VG 28. September 1972

Konliewskrar treldies tilbake S. 1•

Torsdag 28. september 1912 Nr. 225 Kr. 1,25

Allerede om ett (Sr — ved stortingsvalget kan det norske folk igjen fa sp0rsmeilet: JA eller NEI til fullt EF- medlemskap. Hvis forhandlingene om en frihandelsavtale med EF skulle mislykkes ved et heft uakseptabelt resultat for Norge, vil trolig dette skje: Arbeiderpartiet og H0yre gar til valg pa nytt Storting med a programfeste fullt medlemskap i EF. Stortings- vaiget blir da en ren folkeaystemning om EF. www.pdf-arkivet.no/eec/ 2012 Svart norsk fotball- kveld Jugoslaver, engelskmenn og Japanske biler av merket Datsun blir skotter tok knekken pa norsk betydelig billigere. Forhandlerne har fotball i gar kveld. I Fredrik- bestemt a redusere prisen med 2000— stad klarte Hajduk, Split a 3000 kroner for de forskjellige model- score (se bildet) og er der- ler, og opererer na med rene nettopri- med klar for 2. runde i E- ser. Det vil si at man ikke har noe cupen. Tottenham slo Lyn prutningsmonn. Volkswagen har gjort 6-0, og i Trondheim klarte det samme tidligere i fir, og man ven- ikke Rosenborg a fOlge opp ter at andrc merkeforhandlere kan suksessen fra Glasgow. Men f cage etter. det var nacre . (Sport) Annerliga redaktorert: Sentralbord $3 SIM Postgiro 8484 Partipolitisk og okonomisk fiitt og uavhengig dagblad. Bankgiro 8200. 01 62643 Utgitt av Verdens Gang A/S. — Akersgt. 34 — Oslo 1. OSKAR HASSELKNIPPE — VEGARD SLETTEN — ARNE BONDE

Nei til trusel mollpose L som det vii. Det avgjOrende er nytter det ikke a legge den i det nettopp for a berolige dem net har gatt som en kunne har EF-tilhengerne i Storting at Folkebevegelsen skal behol- .dvale.. Noen mellomtilstand som var redd disse planene. vente. Lkke fOr er folke- og Regjering gjort det klart for des som politisk instrument mellom liv og dOd fins ikke aystemningen over og Norges at de lojalt vile Nye seg og nar som heist kunne tas ut for en organisasjon, og slett I tiden framover vii det sik- vei inn i Fellesskapet stengt, et nei-flertall i folkeaystem- av m011posen igjen, om ledel- ikke for et korttidsfenomen kert ikke vwre vanskelig for er Folkebevegelsen kommet ningen, og dette star n5, som sa sen finner grunn til det. som Folkebevegelsen. folk med politiske ambisjoner pa andre tanker om seg selv. fOr fast. Etter aystemningen Det vii si at det er meningen Det en kan gjOre, er a re- a hevde at et eller annet som Sa lenge oppgjaret om norsk er det bare en ting det er beholde et utenomparlamen- dusere aktiviteten til det skjer i norsk politikk, kan O - EF-medlemskaP gikk sin gang, spOrsmal om hvordan Nor- a tarisk maktmiddel som et ris minst mulige. Men det betyr re oss i fanget pa Fellesska- var lederne i Folkebevegelsen ge best skal kunne vareta sine bak speilet overfor landets po- igjen at Folkebevegelsen vii pet. Pa det grunnlaget kan de svmrt ivrige etter a forsikre interesser overfor Fellesskapet litiske ledelse. Skjer det, kan bli et rikt virkefelt for de kret- sa kalle Folkebevegelsen til at i og med aystemningen vine gjennom en handelsavtale. det fa aivorligere frolger enn ser som lenge har vrt sterkt innsats igjen. deres kamp-organisasjon ha Hva kan det sO, vmre som ledelsen i Folkebevegelsen opptatt av hvordan de skal OpplOser en ikke na kamp- fullfOrt sin oppgave og for- likevel har fact lederne i Fol- kanskje selv er Mar over. kunne utnytte den til sine organisasjonen, vii den kort svinne igjen stile og rolig. saerlige politiske formal. Nar sagt bli en varig trusel out Men alt samme dag som re- For det fOrste er det Mart lederne i Folkebevegelsen tid- inngrep i var demokratiske sultatet av folkeaystemningen Folke- at skal ikke Folkebevegelsen ligere sa ivrig forkynte at den styreform. Det er det nOdven- foreligger, har pipa fatt en ga i opplOsning, slik meningen skulle opplOses straks folke- dig O. sette en effektiv stopper annen lyd. beve aelsen var, na nar malet er nadd, aystemningen var over, var for. Og det ma skje nä. Na forteller formannen, bonde Hans Borgen, at Folke- mu na bevegelsen ikke vii bli opp- 10st. Den skal nok qgO, i dva- opploses lee, men noen vinterdvale er det sa visst ikke tale om. Fol- kebevegelsen til fra den ene Farlig bivirkning kebevegelsen skal tvert imot dagen til den neste a sta tram vmre klar til a ta fatt igjen med et splitter nytt stand- En ting er i hvert fall alle En skremmende opplevelse folk skal se med tillit pa sin pa kortest,e varseP. punkt? nordmenn enige om: aldri har det vEert a se hvor lett regj ering. Man kan ikke i det ene Oye- En kunne vise til at det mer en folkeaystemning! skrev det er a vri et riktignok noe Den forklaring som blir gitt blikk beskylde vare stortings- langt fra er noe nytt fenomen Politikens medarbeider i sin uvant, men ellers helt kurant pa denne nye holdning fra folk for a selge sitt land, for at den som liar fatt et makt- rapport hjem til Danmark. demokratisk virkemiddel, over i neste ayeblikk a vente at ledelsens side, er det ikke mu- middel mellom hendene og Og kanskje kan vii disse da- pa farseplanet, der alle demo- folket skal ha full tillit til lig a ta alvorlig. det er Folkebevegelsen i hOY ger i hvert fall enes om det. kratiets spilleregler overtres i En later som om noen skulle Stortingets avgjarelser. grad blitt i EF-striden — sjel- De aller frreste av oss har demokratiets navn, og det ba- Mye av det som i denne vEere ute etter a finne en an- den legger for dagen noen vei trang til a oppleve et slikt re gjelder a finne det mest kampens hete har vmrt ser- nen vei inn i Fellesskapet enn sterk trang til frivillig a gi sirkus en gang til. Ganske virkningsfulle slagord for a vert pa fat, vii i lange tider den gjennom norsk medlem- slipp pa det igjen. saerlig fordi vi jo na vet at bli hOrt og trodd. framover ha Mare virkninger skap pa grunnlag av forhand- Ellers er det Mart at Sen- resultatet vine blitt det sam- Den mistillit til de folke- pa forholdet mellom folket og lingsresuitatet fra Brussel. El- terpartiet har tatt mal av seg me, om vi hadde latt Stortin- valgte organer og deres tals- de som styrer — samme hvem ler at det kan komme fram- til na etter folkeaystemnin- get ta hand om saken. Det menn som er s5,dd i denne ti- legg om en grunnlovsendring gen a sta fram som leder av ville gitt 40 stemmer mot, og den, skal det bli meget van- det blir. For noen ganske fa vii kan- som \dile gjare det mulig nei-politikken. Men den ma- altsa et nei til norsk medlem- skelig a fa utryddet igjen. Den vedta medlemskap med van- ten Hans Borgen i sin tid ble skje dette vane en gledelig skap. kleber videre, ikke ved per- lig grunnlovsflertall pa to satt utenfor Senterpartiets sonene, men ved institusj on- utvikling. Det store flertallet Men det vine spart oss for tredjedeler istedenf or de tre stortingsgruppe pa, kan knapt av nordmenn vii foretrekke noksa mye. I penger dreier det ene. fjerdedeler som Stortinget selv ha gjort ham sxrlig ivrig et- gi avkall pa et demokratisk seg om millioner — og det er Man kan ikke den ene da- har bundet seg til i denne spe- ter a overlate resultatene av virkemiddel som viser seg likevel bare bagateller mot alt gen sta fram og beskylde re- sielle saken. Folkebevegelsens innsats til ha sa katastrof ale bivirknin- annet denne folkeaystemnin- gjeringen for a fOre det norske Ingen av disse spekulasjon- partiet. ger. gen farte med seg, av uhygge folk bak lyset, og den neste ene hOrer hjemme i virkelig- dagen vente at det samme Med motivene far det www.pdf-arkivet.no/eec/vxre og splid og demagogi. 2012 hetens verden. Fra fOrste stund Ingen fredspris Det er ikke nytt av aret at Nobels fredspris ikke blir utdelt. I etterkrigs- tiden har det alt i alt liendt fern ganger. Det viser at Stor- tingets Nobelkomite ikke slak- ker av pa kravene for a finne en verdig kandidat hvert Men sa sant en har kandt dater som kan forsvare en plass blant prisvinnerne, bOr fredsprisen selvsagt utdeles. Etter vart skjOnn haddp ko- miteen iallfall en slik kandidat i ar. Det gjelder erkebiskop Hel- der Camara i Brasil, som na var foreslatt til fredsprisen for tredje ar pa rad. Erkebiskop Camara har vun- net et verdensna,vn med sin uforferdede holdning som de fattiges talsmann overfor makthaverne i sitt hjemland. I dag star han dessuten som den fremste motstanderen av undertrykkelse og maktbruk I hele Latin-Amerika. I sin del av verden. har han uten tvil gjort like mye for fredens sak som Here av dem som har fatt fredsprisen i Europa og Nord- Amerika. Det er vanskelig a forsta at det skulle were nOdvendig s103rfe utdelingen av prisen — Og her er det aller siste: For A fa, en viss enstemmighet har Borten den. Ryktene gar tilbudt Rolf Just Nilsen alle taburettene! nar han kunne ha Mt

i• • • .04. *ea.

eliTorsdag 28. september 1972 POLITIKK

I kke uten en undrende stolt- sat-in kan en nasjonal olyrn- ket for falne sjofolk med Her- Kielland kunngjor den representere Telemark Indre- het leser vi om den 100 Sr pisk gullmedalje vekke til live man Wildenveys dikt —i den- usedvanlig morsomme nyhet misjon under den foreliggen- gamle mannen Adolf F a g e r- en sport som aldri har veert ne pastorale by stemte hole at han na har skiftet parti! de krise. v i k pa Meloya som selv spa- sa usedvanlig norsk. 69 prosent 3A! Fra tirsdag sistleden er han kk nei — himmel-loser blir serte til valglokalet fora yte Men vi kan ikke sykle oss celvsagt var man ogsa i Sta- medlem av Sosialistisk Folke- A vel neppe de menn som sin stemme ved folkevalget. bort fra valget og Fagervik vern utsatt for krysspress parti! skal kjore i rutefart fram og Na kan en si at 100 Sr er da — men vi synger en hymne i og polarisering som overalt tilbake til Slottet i tiden som ingen alder, som en gjerne dur ut i septemberluftens kjo- oilers i landet. Selv den 100 kommer, det blir ikke preest- sier nar folk fyller femti eller ar gamle Fagervik merket nok vegen man kjorer, men den seksti. Men nar en blir 100 Al. krysspress, der han stavret trange sti, som folge av all er det likesom at da er vi sa seg fram, kanskje uten kjepp, verdens krysspress og polari- gammeldagse at vi synes det roppko: pa private ben til urnen og sering. er litt godt gjort ay Adolf Fa- sleep sitt svar i sprekken. Langsomt faller vi tilbake gervik. Folte vi egentlig noen po- til de gamle folder og kan Knut Hamsun skriver et sted larisering under valget seise? lose avisen som i gamle da- om «en eldre mann pa forti lige klarhet. Og tonene gar Eller krysspress? Det er klart ger — na star likesom alt til Sp> — men det var vel for herr til Stavern, denne uanse- man kan fole et slikt . po- troende pa en ny mate, uten Martinussen hadde begynt lige holdeplass i reisen gjen- larkryss — nei, vi mener press- melkesubsidier og malerier av med morgentrim i radio og nom det frodige Vestfold. kryss av ren polarisering nar fanden pa alle vegger — det er blitt moderne a sykle Stedet fikk en slags norsk en sa stor sak skal avgjores. blant annet denne rorende pa sammenleggbare sykler fra verdensrekord idet 69 pro- Tilbake star vi med den fortellingen fra Meloya om Harestua til Majorstua om sent av folket i den maritimt uheldige tre-enighet av mel- 100-aringen, for det finnes sondagen. eksklusive avkrok av et deilig lompartier som sannelig ikke Dette apner uante mulighe- ingen aldersgrense ved valg. distrikt — kjent fra Torden- inspirerer til sjelens lystighet. ter — moter vi en Per Borten laja — vi pusler om de siste orbausende hvor populmrt skjold fram til seilskutetiden Men na som storting;:menn i Kristelig Folkeparti eller rester av blomster og raker FI det plutselig er blitt med og videre til dengang kong skifter parti midt i en per! - Smabrukerlaget plutselig — det forste fallende lov livet racersykler, forresten, sanne Olav var kadett pa dette idyl- ode, som andre skifter slips — midt i grasrota, og hva med gar sin gang uten polarisering. med styre sa en nesten sitter liske Fredriksvern med Sks.i- da gar vi sannelig med spen- Eika? Eike har snudd pa flisa med nesa ned i den kroken vika og de maleriske blokk- ning mot fremtiden. Arbeider- for, han — sa vi er ikke langt eimen om vi plages av en skal henge lykten pa — husene i rodt og minnesmer- partiets representant Arne fra muligheten for at han vil N krysspress heller . . . EFargrVALG O eta är

Oystein Roiseland

KOMMENITERER

EF-striden er ikke slutt. Stortingets restaurant hadde en livlig dag i gar, politikere og pressefolk bade fra inn- oy utland vrimlet rundt kaffebordene. Med Allerede om et ar kan vi front mot fotografen ser man to av Venstres tingmenn, EF-motstanderen Johan Kleppe (med pipe) og EF-tilhenyeren Oda Kveli. pa ny matte stemme ja (VG-foto: Bjgrn Aslaksen) eller nei. Alle ansvarlige mulig frihandelsavtale, nionen snu, er det mye gjennomga,tt. Neste gang EF- og en tilsvarende forandring i fol- sPOrsmalet blir tatt opp til av- keopinionen i retning av EF-med- politikere gar na inn for men skulle forhandlin- som taler for at stor- stemning, vil etter alle solemerker lemskap, er det meget vel mulig at Norge skal fa en best tingsvalget i 1973 blir et bli i sammenheng med et stor- at en far EF-saken tilbake som gene mislykkes og opi- tingsvalg, som jo er Norges nor- hovedpunkt i valgkampen. nytt EF-valg. male form for folkerOysting. Dette sa, mye mer som Sicco Tvilen pa, om det vil lykkes A. fa I politiske kretser er dot en ut- Mansholt na ogsa har uttalt at til en tilfredsstillende handelsav- bredt oppfatning at bade Arbei- tilbudet til Norge om a sake med- tale med EF, er okt otter at EF- derpartict og Hoyre i en slik si- lemskap fortsatt vil sta. spent. kommisjonens formann Sicco tuasjon kan komme til a sette nye Mansholt har uttalt at Norge ma forhandlinger om EF-medlemskap vente seg meget Lange og vanske- opp som eget punkt i valgpro- lige forhandlinger, som i hvert fall grammet. ikke vil kunne starte fOr etter Det er ogsa sannsynlig at en pa nyttar. disse partienes landsmoter vil vedta prinsipperklEeringer om sy- KVARTALS- net pa Norges plass i det vest- Mange problemer europeiske samarbeid, som vil Dette vil kunne fa fplger ikke SKIFTE gjare det mulig pA lengre sikt minst for vare seerlig utsatte fortsette arbeidet for norsk med- ringer ferrolegering, aluminium, lemskap. treforedling og fiskerier, som kan Alle er uten videre enig om at virke inn pa, folkemeningen, sam- en i den navrende situasjon er tidig som det ma ventes reaksjo- forpliktet av ned-resultatet ved ner dersom de som i EF-debatten folkeaystemningen til a arbeide har lovet en utmerket handelsav- for en handelsavtale. Men det blir tale, far problemer med A imlfri overfor VG pekt pa at dot vil sine lof ter. foreligge en helt ny situasjon der- Den nye regjeringen vil ogsa fa som handelsavtalen som den nye nok av innenlandske problemer regjeringen kommer hjem med er hanskes med, som starter allerede ubrukbar. med sykepleierstreik og statsbud- sjett. Det er heller ikke a vente at Striden vil fortsette stortingsflertallet sa lett vil la den Det er ogsa klart at forholdet til slippe fra taburettene og ansvaret EF fortsetter A vEere et vanlig po- dersom regjeringen i forbindelse litisk sporsmal, selv om en na fikk med problemer i Brussel-forhand- Forny abonnementet! RICARD et nei ved folkeaystemningen. Ak- lingene skulle Onske a finne en el- kurat som partiene fortsetter ler annen innenrikssak A ga av mens De husker clef I Kr. 84.— far. kvartal arbeide for sine programposter, Pa. den ekte franske aperitif selv om de skulle komme darlig Det er ikke utenkelig at den nye Kr. 331.— pr. ir fra et stortingsvalg, sa ma en motstander-regjeringen som ven- For Dem betyr kanskje RICARD noe helt nytt. Men i yenta at dot fortsatt vil bli ar- telig vil se dagens lys om noen millioner av franske hjem er den en kjeer, daglig gjest. Den beidet politisk for et norsk EF- dager, kan komme til a fa mer ar- har srpreg. En smak av anis som forst kommer til sin medlemskap. beidsro enn den selv Onsker. fulle rett nar en del RICARD blandes med fern defer Wart, Noon ny spesiell folkeaystem- fling om dette spOrsmalet kan friskt vann.Smak den selv.Frankrikes mest populxre aperitif. derimot vanskelig tenkes. Dertil Hvis Borten skuffer Pris pr. fiaske (1/1 liter): kr. 74,-- er en i politiske kretser i dag alt- Og skulle resultatet bli at en (1/2 for betenkt over den form for foram stortingsvalget neste hOst ): » 38,50 valgkamp som vi nettopp har sitter med en upopulmr regjering

www.pdf-arkivet.no/eec/ 2012

OT) POLITIKK Torsdag 28. september 1972 Ileorfor det

GALT?— Av BJORN TALEN — Linen tilhengerpartiene Ja til EF-aksjonen ni na spfirsmilet melde seg: Hva gjorde vi galt, hvorfor tapte vi kampen om folkets gunst? Pre hoved- grunner synes a peke seg ut. na i etterpaklokskapens tid: med til A forklare at EW fiche vile For det fOrste fikk motstanderne valgt A starte hempen meget tidligere. gA a A langt som motstanderne hey- rade grunnen aitfor lenge. De par- det. Man kunne ha fremhevet alle tiene som Onsket medlemskap, Nadde ikke folk fordelene med en Okonomisk og valgte A vente til forhandlingsre- monetger union, • i stedet argumen- Dernert er det meget som ty der terte man pA defensiven med at en sultatet var kjent med A begynne pA at Regjeringen og tilhengernes slik ((unions ikke var realistisk og kampanjen. Ja til EF-aksjonen argumentasjon fikk en slik form at at man egentlig slett ikke var for kom heller ikke igang fOr utp& vAr- den ble for abstrakt og dermed ikke noe shirt. parten i az. Da hadde Folkebevegel- nAdde folk. Mens motstanderne Dermed ble det en logisk giipp, og sen for lengst bygd opp sitt gras- kjOrte pe, en handiest linje om Okte score billige rotapparat og spredd sin propagan- og re- motstanderne kunne matvareprlser, Okte husleier poeng. Hvis neston alt ble ved det da over hele landet. Ja-sidens or- duksjon av pensjoner og subsidier, samme dersom vi kom med i EF, ganisasjonsapparat var knapt fer- ble ja-sidens argumenter hengende hvorfor da egentlig ta bryet? dig utbygd da valgkampen gikk noe 1 luf ten. inn i sin siste Ease. Dette synspunk- Motstandernes bombastiske pA- tet ble Leics. hevdet av LO-forman- stander om to hundre kroners ok- Trtnnfene ubrukt nen Tor Aspengren nylig. Hvis det fling i husleie virket tydeligvis mer En konsekvent fremheving av et kunne gjOres om igjen, vile han effektivt enn utsagn som at oEF- lite lands fordeler i et overnasjonalt medlemskap gir oss Otte mulighe- samarbeid vile etter mange til- ter for bedre styring i samfunresut- hengere og ogsa motstanderes me- aVi vii styre selm og eLandet er eiklingene og lilmende. ning ha esolgte meget bedre. Sam- vart — stern nei» var blant slag- menlignet med frihandelens jungel• ordene som Folkebevegelsen Logisk giipp lov og kreftenes frie spill vile en 111 hamret inn i folkets bevissthet. For det tredje var argumenta- okonomisk og politisk union stAtt sjonen for defensivt lagt opp. Man fram som noe positivt i stedet for et ble pa et tidlig tidspunkt trengt opp spokelse. Duell jordbruk/fiske ved frihandel: i et hjorne. Redselen for at den politiske ide Fra ledende motstanderhold er bak Europa-tanken vile virke dot gitt uttrykk for at tilhengerne fremmed pa mange fikk ja-politi- tapte fordi de ikke turde satse kere fra A bruke de trumfene som Oljen Mike norsh fullt og helt. I stedet for A kjOre PO, var i kortene. Derfor ble debatten overnasjonalitetens fordeler frem- svmrt ofte perspektivlOs og domi- for nasjonalstatens ubehjelpelighet nert av krangel om detaljer som trumfkort mot EF gikk hovedparten av ja-sidens tid velgerne til slutt ogsa gikk trett ay. — Oljen vii sikre oss en gunstig handelsavtale, hevder optimistene etter Nei-flertallet. Men det er dessverre like lite sannhet i dette som i skremslene om at norsk petro- KO I REGJERINGSKVARTALETS REISEBYRA : leum vile bli «felleseie i EFo ved norsk medlemskap. Enten 'eTef.11.111eke?. .:, Norge er medlem eller ikke, skal bade olje og gass selges towrivam: '''.'1;ese • • pa et spent verdensmarked der det veinier av tilbud. Det eneste man kan si er at Nor- hensyn, kan Norge risikere a bli of- ge aldri viii IA noe problem med A fer for russisk gass-dumping. bli kvitt raolje fordi vi hair sa kort vei til Vest-Europa, med vardens Atom-gjennombrudd NAr dot gjelder gals er det holler storste energi-import. Men skal det ikke utenkelig at bade Stocrbritan- virkelig bid arbeidsplasser og for- Ma, Frankrike og Italia etter hvert tjeneste pa oljen, her iaalfall noe av gjOr sA store gassfunn at de fax et visst overskudd i den hjemlige pro- duksjon. Nederland er allerede trygget gass-eksport av enorme di- mensjoner i minst 30 ar fremover. Samtidig kan det komme et gjennombrudd for atomkraft, som gjOr naturgassen mindre interessant KOMMENTERER som energi-kilde. Gassen er heldig- vis ogsA hoyst intaressant som pe- trokjemisk rAstoff, men dog med den foredles i Norge. Og sA lenge vi visse begrensinger. Og innen petro- ikke er medlem av EF, via petro- kjemien er lOnnsomheten for lengst kjemisk industri av betydning were presset ned til et minimum. Vi far naturligvis hApe det beste umulig for Norge. for handelsavtalen. Men det vii ga, bade vinter og var, kanskje flere ganger, for en avtale er i have. Og Gass-dumping ingen vet sikkert hva den vii lime- holde. NAr det gjelder gassen, kan dessuten rhyme-prism bli lavere for le- veranser fra Norge, sA lenge vi bare Duell jordbruk—fiske hair losere tilknytming til EF. Det ee Jordbruk og fiske kommer trolig Allerede tirsdag fikk folkene bak skranken i reisebyrdet i Regjeringskvartalet det travelt jo for lengst funnet mange ganger til A IA noen drabelige skuffelser, mer gass enn vi kan bruke selv. nAr EF etter all sarmsynaighet log- med a avbestille Brussel-tuner Som EF-medlem vile vi hatt en ger opp etter mOnsteret for den Was fortrinnerett Som leverandOr svenske handelsavtale. via gassledninger til EF-land. De norske fiskerier har gAtt glipp Men nA m& vi bl.a. konkurrere pA av sin store sjanse til Atrygge like fot med enorme tilforsler fra tolifrie markeder. Hvis fisken skal Sovjet-Samveldet, som snart har et tas med i frihandelen, vii norsk jordbruk trolig matte gi store inn-. Brussel-reiser enormt leveringsapparat Mart, med ledninger innover i Sibir. Siden rommelser for EF-eksport. Island russerne har enormt behov for satset pA fisk, fordi de ikke har vestlig valuta til import av tekno- sxrlig jordbruk A ta ware pfe. Hva logi, samtidig som de ikke behover sier de norske bender til et islandsk A ta vanlige forretningsmessige opplegg? BOndene vii antagelig svare at fiskerne far greie seg med en utvi- vbestilles delse av fiskerigrensen fm 12 til 50 mil. Men det lOser ikke aysetnings- Slutt-tall fra problemene. Tvert imot vii vi da A v folk som skulle avbestille Store deler av reisevirksomheten kunne risikere I. drulme i egen flak. fra Regjeringskvartalet gar glen- TORE ANDRESEN planlagte reiser til Brussel. nom oss. Vi har til stadighet lig- og ODD GEIR ANTONSEN (foto) — Det stemmer, bekrefter av- gentle bestillinger for en tid frem- aystemningen Glade husmOdre delingssjef Per Overland ved NSB- Ett av utsiagene av det nor- over. Derfor ma vi vel etter dee Husmodrecne via kanskje hilse reisebyr&ebs kontor i Y-blokken. som nA har skjedd regne med flew NTB's endellge landsoversikt for med giede visse EF-tiabakeslag bade ske folks nei til EF-medlem- — Allerede tirsdag hadde vi 15-20 folkeaystemningen viser at det ble avbestillinger i tiden som kom- for fiskere og bonder. Donned skap: Allerede tirsdag mor- avbestillinger fra tjenestemenn og mer, sier avdelingssjef Overland. avgitt 956 043 ja-stemmer (46,51 bade fisk, frukt og grOnnsaker embetsmenn som hadde planlagt prosent) og 1 099 398 nei-stemmer gen — dagen etter opptel- De tjeneste- og embetsmenn som kunne bli markert og bestilt tjenestereiser til EF- i denne uken skulle ha tatt turen, (53,49 prosent). Valgdeltakelsen Men for samfunnsutviklingen lingsnatten — var det Lang hovedkvarteret. kom opp i 77,68 prosent. som helhet vile det were et tilba- 1(0 i NSB's Reisebyra i Re- dersom aystemningsresultatet had- be- Oversikten omfatter ogsA for- keskritt, saerlig fordi den industri gjeringskvartalet. Ikke av Avbestillinger de bltht et armet, skulle ha handsstemmer og fremmede stem- og skipsfart som er grunnlaget for redt den siste del av velen for oal var hOye levestandard nA far Oken- folk som ville emigrere til — Noon skulle ha mist allerede mer i Bergen, der opptellingen ble i gar. Andre senere i denne uken. inn i fellesskapete evsluttet onsdag• ettermiddag• de probleraer A strl pled. t et av EF-landene, men av

www.pdf-arkivet.no/eec/ 2012 KULTUR Torsdag 28. september 1972 ELEEI A. C.f.i. Meningsmalingenes politiske virkning ma vurderes: are for its 0 mistolktitin er — Av PER-ASLAK ERTRESVAG og BJORN ASLAKSEN (foto) — — Selv om norske meningsmaling-sinstitutter kvalitativt og etisk pa et hOyt niva, er det ganske, klart at bruken av disse instituttenes materiale kan innebwre betenke- lige sider. I alle slike systemer ligger der innebygd muligheter for feilkilder. Sett pa en slik bakgrunn kan det vxre hte Onskerig a bruke dette materialet som ledd i en valgkamp, av partier eller grupper. Det er stortingsmann Helge Seip skal delta, oppstar ytterligere fare Jeg er av den oppfatning at dette (v) som har denne kommentaren for misbruk og mistolkninger. sponsmal trenger a bli alvorlig vur- til var artikkel i gar. DirektOr JO- dert fordi dersom man ikke gjpr gen H. Gronneberg i Sean-Fact dot, kan meningsmalingsresultatene reiste der i et inteivju sterke inn- For internt bruk i sag selv bli avgjOrende for formin- vendinger mot at politiske me- gen av synspunkter has enkelte. Og ningsmalinger overhodet ble brukt Sa vidt jeg husker var det Reidar hvis argumentene forsvinner og fordi denne offentliggiorelsen i seg Larsen som i sin tid tok opp tariken meningsmalingsinetituttenes resul- selv haw en direkte malbar effekt om a steppe Gallups politiske ba- tater skal overta — da er vi pa. gal vet. Beige Seip: muligheter ogsd for feilkilder. pa opinionen. rometer. Kunne man oppna enighet om ikke a bruke dime opplysnin- gene til annet enn internt bruk, vil- Spe kulasjon le jeg se pa det som en vinning. Alvorlig sporsmal VG har ogsa forelagt artikkelen Seip fortsetter: Rent umiddelbart Det vii vEere en latent fristelse for for Thorbjorn Berntsen (a) som er- ligger der ved bruken av offentlige politikere til a bruke politiske ba- klrer seg erlig med Seip i at det meningsmfdinger en invitasjon til rometre fora avlese virkningene av ikke minst i dag er full grunn til a spekulere i at folk skal fOlge fler- sin strategi — og deretter tilpasse vurdere de synspunkter direktor tallec eller de som i Oyeblikket sy- settet or virkemidler otter utsla- GrOnneberg reiser. nes a ha framgang — mens det som gene av ulike argument-typer. Her burde vre riktig var at folk tok reiser det seg i sa,nnhet en lang stilling til de politiske spnrsmal som rekke alvorlige spOrsmal. strider star em. „Jeg brukte Dot er avgjorende tang som har Uten tvil foreligger her bade mu- skjedd I norsk politikk i disse da- ligheter for feilkilder og for pavirk- malingene gene. Ting som utvilsomt vi fa ning av opinionen. Derfor reagerer langtrekkende virlminger. Utvil- jeg mot bruken av den slags under- — Jeg trenger ikke ga, lenger enn somt er det mange corn ma revur- sekelser som vi har hatt, for eksem- til meg selv, sier Berntsen. Jeg dere sine synspunkter og oppf at- .. pel loran EF-aystemningen. Der- brukte meningsmalingsinstituttenes flinger p& mange meter. Tiden ThorbiOrn Berntsen: vi ma bevare sunnheten i vdrt demokrati. som man far enda flere byraer som tall i full erkjennelse av at dette skulle were time ogsa til ft. to en var et pavirkningsmiddel. Jeg har grundig gjennomdrOfting og gjen- 111■1.161W. : deltatt i hundrevis av meter. Jeg nomtenkning av dette spesielle pro- opplevde at mine motstandere pa blem pa &pent og redelig grumilag. sin mate brukte de samme midler. Vi ma for all del bevare sunnheten JOHN LYNG PA BOKMARKEDET: Si her er alle parter i sanune bat. i wart demokrati, sier Berntsen. Illemoarer Ira ALDRI MER 1932 til 1933 folkeaystemning? Den politiske memoarlitteratur i Norge har fatt et nytt og sikkert verdi- — Av BJORN TALEN fullt — tilskudd. Politikeren, tidligere stats- og utenriksminister John Lyng ryk- ker i dag inn i bokhandlervinduene og sikkert ogsa inn i mange bokreoler i hjem- «Aldri mer folkeaystemning!» — Mange, bade i politiske mene med sitt fOrste memoar-arbeid «Brytningsar». kretser og blant de ahninnelige velgere, trakk den kon- « Br y tnings r » har John Lyng for pressen gav John Lyng ut- komme inn pi, men han men- klusjonen etter at aystemningen var over. trykk IUr visse refleksjoner han te det var vanskelig a tro at kelt det fOrste bindet av eltt Det har jo ogsa tidligere vsert har gjort seg om den politiske der skulle foreligge forutset- — Hvordan ser De pa forholdet memoarverk. Der gar lean inn debatt vi nettopp har wert finger for en regjering av de mange corn har ment at de felke- mellom folkeaystemning og kabi valgte selv burde ha tatt ansvaret. pa den perioden i sitt politiske gjennom. Han pekte pa at de fire borgerlige partiene. nettspOrsmal? Saken er selvfelgelig den at av- WI sum begynte med studentar- slate maneders brytninger har John Lyng sa videre- at ban — For det fOrste ma det her gjOrelsen jo vile blitt den samme ene i Mot Dag. Han tar oss sammenheng med tidligere for- fremdeles mente han gjorde skilles mellom ref er en dum ogsft uten folkeaystemning. Det har med gjennom de smerternlle s* pa a finne en syntese av rett da han i 1950-arene var som er det prinsippet som Dukes lenge vmrt se. mange motstandere opplevelne da han pa nsert Norges tilhOrighet til Norden [mot en nordisk tollunion. Vi var i Sveits, og plebisit t, som blant pa Stortinget at EF-medlemskap hold sa det tyske demokratiet og behov for en europeisk til- den gang ikke modne for et annet ble benyttet av de Gaulle. vile blitt blokkert der. Bare et bryte sammen og han fOrer oss knytning. Den samme brytning samarbeid pa det plan, farst det fOrste tilfelle skal folket fOrst ja-flertall i folket vile ha felt gjennom mange og dramatiske hadde vi omkring Norges til- Ater den utvikling EFTA 'tried- "Male seg oni en sak, dernest blir dime stortingsmennene ti & bdye omskiftelser fram til dannelsen slutning til NATO og da Norge fOrte har situasjonen fbrandret det tett til fOlge av regjeringen. av Nordisk Had og den pelitiske deltok i opprettelsen av NUrdisk seg. Lyng kunne ikke trekke den seg. I vart tilfelle derimot var dot hverdag i Stortinget fram til Rad. konklusjon at et nei til EF var Men var det riktig a ga til fol- snakk om plebisitt. Folket skulle 1953. Dagens aktuelle politiske en utenrikspolitisk kursendring. keaystemning pa, denne saken? Har to stilling til en sak som Regjer- Da boken i gar ble presentert sPOrsmil onsket ban ikke a Ivan. ikke det bidratt til & skape unedig ingen allerede hadde utarbeidet og splittelse i folket som dot kan to Ott inn for. lang tid a lege igjen? Surde det ikke — En regjering har rett til oar vaert de folkevalgtes ansvar og som heist. A stile kabinettspers- oppgave? og selv om de fleste andre motstandere vii vaere uenig med Stortingets oppgave meg, var det i en slik situasjon VG har spurt Jens A. Christoph- helt legitimt at Bratteli stilte ka- erson, universitetslektor i statsvi- binettspersmal. En annen sak er Wes* hastens tenskap og nei-mann: at det burde vwrt gjort meget — Dette gir ikke mersmak. Jeg kraftigere og tydeligere. , liar sagt det tidligere i VG og gjentar sterkeste det gjerne at oaken burde wert Spittelsen fort glemt avgjort av Stortinget. Debatten var — Ingen lykkelig loaning a ga mese mutate bok alle etter min mening. Som en ku- inn i EF mot et flertall i folket, riositet kan jeg nevne at jeg fikk sier tidligere statsminister John beskriver livordan freds- samme manuskript retumert bade Lyng som var en as dem som gikk Boken ttes kynisk for politisk fra Aftenposten og Folkebevegelsen! inn for folkeaystemning fra star- Det burde fortelle noe om hvor lite ten ay. sakenomveltning utnY i dagens -Norge. begge parter var interessert i a — Jeg angrer derfur ikke pa den Den hying pa aktuelle begiven- slippe til meninger som gikk litt beslutningen, sier Lyng videre. Vi pa tvers or de .opplesto og ved- ma jo ogsa se pa hva som vile ha laeter, sett og beskrevet forfatter, tette. skjedd dersom vi ikke hadde hatt — Ellers vii jeg prinsipielt hevde folkeaystemning. Motstanderne pa av en sterkt engasjert Stortinget var mange nok til ft at parlamentarisme og folkeaystem- hindre et medlemskap. Albert Henrik Mobn. ning ikke gar sammen. Sc pa. Fol- — Tror De det vii to lang tid fpr kebevegelsen — i gar var de seier- splittelsen og skjellsordene blir herrer, i dag er de borte! Slikt glemt? svekker tilliten til parlamentar- — Nei, jeg trar ikke dot. Debat- ismen. En anti-parlamentarisk be- ten var jo meget tilspisset da sPiksmalet kom opp for fOrste O vegelse slik som det fantes i mel- gang i 1961-62. Truselbrevene og GO lomkrigstiden, vine nok fact vind ukvemsordene eksisterte da i seilene i dog. men det ble fort glomt.