Lastøl 1979: 58
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Sigurd Høst Mye mer enn Akersgata Norsk pressestruktur 1945-2009 Mye mer enn Akersgata Norsk pressestruktur 1945-2009 av Sigurd Høst Presseminner: Så, r/11 vil /Jlijo11rn11/ist r/11 ... Av Yngvar Holm 2 Redaksjon for dette nwnmeret av Pressehistoriske Skrifter: ArnhildSkre (ansv. red.) HansFredrik Dahl Martin Eide Guri Hjeltnes RuneOttosen © 2009 F orfattarane Omslag: Thomas Lewe Trykk: Lobo07 ISBN 978-82-92587-12-6 Utgitt av Norsk Pressehistorisk Forening Med støtte fråNorsk faglitterær forfatter og oversetterforening(NFFO) Abonnement er gratis Adresse: Pressehistoriske skrifter Norsk pressehistorisk forening Mediebedriftenes Landsforening Kongensg 14 0153 Oslo Tlf(+47) 90892178 E-post [email protected] Heimeside: www.pressehistorisk.no 3 Kjære lesar Dette nummeret av Pressehistoriske skrifter markerer eit vendepunkt. Det er det siste og det åpnar for noko nytt: Frå nyttår går skriftserien over til å bli tidsskrift under navnet Pressehistorisk tidsskrift. Også av andre grunnar blir 2010 eit merkeår for det pressehistoriske arbeidet i Norge. Då Norsk Pressehistorisk Forening i 2004 bestemte seg for å starta ein skriftserie, var arbeidet med bokverket Norskpresses historie den umiddelbare årsaka. Store hol hadde vist seg i det som fanst av norsk pressehistorie. Arbeidet med verket ville derfor kreva omfattande ny forsking, grundige arbeid som redaksjonen i verket kunne bruka resultata av. Det trongst også fleire beretningar fråfolk som hadde arbeidd i pressa, i redaksjonane, i trykkeri, administrasjon, salsavdelingar og distribusjon. Yngreog eldre pressefolk blei oppmoda om å skriva ned minne fråarbeidslivet sitt og Pressehistoriske skrifterblei etablert for å presentera den nye forskinga og den nye kjeldeinformasjonen. I år er bokarbeidet fullført, produksjonsarbeidet er godt i gang og bokverket skal lanserast ein minneverdig vårdag i 2010. Men alt i sommar var bokredaksjonen ferdig med det meste av arbeidet sitt og skriftserien måtte enten stoppa eller få ei anna redaksjonell ramme. Det var då årsmøtet i Norsk pressehistorisk Forening såg sjansen til å gje arbeidet sitt eit ytterlegare løftved å sikra eit forum for pressehistorie også i framtida.Foreningen vedtok å føra skriftserienvidare som eit tidsskriftmed eigen redaktør og eit redaksjonsråd, og med samme formålsom skriftserien har hatt: Å publisera akademiske pressehistoriske arbeid, formidla innlegg og debattar på pressehistoriske seminar og trykkja profilar,minne og beretningar frå arbeidslivet i pressa. Som fersk redaktør er det derfor ei glede for meg å varsla Pressehistorisk tidsskrift som kjem med første utgåve på nyåret, samtidig som eg byr lesaren dette siste nummeret av Pressehistoriske skriftermed Sigurd Høst si nye forskingomkring utviklinga i pressestrukturen sidan 1945, og pioneren Yngvar Holms minne frå eit journalistliv som utvikla og utfolda seg i den samme tidsbolken av norsk presses historie. Holms beretning frå læreår, utdanning og om korleis jazzjournalistikk, humorsider og ungdomsstoff blei skapt, gir vitale innblikk i noko av den produktutviklinga og profesjonaliseringasom vi kan sjå resultatet av i Høsts tabellar og grafar. Begge er verdifullebidrag til norsk pressehistorie og dermed også til kulturhistorien. Slik Pressehistoriske skrifterhar vore i meir enn fem år, og Pressehistorisk tidsskrifttek mål av seg til å bli. Ytre Enebakk 20. November 2009 Arnhild Skre Redaktør 5 Mye mer enn Akersgata Norsk pressestruktur 1945-2009 av Sigurd Høst 6 1. Innledning s 5 Perioder i utviklingen Det statistiske grunnlaget 2. Gjenreisingsperioden 1945-1952 s 13 Start av nedlagte aviser Nye aviser 1945-1952 Aviser og utgiversteder Opplagstall og opplagsutvikling Krigens betydning for avisstrukturen Papirrasjonering, prisregulering og subsidier Den geografiske fordelingen Politisk tilknytning A-pressen, krigen og den lokale konkurransen Debatten om Arbeiderbladet og krigen A-pressen og krigen - en oppsummering 3. Et nivådelt avissystem s 44 4. Den første aviskonsentrasjonen - 1952 til 1969 s 50 Avisdød og lokal konkurranse Nyetablering av aviser Fra tadagersavistil dagsavis Et mer oversiktlig avissystem Avisene blir tykkere og dyrere Opplagsutvikling Forholdet mellom partigruppene Innføring av pressestøtten 5. 1970 til 1989 - vekst og omstrukturering s 76 Løssalgsavisenes utvikling Fortsatt avisdød Nyetablering av aviser Dagsavis på nye steder Høyere aviskonsum Et nytt avissystem Overgang til offset Fra fullformat til tabloid En god tid forsmå lokalaviser Landslaget for Lokalaviser A-pressen og aviskonkurransen - et tilbakeblikk 6. Stagnasjon og tilbakegang s 113 Nr. 2-avisene forsvinner Kamp mellom lokale annonsesamkjøringer Enda flere aviser Spredningen av lokale tadagersaviser Opplagsutvikling - stagnasjon og tilbakegang Søndagsaviser Avisene blir dyrere VG og Dagbladet Avisene og Internett Farve I til fullformatet Gratisaviser Oppsummering - avisene i en ny medietid s 7 1. Innledning Ved utgangen av 2008 ble det utgitt 228 forskjellige aviser i Norge, og like mange var det året før. Dette er det høyeste tallet på aviser siden krigen. Den gamle toppnoteringen var 227 aviser i 1952. 1 Avisstatistikken for den tiden er beheftet med en viss usikkerhet, så det «riktige» tallet for 1952 kan godt være litt over 227. Derfor har det ingen hensikt å diskutere om avistallet i 2007 og 2008 er høyere enn den gamle etterkrigsrekorden - poenget er at nivået er det samme. Dagens aviser er svært forskjellige. Det gjelder både innhold, hvilket geografisk område de dekker, hvor ofte de kommer ut, og hvor stort opplag de har. Ytterpunktene er VG og Dagbladet, som selges gjennom kiosker og dagligvarebutikker over hele landet, og små ukeaviser som bare dekker en enkelt kommune. Mellom disse ytterpunktene finner vi både store abonnementsaviser som Aftenposten, Adresseavisen og Bergens Tidende, små og mellomstore dagsaviser som Fredriksstad Blad, Tønsbergs Blad, Farsunds Avis og Harstad Tidende, og lokale to- og tredagersaviser. Det store flertall av norske aviser er lokale, og til sammen dekker de hele landet. I tillegg til løssalgsavisene og de lokale abonnementsavisene har vi også nisjeaviser som Dagens Næringsliv, Klassekampen, Morgenbladet og Fiskeribladet Fiskaren. Det er denne kombinasjonen av mangfold og lokal forankring som er det viktigste kjennetegnet ved det norske avissystemet, og den viktigste årsaken til at Norge så lenge har ligget på toppen av den internasjonalestatistikken over aviskonsum. At tallet på aviser er omtrent det samme i dag som i begynnelsen av 1950-årene, betyr ikke at vi har de samme avisene og den samme avisstrukturen som den gang. Av de 227 avisene fra1952 er det bare 117, dvs. litt over halvparten, som også kommer ut i dag. Det har således vært en svært omfattende utskifting i perioden, med avisdød og nedleggelser på den ene siden og nyetableringer på den andre. De 117 «gamle» avisene sto imidlertid for hele 85 prosent av det samlede opplaget i 2008. Disse tallene forteller mye om avismønsteret og om utviklingen. Fra den første etterkrigstiden og frem til i dag har vi hatt et avissystem som er åpent og lukket på samme tid. Det er lukket i den forstand at det er svært vanskelig å etablere nye dagsaviser og konkurrere med de etablerte dagsavisene. Samtidig er det åpent fordi det hele tiden har vært mulig å etablere nye aviser. Med noen få unntak har de levedyktige nykommerne vært små, lokale fådagersaviser. Det har også vært åpent i den forstand at aviser har skiftet karakter. Forvandlingen var størst for VG, som på mindre enn tjue år gikk fra å være en halvstor og konkurstruet avis i hovedstaden til å bli den første avisen som ble solgt og lest over hele landet. De som har skrevet om de norske avisene og deres utvikling, har brukt mange forskjellige begreper. Presse og dagspresse er vanlig, både i historiske fremstillinger og offentlige utredninger. Det heter pressestøtte, ikke avisstøtte, og de første utvalgene som utredet støtten het hhv. Stat- og pressekomiteen og Dagspresseutvalget. Det historieprosjektet 1 All statistikk i denne fremstillingen bygger på egen registrering. Registreringenog kildegrunnlaget er beskrevet i neste avsnitt: «Det statistiske grunnlaget». 8 som denne rapporten er en del av, heter Norsk presses historie. Min del av arbeidet ble kalt Norsk pressestruktur 1945-2010, og dette er beholdt som undertittel for rapporten. Presse og dagspresse er gode fellesbetegnelser i mange sammenhenger. I denne rapporten kommer jeg likevel til å bruke uttrykkene avissystem, avisstruktur og avismønster. Den viktigste begrunnelsen for å velge slike begreper er at rapporten ikke handler om pressen som en enhet, men om pressen som en samling av aviser.2 Den utviklingen jeg skal beskrive, er utviklingen til mange forskjelligeaviser, som til sammen danner generelle tendenser. Begrepet avissystem er brukt for å markere at avisene ikke bare er selvstendige enheter, men at de også påvirker hverandre gjensidig. Den måten de forskjellige enhetene er knyttet sammen og påvirker hverandre på, er det som utgjør strukturen i systemet. Aviskonkurranse har tradisjonelt vært den viktigste formen for påvirkning, siden vekst foren avis gjeme går på bekostning av en annen. Den betydningen som VG hadde for layout og arbeidsmåte i abonnementsavisene i 1970- og 1980-årene, er et eksempel på en annen type påvirkning. Mange ganger kan det være vanskelig å avgjøre om avissystem eller avisstruktur er det riktige uttrykket å bruke. Da har jeg ofte valgt det litt diffuse uttrykket avismønster. Noen ganger blir det også brukt for å skape språklig variasjon. Avissystemet