Dette Politiske Essayet Bruker Den Europeiske Idéhistorien

va innebærer det å være borgerlig, hvor kommer ideer Hom borgeren og borgerlig fra, og finnes det en plass for borgeren og borgerlige i fremtidens samfunnsliv og politikk? ette politiske essayet bruker den europeiske idéhistorien Dsom bakteppe for den norske stats- og samfunnsutviklingen. Borgeren og borgerlige verdier er helt sentrale i europeisk og norsk samfunnsstruktur. Uten et grunnleggende borgerlig samfunnssyn, ville samfunnsutviklingen blitt en helt annet. Borgeren og verdiene borgerlig bygger på, er effektive vern mot totalitære ideologier. Borgeren og borgerlige fortjener et politisk essay. et primære målet med essayet er å bidra til å gi borgeren Dog borgerlige den plassen de fortjener i den norske samfunnsutviklingen. Dette er også et kritisk essay, fordi det er et forsøk på å beskrive hvordan fellesskapet som metafor for staten og for det offentlige i perioder har bidratt til at det kol- lektive har tatt overhånd på bekostning av liberale, borgerlige verdier. BORGEREN OG FELLESSKAPET Mathilde Fasting BORGEREN OG FELLESSKAPET Et politisk essay 2015 © Civita AS Printed in Norway ISBN 978-82-92581-68-1 Utgiver: Civita, Akersgt. 20, 0158 Oslo Omslag: Therese Thomassen Omslagsbilde: Maud Gjeruldsen Bugge Sats: Veronica Sande/Sande design Produksjon/trykk: F. J. Stenersen, Oslo www.civita.no Innhold Kapittel 1: Innledning 7 Det borgerlige prosjektet 7 Fellesskapskritikken 10 Hvordan lese dette politiske essayet – struktur og innhold 11 Takk 15 Kapittel 2: Borgeren og det borgerlige samfunnet 17 Borgeren og det borgerlige 18 Handelskapitalismen og spesialiseringen – borgerens nye rolle 21 Borgerlig offentlighet 23 Borgerlig samfunnsstruktur 26 Borgerlig moral 28 Kritikk av det borgerlige samfunnet 31 Det borgerlige samfunnssystemet utfordres 35 Borgerlig i dagens samfunn 38 Kapittel 3: Europeisk politisk tenkning om staten 45 Reformasjonen og eneveldet 46 Å sikre tryggheten 49 Grunnlaget for den liberale staten 52 Mill swimming with the tide 54 Hegels syntese 56 Betydningen av institusjoner og byråkrati 57 Svaret på sosiale utfordringer 58 Kritikk av omfattende velferdsstater 60 The end of history? 64 Kapittel 4: Rettstat, byråkrati og borgere i Norge før 1900 68 Arven fra det dansk-norske eneveldet 70 Dansk-norsk liberalisering 72 Grunnloven 77 Embetsmannsstaten 78 Begynnelsen til velferdsstaten – det sociale spørgsmaal 81 Liberale betenkeligheter 83 Kapittel 5: Nasjon og sivilsamfunn på 1800-tallet 86 Nasjonen 87 Sivile tradisjoner 91 Den norske «borgerlige offentligheten» 93 «Folket» 98 Arbeiderfellesskapet, solidariteten og fellesskapet 100 Kapittel 6: Nasjonalt fellesskap og klassekamp 104 Arbeiderpartiets revolusjonære, internasjonale solidaritet 106 Nasjonen – de borgerliges motsvar 108 Fedrelandslaget – motstand mot Arbeiderpartiet 112 Arbeiderbevegelsens mobilisering og retorikk 115 Fra klasseparti til folkeparti 118 Arbeiderpartiets aksept av det liberale demokratiet 121 Kapittel 7: Fellesprogrammet og etterkrigstiden 124 Et bakteppe for Fellesprogrammet 124 Fellesskapets parti 127 Borgerlig motstand mot økonomisk og politisk detaljstyring 131 Rettsstatlig vern 134 Profesjonalisering og korporatisme 136 Styring av kultur og fritid 138 Kapittel 8: Norge – et lite land i verden 141 Revitalisering av politikken 141 Individ og frihet 144 EF, EØS og EU – essensen av norske debatter 149 Liberalisering 153 Stat og styring 157 Rettighetsfesting 160 Innvandring − mangfold på kort tid 162 Borgerlig offentlighet og grenser for politikk 165 Kapittel 9: Ideologi og retorikk i norsk politikk 168 Framing i norsk politisk retorikk 168 Fellesskap og frihet – kollektiv og individ 170 Systemet og A4-løsningen 175 Valgfrihet og mangfold 178 Mangfold eller markedsmakt 181 Folkebevegelsenes moderne retorikk 183 Langtvirkende forestillingsmønstre 185 Kapittel 10: Borgerlig fremtid 187 Det svake skillet mellom stat og samfunn 188 Utfordringer for det borgerlige liberale demokratiet 190 Utfordringer for det sosialdemokratiske fellesskapet 195 Look to Norway 199 Litteraturliste 203 Litteratur 203 Nettreferanser og partiprogrammer 208 Politiske taler, debattinnlegg og kronikker 209 Innledning | 7 Kapittel 1: Innledning Det borgerlige prosjektet Den norske samfunnsmodellen er formet av norsk historie, politikk og kultur i samspill med utenlandske impulser. Noe har vi tatt med oss fra tiden med Danmark, andre ideer har vi fra europeisk samfunnsutvikling og noen ideer er distinkt norske. Verdiene i samfunnsmodellen kommuniseres gjennom politiske historiefortellinger. Fortellingene på 1800-tallet var pre- get av nasjonalromantikk og en gryende etablering av Norge som selvstendig nasjon, men også av opplysningstanker, modernisering og liberalisering. Etter andre verdenskrig har den dominerende fortellingen vært historien om fellesskapet. Den fortellingen holdt stand i flere tiår, men ble fra 1980-tallet utfordret av frihet, mangfold og individualisme, som var tydeligere borgerlige verdier. I et historiefortellingsperspektiv er politikk verdikamp, og den som best kommuniserer verdiene, har ofte også størst gjennomslag politisk. Utfordringene med å skrive noe om borgeren og borgerlig er mange, særlig fordi det har mange ulike aspekter ved seg. Det er vanskelig, nærmest umulig i flere sammenhenger, å skille 8 | Borgeren og fellesskapet mellom borgerlighetens idégrunnlag og borgerlighet som politikk, gjennomført av borgerlige partier. Det er, kanskje særlig i gjennomgangen av den norske historien, vanskelig å trekke entydige linjer mellom borgerlige verdier og borgerlig politikk. Politiske tiltak er ikke alltid verdikonsistente, men pragmatiske. Dette politiske essayet setter den norske samfunnsutviklingen inn i en europeisk kontekst. Det gjøres med et fag- lig utgangspunkt, men med essayet som verktøy. Jeg tar for meg europeiske politiske ideer som har påvirket samfunnet vår med tanker hentet fra flere kjente forfattere og politiske tenkere. Det handler om ideer om stat, samfunn og individ, og ikke minst om borgeren og den borgerlige offentligheten. Tidligere statsminister Kåre Willoch definerer begrepet «borgerlig» slik: Et samfunnsideal med liberale holdninger, sosial harmoni og respekt for privat eien domsrett. I denne boken er borgeren og disse borgerlige ideene sentrale. Å være borgerlig har også noe «ikke særinteresse» over seg. Det er et ideal å strebe etter å gjøre det best mulig for alle i samfunnet, og avvise særinteressekamper. Boken har et idéhistorisk utgangspunkt, og den følger ideer om borgeren, staten og samfunnet gjennom den europeiske og norske idéhistorien. Ideen om borgerlig er både verdi- messig og politisk forankret. Dette er således ikke en statsvitenskapelig bok, selv om mange statsvitere vil kunne nikke gjenkjennende til deler av teksten.1 Hvorfor skrive et politisk essay om samfunnsutvikling i et borgerlig perspektiv? Fordi borgerlig i seg selv er vanskelig å definere på en entydig måte, har det vært et mål å vise hvordan og hvorfor borgeren og borgerlige verdier er helt sentrale i europeisk og norsk samfunnsstruktur. Uten 1 For en god statsvitenskapelig gjennomgang anbefales Frank Aarebrot og Kjetil Evjen, Land, makt og følelser: Stats og nasjonsbygging (Ber- gen: Fagbokforlaget, 2014). Innledning | 9 et grunnleggende borgerlig samfunnssfunnsyn, ville samfunnsutviklingen blitt en helt annen. Borgeren og verdiene borgerlig bygger på, er effektive vern mot totalitære ideologier. Borgeren og borgerlig fortjener et politisk essay. Jeg har alltid visst at jeg har vært borgerlig, at de sentrale verdiene borgerlig bygger på også er mine. Gjennom historiske arbeider jeg har gjort, med både norsk og europeisk idéhistorie, finner jeg et klart borgerlig mønster. Selvfølgelig viser jeg også frem en sterkt kritisk idétradisjon knyttet til borgeren og borgerlig i særdeleshet, både når det gjelder økonomi og dannelse og kultur. Den viktigste kritikken kommer kanskje særlig fra en intellektuell politisk tradisjon etter Karl Marx, og finner veier gjennom kapitalismekri- tikk, kritikk av borgerlig dannelse og av borgerlige tradisjoner. «Småborgerlig» var et skjellsord da jeg var barn. Partier og personer ville ikke kalle seg borgerlige av frykt for å bli assosiert med kapitalisme eller borgerlig dannelse og konvensjoner. Det var til tider belastende å omtale seg som borgerlig. Slik bør det ikke være, og det er heller ingen grunn til at det skal være slik. Snarere er den borgerlige tradisjonen og det borgerlige verdigrunnlaget noe å være stolt av og verdsette. Den kritiske siden av historien om borgeren og borgerlige er ikke mitt primære anliggende i denne vandringen gjennom den politiske historien. Jeg vil heller undersøke de positive sidene ved borgeren og de borgerlige ideene. Som borgerlig er det dette perspektivet jeg inntar, og som leser er det dette du kan forvente. Jeg har studert idéhistorie og stusser av og til over hvorfor konservative og liberale tenkere var så liten del av pensum i den moderne idéhistorien fra opplysningstiden og fremover. Jeg har måttet lete dem frem. Jeg spør meg selv hvor det idéhistoriske grunnlaget for borgeren, økonomisk frihet og demokrati, som er så grunnleggende og viktig, ble av? En 10 | Borgeren og fellesskapet del av mitt prosjekt her er å trekke noen linjer i den borgerlige idétradisjonen og forsøke å relatere disse ideene til en norsk historisk utvikling, samt å se hvordan borgeren og borgerlige har satt sitt preg på samfunnsutviklingen. Fellesskapskritikken Den andre store utfordringen for borgerligheten i norsk perspektiv, i tillegg til Marx og hans

Load more