten i forbindelse med n8ytralltetsbrudd eller pa annen 'måte.

Utenriksminister Koht skrev i oktober 1936 t11 forsvarsministeren:

"Vi lever på ei krut-t8nne, og eg ~år ut frå at her= og #åtestyrken er

tl budd på alt som kan henda • Og 1 september 1938 kjentest faren for krig

så stor at Nygaardsvold telegrafer·te til Koht, som da var l Geneve, og

ba ham sende hjem en formel til en n8ytralitetserklæring om krigen brått

skulle bryte ut.

Når stillingen var den, sRulle en ha ventet at den f8rste tanken

dettl~ måtto vokl:e hos alle nordmenn skulle være, var at forsvarsordningen

) som forutl!latte fredelige tilh8ve, og som forresten ennå. iKKe var gjennom=

f8rt, nå hadde mistet pitt grtmnlae, og at ~et nl gjaldt å bygge forsva=

ret ut sliK som det var pekt på i proposisjonen.

Men det var langt fra L,t regjeringen tenkt.e på n'Je El'iKt.• Den ville

Ikke engang være med på å sette den ve1ke mlnimumsordningen ut 1 livet. ?:oht, ::'01(1 I 1~13(, skrevSNO de alarmerende o raene til forsvarsministeren, sa 1 Stortinget som fungeraEne Fltatplllirlif'ter r-"J,jllJle ;',!'et.: " - - -det er då U.Ek

strldt likevel å krevja at for dl Ulil de~ bore;,r'leg€ ~][;rtia i 1.l?3;3 gjorde

elt kompromls um herskipnaden, så skal cifor Vl l arbfJ iderpnrtlet plent 7' vera bUllone til sliK lojalitet mot det kompromisset som vi iKKJe er an=

Denne talen, som alt annet forresten, viser hva hr'Koht ~

"'~"" . -'--".' . - ~ mente med å være "budd på alt som kan henaa , når det kam""t11'8tYk= 'Il

Ket. \ Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

I desember 1936 la kommanderende general og admiral fram i Forsvars=

rådet{\) krav om 180 millioner kroner til lnIlkj8p og omfram8velser f'Jr" rul:::':

rEm oe li~1)~lee1ne fqr' l:l[l.t'ine;l. Dette framlegg var en helt naturlig konse=

kvens e,v det som var sagt og skrevet da forsvarsordningen ble vedtatt 1

1933. Det var noe av den utfylling som måtte til minimumsordnlngen,når

j krigs:r~r'c tL"\..ttJt. Men det var langt fra at regjeringen, og en kan her- ta

Stortinget med, ville se den enkle sannhet i 8ynene,w forslaget fra de

sagkyndige ble knap~ tatt i fullt alvor.

Kort etter var det slutt med m8tene i Forsvarsrådet. Etter mai 1937

og like til krigsutbruddet ble intet m8te holdt. Monsen skulle iKke ha

noe mas fra de sakkyndige, og til forklar1ng sa han så seint som i febru~

ar 1939 at Forsvarsrådet var et fu11stend1g overf18dig organ som ikke

hadde noen misjon~ Denne vanr8kt var et eklatant brudd på den instrUkS

som var g1tt av kongen i 1934, og den oker i h8y grad den Skyld som fa1=

) ler på "forsvarsminister" Monsens kappe.

Men ikke bare det. Endog minimumøordningen, den ordning som forut=

satte fredelige tilh8ve i Europa, ble sabotert. Eller som formannen i

militærkomiteen av 1931... 33, generalkr1gskoIDilissær Alf Mj8en, den mann JlfI)X ~ Som framfor noen annen kan vitne med sakkunnskap i sp8rsmålet, har sagt:

Hærordningen av 1933 ble kort og godt ikK!_~nomf8rt. Iallfall for den viKtigste del: de 84 dages 8velse, hvorav de siste 24 dager skul= le være 8velser for befalet i troppef8rlng. Det hadde i årrekker, ca 15 år, vært en skrikende mangel på ovelser for befalet derved at det bare var avholdt reKruttSkole av 48 eller 60 dagers varighet. En annen uttrykKeligSNO forutsetning var fritrekningens opph8r. I en årrekke hLdde en tredjedel av rekruttstyrkene trUKKet seg fri, og en be= *) Forsvarsrådet var etablert ved kgl resolusjon av 5·1-1934. Formannen i rådet var forsvareministeren. FJrsvarsrådet skulle etter instruksen hol= de mate en gang gvert kvartal og ellere så ofte som forholdene gjorde det n8dvendig. Det skulle orientere i militære og militærpolitiske sp8rsIDål, og var ment å skulle være en vekker og et kontrollorgan for å holde motvillige statsråder til v1nden. ~~~~~~~~~~~ Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 43

ordret strena legeunders8ltelse bes8rget resten, ja reltruttstyrlten ble endog begrenset t11 250 mann pr regIment. Det g1kk fem år r8r d1sse to uttryKKelIge forutsetninger for ny= ordn1ngen av 1933 ble oppfJllj. - • - Etter m1n formen1ng var det Ikke lojalt handlet av forsvarsm1nisteren -og jeg bruker et mIldt uttrYkk- å vente l ca fem år med i sine budsjettforslag å oppfylle de foran ••xaa omhandlede forutsetninger for nyordningen. ~

Og Intet ble gjort for å gj8re det mul1g for vårt forsvar med hell

å gjennomf8r~ en ~v~j8renoe kamp for landets frIhet og ekSistens, slik som forutsatt var da nyordnIngen ble innf8rt 1 1933.

General Rm~. Otto~e, som var sekretær l den forsterkede mili~r= komite av 1931 og 1932, har i 1946 skrevet dette: . Hvis forsvaraordningen av 1933 i de rSlgende år var blitt gjennom= rBrt etter forutsetningene så ville vi hBsten 1~39 hatt 5 ganger 16 000 = ca 80 000 relativt vel8vde soldater i de yngate årSklasser og tilstrek= keli~ med ungt velutdannet befal for denne styrken.- - - Hadde en så ved kri16 autbruddet hBsten 1939 kalt Inn disae menn tIl bataljons= oS"felt6= velser slik som også var forutsatt l forsvaraordningen av 1933 når for: hOlden~ gjBr Slet krlgs-oeredsk8.p ne>dvendlg", så ville vi i april 1940 hatt et virkelig nBytralitetsvern klar til ak8jon.~JY I stedet for dette sto vi der l april 1940 med 7 000 mann lIte Bvde og svakt vepnede tropper i hele S8r Norge.

l Finnland av mars mer og ruende SIde , ke fa.rvann, ek~ket landets mil1tære .tilling opp brennende spBrømål, hva land ulle gj8re dersom vårtVble angrep, var 1kke draftet 1 regjer1ngen , ~~IIU8=JY~~~ ~~~ Pnrt! .. SNOvt0 SliKt er ikKe bare det ~ objektivt rbrytelse mot folk f'klllda Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 44

Likevel våger hr Monøen

.ler! tlsk hop: "VI" h8rte jo oe fra e.e fagkynd1se, fra de

'itJtapyi.

XXI

Da partIformann Oøcar Torp, øom 1 1924 var blItt d8mt tIl fem måne=

",. I ders fengsel og tap av retten for tI år tIl å gj8re tjeneste 1 rIkets bær, hadde avansert tIl vIkarIerende forsvar!-mlnlster, sa han 1 Stortln=

get 1 februar 1936: Når vI legger fram et mIlItærbudsjett som er holdt 1nnenfor samme ramme Bom fjorårets budsjett, så er det fordI vI er klar over at det 1 StortInget Ikke er flertall for å foreta noen endrln~er 1 den retnIng vI kunne 8nske. Den samme grunn som Torp her f8rte fram for at han og hans partI ~

ikke kunne få ~vviklet hele forsvaret, fIre år f8r angrepet på vårt land, den samme grunn, men ut fra et annet sInnelag, kunne forsvarets venner 1

~ de andr'e partIene ha kommet med når de måtte n8ye seg med det maks1mum som d.et under de rådende parlamentariSke tIlh8ve var noen utsikt tIl å få

gjennomf8rt. ., Det var så, det nytter ikKe å nekte det, at arbeiderpartIets årelan~

'. nldJ,ingsverk med å undergrave ·viljen tIl for.var,~Xia~n viljen t.ll lIv, hadde båret slne r1ke makkstukne frukter også Innen de andre partIene. SNO"Jeg vi.!. 'værge mit land~ I iunnar HeIbergs sk~esplll av 1912:er der en scene der Johan L8wen

holder denne talen: Det var en hln&st. Vadde18pet lyste i dens utemmede 8ye. Dens spll= te nesebor ve1ret fanfarer. Dens spente 8ren 1:18rte men&dens jubelSkrIk., når den seIret på banen. Den stellet 1 un& fryd. Hopla. En hln&8t. Den l8fte~ hodet. Den ser h8yt. Dens fIre ben står spente mot Jorden. Sener oa mUSkler er som stål under den bl8te hud. Som en statue står den. Som en statue av ædelt lIv. Så kommer dyrlegen. Gemytllg. x.satxxx.tx.xkltJlXllA1b .KX Han b8yer seg. Sst - t han snItter (later som han faller sammen og vralter med senket hode et par skrItt som et elendIg 8k)~Vallak, ml= damer og herrer.~.Leve Vallaklet. ~ --- I'~~ ,J~II-0 --.e-d ~~ ::r;;,..&-\,. 45 Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

Gunnar Heiberg ante vel kanskje ikke deniani hvor 8Brge1i& rett han

skulle få. At det store flertallet av det norske folket om i~~e så lenge

Skulle være blitt i den &rad sje1dt at det lot Be& dominere av skr1ket

fra krapylet med det brukne &evær på slne usseldoms kluter. At det Skulle

la seg r1ve med på ~BdBferden like inn 1 Vallak1et.

Men således g1kk det. Det var en borgerlig representant Skulle væreI som i 1929 med tl1ølutning av venZ!ltreø f8rer la bomben under fON'lvarsord=

nlngen. Det var Ra bondepartiet BOm noen ~r etter g1kk i kameratekteskap I med arbeiderpartiet, så dette parti kunne få regjer1ngsma kten. Og de bor=

gerlige partiene får ta sin store del av ansvaret for at forsvarsordnin= c gen av 1933 ble sabotert. ' .... ~ Og om det så var hoyres fBrer, denrtfvllelBse Jerusalems skoma.ker,

eå--s~gef; 1:1;1,8 CoP 1 1Q31 med sIn -avgjBrenoe stemme 1It;-fian& dUII-~erul J'O=

Llaft llYlaaFå8veld, til fortP8I'1:goel for en borgerlig repflesenta.nt.,-ble valgt, /.l ~ ~ de:c ~æ.ffl':t \. t4J v' a.efeFBif!llIn 1 UtenrlKSKoml teen... eg c;l~ Jl8:f' den samme: Ha:m:'o~ som i 1945

bar fram forslaget om æresl8nn tll overevnuKKen.

VallD-K, ruine damer 0& herrer. Leve Vallakiet.

... XXII Forsvarskommisjonen av 1G20 skrevv l sin innstilling av 1G21 om vår.

stilling under den f8rste verdenskrig disse minneordene: At vårt folK -i likhet med andre n8ytrale stater- måtte tåle rett nærgående og sårende behand11ng fra de krigr8rendes slde, det er så; men det står fast at lnnenfor norsk territorium tillo) 1ngen kr1~f8ren= de makt seg så.dan opptreden at motparten derav kWlne ta foranledning t1l motforholdsregler. Og her er vi ved sakens Kjer·ne. Det var 1 krigens rBrste tid nok flV foreteelserSNO 80m viste at våre n8ytra1i tetsforansta.lt= ninger ble ofret stor oppmerksomhet, 1sær fra ententens slde. Og det t8r være utenfor tvll: had.de det skortet ll~ 08S enten på evne eller v11je til å sette noe inn på å hevde nBytrallteten overensstemmende med folke= rettslige regler, da v11le dette hatt til ~1ddelbar r81ge at_Vi var blitt dradd inn i kr1gen Våre kyster 1iJar ("a uten tv1l b11tt e.~ort. enStil basls for kr1ge rske oper~sjoner, og vårt folk hadde !ått f81e kr1g elendighet 0& redsler. D@\tØ ly~er ~@m ev omen for Ae8~e ~or8ve1, men varsle\ ble iKKe

fulgt. / Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 46 )

UnQer den rBrsto verdenskrig hadde vi en nasjonal regjerin&, som

&i~k lnn for å ver&e vår n8ytralltet. Det ble mobilisert straks da kri= gen brSt ut, og miner lagt ut på forskjellige steder langs Kysten. Ovel= øeetiden 1 hær og flåte ble BKet, og til rorsvarsminister ble aiEakax.x*

~.Kxa~Ak~iiBa sett en av landets rremste fagmenn. Dette kostet penger, men det var en billig trygdepremIe for vårt den~"'b" lands sj8lvstende. ArbeIderpartiet rastefover Holtfodt og alt AKX det han gjorde, men han kunne ta det med ro. Seinere har både det enielske

admlra.lltet, den tyske generalstab o~ den franske marineminister erklært

at når de respekterte vår n8ytFalitet i den grad de gjorde under den r8r: ste verdenskrl&, var det fordl de viste at her dengang var vilje til å )g forsvare den t1l det yterste...... De r8ynsler aom var vunne under denne r8rate verdenskrlu." ville

en regjer1n~ som hadde tenkt på landets frelse, nå ijort aeg nyttig og bygget v1dere på, endret og Skjerpet etter de nye militære tilh8ve. M.en nå, i 193e-40,skulle ridderne av det brukne gevær syne engelskmenn, rus= Bere og tyskere hvorledes de kunne greie brasene. De holdt fram med en mann t1l forsvarsj"inister som noen år f8r på .. () part1ets vegne hadde erklært 1 Stortinget: "Vi mener for godt å forlate denne ~a~ julet1der 1939, det militære forsvar", og da hllIixlU. til slutt ble Skiftet ut,Yble i h!'tns sted satt 1nn et mil1tært null. ren mann Bom vel burde ha vært selvskre=

ven, om enn det nå var alt for seint, ville de lkkti vite av,- de Skulle ikke ha noe HoltfodtskSNO styre. våpen

del ikke hadde ligeende

,'/ ,: Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

s9plB8J mell 4en !:Ja14t1 eapa an del ai stl,titen.j es å8R skalle to,ega"'-l

, ....

XXIII

Under okKupasjonen og nå etterpå har pampene hatt det travelt med

å tåkelegge eget landssvlk og ved l8gnpropaganda Axk&JIx s8kt å kaste skylden over på andre, på de. mlll tære sJefene og på NS.~. ~ .' {,.;& Iz.t~->tnilc~ ~J ~~ ~~I ~ ~ ~lW EndOgYH""al~n Koht, han som uu-eA paee fiolett at. de mAtte%Jdtt:e

( ~a\e.v lya8P8gj8Plft@8R 1 Len~eftj, har vært frampå. QJll.$ft1l 1 Qlyg må18-

tl M~kh I en bok "Norge neutralt oeh 8verfallet , tryk~ 1 Stockholm 194a,

forteller han at ved juletlder 1~39 tlblevo kustforten fullt bemannade", og om den milltære stll11ng 1 aprll 1940 sler han: "Jag vlll påpeka, att Norge vId detta t1lfAlle alIs leke låg fullstAndlgt 8ppet f8r anfall.

De .111~.X. milltAre r8rberedelserns f8r landets r8rsvar voro glvetvlij

leke fullHndade, men de styrkor, som ansågos beh8vllga far att trygg~ neutra11teten,voro utkommenderade lings hela kusten. 1t ~tø-X.d-'~ ... , overtor de~1 som under okkupasjonen ble slukt rått av ~~t~ med~~~erne, og som mange stakkarervennå tror på, kunne det vel for en del være nok å vIse t1l hva general Ruge mener ville ha vært et "virke=

llg n8ytra11 tetsvern klar tll akS jon"" ..saØlme"åg.g,~ meo oe 7 ""El m6:111I,

SQm~pe8teB lkke var 018~ga8Pt tIl BtFIåB~ak\ftelå langs k1sten, men

lå t.il eflplh'lng p~ a:k..-XBlBpia_ø.. * 8}(eerRerplesSeIlEl, lIe~HPkt YrX .og' eeift8P8 wa48P g,stte SNO~WAkt. Men for å få et mer detaljert blIde Skal vl " på grunnlag av btiJlJtJllll opplysnlnger l unders8Kelseskommlsjonens Innst1l""

llng se 11 tt nærmere lJ4..a I' /t»4~M. .

Norway neutral and 1nvaded, som skal *J Den engelske utgave av verket, være tr'ykt 1 London 1941, har jeg s1tert etter- den Jr.rulllul.xn~ 1kke sett. svenske utgaven. Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

.. : "1 : ~ ~', .. , ~.lr .' " • r ~ - J' } U '.\ .' t· :' J '

... ,- v

" "I, ""0&"..,. , , ..... ,.': 'l- '" , ., .... ., ( , Li J t '-' '"j

< t J J 1. (u

fidere Vet han Il fortelle at

~ '/ j

SNO" ,

:~! , J " .~, i t;, \: __ . " i, <), ] ,J

"" Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 48

Marinen. Her må Jeg f8rst sette fram en rent personlig mening. Det har all= tid vært meg en gåte at marinens vedkommende har strevet så meget for å få r1 art1llerisklp. Forholdet er Jo det at flytende festnlnger maKter vi ikkeØL

~ette oP) l en slik utstrekning at det kan blI t1l noensomhelst nytte når det r8yner på. VI så det også Ode april. Våre to stakkars panserskip gikk

t11 bunns i Ofoten etter cen r8rste torpedosalve fra tyskerne,~ de to an=

dre var ikke utrustet eng&ng. Hadde våre militære autoriteter satt mere in~

på å utvikle et vlrkelig kystforsvar, slik som tyskerne gjorde da de kom

F-" ", ill, tror Jeg det ville ha vunnet bedre gjenklang i folket enn dette stre=

vet med å få noen paradesklp. Men sett bort fra dette, så var marinen blitt vanskj8ttet på en ren

monsensk måte. Av marinens 63 sklp var de to tredjedeler blitt sj8satt i tida 1874

-1018, og dette gamle materlell var dessuten ytterst slett vedlikeholdt. '/Tll dette kom så at selv dette skr~pellge materIellet var d8dt~ 'der.c som en lkke s~rgGt for Kvalifisert personell til fartByene. Og på dette

manglet det meget. Marinens vedkommende hadde påvist år etter år den alvor; ~ ajBforsvaret '" lige tilstandVVar 1 fordi det ble utSkrevet for li te mannSkap. Bare et få= tall fartByer ble nemlig utrustet hvert år for å drive krigs8velser, og da

en iKke kunne kalle inn mer mannskap enn det som skulle brukes på de utru= stede skip, ble bare en liten del av de sj8vernepliktige InnKalt til tjene~ ete. Av dette fulgte så at i tIlfelle mobIliserIng måtte en kalle Inn opp e til 22 årsklasser, detSNO vll sl delvis folk som 1kKe hadde hatt 8vels på 0=

veI' 2&xi~x tjue år. r 1Q14 var tjenestetIden tolv måneder, nA bare et halvt år, og til dette Kom så rt med Innkalling av rekrutter to ganger om året, 1/4 og 1/10, fikk marinen en Bvakhe)sperlode regelmessig hvert halvår, herunder også i den kri tlske aprll måned. Kommanderende admira,l hadde 1 mars og mal måned 193 foreslått en annen ordnlng for å unngå dette, og at de enKelte komtln~ \\ 9 Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

genter skulle 8.kes og flere krigsskip utrustes. Men "resultatet av KAts

forestillinger om utvidede SveIser ble ennå l 103~ Ilk null," skriverUn= ders8kelseskOmmiSjonen. Mangelen på befa.l var katastrofal. Så måtte de l sIste lita gå 1 gang med å utdanne folk fra handelsmarinen. Men det er klart med slik kort utdann1ng vesentlig bare kunne brukes til det vaktholdet, som Ikke skulle ha noen krlgsmesslge oppgaver, TIl på'llvor skrikende mangelen på utdannet personell var har adm1ral Smith

Johannsen nevnt at da han l lQ14 var kaptein JlJ; og Sjef på torpedobåten

"KJell", V~r- d er r oru,an ham selv disse faste folk ombord; en sekondl8yt=

nant, en overmaskinist, en overmin<>r, en undermin8r,~t:~;,~yrb8ter, to mlnekonstabler og en fast kanonskytter. Da "KJeltllllllt utrust-tit under sIste krig, var sjefen, en ""gliU718ytnant, den eneste faste offiser, re=

8ten Vll,r vernepliktige underoffiserer og utsK.revne folk.

Så seint son 1 februar 1940 skriver kommanderende admiral til li'or= sva rflt'tepn.rte t ~

N8ytralitetsvernet har vist, hva 1~XXBBX" for så vidt ikke kan komme overraskende, at marinens personellOrganisas~ så utilstrekke= lig at den må betegnes som helt uforsvarlig. ,.. l"~, . "\ Til råka på alt kom så at det aU~~xs.l«x.1x~fiX aldrii., ble sendt ut noen ordre om almindelig mobil1sering for mar1nen. De skr8pelige fart8y= panserSkip er vi hadde var 9de april, med unntak av to ~aII&Iax1~~ som~lå i opplag,

fordelt med sikte på det monserJ,sKe vb.ktholdet, '}D en [-jl:"mlett lnLs'·"ts d'lr a skjett etter fofutgående kons~= det trengtes 1 tilfelle kr i g kunne bare h sentrerIng av fart8~·ene.SNO

~ystfestningene. I og med forsvarsordningen av 1933 var kystartilleriet blitt over= Uforsvaret. Overste militære sjef således rBrt fra landforsvare t til Bj u kommanderende admiral. D~nne~ var en nyomvendt arbe1derpart1mann, Bom re= t1l11 gen og som vanlig ved all= gjer1ngen Nygaardsvold hadde satt 1nn 1 s . n , te tillempinger etter programmet. !te :)o::itlSke tilsettinger fulg I Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 50

'ri-i \1'@As tof' &~ admlf'alø:te.ben 1 en u\gl'e11ng ;.\:37 hadde franholdt.

den motsatte men1ng, var ko®nanderende adm1ral kommet til den for s1ne par~

tifeller 1 regjer1ngen gunstige oppfatning at en landgang av f1entl1ge

tropper 1 Norge var "h8yst usa.nnsynlig". Derfor unnlot han å. foreslå full

mobilisering av kyatfestningene, og derfor var det vel også at den st8rste

del av de mannskaper som kommanderende general a&«~«xaIsKx i september

1Q3Q hadde avsett til landverts dekning av festningene, ble hjemsendt et=

ter 45 dages tjeneste. I aprIl 1940 hadde kommandanten på Oscarsborg bare

noe sliKt som 30 mann på hver fjordside tll dekningsmannsKap. Ved KristI= s a ( ansand, Bergen og Agdenes var der ingen sl1ke tj;f>,rr2"@Ji;mann k per.

Likesom forsvaret i det hele var festningene blitt ~~E vanskj8ttet og

lå nedfor. De aller fleste batterIer var uten luftskyts og uten deknIng

mot flyangrep. Der var mangel på. lYSkastere, avstcmdsmålere, lytteappara=

ter o.s.v.Festningene hadde så godt som intet vern på landfronten, hverken

i form av faste anlegg eller som nevnt ved dekningsmannSkaper. Artilleri=

et var stort sett av gammel dato med liten kaliber, skuddvidde og hast1g=

het. Til tross for at bare noe slikt som mellom 1/4 og 1/3 av full mobill=

~ var innkalt, var mangelen på Skikket befal meget stor. For de flestes ved=

kommende skjete avl8snlng etter 3 a 3 1/2 månedS forl8p. F8lgen av dette

ble at befal som ikKe hadde gjort tjeneste siden forrige verdenskrig, var

innKalt 1 april 1940. MannSKapene ble avl8st etter 3 måneders tjeneste. Stste avl8sn1ng Skje!: te 1. m~rs 1040. SNO Til alle fem festningene (Oscarsborg, Oslofjord, Kristiansand, Bergen

og Agdenes) var I aprIl 1940 kalt inn 308 offiserer og 2095 lIliIR~« korpo= raler og men1ge, tilsammen 2403, mot full mobllise~ing I alt 8444. Altså i mobil iccr lr.g~:: tjeneste snaue 2Q% av den rulleVStyrken. Det er det som Koht kaller "fullt. bemann~.;s~Af Om ettermiddagen den 8de april s8kte sj8forsvarets overkommando

å. b8te på H~~Æc..:t~~ men det var da for seint. Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 51

Det cr her å ta med at en rekke batter1er ikKe engang var blit ... ~~tt

opp, således:

For Oscarsborg: Batteriet på HåBya, bl.a. haubitsbatteriet 28 cm, og et minebestrykningsbatteri på Kaholmen. TI Oslofjord som i alt hadde ti batterier, ble til å begynne med bare satt to, 1 mars 1940 tre til. Den ~ apr1l ble det gjort tiltak til å sette opp flere batterier, men __ ... for seint. "Krlstlans.... I1d: Festningens 65 mm batLeri. Batteriet på Gleodden, 15 cm, ble fBrst satt opp Sde april med tilfeldig ~ ftM)nIP8:eltst mannskap. " Bergen: Haubitsbatteriet på Sandvikfjell, samt 57 mm og 65 ~ ba.tter·ier og torpedobatteriet på. Kvarven. . " Agdenes: Batteriet på Eambora og 65 mm batteriene på Hysnes og Brettingen. ~ Dessuten var en del skyts, 30,5 og %~ 12 cm haybitsere og 15 cm bo= / forskanoner, i det hele IkKe montert, men lå lagret oppe på Kongsberg.

Det ble aldri gItt noen ordre om full mobiliser1ng av kystfestninge=

ne. Den ordren som g1kk ut natten t1l gde apr1l om mobilisering, gjaldt

bare en del styrker av hæren •

. 2elvvClt'Xencl.t' e.tCJtciner '_.tenror 8:.1~e :;::yr; 1;C l' I ll'~. forlli':..nd f';\)l"C_C ut Ull Elclding

til de andre stater ad diplomatisk vei om de områder der slike miner vil

blI forankret. Av dettef8lger at så lenge landet ikke er i kri~, må ved=

tak om utlegging av miner gj8res av Kongen i statsråd. Men når krigstils~~

er inntr'ådt, ligger det til kommanderende admir2..l å treffe avgjerd om det.

Under forrige verdenskrig var miner laet ut på forskjell1ge steder ~MI. langs kysten. Amlerledes under siste krig. Så lenge liM\~80 o~· re~jerine=rnad~ ~ ~·~.v8de april 1940 de noe med det, ble IntetSNO foretatt~rcnil1Vl åpenlyst n8ytralitets= brudd la ut minefelter på tre steder langs vår vestkyst. lrM Dessuten er å ta medYat det ikke var s8rget for tilstrekkelig opp=

lag av m1ner. Så seint som 1 budSjettforslaget for 1939"40 hadde mlnedi=

rekt~ren eagt tra om at der ikke forelå noen m1neplaner eller noen f8re= det segner om det mobiliserings-opplag somV'"'var ()nskelig cl ha. ,!'·en slik var li.

den defa1tistiske innstilling dengang på ~Byeste hold at sJeren for admi= , )

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 52

raI staben til dette bare kunne ai at han fant det håp18at å oppnå l8y= ving til det opplag en måtte ha 1 tilfelle mobil1sering,- så håp18at at

det var spilt umaKe å ta opp noe forslag om det. Resultatet var da at i

apr1l 1940 var opplaget bare omlag 1/4 av det en burde hatt. FBrst da tyske Kr1gssk1p hadde trengt forb1 fjordmundlngen 1 Oalo=

~~ fjorden, Krigst1lstand var inntrådt, og k9f"~ og regjerlngrlkk€ len~er

hadde noe mao å holde tllbflke TnlEet'.tleggingen, Kom KlO, 15 ot:n ~de a.pril admlr'alataben Ordr'Lo! ft'V, kO~ujKxnli.JU&ØhllF.al: om a t nå kur.ne de gå 1 gang, med det. Det

må være en ordre gl tt l vonlBysa, for det ville ta minst tolv time,r ,1. fil

( brakt minene fra magasInet ut på feltet.

l 2:Llet 3jBfarBvf.r·f'{91ftr~lkt (Bergen) ,uølocoux~dclxbxXlifi.xxlI( der den

br1 tiske mineutlegg1ng Sde apr1l hadde funnet sted, had.de adm1ralen, Tank- ~ ·-urt" .''>: ... Nielsen, tatt varael av dette, sett 1 sammenheng med en stadIg flyrekog=

noaør1ng 1 hans d1strlkt. Han ga derfor ordre kl. 8 t11 mlneutleggerd1vl=

sJonen om å få minør brakt ombord. KIlden 9de apbl1 fIkk admIralen mel=

dIng fra vaktbåten 1 Korsfjorden om at fremmede kr1gssklp forserte .eg ~ inn. Han tok så straks en .amtale med kommanderende admiral 1 OSlo, men

denne kunne da bare oppgitt gi ordre om å "make t.he best out of 1 t.". Han /.lei ~ ga ~ ••lv ordre om å legge miner ut. Ken det var ror .elnt.

Hæren. der Hast.en 193Q varYi det. vesent.ligste bare to årsklasser som hadde fått rull rekruttskole. n. 8vrlge år.klasser hadde hat.t 8veleer på 72, 50 og ned t.ll 48 dager. TIl t.ross tor den spente int.ernasJonale sItuasjon var heller ikke i lQ39 18yvdSNO midler t.l1 rep1tlsJons 8vel.er. ner var dertor 1kke eb eneste avdeling 1 hæren som et.ter militær oppfatning var sk.lkket

t11 å gå i krig. Om mulIg enda verre mangel var det at befalet ikke hadde fåt.t den

n8dvendlge trening. Ingen av de milItære Sjefer hadde 1 t.ida fra ~ gjennomf8ringen av den nye hærordn1ng og til .eptember 193Q hatt hav. tIl å s. en krigsoppsatt avdeling eller den avdel1ng han skulle rare 1 StiftelsenDa norskdet Okkupasjonshistorie, helt sIden 2014 1922 ikke hadde vært u __ ", reg1mentssamllnger, var ~, 8velsesplassene bare 1nstlllet på å ta imot en årsklasse. Sengetallet var

redusert, teltgolvene delv1s helt oppråtnet. Mange l en p å telter, utstyr, materiell og am~~0. våpen var etter~~nden blit ' ~ ~ t mer og mer skr1kende. H8sten 1939 manglet materiell og a~isJon til en sum av 152 millioner ""- kroner. Da krigen kom til oss, hadde vi a~unisJonWu til b are tre slagdager ror hele hæren under ett.

D1sse manglene Skyldtes 1kke de militære sjefer. D1sse hadde årvl.,t

"" ..... og ~&lUS sta.dlg mere InntrengeJlde krevd h8yere l8yvlnger tIl 8velser,

tIl Yåpen og materIell. I en utrednlng 1937 om Norges mIlItære stillIng hadde kommanderende general sagt Ilke ut at vår hær uten sammenlikning

var den slettest 1~lx~ slettest utstyrte hær l Kuropa, og at det v1lle ta år eselv med de l8yvinger han foreslo- å få bragt vårt n8ytralltets=

vern 1 ~en o~en sItu8sjonen kreYde,- det kunne ror~ D~i lar seInt. Og hwn varSler, og gjentar 1 1038, at en måtte rekne med en plutselIg og volQsoru

åpnl nt:~ rw kr1gsopersø .lonene.

Kravene fra de mIlItære autor1teter ble 1kke hart. De l~yvlnger som

""I '--_ ble gItt 1 regJer1ngen Nyg:::t.8.ro_svolds l,~rste ,j.I' , var endog Ikke tIløtrøk=

kelig ~1~ ai :dek.\[e mInimumskravene i forsvarsordningen av 1933 som forut= satte fredelige tider. Og da noe endelig engang ble gjort, var det uheilt

og kom for seint. Og ikke bare det. Men denne stad1ge neglisjer1ngen av de m11Itære ',ravene, og den hån og forakt som i agitasjonen ble 8st ut over de mlll= tære, måtte også få s1ne sldevlrkn1nger. Eller som Unders8kelseskommisJo=

nen skriver: De stadige avslagSNO som m8tte de mIlitære krav ut gjennom 30-årene~ måtte 8ve en forstemmende Innflytelse på forsvarets representanter. Kra vene ble Ikke alene for stBrste delen aVSlått, men tIl dels også negll= _ sjert 1 den grad at de ikke fantes å være verdt o~t&le *). - - - I aglt~ sJonen ble de m1l1tære betegnet som Skrikhalser • .!!.tter hvert som de mIlI tære sjefer fIkk sIne krav nedsablet, måtte de lære seg til å redusere dem tIl det· som det kunne være håp om å oppnå, selv om de~ .avvek sterkt , fra det som mAtte ansees 8nskellg for Ikke å sl n8dvendlg:f,

.... -.....".. •. ",o'.• ,', * Eksempel: Av 3~.punkter som KG hadde nevnt 1 sItt budSjettforslag 'for 1939... 40, t.~lt departementet opp 4, 16 var nevnt, men enten 1kkeill _tat-tl -O:Pl' el1er~'-bare 1 bagatel11l1esBlg uts trekning, mens 14 punkter 'or 1kke eb gang v,-',r nevnt 1 propOSisjonen. 54 Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

Tidligere er nevnt at hverken kystfestningene eller marInen noensln= de ble krigsmobilisert, og at så lenge regjeringen rådde for det , ble ingen ordre gitt om å legge miner ut. Etter Grunnloven har Kongen hayeste befalIng over rIkets land= og

Sj8makt, og det tilligger Kongen å sammenkalle tropper. Det ligger i det= te at vedtak om mob111ser1ng må skje av Kongen l statsråd, og at samtlIge regjeringsmedlemmer, de og ingen andre, er de ansvarlIge. For hæren ble gjort et slags vedtak om mobl11ser1ng, men Ikke av Kongen, og det ble gjort så seInt at ordren om denne mob111sering r8rst gde ble sendt ut den &åa apr11 flere t1mer etter at ytre Oslofjord var ror: sert av tyske krigssk1p og det norske panserskip IfEldsvoll" var sprengt 1 fIller oppe l OfotfJorden utenfor NarvIk. TIl dette kommer så at ordren gjaldt bare ~&&& omlag 24 000 mann*), eller noe slIkt som 1/4 av fUll for . lIloblllser1ng, og fremm8tet &le d1sse l~..nkalte tropper var satt t1l ~ 11 apr11, da store deler av vårt land alt var hærtatt og alle kystfe8tnlng~ og vlkt1ge flyplasser alt var erobretl

De' el' de' som Koht kaller "allml1n mobil1sering av arm&n l de deler av landet. dHr den leke redan var mobillserado"

XXIV

Om den vanvyrdnad, for å bruke et m1.ldt uttrykk, som pampene synte vårt forsvar, og den Irr1tasjon de fBlte overfor de m1litære kravene, vI tner dIsse sneidordene fra statsmlnlstEH' NygaarC3svoll 1 Stort1nget den 15de februar 193': SNO Når den t1d nærmer seg at Stortinget trer sammen, blIr det l1kesom mer lIv 1 det som kaller seg Norges fors'var. Da holder generaler og hay=

*) At dIsse 24 000 mann 1 innkallingene ble 8ket med 14 000 skyltes gene= ralBtaos8Jefen, oberst Hatledal, som på eget ansvar ga ordre t11 å kalle lnn rlere avdellnser enn ordren fra regjeringen g1kk ut på.- Å r8ye til er også. men det er en sak for seg, at off1serer og mannSkap på mange steder m8tte fram som til full -mob1l1ser1ng. Vi kjenner Jo også noen hver tIl at mange av d1sse fr1v11lige ble sendt hjem 19jen da der manglet ut: styr tIl dem. 55

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 re embetsmenn alle sammen store foredrag om hva der nå absolutt b8r SJ8= res. Det var sl1k 1fjor --- • M1l1tærag1tasjonen tok fatt også 1 AXBX~ år utover mot den t1d da Stort1nget skulle begynne s1n gjern1ng, og nå har de det så forferclellg travelt. Nå ja, det kan være ganSKe enkelt ol beøage11g å ha bare en streng på fela s1. Og den streng heter da mer m1= l1tærbevllgn1nger, mer 8velser, mer felles8velser, mer bev1lgn1nger t1l andre formål ud o.s.v • ...!> Men regjer1ngen med Nygaardsvold 1 sp1ssen hadde det så v1sst 1kke forferdel1g travelt når det gjaldt landets frelse. Om dette s1er unders8=

kelseskommlsjonen: Det synes uforstå.el1g at hverken den krit1ske S1tuasjon 1 januar ; .ati~~·KX»~1tX.k.X3~~&~AJn~.~IXe~~1.~~6X~X8~ax»~i~~ x1llaxtDulllxclll'-XJl.1is:U1tl1. 1Q"O">, "AltmaX:k" ... affæren 1 februar, kravet om gjennomgang t1l F1nnland 1 begynnelsen av mars eller det mer og mer truen= de språk fra Englands og Frankb1kes s1de om Tysklands bruk av norSke far: vann, skaket regjerlngeh opp s11k at den tok landets m1litære st1ll1ng opp t1l alvor11g overve1else. Det brennende sp8rsmål hva v1 skulle gj8re dersom vårt land ble ut= satt for m1l1tært angrep, var 1kke engang bl1tt dr8ftet 1 regjer1ngen, f8r

,... '/J. krlgtin 'koml Det slste varsel regjer1ngen f1kk om det som var 1 emn1ng, var av den Brl1uer. tYSke m1n1ster 1 Oslo, dr Curt !z~y Han lnnb8d medlemmer av regJer1ngen og andre fremstående gjester t11 legasjonen om kvelden den 5te apr1l lQ40 for å se en ny tySk f1lm. Denne var en sk1ldr1ng av den tYSke erobr1ngen av Polen med gruvekkende b1lder av bombardemanget av Varsjava og sluttet

med d1sse ordene: "For dette kan de takke s1ne engelSke og f ranske venner~1 Utenr1ksm1n1ster Koht, som har fortalt dette, f8yer t1l 1 den svenSke

publ1kasjonen: "Syftet med 1iRKaii1~~ f8restHlln1ngen var otv1velaktlgt att vlsa norrmHnnen vad som skulle ske, om man gjorde motstånd mot TySkl= land." Men heller 1kke dette f1kk regjerlngen tll å ta seg sammen. Om enn d'et nå var alt for se1ntSNO t1l å rette på den årelange vanr8kten av vårt forsvarestell, så kunne den l det m1XK m1nste ha lagt m1nene ut og gltt

ordre t1l alm1ndel1g og full mobll1ser1ng. '-'--_... ~-,~, ~- ~. :sr f,i • '7.. :;;{ . ' 7~J 8 I/,)' ~'"1'-c,o ~,Denbr1t1ske utenrIksm1n1ster truet 1 en note av 6-1-1940 med at storbrl tann 18. v1lle f inne det n8dvend1g å utv1de slne sj80perasjo= neI' til vårt ejBområde, en åpen trussel mot vår n8ytralltet.. Samme dag som den norske regjerlng tok mot den not-en, f1kk den også en ikke m1ndre truende note fra Sovjet Samveldet med klage over den hemnlngs18se pressekampanje som skulle være f8rt mot Samveldet, det var 1 F1nnlandskr1ge~s dager. 56 Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 lQ,O Så sto vI der den 8de aprll~med noe s11kt som 7 000 mann nylIg lnn= kalte og elendIg utstyrte tropper, som Ikke var disponert til strldsvakt= hold på kysten, men lå til oppBvlng rumdt om på ekserserplasser,- med forsBmte og vanskJBttede kystfestnlnger, der det bare var ~ mellom 1/4 og 1/3 av full mobll1serlngsstyrke,. med slett Bvet befal som for en del Ikke hadde gjort tjeneste sIden forr1ge verdenSKrig," med sj8rolnene liggen:::.

de 1 opplag på land! / /Ja: ~_f~"~ FBrst 9IIIlH'1~g kliL3»,*,...om m9Pgen&ll den ~de april ga regjerIngen ordre om den mob1liserlng som er nevnt med forutsatt fremm8te den lite april, uhindret tredje krigsdag. I mellomtiden skulle tyskerneVfå adgang til å sende sta= (' dl@! nye forsterkn1nger Inn 1 landet av personell og materIell og sette seg

så fast at det var ugj8rl1g å få dem ut 19jen. Den motstand som tysKerne m8tte 1 de to dagene da regjerIngen slapp dem Inn 1 landet, fBI' noen regulær mIlItær motstand kunne ta t1l, den mob= stand var for en stor del fr1vlllig. Det var ungdom Bom vIlle verge landet

og som pa egen hånd samlet seg med de våpen de kunne få taK 1. En skulle tro at det var en samling tullInger. eller det Bom verre var, som var satt l det norske r1ksstyre. Major O.H. Langeland har sagt

det på denne måten! Det vIl oppstå en pUSSIg situasjon hvis en lærer en gang om mange år glI' sin 1. gymnasieklasse f8lgende stiloppgave: "Hva skulle den norske regjeringen ha gjort 1 1940 om den hadde vært betalt av Hitler for å brln= ge Norge l hans vold?tI Den mest Intelligente gutten 1 klassen vil da skrl= ve: "Regjer1ngen skulle ha gjort akkurat det Nygaarosvold og Koht gjorde. Den hadde dog neppe tort gå så langt 1 retning av å legge landet åpent, for det kunne ha vakt mistanke om forræderi."

SNOxxv Det er en ren ynk å se hvorledes regJerlngens medlemmer nå etterpå s8Ker å vrI seg fra ansvaret, og hvor liten greie de l grunnen hadde på

det som de var satt til å stelle med. Når det gjelder vedtaket om mobiliserIng, råder der den st8rste tor= virring 1 de forklaringer at~tsrådene har gitt overfor Unders8kelseskom= misjonen. Med hensyn til de styrker som skulle kalles inn varierer ror: Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 57 klar1ngene fra divisjoner t1l bataljoner. Hva utstrekn1ngen..... ,_. angår meher noen at innkallingen skulle gjelde hele landet, ~de--- rleste avgrenser elen til Ostrold eller Oslo=distriktet. Om det,t tidspunkt da vedtaket ble

~ tatt i regjeringen om mobilisering råde~ den st~rste ugreie, ~de fles~ tS~'\fI.1"",-et j~ holder på dagene 4de - 5te apr~t 9t.1!I~W""Wold er den rreidigste, når han forteller at slikt vedtak ble gjort åtte til fjorten dager f8r 9(1e april,

men glemmer å opplyse om hvorfor han, justisminister skulle være, da 1kke s8rget ror at vedtaket ble rremmet i statsråd hos Kongen.

Karene har intet skr1ftlig å vIse ror seg. Det eller de påståtte noe vedtak har ikke vært fore lYstatsråd, ikke er der protokolert noe om det legge ( på annen må.te, og regjerIngens medlemmer har ikke kunnetY"fram noen notater

fra den tid til st8tte for sine forvirrede og innbyrdes motstridende utsasn~ Heller ikke om det virkelige vedtak, det som ble gjort om morgenen gde april i regjerlngsm8te på Victoria Terrasse, der kongen ikke var til stede, foreligger noen notater. Men dette vedtak kan kontrolleres ved den ordren som da g1kk ut til de militære styremakter. I tida fra og med 5te april og utover hadde Sjefen for generalsta= ben, oberst Hatledal, dagst8tt s8kt forsvarsministeren, statsråd Ljungberg og holdt fram overfor denne hvor truende situasjonen var, hvor små styrker ne var i S8rwNorge, og hvor lang tid det vIlle ta å mobilisere. Den siste dag, Sde april, var han hos forsvarsministeren ved tolv tida, men regje= ringen hadde ennå ikKe vedtatt noe om mobilisering. Så s8kte han forsvars= ministeren etter et·stortingsm8te om kvelden samme dag og rent tryglet om avgjerd i sp8rsmålet om mobilisering. Han rikk til svar at ordre skulle komme neste dag, den SNO9de april. Denne forklaring er st8ttet av andre tIng, og statsråd Ljungberg har mx heller ikke tort motsi den på noe punkt. Un= ders8kelseskommisxjonen ~ar da også godtatt åenne oberst Hatledala forkla=

ring, og gir ham honn8r med d1sse ord: Det er t1dligere omtalt at generalstabssjefen, oberst Hatledal, nat= ten til 9. apr1l på eget ansvar ga ordre t1l å innkalle flere avdelinger enn bestemt 1 den moblllserlngsbeslutnlng som ble meddelt ham av statsråd Ljungberg. I seg selv er (let naturlIgvis en betenkel1g sak å han~lre sIs ~~: med direktiver fra overordnet mynd1ghet. Komm1sjonen f1nner t1l o _ for å måtte uttale sin anerkjennelse overfor oberst Hatledal for hans til- t.alt • Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 58

Den t1l11t en kan feste t1l utsagn fra medlemmer av regjer1ngen Ny= gaardsvo1d har ellers fått en grunnskudd ved et eeinere have. I november 1947 forklarte Nygaardsvold, Koht og ljungberg i en rettssak under eds an=

svar at de aldri hadde sett kapitulasjonsavtalen av 10 juni 1940. Dette

vakte den gang undring, men det måtte vel være så, ~or en måtte gå ut fra

at enhver nordmann eom hadde sett dette mest vanærebde dokument 1 Norges nyere historie, ville huske det så lenge han levde. Forsvareren i saken vendte seg derfor til Utenriksdepartementet om grunnen tIl at dokumentet ikKe var sendt til London. Han fikk det forb18ffende svaret at dokumentet

~(:; .. :~"r sendt ~ed kurer fra St9ckholm til London :1. juli 1940, og at det var

påtegnet sett av Nygaardsvold, Koht og LJungberg~ ~~- ' . . . -VUbQi_~: . ~If!"!. ;'«i" > ...... ~

Det er saG~at (let spor-teLE LEi til fet tYf:h:e memorandum 9 apr11 .1i:~

19.0 sprang r8rAt og fremst ut fra et sunt nasjonalt inst1nkt hos utenrIks;; ministeren og de andre medlemmer av regjeringen. Det er mulig det,- ja vI har i grunnen ald.ri tvilt på at nordmenn av v~r stamme, om de &gerte aldri {' " S3, mecet {f;srxistlske br8laper, om de skrek aldri så hayt at fed.relandet var IKke en sur sIld verd, på bunnen av sitt kjensleliv har gått omkring med fortrengte. nasjonale inst1nkter. Sk8,de b,:;re at de var s~ for,trengte at de f8rst br8t seg fram til overflaten da det var for setnt.

) Men cer er noe å rBye til her. SO~· en 1 denne sammenheng oe!; ~~. vi

J.t..OmHtel" t=tl de oolnere heftElingor iklte må g19F!i:\19 .. F8r er nevnt at det ikKe

minst var ut fra partImessig redsel når arbelderpnrtiet i 1936-39 foretok en slags famlende og SNOvlkende,HJ.(j(JtlmlI({~i~ men såre utilstrekkelig ny::>rl= entering i forsvarssp8rsmålet. Den må blind være som ikke ser og forstår (' ; at den samme redsel, og vl kan her også faye tIl frykten for sItt eget us= le materialistiske tilvære, var brakt til kokepunktet l tida 9 april til

~o juni. Selv om Ikke tidligere fortrengte nasjonale instinkter nå hadde gjort seg gjeldende, måtte derfor reaksjonen på Hitlers kupp ha blitt den samme.,. De, marxistene, sto på en måte i samme stilling som våre hjemlige ~6der. Der var skapt en Situasjon oer fosterbr8rne Ny~aards~old og Hambro '!J 'lA.. VI/I,:lS ".~ Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 59 kunne gå opp 1 en hayere enlng. Så dette med de sunne naøJonale ln= stlnkter skal vl Ikke ta for h8ytldellg. Det var under forsp11let l de tunge og usæle år, deh gang vårt fedreland ble lagt helt åpent fOD f1entl1g lnvasjon, at dlsse 1nstInk~ ter skulle ha gjort seg gjeldende. Det er ut fra dette ttesrom med skr1ften på veggen og reaksjonene cen ~.w. a~ vl best kan måle de na= sJonale Inst1nkter 1 ugrumset t1lstand. Men sett på denne bakgrunn kommer rldderne av det brukne gevær øarge11g tIl kort. Ennå en gang kan vi. sp8rre: Var· denne defaitistiske politikK som disse elendige drev i grunnen bar~ dumhet, eller var .den noe yei"=

;~~ K~:~~ -;r' selv seiner.e ~nr ga~'-~::~et*), ~i~~~~ no~ fO~ å komm~ . noen offiserer t1l llvs, at det tl~ sine tider kan være vanskellg å trekke grensen mellom foræderi og defaitisme. Men når denne defa1ti8= me blir drevet med det uttalte formål 'å legge vårt land helt åpent, og det endog bIll' talt om oppr8r 1 tilfelle mobilisering, hva så? Var

ikke grensen da overskredet?' Jo så menn var den det. Det ny.tter ikke her å komme trekKende med at de hadde det store flertall til delvis medskyldige. Det var

ridderne av det brukne gevær som med sin hatske og fedrelandsl8se op~ 8sing hadde voldt dette, og der står skrevet: Ve dem som forargelsen

kommer fra. Men dette at de hadde saueflokKene bak øeg, !1f:.JIlmen med hatet til okkupasjonsmakten, har Karene forstått å gJBre eeg nyttIg da de at= ter kom tll hektene.SNO Dr. Buchman, stifteren av oxfordr8rsla, SKal ha formet denne te= sen: Make your sins your assets,- gJ8r dine synder til dine aktiver. Etter denne læren, Bom kunne være en Machiavelli værdIg, har de som. fBrte den starete skjensel over vårt land, rorstått å innrette seg. Tll den grad at nå er det lakelerne av det brukne gevær og deres med= l8pere aom fram for noen anere pryder seg med fjærene "patrioter" og

*) Norge neutralt och Bverfallet, StOCkholm 1942. -- "gode nordmenn". MInnesmerker er reist over nederlagets menn, ær~.:" Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 lO~blltt stormesteren til del og hele kamariljaen kanonisert. Deb= te har de kunnet få til fordi de hac.oe det store øaueflertall til

medskyldl~e, det flertall som for å tale med Ibsen har makten dess=

verre, men ikke retten. I alt.b: dette leter en omsonst etter en ømule sunn fornuft. Men det er vel~ som Goethe Sier, at herket frykter lngen tIng mere enn fornuften. Frygter den således at det nå i grunnen bare er noen sto= re angstbItere, Bom for å tåkelegge egne misgjernInger har rottet seg sammen og kastet Skylden over på andre. Der er over det hele både tragedie og kOmedIe, stoff for både

en Ibsen og en kommende Holberg,- for en manll som atter li:unne h~mre

Inn 1 hele populasen: For mengden og for dumheten ~edere frykte '. --'J~; ~,. ~ -...... :.---....;<'"r"---- . . __...... ~ . .,..., .. :.,...... riL· ( ~

XXVI~

Da Napoleon III had(le fBrt sitt land i ulykke oe; sto overfor neder18,= get, E()kte han dBden i kuleregnet utenfor Secfm. :vren in.gen kule haa.o.e bud til hf\.ID. Hva galt denne Napoleon petit enn hadde gjort mot sItt folk, pr8v" de han å sone det med eitt liv da kveldekyggene falt over hans virke. Anderledes med våre. Der hadde disse 1 nær en menneSkealder sådd den onde drakesæd i folket og til overmÅ.1 forkynt at de ville ikke vi skulle forsvare oss med v1~en 1 hånd mot fremmed krigsmakt. Den krig som her t11 lands skulle r8res, skullec være mot egne landsmenn. Da så gudsdommen val' falt, og de 1 strid med sln lære måtte velge militær motstand, skulle en meo. rettferd ha ventet at de selv hadde tatt sitt brUkne gevær 1 hånd og stillet seg 1 sp1ssenSNO for den ungdom som måtte ut og dB som annet slakte::: fe. De kunne visstnok også tr8stlg ha gjort det, for Ingen ærlig kule vl~ le vel ha sulka seg tll med bud tIl noen av dem.

Men ~ de gjorde ikke det. De n8yde seg med å kommandere ut så pas

styrker at det sA vid.t var t1lstrekkelig tIl å berge r8mllngenes egne \.1 var nok mange 1 de dager som vIlle ha forstått det om de utkom=

hadde ·tvunget Nygaardsvold, Monsen, Koht og hele hurven ~ mec Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

bajonetten 1 rygben tIl å stille seg foreest l kuleregnet.

Dette g1r bare en svak gjenklang av de kjensler som fyllte våre s1nn,

vi som med sorg og harme hadde måttet se på utviklingen l slagskyggen av

det brukne gevæV. Torgny Segerstedt, den svenske professor og redakt8r, Ba i slu~ten av

1920-årene disse ord: All forsvarsnlhlilsme til tross blir det ikke mulig å få Sveriges mlS~ dom til å gå inn på den tanke at den 1kke skal forsvare seg. Selv om det skulle brIste, vil den foretrekke å gå til grunne og se sItt land 8delagt og sitt folk utryddet fremfor å b8ye seg/Det kan godt være at det er ~å= pelig, men det er den dårSKap, hvormed ungdommen all~id handler og uten hvilken et folk ikKe kan bestå. -1.) Dette er stolte ord, verdig sitt opphav og folket med de Hrorika min= ') , ~ nen, et folk som også nå, i den heksegryta vi lever i, våger å stå på egne

bein. Men ingen tale er vel her til lands av våre marxister blitt hånet

mer enn den. Og så, når det kom til stykket Q6 g\lal!lel6~ tri ~~ var det . _ .b.QB ungdomme~ .~.:",.topp til denI16 ~!~dårBkap"~d~~ '- -~ .Bi tt beste for å utrydde, , :., '!'/"~'

;;;.t.... rA_ a tdet flyktende koppel klynget seg! :~ :'~~N-'f ~{f :,;, ~ ...... -.:-

Er der, alt tilsammenlagt, JU i grunnen noe rat;t i at harmen og siri=

net 1 de dagene vendte seg mot dem som i f8rste rekke var Skyld i ulykken

og vanæren for vårt fec.reland?

Mer å undres over burde det være at disse folk ikKe er blitt 8tille~ ) til reknskap for sine haI~dlinger og si tt forræderI mot folket, Men SliK

har giften ett seg Inn i folkelegemet, så korrupt er mengden blitt, den

mengden Bom Kierkegaard kaller "det onde i ver·den", at lakeiene av det

brukne gevær nå er satt på ptdestall med palmer i hendene. Der er noen ord, SNOBagt aven gammel vismann, som det faller naturlig å slutte tø,t~ avøRl~~8t med o I Konungs BkuggSj', Kongespeilet, Bom er

Skrevet for omlag 700 år siden, sier faren tIl s8nnen:

lt EnnO er det elt slag uår unemnt, som er mykje tyngre åleine enn aller ! del andre som me no hev nemnt, og det er dersom det kjem uår i tolket at !

sj8lV Bom bur i landet, eller endå melr um det kjem uår'" i delra seder,

mannvit eller framferd som Skal Btyra landet. .... 'f;,}7:!!:: ~ ::;~; 4~~~~