Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
UAVHENGIG AVIS Nr.6 - 1992 - 41. årgang Finsk godgjøreIse KULTUR ER BASISVARE, til utenlandske IKHESTORMARKEDPRODUKT Jeg har skummet dagens A v Frederik Skaubo med overskrift: Rambo eller krigsdeltagere Morgenblad og bl.a. merket Rimbaud? hvor han angriper Efter 50 år får de svenska sol ersattning på knappt 1.500 kro meg datoen, 8. mai, som jo så selv om avskaffelse av familien det syn at staten (myndighe dater som frivilligt hjiilpte Fin nor får alla frivillige utlanningar absolutt gir grunn til ettertanke. var oppført på kommunistenes tene) også har noe ansvar for land i krigen mot ryssarna i vin också en utmarkelse av den fin Det er imidlertid tre artikler om program.» kultur. Han er såvisst ikke opp ter och fortsattningskriget 1939- ska staten. Ersattningen ar mera et annet viktig emne, jeg her fes Et fenomen idag er f.eks. at tatt av kultur som identitets 45 ekonomisk ersattning. en symbolisk gest av Finland tet meg ved. Hver for seg avkla mens Høyre med pondus pro fremmende, tradisjonsbevaren Det var i samband med det som i år firar sitt 75-års jubi rende, tildels avslørende i for klamerer en politikk bygget på de, kvalitetsskapende og estetisk årliga firandet av veterandagen i leum. bindelse med vårt kultursyn. De «det kristne verdigrunnlag ... og etisk oppdragende. Nesten Finland som regeringen fattade Framfor allt fOr de ester som er dessuten aktuelle også når vil forholdet for de flestes ved mer anarkistisk enn liberal går beslut om att hedra de 5.000 frivilligt deltog i striderna på denne avis kommer ut. kommende ikke gå dypere enn han inn for den totale avvikling utlandska krigsveteranerna som Finlands sida mot Sovjetunio Den unge, dyktige spaltist, til bunnen av et glass rødvin.» av myndighetenes kulturenga fortfarande lever. nen ar beskedet om ersattning Lars Bjørke, behandler Høyres En spissformulering som alike sjement. Det som fremmes og Sammanlagt var det drygt a v stort varde. Esterna blev efter kulturdilemma. Det konserva vel illustrerer. kjøpes av dagens flertall, skal få 8.000 svenskar som i slutskedet kriget av den sovjetiska lednin tive grunnsyn kjemper med rea Forfatteren er også innom ti leve i kraft av sin omsettelighet. av kriget fanns i Finland. Många gen bestraffade fOr landsfOrra liteter som er skapt med eller dens perspektiv - og historie I sannhet et begrenset perspek svenskar fanns under vinterkri deri. Esterna sandes sedan till de mot de konservatives vilje. Han løshet, bl.a. med en visitt til tiv. get i Salla i finska Lappland sibiriska fånglagren dar många illustrerer hvordan nedfelte tra Fr.p.s. Ungdom. En visitt jeg Også Rudbeck nærmer seg medan drygt 700 svenskar var dog. Finland har tidigare med disjoner, tabuer og verdinormer gjerne deltar i - ikke minst EF-problemene. Smakfullt og placerade i Hango under fort hiinsyn till det forna Sovjet krever sin plass uansett syste med tanke på 1. mai-utspillet velsignet fritt for den forkaste sattningskriget. 116 svenskar unionen inte kunnat ersatta de mer. «En kommunist på 30-tal «Nasjonal Samling». Rent bort lige finkultur formulerer han seg stupade i de två krigen mot Sov estniska soldaterna. let kunne være mer ansvarsbe sett fra nasjoanl samling som et slik: <Quisling, hadde sin plan for tene er fulle av rabiessmittede en Europaunion klar i 30-årene: barn hvems (!) foreldre har Et statssamarbeide til hinder for dødd av forgiftede kyllinger. krig og vold~1i1 beskyttelse av Mot dette stilles bildene av det Hvorfor var norske kommuner felles kultur og religiøse tradi rene Norge, hvems kultur sies å sjoner og til fremme av handel være så verdifull at deres inn og næringsliv. (For ordens lemmende i det europeiske så velstyrte under okkupasjonen? skyld: Dette glipp fra Fr.P.U. er skulle være en stor katastrofe.» A v Ola Nordang ikke spesielt nevnt av Bjørke). Forfatteren, som etter språket å Mot slutten av denne første dømme er svensk, skulle vel Ola Nordang har sendt oss kopi av nedenstående brev, skrevet emot invånarna och var darfor av to artikler behandler Bjørke bedre enn de fleste kunne vur til en svensk venn. Artikkelen «Diktatur - eller nasjonalt demo «satt under administrasjon». tablWl!lrådet dannelse og al dere verdier og risiki ved kultur krati» som Nordang nevner, har vært gjengitt to ganger i «Folk og Allt detta hann man sanera me mendannelse. Et område som, og tradisjonsbelastninger som er Land» i løpet av de siste fem år. Fordi den er svært sentral, kan det dan kriget rasade utan att for etter undertegnedes mening, meget synlige i Sverige. Nedbry godt hende at vi gjør de! igjen om kort tid den skull tumma på den kom våre radikalere a v ymse slag har ting av «gamle» normer er vel munala verksamheten. Skolorna sørget for å latterlig- eller mis der i Skandinavia kommet Din reaktion på narslutna ar ratt i offentliga angelagenheter fungerade som fOre kriget. Soci tenkeliggjøre. I den anledning lengst. tikel från 1937 om «Diktatur kunna smite från fOljderna av sitt altjansten likaså. Sociala fOr avslutter han: «Men almendan Vi blar videre, og kulturtrå• -eller nasjonalt demokrati» an stallningstagande genom att skju månerna var vid krigsslutet fOr nelse er selvsagt ikke lenger en den strekker seg til neste side tar jag blir: «... men dar segs ju ta over ansvaret på kollektivet. biittrade, barnatrygd (barnbi mulig posisjon. Det er en høyst hvor vi møter professor Arnljot inget om fOrarprincipen som ar Exempelvis ordfOranden i en drag) infOrt. Folkets hiilsotill oppegående posisjon i Tysk Strømme Svendsen. Han har det avgorande fOr diktatur-ideo kommunstyrelse fick fmna sig i stånd battre an någonsin. land, England og Frankrike, fremstått som talsmann for login». att i varje sak besluta enligt eget Som Du vet ble bortåt men ikke i Norge. Med Høyres strengere etiske holdninger og Till detta får sagas: Vidkun omdome. Men han var också 100.000 norrman efter kriget hjelp er almenutdannelsen øde bedre etisk skolering innen Quisling fOrordade aldrig «fO skyldig att innan han spikade sitt rannsakade fOr politiska brott, lagt i skolen. Dessuten har al økonomifagene. Denne gang rerprinsippeb>. Vad han fOror får kommunen bindande beslut troligen omkring 50.000 domda menutdannelse aldri vært typisk lanserer han «Kulturøkono dade var «fOrer- og ansvarsprin fårst lyssna på vad ovriga eller bOtfållda, men vad jag vet norsk. Nordmenn er på en måte mikk - et verktøy for kultur sippet». For honom var myn kommunstyremedlemmar hade ble ingen av dessa domd eller bønder alle sammen. Vi kom vern». Om «kulturarv - kul dighet och ansvar en oupp16slig att anfOra, samt ge var och en av botfalld fOr vanskotsel eller mer fra landsbygda og har gjort turminner» skriver han: < SIDE 2 FOLK og LAND NR. 6 - 1992 pA VERDEN «Den store fedrelandskrigen» IBLIKK Av Arbiter Om Adolf hadde ventet tre A V Håkon Glosli Engels, Lenin, Trotzki, Stalin, fire uker med sitt angrep på Sov alle sovjetiske marskalker fra jet sommeren 1941, ville «Den andre. Hans arme var bygd opp dagene i den annen verdenskrig Tyske valg store fedrelandskrigen» ha blitt for angrepskrig og hadde bl.a. og mange generaler i ledende 10Under delstatsvalget i Schleswig-Holstein i april ble det nasjonale til «Den store befrielseskrigen» en million fallskjermjegere, noe posisjoner. partiet Deutsche Volks-Union det tredje største med 6,3% av stem eller lignende. som ikke var påkrevet for en Kommunistene innrømmer mene. Bare de <((o store», CDU og sosialdemokratene, var større. Forfatteren Viktor Suvorov forsvarskrig. Armeen var også at de ved hjelp av Hitler slapp Volks-Union er en relativt ny forekomst på den nasjonale side i tysk avslører hva som virkelig var i utstyrt med enorme artillerien krigen løs i Europa, og at de politikk og ledes av den relativt kjente dr. Frey, utgiveren av «National emning hos Sovjets militærle• heter. hadde forberedt et overraskel Zeitung» og «Deutsche Wochenzeitung». Han konkurrerer direkte delse og hvordan de kalkulerte Men de beste bevis for riktig sesangrep mot Hitler for å med nasjonaldemokratene, som er et opplagt nasjonalsosialistisk et med Hitlers krigsoperasjoner heten av Suvorovs fremstilling, erobre det ødelagte Europa. terfølgerparti, men de to partiene later ihvertfall til å være blitt enige for å dra mest mulig nytte av er uttalelsene fra ledende russi Også L.Trotzki sa 21.juni 1939 om ikke å stille lister i konkurranse med hverandre, Man fordeler dem. ske militære og politikere. Han at Hitler ville rette sine hoved delstatsvalgene mellom seg. Volks-Union har tidligere bare deltatt i En tale som aldri har vært siterer også Lenin i 1920: støt mot vest og Moskva vil ut delstatsvalg i Bremen, der de også fikk drøye 6% av stemmene og et offentliggjort holdt Stalin i «Vi har avsluttet et avsnitt av nytte alle fordeler i denne situa antall representanter. Analysene etter begge valg viser at Volks- Union Kreml den 5. mai 1941 for utek krigen, nå må vi forberede oss sjon. Verdien av mine kilderlig i første rekke henter sine stemmer fra mindre bemidlede strøk. I en saminerte fra militærakademiet. på det neste.» ger nettopp. i at utøverne selv arbeiderkrets i Bremen var unionen oppe i over 23% av stemmene. Han sa her at Tyskland sannsyn Omkring 22. juni 1941, da kommer til orde!» Partiet konkurrerer direkte med sosialdemokratene. Årsaken til parti ligvis ville bli russernes neste gen for tyskernes angrep, var Suvorov er født straks etter ets suksesser er utvilsomt dens motstand mot den nåværende tyske motstander. enorme russiske enheter gått i krigen og har gått den militære innvandringspolitikk. Han spurte i samme tale om bivuakk langs grensen eller var løpebane med tjeneste som offi Samme dag var det også delstatsvalg i Baden- Wurttemberg. Her den tyske arme var uslåelig og under transport mot vest. At de ser i generalstaben og stillinger deltok republikanerne, som ledes aven tidligere Waffen SS-offiser, og besvarte selv dette med å si at ikke ytet større motstand enn de utenlands i diplomatiet med som også er motstander av innvandringspolitikken. Partiet oppnådde Tyskland over lengre tidsrom gjorde, skyldtes nettopp at de hemmelige militære saker som 10,9% av stemmene og ble tredje største parti. Republikanerne deltok ikke ville bli den angripende ikke var forberedt på en for sin oppgave. Han ba 1978 om også i Schleswig-Holstein, men fikk her bare ca. 1% oppslutning. part. svarskrig, og at deres angrep politisk asyl i England. Suvorov forteller også at alle ikke var beregnet før om ca. 3 Stalin så også en maktoverta sperringer og miner langs gren uker - mellom 10. og 15. juli. gelse i Berlin som ensbetydende Sudetenland sen ble nedbygd og tatt vekk fra Tyskerne tok da også et enormt med seier for den kommunisti Fordijeg knapt kunne ha skrevet det bedre selv, gjengirjegfølgende 3. sept., datoen for England og antall fanger i de første ukene da ske verdensrevolusjonen, og fra «Aftenpostero)." Frankrikes krigserklæringer. Mi deres blitztaktikk ennå fungerte. han sa dette på et komintern Sudettyskerne var i mer enn 700 år bosatt i Tsjekkoslovakia. I det nefelt og pionersperrer var an Suvorov: «Mine hovedkilder møte i Polen den 3. juli 1924. 12. århundre oppfordret tsjekkiske hertuger tyske bønder, håndver• lagt i en dybde av 120 til 150 er åpent tilgjengelige sovjetiske Forøvrig var alle detaljer klare i kere og kunstnere til å bosette seg i grenseområdet til det tyske riket. I km. publikasjoner. Selv de offentlig det sovjetiske politbyrå for et 1526 ble sudettyskernes område overdratt til den østerrikske Habs Gjennom den sovjet-tyske gjorte data er fullkomment til kupp i Berlin fastsatt til 9. no burger-slekten. Sudettyskerne tilhørte nå helt frem til 1918 det øster fredsavtale mente Stalin å ha strekkelige for å sette de sovjet vember 1923, noe som ikke lyk riksk-ungarske rike. Først etter første verdenskrig (1914-1918) be gitt nøkkelen til en krig i Europa iske kommunister i gapestok tes p.g.a. for liten entusiasme fra gynte sudettyskernes problemer. De 3.5 millioner sudettyskerne ville som han selv ville betrakte fra ken, for å sette dem på en felles de tyske masser, selv med en gjøre bruk av sin selvbestemmelsesrett og forbli en del av Østerrike, sidelinjenn inntil arenaen var anklagebenk med de tyske fas feberaktig aktivitet i den sovjeti men mot sin vilje ble minoriteten integrert i T:>}ekkoslovakia. Snart moden for ham - når de øvrige cister. ske legasjon i Berlin med di rek- startet tsjekkerne en systematisk kamp mot det tyske språk og tysk deltagere hadde utmattet hver- Mine hovedvitner er Marx, (Forts. side 6) kultur i de sudettyske områdene. Det kom til gjentatte sammenstøt mellom tsjekkerne og sudettyskerne. 11938 krevde Tyskland, Frank rike og Storbritannia i den såkalte Munchen-avtalen at tsjekkerne skulle avstå området til tyskerne. Mange sudettyskere ble begeistrede nazister - etter selv å ha blitt undertrykt lot de tsjekkerne tydeligføle at de (sudettyskerne) nå befant Slutter ikke krigen snart? seg på seierherrenes side. Etter krigen var derfor tsjekkernes hevnlyst nærmest grenseløs. Sommeren 1945 ble sudettyskerne fratatt alt de Det ville egentlig være pinlig A V P. o. Storlid Siden har de vært så godt som eide ogjaget ut av landet. Omkring 230.000 mennesker som utførte et å tilhøre et folk som har ver avskåret fra å fremlegge sitt syn. viktig arbeide for tsjekkerne, ble fratatt alle eiendommer, men de fikk densrekord i landsforræderi. orde med det grunnleggende Først i de seneste år har dette bli i landet. Sudettyskerne ble nå spredd over hele verden, for eksempel Men det ville vi nordmenn spørsmål om hvorfor Norge i endret seg, og renommerte for Sverige, Canada, New Zealand og Sør-Amerika. Men langt de fleste gjøre, om vi tok alvorlig svart/ det hele tatt kom inn i verdens skere som Dahl, Pryser og Sø dro til Bayern, hvor de grunnla egne byer. Spesielt de eldre sudetty hvitt-malingen fra okkupasjons krigen. Det var dengang det rensen har svært klart vist at vir skerne har aldri kunnet avfinne seg med sin skjebne, de krever å få årene og «landssvikoppgjørets» land på det europeiske fastland keligheten var helt annerledes vende tilbake til sine tidligere områder. Sudettyskernes krav om å få tid. Ingen annen nasjon hadde som var lettest å forsvare, men enn det tidens makthavere ville tilbake eiendommene de ble fratatt etter krigen, skaper store proble så mange dømte som den nest så gikk det allikevel som det ha oss til å tro. Og lenge før mer for en tilnærming mellom Praha og Bonn. Vennskapsavtalen som minste a v alle berørte. Altså gjorde. Med dette spørsmål stil dem, Svein Blindheim, en av nylig ble undertegnet mellom disse to land, har derfor også utsatt Norge. Som prosent av folketal let ville førkrigspolitikerne for våre høyest dekorerte offiserer drøftelsen av dette spørsmål. let blir det den rene katastrofe. alvor komme i søkelyset, og der fra Kp. Linge, og Milorg, siden Det ligger meget nær å tenke, trivdes de absolutt ikke. De få også han historiker. Hans krig Italienske valg hvis man først skal tillate seg som i det hele tatt kom til orde sluttet i 1945. Deltagere er Også i Italia har et parti sanket mange stemmer på grunn av sin det, - at det dreier seg om noe med slike spørsmål, ble syste gjerne blant de første til å merke motstand mot innvandring. Det dreier seg om et parti som vil skille ut helt annet enn forrædere. Kan matisk nedrakket og mistenke at en krig er slutt. Egen innsats Nord-Italia fra resten av landet. Det oppnådde 9% av SNOstemmene ved skje var det også derfor man liggjort, noen tok også politi og avler ofte også respekt for and parlamentsvalget i april. l tillegg fikk MS/, de såkalte nyfascistene, innførte det nye ordet «lands påtalemyndighet seg av. res. Fortsettelseskrigerne finnes 5,4% av stemmene. Også dette partiet er motstander av innvandring. svik»? For forræderi visste folk Men hadde man ikke hatt helst blant folk som i den aktu hva var. Denne juridiske og Quisling, måtte man ha opp elle tid ikke foretok seg noen lingvistiske nyskapning kunne funnet ham. Ingenting ville verdens ting, og blant slike som Engelske valg lettere sjongleres med. Tenker nemlig i mangel av denne joke på den tid i det hele tatt ikke var Som kjent vant de konservative meget overraskende det engelske man videre - helt ufarlig har ren i forklaringen ha gått anner født. parlamentsvalg. Fordi det så ut til at partiet skulle komme i mindretall ikke det alltid vært - kunne det ledes enn det gjorde. Ettersom De fire nevntes arbeider om hadde de konservative før valget ført forhandlinger med de liberale om et f.eks. dreie seg om en storstilet en dyperegående drøftelse av norsk okkupasjonshistorie an mulig samarbeid. De liberales krav var overgang tilforholdstallsvalg. Det jakt på syndebukker. Så lenge hendelser, årsaker og sammen befales Tommy Skar til nær• sa de konservative nei til med den begrunnelse at det da kunne oppstå all oppmerksomhet kunne kon henger ikke var mulig - å an mere studium. Han er kommet i antiinnvandringspartier som i Tyskland, Frankrike og Italia! sentreres om godt 96.000 «mis tyde ønsket om en slik var i seg harnisk over NRK-intervjuet tenkelige», og siden nær 45.000 selv betenkelig nær «landssvik» med NS-ordføreren i Dovre. dømte, var det mindre sannsyn - ble «landssvikerne» imidler Studiet vil ta tid, men vil til lig at noen skulle komme til tid gode å ha. (Forts. side 6) Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 NR. 6 - 1992 FOLK og LAND SIDE 3 FOLKogLAND «Mange av dem var patrioter» UAVHENGIG AVIS I 1935 dannet streikebrytere A v Bjørn TJønnås fører og varaordfører etter inn Ansv. redaktør: på A/S Norrøna et partilag de stilling fra fylkesmannen og NS HAKON WARENDORPH (i Akershus Arbeiderblad) valgte å kalle «Mellom-Rome fylkesfører. Det ble slutt på Postadresse: Boks 924 Sentrum, 0104 Oslo 1. rikes avdeling av Nasjonal Sam I april-dagene skrev NS-la kommunale valg. Kontortider: Enerhaugsplassen 4, Oslo; Ordføreren skulle i visse til Mandag, tirsdag og torsdag kl. 11-15. ling». Det tok sikte på å verve glederen Thorolf Johanessen et Telefon: (02) 19 06 71 - (Telefonsvarer). medlemmer ute på bygdene. For brev til NS' øverste ledelse, der feller rådføre seg med herreds Redaktørene treffes etter avtale. Nasjonal Samling sto svakt i Lil han tilbød seg å bygge ut parti tinget, men de fleste kommu Abonnement: Pr. år kr. 130,- (i omslag kr. 150,-). Utlandet + kr 10,-. lestrøm, og fikk aldri noen sær• organisasjonen i distriktet. nale saker skulle han avgjøre Giro: Post 5 16 45 04. Bank 6063.05.01248 lig stor oppslutning i kommunen Det var først 17. august 1940 alene. Abonnement (10 nummer i året) løper til det oppsies skriftlig. Annonser forskuddsbetales med kr. 2,- + m.v.a. pr. spaltem.m. Minstepris kr. 100,-, i årene etter. at Lillestrøm lag av NS ble stif Ordfører Magnus Bratlie i Utgiver: AlS HISTORISK FORLAG. tet. Lillestrøm godtok denne ny ISBN 0802-9652 Det var 20- og 30-årenes Den første tiden brydde tys ordningen. frykt for verdenskommunismen kerne seg lite om partiet, de Bratlie var utdannet lærer og som var en av grunnene til at hadde heller ikke mange med bror av skoleinspektøren. Mot Vidkun Quisling dannet Nasjo lemmer. Lillestrøm NS-lag had villig hadde han meldt seg inn i nal Samling i 1933. de på sitt meste rundt 290 med NS høsten 1940. Ved nyttår OM BÅL OG BAUNER I avisene kunne man lese om lemmer. De fleste medlemmene 1940/41 uttalte han i et intervju Tanker ved en høytidsdag Moskva-prosessene, slaveleire i Lillestrøm var lavere funksjo at det han ønsket seg mest for ne i Sovjet og utryddelse av fol nærer, ufaglærte arbeidere og Lillestrøm var «at kommunens Det er en del ord og uttrykk som gjerne brukes i kegrupper. Her i landet ble Ar faglærte. De fleste i alderen 20 innvånere må bevare sin ro og forbindelse med hat: Glødende, flammende, fortærende beiderpartiet den gang regnet til 40 år. sette seg inn i den situasjon lan og uutslukkelig. Ikke særlig positive følelser i human som et kommunistisk parti. De det befinner seg i». sammenheng. Et bål med destruktiv virkning. agiterte åpent for verdensrevo Kvinnelag Tidligere NS-folk er vel verken verre eller bedre enn lusjon. I mars 1941 ble det stiftet et Ikke bareNS folk flest. Noen har fått så dype sår etter oppgjøret på kvinnelag, lederen var i følge I 1941/42 var det 15 ikke grunn av de konkrete følger det fikk og av den groteske NS' første år i Lillestrøm NS-årbok Kari Hamborg. NS og 11 NS-folk i herredstin mistenkeliggjøringen og fordømmelsen som massivt Det første møtet som «Mel I juli 1942 ble det stiftet en get. 1943/44 12 ikke-NS og 14 fulgte, at depresjon og hat for en kortere eller lengre tid lom-Romerikes avdeling av Na hjelpeorganisasjon, NSH, lede NS-folk. I 1945 13 ikke-NS og ble resultatet. De fleste tror jeg imidlertid ikke har huset sjonal Samling» hadde i Lille ren for NSH i Lillestrøm var 13 NS. slike følelser. Det er negativitet på sitt verste og nokså strøm ble holdt i Arbeidersam K.R. Thorsen. Hirdledere i Lil I mars 1941 var det uenighet fremmed tankegods. fundet. lestrøm var i følge NS-årbok, om kinoen. I august ble det strid Vi har kanskje vært litt naive som har trodd at det En folkemengde hadde sam Olaf Edgren og Wilhelm Ru om bevilgning av penger til Den samme mønster måtte gjelde for «den andre siden». De let seg utenfor lokalet og ropte den. Bondegruppen ble ledet av norske legion. NS-lagføreren hadde jo seiren å glede seg ved, de hadde gjenoppbyq skjellsord mot NS-medlemmene. Eivind Greftegreff og Johan foreslo at kommunen skulle bi gingen å samle seg om, de hadde NS å skylde alt galt pa, NS-motstanderne knuste et par Båsrud. dra med 4.000 kr. Rådmannen, og de hadde en stadig økende velstand som gjorde dem ruter, noe som førte til at NS NS hadde lokaler i det ny som ikke sto i NS, og halvparten i stand til å nyte fruktene i fullt monn. Men nei, det viste senere ikke fikk leie Arbeider reiste forretningsbygget Bjørn av herredstinget, mente at for seg et annet mønster. Sentrale krefter holdt bålet ved samfundet eller noe annet lo stadgården. Lagstyret var på svarsforvaltninger måtte anses like. Flammene skulle forbli fortærende o~ fremfor alt kale i Lillestrøm. Eierne var denne tiden svært opptatt med å som en statsoppgave og at det lå uutslukkelige. Ved enhver antydning til at balet var i ferd redde for hva som kunne skje. bygge ut Romerike fylkesorga utenfor kommunale oppgaver. med å dø ut, ble nytt friskt og gammelt forkullet brenne Etter at NS ikke fikk leie lo nisasjon, derfor kom ikke møte De som hadde protestert ble lagt på slik at det igjen brant formålstjenlig. kaler, måtte de ta torget i bruk. virksomheten i Lillestrøm NS avsatt senere, aven ny NS-fyl En kjærkommen anledning har selvsagt 17. mai vært. På grunn av at mange, særlig lag i gang før ut på høsten 1940. kesmann i Akershus. Ordføre Gamle forkalkede og forterpede påstander og meninger Arbeiderparti-folk, prøvde å Det første møtet ble holdt ren protesterte da det ble snakk er utgydet i alle år fra talerstoler i hver krik og krok over hindre NS å holde møter, var den 4. og 14. november. Det om å bytte ut rådmannen. det ganske land. Etter hvert har også nye momenter blitt som regel hirden til stede for å siste var et agitasjonsmøte. «Det finnes ingen dyktig NS knyttet til. De store problemer som randets fremmedpoli holde vakt. I begynnelsen av desember mann som kan overta råd• tikk har skapt og som så mange ser på med bekymring, 1940 opptrådte Jonas Lie, poli mannstillingen», sa ordføreren. måtte ikke bli legalt debattema. Man fikk det tabubelagt Okkupasjon tiministeren, på et stort NS I desember 19.41 besluttet in ved å knytte det til «gammelnazistene» og nynazistene i Den 9. eller 10. april reiste møte i kinoen. Flere av NS' nenriksdepartementet at råd• skjønn forening. Dette ble en effektiv bom, en veidirektør NS' fylkesfører på Romerike øverste ledere opptrådte på mannen skulle forflyttes til Oslo verdig, og et par friske kvister på bålet som freste opp på rundt i Skedsmo og Lillestrøm. åpne møter i Lillestrøm. ligningskontor for der å fungere grunn av god varme fra før. Han fortalte NS-folk hvordan som ligningssekretær. Det er nesten patetisk å se EF-debattantenes bekym de skulle forholde seg i den si j(ørerprinsippetin~øres Noen ny rådmann ble ikke ring for vårt nasjonale samhold under 17. mai-feiringen. tuasjon som var oppstått. Han Høsten 1940 skulle innen utnevnt. Ingen politikk skulle drives som skulle kunne skille eller advarte mot mobilisering. riksdepartementet oppnevne ord- såre. Det er desverre fortsatt mange mennesker som Administrasjonen ikke vet og forstår at en slik prosess har vært gjennom Lillestrøm klarte seg øko ført i et halvt hundre år mot en etter hvert større og større Sommeren 1992 nomisk svært godt under okku del av folket vårt; de gamle NS-folkene og frontkjem Folk og Lands ønsker alle sine lesere en god og solrik sommer i pasjonen. Økonomisjef i kom perne (som slett ikke alle var NS), deres barn og nå forvissning om at vi alle fortjener det. munen, Jens Skerven, gjorde deres barnebarn. Senest i anledning det påtenkte min Neste nr. av avisen skal etter planen komme primo september. jobben sin. nesmerket over frontkjempere som falt i kamp mot sov IN O-kontoret har ferielukking fra og med 22/6 til 10/8. Det var lett å skaffe seg ar jetkommunistene i Finland under fortsettelseskrigen. De beid, og lønnen var høy. fikk ingen grav, og nå sørger det fortærende og uutsluk Ordfører Magnus Bratlie hand kelige hatet for at bålet holdes godt brennende,SNO slik at neskelige resurser. EF-debatten er en bagatell mot hva let til kommunens beste. Han pårørende heller ikke skal få et felles minnesmerke å det betyr å fra lære et folk holdninger som det har tatt hadde Lillestrøms velferd opp knytte ettertanke og minner til. generasjoner å lære, og som skapte karakteregenska riktig på sinnet. Det er ved slike «leirbålstunder» at NS-folk kan føle per og ferdigheter som vi var respektert for over hele Han var opptatt med å få trang til å tenne «motild». Det er imidlertid ikke vår stil. Vi verden. kommuneadministrasjonen til å har tross alt ingen problemer med vår solidaritet med I gamle dager var det varder og bauner på lett synbare fungere så effektivt som mulig, folket vårt. Uten offentlige terapeuter har vi bearbeidet topper og fjell. Vardene skulle vise vei og lei, baunene slik at innbyggernes kår ikke våre følelser, men en liten glo ligger alikevel igjen. Det er skulle tennes når ufred og annen fare truet. Det lå stort skulle bli verre enn nødvendig. den tempererte varme som vår indignasjon skaper. En ansvar på dem som holdt dette i orden, og vardevakter Til tross for at han visste at en indignasjon som ikke bare skyldes de gamle, ledende er de blitt kalt som vakt holdt og varsel gav slik at folk fant kelte av kommunefunksjonæ• politikeres tilsløringer av skyld og ansvar, men også rette vei og kunne samles i felles innsats. Det er delte rene drev med illegalt mot yngre politikeres mangel på forståelse for deres ansvar som må være bålenes symbolverdi. La de bål dø ut som standsarbeid, nektet han bes og den skyld de kan få ved å ha ribbet landet vårt for holdes ved like med hat og urettferdighet som brenne. temt å avskjedige dem. ressurser i løpet av flere tiår med velstand og arbeids Det burde kanskje være tema ved enkelte høytids Funksionærer som ble arres fred. Det gjelder ikke bare økonomiske, men også men- stunder. (Forts. side 7) Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 SIDE 4 FOLK og LAND NR. 6 - 1992 Regiment Nordland og bolsjevismen Hva skulle de ~ Til en replikk av Trygve Bull A V A. Nilsson Germania .. I?a dette navnet VERGE BARNA MOT. om at de som meldte seg til re- s~pte forvunng bestemte Adolf giment Nordland før krigen i østgativt ladede begreper. «For» er Hltle! 21. dese~~e! 1940 at den A V H K., Asker 1941 ikke kunne påberope seg positivt - de kjempet «for»! for nordiske SS-dlvlsj?~e~ skull.e «Folk og Land» bragte i siste trinering» ? kamp mot bolsjevismen, be-· at Norge skulle være fritt og h~ navnet «S.S-Dlvlsjo~ w.1- nummer en del stoff der NS Var det vår oppdragelse av merker Folk & Land i nr. 3 at selvstendig. Og de som falt, ga kmg». I pra~ls 5. SS(mf.Dlv prestenes syn kom klart frem, og ungdommen til fedrelandssinn Quisling i interne NS-møter i de ikke «alt for Norge» som (mot) spropaganda for den in kjempet «mot»? «Mot:> og ble de, sammen ~ed ~~~AR store høyder når ministeren når Derfor kaster han seg over vår ternasjonale stat. Dessverre er «motstandsbevegelse» er JO ne- 5, satt sammen ttl diVISjOnen l han kaster seg ut i musene Ev- nasjonaldag og nasjonalisme, det ingen i dagens Norge som terpe og Polyhymnias verden. for på den måten å gi nasjonen åpent våger å stå frem som na Hr. Hernes får virkelig vist ver dolkestøtet! Professoren vet at sjonale - ingen ønsker å bli den at han er en belært mann, dersom de nasjonale følelser får stemplet som forrædere og na Det originale hjørnet eller er han en seminarist? fritt utspill vil hans flokk tape zister. Derfor kan hr. Hernes og Hr. Hernes glemmer dog at kampen om å legge Norge øde, hans flokk fritt og uten fare for - Brysom tanke? det er de norske særtrekk og fol og DnA's sanne bolsjevikske sitt ettermæle bedrive sin un kets standhaftighet som har ansikt vil fremstå. Da blir det dergravningspolitikk. En poli Mennesket har en usalig trang gjort det mulig å livberge seg på slutt på ministerlønn og sete ved tikk som med tid vil føre til at til å bry seg_ «steinrøysa». Kokebokforfatte det kongelige bord. Norge vil det ikke vil være noen som vok ren glemmer på bolsjevikisk vis som de baltiske stater kvitte seg ter Den norske Stat og folkets Viktigere er det at naturen og klimaet gjennom med bolsjevikene, den dag fol ære. I kampen mot EF er det å bry seg om. tusener av år har fremelsket et kets øyne åpnes. ingen som våger å spille på na særegent folk. Et folk som har Alle med innsikt og forståelse sjonale følelser. Burde vi, NS HaWa overlevd barkebrød og kom- vet at Norge trenger markeder folk, nok en gang påta oss opp- SNOmunistisk propaganda. Et folk for sin industri. Men uten at (Forts. side 7) Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 NR. 6 - 1992 FOLK og LAND SIDE 5 Hvor Gerhardsens Stasi-metoder Under nedenstående overskrift kommunen om å samle slike kommunen fra 1. juni 1943. kortsynt referer Agderposten 24. juli opplysninger. Paroler som er gitt av aner 1945: En ønsker spesielt opplysnin kjente motstandsgrupper før ger om følgende forhold: 1. februar 1943 berøres ikke kan man være? HVEM HAR GITT NS 1. Medlemmer av N.S. En gir av disse tidspunkter. For den FOLK PRESANGER opplysninger om disse som som har søkt stillinger etter ELLER BRUTT kan ha interesse. funksjonærer som er arres Av Sigurd Lyngstad 2. De som i okkupasjonstiden tert, avskjediget av politiske PAROLER? har meldt seg ut av N.S. Hvis grunner eller som har latt seg Slik spør Knut M. Hansson. synast forstå. En hard og åpen• Effektivt tiltak for å få mulig angis tidspunkt, even beordre over i slike stillinger «Nå kommer debatten om bar materialisme, skriv K.M.H. fatt på de unasjonale og tuelt motivene for deres ut regnes tidspunktet fra N.S Fellesmarkedet for fullt. Det Og nett dette skal det byggjast stripete. melding. overtagelse av kommunesty· har alltid heftet noe kortsynt og på! Det som kan mælast i pen, Strenge krav fra Hjem 3. De som ikke ved sitt svar av renes funksjoner. usympatisk ved denne debatten. gar . .. mest lønsamt i pengar viste lojalitetserklæringen a v 5. De som har brutt andre paro For det første blir den skjemmet skal gjerast! Derfor må det vere mefrontens ledelse 16. desember 1940. ler gitt av H.L. eller av noen aven hard og åpenbar materia fritt fram for kapitalen, den må 4. De som har brutt parole ved å av dens grupper. lisme. Det dreier seg om hva vi få gå dit det er størst håp om Det kan ha sin interesse å se søke blokerte stillinger, har 6. De som frivillig har samar· kan tjene og eventuelt tape. For vinning. Og det skal me late oss de direktiver Oslo kommune latt seg beordre til sådanne, beidet med N.S. eller tys det andre glimrer spørsmålet innbille er til beste for alle? Pen har arbeidet etter under opp søkt lønnsopprykning eller kerne, påtatt seg oppdrag for med sitt fravær, om vi har noe å gane er daude og utan kjensler, ryddingen innen den kommu har møtt frem til N.S.-propa disse, nydt fordeler, ytet med gi, noe å bidra med. For det derfor kan pengemakta aldri bli nale administrasjon - det er ef ganda-møter. De som har lemmer av N.S. og tyskerne tredje: Hører vi noe om hva Eu menneskjeleg. Med det rådande fektive tiltak som er truffet. medvirket til handlinger av gunstbevisninger, f.eks. ved ropa har tilført Norge? Et fjerde økonomisystem vil det aldri Hvordan er det i kommunene i denne arten, ansees som blo presanger og blomster, skaffet perspektiv: Det blodige, kriger kunne bli menneskjeleg styring. Aust-Agder i sammenlikning? kadebrytere. En regner med varer osv. Herunder medtas ske, herskesyke og undertryk Nei, makta går til dei som får Og i fylket? at parolen om «Blokade av også de som har hatt privat kende Europa har erstattet hand om penge-«voksteren», Ordfører, nåværende stats offentlig tjeneste» skulle være samkvem med tyskerne og denne gamle praksis med fred. slik den er lagd til rette med minister Gerhardsen sendte den alminnelig kjent for kommu medlemmer av N.S. Med samarbeid. Med demokra renter og spekulasjon, som er ne skrivelsen til kommunale nale funksjonærer fra l. mars 7. De som av frykt har vegret tiske styringsformer. Kort sagt: «lovlig». funksjonærer og arbeidere i 1943, for andre utenom seg for, eventuelt nektet å Europa har tatt til vettet. Eu Dette maktsystemet er til Oslo: støtte pengeinnsamlinger el ropa har bevist at erkefiender og skade for all verda. Tenk på dei I begynnelsen av året sendte ler andre hjelpeaksjoner. For arvefiender og dødsfiender kan gjeldbundne! Me har dei ikkje Hjemmefrontens ledelse ut pa den som har betalt bidrag til avvikle blod og død og innføre berre i u-landa, men ogso her role om at det skulle samles inn Folk og Land retter en hjelpekasse, men senere fredelig samarbeid. Europa har hjå oss! Derfor må vi kome bort opplysninger som NS-medlem I nr. 2/92 av Folk og Land, sluttet, angis motivene for satt et eksempel for hele verden. frå dette urettvise økonomi mer og andre som under okku side 5, under overskriften < MANEDENS PERNILLE: Gjengangere «Er du enig med meg?» spør hvert som man i det tidligere dens Gang til ære den måten tilbake fra rommet sit~ og be- Quisling som tidligere hadde jeg Gullet over kjøkkenbordet, Sovjet kommer inn på stadig avisen lanserte, hva de med gynner opplesningen allerede vært forsvarsminister i to bon «når jeg hevder at hvis man ikke flere av de skjendsler og gru- enorme bokstaver betegnet som ved kjøkkendøren: «Det var fan- departiregjeringer (Kolstad og blir ferdig med en sak, så er somhetersomblebegåttderfra «Plakat-sjokke!» på. Antagelig tastisk å høre at barna i Frp. Hunseid)1931-33.NSvarsterkt grunnen den at det er noe som 1917 og inntil Gorbatsjov duk- hadde avisen den dagen ikke sammenlikner lederne i SV og preget av nazismens og fascis ikke stemmer?» ket opp på arenaen, så dreier det noe annet som var velegnet til å Senterpartiet med Vidkun Quis- mens ideer i Tyskland og Italia «Jeg skal ikke motsi deg», seg om anvendelse av nazistiske sikre løssalget med». lings parti NS. Nasjonal Sam- og organisert etter <1ørerprin- svarer hun, «hva er det som får metoder. Og omverdenen tar det Gullet har kommet i siget. ling så det som en overordnet sippe!». Partiet stilte lister ved deg på de tanker?» for god fisk. Kommunismen, Hun skjenker seg mer kaffe, og oppgave å få Norge innlemmet i stortingsvalgene i 1933 og 1936, «Dette at man her til lands som sådan, er uskyldsblå». fortsetter: «Og vifikk vite, såvidt det tredje riket. Mange ble etter men fikk meget liten tilslutning. aldri blir ferdig med krigen, og «Enig», sier Gullet, «og nå jeg husker, at Erik Solheim var krigen dømttilfengsel eller fikk Under okkupasjonen 1940-45 alt rundt den og alt om den. Man kommer du antagelig tilbake fra rasende over å være gjenstand store bøter for sitt svik. Noen ble var NS det «statsbærende parti» kunne jo tro at det ikke er din verbale utenlandsreiseSNO til for nazikobling, og å bli knyttet enda henrette!». som fikk den politiske ledelse i mange månedene siden den slut- hjemlige trakter. Og jeg regner til det forhatte partinavnet Na- Hun legger utklippet fra seg, Norge under tyskernes overher- tel». med at du vil ta ditt utgangs- sjonal Samling». men sier før jeg får sagt noe, redømme. Etter krigen ble aktive «Fortsett», sier Gullet, noejeg punkt i det som jeg vil betegne «Ta en prat med din morfar samtidig som hun tar opp et til NS-medlemmer arrestert. De da også gjør: «Det ser da ut til at som Fremskrittpartiets Ungdoms om emnet «Verdens Gang», inn- fra bordet: «Det får klare segfra som hadde vært medlemmer etter alle i Europa, som var involvert i skammelige, nei, la meg benytte skyter jeg, < SIDE 6 FOLK og LAND NR. 6 - 1992 lønnsmottage~e at de etter beste evne bistår dem som er opp Bør kirken En total feilvurdering ... nevnt i deres arbeid. Det som en (Forts. fra s. 8) ønsker lønntagernes bistand til å for at også de sterke får utvikle skaffe til veie, er faktiske beskjeftige seg med politikk? seg. Man må ikke som nå opplysninger om konkrete ting, bremse og hemme dem på alle bygget på uomstøtelige kjens Hvorvidt kirke og politikk Av Balder politikers trang til makt. Hans måter. gjerninger. Jeg vil understreke hører sammen, er et like aktuelt innsats var på ingen måte reli Det Nasjonal Samling ville, at opprydningen vil finne sted i tema i dag som første påskedag en sterkt politiserende prelat giøs, men derimot rent politisk. var å gjøre de sterke blant oss fullt rettslige former, og at en 1942. Den dagen la de fleste som biskop Eivind Berggrav Hans mening og vilje var å bidra klar over deres sosiale ansvar. hver vil få sin sak samvittighets prester ned den statlige del av satte hele sin prestisje inn på at til en alliert seier. Jeg bestrider Vi kalte vår ideologi for solida fullt gransket. sine embeter. Man forsøkte så skulle skje. Prestene er ikke ikke hans rett til å innta et slikt risme og forlangte at de sterke For å forebygge misforståelse dengang som senere å påstå at bedre enn andre folk. De fleste standpunkt, men det var hykleri skulle stå solidarisk med de gjør jeg oppmerksom på at en disse prestenes opprør mot den av dem følger gjeterhundens å kalle det en religiøs kamp. En svake. Derfor er da også Nasjo hver etatsjef og funksjonær (ar nasjonale regjering var et for bjeffende anvisninger og unngår annen ting var at kirkestriden nal Samlings program gjen beider) forøvrig etter loven er svar for kirkens trosgrunnlag. ubehaget ved å tenke selv og gå var helt uten betydning for kri nomsyret av omsorg for svake forpliktet til å medvirke til, her Intet kan være mer feil. Den sin egen vei. Hva det gjaldt for gens utfall. grupper. under også ta initiativet til, at kirkeledelse som Quisling-re biskop Berggrav, var å gjøre Kirkens nåværende primas, Jeg erkjenner selvfølgelig at utrenskning av N.S. og «stri gjeringen senere satte inn, sto godt igjen de alvorlige feil han biskop Andreas Aarflot, er ikke enkelte nasjonale bevegelser pete» funksjonærer blir gjen like trygt på ortodoks kristen tro hadde gjort seg skyldig i tidli stort bedre enn Berggrav. Stadig skeiet ut når det gjaldt å betrakte nomført på effektiv måte. For som de streikende. Det kan en gere under okkupasjonen. Han blander han seg inn i politiske og behandle enkelte kategorier øvrig henvises tillønnsrådman• hver overbevise seg om ved å hadde jo til og med sendt ut spørsmål og hevder at politiske som undermennesker. Quisling nens rundskriv av 22. mai d.å. lese biskop Frøylands preken og hyrdebrev om at ingen pliktet å standpunkter han ikke liker, er i og Nasjonal Samling kunne Einar Gerhardsen de lojale biskopers opprop som adlyde den flyktede regjering, strid med kristendommen. Aner også ha innvendinger mot visse ordfører. ble gjengitt i forige nummer av og hans rolle under rikstråds• han hvor mange mennesker han folkeslags måte å oppføre seg Folk og Land. forhandlingene er mer enn tvil støter vekk fra kirken? Mitt råd på, men vi aksepterte aldri for - !!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!~ H vis det ikke dreide seg om som fra hvilken side man enn til ham er å slutte som kirkele følgeise av enkeltindivider på trosgrunnlaget, hva var det da ser det. Hans initiativ til kirke der og begynner som politiker. grunn av deres etniske bak som fikk så mange prester til å striden var et direkte resultat av Det samme burde Berggrav ha grunn. Tvert imot sto det i strid Slutter ikke krigen ... handle som de gjorde? Ikke hans tidligere «feiltrinn». Dess gjort. med vårt grunnsyn. Vi holdt (Forts. fra s. 2) minst skyldtes selvfølgelig det at uten var han en mann med en sterk på at folk og raser akkurat gjengjeld redde ham fra faren som enkeltmennesker kunne ha for nok en gang å komme med sterk varierende karaktertrekk, bombastiske uttalelser om et og at de alle ut fra sin egenart komplisert saksfelt som han hadde sin oppgave og berettigel åpenbart ikke behersker. se i verdensordningen. Vi krev De av ham etterlyste «mot Grov fei I i «fem på» de respekt for vår egen egenart forestillinger» til NS-ordføre I et «fem på» program fikk A v John Sand rende land. og var på den annen side villig rens fremstilling har vi alt hørt i deltakerne bl.a. spørsmål om I Susquehanna Univerisity til å akseptere og verdsette and 50 år, så ingen skade er skjedd hvem Norge var alliert med un I Terje Wolds dagboksopp Studies vol. VI nr.3 for mai res. ved at de ikke også kom med i der den annen verdenskrig. tegnelse for 26.1 0.-41 heter det: 1959 står det side 493: Antagelig er Katrine Fangen intervjuprogrammet. Heller ik Samtlige lag svarte at Norge var «Koht mener at vi som «Norway never joined the et ungt menneske og offer for ke bør Skar uttale seg som til alliert med England, Frankrike nøytralt land ikke skal ha Allies de jure, and she was den hetspropaganda som våre givelsesautorisert overfor men og Sovjet. Og det utrolige noen politisk avtale med thus not represented on the motspillere satte i gang under nesker hvis handlinger fant sted skjedde. Deltakerne fikk dette noen.» Allied High Command.» okkupasjonen og har holdt i lenge før han selv ble født. Gud svaret godkjent som rett. I en skrivelse av 21.7.-45 Englands fremste folkeretts- gang siden. Forhåpentlig vil kan tilgi, og mennesker som (i.nr. 16389) opplyser Trygve ekspert professor Lauterpacht denne artikkel nå frem til henne urett er begått mot. I denne At Norge slett ikke tilhørte de Lie at: uttaler i Oppenheim Internati og andre unge som uvitende sammenheng ikke Skar, som allierte fremgår av bl.a. føl det ikke ble inngått noen alli nal Law I (6.utg.) note til s. 253: holder løgnen vedlike. ikke er noen av delene. Heller gende: anseavtale mellom Storbri «During the second World ikke bør han røre sammen NS Halvdan Koht skriver i tania og Frankrike på den ene War, Norway ... were not folks virke i Norge med jøders «For fred og fridom» s. 282. side og Norge på den annen. Allies.» skjebne i tyske KZ-Ieire, eller «Regjeringa held fast på den I «Den norske regjerings Natrligvis er jeg som andre Den store fedrelands med ofre for medisinske ekspe tanken at Noreg ikkje var virksomhet fra 9.4.-40 til 22.6.- imponert over de store kunnska krigen ... rimenter sammesteds. Ingen på sambunden med noko anna 45. Dep. meldinger bind I side per «fem på»-deltagerne legger disse kanter hadde på den tid (Forts. fra s. 2) land. Sia har den norske re 42 står det at: for dagen. At elevene svarte galt hørt om dette. gjeringa hal di fast på det Norge aldri inngikk noen på ovennevnte spørsmål må tiver og en strøm av våpen og Men hvis Skar endelig vil standpunkt at ho ikkje ville direkte formelle allianseav bero på feilinformasjon fra læ• ammunisjon. fastholde denne koblingen, må ha nokon sambandsavtale taler med de andre krigfø- rernes side. Legasjonen var også i gang han kunne svare på dette spørs med nokon framand stat.» med opprettelse aven tysk målet: Var alle kommunister og tsjeka som skulle ta seg av likvi <4øssinger» etter vår påståtte «al dering av borgerskapet og revo lianse» med Stalin (vi har aldri hatt noen slik, men på den på• I VG 11.11.91 påpeker pro lusjonens motstandere. standen beror riktignok front Dahl, Quisling og tyskerne fessor Dahl at Eidsvollsøylen Kanskje den viktigste grun kjemperdommene ) på samme A v o. Nygaard har «fascistisk skulpturale nen til at revolusjonen mislyktes trekk». Kan professoren presi var at Lenin lå for døden og en vis medskyldige i Stalins forbry telser? Og om dem visste man Hans Olavsen har i Folk og Norge. Dette skrevSNO jeg i Folk og sere nærmere hva han mener maktkamp om hans plass var allerede da svært meget. Dertil Land nr. 292 på en måte tilbake- Land nr. 7/91 uten at Dahl har med dette tøvet? under oppseiling. hadde de enda langt mere hor vist at professor Hans Fredrik imøtegått dette. Men kanskje Mannen som laget søylen, rible og groteske dimensjoner Dahl har fremsatt den påstand: Olavsen jobber som talsmann professor Wilhelm Rasmussen, enn noe som kan påføres Hitler. Uten Vidkun Quisling ville ty- for Dahl? Han kan kanskje var tilfeldigvis medlem av NS. skerne aldri ha kommet til trenge en, ja. Er svaret nei, gjelder selvfølgelig Derfor vil ikke stortingspresi samme logikk for NS-folk vis-a dent Jo Benkow m.fl. ha søylen Gerhardsens stasi vis Tyskland. Fastholdes den Jeg er interessert i å skaffe meg boka ved Stortinget. Men var søylen opprinnelige slutning, blir det L EG 10 NS MINNER derimot laget aven kommunist, metoder ... ikke videre kjekt lenger å ha ville saken sikkert vært «biff» (Forts. fra s. 5) vært <4øssing», heller. Kjekt blir Om noen har den og ønsker å selge, så er jeg interessert i både for Dahl og Benkow. rende opplysninger om forhold det til slutt da bare å tilhøre tilbud. - Andre minner fra DEN NORSKE LEGION har også Utlendinger mener den poli-' som er omhandlet i det foran Skars unge garde, som ikke interesse. Karsten Stene, Helleveien 41 tiske debatt i Norge føres på et gjengitte direktiv. hadde noe med noe av dette å 5035 Bergen-Sandviken nivå som minner om «konene Ordføreren henstiller til alle gjøe, og følgelig heller ikke ved vannposten». fagsjefer og andre kommunale måtte ta standpunkt til de bren- ---- .------~------~~------Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 NR. 6 - 1992 FOLK og LAND SIDE 7 nende spørsmål dengang de vir når det gjelder musikk, littera kelig forelå. Men for den som tur, bildende kunst, scenekunst, ikke måtte det, sømmer det seg å konversasjon og problemløsnin Unasjonale tanker ... være varsom i sin dom over ger. Man må gjøre en personlig (Forts. fra s. 4) BOKTJENESTEN andre. innsats for å skaffe seg slik kyn gaven og ivareta vår nasjonale Postboks 924 Sentrum, 0104 Oslo 1. Telefonbest.: (02) 1906 71 dighet og ferdighet. På skoler og ære? Jeg mener ja! Noen må si i utdannelsen legges imidlertid fra at dette fører galt avsted. NS vesentlig vekt på å skaffe de folk har gjort dette før, vi kan og Regiment Nordland ... unge spesialkunnskaper for de må gjøre det nok en gang! Det .... eks. QUISLINGS FORSVARSTALE, (Forts. fra s. 4) yrker og arbeidsoppgaver de vil skylder vi vårt fedreland, selv Nummerert praktutgave...... kr. 150, få, altså produksjonskyndighet, soldater i Waffen-SS, noe om om vi tidligere er blitt lønnet .... » QUISLINGS FORSVARSTALE, ikke konsumpsjonsdyktighet.» dårlig for vår nasjonale innsats. Russland hørte ingen. Det var På bakgrunn av presis be Billigutgave ...... kr. 45,- først i Berlin l. april at den første skrivelse formulerer han over av de frivillige (Trondsen?) fikk bevisende såvel nødvendighet vite om innsatsmålet. som rimelighet i at større grup~ Serien «SUPPLEMENT TIL OKKUPASJONSHISTORIEN»: F.Halles bok «Fra Finland til per «subsidierer» en liten grup · ... eks. Odd Melsom: På nasjonal uriaspost kr. 50,- Kaukasus» bygger på fortellin pes kultur konsum bl.a. ved at Mange av dem var ... · . .. » Odd Melsom: NS og fagorganisasjonen kr. 50,- gene til dem som var med - de den store gruppens manglende (Forts. fra s. 3) · . .. » Odd Melsom: Fra kirke- og kultur- er altså næmest dokumentari interesse reduserer markedspri kampen ...... kr. 50,- ske. På Wikings øvelsesplass si sen på de kulturgoder den lille tert av tyskerne nektet han å gi vet ryktene, det går klart fram at gruppen er liebhaber til. slipp på, de pårørende fikk helt · . .. » Einar Syvertsen: Også dette bør ingen hadde noen klar forestil Artikkelen er oppmuntrende eller delvis utbetalt lønnen. være sagt ...... kr. 50,- ling om hva som skulle skje. fordi en kapasitet peker på at Fylkesførerkontoret i Lille » ALLE 4 BIND: ...... kr. 150,- Helt til marsjordren kom, var rasjonelle økonomiske vurde strøm ble nedlagt våren 1942. kampen mot bolsjevismen langt ringer ikke bare kan, men bør De nye fylkesførerne som kom fra noe tema, den kan derfor bygge på erkjennelse av tradi holdt til i Sarpsborg. I motset heller ikke ha vært noe motiv sjonenes og kulturarvens eksis ning til den gamle fylkesføreren » A. I. Bru: Professor på ville veier...... kr. 50,- for de fleste da de meldte seg. tens og positive betydning. blandet de seg lite inn i lokale » A. I. Bru: Her er London ...... kr. 60,- Men det er også vitnefast at det Det er ikke hver dag en avis Lillestrøm-saker. » Adolf Hoel: Universitetet under var folk som forstod Quislings bringer tre så tankevekkende ar Innen Lillestrøm NS-lag førte okkupaSjonen ...... kr. 25,- tanker og den 22. juni 1941 be tikler om så viktige forhold med ordførerens ledelse av kommu » Finn Kjelstrup: Den norske kapitulasjon kr. 20, gynte sluttkampen i øst. klart formulerte meninger og so nen og særlig hans holdning til lide argumenter. Vi hadde for en ikke-NS-medlemmene til bitter » Per Lie: Sannheten om Telavåg-affæren tid siden to programmer i TV strid. Men Bratlie hadde en stor 1942 ...... kr. 15,- om kunst, kultur og smak hvor støtte i NS-Iagfører Thorolf Jo » Arne Tellefsen: Når forsvaret forfaller kr. 25,- Kultur er basisvare ... det gikk frem at alt var kunst hanessen som helt ut sto på hans » Knut Steenstrup: Dilemma ...... kr. 200,- (Forts. fra s. 1) side. Johanessen avviste alle bare det ble plassert i et museum )} Trygve Engen: Jeg er ingen landssviker kr. 50, sans for verdier en har stått eller en utstilling. Ord som kva klager fra NS-folk som ble satt fremmed for osv. Det koster i litet, estetikk, etikk og det å frem mot ordføreren. Det lyktes » Chr. Christensen: Den andre siden ..... kr. 60, læring og innsats å erverve inn kunne, ble ikke nevnt i disse to de misnøyde å bli kvitt lagføre )} Arne Stornes: Spor i vår nære historie kr. 115,- sikt og nye vaner. Det har tatt programmer. Men det var ren, men aldri ordføreren. » Arne Stornes: Sataniske glør ...... kr. 115,- generasjoner å utvikle et kultur NRK, det. Omtalte artikler var Bratlie kom også i strid med » Arne Stornes: Skrift om vår nære historie kr. 70, tyskerne. Mest på grunn av bo folk med dets interesser, hold fra en uavhengig avis. » Sundra Sand: Hva var Kristen Samling? kr. 5, ninger og skapertrang.» Kultur skaper identitet, iden ligrekvisisjonene. Ordføreren Strømme Svendsen forklarer titet er grunnlaget for følelse av måtte lenge motstrebende gi et » Sundra Sand: Noen erindringer fra tiden hvordan økonomiske forhold fellesskap. Fellesskapsfølelse er ter for tyske krav. Til slutt kom omkring Vidkun Quislings siste dager kr. 5, står i avhengighet til kulturelle forutsetning for lojalitet og an det til åpent brudd. » Dr. jur. Gustav Smedal: Patriotisme og forutsetninger og hvordan en svar. Tilsammen - orden, rett Rett før den tyske kapitula landssvik ...... kr. 100,- sjonen ble Bratlie arrestert av ensidig fokusering på fremstil ferd, fred! Kan en slik tanke )} Bjørn Vardaas: Grunnlovsbrudd og ling - produksjon har gått på rekke gjøre det mulig å definere den tyske ortskommandanten. bekostning av evnen til å nyte de kultur og vise at det er vesens rettsoppgjør ...... kr. 30,- goder som krever «... temmelig forskjell på Rambo og Rim Rettsoppgjøret » Bjørn Vardaas: Rettsliv og rettsstat..... kr. 20, meget av innsikt og dyktighet baud? I Lillestrøm fikk minst 34 » Roald A. Nielsen: The «Sol bris» prosent av de Lillestrøm-folk Escapade ...... kr. 100,- som en eller annen gang hadde vært innom NS, saken henlagt av politiet eller ble frifunnet. Av «OPPGJØRET» BEDØMMES: VENNEGAVER de øvrige slapp mange med bot. · ... eks. Forbundet: Gi oss rettsstaten tilbake kr. 5,- Erland Asdahl som var hjem · . .. » Forbundet: § 104. Mere lys over retts- TIL «FOLK OG LAND» mefrontleder uttaler i en artik oppgjøret ...... kr. 10,- kel i Verdens Gang 24. novem ber 1987: < ------~-~---- Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 NR. 6 - 1992 En total Redeli het hva er det? feilvurdering av vår ~vegelse 9 , I et mnlegg I Aftenpostens A V Hans Olavsen det stikk motsatte. AUe menne- Spørsmålet trenger seg frem etter innslaget med INO- morgennummer 3. april skriver sker er forskjellige. Derfor er et- formannen i lørdagsrevyen, TV lørdag 23/5. Knut Ba- Katrine Fangen, tilsluttet Pro- ideologi som deler mennesker hvert menneske uerstattelig, for ardseth hadde akseptert et besøk av et TV-team med gram for ungdomsforskning, inn i overmennesker og under- det finnes ikke maken til det. Helle Fjelldalen som reporter på INO's kontor. Fjelldalen bl.a.: mennesker.» Ethvert menneske som ikke er var meget hyggelig og ville etter sigende fortelle det «Når det gjelder nazistisk tan- Jeg godtar ikke ordet «na- forblindet av marxistiske lik- norske folk om hvilke oppgaver INO har og hvordan de kegods er det viktig ikke å zisme» som betegnelse på vår hetsteorier, vet at dette er sann forsøkes løst. INO anså det som en kjærkommen mulig- glemme en svært sentral dimen- norske bevegelse, men all den heten. Det finnes mennesker av het til å rette en del av de gale forestillinger svært mange sjon denne ideologien hadde (og stund det later til at ovennevnte alle kategorier: Kloke og dum har om virksomheten. Opptaket ble gjort 21/5. Falskere har), nemlig at man kan inndele sitat også sikter på den, vil jeg me, flittige og late, pene og og mere løgnaktig kan det ikke gjøres - selv av NRK. mennesker i de sterke (som har for n'te gang forsøke å ta knek- stygge, flinke og klossete osv. Fjelldalen fikk da alle opplysninger hun søkte, men livets rett) og de svake (som ken på ville feiltolkninger som osv. Like fullt er hver enkelt av hun tonet etter hvert et annetflagg enn det opprinnelige. ikke har livets rett). Kommu- dette. oss et skapningens unikum, og Det viste seg at besøket gjaldt et forsøk på å fa beriktiget nis men har spilt fallitt først og Kommunismens grunntanke det er samfunnets oppgave å at INO støtter eller har støttet «nynazistiske» grupper fremst fordi den ikke tillot en- er at alle mennesker egentlig er legge alt tilrettefor en maksimal økonomisk og på annen måte. En NRK-laget trykksak keltmennesket å tenke og handle helt like. Det er bare de sosiale utvikling av de evner som er lagt ble vist for å klargjøre forholdet: INO på toppen som selv. Men det vil være tilslø- forhold som gjør dem tilsynela- ned i hver enkelt av oss. Det er finansieringsor~an, dernest strek ned til en diffus «mel- rende å si at kommunisme og tende forskjellige. Ut fra dette imidlertid klart at noen er ster lommann» og sa streker ned til de forskjellige suspekte nazisme er to sider av samme syn har de kommunistiske le- kere og dyktigere enn oss andre, organisasjoner som altså INO fordelte 9.ine store midler sak. Kommunismen i østeuro- dere alltid handlet med suveren og at det er disse sterke som kan til. peisk praksis baserte seg på en forakt for menneskeliv. Når alle bringe samfunnet fremover og Påstanden ble omgående avvist av INO-formannen ideologi der alle ble behandlet er like, kanjo alle unnværes. De sørger for at de svake kan gis som det tøv det er. Redaksjonen kunne tenke seg et likt, bortsett fra noen ganske få som dør, kan jo erstattes av en- levelige vilkår. Derfor må man sterkere uttrykk: Idiotisk, men beregnende løgn. Med de talenter som tidlig fikk spesial- hver annen. også legge forholdene til rette beskjedne midler INO har til disposisjon hadde en slik utdannelse. Nazismen er en Nasjonal Samlings syn var - (Forts". side 6) overføring vært umulig - selv om den hadde vært øns- ket. Etter at Baardseth - klok av skade - fikk beten keligheter med hensyn til presentasjonen, ringte han såvel Fjelldalen som hennes overordnede med tilbud om at hun eller den NRK måtte finne egnet, kunne få gå NRK forfalsker og fortier igjennom INO's regnskaper så langt tilbake de måtte ønske. De ville garantert ikke finne noen utbetalinger Meddelelse til NRK - Dagsrevyen som kunne indikere bidrag som påstått. Regnskapene Ad.: Programpost om nens opplysning i programmet. i stedet tilliten til en skisse og en blir ført av velkvalifiserte regnskapsførere og revidert av INO/Ny-nazister - INO ønsker med denne hen påstand som ble oppgitt å skrive autoriserte revisorer før de blir godkjent av årsmøtene. Lørdagsrevyen 23/5-92. vendelse at dagsrevyens seere seg fra «de innerste kretser i det Detter i aller høyeste grad relevante tilbud fant Fjelldalen skal bli gjort oppmerksom på at ny-nazistiske miljø». En opp det ikke opportunt (selvfølgelig) å nevne i sendingen. I oversikten før lørdagsre INO's formann, dagen før sen treden som er lite verdig det stat Det to timer lange besøk var kokt ned til to svar fra Knut vyen ble det annonsert: ding, ved to anledninger med lige TV -selskap. Baardseth på spørsmål som ikke dreide seg om INO's «Gammel-nazistene sponser delte representanter for dagsre INO anmoder om at denne virksomhet, og som skulle vise seg å være et mini ny-nazistene.» vyen at INO stiller sine regn meddelelse blir opplest i en innputt i et helt annet program. INSTITUTT FOR NORSK skapsbøker til disposisjon for dagsrevy-sending en av de Når en tar i betraktning den belastning reporteren o~ OKKUPASJONSHISTORIE dagsrevyen. Dette for at dagsre nærmeste dager. Dersom De hennes antageligvis marxistiske geliker mener det er a ønsker å meddele sin misnøye vyens folk ved selvsyn skulle få ikke finner å kunne offentlig ha omgang med eller støtte de gruppene det her dreier med nevnte programpost hvor anledning til å konstatere at den gjøre denne melding, ber vi om seg om, er en slik uredelighet egnet til forakt. En slik seerne ble gitt inntrykk av at fremsatte påstand savner ethvert et grunngitt svar så snart som neglisjering av mediaetiske regler og holdninger burde INO støtter ny-nazistiske orga grunnlag i virkeligheten. mulig. få konsekvenser. Nevnte reporter burde få permisjon for nisasjoner. Påstanden er direkte Dagsrevyen valgte å se bort Knut Baardseth å studere disse - for henne - tilsynelatende ukjente løgn og fremsatt mot forman- fra INO's tilbud og opprettholdt (Styreformann INO) fenomener. Fjelldalen var blitt godt mottatt og hadde fått se og filme alt hun ønsket. Atter en gang har imidlertid vår tro NRK svarer: på menneskelig anstendighet fått skudd for baugen. Hestehoven ble holdt skjult helt til sendingen begynte. Det som overfor INO var presentert som en reportasje om instituttets virksomhet, ble bare et nytt fremstøt mot Klage på reportasje i Dagsrevyen gamle NS-folk. I Vi viser til brev fra Institutt for regnskapene kan bevise dette. sje fikk bred anledning til å avvise at Norsk Okkupsjonshistorie der det Dagsrevyens reporter, Helle Fjeld INO støtter nynazister. Baardseth blir klaget på en reportasje i Lør dalen, vurderte det derfor slik at det ble også før intervjuet grundig ori KNUT BAARDSETHS KLAGE til NRK og NRK's perfide og dagsrevyen 23. mai 1992, hvor ut ikke var nødvendig å se regnska entert om problemstillingene repor meningsløse svar er gjengitt på denne side. Saken vil bliforfulgt og gangspunktet var INO-medlemmer pene. teren ville ta opp i reportasjen. blir behandlet også i neste nummer. SNOgir økonomisk støtte til norske ny Hennes opplysninger om at IN Vi beklager at Institutt for Ok nazister. O-medlemmer sponser nynazister i kupasjonshistorie gjennom sin for Som det fremgår av våre sendin Norge stammer fra andre kilder, mann Knut Baardseth er misfor ger har vi ikke tatt til følge kravet som hevder at INO-medlemmer og nøyd med reportasjen. Bruk vedlagte postgirotalong fra Instituttet om å fortelle våre se medlemmer aven organisasjon som Men ledelsen i Aktualitetsavde- til å betale kontingenten eller til å ere at Dagsrevyen ble tilbudt å se heter Kameradenverk Korps Stei lingen vil understreke at Dagsre regnskapene til INO. ner gir økonomisk støtte til nynazis vyen hele tiden har spilt med åpne gi en VENNEGAVE. Grunnen til dette var at forman- ter i Norge. kort overfor INO. nen for Institutt for Norsk Okkupa Dette er kilder vi naturligvis ikke Og vi mener å ha godt belegg for _------.... 1 sjonshistorie, Knut Baardseth, be kan, eller vil oppgi. trekke andre konklusjoner enn Institutt for Norsk Okkupasjonshistorie nektet at INO ga penger til nynazis Vi vil også påpeke at formannen i INO når det gjelder hvem som Kontortid: Mandag, tirsdag og torsdag kl. 11-15. ter, og at organisasjonen gjennom INO, Knut Baardseth, i vår reporta- sponser norske nynazister. Postadresse: POSTBOKS 924 SENTRUM, 0104 OSLO 1. ...._Ko_n_to_ra_dr_es_s_e:_EN_E_R_H_AU_G_S_PL_A_SS_E_N_4_,O_S_LO_._T_LF_.:_(0_2)_19_0_6_71_·_-'1 «FOLK og LAND» - Postboks 924 Sentrum, 0104 Oslo 1.