Vegliste 2014 – Fylkes- Og Kommunale Veger

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Vegliste 2014 – Fylkes- Og Kommunale Veger Vegliste 2014 FYLKES- OG KOMMUNALE VEGER Oslo-Akershus Gratis Foto: Jarle Wæhler Telefoner og telefakser, Statens vegvesen Kontor/stasjon Adm.Omr./fylker/kommuner Telefon Telefaks Regionvegkontoret Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark og 02030 61 25 74 80 Region Øst Oppland Statens vegvesen Oslo 02030 24 05 80 01 avdeling Oslo Asker, Bærum, Enebakk, Frogn, Nesodden, Oppegård, Ski, Vestby, Ås, Statens vegvesen Aurskog-Høland, Eidsvoll, Fet, Gjerdrum, 02030 24 05 80 01 avdeling Akershus Hurdal, Lørenskog, Nannestad, Nes, Nittedal, Rælingen, Skedsmo, Sørum og Ullensaker Billingstad Asker og Bærum 02030 66 77 29 01 trafikkstasjon Drøbak Enebakk, Frogn, Nesodden, Oppegård, 02030 64 98 80 01 trafikkstasjon Ski, Vestby og Ås Aurskog-Høland, Eidsvoll, Fet, Gjerdrum, Lillestrøm Lillestrøm og Hurdal, Lørenskog, Nannestad, Nes, 02030 64 84 48 21 Jessheim Nittedal, Rælingen, Skedsmo, Sørum og Jessheim trafikkstasjon Ullensaker 02030 63 97 76 51 Kommunene i Akershus Kommunenavn Telefon Telefaks Kommunenavn Telefon Telefaks Vestby 64 98 01 00 68 98 01 01 Rælingen 63 83 51 00 63 83 51 11 Ski 64 87 87 00 64 87 87 70 Enebakk 64 99 20 00 64 99 20 09 Ås 64 96 20 00 64 90 20 09 Lørenskog 67 92 95 00 67 92 98 10 Frogn 64 90 60 00 64 90 60 01 Skedsmo 66 93 80 00 63 93 85 90 Nesodden 66 96 43 00 66 96 47 90 Nittedal 67 05 93 00 67 07 22 70 Oppegård 66 81 90 90 66 81 89 89 Gjerdrum 63 99 16 00 63 99 16 01 Bærum 67 50 40 50 67 50 40 73 Ullensaker 66 10 80 00 66 10 80 01 Asker 66 90 90 90 66 76 81 50 Nes 32 07 09 00 32 07 00 58 Aurskog – Eidsvoll 66 10 70 00 66 10 70 01 63 85 25 00 63 85 25 12 Høland Nannestad 63 99 60 00 63 99 60 01 Sørum 63 82 53 00 63 82 64 35 Hurdal 63 92 01 00 63 98 73 45 Fet 63 88 61 00 63 88 44 05 T1 INNHOLD Tekstdel Side Rettledning T2 Forskrift T4 Listedel PRIMÆRE FYLKESVEGER (TIDLIGERE RIKSVEGER) I 1 AKERSHUS SEKUNDÆRE OG ØVRIGE FYLKESVEGER, SAMT KOMMUNALE VEGER Asker 3 Aurskog-Høland 6 Bærum 8 Eidsvoll 22 Enebakk 27 Fet 31 Frogn 35 Gjerdrum 38 Hurdal 40 Lørenskog 42 Nannestad 44 Nes 46 Nesodden 51 Nittedal 54 Oppegård 58 Rælingen 61 Skedsmo 63 Ski 70 Sørum 73 Ullensaker 76 Vestby 80 Ås 83 KOMMUNALE VEGER I OSLO 85 FLASKEHALSER PÅ FYLKESVEGENE I AKERSHUS 88 (høydebegrensninger) T2 Innledning Veglista for fylkes- og kommunale veger i Oslo og Akershus fylke inneholder opplysninger om veglengde, veg-gruppe for spesialtransporter, vegens tillatte bruksklasse sommer og vinter, samt tillatt totalvekt og vogntoglengde. Ny utforming av veglista etter forvaltningsreformen Fra 1. januar 2010 ble en stor del av riksvegene overtatt av fylkeskommunene og ble dermed fylkesveger. Fylkesvegene er delt i tre kategorier: x Primære fylkesveger: Fylkesveger som før 1. januar 2010 var riksveger x Sekundære fylkesveger: De viktigste tidligere fylkesvegene x Øvrige fylkesveger: Resten av fylkesvegene De primære fylkesvegene har samme nummer som de tidligere riksvegnumrene. I veglista er de primære fylkesvegene (Tidligere riksveger) listet opp først uten deling på kommunegrensene. Deretter listes vegene opp kommunevis (alfabetisk). For hver kommune listes Sekundære og øvrige Fylkesveger samlet, og deretter de kommunale vegene. Veggrupper for spesialtransport Etter søknad kan det gis dispensasjon fra de verdier for bruksklasse, lengde og totalvekt som framgår av veglista. Det er forskjellige regler og krav knyttet til kjøring med spesialtransport for de forskjellige veggruppene som er: x A: Veger som ikke har bruer, har bruer med flere kjørefelt eller nyere bruer med ett kjørefelt. x B: Veger som har bruer med ett kjørefelt (unntatt nye som kvalifiserer til gruppe A). x IKKE: Veger som ikke er egnet for spesialtransport. Disse vegene kan ikke brukes av kjøretøy som har dispensasjon for spesialtransport uten tidsbegrensning. Bruksklasse sommer Bruksklasse sommer er vegens generelle tillatte bruksklasse, utenom perioden med vinteraksellast og eventuell periode med nedsatt aksellast i teleløsningsperioden. Bruksklasse vinter Tidspunkt for innføring og oppheving av forhøyet tillatt aksellast på frossen veg kunngjøres i lokalpressen/lokalradio. Ordningen gjelder kun for de strekninger som er oppført med bruksklasse i kolonnen for vinteraksellast i veglista. Ved mildværsperioder kan ordningen oppheves med øyeblikkelig virkning. Vinteraksellasten oppheves vanligvis når teleløsningen begynner. Aksellast i teleløsningsperioden På fylkesvegene vil det bare unntaksvis bli innført restriksjoner i teleløsningen. På kommunale veger kan omfanget variere fra kommune til kommune. Kolonnen for aksellast i teleløsningen utgikk i 2006. Det kan allikevel bli innført restriksjoner på enkelte svake strekninger. Tidspunkt for eventuelle restriksjoner og hvilken aksellast som gjelder vil bli kunngjort lokalt, og skilt vil bli satt opp på de aktuelle strekninger. Vi henstiller til transportører og transportbrukere å planlegge og tilrettelegge sine transporter slik at belastningen på spesielt svake veger blir minst mulig i teleløsningen. T3 Tømmertransport med inntil 24 m lange vogntog Transport av tømmer på vogntog mellom 19,5 og 24 meter med minst 7 aksler etter første ledd, spesielt innrettet for tømmertransport, tillates på veger der det er angitt i lista. Slik transport tillates med en totalvekt på 56 eller 60 tonn på veg hvor det er angitt i lista. Der det ikke er angitt 56 eller 60 tonn gjelder generell tillatt totalvekt også for slike kjøretøy. Maksimal tillatt aksellast i henhold til vegens bruksklasse gjelder også for tømmervogntog. Ordningen omfatter sagtømmer, skurtømmer, rundtømmer med små dimensjoner, massevirke og slipvirke. Flis er ikke massevirke. Øvrige forutsetninger og krav til kjøretøy, bestemmelser om returgods, samt måleregler framgår av vegliste for riksveger. De forutsetninger, krav og måleregler som står i riksveglista gjelder også for transport på fylkes- og kommunale veger. Modulvogntog Prøveordningen med 25,25 meter lange modulvogntog i Norge startet opp 1. juni 2008. Fra 1. juni 2011 er vegnettet som omfattes av ordningen utvidet. Det utgis egen liste som viser hvilke veger slike vogntog kan benytte. Bestemmelsene om modulvogntog finnes i forskrift om nærmere bestemmelser om tillatte vekter og dimensjoner for offentlig veg. (Vedlegg 1 til forskrift om bruk av kjøretøy). T4 FORSKRIFT OM TILLATTE VEKTER OG DIMENSJONER FOR KJØRETØY PÅ FYLKES- OG KOMMUNALE VEGER I AKERSHUS FYLKE. Fastsatt av Statens vegvesen, regionvegkontoret, Region øst, 13. desember 2014 med hjemmel i vegtrafikklov av 18. juni 1965 nr 4 § 13 og Samferdselsdepartementets vedtak av 24. november 1980 om delegering av myndighet etter loven, jf. Vegdirektoratets forskrift av 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy § 5-2 nr. 2 bokstav a og b. For gjeldende bestemmelser om vekter og dimensjoner vises til ”Forskrift om nærmere bestemmelser om tillatte vekter og dimensjoner for offentlig veg”, samt ”Forskrift om nærmere vilkår for dispensasjon og om tillatt lengde og bredde uten dispensasjon” fastsatt av Vegdirektoratet med ikrafttreden 15. januar 2014. (Veglister 2014 for riksveger). IKRAFTTREDEN Denne forskrift gjelder fra 14. februar 2014 Fra samme dato oppheves forskriftene FOR 2012-12-15-1397 FORSKRIFT OM TILLATTE VEKTER OG DIMENSJONER FOR KJØRETØY PÅ KOMMUNALE VEGER I OSLO Fastsatt av Statens vegvesen, regionvegkontoret, Region øst, 13. februar 2014 med hjemmel i vegtrafikklov av 18. juni 1965 nr 4 § 13 og Samferdselsdepartementets vedtak av 24. november 1980 om delegering av myndighet etter loven, jf. Vegdirektoratets forskrift av 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy § 5-2 nr. 2 bokstav a og b. For gjeldende bestemmelser om vekter og dimensjoner vises til ”Forskrift om nærmere bestemmelser om tillatte vekter og dimensjoner for offentlig veg”, samt ”Forskrift om nærmere vilkår for dispensasjon og om tillatt lengde og bredde uten dispensasjon” fastsatt av Vegdirektoratet med ikrafttreden 15. januar 2014 (Veglister 2014 for riksveger). IKRAFTTREDEN Denne forskrift gjelder fra 14. februar 2014 Fra samme dato oppheves forskriftene FOR 2012-12-15-1400 Som en del av denne forskrift følger veglister for fylkesveger og kommunale veger i Akershus og Oslo på de neste sidene. STATENS VEGVESEN VEGLISTE, BRUKSKLASSE - TILLATT LAST OG VOGNTOGLENGDE AKERSHUS fylke Primære fylkesveger (tidligere riksveger) "Tømmer" verdier gjelder kun for 7-akslede spesialvogntog for tømmertransport Veg Vegstrekning Veglengde Bruksklasse Veggruppe Tillatt vogntoglengde Maks totalvekt Sommer Vinter Generelt Tømmer Generelt Tømmer FV 21 Østfold/Mortegropa - Tangen X fv. 170 18,758 Bk10 A 19.50 22 50 56 FV 22 Gjelleråsen - Hvam 4,059 Bk10 A 19.50 24 50 60 FV 33 Rkj. E6 - Oppland/Sikkerlia 26,545 Bk10 A 19.50 22 50 56 FV 115 Østfold/Haslerudåsen - Gangnes 4,982 Bk10 A 19.50 24 50 56 FV 115 Gangnes X pv. - Dalsbrua - Hellegård X fv. 227 1,128 BkT8 Bk10 Ikke 19.50 24 50 FV 115 Hellegård X fv. 227 - Bjørkelangen X fv. 170 22,145 Bk10 A 19.50 24 50 56 FV 120 Østfold/Mjærskog - Enebakk/Rælingen 38,362 Bk10 A 19.50 22 50 56 FV 120 Lillestrømbrua N X rv. 159 - Mosesvingen 2,318 Bk10 A 19.50 50 FV 120 Huseby - Kråkvål 22,949 Bk10 A 19.50 22 50 56 FV 120 Engelstad - Nannestad kirke 3,793 BkT8 Bk10 A 19.50 22 50 FV 120 Holtodden - Hurdal 29,873 Bk10 A 19.50 22 50 56 FV 120 Lillestrøm stasjon øst - Pedersløkka rkj. 0,579 Bk10 A 19.50 22 50 FV 120 Engelstadkrysset rkj. - Sør-Gardermoen rkj. 2,506 Bk10 A 19.50 24 50 56 FV 123 Østfold/Kopperud - Østfold/Basmo 2,279 Bk10 A 19.50 24 50 60 FV 125 Hemnes gård X fv. 115 - Østfold/Grønvik 16,049 Bk10 A 19.50 22 50 56 FV 151 Alisenborg - rkj. E6 Son vest 1,758 Bk10 A 19.50 22 50 56 FV 151 Son vest rkj. E6 - Østfold/ Narvestad 5,364 Bk10 A 19.50 24 50 60 FV 151 Sonsveien st.
Recommended publications
  • Mo and Zn Minerallzations RELATED to GRANITES IN
    Revista Brasileira de Geociências 17(4):571-5 77, dezembro de 1987 Mo AND Zn MINERALlZATIONS RE LATED TO GRANITES IN CALDERA ROOTS IN TH EELSJAE-AREA, OSLOPALEOR IFT, NORWAY SVEIN OLERUD* ABS T ~ AC T Th e Oslo Paleorift evolved in th e Pro terozoic basement of southeastern Norway and the Skagerak Sea in the Permian ; it form s a par t of a larger system of taphrogenic elements occurring at th e margin of th e Balt ic Sh ield . It consists of alkaline igneous rocks and Carnbro-Silurian sedim ents. Th e mo st prominent epigenetic mineralization ty pes are: A. intramagmatic Mo-depo sits; B. contact metasom atic c eposits (Zn , Pb , Fe etc.); C. rift margin deposits (Ag etc). Th e Elsjae area shows good examples of the A and B types. The Elsjae area is situated in th e northern part of the paleorift at the point of intersection be tween tw o dee ply erode d cald era struc tures. Cambro-Ordovician shales and Iimestones form a 2 krn 2 inlier enclosed in Permian ín tru sives. The sedime nts are co ntact metamorphosed and altered by met asomatic processes. Th e sphalerite mineralization is found in skarnaltered Iimestone layers an d lenses at severa l leveis in th e Cambro-Ordovician hornfelsed sedim ents. The Elsjae are a is unde rlain b y Permian granites which are hydrothermally altered and brecciated and carry low-grade molybdenite min erali zation in zones dominated by quartz-sericite-pyrite alte ration . Field evid en ces indicat e that th e Zn-skarn mineralization are related to the Storasyungen gran ite , which was intruded earlier th an the ring d yk e syste rn of th e calderas, while the Mo-mineralization was formed at a lat e stage in th e development of th e calderas.
    [Show full text]
  • Supplementary File for the Paper COVID-19 Among Bartenders And
    Supplementary file for the paper COVID-19 among bartenders and waiters before and after pub lockdown By Methi et al., 2021 Supplementary Table A: Overview of local restrictions p. 2-3 Supplementary Figure A: Estimated rates of confirmed COVID-19 for bartenders p. 4 Supplementary Figure B: Estimated rates of confirmed COVID-19 for waiters p. 4 1 Supplementary Table A: Overview of local restrictions by municipality, type of restriction (1 = no local restrictions; 2 = partial ban; 3 = full ban) and week of implementation. Municipalities with no ban (1) was randomly assigned a hypothetical week of implementation (in parentheses) to allow us to use them as a comparison group. Municipality Restriction type Week Aremark 1 (46) Asker 3 46 Aurskog-Høland 2 46 Bergen 2 45 Bærum 3 46 Drammen 3 46 Eidsvoll 1 (46) Enebakk 3 46 Flesberg 1 (46) Flå 1 (49) Fredrikstad 2 49 Frogn 2 46 Gjerdrum 1 (46) Gol 1 (46) Halden 1 (46) Hemsedal 1 (52) Hol 2 52 Hole 1 (46) Hurdal 1 (46) Hvaler 2 49 Indre Østfold 1 (46) Jevnaker1 2 46 Kongsberg 3 52 Kristiansand 1 (46) Krødsherad 1 (46) Lier 2 46 Lillestrøm 3 46 Lunner 2 46 Lørenskog 3 46 Marker 1 (45) Modum 2 46 Moss 3 49 Nannestad 1 (49) Nes 1 (46) Nesbyen 1 (49) Nesodden 1 (52) Nittedal 2 46 Nordre Follo2 3 46 Nore og Uvdal 1 (49) 2 Oslo 3 46 Rakkestad 1 (46) Ringerike 3 52 Rollag 1 (52) Rælingen 3 46 Råde 1 (46) Sarpsborg 2 49 Sigdal3 2 46 Skiptvet 1 (51) Stavanger 1 (46) Trondheim 2 52 Ullensaker 1 (52) Vestby 1 (46) Våler 1 (46) Øvre Eiker 2 51 Ål 1 (46) Ås 2 46 Note: The random assignment was conducted so that the share of municipalities with ban ( 2 and 3) within each implementation weeks was similar to the share of municipalities without ban (1) within the same (actual) implementation weeks.
    [Show full text]
  • Anbefaling Om Statlig Forskrift for Kommunene I Viken Og Gran Kommune I Innlandet Fra Midnatt Natt Til 16.3.2021
    15.3.2021 Anbefaling om statlig forskrift for kommunene i Viken og Gran kommune i Innlandet fra midnatt natt til 16.3.2021 Oppsummering • Helsedirektoratet anbefaler iverksettelse av tiltak i samsvar med covid-19-forskriften kapittel 5A for kommunene i Viken fylke og Gran kommune i Innlandet • Tiltakene anbefales iverksatt fra midnatt natt til 16.3.2021 med varighet til og med 11. april 2021 • I møte med Statsforvalteren i Oslo og Viken, kommunene, FHI og Helsedirektoratet svarte 23 kommuner at de ønsket å bli omfattet av kapittel 5A i Covid-19 forskriften, 13 svarte nei, 3 var usikre og de øvrige tok ikke ordet i møtet. Statsforvalter begynte møtet med at hun ønsket at de kommunene som ikke ønsket å bli omfattet av forskriften tok ordet. Gran kommune i Innlandet ønsket å omfattes av forskriften på grunn av nærhet til Lunner og tett kontakt til Oslo. • Helsedirektoratet og FHI mener det er behov for sterke tiltak i kommuner som har en raskt økende smittetrend. Det er betydelig forskjell på smittetrykket mellom ulike kommuner i Viken. Likevel vil Helsedirektoratet og FHI anbefale at vedtaket omfatter hele fylket. I Viken dominerer den engelske virusvarianten med økt smittsomhet. Det er behov for tiltak som begrenser mobilitet gjennom pendling og sosiale og kulturelle aktiviteter mellom kommunene. Over halvparten av kommunene i Viken melder om utfordringer med TISK-kapasiteten. Kapasiteten i spesialisthelsetjenesten i Helse Sør-Øst er presset klinisk på grunn et høyt antall innleggelser og på laboratoriene på grunn av høyt prøvevolum. • Kommunene må til enhver tid konkret vurdere behovet for lokale vedtak og anbefalinger i tillegg, avhengig av den lokale smittesituasjonen.
    [Show full text]
  • Timothy K.M. Beatty and Dag Einar Sommervoll Discrimination In
    Discussion Papers No. 547, June 2008 Statistics Norway, Research Department Timothy K.M. Beatty and Dag Einar Sommervoll Discrimination in Europe Evidence from the Rental Market Abstract: This paper considers statistical discrimination in rental markets, using a rich data set on rental contracts from Norway. We find that tenants born abroad pay a statistically significant and economically important premium for their dwelling units after controlling for a comprehensive set of apartment, individual and contract specific covariates. We also find that the premium is largest for tenants of African origin. Moreover, the children of parents born abroad also face a statistically significant and economically important rental premium. Keywords: Statistical Discrimination, Rental Markets, Hedonic Regression JEL classification: J15, R21 Address: Timothy K.M. Beatty, Department of Economics, University of York. E-mail: Dag Einar Sommervoll, Research Department, Statistics Norway. E-mail: [email protected] Discussion Papers comprise research papers intended for international journals or books. A preprint of a Discussion Paper may be longer and more elaborate than a standard journal article, as it may include intermediate calculations and background material etc. Abstracts with downloadable Discussion Papers in PDF are available on the Internet: http://www.ssb.no http://ideas.repec.org/s/ssb/dispap.html For printed Discussion Papers contact: Statistics Norway Sales- and subscription service NO-2225 Kongsvinger Telephone: +47 62 88 55 00 Telefax: +47 62 88 55 95 E-mail: [email protected] 1. Introduction Price discrimination is consistent with profit maximizing behavior. Discrimination based on ethnicity is inconsistent with societal norms as expressed in national and international law.
    [Show full text]
  • Statistikk Over Forbruk Av Startlån Og Bostøtte I Folloregionen Og Region Øvre Romerike
    Statistikk over forbruk av startlån og bostøtte i Folloregionen og region Øvre Romerike «Startlån tildeles kommuner for videre utlån, og bidrar til å skaffe og sikre egnede boliger for unge og vanskeligstilte på boligmarkedet. Lånet skal være et finansieringstilbud for boligtiltak som vanligvis ikke gis lån i ordinære kredittinstitusjoner.» 2 Bruk av startlån i kommunene i Akershus fylke Antall boliger finansiert med startlån per 1000 innbygger. 2009 Statistikk over forbruk av startlån og bostøtte startlån forbruk av over Statistikk Hurdal Nannestad Eidsvoll Nes (Ak) Ullensaker Gjerdrum Nittedal Skedsmo Lørenskog Enebakk Rælingen Fet Sørum Aurskog-Høland Asker Bærum Oppegård Nesodden Frogn Ås Ski Vestby 0 0,5 1 1,5 2 2,5 3 3,5 Antall boliger 3 Bruk av startlån i kommunene i Folloregionen Antall boliger finansiert med startlån per 1000 innbygger. 2006-2009 og bostøtte startlån forbruk av over Statistikk 3 . 2,5 2 2006 2007 1,5 2008 Antall boliger 1 2009 0,5 0 Vestby Ski Ås Frogn Nesodden Oppegård Enebakk Bruk av startlån per innbygger. 2006-2009 3 000 . 2 500 2 000 2006 2007 Kroner 1 500 2008 1 000 2009 500 0 Vestby Ski Ås Frogn Nesodden Oppegård Enebakk 4 Bruk av startlån i kommunene i region Øvre Romerike Antall boliger finansiert med startlån per 1000 innbygger. 2006-2009 Statistikk over forbruk av startlån og bostøtte startlån forbruk av over Statistikk . 4 3,5 3 2006 2,5 2007 2 2008 Antall boliger 1,5 2009 1 0,5 0 Gjerdrum Ullensaker Nes (Ak) Eidsvoll Nannestad Hurdal Bruk av startlån per innbygger. 2006-2009 .
    [Show full text]
  • Januar 2007 FØRSTE DOKTORGRAD I
    INFOMATJanuar 2007 Kjære leser! FØRSTE DOKTORGRAD I INFOMAT ønsker alle et godt nytt år. MATEMATIKKDIDAKTIKK Det ble aldri noe desember- nummer. Redaktørens harddisk VED HiA hadde et fatalt sammenbrudd like før Jul og slike hendelser er altså nok til at enkelte ting stopper opp. Våre utmerkede dataingeniører ved Matematisk institutt i Oslo klarte å redde ut alle dataene, og undertegnede lærte en lekse om back-up. Science Magazine har kåret beviset for Poincaré-formod- ningen til årets vitenskapelige gjennombrudd i 2006. Aldri før har en matematikkbegiven- het blitt denne æren til del. Men Foto: Torstein Øen hyggelig er det og det er et vik- tig signal om at det ikke bare er Den 27. november disputerte indiske Sharada Gade for doktorgraden anvendt vitenskap som er be- i matematikk-didaktikk ved Høgskolen i Agder. Dette er den første tydningsfullt for samfunnet. matematikkdidaktikk-doktoren høgskolen har kreert etter at studiet ble HiA har fått kreert sin første opprettet i 2002. doktor i matematikkdidaktikk og er på full fart mot universi- Dermed er et viktig krav for å ta steget opp i universitetsklassen opp- tetsstatus! Vi gratulerer både fylt. HiA må levere doktorgrader i andre fag enn nordisk og det sørget høgskolen og den nye doktoren Sharada Gade for. Hennes avhandling dreier seg om viktigheten av Sharada Gade. mening, mål og lærerens rolle i matematikkundervisningen. hilsen Arne B. INFOMAT kommer ut med 11 nummer i året og gis ut av Norsk Matematisk Forening. Deadline for neste utgave er alltid den 10. i neste måned. Stoff til INFOMAT sendes til infomat at math.ntnu.no Foreningen har hjemmeside http://www.matematikkforeningen.no/INFOMAT Ansvarlig redaktør er Arne B.
    [Show full text]
  • Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
    Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ...........................................................................................
    [Show full text]
  • Reguleringsplan for Sentrale Deler Av Eidsvoll Verk” Planbeskrivelse Til Reguleringsplanen
    ”REGULERINGSPLAN FOR SENTRALE DELER AV EIDSVOLL VERK” PLANBESKRIVELSE TIL REGULERINGSPLANEN Datert 01.06.06 revidert 23.05.07 1 1. BAKGRUNN 1.1 Forslagsstiller/oppdragsgiver Eidsvoll kommune har med bakgrunn i kommuneplan for Eidsvoll kommune 2003 – 2014 igangsatt arbeid med ”Reguleringsplan for sentrale deler av Eidsvoll Verk”. 1.2 Forhistorie Sentrale deler av Eidsvoll Verk området er i kommuneplan for Eidsvoll kommune båndlagt til ”Kulturminnevern- /kulturlandskapsområde”. Under pkt. 4.5.3.2 i kommuneplanen står det følgende: ”Arbeidet med utarbeidelse av en kulturvernplan for Eidsvoll kommune, der det velges ut hva som skal bevares av fortiden og hvordan den skal dokumenteres, skal fullføres i planperioden. Dette arbeidet vil omfatte så vel materielle som immaterielle kulturminner og kulturlandskap. I denne planen må inngå regulering til spesialområde med formål bevaring av følgende områder i prioritert rekkefølge: 1. Området og landskapet ved Eidsvollsbygningen og det planlagte Eidsvoll 1814 – Rikspolitisk senter (under arbeid). 2. Området og landskapet ved Feiring Jernverk, samt veg til området. 3. Området og landskapet ved Brøstadgruva i Gullverket.” I hht. veiledende bestemmelser til kommuneplanen kan arbeid og tiltak ikke finne sted før området inngår i reguleringsplan. Formannskapet har etterspurt framdrift på arbeid med reguleringsplan for området. 1.3 Hensikten med planen Hovedhensikten med utarbeidelse av reguleringsplanen er å sikre de kulturhistoriske verdier, og at utviklingen i området skjer innenfor rammen av det historiske bygningsmiljøet og stedskarakteren. Det er viktig å ivareta helheten og synliggjøre sammenhengen mellom Eidsvollsbygningen, den gamle industribebyggelsen, øvrig bebyggelse og landskapet rundt. Plan og bestemmelser skal gi rettslig vern som sikrer det enkelte kulturminnet og landskapet mot uønskede inngrep.
    [Show full text]
  • September 2015 – Årg
    Nr. 2 – September 2015 – Årg. 35 Utgitt av pensjonister ved Frogn seniorsenter LEDER Nr. 2/2015 – Årgang 35 Flere til å gå med bladet www.pensjonistnytt.org Frogn seniorsenters Pensjonist-nytt utgis av Pensjonist-nytts opplag er nå 2.500 eksemplarer. venner pensjonister ved seniorsenteret. Av disse sender vi ca. en femtedel i posten, mens De gjør arbeidet gratis. resten distribueres av frivillige hjelpere. Det skjer Kjære leser Bladet kommer ut ved at omkring 20 flittige ombærere legger bladet i 3 ganger i året – med minst postkasser rundt om i kommunen. Deres innsats har Bli medlem i foreningen 32 sider hver gang. stor betydning for oss, og vi i redaksjonen er svært Frogn seniorsenters venner! Pensjonist-nytt sendes til alle takknemlige for den flotte jobben de gjør. Alle som over 67 år i Frogn kommune etter bor i Frogn og har passert 67 år, skal få et eksemplar Årskontingenten er kun kr 120,– Ta kontakt med: lister fra folkeregisteret. Kontakt oss gjerne på e-post: av bladet, men ektepar mottar som regel bare ett Grethe Buajordet [email protected] eksemplar. Foreningen innbyr til hyggekvelder telefon 64 93 19 90, eller REDAKTØR: Ombærerne sparer oss for portoutgifter og vår og høst – noen ganger også med seniorsenteret Sven Lindblad ✆ 64 93 29 84 bidrar vesentlig til å holde kostnadene nede. Men dans. Likeså er det arrangementer telefon 64 90 61 85, Mobil 46 93 54 33 arbeidsmengden er ujevnt fordelt, og vi ønsker å 17. mai og sankthans. så får du tilsendt innbetalings- REDAKSJONSKOMITE: rekruttere flere frivillige som kan delta i distribusjonen.
    [Show full text]
  • Professor I Hemmelig Tjeneste
    Professor i hemmelig tjeneste Matematikeren, datapioneren og kryptologen Ernst Sejersted Selmer Øystein Rygg Haanæs 1 Forord Denne populærvitenskapelige biografien er skrevet på oppdrag fra Universitetet i Bergen og Nasjonal sikkerhetsmyndighet for å markere at det er 100 år siden Ernst Sejersted Selmer ble født. La meg være helt ærlig. For ni måneder siden ante jeg ikke hvem Selmer var. Det gjorde nesten ingen av mine venner og bekjente heller. Jeg har faktisk mistanke om at svært få i Norge utenfor det matematiske miljøet kjenner til navnet. Det er en skam. Fra midten av forrige århundre ble høyere utdanning i Norge reformert og åpnet for massene. Universitetet i Bergen vokste ut av kortbuksene og begynte å begå virkelig seriøs vitenskap. De første digitale computerne ble bygd og tatt i bruk i forskning og forvaltning. Norge fikk en «EDB-politikk». Alle nordmenn fikk et permanent fødselsnummer. Forsvaret etablerte en kryptologitjeneste på høyt nivå, og norsk kryptoindustri ble kapabel til å levere utstyr til NATO-alliansen. Ernst Sejersted Selmer hadde minst én finger med i spillet i alle disse prosessene. Selmer hadde lange armer og stor rekkevidde. Han satte overveldende mange spor etter seg, og denne boken er et forsøk på å gå opp disse sporene og gi Selmer den oppmerksomheten han fortjener. Enda en innrømmelse når vi først er i gang. Jeg er ikke matematiker. Det har selvsagt sine sider når oppdraget er å skrive en biografi om nettopp en matematiker. Da jeg startet arbeidet, hadde jeg ikke det minste begrep om hva en diofantisk ligning eller et skiftregister var. Heldigvis har jeg fått uvurderlig hjelp av de tidligere Selmer-studentene Christoph Kirfel og Tor Helleseth.
    [Show full text]
  • Konsesjonssøknad 420Kv Sjøkabel Filtvet-Brenntangen
    Konsesjonssøknad 420 kV sjøkabel Filtvet-Brenntangen April 2012 April 2012 Konsesjonssøknad 420 kV sjøkabel Filtvet - Brenntangen Forord Statnett SF legger med dette frem søknad om konsesjon, ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse for en ny 420 kV sjøkabelforbindelse mellom Filtvet i Hurum kommune i Buskerud, og Brenntangen i Vestby kommune i Akershus. Kabeltraséen vil bli ca. 1,8 km lang, avhengig av trasévalg. Det søkes om opptak av seks eksisterende kabler og legging av seks nye kabler pluss én beredskapskabel. Målet med tiltaket er å styrke forsyningssikkerheten i Oslo, Akershus og Østfold. I tillegg skal prosjektet bidra til verdiskapning ved å sikre krafthandelen med Sverige over Hasle transformatorstasjon i Østfold. Forsyningssikkerheten vektlegges høyest. Søknaden omfatter bygging av nye muffestasjoner ved Filtvet i Hurum kommune og på Brenntangen i Vestby kommune. Det søkes om riving av eksisterende muffestasjoner med tilhørende landtak og apparatanlegg. Det søkes samtidig om omlegging av innføring av ledninger til stasjonene, samt tillatelse til riving av en endemast og en bæremast på Filtvet og en endemast og en bæremast på Brenntangen. Det søkes om omlegging og oppgradering av eksisterende 300 kV ledning fra ny forankringsmast 155 til ny endemast 156 på Filtvet og inn til ny muffestasjon, og fra ny endemast 158 på Brenntangen Sør til ny muffestasjon, og om oppgradering av ledningene fra 300 kV til 420 kV på de to innføringene.Statnett søker om opptak og fjerning av eksisterende sjøkabler før nye kabler legges. Søknaden består kun av konsesjonssøknad. Kabelen er under 20 km lang og er derfor fritatt fra konsekvensutredning. Konsesjonssøknaden oversendes Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) til behandling.
    [Show full text]
  • Handbook on Judaica Provenance Research: Ceremonial Objects
    Looted Art and Jewish Cultural Property Initiative Salo Baron and members of the Synagogue Council of America depositing Torah scrolls in a grave at Beth El Cemetery, Paramus, New Jersey, 13 January 1952. Photograph by Fred Stein, collection of the American Jewish Historical Society, New York, USA. HANDBOOK ON JUDAICA PROVENANCE RESEARCH: CEREMONIAL OBJECTS By Julie-Marthe Cohen, Felicitas Heimann-Jelinek, and Ruth Jolanda Weinberger ©Conference on Jewish Material Claims Against Germany, 2018 Table of Contents Foreword, Wesley A. Fisher page 4 Disclaimer page 7 Preface page 8 PART 1 – Historical Overview 1.1 Pre-War Judaica and Jewish Museum Collections: An Overview page 12 1.2 Nazi Agencies Engaged in the Looting of Material Culture page 16 1.3 The Looting of Judaica: Museum Collections, Community Collections, page 28 and Private Collections - An Overview 1.4 The Dispersion of Jewish Ceremonial Objects in the West: Jewish Cultural Reconstruction page 43 1.5 The Dispersion of Jewish Ceremonial Objects in the East: The Soviet Trophy Brigades and Nationalizations in the East after World War II page 61 PART 2 – Judaica Objects 2.1 On the Definition of Judaica Objects page 77 2.2 Identification of Judaica Objects page 78 2.2.1 Inscriptions page 78 2.2.1.1 Names of Individuals page 78 2.2.1.2 Names of Communities and Towns page 79 2.2.1.3 Dates page 80 2.2.1.4 Crests page 80 2.2.2 Sizes page 81 2.2.3 Materials page 81 2.2.3.1 Textiles page 81 2.2.3.2 Metal page 82 2.2.3.3 Wood page 83 2.2.3.4 Paper page 83 2.2.3.5 Other page 83 2.2.4 Styles
    [Show full text]