DOCSLIB.ORG

Stavangeren.Nr.1.2000-ASL.Pdf

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Stavangeren.Nr.1.2000-ASL.Pdf Nr1 Januar 2000 ISSN 0806-184 X MEDLEMSBLAD FOR BYHISTORISK FORENING STAVANGER. MEDLEMSKAP TEGNES VED INNBETALING AV KR 150,- TIL KONTO 3201 25 37 300 3 Stavangers alder 22 Kirkebyen i maktkamp Av Roald E Strandjord 30 Fra Holmen til 10 Monumentalt om Stremsteinen Domkirken Av E.K Ssmm Kiehnd 12 Eiendomsforholdene 32 Nye Mturhistoriske skilt vedrørende «Kampem Av E. K Ssmme Kielhnd Av Gunnar Skadberg Av Halvor Pedersen Møtekalender 2000 Tirsdag 22. februar - Årsmate Ssndag 27. august Foredrag av Gunnar Skadberg Båttur med Tron Gjedrem fra Stavanger "Mette Christine Zetlitz - Stavanger- Interkommunale havnevesen og jente med sans for Europa" Unnleiv Bergsgard VSOP: Gamle og nye Stavangersanger. "Stavanger sett fra sjasiden" Worsesenteret kl 1900 Sted: Vågen id 1300 Tirsdag 21. mars Tirsdag 26. september Foredrag av Birger Lindanger "Svartedauden i Stavanger" Fellesarrangement Historielagenes Peisestuen i Bethel kl 1900 Fellesråd Stavanger. Torsdag 27. april Tirsdag 24. oktober Foredrag av Hans Storhaug Foredrag av Bodil Wold Johnsen "SamfLnnsbyggernen "Stavanger i mellomkrigstiden" Om Berentsen-familien på Breidablikk Sted: Utvandrersenteret id 1900 Tirsdag 2 1. november Lysbildekåseri av Inge Bruiand Tirsdag 23. mai "Stavangerkatedralen» Sted: Domkirken id 1900 Reprise: Byvandring med Berge Furre "I Lars Ofiedals fotspor" Med forbehoki om endringer Medh- Sted: Stavanger sentrum kl 1900 mene mottar inn6ydeber i posten. Arrangementene er dpne og annonseres. Ssndag 18. juni 1 Arrangementskomitten mottar g7'me forslag til arrangementer! Fellesarrangement med Storhaug Historielag l REDAKSJONEN AVSLUTTET 10. JANUAR 2000. REDAKSJON: JAN GJERDE, KARE MOSSIGE, KIRSTI LÆRDAL OG BJØRN K. AARRE. LEDER Stavangers alder: På stedet hvil - eller ny giv? et innlegg i SA i høst påpeker Byhistorisk Forening Stavanger tok i Ikonservator Per Haavaidsen ved 1992 initiativet til at det ved AmS ble AmS at det arkeologiske og forvait- utarbeidet et kart over den arkeologiske ningsmessige ansvar for middelaider- status for Middelaiderbyen Stavanger. I byen Stavanger ligger hos Riksantikva- sin artikkel sier Haavaidsen: "Byen har ren. i løpet av de siste 100 åt selv fjernet og umuliggjort mulighetene til omfat- Riksantikvaren på sin side, ved sin tende arkeologiske undersøkelser". representant for Vestlandet med kontor Utsjaktingskartet som ble resultatet av i Bergen, Ann Christensson, sier i en arbeidet i 1992 viser at dette kommer reportasje i SA noen uker tidligere at an på øyene som ser. Etter vått ringe initiativet til nærmere kartlegging av skjønn viser kartet at her er det mye å byens aider må komme fra kommunen. lete i, både ved DomkirkenIKongsgård Vernemyndighetene har verken penger og strekket mot Østervåg. Og med ny eller mulighet til selv å gå inn i slike teknologi skulle mulighetene til å finne undersøkelser. noe være forøket. ermed skulle posisjonene være en så heter det fra Haavaidsen: Dklare: Verken AmS eller Riksanti- M"Det som er igjen av den mid- kvaren kan ta initiativer i forhold til delalderske bygrunnen, må vi betrakte Stavangers eldste historie. Det er særlig som byens hjerte - og byens skatt, og beklagelig at ArnS, med sine fag- og det bør derfor ikke utsettes for flere forskningsressurser, inntar en nærmest inngrep enn det som er absolutt passiv holdning i dette spørsmålet. Vi forvaitningsmesig eller forsknings- er overbevist om at et initiativ fra AmS messig nødvendig." om et vitenskapelig program for å følge opp professor Knut Helles anvisning Forskningsmessig nødvendig? Noe om arkeolgiske utgravninger i Stavan- målrettet forskningsprogram mot ger som nøkkel til å komme videre for middelaiderbyen Stavanger foreligger å avdekke byens eldste historie og alder, det oss bekjent ikke. Da er det i første ville ha blitt tatt imot med stor inter- rekke behovene ti1 Lyse Energi, Tele- esse av byens politikere. nor, Kommunaiavdeling tekniske driftstjenester og eventuelle planer fra Kommunalavdeling Byutvikling - ref Tor- get som 1000-årssted - som kan utløse gra- ving i de antatt uberørte middelalderske kulturlag i Stavanger som fortsatt finnes. Dersom ikke Riksantikvaren sier nei. er er det ingen visjon, ingen mål, Hog langfra noen strategi. Skulle man finne noe i groftene til de gravende etater blir det rene lottogevinsten. Vi håper at den nye lederen ved AmS, etno- grafen Roy Høybo, har mer ambisiøse holdninger og er villig til å formulere nye, dristige og innovative mål for institusjonen. et møte med Stavanger bys ordfører I20. oktober fremholdt Byhistorisk Foren- ing at skal Stavanger komme videre i for- ståelse av byens opprinnelse og dens eldste historie, må ordføreren ta initiativet til å etablere den struktur som skal til for å løse denne oppgaven. AmS burde ha en selvføl- gelig plass i en slik struktur, selv om oppga- vens karakter også inviterer andre fagmil- jøer til å komme på banen. Antakelig er den beste løsningen at denne oppgaven kommer på dagsorden i et per- spektiv hvor Stavanger kommune forskut- terer at vi vil få et universitet på Ullandhaug MIDDELALDERBYEN *SAVANGER i nær framtid. Et professorat i byhistorie og utsjaktingskart to ti1 tre doktogradsstipendier bekostet av Stavanger kommune, gjerne i allianse med hus med fullkleller byens næringsliv, kan være en god begyn- . .. .. utsjaktetomrhde nelse. Dersom ikke midler fra Universitets- ~dgevikanPar Haavaldian 1988.91 fondet kan aktiviseres. Vi setter vår lit til ordføreren. Jan Gierde 5 Radesykehuset og «min fars hus» Av Roald E. Strart$oord Et stenkast fra Kongsgård skole, og født i Odense. Han begynte sin medi- knapt lengre fra Domkirken i Stavanger, sinske utdannelse som elev og deretter ble et lite og ellers uanselig hus oppført i svenn ved Odense Apotek, før han SN- 1615 av sokneprest Jonas Jenssøn. Han derte kirurgi og medisin i København. hadde kjøpt den idyllisk beliggende Han tok sin eksamen ved det Anato- eiendommen ved nordenden av Brede- misk-Chimrgiske Teater, og fikk i 1749 vannet, mot en årlig grunnleie til kro- attest av det derværende Chirurgiske nen. I 1773 ble huset solgt til Stavanger Coliegium. Fra København kom han til Amt for 600 Riksdaler. Det hadde da, garnisonskirurg Salomon Mule i Kristi- etter Jenssøns dager, hatt både geistlige ansand, hvor han hospiterte i årene og ikke geistlige eiere. Trolig var planen, 1751 og 1752. Deretter fikk han stilling at det tarvelige huset skulle rives, og at et hos Physicus i Kristiansands Stifc, mer tidsmessig Amtssykehus med plass Cancelliraad Frederik van See, som til 20-30 pasienter, skulle bygges på trengte en medhjelper. I anledning av tomten. Når man betrakter maleriet til Radesygens ankomst til Stavanger ble Hans Leganger Reusch, kalt «Brede- han i 1758 beordret til å reise til byen. I vannet 1832», synes så ikke å ha skjedd. hans rapport fra Stavanger, heter det: Huset var imidlertid nå i Amtets hender, og med funksjon som sykehus, trolig u/cg benytted. ahne Leilighed til at som en nødløsning av et akutt helse- udrpsrge meget gamle Folk, om Radrsygen problem: Radesygen, derav betegnelsen knge havde wret bekjendt og grasseret i Radesygehuset. Rade; finner vi hos Ivar de Egne; hvorpd dm af Nogle meddeltes Aasen i betydningen: slett, dårlig, ond, mig den Undwrehing, at I deres Ungdom uterlige, og dermed Radesygen som den var Radrsygen gamke ubekjendt, indtil onde, usømmelige og seksuelt Aaret 1709 e1.k 1710 ah et russisk anstøtelige sykdom. Orhgsskib om Enteren heover i en Skibshaun i Narheden au Stavanger (det Historien om Radesygehuset er nært kan ha vært i Egmnd). Pm dette Skib knyttet til kollega Honoratus Bonnevie, hadde &t varet en Deel ryggekst Mandrkab, som s0gte Conversation med ~sykehuretmerket med pil p8 makav Reauh fia 1832. det norske Qnndckjen der i havnen og og ikke 20-30 som et nytt sykehus var ompende Gaarde. Dette ~~~~kab. tenkt å skulle huse. Andre trengende ble blev i Juletidm indkdet udi For- tatt hånd om i nærliggende hus. Stavan- samlinger, og dc Nmke F?-uentimm~t.kom ger hadde på den tiden et innbyggertall deretter u&idm om bord at besege på ca 2000 mennesker. Radesyken, som Rurserne. hadde fått innpass i byen og andre steder Kort tid +t Skibet var awbeandte langs den sørvestlandske kyst, hadde adrkillige af de Qvindfolk, som havde derfor et betydelig omhng, nærmest varet med udi dette russake Sehkab at som en epidemi. blive syge, men dc skjulte sin Syghm, og seg* til &h at komme bortfia Epen til Det hevdes at Bonnevie var den første Steder hvor dc som Ukjmdte kunne sege norske legen som forsto årsaken til Råd. Benderne, der betmgtedc denne Radesygen og som skjønte at det var w&dvanligc ogfinmede Sygdmn, gav dm syfilis han hadde med å gjøre. Trolig Navn af Radesygen. » ante han også at sykdommen var for- midlet det norske Quindekjønn ved Radesygehuset fikk plass til 12 pasienter, direkte smitte, under deres dyptgripende Konversasjo- ner med det russiske Mandskap. Johannes Widmann (1440 1524), også kjent som Salicetus, hadde aiierede forstått at smitten ble overført ved seksuell om- gang, og Jean de ethencourt, p&tiserende - Min fan hur. ener tegning av Gunnar Wayebq lege i Rouen, hadde foreslitt, at betegnelsen «den Trolig på grunn av bygningens særdeles franske sykdom», skulle gå ut av det vakre beliggenhet, ble den, det året syke- medisinske vokabular og erstattes med huset ble avviklet, kjøpt av Jacob Kiel- den mer presise umorbus venereusn, dvs land (1788 - 1863). Han foretok en venerisk sykdom, i folkelig tale: kjønns- total ombygging av huset, passende som sykdom. Astronomen, legen og poeten bolig for sønnen Jens Zedin (1 816 - Girolamo Fracastoro (1478- 1553) fra 1881) og hans hustru Christiane Lange Verona, kalte sykdommen syfilis i sin (1 820 - 1862), dvs Alexander L avhandling på rim om gjeteren Syphilus. Kiellands far og mor. Her ble dikteren Først 300 år senere ble syfilis generelt fdt og bodde til han i 1872 flyttet fra akseptert som betegnelse. Beviset for at «det deilige gamle Hus», sammen med sykdommen skyldtes smitte kom først i sin unge hustru Beate. 1905, da den tyske zoolog Fria Richard Schaudinn, påviste organismen Først i 1888, etter hans opphold i spirochaeta pallida, nå treponema Cernay-la-Ville og Asnikrs, vendte han pallidum som regnes til bakteriene.
Load more

Recommended publications
  • Beretning 1952
    BERETNING 19S2 DET NORSKE ARBEIDERPARTI DET ORSKE ARBEIDERPARTI BERETNING 1952 UTARBEIDET VED PARTIKONTORET OSLO 1953 ARBEIDER ES AKTIETRYKKERI . , INNHOLD Side Innledning ......................................... 5 Sentralstyret og landstyret ......................... 6 Sentralstyremøter .................................. 7 Landstyrets møter . ............................... 7 Konferanser og fellesmØter ......................... 10 Olav Kringen ...................................... 11 Faste komiteer og utvalg ........................... 11 Sentralstyrets representanter i diverse institusjoner .. 13 Utvalg i forbindelse med forberedelsen til landsmØtet 14 1. mai ............................................. 16 Johan Nygaardsvolds minnefond .................... 27 Organisasjonsarbeid ................................ 27 Saker sendt ut av partikontoret ..................... 32- Tillitsmannen ...................................... 33 Magnetofoner ...................................... 34 Stipendier ......................................... 3:5 Prisloven ........................................... 34 Distriktsorganisasjonenes' rapporter .................• 35 Internasjonalt samarbeid ........................... 72 Nordisk samarbeid ................................. 72 Partikurs .......................................... 73 Partikontoret ....................................... 73 Kvinnebevegelsen .................................. 74 A.U.F ............................................... 81 Framfylkingen ............•........................
    [Show full text]
  • Anonymitetsrett Og Kildevern
    Nils E. Øy Anonymitetsrett og kildevern Institutt for Journalistikk Fredrikstad 1994 1 2 Innhold Forord side 5 Kapittel 1: Klargjøring av begrep og prinsipp side 7 Kapittel 2: Anonymitetsrettens forhistorie side 9 Kapittel 3: Anonymitetsrettens aktuelle historie side 23 Kapittel 4: Tolkning av gjeldende lov side 43 Kapittel 5: Oversikt over kildesakene side 53 30 kildesaker 1952-1994, tabell-oversikt side 72 Kapittel 6: Aktuelle problemstillinger side 73 Kilder og litteratur side 101 Bilag: Høyesteretts kjennelse i Edderkoppen-saken side 103 Saksregister 1839-1994 med Rt-henvisninger side 116 Norsk Redaktørforenings uttalelser side 118 Lovtekster; Straffeprosessloven om vitneplikt m v side 120 Tvistemålsloven om vitneplikt m v side 122 Straffeprosessloven om ransaking m v side 124 Straffeprosessloven om beslag m v side 125 3 © Nils E. Øy - Institutt for Journalistikk 1994. ISBN 82-7147-122-8 Manuskriptet er utarbeidet med støtte fra Rådet for anvendt medieforskning/Kulturdepartementet. Boka er publisert med støtte fra Pressens Faglitteraturfond Omslaget er tegnet av Per Christiansen. Trykk: «En Ret for Redaktørene til at hemmeligholde sine Forfatteres Navne forudsætter en stram Organisation inden Journaliststanden, Oprettelse af faste Æresdomstole og en høit udviklet Sans for den journalistiske Ære hos alle Medlemmer af Standen. Skal man vente med en Lovforandring, til alle disse Forudsætninger er opfyldt, vil der rinde meget Vand i Sjøen før Loven forandres.» T.D. i Aftenposten 27.9.1908. 4 Forord Kildevern - betyr det at journalister alltid skal hemmeligholde og skjule sine kilder? Man kan spørre. Mange journalister - og redaktører - har gjemt seg bak kildevernet når de er spurt om dokumentasjon av nyheter og påstander som publiseres.
    [Show full text]
  • Reconstruction on Display: Arkitektenes Høstutstilling 1947–1949 As Site for Disciplinary Formation
    Reconstruction on Display: Arkitektenes høstutstilling 1947–1949 as Site for Disciplinary Formation by Ingrid Dobloug Roede Master of Architecture The Oslo School of Architecture and Design, 2016 Submitted to the Department of Architecture in Partial Fulfillment of the Requirements for the Degree of Master of Science in Architecture Studies at the Massachusetts Institute of Technology June 2019 © 2019 Ingrid Dobloug Roede. All rights reserved. The author hereby grants to MIT permission to reproduce and to distribute publicly paper and electronic copies of this thesis document in whole or in part in any medium now known or hereafter created. Signature of Author: Department of Architecture May 23, 2019 Certified by: Mark Jarzombek Professor of the History and Theory of Architecture Thesis Supervisor Accepted by: Nasser Rabbat Aga Khan Professor Chair of Department Committee for Graduate Students Committee Mark Jarzombek, PhD Professor of the History and Theory of Architecture Advisor Timothy Hyde, MArch, PhD Associate Professor of the History of Architecture Reader 2 Reconstruction on Display: Arkitektenes høstutstilling 1947-1949 As Site for Disciplinary Formation by Ingrid Dobloug Roede Submitted to the Department of Architecture on May 23, 2019 in partial fulfillment of the requirements for the Degree of Master of Science in Architecture Studies Abstract With the liberation of Norway in 1945—after a war that left large parts of the country in ruins, had displaced tenfold thousands of people, and put a halt to civilian building projects—Norwegian architects faced an unparalleled demand for their services. As societal stabilization commenced, members of the Norwegian Association of Architects (NAL) were consumed by the following question: what would—and should—be the architect’s role in postwar society? To publicly articulate a satisfying answer, NAL organized a series of architectural exhibitions in the years 1947–1949.
    [Show full text]
  • VG 22. September 1972
    Seartetianen og Borten (Side 11) Freilag 22. september 1912 Nr. 220 Kr. 1,25 111.3111C'llr"111:111.00111116. SCAN-PAICTS spesitarl" sicidersaketrse for VG: r 1 L SL Den ferskeste meningsmalingen — foretatt for VG av Fro 88/72 FORSTE AR Scan-Fact — viser en klar stigning i opinionen over til JA til EF. VW 412 E FORSTE SKRITT I dag skal det feires pa UndersOkelsen viser ogsa at en regjering utgatt fra de Skaugum. Var title prinsesse, Martha Louise, runder sitt alter stortingsrepresentanter som stutter Folkebevegelsen forste Sr. Og tar sine forste skritt. Hun kommer til a fa en ikke vil Ni popular. To tredjedeler av de spurte tror usedvanlig travel dag. Forst skal hun ga igjennom all den gratula- heller ikke at Bratteli vil fortsette hvis det blir nei- sjonsposten som er kommet til flertall. henne i topet av de siste ukene. BILLED-EXTRA I Oslo viser det seg at 61 prosent vile stemme JA — 29 Varevcr,,n fra side 19 prosent er motstandere og 10 prosent nOtrale. Opini- onsmalingene ble fqretatt i tiden fra 11. til 15. sep- tember. (Side 4.) Kr. 30.750 (Veil. pris Oslo) Kommer sykepleierne tit a si opp: VW 412 E heter den. Etter- folgeren til 411 E. Med elek- To= tronisk bensi ninnsproyt- • ning, 85 HK SAE, Porsche „VI OI~KER dobbeltleddet,bakaksel, fire 2-krets bremsesystem,-par- keringsvarmeapparat, radialdekk, varmetrader I tr.iper2S, bakruten, nakkestotter, snelleseler og VW-Com- Maran Ata-gutten Torn — Vi orker ikke mer. Hvis var kamp for bedre 10nn ikke hirer puter-Diagnose. Alt dette er Lindhjem kan fide seg fri beholdt pa VW 412 E.
    [Show full text]
  • Med Hjartet På Rette Staden Staden På Rette Med Hjartet
    : Kringkastingsringen Postboks Grønland KRING K ASTINGSRINGEN 50 ÅR. 50 ASTINGSRINGEN - MED HJARTET PÅ RETTE STADEN • KRINGKASTINGSRINGEN 50 ÅR 1955 - 2005 - 1955 .5,1*.$67,1*6 5,1*(1 • 3/2005 kringkastingsringframside.indd 1 17-09-05 16:55:19 Kringkastingsringen © 2005 Boka er trykt med tilskot frå Norsk kulturfond, Sandefjord og Sandar Mållags legat, Anne Røflo og Alf Andre Longvas Fond og Oslo Nye Sparebanks Fond. Tr ykk: GAN Grafisk Omslag: Øystein Vidnes Typografi og ombrekking: Tormod Strømme ISBN 82-90645-08-2 Med hjartet på rette staden Kringkastingsringen 50 år 1955-2005 Redigert av Tormod Strømme og Marit Aakre Tennø Særnummer av Kringom 3/2005 Kringkastingsringen 2005 Føreord Med hjartet på rette staden «Med hjartet på rette staden» heiter ein riktig å nytta jubileumsåret til å samla trå- serie som går på NRK 1 på laurdagskvel- dane i arbeidet til Kringkastingsringen dei den. I beste sendetid sender den største siste 50 åra. fjernsynskanalen i Noreg ein serie teksta på Men festskriftet er ikkje berre eit histo- nynorsk. Det får ikkje mykje merksemd, risk skrift. Like viktig som å sjå bakover er verken positiv eller negativ. Og kvifor det å peika framover og gje kunnskap og skulle det få det? Er det ikkje like naturleg kveik til vidare arbeid. I festskriftet har fag- at NRK skal teksta programma på nynorsk folk skrive om språk i media. Korleis stoda som på bokmål? I dag kanskje, men det har er for nynorsk, samisk og dialektar i pressa ikkje kome av seg sjølv. Om ikkje Kring- og kringkastinga. Og fleire av dei kjende kastingsringen hadde teke til orde mot riks- nynorskstemmene frå radio og fjernsyn målspropagandaen på femtitalet og kravd fortel om sine erfaringar.
    [Show full text]
  • VG 28. September 1972
    Konliewskrar treldies tilbake S. 1• Torsdag 28. september 1912 Nr. 225 Kr. 1,25 4 Allerede om ett (Sr — ved stortingsvalget kan det norske folk igjen fa sp0rsmeilet: JA eller NEI til fullt EF- medlemskap. Hvis forhandlingene om en frihandelsavtale med EF skulle mislykkes ved et heft uakseptabelt resultat for Norge, vil trolig dette skje: Arbeiderpartiet og H0yre gar til valg pa nytt Storting med a programfeste fullt medlemskap i EF. Stortings- vaiget blir da en ren folkeaystemning om EF. www.pdf-arkivet.no/eec/ 2012 Svart norsk fotball- kveld Jugoslaver, engelskmenn og Japanske biler av merket Datsun blir skotter tok knekken pa norsk betydelig billigere. Forhandlerne har fotball i gar kveld. I Fredrik- bestemt a redusere prisen med 2000— stad klarte Hajduk, Split a 3000 kroner for de forskjellige model- score (se bildet) og er der- ler, og opererer na med rene nettopri- med klar for 2. runde i E- ser. Det vil si at man ikke har noe cupen. Tottenham slo Lyn prutningsmonn. Volkswagen har gjort 6-0, og i Trondheim klarte det samme tidligere i fir, og man ven- ikke Rosenborg a fOlge opp ter at andrc merkeforhandlere kan suksessen fra Glasgow. Men f cage etter. det var nacre . (Sport) Annerliga redaktorert: Sentralbord $3 SIM Postgiro 8484 Partipolitisk og okonomisk fiitt og uavhengig dagblad. Bankgiro 8200. 01 62643 Utgitt av Verdens Gang A/S. — Akersgt. 34 — Oslo 1. OSKAR HASSELKNIPPE — VEGARD SLETTEN — ARNE BONDE Nei til trusel mollpose L som det vii. Det avgjOrende er nytter det ikke a legge den i det nettopp for a berolige dem net har gatt som en kunne har EF-tilhengerne i Storting at Folkebevegelsen skal behol- .dvale.
    [Show full text]
  • Barnefjernsyn LEIAR
    MEDLEMSBLAD FOR KRINGKASTINGSRINGEN NR. 4, 2008 Temanummer (side 2-10) Barnefjernsyn LEIAR Gode barneprogram på nynorsk! Det er viktig å arbeide for meir møte ansvarlege – eller leikne nynorsk overalt i etermedia, og – vaksne som snakka til born. særleg viktig er det i program for No er det stadig oftare born vi barn og unge. I dette nummeret møter som programleiarar, skode- syner vi fram nokre som lagar spelarar og røyster. Det er ikkje nynorsk barnefjernsyn. tvil om at denne endringa har kome fordi vi tek born meir på Håvard B. Øvregård alvor. Det er bra, men samtidig leiar i Kringkastingsringen skapar det ekstra utfordringar. Dei to siste åra har Kringkas- Det er godt å sjå at NRK tek tingsringen arbeidd særleg med desse utfordringane på alvor, og Dersom NRK skal greie kravet å få meir nynorsk i program for legg fleire produksjonar til dis- om å senda 25 prosent nynorsk barn og unge. Vi har teke opp triktskontora. I dette nummeret på NRK Super, så må vi òg få sjå spørsmålet i møte med både har vi snakka med dei ansvarlege teiknefilmar dubba til nynorsk og NRK-leiing og politikarar, og i bak Her er eg! og Newton, to po- møte programvertar som bruker fjor haust skipa vi til eit seminar pulære program der nynorsk og nynorsk. under Dei nynorske mediedagane dialekt vert brukt som den mest Det er godt når arbeid gjev der vi prøvde å sjå på emnet frå sjølvsagde saka i verda. Andre resultat. Eg må vedgå at eg vart fleire synsstader. distriktskontor har òg merkt seg at eg vart mjuk om hjarta då eg Barn er ei viktig målgruppe ut med solide produksjonar på såg Yasmin Syed på Julemorgon for fjernsyn, trass i at bar- dialekt, til dømes Tromsø med og høyrde henne syngje kjen- nefjernsyn tradisjonelt sett har dyreprogrammet Ugler i mosen.
    [Show full text]
  • Eit Liv Med Kaffistover Og Bondeheimar
    SMÅSKRIFTER FRÅ IVAR AASEN-TUNET • 4 Kåre Kolås Eit liv med kaffistover og bondeheimar 0 1 SMÅSKRIFTER FRÅ IVAR AASEN-TUNET • 4 Kåre Kolås Eit liv med kaffistover og bondeheimar I samtalar med Nils Seland og Ottar Grepstad Nynorsk kultursentrum Ørsta 2005 1 SMÅSKRIFTER FRÅ IVAR AASEN-TUNET Artiklar, foredrag, notat, utgreiingar om aktuelle faglege eller språkpolitiske spørsmål. Inn- haldet står for forfattarens rekning. Alle småskriftene er tilgjengelege på www.aasentunet.no 1. Ottar Grepstad: Nynorsk i opplæringa: kunnskap, kultur og kvalitet. 41 s. Februar 2004 2. Ottar Grepstad: På parti med språket? Språkpolitikk i partiprogramma 1906–2005. 84 s. September 2004 3. Ottar Grepstad, Eirik Helleve og Kirsti Langstøyl: Nynorsk innhald på Internett. Grunnlag for handlingsplan 2005–2013. 67 s. November 2004 4. Kåre Kolås: Eit liv med kaffistover og bondeheimar. I samtalar med Nils Seland og Ottar Grepstad. 91 sider. November 2005 Nynorsk kultursentrum, Indrehovdevegen 176, N-6160 Hovdebygda Telefon 70 04 75 70, faks 70 04 75 71, [email protected] 2 Innhald Forord 5 Til inngang: ein bakgrunn 7 Cornelius B. Bugge – ein gamblar i vest 14 Det indre liv: kløyving og strid 18 Å drive lagsbruk 26 Behovet for investering og fornying 35 Lagsbruk og andre rørsler 41 Endra samfunn, nye utfordringar 45 Nynorsk og sjølvforståing 52 Lagsbruksskattens kulturøkonomiske rolle 61 Vestlandsbanken og andre bankar 68 Avrunding 79 Tillegg A: Ein del lagsbruk 81 Tillegg B: Einskildpersonar 88 3 © Nynorsk kultursentrum og Norske Lagsbruk 2005 Trykk: Ivar Aasen-tunet, Ørsta ISSN 1504-422X 4 Forord Frå den første Kaffistova i Oslo hausten 1901 blei det utover på 1900-talet sett i gang minst 212 lagsbruk over heile landet.
    [Show full text]
  • Lastningsland, I Stor Grad Portrettert Gjennom Norske Utvandrerøyne
    De der ute - vi her hjemme Pressehistoriske skrifter 6/2006 Redaksjon for Pressehistorisk skrifter: Hans Fredrik Dahl Martin Eide Guri Hjeltnes Rune Ottosen Idar Flo (redaksjonssekretær) © Forfattarane 2006 Trykk: Lobo Media AS Omslagsutforming: Thomas Lewe ISSN 1503-9161 ISBN 82-92587-05-5 Utgitt av Norsk pressehistorisk forening med støtte fra Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening(NFF) Abonnement er gratis Pressehistoriske skrifter IMK Universitetet i Oslo Postboks l 093 Blindern 0317 Oslo Tlf: (+47)70 07 52 22 Faks: (+47)70 07 52 01 E-post: [email protected] Internett: www .pressehistorisk.no 2 KJÆRE LESER!. .....____ ____ _ _____ 5 FORTELLINGER OM VERDEN - UTENLANDSDEKNINGEN I TRE NORSKE AVISER 1880 · 1940 .... 7 Av Anne Hege Simonsen I. INNLEDNING ........................................................................................................................••••••....•........................ 7 2. HVORDAN SKREV AVISENE OM UTLANDET? ........................................................................................................ 13 Sjanger ................................................................................................................................................................ 15 lnnholdsdefinisjoner:, ........................................................................................................................................ 20 3. VERDEN DER UTE SETT GJENNOM TRE NORSKE AVISER ..............................................••••.•••••.............................. 23 I 880:
    [Show full text]
  • VG 23. September 1972
    I 'lag: Brattelis siste appal (s. Oppsiktvekkende Scan-Facts-undersokelse: Opinionen har sagt sin mening om politikerne som har statt Iengst fremme i krimpen — for eller mot norsk EF- medlemskap. Resultatet nta vaere en kalddusj for Folkebevegelsen og dens ledere: UndersOkelsen — foretatt for VG av Scan-Facts Markedsunderspkelser viser nemlig at SPs parlamentariske leder, Per Borten, i dag etter nei-sidens mest upopulaere politiker i Oslo. Etter Borten ffdlger Folkebevegelsens daglige leder, advokat Arne Haugestad og stortingsrepresentant Teddy Dyring (SP). Pa toppen av popularitetslisten star Kare Willoch — fulgt av statsminister Trygve Bratteli. OpinionsundersOkelsen gir nok en klar beskjed: Over halv- parten av de spurte mener at handelsavtale er dCirligere alternativ enn medlemskap (SIDE 6, 7) 111111111111111111111P AXIOM, HVIS Dt 114R TILLIT TIL DEG SEL V OG TIL NORGE STEM . JA HVIS DU MENER A T NORGE KUL TUREL T OG OKONOMISK HORER IIJEMME I DET DEMO- KRA TISKE EU 1?0PA- - STEM... HVIS DU MENER AT 11101?GES SIKKEMET ER KNYTTET TIL DET VESTLIGE S 11,11,R- BEIDET - STEM... HVIS DU VIL AT NORGE SK I L V ERE IVIED • I UT VIKLINGEN OG 'FAKE ISOL ERE SEG JAL STEM... HVIS DU HAI'? TILLIT TIL BRA TTELI OG HANS REGJERING, TIL WILLOW, SEIP, KART KRISTIANSEN OG LO STEM... www.pdf-arkivet.no/eec/ 2012 Ansvarlige redakterer: Sentratbord 33 23 30 Partipolitisk og ekonomisk fritt og uavhengig dagblad. Postgiro 8484 Utgitt av Verdens Gang A/S. — Akersgt. 34 — Oslo 1. OSKAR HASSELKNIPPE — VEGARD SLETTEN — ARNE BONDE Bankgiro 8200. 01 62643 VAS IVOISG_E DAN S5 stir vi ved veis elide i det interesser overfor den verden som omgir oss.
    [Show full text]
  • Skrifter Om Ivar Aasen
    Skrifter om Ivar Aasen Teikning av Bjarne Restan, Arbeidermagasinet 25. november 1939. Foto: Prøysen-huset. 320 Ivar Aasen i stort og smått Ludvig Eikaas’ portrett ti Ivar Aasen-året 1996. Eigar og foto: Nynorsk kutursentrum / Ivar Aasen-tunet. 321 SETNINGA STÅR på side 208. Orda er så få at dei er lette å oversjå, nett slik skrivaren av orda overser emnet sitt. 1200 år norsk historie skulle inn på 576 store, tette sider, så det gjaldt å skunde seg. Det står skrive på side 208 i Grunnbok i Norges historie fra vikingtid til våre dager, utgitt i Språkåret 2013: Ivar Aasens arbeid med å skape et nytt norsk skriftspråk med grunn- lag i dialektene ble til å begynne med møtt med velvilje i akademiske miljøer. Meir var ikkje å seie om Aasen der og då. Det var det heller ikkje på side 188 i den første utgåva av boka i 1991. Skulle ein først samle Aasens liv og verk og historiske rolle éi setning, var der mange andre ord å velje mellom med ein heilt annan historisk presi- sjon enn denne. Litt seinare, på side 266 i 2013, kjem tre avsnitt om det som følgde med Ivar Aasen. «Hver gang målfolket ville ha obligatorisk opplæring i nynorsk i nye skoleslag, brøt rabalderet løs.» Nokre linjer seinare går Bjørnstjerne Bjørnson «i spissen for å danne Norsk Rigsmaalsforening (1899), siden den gang en aldri sovende vakthund i språksaken». Slik skriv Edgar Hovland i ei innføringsbok for studentar i norsk historie. Den eine sida er på vakt, den andre lagar bråk. Noko føredøme for balansert historieskriving er ikkje dette.
    [Show full text]
  • Lokale Røyster I 1905 Unionsoppl~Ysiliga I Aviser På Nord-Vestlandet
    Lokale rØyster i 1905 Unionsoppl~ysiliga i aviser på Nord-Vestlandet Kari A. Hasle, Jens Johan Hyvik og Harald. E. Tafjord (red.) HOGSKULEN I VOLDA Volda 2005 Innhald Føreord ......................................................... s.7 Kari A . Hasle. Jens Johan Hyvik og Harald E . Tafjord Introduksjon .................................................... s.9 Kari A . Hasle Pressai1905 .................................................... s.15 Oddmund Løkensgard Hoel 1905iSogn ..................................................... s.27 Gyri Tolaas Fjordenes Blad i 1905. Hendingane. stemningane ....................... s. 55 Oddbjørn Melle Lokal mentalitet omkring nasjonal suverenitet .........................s . 71 Bjarte Alme Etter Ålesund brann . 1905 i Ålesunds-Pressa ......................... s . 103 Mads Langnes Sæl er kvar den. som fekk vera med ein slik dag . 1905 i Romsdal .........s . 127 Ove Bjarnar Unionsoppløysing og nasjonsbygging som kvinneprosjekt ............... s . 147 Odin Hals 1905 på Nordmøre .............................................. s . 165 Brynjulv Gjerdåker Monarki og prins Carl eller "fristat"? ............................... s . 189 Kjelder og notar ................................................ s . 198 Forfattaromtale ................................................ s . 214 I samband med denne utgjevinga er det fleire som må takkast. Framfor alt gjeld det dei tilsette ved Historisk institutt ved Høgskulen i Volda, som heile vegen har stØtta opp om prosjektet: Atle DØssland, Brynjulv Gjerdåker, Arnljot LØseth,
    [Show full text]