September 2015 – Årg

Nr. 2 – September 2015 – Årg. 35 Utgitt av pensjonister ved Frogn seniorsenter LEDER Nr. 2/2015 – Årgang 35 Flere til å gå med bladet www.pensjonistnytt.org Frogn seniorsenters Pensjonist-nytt utgis av Pensjonist-nytts opplag er nå 2.500 eksemplarer. venner pensjonister ved seniorsenteret. Av disse sender vi ca. en femtedel i posten, mens De gjør arbeidet gratis. resten distribueres av frivillige hjelpere. Det skjer Kjære leser Bladet kommer ut ved at omkring 20 flittige ombærere legger bladet i 3 ganger i året – med minst postkasser rundt om i kommunen. Deres innsats har Bli medlem i foreningen 32 sider hver gang. stor betydning for oss, og vi i redaksjonen er svært Frogn seniorsenters venner! Pensjonist-nytt sendes til alle takknemlige for den flotte jobben de gjør. Alle som over 67 år i Frogn kommune etter bor i Frogn og har passert 67 år, skal få et eksemplar Årskontingenten er kun kr 120,– Ta kontakt med: lister fra folkeregisteret. Kontakt oss gjerne på e-post: av bladet, men ektepar mottar som regel bare ett Grethe Buajordet [email protected] eksemplar. Foreningen innbyr til hyggekvelder telefon 64 93 19 90, eller REDAKTØR: Ombærerne sparer oss for portoutgifter og vår og høst – noen ganger også med seniorsenteret Sven Lindblad ✆ 64 93 29 84 bidrar vesentlig til å holde kostnadene nede. Men dans. Likeså er det arrangementer telefon 64 90 61 85, Mobil 46 93 54 33 arbeidsmengden er ujevnt fordelt, og vi ønsker å 17. mai og sankthans. så får du tilsendt innbetalings- REDAKSJONSKOMITE: rekruttere flere frivillige som kan delta i distribusjonen. blankett. Karl Garder ✆ 64 93 90 35 Når adresse-etikettene har kommet fra folkeregisteret, Turgruppen vår arrangerer ✆ Øivind R. Larsen 64 93 16 75 merkes de med en kort signatur for hver ombærer. bussturer til aktuelle steder, samt Bjørn Lilleslåtten ✆ 64 93 00 63 Med vennlig hilsen Kjell Lorentzen ✆ 64 93 02 46 Etter at alle signaturer er påført og bladet har kommet teater- og konsertturer. Frogn seniorsenters venner Laila Mathiesen ✆ 64 93 18 41 fra trykkeriet, samles en gruppe Karen Oppegård ✆ 64 93 09 48 på seniorsenteret for å klistre på Asgjerd Wærnhus ✆ 64 90 91 19 adresselapper. Fra og med 2015 Grafisk produksjon: skjer dette tre ganger i året - i april, Trine Suphammer AS september og desember. Bladene www.suphammer.no blir sortert etter ombærernes Trykk: Merkur Grafisk AS signaturer, og de kan hentes på senteret. Selve leveringen av Pensjonist-nytt i postkassene tar gjerne noen få timer og gir litt ekstra mosjon. En ukjent kunstner har tegnet dette høflige postbudet fra ca. 1910. Vi kan ikke tilby en fin uniform som på tegningen, men dersom du kan tenke deg å gå med bladet noen timer tre ganger i året, så ta gjerne kontakt med Laila Mathiesen, tlf.: 64 93 18 41 eller FORSIDEBILDET: Trolltreet på mobil 911 04 191. Takk skal du ha! Digerud blir også kalt Trollmora. (Foto: Kjell Kristiansen, 2015)  2 PENSJONIST-NYTT 2/2015 PENSJONIST-NYTT 2/2015 3 Tamburbakken ca. 1910. Det Foredrag høsten 2015 store huset på bildet står der 17. september Tamburbakkblokka står i dag. Huset Einar Øverenget, filosof var antagelig bygget ca. 1800 og har kanskje blitt bygd på en gang eller to. Du er filosofen – etikk i praksis Tomten lå i det nordvestre hjørnet av 1. oktober den gamle Vennebekk-eiendommen, Ove Røsbak, forfatter og det ble betalt grunnleie til Drøbak Hvor stor sorg skal til for å nære en Hospital. Eiendommen fikk egen ren glede? Kåseri om Hans Børli grunnseddel 1. januar 1917. 15. oktober Georg Ellingsen eide huset fra Abid Raja, stortingsrepresentant sommeren 1917 til våren 1947. Blant eldre drøbaksfolk kalles huset bare Det multikulturelle Norge Ellingsenhuset. Ellingsen bodde i sør 5. november og leide bort 4-5 leiligheter. Anne Sender, tidligere forstander for Huset skiftet eiere flere ganger, Det mosaiske trossamfunn i Oslo inntil Gerhard Mørk kjøpte det Jødedom og sionisme 14. desember 1955. Året etter 19. november ble Tamburbakken Borettslag Anne-Mette Stabel, kulturhistoriker og stiftet. Gerhard Mørk startet forteller byggingen av dagens blokk. Den var opprinnelig tenkt i 3 etasjer. På Visjoner og vilkår. Om Steinerskolens grunn av økonomiske problemer historie i Norge fra 1926 til i dag overtok NBBL og Br. Ellefsen som 10. desember entreprenør. 28 nye leiligheter sto Tom Brenne, forfatter og pensjonist ferdige i september 1959. En gang i De gamle juleheftene – også med 1960-årene bodde det 28 barn her. bidragsytere fra Follo De siste tiårene har det vært få eller (NB! Foredraget holdes i biblioteket) ingen barn boende i blokka. Foredragene holdes på Drøbak Blokken fikk en ny fasade i Hospital og begynner kl. 11.00. 1998, og teglsten og varme farger ga Tekst: Per-Willy Færgestad og Jan-Kåre Øien. Verneforeningen Gamle Drøbak bygningen et mindre fremtredende Les mer om Frogn U3A på www.verneforeningen.no. Foto fra Drøbakskalenderen august 2001 uttrykk. nettportalen u3a.no

4 PENSJONIST-NYTT 2/2015 PENSJONIST-NYTT 2/2015 5 Karl Garder forteller Her er det Leif Garder på Søndre Hallangen gård fortalte at han hadde opplevd under de dramatiske april-dagene i 1940. Gården måtte ta imot mange tyskere som hadde overlevd senkingen av Blücher og kommet seg i land. Overlevende fra Blücher på Askholmene 9. april 1940. (Foto fra Frank Binder og Hans Hermann Et minne fra 9. april 1940 Schlünz: «Schwerer Kreuzer 10. mars 1990 besøkte jeg Leif Garder enten på Askholmene eller inn til Blücher». Herford: Koehler, på Søndre Hallangen gård. Han stranda. Leif trodde det var innpå 1990). fortalte meg da hva han opplevde 9. 1.000 mann. april 1940. Han og bussjåfør Henry Forsvaret hadde fått vite hvor gården drev de jo med rutetrafikk. Men til onkel Konrad. Han sa noe på tysk Hansen gikk ned mot fjorden for å tyskerne var kommet i land, og de det var så fullt med folk at bussjåførene som onkel ikke forsto. Onkel svarte på se hva som var på ferde. De hørte jo gav Garden beskjed om å dra utover. måtte bruke stige og krabbe inn norsk: «Bare skyt – jeg er så gammal kanonaden. Det dundret og smalt noe De rekvirerte busser - også den nye gjennom vinduet. Mange av tyskerne allikevel!». Han skaut ikke, men det forferdelig. Gjenstander og splinter leddbussen som kjørte ruta mellom måtte være ute. De fant fram til noen smalt et skudd. Nå er’n skutt, trodde suste gjennom lufta. Noe traff Henry så Oslo og Hønefoss. Sjåfør på bussen steder hvor det ikke lå snø. For ikke å Leif. Men det var ei kråke som måtte han stupte i bakken. Leif trodde at han var Torleif Brakadal fra Frogn. Da han fryse i hjel, tente de bål med ved som de bøte med livet. Den stekte tyskerne på var dau, men det var han ikke. kom til Tussebakken, greide han ikke hadde tatt i vedskjulet. spidd og delte mellom seg. Leif fortalte det han husket av svingen. Men to busser fra Hallangen Min onkel Konrad eide gården. De Seinere på dagen fant Leif ei mappe senkingen av Blücher. Det store krigs- gård kom til og fikk fraktet gardistene hadde mange kuer, og tante Mathilde i strandkanten. Han tok den med seg skipet sank like syd for Askholmene. fram til gården. En av dem var Reidar delte ut melk så langt det rakk. Huset hjem, og dagen etter la han papirene De som ikke druknet i det iskalde Loge fra Frogn. De ankom Hallangen blei tømt for mat. I tillegg blei et land- til tørk i sola. Her var det kart over vannet, greide å komme seg i land, gård mellom kl. 10.30 og 11.00. handleri tømt for alt spiselig, og maten festningsanleggene i Oslofjorden. Gardistene dro ned til fjorden og blei gitt til tyskerne. I Hallangspollen lå det fire norske fikk loset tyskerne opp gjennom skauen Da gardistene hørte på radioen sjøfly. De var blitt takset innover fra til gården. Klokka var da blitt 14.30. at Oslo var okkupert, dro de tilbake Horten om natten uten å ha vært i De som var såret, de som var nesten til sine forlegninger i Oslo. Tyskerne luften. Det skjedde like før Blücher nakne og noen av det høyere befalet hadde da vært «krigsfanger» i bare trengte seg inn fjorden. Flygerne var blei plassert i hovedbygningen. Det var fire timer. Konrad Garder sa til garde- ikke å se. Leif rodde ut og fikk flyene vanskelig å se hvem som var befal, for befalet: «Dere kan da ikke la oss være fortøyd ved land. Noen dager senere de fleste hadde ikke tegn eller uniform alene med alle disse tyskerne!». Likevel kom det tyskere og hentet dem. Blücher synker, og tyskerne prøver å som viste det. Låve, stall og fjøs blei fylt oppførte tyskerne seg stort sett pent, «Opplevelsene i april-dagene 1940 komme seg i land. (Foto fra Knut Harald av soldater på et blunk. Et rom i gårdens og ingenting på gården blei ødelagt. glemmer en aldri», sa Leif. «Det var Evensen: «Oscarsborg forteller historie». annen etasje var reservert bussjåfører Men da Garden hadde reist, kom en nifst!». Ny utgave, 2009). fra Oslo. Der skulle de hvile og sove. På tysker fram og satte en pistol mot hodet 

6 PENSJONIST-NYTT 2/2015 PENSJONIST-NYTT 2/2015 7 sigøynere, abortinngrep på tusenvis Hvorfor kommer hun, og hvordan av kvinner og ikke minst hvem som er det mulig for en norsk ung pike å utførte disse overgrepene og stod komme til en tysk konsentrasjonsleir? bak pinslene. Som professorfrue Hun griper etter hånden hennes, og Sylvia Salvesen – en modig kvinne: Del 3 fikk hun arbeide på leirsykehuset og en bestemt tysk stemme sier: «Hier ble satt til blant annet å analysere wird nur deutsch gesprochen». De Sylvia Salvesen (1890‒1973) var eier av Ekeberg gård i Frogn fra 1920- blod og urinprøver. Med sin blir henvist til å sitte, og får beskjed årene. Hun hadde sterk tilknytning til gården, som fortsatt er i familiens dyktighet og sikkert sin evne til om at de har et kvarter. eie, og hvor etterkommere nå bor. Hun var en sosietetskvinne fra Oslos å «lese mennesker» fikk hun et Via utveksling av navn og litt beste vestkant og venninne av dronning Maud. Sylvia Salvesen satt i tysk nært samarbeid med både leger og «small talk» skjønner Sylvia hvem fangenskap under krigen og bidro til at mer enn 100 norske fanger ble sykepleiere. Dette utnyttet hun på hun er. Hun er datter av advokat frigitt fra tyske konsentrasjonsleire i krigens siste dager. Denne artikkelen særdeles systematisk og intelligent Johan B. Hjort. Sylvia vet at han med serien er basert på et bidrag i boken «Ti vinner-kvinner og en taper», måte. Hun laget kartotek og sin familie sitter som gissel i Tyskland, utgitt av Akershus Kulturvernråd i 2014. Tekst: Solveig Krogsrud oversikter over medfanger. men hva heter hun? Som om den Sylvia Salvesen forteller at en unge kvinnen «leser» Sylvias tanker, «Die Salvesen, aber schnell» Salvesen i et avisintervju med dag ble hun hentet av en av de mest sier hun: «Jeg heter Wanda, det er jo Sommeren 1943 ble Sylvia Salvesen Østlandets Blad i 2009. innflytelsesrike fangevokterne i så lenge siden du har sett meg, tante sendt med slaveskipet «Monte På vei ut Oslofjorden minnes leiren. Med skarp stemme ble hun Sylvia, så du har kanskje glemt hva Rosa» til kvinneleiren Ravensbrück hun i sin bok: «Vi blir sloppet opp bedt om å være med: «Die Salvesen, jeg heter». Sylvia fikk hilsen fra sin utenfor Berlin. Sikkert livredd, men på dekk akkurat for sent til at jeg aber schnell», sa hun og gikk fort mann og andre venner i Norge. På tapper og stolt ga professorfruen kunne ha kjent noen igjen på min bortover korridorer og opp og ned Wandas ufarlige måte, men likevel beskjed til befalet da hun steg om hjemlige strand. Vi har passert trapper. Sylvia tillot seg å spørre utspekulerte spørsmål, gav Sylvia bord: «Min gode mann – ta min Drøbak, og solen spiller på det lille, om hun skulle til forhør, noe hun fordekte opplysninger tilbake. koffert!», forteller sønnen Harald sekskantede steinhuset vårt ved ikke fikk svar på. I et venterom i Infiltreringen av Ravensbrück var stranden, som tyskerne hadde satt et administrasjonsbygningen ventet SS- i gang. Wanda, med sin troverdige skudd i da de kom, fordi de trodde det menn, andre fangevoktere, velkledde overtalelsesevne, var kvinnen som tilhørte festningen». Hun omtaler damer og Gestapo-menn i sivil. fikk dørene til å åpne seg inn til den her badehuset som ligger nede i En ung kvinne kommer, rekker beryktede konsentrasjonsleiren for strandkanten på Ekeberg gård. Dette frem hånden og sier på norsk: «God kvinner. Wanda reiste regelmessig steinhuset er fortsatt et landemerke dag, tante Sylvia». Hvem var denne ut til Ravensrbrück med matpakker, for alle som ferdes med båt mellom uredde personen som hadde klart å både til Sylvia og andre norske kvinner Kjeppestad og Drøbak. komme inn i leirens hovedbygning hun fikk navn og nummer på. Med intens penn skildrer hun og som fikk komme i kontakt med Via en tysk sykepleier, søster Gerda grusomhetene i kvinneleiren som en fange av sin egen nasjonalitet? som ble Sylvia Salvesens fortrolige, helvete på jord. Som direkte vitne til «Om lynet hadde rammet meg, fikk hun smuglet ut opplysninger Badehuset av stein ved strandkanten på ufattelige lidelser og overgrep, skriver kunne jeg ikke blitt mer overrasket», om de norske fangene. Denne Ekeberg gård. (Foto: Solveig Krogsrud). hun i sin bok om tvangssterilisering av skriver Sylvia i sin bok. Hvem er hun? «trafikken» var selvfølgelig veldig

8 PENSJONIST-NYTT 2/2015 PENSJONIST-NYTT 2/2015 9 risikofylt for begge parter ‒ også for Wanda, men kampen for frihet og rettferdighet var en urokkelig drivkraft for disse sterke kvinnene.

De hvite bussene De første hvite bussene kom til Velkommen til KIWI Tyskland i midten av mars 1945. Ullerudsletta Etter at Wanda hadde vært på besøk, kunne Gerda fortelle til Sylvia at Hvite busser fra Sverige henter fanger STOR UTSTILLING Alt på ett sted svenske Røde Kors-busser ville i Tyskland i 1945. (Foto: Röda Korset / – kan leveres ferdig montert komme en av de første dagene. Wikipedia). Det svenske forsvaret stilte med Kontakt Fagsenteret for peiser og ovner ca. 80 busser. De ble malt hvite, med Røde Kors-merket bak og på sidene. Leger, sykepleiere og sjåfører meldte seg frivillig til å være med Dyrløkkeveien 27, 1448 Drøbak i bussene. En fantastisk reise var Tlf 64 93 47 50, Fax 64 93 50 70 begynt, og drømmen om frihet var blitt virkelighet. Da transporten ut av Torget • 1440 Drøbak leiren begynte, mente tyskerne at det Tlf 64 90 64 60 • Faks 64 93 56 29 var 13 norske fanger der, men Sylvias Åpningstider: liste viste at det var 96 norske og 20 Kvinner samlet da Røde Kors ankom Man., tirs., fre. 09-15 Ons., tors. 09-19 Ravensbrück våren 1945. Det hvite danske. En lang reise hjem til Norge, Lør. 11-14 friheten, mann og barn, var begynt. merket på ryggen viser at de er fanger. (Foto: Röda Korset / Wikipedia). Artikkelen fortsetter i neste nummer Belsjø Platå 21 A, 1445 Drøbak Sommertid: [email protected] www.svemo.no Man.–fre. 09–15, Lør. 11-14

MALERIER Niels Carlsens gate 2 Takk, takk, takk … 1440 Drøbak Økonomiske bidrag fra våre kjære lesere strømmer inn, GRAFIKK Tlf. 64 98 90 77 / 480 69 054 og vi takker hjerteligst ved å presentere et nytt nummer GLASS [email protected] av Pensjonist-nytt. Som dere ser er bladet spekket med www.creativegalleri.com KERAMIKK illustrasjoner, hvorav mange i farger. Med økonomien i GA LLE TED Åpningstider: RI O ERKS orden er det lettere å gjøre bladet lekkert og leseverdig. SMYKKER G RAMMEV tirs/fre 10-17 ons/lør 10-16, tors 10-19 Hjertelig hilsen fra Redaksjonskomiteen RAMMEVERKSTED søndag og mandag stengt

10 PENSJONIST-NYTT 2/2015 PENSJONIST-NYTT 2/2015 11 Litt grønnsaker til en slunken mage En bønn om hjelp fra lærer Nils Joachim Linge under krigen

Jan-Erik Klynderud har tidligere skrevet Nils Joachim i Pensjonist-nytt om lærer Nils Joachim Linge (1892-1963) Linges fantastiske skjønnskrift og Vår trofaste gårdskar og medarbeider Hans Rokker og jeg på den første traktoren fotografert tegninger. Jeg vil gjerne følge opp med i Kykkelsrudbråten et par år før kringen kom til Norge. Hans var fra Vestby og et brev som jeg har tatt vare på fra det omkring var ansatt hos oss i 15 år fra 1928 til 1943. Vi minnes ham med glede og vemod. vanskelige året 1942. Det er fra Linge til 1940. (Kilde: Traktoren var en ombygd T-Ford som fikk påsmidd skovler på bakhjulene ved smia min far Andreas Hansen. Far beholdt Karin Linge som lå på Dyrløkke. På jordet og åsen i bakgrunnen ligger i dag Holter Terrasse. brevet som et minne. Anderssen). Tekst: Turid Kleven Året er 1942, og vinteren står for hovedvers etterfulgt av et tilleggsvers. døren når min far mottar et brev Begge versene er på rim. Her er det: fra lærer Linge. I poetiske vendinger ber han ydmykt om å få kjøpe litt gulrøtter og kål. Han visste Drøbak 23. november 1942. N.B.: tydeligvis at vi var faste kunder i Hr. Andreas Hansen, Frogn. Hvis risken er tornet til kolonialbutikken til Albert Sollesnes «rosenes by» - på Seiersten. Hvis far kunne ta med I kummerens flaske jeg dypper min med sekken på rygg, gulrøtter og kål når han skulle ned for penn, vår Albert vil sikkert gi å handle, kunne Linge få Sollesnes til sender en bedende bønn til en gammel husrom og ly - å frakte varene videre til Drøbak med venn og første etappe er trygg. hest og vogn. Da var saken ordnet, om hjelp til vinterens dage: Han har, som kjent, både forhåpentligvis uten at kontrollører og Å, kunne du fra din høstede vogn og hest, snushaner oppdaget «smuglingen». grønnsak-hage og kjører hver dag som en I brevet bruker Linge det litt sende meg gulerøtter og kål til min annen prest. gammeldagse uttrykket «kummerens slunkne mage!? flaske». «Kummer» betyr bekymring N.J.L. eller sjelelig smerte. Brevet består av et Hilsen N. Joach. Linge

12 PENSJONIST-NYTT 2/2015 PENSJONIST-NYTT 2/2015 13 Lokalhistorie fra Digerud – Del 5 Sanitetsforening, og alt overskudd gikk dit.

Nygifte på Digerud Da Aase skulle kjøpe utstyr til hjemmet i 1952, var det ikke mulig Aase Digerud og Berit Myrbraaten – å handle uten videre. Det var ikke nok varer. Forsyningsdirektoratet mer enn 2 x 60 år på Digerud i Handelsdepartementet delte ut Min far Kjell Degerud var født 28.9.1923 på Digerud. Han døde 7. rasjoneringskort. Aase fikk ekstrakort desember 2014. Pappa var flink til å fortelle, og de gamle vet mest! fra familien i Ås til innkjøp av Heldigvis har jeg skrevet ned mye av det han fortalte. I serien «De gamle Aase giftet seg i 1952 sengetøy, ulltepper og håndklær. De vet mest» vil jeg møte andre eldre Digerud-beboere som kan fortelle og fikk ekstra rasjoneringskort fikk ikke kjøpt hvis de ikke hadde selvopplevd lokalhistorie fra Digerud. fra familien i Ås for å kjøpe utstyr. merker. Aase hadde god kontakt med familien sin fra Nordby. De kom på Denne gang er det De dro også på turer sammen; den besøk med sykkel og ble boende noen Aase Digerud og lengste gikk til Hamburg. Hygga dager. Hun husker fisketurene med Berit Myrbraaten som arrangerte basarer sammen med styret familien til Sønderstødammen like forteller om sine 2 x 60 i Digerud krets, og de traff hverandre ved gården. Alle dammene, tjernene, år på Digerud. når det ble arrangert skirenn, skøyteløp, varmekjær skog og biologisk mangfold kakelotteri og andre festligheter på gir stedet særpreg. Dette er kvaliteter Digerudskolen. Foreningen var til- som har vært med på å gi Aase og Berit knyttet Norske Kvinners stor kjærlighet til Digerud. Aase Digerud, Hilde Degerud Jahr og Aase og Berit kommer til Digerud Berit Myrbraaten ved Aases hus på Aase kom fra Nordby i Ås kommune Søndre Digerud gård. (Foto: Einar Jahr). og het Aase Snekkermoen før hun Aase med døtrene giftet seg med odelsgutten Petter Da de flyttet til Digerud som nygifte, Berit, Kari og Heidi, Digerud på Søndre Digerud gård kjente de ingen andre enn mannen svigermor Borghild i 1952. Berit kom fra Svestad i og hans nærmeste familie. De ble Digerud, født Tomter, Nesodden kommune og het Berit imidlertid fort kjent med lokalmiljøet og tantebarna Tom og Tjernshaugen før hun giftet seg med her. Kvinnene på Digerud inviterte Hilde på Bråtan, som odelsgutten Per Myrbraaten på Sollia dem til syforeningen Hygga. Hver er en kårbolig med gård i 1958. Aase blir 83 og Berit blir måned var en av dem vertinne for uthus som tilhører 80 i år. Til sammen har de mer enn 2 x alle til håndarbeid, smørbrød, kaker, Søndre Digerud gård. 60 år å fortelle om fra Digerud. utlodning, og ikke minst mye moro. Bildet er tatt i 1960.

14 PENSJONIST-NYTT 2/2015 PENSJONIST-NYTT 2/2015 15 stort «drivhus». Vanning er også Vakthytta på Sollia tilgjengelig, selv i tørkesomre. Hele den Det er mye kulturhistorie knyttet til vakre, oppdemmede Hetthulldammen, Digerudgårdene og Sollia. Det er blant også kalt Sootdammen, ligger like annet fordi iseksportør Axel Wiborg ovenfor bruket. bodde og drev naturis-trafikken fra Ved Hetthullveien står Trolltreet, området for mer enn 100 år siden. som også blir kalt Trollmora. Det Noen år før 1900 fikk han bygget en eldgamle lindetreet har satt fantasien i vakthytte der med god utsikt over sving i flere generasjoner. Treet er ennå Oslofjorden. Der var det vakt for å friskt. holde øye med is og vindforhold. Når Familien har dyrket blomster, båtene skulle sørover med islasten, var grønnsaker og frukt som Hjørdis det stritt å få baugen i riktig retning. solgte på Stortorget i Oslo. Til jul ble Om nødvendig rodde småbåter det laget kranser i stor stil. Det var nok ved siden av og flyttet hjelpeankere 10. mai 2015 fikk Digerudgårdene besøk av 70 turgjengere og 10 hunder. Det var mose og granbar i nærheten. Det var en festet til seilskipet til det var fart i Frognmarkas venner i samarbeid med Digerud Grendestues venner som arrangerte god inntekt før jul. Lenge tok de båten seilene og skuta greide seg på egen turvandring i området som trues av motorvei og bru for kryssing av Oslofjorden fra Digerud til Oslo med kassene med hånd. Familien Myrbraaten brukte til erstatning for eksisterende tunnel. Aase og Berit kan ikke forstå at samfunnet er varer. Noen kom med store drakjerrer vakthytta som gjestehus i mange år. tjent med å ødelegge kultur og jord som generasjoner har drevet frem og stelt pent og fikk varene opp til torget. Etter Nå er det bare steinruinene igjen etter med i flere hundre år. (Foto: Einar Jahr). hvert kjøpte de bil, og da ble alt lettere. den.

Sollia På skrenten like ovenfor Digerudgrunnen fyr ligger gården Sollia. Svigerforeldrene til Berit, Hjørdis og Karl Johan Myrbraaten, kjøpte Sollia i 1956, etter å ha forpaktet den fra murmester Gunnerius Soot i 25 år. De levde av å hugge i skogen og dyrke jorda. Stedet ligger i en vestvendt li, og som navnet sier, er det solfylt. Det er lunt der mellom omkringliggende fjellknauser; det er nesten et naturlig, 10. mai 2015 sto 80 mennesker og 10 hunder på utsiktsstedet der det tidligere var Den gamle Trollmora setter fantasien i en vakthytte. Sammen med Berit Myrbraaten og sønnene Torbjørn, Terje og Øystein sving. håper vi inderlig at dette vakre stedet får være i fred. (Foto: Kjell Kristiansen).

16 PENSJONIST-NYTT 2/2015 PENSJONIST-NYTT 2/2015 17 BRILLER KONTAKTLINSER SYNSPRØVER Isskjæring på Hetthulldammen i Sentrumsbygget, Drøbak Telefon 64 90 59 20 1907. (Foto: Axel Telefon 64 93 15 89 Wiborg. Fra Follo museums arkiv). A.s Drøbak Mek. Utsikt fra Sollia Verksted 1935. Vi ser vakthytta helt ut AUTORISERT Gullsmedjenter som tar mot stupet. Nordre RØRLEGGERBEDRIFT reparasjoner og bestillinger. Håøya til venstre Velkommen innom for en hyggelig handel! og øya Aspond til Telefon 64 93 04 43 høyre. Niels Carlsens gate 4, tlf: 98693460

AAMODT FYSIKALSKE INSTITUTT

Her er Aase og Berit på Wienerbrødskjæringa 6 hyttetur med venner i Hygga i 2000. Fra venstre: 1440 Drøbak Telefon 64 93 20 11 Kjell Degerud og Aase AMFI DRØBAK CITY Digerud. Fra høyre: Finn ÅPENT MAN–FRE 10–20, LØR 10–18 Jacobsen, Berit Myrbraaten, Leif Garder, Willy Gran, Aase og Lars Torvund og Storgaten 15, 1440 Drøbak. Tlf. 64 93 46 55 Jenny Gran. Norsk Kunsthåndverk Personlige gaver Gode minner i de fleste prisklasser. Tiden i Hygga var rik. Aase og Berit har mange felles minner derfra og savner Velkommen til en liten alle dem som er borte. Felles historie, tilknytning til jorda og naturen har gitt glad kunstopplevelse! oss på Digerud sterk stedstilhørighet. Aase Digerud og Berit Myrbraaten er gode Storgt. 15, Drøbak representanter for dette. Serien om Digerud fortsetter i neste nummer Telefon 64 93 46 55

18 PENSJONIST-NYTT 2/2015 PENSJONIST-NYTT 2/2015 19 meningsløse idé, at jeg ikke måtte sove. for det andre ga den brennende røde Diktet «Du må ikke sove!» Den behersket mig så fullstendig, at morgenhimmelen over Blylaget ham det ikke falt mig inn, at jeg kunde bli assosiasjonen Europa brenner!. liggende. Jeg sprang op og kledte mig Diktet ble første gang publisert ble skrevet på Blylaget i en fart og gikk ut i storstuen; den i tidsskriftet Samtiden vendte rett ut mot fjorden. Det var så høsten 1936. Året etter I 2015 markerer vi at det er 75 år siden Tyskland gikk til krig mot Norge. Langt vidt begynt å lysne, hele østhimmelen ble det trykt på nytt i på vei kom angrepet som en overraskelse for mange, ikke minst våre myndigheter, var mørkt brandrød, meget sterkere diktsamlingen til tross for at varselklokkene burde har ringt for lengst. En av dem som tidlig så Den røde enn vanlig. Men denne ideen, at jeg . Det er en dramatisk med stor uro på utviklingen i Europa, var dikteren Arnulf Øverland. Allerede i front ikke måtte sove – hvor den nu kom fra, tekst: «Jeg roper i mørket 1936 publiserte han det kjente diktet Du må ikke sove!. Han har selv fortalt at det og hvad den for øvrig kan ha betydd, – å, kunde du høre! Der er en eneste ble skrevet på Blylaget. Tekst: Sven Lindblad den gav åpning for et undertrykt press ting å gjøre: Verg dig, mens du har I august 1921 flyttet Arnulf Øverland 1929. Også diktene i samlingen av angst, noget den politiske situasjon i frie hender! Frels dine barn! Europa og hans kone Hildur til Blylaget. Ord i alvor til det norske folk ble i Europa gav god grunn til». brenner!». Selv ble Arnulf Øverland Deres nye hjem het Ingeborglund, hovedsak skrevet på Blylaget, selv om Øverland hadde lest om Hitler- arrestert i 1941. Han satt på Grini men ble ofte kalt «Slottet». Fra eien- boken først kom ut i 1940. Tysklands mangelfulle rettsvesen, og deretter i Sachsenhausen fram til dommen er det en storslagen utsikt Ekteskapet med Hildur gikk i politimetodene og den omfattende frigjøringen våren 1945.  over Bunnefjorden. Huset ligger på oppløsning i løpet av 1930-årene. opprustningen som fant sted. Det ga Nesodden, ikke langt fra grensen til Øverland møtte sin neste kone Effi stoff til diktet, og kladden skrev han Kilder: Frogn. Kommunegrensen går gjennom Leganger i 1934. Han flyttet til Oslo, ned i løpet av et par timer. To dager Dahl, Willy (1989). «Arnulf Øverland - en bebyggelsen på Blylaget. Den gangen men var tilbake i huset på Blylaget senere var diktet ferdig, selv om det har biografi». Oslo: Aschehoug. 304 s. hadde fjordbåtene regelmessige anløp, i perioder. Det var en vanskelig og mange vers. For det første hadde det Øverland, Arnulf (1936). «Du må ikke sove!». Samtiden, Årg. 47, nr. 5, s. 318-320. og turen inn til hovedstaden tok turbulent tid, også for ham personlig. sitt utspring i drømmen som fortalte Blåbær_Nype_146x71_2014.pdf 1 24.11.14 07:58Øverland, Arnulf (1959). «Verset - hvordan omkring en halvtime. «Hvor jeg bor, er aldrig godt å vite», dikteren at han ikke måtte sove, og blir det til?». Oslo: Aschehoug. 59 s. Dette var intense år skrev han galgenhumoristisk i et brev i Øverlands liv. Han fra februar 1936. Uansett ble flyttingen var politisk radikal til Oslo registrert i Nesodden og aktiv innenfor kommune 1. oktober 1936. C ren - fersk - naturlig organisasjonslivet. Vi kan være sikre på at Øverland M Han var en ivrig bodde på Blylaget våren 1936, for Y Vi håndlager kosttilskudd av foredragsholder, han har fortalt om det som skjedde i CM høyeste kvalitet - HER I DRØBAK! samfunnsdebattant boken Verset – hvordan blir det til?. MY CY Besøk oss i Kirkegata 4 (vis à vis Matkroken) og skribent. Av høyde- Det var da han fikk ideen til diktet eller på www.polarol.no CMY punkter i hans diktning Du må ikke sove!. Han skriver: «Det K fra disse årene kan særlig var våren 1936. Jeg bodde ved fjorden nevnes Berget det blå fra et stykke utenfor Oslo. En natt utpå Nå også te i butikken 1927 og Hustavler fra morgensiden våknet jeg brått med den

20 PENSJONIST-NYTT 2/2015 PENSJONIST-NYTT 2/2015 21 ANNONSE jobber med å finne gode matcher, Fakta om Telefonkontakt basert på at bruker og telefonvenn Noen fakta om hvordan Telefon- har noen felles interesser. Eksempler kontakt virker: på slike er håndarbeid, hagearbeid, bøker, spesielle tv-programmer, at • Kontakten er kun på telefon – En telefonvenn som ringer fast hver uke kan man har hund, er fra samme område, • Telefonvennene har taushetsplikt være et veldig hyggelig innslag i hverdagen til eldre hatt samme type arbeid, etc. Det er jo og har oppgitt en referanseperson som kanskje ikke kommer seg noe særlig ut, sier viktig at kjemien stemmer. Og det er som går god for dem Laila Tjemsland (bildet) fra Nesodden. Hun er lov å si ifra for begge hvis det er ønske • Koblingen mellom venn og bruker en pensjonert bioingeniør som har vært frivillig i om bytte. gjøres på bakgrunn av felles organisasjonen «Telefonkontakt for eldre og uføre» interesser helt siden slutten av 1970-tallet. Vil du vite mer? • Telefonkontakt har i dag ca 400 Telefonkontakts kontor er telefonvenner og brukere rundt om lokalisert i Møllergata i Oslo og har i landet Hver uke ringer hun til sin faste – Hvem tror du kunne ha telefonnummer 22 41 02 30 • Det er ikke en krise- eller bruker et kvarters tid for en glede av å ha en telefonvenn? (9-14 hverdager) og e-postadresse: hjelpetelefon, men en hyggelig prat. – Telefonkontakt kaller [email protected]. «trivselstelefon» – Dette er et tilbud mange selv ofte tilbudet for en eldre burde prøve, sier Laila, «trivselstelefon». Det er rett og nå har Telefonkontakt en rekke og slett en jevnlig sosial kontakt på «Det gjelder å få andre til å betale for seg» ledige telefonvenner som venter på telefon. Jeg tror mange kan ha glede av noen å ringe til. Telefonkontakt har å ha en telefonvenn, særlig eldre som Ville det ikke være fint hvis vi betaler faste regninger for deg siden 1971 hatt dette tilbudet, som er av forskjellige årsaker ikke kommer offentlig støttet og gratis for dem som seg så mye ut. til rett tid, samtidig som du har kontroll over utbetalingene? vil prøve en telefonvenn. – Hva har du å si til de som tenker Med AvtaleGiro er det nettopp det som skjer. – Hvordan opplever du oppgaven «Ja dette høres hyggelig ut, men er som telefonvenn? kanskje ikke noe for akkurat meg..?» I god tid før forfall sender vi deg forhåndsmelding om hvem – Jeg har i dag en dame på 93 år – Telefonkontakt er for helt du skal betale til, når du skal betale og hva det gjelder. Du jeg ringer til en gang i uka. Det har alminnelige eldre mennesker. De fleste kan bruke Kontofonen hvis du vil utsette betalingen av en jeg gjort i snart fem år. Jeg opplever telefonvennene, altså de som ringer, er bestemt regning. Oversikt over alle betalte regninger står på Telefonkontakt som det å ha en også godt voksne over 60 år. Tenk på kontoutskriften din hver måned. Den gjelder som kvittering. venn jeg kan snakke og diskutere at den som ringer kanskje også synes med. Siden jeg har taushetsplikt, det er kjekt å ha noen å prate med. Stikk innom og spør oss om AvtaleGiro. kan brukeren snakke om alt, både Det blir en vinn-vinn-situasjon! Vi hjelper deg i gang, så du kan hverdagslige ting, men også temaer de ikke vil snakke med familie eller Felles interesser glemme de faste regningene dine. venner om. Man skal vite at Telefonkontakt

22 PENSJONIST-NYTT 2/2015 PENSJONIST-NYTT 2/2015 23 ANNONSE Drøbak Frogn Pensjonistforening Foreningen er tilsluttet Pensjonistforbundet Foreningen har pr. i dag ca. 330 medlemmer, og av disse er det mellom 60 Innmelding i Drøbak Frogn Pensjonistforening: og 80 personer som kommer på våre medlemsmøter. Vi ønsker at flere av Ønsker du å melde deg inn i vår forening, kan du fylle ut og sende kommunens pensjonister, både alders- og uførepensjonister, skal finne veien til innmeldingsblanketten under. Bruk blokkbokstaver. oss og delta på våre arrangementer. Årskontingenten for 2015 er kr. 290.-. Gratis medlemskap ut året ved innmelding etter 1. november. Vi har medlemsmøte en gang pr. måned med unntak av juni og juli. Vi har Du sender den til: Liv Thu, Holmåsen terrasse 1, 1440 Drøbak. arrangementer i forbindelse med eldredagene 10. mai og 1. oktober som E-postadresse: [email protected] pleier å være godt besøkt, og vi har et hyggelig julebord. Vi har en turkomite som arrangerer overnattingsturer fire ganger pr. år, og vi spiller bowling i Ski i Drøbak Frogn Pensjonistforening – Innmeldingsskjema vinterhalvåret, samt boccia i Badeparken sommerhalvåret.

Informasjon om våre aktiviteter blir hengt opp på vår tavle på seniorsenteret. NAVN...... Medlemsmøter og turer blir annonsert i Akershus Amtstidende, og de som har oppgitt e-postadresse får melding tilsendt. ADRESSE......

Oversikt over gjenstående medlemsmøter 2. halvår 2015 ...... Frogn rådhus, møterom Fraunar: FØDSELSDATO...... Onsdag 30. september – Torsdag 29. oktober – Fredag 27. november For informasjon, kontakt leder Karin Løvaas, telefon 64 93 16 57 / 917 36 918. TELEFONNR...... Julebord: Reenskaug hotel 10. desember MOBILNR...... Turvirksomhet høsten 2015: 28.–30. september – Gaustablikk Hotell m/2 overnattinger. E-POST...... 24.–26. november – Julebordcruise med Color Line. Kontakt leder av turkomiteen Ole-Fredrik Dedekam Juell for informasjon, MEDLEM AV FAGFORBUND, HVILKET telefon 64 93 19 38 / 909 47 635. (Det er enkelte fagforbund som subsidierer kontingenten) Eldredagen markeres i samarbeid mellom Eldrerådet og Pensjonistforeningen. MERK: Vår markering er i år flyttet fra 1. oktober til 6. oktober...... Kinoforestilling. Kaffe og snitter i Fraunar. Musikk. Kåseri...... Øvrige aktiviteter: Bowling foregår i Ski fra september til juni. SIGNATUR...... Boccia foregår i Badeparken ved lekeplassen fra mai til oktober.

24 PENSJONIST-NYTT 2/2015 PENSJONIST-NYTT 2/2015 25 som bedrift og arbeidsplass Fortellingen om Frogns siste og største kvinnelige industriarbeidsplass – Del 5 www.sofiesvilla.no Holterveien 2 A, 1448 Drøbak,Tlf.400 53 534 Denne artikkelen om kåpefabrikken Ilni er et resultat av et prosjektarbeid ved Follo Museum som ble utført for en del år siden. Arbeidet baserte seg på å Mer for pengene kartlegge en av distriktets siste industriarbeidsplasser, som lå i Frogn mellom 1947 og 1970. Teksten går over flere hefter og bygger på en artikkel som ble G-SPORT DRØBAK publisert i Årbok 2006 for Arbeiderbevegelsens Historielag i Akershus. DRØBAK CITY TLF. 64 93 09 84

Vi fører dameklær fra

Teksten er skrevet av Silje Husemoen (Foto: Britta K. Bergersen, Follo Museum)

Barnehage og husmortid barnehage skulle bli et reelt tilbud til Valhalhuset var en enebolig i to etasjer barnefamilier. Totalt var det per 1960 YASMIN som lå ved siden av fabrikkbygningen. kun registrert ni bedriftsbarnehager Christina Isabella Seim I 1959 ble det bestemt at underetasjen landet over. Å få barn på den tiden var Klær, Smykker, Sko, Vesker, Velvære, Interiør, Tapet skulle fungere som barnehage. Den ensbetydende med en hjemmetilværelse Torggata 1, 1440 Drøbak, telefon 64 93 35 09 skulle være et tilbud for de kvinnelige for kvinner. Det fantes et tilbud som E-post: [email protected] ansatte som ville fortsette på Ilni selv ble kalt daghjem, men det var primært om de fikk barn. ment for ugifte mødre, som var tvunget Samme året som barnehagen åpnet til å forsørge barnet sitt. Haslev LANGBORD på Ilni satte regjeringen sammen det Som en konsekvens av byutvikling alle størrelser – eik, bøk og valnøtt – til favørpris første offentlige utvalg for utredning og økende biltrafikk utover 1950-tallet, www.esbjug.no tel. 922 19 256 [email protected] av behov for daginstitusjoner for små opprettet man etter hvert også barn. Det tok likevel mange år før barnehager. Det var innen barnehagene

26 PENSJONIST-NYTT 2/2015 PENSJONIST-NYTT 2/2015 27 var for å ha oss på plass i rett tid», kan Solveig delte leilighet med to søstre en tidligere syerske fortelle. som var syersker på Ilni. Den ene hadde eneansvar for en liten gutt som også Tante Solveig var hos Solveig på dagtid. De bodde i Solveig Larsen var ansatt som barne- etasjen over barnehagen i Valhalhuset. pleier i barnehagen på Ilni i mange år. «Vi var nesten som en liten familie, Hun hadde eneansvaret for 10–12 barn siden vi bodde sammen», forteller hver dag. Etter skoletid hendte det at Solveig og understreker at hun ble glad skolebarna til de ansatte kom innom i alle barna hun passet opp gjennom barnehagen, men som regel var Solveig årene. alene med de små. Var det godvær, tok Artikkelen fortsetter i neste nummer Solveig med seg alle ungene ned til Til venstre: Ilni var forut for sin tid ved å opprette barnehage allerede i 1959. Til høyre: Badeparken i Drøbak. De minste ble Syersken Maj-Lis og sønnen Hans-Henrik, som gikk i barnehagen. trillet i vogn. Innimellom fikk hun trillehjelp av skolejentene, men hun og man først fikk et pedagogisk fokus som igjen gikk på bekostning av barna tok også utflukter på egen hånd. I overfor barna. De skulle være et produksjon, og mindre stabilitet dag må barn i barnehage holde i tau og trygt og sunt lekealternativ for barn generelt i bedriften. Fra gammelt av gå i følge med to-tre voksne når de skal som bodde der det var trafikk, men var kvinner i arbeidslivet oppfattet på tur. åpningstiden var bare mellom ti og to. som en midlertidig løsning, fordi de Når det var gummibuksetid, vasket Barnehager var med andre ord beregnet siden i livet var forventet å overføre Solveig hvert barn med en bøtte vann for husmødre som trengte noen timers all arbeidskraft til å ta seg av hjem og før de fikk gå inn og kle av seg. Slik avlastning midt på dagen. familie. ble det mindre møkk inne og mindre Da Ilni valgte å kalle tilbud om full Ilni fikk etter hvert også et skitne uteklær, men mange runder med Det var mye uteliv for barna i Ilni- barnepass på dagtid for barnehage, arbeidstidssystem som de kalte vannbøtta. Hver gang de små skulle barnehagen både sommer og vinter. På vitner det om at bedriften var forut husmortid. Det var for gifte kvinner på do, måtte Solveig følge dem ned en bildet over er de på tur til den flotte for sin tid. At barnehagen var et med småbarn som hadde behov for bratt trapp til kjelleren og opp igjen. Badeparken i Drøbak. alternativ for både gifte og yrkesaktive redusert arbeidstid. Vanlig arbeidstid Ved formiddagsmåltidet gikk Solveig til mødre, var et skritt i retning av på Ilni var fra kl. 7 til 16.15. De ansatte kantinen for å hente melk og kakao, og en fremtidsrettet familiepolitikk. hadde en frokostpause på et kvarter og de små satt og ventet på henne til hun Samtidig var opprettelsen av barne- en halvtimes middagspause. Samtlige var tilbake. Barnehagen fikk ellers ikke hage også et ledd i prosjektet å skulle arbeidere stemplet inn og ut på varm mat fra kantinen på Ilni. beholde arbeidsstaben på Ilni. Med stemplingsur. Den som kom for sent, Selv om det kunne være slitsomt, var en brorpart av unge kvinnelige fikk rødt på stemplingskortet. «Det Solveig glad i jobben sin, og det var aldri arbeidstakere, kunne det fort bli mye var flaut å få rødt på kortet sitt. Samlet noe alternativ for henne å ikke jobbe utskifting. Kortere ansettelsestid du opp til sammen 5–10 minutter med barn. Hun hadde bestemt seg for å betydde mer ressurser til opplæring, med rødt, så fikk du trekk i lønna. Det bli barnepleier allerede som jentunge.

28 PENSJONIST-NYTT 2/2015 PENSJONIST-NYTT 2/2015 29 TILHØRIGHET Slektsgransking er en hyggelig aktivitet for mange. En søken etter å finne sine røtter. Selv kan jeg si at jeg er syvende generasjon hvor røttene har klort seg fast i bergsprekkene i Gylte nordpå Drøbak, og jeg føler en sterk tilhørighet til området. Tekst: Øivind R. Larsen – Foto: Thore Bakk Røtter og tilhørighet Jeg leser fremdeles lokalavisen Valdres, Begrepet «røtter» betyr for meg at som er en god kulturformidler. Men jeg vet hvor jeg kommer fra. Derimot innimellom det hyggelige kulturstoffet er begrepet «tilhørighet» noe som finner jeg andre meldinger om arbeids- er av større betydning for meg. Det ledighet og nedlagte bedrifter. Julen betyr at jeg har en sterkere følelse for 2014 var det rundt 50 arbeidstakere omgivelsene enn bare det å vite hvor som fikk oppsigelser i julepresang av slekten kommer fra. Mange flytter på forskjellige arbeidsgivere i Valdres. seg flere ganger i løpet av livet uten noe Dermed er det klart at den sterke En gjeng fornøyde turgåere på vei ned fra Håøya. Fotografens telelinse gir et litt spesielt forhold til «røttene». tilhørigheten til Drøbak allikevel var ugjenkjennelig motiv, hvor Nykasernen på Oscarsborg kommer ekstra nær. I 1969 bygde jeg hytte i Valdres tryggere arbeidsmessig. fordi dette var omgivelser som fristet til på tilhørighet. Og nyte synet av stort omfang. Jeg er født i 1948. nærmere bekjentskap. Kanskje ville jeg Pensjonist Håøya som gradvis dekkes av lyset fra Befolkningen var fortsatt preget etter hvert bli bofast i dette området, Nå er jeg over i pensjonistenes rekker soloppgangen i øst - med variasjoner for av annen verdenskrig, og jeg fikk som har flotte kulturtradisjoner. Men og trenger ikke lenger å tenke på hver årstid. Og Oscarsborg som etter hendelsene inn med teskjeer av hele det var ikke det største tilbudet av arbeidssituasjonen. Derimot er det tid mørkets frembrudd lyses opp av mange familien. Far var ansatt som snekker jobber, så hytte er fortsatt hytte. for å analysere begrepet «tilhørighet» tusen watt som i en teatralsk regi. på Oscarsborg fram til krigsutbruddet og få bekreftet at dette er en vesentlig Alle de små detaljene i nærmiljøet og nektet å arbeide for tyskerne. Da del av tilværelsen. Jeg arvet barndoms- gir tilhørighet, men faktisk også freden kom, ble festningen på nytt hjemmet i Vindfangerbukta hvor avhengighet. Jeg går tur på Kopås og hans arbeidsplass fram til han fikk jeg hver morgen kan skue over til festningsanleggene på Husvik og ser helseproblemer. Han fikk jobb på Oscarsborg fra soveromsvinduet og ut over Oslofjorden og tenker at dette motorsagfabrikken Jo-Bu i 1955. nyte dagens første kaffekopp på senge- kan jeg ikke være foruten. På Oscarsborg var det vanlig at kanten. Kaffetrakter på soverommet er barna til de ansatte fikk komme på greit for oss som ikke lenger behøver å Omgitt av historiske juletrefest i kommandantboligen. tenke vekkerklokke. Mens elghunden minnesmerker Derfra er det et minne som festet Favorittutsikten fra Kopås. Uansett vær og strekker seg på konas dyne, kan jeg Frogn er full av historiske minnes- seg hos meg som liten gutt. Det var årstider. filosofere over kaffekoppen og tenke merker, spesielt festningsanlegg i gang rundt juletreet i en storstue som

30 PENSJONIST-NYTT 2/2015 PENSJONIST-NYTT 2/2015 31 var trang og varm, og til slutt var det Avhengighet høytidelig utdeling av julepakker. Så Jeg står på taket av kommando- var det min tur: Øivind Roger, som den bunkersen og ser ned på Husvikveien. snille kommandanten ropte opp som I huset tvers over veien for Seilmaker- Øivind «Rådskjer» – med engelsk gården bodde mor og far da de ble vekket uttale! Situasjonen ble reddet av mor med beskjed om hva som var underveis som visste hvem dette var! 9. april 1940. Mor hadde huspost i Gjensynet med kommandant- huset som ble skutt i brann ved siden boligen etter at festningen ble åpen for av befalsboligen på Husvik. Der står publikum var hyggelig. Men jeg var fortsatt grunnmuren og minner meg på også i nærkontakt med festningen som hva som skjedde. Her ligger noe av svaret hundefører på Forsvarets hundeskole på hvorfor jeg føler tilhørighet, men også under førstegangstjenesten. Det var avhengighet. Selv om veien fra Gylte til køye i hovedfortet med lakenstrekk Drøbak sentrum over Grande er kortere av og til, og jevnlig besøk på depotet enn veien langs fjorden, må jeg likevel for å hente rent tøy til gjengen på stadig ta minnenes vei. Her handlet vi hundeskolen. dagligvarer hos Trygve Gulliksen, brød Etter hvert som soldaten skulle og kaker hos baker Treider, og Donald og innkalles til repetisjonsøvelse, var det Allers hos fru Kjøya. Heimevernet som var aktuelt for oss I skrivende stund er det 75 år siden som hadde avtjent førstegangstjeneste krigsutbruddet, og jeg blir minnet på at på hundeskolen. Dette var også hygge- mors familie var blant de første sivilistene lig fordi noen av mine venner fra Røde i nærmiljøet som fikk merke invasjonen. Kors Hjelpekorps var med i HV. Det Mors tante Anette Marie Hansen var ble naturlig plassering i saniteten. den ene av de to kvinnene som ble Tjenesten foregikk både på Husvik og drept under Blüchers angrep. Hun sto Håøya, og en årlig tur opp på toppen av ved kjøkkenvinduet og ble truffet av Håøya var trivelig. Men vi fikk også tid granatsplinter. En hendelse som var til å studere festningsanleggene. samtaleemne for familien i lange tider. Også anleggene på Kopås oser av Summen av minner gir meg historie – den nære fortid som sakte, avhengighet, men det kan kanskje men sikkert tæres av tidens tann. forandre seg med alderen? Min mor Betong varer ikke evig, og restaurering bodde med utsikt over Oslofjorden fra av anleggene krever store resurser. 1946, og vi var glade for at hun fikk Oscarsborg Festnings Venner har sine siste fem gode år på Grande, med ryddet vegetasjonen slik at festnings- panoramautsikt over fjorden. – Men Kommandantboligen ligger som en perle i terrenget på Nordre Kaholmen og anlegget er godt synlig. godstolen sto med ryggen til utsikten.  blir nå benyttet til utstillinger.

32 PENSJONIST-NYTT 2/2015 PENSJONIST-NYTT 2/2015 33 FØLG MED I

D/S «Alpha» gikk i rute mellom Moss og Oslo i hele 35 år, fram til 1940. Deretter satte selskapet inn andre båter på denne ruten. (Foto: Paul Strøm).

GRØNTHUSET Minner fra DRØBAK GRØNT- OG DYRLØKKEVEIEN FRUKTTORG Vinner kampen Solbergstrand mot høye priser! PAVELSGÅRDEN – STORGT. 7 HVERDAGER KL 07 – 23 Bakgrunnen for denne artikkelen er fint et bilde av en gammel brygge og TLF: 64 93 02 88 LØRDAGER KL 08 – 20 en fjordbåt som legger ut fra brygga. Det er D/S «Alpha» som forlater Solbergstrand brygge en tidlig sommermorgen på slutten av 1930-tallet. Båten er på vei nordover mot Oslo, og turen tok nok et par timer. Det var Aktieselskapet Alpha i Moss som eide båten. Tekst: Asgjerd Wærnhus

For dem som ikke vet det, er Solberg- fastboende som har tilhørighet til strand et hytteområde som ligger helt stedet. syd i Frogn og grenser til Vestby. I Av feriehjemmene kan nevnes dag er det ca. 170 hytter, 3 feriehjem, Børrebråten, som er telegraffunksjo- NIVAs forskningsstasjon og noen nærenes - senere EL og IT-forbundets

34 PENSJONIST-NYTT 2/2015 PENSJONIST-NYTT 2/2015 35 feriehjem og etablert allerede tidlig på utbedret. I dag er det 3 km smal 1930-tallet. Mot slutten av 1930-tallet privat vei, med mange sideveier. Det kom nok et feriehjem, nemlig er godt dekke, som vedlikeholdes av Ekebergbanens Betjentforening Solbergstrand Vel. - senere Oslo Sporveisarbeideres Idet jeg blar i gamle papirer, forening. Det tredje feriehjemmet kommer jeg over en artikkel som kom ikke før på 1950-tallet. Det sto i Akershus Amtstidende første tilhørte Meieriarbeidernes forening. gang 8. august 1949. Tittelen er «Fra Det er interessant å merke seg at Solbergstrand». Jeg antar at den er fagforeningene var noen av de første skrevet av Øivind B. Hansen, som var som så verdien av de flotte områdene sønn av O. B. Hansen. Han hadde nær fjorden i Frogn, og som nå er blitt hytte på Solbergstrand. Tre sentrale et stort hytteområde. stikkord har blitt uthevet i den Det var på 1930-tallet hytteut- følgende avskriften. Dem kommer jeg byggingen begynte. Eieren av Nedre tilbake til. Øivind B. Hansen skriver: Solberg, Johan Bjerke, var den første «Det er fremdeles høysesong av grunneierne i Solbergbygda som tok på stranda. Men det begynner vel til med salg av tomter til fritidsboliger. snart å dabbe litt av. Særlig fordi Mange av tomtene hadde strandlinje, kommunikasjonene ikke er de beste og de ble for det meste solgt til vel- lenger. Bryggen er ute av stand til å stående oslofolk. Det var ikke kjørbar fylle sine funksjoner, og eieren har vei til Solbergstrand den gangen. øyensynlig ingen interesse av å reparere Derfor var det viktig at det ble den. Vellet har sagt fra at det ikke vil bygget en brygge der passasjerbåter overta den, og mens det foregår ett og kunne legge til. Solbergstrand hadde annet i forbindelse med bryggen, blir anløp fra og til stedet bare i sommer- ilandsettingen av passasjerer besørget månedene. Båten hadde vært innom pr. båt. Det forlyder at Alpha-selskapet Hvitsten og la til ved brygga ca. kl. har tilbudt å frakte passasjerene fra 6.00 om morgenen. Hvor lang tid Drøbak med buss, men en slik ordning den brukte på turen Solbergstrand - forbyr seg selv av den gode grunn at Oslo husker jeg ikke nøyaktig, men veien til Solbergstrand ennå på langt jeg kan tenke meg at det var ca. to nær er slik at det lar seg gjøre å komme timer. Båten returnerte mellom kl. fram med buss gjennom smale grinder 17.00 og 18.00. Ruten gikk innom og enkelte krappe svinger. Veien blir Solbergstrand brygge i ca. 15 år. systematisk utbedret, men sannelig om Kartutsnitt med Solbergstrand helt syd i Frogn, på grensen mot Vestby. NIVA- Etter hvert kom det krav om bilvei det er så greit å lage 3 kilometer god anlegget nederst. (Kilde: Follokart). til stedet. Den ble sakte, men sikkert vei.

36 PENSJONIST-NYTT 2/2015 PENSJONIST-NYTT 2/2015 37 Søndag var det dugnad på til Krogsrudtoppen og ned veien. Frammøtet var bra, til «stranda»? Dette hadde idet 18 mann og en bil må sies selvfølgelig med dyrehold å være ganske respektabelt å gjøre. På Opp-Krogsrud for stedet. Hovedmassen av der veien gikk gjennom arbeidsstokken gikk i gang gården, lot de kuene gå og med å grave grøfter. Det er gresse litt og drikke vann ikke noe lett arbeide å få fra brønnen etter at de var gjort det. Stubber og røtter tatt inn fra beite, og før de er leie saker å forsere seg skulle inn for å melkes. Der fram i. Enkelte store stein var det derfor to grinder. må graves helt ut, og sist, Disse grindene ga oss barn men ikke minst: Gamle mor av og til en liten inntekt. Norge stikker fram rett som Sommerstid var veien det er og lar seg ikke påvirke kjørbar for privatbiler. Hvis av annet enn sprengstoff. En vi åpnet og lukket grindene, stikkrenne her og der kan jo hendte det vi fikk en 10- hjelpe litt, men vrient er det øring eller liknende. Det Over: Unge fotballspillere på velplassen fotografert i 1973. ofte. Ja, ja, det tar nok tid før ble ikke store fortjenesten, Til høyre: Solbergstrand Vel ble stiftet rett etter krigen. det kan kjøres buss på den for det var selvfølgelig veien. Men når bussen engang svært liten biltrafikk. Ved men nok til at velet - som for øvrig kommer, så skal den iallfall Krogsrudsand var det også ble stiftet i 1945 - tok til å tenke ikke risikere å sitte fast i veien! to grinder. Dette i hovedsak fordi på andre måter å vedlikeholde og Neste søndag blir det en ny det ble sluppet ungdyr i skogene som utbedre veien på. Det var nok ikke dugnad. Og noe blir det vel gjort da tilhørte noen av Solberg-gårdene bare sprengstoffuhellet, men også også. Alle monner drar!». og Krogsrud. Ungdyrene beitet der det at ikke alle møtte opp, som etter fra tidlig sommer til høsten, da de hvert fikk velet til å overlate dette til Jeg har lyst til å kommentere de måtte i hus. Vinterstid var grindene mer profesjonelle folk. Det er pliktig tre stikkordene som er uthevet i selvfølgelig åpne. medlemskap i Solbergstrand Vel. avskriften av Øivind B. Hansens Styret bestemmer velavgiften og hvilke beskrivelse fra Solbergstrand i 1949, Dugnad arbeider som skal utføres i tillegg til Noen ord til slutt nærmere bestemt ordene «grinder», I mange år ble veien vedlikeholdt ved vanlig vedlikehold. Velavgiften er nå Før jeg gir meg med beskrivelsen fra «dugnad» og «buss»: dugnad. Hytteeiere var pliktige til å kr. 2.000 pr. medlem. Solbergstrand, vil jeg nevne at stedet møte opp med hakke, spade m.m., har en stor og fin velplass, der det også Grinder slik Øivind B. Hansen beskriver. En Buss er anlagt sandvollybane og tennisbane. Hvorfor var det grinder – hele fire - på gang gikk det litt galt med bruk av I dag kan det kjøres buss på denne Velplassen blir stadig brukt i strekningen fra den kommunale veien sprengstoff. Det var ikke alvorlig, veien. Det skjer ikke ofte, men av og til. sommerhalvåret. 

38 PENSJONIST-NYTT 2/2015 PENSJONIST-NYTT 2/2015 39 Begge var født i 1923. Ingebjørg var født Skrede og vokste opp i Bærum. Til minne om Hun utdannet seg til stenograf. Rolf hadde sine viktigste barneår i Drøbak, og han ble journalist av yrke. De to Ingebjørg og Rolf møttes under avhør av nazister etter krigen. I 1948 giftet de seg, og de fikk til sammen tre barn. Det var andre Ottesen tider, og da hun fikk barn, mottok Ingebjørg beskjed fra sin arbeidsgiver at hun måtte slutte i stillingen hun hadde. Deretter prioriterte hun familielivet, og Rolf var svært stolt av henne. I Drøbak hadde Rolf bodd på Råkeløkka, i Badehusgata, i Løktabakken og ved Lehmannsbrygga. Det kunne være trange tider, men resten av livet sto Drøbak alltid for ham som barndommens tapte paradis. Det hadde vært år med rike opplevelser Rolf skrev boken «Milorg D 13 i kamp» og sterke inntrykk som aldri kunne sammen med Kjell Sørhus i 1961. komme tilbake på samme måte. På midten av 1930-tallet flyttet moren og Tilbake i Norge ble han ansatt barna fra Drøbak til Oslo. som journalist i Verdens Gang. I krigsårene var Rolf meget aktiv. Han gjorde karriere i avisen og ble Han arbeidet med illegal presse, redaksjonssekretær. Etterkrigstidens flyktningtransport og ikke minst avis med samme navn som en eldre etterretningsvirksomhet. Etter å ha avis – Verdens Gang, senere VG - Rolf og Ingebjørg på verandaen i Vestbyveien. gitt uttrykk for klare antinazistiske ble startet opp sommeren 1945 av holdninger under krigen, ble han utvist deltakere i motstandsbevegelsen. Etter Ingebjørg og Rolf Ottesen har gått bort etter 67 års lykkelig ekteskap. fra skolen, men klarte å få undervisning frigjøringen gjaldt det å se framover, De siste månedene bodde de på Grande, og de døde med bare tre dagers på annen måte, slik at han kunne ta og Verdens Gang hadde den gang mellomrom. Ingebjørg og Rolf ble bisatt fra Drøbak kirke 3. juli. Under artium. I USA fikk han utdannelse som ett av sine viktigste prosjekter signaturen «Rolfot» skrev Rolf Ottesen en lang rekke artikler i Pensjonist- innenfor journalistikk, statsvitenskap å bidra til å samle nasjonens krefter nytt fra 1995 til 2011. Også Ingebjørg har bidratt til bladet under og «business administration», og han i gjenreisningsarbeidet. Samtidig signaturen «Ingo». arbeidet en tid for kjente tidsskrifter var avisen i sin tid en kulturavis av Tekst: Sven Lindblad som Atlanta Journal, Time og Life. vesentlig betydning.

40 PENSJONIST-NYTT 2/2015 PENSJONIST-NYTT 2/2015 41 m edmenneskelighet • humO r • glede

I 1961 skrev Rolf Ottesen boken skulle besøke kunstnervenner eller «Milorg D 13 i kamp» i samarbeid opptre i Badeparken. På brygga samlet med journalisten Kjell Sørhus. Boken folk seg, og ungene kappet land, kastet ble en klassiker som har kommet i på stikka, slo tønnebånd med pinne, flere nye opplag og utgaver, men uten fisket og solgte moreller. Rolf hadde at forlagene på en klar og tydelig måte en glimrende hukommelse, og han har latt det framgå av tittelbladet skrev spennende, levende og morsomt. hvem som er bokens egentlige Det ble svært mange artikler etter forfattere. Det ser ut til at Rolf hevet hvert. Det kom minst en artikkel fra seg over dette. Rolf Ottesens hånd i hvert hefte av I noen år var han konsulent for Pensjonist-nytt fra 1995 helt fram maling- og lakkindustrien i Norge og til våren 2011. Også Ingebjørg skrev 12PUNKT deretter direktør innen VVS-bransjen. enkelte artikler under signaturen Men han valgte å vende tilbake til «Ingo», mens Rolf alltid brukte journalistikken. Ingebjørg og Rolf signaturen «Rolfot». SELVVALGT bodde i Oslo, og da de ble pensjonister Gjennom sin store frivillige innsats på 1990-tallet, kjøpte de seg leilighet i med utallige lokalhistoriske artikler i Vestbyveien i Drøbak. Her bodde de Pensjonist-nytt over en periode på hele ER VELVALGT! PRIMA OMSORG er et supplement til den kommunale helsetjenesten. i sommerhalvåret med utsikt over sitt 16 år, har Rolf Ottesen, alias Rolfot, Vi tilbyr bistand som kan gi deg eller dine en tryggere og lysere hverdag – med alt kjære Drøbak. For noen år siden solgte bidratt vesentlig å skrive ned det vi fra en ekstra dusj til gode smaker og fine sosiale opplevelser. Vi ser helheten de boligen i Oslo og flyttet til Drøbak kan kalle «fortellingen om Drøbak i hvert enkelt menneske, er fleksible og tilrettelegger etter ønsker og behov. for godt. og Frogn». Han var utrolig allsidig I 1995 møttes Rolf Ottesen og og kunne skrive om alle mulige ✓ Stell i hjemmet, handling, rengjøring FRITT BRUKERVALG Bernhard Magnussen tilfeldig på emner og aspekter ved livet i Drøbak i ✓ Smakfull hjemmelaget mat I FROGN KOMMUNE Har du vedtak på praktisk bistand kan du nå torget i Drøbak en varm sommerdag, gamle dager. Rolf visste hvordan han ✓ Dusj, stell og personlig pleie og de dro kjensel på hverandre. skulle skrive for å gjøre lokalhistorien velge Prima Omsorg som tjenesteutfører. ✓ Avlastning og tilsyn for pårørende Bernhard hadde overtatt som redaktør levende for sine lesere, og slik har han, Fakturering går som normalt via f.eks. ved reise/ferieopphold av Pensjonist-nytt noen år tidligere, i samarbeid med sin kjære Ingebjørg, kommunen og prisen er den samme. ✓ Sosialt samvær, samtalepartner og han inviterte Rolf til å skrive bidratt til å utvikle vår følelse av Vi tilbyr faste personer som møter deg med ✓ Tur og reisefølge (også utenlands) lokalhistorie i bladet. Rolf var positiv identitet og tilhørighet. varme, humor og faglig effektivitet – du skal til dette, så det kunne nok bli en Klokka på Lehmannsbrygga er ✓ Følge til lege, butikk, kafebesøk se fram til våre besøk og være fornøyd når artikkel eller to. borte for lengst, men ellers skulle vi ✓ Hårstell og fotstell i eget hjem vi går! Den første artikkelen kom i slått noen ekstra malmfulle slag for desember 1995. Utgangspunktet var Ingebjørg og Rolf Ottesen – i dyp Lehmannsbrygga og livet der i gamle takknemlighet.  Ta kontakt for en hyggelig prat og mer informasjon. dager. Fjordbåtene kom og gikk, og Et møte er kostnadsfritt og uten forpliktelser: barna tittet spent etter kjendiser som Avd. leder Frogn, Ann-Mari Johnsen, mobil 412 35 142 42 PENSJONIST-NYTT 2/2015 Avd. Follo Tlf. 64 93 22 60 ♥ www.primaomsorg.no Del 6 problemstillinger innenfor etikk og personvern, organisering og registrering av slektsmaterialet – både elektronisk og på papir, navneskikker og navnevariasjoner, ord og uttrykk, Med alderen får mange av oss et økende behov for å vite mer om vårt genealogisk metode m.m. opphav og våre slektninger ‒ først og fremst hva de het og når de levde, Haakenstad berører en rekke men gjerne også hvilke yrker de hadde, og litt om hvordan de levde sine problemområder og dilemmaer som vi FOTO: SVEN LINDBLAD liv. I denne serien vil vi presentere noen kilder innenfor slektsgransking, kan stå overfor under arbeidets gang. både på nasjonalt plan og kilder av mer lokal interesse. Viktige temaer som feil i kildene blir Tekst: Sven Lindblad diskutert. Det kan forekomme feil På sporet av familien til historiefaget. også i de såkalte primærkildene, som Denne gangen tar vi en pause i Hun nevner kirkebøker og folketellinger. Boken presentasjonen av slektsbøker med lokal spesielt kultur- og tar opp bruken av DNA innenfor tilknytning for å gi plass til omtale av sosialhistorie, retts- slektsgransking, og i tillegg får vi en en ny lærebok i slektsgransking som historie, demo- orientering om gotisk håndskrift. har kommet ut i år. Det er viktig at vi grafisk historie, Søkemetoder på Digitalarkivet blir har en ganske godt oppdatert lærebok å økonomisk historie gjennomgått, og det blir gitt praktiske støtte oss til i arbeidet med å kartlegge og lokalhistorie. eksempler. slekten. Det skyldes ikke minst den Man vil møte Det er til sammen seks appen- raske utviklingen på det digitale mange utford- dikser med ordlister, forkortelser, området. Tittelen på boken er «På ringer, som ulike typer av håndskrift, viktige historiske hendelser, oversikt sporet av familien. Kilder og metoder i navnevariasjoner, samt bruk av data og over sorenskriverier i Norge, tips om slektsgransking». Den er skrevet av Liv søkemetoder på Internett. Vi må skaffe videre lesning m.m. Innledningsvis Marit Haakenstad. Boken er på 347 oss innsikt i hvilke kilder som finnes finner vi en relativt detaljert innholds- sider og ble utgitt av forlaget Vigmostad eller som mangler for de ulike tidsrom fortegnelse, og i kombinasjon med & Bjørke i 2015. og steder som er av interesse for oss. et alfabetisk stikkordregister bak i Forfatteren er ingen nybegynner Allerede i startfasen bør man tenke boken, bør det gå greit å finne fram. i faget. Hun har tidligere utgitt flere grundig gjennom hva man ønsker Det er en lettlest bok. Den kan enten bøker på dette området, ikke minst den å oppnå med sin slektsgransking, brukes som oppslagsbok eller leses omfattende «Slektsgranskerens guide påpeker Haakenstad. Skal dataene fra perm til perm. «På sporet av til utvandringen 1825-1930» som ble deles med andre, skal det arrangeres familien» er en innholdsrik og svært godt mottatt da den kom for to et slektsstevne eller skal det kanskje gjennomarbeidet grunnbok som vil år siden. utarbeides en slektsbok? I så fall er være meget nyttig både for nybegyn- Innledningsvis slår forfatteren fast det gode råd å finne i denne boken. nere innenfor slektsgransking og dem at slektsgransking berører mange for- Foruten et langt og oppdatert kapittel som allerede har en del erfaring på skjellige fagfelt som primært er knyttet om kilder, skriver forfatteren om området. 

44 PENSJONIST-NYTT 2/2015 PENSJONIST-NYTT 2/2015 45 Over det kinesiske hav Tekst: Camilla Wallin

Man kan ikke velge sine foreldre, med sitt arbeid for mennesker med sies det for å trøste enkelte med psykiske funksjonshemninger. en vanskelig barndom. Familie Med stor innlevelse, ja med mye og oppvekst har man ikke valgt, beundring, skildres disse «tullingene og man må gjøre det beste ut av fra Stavanger» som onkelen kaller skildres i tillegg Denne boken det. Fem søsken, mer eller mindre søskenflokken, han som også er en forholdet mellom utmerker seg med funksjonshemmede, ble tatt hånd om av dem som må tas hånd om. Han bror og lillesøster, et sobert språk og av en ung familie på Sørlandet like leser mye – folkeboksamlingen leser noe som er gir grunnlag for før krigen var over i 1945. Foreldrene han fra A til Å og så begynner han gjenkjennelig, dyp humanistisk hadde ikke klart å ta hånd om dem. forfra igjen, så han burde kanskje men også deres refleksjon over De var udugelige. være klokere enn å si slikt. Men forhold til menneskenes vilkår, Over det kinesiske hav er en roman vondt ment er det ikke, og han «tullingene», både de som er skrevet av Gaute Heivoll. Den utkom vet å glede sine samboere med den til de som ikke «annerledes» og de i 2013, tre år etter Før jeg brenner flotte sangstemmen han er utstyrt er som andre, og deres som tar vare på dem. ned, romanen som gjorde ham med. To andre pasienter vi blir godt ønske om å dele noe av det fine i viden kjent og ble oversatt til mange kjent med, var begge - og på hver sin livet med dem. Også møtet med dem språk. Og prisbelønt. Fortelleren måte - blitt gale som immigranter i senere i livet, etter at de er flyttet fra og jeg-personen i romanen minnes Amerika. sitt omsorgshjem til nye og moderne sin egen oppvekst i innlandet på Fra et ståsted som gir en avstand forhold, skildres på en gripende måte. Sørlandet. Da han gjennomgår i tid på nesten et halvt århundre, Innledningsvis nevnte jeg at man dødsboet etter foreldrene, leser han da fortelleren er blitt voksen mann, ikke velger sin familie. Man kan avtalen som ga dem omsorgen for beskrives denne lille verden som disse dessuten stille seg spørsmålet om hva flere mennesker i ulike aldre. Han menneskene utgjør med stor respekt man kan gjøre med sin «bagasje». ser mer og lenger tilbake enn han og kjærlighet. Han er da etablert Fortelleren hos Heivoll ser sine selv kan huske: Foreldrene arbeidet lærer og – som faren – hjemflyttet foreldre og deres livsverk gjennom sin begge på Dikemark før krigen, møtte til barndomsbygda. Men det er en barndom. Slik ser han også seg selv hverandre der og ble snart foreldre verden som blir stor i hjertet til den som moden mann og del av denne til gutten som forteller. Før krigens som leser og ser hvor mye godt det er historien. slutt bestemmer de seg for å flytte i disse menneskene; både pasientene Det er klart at er du ute etter en til hans hjembygd i landet innenfor som kalles «disse tullingene» og spenningsroman, en du «bare må Camilla Wallin sender stafettpinnen Kristiansand. Der ville de fortsette foreldrene som pleier dem. Her lese», skal du velge en annen bok. videre til Helene Stubberud.

46 PENSJONIST-NYTT 2/2015 PENSJONIST-NYTT 2/2015 47 Frogn seniorsenter Niels Carlsens gate 20, Postboks 328, 1441 Drøbak, Tlf. 64 90 61 85

Hårpleie: Onsdag og fredag kl 09.00 – 14.00, tlf. 64 90 61 88 Fotpleie: Alle hverdager kl 09.00 – 15.00, tlf. 64 90 61 89 Arbeidsstue: Tirsdag og onsdag kl 10.00 – 14.00 Kafeteria: Mandag, tirsdag, onsdag og fredag kl 10.00 – 13.30 Middag: Hver onsdag og fredag kl 12.30 – 13.30 Bridge: Hver tirsdag, begynner kl 10.00 Transporttjeneste: Onsdag: Påmelding i seniorsenteret Turer: Annonseres spesielt Kursvirksomhet, teater og konserter: Annonseres spesielt Veiledning i bruk og stell av høreapparater: 1. mandag i måneden Hobbysenteret i Kirkegaten: kl 09.00 – 12.00 mandag til torsdag Tiltakene tilbys alle pensjonister og uføretrygdede i Frogn Ring 64 90 61 85 eller kom innom seniorsenteret Kontortid: Man-fre 09.00-14.30. Torsdag stengt