Litteratur – Yeah, Yeah!
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives Litteratur – yeah, yeah! Om popmusikkens plass og funksjon i norske skjønnlitterære prosatekster Andreas Titlestad Masteroppgave i nordisk litteratur Institutt for lingvistiske og nordiske studier Universitetet i Oslo Våren 2006 Veileder: Frode Helland Innhold 1 INNLEDNING ...................................................................................................... 4 1.1 Oppgavens metode og struktur.............................................................................................................. 4 1.2 Popmusikk – en definisjon ..................................................................................................................... 9 2 FIKTIVT BAND – FIKTIV FAN.......................................................................... 11 2.1 Morten Jørgensen og Sennepslegionen ............................................................................................... 12 2.1.1 Et kollektiv av individualister ............................................................................................................ 13 2.1.2 Sex, drugs & rock’n’roll – Sennepslegionen og rockemytene ........................................................... 16 2.1.3 (Sub)kultur ......................................................................................................................................... 22 2.2 Ole Idar Kvelvane og Astronautar....................................................................................................... 27 2.2.1 En aktiv lytter..................................................................................................................................... 28 2.2.2 Mitt liv som fan – å skape en identitet av popmusikk........................................................................ 33 2.2.3 Lydsporet til et liv.............................................................................................................................. 36 3 INTERTEKSTUALITET, FOR SVINGENDE ..................................................... 39 3.1 Om intertekstualitet.............................................................................................................................. 40 3.2 Tore Renberg og Mannen som elsket Yngve........................................................................................ 42 3.2.1 Et rocka ytre....................................................................................................................................... 43 3.2.2 Pop under huden ................................................................................................................................50 3.2.3 Rockens energi? ................................................................................................................................. 58 4 SANGBØKER ................................................................................................... 62 4.1 Om intermedialitet................................................................................................................................63 4.2 Frode Grytten og Popsongar................................................................................................................ 65 4.2.1 Å synge med tastaturet....................................................................................................................... 68 4.2.2 God pop, dårlig pop og identitet ........................................................................................................ 75 4.3 Bertine Zetlitz og Og dagen inntil nå er god........................................................................................ 79 4.3.1 Kvinneliv i popbransjen..................................................................................................................... 82 4.3.2 Populær identitet ................................................................................................................................86 5 OPPSUMMERING OG KONKLUSJON............................................................ 90 BIBLIOGRAFI .......................................................................................................... 97 3 1 Innledning Siden Theodor Adorno i 19411 påsto at populærmusikken med sine standardiserte repetisjoner pasifiserte sine lyttere, og slik gjorde dem til enkle bytter for kapitalistiske og fascistiske krefter, har holdningen til denne musikkformen endret seg mye blant akademikere. I dag er det få som viderefører Adornos fordømmende holdning. Snarere har popmusikken etablert seg som et eget fagområde ved flere universiteter verden over. Også til skjønnlitteraturen har popmusikken etablert et nært forhold, og den norske er intet unntak. Flere av våre popmusikere har gitt ut skjønnlitterære verker de siste årene, samtidig som flere forfattere av skjønnlitteratur har forsøkt seg som popmusikere ved siden av sitt forfattervirke2. Blant de forfatterne som ”bare” er forfattere, og som ikke har annen popmusikalsk tilknytning enn som lyttere, hentes det også inspirasjon fra popsanger og popmusikkmiljøet. Dette kan igjen komme til uttrykk på mange ulike vis. Temaet for denne oppgaven vil være hvordan popmusikk3 har spilt, og fortsetter å spille en rolle i norske romaner og noveller. 1.1 Oppgavens metode og struktur De skjønnlitterære verkene som blir behandlet i denne oppgaven er valgt utelukkende på bakgrunn av deres popmusikalske tilknytning. Dette innebærer at de vil bli forstått som del av en større kulturell kontekst, uten at deres karakter av selvstendige kunstverk vil bli forbigått av den grunn. Like interessant som å finne likheter mellom verkene, er det å se på hva som skiller dem fra hverandre. Jeg har valgt å konsentrere meg om de verkene som er beregnet på et voksent publikum, til tross for at det finnes mye popmusikk også i ungdomslitteraturen. Det er min målsetning å dekke området så fullstendig som mulig. De skjønnlitterære verkene med tilknytning til popmusikkens område utgjør, til tross for et stadig økende antall, et forholdsvis oversiktlig felt i den norske litteraturen. Det er like fullt nødvendig å ta forbehold om at noen verker som kunne ha fortjent omtale, blir forbigått i stillhet i denne omgang. Jeg er som mange andre popmusikkelskere ingen musikkviter, så et musikkfaglig perspektiv vil ikke være framtredende i analysene. I stedet vil jeg fokusere på to andre aspekter. For det første ønsker jeg å kartlegge de ulike måtene popmusikken kan influere det 1 I ”On popular music” i Studies in Philosophy and Social Science, New York: Institute of Social Research, 1941, IX, 17-48. 2 Eksempler på det første er Anders Bortne fra bandet Whopper og Bertine Zetlitz, som begge har gitt ut prosaverker. Eksempler på det andre er Lars Saabye Christensen, som er vokalist i bandet Norsk Utflukt og Tore Renberg, som synger i Stavanger Energi. 3 En nærmere definisjon av begrepet popmusikk gis nedenfor. 4 skjønnlitterære verket på. Dette vil utgjøre oppgavens ”formelle” side. Jeg vil blant annet benytte begreper som intertekstualitet og musikalisering i den sammenheng. Intertekstualitet er et begrep som i litteraturvitenskapen ofte knyttes til Julia Kristeva. Hun lanserte begrepet i Semeiotikè (1969) i forbindelse med en diskusjon av Mikhail Bakhtins teorier, og lar det betegne det fenomenet at enhver tekst er en mosaikk av andre tekster. Senere har Gérard Genette benyttet begrepet med en noe snevrere betydning. For ham betegner det ”direkte tilknytningspunkter mellom tekster slik de viser seg ved direkte sitater og allusjoner” (Lothe m.fl. 1999: 115). Genettes teorier, slik han presenterer dem i Seuils (1982), vil være av stor viktighet i denne delen av oppgaven. Når det gjelder musikaliseringsbegrepet i tilknytning til skjønnlitteraturen, er det hentet fra Werner Wolfs teorier. I The Musicalization of Fiction: A Study in the Theory and History of Intermediality (1999), skriver han utfyllende om dette fenomenet. Selv om Wolf hovedsakelig konsentrerer seg om klassisk musikk i sine studier, finnes det allikevel observasjoner som kan være relevante i forhold til hvordan også popmusikk kan spille en rolle i litterære tekster. Disse vil bli presentert nærmere og diskuteres i den aktuelle sammenhengen. Oppgavens andre fokusområde er av en mer allmenn kulturell karakter. Jeg ønsker å nærme meg en forståelse av hva det er popmusikken tilfører skjønnlitteraturen. I den sammenheng vil jeg benytte begreper hentet fra kulturstudiene (av eng. cultural studies), og dra veksler på studier gjort innenfor dette området. Popmusikkens felt er som nevnt allerede et forholdsvis etablert fagområde, og det er skrevet mye om dette, særlig ut ifra et sosiokulturelt perspektiv. Popmusikk i skjønnlitteraturen er det derimot skrevet mindre om. Jeg vil se nærmere på hva som skjer når popmusikken tar bolig i skjønnlitterære prosatekster. Hva skjer med litteraturen? Og hva skjer med popmusikken? Kulturstudiene er et forholdsvis ungt fagområde. Så sent som i 1964 ble Center for Contemporary Cultural Studies opprettet ved University of Birmingham, som det første i sitt slag. Her var Richard Hoggart, Stuart Hall og Raymond Williams viktige navn. Disse var hovedsakelig kulturalistisk (av eng. culturalism) orienterte, det vil si at de fokuserte på kultur som menneskelig meningsproduksjon i en historisk kontekst. Denne forståelsen ble utfordret av strukturalistisk orienterte forskere, inspirerte av Saussure, Lévi-Strauss og Barthes, som så kulturen