Professor I Hemmelig Tjeneste
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Professor i hemmelig tjeneste Matematikeren, datapioneren og kryptologen Ernst Sejersted Selmer Øystein Rygg Haanæs 1 Forord Denne populærvitenskapelige biografien er skrevet på oppdrag fra Universitetet i Bergen og Nasjonal sikkerhetsmyndighet for å markere at det er 100 år siden Ernst Sejersted Selmer ble født. La meg være helt ærlig. For ni måneder siden ante jeg ikke hvem Selmer var. Det gjorde nesten ingen av mine venner og bekjente heller. Jeg har faktisk mistanke om at svært få i Norge utenfor det matematiske miljøet kjenner til navnet. Det er en skam. Fra midten av forrige århundre ble høyere utdanning i Norge reformert og åpnet for massene. Universitetet i Bergen vokste ut av kortbuksene og begynte å begå virkelig seriøs vitenskap. De første digitale computerne ble bygd og tatt i bruk i forskning og forvaltning. Norge fikk en «EDB-politikk». Alle nordmenn fikk et permanent fødselsnummer. Forsvaret etablerte en kryptologitjeneste på høyt nivå, og norsk kryptoindustri ble kapabel til å levere utstyr til NATO-alliansen. Ernst Sejersted Selmer hadde minst én finger med i spillet i alle disse prosessene. Selmer hadde lange armer og stor rekkevidde. Han satte overveldende mange spor etter seg, og denne boken er et forsøk på å gå opp disse sporene og gi Selmer den oppmerksomheten han fortjener. Enda en innrømmelse når vi først er i gang. Jeg er ikke matematiker. Det har selvsagt sine sider når oppdraget er å skrive en biografi om nettopp en matematiker. Da jeg startet arbeidet, hadde jeg ikke det minste begrep om hva en diofantisk ligning eller et skiftregister var. Heldigvis har jeg fått uvurderlig hjelp av de tidligere Selmer-studentene Christoph Kirfel og Tor Helleseth. Uten dem hadde det ikke blitt noen bok. (Hvis det fortsatt ser ut som om jeg ikke aner hva en diofantisk ligning eller et skiftregister er, er det ikke deres feil.) Fordelen med at jeg kommer utenfra, er at jeg har et visst begrep om hvor mye matematikk «folk flest» tåler. Matematikk – og særlig tallteori, som var Selmers hovedfelt – kan være utrolig fascinerende også for ikke-matematikere, dersom det blir servert i overkommelige porsjoner. Det kan også være vilt enerverende dersom serveringen ikke tar hensyn til mottakerens appetitt og smaksløker. Ingen vil ha kruttsterk habanero første gang de smaker chili. Oppdragsgiverne mine ønsket en bok for «alminnelig oppegående og interesserte lesere». Derfor har jeg lagt vekt på at matematikken ikke skulle stå i veien for mennesket Selmer. Samtidig var mennesket Selmer uomtvistelig matematiker, så det ville være en unnlatelsessynd ikke å fortelle hva han jobbet med. Jeg har prøvd å holde presentasjonen av matematikken hans på et svært enkelt nivå. Dersom noen avsnitt fremstår som vel tekniske, skal det være fullt mulig å hoppe over disse uten å miste sammenhengen i teksten. For lesere som ikke lar seg avskrekke av en formel eller to, er noen tema fremstilt i litt mer detalj i appendikset bakerst i boken. (Ordentlige matematikere vil nok oppleve disse presentasjonene som nokså næringsfattige.) Vel bekomme! Bergen, oktober 2020 Øystein Rygg Haanæs 2 Flyktning 24579 30. november 1943 går det tyske sikkerhetspolitiet Gestapo til aksjon mot Universitetet i Oslo og arresterer alle mannlige studenter de får kloa i. Rikskommissær Josef Terboven, Nazi-Tysklands mektigste mann i det okkuperte Norge, har fått nok av både seig trass og åpen motstand mot nazifiseringen av universitetet. Under opprullingen tas 1250 unge menn inn til avhør. 650 av dem blir sendt til Tyskland, til konsentrasjonsleirene Buchenwald og Sennheim, der de skal omskoleres til gode nazister og samfunnsstøtter for den norske delen av Hitlers tusenårsrike.1 17 av dem kommer aldri tilbake. Den 23 år gamle matematikkstudenten Ernst Sejersted Selmer er varslet på forhånd og kommer seg unna. Det er en lykke. Selmer er involvert i illegal virksomhet og driver med koding av hemmelige meldinger for motstandsbevegelsen. Den som havner i gestapistenes hender med en slik forhistorie, ligger tynt an. Selmer kommer seg over grensen til Sverige. Detaljene i flukten er ikke kjent, men deler av den skjer til fots og gjennom tett skog. Han beskriver den senere som svært strabasiøs. På 24-årsdagen sin, 11. februar 1944, kommer han til flyktningmottaket på Kjesäter herregård i Södermanland. I den staselige hovedbygningen – et slott med to etasjer og sidefløy i hvitkalket tegl – blir han registrert som flyktning nummer 24579.2 Deretter venter lusekontroll, legesjekk og avhør. Gode nordmenn skal skilles fra infiltratører; nyttige opplysninger om fluktruter og okkupasjonsmaktens gjøren og laden skal frem i lyset. Selmer er en av nesten 50 000 nordmenn som sluses gjennom mottaket på Kjesäter. Så lenge krigen varer, kommer en ujevn strøm av slitne mennesker sigende innover alléen på herregården. En liten brakkeby vokser frem mellom epletrærne, der gatene får navn som Karl Johan, Prinsens gate og Kongens gate. Bygningene kalles opp etter norske festningsverk: Hegra, Akershus og Oscarsborg. Slik holder man motet oppe. Måltidene inntas i Håkonshallen, i en stemning som best kan beskrives som dempet. Man er i sikkerhet på Kjesäter, men vet lite om hva fremtiden vil bringe. For Selmer – som for så mange andre i disse beksvarte årene – er tilværelsen snudd fullstendig på hodet. Måneder tidligere er han stjernestudent i realfag ved Universitetet i Oslo. Han har strålende karakterer i alle fag, men gjør det særlig skarpt i matematikk. Det er også yndlingsfaget hans. Etter at han fikk tak i G.H. Hardys3 bok An Introduction to the Theory of Numbers, har han vært hektet på tallteori, som er læren om de naturlige, hele tallene, som 1, 2, 3, 4 og så videre. Som mange andre unge matematikere er Selmer særlig fascinert av primtall. Dette er tall som bare kan deles på seg selv og 1 dersom svaret skal bli et helt tall. Primtallene er byggeklossene som alle andre tall er laget av, og de inngår i et tilsynelatende ubegrenset arsenal av snedige matematiske sammenhenger som bare venter på å bli avdekket av et skarpt sinn. Det er dessuten bevist at det finnes uendelig mange av dem. Under gymnastiden på Stabekk er Selmer både redaktør og ivrig skribent for et elevprodusert matematikkblad med den lett pretensiøse tittelen Tall og Tanker. I 1937 blir han matematikk-mester på skolen4 – trolig i konkurranse med ett år eldre elever – og året etter grubler han seg helt til topps i kronprins Olavs nasjonale matematikk-konkurranse for gymnasiaster. Det er ikke mange deltakere, men de som er med, er skarpe nok. Unge Selmer er definitivt i siget som matematiker. Høsten 1938 blir han student ved Universitetet i Oslo. Samme år har han sin første ordentlige matematiske artikkel på trykk. «Trigonometrisk løsning av en tredjegradsligning med tre reelle røtter» publiseres i Norsk Matematisk Tidsskrift. 3 I 1942 og 1943 har han ytterligere åtte artikler på trykk i tre ulike norske tidsskrift,5 alle om primtall. Han skriver blant annet om Goldbachs formodning, en av matematikkens eldste påstander som fortsatt savner endelig bevis. Den går ut på at ethvert partall større enn 2 kan bli skrevet som summen av to primtall. Ingen har så langt klart å finne partall som gjør opprør mot denne påstanden, men det er heller ingen som har klart å skaffe ugjendrivelig bevis for den. I matematikken teller indisier lite, selv om du skulle ha en million av dem. Rundt neste sving kan det alltid dukke opp et tall som gjør kål på selv den mest tilforlatelige påstand. På dagtid leser Selmer matematikk, fysikk og kjemi. På kveldstid krypterer han meldinger som skal sendes fra hjemmefronten til Sverige og videre til eksilmyndighetene i London. Å kryptere betyr å forvrenge innholdet i en tekst etter metoder som er avtalt på forhånd mellom avsender og mottaker, slik at det blir uleselig for uvedkommende. Metoden Selmer benytter, kalles dobbel omkastning. Bokstavene stokkes om to ganger med utgangspunkt i nøkkelord som avsender og mottaker har avtalt på forhånd. Dobbel omkastning er et nokså sikkert system som er vanskelig å knekke for uvedkommende, men det er også et svært omstendelig system. Selmer beskriver senere innsatsen som et «tidkrevende og forferdelig drepende kjedelig arbeid».6 Meldingene sendes med lojale jernbanefolk på toget mellom Oslo og Stockholm. Etter hvert som motstandsbevegelsen blir mer profesjonell, og konsekvensen av og risikoen for å bli tatt øker, blir metodene for å skjule meldingene mer avanserte. Meldingene fotograferes, og filmene skjules i kaffebokser som eksploderer hvis lokket åpnes på vanlig måte. Mot slutten av krigen tas mikrofilm i bruk. Da kan et helt A4-ark gjengis på en liten prikk som skjules i en tannkremtube eller på en urskive.7 Selmer er trolig vervet til motstandsarbeid av Nils Berge Stordahl, som han har blitt kjent med på studiene. Stordahl er ett og et halvt år eldre enn Selmer, men de to finner raskt tonen og blir venner for livet. Allerede i 1940 blir Stordahl involvert i den militære motstandsorganisasjonen i Norge: Milorg. Han utfører farlige oppdrag for eksport- og dekningsgruppen Edderkoppen, som organiserer fluktruter til Sverige og skjulesteder i Norge.8 Stordahl blir angitt våren 1943, og flykter til Sverige, der han i likhet med Selmer blir registrert på Kjesäter. For de fleste av flyktningene på Kjesäter er brakkebyen en mellomstasjon. Noen blir satt i arbeid i nærområdet, mange bosettes midlertidig i andre deler av grannelandet, en del unge menn i vernepliktig alder blir del av de norske polititroppene. Selmer blir utstyrt med nye klær, reisepass og litt penger. Han har bestemt seg for å ta opp igjen matematikken så fort som mulig. Han planlegger å dra til Uppsala for å studere, men blir aldri innskrevet ved Nordens eldste universitet. En uke eller to etter registreringen på Kjesäter befinner han seg nemlig ved den norske legasjonen i Stockholm, i full gang med å «lese kryptografi».9 Om Selmer blir kalt inn, eller om han selv uoppfordret melder seg til tjeneste, er det ingen som kan svare på i dag.