VG 28. September 1972

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

VG 28. September 1972 Konliewskrar treldies tilbake S. 1• Torsdag 28. september 1912 Nr. 225 Kr. 1,25 4 Allerede om ett (Sr — ved stortingsvalget kan det norske folk igjen fa sp0rsmeilet: JA eller NEI til fullt EF- medlemskap. Hvis forhandlingene om en frihandelsavtale med EF skulle mislykkes ved et heft uakseptabelt resultat for Norge, vil trolig dette skje: Arbeiderpartiet og H0yre gar til valg pa nytt Storting med a programfeste fullt medlemskap i EF. Stortings- vaiget blir da en ren folkeaystemning om EF. www.pdf-arkivet.no/eec/ 2012 Svart norsk fotball- kveld Jugoslaver, engelskmenn og Japanske biler av merket Datsun blir skotter tok knekken pa norsk betydelig billigere. Forhandlerne har fotball i gar kveld. I Fredrik- bestemt a redusere prisen med 2000— stad klarte Hajduk, Split a 3000 kroner for de forskjellige model- score (se bildet) og er der- ler, og opererer na med rene nettopri- med klar for 2. runde i E- ser. Det vil si at man ikke har noe cupen. Tottenham slo Lyn prutningsmonn. Volkswagen har gjort 6-0, og i Trondheim klarte det samme tidligere i fir, og man ven- ikke Rosenborg a fOlge opp ter at andrc merkeforhandlere kan suksessen fra Glasgow. Men f cage etter. det var nacre . (Sport) Annerliga redaktorert: Sentralbord $3 SIM Postgiro 8484 Partipolitisk og okonomisk fiitt og uavhengig dagblad. Bankgiro 8200. 01 62643 Utgitt av Verdens Gang A/S. — Akersgt. 34 — Oslo 1. OSKAR HASSELKNIPPE — VEGARD SLETTEN — ARNE BONDE Nei til trusel mollpose L som det vii. Det avgjOrende er nytter det ikke a legge den i det nettopp for a berolige dem net har gatt som en kunne har EF-tilhengerne i Storting at Folkebevegelsen skal behol- .dvale.. Noen mellomtilstand som var redd disse planene. vente. Lkke fOr er folke- og Regjering gjort det klart for des som politisk instrument mellom liv og dOd fins ikke aystemningen over og Norges at de lojalt vile Nye seg og nar som heist kunne tas ut for en organisasjon, og slett I tiden framover vii det sik- vei inn i Fellesskapet stengt, et nei-flertall i folkeaystem- av m011posen igjen, om ledel- ikke for et korttidsfenomen kert ikke vwre vanskelig for er Folkebevegelsen kommet ningen, og dette star n5, som sa sen finner grunn til det. som Folkebevegelsen. folk med politiske ambisjoner pa andre tanker om seg selv. fOr fast. Etter aystemningen Det vii si at det er meningen Det en kan gjOre, er a re- a hevde at et eller annet som Sa lenge oppgjaret om norsk er det bare en ting det er beholde et utenomparlamen- dusere aktiviteten til det skjer i norsk politikk, kan O - EF-medlemskaP gikk sin gang, spOrsmal om hvordan Nor- a tarisk maktmiddel som et ris minst mulige. Men det betyr re oss i fanget pa Fellesska- var lederne i Folkebevegelsen ge best skal kunne vareta sine bak speilet overfor landets po- igjen at Folkebevegelsen vii pet. Pa det grunnlaget kan de svmrt ivrige etter a forsikre interesser overfor Fellesskapet litiske ledelse. Skjer det, kan bli et rikt virkefelt for de kret- sa kalle Folkebevegelsen til at i og med aystemningen vine gjennom en handelsavtale. det fa aivorligere frolger enn ser som lenge har vrt sterkt innsats igjen. deres kamp-organisasjon ha Hva kan det sO, vmre som ledelsen i Folkebevegelsen opptatt av hvordan de skal OpplOser en ikke na kamp- fullfOrt sin oppgave og for- likevel har fact lederne i Fol- kanskje selv er Mar over. kunne utnytte den til sine organisasjonen, vii den kort svinne igjen stile og rolig. saerlige politiske formal. Nar sagt bli en varig trusel out Men alt samme dag som re- For det fOrste er det Mart lederne i Folkebevegelsen tid- inngrep i var demokratiske sultatet av folkeaystemningen Folke- at skal ikke Folkebevegelsen ligere sa ivrig forkynte at den styreform. Det er det nOdven- foreligger, har pipa fatt en ga i opplOsning, slik meningen skulle opplOses straks folke- dig O. sette en effektiv stopper annen lyd. beve aelsen var, na nar malet er nadd, aystemningen var over, var for. Og det ma skje nä. Na forteller formannen, bonde Hans Borgen, at Folke- mu na bevegelsen ikke vii bli opp- 10st. Den skal nok qgO, i dva- opploses lee, men noen vinterdvale er det sa visst ikke tale om. Fol- kebevegelsen til fra den ene Farlig bivirkning kebevegelsen skal tvert imot dagen til den neste a sta tram vmre klar til a ta fatt igjen med et splitter nytt stand- En ting er i hvert fall alle En skremmende opplevelse folk skal se med tillit pa sin pa kortest,e varseP. punkt? nordmenn enige om: aldri har det vEert a se hvor lett regj ering. Man kan ikke i det ene Oye- En kunne vise til at det mer en folkeaystemning! skrev det er a vri et riktignok noe Den forklaring som blir gitt blikk beskylde vare stortings- langt fra er noe nytt fenomen Politikens medarbeider i sin uvant, men ellers helt kurant pa denne nye holdning fra folk for a selge sitt land, for at den som liar fatt et makt- rapport hjem til Danmark. demokratisk virkemiddel, over i neste ayeblikk a vente at ledelsens side, er det ikke mu- middel mellom hendene og Og kanskje kan vii disse da- pa farseplanet, der alle demo- folket skal ha full tillit til lig a ta alvorlig. det er Folkebevegelsen i hOY ger i hvert fall enes om det. kratiets spilleregler overtres i En later som om noen skulle Stortingets avgjarelser. grad blitt i EF-striden — sjel- De aller frreste av oss har demokratiets navn, og det ba- Mye av det som i denne vEere ute etter a finne en an- den legger for dagen noen vei trang til a oppleve et slikt re gjelder a finne det mest kampens hete har vmrt ser- nen vei inn i Fellesskapet enn sterk trang til frivillig a gi sirkus en gang til. Ganske virkningsfulle slagord for a vert pa fat, vii i lange tider den gjennom norsk medlem- slipp pa det igjen. saerlig fordi vi jo na vet at bli hOrt og trodd. framover ha Mare virkninger skap pa grunnlag av forhand- Ellers er det Mart at Sen- resultatet vine blitt det sam- Den mistillit til de folke- pa forholdet mellom folket og lingsresuitatet fra Brussel. El- terpartiet har tatt mal av seg me, om vi hadde latt Stortin- valgte organer og deres tals- de som styrer — samme hvem ler at det kan komme fram- til na etter folkeaystemnin- get ta hand om saken. Det menn som er s5,dd i denne ti- legg om en grunnlovsendring gen a sta fram som leder av ville gitt 40 stemmer mot, og den, skal det bli meget van- det blir. For noen ganske fa vii kan- som \dile gjare det mulig nei-politikken. Men den ma- altsa et nei til norsk medlem- skelig a fa utryddet igjen. Den vedta medlemskap med van- ten Hans Borgen i sin tid ble skje dette vane en gledelig skap. kleber videre, ikke ved per- lig grunnlovsflertall pa to satt utenfor Senterpartiets sonene, men ved institusj on- utvikling. Det store flertallet Men det vine spart oss for tredjedeler istedenf or de tre stortingsgruppe pa, kan knapt av nordmenn vii foretrekke noksa mye. I penger dreier det ene. fjerdedeler som Stortinget selv ha gjort ham sxrlig ivrig et- gi avkall pa et demokratisk seg om millioner — og det er Man kan ikke den ene da- har bundet seg til i denne spe- ter a overlate resultatene av virkemiddel som viser seg likevel bare bagateller mot alt gen sta fram og beskylde re- sielle saken. Folkebevegelsens innsats til ha sa katastrof ale bivirknin- annet denne folkeaystemnin- gjeringen for a fOre det norske Ingen av disse spekulasjon- partiet. ger. gen farte med seg, av uhygge folk bak lyset, og den neste ene hOrer hjemme i virkelig- dagen vente at det samme Med motivene far det vxre og splid og demagogi. hetens verden. Fra fOrste stund Ingen freds- pris Det er ikke nytt av aret at Nobels fredspris ikke blir utdelt. I etterkrigs- tiden har det alt i alt liendt fern ganger. Det viser at Stor- www.pdf-arkivet.no/eec/ 2012 tingets Nobelkomite ikke slak- ker av pa kravene for a finne en verdig kandidat hvert Men sa sant en har kandt dater som kan forsvare en plass blant prisvinnerne, bOr fredsprisen selvsagt utdeles. Etter vart skjOnn haddp ko- miteen iallfall en slik kandi- dat i ar. Det gjelder erkebiskop Hel- der Camara i Brasil, som na var foreslatt til fredsprisen for tredje ar pa rad. Erkebiskop Camara har vun- net et verdensna,vn med sin uforferdede holdning som de fattiges talsmann overfor makthaverne i sitt hjemland. I dag star han dessuten som den fremste motstanderen av undertrykkelse og maktbruk I hele Latin-Amerika. I sin del av verden. har han uten tvil gjort like mye for fredens sak som Here av dem som har fatt fredsprisen i Europa og Nord- Amerika. Det er vanskelig a forsta at det skulle were nOdvendig s103rfe utdelingen av prisen — Og her er det aller siste: For A fa, en viss enstemmighet har Borten den. Ryktene gar tilbudt Rolf Just Nilsen alle taburettene! nar han kunne ha Mt i• • • .04. *ea. r eliTorsdag 28. september 1972 POLITIKK I kke uten en undrende stolt- sat-in kan en nasjonal olyrn- ket for falne sjofolk med Her- Kielland kunngjor den representere Telemark Indre- het leser vi om den 100 Sr pisk gullmedalje vekke til live man Wildenveys dikt —i den- usedvanlig morsomme nyhet misjon under den foreliggen- gamle mannen Adolf F a g e r- en sport som aldri har veert ne pastorale by stemte hole at han na har skiftet parti! de krise.
Recommended publications
  • Beretning 1952
    BERETNING 19S2 DET NORSKE ARBEIDERPARTI DET ORSKE ARBEIDERPARTI BERETNING 1952 UTARBEIDET VED PARTIKONTORET OSLO 1953 ARBEIDER ES AKTIETRYKKERI . , INNHOLD Side Innledning ......................................... 5 Sentralstyret og landstyret ......................... 6 Sentralstyremøter .................................. 7 Landstyrets møter . ............................... 7 Konferanser og fellesmØter ......................... 10 Olav Kringen ...................................... 11 Faste komiteer og utvalg ........................... 11 Sentralstyrets representanter i diverse institusjoner .. 13 Utvalg i forbindelse med forberedelsen til landsmØtet 14 1. mai ............................................. 16 Johan Nygaardsvolds minnefond .................... 27 Organisasjonsarbeid ................................ 27 Saker sendt ut av partikontoret ..................... 32- Tillitsmannen ...................................... 33 Magnetofoner ...................................... 34 Stipendier ......................................... 3:5 Prisloven ........................................... 34 Distriktsorganisasjonenes' rapporter .................• 35 Internasjonalt samarbeid ........................... 72 Nordisk samarbeid ................................. 72 Partikurs .......................................... 73 Partikontoret ....................................... 73 Kvinnebevegelsen .................................. 74 A.U.F ............................................... 81 Framfylkingen ............•........................
    [Show full text]
  • Anonymitetsrett Og Kildevern
    Nils E. Øy Anonymitetsrett og kildevern Institutt for Journalistikk Fredrikstad 1994 1 2 Innhold Forord side 5 Kapittel 1: Klargjøring av begrep og prinsipp side 7 Kapittel 2: Anonymitetsrettens forhistorie side 9 Kapittel 3: Anonymitetsrettens aktuelle historie side 23 Kapittel 4: Tolkning av gjeldende lov side 43 Kapittel 5: Oversikt over kildesakene side 53 30 kildesaker 1952-1994, tabell-oversikt side 72 Kapittel 6: Aktuelle problemstillinger side 73 Kilder og litteratur side 101 Bilag: Høyesteretts kjennelse i Edderkoppen-saken side 103 Saksregister 1839-1994 med Rt-henvisninger side 116 Norsk Redaktørforenings uttalelser side 118 Lovtekster; Straffeprosessloven om vitneplikt m v side 120 Tvistemålsloven om vitneplikt m v side 122 Straffeprosessloven om ransaking m v side 124 Straffeprosessloven om beslag m v side 125 3 © Nils E. Øy - Institutt for Journalistikk 1994. ISBN 82-7147-122-8 Manuskriptet er utarbeidet med støtte fra Rådet for anvendt medieforskning/Kulturdepartementet. Boka er publisert med støtte fra Pressens Faglitteraturfond Omslaget er tegnet av Per Christiansen. Trykk: «En Ret for Redaktørene til at hemmeligholde sine Forfatteres Navne forudsætter en stram Organisation inden Journaliststanden, Oprettelse af faste Æresdomstole og en høit udviklet Sans for den journalistiske Ære hos alle Medlemmer af Standen. Skal man vente med en Lovforandring, til alle disse Forudsætninger er opfyldt, vil der rinde meget Vand i Sjøen før Loven forandres.» T.D. i Aftenposten 27.9.1908. 4 Forord Kildevern - betyr det at journalister alltid skal hemmeligholde og skjule sine kilder? Man kan spørre. Mange journalister - og redaktører - har gjemt seg bak kildevernet når de er spurt om dokumentasjon av nyheter og påstander som publiseres.
    [Show full text]
  • Reconstruction on Display: Arkitektenes Høstutstilling 1947–1949 As Site for Disciplinary Formation
    Reconstruction on Display: Arkitektenes høstutstilling 1947–1949 as Site for Disciplinary Formation by Ingrid Dobloug Roede Master of Architecture The Oslo School of Architecture and Design, 2016 Submitted to the Department of Architecture in Partial Fulfillment of the Requirements for the Degree of Master of Science in Architecture Studies at the Massachusetts Institute of Technology June 2019 © 2019 Ingrid Dobloug Roede. All rights reserved. The author hereby grants to MIT permission to reproduce and to distribute publicly paper and electronic copies of this thesis document in whole or in part in any medium now known or hereafter created. Signature of Author: Department of Architecture May 23, 2019 Certified by: Mark Jarzombek Professor of the History and Theory of Architecture Thesis Supervisor Accepted by: Nasser Rabbat Aga Khan Professor Chair of Department Committee for Graduate Students Committee Mark Jarzombek, PhD Professor of the History and Theory of Architecture Advisor Timothy Hyde, MArch, PhD Associate Professor of the History of Architecture Reader 2 Reconstruction on Display: Arkitektenes høstutstilling 1947-1949 As Site for Disciplinary Formation by Ingrid Dobloug Roede Submitted to the Department of Architecture on May 23, 2019 in partial fulfillment of the requirements for the Degree of Master of Science in Architecture Studies Abstract With the liberation of Norway in 1945—after a war that left large parts of the country in ruins, had displaced tenfold thousands of people, and put a halt to civilian building projects—Norwegian architects faced an unparalleled demand for their services. As societal stabilization commenced, members of the Norwegian Association of Architects (NAL) were consumed by the following question: what would—and should—be the architect’s role in postwar society? To publicly articulate a satisfying answer, NAL organized a series of architectural exhibitions in the years 1947–1949.
    [Show full text]
  • Stavangeren.Nr.1.2000-ASL.Pdf
    Nr1 Januar 2000 ISSN 0806-184 X MEDLEMSBLAD FOR BYHISTORISK FORENING STAVANGER. MEDLEMSKAP TEGNES VED INNBETALING AV KR 150,- TIL KONTO 3201 25 37 300 3 Stavangers alder 22 Kirkebyen i maktkamp Av Roald E Strandjord 30 Fra Holmen til 10 Monumentalt om Stremsteinen Domkirken Av E.K Ssmm Kiehnd 12 Eiendomsforholdene 32 Nye Mturhistoriske skilt vedrørende «Kampem Av E. K Ssmme Kielhnd Av Gunnar Skadberg Av Halvor Pedersen Møtekalender 2000 Tirsdag 22. februar - Årsmate Ssndag 27. august Foredrag av Gunnar Skadberg Båttur med Tron Gjedrem fra Stavanger "Mette Christine Zetlitz - Stavanger- Interkommunale havnevesen og jente med sans for Europa" Unnleiv Bergsgard VSOP: Gamle og nye Stavangersanger. "Stavanger sett fra sjasiden" Worsesenteret kl 1900 Sted: Vågen id 1300 Tirsdag 21. mars Tirsdag 26. september Foredrag av Birger Lindanger "Svartedauden i Stavanger" Fellesarrangement Historielagenes Peisestuen i Bethel kl 1900 Fellesråd Stavanger. Torsdag 27. april Tirsdag 24. oktober Foredrag av Hans Storhaug Foredrag av Bodil Wold Johnsen "SamfLnnsbyggernen "Stavanger i mellomkrigstiden" Om Berentsen-familien på Breidablikk Sted: Utvandrersenteret id 1900 Tirsdag 2 1. november Lysbildekåseri av Inge Bruiand Tirsdag 23. mai "Stavangerkatedralen» Sted: Domkirken id 1900 Reprise: Byvandring med Berge Furre "I Lars Ofiedals fotspor" Med forbehoki om endringer Medh- Sted: Stavanger sentrum kl 1900 mene mottar inn6ydeber i posten. Arrangementene er dpne og annonseres. Ssndag 18. juni 1 Arrangementskomitten mottar g7'me forslag til arrangementer! Fellesarrangement med Storhaug Historielag l REDAKSJONEN AVSLUTTET 10. JANUAR 2000. REDAKSJON: JAN GJERDE, KARE MOSSIGE, KIRSTI LÆRDAL OG BJØRN K. AARRE. LEDER Stavangers alder: På stedet hvil - eller ny giv? et innlegg i SA i høst påpeker Byhistorisk Forening Stavanger tok i Ikonservator Per Haavaidsen ved 1992 initiativet til at det ved AmS ble AmS at det arkeologiske og forvait- utarbeidet et kart over den arkeologiske ningsmessige ansvar for middelaider- status for Middelaiderbyen Stavanger.
    [Show full text]
  • VG 22. September 1972
    Seartetianen og Borten (Side 11) Freilag 22. september 1912 Nr. 220 Kr. 1,25 111.3111C'llr"111:111.00111116. SCAN-PAICTS spesitarl" sicidersaketrse for VG: r 1 L SL Den ferskeste meningsmalingen — foretatt for VG av Fro 88/72 FORSTE AR Scan-Fact — viser en klar stigning i opinionen over til JA til EF. VW 412 E FORSTE SKRITT I dag skal det feires pa UndersOkelsen viser ogsa at en regjering utgatt fra de Skaugum. Var title prinsesse, Martha Louise, runder sitt alter stortingsrepresentanter som stutter Folkebevegelsen forste Sr. Og tar sine forste skritt. Hun kommer til a fa en ikke vil Ni popular. To tredjedeler av de spurte tror usedvanlig travel dag. Forst skal hun ga igjennom all den gratula- heller ikke at Bratteli vil fortsette hvis det blir nei- sjonsposten som er kommet til flertall. henne i topet av de siste ukene. BILLED-EXTRA I Oslo viser det seg at 61 prosent vile stemme JA — 29 Varevcr,,n fra side 19 prosent er motstandere og 10 prosent nOtrale. Opini- onsmalingene ble fqretatt i tiden fra 11. til 15. sep- tember. (Side 4.) Kr. 30.750 (Veil. pris Oslo) Kommer sykepleierne tit a si opp: VW 412 E heter den. Etter- folgeren til 411 E. Med elek- To= tronisk bensi ninnsproyt- • ning, 85 HK SAE, Porsche „VI OI~KER dobbeltleddet,bakaksel, fire 2-krets bremsesystem,-par- keringsvarmeapparat, radialdekk, varmetrader I tr.iper2S, bakruten, nakkestotter, snelleseler og VW-Com- Maran Ata-gutten Torn — Vi orker ikke mer. Hvis var kamp for bedre 10nn ikke hirer puter-Diagnose. Alt dette er Lindhjem kan fide seg fri beholdt pa VW 412 E.
    [Show full text]
  • Med Hjartet På Rette Staden Staden På Rette Med Hjartet
    : Kringkastingsringen Postboks Grønland KRING K ASTINGSRINGEN 50 ÅR. 50 ASTINGSRINGEN - MED HJARTET PÅ RETTE STADEN • KRINGKASTINGSRINGEN 50 ÅR 1955 - 2005 - 1955 .5,1*.$67,1*6 5,1*(1 • 3/2005 kringkastingsringframside.indd 1 17-09-05 16:55:19 Kringkastingsringen © 2005 Boka er trykt med tilskot frå Norsk kulturfond, Sandefjord og Sandar Mållags legat, Anne Røflo og Alf Andre Longvas Fond og Oslo Nye Sparebanks Fond. Tr ykk: GAN Grafisk Omslag: Øystein Vidnes Typografi og ombrekking: Tormod Strømme ISBN 82-90645-08-2 Med hjartet på rette staden Kringkastingsringen 50 år 1955-2005 Redigert av Tormod Strømme og Marit Aakre Tennø Særnummer av Kringom 3/2005 Kringkastingsringen 2005 Føreord Med hjartet på rette staden «Med hjartet på rette staden» heiter ein riktig å nytta jubileumsåret til å samla trå- serie som går på NRK 1 på laurdagskvel- dane i arbeidet til Kringkastingsringen dei den. I beste sendetid sender den største siste 50 åra. fjernsynskanalen i Noreg ein serie teksta på Men festskriftet er ikkje berre eit histo- nynorsk. Det får ikkje mykje merksemd, risk skrift. Like viktig som å sjå bakover er verken positiv eller negativ. Og kvifor det å peika framover og gje kunnskap og skulle det få det? Er det ikkje like naturleg kveik til vidare arbeid. I festskriftet har fag- at NRK skal teksta programma på nynorsk folk skrive om språk i media. Korleis stoda som på bokmål? I dag kanskje, men det har er for nynorsk, samisk og dialektar i pressa ikkje kome av seg sjølv. Om ikkje Kring- og kringkastinga. Og fleire av dei kjende kastingsringen hadde teke til orde mot riks- nynorskstemmene frå radio og fjernsyn målspropagandaen på femtitalet og kravd fortel om sine erfaringar.
    [Show full text]
  • Barnefjernsyn LEIAR
    MEDLEMSBLAD FOR KRINGKASTINGSRINGEN NR. 4, 2008 Temanummer (side 2-10) Barnefjernsyn LEIAR Gode barneprogram på nynorsk! Det er viktig å arbeide for meir møte ansvarlege – eller leikne nynorsk overalt i etermedia, og – vaksne som snakka til born. særleg viktig er det i program for No er det stadig oftare born vi barn og unge. I dette nummeret møter som programleiarar, skode- syner vi fram nokre som lagar spelarar og røyster. Det er ikkje nynorsk barnefjernsyn. tvil om at denne endringa har kome fordi vi tek born meir på Håvard B. Øvregård alvor. Det er bra, men samtidig leiar i Kringkastingsringen skapar det ekstra utfordringar. Dei to siste åra har Kringkas- Det er godt å sjå at NRK tek tingsringen arbeidd særleg med desse utfordringane på alvor, og Dersom NRK skal greie kravet å få meir nynorsk i program for legg fleire produksjonar til dis- om å senda 25 prosent nynorsk barn og unge. Vi har teke opp triktskontora. I dette nummeret på NRK Super, så må vi òg få sjå spørsmålet i møte med både har vi snakka med dei ansvarlege teiknefilmar dubba til nynorsk og NRK-leiing og politikarar, og i bak Her er eg! og Newton, to po- møte programvertar som bruker fjor haust skipa vi til eit seminar pulære program der nynorsk og nynorsk. under Dei nynorske mediedagane dialekt vert brukt som den mest Det er godt når arbeid gjev der vi prøvde å sjå på emnet frå sjølvsagde saka i verda. Andre resultat. Eg må vedgå at eg vart fleire synsstader. distriktskontor har òg merkt seg at eg vart mjuk om hjarta då eg Barn er ei viktig målgruppe ut med solide produksjonar på såg Yasmin Syed på Julemorgon for fjernsyn, trass i at bar- dialekt, til dømes Tromsø med og høyrde henne syngje kjen- nefjernsyn tradisjonelt sett har dyreprogrammet Ugler i mosen.
    [Show full text]
  • Eit Liv Med Kaffistover Og Bondeheimar
    SMÅSKRIFTER FRÅ IVAR AASEN-TUNET • 4 Kåre Kolås Eit liv med kaffistover og bondeheimar 0 1 SMÅSKRIFTER FRÅ IVAR AASEN-TUNET • 4 Kåre Kolås Eit liv med kaffistover og bondeheimar I samtalar med Nils Seland og Ottar Grepstad Nynorsk kultursentrum Ørsta 2005 1 SMÅSKRIFTER FRÅ IVAR AASEN-TUNET Artiklar, foredrag, notat, utgreiingar om aktuelle faglege eller språkpolitiske spørsmål. Inn- haldet står for forfattarens rekning. Alle småskriftene er tilgjengelege på www.aasentunet.no 1. Ottar Grepstad: Nynorsk i opplæringa: kunnskap, kultur og kvalitet. 41 s. Februar 2004 2. Ottar Grepstad: På parti med språket? Språkpolitikk i partiprogramma 1906–2005. 84 s. September 2004 3. Ottar Grepstad, Eirik Helleve og Kirsti Langstøyl: Nynorsk innhald på Internett. Grunnlag for handlingsplan 2005–2013. 67 s. November 2004 4. Kåre Kolås: Eit liv med kaffistover og bondeheimar. I samtalar med Nils Seland og Ottar Grepstad. 91 sider. November 2005 Nynorsk kultursentrum, Indrehovdevegen 176, N-6160 Hovdebygda Telefon 70 04 75 70, faks 70 04 75 71, [email protected] 2 Innhald Forord 5 Til inngang: ein bakgrunn 7 Cornelius B. Bugge – ein gamblar i vest 14 Det indre liv: kløyving og strid 18 Å drive lagsbruk 26 Behovet for investering og fornying 35 Lagsbruk og andre rørsler 41 Endra samfunn, nye utfordringar 45 Nynorsk og sjølvforståing 52 Lagsbruksskattens kulturøkonomiske rolle 61 Vestlandsbanken og andre bankar 68 Avrunding 79 Tillegg A: Ein del lagsbruk 81 Tillegg B: Einskildpersonar 88 3 © Nynorsk kultursentrum og Norske Lagsbruk 2005 Trykk: Ivar Aasen-tunet, Ørsta ISSN 1504-422X 4 Forord Frå den første Kaffistova i Oslo hausten 1901 blei det utover på 1900-talet sett i gang minst 212 lagsbruk over heile landet.
    [Show full text]
  • Lastningsland, I Stor Grad Portrettert Gjennom Norske Utvandrerøyne
    De der ute - vi her hjemme Pressehistoriske skrifter 6/2006 Redaksjon for Pressehistorisk skrifter: Hans Fredrik Dahl Martin Eide Guri Hjeltnes Rune Ottosen Idar Flo (redaksjonssekretær) © Forfattarane 2006 Trykk: Lobo Media AS Omslagsutforming: Thomas Lewe ISSN 1503-9161 ISBN 82-92587-05-5 Utgitt av Norsk pressehistorisk forening med støtte fra Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening(NFF) Abonnement er gratis Pressehistoriske skrifter IMK Universitetet i Oslo Postboks l 093 Blindern 0317 Oslo Tlf: (+47)70 07 52 22 Faks: (+47)70 07 52 01 E-post: [email protected] Internett: www .pressehistorisk.no 2 KJÆRE LESER!. .....____ ____ _ _____ 5 FORTELLINGER OM VERDEN - UTENLANDSDEKNINGEN I TRE NORSKE AVISER 1880 · 1940 .... 7 Av Anne Hege Simonsen I. INNLEDNING ........................................................................................................................••••••....•........................ 7 2. HVORDAN SKREV AVISENE OM UTLANDET? ........................................................................................................ 13 Sjanger ................................................................................................................................................................ 15 lnnholdsdefinisjoner:, ........................................................................................................................................ 20 3. VERDEN DER UTE SETT GJENNOM TRE NORSKE AVISER ..............................................••••.•••••.............................. 23 I 880:
    [Show full text]
  • VG 23. September 1972
    I 'lag: Brattelis siste appal (s. Oppsiktvekkende Scan-Facts-undersokelse: Opinionen har sagt sin mening om politikerne som har statt Iengst fremme i krimpen — for eller mot norsk EF- medlemskap. Resultatet nta vaere en kalddusj for Folkebevegelsen og dens ledere: UndersOkelsen — foretatt for VG av Scan-Facts Markedsunderspkelser viser nemlig at SPs parlamentariske leder, Per Borten, i dag etter nei-sidens mest upopulaere politiker i Oslo. Etter Borten ffdlger Folkebevegelsens daglige leder, advokat Arne Haugestad og stortingsrepresentant Teddy Dyring (SP). Pa toppen av popularitetslisten star Kare Willoch — fulgt av statsminister Trygve Bratteli. OpinionsundersOkelsen gir nok en klar beskjed: Over halv- parten av de spurte mener at handelsavtale er dCirligere alternativ enn medlemskap (SIDE 6, 7) 111111111111111111111P AXIOM, HVIS Dt 114R TILLIT TIL DEG SEL V OG TIL NORGE STEM . JA HVIS DU MENER A T NORGE KUL TUREL T OG OKONOMISK HORER IIJEMME I DET DEMO- KRA TISKE EU 1?0PA- - STEM... HVIS DU MENER AT 11101?GES SIKKEMET ER KNYTTET TIL DET VESTLIGE S 11,11,R- BEIDET - STEM... HVIS DU VIL AT NORGE SK I L V ERE IVIED • I UT VIKLINGEN OG 'FAKE ISOL ERE SEG JAL STEM... HVIS DU HAI'? TILLIT TIL BRA TTELI OG HANS REGJERING, TIL WILLOW, SEIP, KART KRISTIANSEN OG LO STEM... www.pdf-arkivet.no/eec/ 2012 Ansvarlige redakterer: Sentratbord 33 23 30 Partipolitisk og ekonomisk fritt og uavhengig dagblad. Postgiro 8484 Utgitt av Verdens Gang A/S. — Akersgt. 34 — Oslo 1. OSKAR HASSELKNIPPE — VEGARD SLETTEN — ARNE BONDE Bankgiro 8200. 01 62643 VAS IVOISG_E DAN S5 stir vi ved veis elide i det interesser overfor den verden som omgir oss.
    [Show full text]
  • Skrifter Om Ivar Aasen
    Skrifter om Ivar Aasen Teikning av Bjarne Restan, Arbeidermagasinet 25. november 1939. Foto: Prøysen-huset. 320 Ivar Aasen i stort og smått Ludvig Eikaas’ portrett ti Ivar Aasen-året 1996. Eigar og foto: Nynorsk kutursentrum / Ivar Aasen-tunet. 321 SETNINGA STÅR på side 208. Orda er så få at dei er lette å oversjå, nett slik skrivaren av orda overser emnet sitt. 1200 år norsk historie skulle inn på 576 store, tette sider, så det gjaldt å skunde seg. Det står skrive på side 208 i Grunnbok i Norges historie fra vikingtid til våre dager, utgitt i Språkåret 2013: Ivar Aasens arbeid med å skape et nytt norsk skriftspråk med grunn- lag i dialektene ble til å begynne med møtt med velvilje i akademiske miljøer. Meir var ikkje å seie om Aasen der og då. Det var det heller ikkje på side 188 i den første utgåva av boka i 1991. Skulle ein først samle Aasens liv og verk og historiske rolle éi setning, var der mange andre ord å velje mellom med ein heilt annan historisk presi- sjon enn denne. Litt seinare, på side 266 i 2013, kjem tre avsnitt om det som følgde med Ivar Aasen. «Hver gang målfolket ville ha obligatorisk opplæring i nynorsk i nye skoleslag, brøt rabalderet løs.» Nokre linjer seinare går Bjørnstjerne Bjørnson «i spissen for å danne Norsk Rigsmaalsforening (1899), siden den gang en aldri sovende vakthund i språksaken». Slik skriv Edgar Hovland i ei innføringsbok for studentar i norsk historie. Den eine sida er på vakt, den andre lagar bråk. Noko føredøme for balansert historieskriving er ikkje dette.
    [Show full text]
  • Lokale Røyster I 1905 Unionsoppl~Ysiliga I Aviser På Nord-Vestlandet
    Lokale rØyster i 1905 Unionsoppl~ysiliga i aviser på Nord-Vestlandet Kari A. Hasle, Jens Johan Hyvik og Harald. E. Tafjord (red.) HOGSKULEN I VOLDA Volda 2005 Innhald Føreord ......................................................... s.7 Kari A . Hasle. Jens Johan Hyvik og Harald E . Tafjord Introduksjon .................................................... s.9 Kari A . Hasle Pressai1905 .................................................... s.15 Oddmund Løkensgard Hoel 1905iSogn ..................................................... s.27 Gyri Tolaas Fjordenes Blad i 1905. Hendingane. stemningane ....................... s. 55 Oddbjørn Melle Lokal mentalitet omkring nasjonal suverenitet .........................s . 71 Bjarte Alme Etter Ålesund brann . 1905 i Ålesunds-Pressa ......................... s . 103 Mads Langnes Sæl er kvar den. som fekk vera med ein slik dag . 1905 i Romsdal .........s . 127 Ove Bjarnar Unionsoppløysing og nasjonsbygging som kvinneprosjekt ............... s . 147 Odin Hals 1905 på Nordmøre .............................................. s . 165 Brynjulv Gjerdåker Monarki og prins Carl eller "fristat"? ............................... s . 189 Kjelder og notar ................................................ s . 198 Forfattaromtale ................................................ s . 214 I samband med denne utgjevinga er det fleire som må takkast. Framfor alt gjeld det dei tilsette ved Historisk institutt ved Høgskulen i Volda, som heile vegen har stØtta opp om prosjektet: Atle DØssland, Brynjulv Gjerdåker, Arnljot LØseth,
    [Show full text]