Institutt for Offentlig Retts Bibliografi 1957-2006

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Institutt for Offentlig Retts Bibliografi 1957-2006 Institutt for offentlig retts bibliografi 1957-2006 Utarbeidet ved Det juridiske fakultetsbibliotek av Lars Finholt Jansen Randi Halveg Iversby (red.) Bård Sverre Tuseth (red.) I forbindelse med Institutt for offentlig retts 50-årsjubileum har Det juridiske fakultetsbibliotek utarbeidet instituttets bibliografi, det vil si en oversikt over skriftlige arbeider av instituttansatte i løpet av IORs første femti år. Bibliografien er begrenset til juridiske arbeider produsert ved Institutt for offentlig rett eller de instituttene som er innlemmet i Institutt for offentlig rett innenfor den enkeltes ansettelsesperiode. Forord til den elektroniske utgaven: Bibliografien foreligger hovedsakelig slik den ble publisert i Institutt for offentlig retts skriftserie nr 9 2007. Noen mindre feil er rettet og blanke sider er fjernet for å tilpasse dokumentet til det elektroniske formatet. Redaktørene, 15. mars 2012. Shaheen Sardar Ali ........................................................................................................... 10 Ivar Alvik .......................................................................................................................... 10 Johs. Andenæs................................................................................................................... 11 Kjell V. Andorsen ............................................................................................................. 31 Ole Rasmus Asbjørnsen .................................................................................................... 33 Johan Greger Aulstad ........................................................................................................ 34 Helga Aune ....................................................................................................................... 34 Cecilia Bailliet .................................................................................................................. 35 Inge Lorange Backer ......................................................................................................... 37 Knut Bakkevig .................................................................................................................. 42 Bettina Banoun.................................................................................................................. 42 Agnete Weis Bentzon ....................................................................................................... 43 Bjørn O. Berg .................................................................................................................... 44 Nina Berg .......................................................................................................................... 45 Trude Berg ........................................................................................................................ 45 Knut Bergo ........................................................................................................................ 46 Tor G. Birkeland ............................................................................................................... 46 Erik Boe ............................................................................................................................ 47 Tove M. Bolstad................................................................................................................ 52 Sunniva Bragdø ................................................................................................................. 53 Anders Bratholm ............................................................................................................... 53 Anne Kirsti Brække .......................................................................................................... 69 Hans Christian Bugge ....................................................................................................... 70 Andreas Bullen.................................................................................................................. 74 Frede Castberg .................................................................................................................. 74 Anne Christophersen ......................................................................................................... 78 Line Marianne Coll ........................................................................................................... 78 Tove Stang Dahl ............................................................................................................... 79 Torstein Eckhoff ............................................................................................................... 82 Asbjørn Eide ..................................................................................................................... 94 Marius Emberland ........................................................................................................... 107 Clement Endresen ........................................................................................................... 108 Svein Eng ........................................................................................................................ 108 Lars Edvard Erichsen ...................................................................................................... 110 Christoffer C. Eriksen ..................................................................................................... 111 Helga Fastrup Ervik ........................................................................................................ 111 Ståle Eskeland ................................................................................................................. 112 Stein Evju ........................................................................................................................ 117 Marianne Fastvold .......................................................................................................... 124 Ole Kristian Fauchald ..................................................................................................... 126 Carl August Fleischer ..................................................................................................... 128 Sveinung O. Flaaten ........................................................................................................ 145 Arvid Frihagen ................................................................................................................ 145 Ole Gjems-Onstad ........................................................................................................... 146 Diane S. Goodman .......................................................................................................... 151 Irene Graff ....................................................................................................................... 152 Fridtjof Frank Gundersen ................................................................................................ 152 Aase Gundersen .............................................................................................................. 154 Marit Halvorsen .............................................................................................................. 154 Edvard Hambro ............................................................................................................... 160 Tor Inge Harbo ................................................................................................................ 164 Harald Hauge .................................................................................................................. 164 Arnhild Haugestad .......................................................................................................... 165 Ola Rambjør Heide ......................................................................................................... 165 Jan Erik Helgesen ........................................................................................................... 165 Anne Hellum ................................................................................................................... 169 Per Helset ........................................................................................................................ 174 Ragnhild Helene Hennum ............................................................................................... 174 Jo Hov ............................................................................................................................. 175 Alf Petter Høgberg .......................................................................................................... 178 Benedikte Moltumyr Høgberg ........................................................................................ 179 Ingunn Ikdahl .................................................................................................................. 179 Henning Jakhelln ............................................................................................................ 180 Jon T. Johnsen ................................................................................................................. 191 Kirsten Ketscher.............................................................................................................. 195 Bjørn Tore Kjellemo ....................................................................................................... 198 Asbjørn Kjønstad ...........................................................................................................
Recommended publications
  • Multikulturell Rugekasse
    Multikulturell Rugekasse Fremskrittspartiets argumentasjon om innvandring før valg 1987-2001 Universitetet i Bergen • Institutt for informasjons- og medievitenskap MEVI350 • Masteroppgave medievitenskap • Oskar Hjartåker Vår 2017 1 Tittel: Hentet fra et sitat av Jan Christensen (FrP) som omtalte bydelen sin som en «multikulturell rugekasse» (Ringheim, 2016: 155). Bilde: 21st Century Schizoid Man, lagd av undertegnede. Navnet er hentet fra sangtittelen til en låt av King Crimson. 2 Sammendrag Avhandlingen tar utgangspunkt avistekster fra Aftenposten, Verdens Gang og Stavanger Aftenblad, samt bøker om Fremskrittspartiets historie for å se på sammenhengen mellom Fremskrittspartiets indre konflikter og partiets argumentasjon om innvandring før valg mellom 1987-2001. Den historiske gjennomgangen viser sammenheng mellom konflikter og partiets argumentasjon om innvandring i avisene. Særskilt to konflikter skiller seg ut. Første konflikt ender med Dolkesjø-oppgjøret i 1994, hvor den liberalistiske medlemsmassen i partiet ble sterkt redusert. Den andre går fra Godlia-møtet frem til perioden rundt millenniumskiftet, hvor de upopulære innvandringskritikerne ble kastet ut eller fikk en redusert rolle i partiet. Argumentene til Fremskrittspartiet viser også at partiets representanter ikke utelukkende bruker retorisk argumentasjon om hva som bør gjøres, men også adresserer nåværende verdier, samt hva som har vært. Dette er ikke uvanlig i seg selv, analysen viser der i mot at dette skjer ofte. Samtidig knytter argumentasjonen til Fremskrittspartiet seg til en streng forståelse av statsborgerskap, noe som blir tydeliggjort i argumentasjonen. Fremskrittspartiet bruker tidvis bevisst strategi om stillhet i innvandringsdebatten, for eksempel under innvandringsdebatten i 1991. Implikasjonene for debatten er blant annet underinformering av innvandringsteamet. Her vises det til et eksempel i klartekst som viser svarunnvikelse av spørsmål fra partiet i perioden.
    [Show full text]
  • Del 1 – Hovedblankett
    Samordnet registermelding Del 1 – Hovedblankett for registrering i Enhetsregisteret, Foretaksregisteret, Merverdiavgiftsregisteret, NAV Aa-registeret, SSBs Bedrifts- og foretaksregister, Stiftelsesregisteret og Skattedirektoratets register over upersonlige skattytere 1. Navn/foretaksnavn 1.1 Enhetens fullstendige navn/foretaksnavn (fylles alltid ut) Organisasjonsnummer: ı ı ı ı ı ı ı ı ı ı 1.2 Eventuelt nytt navn/foretaksnavn. For enheter registrert i Foretaksregisteret er navne-/foretaksnavneendringen gebyrbelagt 1.3 Eget navn på virksomheten (oppgis bare hvis selve virksomheten drives under et annet navn enn enhetens fullstendige navn/foretaksnavn) 2. Meldingen gjelder 2.1 Enhet som ikke er registrert tidligere 2.3 Beslutning om (enhet som ikke har eget organisasjonsnummer) oppløsning av enhet Ved kjøp, salg eller nedleggelse > av virksomhet må felt 9 og 10 2.2 Endringer/nye opplysninger 2.4 Sletting av enhet fylles ut. (fyll bare ut de felt endringen gjelder) 3. Registrering i andre registre (i tillegg til registrering i Enhetsregisteret) 3.1 Skal enheten registreres i Foretaksregisteret? Nei Ja > Se veiledningen om registrerings- Det er gebyr på registreringen. rett/-plikt i Foretaksregisteret. 3.2 Har virksomheten omsetning som kommer inn under Nei Ja > Hvis ja, sender du inn blankettens merverdiavgiftslovens bestemmelser? del 2 når beløpsgrensen er nådd. Se egen veiledning for del 2. 3.3 Enheten - har eller venter å få arbeidstakere Nei Ja - betaler/skal betale andre enn arbeidstakere Nei Ja vederlag som det skal betales arbeidsgiveravgift > Hvis ja, får du nærmere informasjon av etter folketrygdloven § 23-2 tilsendt. 3.4 Har eller venter enheten å få virksomhet på flere adresser? Nei Ja 4. Hovedkontorets adresse (forretningsadresse/besøksadresse) Gate, husnummer eller sted Postnummer Poststed Kommune Land Telefonnummer Telefaksnummer Mobiltelefonnummer Hjemmeside 5.
    [Show full text]
  • Et Regime Foran Undergangen
    JEN'S ARUP SEIP ET REGIME FORAN UNDERGANGEN Fredrik Stang - Ole Jacob Broch OSLO 1945 FORLAGT AV JOHAN GRUNDT TANUM INNHOLD I. KONFLIKTEN Regimets indre krise i. En embetsmannsstat 2. Opposisjonen mot embetsstyret 3. Sprengning av den politiske stabilitet 5. Kamp mellom regjering og storting 7. Statsrådssaken 8. Krise 1 regjeringen: Broch mot Stang 8. Den indre scene 9. II. REGIMETS MENN 1. Den Stangske regjering 11 Regjeringens medlemmer 11. Statsrådenes sosiale og faglige karakter 11. Deres parlamentariske erfaring 12. 2. I Kristiania 13 Manthey 13. — Helliesen 14. Vennskap med Stang 15. «Vente og se»-politikk i statsrådssaken 15. •—• Vogt 16. Mot- setningen mellom administrasjon og politikk 18. —• Falsen 20. Kampen om hans stemme i statsrådssaken 22. — Riddervold 24. Hans omslag i statsrådssaken 26. Sammenstøt med Stang 28. 3. I Stockholm 29 Meldahl 29. — Kierulf 30. Kontrovers med Stang i statsråds- saken 32.— Irgens 33. Motsetning til Stang 34. Kommisjonssaken: spørsmålet om å tilkalle Sverdrup 35. Vernepliktsloven 36. Til- slutning til Broch i statsrådssaken 37. Stangs uvilje 40. 4. Kommentar. — Stang og Broch 40 Forvirring og splittelse'i regjeringen 40. Juristenes særstil- ling 40. Uglad konservatisme 41. Stang og Broch 41. VI III. FREDERIK STANG 1. Karakter 43 Forhold til mennesker 43. Charme og selvfølelse 43. Affekt- betonet opptreden 44. Følsomhet; sykdom 45. Forhold til ideer 46. Stang og 1830-årenes «intelligens» 46. Stang og Schweigaard 47. Deres stilling til naturretten 48. Disku- sjon om «klassisisme og realisme» 50. Svak interesse for skandinavisme og økonomisk liberalisme 51. — Jurist 52. Den juridiske men- talitet 53. Stil og form 54. Realpolitiker 55.
    [Show full text]
  • Friedensnobelpreisträger Alljährlich Am 10
    WikiPress Friedensnobelpreisträger Alljährlich am 10. Dezember, dem Todestag Alfred Nobels, wird der Frie- Friedensnobelpreisträger densnobelpreis vom norwegischen König in Oslo verliehen. Im Jahr 1901 erhielt Henri Dunant für die Gründung des Roten Kreuzes und seine Ini- Geschichte, Personen, Organisationen tiative zum Abschluss der Genfer Konvention als Erster die begehrte Aus- zeichnung. Mit dem Preis, den Nobel in seinem Testament gestiftet hatte, wurden weltweit zum ersten Mal die Leistungen der Friedensbewegung Aus der freien Enzyklopädie Wikipedia offiziell gewürdigt. Im Gegensatz zu den anderen Nobelpreisen kann der zusammengestellt von Friedensnobelpreis auch an Organisationen vergeben werden, die an ei- nem Friedensprozess beteiligt sind. Dieses Buch stellt in ausführlichen Achim Raschka Beiträgen sämtliche Friedensnobelpreisträger seit 1901 sachkundig vor. Alle Artikel sind aus der freien Enzyklopädie Wikipedia zusammen- gestellt und zeichnen ein lebendiges Bild von der Vielfalt, Dynamik und Qualität freien Wissens – zu dem jeder beitragen kann. Achim Raschka hat einige Jahre seines Lebens damit verbracht, Biologie zu studieren, und vor vier Jahren sein Diplom mit den Schwerpunkten Zoologie, Humanbiologie, Ökologie und Paläontologie abgeschlossen. Er ist verheiratet und Vater von zwei Kindern, hat einen Facharbeiterbrief als Physiklaborant, ist ehemaliger Zivildienstleistender einer Jugendherberge in Nordhessen sowie ambitionierter Rollenspieler und Heavy-Metal-Fan. Während seines Studiums betreute er verschiedene Kurse, vor allem in Ökologie (Bodenzoologie und Limnologie), Zoologie sowie in Evolutions- biologie und Systematik. Seit dem Studium darf er als Dozent an der Frei- en Universität in Berlin regelmäßig eigene Kurse in Ökologie geben. Au- ßerdem war er kurz beim Deutschen Humangenomprojekt (DHGP) und betreute mehrere Jahre Portale bei verschiedenen Internetplattformen. Zur Wikipedia kam Achim Raschka während seiner Zeit im Erziehungs- urlaub für seinen jüngeren Sohn.
    [Show full text]
  • Den Norske Advokatforening (PDF, 237KB)
    Finansdepartementet Sendt elektronisk Deres ref.: 15/2550 SL AEI/KR Dato: 19. juni 2017 Vår ref.: 243776 Høring - Forslag om endring av skatteloven § 2-2 første ledd 1. Innledning Vi viser til departementets høringsbrev av 16.3.2017 vedrørende ovennevnte høring. Det er en prioritert oppgave for Advokatforeningen å drive rettspolitisk arbeid gjennom høringsuttalelser. Advokatforeningen har derfor en rekke lovutvalg inndelt etter fagområder. I våre lovutvalg sitter advokater med særskilte kunnskaper innenfor det aktuelle fagfelt og hvert lovutvalg består av advokater med ulik erfaringsbakgrunn og kompetanse innenfor fagområdet. Arbeidet i lovutvalgene er frivillig og ulønnet. Advokatforeningen ser det som sin oppgave å være en uavhengig høringsinstans med fokus på rettssikkerhet og på kvaliteten av den foreslåtte lovgivningen. I saker som angår advokaters rammevilkår vil imidlertid regelendringen også bli vurdert opp mot advokatbransjens interesser. Det vil i disse tilfellene bli opplyst at vi uttaler oss som en berørt bransjeorganisasjon og ikke som et uavhengig ekspertorgan. Årsaken til at vi sondrer mellom disse rollene er at vi ønsker å opprettholde og videreutvikle den troverdighet Advokatforeningen har som et uavhengig og upolitisk ekspertorgan i lovgivningsprosessen. I den foreliggende sak uttaler Advokatforeningen seg som ekspertorgan. Saken er forelagt lovutvalget for skatterett. Lovutvalget består av Hanne Kristin Skaarberg Holen (elder), Cecilie Amdahl. Andreas Bullen, Thor Leegaard, Stine Lettrem-Eliassen, Amund Noss. Advokatforeningen avgir følgende høringsuttalelse: 2. Sakens bakgrunn Finansdepartementet foreslår i høringsnotatet en regel om at selskaper som er stiftet i Norge er hjemmehørende i Norge for skatteformål. I tillegg foreslås at selskaper som har reell ledelse i Norge er hjemmehørende her. Unntak fra dette skal etter forslaget gjelde der hvor et selskap er hjemmehørende i en annen stat etter skatteavtale.
    [Show full text]
  • Internasjonal Politikk [2·07]
    [2·07] politikk Internasjonal Forord: Internasjonal politikk 70 år [2·07] Internasjonal Birgitte Kjos Fonn Internasjonal Politikk i Norge. En disiplins fremvekst politikk i første halvdel av 1900-tallet Halvard Leira & Iver B. Neumann Internasjonal politikk og Forsvaret. Internasjonalisering IP-fagets norske historie og akademisering av den militære utdanningen Nina Græger IP i forsvarsutdanningen Tekst og kontekst. John Sanness om Vietnam og Afghanistan Oddbjørn Melle Tekst og tolkning hos John Sanness Da Diez de Abril kom til verden – og menneske- rettighetene kom til Diez de Abril Nye nettverk, ny internasjonal politikk Roy Krøvel Aktuelt: «Sakkyndig og objektiv oplysning – og skrevet i Internasjonal politikk 70 år en populær form» – Internasjonal politikk 70 år Birgitte Kjos Fonn Debatt: Helhetsperspektiver på norsk utenrikspolitikk Sverre Lodgaard Norske selvbilder – norsk utenrikspolitikk Halvard Leira Selvbilder med begrensninger Morten Aasland Bokspalte Nr. 2 - 2007 65. Årgang Summaries Norwegian Institute Norsk of International Utenrikspolitisk ISSN 0020-577X Affairs Institutt Internasjonal politikk [retningslinjer for manus] Artiklene bør ikke overskride 25 sider A 4, dobbel linjeavstand, eller 45 000 tegn inkludert mellomrom. Internasjonal politikk tar ikke inn bidrag som samtidig publiseres i andre Norden- baserte publikasjoner. Kun manus på norsk, dansk eller svensk mottas. Endelige bidrag leveres formatert for PC. Oppgi system og nødvendige spesifikasjoner. I. Anbefalt format for Til kildehenvisninger brukes forfatternavn
    [Show full text]
  • Norway: Assessment by the EITI International Secretariat
    EITI International Secretariat 15 April 2021 Validation of Requirement 2.5 – Norway: Assessment by the EITI International Secretariat EITI International Secretariat 1 Phone: +47 222 00 800 E-mail: [email protected] Twitter: @EITIorg www.eiti.org Address: Rådhusgata 26, 0151 Oslo, Norway Validation of Requirement 2.5 – Norway Assessment by the EITI International Secretariat Validation of Requirement 2.5 – Norway: Assessment by the EITI International Secretariat Contents 1. Summary ................................................................................................................................................. 2 2. Background ............................................................................................................................................. 2 3. Assessment of Requirement 2.5 on beneficial ownership .................................................................. 4 Annex A: Technical assessment ................................................................................................................ 6 1. Summary The International Secretariat’s assessment is that Norway has made “inadequate progress” in meeting the initial criteria for implementing Requirement 2.5 on beneficial ownership. Norway has enacted legislation to establish a publicly accessible ultimate beneficial ownership (UBO) registry. It will apply to all companies that apply for or hold a participating interest in exploration or production oil, gas or mining licenses. Regulations supplementing the act were subject to public
    [Show full text]
  • Beretning 1977
    Lands­ BERETNING organisasjonen 1977 i Norge Lands­ BERETNING organisasjonen 1977 i Norge Innhold Side 1. TARIFFREVISJONEN - ØKONOMISK POLITIKK ... .. .. ... .. 7 Hovedtrekk i den Økonomiske utviklingen i 1977 . 7 ·Det lille tariffoppgjøret• våren 1977 . 13 Riksmeklingsmannens forslag vedrØrende tariffoppgjøret 1977 . 14 Oppgjøret for varehandelen . 20 Fradrag for utgifter til bilkjØring mellom hjem og arbeidssted . 21 Godkjente konflikter 1977 . 22 2. NÆRINGSLIVET . 23 Lov om arbeidervern og arbeidsrniljØ . 23 Saker vedrørende arbeidsulykker . 26 Statlig forvaltningsselskap for industri . 26 Bransjerådene . 28 Etableringsloven . 30 Distriktenes Utbyggingsfond . 32 Oljepolitikken - Tildeling av nye blokker . 33 Utblåsing på Bravo-plattformen . 35 Demokrati i arbeidslivet . 37 Demokratisering av forretningsbankene - LOs uttalelse . 37 Varehandelen, forbrukerne og samfunnet . 38 Sjekker og bankkort . 40 Samarbeidsrådet LO/N.A.F. 41 Samarbeidsutvalgene ved statens virksomheter . 42 Samarbeidsutvalgene i kommunene . 44 Samarbeidsrådet DKT-LO . 45 Hovedavtalen LO-N.A.F. 48 3. ARBEIDSMARKED OG SOSIALPOLITIKK . 86 Arbeidsdirektoratet . 86 Sykelønnsordningen . 86 Sluttvederlagsordningen . 88 Saker vedrørende sykelønnsordningen, sluttvederlagsordningen, Opplysnings- og utviklingsfondet . 88 Ensliges Økonomiske og sosiale stilling . 89 Fellesordningen for Tariffestet Pensjon - FTP . 90 Arbeidslivets komite mot alkoholisme og narkomani (AKAN) . 91 Rachel Grepp Heimen . 97 Side 4. FAMILIE- OG FORBRUKERSAKER ............................. 98 Forbrukerrådet
    [Show full text]
  • De Politiserende Embetsmenn
    170 Nordisk Administrativt Tidsskrift nr. 3/2011, 88. årgang De politiserende embetsmenn En tradisjon i norsk forvaltning Av professor Rune Slagstad, Senter for profesjonsstudier, Høgskolen i Oslo og Akershus Nordisk Administrativt Tidsskrift nr. 3/2011, 88. årgang Rune Slagstad Artikler: De politiserende embetsmenn Min analyse samler seg om de to store reformregimer i moderne norsk historie, em- betsmannsstaten (1814-1884) og arbeiderpartistaten (1945-1981). Derved aksentue- res en kontinuitet mellom disse to som eliteregimer. I sentrum står de politiserende embetsmenn: politisk agerende embetsmenn som ut fra en mer eller mindre vitenska- pelig forankret ideologi bedrev radikalt reformarbeid. I en avsluttende del reflekterer jeg omkring tradisjonen fra de politiserende embetsmenn i den nye styringssituasjon med dens spenninger mellom sosialdemokratiske og postsosialdemokratiske tenden- ser.1 I Det var i embetsmannsstaten en nærhet mellom den politiske og den byråkratiske elite – landets politiske elite var gjennom et langt tidsrom nærmest identisk med byråkratiet. Posisjonen som statsråd var høydepunkt i embetsmenns karriere. Det var embetsmenn som infiltrerte politikken – og ikke politikere som infiltrerte embetsver- ket. Embetsmannsstaten berodde på »en eiendommelig maktstruktur« som falt uten- for »vest-europeiske forfatningstyper«, hevdet Jens Arup Seip i sitt legendariske foredrag »Fra embedsmannsstat til ettpartistat« i Det Norske Studentersamfund i 1963: »Administrasjonens folk besatte både regjering og storting, bemektiget seg tøylene begge steder, og red dem i sine beste øyeblikk som to innkjørte parhester. Gjennom denne kontroll over regjering og storting var all makt samlet hos det jeg vil kalle de tusen akademiske familier.«2 Historikeren visste hva han snakket om – han kom selv fra en av disse familier og var lommekjent i embetsmannsstaten.
    [Show full text]
  • 0000 290347 SF Internasjonal Politikk 0904.Indb
    4 • 09 Innhold 581 Leder 585 Norden, Europa eller USA? De udenrigspolitiske overvejelser i forbindelse med købet af de danske F-16-fl y Jens Ringsmose og Laust Schouenborg 611 Hvorfor lykkes vi ikke bedre i Afghanistan? En analyse av anvendelsen av luftmakt i Afghanistan anno 2009 Dag Henriksen 645 Forskningsinstitusjon med gode forbindelser: NUPI og norsk politikk Øystein Haga Skånland Fokus: NUPI 50 år 679 Et liv i krig, fred og utvikling: NUPIs første femti år, 1959–2009 Anders C. Sjaastad 745 NUPI som forskningsinstitusjon: Institusjonell identitet og faglige bidrag Arild Underdal Hilsninger fra søsterinstitutter 755 Er NUPI der det hender? Oss femtiåringer imellom Kristian Berg Harpviken 759 Hilsen til NUPI ved 50-års jubileet Peter Johan Schei 762 NUPI er på plass! Anne Lene Dale Sandsten 00000000 229034790347 SSFF IInternasjonalnternasjonal ppolitikkolitikk 00904.indb904.indb 557777 119.10.099.10.09 110.320.32 765 Hilsning fra DIIS Nanna Hvidt 766 En ung forskers møde med NUPI Erik Beukel 769 Den nordiska balansen: ett utdrag ur den utrikespolitiska debatten Raimo Väyrynen Anmeldelser: NUPI 50 år 778 Peace-Keeping. Experience and evaluation – the Oslo papers Sverre Lodgaard 780 «The Nordic Balance. Past and Present», Cooperation and Confl ict 1(2): 30–63 og «Nordisk balanse før og nå», Internasjonal Politikk 25(5): 491–541 Halvard Leira 784 Norsk sikkerhetspolitikk i strategisk perspektiv John Kristen Skogan 787 Det politiske Europa – Europeisk integrasjon: Teori, idé og praksis Pernille Rieker og Ulf Sverdrup 790 Politikk og sikkerhet i Norskehavsområdet. Om de enkelte land og våre felles problemer Morten Skumsrud Andersen 792 The Arab-Israeli Confl ict – Psychological Obstacles to Peace Anne Marie Aanerud 794 Hjelp til selvhjelp.
    [Show full text]
  • November 16,1979 Wing Gains in Local Elections
    November 16,1979 KEESING'S CONTEMPORARY ARCHIVES 29939 A. NORWAY Cabinet Reshuffle following punishment - Right_ had been abolished under ordinary criminal law in wing Gains in Local Elections - Complete Abofido; of 1905, the dealh penalry could still be Capital invoked in iime of war Punishment - Extension of Barents Sea Fishing u-nder.tne,mrhtary penal code (as it was after the Second Wtrld Agreement with Soviet Union War in the case of certain collaborators *iif, if,. German occupying forces). Following a serious setback for the Labour party in local ..Grey electionselecnons:ctions heldnetd on sept.Sept. l6-1716-17 andand corresponding gains for the Extension of Barents Sea Zone" Fishins Asreement wilh rigtrt, an extensive reshuffle of the minority Libour Cabinet Soviet Union - Crash of Soviet \4'arplane dn forwegian Territory Ied bybv Mr Odvar Nordli was announcedennnrrnned ^-on Oct.A^r 5.< TheTl,- ^h-----changes constituted the first major reorganization of the Cabinet siice . T!.e Noryggian-Soviet provisional agreement on fishing in the disputed Mr Nordli assumed the premiership in January 1976 [see "grey zone" of the Barents Sea-which had blen signed in January 1978 ?75-!p A!, although_following the September 1977 elections fsee [see 2890j A) and which had been 28670 Al certain adjustments had been made in Januarv and extended for a l2-month period from July l, 1978-was December 1978 [see 28833 B; 29445 B]. extended-for a further year under an exchange of letters be- tween officials in Oslo on July 19'19. Sincelhe signature In the local elections the Labour Party's share the vote fell l, of of to the provisional fishing agreement, negotiations 36.5 per cent compared with 38.1 per cent in the corresponding elec- had continued tions in 1975 and 42.4 per cent in the 1977 general election,-while on the substantive issue of the delimitation of the Barents Sea that of the Conservatives increased to 29.2 per cent from 22.6 per {see also 276m A), but by mid-October 1979 no agreement cent in 1975 and 24.7 per cent in 1977.
    [Show full text]
  • De Nordiske Juristmøder 1872-1972
    DE NORDISKE JURISTMØDER 1872-1972 HENRIK TAMM DE NORDISKE JURISTMØDER 1872 -1972 Nordisk Retssamvirke gennem 100 År Udgivet af De nordiske juristmøders danske styrelse Nyt Nordisk Forlag Arnold Busck København 1972 © Nyt Nordisk Forlag Arnold Busck A/S 1972 Billedredaktion: Barbara Marcus-Møller Printed in Denmark by Krohns Bogtrykkeri ISBN 87 1701516 2 INDHOLD Forord 7 I Ældre nordiske Forbindelser og Baggrunden for Møderne 11 II Forberedelserne til Mødet 1872 21 III Det første Møde i København 1872 40 IV Møderne i Stockholm 1875 og i Christiania 1878 50 v De syv Møder i Årene 1881-1902 59 VI De syv Møder i Mellemkrigsårene 1919—37 67 VII De otte seneste Møder 1948-69 92 VIII Hvilke Emner er behandlet 113 IX Emner fra Obligationsretten 115 A Veksler, Checks og Gældsbreve 115 B Søret 121 C Forældelse 123 D Forsikringslovgivning 126 E Aktieselskabslovgivning 128 F Købelov og Aftalelov 128 G Erstatningsret 134 1 Arbejderforsikring 134 2 Statens Ansvar for Tjenestemænd 136 3 Objektivt Ansvar 139 4 Ansvar for Børn 144 5 Erstatning for ideel Skade 146 6 Erstatningens Udmåling 147 7 Almindelig Erstatningsret 148 x Emner fra Ejendomsretten 154 A Tinglysning (Inskrivning) 154 B Begrænsninger i Ejendomsretten 156 C Vindikation 158 xi Emner fra Immaterielretten 160 XII Emner fra Person-, Familie- og Arveretten 164 A Personret 164 B Familieret 164 C Arveret 168 XIII Emner fra Kriminalretten 170 XIV Emner fra Retsplejen 175 A Civilproces 180 B Straffeproces 183 C Konkursret 184 D Almindelige Retsplejespørgsmål 185 E Voldgift 189 XV Emner fra Statsforfatnings- og Forvaltningsretten 191 XVI Nordisk Lovfællesskab og Kodifikation 194 XVII Fortid, Nutid og Fremtid 205 FORORD De nordiske folks historie har gennem tiderne været præget af to indbyrdes modgående strømninger.
    [Show full text]