DOCSLIB.ORG

Et Regime Foran Undergangen

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Et Regime Foran Undergangen JEN'S ARUP SEIP ET REGIME FORAN UNDERGANGEN Fredrik Stang - Ole Jacob Broch OSLO 1945 FORLAGT AV JOHAN GRUNDT TANUM INNHOLD I. KONFLIKTEN Regimets indre krise i. En embetsmannsstat 2. Opposisjonen mot embetsstyret 3. Sprengning av den politiske stabilitet 5. Kamp mellom regjering og storting 7. Statsrådssaken 8. Krise 1 regjeringen: Broch mot Stang 8. Den indre scene 9. II. REGIMETS MENN 1. Den Stangske regjering 11 Regjeringens medlemmer 11. Statsrådenes sosiale og faglige karakter 11. Deres parlamentariske erfaring 12. 2. I Kristiania 13 Manthey 13. — Helliesen 14. Vennskap med Stang 15. «Vente og se»-politikk i statsrådssaken 15. •—• Vogt 16. Mot- setningen mellom administrasjon og politikk 18. —• Falsen 20. Kampen om hans stemme i statsrådssaken 22. — Riddervold 24. Hans omslag i statsrådssaken 26. Sammenstøt med Stang 28. 3. I Stockholm 29 Meldahl 29. — Kierulf 30. Kontrovers med Stang i statsråds- saken 32.— Irgens 33. Motsetning til Stang 34. Kommisjonssaken: spørsmålet om å tilkalle Sverdrup 35. Vernepliktsloven 36. Til- slutning til Broch i statsrådssaken 37. Stangs uvilje 40. 4. Kommentar. — Stang og Broch 40 Forvirring og splittelse'i regjeringen 40. Juristenes særstil- ling 40. Uglad konservatisme 41. Stang og Broch 41. VI III. FREDERIK STANG 1. Karakter 43 Forhold til mennesker 43. Charme og selvfølelse 43. Affekt- betonet opptreden 44. Følsomhet; sykdom 45. Forhold til ideer 46. Stang og 1830-årenes «intelligens» 46. Stang og Schweigaard 47. Deres stilling til naturretten 48. Disku- sjon om «klassisisme og realisme» 50. Svak interesse for skandinavisme og økonomisk liberalisme 51. — Jurist 52. Den juridiske men- talitet 53. Stil og form 54. Realpolitiker 55. Følsomhet for opinionen 55. Vilje til makt 56. 2. Den unge Stang 56 Politisk teori 56. To politiske avhandlinger 57. Den lutrede folkevilje 57. Statsrådssaken 58. Kritikk av regjering og byråkrati 59. Politisk program: en sterk regjering 60. «Intelligensens» politikk 60. Politisk handling 62. Utnevnelse til statsråd 62. Stilling og opptreden i regjeringen 62. Popularitet 63. Liberalisme og til- nærming til stortinget 64. Aksjon i 1848 65. Sykdom og avskjed 66. 3. Regjeringens sjef 67 Det Birch-Reichenwaldske intermesso 67. Birch-Reichenwalds opphøyelse 67. Hans karakter 68. Hans venner 68. Politiske virkemidler 69. Ketil Motzfeldt 70. Politisk program 70. Mellom konge og storting 71. Stattholdersaken 72. Nederlag 72. — Stang utenfor 73. På stortinget 185c;—1860 73. Regjeringssjef 74. Situasjonen da Stang trådte til 74. Stangs nye ansikt 75. Lojalitet mot kollegene 77. Stang og kongen 77. Konsolidering av regjeringen 77. — Kontroll med statsrådets re- kruttering 79. Storm Wergeland drives vekk 80. Fornyelse av regjeringen 1868—1871 81. — Fraksjonsdannelser 81. Stang og Helliesen 82. «Stiftsgårds-regimente» 82. 4. Politisk handling 82 Gjenopptagelse av den tidligere politikk: samarbeid med stortinget 82. Nye statsråder, jury, årlige storting 83. Kontakt med almenheten 83. — Ny kurs 84. Betydningen av det som skjedde i 1861 84. Motsetningen til Birch-Reichenwald og hans parti 84. Personlig uvennskap 84. Birch-Reichenwald i opposisjon 85. Hans forsøk på kontakt med Sverdrup 86. Resignasjon 87. — Stangs- frykt for VII Birch-Reichenwald 87. Kamp mot ham 88. Omtale av Dunker 88. Birch-Reichenwalds dobbelte innflytelse på Stangs politiske holdning 89. Unionspolitikk 90. Et politisk engasjement 90. Stangs nølen 91. Motstanderne 91. Det Birchske parti 92. Revisjonsforslaget faller: Stang blir sittende 92. Kløften mellom Stang og stortinget 92. Revisjonssaken 93. Militærpolitikk 93. -Nytt syn på årlige storting 94. Brudd med stortingets sentrum 94. 5. Politisk teori 95 Det konstitusjonelle problem som personlig problem 95. For- holdet mellom storting og regjering: to forestillingskomplekser 95. — Begrunnelse for regjeringens uavhengighet 96. Moralsk garanti 96. Fornufttro 97. «Umiddelbart gjennom institusjonene) 98. — Ned- vurdering av stortingsopposisjonen 99. Fra folkevilje til folkein- stinkt 99. — Konstitusjonelle garantier: «styrke kronen» 100. Regjeringen som førstekammer 100. — Problemet parlamenta- risme: brevveksling mellom Stang og Sibbern 101. Norsk politikk noe for seg 105. 6. Politisk moral 105 Omlegning i Stangs politiske handlemåte 105. Motgangens psykologiske betydning 105. Standhaftighet, ikke effektivitet 106. Samvittighetsmoral, ikke ansvarsmoral 107. Det onde menneske i politikken 107. Forsynstro 107. Fatalisme 108. Tilslutning til funksjonærpolitikken 108. Politikeren og funksjonæren 109. Oppgivelse av intelligensens mouvements- politikk 109. En personlig tragedie 109. Stangs syn på seg selv som embetsmann 110. — Momenter til forklaring av Stangs utvikling 111. De norske statsråders isolasjon 111. Tidens mo- ralske ideal: «en karakter» 112. Det personlige var sterkere enn saken og ideen 112. Stagnasjon i «intelligensens» tankeliv 113. 7. Fullbyrdelse 113 Stangs utvikling fram til avgjørelsen i 1872 114. •—• Den norske forfatningskonflikt belyser motsetningen mellom administra- sjon og politikk 115. Stangs innlegg i debatten om statsrådssaken april 1872 115. Krav om konservative garantier 117. — Stang søker kamp 118. Prolongasjonssaken 118. Hans sinnstilstand 120. — Hvorfor Stang ikke ville møte i stortinget 121. En personlig svikt 123. VIII Stangs kamp for herredømmet over regjeringens kurs 123. Han setter sin stilling inn 124. Møte med Broch 125. IV. OLE JACOB BROCH 1. Karakter 126 Likevekt og åpenhet 126. Ingen taktiker 127. Hensynsløshet 127. Glede i samvær 127. Popularitet 127. Faglig dyktighet 128. Intellekt 128. Sans for statistiske data og den praktiske detalj 128. Sans for det lovbundne og det prinsipielle 129. Hyperlogikk og prinsipprytteri 129. — Pedagog 130. 2. Norsk -patriotisme og europeisk liberalisme 131 Norsk «patriotisme» 131. Brochs far 131. «Frihet» og «despoti» 131. Front mot intelligensen 131. Humanitet og mandighet 131. Nøysomhet 132. — Patriotismens oppløsning i 1840-årene 132. Monrad, Eilert Sundt, L. K. Daa 132. Europeisk liberalisme 132. Reiser i utlandet 132. Nyorientering i naturvitenskapene 133. Statistikken og den klassiske nasjonal- økonomikk 133. Nytt syn på samfunnslivet 134. Det nyttige 134. Frihet en økonomisk nødvendighet mer enn en rettighet 134. Politisk maksime: selvbestemmelse 134. Politisk oppgave: øke det menneskelige samkvem 135. Europeisk perspektiv 136. Skan- dinavisme 136. Nasjonal bevissthet og kulturell ekspansjon 136. 3. Det -politiske miljø 136 Brochs vei fra forskning til politikk 136. Psykologisk forut- setning 136. Den nye saklighets gjennombrudd i 1840-årene 137. Grilndervirksomhet og administrative oppgaver 138. Tilknytning til patriotenes opposisjonspolitikk 138. Innflytelse og støtte fra L. K. Daa og Stabell 139. Det norske storting i 1860-årene 139. De gamle: Schweigaard, Harbitz, Ueland 139. De nye: Richter, Daae, Steen, Aschehoug, Schwartz 140. — Politiske gruppedannelser 140. Jaabæks bonde- venner 141. Sverdrup 141. Hans politiske syn og handlemåte 141. Hans karakter 142. «Collegium politicum» 142. Kollegiet sprenges av Daae og Sverdrup 142. Sverdrup tilkjemper seg et parti 143. — Politiske merkesaker 143. Broch på stortinget 144. Politisk plasering 144. Økonomisk liberalisme 144. Skandinavisme 144. Mot regjeringen i demo- kratiske og konstitusjonelle spørsmål 145. Dens talsmann i forsvars- saken 145. I sentrum 144. — Vennskap med Daae 146. Forhold til Sverdrup 146. IX En politisk misjon 147 Broch som statsrådsemne 147. Hans posisjon i slutten av 60-årene 149. — Utnevnelse til statsråd 149. Forutgående angrep på marinestyrelsen 149. Krisens forløp 150. Broch som «situasjonens mann» 151. Hans politiske misjon: samarbeid mellom regjering og nasjonalforsamling 151. Avskjed med stortinget 153. Stangs irritasjon over Brochs «koketteri» med stortinget 154. — For- handlingene mellom Stang og Broch før utnevnelsen 154. Brochs to vilkår 155. Broch og marinedepartementet 156. Broch og det Stangske regimes krise 156. Foran en ny tid 157. Mistro til Brochs evne til å klare opgaven 157. V. OLE JACOB BROCH OG FREDERIK STANG 1. Kampen 158 Brochs planer om fornyelse av regjeringen 158. Stang gir tilsynelatende etter 159. Tilbud til Scnwartz 160. Forsøk på å presse Daae fram 161. Plan om rekonstruksjon uten Stang 162. Et minimum: Falsen og Vogt 163. Personlig motsetning 163. Stang om Broch 163. Brochs kritikk av Stang 164. — Fraksjonsdannelser i regjeringen: Stang og Helliesen, Broch og Irgens 165. Politisk motsetning 169. Kommisjonssakene: spørsmålet om å tilkalle Motzfeldt og Sverdrup 166. Politiske motiver 167. Stangs reaksjon 167. Lojalitetserklæring fra Broch og Irgens 168. — Prolongasjonssaken 169. — Vernepliktsloven 170. Broch til Kristiania 171. Kongens hilsen til Stang 172. Stangs frykt 172. 2. Bruddet 173 Broch og statsrådssaken 173. Brochs motiver 173. Teoretisk begrunnelse 177. Uklarhet i hans politiske syn 178. — Kabinetts- spørsmål 178. Konsekvensene 179. Daaes innflytelse 179. En ufullbåren aksjon 180. — Aksjonens gjennomføring 182. Håpet om seier 183. Brochs demisjon 184. En sentrumspolitikk 184. Broch om den politiske situasjon 184. Tanken om «et liberalt sentrum» 185. Daaes stilling 186. Aften- bladet og Tids-Tavler 187. — Muligheten for en sentrumspoli- tikk 186. Stangs synkende popularitet 187. Forventning om hans fall 188. De Geers dom 189. Utrygghet hos de gjenværende statsråder 189. x j. Etterspill 190 Stortingets svar på sanksjonsnektelsen 190. Sentrumsmennenes aksjon 190. Presidentenes adresseutkast 190. Sverdrup griper inn 191. Hans tale 191. — Debatt om Broch 193. Broch
Load more

Recommended publications
  • Institutt for Offentlig Retts Bibliografi 1957-2006
    Institutt for offentlig retts bibliografi 1957-2006 Utarbeidet ved Det juridiske fakultetsbibliotek av Lars Finholt Jansen Randi Halveg Iversby (red.) Bård Sverre Tuseth (red.) I forbindelse med Institutt for offentlig retts 50-årsjubileum har Det juridiske fakultetsbibliotek utarbeidet instituttets bibliografi, det vil si en oversikt over skriftlige arbeider av instituttansatte i løpet av IORs første femti år. Bibliografien er begrenset til juridiske arbeider produsert ved Institutt for offentlig rett eller de instituttene som er innlemmet i Institutt for offentlig rett innenfor den enkeltes ansettelsesperiode. Forord til den elektroniske utgaven: Bibliografien foreligger hovedsakelig slik den ble publisert i Institutt for offentlig retts skriftserie nr 9 2007. Noen mindre feil er rettet og blanke sider er fjernet for å tilpasse dokumentet til det elektroniske formatet. Redaktørene, 15. mars 2012. Shaheen Sardar Ali ........................................................................................................... 10 Ivar Alvik .......................................................................................................................... 10 Johs. Andenæs................................................................................................................... 11 Kjell V. Andorsen ............................................................................................................. 31 Ole Rasmus Asbjørnsen ...................................................................................................
    [Show full text]
  • De Politiserende Embetsmenn
    170 Nordisk Administrativt Tidsskrift nr. 3/2011, 88. årgang De politiserende embetsmenn En tradisjon i norsk forvaltning Av professor Rune Slagstad, Senter for profesjonsstudier, Høgskolen i Oslo og Akershus Nordisk Administrativt Tidsskrift nr. 3/2011, 88. årgang Rune Slagstad Artikler: De politiserende embetsmenn Min analyse samler seg om de to store reformregimer i moderne norsk historie, em- betsmannsstaten (1814-1884) og arbeiderpartistaten (1945-1981). Derved aksentue- res en kontinuitet mellom disse to som eliteregimer. I sentrum står de politiserende embetsmenn: politisk agerende embetsmenn som ut fra en mer eller mindre vitenska- pelig forankret ideologi bedrev radikalt reformarbeid. I en avsluttende del reflekterer jeg omkring tradisjonen fra de politiserende embetsmenn i den nye styringssituasjon med dens spenninger mellom sosialdemokratiske og postsosialdemokratiske tenden- ser.1 I Det var i embetsmannsstaten en nærhet mellom den politiske og den byråkratiske elite – landets politiske elite var gjennom et langt tidsrom nærmest identisk med byråkratiet. Posisjonen som statsråd var høydepunkt i embetsmenns karriere. Det var embetsmenn som infiltrerte politikken – og ikke politikere som infiltrerte embetsver- ket. Embetsmannsstaten berodde på »en eiendommelig maktstruktur« som falt uten- for »vest-europeiske forfatningstyper«, hevdet Jens Arup Seip i sitt legendariske foredrag »Fra embedsmannsstat til ettpartistat« i Det Norske Studentersamfund i 1963: »Administrasjonens folk besatte både regjering og storting, bemektiget seg tøylene begge steder, og red dem i sine beste øyeblikk som to innkjørte parhester. Gjennom denne kontroll over regjering og storting var all makt samlet hos det jeg vil kalle de tusen akademiske familier.«2 Historikeren visste hva han snakket om – han kom selv fra en av disse familier og var lommekjent i embetsmannsstaten.
    [Show full text]
  • De Nordiske Juristmøder 1872-1972
    DE NORDISKE JURISTMØDER 1872-1972 HENRIK TAMM DE NORDISKE JURISTMØDER 1872 -1972 Nordisk Retssamvirke gennem 100 År Udgivet af De nordiske juristmøders danske styrelse Nyt Nordisk Forlag Arnold Busck København 1972 © Nyt Nordisk Forlag Arnold Busck A/S 1972 Billedredaktion: Barbara Marcus-Møller Printed in Denmark by Krohns Bogtrykkeri ISBN 87 1701516 2 INDHOLD Forord 7 I Ældre nordiske Forbindelser og Baggrunden for Møderne 11 II Forberedelserne til Mødet 1872 21 III Det første Møde i København 1872 40 IV Møderne i Stockholm 1875 og i Christiania 1878 50 v De syv Møder i Årene 1881-1902 59 VI De syv Møder i Mellemkrigsårene 1919—37 67 VII De otte seneste Møder 1948-69 92 VIII Hvilke Emner er behandlet 113 IX Emner fra Obligationsretten 115 A Veksler, Checks og Gældsbreve 115 B Søret 121 C Forældelse 123 D Forsikringslovgivning 126 E Aktieselskabslovgivning 128 F Købelov og Aftalelov 128 G Erstatningsret 134 1 Arbejderforsikring 134 2 Statens Ansvar for Tjenestemænd 136 3 Objektivt Ansvar 139 4 Ansvar for Børn 144 5 Erstatning for ideel Skade 146 6 Erstatningens Udmåling 147 7 Almindelig Erstatningsret 148 x Emner fra Ejendomsretten 154 A Tinglysning (Inskrivning) 154 B Begrænsninger i Ejendomsretten 156 C Vindikation 158 xi Emner fra Immaterielretten 160 XII Emner fra Person-, Familie- og Arveretten 164 A Personret 164 B Familieret 164 C Arveret 168 XIII Emner fra Kriminalretten 170 XIV Emner fra Retsplejen 175 A Civilproces 180 B Straffeproces 183 C Konkursret 184 D Almindelige Retsplejespørgsmål 185 E Voldgift 189 XV Emner fra Statsforfatnings- og Forvaltningsretten 191 XVI Nordisk Lovfællesskab og Kodifikation 194 XVII Fortid, Nutid og Fremtid 205 FORORD De nordiske folks historie har gennem tiderne været præget af to indbyrdes modgående strømninger.
    [Show full text]
  • For Rettssikkerhet Og Trygghet I 200 År. Festskrift Til Justis
    For rettssikkerhet og trygghet i 200 år FESTSKRIFT TIL JUSTIS- OG BEREDSKAPSDEPARTEMENTET 1814–2014 REDAKTØR Tine Berg Floater I REDAKSJONEN Stian Stang Christiansen, Marlis Eichholz og Jørgen Hobbel UTGIVER Justis- og beredskapsdepartementet PUBLIKASJONSKODE G-0434-B DESIGN OG OMBREKKING Kord Grafisk Form TRYKK 07 Media AS 11/2014 – opplag 1000 INNHOLD FORORD • 007 • HISTORISKE ORGANISASJONSKART • 008 • PER E. HEM Justisdepartementets historie 1814 – 2014 • 010 • TORLEIF R. HAMRE Grunnlovssmia på Eidsvoll • 086 • OLE KOLSRUD 192 år med justis og politi – og litt til • 102 • HILDE SANDVIK Sivillovbok og kriminallovbok – Justisdepartementets prioritering • 116 • ANE INGVILD STØEN Under tysk okkupasjon • 124 • ASLAK BONDE Går Justisdepartementet mot en dyster fremtid? • 136 • STATSRÅDER 1814–2014 • 144 • For rettssikkerhet og trygghet i 200 år Foto: Frode Sunde FORORD Det er ikke bare grunnloven vi feirer i år. Den bli vel så begivenhetsrike som de 200 som er gått. 07 norske sentraladministrasjonen har også sitt 200- Jeg vil takke alle bidragsyterne og redaksjons- årsjubileum. Justisdepartementet var ett av fem komiteen i departementet. En solid innsats er lagt departementer som ble opprettet i 1814. Retts- ned over lang tid for å gi oss et lesverdig og lærerikt vesen, lov og orden har alltid vært blant statens festskrift i jubileumsåret. viktigste oppgaver. Vi som arbeider i departementet – både embetsverket og politisk ledelse – er med God lesing! på å forvalte en lang tradisjon. Vi har valgt å markere departementets 200 år med flere jubileumsarrangementer gjennom 2014 og med dette festskriftet. Her er det artikler som Anders Anundsen trekker frem spennende begivenheter fra departe- Statsråd mentets lange historie. Det er fascinerende å følge departementets reise gjennom 200 år.
    [Show full text]
  • El Pragmatismo De A. M. Schweigaard: Un Guante Nórdico Contra La Filosofía Idealista Alemana A
    CEFD Cuadernos Electrónicos de Filosofía del Derecho | ARTÍCULO El pragmatismo de A. M. Schweigaard: un guante nórdico contra la Filosofía idealista alemana A. M. Schweigaard’s pragmatism: a Nordic glove against German idealistic philosophy Guillermo Vicente y Guerrero Área de Filosofía del Derecho Universidad de Zaragoza Fecha de recepción 31/12/2020 | De aceptación: 03/03/2021 | De publicación: 24/06/2021 RESUMEN. A. M. Schweigaard intentó acercar el Derecho a la sociedad, liberándolo de las cadenas que le ataban a un universo conceptual sin referentes reales. Para ello procedió a la crítica de aquellos métodos que atrapaban al hecho jurídico dentro de un férreo sistema lógico, lanzando su guante en señal de reto contra las corrientes idealistas que marcaban el rumbo de la Filosofía alemana en la primera mitad del ochocientos. Su obra resultó clave para el singular rumbo pragmático, empirista y utilitarista que dirigiría ya el desarrollo futuro de la Ciencia jurídica noruega. PALABRAS CLAVE. Filosofía del Derecho, realismo jurídico, Anton Martin Schweigaard, pragmatismo, Noruega siglo XIX, idealismo alemán. ABSTRACT. A.M. Schweigaard featured the attempt of approaching the Law with the society by setting the legal framework free of the chains which linked an empty conceptual universe of real referents. In doing so, he criticized those methods that embraced the juridical fact within an airtight logic system through challenging the previous and well-known theories such as idealism. That doctrine headed the course of the German philosophy in the first half of the nineteenth century. His contributions were key for theories such as pragmatism, empiricism, and utilitarianism which were addressing the future development of the Norwegian Juridical Science.
    [Show full text]
  • Juridisk Ideologi I
    SVERRE BLANDHOL Juridisk ideologi ALF ROSS' KRITIKK AV NATURRETTEN ju rist- og Ø konomtorbundets Forlag I Universitetsforlaget Juridisk ideologi Alf Ross' kritikk av naturretten 1. udgave , 1. oplag 1 999 © 1999 by Jurist- og Økonomforbundets Forlag Alle rettigheder forbeholdes. Mekanisk, fotografisk eller anden gengivelse eller mangfoldiggørelse af denne bog eller dele heraf er uden forlagets skriftlige samtykke ikke tilladt ifølge gældende dansk lov om ophavsret. Udgivet med støtte fra Konsul George Jorck og hustru Emma Jorck's Fond Omslagsillustration: Espen Hårstad Tryk: Narayana Press, Gylling Indbinding: Damm's Bogbinderi, Randers Printed in Denmark 1 999 ISBN 8 7 -5 7 4 -0 1 5 5 -4 Jurist- og Økonomforbundets Forlag Gothersgade 133 Postboks 2126 1015 København K Telefon: 33 95 97 00 Telefax: 33 95 99 97 e-mail: [email protected] Homepage-adresse: http://www.djoef.dk/flhome.htm Universitetsforlaget AS Postboks 2 9 5 9 Tøyen 0 6 0 8 O slo Gateadresse: Kolstadgata 1 Telefon 22 57 53 00 Telefax 22 57 53 53 Juridisk ideologi ALF ROSS' KRITIKK AV NATURRETTEN Every piece of theorizing and every expression of belief is a political and moral action. Alasdair MacIntyre Innholdsfortegnelse F orord .................................................................................................................... VII In n le d n in g ............................................................................................................. 1 Problemstilling. Metode. Oversikt over avhandlingen................................. 4 Alf Ross. Et biografisk
    [Show full text]
  • Brother's Keeper 7
    20 jul 2017 Den yngre Fredrikshaldske slekt Stang Side 1 1. Generasjon 1. Thomas Andersen, f. ca 1660 (sønn av Anders Tomesen), d. 1725 (før 1 okt). "Hvor han skriver seg fra, vites ikke, og det er heller ikke meget sannsynlig at hans herkomst noensinne vil kunne bringes på det rene, dertil er navnet for alminnelig, og savnet av kirkebøker, skifteprotokoller og andre hjelpemidler for Fredrikshald dessverre altfor følelig" . Thomas Andersen dukket opp i Fredrikshald omkring 1700 og søkte og fikk borgerskap i byen 12 april 1704 som nyansatt skipper på skibet "Norske Bjørn" av Fredrikshald og derfor måtte ha sitt skipperborgerskap i orden. Han seilte som skipper i mange år, fortrinnsvis mellom Fredrikshald og England. Ved krigsbegivenhetene i 1716 fikk han titel som løitnant i det "frivillige kompani" og er nevnt for at han 3 og 4 juli 1716 under svenskenes angrep på Fredrikshald førte kommandoen over byens "defensionspram" og med dens kanoners kraftige ild jaget svenskene bort fra torget. Han fikk en erstatning på 350 riksdaler for at huset hans brant ned under krigen, Etter krigen vendte han tilbake til sitt gamle yrke som skipper, på "Dorothea Maria" av Fredrikshald, som vanligv is seilte til La Rochelle med trelast - da hans gamle skip var gått tapt. Thomas Andersen regnes som stamfar for den yngre Fredikshaldske slekt Stang. Gift 6 aug 1706 v/ kongelig bevilling, med Gjertrud Cathrine Christensdatter Bähr, f. 166? i Fredrikshald (datter av Christian Bähr og Margrethe NN), skifte 24 mar 1754 som "gammel og skrøbelig", d. ca. 1754 trolig mer enn 90 år gml. Hun fikk 19.
    [Show full text]
  • 2005-3 Ombrukket 3 26-10-05 12:07 Side 5
    2005-3 ombrukket 3 26-10-05 12:07 Side 5 SOSIOLOGI I DAG, ÅRGANG 35, NR. 3/2005 5-30 Historia som teleologi? Ett annat perspektiv på unionen Sverige-Norge1 Bo Stråth European University Institute San Domenico di Fiesole [email protected] Abstract The union between Sweden and Norway was established in 1814 as a consequence of royal conquest in the wake of the European turbulence of the Napoleonic wars, and was liquidated peacefully in 1905 after a Nor- wegian proclamation and subsequent negotiations. The peaceful liquida- tion after negotiation came about after a decision which in Norway was described as the King’s abdication and in Sweden as a Norwegian coup d’état. There is a century later a shimmer of self-evidence over this peace- ful liquidation in 1905. However, against the backdrop of the widely dif- ferent opinions about how and why the union was liquidated, this view of self-evidence can be questioned. Swedish historiography has to a very small degree dealt with the union, as if its destiny was a stain on a proud national history and has therefore circumvented it in a kind of bypass operation. In Norwegian historiography much more attention has been paid to the union. The break-up from the union has been seen as a con- firmation of the Norwegian nation in a view on history where 1905 was pre-programmed already in 1814. Many even date the independence to 1905, despite the fact that already from 1814 onwards it was a union be- tween two autonomous states.
    [Show full text]
  • Centenary of the Norwegian Red Cross
    IN THE RED CROSS WORLD Norway The Norwegian Red Cross invited to Oslo, for its Centenary celebration, representatives of the Red Cross international insti- tutions and also the Chairmen and Secretaries-General of the Swedish, Danish, Finnish and Icelandic National Societies. The ICRC was represented by its Vice-President, Mr. Hans Bachmann, and the League by its Vice-Chairman, Mrs. Senedu Gabru, of the Ethiopian Red Cross. The ceremony commemorating the foundation of Ihe Norwegian Red Cross took place at Oslo University on September 22, 1965 ; it was presided over by H.M. King Olav V and H.R.H. Princess Astrid Mrs. Ferner x. Members of the Junior Red Cross, bearing Red Cross flags, formed a guard of honour for the dignitaries attending the ceremony. Before the rostrum, nurses had taken up their stand. The President of the National Society, Mr. Ulf Styren, delivered the opening speech, followed by Professor Edvard Hambro, Vice- President of the National Society, who recalled the start and de- velopment of the Red Cross movement in Norway and internation- ally. He concluded his speech : The Red Cross represents brotherhood in international collaboration. Human beings meet here in confidence and solidarity. National consider- ations or prestige do not count. The only important task is to save life and health... The Red Cross, although it was started in war, is today the strongest force against war. The Red Cross stands committed to the belief that international collaboration across all frontiers in the service of charity is a most important means to eradicate the hatred, the sus- picion and the fear which contain in themselves the seed of war.
    [Show full text]
  • 84848262.Pdf (513.3Kb)
    ”How the hell can you tell?” Norske statsministres ettermæle fra Stang til Stoltenberg. Masteroppgave Christopher Nicolai Tønnessen Institutt for sammenliknende politikk Universitetet i Bergen Vår 2011 i Fe døyr, frendar døyr, ein sjølv med. Men godt, fortent ettermæle varer ved. - Håvamål. ii Abstract This thesis tries to uncover which factors predict the reputation of Norwegian prime ministers. This is done by applying an ordinary least square regression method with robust standard errors to data from the Prime Minister Inquiry 2010 ( Statsministerundersøkelsen 2010). In the inquiry, 54 historians, journalists and political scientists were asked to assess the performance of the Norwegian prime ministers from 1873 to the present on a scale from 1 to 6, with 6 being the highest score. Furthermore, the respondents answered some questions about themselves regarding their background. My thesis is divided into two parts. The first part focuses on identifying the factors that predict the reputation of the prime ministers, dividing the explanatory variables into groups of biographical, economic and institutional factors. The second part is a study of the respondents. Here, the background questions of the inquiry are used in order to find out whether the respondents’ backgrounds affect how their rating of the prime ministers. In the first part, several significant findings are presented. I find many significant variables. Four explanatory variables are found to have significant positive effect on the reputation of the prime minister: education on the master level , older prime ministers score better than younger prime ministers and months as prime minister . Moreover, four explanatory variables have negative effects on the way in which prime ministers are remembered: high unemployment rate , support in Parliament, political scandal and if the prime minister had a bad predecessor .
    [Show full text]
  • Dette Politiske Essayet Bruker Den Europeiske Idéhistorien
    va innebærer det å være borgerlig, hvor kommer ideer Hom borgeren og borgerlig fra, og finnes det en plass for borgeren og borgerlige i fremtidens samfunnsliv og politikk? ette politiske essayet bruker den europeiske idéhistorien Dsom bakteppe for den norske stats- og samfunnsut- viklingen. Borgeren og borgerlige verdier er helt sentrale i europeisk og norsk samfunnsstruktur. Uten et grunnleggende borgerlig samfunnssyn, ville samfunnsutviklingen blitt en helt annet. Borgeren og verdiene borgerlig bygger på, er effek- tive vern mot totalitære ideologier. Borgeren og borgerlige fortjener et politisk essay. et primære målet med essayet er å bidra til å gi borgeren Dog borgerlige den plassen de fortjener i den norske sam- funnsutviklingen. Dette er også et kritisk essay, fordi det er et forsøk på å beskrive hvordan fellesskapet som metafor for staten og for det offentlige i perioder har bidratt til at det kol- lektive har tatt overhånd på bekostning av liberale, borgerlige verdier. BORGEREN OG FELLESSKAPET Mathilde Fasting BORGEREN OG FELLESSKAPET Et politisk essay 2015 © Civita AS Printed in Norway ISBN 978-82-92581-68-1 Utgiver: Civita, Akersgt. 20, 0158 Oslo Omslag: Therese Thomassen Omslagsbilde: Maud Gjeruldsen Bugge Sats: Veronica Sande/Sande design Produksjon/trykk: F. J. Stenersen, Oslo www.civita.no Innhold Kapittel 1: Innledning 7 Det borgerlige prosjektet 7 Fellesskapskritikken 10 Hvordan lese dette politiske essayet – struktur og innhold 11 Takk 15 Kapittel 2: Borgeren og det borgerlige samfunnet 17 Borgeren og det borgerlige
    [Show full text]
  • Masteroppgave2016djounzohm
    Empowerment Strategies of Participants and Volunteers in the City Mission (An example of a Diaconal Institution dealing with challenges Regarding drug addiction, SAFIR) VID Diakonhjemmet Høgskole Master in Diakonia and Christian Social Practice Author: Djounzoh Melanie Ngwah EMD 300 -Master Thesis Supervisor: Marianne Rodriguez Nygaard i Semester: Spring 2016 ABSTRACT The aim of this thesis is to discuss and explored the strategies used by a diaconal institution in the empowerment of volunteers and participants in Oslo, Norway. This study examines, SAFIR, a diaconal project of the Church City Mission that provides assistance to persons that have decided to put an end to drug consumption. During the past decade, a lot of persons have stopped the consumption of drugs and we hardly know which strategies are used by the institutions to rehabilitate these former addicts. Until recently, less attention has been devoted towards understanding the strategies used in the rehabilitation of former drug addicts. Therefore, the research gap is the point of departure for this study. This thesis develops on qualitative in-depth interviews with four former drug addicts who engage or have been engaged as volunteers or participants with the said institution. In addition to literature review, this thesis is influenced by my position as a student carrying out research under this field of study. The thesis has centered on empowerment as a tool of diaconal work. Following the acknowledgement of a gap in the literature, this thesis seeks to shed light on the strategies used by a diaconal institution in the rehabilitation of former drug addicted persons, as well as the challenges faced by these institutions.
    [Show full text]