JEN'S ARUP SEIP

ET REGIME FORAN UNDERGANGEN

Fredrik Stang - Ole Jacob Broch

OSLO 1945 FORLAGT AV JOHAN GRUNDT TANUM INNHOLD

I. KONFLIKTEN Regimets indre krise i. En embetsmannsstat 2. Opposisjonen mot embetsstyret 3. Sprengning av den politiske stabilitet 5. Kamp mellom regjering og storting 7. Statsrådssaken 8. Krise 1 regjeringen: Broch mot Stang 8. Den indre scene 9.

II. REGIMETS MENN

1. Den Stangske regjering 11 Regjeringens medlemmer 11. Statsrådenes sosiale og faglige karakter 11. Deres parlamentariske erfaring 12.

2. I Kristiania 13 Manthey 13. — Helliesen 14. Vennskap med Stang 15. «Vente og se»-politikk i statsrådssaken 15. •—• Vogt 16. Mot- setningen mellom administrasjon og politikk 18. —• Falsen 20. Kampen om hans stemme i statsrådssaken 22. — Riddervold 24. Hans omslag i statsrådssaken 26. Sammenstøt med Stang 28.

3. I Stockholm 29 Meldahl 29. — Kierulf 30. Kontrovers med Stang i statsråds- saken 32.— Irgens 33. Motsetning til Stang 34. Kommisjonssaken: spørsmålet om å tilkalle Sverdrup 35. Vernepliktsloven 36. Til- slutning til Broch i statsrådssaken 37. Stangs uvilje 40.

4. Kommentar. — Stang og Broch 40 Forvirring og splittelse'i regjeringen 40. Juristenes særstil- ling 40. Uglad konservatisme 41. Stang og Broch 41. VI

III. FREDERIK STANG 1. Karakter 43 Forhold til mennesker 43. Charme og selvfølelse 43. Affekt- betonet opptreden 44. Følsomhet; sykdom 45. Forhold til ideer 46. Stang og 1830-årenes «intelligens» 46. Stang og Schweigaard 47. Deres stilling til naturretten 48. Disku- sjon om «klassisisme og realisme» 50. Svak interesse for skandinavisme og økonomisk liberalisme 51. — Jurist 52. Den juridiske men- talitet 53. Stil og form 54. Realpolitiker 55. Følsomhet for opinionen 55. Vilje til makt 56.

2. Den unge Stang 56 Politisk teori 56. To politiske avhandlinger 57. Den lutrede folkevilje 57. Statsrådssaken 58. Kritikk av regjering og byråkrati 59. Politisk program: en sterk regjering 60. «Intelligensens» politikk 60. Politisk handling 62. Utnevnelse til statsråd 62. Stilling og opptreden i regjeringen 62. Popularitet 63. Liberalisme og til- nærming til stortinget 64. Aksjon i 1848 65. Sykdom og avskjed 66.

3. Regjeringens sjef 67 Det Birch-Reichenwaldske intermesso 67. Birch-Reichenwalds opphøyelse 67. Hans karakter 68. Hans venner 68. Politiske virkemidler 69. Ketil Motzfeldt 70. Politisk program 70. Mellom konge og storting 71. Stattholdersaken 72. Nederlag 72. — Stang utenfor 73. På stortinget 185c;—1860 73. Regjeringssjef 74. Situasjonen da Stang trådte til 74. Stangs nye ansikt 75. Lojalitet mot kollegene 77. Stang og kongen 77. Konsolidering av regjeringen 77. — Kontroll med statsrådets re- kruttering 79. Storm Wergeland drives vekk 80. Fornyelse av regjeringen 1868—1871 81. — Fraksjonsdannelser 81. Stang og Helliesen 82. «Stiftsgårds-regimente» 82.

4. Politisk handling 82 Gjenopptagelse av den tidligere politikk: samarbeid med stortinget 82. Nye statsråder, jury, årlige storting 83. Kontakt med almenheten 83. — Ny kurs 84. Betydningen av det som skjedde i 1861 84. Motsetningen til Birch-Reichenwald og hans parti 84. Personlig uvennskap 84. Birch-Reichenwald i opposisjon 85. Hans forsøk på kontakt med Sverdrup 86. Resignasjon 87. — Stangs- frykt for VII

Birch-Reichenwald 87. Kamp mot ham 88. Omtale av Dunker 88. Birch-Reichenwalds dobbelte innflytelse på Stangs politiske holdning 89. Unionspolitikk 90. Et politisk engasjement 90. Stangs nølen 91. Motstanderne 91. Det Birchske parti 92. Revisjonsforslaget faller: Stang blir sittende 92. Kløften mellom Stang og stortinget 92. Revisjonssaken 93. Militærpolitikk 93. -Nytt syn på årlige storting 94. Brudd med stortingets sentrum 94.

5. Politisk teori 95 Det konstitusjonelle problem som personlig problem 95. For- holdet mellom storting og regjering: to forestillingskomplekser 95. — Begrunnelse for regjeringens uavhengighet 96. Moralsk garanti 96. Fornufttro 97. «Umiddelbart gjennom institusjonene) 98. — Ned- vurdering av stortingsopposisjonen 99. Fra folkevilje til folkein- stinkt 99. — Konstitusjonelle garantier: «styrke kronen» 100. Regjeringen som førstekammer 100. — Problemet parlamenta- risme: brevveksling mellom Stang og Sibbern 101. Norsk politikk noe for seg 105.

6. Politisk moral 105 Omlegning i Stangs politiske handlemåte 105. Motgangens psykologiske betydning 105. Standhaftighet, ikke effektivitet 106. Samvittighetsmoral, ikke ansvarsmoral 107. Det onde menneske i politikken 107. Forsynstro 107. Fatalisme 108. Tilslutning til funksjonærpolitikken 108. Politikeren og funksjonæren 109. Oppgivelse av intelligensens mouvements- politikk 109. En personlig tragedie 109. Stangs syn på seg selv som embetsmann 110. — Momenter til forklaring av Stangs utvikling 111. De norske statsråders isolasjon 111. Tidens mo- ralske ideal: «en karakter» 112. Det personlige var sterkere enn saken og ideen 112. Stagnasjon i «intelligensens» tankeliv 113.

7. Fullbyrdelse 113 Stangs utvikling fram til avgjørelsen i 1872 114. •—• Den norske forfatningskonflikt belyser motsetningen mellom administra- sjon og politikk 115. Stangs innlegg i debatten om statsrådssaken april 1872 115. Krav om konservative garantier 117. — Stang søker kamp 118. Prolongasjonssaken 118. Hans sinnstilstand 120. — Hvorfor Stang ikke ville møte i stortinget 121. En personlig svikt 123. VIII

Stangs kamp for herredømmet over regjeringens kurs 123. Han setter sin stilling inn 124. Møte med Broch 125.

IV. OLE JACOB BROCH 1. Karakter 126 Likevekt og åpenhet 126. Ingen taktiker 127. Hensynsløshet 127. Glede i samvær 127. Popularitet 127. Faglig dyktighet 128. Intellekt 128. Sans for statistiske data og den praktiske detalj 128. Sans for det lovbundne og det prinsipielle 129. Hyperlogikk og prinsipprytteri 129. — Pedagog 130.

2. Norsk -patriotisme og europeisk liberalisme 131 Norsk «patriotisme» 131. Brochs far 131. «Frihet» og «despoti» 131. Front mot intelligensen 131. Humanitet og mandighet 131. Nøysomhet 132. — Patriotismens oppløsning i 1840-årene 132. Monrad, Eilert Sundt, L. K. Daa 132. Europeisk liberalisme 132. Reiser i utlandet 132. Nyorientering i naturvitenskapene 133. Statistikken og den klassiske nasjonal- økonomikk 133. Nytt syn på samfunnslivet 134. Det nyttige 134. Frihet en økonomisk nødvendighet mer enn en rettighet 134. Politisk maksime: selvbestemmelse 134. Politisk oppgave: øke det menneskelige samkvem 135. Europeisk perspektiv 136. Skan- dinavisme 136. Nasjonal bevissthet og kulturell ekspansjon 136.

3. Det -politiske miljø 136 Brochs vei fra forskning til politikk 136. Psykologisk forut- setning 136. Den nye saklighets gjennombrudd i 1840-årene 137. Grilndervirksomhet og administrative oppgaver 138. Tilknytning til patriotenes opposisjonspolitikk 138. Innflytelse og støtte fra L. K. Daa og Stabell 139. Det norske storting i 1860-årene 139. De gamle: Schweigaard, Harbitz, Ueland 139. De nye: Richter, Daae, Steen, Aschehoug, Schwartz 140. — Politiske gruppedannelser 140. Jaabæks bonde- venner 141. Sverdrup 141. Hans politiske syn og handlemåte 141. Hans karakter 142. «Collegium politicum» 142. Kollegiet sprenges av Daae og Sverdrup 142. Sverdrup tilkjemper seg et parti 143. — Politiske merkesaker 143. Broch på stortinget 144. Politisk plasering 144. Økonomisk liberalisme 144. Skandinavisme 144. Mot regjeringen i demo- kratiske og konstitusjonelle spørsmål 145. Dens talsmann i forsvars- saken 145. I sentrum 144. — Vennskap med Daae 146. Forhold til Sverdrup 146. IX

En politisk misjon 147 Broch som statsrådsemne 147. Hans posisjon i slutten av 60-årene 149. — Utnevnelse til statsråd 149. Forutgående angrep på marinestyrelsen 149. Krisens forløp 150. Broch som «situasjonens mann» 151. Hans politiske misjon: samarbeid mellom regjering og nasjonalforsamling 151. Avskjed med stortinget 153. Stangs irritasjon over Brochs «koketteri» med stortinget 154. — For- handlingene mellom Stang og Broch før utnevnelsen 154. Brochs to vilkår 155. Broch og marinedepartementet 156. Broch og det Stangske regimes krise 156. Foran en ny tid 157. Mistro til Brochs evne til å klare opgaven 157.

V. OLE JACOB BROCH OG FREDERIK STANG

1. Kampen 158 Brochs planer om fornyelse av regjeringen 158. Stang gir tilsynelatende etter 159. Tilbud til Scnwartz 160. Forsøk på å presse Daae fram 161. Plan om rekonstruksjon uten Stang 162. Et minimum: Falsen og Vogt 163. Personlig motsetning 163. Stang om Broch 163. Brochs kritikk av Stang 164. — Fraksjonsdannelser i regjeringen: Stang og Helliesen, Broch og Irgens 165. Politisk motsetning 169. Kommisjonssakene: spørsmålet om å tilkalle Motzfeldt og Sverdrup 166. Politiske motiver 167. Stangs reaksjon 167. Lojalitetserklæring fra Broch og Irgens 168. — Prolongasjonssaken 169. — Vernepliktsloven 170. Broch til Kristiania 171. Kongens hilsen til Stang 172. Stangs frykt 172.

2. Bruddet 173 Broch og statsrådssaken 173. Brochs motiver 173. Teoretisk begrunnelse 177. Uklarhet i hans politiske syn 178. — Kabinetts- spørsmål 178. Konsekvensene 179. Daaes innflytelse 179. En ufullbåren aksjon 180. — Aksjonens gjennomføring 182. Håpet om seier 183. Brochs demisjon 184. En sentrumspolitikk 184. Broch om den politiske situasjon 184. Tanken om «et liberalt sentrum» 185. Daaes stilling 186. Aften- bladet og Tids-Tavler 187. — Muligheten for en sentrumspoli- tikk 186. Stangs synkende popularitet 187. Forventning om hans fall 188. De Geers dom 189. Utrygghet hos de gjenværende statsråder 189. x

j. Etterspill 190 Stortingets svar på sanksjonsnektelsen 190. Sentrumsmennenes aksjon 190. Presidentenes adresseutkast 190. Sverdrup griper inn 191. Hans tale 191. — Debatt om Broch 193. Broch om adressen 194. Stortingsadressens virkninger 194. Sverdrups optimisme 194. Stangs avvisning 195. Statsrådenes frykt. 195. Falsen og Vogt vakler 195. — Etterkrisen vinteren 1873 196. Oscar II's vankel- mod 197. Stang blir statsminister 197. Stangs kamp for å fjerne Broch fra det politiske liv 197. Personlig brudd 198. Brochs håp om å vende tilbake 199. En politisk «reserve» 199.

VI. ET REGIME FORAN UNDERGANGEN

Regimet 200. Tre forsøk på fornyelse: Stang, Birch-Reichenwald og Broch 200. Det særegne ved Brochs aksjon 201. Stangs konsolidering av regimet til kamp for dets eksistens 201. Statsrådssaken 202. — Politisk ideologi: Nils Vogt, Stang, Broch 202. Politisk moral: Stang, - Broch, Sverdrup 203. Menneskene og miljøet 204. Stang: en realpolitiker blir funk- sjonær' 204. Broch: en fagmann blir politiker 205. Kampen mellom Stang og Broch 205. I Sverdrups skygge 206. Regimets fall 206. Stangs sammenbrudd 206. Riksretten 207. Brochs hjemkomst og siste forsøk 207. Sverdrups triumf 207. Stangs og Brochs død 207.

Noter 209

Personregister 242