Årsskrift 1980 Skodje Sogelag
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Load more
Recommended publications
-
Jøder Ere Fremdeles Udelukkede Fra Adgang Til Riget” – Grunnlovens Utelukkelse Av Jøder 1814-1851
”Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget” – Grunnlovens utelukkelse av jøder 1814-1851 Kandidatnummer: 202 Leveringsfrist:15.1.2008 Til sammen 39.820 ord 15.01.2008 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING 1 1.1 Tema og problemstillinger 1 1.2 Kildematerialet 3 1.3 Den videre fremstiling 4 2 JØDENES RETTSSTILLING I DE SKANDINAVISKE LAND FØR 1814 6 2.1 Sverige 6 2.2 Jødenes rettsstilling i Danmark-Norge før 1814 9 3 INNFØRINGEN AV GRUNNLOVSBESTEMMELSEN I 1814 20 3.1 Grunnlovsforslagene 20 3.2 Riksforsamlingens forhandlinger om jødenes adgangsrett 25 3.2.1 Konstitusjonskomiteens vedtagelse av grunnsetningene 25 3.2.2 Riksforsamlingens behandling av grunnsetningene 26 3.2.3 Riksforsamlingens endelige beslutning om § 2 28 3.3 Hvorfor § 2 siste passus ble en del av Grunnloven 31 4 § 2 SISTE PASSUS’ HISTORIE MELLOM 1814 OG 1851 37 4.1 Håndhevelsen og virkningene 37 4.2 Juristenes syn på bestemmelsen 41 5 UTVIKLINGSTREKK I SVERIGE OG DANMARK, 1814-1851 45 I 6 WERGELANDS FORSLAG OG ULIKE INSTANSERS SYN PÅ SAKEN, 1839-1842 50 6.1 Wergelands grunnlovsforslag 50 6.2 Konstitusjonskomiteens første innstilling 51 6.3 Høyesteretts syn på Grunnlovens § 112 53 6.4 Børs- og handelskomiteenes betenkeligheter om opphevelsen 56 6.5 Betenkningen fra Det teologiske fakultet 58 7 STORTINGETS REALITETSBEHANDLING AV SAKEN I 1842 62 7.1 Konstitusjonskomiteens innstilling 62 7.2 Stortingsdebatten 73 7.3 Nye endringsforslag 81 8 STORTINGSBEHANDLINGEN I 1845 83 8.1 Konstitusjonskomiteens innstilling 83 8.2 Stortingsdebatten i 1845 87 8.3 Nye endringsforslag 95 -
Grunnlovens Utelukkelse Av Jøder 1814-1851
View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives ”Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget” – Grunnlovens utelukkelse av jøder 1814-1851 Kandidatnummer: 202 Leveringsfrist:15.1.2008 Til sammen 39.820 ord 15.01.2008 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING 1 1.1 Tema og problemstillinger 1 1.2 Kildematerialet 3 1.3 Den videre fremstiling 4 2 JØDENES RETTSSTILLING I DE SKANDINAVISKE LAND FØR 1814 6 2.1 Sverige 6 2.2 Jødenes rettsstilling i Danmark-Norge før 1814 9 3 INNFØRINGEN AV GRUNNLOVSBESTEMMELSEN I 1814 20 3.1 Grunnlovsforslagene 20 3.2 Riksforsamlingens forhandlinger om jødenes adgangsrett 25 3.2.1 Konstitusjonskomiteens vedtagelse av grunnsetningene 25 3.2.2 Riksforsamlingens behandling av grunnsetningene 26 3.2.3 Riksforsamlingens endelige beslutning om § 2 28 3.3 Hvorfor § 2 siste passus ble en del av Grunnloven 31 4 § 2 SISTE PASSUS’ HISTORIE MELLOM 1814 OG 1851 37 4.1 Håndhevelsen og virkningene 37 4.2 Juristenes syn på bestemmelsen 41 5 UTVIKLINGSTREKK I SVERIGE OG DANMARK, 1814-1851 45 I 6 WERGELANDS FORSLAG OG ULIKE INSTANSERS SYN PÅ SAKEN, 1839-1842 50 6.1 Wergelands grunnlovsforslag 50 6.2 Konstitusjonskomiteens første innstilling 51 6.3 Høyesteretts syn på Grunnlovens § 112 53 6.4 Børs- og handelskomiteenes betenkeligheter om opphevelsen 56 6.5 Betenkningen fra Det teologiske fakultet 58 7 STORTINGETS REALITETSBEHANDLING AV SAKEN I 1842 62 7.1 Konstitusjonskomiteens innstilling 62 7.2 Stortingsdebatten 73 7.3 Nye endringsforslag 81 8 STORTINGSBEHANDLINGEN -
BUDSTIKKA 2016 Nr. 2
ISSN 1891-8859 Årgang 21 nr. 2 Mai 2016 BUDSTIKKA Norsk Posthistorisk Selskap Her ser han ikke blid ut, I dette nummer: Ivar Aasen. Blid var han Noen linjer fra redaktøren 2 nok heller ikke den Dagens applaus 2 Tur til Norges Postmuseum 2 gangen han gikk i Lederens hjørne 3 "portofella" ─ som Referat fra årsmøtet 2. april 2016 4 Øyvind Midtlid skriver Wilfred Wasenden: Kriegsmarinestempel 5 Arvid Løhre: Portonotering for Postgiro 6 om på sidene 9- 13 Wilfred Wasenden: Pr. Couvert 8 Øyvind Midtlid: Messefall i Ørskog kirke sendte Ivar Aasen i "portofella" 9 Erling Johan Aune: Blankett 152 14 Wilfred Wasenden: Bankoforsendelser med p roblemer 15 Oddbjørn Salte: Dykk i arkivet Ny postordning 1735 16 Referat fra møte 2. april 2016 22 Svar på en e-post, om Postskilt Ørnes 2 3 Viktige venner av NPS 24 En av embetsmennene fra "Dypdykket" på sidene 16-21 Høstens møter: 11.juni 2016 Medlemstur til Postmuséet Om problemer, side 15 Høstens møter 24. sept. 2016 Hallvard Slettebø : Artikkel Poststemplene i Rogaland 1848-2015 . på sidene Donasjonsauksjon 6-7 19. nov. 2016 Se side 14 og 23. Støtteaksjon for midler til forskning - Møtene holdes i 2. etasje, lokalet "Anton B.", over og utgivelse av filatelistisk litteratur. Kafé Asylet Grønland 28, 0188 Oslo kl. 13.00 Les på side 5 og så : Sett i gang ! Mat og drikke: tradisjonelt opplegg Budstikka Noen linjer fra Sommerferie ? utkommer i 2016 med fire nummer Redaktøren hører til den samlertypen som synes at og sendes til medlemmene i NPS. redaktøren: sommeren er en god tid for å dykke ned i samlingen. -
Elever Ved Kristiania Katedralskole Som Begynte På Skolen I Årene (Hefte 8)
1 Elever ved Kristiania katedralskole som begynte på skolen i årene (hefte 8). 1891 – 1901 Anders Langangen Oslo 2020 2 © Anders Langangen Hallagerbakken 82 b, 1256 Oslo (dette er hefte nr. 8 med registrering av elever ved Schola Osloensis). 1. Studenter fra Christiania katedralskole og noen elever som ikke fullførte skolen- 1611-1690. I samarbeid med Einar Aas og Gunnar Birkeland. Oslo 2018 2. Elever ved Christiania katedralskole og privat dimitterte elever fra Christiania 1691-1799. I samarbeid med Einar Aas & Gunnar Birkeland. Oslo 2017. 3. Studenter og elever ved Christiania katedralskole som har begynt på skolen i årene 1800 – 1822. Oslo 2018. 4. Studenter og elever ved Christiania katedralskole som begynte på skolen i årene 1823-1847. Oslo 2019. 5. Studenter og elever ved Christiania katedralskole som begynte på skolen i årene 1847-1870. Oslo 2019 6. Elever ved Kristiania katedralskole som begynte på skolen i årene 1871 – 1880. Oslo 2019. 7. Elever ved Kristiania katedralskole som begynte på skolen i årene 1881-1890. Oslo 2020 I dette åttende heftet følger rekkefølgen av elvene som de er i protokoll 14 og 15. For hver elev er det opplysninger om fødselsår og fødselssted, foreldre og tidspunktet for start på skolen (disse opplysningene er alle i elevprotokollene). I tillegg har jeg med videre utdannelse der hvor det vites, også kort om karriere (bare hovedtrekk) etter skolen og når de døde. De viktigste kildene til dette er studentmatrikkelen (SM) og folketellingene (FT). Både skolestipendiene og de private stipendiene er registrert (der hvor de har vært tilgjengelige), dessuten den delen av skolestipendiet som ble opplagt til senere utbetaling og om de ble utbetalt eller eventuelt ikke. -
Elever Ved Katedralskolen 1823-1847
1 Studenter og elever ved Christiania katedralskole som begynte på skolen i årene 1823 – 1847 Oslo 2019 2 © Anders Langangen Hallagerbakken 82B 1256 Oslo (dette er hefte nr. 4 med registrering av elever ved Schola Osloensis). 1. Studenter fra Christiania katedralskole og noen elever som ikke fullførte skolen- 1611- 1690. I samarbeid med Einar Aas og Gunnar Birkeland. Oslo 2018 2. Elever ved Christiania katedralskole og privat dimitterte elever fra Christiania 1691-1799. I samarbeid med Einar Aas & Gunnar Birkeland. Oslo 2017. 3. Studenter og elever ved Christiania katedralskole som har begynt på skolen i årene 1800 – 1822. Oslo 2018. Peder Christen Asbjørnsen 1830 Georg Christian Sibbern 1831 Halfdan Kierulf 1834 Christen Smith 1835 Johan Sverdrup 1836 Marcus Møller Thrane 1836 Thomas Johannesen Heftye 1838 Wessel Andreas Joachim Reehorst 1843 Theodor Kjerulf 1843 Carl Anton Bjerknes 1843 Christian Kaurin 1848 Jacob Stang 1848 Jonas Axel Boeck 1849 Peter Ludvig Meidell Sylow 1850 Frantz Peckel Møller 1851 Ludvig Daae 1852 Hans Andreas Tandberg Gløersen 1852 Emil Stang 1853 3 Dette heftet er en fortsettelse av forrige « Studenter og elever ved Christiania katedralskole som har begynt på skolen i årene 1800-1822 ». Alle elevene måtte betale skolepenger fire ganger i året, og første året også en innmeldingsavgift. Dette er ikke tatt med for hver enkelt elev her. Derimot er stipendiene tatt med og friplasser hvis det er gitt. En del av stipendiene (Oplaget ) ble inntekt for skolen. (Dette gjelder skolens egne stipendier og typisk er: Fra et stipendium på 40 Spd ble 20 Spd. oplagt, fra et stipendium på 28 ble 12 oplagt, og fra 16 Spd. -
Det Er Ikke Alene Et Universitets-, Men Ogsaa Et Nationalbibliothek Doktor
Doktoravhandlinger ved NTNU, 2017:349 avhandling Johan Rørlien Henden Johan Rørlien Henden Det er ikke alene et Universitets-, men ogsaa et Nationalbibliothek Doktor Axel Charlot Drolsum i Universitetsbiblioteket 1870-1922 ISBN 978-82-326-2766-0 (trykt utg.) ISBN 978-82-326-2767-7 (elektr. utg.) ISSN 1503-8181 Doktoravhandlinger ved NTNU, 2017: NTNU philosophiae doctor philosophiae Avhandling for graden for Avhandling Det humanistiske fakultet Det humanistiske Institutt for historiske studier historiske for Institutt 349 eknisk-naturvitenskapelige universitet eknisk-naturvitenskapelige Norges t Norges Johan Rørlien Henden Det er ikke alene et Universitets-, men ogsaa et Nationalbibliothek Axel Charlot Drolsum i Universitetsbiblioteket 1870-1922 Avhandling for graden philosophiae doctor Trondheim, desember 2017 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Det humanistiske fakultet Institutt for historiske studier NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Avhandling for graden philosophiae doctor Det humanistiske fakultet Institutt for historiske studier © Johan Rørlien Henden ISBN 978-82-326-2766-0 (trykt utg.) ISBN 978-82-326-2767-7 (elektr. utg.) ISSN 1503-8181 Doktoravhandlinger ved NTNU, 2017:349 Trykket av NTNU Grafisk senter Fotografi tatt før 1913. Ukjent fotograf. Nasjonalbiblioteket. I det hele tatt var han kommet på sin rette hylle, som man sier, og embedet sitt kjente han ut og inn. Det var faktisk ikke godt å si om han var skapt for stillingen eller stillingen for ham. Nikolaj Gogol Forord Med etableringa av det som den gongen heitte Nasjonalbibliotekavdelinga i Mo i Rana i 1989, byrja ein prosess som i 2005 munna ut i eit samla sjølvstendig og einheitleg norsk nasjonalbibliotek lokalisert i Mo i Rana og Oslo. Det norske nasjonalbiblioteket framstod som ein ny institusjon, men den sentrale nasjonalbibliotekoppgåva, som er å handtera lovbasert pliktavlevering i all sitt mangfald, hadde tidlegare lagt under Norske avdeling ved Universitetsbiblioteket i Oslo (UBO). -
Skrifter Om Ivar Aasen
Skrifter om Ivar Aasen Teikning av Bjarne Restan, Arbeidermagasinet 25. november 1939. Foto: Prøysen-huset. 320 Ivar Aasen i stort og smått Ludvig Eikaas’ portrett ti Ivar Aasen-året 1996. Eigar og foto: Nynorsk kutursentrum / Ivar Aasen-tunet. 321 SETNINGA STÅR på side 208. Orda er så få at dei er lette å oversjå, nett slik skrivaren av orda overser emnet sitt. 1200 år norsk historie skulle inn på 576 store, tette sider, så det gjaldt å skunde seg. Det står skrive på side 208 i Grunnbok i Norges historie fra vikingtid til våre dager, utgitt i Språkåret 2013: Ivar Aasens arbeid med å skape et nytt norsk skriftspråk med grunn- lag i dialektene ble til å begynne med møtt med velvilje i akademiske miljøer. Meir var ikkje å seie om Aasen der og då. Det var det heller ikkje på side 188 i den første utgåva av boka i 1991. Skulle ein først samle Aasens liv og verk og historiske rolle éi setning, var der mange andre ord å velje mellom med ein heilt annan historisk presi- sjon enn denne. Litt seinare, på side 266 i 2013, kjem tre avsnitt om det som følgde med Ivar Aasen. «Hver gang målfolket ville ha obligatorisk opplæring i nynorsk i nye skoleslag, brøt rabalderet løs.» Nokre linjer seinare går Bjørnstjerne Bjørnson «i spissen for å danne Norsk Rigsmaalsforening (1899), siden den gang en aldri sovende vakthund i språksaken». Slik skriv Edgar Hovland i ei innføringsbok for studentar i norsk historie. Den eine sida er på vakt, den andre lagar bråk. Noko føredøme for balansert historieskriving er ikkje dette. -
A Qvale Family Book
The Qvale Family The history of the Qvale Family was first printed in 1936 under the name “Slekten Qvale”. It was subsequently brought up to date in Norway and reprinted in 1950. For the benefit of the American branch of the family the book was translated into English and published in 1980. The growth of the family, both Norwegian and American, demanded an update and subsequently it was published again in 2002. With the arrival of the internet the ability to communicate with family members is greatly enhanced, therefore, the book is now offered on a website and available to everyone. BJARNE F. QVALE 1 The Kvaale farm (also variously spelled Kvale, Qvaale and Qvale)* is located in the southern part of Norway, near the sea, by a fjord arm that the Lyngdals Fjord sends into the mountains. This arm goes as far as Drange and is called Drangefjord. Another fjord arm coming from the Lyngdals Fjord is called Oftefjord. Near this fjord on the east and a place called Framvaren on the west side is the peninsula which includes most of Herod County. Near the inner part of this peninsula is the Kvaale farm. The now self-sustained farm called Kvalshei, which originally belonged to the Kvaale farm, was supposedly a summer farm. There were three tenants at Kvalshei in 1666. In 1949 there were five. Until the year 1829, Herod County was annexed to the Vanse Parish. Records show that a Reverend Nils Hansen Budding received an order in 1631 reading that the parish should administer the Kvaale farm, and this order was confirmed by His Majesty King Christian lV's open letter of 1635. -
Ludvig Munthe
Etterkommere av Ludvig Munthe (1593 - 1649) Denne boken inneholder alle etterkommere av Ludvig Munthe som jeg hittil har vært i stand til å finne. Det finnes mange flere og jeg håper å komme med oppdateringer med jevne mellomrom. Jeg er fullstendig avhengig av tilbakemeldinger fra deg som leser og håper du kontakter meg dersom du har noe av interesse om Ludvig Munthes etterkommere. Når det gjelder årstall som står alene er disse usikre, fullstendige eller delvise datoer (med månedstall) er derimot temmelig sikre. Denne boken kan fritt distribueres så lenge det gjelder privat bruk. Når det gjelder utgivelser av hele eller deler av boken, det være seg på papir, elektronsik eller på andre måter, forbeholder utgiver seg denne retten til eget bruk. Avtaler kan gjøres. Oslo 7/12-95 Sverre Munthe Haraldsvei 9 1450 Nesoddtangen 90 12 55 54 2 Ludvig MUNTHE født 2-08-1593, Tikøb, Frederiksborg, Danmark, døpt 12-08-1593, Tikøb, Frederiksborg, Danmark, Biskop, gift 17-09-1624, Lund, Malmöhus, Sverige, Ingeborg FRIIS , født 1605, (datter av Søren FRIIS og Elisabeth Marie SVANING ) død 16-02-1654, Bergen, HO, Norge. Ludvig døde 12-03-1649, Bergen, HO, Norge, begravet 1649, Bergen, HO, Norge. I. Hans MUNTHE født 1625, Borrby, Malmöhus, Sverige, Borgermester, gift 1664, Zilla RISSBRICH , (datter av Folcfard Broderssøn RISSBRICH ) død 1726, begravet 19-10-1726, Bergen, HO, Norge. Hans døde 1706, Bergen, HO, Norge, begravet 17-06-1706, Bergen, HO, Norge. II. Fredrik MUNTHE født 1627, Borrby, Malmöhus, Sverige, Kapellan, død 25-10-1676. III. Abel MUNTHE født 1628, Borrby, Malmöhus, Sverige, gift 1646, Peder LEM , født 10-08-1617, Yttersø, Sandefjord, VF, Norge, (sønn av Nils LEM og Mette PEDERSDATTER ) Lektor/Sogneprest, død 1663, begravet Bergen, HO, Norge.