Nr1 Januar 2000 ISSN 0806-184 X MEDLEMSBLAD FOR BYHISTORISK FORENING . MEDLEMSKAP TEGNES VED INNBETALING AV KR 150,- TIL KONTO 3201 25 37 300

3 Stavangers alder 22 Kirkebyen i maktkamp

Av Roald E Strandjord 30 Fra Holmen til 10 Monumentalt om Stremsteinen Domkirken Av E.K Ssmm Kiehnd 12 Eiendomsforholdene 32 Nye Mturhistoriske skilt vedrørende «Kampem Av E. K Ssmme Kielhnd Av Gunnar Skadberg

Av Halvor Pedersen Møtekalender 2000

Tirsdag 22. februar - Årsmate Ssndag 27. august

Foredrag av Gunnar Skadberg Båttur med Tron Gjedrem fra Stavanger "Mette Christine Zetlitz - Stavanger- Interkommunale havnevesen og jente med sans for Europa" Unnleiv Bergsgard VSOP: Gamle og nye Stavangersanger. "Stavanger sett fra sjasiden" Worsesenteret kl 1900 Sted: Vågen id 1300

Tirsdag 21. mars Tirsdag 26. september Foredrag av Birger Lindanger "Svartedauden i Stavanger" Fellesarrangement Historielagenes Peisestuen i Bethel kl 1900 Fellesråd Stavanger.

Torsdag 27. april Tirsdag 24. oktober

Foredrag av Hans Storhaug Foredrag av Bodil Wold Johnsen "SamfLnnsbyggernen "Stavanger i mellomkrigstiden" Om Berentsen-familien på Breidablikk Sted: Utvandrersenteret id 1900 Tirsdag 2 1. november Lysbildekåseri av Inge Bruiand Tirsdag 23. mai "Stavangerkatedralen» Sted: Domkirken id 1900 Reprise: Byvandring med Berge Furre "I Lars Ofiedals fotspor" Med forbehoki om endringer Medh- Sted: Stavanger sentrum kl 1900 mene mottar inn6ydeber i posten. Arrangementene er dpne og annonseres.

Ssndag 18. juni 1 Arrangementskomitten mottar g7'me forslag til arrangementer! Fellesarrangement med Storhaug Historielag l

REDAKSJONEN AVSLUTTET 10. JANUAR 2000. REDAKSJON: JAN GJERDE, KARE MOSSIGE, KIRSTI LÆRDAL OG BJØRN K. AARRE. LEDER Stavangers alder: På stedet hvil - eller ny giv? et innlegg i SA i høst påpeker Byhistorisk Forening Stavanger tok i Ikonservator Per Haavaidsen ved 1992 initiativet til at det ved AmS ble AmS at det arkeologiske og forvait- utarbeidet et kart over den arkeologiske ningsmessige ansvar for middelaider- status for Middelaiderbyen Stavanger. I byen Stavanger ligger hos Riksantikva- sin artikkel sier Haavaidsen: "Byen har ren. i løpet av de siste 100 åt selv fjernet og umuliggjort mulighetene til omfat- Riksantikvaren på sin side, ved sin tende arkeologiske undersøkelser". representant for Vestlandet med kontor Utsjaktingskartet som ble resultatet av i Bergen, Ann Christensson, sier i en arbeidet i 1992 viser at dette kommer reportasje i SA noen uker tidligere at an på øyene som ser. Etter vått ringe initiativet til nærmere kartlegging av skjønn viser kartet at her er det mye å byens aider må komme fra kommunen. lete i, både ved DomkirkenIKongsgård Vernemyndighetene har verken penger og strekket mot Østervåg. Og med ny eller mulighet til selv å gå inn i slike teknologi skulle mulighetene til å finne undersøkelser. noe være forøket.

ermed skulle posisjonene være en så heter det fra Haavaidsen: Dklare: Verken AmS eller Riksanti- M"Det som er igjen av den mid- kvaren kan ta initiativer i forhold til delalderske bygrunnen, må vi betrakte Stavangers eldste historie. Det er særlig som byens hjerte - og byens skatt, og beklagelig at ArnS, med sine fag- og det bør derfor ikke utsettes for flere forskningsressurser, inntar en nærmest inngrep enn det som er absolutt passiv holdning i dette spørsmålet. Vi forvaitningsmesig eller forsknings- er overbevist om at et initiativ fra AmS messig nødvendig." om et vitenskapelig program for å følge opp professor Knut Helles anvisning Forskningsmessig nødvendig? Noe om arkeolgiske utgravninger i Stavan- målrettet forskningsprogram mot ger som nøkkel til å komme videre for middelaiderbyen Stavanger foreligger å avdekke byens eldste historie og alder, det oss bekjent ikke. Da er det i første ville ha blitt tatt imot med stor inter- rekke behovene ti1 Lyse Energi, Tele- esse av byens politikere. nor, Kommunaiavdeling tekniske driftstjenester og eventuelle planer fra Kommunalavdeling Byutvikling - ref Tor- get som 1000-årssted - som kan utløse gra- ving i de antatt uberørte middelalderske kulturlag i Stavanger som fortsatt finnes. Dersom ikke Riksantikvaren sier nei.

er er det ingen visjon, ingen mål, Hog langfra noen strategi. Skulle man finne noe i groftene til de gravende etater blir det rene lottogevinsten.

Vi håper at den nye lederen ved AmS, etno- grafen Roy Høybo, har mer ambisiøse holdninger og er villig til å formulere nye, dristige og innovative mål for institusjonen.

et møte med Stavanger bys ordfører I20. oktober fremholdt Byhistorisk Foren- ing at skal Stavanger komme videre i for- ståelse av byens opprinnelse og dens eldste historie, må ordføreren ta initiativet til å etablere den struktur som skal til for å løse denne oppgaven. AmS burde ha en selvføl- gelig plass i en slik struktur, selv om oppga- vens karakter også inviterer andre fagmil- jøer til å komme på banen.

Antakelig er den beste løsningen at denne oppgaven kommer på dagsorden i et per- spektiv hvor Stavanger kommune forskut- terer at vi vil få et universitet på Ullandhaug MIDDELALDERBYEN *SAVANGER i nær framtid. Et professorat i byhistorie og utsjaktingskart to ti1 tre doktogradsstipendier bekostet av Stavanger kommune, gjerne i allianse med hus med fullkleller byens næringsliv, kan være en god begyn- . .. .. utsjaktetomrhde nelse. Dersom ikke midler fra Universitets- ~dgevikanPar Haavaldian 1988.91 fondet kan aktiviseres.

Vi setter vår lit til ordføreren.

Jan Gierde

5 Radesykehuset og «min fars hus»

Av Roald E. Strart$oord

Et stenkast fra Kongsgård skole, og født i Odense. Han begynte sin medi- knapt lengre fra Domkirken i Stavanger, sinske utdannelse som elev og deretter ble et lite og ellers uanselig hus oppført i svenn ved Odense Apotek, før han SN- 1615 av sokneprest Jonas Jenssøn. Han derte kirurgi og medisin i København. hadde kjøpt den idyllisk beliggende Han tok sin eksamen ved det Anato- eiendommen ved nordenden av Brede- misk-Chimrgiske Teater, og fikk i 1749 vannet, mot en årlig grunnleie til kro- attest av det derværende Chirurgiske nen. I 1773 ble huset solgt til Stavanger Coliegium. Fra København kom han til Amt for 600 Riksdaler. Det hadde da, garnisonskirurg Salomon Mule i Kristi- etter Jenssøns dager, hatt både geistlige ansand, hvor han hospiterte i årene og ikke geistlige eiere. Trolig var planen, 1751 og 1752. Deretter fikk han stilling at det tarvelige huset skulle rives, og at et hos Physicus i Kristiansands Stifc, mer tidsmessig Amtssykehus med plass Cancelliraad Frederik van See, som til 20-30 pasienter, skulle bygges på trengte en medhjelper. I anledning av tomten. Når man betrakter maleriet til Radesygens ankomst til Stavanger ble Hans Leganger Reusch, kalt «Brede- han i 1758 beordret til å reise til byen. I vannet 1832», synes så ikke å ha skjedd. hans rapport fra Stavanger, heter det: Huset var imidlertid nå i Amtets hender, og med funksjon som sykehus, trolig u/cg benytted. ahne Leilighed til at som en nødløsning av et akutt helse- udrpsrge meget gamle Folk, om Radrsygen problem: Radesygen, derav betegnelsen knge havde wret bekjendt og grasseret i Radesygehuset. Rade; finner vi hos Ivar de Egne; hvorpd dm af Nogle meddeltes Aasen i betydningen: slett, dårlig, ond, mig den Undwrehing, at I deres Ungdom uterlige, og dermed Radesygen som den var Radrsygen gamke ubekjendt, indtil onde, usømmelige og seksuelt Aaret 1709 e1.k 1710 ah et russisk anstøtelige sykdom. Orhgsskib om Enteren heover i en Skibshaun i Narheden au Stavanger (det Historien om Radesygehuset er nært kan ha vært i Egmnd). Pm dette Skib knyttet til kollega Honoratus Bonnevie, hadde &t varet en Deel ryggekst Mandrkab, som s0gte Conversation med ~sykehuretmerket med pil p8 makav Reauh fia 1832. det norske Qnndckjen der i havnen og og ikke 20-30 som et nytt sykehus var ompende Gaarde. Dette ~~~~kab. tenkt å skulle huse. Andre trengende ble blev i Juletidm indkdet udi For- tatt hånd om i nærliggende hus. Stavan- samlinger, og dc Nmke F?-uentimm~t.kom ger hadde på den tiden et innbyggertall deretter u&idm om bord at besege på ca 2000 mennesker. Radesyken, som Rurserne. hadde fått innpass i byen og andre steder Kort tid +t Skibet var awbeandte langs den sørvestlandske kyst, hadde adrkillige af de Qvindfolk, som havde derfor et betydelig omhng, nærmest varet med udi dette russake Sehkab at som en epidemi. blive syge, men dc skjulte sin Syghm, og seg* til &h at komme bortfia Epen til Det hevdes at Bonnevie var den første Steder hvor dc som Ukjmdte kunne sege norske legen som forsto årsaken til Råd. Benderne, der betmgtedc denne Radesygen og som skjønte at det var w&dvanligc ogfinmede Sygdmn, gav dm syfilis han hadde med å gjøre. Trolig Navn af Radesygen. » ante han også at sykdommen var for- midlet det norske Quindekjønn ved Radesygehuset fikk plass til 12 pasienter, direkte smitte, under deres dyptgripende Konversasjo- ner med det russiske Mandskap. Johannes Widmann (1440 1524), også kjent som Salicetus, hadde aiierede forstått at smitten ble overført ved seksuell om- gang, og Jean de ethencourt, p&tiserende - Min fan hur. ener tegning av Gunnar Wayebq lege i Rouen, hadde foreslitt, at betegnelsen «den Trolig på grunn av bygningens særdeles franske sykdom», skulle gå ut av det vakre beliggenhet, ble den, det året syke- medisinske vokabular og erstattes med huset ble avviklet, kjøpt av Jacob Kiel- den mer presise umorbus venereusn, dvs land (1788 - 1863). Han foretok en venerisk sykdom, i folkelig tale: kjønns- total ombygging av huset, passende som sykdom. Astronomen, legen og poeten bolig for sønnen Jens Zedin (1 816 - Girolamo Fracastoro (1478- 1553) fra 1881) og hans hustru Christiane Lange Verona, kalte sykdommen syfilis i sin (1 820 - 1862), dvs Alexander L avhandling på rim om gjeteren Syphilus. Kiellands far og mor. Her ble dikteren Først 300 år senere ble syfilis generelt fdt og bodde til han i 1872 flyttet fra akseptert som betegnelse. Beviset for at «det deilige gamle Hus», sammen med sykdommen skyldtes smitte kom først i sin unge hustru Beate. 1905, da den tyske zoolog Fria Richard Schaudinn, påviste organismen Først i 1888, etter hans opphold i spirochaeta pallida, nå treponema Cernay-la-Ville og Asnikrs, vendte han pallidum som regnes til bakteriene. og familien tilbake til Stavanger hvor de flyttet inn i «Fars Hus». Stemoren var Virksomheten ved Rade~~gehusetopp- død året før, en kvinne Kielland ikke sto herte i 1842. Pasientene ble da flyttet til på særlig god fot med, så tidspunktet Den Kombinerede Indretning og til det passet ham fortreffelig. Som en av arvin- nye Amtsykehus, bygd der hvor Stavan- gene, fikk han leie huset av sine søsken ger Tinghus står i dag. på rimelige vilkår, «Jeg verken kan eller vil uforsættem Far « , uttalte han hr han Radesyge pasienter i Mandal og fra 1792 flyttet inn. «Skal der være nogen Lykke i hadde han også tilsyn med sykehuset i et Hus, saa maa det tage preg af dem der Flekkefjord. Først i 1800 fiMr han av- bor dem. skjed med pensjon som embetslege, 74 år gammel. Sitt siste leveår tilbrakte han Noen storstilt restaurering eller byg- hos sin nesteldste sønn, Tørres Bonne- ningsmessige endringer ellers var han av vie, på godset Falkensten ved Horten. økomoniske grunner ikke i stand til å få Der døde han 8 november 18 11,85 k utført. Stuene ble bevart stort sett som gammel. de var, både Storstuen, Rødstuen, Gul- stuen og Dagligsmen. I motgangstider Kilder: likte han «den Eiendomlighedn ved huset «at det så Royalement altid har 1. Apeland, Owe: Alexander vendt Ryggen til Byen - og det en meget L Kielland. Hvor bodde han egentlig? ussel Rygg med mosgroet Tag og Sten- Stavanger 1998 gjærder.)) Her bodde Kielland både i 2. Bonnevie, Kristine: Familien redaktartiden i 1889 og de ti årene han Bonnevie i Norge og Danmark. var byens Borgermester, inntil han 25 1931. september 1902, tiltrådte sin stilling 3. Larsen, Øyvind Norges som amunann i Romsdai og Møre amt Leger Bind 1, Oslo 1996. med bosted i Molde. I 1903 skriver han 4. Schreiber, Werner, ulnfection. til Kitty: «Nu ved jeg, at min Fars gamle Infectious deseases in the history of Have var det deiligste paa Jorden; ti ser medicine. Du: den var selve Ungdommen)). Mathys, Friedridi Karl: Editiones «Roehen, Basel 1987. Kiellandhuset, som navnet senere har 5. Skadberg, Gunnar: «Stavange- vært på folkemunne, ble solgt på auk- ren», Stavanger 1999. sjon i 1906 og straks revet for å gi plass 6. Stavanger til byens posthus. Imidlertid ble det Byen i Billedkunsten: gjenoppført av bonde Peder Aarrestad, Drcyer Forlag, Stavanger, 1997 som våningshus på gården hans i Dues 7. Wareberg, Gunnar: Notater og vei, før det ble overdratt til Stavanger tegninger. kommune. Husets skjebne var dermed beseglet. Kommunen fant det opportunt å rive huset, noe som skjedde så sent Roald E Strandjord som i 1980. Ett av de mange skamme- lige inngrep i Stavangers Mturhistorie. Forfatteren er nevrolog og ovcrlge ved Hva så med Honoratus Bonnevie? I SiR . Har utgitt boken AlmahL. 1776 opprettet han et privatsykehus for Kieikand - et medlrinsk narbildc., 1993 Det er dette Inge Brulands bok handler Her møter vi tekster i et stramt utvalg om - de gyldne øyeblikk som Domkir- om Domkirkens historie, kunsthistorie Monumentalt om ken gir oss å oppleve - formidlet gjen- og kirkehistorie. Bildene av Dom- nom forfinet fotokunst og en reflektert kirkens "bilder" gis liv og dybe også tekst. gjennom tekster som relaterer dem til Domkirken Da Inge Bruland første gang hen- deres bibelhistoriske opprinnelse, tros- vendte seg til et forlag for å f3 utgitt livet og kirkens liturgi. , boken om Domkirken, ble han oppfor- På alle vis er denne boken blitt et dret til å sende inn manuskriptet. Men monument over et middelalder- Inge Brulands verk om Stavanger Domkirke plasserer kirken der c noe manuskript forelå ikke, forklarte monument som i nasjonal sammenheng den hører hjemme blant våre allerfiemste middelaldermonumenter. han. Dette er en billedbok. Ti år skulle er nedvurdert og Hvis ikke denne Stavanger Næringsforening som utgiver av bokverket plasserer seg det ta før noen våget å satse på Inge bokutgivelsen - hva da - skal kunne blant byens viktigste kulturbærere. Brulands formidlingsglede og -evne. Da bringe Domkirken den nasjonale status var også teksten på plass. bygningen er 'selvskreven til? Dette er nok bakgrunnen for at Inge Bdand er teolog og prest. Og Stavanger Næringsforening satser store fotograf og forfatter. I november 1999 beløp på denne oppgaven. Som styrefor- kom han ut med boken "Stavanger- mann Hallvard Ween sa i sin presenta- katedralen - Vår enestående nasjonal- sjon: - Næriigspolitikk er ikke bare det helligdom" - med Stavanger Nærings- som har med våre næringssorger å gjøre forening som forlegger. - det handler også om å gi vår by liv og kulturell oppdrih. Aidri tidligere er Domkirken i Sta- Takk og pris at har vi en Nærings- vanger blitt formidlet i dette format. forening som tar medansvar for å for- Han er ikke kunsthistoriker, historiker valte byens kulturelle kapital på denne eller arkitekt. Som Thor Kielland, Oluf måten. Kolsnid, Anders Bugge, Gerhard Sule man så ha noen å innvende Fischer, A. W. Brøgger , Jan Hendrich når et slikt verk foreligger mellom to Lexow og mange andre som har skrevet permer? Nei, men kanskje noe å føye til. betydelige avhandlinger om Domkirken. Jeg savner bispekåpen med St. Svithun Bdand er først og fremst fotograf - avbildet. Den er utstilt på Stavanger med en spesiell evne til å se Domkirken Museum. Og bilder av gravsteinene som i nytt lys. Praktisk talt. " Plutselig en dag ble gjenhnet i krypten etter at de var falt solen på Samson og Iøven som bærer blitt fjernet fra kirkens gulv i 1875. prekestolen. Hva i all verden var dette? Også restene av det interiøret Vanligvis kommer jo ikke sollyset fra som fortsatt er bevart og som beror i nord, men akkurat nå reflekterte glass- Stavanger Museum hører med når Dom- veggen på Norges Bank den lave solen, kirken skal presenteres. sendte den inn gjennom et sidevindu, og satte Samson og Iøven for et kort øy- Jan Gjerde eblikk i et gyldent lys" Eiendomsforhold vedrørende «Kampen»

Kampen er både en bdel og en kjent skole i Stavanger. I denne artikkelen belyser Gunnar Skadberg historien

Under et besøk våren 1999 av min ko- «med beliggende Vandfald»). Enok Bore nes venninne, Anna Gretha Engebu fra opptrådte på vegne av urmaker og bor- Sandvika i Bærum, fortalte hun at hen- ger Peder Torgersen Nordaas (1807- nes far, sokneprest Oanes i Egersund, 1869 - sønn av Torger Pedersen Noraas hadde vokst opp på en bondegård ved fra Gjesdal og Kari Pedersdatter Misjonsskolen, - noe som gjorde meg Skjmeland) da han sikret eiendomsret- tilstrekkelig nysgjerrig til å finne ut hvil- ten over Egenesløkke B4 i 1834. ket gårdsbruk dette gjaldt - og siden jeg Den neste kjøperen av denne løk- selv har vokst opp på Misjonsskolen og ken var garver Peder Guttormesen Fig- gått på Kampen skole, fikk jeg motiva- ved (født i Høyland i 1806 som sønn av sjonen til å lete fram historien om går- Guttorm Larsen Figved Auestad og Tyri den som ga navn til en hel bydel på Pedersdatter Gilje). Figved var borger i dagens Vestre Platå. Stavanger fra 1835. Likningsprotokollen forteller at han eide Øvre Strandgate 11 Egenesløkkene ble festet av byborgere (revet) og Vevergate (Søregate) 29 - en eiendom som strakte seg over mot B4-løkken på Egenes, som siden skule Nygaten. Det var på sistnevnte eiendom bli til Kampen gård, ble første gang han drev sitt garveri. Bystyreprotokollen festet av glassmester og borger Tarald forteller at han hadde ~Rettighedtil Enoksen Bore (1782-1833) på 1820- Adgang til Bækken fra sit Huus», men tallet. (Han var gifi med Malena for å etterkomme ønske fra haugianerne Knudsdatter Holm, 1792- 1846). Asser Tollaksen og Helge Myhre som i 16. oktober 1834 fikk hans bror, 1838 fikk kjøpe et større område av snekker, småhandler og borger Enok Hospitdets Gmnder der Nygaten ble Enoksen Bore (1779-1 851) kjøpe løkke anlagt på 1840-tallet, ble Skolebekkens B4 på auksjon for 155 sølvspecies. løp lagt om slik at bekkefaret kom til å (Enok var gi med Bertha Lie (1787- gå under gaten ved Figveds garveri. 1870) som b1.a. hadde arvet Tau gård Bodde på ((landeo) 24/9-1864 - 83 år gml). (Ole Clausen - arbeidet i byen. Some var sønn av skomaker og borger Claus Olsen Some - dp. 2215-1735- Figved kjøpte den ene halvdelen av B4- 1812 - og Elen Olsdatter Bærheim - løkken for 100 spd. i 1840 - og den 1744 - bosatt først i Bakkestrædet og andre halvdelen i 1843 for 400 spd. siden på søndre side av Vinterhagen - i Han bodde på Egenesløkken med sin dag Victoria Hotel). familie og hadde arbeidsplassen i byen. Elen fikk sin oppvekst delvis i byen I 1853 fikk Figved også auksjonsskjøte der faren drev en krambod ved Valberget på Egenesløkke DG («Figved-løkken)) (2) - og delvis i Dusevig dit foreldrene mellom Byhaugen og Steinkopfstykket) flyttet i løpet av hennes barndom - i en for 422 spd. - en løkke sønnen Thomas periode da det ble dannet en kveker- overtok i 1869. koloni på Tasta. Jeg vet ikke om Elens Peder Figved ble gift (814-1835) foreldre knyttet seg til kvekerne, men med Elen Olsdatter Some - døpt i Dom- mye tyder i alle fall på at de sympatiserte kirken 28. april 1810 som datter av med dem. Elens mor stilte b1.a. som handelsborger Ole Clausen Some (dp. fadder for Halvor Christian Dyring - da 24/3-1782) og Joren Torgiersdatter (død han ble døpt 2011 1-1825. Halvor var

Kampen Skole ble innviet i 1925 - i sin tid Norges st0rste barneskole med 1600 eher fimpen gdrdr vdningshus k3 til venstre$r skolen. bror til kveker- og arbeiderpioner og kvekersympatisører, og skipper Some en bøkkermester Sigfred Dyring. Også mann i hvis varetekt Hertemig kunne «Bødker og Slagter* Halvor Dyring føle seg uygg. konverte til kvekerdom og ble en av Sjøreisen gikk via England til lederne for byens tidlige arbeiderbeve- Malaga i Spania der skipper Some ble gelse. stukket ned og drept av en vaktmann på Interasant er det også å registrere at Alameidaen i middelhavsbyen 22. okto- det var skipsreder Sigval Nathanael ber 1854. Den voldelige udåden gjorde Bergesens farfar, Berge Bergesen (1800- selvsagt sterkt inntrykk på den føl- 1874) som kjøpte Somes krambod un-. somme malerkunstneren, men Hertemig der Vaiberget, for Bergesen kom til byen klarte likevel å bistå den svensk-norske fra sitt gårdsbruk i Dusevig. Makeskifiet konsulen og spanske politifolk med han eiendommen med handelsmann formaliteter og papirarbeid vedrørende Some som heller ville bli bonde og fisker drapet og begravelsen. på Tasta? Også Bergesen var i kontakt En innsamling ble til og med med kvekerne på Tasta og stod b1.a. organsiert om bord i «Sylphiden»,og fadder for Hans Larsen i 1845 - bror til pengene ble sendt til Somes enke, Inger, Anne Tobine Larsen som siden ble en i Stavanger som bodde med sine tre kjent religiøs leder i Jetusaiem og ble en hrløse døtre i Nykirkebakken 12 - nok viktig figur i Selma Lagerlofs roman et indisium på forbindelsen med kve- «Jerusalem». kerne - for i nummer 11 bodde kveker- høvding Elias Tastad - og i et annet Et rystende drap nabohus var Anna Tobine Larsens fami- lie flyttet inn fra tilværelsen i Dusevig. I oktober 1854 kom det sørgebudskap Flere andre kvekersympatisører med til familien Figved på B-4-løkken på forbindelser til «kvekergettoen»på Tasta, Egenes. Fm Figved hadde en ett år bodde i nærheten av det første yngre bror, Torger Some (dp. 1 1110- forsamlingshuset til Vennenes Samfunn i 181 1). Fra 1846 førte han skonnerten Sangesandsgaten 12 i den såkaite «For- «Sylphiden» for reder Hans Gabriel staden))- noen få meter fra enkefru Buchholm Sundt på Skagen. Sommeren Somes hus. 1854 ba Sundt sin kaptein om å ta med Meldingen om kaptein Somes dra- kunsunderen Lars HerteMg på en tur matiske endelig, ble selvsagt tatt i mot til Middelhavet - da mesen Sundt mente med forferdelse i Stavanger og på B4- at en havseilas ville gjøre godt for den løkken - og HerteMgs melankolske mentalt nedbrutte kunstneren og skape sinnsstemning skde ikke bli noe lettere større distanse til det følelsesmessige etter denne havseilasen som var ment å nederlaget Hertemig opplevde etter å ha forfriske ham! blitt awist av tenåringsjenta Helene W~nkelmanni Dusseldorf. Barn - og nye nye nettverk Valget av kaptein var neppe tilfedig, for også Torger hadde fått deler av sin Jeg har funnet disse barna i ekteskapet oppkst i kvekerkolonien i Dusevig. Og Figved: Thomas Gabriel (f. 1836) over- Herte~g-familienvar, som bekjent, I 187 1 fikk Tho- mas Gabriel kjøpe en ny hus- grunn ved Vwer- gate 29 av hau- gianerne Asser Tollaksen karde- maker og farver Helge Myhre. Figved fikk også rett til å lede vann fra Skole- bekken inn til sitt garveri. I 19041 05 ble Nygate 18 bygget på denne eiendommen. (Figveds garveri i Søregate ble i Xzmpen gård 1879 solgt til garver Lars Børresen, og hans familie drev denne bedriften videre tok garveriet etter faren som døde i like fram til 1930). 1862 - og løkken etter moren i 1879 for Folketellingen i 1875 fortelier at 18000 kroner. Thomas Gabriel var gift enkefm Elen Figved da bodde på B4- med Bertha Cecilie Lie. Hennes søster, Iøkken sammen med sønnen Bertel, Gunda, ble gift med Thomas Gabriels søsteren Gurine og tjenestepige Helene bror, Hans (L 1845), som livnærte seg Helgesdatter fra Randaberg. Hun leide som skipper. Ole Johan Figved ble også ut værelser til adjunkt Boye Jacobsen garver. Han var fdt i 1837 og ble gift med familie. Han var adjunkt ved med Lovise Berg. I 1865 leide han hus- Kongsgård skole der han b1.a. underviste være hos moren på Kampen. Han hadde Alexander L. Kielland i norsk og matte. da sønnen Peder på ett år. Kampen- Forøvrig var han en dattersønn til kjøp- gården fødde en hest, åtte kyr, åtte «faarn mann og organist Boye Petersen - og og ett min i 1865. Peder ble født i 1841. fibror til malerkunstneren Peder Han ble handelsmann og bosatte seg i Severin Gjesdal Krøyer. Knud Øvre Strandgate 10 med sin familie. Det Torkildsen fra Sirnes i Vest-Agder for- betyr at han i 1875 var nærmeste nabo paktet gården av fm Figved i 1875. til forfatter Kielland som da bodde i nr. 8 - «Forberedelsenn med sin familie. Ranneberg-bilien overtar Therese Figved var født i 1846, Olava i 1851, og Berthel i 1852. Enkefm Figved I 1881 solgte Thomas G. Figved B4- hadde både tjenestepige og -dreng i Iøkken til Tørres Andersen Rønneberg 1865. fra Sola for 15200 kroner. Det tun- området Rønneberg overtok, omfattet dagens Misjonsveien Tomine Torsen (E 1613-1847) var dat- 25, 27, 29, Kampensgate 34 og 36 samt ter av underoffiser og seinere politibe- Kampens Plass nr. 12. tjent Nils Torsen og Grethe Pedersdatter Tørres Andersen Rønneberg har en på St. Pedersgjerde. Torsen fikk i flere år så sentral plass i byens historie at han på 1850-tallet leie «Itzemarken» fortjener en noe bredere omtale. Han (Nytorget) av Stavanger kommune for å ble født på Røyneberg i Sola 31. mars kunne skaffe familien billige naturalia. 1845 som sann av gårdbruker Anders Som onkel Enok hadde også Tørres Tøresson og hustru Ane Persdatter forretningstalent. Ailerede i 1872 fikk Follorord. han sitt borgerskap som handelsmann i I 1867 flyttet Tørres til Stavanger Stavanger - året etter fikk han borger- der han giftet seg med Tomine Torsen skap som skreddermester og endelig i og fikk arbeid hos &broren, Enok 1894 også som bøkker- og blikkenslager. Rønneberg, som hadde etablert seg i Tørres og Tomine Rønneberg og eldste- byen med kolonial- og manufaktur- gutten Arne (E 1874) leide humre forretning på Skagen (8) - og bl'~tt en sammen med familien til tannlege Jacob holden mann. Samme år som nevøen Ad1 Moe hos allmueskolelærer Chris- ble ansatt i hans forretning, hadde han tian N. Oftedahl i Olafskleven G i 1875 nemlig kjøpt seg landsted på Egene- - og var da nærmeste naboer til Alexan- sløkke Fl - et landsted han kalte *Fred- der Kiellands barndomshjem, Olafs- heim» - og som siden 1966 har vært kleven 2. Stavangers bispebolig. Enok var også bankdirektør og grosserer, og hans mangesidige forretning ble en god skole for Tørres. På gårdsbruket sitt på Egenesløkke B4

Enok Rmnebetg ha& butikk i kjelleren hvor Semannsskolen holdt tilpd Torget, mellom Spreytehuset og Østen Mortveah hus. Morc~pumpen Id rett forav htte huset. Tegning av Gunnar Wareberg. startet 36-åringen en hermetikkfabrikk i «Grøden» eller «Matsalget» ved Strand- 1881 - «Kampen Preserving» - samme år kaien for å få et gratis måltid mat i «den som han overtok eiendommen - og viste galna tidåm. dermed fin teft for hvor tyngdepunktet i I 1890-årene gjorde Rønneberg seg byens næringsliv kom til å ligge de neste bemerket ved å uMkle en farsemaskin årtiene. Ja faktisk tilhører Rønneberg for tilberedelse av fiskeboller. Den nye byens hermetikkpionerer, for ved siden maskinen arbeidet 20 ganger raskere enn av Stavanger Preserving som ble etablert de maskinene den erstattet. Rønneberg i Øvre Strandgate 38 i 1873, var den var også den av hermetikkfabrikantene i veile hermetikkfabrikken på Egenes- Stavanger som først tok i bruk damp ved løkkene en av Stavangers første koking av næringsmidler - og som nyttet hermetikkforetak. Ulike fiskeprodukter samme energikilde for sine maskiner. ble forsøkt nedlagt av hermetikk- pioneren fra Sola, og snart måtte han Byens ferste automobil utvide sin virksomhet. I 1882 ble navnet på fabrikken endret til «Rønneberg Pre- Apenhet og nysgjerrighet overfor alt nytt servingn. viste Rønneberg i 1898 også ved å kjøpe Etter sju års drift på BCløkken, byens første automobil. I en av byens måtte Rønneberg se seg om etter nye aviser stod det ved den anledningen: utvidelsesmuligheter. Den pågangsivrige «Den af Hr. Fabrikeier T. Rønneberg mannen så for seg en gyllen framtid ved kjøbte Motorvogn en ankommen. Den å investere pengemidler i det gamle ser meget elegant ud, kan styres med Rosenkildehuset (fra 1813), Nedre største Lcthed og bræmses i et Øiebli Strandgate 11, som var havnet på Der er meget Sindrighed nedlagt i en tvangsauksjon i 1887. slig Historie, og alt er iagttaget for at Rønneberg fikk tilslaget og flyttet skaffe en sikker og stø Kjørsel. Den sin fabrikkvirksomhet til kjelleretasjen i drives med Benzin. Denne bringes til at den staselige uebygningen ved Vågen Eksplodere ved antændelse fra et elek- som eidwollsrepresentant Peder trisk Batteri, som er placeret under Valentin Rosenkdde hadde etterlatt seg i Sædet». hjertet av byen. I huset fant Rønneberg rommelig husvære også for sin familie - Kampen-navnet og og kontorer for «T.Rønneberg Preser- Bjørnstjerne Bjernson ving Con.1 sjøhuset ved strandlinjen fikk han plass til røykeovnene. Rønneberg kate sitt gårdsbruk på I første etasje installerte Rønneberg Egenesløkkene for «Kampen» - inspirert i 1898 også et dampkjøkken som kunne av Bjørnsons bondefortellinger. På na- tilby byens befolkning fersk- og boeiendommen (B2-løkken) hadde delikatessevarer - og fra Rønnebergs allerede kjøpmann Jawb Sarin Berner såkalte «Folkekjøkken»kunne det daglig kalt sitt landsted for «Solbakken»- n& tilbys 500 middagsprosjoner. Kjøkkenet «Kimen Helsesentent etter at Bjørn- ble overtatt av Stavanger kommune i stjerne Bjørnsom besøkte løkken i for- 1916, og på 1920- og -30-talet kunne bindelse med den store landsregattaen i mang en elev fra Kampen skole gå til 1868. Rønnebergs eldste sønn ble kalt . -- - Arne (f. 1874) - også han navngitt etter løkken for 14000 kroner, og i 1893 påvirkning fra Bjørnsons litteratur. solgte han gården videre til Thore «Oppe på Kampen (husmannsplass) var Samuelsen Haaland for 14000 kroner. det at Arne ble født» - heter det i Biørn- Haaland var født i Frafjord i 1861. Han sons bondefortelling. var gift med Olava Eriksdatter Frafjord Første gang lokahistorikerne John (1 872- 1961). Ekteparet hadde gårds- Gunnar Johnsen og Reidar Fdjord har bruk i Frafjord , på Aarrestadstykket og funnet Kampen-navnet brukt er i en på Tasta ved siden av Kampen-gården. annonse fra desember 1881 der Johs. Ekteparet Haaland bodde aldri på Kam- Conradsen averterer varer fra Preserving pen. I den tiden Thore og Olava hadde I «Fortegnelse over husnummer i Sta- bopel i Stavanger, var adressen Våland. vangen) fra 1886 er våningshuset på B4 Albrekt Olsen Oanes (f. i Forsand løkken registrert som «677a, Kampen, 1217-1864 som sønn av Ola Aslakson Egenes». Strandteigen Oanes og Guri Mikkels- Rønnebergs gård bestod av vånings- datter fra Litland i Sirdal) forpaktet hus, to fabrikklokaler for nedleggelse av gården, iallfall fra 1899 da adressen var hermetikk - bryggerhus, løe og Solegate 130. I 1909 fikk Oanes kjøpe forpakterbolig. Husene var plassert om- gården (tinglyst 611 1) for 18300 kroner. kring en rommelig gårdsplass som hadde Han satte seg opp et nytt enetasjes vå- hovedport mot Misjonsveien og en min- ningshus i tømmer, «skiferdækket» dre åpning mot nord mellom brygger- (8,7m langt, 9,3m bredt og 4,7m høyt - huset og løa. branntakst 13000 kr) og tilbygg (2,Gm Tørres Rønneberg døde i 1913. I langt, 2,8m bredt og 6, l m høyt - brann- 1925 ble skolebygningen som stod fer- takst 6000 kr). Det var lagt inn elektrisk dig noen meter øst for Rønnebergs lys i huset. I 1899 hadde Oanes u5 gårdsbruk, på den gamle B4-løkken, kjønt på bås. Oanes var gift med Gurine oppkalt etter Karnpen-gården. I 1957 Skogstø (f. på BN i Rennesøy i 1856). fikk også en kirke navn etter Rønnebergs På Kampen fikk ekteparet sønnen Alfred gård. Georg Oanes (f. 1899) som b1.a. ble Rønnebergs sønner Arne og Einar sokneprest i Egersund som voksen. førte farens virksomhet videre etter hans Albrekt Oanes overførte sitt skjøte død. I 1916 solgie de Rosenkilde- til Johannes Mikkelsen Øie allerede i eiendommen til Stavanger kommune, 1910 (tinglyst 14/12) for 20500 kr. og bedriften ble flyttet opp i Tanke Svi- Mikkelsen solgte fire tomter før han i landsgate 25 der produksjonen kom i 1916 overførte sitt gårdsbruk til gang i 1917 - og fortsatte fram til 1975 - hermetikkfabrikkeier Tor Egeland (f. b1.a. med filialer i Sandnes og på Stord. 1886) for 84000 kroner. (Egeland var sønn av Martin og Anne Egeland. Mar- Nye eiere og utbygging tin Egeland investerte i 1896 penger i av +den deler av den gamle Kohler-eiendommen i Hillevåg). I 1917 solgte Tor Egeland I 1888 overtok forhenværende sokne- giirdsbniket videre til Als Tomte prest i Fusa Erik Rynning Olsen (f. Companiet for 145000 kroner - og 1846) skjøtet på Kampen-gården på B4- gården ble oppstykket til boligtomter,

3 Hjemmelsdokumenter vedrørende Egenæsløkkene i Stav. Stavanger 1906 Johnsen, John Gunnar Gatelangs i hermetikk- byen I Stavanger 1996 Johnsen, J.G./Reidar Fraijord: Kampen i 1875 Kampen skole 1991 Michaelsen. M.L.: Stavanger Sjøfarts- Et gammeb fiwetninpbrev f;. Chruciania historie til Enoch Ronncbrrg i Stavanger 1860 Stavanger 1926 Nag, Martin: Nytt lys over Thranitterbevegelsen i og gårdshusene ble revet i 1946. Stavanger.Arb. Historielag i Stavanger De økonomiske transaksjonene tiltok i 1986 hyppighet utover 1900-tallet og gir et Rygh, Sigurd: godt bilde av økonomi på aweier i den Grundleieforhold i eldre deler av Sta- såkaite ujobbetidenn omkring 1. ver- vanger Stavanger 1974 denskrig. Skadberg, Gunnar A.: I samarbeid med Reidar Frafjord På tur i Stavanger har jeg klart å lokalisere beliggenheten Upublisert, men tiltenkt skolene i byen for husene til den gamle Kampen-går- den til dagens Misjonsveien 25 og 27. Stavanger Bystyres Forhandlinger 1837- Innkjørselen ti gården gikk der hvor 1861 Misjonsveien 25 nå befinner seg - og Likningsprotokolier for Stavanger på selve gården la ca. 15m inn fra dagens 1800-tallet, Statsarkivet Misjonsveien. Løen lå mot nordvestre Kirkebøker for Stavanger, Statsarkivet i hjørne av Kampen skole - og et tilbygg Stavanger til våningshuset omfattet tomten til Panteregiitre byfogden i Stavanger, Stats- dagens Kampens Plass 12. arkivet i Stavanger Folketeilinger for Stavanger 1865, 1875, 1885 og 1900 - Statsarkivet i Stavanger KILDER Matrikler for Stavanger, Statsarkivet i Aurenes, Ola Høyland gards- og ætte- Stavanger soge 1500-1900 Avisutklipp fra ustavanger Aftenblad» Høyland kommune 1952 Bernhardt, Lauritz: Jorenholmen på tred vetallet Av Halvor Pederselz Byens sterste trehus dominertepå den gamle Jorenholmen. FireJiclle etajer og stort lof2fillte et mangf0ld av stavangersk næringsvirksomhet. Sivert Scheie eide huset og drev selv frretning med huder og skinn i annen etasje. På grunnplanet hfieav byens kjente butikker: Guttorm Andersen som hand- let med ost, bondesmrr og eg. Ole Dahle kolonial. Bertel Melberg og G. Vervik medgrgnnsaker og vilt. Baker Sedberg og THs. Qermestad ut mot fjlcerikaien med sin velassorterte jern- varehandel. I annen etasje ha& B. Hagen og 0st- husvik sine engros-firretninger og Paulus Johannessen drev SNURPENO- TEN som herte alle sorter garn til jrkerne. Lenger oppe hadde dyrlege Johannes Austvoll sine kontorer. Bygningen til venste på bildet er Sta- vanger Apen blads redaksjonskontorer i trebygningene. I murbygningene av litt nyere dato holdt de tekniske avdelinger GL Apenbladet holdt3rst til i grag ga då - også kaltfor ccSubakanalen» - men jyttet til det som ble kalt fr «0lkkmmå» i 1908. Helt til hctyre hadde Grænsen Dampbakeri sin utsalg. Alt dette ble revet i 1950-årene for å gi phs til bL a. Stavanger Af2enbk-d ny- bya. Tvedts Mgbelmagasin og det om- stridte parkeringshuset på Jorenholmen ble reist på Scheiehusets gamle tomt. Kirkebyen i makt - kamp og borgerkrig

Tilrettehgt for Stavangeren avJan Gjerde, etter tekster av A. W Br0gger og E.A. Ericbsen

Stavanger i middelalderen kom avsatt ved et kupp i Bergen julen 1134, ikke, som Oslo, Bergen og , kom Reinald i en beklemt situasjon. til å spille noen vedvarende sentral rolle i Den nye makthaveren, Harald Gille, rikspolitikken. Men selv for en liten by i mistenkte Reinald for å skjule gods og periferien av samtidens maktsenua var dyrebare smykker som tilhørte konge- det ikke til å unngå at man ble trukket makten. Reinald nektet for dette og ble med når makt og ære sto på spill. Mer kalt til Bergen. Han nektet å etter- enn tn gang kom Stavanger mellom komme krav om å betale i gull og ble barken og veden i det storpolitiske spil- hengt den 18. januar 1 135 på Bergens- let. hus. Heller enn å forringe sin biskop- stol, ville han bringe sitt liv i fare, beret- Det er fire hundre år mellom den ter Snorre. første og den siste katolske biskop i Stavanger. Begge endte sine liv i Bergen Reformasjonen - som ofre for kongemaktens begjær etter et plyndringsprosjekt? kirkens gods og gull. Fire hundre år senere er kongemakten Da Sigurd ors sal far delte det gamle igjen ute etter kirkens rikdommer. I vest-norske bispedømmet i to, utnevnte 1537 plyndrer kongens menn Domkir- han Reinald til biskop for det nye bispe- ken i Stavanger for gull- og sølvsaker, og stolen i Stavanger . Reinalds navn er St. Svithuns sølvskrin blir smeltet om til uløselig knyttet til byggingen av St. penger i København. Den siste katolske Svithuns kirke i Stavanger. Han sikret biskop, HosMd, hadde ailerede før kirken inntekter ved å vie Sigurd Jorsal- reformasjonen kommet i klemme ved å far til Cecilia etter at han gikk fra sin ta parti for den tapende part i den pågå- dronning. Da Sigurd døde i 1130, ble ende maktkamp i København. Hoskuid det kamp mellom de stridende parter var en varm forkjemper for katolisismen om å vinne Stavanger for sin side. og så på reformasjonen som vantro. Han Reinald var en nær venn av Sigurds stod også i et motsetningsforhold til sønn, Magnus, men da Magnus ble makten på Bergenshus, Esge Bilde. Hos- kold ble den siste av de norske biskoper mot seg, men han unn# å måtte bøte som lot seg presse til å velge Kristian 111 med livet. til konge og derved bane veien for refor- masjonen. Hoskold ble avsatt og fanget Men da erkebispestolen ble ledig i og ført til Bergen hvor han ble drept 1188, ble biskop Eirik av Stavanger mot slutten av 1537 eller begynnelsen landets nye erkebiskop - i et taktisk spil av 1538. Han var da sannsynligvis over med Sverres motvvillige godkjennelse. 70 år gammel. Blodige voldshandlinger . Reformasjonen betød slutten for ved Domkirken Stavangers posisjon som kirkeby. "Den gamle tid var forbi. Stavanger, som Noen år etter Sverres død i 1202, under hittil hadde hentet kr& og næring fra de striden mellom baglerne og birkebei- kirkelige institusjoner, var heretter hen- nerne, ble Stavanger skueplassen for vist til å søke trivsel og fremgang gjen- blodige begiveheter. En av birkebeiner- nom borgernes foretaksomhetn, skriver nes høvdinger, Einar Kongsmåg, som rektor k E. Eriksen ved Stavanger var blitt gifi med Sverres datter, var Katedralskole i en artikkel i 1904. sysselmann i Rogaland og bodde visst- nok i Stavanger. Han oppholdt seg i Stavanger tar parti mot Sverre hvert Fall i byen da en flokk med baglere under ledelse av Arnbjørn Jonssøn i Stavangers første biskop og Domkirkens april 1205 kom seilende forbi Stavanger, byggherre, ble etterfulgt av Jon på vei ti1 Bergen. Birgerssøn. Da erkebispestolen i Nirdaros ble opprettet i 1 152, frkk Da de kom i nærheten av Tungenes stavanger-bispen æren av å bli landets fikk de høre at Einar Kongsmåg var i første erkebiskop. Stavanger og at han var uvitende om at de var i nærheten. De besluttet derfor å Tyve år senere er det Eirik Ivarssøn forsøke et overfall og kom ved middags- som sitter på Stavangers bispestol. Un- tider til byen. Einar var opptatt i retts- der kampen mellom Magnus Erlingssøn forhandlinger da han fikk beskjed om at og Sverre, tok han energisk parti for baglernes skip var i sikte. Han mente Magnus. Da Magnus tapte et sjøslag ved først at situasjon ikke var så farlig, men Nordnes i Bergen i 118 1, dro han til det varte ikke lenge før han selv fikk øye Stavanger med restene av mannskaper og på skipene som kom seilende inn Vågen. skip. Her ble han godt mottatt av biskop Da var det for sent å tenke på forsvar. Eirik, som skaffet ham de forsterkninger Sammen med sine menn tok han tilflukt han kunne. Han utstyrte et krigsskip i Domkirken - nærmere bestemt i tårnet. med egne blk og fulgte selv med kon- ( Det er denne beretningen som dannet gen tilbake til Bergen. Biskop Eirik grunnlaget for oppfatningen om at støttet Magnus i kampen mot Sverre Domkriken har hatt et vest-tårn, og som fram til Magnus falt i 1184 i Sognefjor- man i ulike faser av kirkens restau- den. Dermed kom også biskop Eirik i rasjons-historie ønsket å rekonstruere) den situasjon at han hadde kongemakten Baglerne brøt opp kirkedøren med makt Arkitekt Gerhard Fischer påviste ved bygningsarkeologiske.- - - undersskelser av Domkirken under krigen at sagaens nst0pub - i form av et vesttårn i romansk stil - virkelig har eksis- tert. Finn Bringsjord mener at det gamle tårnet kan vare bygget @r selve kirken som et firvanuerk. Han begrunner dette bla. med at tdmets siwter ikke korresponderer med kirkeskipets og Wrkan være ekire enn kirken. Det vi idag ser i vest er en forhall i gotisk stil som bit 6ygget samtidig med koret - etter brannen i 1272. Fiscbers finn h ded en mangedrig debatt om å 6ygge et nytt vesttdm med spir til Domkirken. og dbød Einar grid. Han og hans menn blod. Einar ble drept sammen med fire kom da ned fra tårnet, gikk fram i kir- av sine menn. Usikre kilder beretter at så ken og opp til koret og høyalteret. Der mange som femti birkebeinere var blitt sverget Einar med hånden på St. dradd ut av kirken og drept. Da ba- Svithuns skrin at han aldri heretter glerne dro fra byen, hadde de med seg skulle føre våpen mot baglerne eller gods og verdisaker som hadde tilhørt de deres konge. Men da de kom ut av kir- drepte. ken ville baglernes menige krigere se Einar Kongsmåg ble etterfdgt av Sverres søstersønn, Peter Støyper, som høvding brev som han lot utstede som vitnesbyrd over Rogaland. Vinterstid 1207 var om at han ga Gud og den hellige St. Peter sammen med sin kone i Stavanger. Svithun selve byen Stavanger .. . .. Alle Tidlig en morgen kom en gruppe ba- menn skal vite at for Guds skyld og på glerne roende inn på Vågen i Stavanger Hr Askel Bislop, min venns, bønn har mens Peter var i Kirken til ottesang jeg fornyet denne gave til den hellige St. sammen med sine menn. Det var snøvær Svithun, og jeg har gitt ham Byen Sta- og det var mørkt, så baglerne ble f0rst vanger med dede herligheter som til- oppdaget da de kom i land. hører den innebys og har tilhørt den fra gammel tid og ny, med leding, sakøre Det ble straks sendt bud til Peter. og annen inntekt." Han skyndte seg ut av kirken og for- søkte å komme unna sammen med sine Nye stridstemaer menn. Baglerne satte imidlertid etter, og under biskop Arne fikk tak i og drepte syv av birkebeinerne. De var så nær ved å f3 tatt Peter, at han Mot slutten av kong Haakons rcgjerings- kastet kjortelen og beltet fra seg. Da tid fikk hans sønn Magnus (Lagabøter) disse ble bragt til hans kone, trodde hun kongetitei og i 1259 fikk han Ryfylke i at Peter var falt. Senere fikk hun beskjed forlening. Han tok da bolig i Stavanger. om at han var kommet seg unna. Neste Etter at Magnus ble viet i Bergen til den morgen dro Baglerne videre til Bergen. danske prinsesse Ingeborg, bosatte de seg i Stavanger. Byen ble sildes setet for Fredelige år med et kongelig hoff og byens Kongsgård Magnus Lagahter huset en av de mest elskverdige konger landet har hatt. Men denne idyll skdie Disse dramatiske begivenheter var en ikke vare evig. følge av stridighetene mellom Magnus Etter farens død i 1263 ble Magnus Edingsøn og kong Sverre. Geistligheten kalt til større oppgaver - og i 1272 bren- i Stavanger tok parti og fikk betale dyrt ner deler av byen og Domkirken. Atter for det. Annerledes ble det under Haa- hjemsøkes byen av strid og kiv. Men nå kon Haakonssøns regjeringstid. På den er det geistligheten som krangler seg tiden satt Askel Jonsøn på Stavangers imellom om eiendommer og inntekter. bispestol, og han var en nær venn og Sentralt i stridighetene sto biskop Arne rådgiver for kongen. I 1243 kom kon- og korsbrødrene. Arne trengte midler til gen på besøk til Stavanger, trolig på vei gjenoppbyggingen av Domkirkens kor til Østlandet. Under dette oppholdet etter brannen og var hensynsløs i å for- fornyet kong Haakon den kongelige følge kirkens inntekter. Nå var det gave fra Magnus Erlingssøn til Stavan- senualmaktene som måtte megle til fred ger bispestol. Dette dokumentet, som i Stavanger, men de lyktes bare i begren- dessverre er udatert, finnes fortsatt, og er set utstrekning. Uroen varte helt til bi- det eldste dokument knyttet til byen skop Arnes død i 1303. Stavanger.

"Vi har hørt og sett Kong Magnus' Er bynavnet kyttet til kalt eller tpgraj?

Forsøkene på å forklare Stavanger- . net ganske enkelt betyr «den rette fjor- navnets opprinnelse og betydning er den» - og det siktes da formodentlig til mange og mangfoldige. S. Rygh har i et leden fram til eller til selve Vågen i Sta- skrifi utgitt i 1993, laget en oversikt over vanger. Professor Magnus Olsen formu- tidligere publiserte tolkninger, fra Peder lerte denne forklaringen i 1925: Stafangr Claussen Friis i 1613 til Jens Amundsen har sandrynligvrj oprindclig wret navn p8 i 1881. den lilk vaag som fiur nordgaar ind til Stavanger. Navnet er sammensat av angr, Bidragene i Ryghs oppregning deler seg i jord vik og stafi. m. Stav. Fente kd Stafi tre grupper: har vissnok hensyn til den temmelig smak vaags rette bp. Andre tolkninger er at De som heler til at navnet er knyttet til stav-leddet er knyttet til natur- naturJormasjasjon/geograJ;: formasjoner som geologien i Valberget Sig. Engen (1975), Peder Claussen Friis ( K eks Helle), Tivolifjellet (K eks ( 1613), (1975) Per Hovda Hovda), Kaihammaren 0.a. Angr-leddet (1966) Gustav Indrehus, Oluf Kolsrud tolkes også som et smalt sund, f. eks den (1936/38), Magnus Olsen (191 5), Oluf passasjen som før år 500 gikk mellom Rygh (1898), Per Thorson (1 952). Breiavatnet og Østre Våg og som senere ved svak landheving grodde igjen til De som heller til at navnet har sitt opp- Skolebekken, ca år 800. (Hovda 1964) hav i religias Mtus: På undertegnede virker Stav-tolk- Jens Amundsen (1 98I), Sem ningene i betydningen landskapsformer Austrumdal (1937/38), Anders Bær- som minner om stående eller liggende heim (1937/38), de Fine (1745), staver som lite rimelig i denne geogra- S(igurd) Ry& (1970/88), Tormod fien. Det er vanskelig 3 se at leddet stav Thorfæus (171 1) og Arth. Tønnesen gir en særlig distinktiv beskivelse av (1962). noen bestemt topografi nær eller i selve Stavanger. (Men dersom stavene i geolo- I den tredje gruppen inngår Emil gien til Valberget var et karakteristisk Birkeli, Thor Kielland, Carl Shelven trekk i landskapet og lett synlige for Lous, Arvid Midbrød og klokker Hans sjøfarere, har Harald Norås pekt på at Schmidt som heller til at navnets opp- det finnes en parallell til denne hav og tolkning er uviss. tolkningsmulighet i navnet Stava (Stavøy) på Hebridene, Stavangeren nr Den tradisjonelle tolkningen er at nav- 2- 1998).) Når en tenker på at det i nærområdet finnes et vell av 1943). I 1962 anslår profes- fjordarmer og fjellformasjo- sor Anders Hagen total- ner som umiddelbart lar seg antallet til ca 50. karakterisere av leddet stav, S. Rygh mener at det øst synes det merkelig at våre for Domkirken var en stav- forferde skulle velge et så gard av samme type som det tydelig, beskrivende navn på ble funnet rester av på Sola. en geograf1 hvor det i hvert- Høyden mellom Vågen og fall i dag er vanskelig å si med Vatnet skiller seg ut som et . sikkerhet hva de kan ha tenkt mulig senter for hedensk på. gudstjeneste. Han mener også Stavangerområdets geo- disse steinene da de ble rasert grafi og beliggenhet og det vi ble benyttet til bygningsmate- vet om områdets demografi i riale og kan gjenfinnes i mu- tidligere tider peker imidler- ren til Domkirkens østre tårn. tid i retning av at stedet har spilt en form for sentral- Stav kan også henspille på funksjon i mange århundrer bautasteiner. Slike var det før Domkirken ble reist. mange av før kriitenretten på Mange navn fra før-kristen 1000-tallets begynnelse tid er bevart, også navn knyt- initerte at disse måtte ødeleg- tet til norrøn tro og Mt. (E ges. Et eksempel på en slik eks. Lunde, Skeie, Frøystad, stav er den 3,l meter høye Eikanes) På toppen av Val- runesteinen som i 1883 ble berget er det i følge Anders funnet innmurt i Maria- Bærheim funnet offergroper. kirkens grunnmur. Ved fun- Kanskje tilhører leddet stav i net var den delt i fire deler.

Stavanger kategorien navn ' Mange bautasteiner overlevde som har opphav i førkristen «biliedstormen»på 1000- kultus? tallet, og i de Fies beskrivelse Leddet stav kan i denne fra 1744 er gjenværende bau- sammenheng ha to betydnin- tasteiner fortsatt med og set- ger: Det kan være tale om en ter sitt preg på landskapet ved «stavgard»,et hellig sted som Stavanger. er markert med flere bauta- Stav kan for øvrig også ha steiner, gjerne i sirkelform. Denne runestein- mer prosaiske tolkninger. ene I meter kan pa 3, Leddet henspille på at Eller det være tale om b& finnet kan staver knyttet til Frøy-dyr- innmurt i Maria- leden til Stavanger var merket kelse, dvs phalloser. Begge kirken ved rimin- med staver på land som ka- deler mener man var vanlige i gen i 1883. fin rakteriserte landskapet eller Rogaland i førkristen tid. Av detjnnes tiha- som var satt opp for å vise ca tretti "hvite steiner" funnet rende i Dom- sjøfarende veien til trygg, lun i Norge, kommer 13 fra Ro- havn. En annen stav-tolkning galand. (Vegard Sletten -er at det er tale om eike- tømmer som ble mange stav-navn umnet, lagret har sitt opphav i og eksportert fra hedensk tid og er området - knyttet til kult, er (Bringsjord 1977) det forholdet at Vi finner også man ikke finner leddet stav i stav- stav-navn på Grøn- kirke og som land. Kan dette betegnelse på skyldes at Grønland stolpene i et høy- fikk sine lokale sete. navn av kristne Anders bosettere etter Dybvig har i en 1000-tallet? undersøkelse publisert i 1976 Jan Gjerdc analysert 82 stav- navn. Han mener Minne fia hedmrk at 57 av disse kan jkktbarehets- knyttes til kirke- dyrekehe pa SanAid eiler Mtsteder. kirkegard. Uten å gi noen begrunnelse awiser Per Hwda, arkivsjef for Norsk Stadnamn-arkiv, alle andres tolkninger NOEN KILDER: av Stavangernavnet, bortsett fra sine egne, som «amatørvorne», både de som Knut Helle: Stavanger fra våg til by - hevder at Vågen er den gamle angr og de 1975 tolkninger som er knyttet til fdtbar- Per Hm& Stavanger og nokre andre hetskultus. (SW 1964). Han mener at namn, sMÅ 1964 det er Breiavatnet som er den gamle Sem Am- Gardssoga for Stavan- anger og at staven er karakteristisk for ger, SMÅ 1937138 enten Valberget, Tivolifjellet eller en Bystyresak nr 71 - 1939 om Stavangers fjellskrent ved Pedersgjerdet. Byvåpen. Bidrag av Oluf KoWog Er den bastante awisning av Anders Berheim. fdtbarhetskult som opprinnelsen til Arvid Midbrd «Staven»i Stavanger- Stavangernavnetet utslag av tradisjonell navnet og i andre stedsnavn. Ætt og protestantisk redsel for det eksplisitte Heim 1960. knyttet til menneskets forplantning? I Finn Bringsjord Stavanger-navnet. Sær- Ryghs oppstilling tenderer «de faglig trykk utgitt i forbindelse med foredrag tunge» til å velge bort kult-tolkningen, for Byhistorisk Forening Stavanger i mens lokahistorikerne er mer frimodige 1998 i forhold til denne muligheten. S. Rygh: Staf-angr. En samling artikler Et moment som etter undertegnedes og kommentarer utgitt av Reprise- mening støtter forestillingen om at forlaget 1993. Byhistorisk heder til Unnleiv Bergsgard

På møtet om bokverket "En by tar kjennetegnes av målrettet innsats, grun- form" den 19. oktober ble Unnleiv dige kunnskaper og kultivert kampvilje. Bergsgard utnevnt til æresmedlem i Din kampvilje har blant annet Byhistorisk Forening Stavanger. Her er kommet til uttrykk gjennom arbeidet et utdrag av Einar Sanstøls tale til med bokverket En by tar form. Mange hederspersonen: har gjort en innsats i dette store prosjek- tet - men vi kan si med absolutt sikker- @re Unnhiv Bergsgard het: Uten ditt personlige bidrag - og din Styret i utholdenhet - ville Byhistorisk Foren- denne mektige boken ing Stavanger har aldri ha sett dagens lys. vedtatt at det gjerne Ikke til forkleinelse vil utnevne deg til for forfatteren , men æresmedlem i foren- boken En by tar form ingen. Fra før har vil bli stående som et foreningen to æres- monument over Unn- medlemmer, nemlig leiv Bergsgards innsats fm Karin kowog som kulturformidler i Einar Hedtn. Stavanger. I sin begrun- nelse sier styret at For Byhistorisk For- du i enestående ening Stavanger har du grad har bidratt til stilt opp siden starten i foreningens formål. 199 1, som guide ved La meg derfor repe- mange byvandringer og tere at det er som en skattet bidrags- Byhistorsik Foren- yter til vårt medlems- ings formål å samle inn og formidle blad Stavangeren. kunnskap om Stavanger og skape inter- esse for byens historie og egenart gjen- Det er en ære for Byhistorisk For- nom tidene. ening Stavanger at du vil ta imot vår ~i~ innsats for kulturminnwern i hyllest - som er ment som en anerkjen- ,,ideste forstand har vært uvanlig omfat- nelse for det betydelig bidrag du har ytet tende og for det har du blant annet mot- til 5 tydeliggjøre Stavangers identitet tar Fortidsminneforeningens høyeste ut gjennom innsats som SPenner over fire merkelse: Urnesmedaljen. Ditt arbeid ti-år. Fra Holmen til Strømsteinen

John Gunnar Johnsen er kommet midt- Hermetikkindustrien i dette området veis i sin tre-&idserie om bemretikkin- gjennomgikk som ellers i Stavanger både dustrien og hermetikkfabrikker i Stavan- medgang og motgang. Dette skyldtes gm Bok nummer to tar f0r segfabrik- b1.a. store variasjoner i etterspørsel, i kene mellom Holmen og Str0msteinen. råstoffrilgang og svingninger i interna- sjonai økonomi. Første verdenskrig var De første sjøbuene tilknyttet denne en slik periode. Da opplevde fabrikk- næringen ble tatt i bruk allerede i 1880- eierne at arbeiderne krevde dyrtidstillegg årene, men hovedveksten kom noe se- og motstand mot ordningen med ak- nere og kulminerte omkring 1910. Se- kordarbeid. Fra 19 17 til 1 9 18 ble nere foregikk bransjens utvikling i større hermetikkeksporten halvert. Senere kom avstand fra sjøen og i mer konsentrerte det noen bedre år, som ble etterfllgt av industriområder, som f. eks Lervik og en langvarig nedgang fram til bunnåret Kjelvene. 1932. Det gir en god illustrasjon på situasjonen at det i hele perioden 1920 - Norske HermetiMIfabrikkers Landsfore- til 1960 ikke ble etablert noen nye ning opprettet. England, USA og Tysk- hermetikkfabrikker i byen. I tiåret fonit land var mål for den første reklame- for 1920 økte antallet fra 29 til 61! Men kampanjen.-, I 1931 ble Hermetikkindus- selv om mange bedrifier over lange pe- triens Laboratorium bygget i Stavanger. rioder levde på "sparebluss", var Dette var resultatet av et økende behov hermetikknæringen - inklusiv støtte- for en vitenskapelig basert kunnskap om bedrifter - hele tiden Stavangers viktigste hermetikkprodukter, og ønske om feiies arbeidsplass, og ga levebrød for tusenvis forskning og produkturvikling. av byens innbyggere. Spesielt viktig var fabrikkene for kvinner som fikk mulig- Perioden under annen verdenskrig var het for egen inntekt. en god periode for Stavangers hermetikkfabrikker. Tross perioder med Lie viktig og interessant som teksten, er mangel på råstoff og papir, oppnådde det rikholdige og varierte billedstoffet fabrikkene gode priser og greie oppgjør. som følger dekapitlene. Ikke minst Byens hermetikkfabrikker hadde milli- gjelder dette de onbeløp på sine flotte fargebilder foliokonti ved krigs- av "iddiser" i slutt. Men fantasirike "einsrettung" skulle utforminger. det være. Den norske Billedmaterialet kongefamiliens navn er etter min me- var bannlyst på idd- ning kanskje like isene. Men vare- viktig og interes- navnet "Sieger" fra sant som den Atlantic Canning grundige tekstde- CO AIS ble aksep- len. Fotografier tert. kan fortelle mer enn ord. Alle som er interes- sert i hermetikkin- Ønsker og behov dustrien og i for organisering byhistorien har mye av hermetikkin- å hente i John Gun- dustrien og eta- nar Johnsens viktige blering av og lærerrike bok. markedsrettede NORWEG~~CHESILD i Erling K Ssmme organer var vik- ,w wowveCncmtm ost ,.mm., w ATUUIIC CANNIWG CO. I tige for fabrik- "m.*OU*rT** Kielland kene. I 1917 ble Nye kulturhistoriske skilt på plass

Åtte nye kulturhistoriske skilt er nå satt sentrumsnære strøk i byen. Her følger opp i Stavanger. Som kjent har en oversikt: Byhistorisk Forening Stavanger prosjekt- ansvaret for dette tiltaket i et nært KØHLERS BYHUS: (Laugmannsgt 7.) samarbeid med Stavanger Kommune. Oppført 1824. Handelshuset Køhlers Skiltingen har fått stor oppmerksomhet i byhus 1827-66. Frøknene Wieses pikes- b1.a byens aviser, og skiltene er blitt så kole 1866-99. 1 etg. ombygd til «populære»at to av dem som først var forretningsdrift ca. 191 0. satt opp ble stjålet. Disse er nå erstattet med nye skilter. De er nå plassert noe KANNIK PRESTEG~D:(Olav V gt. høyere enn tidligere og er skrudd fast 8) Oppført 1845 i empirestil. Bolig for med spesialskruer for å forhindre tyveri. presten i Domkirken 1855-1931. Over- tatt av Stavanger Turisttforening, Også de siste skiltene er satt opp i flyttet og restaurert 1986. OPBYGGELSESHUSET I Olga Berentsens legat og ved bidrag fra NYGADEN: (Nygt. l l) Oppført 1846 eierne av de aktuelle hus. Det .er vårt an- av John Haugvaldstad og haugianer- ske at flere hus i byen & sine vennene i Stavanger. Eldste bedehus i opplysningsskilt. Det er lagt opp ti et landet. program hvor ca 10 nye hus eller histo- riske steder skai markeres i året. BETHEL: (Løkkeveien 59) Oppført 1909 av Brødremenigheten . Forsam- Erling K Somme Kieikznd lingshus siden 1917 for Domkirkens menighet. Arkitekt Knud @greid. Kom- binerer jugend og nyromansk stil. Re- staurert 1997. Huseiere i Stavanger APOTEKET HYGIEA: (Kirkegt. 19) Sentrum: Opprettet 1650 som det tredje i Norge. Apotekerdrifc på samme eiendom til 1998. Bygningen oppført 1857. Arki- &jerner du til at ditt hus har en inter- tekt von der Lippe. Fasaden ombygd essant kulturhistorie, eller at huset elier 1939. plassen det står på er knyttet til Stavan- gers Byhistorie, ber vi deg ta kontakt BLIDENSOL: (0.Strandgt. l 12) Eldste med Byhistorisk Forening for å under- bygning i Gamle Stavanger. Oppført søke om det kan være aktuelt å sette tidlig 1700 tail. Lystgård for kjøpmanns- opp skilt som fortelier om dette. Det familien Smith i flere generasjoner kan også være aktuelt å markere viktige til 1825. hendelser i byens utvikiing eller histo- rie når de er knyttet til et bestemt hus. HERTERVIGHUSET: (Rosenberggt.38) Oppført i Tysvær. Det er en styringsgruppe med represen- Flyttet til Stavanger 1838. tanter for Byhistorisk Forening Stavan- Bandomshjem og bolig for kunstmale- ger og Stavanger kommune som be- ren Lars Hertervig (1830- 1902). stemmer hvilke objekter som skal skil- tes. KONGSGATEN 47 OG 49: Oppført 1867. Nr. 47 var bolig for arkitekt Har du blikket med deg når du ferdes i Fr.von der Lippe. Nr.49 var frøknene Oslo sentrum, vil du se at mange hus, Rings pikeskole 1869-99. Sammenbygd både nyere og eldre, er forsynt med 1919. Nyromansk stil. skilt av samme type som de som settes opp i Stavanger. Skiltene er u&rt i Programmet for kulturhistorisk skilting emalje på stål i et design som er UM- er blitt mulig gjennom tildelinger fra klet av Oslo Byes Vel. Styret i Byhistorhk Forening Stavanger h& SV& ogh Varamedlem og medlem Jan Gjerde sjektleeder Stavanger reahksjonen i Stavange- Engelsminnegt. 36 &ydag m* 4008 Stavanger Lars Vaage Kirsti Lærdai Priv 51 53 32 19 Olav Nilssonsgt 1 Nils Abelsgt 4 Arb 51 84 49 06 4009 Stavanger 401 2 Stavanger Mobil 930 87 49 06 Priv 51 52 55 75 Priv 51 53 29 84 E-post: [email protected] [email protected] Stymmdlem ogmed- Le& av v&omitken &m av redaksjonen i Nest&& og && av stavangeren Bjørn K Aarre arrangementskomitden Kåre Mossige Bretlandsgt. 54 Kjell Petter bhre Ullandhaugvn 79 4009 Stavanger Blomstemien 1 4021 Stavanger Priv 51 53 04 08 4022 Stavanger Priv 51 87 09 31 Priv 51 56 06 96 Prosjekt&& E-post: Stymnedlnn og med- kulturbistorisk skiliing &m av awangemcnts- Erling K. Sømme komittm Kielland km Eiar Sanstøl Havdurveien 4 John Olsen Kari Lofthus gt 34 4070 Randaberg Torbj. HornMwesgt. 10 4030 Hinna Priv 51 41 75 15 40 10 Stavanger Priv 51 88 16 36 Posboks 351 E-post: [email protected] Gamle utgaver av 400 1 Stavanger Stavangeren: Priv 51 52 72 26 stymmdlem: Kan bestilles pr mai1 Konto 3201 25 37300 E. Kåre Johannessen til John Olsen E-post: Mor Åsesvei 23 john.olsen@rl. telia.no 401 9 Stavanger Enkeltnummer kr 40, - Priv 51 87 O0 16 Ved bestiiiing av mini- Sc~ogmedlnnav mum fire utgaver: a~an~emcntskomittcn Varamedlem: Kr 30, -pr utgave. Jane Ness Wæhler Brith Tan Pluss porto. Mollceholen 27 Bruvikbakken 6 Restopphgene finnes i 4041 Stavanger vari& antall. Priv 51 55 37 56 E-post: [email protected] E-post: [email protected]