DOCSLIB.ORG

NTLEDELSEN Som Nevnt L94l Dannet Nygaardsr.Ord Arbeiderpartiets Blt Under {.Oh* Andre Regjering I R935

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
NTLEDELSEN Som Nevnt L94l Dannet Nygaardsr.Ord Arbeiderpartiets Blt Under {.Oh* Andre Regjering I R935 80 7. HJEMMEFRONTLEDELSEN som nevnt l94l dannet Nygaardsr.ord Arbeiderpartiets blt under {.oh* andre regjering i r935. særrig ustabire og.uåårsiktrige poritist"'ø.rr"ra.-ni"tten hans hje hos de medremmer rå som nevnt som uu åi*u...o.0.n-.n som kontrorerte sen hos en gruppe generalstaben, videre Halvorsr næringrivsfort *,n rråJåe konrrolr ordenvernet, ou", o"'n'ititære vaktstyrker, sikkerhetsstyrkene of r.-uun"vaktene heiyesten gruppe og dessuten giorde en nazister seg gierdende. Sanimen rådmann med medremrå uu iiimurerordenen gikk de med planer om Øystein statskupp. Det skuile ga no"r.-å. Arbeiderparti rederne l^ a"tbre krart at Schjelder hadde innrån ,å pa et slmarbeid krefter Det *"a ,tlutre poritiske for nærin v' fremgå t"no"tr"n. on-,trng Hjemrnefronrila"rr"n tyske okkupasjonen under den T i_g 3u konespondanr"n-n'"ton, Hjemmefrontredersen Londonregieringen. Haakon Lie og noen år ti skririer i aof"n;,ig:rø"rrar,, om for et heryreside kupp: fiykten den bank 1928. H "Fryhen Arbeiderp for kupp.-praner ilengte inn i konsentrasjonsreirene. "samlingsprogram", I utkost tir den gang som nu ,]torn"'iå* på Grini iåren--rgls, au og der bre Halvorsen fremstående medtemri, * Arbeiderportiet H;#n;t og Kommunist_ seg sfyre i hadde sal beslutning Enheten i kampen und3r krigen har skapt enhet også i hampen etter tu{en den nasjonate enhet åe, * ,,"rli[* ;;r;;;;;å;##],n*,, krigen. som omgås med etementer Hvem st kunp-pranerfor å hindre enfri demåkratisiunikring. slik tendens tir kippmokeri"i strid Enlwer Den vel **a r-årg^ cr:åi"', og demorcratiske Jorfatning må Hart bekjenpes. Londonreg Frykten sfyre for Hjemmefrontredersen skure av H- gikk .at sette vårt forkestyre ut av dato, funlrsjon, hert i*,.i" at-piir"ii,å rekker. na, den "Dagboksblade, iirr; ,. J. Hambros Hjemmefro Vo'l"grrngrdannelsen". hvordan "s :ktrryfu: fra 1945,,, ser en leder det brant mange av de;'gamrez stortings*"nn"rå av H mistillit rådde den dypeste krav til Hjemmefronlens redersZ. aonaup*riers om at Gabrier Moseid sa rett ut at Dette var s "vi her har gjøre Knutzen å med fork som hadde for Hambro ytanragt og forberedt et statskupp,,. selv konstaterti: "De1 nå dette må at hjemmefrontens lederse "r-,ap)no*, som det vil si å e uansvar r ige *åu u1,,,,, t 'i:;',1::r:::?,:;,:: oi t bt'å ;; ; s tats 'r"t som ", s" mnhene institusion fornærmes med or"ri"gg dag,,. , fra dag til Hvem er sa Medlemmen Hvem var så disse dannelsen "murige kuppmakere" som fremstående a, Arbeiderpartiet medremmer av det er og Kommunistpartiet, inkiusiue pinar certra;;;;;, den s seg over mens de gikk bekymret innføre melrom brakkene på Grini h^"" oms "glåi" ren 1944_45? "kretsen. " 8{ I august Einar Gerhardsen hadde allerede stiftet bekjentskap med dem. konsul Hans Halvorsen i 1941 ble han og en rekke av hans partifeller invitert til dannet' Den hans hjem i Giimelundveien i Oslo. Her ble den såkalte "Kretsen" Tilstede var foruten som senere erklærte seg som leder av Hjemmefronten- Gunnar Jahn, Halvorsen selv, Einar Gerhardsen, senere sentralbanksjef B Didrik Arup seip, høyesterettjustitiarius Paal Berg, rektor ved universitetet r, Tor Skjønsberg rådmann Paul Hartmann, Olai Gjerløw, Carl P' Wrigh! n Ferdinand Øystein Thommessen, Lars Evensen og høyesterettsdommr n møtte Arbeiderpartiets ledere fremtredende representanter $ Sån3enerup. r Her for næringslivet og de borgerlige partier' [e Halvorsen, Det er verdt å n"in" ut irrnbyd"ten til møtet, konsul Hans in Ry.gg' ått i stand noen år tidligere, sammen med sentralbanksjef Nikolai lue" Dtg tiltredelseserklæring i den bankpanikk ,o* fulgte etter Hornsrudregieringens TI utgått fra 1928. Homsrud var Io* nevnt den første statsminister ideer sorn det arbeiderpartiet. I tiltredelseserklæringen lanserte han marxistiske banken etter anbefaling fra den gangsto skrekk av. Folk tok pengene sine ut av ville ikke la til Halårå og Rygg. Hornsrud hadde ingen reaksjon på dette- Han og Rygg Ve ,"g.,yr" uui.upiå-i"n. Regieringen måtte gå etter 18 dager. Halvorsen stortingets st- hadde sammen med peigekupitulirt"ne makt til å overstyre beslutninger. en- Hvem styrer regieringen?*koneslondansen ler og Den vel bevarte mellom Fljemmefrontledelsen ,e/ lot seg Londonregieringen er unik. Den forteller at Arbeiderpartiregjeringen ,ke ikke var av ny ,ryr" uu fr"*Åmntledelsen. Den forteller også at styringen første stund godtatt av begge parter' Vi ser at .(N dato, deri var fra Hjemmefrontledelsenharklarepolitiskemålsomdenikkekanhaåttsom tos lå", uu Hjemmefronten og Milorg. Jeg tenker her på Hjemmefrontledelsens en istedet for å velges' krav om at kommune-styremedlemmene skulle oppnevnes $te slik Sam Dette var så viktig ror rt3emmefrontledelsen at den var villig til, lat for å Knutzen foreslo i sitt brev iil regjeringen, å likvidere sin hovedmotstander i autoritær retning, nå dette mål Det dreier ,"g o*-å trekke Norges styreform w". det vil si å endre var statsforfatning' wm bne HvemersådennegruppensomstofremogkaltesegHjemmefrontledelsen? til dem tilbake til v Medlemmene tilhåe'ikk" Arb"iderpartiet Vi kan følge er min oppfatning dannelsen av Johan Nygaardsvolds regiering i 1935. Det 1 oppnådde å ffi det er den samme gr,r-ppe som etter avtale med Nygaardsvold gikk også under navn av t innføre omsetningslvgrit"n. Deler av denne gruppe "kretsen." t5? 82 ved besten " Kretsen" utarbeidet et notat som finansråd Paul Hartmann hadde med det er kla seg til England da han ble oppnevnt til konsultativ statsrad i det bl. a. t Londonregjeringen. Notatet som hadde klare antidemokratiske tendenser var datert27. august l94l lød: Den politi norske "Det i 1936 volgte Storting knn errer den alminnelige oppfatning her i landet fol med å kun ikke sies i sin helhet å ho holdt nal..Og i folkets Øyne er det blitt sknndalisert ved presidentsknpets opptreden i nnnedene juni - september 1940 .Det bør merkes at man den gang hadde Hotesteretts P. M. av 15. juni å skyte seg London under. Da regjeringen er utgått fra Srorringet øv 1936, forutsetter man derfor i Når vi lesr Norge at regjeringen stiller sine plasser til disposisjon så snart kongen er igjen med kommet på norsk jord igjen. Dette sa nrcget mer som det etter de irregulære og styre. Ette tildels anarkistiske forhold Norge lnr i dag, kreves en regjering som for den Regiering, helt ovemeiende del består ( ' tnenn som etter sitt virke under okkupasjonstiden har fått det nødyendige inngående kjennsknp til forholdene Hjemm og ikke minst til enkeltpersonene her i londet. Å finne de hertil skikkede menn skulle neppe være vanskelig. regjerir Den22. jt Regjering Til alt dette kommer at man i Norge anser de gamle partigrensene for bortfalt, og av den grunn legger stor vekt pa at den regjering somfør l*igen fungerte "Vi hør et som partiregjering blir avløst uv- en som motsvarer de endrede politiske motsetnin. forhold. Den regjering som Kongen så utnevner og som forutsettes å bli dersom de sittende til forholdene er blitt såpass stabile at stortingsvalg kan finne sted, forutsettes å fremlegge et arbeidsprogranT for den nærmeste tid, samt å søke I svar fra folkets tilslutning til dette og til sin egen sammensetning gjennom Stortingsvalg av'holdt senest ett år etter Kongens falkeavstemning. forutsettes "Det vil hjemkomst. For tidsrommet fra våpenstillstanden til Kongens hjemkr;mst kan nødvenditr det bli nødvendig at Kongen oppnevner en regjeringskammisjon til å forestå sine konst administrasjonen innen landet." z iframtide "Kretsen" drøfter så forskjellige alternativer når det tyske okkupasjonsstyret Regjering engang tok slutt. Drøftelsene konkluderer med at: oss av de stemt ove "Kretsen ksn ikke forestille seg annen fremgangsmåte enn at en fremskutt Regje nordmann, når den tid kommer, den nødvendige London til å _for får fullmolø fra gen har danne et interimstyre. Man anser det umulig å bruke de gamle by- og for ansvarlig herredstyrer i overgangstiden. For en stor del er også ordførerne i samme stilling. Den mest praldiske ordningen er at fylkesmennene, i sområd med folk I de førstr som på hvert enkelt sted har nordmenns tillit, oppnewter små by- og brev til bygdestyrer, 3 * 5 ansette og dyktige menn, til å ta seg qv de saker som det er Regjerinp nødvendig å løse. Man vil stå fritt når lvigen er over og ikke føle seg bundet 83 vedbestemmelserogavtalersomregjeringenmåttebringeistand'medmindre lde med lvigsførselen. Her sibes det er klart at disse hnr vært strengt nøivendige for i avtale' bråd det bl. a. til Regieringens plon om en regional atlanterhavs ns€r var DenpolitiskeframtidforRegjeringensenkeltemedlemmermåavgjøresovdet Regieringen må derfot ikke regne norot , qot* i ialg ,oå 7o, oido i*d*enn' i landet styret rent automatisk' " s med å kunne vende tiliake til Norge for åfortsette fulisert Det bør London regi erin gen instrueres av Hj em mefrontledelsen ,byte seg Londonregieringen sitter vi Når vi leser korrespon:dun."n mellom "Kretsen'l og &rfor i og regieringen lar seg igjen med det inntrykk at "Kretsen" sfrer regferingen igen er seg ut av glentatt press fra Hjemmefrontledelsen trakk Ljungberg tære og sfire. Etter den 20' mars 1942' tt fur den Regieringen under lnldene Iljemmefrontledelsen sier seg fornøyd med London- b menn regieringens sammensetning nå var fornøyd med Den22. juli lg42presiserer Hjemmeirontledelsen at den sammensetning' Hjemmefrontledelsen skriver: brtfalt, Regjeringens Wtgerte overvinne mulige indre ,,vi har et levende ønske om at alt som kan gjøres for å relitiske motsetningerblirgort,ogeroverbevistomatRegieringenvilståsterkt Eåbli i dens sammensetning"'' dersom det nå iWe åiir gioi ytterligereforandringer fu sted, I å søke det: I svar fra Regieringen den 9' februar 1943 sies Tiennom longens qvtaler enn de Som el ,,Det vil selvsogt ikke bti inngåu andre bindende rct kan nødvendige*hrnryntilvårlrrigsinnsats.Detnorskefolkmåselvgiennom l,forestå vår utenrikspolitikk sine konstitusionelle organer bestemme retningslinjene for iframtiden... nsstyret de råd som har vært sendt Regjeringen har (siden) så vidt mulig søh å følge og sTm i alminnelighet hsr oss cN de ansvarlige kretser innen lljemmefrånrcn, D1| har ikke alltid vært lett stemt overens med Regieringens ,yniprnkter. wnskutt "gnu Regierin- jor Aegerngen å arlløre /rr"* ,o* reprisenterer Hjemmefronten.
Load more

Recommended publications
  • The Forgotten Army
    The Forgotten Army The Norwegian Army-in-exile 1940-1945 Malik Christoffer Olsen Spring 2020 Master's thesis in Peace and Conflict Studies, Department of Archeology, Conservation and History, University of Oslo Word Count: 33590 All of us who, by the game of destiny, would become the main actors during the war years will someday be brought before the court of history. This verdict of history is unlikely to be the same as the one we are inclined to render today. The picture of what has happened in these years is incomplete and will continue to be so, but out of all this obscurity rises today and will always rise the image of men who had their own time’s and will have the future’s esteem and love. — Otto Ruge at the funeral of Carl Gustav Fleischer, 23 October 19451 1 “General Fleischers siste ferd”, ​Arbeiderbladet​, 24 October 1945 (my translation). 1 Summary Having been forced to leave Norway in early June 1940, Norwegian authorities decided to continue the fight against the Germans from the UK. The policy the Government settled on, however, was to contribute to the war effort primarily by making use of the naval and air forces at its disposal. Meanwhile, the Army would be given a low priority, barely having reached a size of 4,000 by the end of the war. This thesis looks at the decisions and factors that influenced the creation, organisation and employment of the Norwegian Army-in-exile. The questions it seeks to answer is why the Army remained numerically small in size, why it was barely used in combat operations and whether this was a continuation of Norwegian defence policy in the interwar years.
    [Show full text]
  • Archived Content Information Archivée Dans Le
    Archived Content Information identified as archived on the Web is for reference, research or record-keeping purposes. It has not been altered or updated after the date of archiving. Web pages that are archived on the Web are not subject to the Government of Canada Web Standards. As per the Communications Policy of the Government of Canada, you can request alternate formats on the "Contact Us" page. Information archivée dans le Web Information archivée dans le Web à des fins de consultation, de recherche ou de tenue de documents. Cette dernière n’a aucunement été modifiée ni mise à jour depuis sa date de mise en archive. Les pages archivées dans le Web ne sont pas assujetties aux normes qui s’appliquent aux sites Web du gouvernement du Canada. Conformément à la Politique de communication du gouvernement du Canada, vous pouvez demander de recevoir cette information dans tout autre format de rechange à la page « Contactez-nous ». CANADIAN FORCES COLLEGE / COLLÈGE DES FORCES CANADIENNES CSC 29 / CCEM 29 MDS RESEARCH PROJECT / PROJET DE RECHERCE DE LA MED “NETWORK CENTRIC WARFARE – NORWEGIAN CHALLENGES” By / par Maj / capc Tohmas Brevick - Norwegian Army This paper was written by a student attending La présente étude a été rédigée par un stagiaire the Canadian Forces College in fulfilment of one du Collège des Forces canadiennes pour of the requirements of the Course of Studies. satisfaire à l'une des exigences du cours. The paper is a scholastic document, and thus L'étude est un document qui se rapporte au contains facts and opinions which the author cours et contient donc des faits et des opinions alone considered appropriate and correct for que seul l'auteur considère appropriés et the subject.
    [Show full text]
  • Vi Er Jo Et Militært Parti Blanding Av Militarisme, Antikommunisme, Rasistisk Nordisme Og Høyreradikal Anti-Parlamentarisme
    Lars Borgersrud lars borgersrud et var en sentral krets av norske offiserer som startet D NS og partiets forløper, Nordiske Folkereisning. Målet var å knuse arbeiderbevegelsen og «politikerveldet» og reise en stat for «den nordiske rase». Sammen med «herskerrasene» i Nord-Europa skulle de gjenerobre gammelt nordisk land i Nord-Russland. De var noen av landets fremste offiserer og fikk med en gang oppslutning fra kretser i næringslivet og ytre høyre i politik- ken. Ideologien deres var en særegen norsk militærfascisme, en Vi er jo et blanding av militarisme, antikommunisme, rasistisk nordisme og høyreradikal anti-parlamentarisme. Framfor alt var de en statskuppbevegelse. NS-tillitsmenn og politiske kadre var verken uforberedt eller overrasket da føreren proklamerte sitt statskupp om ettermiddagen 9. april. Denne boken bringer fram i lyset en mengde ny kunnskap fra de militære arkivene og fra NS-arkivene. Her blir Quislings parti militært kupprosjekt fra 1932 for første gang dokumentert i detalj og inngående analysert. revidert utgave Lars Borgersrud (f. 1949) er cand. philol. ved Universitetet i Bergen 1975, dr. philos. i moderne historie ved Universitetet i Oslo 1995, ansatt ved Universitetet i Oslo Vi er jo et 2001–2004, statsstipendiat til 2016. militært parti ISBN 978-82-304-0226-9 www.scandinavianacademicpress.no Den norske militærfascismens historie I Lars Borgersrud – Vi er jo et militært parti Den norske militærfascismens historie 1930–1945 bind 1 – Vi er jo et militært parti! © Scandinavian Academic Press / Spartacus forlag AS 2010. 2. reviderte utgave, 2018. Omslag: Lukas Lehner / Punktum forlagstjenester Omslagsbilde: Vidkun Quisling sammen med NS-partifeller. Bildet er trolig fra mai 1934, antakelig i forbindelse med stiftelsen av Nasjonal Ungdomsfyl- king.
    [Show full text]
  • Fantes Det Virkelig En Bronsealder I Norge?
    Historiestudentenes tidsskrift, UiO NR 1-2013 10. ÅRGANG. KR 100,- Fantes det virkelig en bronsealder i Norge? Black Metal og bruken av norsk historie Jernkansleren Bismarck En bunt reddiker og andre historier om edelt metall Jernvilje – om Norsk jern- og metallarbeider- forbund Dødbringende metall og brukne gevær Lystspill og nødmynt i Athen Østgoterne og myntene deres Det afrikanske blodmetallet Sølv - et magisk metall? Draktmetall mm. Metall ISSN 1504-1913 Trykkeri: 07 Gruppen Redaktører: Henriette Mikkelsen Hoel og Erik Tobias Taube Temaredaksjonen: Henriette Mikkelsen Hoel, Nils Holta, Caroline Juterud, Aslak Kittelsen Erik Tobias Taube, og Morten Haave Redaksjonen: Haavard Michael Fond-Garathun, Morten Haave, Henriette Mikkelsen Hoel, Nils Holta, Hanne Line Hvalby, Ole Kristian Håtveit, Miriam Finset Ingvaldsen, Caroline Juterud, Dag Jostein Juvkam, Aslak Kittelsen, Erik Tobias Taube, Linn Anette Lund Thorsen Grafisk utforming: Caroline Juterud Forside: Hammer og ambolt, tatt 1.jan 2013 i Molln, Østerrike. (Foto: Mathias Kniepeiss / Getty Images) Bakside: Viðr på Garage, Bergen, 2011. (Foto: Jarle H. Moe) Kontakt: Kontakttelefon: 41 76 37 79 (Henriette Mikkelsen Hoel) og 41 52 89 97 (Erik Tobias Taube) Henvendelser: [email protected] Abonnement: [email protected] Annonsesalg: [email protected] Postadresse: Universitet i Oslo, IAKH, Fortid, Pb. 1008 Blindern, 0315 Oslo. Fortid på nett: www.fortid.no facebook.com/fortid.tidsskrift Fortid er medlem av Tidsskriftforeningen, se http://www.tidsskriftforeningen.no Fortid utgis med støtte fra Institutt for arkeologi, kon- servering og historie ved Universitetet i Oslo og SiO Henriette Mikkelsen Hoel Erik Tobias Taube Leder Ambolten som pryder omslaget på dette nummeret mynter, våpen og smykker anvendes som kilder tar av Fortid tilhører en østerisk smed som for tiden oss fra folkedrakter og overtro til greske komedier og smir nye rustninger til Vatikanets sveitsergarde.
    [Show full text]
  • I Skyggen Av 9. April
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives I skyggen av 9. april - Forsvarets Overkommando i London og planleggingen av etterkrigsforsvaret Av Johan Fredrik Holst Høsten 2008 Institutt for arkeologi, konservering og historie Universitetet i Oslo 1 Innhold: FORORD..................................................................................................................................................................3 INNLEDNING.........................................................................................................................................................4 BAKGRUNN OG OPPGAVENS STRUKTUR...............................................................................................................4 FORSVARET SOM FORSKNINGSFELT .....................................................................................................................6 KILDER OG METODE .............................................................................................................................................8 METODOLOGI - AKTØR/STRUKTUR ....................................................................................................................10 PROBLEMSTILLING OG TEORI .............................................................................................................................13 KAPITTEL 1: GJENOPPRETTELSEN AV FORSVARETS OVERKOMMANDO I LONDON ........15 1.1 SAMARBEIDSPROBLEMER OG BRITISK SKEPSIS .......................................................................................16
    [Show full text]
  • Alta Bataljon
    NORGES OFFENTLIGE UTREDNINGER NOU 1998: 12 Alta bataljon Rapport fra et utvalg nedsatt av Sosial- og helsedepartementet januar 1997 Avgitt til Sosial- og helsedepartementet 3. juni 1998 STATENS FORVALTNINGSTJENESTE STATENS TRYKNING OSLO 1998 Til Sosial- og helsedepartementet Utvalget ble nedsatt i januar 1997 med sikte på å vurdere rettighetene til krigspen- sjon for deltakerne i Alta bataljon, spesielt i lys av de gjeldende forskningsresul- tatene angående psykiske senskader. Arbeidet skulle ifølge mandatet ha vært avsluttet pr 31. desember 1997. Denne fris- ten er blitt overskredet med fem måneder. Det er særlig to grunner til dette. For det første gikk utvalget ut med et tilbud til alle gjenlevende veteraner fra Alta bataljon som var bosatt i Finnmark og enkelte andre steder, om en omfattende helseunder- søkelse utført av spesialister i psykiatri og allmennmedisin. For det andre engasjerte utvalget Statistisk sentralbyrå til å utarbeide et statistisk materiale til belysning av levealderen m m for deltakerne i Alta bataljon sammenlignet med en tilsvarende gruppe ikke-krigsdeltakere. Analysen av datamaterialet fra disse undersøkelsene har tatt lenger tid enn forutsatt. Med tanke på at saken gjaldt et omstridt spørsmål som har versert i en årrekke og som har opptatt veteranene og mange etterlatte i lang tid, la utvalget vekt på å få un- dersøkt alle aspekter som kunne tenkes å være av betydning for deltakernes pen- sjonsrettigheter. En del av utvalgets medlemmer og noen av de impliserte legene gjennomførte i au- gust 1997 en befaring i stridsområdet nord for Narvik. Befaringen ble lagt opp og ledet av oberstløytnant Hans Børsheim ved Krigsskolen Linderud. Også oberstløyt- nant S E L Ramberg, Alta bataljons siste sjef, deltok i befaringen.
    [Show full text]
  • Narvik 1940 Militærhistorisk Rekonstruksjon Og Historiografisk Analyse Av Felttoget Ved Narvik, 9
    Institutt for arkeologi, historie, religionsvitenskap og teologi Krig og historie – Narvik 1940 Militærhistorisk rekonstruksjon og historiografisk analyse av felttoget ved Narvik, 9. april til 10. juni 1940 Kurt Henrik Dalmo Avhandling levert for graden philosophiae doctor – februar 2021 ii Krig og historie – Narvik 1940 Militærhistorisk rekonstruksjon og historiografisk analyse av felttoget ved Narvik 9. april til 10. juni 1940 Kurt Henrik Dalmo Sammendrag Avhandlingen er en militærhistorisk studie av felttoget ved Narvik, operasjonene og kamphandlingene som fant sted i perioden 9. april til 10. juni 1940. Militærhistorie og dens særegenheter er sentralt i avhandlingen. Studien er todelt. For det første er den en kildebasert rekonstruksjon av et utvalg av hendelser og tematikk. Denne rekonstruksjonen bygger på innsikter fra strategiske studier og internasjonal militærhistorie. For det andre er den en historiografisk undersøkelse av hvordan felttoget ved Narvik er blitt studert og fremstilt. Den historiografiske analysen er en innholdsanalyse av et utvalg fra den store mengden med militærhistoriske studier som er utgitt, og som omhandler Narvik 1940. Utvalget favner bredt og inkluderer faghistoriske, fagmilitære og dokumentariske studier. Studien konkluderer langs tre linjer. For det første viser den realhistoriske rekonstruksjonen at det er tematikk og innsikter som er misoppfattet, og at det fortsatt er mulig å finne nye perspektiver og tilføre ny tematikk. Den historiografiske undersøkelsen har avdekket at den eksisterende overordnede fremstillingen for det meste har vært uforandret siden de første fremstillingene etter andre verdenskrig. Det kommer stadig ut ny litteratur om hendelsen, og mye av denne er med på å gjøre fremstillingen mer nyansert. Videre har den historiografiske undersøkelsen også avdekket at det i stor grad er dokumentarister som studerer felttoget ved Narvik.
    [Show full text]
  • Nord-Norgesadministrasjonen En Fellesadministrasjon for Nord-Norge 9
    Institutt for historie og religionsvitenskap Nord-Norgesadministrasjonen En fellesadministrasjon for Nord-Norge 9. april – 9.juni 1940 — Andreas Løhre Nybrott Masteroppgave i HIS-3900 30. mai 2014 Forord I forbindelse med arbeidet med denne oppgaven er det flere jeg vil takke for deres bidrag. Først vil jeg rette en takk til min veileder Hallvard Tjelmeland for faglige råd og den oppfølgingen jeg har fått i arbeidet med masteroppgaven. Deretter vil jeg takke Einar-Arne Drivenes for å ha kommet med ideen til oppgaven. Til slutt vil jeg takke masterstudentene ved institutt for historie og religion for korrekturlesing, god tilbakemelding og et godt studiemiljø. Til slutt – alle eventuelle feil og mangler i denne oppgaven er helt og holdent mine egne. i ii Innholdsfortegnelse Forord .................................................................................................................................................. i Innholdsfortegnelse .......................................................................................................................... iii Kapittel 1: Introduksjon .................................................................................................................... 1 1.1 Innledning: ................................................................................................................................. 1 1.2 Oppgavens problemstilling: ....................................................................................................... 2 1.2.1 Begrepet Nord-Norgesadministrasjonen: ...........................................................................
    [Show full text]
  • Archival Footage: Access and Reuse of Archival Footage in New Productions-Some Critical Issues Only
    ARCHIVAL FOOTAGE: ACCESS AND REUSE OF ARCHIVAL FOOTAGE IN NEW PRODUCTIONS-SOME CRITICAL ISSUES ONLY Ethics and Competence in using archival footage. “ ... The Devil is in the Details...” By Tedd Urnes The idiom “ The devil is in the details” derives from earlier phrase, “ God is in the detail”, expressing the idea that whatever one does should be done thoroughly. For academic papers details are the essential objects for the studies. What about the production of documentaries contenting photos, sound recordings and archival footage? Archival footage: Access and reuse of archival footage in new productions- some critical issues only. The aim of the presentation of my paper is to highlight issues related to incorrect use of archival footage in new films, television and radio productions. New historical documentaries are released on the market annually. National television corporations worldwide are transmitting programmes where the content is based on an active and creative reuse of transmitted films, radio and television productions. The selection of the sources for the productions is an important task. Written documents are evaluated by the producers, sound recordings are selected and excerpts from movies and television productions are evaluated for the new productions. My paper is a critical approach to the selection of the sources. The written work is still the most commonly used source. Stock footage from audiovisual archives has been used in historical movies and programmes in an incorrect way. The story told by reusing real shots of the event must content excerpts relating to the event. My paper is dealing with misuse and lack of studies of dependable primary documentation.
    [Show full text]
  • Elever Ved Kristiania Katedralskole Som Begynte På Skolen I Årene (Hefte 8)
    1 Elever ved Kristiania katedralskole som begynte på skolen i årene (hefte 8). 1891 – 1901 Anders Langangen Oslo 2020 2 © Anders Langangen Hallagerbakken 82 b, 1256 Oslo (dette er hefte nr. 8 med registrering av elever ved Schola Osloensis). 1. Studenter fra Christiania katedralskole og noen elever som ikke fullførte skolen- 1611-1690. I samarbeid med Einar Aas og Gunnar Birkeland. Oslo 2018 2. Elever ved Christiania katedralskole og privat dimitterte elever fra Christiania 1691-1799. I samarbeid med Einar Aas & Gunnar Birkeland. Oslo 2017. 3. Studenter og elever ved Christiania katedralskole som har begynt på skolen i årene 1800 – 1822. Oslo 2018. 4. Studenter og elever ved Christiania katedralskole som begynte på skolen i årene 1823-1847. Oslo 2019. 5. Studenter og elever ved Christiania katedralskole som begynte på skolen i årene 1847-1870. Oslo 2019 6. Elever ved Kristiania katedralskole som begynte på skolen i årene 1871 – 1880. Oslo 2019. 7. Elever ved Kristiania katedralskole som begynte på skolen i årene 1881-1890. Oslo 2020 I dette åttende heftet følger rekkefølgen av elvene som de er i protokoll 14 og 15. For hver elev er det opplysninger om fødselsår og fødselssted, foreldre og tidspunktet for start på skolen (disse opplysningene er alle i elevprotokollene). I tillegg har jeg med videre utdannelse der hvor det vites, også kort om karriere (bare hovedtrekk) etter skolen og når de døde. De viktigste kildene til dette er studentmatrikkelen (SM) og folketellingene (FT). Både skolestipendiene og de private stipendiene er registrert (der hvor de har vært tilgjengelige), dessuten den delen av skolestipendiet som ble opplagt til senere utbetaling og om de ble utbetalt eller eventuelt ikke.
    [Show full text]
  • Department of Tourism & Northern Studies
    UiT Alta - Department of Tourism & Northern Studies From ‘gaze’ to engage: Exploring Digital Technology Usage in North Norwegian Museum Narratives in relation to Tourism Experiences and Imaginaries Eman Udaya REI 3020, Master thesis in Tourism Studies, 2 June 2020 Cover Photo: ‘Traces in Stone’, Permanent Exhibition at Alta Museum, 2020. Photo by: Eman Udaya Table of Contents Acknowledgements ................................................................................................................... vi Abstract .................................................................................................................................... vii List of Figures ......................................................................................................................... viii Chapter 1: Introduction .............................................................................................................. 1 1.1 Background of the study .............................................................................................. 1 1.2 Choice of the topic ....................................................................................................... 3 1.3 Research Question ....................................................................................................... 5 1.4 Relevance of the Study ................................................................................................ 5 1.5 Structure of the thesis .................................................................................................
    [Show full text]
  • Om Læring Og Indsigt Fra Krig (Særnummer Af Fra Krig Og Fred)
    Om læring og indsigt fra krig (Særnummer af Fra Krig og Fred) Dansk Militærhistorisk Kommission og Forsvarsakademiet Bind I Artikel: Å skyte eller ikke skyte? 9. april og militært lederskap i kryssilden Forfatter: Harald Høiback© Søgeord: 9. april; Anden Verdenskrig; Blücher; Danmark; Eriksen; Hansestadt Danzig; Koth; Middelgrundsfort; Munch; Neutralitetskrænkelse; Norge; Oscarsborg; Tyskland Harald Høiback Å skyte eller ikke skyte? 9. april og militært lederskap i kryssilden I morgengryet 9. april 1940 slo ekkoet fra et kraftig skudd mellom husveggene i småbyen Drøbak ca. 30 kilometer sør for Oslo.1 Like etter brøt det ut et inferno av lys og lyd. John Lucaks skriver i sin bok The Duelat skuddet fortjener å bli hørt over hele kloden.2 Det skuddet reddet den frie verden. De fleste vil finne på- standen drøy, men Lucaks’ poeng er at det var den tannløse håndteringen av det britiske felttoget i Norge som gjorde at folk gikk lei Chamberlain. Uten skuddene fra Oscarsborg ville det ikke blitt noe britisk felttog i Norge, og langt mindre et mislykket et. Churchill hadde minst like mye skyld for britenes fadese i Norge som Chamberlain, og mente selv at det var et mirakel at han overlevde fiaskoen Vaktprotokollen fra Oscarsborg festning 9. april 1940. Den gir et inntrykk av de dramatiske hendelser da Blücher ble senket. Blekkflekken vitner også om hvor kraftig kanonrystelsene var. (Riksarkivet). 272 Harald Høiback 174256-Læring og indsigt fra krig - Bind I.indd 272 07/02/2018 12.59 politisk, men like fullt: «The Norwegiancampaign brought Churchill to power. Without that shot from Oscarsborg the blame might have fallen on Churchill rather than on Chamberlain.»3 Samme morgen som kommandanten på festningen, oberst Birger Eriksen, ga ordre om ild mot inntrengende fartøy ved Oscarsborg, forble kanonene på Mid- delgrundsfortet utenfor København tause.
    [Show full text]