Reguleringsplan for Sentrale Deler Av Eidsvoll Verk” Planbeskrivelse Til Reguleringsplanen
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
”REGULERINGSPLAN FOR SENTRALE DELER AV EIDSVOLL VERK” PLANBESKRIVELSE TIL REGULERINGSPLANEN Datert 01.06.06 revidert 23.05.07 1 1. BAKGRUNN 1.1 Forslagsstiller/oppdragsgiver Eidsvoll kommune har med bakgrunn i kommuneplan for Eidsvoll kommune 2003 – 2014 igangsatt arbeid med ”Reguleringsplan for sentrale deler av Eidsvoll Verk”. 1.2 Forhistorie Sentrale deler av Eidsvoll Verk området er i kommuneplan for Eidsvoll kommune båndlagt til ”Kulturminnevern- /kulturlandskapsområde”. Under pkt. 4.5.3.2 i kommuneplanen står det følgende: ”Arbeidet med utarbeidelse av en kulturvernplan for Eidsvoll kommune, der det velges ut hva som skal bevares av fortiden og hvordan den skal dokumenteres, skal fullføres i planperioden. Dette arbeidet vil omfatte så vel materielle som immaterielle kulturminner og kulturlandskap. I denne planen må inngå regulering til spesialområde med formål bevaring av følgende områder i prioritert rekkefølge: 1. Området og landskapet ved Eidsvollsbygningen og det planlagte Eidsvoll 1814 – Rikspolitisk senter (under arbeid). 2. Området og landskapet ved Feiring Jernverk, samt veg til området. 3. Området og landskapet ved Brøstadgruva i Gullverket.” I hht. veiledende bestemmelser til kommuneplanen kan arbeid og tiltak ikke finne sted før området inngår i reguleringsplan. Formannskapet har etterspurt framdrift på arbeid med reguleringsplan for området. 1.3 Hensikten med planen Hovedhensikten med utarbeidelse av reguleringsplanen er å sikre de kulturhistoriske verdier, og at utviklingen i området skjer innenfor rammen av det historiske bygningsmiljøet og stedskarakteren. Det er viktig å ivareta helheten og synliggjøre sammenhengen mellom Eidsvollsbygningen, den gamle industribebyggelsen, øvrig bebyggelse og landskapet rundt. Plan og bestemmelser skal gi rettslig vern som sikrer det enkelte kulturminnet og landskapet mot uønskede inngrep. Samtidig er det ønskelig og ikke minst viktig å tilrettelegge for videreutvikling og nyskapning innenfor området. Det bør gjennom reguleringsplan og bestemmelser gis mulighet for nye bruksmuligheter i eksisterende bebyggelse. Bruk og utvikling i et området kan ofte være den beste formen for bevaring, bygninger som står tomme kan fort forfalle. Planen og bestemmelsene skal dermed være et redskap for å bevare områdets karakter, både bygningsmiljøet og kulturlandskapet, samtidig som det skal gis rom for å skape et levende lokalsamfunn med bl.a. nyutvikling og opplevelse. Det har vært avholdt flere møter med Akershus fylkeskommune, Statens vegvesen og enkeltgrunneiere i området. De har alle vært positive til at kommunen har planer om å starte en reguleringsplanprosess for området, mens innholdet i reguleringsplanen og -bestemmelsene har blitt diskutert på møtene. 2 2. PLANSTATUS 2.1 Forhold til gjeldende planer Planen er i samsvar med gjeldende kommuneplan for Eidsvoll 2003 – 2014, vedtatt 16.06.03. Sentrale deler av Eidsvoll Verk er i kommuneplanen båndlagt til ”Kulturminnevern- /kulturlandskapsområde”. Innenfor båndleggingen er arealbrukskategoriene: Byggeområder; -boligformål, -forretnings- og kontor/sentrumsformål og offentlig formål, samt landbruks-, natur- og friluftsområder. I veiledende bestemmelser i kommuneplanen står det følgende om de båndlagte områdene ved Eidsvollsbygningen (under § 8): ”Formålet med båndlegging av kartfestet område er å sikre de kulturhistoriske verdier, og at utviklingen i området skjer innenfor rammen av det historiske bygningsmiljøet og stedskarakteren. Arbeid og tiltak som nevnt i plan- og bygningslovens §§ 81, 86A, 86B, og 93, samt fradeling til slike formål, kan ikke finne sted før området inngår i reguleringsplan.” Gjeldende reguleringsplaner innenfor det båndlagte området på Eidsvoll Verk: - ”Reguleringsplan for Norsk Rikspolitisk senter” vedtatt 31.08.98 (opprinnelig tomt for senteret vest for Trondheimsvegen) - ”Reguleringsplan for F508/F501 fra Bråtenvegen til Andelva bru” vedtatt 25.11.02 - ”Reguleringsplan for Eidsvollsbygningen og Rikspolitisk senter” vedtatt 03.02.03 Det er ikke planer om endring av ”Reguleringsplan for Eidsvollsbygningen og Rikspolitisk senter”, mens deler av ”Reguleringsplan for F508/F501 fra Bråtenvegen til Andelva bru” foreslås endret (vedtatt gang- sykkelvegen sør for Østre Hurdalveg foreslås endret til fortau). Områdene innenfor ”Reguleringsplan for Norsk Rikspolitisk senter” foreslås endret, da Wergelands Hus nå er bygd på østsiden av Fv501 ved Eidsvollsbygningen. Områdene som i vedtatt plan var regulert til offentlig byggeområde foreslås nå regulert til landbruksområde og spesialområde, naturvernområde. Deler av ”Reguleringsplan for F508/F501 fra Bråtenvegen til Andelva bru” foreslås endret (vedtatt gang- sykkelvegen sør for Østre Hurdalveg foreslås endret til fortau), mens det ikke er foreslått endring av ”Reguleringsplan for Eidsvollsbygningen og Rikspolitisk senter”. Eidsvoll Verk området er også trukket fram som et vegmiljø og et kulturmiljø av nasjonal betydning i Statens vegvesens ”Vegvalg – Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner”. 3. BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET 3.1 Kort historikk Andelva har i hundrevis av år vært transportåre for tømmeret til sagbruk på Eidsvoll Verk samt gitt fossekraft til en rekke virksomheter, og industrien ved Andelva har vært ryggraden i Eidsvolls økonomi i flere generasjoner. Eidsvold Jernværk ble grunnlagt i 1620-årene. Jernmalm ble hentet fra gruvene i Feiring, Hurdal og Mistberget. Carsten Anker kjøpte Eidsvold Jernværk i 1794, og det var i drift til 1882 da han gikk konkurs. Kammerherre Haaken Christian Mathiesen kjøpte Eidsvold Værk (tidligere Eidsvold Jernværk) i 1893. Hans eldste sønn, kammerherre Haaken Larpent Mathiesen, bosatte seg i 1894 på Eidsvold Værk Hovedgård, og tok året etter over eiendommen og bedriften Mathiesen Eidsvold Værk. Hovedgården har siden den tid vært i familiens og firmaets eie. Eidsvoll Verk-området har gjennom tiden hatt allsidig virksomhet. I tillegg til jernverk har det bl.a. vært både mølle- og sagbruksdrift, tresliperi, papir- og cellulosefabrikk, samt kraftverk, alt med Andelva og dens fossekraft som basis. I tillegg var det fra 1878-1932 teglverk som produserte murstein, takstein og drensrør av leira langs elva. Dette industrieventyret er med svært få unntak historie, og de tekniske og industrielle anleggene og spor av arbeiderkulturen i området står igjen som viktige minnesmerker fra fortiden. Midt i dette området ligger Eidsvollsbygningen, som står sentralt i Norges historie, og utviklingen i nærinfluensområdet er av svært stor betydning. Dette er også bakgrunnen for at sentrale deler av Eidsvoll Verk i kommuneplanen er båndlagt til ”Kulturminnevern- /kulturlandskapsområde”. Den senere tid har det også vært økt politisk vilje til å ”sikre” området. (For nærmere beskrivelse se eget vedlegg: ”Reguleringsplan for sentrale deler av Eidsvoll Verk – Kulturhistoriske vurderinger” revidert 23.05.07) 3 3.2 Beliggenhet, avgrensning og størrelse Planområdet er begrenset til sentrale deler av Eidsvoll Verk og består av områdene rundt Eidsvollsbygningen i en radius på 400-500 meter. Det er ca 450 daa, og sammenfaller i hovedsak med arealet som i kommuneplanen er båndlagt (med unntak av arealene innenfor ”Reguleringsplan for Eidsvollsbygningen og Rikspolitisk senter” og ”Reguleringsplan for F508/F501 fra Bråtenvegen til Andelva bru”). I tillegg er følgende områder innarbeidet: - Det eldste tresliperiet (Mago A) som ligger nordøst for Hovedgården, Eidsvold Værk (gnr/bnr-tnr 97/1-30) - Eiendommen gnr/bnr 97/76 og 97/85 (Solbakken, nord for Andelva) - Andelva og dens randsone (del av gnr/bnr-tnr 97/1-25) mellom Solbakken, Mago A og det tidligere tresliperiet ved Wergelands Hus (Mago B) - Jordet mellom Solbakken og Carsten Ankers veg - Ravina sør for Mago A og øst for Hovedgården 3.3 Eiendomsforhold Innenfor planområdet er det en rekke grunneiere, hvor Mathiesen Eidsvold Værk ANS (MEV) er den største. Hafslund Kraftstasjoner AS eier gnr/bnr 97/99 og 97/100. Staten v/kulturdepartementet eier områdene ved Eidsvollsbygningen (gnr/bnr 97/4, 97/111 og 97/112), men disse eiendommene er tidligere regulert og vil ikke bli direkte berørt av denne reguleringsplanen. 3.4 Eksisterende bebyggelsesstruktur, anlegg, kvaliteter og verneverdig bebyggelse Planområdet kan skjematisk inndeles i ”de fire kvadrantene” delt av Trondheimsvegen i nord- /sørgående retning og Andelva i øst-/vestgående retning. De fire kvadrantene er: - Nordvest: Nebbenes-området (kafeteria og bensinstasjon), Festiviteten og bebyggelsen langs Østre Hurdalveg - Nordøst: Piro-området/gamle Eidsvoll Verk inkludert Solbakken og jordet mellom Carsten Ankers veg og Solbakken - Sørvest: Landbruksområder, Dorotheenbusk, Gamle Eidsvoll Verk Skole og rektorbolig - Sørøst: Eidsvollsbygningen, Wergelands Hus og Mago B, samt deler av Hovedgården Eidsvold Værk (gnr/bnr 97/1,38) Nebbenes-området, Festiviteten og bebyggelsen langs Østre Hurdalveg: Ned mot elva ligger Festiviteten. Bygget er tegnet av arkitekt Finn Knudsen, og produsert som ferdighus på Strømmen Trævarefabrik. Det ble satt opp i 1909 som forsamlingslokale for jernverksarbeiderne, og var et viktig samlingspunkt gjennom hele forrige århundre. I dag benyttes Festiviteten til galleri, kafé, kunstnerateliéer og brukskunstutsalg og andre kulturarrangementer. ”Gamle Nebbenes kro” ble bygget for trafikkanter langs tidligere Rv50 (Trondheimsvegen), og er et bygg i funkisstil fra etterkrigstiden (1959). I samme område har Statoil en bensinstasjon. Denne ble oppført av BP omtrent på samme tid som Nebbenes kro ble anlagt (1959), og har blitt