DOCSLIB.ORG

Elever Ved Kristiania Katedralskole Som Begynte På Skolen I Årene (Hefte 8)

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Elever Ved Kristiania Katedralskole Som Begynte På Skolen I Årene (Hefte 8) 1 Elever ved Kristiania katedralskole som begynte på skolen i årene (hefte 8). 1891 – 1901 Anders Langangen Oslo 2020 2 © Anders Langangen Hallagerbakken 82 b, 1256 Oslo (dette er hefte nr. 8 med registrering av elever ved Schola Osloensis). 1. Studenter fra Christiania katedralskole og noen elever som ikke fullførte skolen- 1611-1690. I samarbeid med Einar Aas og Gunnar Birkeland. Oslo 2018 2. Elever ved Christiania katedralskole og privat dimitterte elever fra Christiania 1691-1799. I samarbeid med Einar Aas & Gunnar Birkeland. Oslo 2017. 3. Studenter og elever ved Christiania katedralskole som har begynt på skolen i årene 1800 – 1822. Oslo 2018. 4. Studenter og elever ved Christiania katedralskole som begynte på skolen i årene 1823-1847. Oslo 2019. 5. Studenter og elever ved Christiania katedralskole som begynte på skolen i årene 1847-1870. Oslo 2019 6. Elever ved Kristiania katedralskole som begynte på skolen i årene 1871 – 1880. Oslo 2019. 7. Elever ved Kristiania katedralskole som begynte på skolen i årene 1881-1890. Oslo 2020 I dette åttende heftet følger rekkefølgen av elvene som de er i protokoll 14 og 15. For hver elev er det opplysninger om fødselsår og fødselssted, foreldre og tidspunktet for start på skolen (disse opplysningene er alle i elevprotokollene). I tillegg har jeg med videre utdannelse der hvor det vites, også kort om karriere (bare hovedtrekk) etter skolen og når de døde. De viktigste kildene til dette er studentmatrikkelen (SM) og folketellingene (FT). Både skolestipendiene og de private stipendiene er registrert (der hvor de har vært tilgjengelige), dessuten den delen av skolestipendiet som ble opplagt til senere utbetaling og om de ble utbetalt eller eventuelt ikke. Etter skolegangen, ved universitetsstudier kunne de også søke Rosteds legat og Mandalls legat. Elever i protokoll nr 14 følger nummereringen der. Det sammme gjelder protokoll 15 med her er protokollnummeret satt foran hvert fortløpende elevnummer. I denne siste protokollen er elevene bare nummerert til nr. 260. For elever etter dette er nummeret satt i parentes.. Oslo 20. juni 2020 3 Elever som begynte i 1881 1. Ole Theodor Vindingstad, f. 6. juni 1872 i Hiteren prestegjeld. Sønn av sogneprest Even Olsen Vindingstad og Kristine Kristensen. Han ble elev i 2dre realgymnasklasse fra januar 1891 med vitnemål fra Hamar skole (1888). Hovedkarakter ved eksamen i 1891 Temmelig Godt. Utmeldt etter eksamen i 1891. 2. Just Johan Bing, f. 18. februar 1877 i Østre Slidre prestegjeld. Sønn av sogneprest Erik Bing og Marie Bing. (Ble først undervist privat). Han ble elev i middelskolens klasse Vb (engelsklinjen) i januar 1891 og klasse VIb i august 1891 med avgangseksamen i 1892 med karakter Meget Godt. Utmeldt etter bestått middelskoleeksamen i 1892. FT 1910 Ingeniør ved jernbaneanlegg (Støren). 3. Georg Fleischer, f. 14. desember 1880 i Kristiansand S. Sønn av handelsfullmektig Aksel Fleischer og Elisabeth Rosenkilde. (Første halvåret i I middelskoleklasse på Aars & Voss skole). Han ble elev i middelskoleklasse I i januar 1891, II klasse i juli 1891, klasse III i juli 1892 (på prøve) og klasse IVb (engelsklinjen) i 1893 (på prøve i regning), klasse Vb i juli 1895. Hovedkarakter ved eksamen i 1895 Godt. Utmeldt 31. mars 1896. FT 1900 dekorasjonsmaler (Kristiania). 4. Jens Skau, f. 25. mars 1872 i Kristiania. Sønn av fanejunker Ole Skau og Anne Jonasdatter. Han ble elev i 1ste realgymnasklasse i februar 1891 med vitnemål fra Gundersens skole (1888) og 2dre klasse i juli 1891. Hovedkarakter ved eksamen i 1891 Godt. Utmeldt av 2Rg i desember 1891. Attester i retur 19. desember 1891. FT 1910 Dampskipsfører (Kria). 5. Christian Homann Mürer, f. 24. mars 1875 i Kragerø. Sønn av kjøpmann Olav Andreas Mürer og Kristiane Henriette Bolette Homann. Han ble elev i 1ste realgymnasklasse i 4de kvartal 1890 med vitnemål fra Risør (1890) og 2dre klasse i juli 1891 (på prøve). Hoved- karakter ved eksamen i 1891 Godt. Utmeldt i 1dre kvartal 1892. FT 1910 Kontorsjef skipsmeglerfirma i Fredrikstad. Han døde 13. januar 1955 i Oslo (Geni). 4 6. Alf Nikolai Wigfors, f. 8. januar 1875 i Kristiania. Sønn av urmaker Gustav Adolf Wigfors og Nikoline Nilsen. Han ble elev i 1ste realgymnasklasse i 4de kvartal 1890 med vitnemål fra Aars & Voss skole (1890), 2dre klasse i juli 1891 og 3dje klasse i juli 1892. Hovedkarakter ved eksamen i 1892 Utmerket Godt. Eksamen artium 1893 (Meget Godt). Juridisk eksamen. FT 1910 Sorenskriverfullmektig i Kristiania. Han døde i Kristiania 24. juni 1916. (Geni, SM). [1892-93 Hel Friplass]. (Mandalls legat 1893-94 kr. 53,33, 1894-95 kr. 106,66, 1895/96 kr. 60,00). 7. Johan Fredrik Adolph Beck , f. i Røykens prestegjeld. (f. 21. juli 1875. Sønn av kopist Axel Christian Adolph Beck og Lucie Johansen) (Var først elev ved Russeløkken Almenskole og senere Sørensens skole klasse IV-V). Han ble elev i middelskoleklasse IVb (engelsklinjen) i januar 1891. Hovedkarakter ved eksamen i 1891 Godt. Utmeldt etter eksamen i 1891. Han døde 14. januar 1859 (Geni). 8. Adolf Kristian Dahl , f. 4. august 1874 i Id prestegjeld. Sønn av oberstløytnant Johan Jakob Dahl og Bente Tormine Susanne Lycke. Han ble elev i 1ste realgymnasklasse i april 1891 med vitnemål fra Bergen katedralskole (1890). Hovedkarakter ved eksamen 1891 Temmelig Godt. Utmeldt etter eksamen 1891. FT 1910 Gårdbruker i Idd. 9. Gustav (Hansen) Heber, f. 3. juni 1873 i Tønset prestegjeld. Sønn av overrettssakfører Fredrik Hansen og Thalette Gurine Gundersen. Han ble elev i 3dje realgymnasklasse i august 1891 med vitnemål fra Tromsø skole 1889. Eksamen artium 1892 med karakter Meget Godt. Juridisk eksamen 1897. FT 1900 Advokatfullmektig og overrettssakfører i Kristiania. FT 1910 Høyesterettsadvokat i Kristiania. Han døde 2. februar 1962 i Oslo (SM, Geni). 10. Henrik (Lehmann Hansen) Lehmann-Hansen*, f. 14. oktober 1872 i Stavanger. Sønn av distriktslege Engvald Bertran Hansen og Thomasine Lassen. Han ble elev i 3dje 5 latingymnasklasse i august 1891 med vitnemål fra Arendal skole (1888). Eksamen artium 1892 med karakter Godt. Teologisk eksamen 1898. FT 1910 Sogneprest i Hjørundfjord. (SM). *fra 1923 fikk han tillatelse til å bruke Lehmann som etternavn 11. Frits Albert Andersen, f. 19. mars 1876 i Hedrum prestegjeld. Sønn av kjøpmann Abraham Andersen og Amalie Ottesen. Han ble elev i 1ste latingymnasklasse i august 1891 med vitnemål fra Larvik skole (1891), 2dre klasse i juli 1892 og 3dje klasse i august 1893 (på prøve i matematikk). Hovedkarakter ved eksamen i 1893 Meget Godt. Eksamen artium som privatist i 1894 (Meget Godt). Medisinsk eksamen 1902. Reiste i 1902 til USA og ble i 1905 lege i Madison, S. Dakota. Kom tilbake til Norge i 1912 og ble da lege på Ørskog hvor han døde av lungebetennelse 23. juli 1913. (SM, Norges leger 1 s.102). 12. Gullik Gulliksen Terland*, f. 19. mars 1876 i Grimstad. Sønn av bokhandler Peder Gulliksen og Margrethe Børresen. Han ble elev i 1ste latingymnasklasse i august 1891 med vitnemål fra Dahlske skole i Grimstad (1891), 2dre klasse i juli 1892 og 3dje klasse i juli 1893. Hovedkarakter ved eksamen i 1893 Meget Godt. Eksamen artium 1894 (Meget Godt). Juridisk eksamen 1900. FT 1910 Sakfører i Grimstad. (SM). * «Har efter Faderens Ønske antaget Familienavnet Terland 30/3 1894» 13. Jørgen Olaf Jørgensen, f. 1. februar 1875 i Trøgstad prestegjeld. Sønn av skolelærer Nils Jørgensen og Julia Andreassen. Han ble elev i 1ste latingymnasklasse i august 1891 med vitnemål fra Kristiania Borgerskole (1891). Hovedkarakter ved eksamen 1892 Godt. Utmeldt etter eksamen 1892. Eksamen artium som privatist i 1894. Medisinsk eksamen 1904. Fra 1910 privatpraktiserende spesialist i brystsykdommer i Kristiania og fra 1915 sunnhetsinspektør, Var fra 1918 skolelege ved Bolteløkka skole. Han døde 28. desember 1938 i Oslo. (SM, Norges leger 3 s. 268). 14. Jakob Lothe, f. 1. februar 1877 i Østre Aker prestegjeld. Sønn av skolelærer Jørgen Jakobsen og Anne Kristine Olsen. Han ble elev i 1ste latingymnasklasse i august 1891 og utmeldt allerede i november 1891. FT 1910 Bokholder S. H. Lundh & Co. A/S i Kristiania. 15. Sverre Josef Kristian Hannevig-Nilsen, f. 11. august 1875 i Vestre Aker prestegjeld. Sønn av handelsfullmektig Christian Julius Nilsen og Susanne Gorine Hannevig. Han ble elev i 1ste latingymnasklasse i august 1891 med vitnemål fra Kristiania Borgerskole (1891) og 6 2dre klasse i juli 1892 (på prøve). Utmeldt etter eksamen i 1893. Eksamen artium 1894 som privatist. Juridisk eksamen 1906. Krigsskolens øverste avdeling 1895. Offiser til 1917. FT 1910 Artillerikaptein (cand.jur.) i Bergen. Startet egen forretning for import og eksport. (SM, forum. arkiverket.no). 16. Jørgen Jakob Fuglesang Schmidt , f. 6. mars 1876 i Asker prestegjeld. Sønn av cand. med. Christian August Schmidt og Petra Susanne Fuglesang. Han ble elev i 1ste latingymnasklasse i august 1891 med vitnemål fra Gundersen skole (1891), 2dre klasse i juli 1892 (på prøve) og 3dje klasse i juli 1893 (på prøve i matematikk). Hovedkarakter ved eksamen i 1893 Meget Godt. Eksamen artium 1894 som privatist (Temmelig Godt). Anneneksamen. Han studerte jus til han døde 11. februar 1899. (SM, Geni). 17. Peter Andreas Schou, f. 26. januar 1876 i Kristiania. Sønn av fabrikkbestyrer Eugen Schou og Laura Henriette Jensen. Han ble elev i 1ste latingymnasklasse i august 1891 med vitnemål fra Kristiania Borgerskole (1891), 2dre klasse i juli 1892 og 3dje klasse i juli 1893. Hovedkarakter ved eksamen i 1893 Meget Godt. Eksamen artium 1894 (Meget Godt). Medisinsk eksamen 1902. Premierløytnant i Marinens sanitet. (SM, http://runeberg.org/norsla12/0235.html). 18 Gerhard Bertinius Nilssen, f. 18. august 1870 i Tromøy (Arendal). Sønn av skipsfører Nils Nilssen og Karen Marie Boye. Han ble elev I 3dje realgymnasklasse i august 1891 med vitnemål fra Kristiania Latin- og Realskole (1889). Ble rejiceret til eksamen artium 1892 etter egen anmeldelse. Utmeldt. 19. Axel Engebretsen, f. 1. februar 1872 i Vinger prestegjeld.
Load more

Recommended publications
  • Elever Ved Kristiania Katedralskole Som Begynte På Skolen I Årene (Hefte 7)
    1 Elever ved Kristiania katedralskole som begynte på skolen i årene (hefte 7). 1881 – 1890 Anders Langangen Oslo 2020 2 © Anders Langangen Hallagerbakken 82 b, 1256 Oslo (dette er hefte nr. 7 med registrering av elever ved Schola Osloensis). 1. Studenter fra Christiania katedralskole og noen elever som ikke fullførte skolen- 1611-1690. I samarbeid med Einar Aas og Gunnar Birkeland. Oslo 2018 2. Elever ved Christiania katedralskole og privat dimitterte elever fra Christiania 1691-1799. I samarbeid med Einar Aas & Gunnar Birkeland. Oslo 2017. 3. Studenter og elever ved Christiania katedralskole som har begynt på skolen i årene 1800 – 1822. Oslo 2018. 4. Studenter og elever ved Christiania katedralskole som begynte på skolen i årene 1823-1847. Oslo 2019. 5. Studenter og elever ved Christiania katedralskole som begynte på skolen i årene 1847-1870. Oslo 2019 6. Elever ved Kristiania katedralskole som begynte på skolen i årene 1871 – 1880. Oslo 2019. I dette syvende heftet følger rekkefølgen av elvene elevprotokollene. Det vi si at de er ordnet etter året de begynte på skolen på samme måte som i hefte 6. For hver elev er det opplysninger om fødselsår og fødselssted, foreldre og tidspunkt for start på skolen (disse opplysningene er i elevprotokollene). Dåpsopplysninger er ikke registrert her, hvis ikke spesielle omstendigheter har gjort det ønskelig (f.eks. hvis foreldre ikke er kjent eller uklart). I tillegg har jeg med videre utdannelse der hvor det vites. Også kort om karriere (bare hovedtrekk) etter skolen og når de døde. Både skolestipendiene og de private stipendiene er registrert, dessuten den delen av skolestipendiet som ble opplagt til senere utbetaling og om de ble utbetalt eller ikke.
    [Show full text]
  • Grieg & Musical Life in England
    Grieg & Musical Life in England LIONEL CARLEY There were, I would prop ose, four cornerstones in Grieg's relationship with English musicallife. The first had been laid long before his work had become familiar to English audiences, and the last was only set in place shortly before his death. My cornerstones are a metaphor for four very diverse and, you might well say, ve ry un-English people: a Bohemian viol­ inist, a Russian violinist, a composer of German parentage, and an Australian pianist. Were we to take a snapshot of May 1906, when Grieg was last in England, we would find Wilma Neruda, Adolf Brodsky and Percy Grainger all established as significant figures in English musicallife. Frederick Delius, on the other hand, the only one of thi s foursome who had actually been born in England, had long since left the country. These, then, were the four major musical personalities, each having his or her individual and intimate connexion with England, with whom Grieg established lasting friendships. There were, of course, others who com­ prised - if I may continue and then finally lay to rest my architectural metaphor - major building blocks in the Grieg/England edifice. But this secondary group, people like Francesco Berger, George Augener, Stop­ ford Augustus Brooke, for all their undoubted human charms, were firs t and foremost representatives of British institutions which in their own turn played an important role in Grieg's life: the musical establishment, publishing, and, perhaps unexpectedly religion. Francesco Berger (1834-1933) was Secretary of the Philharmonic Soci­ ety between 1884 and 1911, and it was the Philharmonic that had first prevailed upon the mature Grieg to come to London - in May 1888 - and to perform some of his own works in the capital.
    [Show full text]
  • Årsskrift 1980 Skodje Sogelag
    ÅRSSKRIFT 1980 SKODJE SOGELAG Husmannstove på Kvennabakken, Fylling. Styret i Skodje Sogelag I9HI. Uhlens Transport A .s GODS BIL RUTER Ålesund — Oslo Ålesund — Bergen Ålesund — Trondheim Ellers: KJØLEVOGNER — SEMITRAILERE for transport i inn- og utland Telefon 25 295 Ålesund ÅRSSKRIFT for Skodje Sogelag 1980 7. å rg o n g Skodje Sogelag hev dette år tekje med i Årsskriftet ymse hendingar i tida etter 1980, av kulturell og historisk art. Dertil tekje med noko av folketilflytting og om utvandring, og om dei store skiftande forhold i pengeverdien i tida 1872— 1930. Eit stykke er fortsettelse av omtale av Husmannsfolk i Årsskriftet for 1977. So hev vi skrive noko om bryllup og gullbryllup. Ein omtale av Solnør - skrive av lensmann H. Daae Qvale - av- skrevet av Amund Midtlid, Skodje. Vi hev og med ein omtale av lærar og klokkar Gunnar Valde, Skodje. Og eit stykkje om lærar Knut Ytreberg, som var lærar i Skodje i 36 år. Dette er skrevet av K. N. Ytreberg sin sone-son, Nils Jarle Ytre­ berg. Ein omtale av lærar Severin Ytreberg, er skreven av Olger Stenseth. Rolf Øvstegård hev ein artikkel om Brusdalsvatnet. Skodje Sogelag vil takke alle som hev gjeve oss stønad til dette. Spesiel takk til Skodje kommune, til Borgund Sparebank, til Skodje og Vatne Sparebank. Og takk til alle private gjevarar og dei som hev tekje annonsar. Vi takkar og dei som hev vist velvilje og vore med å gje­ ve stoff til dette Årsskrift. Elias Fylling, Ludvik Beite, Louis Giske, (form .) Amund Midtlid, Olav S. Svorte. Utgjevar: Skodje Sogelag, Red. Elias Fylling Innhald: Side Tekst til omslagsbiletet.................................................................................
    [Show full text]
  • Småbrukarorganisering Og Arbeidarrørsle*)
    Tidsskrift for arbeiderbevegelsens historie, 1. 1980. Sigvart Tøsse Småbrukarorganisering og arbeidarrørsle*) I 1938 skreiv historikaren Wilhelm Keilhau at småbrukarane sin oppmarsj var «den mest bemerkede kjensgjerning i det norske jordbruks utviklingshistorie mellom 1905 og 1914».'). Eit resul­ tat av denne oppmarsjen var danninga av Norsk Småbrukerfor- bund i 1913. Artikkelen vil ta opp bakgrunnen for denne organi- sasjonsdanninga og utviklinga fram til slutten av 1920 åra. I tiåret før første verdenskrig skjedde også gjennombrotet for fagorganisasjonen og Det norske arbeiderparti. I 1912 organi­ serte skog- og landarbeidarane seg i eit eige forbund som slutta seg til Arbeidernes faglige landsorganisasjon. I Småbrukarfor- bundet dominerte folk frå Arbeidardemokratane. Den geograf­ iske basisen for begge forbunda var Austlandet, serleg Hedmark og Oppland. Småbrukarforbundet fekk ikkje den store tilslut­ ninga, men klarte seg over ei nedgangstid i 20 åra og byrjinga av 30 talet. Norsk skog- og jordbruksarbeiderforbund frå 1912 gjekk derimot i oppløysing i byrjinga av 1920 talet. Politisk var Arbeidarpartiet på frammarsj. Det store gjennombrotet på byg­ dene i Austlandet kom ved valet i 1927 som viser masseover- gang frå dei tidlegare arbeidardemokratveljarane. Eit interessant aspekt som vil bli teke opp her, er da tilhøvet mellom småbruka- rorganisasjonen og arbeidarrørsla. Men først spør vi om kvifor Norsk Småbrukerforbund blei danna, og kva var dei økonomi­ ske, sosiale og politiske føresetnadene for ein slik organisasjon? *) Artikkelen byggjer vesentleg på hovudoppgåva mi i historie-. Norsk bonde- og småbrukarlag 1913-28. Bakgrunn og verksemd. Trondheim 1976. Økonomisk og sosial bakgrunn Jordbrukstellinga i 1907 - den første serskilte jordbrukstellinga - viste store endringar frå tidlegare statistiske oversikter. Stats­ minister Gunnar Knudsen sa at tellinga opna augo hans for kor utprega eit småbruksland Norge var.
    [Show full text]
  • CHAN 9985 BOOK.Qxd 10/5/07 5:14 Pm Page 2
    CHAN 9985 Front.qxd 10/5/07 4:50 pm Page 1 CHAN 9985 CHANDOS CHAN 9985 BOOK.qxd 10/5/07 5:14 pm Page 2 Edvard Grieg (1843–1907) Poetic Tone-Pictures, Op. 3 11:45 1 1 Allegro ma non troppo 1:52 2 2 Allegro cantabile 2:19 3 3 Con moto 1:55 4 4 Andante con sentimento 3:17 Lebrecht Collection Lebrecht 5 5 Allegro moderato – Vivo 1:16 6 6 Allegro scherzando 0:49 Sonata, Op. 7 19:41 in E minor • in e-Moll • en mi mineur 7 I Allegro moderato – Allegro molto 4:43 8 II Andante molto – L’istesso tempo 4:54 9 III Alla Menuetto, ma poco più lento 3:26 10 IV Finale. Molto allegro – Presto 6:25 Seven fugues for piano (1861–62) 13:29 11 Fuga a 2. Allegro 1:01 in C minor • in c-Moll • en ut mineur 12 [Fuga a 2] 1:07 in C major • in C-Dur • en ut majeur 13 Fuga a 3. Andante non troppo 2:11 Edvard Grieg in D major • in D-Dur • en ré majeur 14 Fuga a 3. Allegro 1:09 in A minor • in a-Moll • en la mineur 3 CHAN 9985 BOOK.qxd 10/5/07 5:14 pm Page 4 Grieg: Sonata, Op. 7 etc. 15 Fuga a 4. Allegro non troppo 2:36 There were two principal strands in Edvard there, and he was followed by an entire in G minor • in g-Moll • en sol mineur Grieg’s creative personality: the piano and cohort of composers-to-be, among them 16 Fuga a 3 voci.
    [Show full text]
  • Beretning 1913
    .. " . DET NORSKE ARBEIDERPARTI ........................................................................................................ BERETNINGFOR 1913 I AARET UT ARBEIDET VED SEKRET ÆREN I Il'i ,, ........................................................................................................ KRISTIANIA 1914 :: ARBEIDERNES AKTIETRYKKERI Indholdsfortegnelse. Centralstyrets beretning. ide Hedemarken. 'ide Solør arbeiderparti . 28 .\.aret 1913 (over igt . 1 Eidskog, Vinger og Odalen arb.p. 30 Landsstyret . 2 . Søndre Hedemarkens kredsparti 30 Centralstyret . 2 Nordre Hedemarkens arb.parti . 31 Nye organisationer . 2 Søndre Østerdalen arb.parti . 31 Strøkne organisationer . 3 Xordre Østerdalens kredsparti 32 Amtspartternes omorganisation . 3 Kristian. 1. 8maalene amtsparti . 3 Jevnaker arbeiderparti . 32 2. Akershus amtsparti ... 4 Bu�kerud. 3. Hedemarkens amt parti . 4 Buskerud amtsparti . 33 4. Buskerud amtsparti . 5 Numedals kredsparti . 35 5. Brat berg amtsparti . 5 Jarlsberg og Larvik. Agitationen . 5 koger kred arbeiderparti . 35 1. mai .. ...... 9 Brunla kredsparti . 35 Kommunevalgene . 9 Bratsberg. 1. Landkommunerne . 10 Brat berg amtsparti . 36 2. Byerne . 11 Vest-Telemarkens kred parti 37 3. ICvinderne og valget . 11 Nedenes. 4. Valgets hovedre ultat 12 Nedene amtsparti . 37 Brochurer . 13 Lister og Man dal. Partiets forlag og bokhandel . 14 Oddernes kreds arbeiderparti 38 Det tyvende aarhundrede . 15 .Mandalens kred sparti . 38 Kommunalt tidssknft . 15 Stavanger amt. Partiet pre se . 15 Stavanger amtsparti . 38 Haand
    [Show full text]
  • Fra Presidenten
    Volume 23 Number 2 Summer 2018 Published 3 times per year by: Nord Hedmark og Hedemarken Lag “Norway Evolving” Fra Presidenten 2018 Tre-Lag Stevne Spring has finally sprung. The August 8-11 orange road barrels popped up before the tulips this year. Syttende th Holiday Inn, 1701 4 St. NW., Mai is behind us, as well as the Austin MN 55912 annual meeting of the Bygdelagenes Fellesraad, the “lag of lags”. The HI - Holiday Inn (promo TLS) at 507-433-1000 Fellesraad meets once a year to get representatives from each DI - Days Inn ( promo TLSG) at 507-433-8600 lag together to share information, learn about running this type Special rates available until July 8. of organization, and to find more ways to serve our current All rooms in both hotels except HI’s 2 double beds members and attract more people interested in their Norwegian come with a refrigerator and microwave. roots. John Reindl, Genealogist, and I represented NHOH Lag HI - breakfast has a $10/day restaurant voucher per room, and DI-a complimentary continental breakfast. this year. There were a lot of good take-aways for us from the meeting. Room rates: Speakers from NAHA- the Norwegian American HI: King is $119.99, 2 Double beds $124.99 nd st Historical Association - focused their presentation on Pool View 2 floor-$129.99, Poolside 1 fl. $134.99 preservation of lag historical materials. Curt Witcher for the DI: Queen is $79.99, and 2 Double Beds is $79.99 Allen County Public Library, Fort Wayne, IN talked about the Norway ranks highest in standard of living, need to understand what the lags’ mission and outcomes life expectancy, and education for the 13th should be in relation to the people we would like to join us.
    [Show full text]
  • Centre for Peace Studies Faculty of Humanities, Social Sciences and Education
    Centre for Peace Studies Faculty of Humanities, Social Sciences and Education The portrayal of the Russian Revolution of 1917 in the Norwegian labor movement A study of the editorials of the Social-Demokraten, 1915—1923 Anzhela Atayan Master’s thesis in Peace and Conflict Transformation – SVF-3901 June 2014 ii Acknowledgements I would like to thank my supervisor Kari Aga Myklebost for helpful supervision with practical advice and useful comments, the Culture and Social Sciences Library, the Centre for Peace Studies and Ola Goverud Andersson for support. iii iv Morgen mot Russlands grense Jeg kommer fra dagen igår, fra vesten, fra fortidens land. Langt fremme en solstripe går mot syd. Det er morgenens rand. I jubel flyr toget avsted. Se grensen! En linje av ild. Bak den er det gamle brendt ned. Bak den er det nye blitt til. Jeg føler forventningens sang i hjertets urolige slag. Så skulde jeg også engang få møte den nye dag! Rudolf Nilsen v vi Table of Contents Chapter 1. Introduction…………………………………………………………………….......1 1.1.Major terms and choice of period……...………………………………………………......1 1.2.Research questions…………………………………………………………………………2 1.3.Motivation and relevance for peace studies………………………………………………..3 1.4.Three editors: presentation…………………………………………………………………3 1.5.The development of the Norwegian labor press: a short description………………………6 1.6.The position of the Norwegian labor movement in Scandinavia…………………………..7 1.7.Structure of the thesis............................................................................................................8 Chapter 2. Previous studies and historical background………………………………………11 2.1. Previous studies…………………………………………………………………………..11 2.2. Historical background……………………………………………………………………14 2.2.1. The situation in Norway…………………………………………………………...14 2.2.2. Connections between the Bolsheviks and the Norwegian left…………….……....16 Chapter 3.
    [Show full text]
  • Biologisk Mangfold I Spydeberg Kommune Handlingsplan 1995 - 2007
    O -----------~- -R-a p-po-n7_-_~~~* 1 Biologisk mangfold i Spydeberg kommune Handlingsplan 1995 - 2007 l l ; ..... , · Fylkesmannen i Østfold Milj,Øvemavdelliigen Fylkesmannen i Østfold Mllj~vemavdelingen POSTADRESSE: STATENS HUS, POSTBOKS 325, 1502 MOSS TLF: 69 24 71 00 Dato: 5. desember 1996 Rapport nr: 7, 1996 ISBN nr: 82 - 7395 - 120 - o Rtij2portens tittel Biologisk mangfold i Spydeberg kommune. Handlingsplan 1995 - 2007 Forfatter Ola M.Wergeland Krog Spydeberg kommune, i samarbeid med fylkesmannen i Østfold- miljøvernavdelingen Ekstrakt Rapporten gir oversikt over Spydeberg kommunes (143 kv.km) natur, basert på tilgjengelig litteratur og informasjon, supplert med tallrike befaringer. Rapporten stedfester viktig naturinformasjon og gir oversikt over naturområder utfra biologisk mangfold, der det i arealplanlegging og arealbruk må tas særlige hensyn. Sjeldne og sårbare naturtyper og arter med negativ utvikling er vektlagt. Planen består av en tekstdel, kart og en database, der bl.a. naturtyper og deres forekomster er registert. Utredningen gir forslag til konkrete tiltak for hvordan viktige forekomster bør forvaltes. Kommunens politiske behandling av planen er tatt inn foran i rapporten. Naturgrunnlag, påvirkninger, hovednaturtyper og ulike grupper planter og dyr samt litteratur er behandlet - og tiltakene er ansvars fordelt på ulike kommunale etater. Rapporten kan anvendes som mal for en kommunal handlingsplan for biologisk mangfold. Emneord: Natur, biologisk mangfold, handlingsplan, Spydeberg Forord Spydeberg var den første Østfold-kommune (egentlig prestegjeld), der det ble foretatt mer eller mindre systematiske registeringer av artsmangfold. Et pioner-arbeid ble utført av Jacob Nicolai Wilse (1735- 1801), som var sokneprest og bosatt på Spydeberg prestegård 1768 -85 QfWilse 1779 og 1796).- Vel200 år senere (1991) vedtok Spydeberg kommunestyre at kommunens visjon frem mot år 2016 skal være t<Miljøkommunen Spydeberg,.
    [Show full text]
  • Jøder Ere Fremdeles Udelukkede Fra Adgang Til Riget” – Grunnlovens Utelukkelse Av Jøder 1814-1851
    ”Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget” – Grunnlovens utelukkelse av jøder 1814-1851 Kandidatnummer: 202 Leveringsfrist:15.1.2008 Til sammen 39.820 ord 15.01.2008 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING 1 1.1 Tema og problemstillinger 1 1.2 Kildematerialet 3 1.3 Den videre fremstiling 4 2 JØDENES RETTSSTILLING I DE SKANDINAVISKE LAND FØR 1814 6 2.1 Sverige 6 2.2 Jødenes rettsstilling i Danmark-Norge før 1814 9 3 INNFØRINGEN AV GRUNNLOVSBESTEMMELSEN I 1814 20 3.1 Grunnlovsforslagene 20 3.2 Riksforsamlingens forhandlinger om jødenes adgangsrett 25 3.2.1 Konstitusjonskomiteens vedtagelse av grunnsetningene 25 3.2.2 Riksforsamlingens behandling av grunnsetningene 26 3.2.3 Riksforsamlingens endelige beslutning om § 2 28 3.3 Hvorfor § 2 siste passus ble en del av Grunnloven 31 4 § 2 SISTE PASSUS’ HISTORIE MELLOM 1814 OG 1851 37 4.1 Håndhevelsen og virkningene 37 4.2 Juristenes syn på bestemmelsen 41 5 UTVIKLINGSTREKK I SVERIGE OG DANMARK, 1814-1851 45 I 6 WERGELANDS FORSLAG OG ULIKE INSTANSERS SYN PÅ SAKEN, 1839-1842 50 6.1 Wergelands grunnlovsforslag 50 6.2 Konstitusjonskomiteens første innstilling 51 6.3 Høyesteretts syn på Grunnlovens § 112 53 6.4 Børs- og handelskomiteenes betenkeligheter om opphevelsen 56 6.5 Betenkningen fra Det teologiske fakultet 58 7 STORTINGETS REALITETSBEHANDLING AV SAKEN I 1842 62 7.1 Konstitusjonskomiteens innstilling 62 7.2 Stortingsdebatten 73 7.3 Nye endringsforslag 81 8 STORTINGSBEHANDLINGEN I 1845 83 8.1 Konstitusjonskomiteens innstilling 83 8.2 Stortingsdebatten i 1845 87 8.3 Nye endringsforslag 95
    [Show full text]
  • For Rettssikkerhet Og Trygghet I 200 År. Festskrift Til Justis
    For rettssikkerhet og trygghet i 200 år FESTSKRIFT TIL JUSTIS- OG BEREDSKAPSDEPARTEMENTET 1814–2014 REDAKTØR Tine Berg Floater I REDAKSJONEN Stian Stang Christiansen, Marlis Eichholz og Jørgen Hobbel UTGIVER Justis- og beredskapsdepartementet PUBLIKASJONSKODE G-0434-B DESIGN OG OMBREKKING Kord Grafisk Form TRYKK 07 Media AS 11/2014 – opplag 1000 INNHOLD FORORD • 007 • HISTORISKE ORGANISASJONSKART • 008 • PER E. HEM Justisdepartementets historie 1814 – 2014 • 010 • TORLEIF R. HAMRE Grunnlovssmia på Eidsvoll • 086 • OLE KOLSRUD 192 år med justis og politi – og litt til • 102 • HILDE SANDVIK Sivillovbok og kriminallovbok – Justisdepartementets prioritering • 116 • ANE INGVILD STØEN Under tysk okkupasjon • 124 • ASLAK BONDE Går Justisdepartementet mot en dyster fremtid? • 136 • STATSRÅDER 1814–2014 • 144 • For rettssikkerhet og trygghet i 200 år Foto: Frode Sunde FORORD Det er ikke bare grunnloven vi feirer i år. Den bli vel så begivenhetsrike som de 200 som er gått. 07 norske sentraladministrasjonen har også sitt 200- Jeg vil takke alle bidragsyterne og redaksjons- årsjubileum. Justisdepartementet var ett av fem komiteen i departementet. En solid innsats er lagt departementer som ble opprettet i 1814. Retts- ned over lang tid for å gi oss et lesverdig og lærerikt vesen, lov og orden har alltid vært blant statens festskrift i jubileumsåret. viktigste oppgaver. Vi som arbeider i departementet – både embetsverket og politisk ledelse – er med God lesing! på å forvalte en lang tradisjon. Vi har valgt å markere departementets 200 år med flere jubileumsarrangementer gjennom 2014 og med dette festskriftet. Her er det artikler som Anders Anundsen trekker frem spennende begivenheter fra departe- Statsråd mentets lange historie. Det er fascinerende å følge departementets reise gjennom 200 år.
    [Show full text]
  • Oslo Katedralskoles Historie 1153–1800 Skolen Og Tiden
    Oslo katedralskoles historie 1153–1800 Einar Aas Oslo katedralskoles historie 1153–1800 Skolen og tiden Redaksjon: Anders Langangen, Vibeke Roggen, Hilde Sejersted, Tore Haakensen og Arild Eilif Aasbo Oslo 2016 (Skolens våpenskjold i mindre utførelse) ©Stiftelsen Oslo katedralskole, Oslo 2016 Redaksjon: Anders Langangen, Vibeke Roggen, Hilde Sejersted,Tore Haakensen og Arild Eilif Aasbo Boken er satt med Palatino Linotype 11 pkt/13 pkt Grafisk tilrettelegging: Bokproduksjon SA/Ove Olsen ISBN 978-82-992654-7-8 (e-bok) Redaksjonens forord På Oslo katedralskole lå det et 500 sider langt manuskript fra 1930-tallet. Det var et utkast til Oslo katedralskoles historie fra ca. 1150 til omkring 1800, skrevet av Einar Aas (1857–1941). Den som tok initiativet til å gjøre noe med dette var Anders Langangen, pensjonert lektor ved skolen, og gjennom mange år en drivkraft for beskjeftigelse med skolens historie. I 2012 fikk han med seg to tidligere kolleger, Hilde Sejersted og Tore Haakensen, samt Arild Eilif Aasbo, et barnebarn av Aas. Gjen- nom to år arbeidet denne gruppen med å omforme håndskrif- tet til en digital versjon, og, ettersom arbeidet skred frem: med å gjennomgå teksten. Det var på dette tidspunktet at Vibeke Roggen ble invitert med i redaksjonen; hun er førsteamanu- ensis i latin ved Universitetet i Oslo med forskningsarbeider relatert til Oslo katedralskole i eldre tid. Manuskriptet som redaksjonen har hatt som utgangspunkt for sitt arbeid, bærer preg av å være et utkast. Det er tydelig mindre gjennomarbeidet enn Aas’ publiserte skolehistorier: Stavanger katedralskoles historie 1243–1826 (1925) og Kristi- ansands katedralskoles historie 1642–1908 (1932), foruten Kristia- nia katedralskoles historie i det nittende århundre (1935).
    [Show full text]