Anonymitetsrett Og Kildevern

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Anonymitetsrett Og Kildevern Nils E. Øy Anonymitetsrett og kildevern Institutt for Journalistikk Fredrikstad 1994 1 2 Innhold Forord side 5 Kapittel 1: Klargjøring av begrep og prinsipp side 7 Kapittel 2: Anonymitetsrettens forhistorie side 9 Kapittel 3: Anonymitetsrettens aktuelle historie side 23 Kapittel 4: Tolkning av gjeldende lov side 43 Kapittel 5: Oversikt over kildesakene side 53 30 kildesaker 1952-1994, tabell-oversikt side 72 Kapittel 6: Aktuelle problemstillinger side 73 Kilder og litteratur side 101 Bilag: Høyesteretts kjennelse i Edderkoppen-saken side 103 Saksregister 1839-1994 med Rt-henvisninger side 116 Norsk Redaktørforenings uttalelser side 118 Lovtekster; Straffeprosessloven om vitneplikt m v side 120 Tvistemålsloven om vitneplikt m v side 122 Straffeprosessloven om ransaking m v side 124 Straffeprosessloven om beslag m v side 125 3 © Nils E. Øy - Institutt for Journalistikk 1994. ISBN 82-7147-122-8 Manuskriptet er utarbeidet med støtte fra Rådet for anvendt medieforskning/Kulturdepartementet. Boka er publisert med støtte fra Pressens Faglitteraturfond Omslaget er tegnet av Per Christiansen. Trykk: «En Ret for Redaktørene til at hemmeligholde sine Forfatteres Navne forudsætter en stram Organisation inden Journaliststanden, Oprettelse af faste Æresdomstole og en høit udviklet Sans for den journalistiske Ære hos alle Medlemmer af Standen. Skal man vente med en Lovforandring, til alle disse Forudsætninger er opfyldt, vil der rinde meget Vand i Sjøen før Loven forandres.» T.D. i Aftenposten 27.9.1908. 4 Forord Kildevern - betyr det at journalister alltid skal hemmeligholde og skjule sine kilder? Man kan spørre. Mange journalister - og redaktører - har gjemt seg bak kildevernet når de er spurt om dokumentasjon av nyheter og påstander som publiseres. Det er enkelt å bruke kildevernet som dekke over svakt kildearbeid. Samtidig har kildevernet lange og sterke tradisjoner hos oss, det har en egen “aura” blant elementene som skaper vår yrkesrolle - men dessverre er det alt for mange i yrket som bare kjenner begrepet som sådan. Så blir “absolutt kildevern” en form for egenbeskyttelse, også fordi man ikke kjenner det reelle innhold. Journalistikken har det motsatte som første bud: Gjør ditt beste for å få alle kilder til å stå åpent fram: Leseren bør få vite dine kilder. Leseren skal ha mulighet for å tolke de informasjoner du gir. Kunnskap om kilden er blant de viktigste elementer for tolking av informasjon. Åpenhet om kilder øker din og mediets troverdighet. Spar kildevern til de saker hvor dette virkelig er nødvendig, og etter en særlig streng kildekritisk vurdering. Først da kan kilden eventuelt gis et løfte - og som skal holdes! ** Boka bygger på et kompendium utarbeidet til bruk i undervisningen ved Institutt for Journalistikk. Arbeidet med stoff og manuskript er støttet av Rådet for anvendt medieforskning/Kulturdepartementet. Utgivelsen av manuskriptet i bokform skjer med støtte fra Pressens Faglitteraturfond. Tilegnes en som jeg fikk glede av å ha som inspirator, både når det gjelder kildevern og andre presseprinsipielle spørsmål, i over 20 år - Hans Andreas Ihlebæk. Fredrikstad oktober 1994 Nils E. Øy Årstall brukt i boka: I overskriften over omtale av kildevernsaker og i forskjellige registre er det brukt årstall som ikke stemmer overens med de hendelser som ligger til grunn for saken. Årsaken er at sakene registermessig er gitt årstall etter det år kildesaken ble avgjort, der dette er kjent. 5 6 Kapittel 1 Klargjøring av begrep og prinsipp Som hovedregel har vi alle vitneplikt for domstolene. Denne alminnelige vitneplikten gjelder bare overfor domstolen. Ingen har plikt til å forklare seg for politiet, bortsett fra å svare på enkelte spørsmål når politiet har uttrykkelig lovhjemmel. Normalt vil jo de fleste likevel forklare seg frivillig også overfor politiet. Nekter man å forklare seg for politiet, vil politiet normalt begjære rettslig avhør for forhørsretten. Det finnes enkelte unntak fra hovedregelen om vitneplikt for domstol, dels formet som forbud for domstolen mot å ta i mot vitnemål, dels som adgang til å nekte å avlegge vitnemål i visse situasjoner. Pressefolks kildevern er et slikt unntak fra hovedregelen om vitneplikt, formet som en adgang til å nekte å vitne om forfatterskap eller kilde til opplysninger i redaksjonelt arbeid. Domstolen kan likevel, etter gjeldende lov, i nærmere angitte tilfeller pålegge vitneplikt. Pressens kildevern er altså ikke et lovpåbud om kildebeskyttelse, men en adgang til å nekte å forklare seg for retten om slike spørsmål. Påbud om kildevern er derimot gitt som et etisk og integritetsmessig prinsipp i pressens Vær Varsom-plakat, punkt 3.1. Selv om vi her kaller pressens kildevern et unntak fra prinsippet om vitneplikt, er det viktig for forståelsen av regelen at den regnes som en «hovedregel» - ikke som et vanlig unntak. Det var Høyesterett som fastslo dette i Edderkoppen-saken i 1990. * * * Pressefolks rett til å nekte å gi forklaring er ikke gitt av hensyn til journalisten eller redaktøren. Det er en beskyttelse som samfunnet har innvilget den som vil være anonym forfatter eller kilde; i trykt skrift, i radio eller fjernsyn. Opprinnelsen til denne beskyttelsen er «anonymitetsretten». Dette var også det mest brukte begrepet tidligere. Det var en rett for ethvert menneske til å skrive anonymt i aviser, 7 blader og bøker, fra den tid da publisering av forskjellige personlige artikler var det vesentlige innhold i trykt skrift. Det vi i dag kaller «kildevern» kom først senere, ettersom journalistikken vokste fram med bruk av en eller flere kilder som ga opplysninger til journalistens reportasjer. Også kildene skulle etter hvert nyte godt av anonymitetsretten. Anonymitetsretten er altså primært en rett for den enkelte innbygger, og ses gjerne som en vesentlig del av ytrings- og trykkefriheten i et demokratisk samfunn. Når journalister og redaktører forvalter denne retten i forhold til domstolene er det egentlig ikke vår rett - vi er redskaper, verktøy både for den som vil bruke anonymitetsretten, og for samfunnet som gjennom lov har etablert denne sikkerhetsventilen i sitt demokratiske system. Lovverket har også regler om unntak fra hovedregel om vitneplikt for den som er siktet eller tiltalt. Også denne adgangen til å nekte å forklare seg har vært påberopt av pressefolk. I den historiske gjennomgang av eldre saker som følger i neste kapittel vil vi se at dette nektelsesgrunnlaget særlig ble brukt av pressefolk tidligere - før vi fikk den egentlige kildevernbestemmelsen i 1951. I dette bildet bør vi også ta med at lovverket har spesialregler for ransaking og beslag i redaksjonslokaler. Dette hører nøye sammen med anonymitetsretten, og er altså gitt for å sikre at denne retten ikke kan omgås gjennom ransaking og beslag. Samtidig er det også journalisten, redaktøren og medieselskapet som er pålagt ansvar for saklig bruk av ytringsfrihet under dette dekke av anonymitet. Vi «overtar» det straffe- og erstatningsrettslige ansvar for det som publiseres. Det hersker mange misforståelser omkring kildevernet, både innenfor og utenfor pressen. Det er mange gode grunner for å gjenopplive begrepet «Anonymitetsretten», og sidestille det med begrepet «Kildevern». Det første begrepet gir klarere beskjed om det reelle innhold, og gir ikke på samme måte som det siste umiddelbare assosiasjoner til at det egentlig er journalisten som beskytter seg selv. I tillegg til de juridiske elementer i dette landskapet kommer selvsagt også de etiske og integritetsmessige sider ved anonymitetsrett og kildevern. Gjennom Vær Varsom- plakaten har vi pålagt oss en ubetinget plikt til å beskytte forfattere og kilder, selv om domstolen skulle pålegge oss vitneplikt. Plakaten inneholder altså en klar oppfordring til ikke å bøye seg for norsk lov og norske domstoler. Mange har kalt dette sivil ulydighet. Det er viktig å understreke at Vær Varsom-plakaten stiller krav om kildevern overfor dem som vi har lovet anonymitet. Dette punktet i plakaten må ikke leses slik at kilder skal oppfordres til å være anonyme eller at enhver kilde skal beskyttes for en hver pris. Fremste siktemål må fortsatt være å få kildene til å stå fram. Anonymitetsretten er en sikkerhetsventil, en unntaksregel som vi kan bruke når der ikke finnes andre muligheter. 2. 8 Anonymitetsrettens forhistorie Det som vi i dag oftest kaller kildevern eller kildebeskyttelse oppsto under navnet anonymitetsrett. Den historiske bakgrunn må vi tilbake til det kongelige eneveldets dager for å finne, da keisere og konger bare tillot de privilegerte å skrive eller å trykke. Men noen ytrings- eller trykkefrihet var det jo ikke. Majesteten måtte ha kontroll med hvem som skrev og hvem som trykte. Lovverket ga derfor et anonymitetsforbud; enhver som forfattet noe måtte gjøre det under sitt fulle navn. Skulle boktrykkeren trykke noe ulovlig og forfatterens navn ikke ble oppgitt , vel - så var det boktrykkeren som fikk straffen. Her kan vi snakke om den første flik av et strafferettslig redaktøransvar, pålagt boktrykkeren. Senere ble dette ansvaret overført direkte til den som utga eller redigerte et skrift, utgiver eller redaktør. Første gang begrepet «redaktør» ble brukt i Danmark-Norges lovgivning var i de kongelige forordninger om trykkefrihetens innskrenkninger i 1799. Men selv om vi nå fikk redaktøransvaret på plass i lovverket, gjaldt fremdeles anonymitetsforbudet. Ingen hadde lov til å ytre seg anonymt eller under pseudonym. Boktrykker, utgiver og redaktør pliktet å oppgi hvem forfatteren var. Forandring i dette kom med Grunnloven på Eidsvoll i 1814. Fra da av regner vi med at
Recommended publications
  • Årsmelding 2010 Copyright © 2011 by Norsk Kulturråd All Rights Reserved Utgitt Av Norsk Kulturråd I Kommisjon Hos Fagbokforlaget
    NORSK KULTURRÅD Årsmelding 2010 Copyright © 2011 by Norsk kulturråd All rights reserved Utgitt av Norsk kulturråd i kommisjon hos Fagbokforlaget Grafisk produksjon: John Grieg AS, Bergen Omslagsdesign ved forlaget Forsidebilde: Fra Vegard Vinge og Ida Müllers oppsetning av Vildanden. Foto: Magnus Skrede. Sideombrekking: Laboremus Sandefjord AS Redaksjon: Janne Stang Dahl og Mari Johansen Sekretariatfunksjonen til Fond for lyd og bilde og Statens kunstnerstipend er administrativt tilknyttet og samlokalisert med Norsk kulturråd. Fond for lyd og bilde og Statens kunstnerstipend har egne styrende organ og gir ut egne årsmeldinger. Norsk kulturråd Grev Wedels plass 1 Postboks 8052 Dep N-0031 Oslo Tlf: +47 22 47 83 30 Faks: +47 22 33 40 42 www.kulturrad.no Innhold Innledning .............................................. 5 Tildelinger og innkjøp ........................... 26 Allmenne kulturformål ............................. 26 Kunst og publikum ................................. 6 Rom for kunst .......................................... 27 Barne- og ungdomskultur ......................... 29 Råd og utvalg ......................................... 7 Andre formål ............................................ 34 Billedkunst og kunsthåndverk................... 37 Administrasjonen .................................. 11 Musikk ..................................................... 49 Scenekunst................................................ 80 Kommunikasjonsvirksomhet ................ 13 Litteratur .................................................
    [Show full text]
  • ACTA UNIVERSITATIS UPSALIENSIS Skrifter Utgivna Av Statsvetenskapliga Föreningen I Uppsala 199
    ACTA UNIVERSITATIS UPSALIENSIS Skrifter utgivna av Statsvetenskapliga föreningen i Uppsala 199 Secession och diplomati Unionsupplösningen 1905 speglad i korrespondens mellan UD, beskickningar och konsulat Redaktörer: Evert Vedung, Gustav Jakob Petersson och Tage Vedung 2017 © Statsvetenskapliga föreningen i Uppsala och redaktörerna 2017 Omslagslayout: Martin Högvall Omslagsbild: Tage Vedung, Evert Vedung ISSN 0346-7538 ISBN 978-91-513-0011-5 urn:nbn:se:uu:diva-326821 (http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:se:uu:diva-326821) Tryckt i Sverige av DanagårdLiTHO AB 2017 Till professor Stig Ekman Till minnet av docent Arne Wåhlstrand Inspiratörer och vägröjare Innehåll Förord ........................................................................................................ ix Secession och diplomati – en kronologi maj 1904 till december 1905 ...... 1 Secession och diplomati 1905 – en inledning .......................................... 29 Åtta bilder och åtta processer: digitalisering av diplomatpost från 1905 ... 49 A Utrikesdepartementet Stockholm – korrespondens med beskickningar och konsulat ............................................................. 77 B Beskickningar i Europa och USA ................................................... 163 Beskickningen i Berlin ...................................................................... 163 Beskickningen i Bryssel/Haag ......................................................... 197 Beskickningen i Konstantinopel ....................................................... 202 Beskickningen
    [Show full text]
  • Institutt for Offentlig Retts Bibliografi 1957-2006
    Institutt for offentlig retts bibliografi 1957-2006 Utarbeidet ved Det juridiske fakultetsbibliotek av Lars Finholt Jansen Randi Halveg Iversby (red.) Bård Sverre Tuseth (red.) I forbindelse med Institutt for offentlig retts 50-årsjubileum har Det juridiske fakultetsbibliotek utarbeidet instituttets bibliografi, det vil si en oversikt over skriftlige arbeider av instituttansatte i løpet av IORs første femti år. Bibliografien er begrenset til juridiske arbeider produsert ved Institutt for offentlig rett eller de instituttene som er innlemmet i Institutt for offentlig rett innenfor den enkeltes ansettelsesperiode. Forord til den elektroniske utgaven: Bibliografien foreligger hovedsakelig slik den ble publisert i Institutt for offentlig retts skriftserie nr 9 2007. Noen mindre feil er rettet og blanke sider er fjernet for å tilpasse dokumentet til det elektroniske formatet. Redaktørene, 15. mars 2012. Shaheen Sardar Ali ........................................................................................................... 10 Ivar Alvik .......................................................................................................................... 10 Johs. Andenæs................................................................................................................... 11 Kjell V. Andorsen ............................................................................................................. 31 Ole Rasmus Asbjørnsen ...................................................................................................
    [Show full text]
  • NORWAY AND. the WAR · September 1.939 - December 1940
    DOCUMENTS ON -INTERNATIONAL AFFAIRS . NORWAY AND. THE WAR · September 1.939 - December 1940. The Royal IMtitute of International .Affairs is an unofficial and non-political body, founded in 1920 to encourage and facilitate the seientifie study of international affairs. The Institute, as sueh, is precluded by its Royal Charter from expressing any opinion on any aspect of international affairs. .Any opinioM that may be expressed in this book on sueh subjects are not, therefore, the views of the Institute. DOCUMENTS ON INTERNATIONAL AFFAIRS NORWAY AND THE WAR September 1939 December 1940 EDITED BY MONICA CURTIS OXFORD UNIVERSITY PRESS LONDON NEW YORK TORONTO 188Ved under the av.spicu of the Royal. li!Mil!IU of lntenlldioltal AJ!airB 1941 OXFORD UNIVERSITY PRESS A..ME.N ROUSE, E.C. 4 LONDON l!DilfBUI!.GH GLASGOW OW YORK !I:OBOIITO IIELBOUI!.l!fB CAPETOWN BOIIBAY CALCUTTA IIADBAS HUMPHREY MILFORD PUBLISIIEB TO TBE U!HVEBSITY PBINTKD 11'1 GBE&T DBl'r&Il'l PREFATORY NOTE OWING to war conditions it has not. been possible to publish the complete annual volumes of the Documents on International Affairs as ea:rly as usual. It has therefore been thought desirable to issue a separate advance publication relating to Norway and the War. This publication is to be regarded as forming part of the regular series of Documents on International Affairs and is conceived on the same lines. The fact that it has been compiled during the war nevertheless makes certain differences. Certain texts which it would be desirable to publish, especially those emanating from enemy or enemy-occupied countries, are not available, or can be found only in newspapers instead of in the more official form which would normally be used.
    [Show full text]
  • Gustav Smedals Klipparkiv
    Gustav Smedals klipparkiv Juristen Gustav Smedal (1888-1951) var en profilert person i det polare miljøet i Norge før krigen, og han involverte seg spesielt i Grønlandssaken på 1920- og 1930-tallet Arkivet består av avisutklipp innsamlet av Smedal selv Norsk Polarinstitutt Biblioteket Innledning Klipparkivet er på omtrent fem hyllemeter, sortert i bokser. Boksene inneholder mapper organisert av Gustav Smedal selv, inndelt i tema og ofte på dato. Klippene kommer i hovedsak norske aviser, men arkivet består også av utklipp fra nordisk og internasjonal presse. Enkelte tema er mye mer omfattende enn andre siden særlig Grønlandsspørsmål opptok Smedal. Likevel er det en stor spennvidde i arkivet fra norsk innenrikspolitikk til dansk kolonipolitikk, fra Arktis og Antarktis til strid om grensen mellom Danmark og Tyskland for å nevne noen. Hver enkel mappe er indeksert i listen under. Biblioteket kan i enkelte tilfeller tilby seg å kopiere innholdet i ønskede mapper. Der det finnes større mengder materiale lar dette seg dessverre ikke gjøre. Alle interesserte er imidlertid velkomne til å besøke biblioteket i Tromsø for nærmere studier. Tilleggsinformasjon utover Smedals egne notater er ført inn i parentes. Dette er i enkelte tilfeller gjort for å beskrive saker og personer. Boks 1 1. Det østgrønlandske suverenitetsspørsmål I Herunder Ishavsrådets offentliggjørelse av en henvendelse til Regjeringen av 5. mai 1931 og okkupasjonen av Eirik Raudes Land 1. januar – 21. mai 1931 2. Det østgrønlandske suverenitetsspørsmål II 30. mai – 29. juni 1931 Boks 2 3. Det østgrønlandske suverenitetsspørsmål III 30. juni – 4. juli 1931 4. Det østgrønlandske suverenitetsspørsmål IV 5. juli – 11. juli 1931 Boks 3 5.
    [Show full text]
  • Beretning 1952
    BERETNING 19S2 DET NORSKE ARBEIDERPARTI DET ORSKE ARBEIDERPARTI BERETNING 1952 UTARBEIDET VED PARTIKONTORET OSLO 1953 ARBEIDER ES AKTIETRYKKERI . , INNHOLD Side Innledning ......................................... 5 Sentralstyret og landstyret ......................... 6 Sentralstyremøter .................................. 7 Landstyrets møter . ............................... 7 Konferanser og fellesmØter ......................... 10 Olav Kringen ...................................... 11 Faste komiteer og utvalg ........................... 11 Sentralstyrets representanter i diverse institusjoner .. 13 Utvalg i forbindelse med forberedelsen til landsmØtet 14 1. mai ............................................. 16 Johan Nygaardsvolds minnefond .................... 27 Organisasjonsarbeid ................................ 27 Saker sendt ut av partikontoret ..................... 32- Tillitsmannen ...................................... 33 Magnetofoner ...................................... 34 Stipendier ......................................... 3:5 Prisloven ........................................... 34 Distriktsorganisasjonenes' rapporter .................• 35 Internasjonalt samarbeid ........................... 72 Nordisk samarbeid ................................. 72 Partikurs .......................................... 73 Partikontoret ....................................... 73 Kvinnebevegelsen .................................. 74 A.U.F ............................................... 81 Framfylkingen ............•........................
    [Show full text]
  • Russland I Norsk Presse
    RUSSLAND I NORSK PRESSE En undersøkelse av hovedstadsavisene i perioden 1880 – 1905 Jan-Tore Berghei Mastergradsoppgave i historie Institutt for historie og religionsvitenskap Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Universitetet i Tromsø Høsten 2010 II JA, SÆT, AT HAN KOM! Ja, snart kommer russen, den farlige bussen, paa røvertog ruvende, allting opslugende. Men SCHIBSTED er rolig, Med staalhvasse poter han værger oss trolig han skriver os noter, med skydset det kjendte, som varsler den nære krig! om – noget os hændte Saa lad os kun smede Pyt, lad ham kun komme de løgne saa lede med faner og tromme, og tirre det vældige trold! med digre kanoner og skarpe patroner. Alligevel, -- om nu Vi er sgu'ke bange, hr. RUSLAND, han kom nu for vi har den lange og greb os i nakken, kanon, - som – gik tilbunds! hvem skyldte vi takken? Svar DIETZ os og FRIELE; Og vi har majorer da kunde I smile, med sabel og sporer, mens HØITOMT tog – benene fat! bedækket med stjerner; de landet nok værner Vel taber de hodet det har de i blodet Ja, SOMMERFELT ved det, han! Gustav Lærum, illustrasjon (se forsiden) og sang fra bladet Tyrihans, 1892, nr. 20 III IV FORORD «Kristiania, denne forunderlige by som ingen forlater før han har fåt mærker av den.» Dette skrev Knut Hamsun om hovedstaden vår i romanen Sult fra 1890. Gjennom arbeidet med denne oppgaven har jeg blitt tatt tilbake i tid, nettopp til denne forunderlige by – med dens unike personligheter, raske utvikling og sterke politiske motsetninger. I år er det 150 år siden Aftenposten ble stiftet, og 100 år siden Bjørnstjerne Bjørnson døde.
    [Show full text]
  • The Establishment of the University Institute of Economics in 1932
    A Service of Leibniz-Informationszentrum econstor Wirtschaft Leibniz Information Centre Make Your Publications Visible. zbw for Economics Bjerkholt, Olav Working Paper A turning point in the development of Norwegian economics: The establishment of the University Institute of Economics in 1932 Memorandum, No. 2000,36 Provided in Cooperation with: Department of Economics, University of Oslo Suggested Citation: Bjerkholt, Olav (2000) : A turning point in the development of Norwegian economics: The establishment of the University Institute of Economics in 1932, Memorandum, No. 2000,36, University of Oslo, Department of Economics, Oslo This Version is available at: http://hdl.handle.net/10419/63074 Standard-Nutzungsbedingungen: Terms of use: Die Dokumente auf EconStor dürfen zu eigenen wissenschaftlichen Documents in EconStor may be saved and copied for your Zwecken und zum Privatgebrauch gespeichert und kopiert werden. personal and scholarly purposes. Sie dürfen die Dokumente nicht für öffentliche oder kommerzielle You are not to copy documents for public or commercial Zwecke vervielfältigen, öffentlich ausstellen, öffentlich zugänglich purposes, to exhibit the documents publicly, to make them machen, vertreiben oder anderweitig nutzen. publicly available on the internet, or to distribute or otherwise use the documents in public. Sofern die Verfasser die Dokumente unter Open-Content-Lizenzen (insbesondere CC-Lizenzen) zur Verfügung gestellt haben sollten, If the documents have been made available under an Open gelten abweichend von diesen
    [Show full text]
  • Det Norske Arbeiderparti Og 1905
    Arbeiderhistorie 2005 5 ANDERS KIRKHUSMO Sosialister og nasjonalister ? Det norske Arbeiderparti i 1905 «Arbeiderne har intet fedreland!» aktuelle problem. Enten de likte det el- Hvem har ikke hørt dette løsrevne ler ei, var Europas historie fra den fran- Marxsitatet? Men over hundre års his- ske revolusjon opp til samtida så sterkt torie og utallige eksempler har lært oss preget av nasjonale spørsmål og nasjo- at dette ikke alltid har vært tilfelle, også nalisme at den internasjonale arbeider- blant sosialister som har bekjent seg til bevegelsen måtte ta stilling. Og svarene marxistisk ideologi. En ting var norme- var forskjellige både teoretisk og i prak- ne, noe ganske annet praksis og dagsak- tisk politikk innen ulike retninger av tuelle krav. Ifølge marxistisk orientert arbeiderbevegelsen, enten det var i tekning var den sentrale oppgave å velte Russland, i Østerrike-Ungarn, på Bal- den kapitalistiske samfunnsorden og kan, i Irland eller andre steder. Noe for- gjennomføre en sosialistisk. Kjernen i enklet kan en si at utviklingen i den in- ideologien var klassereising og klasse- ternasjonale arbeiderbevegelsen om- frigjøring basert på internasjonal klas- kring århundreskiftet både i teori og sesolidaritet og antimilitarisme. Den praksis også kom til å prege Arbeider- marxistisk orienterte sosialismen avvis- partiet i Norge. Revisjonismen og den te riktignok ikke nasjonalitetsprinsip- såkalte austromarxismen førte til en pet, men ifølge teoretikerne skulle selv- oppvurdering av det nasjonale som ver- stendige nasjonalstater finne sin plass di. Det finnes en overveldende samtid- innenfor et internasjonalt verdenssam- slitteratur om emnet, og ettertidas ana- funn først etter at en sosialistisk sam- lyser har ikke vært mindre tallrike.
    [Show full text]
  • Tesis Doctoral Año 2016
    TESIS DOCTORAL AÑO 2016 EL PREMIO NOBEL DE LA PAZ EN EL CONTEXTO DE LAS RELACIONES INTERNACIONALES 1901-2015 EUGENIO HERNÁNDEZ GARCÍA LICENCIADO EN DERECHO DOCTORADO UNIÓN EUROPEA DIRECTOR: JAVIER ALVARADO PLANAS I TABLA DE CONTENIDO Introducción. ...................................................................................................................... 1 Alfred Nobel: sus relaciones con la física, la química, LA fisiología o la medicina, la literatura y el pacifismo ...................................................................................................... 4 Alfred Nobel: la física y la química .................................................................................................. 6 Nobel y la medicina ........................................................................................................................ 6 Nobel y la literatura ........................................................................................................................ 7 Nobel y la paz .................................................................................................................................. 8 Nobel filántropo ............................................................................................................................. 9 Nobel y España ............................................................................................................................. 10 El testamento y algunas vicisitudes hacía los premios ................................................................
    [Show full text]
  • Mulighetens Marked for Advokater
    |Advokaten ADVOKATBLADET | NR. 12 2018 | 98. ÅRGANG | KINA Mulighetens marked for advokater Nyheter fra Universitetsforlaget Innhold 27 48 Nyheter 4 Mannlige forretnings advokater under Morten Holmboe og Tor­Geir Myhrer Halfdan Mellbye 35 gruser kvinnene på lønn 6 – Utnytter smutthull i Regler for god Vandel Rettslig regulering advokatskikk Om politiattester og av norsk akvakultur 8 Kaller etterutdanningsordningen «uetisk» vurdering av skikkethet 9 Vil ha bedre kår i fylkesnemndene 10 Wikborg Rein ruster opp London- satsningen … men sliter med å finne erfaren norsk advokat 18 13 Advokatfirmaet Thommessen har vært 30 år i London: Bare norske ansatte 14 Ber om ankenekt-begrunnelser og mer åpenhet i Høyesterett 16 Viste frem norsk legal tech Kommentaren Kristian Brandt, Jon Sverdrup Efjestad, Ove Chr. Lyngholt og Bjørn Stordrange 24 Årets julenøtt: Hvem bryter ut? Hanne Harlem og Camilla Selman «Data er den nye oljen. Og Kina er det nye Saudi-Arabia» Ekspropriasjons­ 27 Ensomt på toppen for managing Offentleglova partnere erstatningsloven INNEN FEM ÅR vil kinesiskutviklet i Wikborg Rein. Firmaet har eget Lovkommentar 32 – Du lever ikke lenge som MP hvis kunstig intelligens være på høyde kontor i Shanghai, og flere norske firmaet ikke utvikler seg i riktig retning Lovkommentar. 4. utgave med verdensleder USA, fortalte den advokatkontorer har nå egne 39 Har laget ny tviste-plattform kjente, kinesiske risikokapitalisten Kina-desker her hjemme. Norske 40 Vil styrke Oslo tingrett Kai-Fu Lee i høst på konferansen advokaters satsning på Kina er 43 Vil ha bedre advokatutdanning China Development Forum. Han la fremoverlent. Les mer på sidene Årstalen 2018 til at «dersom data var petroleum 18-23.
    [Show full text]
  • Catalogue of Place Names in Northern East Greenland
    Catalogue of place names in northern East Greenland In this section all officially approved, and many Greenlandic names are spelt according to the unapproved, names are listed, together with explana- modern Greenland orthography (spelling reform tions where known. Approved names are listed in 1973), with cross-references from the old-style normal type or bold type, whereas unapproved spelling still to be found on many published maps. names are always given in italics. Names of ships are Prospectors place names used only in confidential given in small CAPITALS. Individual name entries are company reports are not found in this volume. In listed in Danish alphabetical order, such that names general, only selected unapproved names introduced beginning with the Danish letters Æ, Ø and Å come by scientific or climbing expeditions are included. after Z. This means that Danish names beginning Incomplete documentation of climbing activities with Å or Aa (e.g. Aage Bertelsen Gletscher, Aage de by expeditions claiming ‘first ascents’ on Milne Land Lemos Dal, Åkerblom Ø, Ålborg Fjord etc) are found and in nunatak regions such as Dronning Louise towards the end of this catalogue. Å replaced aa in Land, has led to a decision to exclude them. Many Danish spelling for most purposes in 1948, but aa is recent expeditions to Dronning Louise Land, and commonly retained in personal names, and is option- other nunatak areas, have gained access to their al in some Danish town names (e.g. Ålborg or Aalborg region of interest using Twin Otter aircraft, such that are both correct). However, Greenlandic names be - the remaining ‘climb’ to the summits of some peaks ginning with aa following the spelling reform dating may be as little as a few hundred metres; this raises from 1973 (a long vowel sound rather than short) are the question of what constitutes an ‘ascent’? treated as two consecutive ‘a’s.
    [Show full text]