SPOR FOR FRAMTIDEN FYLKESDELPLAN FOR KULTURMINNER OG KULTURMILJØER I AKERSHUS 2007 – 2018 Fylkestinget behandlet fylkesdelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Akershus 2007–2018 14. juni 2007 (sak 56/07) og fattet følgende vedtak: 1. Forslag til fylkesdelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Akershus 2007-2018 vedtas. 2. Prioriterte tiltak som vedtas i fylkesdelplanens handlingsprogram samordnes med handlingsprogrammet for Akershus fylkesplan som rulleres hvert år. Tidspunkt for igangsetting og gjennomføring av uprioriterte tiltak må vurderes i forhold til økonomi, arbeidsressurser , interesse og behov. Det arbeides videre med å få utgitt publikasjonen «Spor i landskapet – et riss av kulturhistorien» i bokform. 3. Universell utforming innarbeides bedre som grunnleggende strategi ved framtidig rullering av planen, spesielt i tiltaks delen. Kulturminner knyttet til personer med nedsatt funksjonsevne må få økt oppmerksomhet i arbeidet med bevaring og formidling. Kulturminnene må være tilgjengelig for alle, uavhengig av funksjonsevne. FORORD Akershus har et rikt mangfold av kulturminner. Jordbrukets Det er likevel viktig at kulturminnene skal brukes, ikke og skogens kulturlandskap, kystkulturen og samferdselens forbrukes. kulturminner, minnene fra tettsteds- og byveksten – alt er spor fra en region i stadig hurtigere utvikling. Vi ser samtidig hvordan utviklingen kan trampe over kultur- minnene og slette ut sporene. Midt oppe i den hektiske Det er lettest å forstå verdien av de storslåtte og unike utviklingen av våre lokalsamfunn kan vernekrav oppfattes kulturminnene. Dukkestuen som bestefar satte opp nede i som uønskede hindringer. Andre kulturminner går tapt hagen er ikke allment viktig som middelalderkirken. Den som følge av forfall og manglende interesse. Dersom dette kan likevel være av stor verdi for oss selv, fordi den er med fortsetter i samme takt, står vi fare for å miste viktige deler på å fortelle historien om oss. Disse aller nærmeste minnene av vår kulturarv. må vi selv ta ansvaret for. Andre kulturminner er viktige for nærmiljøet, eller kanskje hele kommunen. Da har vi et felles Denne planen skal være et redskap i arbeidet for å snu ansvar – gjennom det frivillige kulturvernet i regi av for denne utviklingen. Forståelsen av hva som er et kulturminne eksempel et historielag, eller på kommunenivå. Noen kultur- vil endres. Derfor trenger vi noe mer enn en registrering minner er viktige for hele regionen. Da må ansvaret plasseres og opplisting av viktige kulturminner. Planen skal legge hos fylkeskommunen. grunnlaget for en metodikk som gjør at kulturminner alltid er med i vurderingene. Vi har kalt den «Spor for framtiden». Vi håper planen blir et godt utgangspunkt for å legge Kulturminnene må være et av fundamentene for de lokal- ansvaret på riktig nivå, og et redskap for bedre samhandling samfunnene vi skal bygge for framtiden. mellom fylkeskommune, kommune og det frivillige kultur- minnevernet. Mange har tatt del i arbeidet fram mot denne planen – fra lokale lag og foreninger til kommunenes og fylkeskommu- Et annet viktig mål for vårt arbeid har vært å få fram kultur- nens fagfolk. Vi håper vi i fellesskap har lykkes med å lage et minnenes verdi. Først og fremst er de viktige fordi de gir dokument som blir et godt redskap i arbeidet for å ta vare på oss mulighet for gode opplevelser, fordi de forteller historie, og bruke kulturarven vår, og vil takke alle for en spennende og fordi de gir tilhørighet og stolthet. Men kulturminnene og lærerik prosess. kan også være viktige i miljø- og ressurssammenheng og for verdiskapingen. Ekte opplevelser har fått økonomisk verdi. Vi håper denne planen kan bidra til at riktig bevaring og forvaltning av kulturminner kan skape økonomisk merverdi. Christian Hintze Holm Hildur Horn Øien Ordfører i Nesodden Fylkesordfører i Akershus Leder i politisk styringsgruppe Nestleder i politisk styringsgruppe Jorunn Larsen Glosli Karin Gulbrandsen Morten Strand Hanne Mæland Ordfører i Hurdal Ordfører i Aurskog-Høland Ordfører i Asker Fylkespolitiker i Akershus FORORD | 1 Del A – Plan og handling sprogram Bisselmunnbitt av jern. Funnet i 1865 ved graving i en sandhaug på gården Asak i Skedsmo. 1 SAMMENDRAG 4 | SAMMENDRAG Automatisk fredet kulturminne: Oldtidsveien over Farseggen i Nyere tids kulturminne: Søndre Langåra tåkeklokke i Frogn Skedsmo. Foto: Akershus fylkeskommune ligger utenfor Nesoddlandet. Foto: Akershus fylkeskommune 1.1 NYTT GREP OM KULTURMINNEVERNET I AKERSHUS Akershus omkranser landets hovedstad, noe som gjør at er også en oppfølging av St.meld. nr. 16 (2004–2005) «Leve mange har en uklar oppfatning av hva som særpreger fylket. med kulturminner», som ble vedtatt av Stortinget i 2005. Om det er vanskelig å fi nne ett felles trekk, er det lettere å peke på mangfoldet; den pulserende kystlinjen langs Det er et mål at planen skal bli et redskap til å ta vare på Oslofjorden i kontrast til skogrike, men tynt befolkede og bruke de store kulturminneverdiene i fylket på en god innlandskommuner som Hurdal og Aurskog-Høland. Langs og langsiktig måte. Den skal avklare roller og ansvar, og jernbanelinjer og hovedveier har folkerike tettsteder vokst gi større forutsigbarhet for kommunene og utbyggere. fram på strekningene ut mot Asker, Vestby og Lillestrøm. Den skal også legge grunnlag for bedre dialog og samar- Disse stedene har urban bebyggelse, men er omkranset av beid med kommunene, fylkesmannen, museer, frivillige spredt bebygde jordbruksbygder. organisasjoner , fagmiljøer og næringsliv. Akershus er for mange et fylke man reiser gjennom, enten Kultur og kulturarv har de senere årene fått større oppmerk- man reiser fra hovedstaden «ut på landet» eller fra «landet» somhet som økonomisk, sosial, kulturell og miljømessig inn til hovedstaden. En reise i bil langs veien kan lett gi faktor ved samfunnsutviklingen. Den fysiske kulturarven det inntrykket at Akershus bare består av veier og nye hus. – kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap – blir En og annen gammel kirke, gårdsbebyggelse og landskaps- sett på som en ressurs for befolkning, for næringsliv og for formasjon som vitner om eldre bebyggelse og bosetning, lokalsamfunn og regioner. men mange er ikke klar over hvilken rik historie landskapet rundt landets hovedstad har. Kulturminner kan styrke særpreg og kvaliteter i lokal- samfunn, og de kan være med å bygge opp følelsen av Kulturarven som denne rike historien har skapt, ligger i et tilhørighet for både gamle og nye innbyggere. Slik kan fylke som er i en rivende utvikling. Stor vekst med omfat- kulturminner bidra til at vår region fortsatt blir et godt sted tende endringer og utbygginger preger i dag store deler av å bo, arbeide og besøke. Kulturarv er et av elementene som fylket, og med det de fysiske omgivelsene som våre kultur- inngår i arbeidet med folkehelse i Akershus, der oppmerk- minner og kulturmiljøer er en del av. En stor utfordring somheten bl.a. rettes mot gode, trivelige og vel tilrettelagte i årene framover blir å håndtere veksten og endringene lokalsamfunn. Det innebærer bl.a. å legge til rette for at i retning av en bærekraftig utvikling for hele fylket, der kulturminner og kulturmiljøer er tilgjengelige for alle. også kulturminneverdiene blir ivaretatt og integrert. Som både regional kulturminneforvaltning og utviklingsaktør Blant de mange aktørene i kulturminnevernet har kom- vil fylkes kommunen arbeide mer aktivt for at det skal skje, munene en nøkkelrolle. Gjennom ansvaret for byggesaks- og fylkesutvalget vedtok derfor 24.06.2003 å sette i gang behandling og planlegging etter plan- og bygningsloven og arbeid med en fylkesdelplan for kulturminner og kultur- som lokal landbruksmyndighet er kommunene den største miljøer. forvalteren av kulturhistoriske verdier. Kommunene har deltatt aktivt i utarbeidelsen av fylkesdelplanen, og det er Fylkesdelplanen for kulturminner og kulturmiljøer lagt stor vekt på at planen skal være nyttig for dem. omhandler faste kulturminner og kulturmiljøer, iberegnet de kulturhistoriske verdiene i kulturlandskapet. Planen vil Gjennom fylkesdelplanen for kulturminner og kultur miljøer bli et strategisk dokument og et styrings- og utviklingsverk- vil vi vise mangfoldet og særpreget ved kulturarven i Akershus, tøy for det framtidige kulturminnevernet i Akershus. Planen og ikke minst hva kommunene og fylket kan være stolte av! Vinterlandskap ved Oslofjorden. Utsikt fra Sunnaas mot Ildjernet på vestsiden av Nesoddlandet. Foto: © Svein Grønvold / NN / Samfoto SAMMENDRAG | 5 Nyere tids kulturminne: Steinhvelvbrua Hammer bru over Losbyelva ligger langs Nyere tids kulturminne: Hesteløkke skole bygd i 1866 er den eldste faste skolen i den gamle kongeveien fra Christiania mot Rælingen, Enebakk og Smålenene. Rælingen. Foto: Tom G. Bengtson Foto: Akershus fylkeskommune Planen setter søkelyset på fi re innsatsområder: Hva er kulturminner, kulturmiljøer, kulturlandskap, kulturarv og kulturminnevern? BEVARING Det bør være et mål å bevare et representativt utvalg av Kulturminner er alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap som belyser fysiske miljø. hele historien i Akershus, fra steinalderen til våre dager. De Kulturmiljøer er områder hvor kulturminner inngår som del av bør gjenspeile både bredde, mangfold og særpreg i regionens en større helhet eller sammenheng. og kommunenes historie. Planen gir en oversikt over hvilke Kulturlandskap er kulturpåvirket landskap, og begrepet blir oftest kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap som ut fra brukt i tilknytning til landbruk. dagens tilgjengelige