Arbeiderhistorie 2005 5 ANDERS KIRKHUSMO Sosialister og nasjonalister ? Det norske Arbeiderparti i 1905 «Arbeiderne har intet fedreland!» aktuelle problem. Enten de likte det el- Hvem har ikke hørt dette løsrevne ler ei, var Europas historie fra den fran- Marxsitatet? Men over hundre års his- ske revolusjon opp til samtida så sterkt torie og utallige eksempler har lært oss preget av nasjonale spørsmål og nasjo- at dette ikke alltid har vært tilfelle, også nalisme at den internasjonale arbeider- blant sosialister som har bekjent seg til bevegelsen måtte ta stilling. Og svarene marxistisk ideologi. En ting var norme- var forskjellige både teoretisk og i prak- ne, noe ganske annet praksis og dagsak- tisk politikk innen ulike retninger av tuelle krav. Ifølge marxistisk orientert arbeiderbevegelsen, enten det var i tekning var den sentrale oppgave å velte Russland, i Østerrike-Ungarn, på Bal- den kapitalistiske samfunnsorden og kan, i Irland eller andre steder. Noe for- gjennomføre en sosialistisk. Kjernen i enklet kan en si at utviklingen i den in- ideologien var klassereising og klasse- ternasjonale arbeiderbevegelsen om- frigjøring basert på internasjonal klas- kring århundreskiftet både i teori og sesolidaritet og antimilitarisme. Den praksis også kom til å prege Arbeider- marxistisk orienterte sosialismen avvis- partiet i Norge. Revisjonismen og den te riktignok ikke nasjonalitetsprinsip- såkalte austromarxismen førte til en pet, men ifølge teoretikerne skulle selv- oppvurdering av det nasjonale som ver- stendige nasjonalstater finne sin plass di. Det finnes en overveldende samtid- innenfor et internasjonalt verdenssam- slitteratur om emnet, og ettertidas ana- funn først etter at en sosialistisk sam- lyser har ikke vært mindre tallrike. funnsomveltning hadde funnet sted. Uttrykk som «det nasjonale spørs- I et samtidsperspektiv måtte imidlertid mål» og nasjonalisme er upresise og den primære solidaritet gå på tvers av sammensatte begreper. Det er et åpent nasjonale grenser. I sosialistenes tanke- spørsmål om en vil kalle nasjonalismen verden var verdenssamfunnet delt hori- en ideologi, men heller se på den som sontalt etter klasser, ikke vertikalt etter fenomen som følelsesmessig plastisk nasjonale felleskap. kan tilpasses ulike samfunnsformer. Uansett ideologisk ståsted sto den Nasjonalismens janusansikt har hatt framvoksende arbeiderbevegelses kvin- ulike uttrykk. En kan skille mellom på ner og menn i mange land overfor dags- den ene siden en liberal retning som 6 Arbeiderhistorie 2005 tok sikte på enten kulturelt selvstyre in- kere i fagforeningsarbeidet gjennom sin nenfor en multinasjonal stat eller full fellesorganisasjon Norsk Fagforbund. frigjøring med en uavhengig nasjonal- Først ved århundreskiftet kan en si at stat som målet. På den andre siden fin- Venstres innflytelse over arbeiderklas- nes det konservative former for nasjo- sen var nedkjempet. nalisme. De har ofte hatt en samfunns- I 1891 fikk Det norske Arbeiderparti bevarende funksjon innad, og utad gitt et program som var sterkt inspirert av seg ekspansive og sjåvinistiske utslag i de tyske sosialdemokraters Erfurt-pro- form av nasjonal ekspansjon på bekost- gram og ideologisk preget av marxistis- ning av andre folkeslag. I sin mest eks- ke tankestrømninger. I praktisk poli- treme form kom disse til uttrykk i im- tikk førte Arbeiderpartiet imidlertid en perialisme og nasjonalisme på etnisk reformpolitikk. Lenge arbeidet partiet grunnlag ofte forbundet med militaris- utelukkende på det utenomparlamenta- me. riske og faglige plan. Det organisatoris- ke tyngdepunktet lå i Kristiania med Lillebroren i partisystemet håndverkerne Christian Holtermann Knudsen og Carl Jeppesen som de tone- Temaet i denne artikkelen er Det nor- angivende ledere og med avisa Social- ske Arbeiderpartis rolle i 1905. Gjen- Demokraten som talerør. I 1903 skjed- nom nesten 20 år hadde Arbeiderpartiet de det noe som må ha forbauset leder- vært lillebroren i det norske partisystem skapet i Kristiania og som kom til å blant de to nesten enerådende partier markere en milepæl i partiets historie. (når vi ser bort i fra Moderate Venstre), Etter stortingsvalget om høsten dette Høyre og Venstre. Historikeren, senere året fikk Det norske Arbeiderparti en utenriksminister Halvard Lange, kalte stortingsgruppe etter at partiet hadde sin hovedoppgave i historie, som senere erobret tre mandater i Troms foruten ble trykt som bok, « Fra sekt til parti». ett fra bykretsen Tromsø, Narvik og Bo- Tittelen gir etter min mening en god dø. Jørgen Berge fra bykretsen og John karakteristikk av partiets første år fra Lind Johansen og Meyer Foshaug fra stiftelsen i 1887 og fram til århundre- Troms var alle ubeskrevne blad. Det skiftet. Gjennom disse åra ble Arbeider- samme kan ikke sies om førstemann på partiet, som fram til LO ble dannet i Tromslista, sokneprest Alfred Eriksen 1899 også sto for det faglige arbeidet, fra Karlsøy, som var selve drivkraften møysommelig og langsomt bygget opp, bak Arbeiderpartiets oppmarsj i Nord- preget av konkurranseforholdet til Ven- Norge. Den hadde først og fremst lokale stre og av mange valgnederlag og tilba- årsaker som vi ikke skal komme inn på keslag. Partiet kjempet lenge med Ven- her. Ikke nok med det. Etter at stor- stre om å vinne arbeiderklassens gunst. tingsgruppa var konstituert med Alfred Lenge hadde Venstre et overtak gjen- Eriksen som leder, sluttet en femte per- nom sitt samarbeid med en liberal ar- son seg til Arbeiderpartiets gruppe, beiderbevegelse organisert i De Forende Adam Egede-Nissen, som egentlig var Arbeidersamfunn. Mindre kjent i etter- valgt på en fellesliste av fiskere og Ven- tid er det at Venstre lenge også var ster- stre i Finnmark.1 Arbeiderhistorie 2005 7 Arbeiderpartiet og det nasjonale svensk - norske union, om omfanget el- spørsmål ler graden av norsk uavhengighet in- nenfor unionens rammer. Konkret Fra 1885 til 1905 dominerte unionspo- dreidde det seg om noen symbolsaker litikken norsk politikk, nettopp i det som for eks. flaggspørsmålet, men først tidsrommet Det norske Arbeiderparti og fremt sto det strid om norsk innfly- ble stiftet og vokste fram. Programmet telse over utenriksorganene og om den ga ingen anvisning for hvordan et parti personlige kongemakts rolle. som hadde et sosialistisk samfunn som Fra 1892 til og med 7. juni 1905 mål skulle forholde seg til dette spørs- gikk Det norske Arbeiderparti, som vi målet. Allment kan en si at det nasjona- skal se, klart inn for å hevde norsk selv- le dreidde seg om mange temaer, om styre i størst mulig grad. Partiet sluttet grunnlaget for nasjonal identitet, for- også klart opp om den nasjonale sam- holdet mellom nasjon og klasse, sym- ling og regjeringen Michelsens politikk bolsaker som flaggsaka, spørsmålet om våren 1905 da den norske reising kun- kultur og språk osv. Noen av sakene var ne tolkes innenfor rammene av en libe- problemkompleks som i mellomkrigså- ral frigjøringsideologi. Etter den 7. juni ra og senere skulle prege norsk poli- var det imidlertid slutt på den nasjonale tikk. Vårt tema er snevrere. Vi velger å konsensus, og det oppsto en opposisjon definere det nasjonale spørsmål i tiåra mot regjeringen Michelsens politikk. opp mot 1905 som forholdet til den Opposisjonen hadde grunnlag i flere Unionssaken skapte stor politisk uro og strid i Stortinget. 8 Arbeiderhistorie 2005 sakskompleks. Det gjaldt spørsmålet Det offisielle syn kom selvsagt til ut- om statsformen etter at unionen etter trykk gjennom vedtak på landsmøter og norsk syn var opphevet i og med stor- sentralstyrevedtak, og gjennom partiets tingsvedtaket den 7. juni, videre om ledende presseorgan Social-Demokra- innholdet og formen i de norske hen- ten. Etter 1903 hadde Arbeiderpartiet vendelser til Sverige av 19. juni og imidlertid fått en ny institusjon som 22. august, som mange oppfattet som skapte og formet politikk, stortings- ettergivenhet og en oppgivelse av 7. juni- gruppa. Og det er i denne vi i første rek- vedtaket. Men sist og ikke minst reiste ke finner de ledende Karlstadstormere i det seg en opposisjon mot de svenske partiet. Begivenhetene i 1905 kom der- kravene under Karlstadforhandlingene for til å reise et spørsmål av allmenn ka- om norsk rasering av de såkalte grense- rakter i partiet: forholdet mellom parti- festningene. organisasjon og den parlamentariske Opposisjonen var sammensatt og gruppe. I 1905 ble spørsmålet reist for skiftet over tid, men den hadde en kjer- første gang, men som vi vet skulle det ne av markante politikere som hørte ikke bli den siste. hjemme på venstresiden i norsk poli- Temaet Det norske Arbeiderpartis tikk, i den radikale fløy av Venstre ledet unionspolitikk og partiets holdning i an av Wollert Konow fra Hedmark og 1905 er selvsagt behandlet i ulike «offi- Johan Castberg, men også blant flere av sielle» partihistorikker. Denne artikke- Arbeiderpartiets ledende og meste mar- len bygger i første rekke på et par u- kante politikere. Blant de såkalte «Karl- trykte hovedoppgaver i historie, ikke stadstormere» befant seg også partiets minst den som tar for seg partiets rolle i parlamentariske fører sokneprest Alfred 1905 og spesielt drøfter Karlstadopposi- Eriksen og Adam Egede-Nissen. Denne sjonens rolle. Hovedoppgavene bygger opposisjonen var preget av en sterkt na- igjen på offisielt partimateriale i form av sjonalistisk tone, og flere ga uttrykk for landsmøteprotokoller, landsstyreved- holdninger en ikke skulle vente å finne tak, referater fra de åpne og hemmelige i et sosialistisk arbeiderparti. De mest forhandlinger i Stortinget i 1905 og par- ytterliggående innen opposisjonen ga tiets