DOCSLIB.ORG

Krigshistoriens Livsløp Samspillet, Konkurransene Og Kampene Om Iscenesettelsen Av Nord-Norges Krigshistorie

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Krigshistoriens Livsløp Samspillet, Konkurransene Og Kampene Om Iscenesettelsen Av Nord-Norges Krigshistorie Institutt for arkeologi, historie, religionsvitenskap og teologi Krigshistoriens livsløp Samspillet, konkurransene og kampene om iscenesettelsen av Nord-Norges krigshistorie Joakim Aalmen Markussen Avhandling levert for graden philosophiae doctor – august 2020 Krigshistoriens livsløp Samspillet, konkurransene og kampene om iscenesettelsen av Nord-Norges krigshistorie Joakim Aalmen Markussen Sammendrag Nordnorske aktører fremsetter med jevne mellomrom sterke påstander om at regionens krigshistorie har krav på større oppmerksomhet og anerkjennelse. De hevder blant annet at kampene ved Narvik og tvangsevakueringen av Finnmark er fortiet eller underkommunisert. Ikke sjelden fremstilles norske myndigheter som ansvarlige for en nasjonal fortelling som angivelig har skyggelagt de nordnorske krigshendelsene. Gjennom slike påstander legger de til grunn at det finnes en offisiell fortelling om krigen. Nettopp fordi denne forestillingen kommer så eksplisitt til uttrykk og tilsynelatende har innrullert så mange tilhengere, er spørsmålet om hvorfor den har fått så bred oppslutning minst like fascinerende som om den stemmer. Fortidige hendelser har ikke definisjonsmakt over hvordan de iscenesettes av sosiale kollektiv etter at de har skjedd. De kollektive minnene er heller ikke underlagt de samme kravene om vitenskapelighet som historiefaglige fremstillinger. Likevel kan kollektive minner påvirke samfunnets bilde av sannheten om det som skjedde. Denne studien undersøker prosessene som kan forklare hvorfor det har vokst frem en så opposisjonell nordnorsk fortelling om andre verdenskrig i Norge. Ved å studere hvordan andre verdenskrig i Nord-Norge har blitt iscenesatt gjennom etterkrigstiden, kaster dette prosjektet lys på de mange prosessene som har bidratt til å konstruere og endre fortellingene om kampene ved Narvik og tvangsevakueringen av Finnmark. Prosjektet undersøker de kollektive minnenes livsløp, og studerer utviklingen av fortellingen som en kontinuerlig prosess der ulike minneaktører, med ulike interesser, har arbeidet med å iscenesette fortiden. Dette arbeidet kaster nytt lys over den utbredte ideen om en entydig, enhetlig og nasjonal fremstilling av andre verdenskrig i Norge, og argumenterer for en reflektert begrepsavklaring. Et sentralt funn er nemlig at de som hevdes å ha vært ansvarlige for en nasjonal grunnfortelling verken har vært så sentrumsorienterte eller hatt den definisjonsmakten som kritikerne hevder. Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse ..................................................................................................... 1 Forord .......................................................................................................................... 5 Kapittel 1: Introduksjon ............................................................................................... 7 Hypotese og problemstilling ....................................................................................... 8 Tematisk avgrensning ................................................................................................. 9 En nasjonal fortelling? .............................................................................................. 11 Periodisering .............................................................................................................. 14 Nordnorsk identitetsmobilisering og -utvikling ........................................................ 18 Tidligere forskning .................................................................................................... 20 Kilder ......................................................................................................................... 24 Avhandlingens oppbygging ...................................................................................... 26 Kapittel 2: Teoretiske og metodiske refleksjoner .................................................... 29 Minne og historie ...................................................................................................... 30 Minner som akademisk forskningsobjekt ................................................................. 32 Kollektive minner ...................................................................................................... 34 Minne eller fortelling? ............................................................................................... 37 Teoretiske verktøy ..................................................................................................... 39 Strategiske nedslagsfelt på tidslinja .......................................................................... 47 Bolk I: Integrasjon ...................................................................................................... 51 Kapittel 3: Narvik 1940 – et symbol på norsk motstandskamp ............................. 53 Bakgrunn ................................................................................................................... 54 Tilløp til heroisering .................................................................................................. 55 Fraværet av de allierte ............................................................................................... 58 Narvikdagen 1946 ..................................................................................................... 60 Norske ønsker om å fremheve Fleischer og Forsvarets innsats ................................ 63 Rammene for en integrerende fortelling ................................................................... 67 Symbol på norsk motstandskamp og alliert seier ...................................................... 73 Det allierte plottkomponentet tar over ...................................................................... 75 De nordnorske soldatenes stilltiende tilstedeværelse ................................................ 79 Kapittel 4: Frigjøringen av Finnmark 1944–45 ....................................................... 83 De første fremstillingene ........................................................................................... 84 Frigjøringsmonumentet i Kirkenes ........................................................................... 88 Planene endres ........................................................................................................... 91 Sovjetiske reaksjoner................................................................................................. 94 Avduking – etter sju år .............................................................................................. 98 Tiårsmarkeringen i 1954 ......................................................................................... 101 Norske fremstøt i fortellingen ................................................................................. 103 Fortellingen befestes ............................................................................................... 106 Frigjøringsperspektivet forsterkes ........................................................................... 108 Konkurrerende norske perspektiver ........................................................................ 111 Oppsummering bolk I ............................................................................................... 115 Bolk II: Konkurranse ............................................................................................... 117 Kapittel 5: Seierssymbolet Narvik ........................................................................... 119 Narvik som symbol på norsk forsvarsvilje .............................................................. 120 De alliertes 9. april .................................................................................................. 121 Operasjonene til lands i Nord-Norge ...................................................................... 124 Tilløp til kritikk? ..................................................................................................... 126 Utvidelse av de etablerte perspektivene .................................................................. 130 Allierte på tvers av jernteppet ................................................................................. 133 2 Veteranbegrepet ...................................................................................................... 134 Tydeligere tegn på perspektivskifte ........................................................................ 138 Narvik 1940 – mer enn norsk krigshistorie ............................................................. 139 Den etablerte fortellingen under press .................................................................... 146 Et nedenfra-perspektiv tar form .............................................................................. 148 Kapittel 6: Fra frigjøring til tvangsevakuering ..................................................... 153 25-årsmarkeringen i 1969........................................................................................ 154 Nye perspektiver på krigen i Finnmark ................................................................... 157 Perspektivutvidelser i den etablerte fortellingen ..................................................... 159 Nedenfra-perspektivet slår gjennom ....................................................................... 161 En overordnet fremstilling nedenfra ....................................................................... 163 Etableringen av en konkurrerende fortelling ........................................................... 165 Myndighetene ansvarlige
Load more

Recommended publications
  • Militære Veivalg 1940- 45 En Undersøkelse Av De Øverste Norske Militære Sj Efers Valg Mellom Motstand Og Samarbeid Under Okkupasjonen 1
    Kapittel8 Militære veivalg 1940- 45 En undersøkelse av de øverste norske militære sj efers valg mellom motstand og samarbeid under okkupasjonen 1 Lars Borgersrud2 Under en samtale tillot jeg meg å spørre ham so m gammel kamerat: «Er det fo r sent å gå sammen med Tyskl and mot England?>> Spørsmålet var uttrykk fo r mitt syn på hvordan utviklingen burde vært. Kon torsjefi Forsvarsdepartementet, major F.H Kjelstrup, 3 til statsråd B. Ljungberg 9· april I940 Mange nordmenn deltok i motstandskampen 1940-45, særlig på slutten av krigen. D et var annerledes i begynnelsen. Kri gslitteraturen gir inn­ trykk av at særlig offiserene var aktive, og at motstandskampen for deres del var en fortsettelse av felttoget i 1940. Men ser vi nærmere på motstanden i det okkuperte Norge, og særlig i den første tiden, så er førstei nntrykket et helt annet. Vi treffer på sjøfolk, arbeidere og funksjonærer innen transport og industri, håndverkere, 1 Militære veivalg 194D-1945er basen på en seminarrappon som ble present en ved lnstitun for sammen­ liknende poli tikk, Unive rsitetet i Bergen, 23.3· 98. 2 Lars Borgersrud, dr. philos . (Universitetet i Oslo 1995), har skrevet bl. a. Nødvendig innsats, 1997, Wol!weberorganisasjonen i Norge, 1995, Unngå å irritere fienden, 1981, og væ n bidragsyte r og redak­ sjonsko nsulent i N onk krigsleksikon 194D-1945 (Oslo 1995) Fra et samtidig manuskript som ble funnet i NS' arkiver av kaptein i FO 2 , Finn Nagell, og oversendt generalmajor Halvor Hansson i Forsvarets O verkommando 13. 12. 4 5· Han sendte den videre til Undersøkelseskommisjonen av 1945 (UK).
    [Show full text]
  • 1 Introduction
    Notes 1 Introduction 1. Donald Macintyre, Narvik (London: Evans, 1959), p. 15. 2. See Olav Riste, The Neutral Ally: Norway’s Relations with Belligerent Powers in the First World War (London: Allen and Unwin, 1965). 3. Reflections of the C-in-C Navy on the Outbreak of War, 3 September 1939, The Fuehrer Conferences on Naval Affairs, 1939–45 (Annapolis: Naval Institute Press, 1990), pp. 37–38. 4. Report of the C-in-C Navy to the Fuehrer, 10 October 1939, in ibid. p. 47. 5. Report of the C-in-C Navy to the Fuehrer, 8 December 1939, Minutes of a Conference with Herr Hauglin and Herr Quisling on 11 December 1939 and Report of the C-in-C Navy, 12 December 1939 in ibid. pp. 63–67. 6. MGFA, Nichols Bohemia, n 172/14, H. W. Schmidt to Admiral Bohemia, 31 January 1955 cited by Francois Kersaudy, Norway, 1940 (London: Arrow, 1990), p. 42. 7. See Andrew Lambert, ‘Seapower 1939–40: Churchill and the Strategic Origins of the Battle of the Atlantic, Journal of Strategic Studies, vol. 17, no. 1 (1994), pp. 86–108. 8. For the importance of Swedish iron ore see Thomas Munch-Petersen, The Strategy of Phoney War (Stockholm: Militärhistoriska Förlaget, 1981). 9. Churchill, The Second World War, I, p. 463. 10. See Richard Wiggan, Hunt the Altmark (London: Hale, 1982). 11. TMI, Tome XV, Déposition de l’amiral Raeder, 17 May 1946 cited by Kersaudy, p. 44. 12. Kersaudy, p. 81. 13. Johannes Andenæs, Olav Riste and Magne Skodvin, Norway and the Second World War (Oslo: Aschehoug, 1966), p.
    [Show full text]
  • Nordic Narratives of the Second World War : National Historiographies Revisited
    Nordic Narratives of the Second World War : National Historiographies Revisited Stenius, Henrik; Österberg, Mirja; Östling, Johan 2011 Link to publication Citation for published version (APA): Stenius, H., Österberg, M., & Östling, J. (Eds.) (2011). Nordic Narratives of the Second World War : National Historiographies Revisited. Nordic Academic Press. Total number of authors: 3 General rights Unless other specific re-use rights are stated the following general rights apply: Copyright and moral rights for the publications made accessible in the public portal are retained by the authors and/or other copyright owners and it is a condition of accessing publications that users recognise and abide by the legal requirements associated with these rights. • Users may download and print one copy of any publication from the public portal for the purpose of private study or research. • You may not further distribute the material or use it for any profit-making activity or commercial gain • You may freely distribute the URL identifying the publication in the public portal Read more about Creative commons licenses: https://creativecommons.org/licenses/ Take down policy If you believe that this document breaches copyright please contact us providing details, and we will remove access to the work immediately and investigate your claim. LUND UNIVERSITY PO Box 117 221 00 Lund +46 46-222 00 00 Download date: 01. Oct. 2021 nordic narratives of the second world war Nordic Narratives of the Second World War National Historiographies Revisited Henrik Stenius, Mirja Österberg & Johan Östling (eds.) nordic academic press Nordic Academic Press P.O. Box 1206 SE-221 05 Lund, Sweden [email protected] www.nordicacademicpress.com © Nordic Academic Press and the authors 2011 Typesetting: Frederic Täckström www.sbmolle.com Cover: Jacob Wiberg Cover image: Scene from the Danish movie Flammen & Citronen, 2008.
    [Show full text]
  • Modernism and Fascism in Norway by Dean N. Krouk A
    Catastrophes of Redemption: Modernism and Fascism in Norway By Dean N. Krouk A dissertation submitted in partial satisfaction of the requirements for the degree of Doctor of Philosophy in Scandinavian in the Graduate Division of the University of California, Berkeley Committee in charge: Professor Mark Sandberg, Chair Professor Linda Rugg Professor Karin Sanders Professor Dorothy Hale Spring 2011 Abstract Catastrophes of Redemption: Modernism and Fascism in Norway by Dean N. Krouk Doctor of Philosophy in Scandinavian University of California, Berkeley Professor Mark Sandberg, Chair This study examines selections from the work of three modernist writers who also supported Norwegian fascism and the Nazi occupation of Norway: Knut Hamsun (1859- 1952), winner of the 1920 Nobel Prize; Rolf Jacobsen (1907-1994), Norway’s major modernist poet; and Åsmund Sveen (1910-1963), a fascinating but forgotten expressionist figure. In literary studies, the connection between fascism and modernism is often associated with writers such as Ezra Pound or Filippo Marinetti. I look to a new national context and some less familiar figures to think through this international issue. Employing critical models from both literary and historical scholarship in modernist and fascist studies, I examine the unique and troubling intersection of aesthetics and politics presented by each figure. After establishing a conceptual framework in the first chapter, “Unsettling Modernity,” I devote a separate chapter to each author. Analyzing both literary publications and lesser-known documents, I describe how Hamsun’s early modernist fiction carnivalizes literary realism and bourgeois liberalism; how Sveen’s mystical and queer erotic vitalism overlapped with aspects of fascist discourse; and how Jacobsen imagined fascism as way to overcome modernity’s culture of nihilism.
    [Show full text]
  • NS Og Teaterlivet Under Okkupasjonen
    NS og teaterlivet under okkupasjonen Sigurd Birkelund Masteroppgave i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie UNIVERSITETET I OSLO Hausten 2014 II © Sigurd Birkelund 2014 NS og teaterlivet under okkupasjonen Sigurd Birkelund http://www.duo.uio.no/ Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo III Forord Denne masteroppgåva handlar om NS og teaterlivet under okkupasjonen. Dei teatra det er tale om, er teater med statsstønad: Nationaltheatret, Det Norske Teatret, Den Nationale Scene og Trøndelag Teater. Dei sjølfinansierte selskapa som hadde teaterdrift - såkalla «private teater» – fell utafor ramma for master oppgåva. I arbeidet med oppgåva har eg stadig hatt kamp med PC-en, og ofte tapt kampen. Da har eg fått god hjelp frå Dag Amundsen, Henning Karwowski eller Andreas Stevning. Eg er dei stor takk skuldig. Oppegård bibliotek har vist stor velvilje og interesse for arbeidet mitt og har ytt god hjelp, Sers god hjelp og god oppmuntring har eg fått frå veiledar, professor Olav Njølstad. Utan slik stønad hadde det ikkje blitt noko oppgåve. Takk! Sigurd Birkelund IV V Innhald 1 Innleiing ............................................................................................................................. 1 1.1 Problemstilling............................................................................................................. 1 1.2 Historisk kontekst ........................................................................................................ 2 1.2.1 Okkupasjon i rettsleg forstand .............................................................................
    [Show full text]
  • Fortid 0801.Pdf
    ISSN: 1504-1913 TRYKKERI: Allkopi REDAKTØR: Johannes Due Enstad og Anette Wilhelmsen TEMAREDAKSJON: Hilde Reinertsen, Jardar Sørvoll, Tor Gunnar Løvstad Jensen, Johannes Due Enstad REDAKSJONEN: Thor Indseth, Ernst Bjerke, Ane Bjølgerud Hansen, Eva Marie Mathisen, Kristian Hunskaar, Geirr Olav Gram, Jardar Sørvoll, Thomas Støvind Berg, Astrid Djupvik, Martin Austnes, Hilde Reinertsen, Stig Hosteland, Maria Halle, Olav Bogen, Marie Lund Alveberg, Marthe Glad Munch-Møller, Tor Gunnar Løvstad Jensen og Steinar Skjeggedal ILLUSTRASJON OG GRAFISK UTFORMING: Forsideillustrasjon: Klaus Sunnannaa og Gunnar Røise i arbeid på leksikonleir på Minnesund i 1933. Arbeiderbevegelsens Arkiv. Forsidelayout og sidetegning: Alexander Worren KONTAKTTELEFON: 971 37 554 (Johannes Due Enstad) og 481 99 592 (Anette Wilhelmsen) E-POST: [email protected] NETTSIDE: www.fortid.no KONTAKTADRESSE: Universitetet i Oslo, IAKH, Fortid, Pb. 1008 Blindern, 0315 Oslo Fortid er medlem av tidsskriftforeningen, se www.tidsskriftforeningen.no Fortid utgis med støtte fra Institutt for arkeologi, konserve- ring og historie ved Universitetet i Oslo, SiO og Norsk kulturråd. Innholdfortegnelse Fortid nr. 1 - 2008 7 KORTTEKSTER ARTIKLER 12 Historie, politikk og objektivitet Knut Kjeldstadli, Erling Sandmo og Mona Ringvej 16 Historisk hat – ny frykt Lars Inge Staveland, master i historie, UiO 19 De svenske sosialdemokratenes historieskriving Jardar Sørvoll, master i historie, UiO 21 Historieskrivning som politikk i Israel-Palestinakonflikten Jørgen Jensehaugen, masterstudent i
    [Show full text]
  • NTLEDELSEN Som Nevnt L94l Dannet Nygaardsr.Ord Arbeiderpartiets Blt Under {.Oh* Andre Regjering I R935
    80 7. HJEMMEFRONTLEDELSEN som nevnt l94l dannet Nygaardsr.ord Arbeiderpartiets blt under {.oh* andre regjering i r935. særrig ustabire og.uåårsiktrige poritist"'ø.rr"ra.-ni"tten hans hje hos de medremmer rå som nevnt som uu åi*u...o.0.n-.n som kontrorerte sen hos en gruppe generalstaben, videre Halvorsr næringrivsfort *,n rråJåe konrrolr ordenvernet, ou", o"'n'ititære vaktstyrker, sikkerhetsstyrkene of r.-uun"vaktene heiyesten gruppe og dessuten giorde en nazister seg gierdende. Sanimen rådmann med medremrå uu iiimurerordenen gikk de med planer om Øystein statskupp. Det skuile ga no"r.-å. Arbeiderparti rederne l^ a"tbre krart at Schjelder hadde innrån ,å pa et slmarbeid krefter Det *"a ,tlutre poritiske for nærin v' fremgå t"no"tr"n. on-,trng Hjemrnefronrila"rr"n tyske okkupasjonen under den T i_g 3u konespondanr"n-n'"ton, Hjemmefrontredersen Londonregieringen. Haakon Lie og noen år ti skririer i aof"n;,ig:rø"rrar,, om for et heryreside kupp: fiykten den bank 1928. H "Fryhen Arbeiderp for kupp.-praner ilengte inn i konsentrasjonsreirene. "samlingsprogram", I utkost tir den gang som nu ,]torn"'iå* på Grini iåren--rgls, au og der bre Halvorsen fremstående medtemri, * Arbeiderportiet H;#n;t og Kommunist_ seg sfyre i hadde sal beslutning Enheten i kampen und3r krigen har skapt enhet også i hampen etter tu{en den nasjonate enhet åe, * ,,"rli[* ;;r;;;;;å;##],n*,, krigen. som omgås med etementer Hvem st kunp-pranerfor å hindre enfri demåkratisiunikring. slik tendens tir kippmokeri"i strid Enlwer Den vel **a r-årg^ cr:åi"', og demorcratiske Jorfatning må Hart bekjenpes.
    [Show full text]
  • The Forgotten Army
    The Forgotten Army The Norwegian Army-in-exile 1940-1945 Malik Christoffer Olsen Spring 2020 Master's thesis in Peace and Conflict Studies, Department of Archeology, Conservation and History, University of Oslo Word Count: 33590 All of us who, by the game of destiny, would become the main actors during the war years will someday be brought before the court of history. This verdict of history is unlikely to be the same as the one we are inclined to render today. The picture of what has happened in these years is incomplete and will continue to be so, but out of all this obscurity rises today and will always rise the image of men who had their own time’s and will have the future’s esteem and love. — Otto Ruge at the funeral of Carl Gustav Fleischer, 23 October 19451 1 “General Fleischers siste ferd”, ​Arbeiderbladet​, 24 October 1945 (my translation). 1 Summary Having been forced to leave Norway in early June 1940, Norwegian authorities decided to continue the fight against the Germans from the UK. The policy the Government settled on, however, was to contribute to the war effort primarily by making use of the naval and air forces at its disposal. Meanwhile, the Army would be given a low priority, barely having reached a size of 4,000 by the end of the war. This thesis looks at the decisions and factors that influenced the creation, organisation and employment of the Norwegian Army-in-exile. The questions it seeks to answer is why the Army remained numerically small in size, why it was barely used in combat operations and whether this was a continuation of Norwegian defence policy in the interwar years.
    [Show full text]
  • Nasjonal Samling Og Partiets Ordførere I Tromsø 1940 Til 1945 I
    Roy-Arne Knudsen Nasjonal Samling og partiets Roy-Arne Knudsen Roy-Arne ordførere i Tromsø 1940 til 1945 Undertittel Masteroppgave i Master i historie Veileder: Jonas Scherner Masteroppgave Trondheim, mai 2017 Nasjonal Samling og partiets ordførere i Tromsø 1940 til 1945 i Tromsø Nasjonal Samling og partiets ordførere NTNU Det humanistiske fakultet Det humanistiske Institutt for historiske studier historiske for Institutt Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet teknisk-naturvitenskapelige Norges I Forord Arbeidet med denne masteravhandlingen har vært en langvarig og lærerik prosess, og jeg vil takke alle som har gitt uvurderlig hjelp for å muliggjøre prosjektet. Takk til min veileder professor Jonas Scherner ved NTNU for raske og konkrete tilbakemeldinger. Under kildeinnsamlingen bidro de ansatte ved Riksarkivet i Oslo og særlig Johanne Lunga ved Tromsø kommunale arkiv med sin ekspertise. Dette lettet i stor grad et krevende arbeid. Jeg vil rette en stor takk til Bjørn E. Andreassen og Lise Robertsen for gode råd og støtte underveis. En ekstra takk går til Bjørn som i tillegg har lest korrektur. Takk til Joakim for kyndig datahjelp. På fem år med studier har jeg blitt kjent med mange flotte mennesker både ved UiT og NTNU, som på hver sin måte har bidratt til både et sosialt og faglig godt miljø. I denne sammenhengen går en spesiell takk til Therese, Eirik og Tobias. Oppmuntring fra familien ved Rune, Elisabeth og Kay-Espen har vært motiverende og til stor hjelp. Takk til Silje for tålmodighet, oppmuntring og enestående støtte. II Innhold Kapittel 1: Innledning ................................................................................................................. 1 1.1 Tema og problemstilling ................................................................................................... 1 1.2. Kilder ............................................................................................................................... 2 1.3.
    [Show full text]
  • Archived Content Information Archivée Dans Le
    Archived Content Information identified as archived on the Web is for reference, research or record-keeping purposes. It has not been altered or updated after the date of archiving. Web pages that are archived on the Web are not subject to the Government of Canada Web Standards. As per the Communications Policy of the Government of Canada, you can request alternate formats on the "Contact Us" page. Information archivée dans le Web Information archivée dans le Web à des fins de consultation, de recherche ou de tenue de documents. Cette dernière n’a aucunement été modifiée ni mise à jour depuis sa date de mise en archive. Les pages archivées dans le Web ne sont pas assujetties aux normes qui s’appliquent aux sites Web du gouvernement du Canada. Conformément à la Politique de communication du gouvernement du Canada, vous pouvez demander de recevoir cette information dans tout autre format de rechange à la page « Contactez-nous ». CANADIAN FORCES COLLEGE / COLLÈGE DES FORCES CANADIENNES CSC 29 / CCEM 29 MDS RESEARCH PROJECT / PROJET DE RECHERCE DE LA MED “NETWORK CENTRIC WARFARE – NORWEGIAN CHALLENGES” By / par Maj / capc Tohmas Brevick - Norwegian Army This paper was written by a student attending La présente étude a été rédigée par un stagiaire the Canadian Forces College in fulfilment of one du Collège des Forces canadiennes pour of the requirements of the Course of Studies. satisfaire à l'une des exigences du cours. The paper is a scholastic document, and thus L'étude est un document qui se rapporte au contains facts and opinions which the author cours et contient donc des faits et des opinions alone considered appropriate and correct for que seul l'auteur considère appropriés et the subject.
    [Show full text]
  • Harstad Under Okkupasjon
    Institutt for arkeologi, historie, religionsvitenskap og teologi Harstad under okkupasjon Den sivile og militære motstandsbevegelsen i Harstad 1940–1945 — Anette Holst Masteroppgave i historie His-3900, november 2019 Forord For det første vil jeg takke min veileder, Fredrik Fagertun, for grundige gjennomlesninger, for gode råd og tilbakemeldinger på tekstutkast og ikke minst korrekturlesing av utallige sider. Takk for all tid du har brukt på oppgaven min. Jeg ønsker også å takke de forskjellige arkivene jeg har vært innom på leting etter relevante kilder. Takk til Frode Færøy og resten av dere på arkivet ved Norges Hjemmefrontmuseums for hyggelig mottakelse på arkivet og all hjelp til å finne frem nyttige kilder, og tusen takk for det rause masterstipendet som jeg mottok våren 2019. Jeg vil også takke personene ved Narvikssenterets arkiv og Trondenes Historiske Senters arkiv. Jeg ble møtt av hyggelige og interesserte personer som var mer enn villig til å hjelpe med søken etter kilder. Mine medstudenter på lesesalen på Institutt for arkeologi, historie, religionsvitenskap og teologi, nede i den blå siloen vår, fortjener virkelig en stor takk for alt i disse årene med masterskriving. Et utrolig godt miljø og fellesskap med mye latter og festligheter, lange dager og lange pauser. Jeg setter utrolig stor pris på all hjelp jeg har fått til gjennomlesning og gode og nyttige tilbakemeldinger, og ikke minst for den gode moralske støtten. Dere er en fantastisk flott gjeng! Til slutt vil jeg takke min utrolig flotte familie for alt av korrekturlesing, oppmuntrende og gode ord og generelt sett all støtten jeg har fått hos dere.
    [Show full text]
  • Vi Er Jo Et Militært Parti Blanding Av Militarisme, Antikommunisme, Rasistisk Nordisme Og Høyreradikal Anti-Parlamentarisme
    Lars Borgersrud lars borgersrud et var en sentral krets av norske offiserer som startet D NS og partiets forløper, Nordiske Folkereisning. Målet var å knuse arbeiderbevegelsen og «politikerveldet» og reise en stat for «den nordiske rase». Sammen med «herskerrasene» i Nord-Europa skulle de gjenerobre gammelt nordisk land i Nord-Russland. De var noen av landets fremste offiserer og fikk med en gang oppslutning fra kretser i næringslivet og ytre høyre i politik- ken. Ideologien deres var en særegen norsk militærfascisme, en Vi er jo et blanding av militarisme, antikommunisme, rasistisk nordisme og høyreradikal anti-parlamentarisme. Framfor alt var de en statskuppbevegelse. NS-tillitsmenn og politiske kadre var verken uforberedt eller overrasket da føreren proklamerte sitt statskupp om ettermiddagen 9. april. Denne boken bringer fram i lyset en mengde ny kunnskap fra de militære arkivene og fra NS-arkivene. Her blir Quislings parti militært kupprosjekt fra 1932 for første gang dokumentert i detalj og inngående analysert. revidert utgave Lars Borgersrud (f. 1949) er cand. philol. ved Universitetet i Bergen 1975, dr. philos. i moderne historie ved Universitetet i Oslo 1995, ansatt ved Universitetet i Oslo Vi er jo et 2001–2004, statsstipendiat til 2016. militært parti ISBN 978-82-304-0226-9 www.scandinavianacademicpress.no Den norske militærfascismens historie I Lars Borgersrud – Vi er jo et militært parti Den norske militærfascismens historie 1930–1945 bind 1 – Vi er jo et militært parti! © Scandinavian Academic Press / Spartacus forlag AS 2010. 2. reviderte utgave, 2018. Omslag: Lukas Lehner / Punktum forlagstjenester Omslagsbilde: Vidkun Quisling sammen med NS-partifeller. Bildet er trolig fra mai 1934, antakelig i forbindelse med stiftelsen av Nasjonal Ungdomsfyl- king.
    [Show full text]