Nr1 Januar 2000 ISSN 0806-184 X MEDLEMSBLAD FOR BYHISTORISK FORENING STAVANGER. MEDLEMSKAP TEGNES VED INNBETALING AV KR 150,- TIL KONTO 3201 25 37 300 3 Stavangers alder 22 Kirkebyen i maktkamp Av Roald E Strandjord 30 Fra Holmen til 10 Monumentalt om Stremsteinen Domkirken Av E.K Ssmm Kiehnd 12 Eiendomsforholdene 32 Nye Mturhistoriske skilt vedrørende «Kampem Av E. K Ssmme Kielhnd Av Gunnar Skadberg Av Halvor Pedersen Møtekalender 2000 Tirsdag 22. februar - Årsmate Ssndag 27. august Foredrag av Gunnar Skadberg Båttur med Tron Gjedrem fra Stavanger "Mette Christine Zetlitz - Stavanger- Interkommunale havnevesen og jente med sans for Europa" Unnleiv Bergsgard VSOP: Gamle og nye Stavangersanger. "Stavanger sett fra sjasiden" Worsesenteret kl 1900 Sted: Vågen id 1300 Tirsdag 21. mars Tirsdag 26. september Foredrag av Birger Lindanger "Svartedauden i Stavanger" Fellesarrangement Historielagenes Peisestuen i Bethel kl 1900 Fellesråd Stavanger. Torsdag 27. april Tirsdag 24. oktober Foredrag av Hans Storhaug Foredrag av Bodil Wold Johnsen "SamfLnnsbyggernen "Stavanger i mellomkrigstiden" Om Berentsen-familien på Breidablikk Sted: Utvandrersenteret id 1900 Tirsdag 2 1. november Lysbildekåseri av Inge Bruiand Tirsdag 23. mai "Stavangerkatedralen» Sted: Domkirken id 1900 Reprise: Byvandring med Berge Furre "I Lars Ofiedals fotspor" Med forbehoki om endringer Medh- Sted: Stavanger sentrum kl 1900 mene mottar inn6ydeber i posten. Arrangementene er dpne og annonseres. Ssndag 18. juni 1 Arrangementskomitten mottar g7'me forslag til arrangementer! Fellesarrangement med Storhaug Historielag l REDAKSJONEN AVSLUTTET 10. JANUAR 2000. REDAKSJON: JAN GJERDE, KARE MOSSIGE, KIRSTI LÆRDAL OG BJØRN K. AARRE. LEDER Stavangers alder: På stedet hvil - eller ny giv? et innlegg i SA i høst påpeker Byhistorisk Forening Stavanger tok i Ikonservator Per Haavaidsen ved 1992 initiativet til at det ved AmS ble AmS at det arkeologiske og forvait- utarbeidet et kart over den arkeologiske ningsmessige ansvar for middelaider- status for Middelaiderbyen Stavanger. I byen Stavanger ligger hos Riksantikva- sin artikkel sier Haavaidsen: "Byen har ren. i løpet av de siste 100 åt selv fjernet og umuliggjort mulighetene til omfat- Riksantikvaren på sin side, ved sin tende arkeologiske undersøkelser". representant for Vestlandet med kontor Utsjaktingskartet som ble resultatet av i Bergen, Ann Christensson, sier i en arbeidet i 1992 viser at dette kommer reportasje i SA noen uker tidligere at an på øyene som ser. Etter vått ringe initiativet til nærmere kartlegging av skjønn viser kartet at her er det mye å byens aider må komme fra kommunen. lete i, både ved DomkirkenIKongsgård Vernemyndighetene har verken penger og strekket mot Østervåg. Og med ny eller mulighet til selv å gå inn i slike teknologi skulle mulighetene til å finne undersøkelser. noe være forøket. ermed skulle posisjonene være en så heter det fra Haavaidsen: Dklare: Verken AmS eller Riksanti- M"Det som er igjen av den mid- kvaren kan ta initiativer i forhold til delalderske bygrunnen, må vi betrakte Stavangers eldste historie. Det er særlig som byens hjerte - og byens skatt, og beklagelig at ArnS, med sine fag- og det bør derfor ikke utsettes for flere forskningsressurser, inntar en nærmest inngrep enn det som er absolutt passiv holdning i dette spørsmålet. Vi forvaitningsmesig eller forsknings- er overbevist om at et initiativ fra AmS messig nødvendig." om et vitenskapelig program for å følge opp professor Knut Helles anvisning Forskningsmessig nødvendig? Noe om arkeolgiske utgravninger i Stavan- målrettet forskningsprogram mot ger som nøkkel til å komme videre for middelaiderbyen Stavanger foreligger å avdekke byens eldste historie og alder, det oss bekjent ikke. Da er det i første ville ha blitt tatt imot med stor inter- rekke behovene ti1 Lyse Energi, Tele- esse av byens politikere. nor, Kommunaiavdeling tekniske driftstjenester og eventuelle planer fra Kommunalavdeling Byutvikling - ref Tor- get som 1000-årssted - som kan utløse gra- ving i de antatt uberørte middelalderske kulturlag i Stavanger som fortsatt finnes. Dersom ikke Riksantikvaren sier nei. er er det ingen visjon, ingen mål, Hog langfra noen strategi. Skulle man finne noe i groftene til de gravende etater blir det rene lottogevinsten. Vi håper at den nye lederen ved AmS, etno- grafen Roy Høybo, har mer ambisiøse holdninger og er villig til å formulere nye, dristige og innovative mål for institusjonen. et møte med Stavanger bys ordfører I20. oktober fremholdt Byhistorisk Foren- ing at skal Stavanger komme videre i for- ståelse av byens opprinnelse og dens eldste historie, må ordføreren ta initiativet til å etablere den struktur som skal til for å løse denne oppgaven. AmS burde ha en selvføl- gelig plass i en slik struktur, selv om oppga- vens karakter også inviterer andre fagmil- jøer til å komme på banen. Antakelig er den beste løsningen at denne oppgaven kommer på dagsorden i et per- spektiv hvor Stavanger kommune forskut- terer at vi vil få et universitet på Ullandhaug MIDDELALDERBYEN *SAVANGER i nær framtid. Et professorat i byhistorie og utsjaktingskart to ti1 tre doktogradsstipendier bekostet av Stavanger kommune, gjerne i allianse med hus med fullkleller byens næringsliv, kan være en god begyn- . .. .. utsjaktetomrhde nelse. Dersom ikke midler fra Universitets- ~dgevikanPar Haavaldian 1988.91 fondet kan aktiviseres. Vi setter vår lit til ordføreren. Jan Gierde 5 Radesykehuset og «min fars hus» Av Roald E. Strart$oord Et stenkast fra Kongsgård skole, og født i Odense. Han begynte sin medi- knapt lengre fra Domkirken i Stavanger, sinske utdannelse som elev og deretter ble et lite og ellers uanselig hus oppført i svenn ved Odense Apotek, før han SN- 1615 av sokneprest Jonas Jenssøn. Han derte kirurgi og medisin i København. hadde kjøpt den idyllisk beliggende Han tok sin eksamen ved det Anato- eiendommen ved nordenden av Brede- misk-Chimrgiske Teater, og fikk i 1749 vannet, mot en årlig grunnleie til kro- attest av det derværende Chirurgiske nen. I 1773 ble huset solgt til Stavanger Coliegium. Fra København kom han til Amt for 600 Riksdaler. Det hadde da, garnisonskirurg Salomon Mule i Kristi- etter Jenssøns dager, hatt både geistlige ansand, hvor han hospiterte i årene og ikke geistlige eiere. Trolig var planen, 1751 og 1752. Deretter fikk han stilling at det tarvelige huset skulle rives, og at et hos Physicus i Kristiansands Stifc, mer tidsmessig Amtssykehus med plass Cancelliraad Frederik van See, som til 20-30 pasienter, skulle bygges på trengte en medhjelper. I anledning av tomten. Når man betrakter maleriet til Radesygens ankomst til Stavanger ble Hans Leganger Reusch, kalt «Brede- han i 1758 beordret til å reise til byen. I vannet 1832», synes så ikke å ha skjedd. hans rapport fra Stavanger, heter det: Huset var imidlertid nå i Amtets hender, og med funksjon som sykehus, trolig u/cg benytted. ahne Leilighed til at som en nødløsning av et akutt helse- udrpsrge meget gamle Folk, om Radrsygen problem: Radesygen, derav betegnelsen knge havde wret bekjendt og grasseret i Radesygehuset. Rade; finner vi hos Ivar de Egne; hvorpd dm af Nogle meddeltes Aasen i betydningen: slett, dårlig, ond, mig den Undwrehing, at I deres Ungdom uterlige, og dermed Radesygen som den var Radrsygen gamke ubekjendt, indtil onde, usømmelige og seksuelt Aaret 1709 e1.k 1710 ah et russisk anstøtelige sykdom. Orhgsskib om Enteren heover i en Skibshaun i Narheden au Stavanger (det Historien om Radesygehuset er nært kan ha vært i Egmnd). Pm dette Skib knyttet til kollega Honoratus Bonnevie, hadde &t varet en Deel ryggekst Mandrkab, som s0gte Conversation med ~sykehuretmerket med pil p8 makav Reauh fia 1832. det norske Qnndckjen der i havnen og og ikke 20-30 som et nytt sykehus var ompende Gaarde. Dette ~~~~kab. tenkt å skulle huse. Andre trengende ble blev i Juletidm indkdet udi For- tatt hånd om i nærliggende hus. Stavan- samlinger, og dc Nmke F?-uentimm~t.kom ger hadde på den tiden et innbyggertall deretter u&idm om bord at besege på ca 2000 mennesker. Radesyken, som Rurserne. hadde fått innpass i byen og andre steder Kort tid +t Skibet var awbeandte langs den sørvestlandske kyst, hadde adrkillige af de Qvindfolk, som havde derfor et betydelig omhng, nærmest varet med udi dette russake Sehkab at som en epidemi. blive syge, men dc skjulte sin Syghm, og seg* til &h at komme bortfia Epen til Det hevdes at Bonnevie var den første Steder hvor dc som Ukjmdte kunne sege norske legen som forsto årsaken til Råd. Benderne, der betmgtedc denne Radesygen og som skjønte at det var w&dvanligc ogfinmede Sygdmn, gav dm syfilis han hadde med å gjøre. Trolig Navn af Radesygen. » ante han også at sykdommen var for- midlet det norske Quindekjønn ved Radesygehuset fikk plass til 12 pasienter, direkte smitte, under deres dyptgripende Konversasjo- ner med det russiske Mandskap. Johannes Widmann (1440 1524), også kjent som Salicetus, hadde aiierede forstått at smitten ble overført ved seksuell om- gang, og Jean de ethencourt, p&tiserende - Min fan hur. ener tegning av Gunnar Wayebq lege i Rouen, hadde foreslitt, at betegnelsen «den Trolig på grunn av bygningens særdeles franske sykdom», skulle gå ut av det vakre beliggenhet, ble den, det året syke- medisinske vokabular og erstattes med huset ble avviklet, kjøpt av Jacob Kiel- den mer presise umorbus venereusn, dvs land (1788 - 1863). Han foretok en venerisk sykdom, i folkelig tale: kjønns- total ombygging av huset, passende som sykdom. Astronomen, legen og poeten bolig for sønnen Jens Zedin (1 816 - Girolamo Fracastoro (1478- 1553) fra 1881) og hans hustru Christiane Lange Verona, kalte sykdommen syfilis i sin (1 820 - 1862), dvs Alexander L avhandling på rim om gjeteren Syphilus. Kiellands far og mor. Her ble dikteren Først 300 år senere ble syfilis generelt fdt og bodde til han i 1872 flyttet fra akseptert som betegnelse. Beviset for at «det deilige gamle Hus», sammen med sykdommen skyldtes smitte kom først i sin unge hustru Beate. 1905, da den tyske zoolog Fria Richard Schaudinn, påviste organismen Først i 1888, etter hans opphold i spirochaeta pallida, nå treponema Cernay-la-Ville og Asnikrs, vendte han pallidum som regnes til bakteriene.