Reguleringsplan for Sentrale Deler Av Eidsvoll Verk” Planbeskrivelse Til Reguleringsplanen

”REGULERINGSPLAN FOR SENTRALE DELER AV EIDSVOLL VERK”

PLANBESKRIVELSE TIL REGULERINGSPLANEN

Datert 01.06.06 revidert 23.05.07

1 1. BAKGRUNN

1.1 Forslagsstiller/oppdragsgiver Eidsvoll kommune har med bakgrunn i kommuneplan for Eidsvoll kommune 2003 – 2014 igangsatt arbeid med ”Reguleringsplan for sentrale deler av Eidsvoll Verk”.

1.2 Forhistorie Sentrale deler av Eidsvoll Verk området er i kommuneplan for Eidsvoll kommune båndlagt til ”Kulturminnevern- /kulturlandskapsområde”. Under pkt. 4.5.3.2 i kommuneplanen står det følgende: ”Arbeidet med utarbeidelse av en kulturvernplan for Eidsvoll kommune, der det velges ut hva som skal bevares av fortiden og hvordan den skal dokumenteres, skal fullføres i planperioden. Dette arbeidet vil omfatte så vel materielle som immaterielle kulturminner og kulturlandskap. I denne planen må inngå regulering til spesialområde med formål bevaring av følgende områder i prioritert rekkefølge: 1. Området og landskapet ved Eidsvollsbygningen og det planlagte Eidsvoll 1814 – Rikspolitisk senter (under arbeid). 2. Området og landskapet ved Feiring Jernverk, samt veg til området. 3. Området og landskapet ved Brøstadgruva i Gullverket.”

I hht. veiledende bestemmelser til kommuneplanen kan arbeid og tiltak ikke finne sted før området inngår i reguleringsplan.

Formannskapet har etterspurt framdrift på arbeid med reguleringsplan for området.

1.3 Hensikten med planen Hovedhensikten med utarbeidelse av reguleringsplanen er å sikre de kulturhistoriske verdier, og at utviklingen i området skjer innenfor rammen av det historiske bygningsmiljøet og stedskarakteren. Det er viktig å ivareta helheten og synliggjøre sammenhengen mellom Eidsvollsbygningen, den gamle industribebyggelsen, øvrig bebyggelse og landskapet rundt. Plan og bestemmelser skal gi rettslig vern som sikrer det enkelte kulturminnet og landskapet mot uønskede inngrep. Samtidig er det ønskelig og ikke minst viktig å tilrettelegge for videreutvikling og nyskapning innenfor området. Det bør gjennom reguleringsplan og bestemmelser gis mulighet for nye bruksmuligheter i eksisterende bebyggelse. Bruk og utvikling i et området kan ofte være den beste formen for bevaring, bygninger som står tomme kan fort forfalle.

Planen og bestemmelsene skal dermed være et redskap for å bevare områdets karakter, både bygningsmiljøet og kulturlandskapet, samtidig som det skal gis rom for å skape et levende lokalsamfunn med bl.a. nyutvikling og opplevelse.

Det har vært avholdt flere møter med Akershus fylkeskommune, Statens vegvesen og enkeltgrunneiere i området. De har alle vært positive til at kommunen har planer om å starte en reguleringsplanprosess for området, mens innholdet i reguleringsplanen og -bestemmelsene har blitt diskutert på møtene.

2 2. PLANSTATUS

2.1 Forhold til gjeldende planer Planen er i samsvar med gjeldende kommuneplan for Eidsvoll 2003 – 2014, vedtatt 16.06.03. Sentrale deler av Eidsvoll Verk er i kommuneplanen båndlagt til ”Kulturminnevern- /kulturlandskapsområde”. Innenfor båndleggingen er arealbrukskategoriene: Byggeområder; -boligformål, -forretnings- og kontor/sentrumsformål og offentlig formål, samt landbruks-, natur- og friluftsområder. I veiledende bestemmelser i kommuneplanen står det følgende om de båndlagte områdene ved Eidsvollsbygningen (under § 8): ”Formålet med båndlegging av kartfestet område er å sikre de kulturhistoriske verdier, og at utviklingen i området skjer innenfor rammen av det historiske bygningsmiljøet og stedskarakteren. Arbeid og tiltak som nevnt i plan- og bygningslovens §§ 81, 86A, 86B, og 93, samt fradeling til slike formål, kan ikke finne sted før området inngår i reguleringsplan.”

Gjeldende reguleringsplaner innenfor det båndlagte området på Eidsvoll Verk: - ”Reguleringsplan for Norsk Rikspolitisk senter” vedtatt 31.08.98 (opprinnelig tomt for senteret vest for Trondheimsvegen) - ”Reguleringsplan for F508/F501 fra Bråtenvegen til Andelva bru” vedtatt 25.11.02 - ”Reguleringsplan for Eidsvollsbygningen og Rikspolitisk senter” vedtatt 03.02.03 Det er ikke planer om endring av ”Reguleringsplan for Eidsvollsbygningen og Rikspolitisk senter”, mens deler av ”Reguleringsplan for F508/F501 fra Bråtenvegen til Andelva bru” foreslås endret (vedtatt gang- sykkelvegen sør for Østre Hurdalveg foreslås endret til fortau). Områdene innenfor ”Reguleringsplan for Norsk Rikspolitisk senter” foreslås endret, da Wergelands Hus nå er bygd på østsiden av Fv501 ved Eidsvollsbygningen. Områdene som i vedtatt plan var regulert til offentlig byggeområde foreslås nå regulert til landbruksområde og spesialområde, naturvernområde. Deler av ”Reguleringsplan for F508/F501 fra Bråtenvegen til Andelva bru” foreslås endret (vedtatt gang- sykkelvegen sør for Østre Hurdalveg foreslås endret til fortau), mens det ikke er foreslått endring av ”Reguleringsplan for Eidsvollsbygningen og Rikspolitisk senter”.

Eidsvoll Verk området er også trukket fram som et vegmiljø og et kulturmiljø av nasjonal betydning i Statens vegvesens ”Vegvalg – Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner”.

3. BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET

3.1 Kort historikk Andelva har i hundrevis av år vært transportåre for tømmeret til sagbruk på Eidsvoll Verk samt gitt fossekraft til en rekke virksomheter, og industrien ved Andelva har vært ryggraden i Eidsvolls økonomi i flere generasjoner. Eidsvold Jernværk ble grunnlagt i 1620-årene. Jernmalm ble hentet fra gruvene i Feiring, Hurdal og Mistberget. Carsten Anker kjøpte Eidsvold Jernværk i 1794, og det var i drift til 1882 da han gikk konkurs. Kammerherre Haaken Christian Mathiesen kjøpte Eidsvold Værk (tidligere Eidsvold Jernværk) i 1893. Hans eldste sønn, kammerherre Haaken Larpent Mathiesen, bosatte seg i 1894 på Eidsvold Værk Hovedgård, og tok året etter over eiendommen og bedriften Mathiesen Eidsvold Værk. Hovedgården har siden den tid vært i familiens og firmaets eie. Eidsvoll Verk-området har gjennom tiden hatt allsidig virksomhet. I tillegg til jernverk har det bl.a. vært både mølle- og sagbruksdrift, tresliperi, papir- og cellulosefabrikk, samt kraftverk, alt med Andelva og dens fossekraft som basis. I tillegg var det fra 1878-1932 teglverk som produserte murstein, takstein og drensrør av leira langs elva. Dette industrieventyret er med svært få unntak historie, og de tekniske og industrielle anleggene og spor av arbeiderkulturen i området står igjen som viktige minnesmerker fra fortiden. Midt i dette området ligger Eidsvollsbygningen, som står sentralt i Norges historie, og utviklingen i nærinfluensområdet er av svært stor betydning. Dette er også bakgrunnen for at sentrale deler av Eidsvoll Verk i kommuneplanen er båndlagt til ”Kulturminnevern- /kulturlandskapsområde”. Den senere tid har det også vært økt politisk vilje til å ”sikre” området.

(For nærmere beskrivelse se eget vedlegg: ”Reguleringsplan for sentrale deler av Eidsvoll Verk – Kulturhistoriske vurderinger” revidert 23.05.07)

3 3.2 Beliggenhet, avgrensning og størrelse Planområdet er begrenset til sentrale deler av Eidsvoll Verk og består av områdene rundt Eidsvollsbygningen i en radius på 400-500 meter. Det er ca 450 daa, og sammenfaller i hovedsak med arealet som i kommuneplanen er båndlagt (med unntak av arealene innenfor ”Reguleringsplan for Eidsvollsbygningen og Rikspolitisk senter” og ”Reguleringsplan for F508/F501 fra Bråtenvegen til Andelva bru”). I tillegg er følgende områder innarbeidet: - Det eldste tresliperiet (Mago A) som ligger nordøst for Hovedgården, Eidsvold Værk (gnr/bnr-tnr 97/1-30) - Eiendommen gnr/bnr 97/76 og 97/85 (Solbakken, nord for Andelva) - Andelva og dens randsone (del av gnr/bnr-tnr 97/1-25) mellom Solbakken, Mago A og det tidligere tresliperiet ved Wergelands Hus (Mago B) - Jordet mellom Solbakken og Carsten Ankers veg - Ravina sør for Mago A og øst for Hovedgården

3.3 Eiendomsforhold Innenfor planområdet er det en rekke grunneiere, hvor Mathiesen Eidsvold Værk ANS (MEV) er den største. Hafslund Kraftstasjoner AS eier gnr/bnr 97/99 og 97/100. Staten v/kulturdepartementet eier områdene ved Eidsvollsbygningen (gnr/bnr 97/4, 97/111 og 97/112), men disse eiendommene er tidligere regulert og vil ikke bli direkte berørt av denne reguleringsplanen.

3.4 Eksisterende bebyggelsesstruktur, anlegg, kvaliteter og verneverdig bebyggelse Planområdet kan skjematisk inndeles i ”de fire kvadrantene” delt av Trondheimsvegen i nord- /sørgående retning og Andelva i øst-/vestgående retning. De fire kvadrantene er: - Nordvest: Nebbenes-området (kafeteria og bensinstasjon), Festiviteten og bebyggelsen langs Østre Hurdalveg - Nordøst: Piro-området/gamle Eidsvoll Verk inkludert Solbakken og jordet mellom Carsten Ankers veg og Solbakken - Sørvest: Landbruksområder, Dorotheenbusk, Gamle Eidsvoll Verk Skole og rektorbolig - Sørøst: Eidsvollsbygningen, Wergelands Hus og Mago B, samt deler av Hovedgården Eidsvold Værk (gnr/bnr 97/1,38)

Nebbenes-området, Festiviteten og bebyggelsen langs Østre Hurdalveg: Ned mot elva ligger Festiviteten. Bygget er tegnet av arkitekt Finn Knudsen, og produsert som ferdighus på Strømmen Trævarefabrik. Det ble satt opp i 1909 som forsamlingslokale for jernverksarbeiderne, og var et viktig samlingspunkt gjennom hele forrige århundre. I dag benyttes Festiviteten til galleri, kafé, kunstnerateliéer og brukskunstutsalg og andre kulturarrangementer. ”Gamle Nebbenes kro” ble bygget for trafikkanter langs tidligere Rv50 (Trondheimsvegen), og er et bygg i funkisstil fra etterkrigstiden (1959). I samme område har Statoil en bensinstasjon. Denne ble oppført av BP omtrent på samme tid som Nebbenes kro ble anlagt (1959), og har blitt ombygd flere ganger, sist i 2004. Bebyggelsen langs Østre Hurdalveg er en del av den eldre bebyggelse som ble bygget i forbindelse med industrien på Eidsvoll verk.

Piro-området/gamle Eidsvoll Verk: Mye av bebyggelsen innenfor området ble oppført mellom ca. 1870-1900, men flere bygninger er fra 1700-tallet og lå under Eidsvoll jernverk. Disse ble omgjort til selveier i 1781 i forbindelse med ikrafttredelse av Teodor Georg von Schlanbuschs testamente. I tillegg til boligbebyggelse har det innenfor området tidligere vært både skysstasjon/gjestgiveri, flere landhandlere, posthus, kafé, meieri, bakeri, salmakerverksted, møbeltapetserer, garveri, slakterbutikk, frisør m.m.

4 Mago A, eiendommen gnr/bnr 97/76 og 97/85 (Solbakken), jordet mellom Solbakken og Carsten Ankers veg, Andelva og dens randsone mellom Mago A, Mago B og Solbakken er lagt inn i planen. Mago A (1880) brant i august 2003, og det kan gjennom reguleringsplanen avklares hva som skal gjøres med bygget. Andelva m/randsone, Solbakken, samt jordet mellom Solbakken og Carsten Ankers veg har visuelt stor betydning for planområdet, og bør sikres mot uønskede inngrep. I tillegg er det ønskelig å tilrettelegge for etablering av en sti på nordsiden av Andelva. Landbruksområder, Dorotheenbusk, Gamle Eidsvoll Verk Skole og rektorbolig: Større deler av dette området ble i 1998 regulert til Norsk rikspolitisk senter. Denne planen er blitt mindre aktuell etter at senteret ble planlagt og bygd på østsiden av Fv501, nord for Eidsvollsbygningen. Mye av området som i dag er jord- og skogbruksareal var tidligere et parkområde, ”Lystlunden Dorotheenbusk”. Helene Øhlenschlæger antar i sin masteroppgave ”Have og park ved Eidsvoll Jernverk” (skrevet i 2004) at parken sannsynligvis ble anlagt som ”jaktskog” av jaktjunker Friedrich Legarth von Schlanbusch rundt 1750. Andre har ment at det var hans onkel, Teodor Georg von Schlanbusch, som anla parken, og da på et noe tidligere tidspunkt. Parken ble oppkalt etter Dorothea Elizabeth, søster av Teodor Georg von Schlanbusch. Hun skulle visstnok være svært interessert i planter, og fikk innført flere fra Tyskland. Etter at Carsten Anker kjøpte Eidsvoll Jernverk (1794) fikk parken mer funksjon som landskapshage. Carsten Anker arbeidet for et fritt og uavhengig Norge, og han forsøkte sannsynligvis å skape en park i landskapsstil, som symbol på frihet og mulighet til å tenke og handle selvstendig. Da Carsten Anker gikk konkurs (1822), ble Eidsvollsbygningen solgt uten at parken ble solgt med, og noe senere (slutten av 1930) ble trærne i parken fjernet, og området oppdyrket. Ved anleggelse av gamle E6/Trondheimsvegen (1958) ble anlegget delt. I forbindelse med MEVs produksjon av ferdighytter og ferdighus (fra ca 1970-90), ble deler av området benyttet til utstillingsområde for bygg de produserte. Minimalt med rester etter den opprinnelige parken kan sees i dag. I søndre del av området ligger gamle Eidsvoll Verk skole (oppført i 1902, nedlagt som skole i 1979, og for tiden brukt til barnehage), samt rektorboligen i tilknytning til skolen (1855). Nært inn til gamle Eidsvoll Verk skole er det et mindre bygg som benyttes til tannlegekontor (gnr/bnr 97/70). Det ble bygget i 1982 som et midlertidig tannlegekontor, og er etter dagens krav i minste laget. Det er for tiden planer av utvidelse av kontoret, noe som det åpnes for i reguleringsplanen og bestemmelsene.

Eidsvollsbygningen, Wergelands Hus og Mago B med en del av nærområdene ble regulert i ”Reguleringsplan for Eidsvollsbygningen og Rikspolitisk senter” vedtatt 03.02.03. I denne ”kvadranten” inngår for øvrig bl.a. del av Hovedgården Eidsvold Værk (gnr/bnr 97/1,38) deriblant den nyåpnede Stallgården (bygget i 1910 og tegnet av arkitekt Finn Knudsen), det tidligere kontorbygget til MEV/Forvalterboligen hvor det i dag drives barnehage (ferdighus produsert på Strømmen Trævarefrabrik, tegnet av arkitekt Olav Olson, oppført i 1911) og portnerboligen med alléen opp til Hovedgården. Hovedhuset på Hovedgården brant ned i romjulen 1958, og eksisterende hovedbygning ble gjenoppført i 1960 (tegnet av arkitekt Bernt Heiberg). I den skogkledde ravina øst for Hovedgården er det en gammel park med spesiell vegetasjon og damanlegg.

Innenfor planområdet, og spesielt innenfor sistnevnte kvadrant er flere bygninger blitt fjernet gjennom årenes løp. I området ved Hovedgården og Eidsvollsbygningen var det bl.a. både vært stall, låve og internatbygg for arbeiderne. Rett sørøst for Gamle Eidsvoll Verk bru var det et lite bibliotek, og i nærheten av Mago A var det bl.a. hvilebrakke, fløterbu og flere uthus/lagerbygg. På odden rett ovenfor 5 Mago B lå det tidligere en dampbadstue til bruk for arbeiderne i området. Oline Nilsen, som bodde i bygningen på dagens eiendom gnr/bnr 97/87, betjente badstuen. Damer og menn hadde hver sine dager de kunne benytte badstuen.

Vegmiljøet ved Eidsvoll Verk består av to generasjoner veger og bruer. Kongevegen (Carsten Ankers veg) ble bygd omkring 1760 som en del av Trondheimske Kongeveg. Da Carsten Anker overtok Eidsvold Værk lå vegen nær hovedbygningen, men etter søknad fra Anker ble vegen omlagt. Gamle Eidsvoll Verk bru (del av Carsten Ankers veg/Kongevegen) ble påbegynt i 1813, men grunnet krig og Riksforsamling stoppet arbeidet opp. Det var også store protester fra bøndene som ble pålagt å levere stein gratis til bygging av brua. I 1818 avgjorde Overretten at bøndene skulle få betaling for arbeidet, og bruarbeidet ble gjenopptatt. Brua var hovedforbindelsen over Andelva til ny Andelv bru ble tatt i bruk i 1959. Andelv bru er ei bjelkebru i tre spenn. Denne strekningen av Kongevegen inngår i et vegmiljø og et kulturmiljø av nasjonal betydning. Trondheimsvegen og Andelv bru er typiske eksempler på at økende trafikk omkring 1960 satte nye krav til sikkerhet, bæreevne og trafikkavvikling. Vegmiljøet ligger som en del av de øvrige bevaringsverdige kulturminnene, og bør også bevares.

(For nærmere beskrivelse, tidfesting og bevaringsverdi, se eget vedlegg: ”Eiendommene innenfor ”Reguleringsplan for sentrale deler av Eidsvoll Verk” revidert 23.05.07,)

3.5 Tilstøtende arealers bruk Tilstøtende områder er i hovedsak landbruksområder, med jordbruksområder og noe skogbruksområder (raviner). Mot vest, på nordsiden av Andelva, ligger Moelven Eidsvold Værk AS sagbruk og trelastforretning.

3.6 Topografi, natur- og kulturlandskap Andelva, som renner ut fra Hurdalssjøen, går gjennom planområdet. Østover fra Eidsvoll Verk slynger elva seg gjennom ravinelandskapet, før den via flere fossefall renner ut i Vorma. Langs elva og i ravinene er vegetasjonen frittvoksende og artsrik, med store trær og undervegetasjon. Løvfellende vegetasjon dominerer. Sydover langs Trondheimsvegen er det et karakteristisk åpent kulturlandskap, som understreker Verkets historie som herregård og jordbruksmiljø. Både ”lystlunden Dorotheenbusk” og ravina øst for Hovedgården er eldre parkområder som man delvis ennå kan se rester av.

3.7 Spesielle kulturminne- og miljøforhold Planområdets status som kulturhistorisk miljø, samt strandlinja mot Andelva gjør området spesielt følsomt for inngrep og nybygg.

Andelva er ikke å regne som verna vassdrag, men elva og dens randsone er viktig med hensyn til biologisk mangfold, og fuglelivet langs Andelva er fredet etter naturvernloven. I hht. kommuneplanens § 1 kan det ikke finne sted arbeid og tiltak som nevnt i plan- og bygningslovens §§ 81, 86A, 86B eller 93 langs vassdrag innenfor en sone på 100 meter fra strandlinje, før området inngår i reguleringsplan. I forslag til ”Reguleringsplan for sentrale deler av Eidsvoll Verk” er det lagt inn en byggegrense på minimum 15 meter langs Andelva der dette ikke kommer i strid med bevaringsverdig bebyggelse.

Innenfor ”Reguleringsplan for Norsk Rikspolitisk senter” (opprinnelig tomt for senteret vest for Trondheimsvegen), ble det ved arkeologiske registreringer i forbindelse med reguleringsplanprosessen funnet automatisk fredete kulturminner (bosetningsspor av jernaldertype). Disse er i ”Reguleringsplan for Norsk Rikspolitisk senter” (vedtatt 31.08.98) regulert til spesialområder; jernaldergård. Dette området er foreslått opprettholdt til Spesialområde; bevaring. Ut over dette er det ikke foretatt ytterligere arkeologiske søk. For områder hvor det legges til rette for utbygging av landbruksareal vil det trolig komme krav om arkeologiske undersøkelser før planen kan vedtas. 6 Deler av planområdet inngår i park-, hage- og uteområdene til Eidsvollsbygningen og Hovedgården Eidsvold Værk. Disse områdene har en del eldre og variert vegetasjon som er viktig å ivareta både pga. kulturhistoriske, miljømessige, arkitektoniske og estetiske hensyn.

Ravina øst for Hovedgården har relativt stor variasjon i vegetasjonen samt rester av et damanlegg, og har verdi mht. biologisk mangfold. Dette forsterkes ved at området er lite i bruk i dag. Området har også kulturhistorisk verdi som tidligere parkområde.

3.8 Friluftsliv Andelva i og ved planområdet benyttes i noen grad til fisking og bading, men det er på strekninger vanskelig å komme helt ned til vannkanten. Langs Andelva er en industrihistorisk tursti opparbeidet med bl.a. informasjonsplansjer. Denne går gjennom planområdet. Ellers er området med Eidsvollsbygningen, Wergelands hus, Festiviteten, Stallgården og de tilstøtende parkområder et fint utgangspunkt for turgåere.

3.9 Trafikk- og adkomstforhold - Nebbenes-området har direkte inn- og utkjøring fra Fv 501 (Trondheimsvegen), Festiviteten har adkomst via Sagvegen, og bebyggelsen i nord har adkomst fra Østre Hurdalveg som tar av fra Trondheimsvegen. I ”Reguleringsplan for F508/F501 fra Bråtenvegen til Andelva bru” er sistnevnte kryss regulert som en firearmet rundkjøring, men planen er ikke gjennomført. - Piro-området/gamle Eidsvoll Verk har adkomst fra Carsten Ankers veg som i nord koples til Trondheimsvegen i samme kryss som Østre Hurdalveg (regulert til rundkjøring). Området forbindes via Gamle Eidsvoll Verk bru med områdene i sør (Eidsvollsbygningen, Wergelands Hus med mer). Det er også en gang- og sykkeladkomst (undergang) mellom Piro-området og Festiviteten. Demningen ved Mago B er i ”Reguleringsplan for Eidsvollsbygningen og Rikspolitisk senter” regulert til Byggeområde; Industri/Allmennyttig formål, og i bestemmelsenes § 8.1 står det: ”…Tiltak som ledd i tilretteleggelse av ferdsel over demningen tillates.”. Slike tiltak er ikke blitt iverksatt etter at planen ble vedtatt. - Sørvestre del av planområdet har adkomst fra Sundbyvegen. Gang- /sykkelveg langs Trondheimsvegen knytter området til Nebbenes-området, men det er også ønskelig med bedre forbindelse for gående og syklende fra Dorotheenbusk-området til områdene øst for Trondheimsvegen. - Sørøstre del av planområdet med bl.a. Eidsvollsbygningen, Wergelands Hus og Stallgården, har adkomst fra Trondheimsvegen. Adkomst og parkeringsanlegg ble utbedret og utvidet i forbindelse med etablering av anlegget ved Wergelands Hus. Dette er det eneste parkeringsanlegget i området (med unntak av parkeringsplassen til Nebbenes/Statoil bensinstasjon). Hovedgården har adkomst fra sør via Carsten Ankers veg mot Trondheimsvegen. Området er som tidligere nevnt sammenknyttet med Piro-området med Gamle Eidsvoll Verk bru.

3.10 Støy og annen forurensning Vestre deler av planområdet ligger i flystøysone I rundt Hovedflyplassen. Områdene som ligger nærmest Trondheimsvegen er utsatt for trafikkstøy. Støysituasjonen vil ikke bli endret som følge av reguleringsplanen, og det legges i utgangspunktet ikke til rette for etablering av nye boenheter som vil bli støyutsatt. Derimot legges det opp til at flere av byggene som tidligere ble benyttet til næringsvirksomhet, og som i dag benyttets til bolig, kan tilbakeføres til næringsvirksomhet.

3.11 Flom, ras og grunnforhold I planbeskrivelsen til ”Reguleringsplan for Eidsvollsbygningen og Rikspolitisk senter” står det følgende: ”NVE har godkjent flomberegningene ved Hafslund’s dammer i Eidsvoll. Topp flomvannstand ved Mago B med dagens godtfungerende sugeoverløp, er satt til kote + 172,56. Det må tas høyde for at tømmer kan komme ut i elva under flom og delvis tette sugeoverløpet. Hafslund Produksjon Holding AS oppgir derfor kote + 173,00 som høyeste flomvannstand. Topp eksisterende flomsikringsmur på sydsiden av elva oppstrøms dammen, er på kote + 173,10. Nytt Rikspolitisk senter er tilstrekkelig sikret mot flom med gjentaksintervall 1000 år.”

Ved arealplanlegging er det ikke vanlig å ta høyde for 1000-årsflom, men 100-års evt. 200-årsflom. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har imidlertid opplyst at det ikke er utarbeidet flomsonekart i området, og at de ikke har nærmere detaljkunnskap for området enn ovenfornevnte flomberegning (for området mellom Sagdammen og Mago B). De anbefaler derfor at det ikke tillates bebyggelse lavere enn kotehøyde 173,10 i dette området.

7 Generelt vet man at de lavereliggende områdene langs Andelva er flomutsatt. Noe av den eksisterende bebyggelse har over lengre tid vært, og vil fortsatt være flomutsatt. Siden området er bevaringsverdig, må hensynet til enkeltbygg og bygningsmiljø innenfor området veies opp mot faren for flom. Om det evt. tillates tilbygg/nybygg innenfor flomutsatte området må vurderes hvilke tiltak som må iverksettes for å hindre skade. Mulige tiltak kan være bygg uten kjeller, tette bygg og elektriske anlegg over en visst kotehøyde.

Det er ikke opplysninger om at grunnforholdene i området er spesielt problematiske, eller at områder er utsatt for ras. Det må imidlertid ved søknad om tiltak i hvert enkelt tilfelle vurderes om det må forestas geotekniske undersøkelser, og evt. iverksette spesielle tiltak.

4. PLANPROSESSEN

4.1 Oppstart av planarbeid Hovedutvalg for teknisk vedtok 25.08.05 at reguleringsplanarbeidet skulle oppstartes. Reguleringsplan og -bestemmelser utarbeides i egen regi av kommunens arealplanavdeling. Varsel om oppstart ble annonsert i Eidsvold Blad og Romerikes Blad 15.09.05, samt sendt til berørte offentlige instanser, grunneiere, naboer, lag og foreninger i brev datert 13.09.05. Frist for uttalelse ble satt til 17.10.05. Det kom inn skriftlige uttalelser fra 7 offentlige instanser og fra 6 private i forbindelse med oppstart. I tillegg kom det ett telefonisk innspill. For sammendrag av innkomne uttalelser med arealplanavdelingens kommentarer vises det til saksutredningen i forbindelse med utleggelse til offentlig ettersyn.

4.2 Offentlig ettersyn Reguleringsplanen og –bestemmelsene ble vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn av HUT den 15.06.06. Berørte offentlige instanser, grunneiere, naboer, lag og foreninger i brev datert 13.09.05, og utleggelsen ble annonsert i Eidsvoll Ullensaker Blad og Romerikes Blad 22.06.06. Frist for uttalelse ble satt til 14.08.06. I brev datert 29.08.06 fremmet Akershus Fylkeskommune administrativ innsigelse til reguleringsplanen, samt satte krav om at det skulle gjennomføres arkeologiske søk. Bakgrunnen til den administrative innsigelsen var at planen og bestemmelsene åpnet for at bygget Mago A kunne rives. Da saken i etterkant ble behandlet i Fylkestinget ble det enstemmig vedtak på å ikke fremme innsigelse. Administrasjonen i Akershus Fylkeskommune oversendte saken til Riksantikvaren som på selvstendig grunnlag kunne vurdere om det skulle fremmes innsigelse I brev datert 27.11.07 konkluderte Riksantikvaren med at bygget Mago A ikke er fredningsverdig ut fra nasjonale hensyn, men at den har stor lokalhistorisk verdi som formidler av Eidsvolls industrielle historie. Riksantikvaren fremmet ikke innsigelse, men rådet kommunen å regulere bygget til bygg som skal bevares. De mener bygget bør bevares som ruin under ”overvåket forfall”, dersom autentisk rehabilitering ikke er mulig.

Arkeologiske undersøkelser i områdene ble gjennomført i perioden 06.-15.11.06, og rapport fra registreringene ble oversendt kommunen i brev fra Akershus Fylkeskommune datert 19.01.07. Det ble funnet et vegfar fra senmiddelalder på eiendommen gnr 97 bnr 1 vest for Stallgården. på eiendommen gnr 112 bnr 1 vest for Nebbenes kafeteria ble det funnet automatisk fredete bosetningsspor/aktivitetsområde med kokegroper og nedgravninger (med ukjent funksjon) fra førromersk jernalder og folkevandringstid. Begge områdene er lagt inn på reguleringsplanen, og i brev til Akershus Fylkeskommune datert 31.01.07 søker Eidsvoll kommune om dispensasjon fra kulturminnelovens bestemmelser for de automatisk fredete kulturminnene vest for Nebbenes kafeteria. Reguleringsplanen er justert for å ivareta vegfaret vest for Stallgården. I brev datert 22.05.07 oversender Fylkeskommunen sin endelige uttalelse der det vises at Riksantikvaren finner at reguleringsplanen kan godkjennes under forutsetning av at det først foretas en arkeologisk undersøkelse av de berørte kulturminnene (R104198) før tiltak etter planen realiseres.

I forbindelse med offentlig ettersyn kom det inn uttalelser fra 8 offentlige instanser og fra 6 private.

Som følge av innkomne innspill har det blitt foretatt noen endringer i planen og bestemmelsene. Disse ble derfor sendt på et begrenset offentlig ettersyn til berørte offentlige myndigheter og grunneiere med frist for uttalelse satt til 12.03.07. Det kom uttalelser fra ytterligere to private ved begrenset offentlig ettersyn. Sammendrag av innkomne uttalelser til offentlig ettersyn og begrenset offentlig ettersyn med arealplanavdelingens kommentarer er innarbeidet i saksutredningen. 8 4.2 Samarbeid og medvirkning Det har vært avholdt møter med Akershus fylkeskommune (07.06.05 og 13.03.06), Statens vegvesen (27.10.05 og 06.03.06), Mathiesen Eidsvold Værk ANS (09.08.05 og 28.03.06), Eidsvoll 1814 (10.08.05 og 31.03.06), Nebbenes (05.10.03), Nebbenes og Piro (06.04.06) og Thorvald Tande sr. og Thorvald Tande jr. (29.03.06). De har alle vært positive til at kommunen har planer om å starte en reguleringsplanprosess for området, men har hatt diverse merknader til innholdet i planen og bestemmelsene som er vurdert og delvis imøtekommet. I tillegg har det vært holdt to informasjonsmøter for grunneiere og andre berørte (21.10.05 og 27.06.06). På møtene har innholdet i planen blitt diskutert, som planens avgrensning, grad av vern, utnyttelse av og mulig-heter i området, hvilke reguleringsformål som bør velges, hvordan bestemmelsene kan utformes mm. Det har også vært avholdt flere møter internt i administrasjonen i kommunen. Det er ført egner møtereferater fra møtene.

5. BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET

5.1 Reguleringsformål og arealoppgave I reguleringsplanforslaget er det foreslått følgende reguleringsformål: - Byggeområder; boliger - frittliggende småhusbebyggelse, kontor og offentlig formål - Landbruksområder; område for jord- og skogbruk - Offentlig trafikkområder; trafikkområde og gang-/sykkelveg - Friområder; park (kun mindre arealer mot ”Reguleringsplan for Eidsvollsbygningen og Rikspolitisk senter) - Fareområder; høyspenningsanlegg - Spesialområder; bevaring (de fleste områdene er regulert i kombinasjon med bevaring), privat veg, kommunalteknisk anlegg, frisiktsone ved veg, naturvernområde og naturvernområde i vann og vassdrag - Fellesområder; felles avkjørsel, felles gangareal og felles parkeringsplass - Kombinerte formål; bolig/forretning/kontor, forretning/kontor/allmennyttig, hotell/bevertning/bensinstasjon, kontor/industri/allmennyttig og midlertidig trafikkområde

I tillegg vil størstedelen av planområdet foreslås regulert i kombinasjon med Spesialområder; bevaring.

Hele planområdet utgjør ca 450 daa (regulerte områder som ikke skal endres er ikke medregnet). Det er laget egen arealoversikt for reguleringsplanforslaget (se eget vedlegg). Forslaget til reguleringsplan innebærer avgang av ca 14,9 daa dyrka mark (ut over det som tidligere er regulert og rapportert). Samtidig er ca 27,8daa dyrka mark og ca 6,4 daa dyrkbar mark som tidligere var regulert til Byggeområde; offentlig formål nå regulert til Landbruksområde; jordbruk og Spesialområde; naturvernområde. Totalt ”tilført” dyrka og dyrkbar mark gjennom reguleringsplanen blir dermed ca 19,3 daa.

a. Byggeområder; - boliger - frittliggende småhusbebyggelse (SB1-7) Innenfor områdene SB1-7 er det eksisterende boligbebyggelse.

- kontor (K) Eiendommen gnr/gnr 97/70 som i dag benyttes til tannlegekontor foreslås regulert til kontor. Deler av jordet sør for gnr/bnr 97/70 er også foreslått regulert til byggeområde for å ivareta planlagt utvidelse av tannlegekontor med tilhørende anlegg. Dette samsvarer i hovedsak med gjeldende kommuneplan, men er noe tilpasset i forhold til tidligere godkjent fradeling.

- offentlig formål (SO) Gamle Eidsvoll Verk skole (gnr/bnr 97/6) som for tiden brukes til barnehage foreslås regulert til offentlig formål. Ved offentlige ettersyn var også mindre deler av jordet sør for gnr/bnr 97/6 en del av området, i samsvar med gjeldende kommuneplan. Etter offentlig ettersyn ble dette tillegget imidlertid tatt ut av planen etter grunneiers ønske.

Felles for byggeområdene: Formålsparagrafen (§1) og Fellesbestemmelsene (§ 3) i reguleringsbestemmelsene sikrer at bevaringsverdige bygninger samt områdets karakter bevares, samtidig som tilbygg/påbygg og nybygg

9 kan tillates under gitte forutsetninger. Før evt. tillatelse til eksteriørendringer eller ny bebyggelse, skal det innhentes uttalelse fra regional kulturminneforvaltning.

De bevaringsverdige bygningene er på plankartet særskilt avmerket, og eksisterende mønehøyde, gesimshøyde, takform, etasjeantall og volum skal beholdes. Om øvrige bygninger (som på plankartet ikke er særskilt avmerket) brenner eller fjernes, må de ved evt. gjenoppbygging tilpasses bygningsmiljøet i området, ihht. tradisjonell, lokal byggeskikk.

b. Landbruksområder; område for jord- og skogbruk (SL1-6) - SL1-3: Eksisterende jordbruksområder. Områdene skal opprettholdes som i dag, og tillates ikke utbygd. Områdene SL2-3 var i ”Reguleringsplan for Norsk Rikspolitisk senter” regulert til Byggeområde; offentlig formål, og er nå foreslått regulert til Landbruksområde. Innenfor område SL3 er det bosetningsspor fra jernalderen. Det er knyttet egne særskilte bestemmelser til dette området. - SL4: Eksisterende jordbruksområde og en boligeiendom. Områdene skal opprettholdes som i dag, og ved evt. tilbygg/påbygg eller gjenoppbygging av eksisterende bebyggelse på eksisterende boligtomt må generelle bestemmelser (under § 3) følges. - SL5-6: Eksisterende jordbruksområde. Områdene skal opprettholdes som i dag, og ved evt. tilbygg/påbygg eller nybygg må generelle bestemmelser (under § 3) følges. Ravineområdet/det gamle parkområdet øst for Hovedgården kan videreutvikles som park.

Innenfor området LS6 ble det gjennom arkeologiske undersøkelser funnet et vegfar fra senmiddelalder. Området er lagt inn på reguleringsplanen og felles parkeringsplass FP4 er trukket 5 meter unna.

Felles for landbruksområdene: Etablerte veger og gangveger inklusive alléer/trerekker i området skal bevares. For øvrig gjelder tilsvarende som under ”Felles for byggeområdene”.

c. Offentlige trafikkområder - V1-4 og SV 5-6 Eksisterende veger. Vegenes virkning i miljøet og landskapet skal bevares, og hensynet til vegene som del av et gammelt kulturlandskap skal i utgangspunktet overordnes tekniske krav til vegbredder og kurvatur m.v. Bestemmelsene for SV5-6 er noe strengere enn for V1-4.

- V1: del av Sagvegen - V2: del av Fv 526.01, Sundbyvegen - V3-4: del av Fv 501.01, Trondheimsvegen - SV5: del av Fv 526.01, Carsten Ankers veg - SV6: del av Fv 526.02, Carsten Ankers veg

- gang-/sykkelveg (GS1-6 og SGS7-8) Eksisterende og nye gang- sykkelveger/fortau.

GS1 var i ”Reguleringsplan for F508/F501 fra Bråtenvegen til Andelva bru” vedtatt 25.11.02 regulert til gang- sykkelveg. Det har kommet flere innspill på at denne bl.a. av kulturhistoriske årsaker (Bokkens – gnr/bnr 113/1) burde vært omregulert til fortau. Etter avklaring med Statens vegvesen er GS1 i planforslaget redusert fra gang- sykkelveg til fortau. Dette vil skåne de berørte eiendommene sør for Østre Hurdalveg for inngrep i forhold til vedtatte plan.

Det er i bestemmelsene satt krav om at GS2 skal opparbeides samtidig med utbygging av området HBB.

d. Friområder; park Mindre arealer mot ”Reguleringsplan for Eidsvollsbygningen og Rikspolitisk senter.

e. Fareområder; høyspenningsanlegg (inngår i andre formål) Eksisterende høyspentlinje med restriksjonsområde.

f. Spesialområder - privat veg (SPV) Vegen er regulert for å sikre adkomst til eksisterende landbrukseiendom. Vegen er et kulturhistorisk viktig element. 10 - kommunalteknisk anlegg (SKA) Eksisterende pumpestasjon.

- frisiktsone ved veg (inngår i andre formål) I frisiktsonene skal det ikke være sikthindrende vegetasjon, gjerder, murer eller andre innretninger.

- naturvernområde (SN1-4) Eksisterende landbruksområder/randsoner med vegetasjon ned mot Andelva. Bestemmelser for å sikre fuglelivet i området er innarbeidet. Områdene skal opprettholdes som i dag, men det kan innenfor områdene etableres turvegtraséer som skal være tilgjengelig for allmennheten. Retningsgivende turvegtraséer er avmerket på reguleringsplankartet som illustrasjon.

Området SN4 var i ”Reguleringsplan for Norsk Rikspolitisk senter” regulert til Byggeområde; offentlig formål, og er nå foreslått regulert til Spesialområde; naturvernområde. Innenfor området er det tidligere parkområdet ”Dorotheenbusk”. Området skal opprettholdes som i dag, inntil det evt. tilbakeføres til parkområde.

- naturvernområde i vann og vassdrag (SNV1-3) Andelva opprettholdes som i dag. En viss økning av aktivitet i elva og dens randsone kan forventes. Det tillates i utgangspunktet ikke inngrep i vassdraget eller elvas strandlinje, men etablering av mindre brygger/bruer samt konstruksjoner i tilknytning til nybygg eller oppgradering av Mago A kraftverk kan på gitte vilkår godkjennes.

g. Fellesområder - felles avkjørsel (SFA1-2, FA3, SFA4-7 og FA8-9) Felles avkjørsler er regulert for å sikre adkomst til eksisterende eiendommer. Av kulturhistoriske hensyn gjelder tilsvarende bestemmelser for SFA5, SFA6 og SFA 7 som for offentlig trafikkområder.

- felles gangareal (SFG1-2) SFG1 er en forlengelse av felles avkjørsel SFA6, og SFG2 er en forlengelse av felles avkjørsel SFA2.

- felles parkeringsplass (FP1-4) Det kan opparbeides parkeringsplasser innenfor FP1-4. FP1 skal være parkering for eiendommen gnr./bnr. 97/83 (ansatte og besøkende), mens FP2-4 skal være parkering for besøkende innenfor Eidsvoll Verk-området. Felles parkeringsplass FP4 er etter offentlig ettersyn trukket 5 meter unna det registrerte vegfaret fra senmiddelalder.

h. Kombinerte formål Felles for kombinerte formål: Formålsparagrafen (§1) og Fellesbestemmelsene (§ 3) i reguleringsbestemmelsene sikrer at bevaringsverdige bygninger samt områdets karakter bevares, samtidig som tilbygg/påbygg og nybygg kan tillates under gitte forutsetninger. Før evt. tillatelse til eksteriørendringer eller ny bebyggelse, skal det innhentes uttalelse fra regional kulturminneforvaltning.

- bolig/forretning/kontor (SBFK1-3) Innenfor områdene er det eksisterende bebyggelse som nyttes til bolig, forretning og kontor. Ny virksomhet i eksisterende bebyggelse skal ikke være til vesentlig ulempe for beboere i omkringliggende boliger, ved støy, andre forurensninger eller trafikk. Utnyttelsesgrad og maks. mønehøyde/gesimshøyde må avklares gjennom behandling av situasjonsplan.

- forretning/kontor/almennyttig (SFKA) Festiviteten som i dag benyttes til galleri, kafé, kunstnerateliéer, brukskunstutsalg og andre kulturarrangementer ligger innenfor området. Bygget er avmerket som bygg som skal bevares, men det kan under gitte forutsetninger tillates tilbygg/påbygg og nybygg under gitte forutsetninger. Maks BYA = 15 % og maks mønehøyde = 9 m over gjennomsnittlig planert terreng. Innenfor området kan det tillates én vaktmesterleilighet integrert i ett av byggene innenfor området. 11 Det er innenfor området vist en turvegtrasé som kan forbindes med ei bru over Andelva til det tidligere parkområdet ”Dorotheenbusk”.

- hotell/bevertning/bensinstasjon (HBB) Innenfor området er det et eksisterende vegserviceanlegg med vegkro og bensinstasjon. På grunn av sin kulturhistoriske verdi er bygget på gnr/bnr 112/17 og 19 avmerket som bygg som skal bevares. Byggets særegne fasade er spesielt blitt trukket fram, samt byggets historie som vegserviceanlegg. Området er utvidet med ca 8,6 daa mot vest, og det åpnes for at vegserviceanlegget kan utvides til for eksempel også til å omfatte hotell. Det er krav om at det må lages bebyggelsesplan for området før videre utbygging. Maks TU = 100 %. Ved arkeologiske undersøkelser i dette området ble det funnet automatisk fredete bosetningsspor/ aktivitetsområde med kokegroper og nedgravninger. Området og enkeltpunktene er avmerket på plankartet. Riksantikvaren har gitt dispensasjon fra kulturminnelovens bestemmelser mot at det settes krav om arkeologisk utgravning av funnområdet før det kan igangsettes tiltak innenfor området. Dette er innarbeidet i bestemmelenes § 18.9 er.

- kontor/industri/allmennyttig (SKIA) Mago A ligger innenfor området. Bygningen brant i august 2003, og det var viktig å få en avklaring på hvilken status bygningen og området skal få gjennom planprosessen. Gjennom planprosessen har det vært diskusjoner om bygget skal avmerkes som bygg som skal bevares eller ikke. Administrasjonen i kommunen foreslo ved utleggelse til offentlig ettersyn at bygget skulle avmerkes som bygg som skal bevares, men dette ble endret ved vedtak i Hovedutvalg for teknisk før utleggelse til offentlig ettersyn. Med bakgrunn i at bestemmelsene åpnet for at bygget Mago A kunne rives, fremmet Fylkesrådmannen administrativ innsigelse. Da saken i etterkant ble behandlet i Fylkestinget ble det enstemmig vedtak på å ikke fremme innsigelse. Administrasjonen i Akershus Fylkeskommune oversendte saken til Riksantikvaren som på selvstendig grunnlag kunne vurdere om det skulle fremmes innsigelse (jfr. Miljøverndepartementets rundskriv T- 4/92 ”Kulturminnevern og planlegging etter plan- og bygningsloven”). Riksantikvaren konkluderte i brev datert 27.11.07 med at bygget Mago A ikke er fredningsverdig ut fra nasjonale hensyn, men at det har stor lokalhistorisk verdi som formidler av Eidsvolls industrielle historie. Riksantikvaren fremmet ikke innsigelse, men rådet kommunen å regulere det til bygg som skal bevares. De mente bygget bør bevares som ruin under ”overvåket forfall” med reguleringsbestemmelser som åpner for gjenbruk av bygningen, dersom man i framtiden har et bruksformål og en økonomi som muliggjør autentisk rehabilitering. Dette ble tatt opp med Mathiesen Eidsvold Værk ANS. Da de ikke vil motsette seg disse endringene, har de blitt innarbeidet etter offentlig ettersyn.

- midlertidig trafikkområde Områdene kan disponeres for anleggsdriften inntil veganleggene er ferdigstilt, og arealene skal i etterkant istandsettes.

6. KONSEKVENSER AV TILTAKET

6.1 Kulturmiljø og estetikk Hovedhensikten med reguleringsplanen er å sikre de kulturhistoriske verdiene i området, og at utviklingen skjer innenfor rammen av det historiske bygningsmiljøet og stedskarakteren. Samtidig skal det gis mulighet for videreutvikling og nyskapning innenfor området. Økt aktivitet og videreføring av virksomheter vil gjøre området til et enda viktigere reisemål i regionen. Planen med bestemmelser sikrer bevaring av viktige bygninger, anlegg, landskap og natur. De sikrer også at tilbygg/nybygg etc. skal tilpasses miljøet i dimensjonering, formgiving, materialvalg og farge. I bestemmelsene er det krav om at det ved søknad om tillatelse til tiltak etter plan- og bygningsloven skal utarbeides utvidet situasjonsplan med bl.a. utomhusplan samt arkitektonisk og estetisk vurdering av tiltaket i seg selv og i forhold til de bebygde og naturgitte omgivelser (nær og fjernvirkning). Tiltakene skal godkjennes av regional kulturminneforvaltning. Dette medfører at planen sikrer kulturmiljøet og de estetiske forhold på en god måte.

6.2 Dyre- og planteliv Andelva er fredet etter naturvernloven, og bestemmelser for å sikre fuglelivet i området er innarbeidet. I forbindelse med kartlegging av biologisk mangfold i kommunen er noe av vegetasjonen i parken ved Eidsvollsbygningen klassifisert med verdi B (A= Svært viktig, B= Viktig, C= Lokalt viktig). Dette gjelder

12 de mange store edelløvtrærne (ask, alm, lind, spisslønn, hestekastanje, osp, eik) foruten furu og lerk. På trærne vokser flere riksbarksarter med moser og lav, deriblant den relativt sjeldne laven bleikdoggnål (Sclerophora nivea). Bjørkealléen inn mot Eidsvoll Verk er også registrert. Den er viktig for hekkende fugl. Øvrige deler av planområdet er ikke omtalt i den foreløpige rapporten. Fuglelivet langs Det er vanskelig å være sikker på hvilke konsekvenser planen kan medføre for dyre- og plantelivet uten etter nærmere studier av eksisterende situasjon. Det er imidlertid grunn til å anta at økt aktivitet kan føre til at sky dyr, slik som rovdyr og tildels hjortevilt, i mindre grad vil trekke til elva når menneskeaktiviteten øker. Erfaringer viser at småvilt bare i mindre grad blir berørt av slike tiltak. Da det i dag allerede er forholdsvis stor aktivitet i området, vil meraktiviteten trolig ikke være av avgjørende betydning.

6.3 Landbruk Noe dyrka mark er foreslått regulert til byggeområder; hotell/bevertning/bensinstasjon og felles parkeringsområder. Imidlertid er området som var regulert til offentlig byggeområde (tidligere område for Rikspolitisk senter) nå foreslått regulert til landbruksområde. Totalt vil det gi en ”tilbakeføring” av ca 19,3 daa dyrka og dyrkbar mark gjennom reguleringsplanen (se eget vedlegg med arealoversikt).

6.4 Tilgjengelighet Planen legger til rette for at tilgjengeligheten for allmennheten vil opprettholdes og forbedres. Det forventes en økning i aktiviteten i området. Ved opparbeidelse av et nytt parkeringsområde vil tilgjengeligheten også økes.

6.5 Trafikk Planen medfører %-vis liten økning i trafikken på Trondheimsvegen, mens den kan føre til en viss økning i trafikkmengden på Carsten Ankers veg i forhold til dagens situasjon. Samtidig er det i reguleringsplanen lagt til rette for flere felles parkeringsplasser. Disse er plassert i ytterkant av områdene, og vil ikke lede biltrafikk inn gjennom området. Det er i planen lagt til rette for nye turvegtraseer for å bedre tilgjengeligheten for gående og syklende.

6.6 Forhold til rikspolitiske retningslinjer og forskrifter ”Reguleringsplan for Sentrale deler av Eidsvoll Verk” er vurdert i forhold til rikspolitiske retningslinjer (RPR). RPR er et virkemiddel knyttet til plan og bygningsloven, og har som hensikt å formidle statlig politikk for planlegging i fylker og kommuner. I følge målet for RPR for samordnet areal- og transportplanlegging (RPR ATP) skal ”arealbruk og transportsystem utvikles slik at de fremmer samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, med miljømessige gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling.” RPR ATP er blitt vurdert i forbindelse med reguleringsarbeidet. Tiltak som gjennomføres i hht. planen vil være en styrking av det eksisterende tettstedet Eidsvoll Verk. Tilrettelegging for nye bruksmuligheter i eksisterende bebyggelse vil være riktig innenfor dette tettstedet som tidligere har hatt langt større virksomhet enn i dag. Planen legger også til rette for økt tilgjengelig for allmennheten, og det tilrettelegges for etablering av turveger og forbindeliseslinjer i planområdet, da særlig mellom ”de fire kvadrantene”. Arealplanavdelingen i Eidsvoll kommune mener at RPR ATP er godt ivaretatt i reguleringsplanen.

RPR for barn og unge (RPR BU) er uttrykk for nasjonal politikk knyttet til barn og unge som interessegruppe og er således et sterkt virkemiddel. Dette understrekes også i St. meld. nr 29 ”regional planlegging og arealpolitikk” (1996-97). Her heter det blant annet at ”Mulighet for naturopplevelse og mosjon, enten dette gjelder tilgang til park i nærområdet eller mer naturpregede arealer, er en sentral ressurs for befolkningen. Dette er spesielt viktig for barn og unge, som tilbringer store deler av oppveksten i de nærmeste tilgjengelige områdene. Sikring av nære områder for allsidig lek og opphold er derfor et prioritert område i planleggingen”. Med bakgrunn i at det legges til rette for økt tilgjengelighet for allmennheten, etablering av turveger/forbindeliseslinjer og gang-/sykkelvegløsninger samt tilbakeføring av eldre parkanlegg innenfor planområdet, mener arealplanavdelingen at RPR BU er bra ivaretatt i reguleringsplanen.

Når kommunen gjennomfører planprosesser knyttet til plan- og bygningsloven skal det innarbeides en risiko- og sårbarhetsanalyse. Det heter bl.a. at ”De forhold som analysen avdekker, som kan være av interesse i en arealplanprosess, skal være med som en premiss når vedtak om arealbruken fattes. Analysen skal rette fokus mot risikoegenskaper ved arealet og eventuelt fremheve om endringer som planen medfører av arealet endrer risiko for mennesker, miljø og materielle verdier, ev for andre objekter i og rundt det planlagte tiltaket.”

13 De lavereliggende områdene langs Andelva er flomutsatt. I hht. opplysninger fra NVE bør det ikke tillates bebyggelse lavere enn kotehøyde 173,10 mellom Sagdammen og Mago B. Den foreslåtte byggegrensen sikrer dette med ett unntak: På eiendommen gnr/bnr 115/3 er byggegrensen trukket langs det bevaringsverdige bygget og med utstikk i sørvest tilsvarende et tidligere utbygg. Deler av dette ligger lavere enn oppgitte kotehøyde, men arealplanavdelingen mener at opprinnelig bygningsmiljø bør ivaretas. Her er hensynet til enkeltbygg/bygningsmiljø vektlagt tyngre enn faren for flom. Ved eventuelle søknad om tiltak på eiendommen må det imidlertid vurderes hvilke tiltak som bør iverksettes for å unngå eller redusere skader. Mulige tiltak kan være bygg uten kjeller, tette bygg og elektriske anlegg over en visst kotehøyde.

Ved søknad om tiltak må det i hvert enkelt tilfelle vurderes om det må kreves geotekniske undersøkelser.

Planområdets kulturhistoriske verdi krever varsomhet i planlegging og i utførelse av alle fysiske arbeider. Dette er sikret gjennom reguleringsbestemmelsene. Der stilles det også krav om at det ved søknad om tiltak etter plan- og bygningsloven skal utarbeides utvidet situasjonsplan med bl.a. utomhusplan samt arkitektonisk og estetisk vurdering av tiltaket i seg selv og i forhold til de bebygde og naturgitte omgivelser (nær og fjernvirkning). Tiltakene skal godkjennes av regional kulturminneforvaltning. Det er innenfor planområdet lagt til rette for nye gang-/sykkelvegløsninger. I forbindelse med bebyggelsesplan for bygeområdet for hotell/bevertning/bensinstasjon må risiko og sårbarhet vurderes spesielt.

En kan ikke se at endringene som ”Reguleringsplan for sentrale deler av Eidsvoll Verk” medfører, endrer risiko for mennesker, miljø eller materielle verdier. Planen med tilhørende bestemmelser vil derimot sikre at kulturhistoriske verdier sikres på en bedre måte enn i dag.

Arealplanavdelingen har vurdert om planen kommer inn under ”Forskrift om konsekvensutredning” av 1.april 05, men kommet fram til at det i hht. til kap. II ikke er behov for å behandle den etter forskriften.

Det har også blitt vurdert om det for deler av planområdet bør vedtas midlertidig forbud mot deling og byggearbeid i påvente av vedtatt reguleringsplan. Arealplanavdelingen mener dette ikke er nødvendig, men at det evt. kan vurderes ved søknad knyttet til enkelteiendommer.

Kilder:

· ”Eidsvoll bygds historie – Bygdehistorien” (bind II) · ”Eidsvoll bygds historie – Gårdshistorien” (bind III) · Simen Flyen: ”Eidsvoll bygds historie – 1914-1940” (bind II) · SEFRAK-registrering utført i 1989 og 1995 · Arkitektforlaget Johannes Hanche: ”Fra Norges næringsveier i tekst og billeder fra Eidsvoll Herred (Akershus fylke)” · Kari Amundsen/Berit Anderson/Ingeborg Hvitsten/Alf Stefferud: ”Complæt færdige Huse – Strømmen Trævarefabrik – Ferdighudproduksjon 1884-1929” · Helene Øhlenschlæger: ”Have og park ved Eidsvoll Jernverk. Mastergradsopgave i Landskapsarkitektur forår 2004, Institutt for Landskapsplanlegging ved NLH. · Geir Thomas Risåsen: ”Eidsvollsbygningen. Carsten Anker og Grunnlovens hus” · Eidsvoll Historielag – Eidsvoll Museum: ”Industrihistorisk sti” · Leif Herbrand Eriksen: ”Andelva, Treforedlingsindustrien og Nygård” · Statens vegvesen: ”Vegvalg. Nasjonal verneplan. Veger – Bruer – Vegrelaterte kulturminner” · Riksantikvarens rapport nr. 29, 2001: ”Veileder. Kulturminner og kulturmiljøer – Plan- og bygningsloven” · Bonytt AS Arkitekturmuseum: ”Arkitektur i Norge – Årbok 1992” · Akershus fylkeskommune/Eidsvoll kommune: ”Nasjonalt Kulturanlegg ved Eidsvollsbygningen. Program for arkitektkonkurranse. Juli-september 1991” · Artikkel i Arkitektnytt 13/04. Helene Øhlenschlæger: ”Konkurransen om Eidsvoll centrum: Glem ikke Eidsvollbygningen og haven” · Akershus Fylkeskommune, feb.2001: Notat ifm. mulig fredning av Eidsvoll Verk - Eidsvoll Kommune · Diverse gamle kart, fotografier og bilder · Muntlige kilder: Leif Herbrand og Jorunn Karoline Eriksen, Vivi Rita Rygg, Per Nebbenes, Erik Jondell

G:\Stab areal\Ragnhild Storstein\Eidsvoll Verk-bevaring\3-2. beh\Planbeskrivelse med bilder - revidert 070326.doc 14