DOCSLIB.ORG

Fylkesdelplan for Kulturminner Og Kulturmiljøer I Akershus 2007-2018 Vedtas

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Fylkesdelplan for Kulturminner Og Kulturmiljøer I Akershus 2007-2018 Vedtas SPOR FOR FRAMTIDEN FYLKESDELPLAN FOR KULTURMINNER OG KULTURMILJØER I AKERSHUS 2007 – 2018 Fylkestinget behandlet fylkesdelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Akershus 2007–2018 14. juni 2007 (sak 56/07) og fattet følgende vedtak: 1. Forslag til fylkesdelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Akershus 2007-2018 vedtas. 2. Prioriterte tiltak som vedtas i fylkesdelplanens handlingsprogram samordnes med handlingsprogrammet for Akershus fylkesplan som rulleres hvert år. Tidspunkt for igangsetting og gjennomføring av uprioriterte tiltak må vurderes i forhold til økonomi, arbeidsressurser , interesse og behov. Det arbeides videre med å få utgitt publikasjonen «Spor i landskapet – et riss av kulturhistorien» i bokform. 3. Universell utforming innarbeides bedre som grunnleggende strategi ved framtidig rullering av planen, spesielt i tiltaks delen. Kulturminner knyttet til personer med nedsatt funksjonsevne må få økt oppmerksomhet i arbeidet med bevaring og formidling. Kulturminnene må være tilgjengelig for alle, uavhengig av funksjonsevne. FORORD Akershus har et rikt mangfold av kulturminner. Jordbrukets Det er likevel viktig at kulturminnene skal brukes, ikke og skogens kulturlandskap, kystkulturen og samferdselens forbrukes. kulturminner, minnene fra tettsteds- og byveksten – alt er spor fra en region i stadig hurtigere utvikling. Vi ser samtidig hvordan utviklingen kan trampe over kultur- minnene og slette ut sporene. Midt oppe i den hektiske Det er lettest å forstå verdien av de storslåtte og unike utviklingen av våre lokalsamfunn kan vernekrav oppfattes kulturminnene. Dukkestuen som bestefar satte opp nede i som uønskede hindringer. Andre kulturminner går tapt hagen er ikke allment viktig som middelalderkirken. Den som følge av forfall og manglende interesse. Dersom dette kan likevel være av stor verdi for oss selv, fordi den er med fortsetter i samme takt, står vi fare for å miste viktige deler på å fortelle historien om oss. Disse aller nærmeste minnene av vår kulturarv. må vi selv ta ansvaret for. Andre kulturminner er viktige for nærmiljøet, eller kanskje hele kommunen. Da har vi et felles Denne planen skal være et redskap i arbeidet for å snu ansvar – gjennom det frivillige kulturvernet i regi av for denne utviklingen. Forståelsen av hva som er et kulturminne eksempel et historielag, eller på kommunenivå. Noen kultur- vil endres. Derfor trenger vi noe mer enn en registrering minner er viktige for hele regionen. Da må ansvaret plasseres og opplisting av viktige kulturminner. Planen skal legge hos fylkeskommunen. grunnlaget for en metodikk som gjør at kulturminner alltid er med i vurderingene. Vi har kalt den «Spor for framtiden». Vi håper planen blir et godt utgangspunkt for å legge Kulturminnene må være et av fundamentene for de lokal- ansvaret på riktig nivå, og et redskap for bedre samhandling samfunnene vi skal bygge for framtiden. mellom fylkeskommune, kommune og det frivillige kultur- minnevernet. Mange har tatt del i arbeidet fram mot denne planen – fra lokale lag og foreninger til kommunenes og fylkeskommu- Et annet viktig mål for vårt arbeid har vært å få fram kultur- nens fagfolk. Vi håper vi i fellesskap har lykkes med å lage et minnenes verdi. Først og fremst er de viktige fordi de gir dokument som blir et godt redskap i arbeidet for å ta vare på oss mulighet for gode opplevelser, fordi de forteller historie, og bruke kulturarven vår, og vil takke alle for en spennende og fordi de gir tilhørighet og stolthet. Men kulturminnene og lærerik prosess. kan også være viktige i miljø- og ressurssammenheng og for verdiskapingen. Ekte opplevelser har fått økonomisk verdi. Vi håper denne planen kan bidra til at riktig bevaring og forvaltning av kulturminner kan skape økonomisk merverdi. Christian Hintze Holm Hildur Horn Øien Ordfører i Nesodden Fylkesordfører i Akershus Leder i politisk styringsgruppe Nestleder i politisk styringsgruppe Jorunn Larsen Glosli Karin Gulbrandsen Morten Strand Hanne Mæland Ordfører i Hurdal Ordfører i Aurskog-Høland Ordfører i Asker Fylkespolitiker i Akershus FORORD | 1 Del A – Plan og handling sprogram Bisselmunnbitt av jern. Funnet i 1865 ved graving i en sandhaug på gården Asak i Skedsmo. 1 SAMMENDRAG 4 | SAMMENDRAG Automatisk fredet kulturminne: Oldtidsveien over Farseggen i Nyere tids kulturminne: Søndre Langåra tåkeklokke i Frogn Skedsmo. Foto: Akershus fylkeskommune ligger utenfor Nesoddlandet. Foto: Akershus fylkeskommune 1.1 NYTT GREP OM KULTURMINNEVERNET I AKERSHUS Akershus omkranser landets hovedstad, noe som gjør at er også en oppfølging av St.meld. nr. 16 (2004–2005) «Leve mange har en uklar oppfatning av hva som særpreger fylket. med kulturminner», som ble vedtatt av Stortinget i 2005. Om det er vanskelig å fi nne ett felles trekk, er det lettere å peke på mangfoldet; den pulserende kystlinjen langs Det er et mål at planen skal bli et redskap til å ta vare på Oslofjorden i kontrast til skogrike, men tynt befolkede og bruke de store kulturminneverdiene i fylket på en god innlandskommuner som Hurdal og Aurskog-Høland. Langs og langsiktig måte. Den skal avklare roller og ansvar, og jernbanelinjer og hovedveier har folkerike tettsteder vokst gi større forutsigbarhet for kommunene og utbyggere. fram på strekningene ut mot Asker, Vestby og Lillestrøm. Den skal også legge grunnlag for bedre dialog og samar- Disse stedene har urban bebyggelse, men er omkranset av beid med kommunene, fylkesmannen, museer, frivillige spredt bebygde jordbruksbygder. organisasjoner , fagmiljøer og næringsliv. Akershus er for mange et fylke man reiser gjennom, enten Kultur og kulturarv har de senere årene fått større oppmerk- man reiser fra hovedstaden «ut på landet» eller fra «landet» somhet som økonomisk, sosial, kulturell og miljømessig inn til hovedstaden. En reise i bil langs veien kan lett gi faktor ved samfunnsutviklingen. Den fysiske kulturarven det inntrykket at Akershus bare består av veier og nye hus. – kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap – blir En og annen gammel kirke, gårdsbebyggelse og landskaps- sett på som en ressurs for befolkning, for næringsliv og for formasjon som vitner om eldre bebyggelse og bosetning, lokalsamfunn og regioner. men mange er ikke klar over hvilken rik historie landskapet rundt landets hovedstad har. Kulturminner kan styrke særpreg og kvaliteter i lokal- samfunn, og de kan være med å bygge opp følelsen av Kulturarven som denne rike historien har skapt, ligger i et tilhørighet for både gamle og nye innbyggere. Slik kan fylke som er i en rivende utvikling. Stor vekst med omfat- kulturminner bidra til at vår region fortsatt blir et godt sted tende endringer og utbygginger preger i dag store deler av å bo, arbeide og besøke. Kulturarv er et av elementene som fylket, og med det de fysiske omgivelsene som våre kultur- inngår i arbeidet med folkehelse i Akershus, der oppmerk- minner og kulturmiljøer er en del av. En stor utfordring somheten bl.a. rettes mot gode, trivelige og vel tilrettelagte i årene framover blir å håndtere veksten og endringene lokalsamfunn. Det innebærer bl.a. å legge til rette for at i retning av en bærekraftig utvikling for hele fylket, der kulturminner og kulturmiljøer er tilgjengelige for alle. også kulturminneverdiene blir ivaretatt og integrert. Som både regional kulturminneforvaltning og utviklingsaktør Blant de mange aktørene i kulturminnevernet har kom- vil fylkes kommunen arbeide mer aktivt for at det skal skje, munene en nøkkelrolle. Gjennom ansvaret for byggesaks- og fylkesutvalget vedtok derfor 24.06.2003 å sette i gang behandling og planlegging etter plan- og bygningsloven og arbeid med en fylkesdelplan for kulturminner og kultur- som lokal landbruksmyndighet er kommunene den største miljøer. forvalteren av kulturhistoriske verdier. Kommunene har deltatt aktivt i utarbeidelsen av fylkesdelplanen, og det er Fylkesdelplanen for kulturminner og kulturmiljøer lagt stor vekt på at planen skal være nyttig for dem. omhandler faste kulturminner og kulturmiljøer, iberegnet de kulturhistoriske verdiene i kulturlandskapet. Planen vil Gjennom fylkesdelplanen for kulturminner og kultur miljøer bli et strategisk dokument og et styrings- og utviklingsverk- vil vi vise mangfoldet og særpreget ved kulturarven i Akershus, tøy for det framtidige kulturminnevernet i Akershus. Planen og ikke minst hva kommunene og fylket kan være stolte av! Vinterlandskap ved Oslofjorden. Utsikt fra Sunnaas mot Ildjernet på vestsiden av Nesoddlandet. Foto: © Svein Grønvold / NN / Samfoto SAMMENDRAG | 5 Nyere tids kulturminne: Steinhvelvbrua Hammer bru over Losbyelva ligger langs Nyere tids kulturminne: Hesteløkke skole bygd i 1866 er den eldste faste skolen i den gamle kongeveien fra Christiania mot Rælingen, Enebakk og Smålenene. Rælingen. Foto: Tom G. Bengtson Foto: Akershus fylkeskommune Planen setter søkelyset på fi re innsatsområder: Hva er kulturminner, kulturmiljøer, kulturlandskap, kulturarv og kulturminnevern? BEVARING Det bør være et mål å bevare et representativt utvalg av Kulturminner er alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap som belyser fysiske miljø. hele historien i Akershus, fra steinalderen til våre dager. De Kulturmiljøer er områder hvor kulturminner inngår som del av bør gjenspeile både bredde, mangfold og særpreg i regionens en større helhet eller sammenheng. og kommunenes historie. Planen gir en oversikt over hvilke Kulturlandskap er kulturpåvirket landskap, og begrepet blir oftest kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap som ut fra brukt i tilknytning til landbruk. dagens tilgjengelige
Load more

Recommended publications
  • Laache Master.Pdf (1.892Mb)
    Bygdetingets funksjon på 1700-tallet En nærstudie fra Øvre Romerike med fokus på tinget som arena for samhandling mellom allmue og embetsmenn Karl Henrik Engelhart Laache Masteroppgave i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie Humanistisk fakultet UNIVERSITETET I OSLO 2016 I © Karl Henrik Engelhart Laache 2016 Bygdetingets funksjon på 1700-tallet. En nærstudie fra Øvre Romerike med fokus på tinget som arena for samhandling mellom allmue og embetsmenn Karl Henrik Engelhart Laache http://www.duo.uio.no/ Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo II Forord Omsider er masteroppgaven ferdig, og det har vært en lang prosess. Det skyldes at oppgaven har blitt til mellom andre gjøremål og fordi jeg valgte et tema som gjorde det nødvendig å lære gotisk håndskrift. Det medførte at jeg kunne bruke timer i spekulasjon over et enkelt ord, men har også gitt rikelig tilbake i form av nærhet til oppgavens tema. Til hjelp har jeg hatt oppmuntring fra mine nærmeste omgivelser, fra familien som har pushet meg og støttet meg, og fra venner og kolleger som også har gitt uttrykk for støtte. En spesiell takk til min kone Hilde og familien som tålmodig har lyttet til nytt fra tinget på Øvre Romerike i flere år. Takk til Hilde og Johanne som har lest korrektur og kommet med konstruktive forslag til forbedringer. Spesielt glad har jeg vært for å ha en veileder som professor Hilde Sandvik som har støttet og kommet med råd og veiledning gjennom hele prosessen. Uten Hilde og kollokviegruppa som har lest igjennom utkast til kapitler og bidratt med et faglig og kritisk blikk, hadde ikke dette vært mulig.
    [Show full text]
  • Biologisk Mangfold I Nesodden Kommune Harald Bratli
    Biologisk mangfold i Nesodden kommune Harald Bratli NIJOS rapport 3/03 Biologisk mangfold i Nesodden kommune Biologisk mangfold i Nesodden kommune Harald Bratli Norsk institutt for jord- og skogkartlegging, Ås 2003 NIJOS rapport 03/2003 ISBN: 82-7464-306-2 NIJOS rapport 03/2003 Biologisk mangfold i Nesodden kommune Tittel: Biologisk mangfold i Nesodden kommune NIJOS nummer: 03/2003 Forfatter: Harald Bratli ISBN nummer: 82-7464-306-2 Oppdragsgiver: Nesodden kommune Dato: 06.03.2003 Fagområde: Biologisk mangfold Sidetall: 81 Utdrag: Kartlegging av biologisk mangfold er foretatt i Nesodden kommune. Til sammen 107 lokaliteter er kartfestet og beskrevet, fordelt på 12 ulike naturtyper. Flest lokaliteter ble registrert i naturtypene dammer, rik edelløvskog og kalkrike enger Lokalitetenes naturverdi er vurdert. Til sammen 31 lokaliteter er gitt verdien svært viktig, 33 er rangert som viktige, mens 43 har lokal verdi. En høy andel dammer ble vurdert som svært viktige. En oversikt over kjente forekomster med truede og sjeldne arter er også gitt. Abstract: In the present study a survey of important areas for biodiversity have been performed in the municipality Nesodden, southern Norway. A total of 107 localities were recorded in 12 different habitat types. Most of them were found in ponds and in the cultural landscape, but also deciduous forest are important. The localities were assigned a value as nationally important (31 localities), regionally important (33 localities) and locally important (43 localities). Among the nationally important localities most were ponds. A list of nationally red-listed species occurring in the area is also given. Andre NIJOS publikasjoner fra prosjektet: Emneord: Keywords: Ansvarlig underskrift: Pris kr.: Kartlegging av Biodiversity survey kr.
    [Show full text]
  • Januar 2007 FØRSTE DOKTORGRAD I
    INFOMATJanuar 2007 Kjære leser! FØRSTE DOKTORGRAD I INFOMAT ønsker alle et godt nytt år. MATEMATIKKDIDAKTIKK Det ble aldri noe desember- nummer. Redaktørens harddisk VED HiA hadde et fatalt sammenbrudd like før Jul og slike hendelser er altså nok til at enkelte ting stopper opp. Våre utmerkede dataingeniører ved Matematisk institutt i Oslo klarte å redde ut alle dataene, og undertegnede lærte en lekse om back-up. Science Magazine har kåret beviset for Poincaré-formod- ningen til årets vitenskapelige gjennombrudd i 2006. Aldri før har en matematikkbegiven- het blitt denne æren til del. Men Foto: Torstein Øen hyggelig er det og det er et vik- tig signal om at det ikke bare er Den 27. november disputerte indiske Sharada Gade for doktorgraden anvendt vitenskap som er be- i matematikk-didaktikk ved Høgskolen i Agder. Dette er den første tydningsfullt for samfunnet. matematikkdidaktikk-doktoren høgskolen har kreert etter at studiet ble HiA har fått kreert sin første opprettet i 2002. doktor i matematikkdidaktikk og er på full fart mot universi- Dermed er et viktig krav for å ta steget opp i universitetsklassen opp- tetsstatus! Vi gratulerer både fylt. HiA må levere doktorgrader i andre fag enn nordisk og det sørget høgskolen og den nye doktoren Sharada Gade for. Hennes avhandling dreier seg om viktigheten av Sharada Gade. mening, mål og lærerens rolle i matematikkundervisningen. hilsen Arne B. INFOMAT kommer ut med 11 nummer i året og gis ut av Norsk Matematisk Forening. Deadline for neste utgave er alltid den 10. i neste måned. Stoff til INFOMAT sendes til infomat at math.ntnu.no Foreningen har hjemmeside http://www.matematikkforeningen.no/INFOMAT Ansvarlig redaktør er Arne B.
    [Show full text]
  • Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
    Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ...........................................................................................
    [Show full text]
  • Reguleringsplan for Sentrale Deler Av Eidsvoll Verk” Planbeskrivelse Til Reguleringsplanen
    ”REGULERINGSPLAN FOR SENTRALE DELER AV EIDSVOLL VERK” PLANBESKRIVELSE TIL REGULERINGSPLANEN Datert 01.06.06 revidert 23.05.07 1 1. BAKGRUNN 1.1 Forslagsstiller/oppdragsgiver Eidsvoll kommune har med bakgrunn i kommuneplan for Eidsvoll kommune 2003 – 2014 igangsatt arbeid med ”Reguleringsplan for sentrale deler av Eidsvoll Verk”. 1.2 Forhistorie Sentrale deler av Eidsvoll Verk området er i kommuneplan for Eidsvoll kommune båndlagt til ”Kulturminnevern- /kulturlandskapsområde”. Under pkt. 4.5.3.2 i kommuneplanen står det følgende: ”Arbeidet med utarbeidelse av en kulturvernplan for Eidsvoll kommune, der det velges ut hva som skal bevares av fortiden og hvordan den skal dokumenteres, skal fullføres i planperioden. Dette arbeidet vil omfatte så vel materielle som immaterielle kulturminner og kulturlandskap. I denne planen må inngå regulering til spesialområde med formål bevaring av følgende områder i prioritert rekkefølge: 1. Området og landskapet ved Eidsvollsbygningen og det planlagte Eidsvoll 1814 – Rikspolitisk senter (under arbeid). 2. Området og landskapet ved Feiring Jernverk, samt veg til området. 3. Området og landskapet ved Brøstadgruva i Gullverket.” I hht. veiledende bestemmelser til kommuneplanen kan arbeid og tiltak ikke finne sted før området inngår i reguleringsplan. Formannskapet har etterspurt framdrift på arbeid med reguleringsplan for området. 1.3 Hensikten med planen Hovedhensikten med utarbeidelse av reguleringsplanen er å sikre de kulturhistoriske verdier, og at utviklingen i området skjer innenfor rammen av det historiske bygningsmiljøet og stedskarakteren. Det er viktig å ivareta helheten og synliggjøre sammenhengen mellom Eidsvollsbygningen, den gamle industribebyggelsen, øvrig bebyggelse og landskapet rundt. Plan og bestemmelser skal gi rettslig vern som sikrer det enkelte kulturminnet og landskapet mot uønskede inngrep.
    [Show full text]
  • September 2015 – Årg
    Nr. 2 – September 2015 – Årg. 35 Utgitt av pensjonister ved Frogn seniorsenter LEDER Nr. 2/2015 – Årgang 35 Flere til å gå med bladet www.pensjonistnytt.org Frogn seniorsenters Pensjonist-nytt utgis av Pensjonist-nytts opplag er nå 2.500 eksemplarer. venner pensjonister ved seniorsenteret. Av disse sender vi ca. en femtedel i posten, mens De gjør arbeidet gratis. resten distribueres av frivillige hjelpere. Det skjer Kjære leser Bladet kommer ut ved at omkring 20 flittige ombærere legger bladet i 3 ganger i året – med minst postkasser rundt om i kommunen. Deres innsats har Bli medlem i foreningen 32 sider hver gang. stor betydning for oss, og vi i redaksjonen er svært Frogn seniorsenters venner! Pensjonist-nytt sendes til alle takknemlige for den flotte jobben de gjør. Alle som over 67 år i Frogn kommune etter bor i Frogn og har passert 67 år, skal få et eksemplar Årskontingenten er kun kr 120,– Ta kontakt med: lister fra folkeregisteret. Kontakt oss gjerne på e-post: av bladet, men ektepar mottar som regel bare ett Grethe Buajordet [email protected] eksemplar. Foreningen innbyr til hyggekvelder telefon 64 93 19 90, eller REDAKTØR: Ombærerne sparer oss for portoutgifter og vår og høst – noen ganger også med seniorsenteret Sven Lindblad ✆ 64 93 29 84 bidrar vesentlig til å holde kostnadene nede. Men dans. Likeså er det arrangementer telefon 64 90 61 85, Mobil 46 93 54 33 arbeidsmengden er ujevnt fordelt, og vi ønsker å 17. mai og sankthans. så får du tilsendt innbetalings- REDAKSJONSKOMITE: rekruttere flere frivillige som kan delta i distribusjonen.
    [Show full text]
  • Professor I Hemmelig Tjeneste
    Professor i hemmelig tjeneste Matematikeren, datapioneren og kryptologen Ernst Sejersted Selmer Øystein Rygg Haanæs 1 Forord Denne populærvitenskapelige biografien er skrevet på oppdrag fra Universitetet i Bergen og Nasjonal sikkerhetsmyndighet for å markere at det er 100 år siden Ernst Sejersted Selmer ble født. La meg være helt ærlig. For ni måneder siden ante jeg ikke hvem Selmer var. Det gjorde nesten ingen av mine venner og bekjente heller. Jeg har faktisk mistanke om at svært få i Norge utenfor det matematiske miljøet kjenner til navnet. Det er en skam. Fra midten av forrige århundre ble høyere utdanning i Norge reformert og åpnet for massene. Universitetet i Bergen vokste ut av kortbuksene og begynte å begå virkelig seriøs vitenskap. De første digitale computerne ble bygd og tatt i bruk i forskning og forvaltning. Norge fikk en «EDB-politikk». Alle nordmenn fikk et permanent fødselsnummer. Forsvaret etablerte en kryptologitjeneste på høyt nivå, og norsk kryptoindustri ble kapabel til å levere utstyr til NATO-alliansen. Ernst Sejersted Selmer hadde minst én finger med i spillet i alle disse prosessene. Selmer hadde lange armer og stor rekkevidde. Han satte overveldende mange spor etter seg, og denne boken er et forsøk på å gå opp disse sporene og gi Selmer den oppmerksomheten han fortjener. Enda en innrømmelse når vi først er i gang. Jeg er ikke matematiker. Det har selvsagt sine sider når oppdraget er å skrive en biografi om nettopp en matematiker. Da jeg startet arbeidet, hadde jeg ikke det minste begrep om hva en diofantisk ligning eller et skiftregister var. Heldigvis har jeg fått uvurderlig hjelp av de tidligere Selmer-studentene Christoph Kirfel og Tor Helleseth.
    [Show full text]
  • Konsesjonssøknad 420Kv Sjøkabel Filtvet-Brenntangen
    Konsesjonssøknad 420 kV sjøkabel Filtvet-Brenntangen April 2012 April 2012 Konsesjonssøknad 420 kV sjøkabel Filtvet - Brenntangen Forord Statnett SF legger med dette frem søknad om konsesjon, ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse for en ny 420 kV sjøkabelforbindelse mellom Filtvet i Hurum kommune i Buskerud, og Brenntangen i Vestby kommune i Akershus. Kabeltraséen vil bli ca. 1,8 km lang, avhengig av trasévalg. Det søkes om opptak av seks eksisterende kabler og legging av seks nye kabler pluss én beredskapskabel. Målet med tiltaket er å styrke forsyningssikkerheten i Oslo, Akershus og Østfold. I tillegg skal prosjektet bidra til verdiskapning ved å sikre krafthandelen med Sverige over Hasle transformatorstasjon i Østfold. Forsyningssikkerheten vektlegges høyest. Søknaden omfatter bygging av nye muffestasjoner ved Filtvet i Hurum kommune og på Brenntangen i Vestby kommune. Det søkes om riving av eksisterende muffestasjoner med tilhørende landtak og apparatanlegg. Det søkes samtidig om omlegging av innføring av ledninger til stasjonene, samt tillatelse til riving av en endemast og en bæremast på Filtvet og en endemast og en bæremast på Brenntangen. Det søkes om omlegging og oppgradering av eksisterende 300 kV ledning fra ny forankringsmast 155 til ny endemast 156 på Filtvet og inn til ny muffestasjon, og fra ny endemast 158 på Brenntangen Sør til ny muffestasjon, og om oppgradering av ledningene fra 300 kV til 420 kV på de to innføringene.Statnett søker om opptak og fjerning av eksisterende sjøkabler før nye kabler legges. Søknaden består kun av konsesjonssøknad. Kabelen er under 20 km lang og er derfor fritatt fra konsekvensutredning. Konsesjonssøknaden oversendes Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) til behandling.
    [Show full text]
  • Oversikt Koblingspunkter Varslet 2019-12-05
    Fylke Kommune Navn Signatur Nedleggingsdato Varslet dato AKERSHUS ASKER ÅSTAD I ASKER AASTAD 31.12.2020 17.12.2018 AKERSHUS ASKER ASKER AR 15.12.2022 05.12.2019 AKERSHUS ASKER BILLINGSTAD BILL 15.12.2022 05.12.2019 AKERSHUS ASKER BILLINGSTADVEIEN 56 BILV36 15.12.2022 05.12.2019 AKERSHUS ASKER BJERKÅS BJES 15.12.2022 05.12.2019 AKERSHUS ASKER BORGENVEIEN 120 BOR120 31.08.2018 09.07.2018 AKERSHUS ASKER BRAGESVEI 1 BRAG 15.12.2022 05.12.2019 AKERSHUS ASKER ENGELSRUD EC 15.12.2022 05.12.2019 AKERSHUS ASKER FREDBOS VEI 57 FREB57 15.12.2022 05.12.2019 AKERSHUS ASKER GAMLE BORGENVEI 5 GAMBO 15.12.2022 05.12.2019 AKERSHUS ASKER GULLHELLA GUHE 15.12.2022 05.12.2019 AKERSHUS ASKER HEGGEDAL HC 15.12.2022 05.12.2019 AKERSHUS ASKER HEGGEDALSVEIEN 230 HEG230 15.12.2022 05.12.2019 AKERSHUS ASKER HVALSTADLIA 2 HVALI2 15.12.2022 05.12.2019 AKERSHUS ASKER HØYMYRMARKA 99 HØYMYR 30.11.2019 30.09.2019 AKERSHUS ASKER KONGLUNGEN KGC 15.12.2022 05.12.2019 AKERSHUS ASKER NESBRU NEC 15.12.2022 05.12.2019 AKERSHUS ASKER RØDHETTES VEI 5 RØD5 31.12.2020 17.12.2018 AKERSHUS ASKER SEMSVEIEN 55 SEM55 15.12.2022 05.12.2019 AKERSHUS ASKER SLEMMESTADVEIEN 213 SLE213 15.12.2022 05.12.2019 AKERSHUS ASKER STRANDENGVEIEN STRENG 31.12.2019 21.03.2019 AKERSHUS ASKER SJØVOLLBUKTA SVOB 31.12.2019 17.12.2018 AKERSHUS ASKER TIURVEIEN/FINKEFARET TIUR 31.12.2020 17.12.2018 AKERSHUS ASKER TORP/HØYMYR TORHØY 15.12.2022 05.12.2019 AKERSHUS ASKER TRETTESTYKKET 30 TRET30 31.12.2020 17.12.2018 AKERSHUS ASKER UNDELSTADVEIEN 112 UN112 31.12.2020 17.12.2018 AKERSHUS ASKER VESTENGKLEIVA 4 VEKLE4
    [Show full text]
  • La-Skogen-Leve-Høring-Til-NVE-1
    Norges vassdrags- og energidirektorat, Postboks 5091 Majorstua, 0301 OSLO. La Skogen Leve Nord-Odal, 30.04.13 Høringsuttalelse i forbindelse med Songkjølen og Engerfjellet vindkraftverk La Skogen Leve er sterkt imot at det gis konsesjon til å bygge og drifte vindkraftverk på Songkjølen og Engerfjellet i Nord-Odal kommune, og henstiller om at alle videre planer vedrørende vindkraftverket blir skrinlagt. Innledning La Skogen Leve er en interessegruppe bestående av personer med sterk tilknytning til Nord- Odal og genuin interesse for naturen her. Nettverket har fått verdifulle impulser og ny kompetanse på området vindkraft gjennom nær kontakt med ressurspersoner og -grupper i andre kommuner og distrikter. La Skogen Leve er IKKE prinsipielle vindkraftmotstandere. Vi mener at en realisering av Songkjølen og Engerfjellet vindkraftverk vil medføre inngrep i verdifull natur, og gir konsekvenser av en slik art og med et omfang som gjør at vi går sterkt i mot prosjektet. La Skogen Leve-nettverket opplever sterkt økende og positiv oppslutning om vårt arbeid for bevaring av Songkjølen/Engerfjellet. Denne høringsuttalelsen er støttet av 618 personer Konsekvensutredningen viser en rekke svært negative konsekvenser for lokalbefolkningen i både Nord-Odal, Nes og Eidsvoll: Dramatiske, negative landskapsforandringer og endret landskapsprofil som er synlig fra et stort omland. Store og irreversible naturinngrep med tap av verneverdig skog, naturmangfold, INON- område og redusert opplevelsesverdi av natur og kulturminner som resultat. Fare for forurensning av sentral drikkevannskilde for store deler av befolkningen i N.O. Tap av verdifulle rekreasjons- og friluftsområder som har stor betydning for mange innbyggere i Odalskommunene, Nes og Eidsvoll i dag. Slike områder er viktige i et folkehelseperspektiv.
    [Show full text]
  • Norwegian Journal of Entomology
    Norwegian Journal of Entomology Volume 50 No. 1 • 2003 Published by the Norwegian Entomological Society Oslo and Stavanger NORWEGIAN JOURNAL OF ENTOMOLOGY A continuation of Fauna Norvegica Serie B (1979-1998), Norwegian Journal of Entomology (1975-1978) and Norsk entomologisk Tidsskrift (1921-1974). Published by The Norwegian Entomological Society (Norsk ento­ mologisk forening). Norwegian Journal of Entomology publishes original papers and reviews on taxonomy, faunistics, zoogeography, general and applied ecology of insects and related terrestrial arthropods. Short communications, e.g. one or two printed pages, are also considered. Manuscripts should be sent to the editor. Editor Lauritz Semme, Department of Biology, University of Oslo, P.o.Box 1050 Blindern, N-0316 Oslo, Norway. E­ mail: [email protected]. Editorial secretary Lars Ove Hansen, Zoological Museum, University of Oslo, PO.Box 1172, Blindern, N-0318 Oslo. E-mail: [email protected]. Editorial board Arne C. Nilssen, Tromse John O. Solem, Trondheim Lita Greve J ensen, Bergen Knut Rognes, Stavanger Arne Fjellberg, Tjeme Membership and subscription. Requests about membership should be sent to the secretary: Jan A. Stenlekk, PO. Box 386, NO-4002 Stavanger, Norway [email protected]).Annual membership fees for The Norwegian Ento­ mological Society are as follows: NOK 200 Uuniors NOK 100) for members with addresses in Norway, NOK 250 for members in Denmark, Finland and Sweden, NOK 300 for members outside Fennoscandia and Denmark. Members of The Norwegian Entomological Society receive Norwegian Journal of Entomology and Insekt-Nytt free. Institutional and non-member subscription: NOK 250 in Fennoscandia and Denmark, NOK 300 elsewhere.
    [Show full text]
  • Civil Disobedience in Hardanger
    (Periodicals postage paid in Seattle, WA) TIME-DATED MATERIAL — DO NOT DELAY Arts & Style News It’s fall: Elling and friends Time for Høsten går over jorden make their debut cozy tøffler! og alt er for lengst for sent og on Broadway for tidlig. Read more on page 12 - Erling Christie Read more on page 3 Norwegian American Weekly Vol. 121, No. 38 October 22, 2010 Established May 17, 1889 • Formerly Western Viking and Nordisk Tidene $1.50 per copy Norway.com News Find more at Civil disobedience in Hardanger www.norway.com Protestors who News of Norway Norway’s central bank may oppose power be able to take advantage of a 5 percent krone loss against lines in the the euro since a May high and Hardanger Fjord resume interest rate increases without hurting exporters. blocked the start (blog.norway.com/category/ news) of construction on one stretch Amid scant awareness by the public of Chinese prisoner Liu Xiaobo, nearly six out of 10 STAFF COMPILATION Chinese polled said the Norwe- Norwegian American Weekly gian Nobel Committee should withdraw the Peace Prize and Officials for Statnett, the state apologize for the decision to enterprise responsible for Nor- award it to him. way’s power grid, decided to post- (blog.norway.com/category/ pone work on the controversial news) powerline project, due to inclem- ent weather and demonstrations. Culture Around 30 activists camped Lady Gaga tweets about her out at Kvamskogen, where the studio sessions in Oslo as she construction was to begin Oct. 18. works on her third album, “Born Photo: Statnett This Way.” CONTINUES PAGE 6 The proposed power lines to be built through the scenic Hardanger Fjord are controversial throughout Norway.
    [Show full text]