DOCSLIB.ORG

Elever Ved Katedralskolen 1823-1847

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Elever Ved Katedralskolen 1823-1847 1 Studenter og elever ved Christiania katedralskole som begynte på skolen i årene 1823 – 1847 Oslo 2019 2 © Anders Langangen Hallagerbakken 82B 1256 Oslo (dette er hefte nr. 4 med registrering av elever ved Schola Osloensis). 1. Studenter fra Christiania katedralskole og noen elever som ikke fullførte skolen- 1611- 1690. I samarbeid med Einar Aas og Gunnar Birkeland. Oslo 2018 2. Elever ved Christiania katedralskole og privat dimitterte elever fra Christiania 1691-1799. I samarbeid med Einar Aas & Gunnar Birkeland. Oslo 2017. 3. Studenter og elever ved Christiania katedralskole som har begynt på skolen i årene 1800 – 1822. Oslo 2018. Peder Christen Asbjørnsen 1830 Georg Christian Sibbern 1831 Halfdan Kierulf 1834 Christen Smith 1835 Johan Sverdrup 1836 Marcus Møller Thrane 1836 Thomas Johannesen Heftye 1838 Wessel Andreas Joachim Reehorst 1843 Theodor Kjerulf 1843 Carl Anton Bjerknes 1843 Christian Kaurin 1848 Jacob Stang 1848 Jonas Axel Boeck 1849 Peter Ludvig Meidell Sylow 1850 Frantz Peckel Møller 1851 Ludvig Daae 1852 Hans Andreas Tandberg Gløersen 1852 Emil Stang 1853 3 Dette heftet er en fortsettelse av forrige « Studenter og elever ved Christiania katedralskole som har begynt på skolen i årene 1800-1822 ». Alle elevene måtte betale skolepenger fire ganger i året, og første året også en innmeldingsavgift. Dette er ikke tatt med for hver enkelt elev her. Derimot er stipendiene tatt med og friplasser hvis det er gitt. En del av stipendiene (Oplaget ) ble inntekt for skolen. (Dette gjelder skolens egne stipendier og typisk er: Fra et stipendium på 40 Spd ble 20 Spd. oplagt, fra et stipendium på 28 ble 12 oplagt, og fra 16 Spd. 6 Spd. oplagt). Det oplagte beløpet ble i de fleste tilfellene utbetalt etter at eleven var ferdig på skolen. For hvert år er det tatt med antall og pengebeløp som gjelder elevene. En takk til Ernst Bjerke som har hjulpet til med tydningen av vanskelige håndskrifter. 1823 NYE ELEVER I JULI 1823 4 klasse: Andreas Chr. Conradi 2. klasse: Hans Arnhold Julius Arentz, August Math. Sibbern 1. klasse: Carl Sibbern, Hans Schon, Johan Malthe, Christian Steffens, Chr. Jul. Blich, Jens Gjestvang, Edv. Th. Winther, Jørgen M. Berner, Peter Smith, Fr. C. Grønneborg, Jacob Aars, Harald Aars, Conrad Aars, Peter M. Schenck, Ulrich Bugge Strøm, Chr. Aug. Lutzen, Hans G. Bergwitz, Peter Rudolph Neumann, Claudius Engh, Jens Th. Wexahl, Caspar Langberg, Oluf Stein Julius Berner. 1823 Skolepenger: 1ste kvartal 102 elever, 2dre qvartal 102 elever, 3dje qvartal 108 elever, 4de qvartal 108 elever. (totalt 1584 Spd.). Til Lys og Brænde er betalt af 143 Discipler a 2 Spd 48 shilling, 343 Spd. 24 shilling Dette året fikk skolen 24 nye Discipler a 4 Spd. 96 Spd. (alle i juli). 22 elever dimitterte. (ifølge elevprotokollen var det 25 nye elever). For Testimonier og Examnination for 22 Discipler a 8 Spd, 176 Spd. (tilsammen 2205 Spd. 24 shilling). 4 Skolepenger m.m. (Inntekt) 1823 2205 Spd. 24 shilling. Stipendier Oplaget (Inntekt) 1823 123 Spd. Stipendier Oplaget er utbetalt (Utgift) 1823 89 Spd. 80 shilling. Stipendier utbetalt (Utgift) 1823 382 Spd. 109 shilling. (Elerer som sluttet i 1823 og som er omtalt i hefte 3:Ole Nielsen, Hans Johnsen Voxen, Ulrik Anton Motzfeldt, Ove Bodar Hussein Wangsteen, Edward Wilhelm Vedøe, Holger Ferslew Sinding, Ludvig Cæsar Martin Aubert, Amund Lammers, Carsten Tank Egeberg, Isak Vilhelm Casper Fleischer, Jacob Fredrik Dietrichson, Lauritz Rasch, Jacob William Wetlesen, Hans Helle Juel Ingier, Peder Cappelen Egeberg, Engelbrecht Fahslan Hald, Roald Andreas Rynning, Martin Hansen, Ludvig Blehr, Niels Christian Hald, Johan Fredrik Strøm, Søren Christian Ørsted Bull). 1824 Oluf Stein Julius Berner, f. 29. juli 1809 i Larvik (hjemmedåp 13. august og døpt i Larvik kirke 8. oktober). Sønn av kjøpmann Joachim Berner og Karen Christine Blom. Han ble elev fra juli 1823 i 1ste klasse og utmeldt fra skolen i juli 1824 for å begynne på Larviks lærde skole. Eksamen artium som privatist 1828. Juridisk eksamen 1833. Edsvoren fullmektig. 1839 overrettsprokurator i Christiania stift. 1844 byfogd, byskriver og postmester i Molde. 1849 assessor i Christiansand. Byens ordfører 1853 og stortingsrepresentant 1853- 54. Etter en skade ved skibbrudd utenfor Christiansand døde han av blodstyrtning 13. september 1855. (Slekten Berner s. 43). 1824 Skolepenger: 1ste kvartal 101 elever, 2dre qvartal 99 elever, 3dje qvartal 111 elever, 4de qvartal 79 elever. (totalt 1440 Spd.). Til Lys og Brænde er betalt af 136 Discipler a 2 Spd 48 shilling, 326 Spd. 48 shilling Dette året fikk skolen 26 nye Discipler a 4 Spd. 104 Spd. (alle i juli). 30 elever dimitterte. For Testimonier og Examnination for 45 Discipler a 8 Spd, 360 Spd. (tilsammen 2239 Rdl. 108 shilling). Skolepenger m.m. (Inntekt) 1824 2239 Spd. 108 shilling. 5 Stipendier Oplaget (Inntekt) 1824 146 Spd. Stipendier Oplaget er utbetalt (Utgift) 1824 82 Spd. Stipendier utbetalt (Utgift) 1824 432 Spd. 109 shilling. (Andre elerer som sluttet i 1824 og som er omtalt i hefte 3: Johan Ludvig Heyerdahl, Bernt Sverdrup Maschmann, Peter Eger, Johan Christopher Kiønig, Otto Gilbert David Aubert, Bernt David Carstensen, Jens Bing Ebbesen, Jørgen Meyer Heffermehl, Martinus Larsen, Christian Rasmus Hanson, Hans Smith Dietrichson, Erich Gløersen Selmer, Iver Jacob Neumann, Sophus Ingvard Neumann, Hermann Christian Schaft, Johan Henrik Reinhardt, Jacob Holm, Carl Gustav Schaft, Lorents Jacob Heltberg, Paul Resen Hofgaard, Owe Bodwar Husein Wangenstein, Benedict Theodor Scheel, Carl Fredrik Falkenberg, Herman Fredrik Wilhelm Thaulow, Lauritz Martin Esmark, Iver Hofgaard, Iver Nielsen, August Thorvald Deinboll og Peter Otto Boyesen). 1825 Andreas Christian Conradi, f. 12. juni 1809 i Tønsberg (døpt 10. august i Tønsberg kirke). Sønn av apoteker Nils Jørgen Conradi og Helene Henne. Han ble elev fra juli 1823 i 4de latin- og videnskapsklasse. Han ble dimittert til universitetet i 1825. Eksamen artium 1825. Medisinsk eksamen (cand.med.) i 1831. 1833 korpslege Akershus. 1835 reservelege Rikshospitalet. 1837 medisinsk doktorgrad. 1845 professor i patologi og terapi på Rikshospitalet. Fikk en rekke utmerkelser. I 1867 ble han alvorlig syk av en brystsykdom, og reiste da sammen med sin familie til Madeira for helbred skyld, men isteden døde han der 31. oktober 1868. Han ble senere gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Christiania hvor det ble satt opp et minnesmerke. (Norges leger 1 s. 588). Ulrich Bugge Strøm, f. 3. mai 1810 i Christiania (døpt 25. mai i domkirken). Sønn av afg. vinhandler Samuel Strøm* og Else Maria Horster. Han elev fra juli 1823 i 1ste klasse og ble utmeldt i februar 1825. Eksamen artium som privatist 1829. Teologisk eksamen 1839. 1831-39 lærer ved en militær forberedelsesskole i Christiania. 1840 huslærer hos lensmann Rolsted i Holla. 1841 bestyrer av en privatskole i Skien. 1851 lærer ved Gausdal almueskole. 1855 ekstraskriver i Kirkedepartementet. 1858 sogneprest i Østre Slidre. 1868 sogneprest på 6 Nesodden. Han pensjonerte seg i 1870 og døde i 1877. (Geni, Stendal: Norske teologer 1 s. 688). *Senere Steen og Strøm Jens Gjestwang , f. 23. oktober 1807 i Vang på Hedmark (døpt 20. november). Sønn av landkremmer Jon Madsen Gjestwang og Walborg Jensdatter. Han ble elev fra juli 1823 i 1ste klasse og sluttet i juli 1825. Ifølge folketellingen folketellingen for 1865 var han gårdbruker på Hamar. Peter Rudolph Neumann , f. 16. september 1809 i København. Sønn av kjøpmann Peter Arbo Neumann (tollkasserer i Holmestrand fra 1811) og Annette Cathtrine Schørn. Han begynte på skolen i juli 1823 i 1ste klasse og sluttet (år ikke oppgitt, ikke i elevlisten for 1824). Han drev først en handelsforretning i Holmestrand og ble deretter bordskriver hos «Tostrup & Mathiesens» store trelastforretning i Christiania, Her var han til han døde 3. november 1873. (Geni, Familien Neumann s. 31). Frederich Christian Grønneberg , f. i Christiania. Sønn av kjøpmann Grønneberg. Han ble elev fra juli 1823 og utmeldt fra 1ste klasse i april 1825. Jørgen Meldahl Arentz , f. 1809 på Bjellands prestegård i Christiansands stift (døpt 19. mars i Bjelland kirke). Sønn av sogneprest for Tønsberg menighet Fredrik Holberg Arentz og Pauline Adamine Berner. Han begynte som elev fra juli 1824 i 1ste klasse og ble utmeldt i april 1825. Eksamen artium som privatist 1834. Juridiske eksamen 1841. Ble overrettssakfører i Hadsel og praktiserte der til sin død 14. oktober 1888. Hane eide gården Ekern. Han var ordfører i Hadsel 1852-1865. (Slekten Arentz s. 25, Geni). Premie 1824: Rhabeks den danske Digtekunst i Middelalder. Thomas Christian Glückstad , f. i Christiania i 1813. Sønn av (afgangen) kammerråd Thomas Holter Glückstad og Wenche Elisabeth van der Lippe. Begynte som elev fra juli 1824 i 1ste klasse og ble utmeldt i mai 1825. Eksamen artium som privatist i 1832. Juridisk eksamen 1839. Kopist i Finansdepartementet. Han døde i 1875. (Norske studenter). 7 Del av liste over skolestipendiene i 1825. Poul Juul Stub, f. i 1812 i Opsloe (døpt i Gamlebyen kirke 18. april). Sønn av tollbetjent Axel Ambrosius Stub og Birthe Halvorsdatter. HAn ble elev fra juli 1825 i 1ste klasse og sluttet i oktober 1825. Eksamen artium 1830 fra overlærer Møllers institutt. Juridisk eksamen 1837. Auditør ved Artilleribrigaden. 1856 garnisonsauditør ved Akershus festning. 1860-1887 fogd i Øvre Romerike (bodde på Kløfta). Han døde 8. januar 1889 i Ullensaker. (forum.arkivverket.no). 1825 Skolepenger: 1ste kvartal 102 elever, 2dre qvartal 96 elever, 3dje qvartal 100 elever, 4de qvartal 98 elever. (totalt 1614 Spd.). Til Lys og Brænde er betalt af 118 Discipler a 2 Spd 48 shilling, 283 Spd. 24 shilling Dette året fikk skolen 21 nye Discipler a 4 Spd. 84 Spd. (alle i juli). 39 elever dimitterte. For Testimonier og Examnination for 40 Discipler a 8 Spd, 320 Spd. 8 (tilsammen 2301 Spd. 24 shilling). Skolepenger m.m. (Inntekt) 1825 2301 Spd. 24 shilling Stipendier Oplaget (Inntekt) 1825 153 Spd. Stipendier utbetalt (Utgift) 1825 440 Spd. 114 shilling. Stipendier Oplaget er utbetalt (Utgift) 1825 153 Spd.
Load more

Recommended publications
  • Kunnskapsdepartementets Historie
    1814–2014 Kunnskapsdepartementets historie KIM GUNNAR HELSVIG 1811 Det Kgl. Frederiks Universitet etableres i Christiania 1814 1. departement opprettes. 1818 1. departement skifter navn til Kirke- og undervisningsdepartementet. 1821 Stortinget etablerer Oplysningsvæsenets Fond. 1826 Første lærerseminar opprettes. 1827 Lov om allmueskolen på landet. 1845 Skoleavdelingen i Kirke- og undervisningsdepartementet får konsulentstilling. 1848 Lov om allmueskolen i byene. 1851 Hartvig Nissen etablerer Selskabet til Folkeoplysningens Fremme. 1860 Lov om allmueskolen på landet. 1865 Hartvig Nissen utnevnes til den første ekspedisjonssjefen i Kirke- og undervisnings- departementets skoleavdeling. 1869 Lov om offentlige skoler for den høyere almenndannelse innfører inndelingen i 6-årig middelskole og 3-årig gymnas. 1882 Kvinner får rett til å ta examen artium. 1884 Kvinner får adgang til universitetet og dermed rett til å ta embetseksamen. 1889 Folkeskolelovene åpnet muligheten for høyere utdannelse for alle, både i byene og på landet. 1890 Kvinner får adgang til offentlige lærerskoler. Den første normalplanen for folkeskolen. 1896 Gymnaslovene etablerte en allmenn høyere skole med to hovedlinjer, real- og engelsklinjen. 1897 Norges landbrukshøgskole opprettes. 1905 Universitetet får sin egen rektor ved Lov om Det Kgl. Frederiks Universitet. 1910 Norges tekniske høgskole opprettes. 1911 Departementet nedsetter den såkalte enhetsskolekomiteen. 1912 Kristine Bonnevie blir Norges første kvinnelige professor. 1814–1914 1922 Norges lærerhøgskole opprettes. Normalplan for landsfolkeskolen. 1925 Normalplan for byfolkeskolen. 1931 Lærerorganisasjonenes skolenemnd nedsettes. 1936 Lov om folkeskolen på landet og Lov om 1940 april Rektor ved Universitetet i Oslo Didrik Arup Seip blir sjef for Kirke- folkeskolen i kjøpstedene. og undervisningsdepartementet under Administrasjonsrådet. 1940 september Professor ved Norges tekniske høgskole Ragnar Skancke blir Kirke- og undervisningsminister i Reichskommisar Terbovens nye regjering.
    [Show full text]
  • Årsskrift 1980 Skodje Sogelag
    ÅRSSKRIFT 1980 SKODJE SOGELAG Husmannstove på Kvennabakken, Fylling. Styret i Skodje Sogelag I9HI. Uhlens Transport A .s GODS BIL RUTER Ålesund — Oslo Ålesund — Bergen Ålesund — Trondheim Ellers: KJØLEVOGNER — SEMITRAILERE for transport i inn- og utland Telefon 25 295 Ålesund ÅRSSKRIFT for Skodje Sogelag 1980 7. å rg o n g Skodje Sogelag hev dette år tekje med i Årsskriftet ymse hendingar i tida etter 1980, av kulturell og historisk art. Dertil tekje med noko av folketilflytting og om utvandring, og om dei store skiftande forhold i pengeverdien i tida 1872— 1930. Eit stykke er fortsettelse av omtale av Husmannsfolk i Årsskriftet for 1977. So hev vi skrive noko om bryllup og gullbryllup. Ein omtale av Solnør - skrive av lensmann H. Daae Qvale - av- skrevet av Amund Midtlid, Skodje. Vi hev og med ein omtale av lærar og klokkar Gunnar Valde, Skodje. Og eit stykkje om lærar Knut Ytreberg, som var lærar i Skodje i 36 år. Dette er skrevet av K. N. Ytreberg sin sone-son, Nils Jarle Ytre­ berg. Ein omtale av lærar Severin Ytreberg, er skreven av Olger Stenseth. Rolf Øvstegård hev ein artikkel om Brusdalsvatnet. Skodje Sogelag vil takke alle som hev gjeve oss stønad til dette. Spesiel takk til Skodje kommune, til Borgund Sparebank, til Skodje og Vatne Sparebank. Og takk til alle private gjevarar og dei som hev tekje annonsar. Vi takkar og dei som hev vist velvilje og vore med å gje­ ve stoff til dette Årsskrift. Elias Fylling, Ludvik Beite, Louis Giske, (form .) Amund Midtlid, Olav S. Svorte. Utgjevar: Skodje Sogelag, Red. Elias Fylling Innhald: Side Tekst til omslagsbiletet.................................................................................
    [Show full text]
  • Småbrukarorganisering Og Arbeidarrørsle*)
    Tidsskrift for arbeiderbevegelsens historie, 1. 1980. Sigvart Tøsse Småbrukarorganisering og arbeidarrørsle*) I 1938 skreiv historikaren Wilhelm Keilhau at småbrukarane sin oppmarsj var «den mest bemerkede kjensgjerning i det norske jordbruks utviklingshistorie mellom 1905 og 1914».'). Eit resul­ tat av denne oppmarsjen var danninga av Norsk Småbrukerfor- bund i 1913. Artikkelen vil ta opp bakgrunnen for denne organi- sasjonsdanninga og utviklinga fram til slutten av 1920 åra. I tiåret før første verdenskrig skjedde også gjennombrotet for fagorganisasjonen og Det norske arbeiderparti. I 1912 organi­ serte skog- og landarbeidarane seg i eit eige forbund som slutta seg til Arbeidernes faglige landsorganisasjon. I Småbrukarfor- bundet dominerte folk frå Arbeidardemokratane. Den geograf­ iske basisen for begge forbunda var Austlandet, serleg Hedmark og Oppland. Småbrukarforbundet fekk ikkje den store tilslut­ ninga, men klarte seg over ei nedgangstid i 20 åra og byrjinga av 30 talet. Norsk skog- og jordbruksarbeiderforbund frå 1912 gjekk derimot i oppløysing i byrjinga av 1920 talet. Politisk var Arbeidarpartiet på frammarsj. Det store gjennombrotet på byg­ dene i Austlandet kom ved valet i 1927 som viser masseover- gang frå dei tidlegare arbeidardemokratveljarane. Eit interessant aspekt som vil bli teke opp her, er da tilhøvet mellom småbruka- rorganisasjonen og arbeidarrørsla. Men først spør vi om kvifor Norsk Småbrukerforbund blei danna, og kva var dei økonomi­ ske, sosiale og politiske føresetnadene for ein slik organisasjon? *) Artikkelen byggjer vesentleg på hovudoppgåva mi i historie-. Norsk bonde- og småbrukarlag 1913-28. Bakgrunn og verksemd. Trondheim 1976. Økonomisk og sosial bakgrunn Jordbrukstellinga i 1907 - den første serskilte jordbrukstellinga - viste store endringar frå tidlegare statistiske oversikter. Stats­ minister Gunnar Knudsen sa at tellinga opna augo hans for kor utprega eit småbruksland Norge var.
    [Show full text]
  • The Origin, Development, and History of the Norwegian Seventh-Day Adventist Church from the 1840S to 1889" (2010)
    Andrews University Digital Commons @ Andrews University Dissertations Graduate Research 2010 The Origin, Development, and History of the Norwegian Seventh- day Adventist Church from the 1840s to 1889 Bjorgvin Martin Hjelvik Snorrason Andrews University Follow this and additional works at: https://digitalcommons.andrews.edu/dissertations Part of the Christian Denominations and Sects Commons, Christianity Commons, and the History of Christianity Commons Recommended Citation Snorrason, Bjorgvin Martin Hjelvik, "The Origin, Development, and History of the Norwegian Seventh-day Adventist Church from the 1840s to 1889" (2010). Dissertations. 144. https://digitalcommons.andrews.edu/dissertations/144 This Dissertation is brought to you for free and open access by the Graduate Research at Digital Commons @ Andrews University. It has been accepted for inclusion in Dissertations by an authorized administrator of Digital Commons @ Andrews University. For more information, please contact [email protected]. Thank you for your interest in the Andrews University Digital Library of Dissertations and Theses. Please honor the copyright of this document by not duplicating or distributing additional copies in any form without the author’s express written permission. Thanks for your cooperation. ABSTRACT THE ORIGIN, DEVELOPMENT, AND HISTORY OF THE NORWEGIAN SEVENTH-DAY ADVENTIST CHURCH FROM THE 1840s TO 1887 by Bjorgvin Martin Hjelvik Snorrason Adviser: Jerry Moon ABSTRACT OF GRADUATE STUDENT RESEARCH Dissertation Andrews University Seventh-day Adventist Theological Seminary Title: THE ORIGIN, DEVELOPMENT, AND HISTORY OF THE NORWEGIAN SEVENTH-DAY ADVENTIST CHURCH FROM THE 1840s TO 1887 Name of researcher: Bjorgvin Martin Hjelvik Snorrason Name and degree of faculty adviser: Jerry Moon, Ph.D. Date completed: July 2010 This dissertation reconstructs chronologically the history of the Seventh-day Adventist Church in Norway from the Haugian Pietist revival in the early 1800s to the establishment of the first Seventh-day Adventist Conference in Norway in 1887.
    [Show full text]
  • Et Regime Foran Undergangen
    JEN'S ARUP SEIP ET REGIME FORAN UNDERGANGEN Fredrik Stang - Ole Jacob Broch OSLO 1945 FORLAGT AV JOHAN GRUNDT TANUM INNHOLD I. KONFLIKTEN Regimets indre krise i. En embetsmannsstat 2. Opposisjonen mot embetsstyret 3. Sprengning av den politiske stabilitet 5. Kamp mellom regjering og storting 7. Statsrådssaken 8. Krise 1 regjeringen: Broch mot Stang 8. Den indre scene 9. II. REGIMETS MENN 1. Den Stangske regjering 11 Regjeringens medlemmer 11. Statsrådenes sosiale og faglige karakter 11. Deres parlamentariske erfaring 12. 2. I Kristiania 13 Manthey 13. — Helliesen 14. Vennskap med Stang 15. «Vente og se»-politikk i statsrådssaken 15. •—• Vogt 16. Mot- setningen mellom administrasjon og politikk 18. —• Falsen 20. Kampen om hans stemme i statsrådssaken 22. — Riddervold 24. Hans omslag i statsrådssaken 26. Sammenstøt med Stang 28. 3. I Stockholm 29 Meldahl 29. — Kierulf 30. Kontrovers med Stang i statsråds- saken 32.— Irgens 33. Motsetning til Stang 34. Kommisjonssaken: spørsmålet om å tilkalle Sverdrup 35. Vernepliktsloven 36. Til- slutning til Broch i statsrådssaken 37. Stangs uvilje 40. 4. Kommentar. — Stang og Broch 40 Forvirring og splittelse'i regjeringen 40. Juristenes særstil- ling 40. Uglad konservatisme 41. Stang og Broch 41. VI III. FREDERIK STANG 1. Karakter 43 Forhold til mennesker 43. Charme og selvfølelse 43. Affekt- betonet opptreden 44. Følsomhet; sykdom 45. Forhold til ideer 46. Stang og 1830-årenes «intelligens» 46. Stang og Schweigaard 47. Deres stilling til naturretten 48. Disku- sjon om «klassisisme og realisme» 50. Svak interesse for skandinavisme og økonomisk liberalisme 51. — Jurist 52. Den juridiske men- talitet 53. Stil og form 54. Realpolitiker 55.
    [Show full text]
  • PRESSENS ROLLE I ÅRENE ETTER 1814 Pressehistorisk Tidsskrift Nr
    Ruth Hemstad: Propagandakrigen om Norge i europeisk presse Odd Arvid Storsveen: Aviser som politiske aktører på 1800-tallet Marthe Hommerstad: Politisk debatt mellom den dannede elite og bøndene rundt 1814 Rune Ottosen: Matthias Conrad Peterson og kampen for ytringsfrihet Håkon Harket: Jødenes utestengelse fra Norge Nils Øy: Er slangene i § 100 borte etter 200 år? Stian Eisenträger: Den europeiske presse og norsk uavhengighet i 1814 Mona Ringvej: Å gi allmuen en stemme i offentligheten Hans Fredrik Dahl: Pressen og samfunnsoppdraget etter 1814 Nils E. Øy: Fredrikstad Tidende, svenskenes okkupasjonsavis Olav Kobbeltveit: Norsk presses dekning av 100-årsjubileet for Grunnlova Gøril Strømholm: Presseminne – 40 år siden feministbladet Sirene PRESSENS ROLLE I ÅRENE ETTER 1814 Pressehistorisk tidsskrift nr. 23 2015 Norsk Pressehistorisk Forening www.pressetidsskrift.no Pressens rolle i årene etter 1814 Utgitt av Norsk Pressehistorisk Forening Redaksjon for dette nummeret av Pressehistorisk Tidsskrift: Erika Jahr (ansv. red.) Marte Stapnes (red.sekr.) © 2015 Forfatterne Ikke-krediterte foto: Materiale i det fri. Hentet fra Wikmedia Commons. Design: Endre Barstad Omslagsfoto: Slaget ved Hanau, 1814 hvor Napoleons hær beseiret østerrikerne og bayerne. Kilde: WikiMedia Commons Grafisk produksjon: Endre Barstad ISSN Digital utgave 2387-3655 Utgitt av Norsk Pressehistorisk Forening Digitalt abonnementet er inkludert i medlemskontingenten. Adresse: Norsk Pressehistorisk Forening c/o Mediebedriftenes Landsforening Kongensgate 14 0153 Oslo Hjemmeside: www.pressetidsskrift.no Redaksjonsadresse: Pressehistorisk tidsskrift v/ Redaktør Erika Jahr Drammensveien 113 0273 Oslo Telefon: 97141306 E-post: [email protected] 5 PRESSEHISTORISK TIDSSKRIFT NR. 23 2015 Leder: Pressens rolle etter 1814 Sohm satte opp i festningsbyen, gir innblikk i en inn- Erika Jahr bitt propaganda for å gjøre nordmennene vennlige- Redaktør [email protected] re stemt mot Sverige.
    [Show full text]
  • Alle Gode Ting Er Fem: Vik, Vangsnes, Arnafjorden, Feios, Fresvik 2 VINTERAVIS 2020 Vik Kommune – Midtpunktet I Nye Vestland Fylke Ja, Det Er Slik Det Er Vorte
    VIK KOMMUNE 2020 – Alle gode ting er fem: Vik, Vangsnes, Arnafjorden, Feios, Fresvik 2 VINTERAVIS 2020 Vik Kommune – midtpunktet i nye Vestland fylke Ja, det er slik det er vorte. Vik kor mykje flotte arbeidsfolk og eventuelt tek steget vidare. er, etter fylkessamanslåinga, innbyggjarar vi har i vår kom- Det som vi manglar i Vik, og den kommunen som ligg midt i mune. Teknisk etat i kommu- som vi må gjera noko med er nye Vestland fylke. nen stod på dag og natt for tilbodet til ungdom som ikkje Det er ikkje alle som var eini- å sikra vatn og infrastruktur. er med i idretten som eg har ge i denne fylkesreguleringa, Sognekraft jobba i tøft terreng nemnt ovanfor. Her bør vi klara men når den fyrst er kommen og ikkje utan fare for seg sjølve å få til eit etterlengta anlegg så må vi godta det og freista for at vi andre skulle ha straum. for motorsport, samt at vi klarar å komma best mogeleg ut av Tusen takk til alle dykk, de gjer å få på plass eit skytebanean- den nye situasjonen. Det er ein framifrå jobb. legg. Det ligg på blokka for ein gong for alle prova at Vik Idrettsbygda Vik har mykje å viktige prosjekt. er midtpunktet i nye Vestland. vera krye av. I skrivande stund Idretten er, saman med sku- Det er og slik at Bergen vert har Vik fått ein norgesmeistar i len den beste måten å inte- nye fylkeshovudstaden, natur- sjukamp. Gratulerer til Henrik grera våre nye landsmenn på. leg nok. Sogn, med alle sine Holmberg for ein flott presta- I Vik har vi vore gode på dette kvalitetar innan næringsliv, sjon.
    [Show full text]
  • Practical Information1
    University of Oslo The Faculty of Social Sciences Oslo Summer School in Comparative Social Science Studies 2015 Practical Information1 Contents: Monday morning registration (20th of July and 27th of July)…………………………....2 Oslo Summer School Information Office………….......……………………………………….2 Opening hours – the University Library (Georg Sverdrup Hus)……….……………………..2 Computer Access at the University of Oslo……………………………………………………….2 General transport information……………………………………………………………………….3 Campus guide……………………………………………………………………………………. ..6 Lunch arrangements and social events………………………………………………….…….....7 Accommodation………………………………………………………...…….…………....…………..8 Assignments and ECTS Credits………………………………………………………………………9 Useful Links………………………………………….……………………………………………………11 1 This is meant to be a general information document for all participants at Oslo Summer School. All information may not be relevant for all participants. For more specific questions, please e-mail us: Tron Harald Torneby: [email protected] Magnus Aase: [email protected] University of Oslo The Faculty of Social Sciences Monday Morning Registration (20th of July and 27th of July) Registration takes place in Georg Sverdrups Hus (The University Library) at Blindern University Campus between 9.15 and 10.15 Monday 20th of July and Monday 27th of July. Please show up in due time! Oslo Summer School Information Office This is the main source of information during Oslo Summer School. The office is located just next to where the lectures are held, in the Georg Sverdrups Hus (The University Library). The Information Office will be open every day during the two weeks of the summer school (except Saturday and Sunday) from 09.30 to 15.30. The Oslo Summer School staff will be present to provide you with information and assistance. Please stop by, at least once a day, for news and updates, events, activities, and other relevant information.
    [Show full text]
  • Årets Kunstner 2016.2017.Pdf
    Et barn er laget av hundre. Barnet har hundre språk hundre hender hundre tanker hundre måter å tenke på å leke og å snakke på hundre alltid hundre måter å lytte å undres, å synes om hundre lyster å synge og forstå hundre verdener å oppdage hundre verdener å oppfinne hundre verdener å drømme frem. Kreativitet og Glede Setter Spor Kreativitet og Glede Setter Spor Innledning Hvert år velger personalet ut en ny kunstner som skal gi barn og voksne inspirasjon til det videre prosjektarbeidet for året. Våre kriterier for å velge ut kunstner er: - Kunstneren skal være internasjonalt kjent. - Kunstneren skal ha en filosofi og kunst som er i tråd med barnehagens verdigrunnlag. - Kunstverkene skal provosere, inspirere og gi nye innfallsvinkler til prosjekttema. - Kunstneren skal ha variasjon i uttrykk og materiale. - Kunstuttrykkene skal tiltale barna og være mulig for dem å jobbe videre med. Personalet gjennomgår bilder, aktiviteter og innspill fra barna i året som har vært. Ut i fra dette reflekterer vi sammen over veien videre. Vi ser da etter; - Materiale som har inspirert barna. - Materiale vi har jobbet lite med eller har lite kjennskap til og som vi trenger å bli bedre kjent med. - Materiale som inspirerer personalet. Innimellom ber vi foreldre om innspill og hjelp til å finne aktuelle kunstnere. Dette skjer vanligvis ved skifte av 3-årig tema. 1 Kreativitet og Glede Setter Spor Ernesto Neto Bakgrunn Ernesto Neto er en brasiliansk konspetuell kunstner. Han er født i 1964 i Rio de Janerio hvor han fortsatt bor og jobber. Sin første utstilling hadde han i 2011 i Museo de Arte Contermoraneo de Monterry i Mexico.
    [Show full text]
  • Centre for Peace Studies Faculty of Humanities, Social Sciences and Education
    Centre for Peace Studies Faculty of Humanities, Social Sciences and Education The portrayal of the Russian Revolution of 1917 in the Norwegian labor movement A study of the editorials of the Social-Demokraten, 1915—1923 Anzhela Atayan Master’s thesis in Peace and Conflict Transformation – SVF-3901 June 2014 ii Acknowledgements I would like to thank my supervisor Kari Aga Myklebost for helpful supervision with practical advice and useful comments, the Culture and Social Sciences Library, the Centre for Peace Studies and Ola Goverud Andersson for support. iii iv Morgen mot Russlands grense Jeg kommer fra dagen igår, fra vesten, fra fortidens land. Langt fremme en solstripe går mot syd. Det er morgenens rand. I jubel flyr toget avsted. Se grensen! En linje av ild. Bak den er det gamle brendt ned. Bak den er det nye blitt til. Jeg føler forventningens sang i hjertets urolige slag. Så skulde jeg også engang få møte den nye dag! Rudolf Nilsen v vi Table of Contents Chapter 1. Introduction…………………………………………………………………….......1 1.1.Major terms and choice of period……...………………………………………………......1 1.2.Research questions…………………………………………………………………………2 1.3.Motivation and relevance for peace studies………………………………………………..3 1.4.Three editors: presentation…………………………………………………………………3 1.5.The development of the Norwegian labor press: a short description………………………6 1.6.The position of the Norwegian labor movement in Scandinavia…………………………..7 1.7.Structure of the thesis............................................................................................................8 Chapter 2. Previous studies and historical background………………………………………11 2.1. Previous studies…………………………………………………………………………..11 2.2. Historical background……………………………………………………………………14 2.2.1. The situation in Norway…………………………………………………………...14 2.2.2. Connections between the Bolsheviks and the Norwegian left…………….……....16 Chapter 3.
    [Show full text]
  • 2014 Statens 127
    2014 Statens 127. Kunstutstilling Høstutstillingen 2014 * Richard Alexandersson [57] * Irina Haugane [77] * Heidi Kennedy Skjerve [42] [1] Ben Allal [27] Bjørn Erik Haugen og * Dan Skjæveland [41] André Larsen Avelin [9] * Aleksander Johan * Daniel Slåttnes [43] Andreassen [58] * Marit Justine Haugen [53] Marianne Wiig Storaas [47] * Ana Rita Antonio [38] * Barbora Hollan [24] Randi Annie Strand [44] Ina Bache-Wiig [51] * Liv Kristin Holmberg * Annika Ström Vanessa Baird [6] Kaia Hugin [69] Lisa Stålspets [34] * Signe Becker [59] * Gunnhilde Høyer [7] * Heidi Sundby [73] * Solveig Bergene [22] * Matilda Höög [68] * Tsarsten & the Freudian Slippers * Esther Maria Bjørneboe [3] * Moa Håkansson [40] * Marianne Bjørnmyr [10] * Verena Issel [52] * Kristin Tårnes [74] * Martinka Bobrikova * Jonas Ib F. H. Jensen [19] * Linn Cecilie Ulvin [55] & Oscar de Carmen [56] Tommy Johansson [16] Geir Yttervik [48] * bull.miletic [60] Stein Koksvik [28] * Johan Øvergård [33] * Mattias Cantzler [61] Tom S. Kosmo [46] * & Co. Cathrine Dahl Jannicke Kristoffersen [45] * ^O^ v/ Ann Holmgren og Ørjan Aas [14] og Nikolai Aurebekk [67] * Mona Sjo Leirkjær [31] Kristian Øverland Lotte Konow Lund [29] Dahl [13], [50] Pierre Lionel Matte [8] * Debutant Leander Djønne [62] Trine Mauritz [15] Performance * Karin Eklund * Tonje Moe [11] og Madelen Rensmo [70] Svein Møxvold [1], [78] Julie Engaas [63] * Grete Johanne Neseblod [75] * Berivan Erdogan [64] * Magnus Oledal [26] Marthe Aune Eriksen [50] * Sven-Erik Olsen [35] Jo Michael de Figueiredo [12] Julie Oredam [32] Terje Finnsen [36] Kari Merete Paulsen [25] Jacqueline Forzelius [79], [80] Erik Pirolt [39] * Hilde Frantzen [23] John K. Raustein [37] Sissel Fredriksen [17] Jóhanna Ellen Ríkharðsdóttir [71] Guro Giske [76] Ingwill Gjelsvik [5] Nina Katrine Risåsen [2] * Christer Glein [18] * Marit Roland [54] * Gyrid Gunnes * Linda Kristin Røed [30] Ole Hagen [65], [66] * Samvirket Fjordfrakt [72] * Mari Meen Halsøy [20] * Andrea Scholze [49] Mona Orstad Hansen [21] * Solveig Settemsdal [4] [1] Svein Møxvold f.
    [Show full text]
  • Institutt for Offentlig Retts Bibliografi 1957-2006
    Institutt for offentlig retts bibliografi 1957-2006 Utarbeidet ved Det juridiske fakultetsbibliotek av Lars Finholt Jansen Randi Halveg Iversby (red.) Bård Sverre Tuseth (red.) I forbindelse med Institutt for offentlig retts 50-årsjubileum har Det juridiske fakultetsbibliotek utarbeidet instituttets bibliografi, det vil si en oversikt over skriftlige arbeider av instituttansatte i løpet av IORs første femti år. Bibliografien er begrenset til juridiske arbeider produsert ved Institutt for offentlig rett eller de instituttene som er innlemmet i Institutt for offentlig rett innenfor den enkeltes ansettelsesperiode. Forord til den elektroniske utgaven: Bibliografien foreligger hovedsakelig slik den ble publisert i Institutt for offentlig retts skriftserie nr 9 2007. Noen mindre feil er rettet og blanke sider er fjernet for å tilpasse dokumentet til det elektroniske formatet. Redaktørene, 15. mars 2012. Shaheen Sardar Ali ........................................................................................................... 10 Ivar Alvik .......................................................................................................................... 10 Johs. Andenæs................................................................................................................... 11 Kjell V. Andorsen ............................................................................................................. 31 Ole Rasmus Asbjørnsen ...................................................................................................
    [Show full text]