DOCSLIB.ORG

Nasjonal Samling Og Partiets Ordførere I Tromsø 1940 Til 1945 I

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Nasjonal Samling Og Partiets Ordførere I Tromsø 1940 Til 1945 I Roy-Arne Knudsen Nasjonal Samling og partiets Roy-Arne Knudsen Roy-Arne ordførere i Tromsø 1940 til 1945 Undertittel Masteroppgave i Master i historie Veileder: Jonas Scherner Masteroppgave Trondheim, mai 2017 Nasjonal Samling og partiets ordførere i Tromsø 1940 til 1945 i Tromsø Nasjonal Samling og partiets ordførere NTNU Det humanistiske fakultet Det humanistiske Institutt for historiske studier historiske for Institutt Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet teknisk-naturvitenskapelige Norges I Forord Arbeidet med denne masteravhandlingen har vært en langvarig og lærerik prosess, og jeg vil takke alle som har gitt uvurderlig hjelp for å muliggjøre prosjektet. Takk til min veileder professor Jonas Scherner ved NTNU for raske og konkrete tilbakemeldinger. Under kildeinnsamlingen bidro de ansatte ved Riksarkivet i Oslo og særlig Johanne Lunga ved Tromsø kommunale arkiv med sin ekspertise. Dette lettet i stor grad et krevende arbeid. Jeg vil rette en stor takk til Bjørn E. Andreassen og Lise Robertsen for gode råd og støtte underveis. En ekstra takk går til Bjørn som i tillegg har lest korrektur. Takk til Joakim for kyndig datahjelp. På fem år med studier har jeg blitt kjent med mange flotte mennesker både ved UiT og NTNU, som på hver sin måte har bidratt til både et sosialt og faglig godt miljø. I denne sammenhengen går en spesiell takk til Therese, Eirik og Tobias. Oppmuntring fra familien ved Rune, Elisabeth og Kay-Espen har vært motiverende og til stor hjelp. Takk til Silje for tålmodighet, oppmuntring og enestående støtte. II Innhold Kapittel 1: Innledning ................................................................................................................. 1 1.1 Tema og problemstilling ................................................................................................... 1 1.2. Kilder ............................................................................................................................... 2 1.3. Metode og kildekritiske utfordringer ............................................................................... 3 1.4. Litteratur og tidligere forskning ...................................................................................... 4 1.5. Periodisering .................................................................................................................... 9 1.6. Avhandlingens analytiske struktur og sentrale begreper ............................................... 10 Kapittel 2: Nasjonal Samling ................................................................................................... 12 2.1. Stiftelsen av NS ............................................................................................................. 12 2.2. Nasjonal Samling og fascisme ....................................................................................... 12 2.3. Særorganisasjoner .......................................................................................................... 13 2.4. Oppsummering .............................................................................................................. 14 Kapittel 3: Den politiske utviklingen i Norge fra 9. april 1940 ............................................... 15 3.1. Statskupp ....................................................................................................................... 15 3.2. Administrasjonsrådet ..................................................................................................... 16 3.3. Josef Terboven og riksrådsforhandlingene .................................................................... 16 3.4. Nyordning ...................................................................................................................... 17 3.5. De konstituerte statsråder .............................................................................................. 18 3.6. Kommuneforvaltningen ................................................................................................. 19 3.7. Nasjonal Samlings utfordringer og systemskiftet i praksis ........................................... 22 3.8. Oppsummering .............................................................................................................. 23 Kapittel 4: Tromsø og nyordningen ......................................................................................... 25 4.1. Krigen i Nord-Norge ..................................................................................................... 25 4.2. Ordførerens makt øker ................................................................................................... 26 4.3. Innenriksdepartementet og Hagelin når Tromsø ........................................................... 27 4.4. Det midlertidige kommunestyres granskningsrapport ................................................... 29 III 4.5. Noen økonomiske aspekter ved NS-styre i Tromsø kommune ..................................... 30 4.6. Kommunale ansettelser i Tromsø etter 1. januar 1941 .................................................. 31 4.7. NS-medlemmer i Tromsø .............................................................................................. 36 4.8. Oppsummering .............................................................................................................. 37 Kapittel 5: Hirden ..................................................................................................................... 38 5.1. Hirden som organisasjon ............................................................................................... 38 5.2. Hirdregiment Hålogaland .............................................................................................. 40 5.3. Hirdaksjoner i Tromsø ................................................................................................... 40 5.4. Tromsø kommunes bevilgninger til Hirden ................................................................... 43 5.5. Oppsummering .............................................................................................................. 44 Kapittel 6: Den norske legion og Frontkjemperkontoret.......................................................... 45 6.1. Den norske Legion ......................................................................................................... 45 6.2. Frontkjemperkontoret .................................................................................................... 48 6.3. Oppsummering .............................................................................................................. 49 Kapittel 7: NS – ordførere i Tromsø kommune 1940-1945 ..................................................... 50 7.1. Birger Motzfeldt – Nasjonal Samling tar ordførervervet .............................................. 50 7.2. Ole Thyholdt – forretningsmannen ................................................................................ 57 7.3. Hjalmar Høyem – propaganda i Troms fylke ................................................................ 63 7.4. Peder Larsen – den lengstsittende NS-ordfører ............................................................. 65 7.5. Idar Schifloe – aksjer i Tor A/S ..................................................................................... 70 7.6. Anders O. Gagnås – «V-mann» i Øst-Finnmark? ......................................................... 71 7.7. Lars Nordmo – den siste NS-ordfører ........................................................................... 77 7.8. Økonomisk skade påført av NS-styret 1940-1945 ........................................................ 80 7.9. Oppsummering .............................................................................................................. 81 Kapittel 8: Konklusjon ............................................................................................................. 84 IV 1 Kapittel 1: Innledning 1.1 Tema og problemstilling Den 24. april 1940 utstedte Hitler en forordning om styret i det okkuperte Norge, som gav den tyske Reichkommissaren Josef Terboven fullmakt til å forandre på rettsordningen i landet. I prosessen utnevnte han den 25. september 1940 tretten nye statsråder, og avisen Tromsø reagerte med overskriften: «Statsrådene får diktatorisk myndighet».1 Terboven gjorde samtidig Nasjonal Samling (NS) til eneste lovlige politiske parti i Norge.2 Med dette gikk de fra å være et lite parti, til å bli en av hovedaktørene i norsk politikk. I løpet av okkupasjonen forsøkte tyskerne og det nye statspartiet med sin nye posisjon å endre den offentlige sektor. Terboven hadde allerede ved en forordning 4. oktober 1940, gitt de nyutnevnte statsrådene rett til å avskjedige og/eller forflytte offentlige tjenestemenn som ikke tilpasset seg det nye regimet.3 Den 21. desember 1940 kom i tillegg endringer som omhandlet de norske kommunelovene. «Førerprinsippet» av nazistisk modell ble innført, og de folkevalgte kommunestyrer ble avsatt. Både ordfører og varaordfører skulle nå utnevnes av Innenriksdepartementet. Såkalte formenn skulle arbeide sammen med ordførerne, men disse hadde bare rådgivende myndighet. Dette betydde i praksis at majoriteten av makten lå hos ordførerne. Nyordningen av det offentlige i Norge var ferdigstilt 1. januar 1941, med det resultat at de folkevalgte representantene mistet sine verv og kommunene kom under sterkere statlig kontroll. Den samme omleggingen av offentlig forvaltning ble pålagt fylkene, da med fylkesmannen som øverste leder tilsvarende ordføreren.4 Denne masteravhandlingen
Load more

Recommended publications
  • The German-American Bund: Fifth Column Or
    -41 THE GERMAN-AMERICAN BUND: FIFTH COLUMN OR DEUTSCHTUM? THESIS Presented to the Graduate Council of the North Texas State University in Partial Fulfillment of the Requirements For the Degree of MASTER OF ARTS By James E. Geels, B. A. Denton, Texas August, 1975 Geels, James E., The German-American Bund: Fifth Column or Deutschtum? Master of Arts (History), August, 1975, 183 pp., bibliography, 140 titles. Although the German-American Bund received extensive press coverage during its existence and monographs of American politics in the 1930's refer to the Bund's activities, there has been no thorough examination of the charge that the Bund was a fifth column organization responsible to German authorities. This six-chapter study traces the Bund's history with an emphasis on determining the motivation of Bundists and the nature of the relationship between the Bund and the Third Reich. The conclusions are twofold. First, the Third Reich repeatedly discouraged the Bundists and attempted to dissociate itself from the Bund. Second, the Bund's commitment to Deutschtum through its endeavors to assist the German nation and the Third Reich contributed to American hatred of National Socialism. TABLE OF CONTENTS Chapter Page I. INTRODUCTION... ....... 1 II. DEUTSCHTUM.. ......... 14 III. ORIGIN AND IMAGE OF THE GERMAN- ... .50 AMERICAN BUND............ IV. RELATIONSHIP BETWEEN THE BUND AND THE THIRD REICH....... 82 V. INVESTIGATION OF THE BUND. 121 VI. CONCLUSION.. ......... 161 APPENDIX....... .............. ..... 170 BIBLIOGRAPHY......... ...........
    [Show full text]
  • Krigen Mot Ryssarna I Vin­ Också En Utmarkelse Av Den Fin­ Det Er Imidlertid Tre Artikler Om Program.» Kultur
    Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 UAVHENGIG AVIS Nr.6 - 1992 - 41. årgang Finsk godgjøreIse KULTUR ER BASISVARE, til utenlandske IKHESTORMARKEDPRODUKT Jeg har skummet dagens A v Frederik Skaubo med overskrift: Rambo eller krigsdeltagere Morgenblad og bl.a. merket Rimbaud? hvor han angriper Efter 50 år får de svenska sol­ ersattning på knappt 1.500 kro­ meg datoen, 8. mai, som jo så selv om avskaffelse av familien det syn at staten (myndighe­ dater som frivilligt hjiilpte Fin­ nor får alla frivillige utlanningar absolutt gir grunn til ettertanke. var oppført på kommunistenes tene) også har noe ansvar for land i krigen mot ryssarna i vin­ också en utmarkelse av den fin­ Det er imidlertid tre artikler om program.» kultur. Han er såvisst ikke opp­ ter och fortsattningskriget 1939- ska staten. Ersattningen ar mera et annet viktig emne, jeg her fes­ Et fenomen idag er f.eks. at tatt av kultur som identitets­ 45 ekonomisk ersattning. en symbolisk gest av Finland tet meg ved. Hver for seg avkla­ mens Høyre med pondus pro­ fremmende, tradisjonsbevaren­ Det var i samband med det som i år firar sitt 75-års jubi­ rende, tildels avslørende i for­ klamerer en politikk bygget på de, kvalitetsskapende og estetisk årliga firandet av veterandagen i leum. bindelse med vårt kultursyn. De «det kristne verdigrunnlag ... og etisk oppdragende. Nesten Finland som regeringen fattade Framfor allt fOr de ester som er dessuten aktuelle også når vil forholdet for de flestes ved­ mer anarkistisk enn liberal går beslut om att hedra de 5.000 frivilligt deltog i striderna på denne avis kommer ut.
    [Show full text]
  • Oath and Opposition: Education Under the Third Reich
    OATH AND OPPOSITION: EDUCATION UNDER THE THIRD REICH CASE STUDIES What Choices Were Possible? OATH AND OPPOSITION: EDUCATION UNDER THE THIRD REICH CASE STUDIES What Choices Were Possible? 2 Risking Her Life to Protect Her Students 5 Teachers Facilitate Sterilization of Students 9 Teachers Ask Students to Write Letters to Hitler 12 Arrest of Teachers Prompts Nationwide Protests 17 Survivors Recall Their Experiences at School 20 DISCUSSION GUIDE This resource is made possible through the generous support of the David and Fela Shapell Family Foundation. UNITED STATES HOLOCAUST MEMORIAL MUSEUM WHAT CHOICES WERE POSSIBLE? During Nazi rule, a struggle to control education policy emerged between the Ministry of Education, the National Socialist Teachers League (NSLB), and the Hitler Jugend. These case studies feature both biographies and primary sources (photographs and documents). Their goals are to: Expand the lens through which we see this history. Identify and examine the challenges and pressures of education in Nazi-occupied Europe (1933–45). Examine classroom experiences in Nazi-occupied Europe (1933–45) to understand what choices were available. Challenge and complicate thinking about collaboration, complicity, and teachers’ role in Teachers and students from the Nos Petits school society today. in Brussels, Belgium. US Holocaust Memorial Museum, courtesy of Olivia Mathis Reflect on our own actions while considering the pressures that affected those who were complicit. UNITED STATES HOLOCAUST MEMORIAL MUSEUM 1 OATH AND OPPOSITION: EDUCATION UNDER THE THIRD REICH RISKING HER LIFE TO PROTECT HER STUDENTS JEANNE DAMAN was born into a Belgian Catholic family in 1919. When World War II began, she was a young Roman Catholic schoolteacher in Belgium.
    [Show full text]
  • Nasjonal Samlings Ideologiske Utvikling 1933- 1937
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives “Ja takk, begge deler” - en analyse av Nasjonal Samlings ideologiske utvikling 1933- 1937 Robin Sande Masteroppgave Institutt for statsvitenskap UNIVERSITETET I OSLO 12. desember 2008 1 Forord Arbeidet med denne oppgaven tok til i mars 2008. Ideen fikk jeg imidlertid under et utvekslingsopphold i Berlin vinteren 2007/08. Fagene ”Politische Theorie und Geschichte am Beispiel der Weimarer Republik” og ”Politische Philosophien im Kontext des Nationalsozialismus” gjorde meg oppmerksom på at Nasjonal Samling må ha vært noe mer enn bare vertskap for tyske invasjonsstyrker. Hans Fredrik Dahls eminente biografi om Quisling: En fører blir til, vekket interessen ytterligere. Oppgaven kunne selvfølgelig vært mye mer omfattende. Det foreligger uendelige mengder litteratur både om liberalistisk elitisme og spesielt fascisme. Nasjonal Samlings historie kunne også vært behandlet mye mer inngående dersom jeg hadde hatt tid til et mer omfattende kildesøk. Dette gjelder også persongalleriet i Nasjonal Samling som absolutt hadde fortjent både mer tid og plass. Fremtredende personer som Johan B.Hjorth, Halldis Neegård Østbye, Gulbrand Lunde og Hans S.Jacobsen kunne hver for seg utgjort en masteravhandling alene. En videre diskusjon av de dominerende ideologiske tendensene i Nasjonal Samling kunne også vært meget intressant. Hvordan fortsatte den ideologiske utviklingen etter 1937 og frem til krigen, og hvordan fremsto Nasjonal Samling ideologisk etter den tyske invasjonen? Desverre er dette spørsmål som jeg, eller noen andre, må ha til gode. For å levere oppgaven på normert tid har det vært nødvendig å begrense omfanget av oppgaven.
    [Show full text]
  • Tyranny Could Not Quell Them
    ONE SHILLING , By Gene Sharp WITH 28 ILLUSTRATIONS , INCLUDING PRISON CAM ORIGINAL p DRAWINGS This pamphlet is issued by FOREWORD The Publications Committee of by Sigrid Lund ENE SHARP'S Peace News articles about the teachers' resistance in Norway are correct and G well-balanced, not exaggerating the heroism of the people involved, but showing them as quite human, and sometimes very uncertain in their reactions. They also give a right picture of the fact that the Norwegians were not pacifists and did not act out of a sure con­ viction about the way they had to go. Things hap­ pened in the way that they did because no other wa_v was open. On the other hand, when people acted, they The International Pacifist Weekly were steadfast and certain. Editorial and Publishing office: The fact that Quisling himself publicly stated that 3 Blackstock Road, London, N.4. the teachers' action had destroyed his plans is true, Tel: STAmford Hill 2262 and meant very much for further moves in the same Distribution office for U.S.A.: direction afterwards. 20 S. Twelfth Street, Philadelphia 7, Pa. The action of the parents, only briefly mentioned in this pamphlet, had a very important influence. It IF YOU BELIEVE IN reached almost every home in the country and every­ FREEDOM, JUSTICE one reacted spontaneously to it. AND PEACE INTRODUCTION you should regularly HE Norwegian teachers' resistance is one of the read this stimulating most widely known incidents of the Nazi occu­ paper T pation of Norway. There is much tender feeling concerning it, not because it shows outstanding heroism Special postal ofler or particularly dramatic event§, but because it shows to new reuders what happens where a section of ordinary citizens, very few of whom aspire to be heroes or pioneers of 8 ~e~~ 2s .
    [Show full text]
  • Vidkun Quisling Dies J for Betraying Norway
    ._ "Thi~upreme ~~~ tommend a reprieve . -Neither could Vidkun Quisling Dies j the- state prosecutor. King Rejects Appeal' "Quisling sent the king a letter In which he pointed out he was in- For Betraying Norway, nocent, but added he did not ask for a reprieve, To4ay; "Mrs . Quisling, however, request- Traitor Executed Firing Squad ed a reprieve on .behalf of` her hus- y band. In a cabinet meeting yester- iffs 'Plea For Ve ency day, the king rejected Mrs . Quis- King Rejects ling's petition for mercy and de- Oslo, Oct. 24.-(AP)-Vidkun Quisling, Norway's arch cided the sentence would be car- was sealed with the collapse last ried out. spring of his one support-German traitor, was executed by a firing squad .before dawn to-day, "Quisling's relatives were noti- military might. paying the final price for dealing with an enemy his king', fied of the execution at 9 a.m. this He drove with six associates to li and countrymen defied throughout the bitter years of the morning ." the Oslo police station in a bullet- secrecy surrounded the execution, a Quisling was sentenced to death pro6f limousine and -surrendered war. The greatest for treason by a high court Sep- May 9. Immediately he was ar- , Foreign Affairs Office spokesman said. tember 10 and his sentence was raigned on a charge of treason.lI,' D Maintains Innocence confirmed October 13, when his Then, as he was later to do at his sI appeal was denied. trial, he maintained that all he had fi Quisling was awakened in his In the done was for the good and rushed quickly before the slightly more than five of Norway.,'! cell years he ruled Norway as Adolf Germans Given Information firing squad of 10 Norwegian mili- Hitler's puppet, the name of Vid- His three-week trial began Aug- tary police .
    [Show full text]
  • Knut Døscher Master.Pdf (1.728Mb)
    Knut Kristian Langva Døscher German Reprisals in Norway During the Second World War Master’s thesis in Historie Supervisor: Jonas Scherner Trondheim, May 2017 Norwegian University of Science and Technology Preface and acknowledgements The process for finding the topic I wanted to write about for my master's thesis was a long one. It began with narrowing down my wide field of interests to the Norwegian resistance movement. This was done through several discussions with professors at the historical institute of NTNU. Via further discussions with Frode Færøy, associate professor at The Norwegian Home Front Museum, I got it narrowed down to reprisals, and the cases and questions this thesis tackles. First, I would like to thank my supervisor, Jonas Scherner, for his guidance throughout the process of writing my thesis. I wish also to thank Frode Færøy, Ivar Kraglund and the other helpful people at the Norwegian Home Front Museum for their help in seeking out previous research and sources, and providing opportunity to discuss my findings. I would like to thank my mother, Gunvor, for her good help in reading through the thesis, helping me spot repetitions, and providing a helpful discussion partner. Thanks go also to my girlfriend, Sigrid, for being supportive during the entire process, and especially towards the end. I would also like to thank her for her help with form and syntax. I would like to thank Joachim Rønneberg, for helping me establish the source of some of the information regarding the aftermath of the heavy water raid. I also thank Berit Nøkleby for her help with making sense of some contradictory claims by various sources.
    [Show full text]
  • Militære Veivalg 1940- 45 En Undersøkelse Av De Øverste Norske Militære Sj Efers Valg Mellom Motstand Og Samarbeid Under Okkupasjonen 1
    Kapittel8 Militære veivalg 1940- 45 En undersøkelse av de øverste norske militære sj efers valg mellom motstand og samarbeid under okkupasjonen 1 Lars Borgersrud2 Under en samtale tillot jeg meg å spørre ham so m gammel kamerat: «Er det fo r sent å gå sammen med Tyskl and mot England?>> Spørsmålet var uttrykk fo r mitt syn på hvordan utviklingen burde vært. Kon torsjefi Forsvarsdepartementet, major F.H Kjelstrup, 3 til statsråd B. Ljungberg 9· april I940 Mange nordmenn deltok i motstandskampen 1940-45, særlig på slutten av krigen. D et var annerledes i begynnelsen. Kri gslitteraturen gir inn­ trykk av at særlig offiserene var aktive, og at motstandskampen for deres del var en fortsettelse av felttoget i 1940. Men ser vi nærmere på motstanden i det okkuperte Norge, og særlig i den første tiden, så er førstei nntrykket et helt annet. Vi treffer på sjøfolk, arbeidere og funksjonærer innen transport og industri, håndverkere, 1 Militære veivalg 194D-1945er basen på en seminarrappon som ble present en ved lnstitun for sammen­ liknende poli tikk, Unive rsitetet i Bergen, 23.3· 98. 2 Lars Borgersrud, dr. philos . (Universitetet i Oslo 1995), har skrevet bl. a. Nødvendig innsats, 1997, Wol!weberorganisasjonen i Norge, 1995, Unngå å irritere fienden, 1981, og væ n bidragsyte r og redak­ sjonsko nsulent i N onk krigsleksikon 194D-1945 (Oslo 1995) Fra et samtidig manuskript som ble funnet i NS' arkiver av kaptein i FO 2 , Finn Nagell, og oversendt generalmajor Halvor Hansson i Forsvarets O verkommando 13. 12. 4 5· Han sendte den videre til Undersøkelseskommisjonen av 1945 (UK).
    [Show full text]
  • Shirt Movements in Interwar Europe: a Totalitarian Fashion
    Ler História | 72 | 2018 | pp. 151-173 SHIRT MOVEMENTS IN INTERWAR EUROPE: A TOTALITARIAN FASHION Juan Francisco Fuentes 151 Universidad Complutense de Madrid, Spain [email protected] The article deals with a typical phenomenon of the interwar period: the proliferation of socio-political movements expressing their “mood” and identity via a paramilitary uniform mainly composed of a coloured shirt. The analysis of 34 European shirt movements reveals some common features in terms of colour, ideology and chronology. Most of them were consistent with the logic and imagery of interwar totalitarianisms, which emerged as an alleged alternative to the decaying bourgeois society and its main political creation: the Parliamentary system. Unlike liBeral pluralism and its institutional expression, shirt move- ments embody the idea of a homogeneous community, based on a racial, social or cultural identity, and defend the streets, not the Ballot Boxes, as a new source of legitimacy. They perfectly mirror the overwhelming presence of the “brutalization of politics” (Mosse) and “senso-propaganda” (Chakhotin) in interwar Europe. Keywords: fascism, Nazism, totalitarianism, shirt movements, interwar period. Resumo (PT) no final do artigo. Résumé (FR) en fin d’article. “Of all items of clothing, shirts are the most important from a politi- cal point of view”, Eugenio Xammar, Berlin correspondent of the Spanish newspaper Ahora, wrote in 1932 (2005b, 74). The ability of the body and clothing to sublimate, to conceal or to express the intentions of a political actor was by no means a discovery of interwar totalitarianisms. Antoine de Baecque studied the political dimension of the body as metaphor in eighteenth-century France, paying special attention to the three specific func- tions that it played in the transition from the Ancien Régime to revolutionary France: embodying the state, narrating history and peopling ceremonies.
    [Show full text]
  • Abbreviations Used in Notes and Bibliography
    Abbreviations Used in Notes and Bibliography AUA-M Air University Archive, Maxwell Air Force Base, Alabama ANL Archives Nationales Luxembourg BaB Bundesarchiv Berlin BaMF Bundesarchiv Militärarchiv Freiburg BaZnsA Bundesarchiv Zentralnachweisestelle Aachen GHM German History Museum Berlin HsaD Hauptstaatsarchiv Düsseldorf HasH Hauptstaatsarchiv Hannover HSaM Hessisches Staatsarchiv Marburg HStAWi Hauptstaatsarchiv Wiesbaden HIADL Hoover Institute Archives, Stanford Library, Daniel Lerner Collection IWML Imperial War Museum London IfZM Institut für Zeitgeschichte München IMTN International Military Tribunal Nuremberg LaSaar Landesarchiv Saarland LaSpey Landesarchiv Speyer LWVH Landeswohlfahrtsverband Hessen MHAP Military Historical Archive, Prague NAA National Archives of Australia NAL National Archives Kew Gardens, London NAW National Archives Washington D.C. OKaW Österreichisches Kriegsarchiv Wein ÖStA Österreichisches Staatsarchiv Vienna PMGO Provost Marshall General’s Office (U.S.A) SaL Staatsarchiv Ludwigsburg SaW Staatsarchiv Würzburg SAB State Archive Bydgoszcz, Poland TBJG Elke Frölich, Die Tagbücher von Joseph Goebbels: Im Auftrag des Institute für Zeitsgeschichte und mit Unterstützung des Staatlichen Archivdienstes Rußlands. Teil II Dikate 1941–1945 (Münich 1995–1996). WLC Weiner Library Collection 191 Notes Introduction: Sippenhaft, Terror and Fear: The Historiography of the Nazi Terror State 1 . Christopher Hutton, Race and the Third Reich: Linguistics, Racial Anthropology and Genetics in the Third Reich (Cambridge 2005), p. 18. 2 . Rosemary O’Kane, Terror, Force and States: The Path from Modernity (Cheltham 1996), p. 19. O’Kane defines a system of terror, as one that is ‘distinguished by summary justice, where the innocence or guilt of the victims is immaterial’. 3 . See Robert Thurston, ‘The Family during the Great Terror 1935–1941’, Soviet Studies , 43, 3 (1991), pp. 553–74.
    [Show full text]
  • Persecution, Collaboration, Resistance
    Münsteraner Schriften zur zeitgenössischen Musik 5 Ina Rupprecht (ed.) Persecution, Collaboration, Resistance Music in the ›Reichskommissariat Norwegen‹ (1940–45) Münsteraner Schrift en zur zeitgenössischen Musik Edited by Michael Custodis Volume 5 Ina Rupprecht (ed.) Persecution, Collaboration, Resistance Music in the ‘Reichskommissariat Norwegen’ (1940–45) Waxmann 2020 Münster x New York The publication was supported by the Deutsche Forschungsgemeinschaft , the Grieg Research Centre and the Westfälische Wilhelms-Universität Münster as well as the Open Access Publication Fund of the University of Münster. Bibliographic information published by the Deutsche Nationalbibliothek Th e Deutsche Nationalbibliothek lists this publication in the Deutsche Nationalbibliografi e; detailed bibliographic data are available in the Internet at http://dnb.dnb.de Münsteraner Schrift en zur zeitgenössischen Musik, Volume 5 Print-ISBN 978-3-8309-4130-9 E-Book-ISBN 978-3-8309-9130-4 DOI: https://doi.org/10.31244/9783830991304 CC BY-NC-SA 4.0 Waxmann Verlag GmbH, 2020 Steinfurter Straße 555, 48159 Münster www.waxmann.com [email protected] Cover design: Pleßmann Design, Ascheberg Cover pictures: © Hjemmefrontarkivet, HA HHI DK DECA_0001_44, saddle of sources regarding the Norwegian resistance; Riksarkivet, Oslo, RA/RAFA-3309/U 39A/ 4/4-7, img 197, Atlantic Presse- bilderdienst 12. February 1942: Th e newly appointed Norwegian NS prime minister Vidkun Quisling (on the right) and Reichskomissar Josef Terboven (on the left ) walking along the front of an honorary
    [Show full text]
  • For Rettssikkerhet Og Trygghet I 200 År. Festskrift Til Justis
    For rettssikkerhet og trygghet i 200 år FESTSKRIFT TIL JUSTIS- OG BEREDSKAPSDEPARTEMENTET 1814–2014 REDAKTØR Tine Berg Floater I REDAKSJONEN Stian Stang Christiansen, Marlis Eichholz og Jørgen Hobbel UTGIVER Justis- og beredskapsdepartementet PUBLIKASJONSKODE G-0434-B DESIGN OG OMBREKKING Kord Grafisk Form TRYKK 07 Media AS 11/2014 – opplag 1000 INNHOLD FORORD • 007 • HISTORISKE ORGANISASJONSKART • 008 • PER E. HEM Justisdepartementets historie 1814 – 2014 • 010 • TORLEIF R. HAMRE Grunnlovssmia på Eidsvoll • 086 • OLE KOLSRUD 192 år med justis og politi – og litt til • 102 • HILDE SANDVIK Sivillovbok og kriminallovbok – Justisdepartementets prioritering • 116 • ANE INGVILD STØEN Under tysk okkupasjon • 124 • ASLAK BONDE Går Justisdepartementet mot en dyster fremtid? • 136 • STATSRÅDER 1814–2014 • 144 • For rettssikkerhet og trygghet i 200 år Foto: Frode Sunde FORORD Det er ikke bare grunnloven vi feirer i år. Den bli vel så begivenhetsrike som de 200 som er gått. 07 norske sentraladministrasjonen har også sitt 200- Jeg vil takke alle bidragsyterne og redaksjons- årsjubileum. Justisdepartementet var ett av fem komiteen i departementet. En solid innsats er lagt departementer som ble opprettet i 1814. Retts- ned over lang tid for å gi oss et lesverdig og lærerikt vesen, lov og orden har alltid vært blant statens festskrift i jubileumsåret. viktigste oppgaver. Vi som arbeider i departementet – både embetsverket og politisk ledelse – er med God lesing! på å forvalte en lang tradisjon. Vi har valgt å markere departementets 200 år med flere jubileumsarrangementer gjennom 2014 og med dette festskriftet. Her er det artikler som Anders Anundsen trekker frem spennende begivenheter fra departe- Statsråd mentets lange historie. Det er fascinerende å følge departementets reise gjennom 200 år.
    [Show full text]