Romerike Landskapsvernområde I Nanne- Stad Og Ullensaker

Romerike landskapsvernområde i Nanne-

Biologiske undersøkelser og utkast til forvaltningsplan

Larsen, B. H. & Fjeldstad, H. 2008. Rome- rike landskapsvernområde i Nannestad og Ullensaker kommuner i Akershus. Biolo- giske undersøkelser og utkast til forvalt- Figur 0.1 ningsplan. Miljøfaglig Utredning rapport 2008-17. ISBN 978-82-8138-297-8.

Romerike landskapsvernområde i Nannestad og Ullensaker kommuner i Akershus

B IOLOGISKE UNDERSØKEL SER OG UTKAST TIL FO RVALTNINGSPLAN

Forsidefoto: Sauebeite på Ukkestad østre med gråorskogen langs Sogna i bakgrunnen.

Miljøfaglig Utredning AS Rapport 2008-17

Prosjektansvarlig: Bjørn Harald Larsen Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS Prosjektmedarbeider(e): Helge Fjeldstad

Oppdragsgiver: Kontaktperson hos oppdragsgiver: Fylkesmannen i Akershus, miljø- Førstekonsulent Liv Dervo vernavdelinga

Referanse: Larsen, B. H. & Fjeldstad, H. 2008. Romerike landskapsvernområde i Nannestad og Ullensaker kommuner i Akershus. Biologiske undersøkelser og utkast til forvaltningsplan. Miljøfaglig Utredning rapport 2008-17: 1-74 + vedlegg.

Referat: Naturverdier i Romerike landskapsvernområde i Nannestad og Ullensaker kommuner er kartlagt. Det er registrert 17 lokaliteter med prioriterte naturtyper i ver- neområdet, hvorav 10 gråorheggeskoger, 2 rike edellauvskoger, 3 naturbeitemarker og 2 slåttemarker. Av disse har 5 lokaliteter fått verdi svært viktig (A), 10 viktig (B) og 2 lokalt viktig (C). I tillegg er det kartlagt et svært viktig viltområde, som omfatter de viktigste arealene for dvergspett (sårbar) i verneområdet.

Utkast til forvaltningsplan er basert på verneformålet, forskriften for landskaps- vernområdet, skjønnsforutsetningene og kartlagte nøkkelbiotoper, naturtyper og viktige viltområder i verneområdet. Det er utarbeidet både generelle retningslinjer og bestandsvise retningslinjer for bruk og skjøtsel av området, samt forslag til vedlikehold av eksisterende tilretteleggingstiltak og nye tiltak for å bedre tilgjenge- ligheten til verneområdet.

4 emneord: Romerike landskapsvernområde Nannestad og Ullensaker Biologisk mangfold Forvaltningsplan

Forord

På oppdrag fra Fylkesmannen i Akershus, miljøvernavdelinga har Miljøfaglig Ut- redning AS gjort en ny kartlegging av naturverdier i Romerike landskapsvernom- råde i Nannestad og Ullensaker kommuner, samt utarbeidet et utkast til forvaltningsplan for verneområdet. For Miljøfaglig Utredning AS har Bjørn Harald Larsen vært hovedansvarlig. I tillegg har Helge Fjeldstad deltatt under feltarbeid og rapportskriving, og utarbeidet kartene i rapporten. Kontaktperson hos Fylkesmannen i Akershus har vært Liv Dervo, som har drevet planprosessen hos fylkesmannsembetet. Hun takkes også for praktisk bistand, faglige innspill til rapporten og deltakelse i felt 01.06.2007.

Raufoss / Oslo, 20. april 2008

Miljøfaglig Utredning AS

Bjørn Harald Larsen Helge Fjeldstad

Innhold

FORORD ...... 4 INNHOLD ...... 5 SAMMENDRAG ...... 6 1 INNLEDNING ...... 10 2 METODE ...... 13 2.1 REGISTRERING OG VERDISETTING ...... 13 2.2 DATAINNSAMLING ...... 13 3 REGISTRERINGER ...... 15 3.1 GENERELLE NATURFORHOLD ...... 15 3.2 NATURTYPER ...... 16 3.3 VEGETASJONSTYPER ...... 17 3.4 ARTSMANGFOLD ...... 22 3.4.1 Karplanteflora ...... 22 3.4.2 Kryptogamer ...... 23 3.4.3 Fuglefauna ...... 24 3.4.4 Andre organismegrupper ...... 25 4 VERDIVURDERING ...... 27 4.1 PRIORITERTE NATURTYPER ...... 27 4.2 VIKTIGE VILTOMRÅDER ...... 41 4.3 SAMLET VERDIVURDERING ...... 43 4.4 TILSTANDSENDRINGER ...... 44 5 UTKAST TIL FORVALTNINGSPLAN ...... 47 5.1 FORUTSETNINGER OG PROBLEMSTILLINGER ...... 47 5.1.1 Gjeldende bestemmelser ...... 47 5.1.2 MiS-registreringer ...... 48 5.1.3 Faglig grunnlag ...... 49 5.1.4 Gjennomførte tiltak i henhold til skjønnsforutsetningene ...... 50 5.1.5 Innspill fra grunneiere og kommuner om nye tiltak ...... 50 5.1.6 Aktuelle problemstillinger ...... 52 5.2 FORSLAG TIL RETNINGSLINJER FOR FORVALTNING ...... 53 5.2.1 Generelle retningslinjer ...... 53 5.2.2 Retningslinjer for områder med restriksjoner på skogsdrift ...... 55 5.2.3 Retningslinjer for verdifulle naturtypelokaliteter og viltområder ...... 55 5.2.4 Bestandsvise retningslinjer ...... 55 5.3 SKJØTSELS- OG TILRETTELEGGINGSTILTAK ...... 69 5.3.1 Kulturlandskapet...... 69 5.3.2 Skogområdene ...... 70 5.3.3 Tilrettelegging for bruk og ferdsel ...... 71 6 KUNNSKAPSMANGLER/OPPFØLGENDE UNDERSØKELSER ...... 72 7 KILDER ...... 73 7.1 SKRIFTLIGE KILDER ...... 73 7.2 MUNTLIGE KILDER ...... 74

Sammendrag

Bakgrunn Fylkesmannen i Akershus skal utarbeide en forvaltningsplan for Romerike land- skapsvernområde i Nannestad og Ullensaker kommuner, og samtidig få en bedre oversikt over hvilke naturverdier som finnes i området, hvordan tiltakene i skjønns- forutsetningene er fulgt opp og hvilke framtidige retningslinjer som bør gjelde for bruk og skjøtsel av området. Metode Den faglige basisen for forvatningsplanen har blitt skaffet gjennom innsamling av eksisterende informasjon og eget feltarbeid i perioden 01.06.-24.08.2007. Eksiste- rende data finnes både i form av litteraturkilder, opplysninger i databaser og på Internett, samt at data også har blitt framskaffet ved kontakt med lokalkjente folk. Resultatene er presentert i rapportform, med beskrivelse av verdifulle naturtyper , vegetasjonstyper og artsmangfold (primært karplanter og fugl). På bakgrunn av dette er det satt fram forslag til hvordan naturverdiene best kan forvaltes. Også forslag til oppfølgende undersøkelser for å tette kunnskapshull er utarbeidet. Naturverdier Formålet med vern av Romerike landskapsvernområde er å bevare en del av Rome- rikes ravinelandskap med dets karakteristiske vegetasjonsbilde, samt å sikre Vikka med tilhørende nedslagsfelt som vitenskapelig referanseområde. Undersøkelsene viser at naturverdiene i landskapsvernområdet særlig hviler på følgende kvaliteter;

 Store, sammenhengende arealer med gammel, dødvedrik gråorheggeskog med kontinuitet i tresjiktet  Mindre arealer med rik edellauvskog, vesentlig gråor-almeskog med var- mekjær vegetasjon

 Beitede raviner i nordvestre del av verneområdet og slåtteenger i hevd i østre del Tabell 0.1. gir en oversikt over kartlagte naturtypelokaliteter i verneområdet. Disse er basert på de kommunale kartleggingsprosjektene i Nannestad og Ullensaker, samt konverterte MiS-figurer og nye lokaliteter kartlagt under feltarbeidet i 2007. De 17 lokalitetene fordeler seg på 10 gråorheggeskoger (hvorav flere har innslag av rik edellauvskog og gammel barskog), 2 rike edellauvskoger (gråor-almeskog), 3 naturbeitemarker og 2 slåttemarker. I alt 5 lokaliteter har fått verdi svært viktig (A), 10 lokaliteter har fått verdi viktig (B) og 2 lokaliteter har lokal verdi (C).

Miljøfaglig Utredning AS Forvaltningsplan for Romerike landskapsvernområde Rapport 2008:17 – 6 –

Tabell 0.1 Oversikt over naturtypelokaliteter i Romerike landskapsvernområde i Nan- nestad og Ullensaker kommuner, Akershus. Nr Lokalitet Kommune Naturtype Verdi

1 Rutholen S Nannestad Gråorheggeskog, gammel B barskog 2 Ukkestad østre NØ Nannestad Gråorheggeskog, rik edel- A lauvskog 3 Ukkestad østre Ø Nannestad Gråorheggeskog B 4 Lyshaug nordre NØ Nannestad Naturbeitemark, beiteskog B 5 Lyshaug nordre SØ Nannestad Naturbeitemark B 6 Solbu S Nannestad Gråorheggeskog A 7 Lyshaughagen V Nannestad Gråorheggeskog A 8 Røgler store Ullensaker Rik edellauvskog B 9 Røgler store SV Ullensaker Naturbeitemark C 10 Røgler lille Ullensaker Rik edellauvskog B 11 Vikka Ullensaker Gråorheggeskog, rik edel- A lauvskog 12 Brudalen Ullensaker Gråorheggeskog A 13 Brudalen S Ullensaker Slåttemark B 14 Mjælaberg NV Ullensaker Slåttemark B 15 Melby V Ullensaker Gråorheggeskog B 16 Brattval V Ullensaker Gråorheggeskog B 17 Skinnebøl Ullensaker Gråorheggeskog C

Floraen i verneområdet er ordinær, med bare enkelte regionalt uvanlige arter registrert. Dette gjelder lerkespore, som har sin eneste vokseplass på Øvre Romerike i Nannestaddelen av verneområdet, og skavgras – som har sin eneste vokseplass i Nannestad kommune innenfor landskapsvernområdet (arten vokser også i Ullensa- kerdelen). Det er kjent i alt ca 230 karplanter fra verneområdet. Kryptogamfloraen er noe mindre kjent, men i Nannestaddelen er det gjort enkelte interessante re- gistreringar – bl.a. er rødlistearten rosenkjuke (NT) og den tidligere rødlistede granrustkjuke funnet på granlæger i gråorheggeskog med graninnblanding øst for Ukkestad østre. Gråorheggeskog har større tettheter av hekkende spurvefugler enn noen annen norsk skogtype. Det er derfor et svært rikt fugleliv i kjerneområdet i landskaps- vernområdet. Her forekommer særlig finker, meiser, sangere og troster i store antall i hekkesesongene. Blant karakterartene er munk, bøksanger (NT), gulsanger, løv- meis og gjerdesmett. Også flere spettearter har forholdsvis store bestander i områ- det. Særlig gjelder dette flaggspett og dvergspett (VU). Landskapsvernområdet har en av landets største bestander av dvergspett.

Miljøfaglig Utredning AS Forvaltningsplan for Romerike landskapsvernområde Rapport 2008:17 – 7 –

Figur 0.1 Lokaliteter med prioriterte naturtyper i Romerike landskapsvernområde. Det er foretatt en samlet vurdering av alle tidligere utskilte viltlokaliteter i land- skapsvernområdet og endt opp med en stor viltlokalitet som dekker kjerneområdet med gammel, dødvedrik gråorheggeskog i området – og samtidig utgjør det viktigste området for dvergspett.

Miljøfaglig Utredning AS Forvaltningsplan for Romerike landskapsvernområde Rapport 2008:17 – 8 –

Figur 0.2 Viktige viltområder i Romerike landskapsvernområde.

Miljøfaglig Utredning AS Forvaltningsplan for Romerike landskapsvernområde Rapport 2008:17 – 9 –

Tabell 0.2 Forekomst av rødlistearter i Romerike landskapsvernområde. Når det gjelder fugl er bare hekkende eller antatt hekkende arter tatt med. Organismegruppe Antall arter Fordelt på rødlistekategori Antall funn VU NT

Sopp 2 A2 2 Karplanter 1 1 5 Fugl 4 1 3 20+ Sum 7 1 6 27+ VU=sårbar; NT = nær truet Romerike landskapsvernområde er et svært viktig beiteområde for den store vin- terbestanden av elg på Romerikssletta. Det er også et viktig helårsområde for rådyr og bever. Utviklingstrekk i området Den viktigste endringen som har skjedd siden vernet trådte i kraft er gjengroingen av raviner med beitemark. Særlig er dette lett observerbart i Ullensakerdelen av verneområdet. Tilstanden er noe bedre i Nannestad, hvor det fortsatt beites ravinedaler på Lyshaug og Ukkestad østre. Et lite område har blitt dyrket opp etter vernet trådte i kraft, mens andre områder hvor slik tillatelse ble gitt i forbindelse med skjønnet ikke har blitt dyrket. Aktiviteten i skogbruket har vært svært liten i området siden vernevedtaket. Hogst har stort sett foregått som småflatehogst av reine granbestand. Fri utvikling av gråorheggeskogen i området i 20 år gjør at andelen eldre lauvskog med mye død ved har økt. Tilrådinger om framtidig forvaltning Det er satt fram flere forslag til hvordan framtidig forvaltning kan bevare eller styrke naturverdiene i området. I tillegg til en del generelle retningslinjer for hele verneområdet, er det også foreslått retningslinjer for forvaltning av områder med restriksjoner på skogsdrift (jf skjønnsforutsetningene), MiS-områder, naturtypelokaliteter og svært viktige viltområder. Retningslinjene forholder seg stort sett til målsettinger og bestemmelser i den lokale forskriften og skjønnsforutsetningene, men tar i tillegg inn anbefalinger knyttet til seinere registrerte naturtypelokaliteter og viltområder. I de bestandsvise retningslinjene blir hvert enkelt skogbestand i verneområdet gjennomgått, og det blir vist til hvilke bestemmelser og anbefalinger som gjelder for det enkelte bestand, samt hvilke registreringer som er gjort her i forbindelse med skogbruksplan, nøkkelbiotopinventeringer, naturtypekartlegginger og viltkart- legginger. Kunnskapsmangler/oppfølgende undersøkelser For tette hullene i kunnskapsmangelen foreslås følgende undersøkelser:

Miljøfaglig Utredning AS Forvaltningsplan for Romerike landskapsvernområde Rapport 2008:17 – 10 –

 Stikkprøvekartlegging av vedboende sopp, lav og moser i Ullensakerdelen av verneområdet. Områder med lang kontinuitet i gråorskog og stor andel død ved prioriteres.

Miljøfaglig Utredning AS Forvaltningsplan for Romerike landskapsvernområde Rapport 2008:17 – 11 –

1 Innledning

Romerike landskapsvernområde i Nannestad og Ullensaker kommuner ble vernet for "å bevare en del av Romerikes ravinelandskap med dets karakteristiske vegetasjonsbilde, samt å sikre Vikka med tilhørende nedslagsfelt som vitenskapelig refe- ranseområde." (fra den lokale forskriften for verneområdet). Landskapsvernområ- det ble opprettet 1. november 1985. Det er i overkant av 5 km2 (herav ca 80 % i Ullensaker). Skjønn ble gjennomført etter vernevedtaket ble gjort, og skjønnsforutsetningene ble gjort gjeldende fra oktober 1988 (Fylkesmannen i Oslo og Akershus 1988). Her blir det gitt utfyllende bestemmelser om utøvelse av jordbruk og skogbruk i verne- området, samtidig som forvaltningsmyndigheten vurderte innkomne forslag til tiltak i området. Fylkesmannen i Oslo og Akershus ønsket å samle dokumentasjon om naturverdiene i landskapsvernområdet, og supplere disse med feltregistreringer sommeren 2007. De biologiske registreringene skulle være en del av basisen for en forvaltningsplan for området. Formålet med denne rapporten er å presentere de kjente biologiske verdiene i Ro- merike landskapsvernområde, samt å fremme et forslag til forvaltningsplan som sikrer at disse verdiene bevares, eventuelt hvordan naturverdiene kan styrkes eller gjenskapes. Dette innbefatter både forslag til retningslinjer for forvaltning og forslag til skjøtselstiltak i verneområdet. Fra Fylkesmannens side var det særlig følgende problemstillinger som man ønsket belyst:

 Hvordan var gjengroingssituasjonen i området, hvilke områder blir fortsatt beitet og hvilke områder kan best restaureres med gjenopptatt beiting?  Hvilke skogverdier og forekomster av sjeldne og truete arter finnes i områ- det, og hvordan skal de best forvaltes? Problemstillingene kan i varierende grad besvares ut fra foreliggende kunnskap, og det vil være ulike grader av sikkerhet knyttet til resultatene. Ansvarsfordeling og muligheter til å følge opp forslagene til tiltak vil også variere. Noen tiltak er det naturlig at forvaltningsmyndigheten initierer og gjennomfører, mens andre bare kan foreslås fra forvaltningsmyndighetens side – men må gjennomføres av lokale aktø- rer, som regel grunneierne.

Miljøfaglig Utredning AS Forvaltningsplan for Romerike landskapsvernområde Rapport 2008:17 – 12 –

2 Metode

2.1 Registrering og verdisetting Inndeling av vegetasjonstyper er etter Fremstad (1997), men med nærmere beskrivelse/inndeling av lokale utforminger av verdimessig viktige typer. Verdisetting og inndeling av naturtyper er etter Direktoratet for naturforvaltning sin håndbok (1999) for dette, senest revidert i 2007. Rødlistestatus er basert på nyeste rødliste (Kålås et al. 2006). Verdisetting av naturtyper: A- svært viktig B- viktig C- lokalt viktig Inndeling etter rødlistestatus: RE – utdødd (regionally extinct) CR – kritisk truet (critically endangered) EN – sterkt truet (endangered) VU – sårbar (vulnerable) NT – nær truet (near threatened) DD – datamangel (data deficient) Konvertering av MiS-figurer til naturtypelokaliteter er gjort i henhold til anbefalinger gitt av Brandrud (2007).

2.2 Datainnsamling

Eksisterende informasjon De viktigste kildene til naturfaglig informasjon om Romerike landskapsvernområ- de er vegetasjonskartet med tilhørende beskrivelse (Balle 1987) som ble utgitt av NIJOS i 1988. I Nannestad kommune ble naturtypekartlegging gjennomført i 2003 (Blindheim 2003). Det ble ikke gjort registreringer i landskapsvernområdet i forbindelse med kartleggingen, men registrerte nøkkelbiotoper ble konvertert til naturtypelokaliteter. Under arbeidet med kartlegging av verdifulle naturtyper i Ullensaker kommune ble gjort botaniske feltundersøkelser i noen lokaliteter i verneområdet (Gaarder 2000), samt at viktige viltområder ble registrert (Larsen 2001). I 2002-2003 finansierte Fylkesmannen i Oslo og Akershus en registrering av dvergspett i verneområdet (Larsen 2004).

Miljøfaglig Utredning AS Forvaltningsplan for Romerike landskapsvernområde Rapport 2008:17 – 13 –

En viktig kilde har også vært personlige meddelelser fra Kåre Homble, som bl.a. utførte nøkkelbiotopregistreringen i Nannestad-delen av verneområdet på slutten av 19909-tallet (Homble 1999a-f).

Egne feltregistreringer Nytt feltarbeid ble utført 01.06., 11.08. og 30.08. 2007, til sammen 4 dagsverk. Under feltarbeidet ble kulturmark og gammel gråorskog og barskog med potensial for funn av uvanlige/sjeldne kryptogamer prioritert. I kulturlandskapet ble naturbeitemarker og slåttemarker i aktiv bruk prioritert med tanke på registrering av bl.a. beitemarkssopp. For øvrig ble en del arealer i gjengroing oppsøkt for å vurdere tilstanden.

Miljøfaglig Utredning AS Forvaltningsplan for Romerike landskapsvernområde Rapport 2008:17 – 14 –

3 Registreringer

3.1 Generelle naturforhold Området er beskrevet slik innledningsvis i Naturbase (Direktoratet for naturforvaltning 2007): ”Landskapsvernområdet ligger rett sør for Oslo lufthavn, i kanten av den store grusavsetningen som Gardermoen ligger på. Her har bekker og elver skåret seg dypt ned i løsmassene og dannet et spektakulært ravinelandskap. Gråor-heggeskog dekker mesteparten av ravinene, men innen området er det også arealer med granskog, dyrka mark, beiteraviner som delvis er gjengroende og rike fuktige engområ- der, som har vært slåtte- eller beitemark. Tidligere var hele området i aktivt bruk som beite og dyrka mark. Ravinelandskap er en egen naturtype, og på øvre Romerike finnes Norges mest karakteristiske utforminger av denne naturtypen. På Gardemosletta ligger mektige sandlag over silt og leire, og der kontaktflaten mellom de to lagene kommer fram i dagen kommer sterke grunnvannsutslag. Dette skjer i ravinene nordøst for Vikka og Sogna. Vann pipler fram i dagen i kildeutspring og kildehorisonter, og gir en sterk erosjon inn mot Gardermoen. Denne spesielle formen for raviner kalles grunn- vannsraviner. Vikka og Sogna møtes i sørgrensa av landskapsvernområdet. Vikka har i hovedsak fått tilførsel fra grunnvannskilder, mens Sogna har hatt en lang ferd gjennom jord- bruks- og leirelandskap. Forskjellen i vannkvalitet fremgår tydelig ved at Vikkas vann er klart og Sognas grått og partikkelpåvirket. Området huser et mangfold av plantesamfunn. Ravinesidene er dominert av grå- orskoger av høgstaude-storbregnetypen. I bunnen av ravinene vokser fuktig gråor- heggeskog. Høyt oppe i ravineskråningene og på toppen av ryggene vokser flere typer granskog. I de øvre delene av ravineskråningene opptrer også små områder med alm-lindeskog. I bunnen av grunne raviner finnes ekstra våte partier uten tre- vegetasjon, med blant annet elvesnelle, skogsivaks, lyssiv, myrhatt og bukkeblad. Vegetasjonen er svært frodig og i alt er ca 230 ulike plantearter registrert i verne- området. Særlig frodig er det i enkelte partier med nesten ugjennomtrengelig gråor-istervierskog. De fleste typer pattedyr som er vanlige i kulturlandskapet finnes her. For elg er dette ravinelandskapet en svært viktig vinterbeitebiotop. Fuglelivet er rikt og yng- ling av blant annet dvergspett, kjernebiter, rosenfink, bøksanger og løvmeis er registrert. Området er tilgjengelig fra vei, fortrinnsvis fra Gardermosiden. Det er etablert en merket natursti på tvers av arealet.”

Miljøfaglig Utredning AS Forvaltningsplan for Romerike landskapsvernområde Rapport 2008:17 – 15 –

Berggrunnen i området har ingen betydning for naturtyper og vegetasjon pga de store marine avsetningene som ligger over Oslofeltbergartene her. Verneområdet ligger mellom 125 og 198 moh, og høydeforskjellen mellom topp og bunn i ravinene kan komme opp i 60 meter (Homble 1999f).

3.2 Naturtyper Tre hovednaturtyper er representert innenfor verneområdet; skog, kulturlandskap og ferskvann/våtmark. Skog er arealmessig dominerende, men det finnes også store arealer med dyrket mark og beiter – de fleste i gjengroing. Ferskvannselementet består av meandrerende bekker og starr- og snellesumper i bunnen av ravinene. Skogområdene er karakterisert av en blanding av fuktige og tørre utforminger av gråorheggeskog i markerte ravinedaler. I søndre del av verneområdet flater terreng ut, og ravinene er grunnere. I alt er det skilt ut 10 naturtypelokaliteter i området med gammel, dødvedrik gråorheggeskog (F05), hvorav 5 lokaliteter i Nannestad kommune er konvertert fra kartlagte nøkkelbiotoper og 3 lokaliteter i Ullensaker er konvertert fra MiS-figurer. Generelt har de fuktige flommarksutformingene (F0501) i ravinebunnene høyest naturverdi, men i tillegg er utformingene med skavgras i tilknytning til kildeframspring i leirbakkene spesielle og verdifulle. Det er også skilt ut 2 lokaliteter med rik edellauvskog (F01) i verneområdet. Dette er tørre gråor-almeskoger (F0106) i ravinesidene (helst sør eller vesteksponerte) med gråor som dominerende treslag, men med et varierende innslag av alm. I to av de større lokalitetene med gråorheggeskog fins også mindre bestand med gråor- almeskog. Det finnes også en god del mindre bestand med rik sumpskog – vierut- forming (F0603), men disse er ikke skilt ut som egne lokaliteter da de ligger inne i større områder med gråorheggeskog. I nordvendte ravinesider, dels også i ravinesider med annen eksponering og på ravineryggene er lågurtgranskog framherskende skogtype. Også fattigere granskoger med blåbær og småbregner finnes. I enkelte områder er skogen gammel og med en del læger, og sør for Rutholen har et mindre areal blitt kartlagt som gammel granskog (F0801) – men inngår i en større lokalitet der gråorheggeskog er viktigste naturtype (se lokalitet 1). Forøvrig er granskogene ganske hardt utnyttet, og andelen døde trær og død ved er liten. Ved Lyshaug nordre er det to ravinesystemer som fortsatt beites aktivt med storfe og sau. Beitede raviner er etter hvert blitt en sjelden naturtype, og på tross av spor etter overflatedyrking og gjødsling ble disse kartlagt som naturbeitemark med frisk, næringsrik natureng (D0413). Den nordre ravinen har også innslag av en del beiteskog (D0601). Sørvest for Røgler store er det mindre arealer med overflatedyrkede enger som beites av storfe, som også ble kartlagt som naturbeitemark. Sør for Brudalen ble det kartlagt to slåtteenger (D01) som fortsatt holdes i hevd (slås med traktorslåmaskin). Disse engene ga generelt inntrykk av å være ugjødsle- de og hadde dominans av ballblom i partier. I de intensivt drevne jordbruksområ-

Miljøfaglig Utredning AS Forvaltningsplan for Romerike landskapsvernområde Rapport 2008:17 – 16 –

dene på Øvre Romerike er ugjødslede slåtteenger som holdes i hevd etter hvert blitt en svært sjelden naturtype. Både Vikka og Sogna kunne vært kartlagt som ravinebekker (E0602), men de store kvalitetene knyttet til gråorheggeskog langs disse bekkene/elvene, gjorde at det aller meste av arealene langs vannstrengene ble kartlagt som denne naturtypen.

3.3 Vegetasjonstyper Vegetasjonstyper som forekommer i landskapsvernområdet er beskrevet nedenfor i henhold til gjeldende system for inndeling av vegetasjon i Norge (Fremstad 1997).

A4 Blåbærskog Blåbær-utforming (A4a) For det meste en rein granskog med noe innslag av bjørk, gråor og osp. Dette er den fattigste skogtypen som finnes i verneområdet og bare ett større bestand finnes – sør for Brattval. Store deler av dette bestandet har blitt hogd for kort tid siden. Typen er artsfattig og domineres av noen få lyngarter og urter (bl.a. marimjeller). Etter hogst blir det gjerne kraftig oppslag av smyle og etter hvert einstape.

A5 Småbregneskog A5 Småbregne-lavland-utforming (A5a) Dette er en noe rikere skogtype enn foregående, som regel også helt dominert av gran. I landskapsvernområdet er det ofte et stort innslag av bjørk i tresjiktet i denne skogtypen. Typen er dominert av blåbær og småbregnene hengeving og fugletelg i feltsjiktet. Det er kartlagt 5 mindre bestand i den søndre delen av verneområdet, mest i slake ravinesider.

B1 Lågurtskog Sørlig/østlig lavland-utforming (B1a) Denne skogtypen er også dominert av gran i kronesjiktet, men med et større innslag av lauvtrær – mest bjørk og gråor, men også osp, selje, hegg og rogn går inn i større og mindre grad. I landskapsvernområdet kan gråor nesten helt erstatte gran i enkelte lågurtbestand. Feltsjiktet er dominert av arter som hvitveis, blåveis (karakterart), hengeaks, snerprørkvein, teiebær, gaukesyre, skogsalat, tveskjeggveronika og legeveronika. Skogtypen dominerer ravineryggene og nordvendte ravinesider, men blir som regel erstattet av gråorheggeskog i bunnen av ravinene og langt oppover i de sør- og vestvendte ravinesidene. Utbredt i hele området, og den vanligste barskogstypen.

C1 Storbregneskog Storbregne-gran-utforming (C1a)

Miljøfaglig Utredning AS Forvaltningsplan for Romerike landskapsvernområde Rapport 2008:17 – 17 –

Høyproduktiv granskogstype på frisk eller fuktig mark med god næringstilgang. Vanlige arter i vegetasjonstypen er skogburkne, skogstjerneblom, skogrørkvein og myskegras. Det er kun kartlagt et lite areal i ravinesidene øst for Vikka i søndre del av verneområdet.

C3 Gråorheggeskog Høystaude-strutseving-utforming (C3a) Gråorheggeskog er den vanligste vegetasjonstypen i landskapsvernområdet, og den finnes her i større utbredelse og sammenhengende over større områder enn det vi finner kanskje noe annet sted i Norge. Tresjiktet domineres helt av høystammet gråor, mens hegg dels går inn i tresjiktet, dels danner busksjiktet. Innslaget av andre treslag er lite, men gran og selje forekommer, likeledes istervier i busksjiktet. Feltsjiktet er utpreget frodig og strutseving kan danne homogene bestand i ravine- bunnen mange steder. Andre dominerende arter er mjødurt, stornesle, storklokke, springfrø og sumphaukeskjegg. I våraspektet inngår maigull, hvitveis og vårkål. Denne flommarkstypen er vanligst i bunnen av ravinene, og i noen grad også oppetter ravinensidene der det er utspring av grunnvann i leira eller mindre sig. Langs Vikka og Sogna forekommer typen sammenhengende gjennom hele land- skapsvernområdet. Skavgras-utforming (C3b)

Figur 3.1 Gråor-heggeskog med tett feltsjikt av skavgras sør for Solbu i Nannenstad. Dette er en sjelden utforming av vegetasjonstypen som opptrer der grunnvann presses ut gjennom leirjorda. Foto: Helge Fjeldstad.

Miljøfaglig Utredning AS Forvaltningsplan for Romerike landskapsvernområde Rapport 2008:17 – 18 –

Denne sjeldne utformingen kan opptre i tilknytning til kildeframspring i ravinekantene og er kartlagt ved Brudalen (lokalitet 12) og i Nannestad sør for Solbu (lokalitet 6). Nannestadlokaliteten er den eneste kjente forekomsten av skavgras i kommunen (Homble 1999e). Utformingen er karakterisert av et tett teppe av skavgras i feltsjiktet (se Figur 3.1) og få andre arter forekommer. Oppslag av spisslønn var typisk på begge de kartlagte lokalitetene, mens hassel var vanlig i busksjiktet på lokalitet 6. Sølvbunkeutforming (C3c) I gråorskoger som tidligere har blitt beitet, eller fortsatt beites, opptrer en utforming med sølvbunke som dominerende i feltsjiktet sammen med urter som rød jonsokblom, skogstjerneblom, stornesle, tyrihjelm og enghumleblom. I vegetasjonskartet for området er typen kartlagt som en tørr utforming av høgstaude- storbregne-gråorheggeskog (C3at). Sølvbunkeutformingen kom først inn i vegeta- sjonsklassifiseringssystemet i 1997 (Fremstad 1997). Dette er en svært vanlig vegetasjonstype i området, og den opptrer hyppigst i ravinesidene på sørsida av Vikka og vest for Sogna nedenfor Ukkestad og Lyshaug – dvs i områder hvor det i størst utstrekning har beitet husdyr i gråorskogene. I de sørvestre delene av landskapsvernområdet er mange av de kartlagte arealene med denne typen yngre gjengroingsskoger.

D5 Gråor-almeskog Artsrik og produktiv vegetasjonstype som opptrer mest i øvre del av sørvendte ravinesider. Tresjiktet dannet av gråor og alm, ofte med alm som dominerende i om- rådet. Ellers inngår noe bjørk og hegg i bestandene. Gran mangler. I feltsjiktet er innslaget av storklokke, fingerstarr, leddved og skoggrønaks større enn i gråor- heggeskogen, ellers skiller karplantefloraen seg lite fra en tørr gråorheggeskog i området. Det er kartlagt to forholdsvis små lokaliteter med gråor-almeskog i landskapsvern- området; et bestand sør for Røgler store (lokalitet 8) og et bestand sør for Røgler lille (lokalitet 10). I tillegg er trolig de to figurene som er skilt ut som alm- lindeskog i vegetasjonskartet (NIJOS 1988) trolig også gråor-almeskoger (ut fra artsinventaret som listes opp i tegnforklaringen). Disse befinner seg nordøst for Ukkestad østre (innenfor lokalitet 2) og sørvest for Røgler lille (innenfor lokalitet 11).

E1 Fattig sumpskog Vanlig utforming (E1a) Under vegetasjonskartleggingen i 1987 ble det skilt ut et areal med ”fattig sumpskog, gran-bjørk-type (E2a)”. Denne utformingen er ikke videreført i Fremstad (1997) sitt system, og trolig faller typen inn under vanlig utforming av fattig sump-

Miljøfaglig Utredning AS Forvaltningsplan for Romerike landskapsvernområde Rapport 2008:17 – 19 –

skog (E1a). Bestanden i området var dominert av bjørk og hadde et sparsomt feltsjikt med bl.a. multe, skogsnelle og granstarr. Vegetasjonstypen ble kun registrert på en ravinerygg nordvest for Kjos, omkranset av lågurtgranskog.

E3 Gråor-bjørk-viersumpskog og -kratt Gråor-istervier- utforming (E3a) Denne vegetasjonstypen opptrer i området med høyt og næringsrikt grunnvann, og finnes i landskapsvernområdet helst i bunnen av raviner, gjerne et stykke opp i ravinen. Gråor og istervier dominerer tresjiktet fullstendig. Noe hegg kan gå inn i busksjiktet. Feltsjiktet er svært frodig og har mange av de samme artene som den fuktige gråorheggeskogen (C3a); mjødurt, strutseving, springfrø og sumphaukeskjegg. I tillegg kommer mer typiske sumpskogsarter som stolpestarr og bekkeblom inn. Typen opptrer bare i søndre del av verneområdet, fra Brudalen og sørover. Her forekommer den nokså hyppig, vanligvis omkranset av gråorheggeskog på alle kanter.

G3 Sølvbunke-eng Vegetasjonstypen opptrer på djup, næringsrik og ofte noe fuktig jord. I landskaps- vernområdet finnes denne tråkkbestandige engtypen både på naturbeitemark som beites av storfe, som ikke beiter sølvbunke pga de skarpe bladkantene, og på arealer som er i ferd med å gro igjen. Det tar ofte lang tid før andre arter inntar sølv- bunke-engene etter at hevden har opphørt. Etter hvert vil imidlertid nitrofile arter som mjødurt, stornesle og hundekjeks overta, og dette stadiet danner overgang mot frisk, næringsrik ”gammeleng” (G14). Mellom sølvbunketuene kan det finnes sparsomt med engsoleie, enghumleblom, eng-/beitemarikåpe, løvetannarter, vanlig høymole og veitistel. Tilsvarer mye av det arealet som av NIJOS (1988) er kartlagt som beitemark/graseng (G6), og som fremdeles benyttes som beite eller nettopp har gått ut av hevd.

Miljøfaglig Utredning AS Forvaltningsplan for Romerike landskapsvernområde Rapport 2008:17 – 20 –

Figur 3.2 Ravinene mellom Ukkestad østre og Lyshaug er de eneste som fortsatt beites aktivt i landskapsvernområdet. Her er det hovedsakelig sølvbunkeenger (G3), men også partier med mindre gjødslede tørrenger med lågurtvegetasjon (G7), hvor bl.a. prestekrage, fagerknoppurt, gjeldkarve og legeveronika ble registrert.

G7 Frisk/tørr, middels baserik eng, fortrinnsvis i lavlandet Tjæreblom-utforming (G7a) I vegkanten inn mot Røgler store er det små, ganske rike tørrengflekker som er vanskelig å plassere til vegetasjonstype. Engene var dominert knollerteknapp, firkantperikum, skoggråurt, gjeldkarve, prestekrage, skogkløver og blåklokke. Også fagerklokke, legeveronika, smørbukk, marianøkleblom og tiriltunge ble registrert. Vegkantene ble beitet av storfe. Trolig er det riktig å føre dette til tjæreblomeng, en tørrengtype som opptrer på noe baserik grunn, selv om karakterarten engtjæreblom manglet. Også tørrengpartiene på storfebeitet på Lyshaug nordre kan trolig karakte- riseres som en (svakt gjødslet) variant av G7 (se tekst til Figur 3.2).

G12 Våt/fuktig, middels næringsrik eng Mjødurt-utforming (G12c) Gjengroingseng på permanent fuktig jord, ofte i eller nær bunnen av raviner eller på andre arealer med høyt grunnvann. Domineres av noen få høye urter, ofte har mjødurt høy dekningsgrad. Andre viktige arter er enghumleblom, bekkeblom, skogsivaks og sløke. Også arter fra gråorheggeskogen kan gå inn, slik som strutseving og sumphaukeskjegg.

Miljøfaglig Utredning AS Forvaltningsplan for Romerike landskapsvernområde Rapport 2008:17 – 21 –

Tilsvarer det som under vegetasjonskartleggingen ble kartlagt som rik fukteng (G3), og finnes spredt i hele verneområdet.

G13 Frisk, næringsrik ”natureng” Skogstorkenebb-eng, ballblom-eng Denne frodige engtypen, som vokser på næringsrik og djup moldjord, er ofte dominert av noen få større urter og grasarter. I landskapsvernområdet ble den registrert på to slåtteenger inne i skogen sør for Brudalen. Her var ballblom dominerende art i kantene av enga, sammen med hundekjeks og skogstorkenebb, mens prestekrage, gulaks og vårpengurt dominerte på partier med grunnere jordsmonn.

G14 Frisk, næringsrik ”gammeleng” Tidligere slåtteenger eller beitemark som gror igjen og får et tett feltsjikt av høye urter og gras som hundekjeks, mjødurt, geitrams og hundegras. I tillegg inngår gjerne en del innsådde grasarter og kløver. Med økende gjengroing er dette blitt en vanlig vegetasjonstype i verneområdet, særlig utbredt i den sørvestre delen. Den erstatter i hovedsak det som ble kartlagt som beitemark/graseng (G6) under vegetasjonskartleggingen, og som nå gror igjen.

O3 Elvesnelle-starr-sump Sivaks-utforming (O3f) På flate partier i grunne, ikke tresatte og meget våte raviner. Feltsjiktet domineres av skogsivaks (karakterart), bekkeblom, myrhatt, vasspepper, fredløs, mannasøt- gras, flaskestarr og bukkeblad. Forekommer spredt i verneområdet og utgjør svært lite areal.

3.4 Artsmangfold Generelt er kunnskapen om gruppene karplanter og fugl best i verneområdet, men i Nannestaddelen av området er det også gjort grundigere registreringer av sopp, lav og moser i forbindelse med nøkkelbiotopkartlegginger. Kunnskapsnivået for en viktig gruppe som insekter er svært lav, og det hadde også vært ønskelig med grundigere kartlegginger av særlig moser og vedboende sopp i hele området. De begrensede ressursene avsatt til kartlegging i dette prosjektet ga ikke mulighet for det.

3.4.1 Karplanteflora I alt er det registrert ca 230 taxa i landskapsvernområdet (Direktoratet for naturforvaltning 2008). Det er ikke funnet nasjonalt sjeldne eller truete karplanter i verne- området, men den nær truete almen er lokalt vanlig. Noen regionalt uvanlige eller sjeldne arter er imidlertid funnet. Skavgras har sitt eneste voksested i Nannestad i ravinen sør for Solbu (Homble 1999e). Denne arten er også vanlig i ravinen sør for Brudalen i Ullensaker.

Miljøfaglig Utredning AS Forvaltningsplan for Romerike landskapsvernområde Rapport 2008:17 – 22 –

Forekomsten av lerkespore er i følge Homble (1999e), som støtter seg på Floraatlas for Akershus del 6, den eneste på Øvre Romerike.

3.4.2 Kryptogamer

Sopp Det ble lett forgjeves etter beitemarkssopp i de beitede ravinene på Lyshaug nordre og på beitemarka på Røgler store i august 2007. Fuktighetsforholdene var gode i forkant av befaringen, og trolig er mangfoldet av denne gruppen svært begrenset i området. Fra tidligere foreligger spredte funn av vanlige marklevende sopp fra skogmiljøene i landskapsvernområdet, bl.a. aprilrødskivesopp, svovelriske, fåresopp, lys piggsopp og skjellstorpigg (egne upubl. data). Og det er nok et visst potensial for funn av noe mer kravfulle arter knyttet til lågurtskog i området, for eksempel piggsopper og jordstjerner – men dette aspektet er lite undersøkt. Fungaen av vedlevende sopp derimot er ganske godt undersøkt, særlig i Nanne- staddelen av verneområdet. I alt er 18 slike arter registrert, og bl.a. er rødlistearten rosenkjuke (NT) funnet på en grov, noe nedbrutt granlåg sør for Solbu (lokalitet 6). Her står det spredt med grove, gamle grantrær i gråorheggeskogen, og det finnes granlæger i nesten alle nedbrytningsfaser (Homble 1999f). Også rynkeskinn (NT) er funnet på granlåg i landskapsvernområdet (Homble 2003). Dette viser at det finnes et element av noe kravfulle vedlevende sopp knyttet til gammel gran i områ- det. De øvrige artene i denne gruppa som er funnet i området er vanlige arter knyttet til døde/døende lauvtrær, med unntak av silkekjuke som er funnet på gråor og bleikkjuke som er funnet på død knuskkjuke på gråor (Homble 2003).

Lav Lavfloraen i området synes ut fra tilgjengelig informasjon av være artsfattig og ganske triviell. Det foreligger bare opplysninger om 24 arter; bl.a. barkragg, bleiktjafs, bleikskjegg, hengestry, stiftbrunlav, osperosettlav og skorpelaven Phlectis agena. I tillegg opptrer trolig et forventet mangfold av vanlige arter knyttet til gråorheggeskog og kulturskog av gran.

Moser Det foreligger også et materiale på artsbestemte moser fra nøkkelbiotopene i Nan- nestad. I alt er det registrert 15 arter, men i tillegg finnes trolig flere vanlige arter knyttet til bl.a. forsumpede områder/kildeframspring og beitemark. De registrerte artene er for det meste epifytter på lauvtrær, bl.a. mange funnet på gammel alm – samt enkelte skogsbunnmoser i lauvskog.

Miljøfaglig Utredning AS Forvaltningsplan for Romerike landskapsvernområde Rapport 2008:17 – 23 –

Tabell 3.1 Kjente forekomster av rødlistearter i Romerike landskapsvernområde. For fugl er bare hekkefugler eller antatte/mulige hekkefugler tatt med i oversikten.

Norsk navn Vitenskapelig navn Rødliste- Antall Lokaliteter/kilde status funn FUGL Dvergspett Dendrocopus minor VU 7 6, 7, 8, 10, 11, 12, 15, 18 Sanglerke Alauda arvensis NT Ganske vanlig hekkefugl på dyrket mark Bøksanger Phylloscopus sibilatrix NT 3 10, 11, 18 Stær Sturnus vulgaris NT Sjelden hekkefugl KARPLANTER Alm Ulmus glabra NT 3 2, 4, 8, 10, 11 SOPP Rosenkjuke Fomotopsis rosea NT 1 6 Rynkeskinn Phlebia centrifuga NT 1 Homble 2003 SUM 7 arter 27+

3.4.3 Fuglefauna Gråorheggeskog er kjent for å ha svært høye tettheter av hekkende spurvefugl, opptil 3400 territorier/km2 er registrert i Trøndelag (Sæther 1980). I landskapsvernom- rådet er det også åpenbart både artsrikt og store bestander med spurvefugl, særlig sangere, troster, meiser og finkefugler. De mest tallrike artene er bokfink, rødstru- pe, gråtrost, rødvingetrost, svarttrost, måltrost, svarthvit fluesnapper, løvsanger, munk, hagesanger, gjerdesmett, blåmeis, kjøttmeis og spettmeis. Dale m.fl. (2001) trekker fram følgende arter som spesielle for området: dvergspett (VU), gulsanger, tornsanger, bøksanger (NT), løvmeis, bjørkefink og rosenfink. Av andre arter knyttet til lauvskog kan nevnes den regionalt sjeldne arten kjernebiter (registrert bl.a. i gråor-almeskogen sør for Røgler store), grønnsisik, gransanger, stjertmeis og grønnspett. Andersen (2002) nevner også et funn av kjernebiter fra Romerike landskapsvernområde 10.04.1999. Rosenfink er en nyinnvandret art fra øst, som opptrer fåtallig i tilknytning til beitede eller tidligere beitede raviner i området. I den nye rødlista er bøksanger karakterisert som nær truet. Lokalt er denne arten vanlig i landskapsvernområdet, bl.a. i de sørvendte ravinesidene med høystammet lauvskog sør for Røgler lille. Løvmeis er en av karakterartene for området, og arten nærmer seg her sin nordgrense på Øst- landet. Men det er dvergspett som er den klart mest spesielle arten for verneområ- det. Under registreringene i 2002 og 2003 ble det påvist minst 8 territorier i områ- det, og trolig er dette både en av landets tetteste og største enkeltforekomster av denne sårbare arten. Også mer typiske barskogsarter finnes i tilknytning til større granbestand, slik som nøtteskrike, svartmeis, granmeis, jernspurv, trepiplerke og svartspett. Det er en stor

Miljøfaglig Utredning AS Forvaltningsplan for Romerike landskapsvernområde Rapport 2008:17 – 24 –

bestand av flaggspett i området, som hovedsakelig hekker i gamle osper – både i granbestand og gråorskog. I kantsonene mot dyrket mark er bl.a. gulspurv og ringdue tallrike, mens buskskvett hekker i tilknytning til andre åpne områder (beitemark og hogstflater). I beiteravinene ses ellers stillits ganske hyppige, og grønnfink er vanlig. De tidligere rødlisteartene vendehals og skogdue har egnede hekkehabitater i om- rådet (ospeholt med spettehull i kulturlandskapet), men vi er ikke kjent med obser- vasjoner av disse. Både musvåk og spurvehauk er sett flere ganger i verneområdet, og det skal ikke utelukkes at i hvert fall spurvehauk hekker. Det finnes ikke opplysninger om forekomst av ugler i området, men både kattugle, perleugle og spur- veugle er aktuelle. Hekkefaunaen på dyrket mark i landskapsvernområdet er dårligere kjent, men sanglerke (NT) er fortsatt en ganske vanlig art på kornåkrene. Det er også et visst potensial både for sporadisk forekomst av åkerrikse (CR) og vaktel (NT) i området, men ingen konkrete registreringer er kjent. Vipe (NT) har tidligere hekket i kulturlandskapet i området (opplysninger fra lokalbefolkningen), men har ikke blitt registrert på 2000-tallet. I nærheten av bebyggelse og gårdsbruk kan i tillegg til flere av de allerede nevnte artene også stær (NT), tårnseiler, låvesvale, linerle, kråke, kaie, skjære, pilfink og gråspurv ses, og de fleste artene hekker trolig i området. . Langs bekkene i verneområdet er det registrert vintererle på våren, og trolig hekker den langs Sogna og/eller Vikka. Trolig kan fossekall også forekomme langs disse bekkene, men det er neppe egnede hekkeplasser her. I trekktidene raster en del arter på dyrket mark i området, bl.a. er det observert flokker med heipiplerke, gulerle og bergirisk (NT), samt små antall med steinskvett (NT). Hettemåke og fiskemåke er registrert tilfeldig i flukt over området.

3.4.4 Andre organismegrupper Grupper som ikke er nevnt har ingen kjente forekomster i området.

Pattedyr Pattedyr ble ikke spesielt vektlagt i dette prosjektet, verken under eget feltarbeid eller ved innsamling av eksisterende kunnskap. Romerike landskapsvernområde er en del av et større, svært viktig vinterbeiteområde for elg på Øvre Romerike (se bl.a. Kastdalen 1996). Under de tidligste turene på våren i forbindelse med kartleggingen av dvergspett i 2002 og 2003 ble det registrert tett med elgspor overalt i verneområdet. Det var også en del rådyrspor å se, og det ble også observert små- flokker av denne arten ute på jordene i verneområdet (egne upubl. notater). Bever er vanlig i landskapsvernområdet, men det er ikke kjent yngleplasser/hytter.

Amfibier og krypdyr Vanlig frosk ble registrert i tilknytning til de fuktigste ravinene, mens det ikke er kjent registreringer av andre arter i disse gruppene.

Miljøfaglig Utredning AS Forvaltningsplan for Romerike landskapsvernområde Rapport 2008:17 – 25 –

Insekter Denne store og viktige gruppa er det svært lite kunnskap om fra verneområdet. For eksempel knyttet til gråor i ulike nedbrytningsfaser kan det trolig være et spennen- de mangfold av insekter.

Miljøfaglig Utredning AS Forvaltningsplan for Romerike landskapsvernområde Rapport 2008:17 – 26 –

4 Verdivurdering

4.1 Prioriterte naturtyper Det er tidligere avgrenset 12 verdifulle naturtyper innenfor landskapsvernområdet. Disse er gjennomgått og vurdert i forhold til nøkkelbiotoplokaliteter og kartlagte MiS-figurer innenfor området. På grunnlag av disse registreringene er det gjort en konvertering av de sistnevnte til naturtypelokaliteter, og samtidig utført en oppryd- ding i de tidligere naturtypelokalitetene. I Ullensaker foreslås en lokalitet fjernet fra datasettet pga metodefeil (BN00007609; Romerike landskapsvernområde), mens det for enkelte andre naturtypelokaliteter foreslås mindre grensejusteringer og endringer i verdi. I Nannestad er det i Naturbase nå 7 lokaliteter med gråorheggeskog (den ene med et lite areal med gammel granskog i tillegg) innenfor landskapsvernområdet. I nordøstre del ligger 3 lokaliteter av lokal verdi helt inntil hverandre, og disse foreslås slått sammen til en lokalitet – med verdi viktig pga nye kriterier i revidert kartleggings- håndbok. I forbindelse med feltarbeidet ble det kartlagt to nye naturtypelokaliteter, samtidig som en tidligere lokalitet (BN00010342, Ukkestad-Lyshaug) i Nannestad ble split- tet i to, til sammen noe mindre lokaliteter. Dette ble gjort for å få en mer presis avgrensning av arealet som faktisk beites, og samtidig en differensiering i bruk og naturtype innenfor området. Deler av den opprinnelige lokaliteten var store arealer gjengroingsskog med gråor.

Lokalitet 1: Rutholen S (tidligere Naturbaselokaliteter BN000100228-230) Kommune: Nannestad Naturtype: Gråorheggeskog (80 %), gammel granskog (20 %) Verdi: Viktig - B UTM: PM 142 735 Areal: 94 daa Vernestatus: Landskapsvernsområde Kilder: NIJOS 1988, Homble 1999a, b og c, Blindheim 2003, Naturbase Lokalitetsbeskrivelse: Beliggenhet og avgrensning: Lokaliteten omfatter ravinene mellom Rutholen og Skog- bu i nordre del av Romerike landskapsvernområde. Den består av tre nøkkelbiotoper registrert av Kåre Homble i 1999, som nå foreslås slått sammen til en naturtypelokalitet. Lokaliteten er diffust avgrenset mot omkringliggende, yngre gråor-heggeskog mot vest, skarpt mot lågurtgranskog i sørøst og dyrket mark i øst og nord. Naturtype: Naturtype er hovedsakelig gråor-heggeskog i ravinene, samt mindre arealer med lågurtgranskog med grove dimensjoner (inntil 60 cm i diameter) på ryggene. I nordøstre del av lokaliteten er det flere kildeframspring med jernholdig vann. Her er det en konsentrasjon av dødt trevirke, mest av gråor men også noe gran.

Miljøfaglig Utredning AS Forvaltningsplan for Romerike landskapsvernområde Rapport 2008:17 – 27 –

Figur 4.1 Prioriterte naturtyper i Romerike landskapsvernområde.

Artsmangfold: Ingen spesielle arter registrert. Kulturpåvirkning: Det aller meste av skogen i verneområdet har tidligere blitt beitet, og trolig er ikke denne delen noe unntak. Spor etter hogst. Nettinggjerde i sørvest. Verdivurdering: I henhold til DN-håndboka skal alle ravinesystemer med gråor- heggeskog med kontinuitet i tresjiktet verdisettes som minst viktig (B). Når det gjelder denne lokaliteten har vi ikke registreringer som tilsier høyere verdi. De tidligere dello- kalitetene var alle gitt verdien lokalt viktig.

Miljøfaglig Utredning AS Forvaltningsplan for Romerike landskapsvernområde Rapport 2008:17 – 28 –

Forslag til skjøtsel og hensyn: Det beste for naturverdiene er sannsynligvis å la skogen få stå i fred uten inngrep.

Lokalitet 2: Ukkestad østre NØ (Naturbaselokalitet: BN000100332) Kommune: Nannestad Naturtype: Gråorheggeskog (80 %), rik edellauvskog (20 %) Verdi: Svært viktig - A UTM: PM 140 729 Areal: 68 daa Vernestatus: Landskapsvernsområde Kilder: NIJOS 1988, Homble 1999d, Blindheim 2003, Naturbase, feltsjekk Helge Fjeldstad 29.08.2007 Lokalitetsbeskrivelse: Beliggenhet og avgrensning: Lokaliteten består av ravinesystemet mellom Ukkestad østre og elva Sogna i nordvestre del av Romerike landskapsvernområde. Registrert som nøkkelbiotop av Kåre Homble i 1999. Området har nordøstgående ravinedaler og ryg- ger mot Sogna, med sørøst- og nordvendte lier. Området grenser i vest mot åkerland, i nord mot yngre lauvskog og i sør mot gråorheggeskog som er tilplantet med gran helt inntil eiendomsgrensa. Naturtype (hovedsakelig fra Naturbase): Dette er en gammel og svært godt utviklet gråorheggeskog, med et lite bestand av gråor-almeskog i søndre del (se NIJOS 1988). ”I den sørlige ravinen inngår alm, opptil 120 cm i stammediameter og 25 m høg. De fleste almene er 50-80 cm i diameter. En gammel hulveg og en nyere ryddet sti går på ryggen på nordsida ut mot Sogna. Den nordlige delen av området er beitet gråorheg- geskog med spredte, grove graner, og flere læger av gran, opptil 70 cm i diameter. Foruten gran, gråor og alm inngår hegg, rogn og selje, og det er læger av grov hegg, og ei almelåg.” Artsmangfold (fra Naturbase): ”Stor luftfuktighet vises av store mengder av skorpelaven Phlyctis argena, både på gråor og hegg, krusgullhette (Ulota crispa) høgt oppover stammene og av at smågraner drept av elgebeiting overvokses av klobleikmose (Sanionia uncinata), og i de nordvendte liene overvokses granlæger raskt av skogbotn- moser som lundveikmose (Cirriphyllum piliferum), som er dominerende skogbotnmose, og fjørmose (Ptilium crist-castrensis). I den nordligste ravinedalen vokser fjørmose og storkransmose (Rhytidiadelphus triquetrus) som epifytter 2 m oppe i gamle seljer. På en gammel almestamme vokser storlundmose (Brachythecium rutabulum), ospemose (Pylaisia polyantha), broddtråklemose (Pseudoleskeella nervosa), krusgullhette (Ulota crispa), busthette-arter (Orthotrichum spp.), krinsflatmose (Radula complanata) og gullband (Metzgeria furcata). Glansmose (Homalia trichomanoides) vokser på basis av en gammel rogn. På ei gammel, mangearmet selje (hvorav tre armer er blitt læger) med seljekjuke (Phellinus conchatus) vokser barkragg (Ramalina farinacea) og gelenettsopp (Merulius tremellosus). Putekjuke (Phellinus punctatus) dreper selje og hegg, og vokser også på gråor. Dess- uten fins rosettsopp (Phlebia radiata) på død gråor, og viftelærsopp (Stereum subtomentosum) er ganske vanlig. Orekjuke (Inonotus radiatus) ble observert på en høg- stubbe av hegg. Askelåga, som ligger over bekken, er angrepet av flatkjuke (Fomes applanatus). På ei levende, 60 cm alm er to fruktlegemer av trolig ildkjuke (Phellinus cf. igniarius). På ei grov gråorlåg ble funnet fruktlegemer av tjærekjuke (Ischnoderma

Miljøfaglig Utredning AS Forvaltningsplan for Romerike landskapsvernområde Rapport 2008:17 – 29 –

benzoinum), sterkt anisduftende. Dette er ett av to funn av denne kjuka i ravineområ- dene, men den er ganske vanlig på gran i barskogsområdene over marin grense.” Kulturpåvirkning: Tydelig beitepåvirkning i den nordre delen av lokaliteten, men beiting har nå opphørt. Spor etter tidligere hogst. Verdivurdering: Alle forekomster som antas å ha god kontinuitet i dødt trevirke skal gis verdi svært viktig, og på denne lokaliteten er dette kriteriet klart oppfylt. Også de mange interessante artsfunnene er med å styrke den oppfatningen. Forslag til skjøtsel og hensyn (fra Naturbase): ”Oppslag av mye sped hegg i den sør- østvendte lia med alm skyldes sannsynligvis tidligere hogst av alm her. Noen spede almer ser ut til å kunne vokse opp og gi foryngelse av alm, selv om den beites sterkt av elg. Gran som er plantet i elgstien på grensa til 92/1 er effektivt beitet til døde av elg, men det er fare for at gran fra plantasjen her kan frø seg inn i almeskogen. Unge graner her bør derfor fjernes. Norddelen av bestand 5 burde beites fortsatt (jf. lok. 3), og dert må ikke tilplantes med gran.”

Lokalitet 3: Ukkestad østre Ø (Naturbaselokalitet: BN000100234) Kommune: Nannestad Naturtype: Naturbeitemark Verdi: Viktig - B UTM: PM 142 728 Areal: 19 daa Vernestatus: Landskapsvernsområde Kilder: NIJOS 1988, Homble 1999e, Blindheim 2003, Naturbase Lokalitetsbeskrivelse: Beliggenhet og avgrensning: Lokaliteten ligger sør for Sogna og øst for Ukkestad østre, i nordvestre del av Romerike landskapsvernområde. Registrert som nøkkelbiotop av Kåre Homble i 1999. Området er nord og nordøsthellende mot Sogna, stedvis bratt. Det grenser mot yngre gråor-heggeskog i V og SØ. Naturtype (fra Naturbase): ”Gråor-heggeskog dominerer, men det er lågurtskog på en rygg der storkransmose (Rhytidiadelphus triquetrus) dominerer botnsjiktet. Det inngår grov gran, bjørk (inntil 60 cm i diameter), osp (inntil 50 cm i diameter), gråor (inntil 40 cm i diameter) og spedere selje. Her er læger av gran og osp..” Artsmangfold (fra Naturbase): ”Ved Sogna er det høg luftfuktighet og gråora er dekt av store mengder av laven bleiktjafs (Evernia prunastri) og gråorsoklene er dekt av fjørmose (Ptilium crista-castrensis) og lundmoser (Brachythecium spp.).” Ingen spesielle arter ble påvist. Kulturpåvirkning: Området er tidligere beitet. Spor etter hogst i lågurtskogen. Verdivurdering: I henhold til DN-håndboka skal alle ravinesystemer med gråor- heggeskog med kontinuitet i tresjiktet verdisettes som minst viktig (B). Når det gjelder denne lokaliteten har vi ikke registreringer som tilsier høyere verdi. Lokaliteten er tidligere gitt verdien lokalt viktig. Forslag til skjøtsel og hensyn (fra Naturbase): ”Den gamle skogen vil snart gi flere læger. Beiting (ikke med hest) burde tas opp igjen.”

Miljøfaglig Utredning AS Forvaltningsplan for Romerike landskapsvernområde Rapport 2008:17 – 30 –

Lokalitet 4: Lyshaug nordre NØ (del av Naturbaselokalitet: BN000100342) Kommune: Nannestad Naturtype: Naturbeitemark (80 %), beiteskog (20 %) Verdi: Viktig - B UTM: PM 1415 7255 Areal: 83 daa Vernestatus: Landskapsvernsområde Kilder: NIJOS 1988, Flatby 1994, Blindheim 2003, Naturbase, feltsjekk Bjørn Harald Larsen 24.08.2007 Lokalitetsbeskrivelse: Beliggenhet og avgrensning: Lokaliteten ligger i ravinesystemet nordøst for Lyshaug nordre, i nordvestre del av Romerike landskapsvernområde. I Naturbase er det avgrenset en stor lokalitet med naturbeitemark i området Ukkestad østre – Lyshaug. Beite- marka på Ukkestad er imidlertid ikke lenger i hevd, og lokaliteten favner også i for stor grad omkringliggende, yngre gråor-heggeskog. Den nye lokaliteten omfatter den søndre delen av den opprinnelige lokaliteten. Slik den nå er avgrenset, er det skarpt skille mot gårdsvei i vest, dyrket mark i nordvest og sørvest og mot eldre gråorhegge- skog og lågurtskog rundt lokaliteten for øvrig (skilt med gjerde). Naturtype: Fra Naturbase: ” Rike ravinebeiter med lang hevd. Beitebakkene er stedvis terrassert som følge av langvarig beite. Beitene er i aktiv bruk i dag, men deler av beitene er gjødselpåvirket og diversiteten av karplanter er ikke veldig høy, men enkelte naturengarter finnes spredt i de åpne beitebakkene.” Svakt gjødslet naturbeitemark med spredte gråorholt og tregrupper med andre lauvtrær, bl.a. osp og enkelte almer. Rike fuktenger i bunnen av ravinene, trolig i forbindelse med at grunnvann presses ut av leira.

Figur 4.2 På denne lokaliteten beiter sau i ravinedalene. Beitetrykket er bra, men inntrykket er at ravinesidene tidligere har vært kraftig gjødslet. Foto: Bjørn Harald Larsen.

Miljøfaglig Utredning AS Forvaltningsplan for Romerike landskapsvernområde Rapport 2008:17 – 31 –

Artsmangfold: Det ble ikke funnet naturengarter på beitet, derimot flere nitrogenindi- katorer, noe som klart viser at gjødselpåvirkningen har vært betydelig tidligere. Av karplanter ble notert kvitbladtistel, veitistel, engsoleie, vanlig høymole, grasstjerneblom, løvetann ub., stornesle, balderbrå, rødkløver og blåkoll. I beiteskogen ble i tillegg kratthumleblom og skogsalat funnet. Fuktområdene hadde dominans av skogsivaks, mjødurt, bekkeblom og fredløs. Alm (NT) står spredt på beitet. Flatby (1994) sier bl.a. dette om beitebakkene øst for Lyshaug (omfatter både lokalitet 4 og 5): ”Åpne beitede partier er grasdominerte med hundegras, timotei og engrapp. Innslag av karve, ryllik, engsoleie, marikåper, marianøkleblom og ballblom.” Stillits og løvmeis ble observert under befaringen i august 2007. Det ble lett forgjeves etter beitemarkssopp (for hardt gjødslet). Kulturpåvirkning: Lokaliteten beites av sau og storfe og beitetrykket er godt på hele området. Sterk tråkkbelastning i ravinesidene, stedvis mye bar jord. Verdivurdering: Hele lokaliteten Ukkestad – Lyshaug har tidligere blitt gitt verdien viktig. I forhold til kriteriene i håndboka kan verdien synes høy, men ut fra hvor sjelden beitede ravinesystemer etter hvert har blitt som naturtype, foreslås verdien opprett- holdt på tross av den tydelige gjødselpåvirkningen. Forslag til skjøtsel og hensyn: Fortsatt beite er det viktigste skjøtselsrådet, dernest synes det klart at sauebeite er det beste da tunge dyr skader vegetasjonen og skaper større områder med bar jord. Beitet bør ikke gjødsles selv om tidligere gjødsling gjør at potensialet for å få tilbake naturengarter og ev. beitemarkssopp er lavt. Spare gamle almetrær og grove osper.

Lokalitet 5: Lyshaug nordre SØ (del av Naturbaselokalitet: BN000100342) Kommune: Nannestad Naturtype: Naturbeitemark Verdi: Viktig - B UTM: PM 1412 7225 Areal: 31 daa Vernestatus: Landskapsvernsområde Kilder: NIJOS 1988, Flatby 1994, Blindheim 2003, Naturbase, feltsjekk Bjørn Harald Larsen 24.08.2007 Lokalitetsbeskrivelse: Beliggenhet og avgrensning: Lokaliteten består av åpne, beitede raviner rett nord for tunet Lyshaug søndre, men ligger på eiendommen Lyshaug nordre, i nordvestre del av Romerike landskapsvernområde. I Naturbase er det avgrenset en stor lokalitet med naturbeitemark i området Ukkestad østre – Lyshaug. Beitemarka på Ukkestad er imidlertid ikke lenger i hevd, og lokaliteten favner også i for stor grad omkringliggende, yngre gråor-heggeskog. Den nye lokaliteten omfatter den søndre delen av den opprinnelige lokaliteten. Slik den nå er avgrenset, er det skarpt skille mot gårdstun og dyrket mark i sør, dyrket mark i vest og nord og mot eldre gråorheggeskog og lågurtskog rundt lokaliteten for øvrig (skilt med gjerde). Naturtype: Fra Naturbase: ”Rike ravinebeiter med lang hevd. Beitebakkene er stedvis terrassert som følge av langvarig beite. Beitene er i aktiv bruk i dag, men deler av beitene er gjødselpåvirket og diversiteten av karplanter er ikke veldig høy, men enkelte naturengarter finnes spredt i de åpne beitebakkene.” Åpne, svakt gjødslede ravinebakker med noe gråor og bjørk i kanten mot nordøst. Et lite område mot nord har nylig blitt ryddet.

Miljøfaglig Utredning AS Forvaltningsplan for Romerike landskapsvernområde Rapport 2008:17 – 32 –

Artsmangfold: Engene er artsfattige, og for det meste dominert av nitrofile planter. Av naturengarter ble bare prestekrage og tiriltunge notert, for øvrig bl.a. firkantperikum, blåkoll, rødknapp, engsoleie og beitemarikåpe. Flatby (1994) sier bl.a. dette om beitebakkene øst for Lyshaug (omfatter både lokalitet 4 og 5): ”Åpne beitede partier er grasdominerte med hundegras, timotei og engrapp. Innslag av karve, ryllik, engsoleie, marikåper, marianøkleblom og ballblom.” Stillits ble observert under befaringen i august 2007. Det ble lett forgjeves etter beitemarkssopp (for hardt gjødslet). Kulturpåvirkning: Lokaliteten beites av storfe og beitetrykket er godt på hele området. Sterk tråkkbelastning i ravinesidene, stedvis en del bar jord. Verdivurdering: Hele lokaliteten Ukkestad – Lyshaug har tidligere blitt gitt verdien viktig. I forhold til kriteriene i håndboka kan verdien synes høy, men ut fra hvor sjelden beitede ravinesystemer etter hvert har blitt som naturtype, foreslås verdien opprett- holdt på tross av den tydelige gjødselpåvirkningen. Forslag til skjøtsel og hensyn: Fortsatt beite er det viktigste skjøtselsrådet, og en kombinasjon av sau og storfe vil være bedre enn rent storfebeite, som inntrykket var ved befaringen. Beitet bør ikke gjødsles selv om tidligere gjødsling gjør at potensialet for å få tilbake flere naturengarter og ev. beitemarkssopp er lavt.

Lokalitet 6: Solbu S (Naturbaselokalitet: BN000100232) Kommune: Nannestad Naturtype: Gråorheggeskog Verdi: Svært viktig - A UTM: PM 144 731 Areal: 131 daa Vernestatus: Landskapsvernsområde Kilder: NIJOS 1988, Homble 1999f, Larsen 2004, Naturbase, feltsjekk Helge Fjeld- stad 29.08.2007 Lokalitetsbeskrivelse: Beliggenhet og avgrensning: Lokaliteten ligger sør for Solbu på østsida av Sogna, i nordøstre del av Romerike landskapsvernområde. Registrert som nøkkelbiotop av Kåre Homble i 1999. Området omfatter mest sørøst- og nordvestvendte lier og enkelte side- raviner mot sørvestgående ravinedal med bekk. Det er 60 m høydeforskjell mellom topp og bunn i ravinene. Området grenser mot hogstflate av granskog på høgda i nordvest, innmark langs sørøstkanten og hogstflate i gråor-heggeskog med gran i nordøst (under forlengelsen av flystripe). Naturtype (fra Naturbase): ”Gråor-heggeskogen består overveiende av grov gråor (inntil 50 cm i diameter) med spredt grov gran (inntil 80 cm i diameter), med mye død ved, stedvis med gran i alle nedbrytingsstadier. Skogen er svært åpen -noe som kjenne- tegner gamle skoger. Bestand 7 av 39/1 har middels grov gråor og øverst i bestand 4 og 5 av 37/3 er det spedere gråor. Foruten gråor og gran inngår hegg, selje, rogn, bjørk og hassel (sjelden). En gammel hesteveg går Ø-V på den skarpe ryggen Ø i bestand 5 av 37/3.” Ved befaring 29.08.2007 ble det lagt merke til flere kildeframspring i ravinesidene sør for Solbu. Artsmangfold (fra Naturbase): ”Øverst i bestand 7 av 39/1 vokser lerkespore (Coryda- lis intermedia), som ifølge Floraatlas for Oslo og Akershus (del 6, 1994) ikke er kjent fra Øvre Romerike, og moskusurt (Adoxa moschatellina). (Lerkespore vokser også ved naturstigen litt V for denne nøkkelbiotopen.) Lengst i N i nøkkelbiotopen vokser skav-

Miljøfaglig Utredning AS Forvaltningsplan for Romerike landskapsvernområde Rapport 2008:17 – 33 –

gras (Equisetum hyemale) i ei bratt li som nylig er avvirket. Gråor-heggeskog med skavgras-dominert feltsjikt regnes som ei egen utforming, oftest i forbindelse med kildeframspring i leire eller fint morenemateriale. Dette er eneste kjente voksested for skavgras i Nannestad, men arten er kjent fra landskapsvernområdet i Ullensaker. Has- sel inngår i tresjiktet i skavgrasfeltet, og rødhyll er kommet opp. Gråor drepes av ildkjuke (Phellinus igniarius). Det ble funnet orekjuke (Inonotus radiatus) på gråorgadd og silkekjuke (Trametes versicolor) på ei gråorlåg. På noe nedbrutt, grove læger av gran ble funnet de rødlistede artene rosenkjuke (Fomitopsis rosea) og granrustkjuke (Phellinus ferrugineofuscus).” Dvergspettbestanden i verneområdet ble undersøkt i 2002 og 2003 (Larsen 2004), og denne lokaliteten utgjorde ett av de 8 territoriene som ble registrert. Landskapsvernom- rådet har trolig en av landets tetteste bestander av dvergspett, som er rødlistet som sår- bar (VU). Kulturpåvirkning: Det aller meste av skogen i verneområdet har tidligere blitt beitet, og trolig er ikke denne delen noe unntak. Verdivurdering: Alle forekomster som antas å ha god kontinuitet i dødt trevirke skal gis verdi svært viktig, og på denne lokaliteten er dette kriteriet klart oppfylt. Også de mange interessante artsfunnene er med å styrke den oppfatningen. Homble (1999e) karakteriserer den som en av de aller viktigste lokalitetene i Nannestads ravinelandskap. Forslag til skjøtsel og hensyn: Denne svært viktige gråorheggeskogen må få utvikle seg fritt uten hogst eller andre inngrep.

Lokalitet 7: Lyshaughagen SV (Naturbaselokalitet: BN000100233) Kommune: Nannestad Naturtype: Gråorheggeskog Verdi: Svært viktig - A UTM: PM 147 729 Areal: 58 daa Vernestatus: Landskapsvernsområde Kilder: NIJOS 1988, Homble 1999g, Larsen 2004, Naturbase Lokalitetsbeskrivelse: Beliggenhet og avgrensning: Lokaliteten ligger sør for Solbu på østsida av Sogna, i nordøstre del av Romerike landskapsvernområde. Registrert som nøkkelbiotop av Kåre Homble i 1999. Området består av raviner med åpning mot SØ og SV; ravinekantene er stedvis svært bratte. Området grenser mot tidligere innmark og noe plantet granskog på høgda i NV, yngre gråor-heggeskog i SV og SØ-N. Naturtype (fra Naturbase): ”Nøkkelbiotopen synes å omfatte den eldste gråor- heggeskogen i det av landskapsvernområdet som ligger i Nannestad. Her er gråor med diameter inntil 60 cm og gran med diameter inntil 80 cm. Stedvis er det svært mye død ved - i alle nedbrytingsstadier - inntil 50 % av trevolumet kan være død ved med læger av ulik alder. Foruten gråor og gran inngår osp og bjørk, og litt selje og rogn. Øverst i V er det tatt ut noe gråor.” Artsmangfold (fra Naturbase): ” På en svært nedbrutt høgstubbe av gråor vokser den uvanlige arten bleikkjuke (Antrodiella semisupina), delvis på et gammelt fruktlegeme av knuskkjuke (Fomes fomentarius). Kun stående trær er undersøkt med hensyn på arter, og ytterligere undersøkelser bør foretas på barmark, i dette sannsynligvis svært verdifulle området.”

Miljøfaglig Utredning AS Forvaltningsplan for Romerike landskapsvernområde Rapport 2008:17 – 34 –

Dvergspettbestanden i verneområdet ble undersøkt i 2002 og 2003 (Larsen 2004), og denne lokaliteten ligger innenfor ett av de 8 territoriene som ble registrert. Landskaps- vernområdet har trolig en av landets tetteste bestander av dvergspett, som er rødlistet som sårbar (VU). Kulturpåvirkning: Det aller meste av skogen i verneområdet har tidligere blitt beitet, og trolig er ikke denne delen noe unntak. Hogst av gråor i vestre del. Verdivurdering: Alle forekomster som antas å ha god kontinuitet i dødt trevirke skal gis verdi svært viktig, og på denne lokaliteten er dette kriteriet klart oppfylt. Også noen interessante artsfunnene er med å styrke den oppfatningen. Forslag til skjøtsel og hensyn: Denne svært viktige gråorheggeskogen må få utvikle seg fritt uten hogst eller andre inngrep.

Lokalitet 8: Røgler store (Naturbaselokalitet BN00007614) Kommune: Ullensaker Naturtype: Rik edellauvskog Verdi: Viktig - B UTM: PM 151 725 Areal: 8 daa Vernestatus: Landskapsvernsområde Kilder: Balle 1987, NIJOS 1988, Larsen 2004, Naturbase Lokalitetsbeskrivelse: Beliggenhet og avgrensning: Lokaliteten ligger i ravinedalen sør for Røgler store i Romerike landskapsvernområde. Den er diffust avgrenset mot omkringliggende gråor- heggeskog. Naturtype (fra Naturbase): ”Romerike landskapsvernområde er generelt preget av frodig lauvskog, stedvis med innslag av noe alm. Denne avgrensende lia nedenfor Store Røgler er en av de mest konsentrerte forekomstene av alm i området, og arten dominerer her stedvis skogbildet. For øvrig er vegetasjonen ikke spesielt rik og ligner i all hovedsak på hva som kan finnes andre steder i de sørvendte ravinesidene. Derimot har slike skoger potensiale for kravfulle fuglearter, og under besøket ble bl.a. den regionalt sjeldne arten kjernebiter observert og trolig hekker den her eller i nærområdet.” Artsmangfold: Kjernebiter og dvergspett er registrert i området, sistnevnte trolig hekkende. Dvergspettbestanden i verneområdet ble undersøkt i 2002 og 2003 (Larsen 2004), og denne lokaliteten befinner seg innenfor ett av de 8 territoriene som ble registrert (utgjør en mindre del av territoriet). Landskapsvernområdet har trolig en av landets tetteste bestander av dvergspett, som er rødlistet som sårbar (VU). Kulturpåvirkning: Det aller meste av skogen i verneområdet har tidligere blitt beitet, og trolig er ikke denne delen noe unntak. Verdivurdering: I henhold til DN-håndboka skal alle forekomster av rik edellauvskog verdisettes som minst viktig (B). Når det gjelder denne lokaliteten har vi ikke registreringer som tilsier høyere verdi. Forslag til skjøtsel og hensyn (fra Naturbase): ”Det beste for naturverdiene er sannsynligvis å la skogen få stå i fred uten inngrep.”

Miljøfaglig Utredning AS Forvaltningsplan for Romerike landskapsvernområde Rapport 2008:17 – 35 –

Lokalitet 9: Røgler store SV (ny lokalitet kartlagt i 2007) Kommune: Ullensaker Naturtype: Naturbeitemark Verdi: Lokalt viktig - C UTM: PM 1467 7238 Areal: 5 daa Vernestatus: Landskapsvernsområde Kilder: NIJOS 1988, feltsjekk Bjørn Harald Larsen 24.08.2007 Lokalitetsbeskrivelse: Beliggenhet og avgrensning: Lokaliteten ligger på en rygg mellom to ravinedaler sør- vest for Røgler store, i forlengelsen av den fylldyrkede jorda på gården. Den er skarpt avgrenset mot skog på alle kanter, men mellom de to ytre engene er det beitepreget skog som gjør overgangen mer diffus. Naturtype: Svakt gjødslet naturbeitemark, som nok også tidligere har vært overflatedyrket. Dette til tross har den naturengpreg i partier. Det er så lite naturenger som fortsatt beites i Romerike landskapsvernområde og nærliggende områder, at det derfor er valgt å kartlegge lokaliteten. Artsmangfold: Bare noen få vanlige naturengarter ble registrert, slik som prestekrage, hvitmaure og tiriltunge. I tillegg kulturmarksarter som sølvbunke, hvitkløver, firkantperikum, skoggråurt og nyseryllik. For øvrig innslag av hvitbladtistel i kantene mot lauvskogen. Kulturpåvirkning: Lokaliteten beites av storfe, og beitetrykket er moderat til godt. Den ligger i enden av en traktorveg. Verdivurdering: Lokaliteten får verdien lokalt viktig pga at naturtypen er sjelden lokalt. Forslag til skjøtsel og hensyn: Fortsatt beite er viktig for å videreutvikle naturverdiene, samtidig som det ikke må gjødsles. Dessuten er det bra om lauvoppslag fjernes.

Lokalitet 10: Røgler lille (Naturbaselokalitet BN00007615) Kommune: Ullensaker Naturtype: Rik edellauvskog Verdi: Viktig - B UTM: PM 153 722 Areal: 5 daa Vernestatus: Landskapsvernsområde Kilder: Balle 1987, NIJOS 1988, Gaarder 2000, Larsen 2004, Naturbase Lokalitetsbeskrivelse: Beliggenhet og avgrensning: Lokaliteten ligger i ravinedalen sør for Røgler store i Romerike landskapsvernområde. Den er diffust avgrenset mot omkringliggende gråor- heggeskog. Naturtype (fra Naturbase): ”Romerike landskapsvernområde er generelt preget av frodig lauvskog, stedvis med innslag av noe alm. Denne avgrensende lia nedenfor Lille Røgler er en av de største og mest konsentrerte forekomstene av alm i området, og arten dominerer her stedvis skogbildet. De fleste trærne er relativt unge, men det finnes også ganske grove og gamle trær nær åkerkanten. For øvrig er vegetasjonen ikke spesielt rik og ligner i hovedsak på hva som kan finnes andre steder i de sørvendte ravinesidene. Derimot har slike skoger potensiale for kravfulle fuglearter, og under besøket ble bøksanger hørt synge her.”

Miljøfaglig Utredning AS Forvaltningsplan for Romerike landskapsvernområde Rapport 2008:17 – 36 –

Artsmangfold: Bøksanger (NT) og dvergspett (VU) er registrert i området, sistnevnte trolig hekkende. Dvergspettbestanden i verneområdet ble undersøkt i 2002 og 2003 (Larsen 2004), og denne lokaliteten befinner seg innenfor ett av de 8 territoriene som ble registrert (utgjør en mindre del av territoriet). Landskapsvernområdet har trolig en av landets tetteste bestander av dvergspett. Kulturpåvirkning: Det aller meste av skogen i verneområdet har tidligere blitt beitet, og trolig er ikke denne delen noe unntak. Verdivurdering: I henhold til DN-håndboka skal alle forekomster av rik edellauvskog verdisettes som minst viktig (B). Når det gjelder denne lokaliteten har vi ikke registreringer som tilsier høyere verdi. Forslag til skjøtsel og hensyn (fra Naturbase): ”Det beste for naturverdiene er sannsynligvis å la skogen få stå i fred uten inngrep.”

Lokalitet 11: Vikka (ny lokalitet basert vesentlig på MiS-registreringer) Kommune: Ullensaker Naturtype: Gråorheggeskog (90 %), rik edellauvskog (10 %) Verdi: Svært viktig - A UTM: PM 154 721 Areal: 571 daa Vernestatus: Landskapsvernsområde Kilder: Balle 1987, NIJOS 1988, Gaarder 2000, Larsen 2004, MiS-registreringer i Ullensaker Lokalitetsbeskrivelse: Beliggenhet og avgrensning: Lokaliteten omfatter ravinen langs Vikka fra samløpet med Sogna og opp til Kjos nordre, samt en rekke større og mindre raviner som munner ut i Vikka på strekningen. Den er diffust avgrenset mot omkringliggende yngre gråor- heggeskog, noe skarpere mot granskog i nordvendte ravinesider – dels også sørvendte. Naturtype: En rekke større og mindre MiS-figurer med gråorheggeskog med mye liggende og stående død ved. Dette er et av kjerneområdene i landskapsvernområdet når det gjelder gammel, verdifull gråorskog. I tillegg inngår et lite bestand med gråoralme- skog i kanten av dyrket mark sør for Røgler lille (jf NIJOS 1988). Artsmangfold: Det er lite kjent om plantelivet spesifikt fra denne lokaliteten. Dvergs- pettbestanden i verneområdet ble undersøkt i 2002 og 2003 (Larsen 2004), og til sammen befinner 5 av de 8 registrerte territoriene seg innenfor lokaliteten (større eller mindre deler av territoriet). Landskapsvernområdet har trolig en av landets tetteste bestander av dvergspett, som er rødlistet som sårbar (VU). I tillegg ble bl.a. løvmeis og bøksanger (NT) observert i området under dvergspettinventeringen. Kulturpåvirkning: Det aller meste av skogen i verneområdet har tidligere blitt beitet, og trolig er ikke denne delen noe unntak. Verdivurdering: Alle forekomster som antas å ha god kontinuitet i dødt trevirke skal gis verdi svært viktig, og på denne lokaliteten er dette kriteriet klart oppfylt. I tillegg styr- ker forekomsten av hele 5 territorier av den sårbare arten dvergspett innenfor lokaliteten denne verdisettinga. Forslag til skjøtsel og hensyn: I MiS-registreringen er det bare knyttet ett skjøtselsråd til figurene, nemlig å kun tillate uttak av bartrær. Denne lokaliteten er så viktig at fri utvikling anbefales for hele arealet.

Miljøfaglig Utredning AS Forvaltningsplan for Romerike landskapsvernområde Rapport 2008:17 – 37 –

Lokalitet 12: Brudalen (Naturbaselokalitet BN00007626) Kommune: Ullensaker Naturtype: Gråorheggeskog Verdi: Svært viktig - A UTM: PM 165 724 Areal: 81 daa Vernestatus: Landskapsvernsområde Kilder: NIJOS 1988, Gaarder 2000, Larsen 2004, Naturbase Lokalitetsbeskrivelse: Beliggenhet og avgrensning: Lokaliteten ligger i ravinen sør for Brudalen i østre del av Romerike landskapsvernområde. Den er diffust avgrenset mot omkringliggende, yngre lauvskog og barskog i nord og sør, mens det er skarpt skille mot dyrket mark og hager i øst. I vest grenser den inntil lokaliteten Vikka. Naturtype (fra Naturbase): ”Djup ravinedal med godt utviklet gråorheggeskog sør for Brudalen. Stort innslag av lønn i den sørvestvendte lia i øverste del av ravinedalen. Her dannet skavgras et tykt teppe i den bratte skråningen.” Artsmangfold: Rikt fugleliv, bl.a. syngende løvmeis registrert i 2001 (Naturbase). Dvergspettbestanden i verneområdet ble undersøkt i 2002 og 2003 (Larsen 2004), og denne lokaliteten utgjør ett av de 8 territoriene som ble registrert. Landskapsvernområ- det har trolig en av landets tetteste bestander av dvergspett (VU). Kulturpåvirkning: Det aller meste av skogen i verneområdet har tidligere blitt beitet, og trolig er ikke denne delen noe unntak. Verdivurdering: Skavgrasutforminger av gråor-heggeskog er sjeldne og gir høy verdi. Samtidig er det mye gadd i gråorskogen, og trolig god kontinuitet i liggende død ved. Dette gjør at lokaliteten bør ha verdien svært viktig (A). Den har tidligere blitt verdsatt som viktig. Forslag til skjøtsel og hensyn (fra Naturbase): ”Beholde en stor andel gammel lauvskog, spesielt gråor, hegg og lønn. La døde og dødende trær få stå, samt alle trær med spettehull. Det er spesielt viktig at det ikke blir plantet til med gran eller andre bartrær.”

Lokalitet 13: Brudalen S (ny lokalitet kartlagt i 2007) Kommune: Ullensaker Naturtype: Slåttemark Verdi: Viktig - B UTM: PM 1635 7195 Areal: 10 daa Vernestatus: Landskapsvernsområde Kilder: NIJOS 1988, feltsjekk Liv Dervo, Helge Fjeldstad og Bjørn Harald Larsen 01.06.2007 Lokalitetsbeskrivelse: Beliggenhet og avgrensning: Lokaliteten ligger på en rygg mellom to ravinedaler sør for Brudalen, i østre del av Romerike landskapsvernområde. Den er skarpt avgrenset mot skog på alle kanter. Naturtype: Svakt gjødslet og overflatedyrket eng som slås maskinelt. Store deler har preg av frisk, næringsrik natureng (G13), med ballblomdominans.

Miljøfaglig Utredning AS Forvaltningsplan for Romerike landskapsvernområde Rapport 2008:17 – 38 –

Artsmangfold: Foruten ballblom, skogstorkenebb og noe hundekjeks (i kantene), som preget de friske delene av enga – var det også tørrere partier hvor prestekrage, gulaks, engkvein og vårpengurt dominerte. Kulturpåvirkning: Enga slås på ettersommeren med traktorslåmaskin. Verdivurdering: Lokaliteten får verdien viktig da slåtteenger med ugjødslet preg som fortsatt holdes i hevd har blitt en svært sjelden naturtype regionalt. Forslag til skjøtsel og hensyn: For å bevare naturverdiene er det viktig at enga fortsatt slås årlig på ettersommer/tidlig høst, samtidig som den ikke tilføres mer gjødsel.

Lokalitet 14: Mjælaberg NV (ny lokalitet kartlagt i 2007) Kommune: Ullensaker Naturtype: Slåttemark Verdi: Viktig - B UTM: PM 1665 7180 Areal: 5 daa Vernestatus: Landskapsvernsområde Kilder: NIJOS 1988, feltsjekk Bjørn Harald Larsen 24.08.2007 Lokalitetsbeskrivelse: Beliggenhet og avgrensning: Lokaliteten ligger i øvre del av ravinen som går opp fra Vikka vest for Mjælaberg, i østre del av Romerike landskapsvernområde. Den er skarpt avgrenset mot skog på alle kanter. Naturtype: Svakt gjødslet og overflatedyrket lita eng som slås maskinelt. Store deler har preg av frisk, næringsrik natureng (G13), med ballblomdominans. Artsmangfold: Foruten ballblom og noe hundekjeks og skogstorkenebb (i kantene), som preget de friske delene av enga – var det også tørrere partier hvor prestekrage, gulaks og kveinarter dominerte. Kulturpåvirkning: Enga slås på ettersommeren med traktorslåmaskin. Verdivurdering: Lokaliteten får verdien viktig da slåtteenger med ugjødslet preg som fortsatt holdes i hevd har blitt en svært sjelden naturtype regionalt. Forslag til skjøtsel og hensyn: For å bevare naturverdiene er det viktig at enga fortsatt slås årlig på ettersommer/tidlig høst, samtidig som den ikke tilføres mer gjødsel.

Lokalitet 15: Melby V (ny lokalitet basert på MiS-registreringer) Kommune: Ullensaker Naturtype: Gråor-heggeskog Verdi: Viktig - B UTM: PM 167 713 Areal: 31 daa Vernestatus: Landskapsvernsområde Kilder: Balle 1987, NIJOS 1988, Larsen 2004, MiS-registreringer i Ullensaker Lokalitetsbeskrivelse: Beliggenhet og avgrensning: Lokaliteten ligger på østsida av Vikka nedenfor Melby, i den sørøstre delen av Romerike landskapsvernområde og består av forholdsvis grunne, sørvestvendte raviner. Den er omgitt av lågurtgranskog og yngre gråorskog.

Miljøfaglig Utredning AS Forvaltningsplan for Romerike landskapsvernområde Rapport 2008:17 – 39 –

Naturtype: Til sammen 3 MiS-figurer med gråorheggeskog med mye liggende og stå- ende død ved er skilt ut i dette området (ligger helt inntil hverandre). Vegetasjonskartet (NIJOS 1988) viser i tillegg et lite areal med gråor-istervierkratt. Artsmangfold: Det er lite kjent om floraen på lokaliteten. Dvergspettbestanden i verne- området ble undersøkt i 2002 og 2003 (Larsen 2004), og ett ind. ble registrert i området uten at noe fast territorium ble fastslått. Landskapsvernområdet har trolig en av landets tetteste bestander av dvergspett, som er rødlistet som sårbar (VU). Kulturpåvirkning: Det aller meste av skogen i verneområdet har tidligere blitt beitet, og trolig er ikke denne delen noe unntak. Verdivurdering: I henhold til DN-håndboka skal alle ravinesystemer med gråor- heggeskog med kontinuitet i tresjiktet verdisettes som minst viktig (B). Når det gjelder denne lokaliteten har vi ikke registreringer som tilsier høyere verdi. Forslag til skjøtsel og hensyn: I MiS-registreringen er det bare knyttet ett skjøtselsråd til figurene, nemlig å kun tillate uttak av bartrær.

Lokalitet 16: Brattval V (ny lokalitet basert på MiS-registreringer) Kommune: Ullensaker Naturtype: Gråor-heggeskog Verdi: Viktig - B UTM: PM 169 709 Areal: 44 daa Vernestatus: Landskapsvernsområde Kilder: Balle 1987, NIJOS 1988, MiS-registreringer i Ullensaker Lokalitetsbeskrivelse: Beliggenhet og avgrensning: Lokaliteten ligger på østsida av Vikka nedenfor Brattval, i den sørøstre delen av Romerike landskapsvernområde og består av forholdsvis grunne, vendte raviner. Den er omgitt av lågurtgranskog mot sør, og skarpt avgrenset mot tidligere beiter mot øst. Naturtype: Området består av to MiS-figurer med gråorheggeskog med mye liggende og stående død ved og rik bakkevegetasjon, den ene som et kjerneområde inne i den største figuren. Vegetasjonskartet (NIJOS 1988) viser i tillegg et lite areal med gråor- istervierkratt i nordøstre del. Artsmangfold: Ingen registreringer. Kulturpåvirkning: Det aller meste av skogen i verneområdet har tidligere blitt beitet, og trolig er ikke denne delen noe unntak. Verdivurdering: I henhold til DN-håndboka skal alle ravinesystemer med gråor- heggeskog med kontinuitet i tresjiktet verdisettes som minst viktig (B). Når det gjelder denne lokaliteten har vi ikke registreringer som tilsier høyere verdi. Forslag til skjøtsel og hensyn: I MiS-registreringen er det bare knyttet ett skjøtselsråd til figurene, nemlig å kun tillate uttak av bartrær.

Miljøfaglig Utredning AS Forvaltningsplan for Romerike landskapsvernområde Rapport 2008:17 – 40 –

Lokalitet 17: Skinnebøl (ny lokalitet basert vesentlig på MiS-registreringer) Kommune: Ullensaker Naturtype: Gråor-heggeskog Verdi: Lokalt viktig - C UTM: PM 1735 7020 Areal: 28 daa Vernestatus: Landskapsvernsområde Kilder: Balle 1987, NIJOS 1988, MiS-registreringer i Ullensaker, feltsjekk 01.06.2007 Liv Dervo, Helge Fjeldstad og Bjørn Harald Larsen Lokalitetsbeskrivelse: Beliggenhet og avgrensning: Lokaliteten ligger på langs Vikka der den går fra dyrkemarka og inn i skogen helt sør Romerike landskapsvernområde. Den er skarpt avgrenset mot granskog i sør og dyrket mark i øst og nord. Mot vest er det diffus overgang mot yngre gråorskog. Naturtype: Området består en MiS-figur med gråorheggeskog med mye liggende og stående død ved. Ved sjekk i felt synes det riktig å utvide lokaliteten noe mot nord, noe som nå er gjort. Den nordre delen av lokaliteten har i partier med preg av gråor- istervierkratt enn gråorheggeskog (jf også vegetasjonskartet for området). I tillegg finnes et lite areal med høy grunnvannsstand, hvor det vokser rik fukteng. Artsmangfold: Gråorheggeskogen hadde en ordinær flora med skogstjerneblom, strutseving, maiblom, vårkål, storklokke og springfrø som de vanligste artene. Kulturpåvirkning: Det aller meste av skogen i verneområdet har tidligere blitt beitet, og trolig er ikke denne delen noe unntak. Verdivurdering: I den helt søndre delen av verneområdet er det ikke noe tydelige raviner. På denne lokaliteten var det også betydelig mindre død ved enn i ravinene lenger nord. Lokaliteten får derfor bare verdi lokalt viktig (C). Forslag til skjøtsel og hensyn: Det bør bare tillates uttak av bartrær på lokaliteten. For øvrig er det beste for naturverdiene at skogen får utvikle seg fritt.

4.2 Viktige viltområder Hele Romerike landskapsvernområde inngår i et større, svært viktig vinterbeiteom- råde for elg på Øvre Romerike (naturbaselokalitet BA00045209). I tillegg er det også et viktig vinterbeiteområde for rådyr. I Naturbase ligger det i dag 12 andre viltlokaliteter innenfor landskapsvernområdet. Dette er noe uryddig, og nedenfor er det gitt en begrunnelse for slå disse sammen. Det er valgt å favne alle naturbaselokalitetene med dvergspett-territorier i en stor lokalitet. Dette er gjort med bakgrunn i at det under registreringene av denne arten ble observert mindre forskjeller i territorium mellom årene. Trolig benytter arten hele arealet med gammel gråorskog i landskapsvernområde, og grundigere under- søkelser ville sannsynligvis både avslørt flere par og ytterligere forskjeller i territo- riegrensene. Det er derfor riktigere å se hele området med gode habitater for arten under ett, og det anbefales at nåværende naturbaselokaliteter listet opp i omtalen av lokaliteten nedenfor slettes og erstattes av denne ene lokaliteten. Ingen detaljinfor- masjon går tapt ved dette, da enkeltobservasjonene er knyttet til naturtypelokalite-

Miljøfaglig Utredning AS Forvaltningsplan for Romerike landskapsvernområde Rapport 2008:17 – 41 –

ter. Også viltområdet som favner hele Romerike landskapsvernområde foreslås slettet, da dette i viltsammenheng er et lite homogent område med mange ulike funksjoner.

Figur 4.3 Avgrensning av det svært viktige viltområdet i Romerike landskapsvernom- råde. Avgrensningen er noe grov og med forholdsvis lav nøyaktighetsgrad (+/- 50 m).

Miljøfaglig Utredning AS Forvaltningsplan for Romerike landskapsvernområde Rapport 2008:17 – 42 –

Lokalitet 1: Vikka-Sogna (inkluderer naturbaselokalitetene BA00039464, BA00039465, BA00045189, BA00045190, BA00045191, BA00045192, BA00045193, BA00045194, BA00045210, BA00045211, BA00045212 og BA00045213) Kommune: Nannestad og Ullensaker UTM-referanse (EUREF89): 32W PM 150 723 Areal: 2202 daa Verdi: Svært viktig viltområde Kilder: Gaarder 2000, Dale m.fl. 2001, Larsen 2001, Larsen 2004, Naturbase Kort beskrivelse: Lokaliteten omfatter kjerneområdene i Romerike landskapsvernom- råde med gammel, dødvedrik gråorheggeskog og består av en rekke dype raviner langs Sogna og Vikka. Den inkluderer også enkelte mindre bestander der alm er dominerende treslag, slik som naturtypelokalitetene Røgler store og Røgler lille i Ullensaker. Funksjon:. Dvergspettbestanden i verneområdet ble undersøkt i 2002 og 2003 (Larsen 2004), og det ble registrert i alt 8 territorier i ravinene langs Vikka og Sogna. Land- skapsvernområdet har trolig en av landets tetteste bestander av dvergspett, som er rød- listet som sårbar (VU). Under kartleggingen av dvergspett ble det også gjort enkelte andre interessante registreringer i området. Bøksanger (NT) ble hørt spredt i området, men nedenfor Røgler store var tettheten høy og her sang 4 hanner 06.05.2002. Det ble gjort spredte observa- sjoner av løvmeis, og hekkebestanden av denne arten teller trolig over 10 par. Vinterer- le ble registrert både Vikka og Sogna, og hekker trolig. I mai 2002 ble også et musvåk- par observert i fluktlek ved Røgler store, og det skal ikke utelukkes at arten hekker i landskapsvernområdet. Også spurvehauk ble registrert i hekketida ved Røgler store. Flaggspett var en meget vanlig hekkefugl i området, mens andre spetter var fåtallige. Både grønnspett og svartspett ble registrert, men det er neppe snakk om mer enn 1-3 par hver av disse artene. Kjernebiter ble registrert i almesbestandet nedenfor Røgler store (naturbaselokalitet BN00007614) i 2000, og den ble antatt å hekke her eller i nærområdet (Gaarder 2000). I den lille almeskogen nedenfor Røgler lille (naturbaselokalitet BN00007615) ble bøksanger (NT) registrert territoriehevdende i 2000. For øvrig er området viktig hek- kelokalitet for arter som gulsanger, tornsanger, løvmeis, bjørkefink og rosenfink, og har store tettheter av vanlige arter av troster, sangere, meiser og finkefugler (Dale m.fl. 2001). Verdivurdering: Som et av landets viktigste hekkeområder for en sårbar har lokaliteten klart verdi svært viktig (A).

4.3 Samlet verdivurdering Naturverdiene i landskapsvernområdet er i dag først og fremst knyttet til skogmil- jøene. Tidligere var det også store biologiske verdier i de beitede ravinene. Nå er det bare to ravinesystemer på Ukkestad østre og Lyshaug nordre som fortsatt beites av husdyr. Disse bærer preg av tidligere gjødsling og har større verdi som landskapselement enn som naturtype. Enkelte mindre, ugjødslede slåtteenger som holdes i hevd finnes fortsatt, og dette er en naturtype som har blitt svært sjelden i det intenst drevne jordbrukslandskapet på Romerike. Romerike landskapsvernområde er trolig et av landets største sammenhengende gråorheggeskogsmiljø med lang kontinuitet i kronesjiktet og store mengder død

Miljøfaglig Utredning AS Forvaltningsplan for Romerike landskapsvernområde Rapport 2008:17 – 43 –

ved – både stående og liggende. Dette gjør området unikt, og bringer verdien opp mot internasjonalt viktig som naturtype. I tillegg har området kanskje landets størs- te og tetteste bestand av dvergspett (VU). Samlet sett er det ikke tvil om at kjerneområdet med gråorheggeskog i landskaps- vernområdet har klare reservatkvaliteter og bør underlegges strengere retningslinjer for hogst mv enn det øvrige arealet som utgjør verneområdet.

4.4 Tilstandsendringer Den viktigste endringen som har skjedd siden vernet trådte i kraft i 1988 er gjengroingen av raviner med beitemark. I denne perioden har flere bruk lagt ned husdyr- produksjonen, og de aller fleste beiteområdene er i ferd med å gro igjen. Særlig er dette lett observerbart i Ullensakerdelen av verneområdet, bl.a. på Kjos og Bjøringstad. Tilstanden er noe bedre i Nannestad, hvor det fortsatt beites ravinedaler på Lyshaug og Ukkestad. Også en rekke mindre slåtteenger/kulturenger er i ferd med å gro til med høyere urter og bredbladede grasarter – samtidig som gråor, bjørk og osp slår opp i kantene. Dette gjelder spesielt mindre enger inne i skogen. Det har foregått lite nydyrking i området siden vernet trådte i kraft (se kap. 5.1.4). Sannsynligvis har det skjedd mindre ryddinger langs åkerreiner, skogkanter og på åkerholmer for å bedre lysforholdene på dyrkemarka.

Figur 4.4 De mindre slåtteengene inne i skogområdene i verneområdet gror med noen få unntak raskt igjen. Høge urter og breibladede gras dominerer, og bjørk og gråor inntar enga fra kantene. Fra Lyshaughagen (gnr/bnr 37/3). Foto: Bjørn Harald Larsen.

Miljøfaglig Utredning AS Forvaltningsplan for Romerike landskapsvernområde Rapport 2008:17 – 44 –

Gråorskog vokser raskt, og i flere ravinedaler hvor beite opphørte i en periode før vernet ble gjennomført, har skogen overtatt på tidligere beitebakker. Dette gjelder for eksempel i utkanten av ravinene nord og øst for Bjøringstad og Kjos i sørvestre del av verneområdet. Også i området vest for Lyshaughagen er dette en tydelig tendens på og inntil tidligere beite- og slåttemark. Det har også vært svært liten aktivitet i skogbruket i området (se kap. 5.1.4). Til- standen i skogområdene er trolig lite endret siden vernet trådte i kraft. Det mest i øyenfallende trekket i ravinene er de mange små leirrasene som har skjedd de siste årene, som har tatt med seg en del trær, mest gråor og gran. I perioder med eks- tremt mye nedbør, slik som høsten 2000, glir det nok ut store leirmasser i området selv om skogen er med og binder leirjorda i verneområdet. Resultatet av dette, i kombinasjon med de hogstrestriksjoner som er i området, er at mengden død ved (og spesielt av gråor) trolig har økt en del i verneområdet i 20-årsperioden siden vernet trådte i kraft. Dette har positive effekter på biologisk mangfold, ikke minst på bestanden av dvergspett – som foretrekker å hakke ut reirhull i gråorgadd og finner næring (insekter) i døde og døende lauvtrær. Forurensningssituasjonen i Sogna og Vikka har trolig ikke endret seg nevneverdig siden 1987. Det har blitt arbeidet aktivt med ulike tiltak for å hindre avrenning fra jordbruket i denne perioden, og trolig har dette hatt positive effekter også i dette vassdraget. Men det er sannsynlig at økt hyppighet av ekstremnedbør de siste årene har dempet eller utlignet denne positive effekten. Norges nye hovedflyplass åpnet på Gardermoen i 1997. Dette har medført en for- midabel økning i flybevegelser tett over landskapsvernområdet i forhold til tidligere – da Gardermoen bare hadde militær- og chartertrafikk. Nederlandske studier har påvist grenseverdier på mellom 42 og 50 dB for flere arter inntil veger og jernbane. Støy over dette nivået førte til nedgang i antall fugler (Waterman m.fl. 2004). Dette kan trolig forklares med at når støynivået blir så høyt i omgivelsene vil effekten av territoriehevding med sang blir dårligere. Trolig vil de samme mekanismene gjelde inntil en flyplass, selv om støyen ikke er like vedvarende. Til gjengjeld er støyni- vået langt høyere ved landing og take-off over landskapsvernområdet (dvs landing fra sør og take-off mot sør). Dette kan dermed ha forårsaket en mindre nedgang i antall hekkende fugler i området. Også opplevelsen av verneområdet har blitt forringet med den økte støybelast- ningen fra hovedflyplassen. Gardermoen hadde i gjennomsnitt 573 flybevegelser daglig i første kvartal i 2008 (www.osl.no), og de aller fleste av disse skjer mellom kl. 06.00 og 24.00. Dominerende retning for landing og take-off er fra/mot sør. Det største potensialet for naturopplevelser i verneområdet ligger i opplevelsen av det rike fuglelivet i bunnen av ravinene med frodig gråorheggeskog, ikke minst av sangere og andre arter som hevder territorium med sangstrofer. For å få utbytte av dette er det viktig med stillhet, noe ravinene ellers ville tilbudt, men nå brytes altså stillheten i gjennomsnitt hvert 3. til 4. minutt i den lyse tiden av døgnet. Med tiden

Miljøfaglig Utredning AS Forvaltningsplan for Romerike landskapsvernområde Rapport 2008:17 – 45 –

det tar for landing og take-off vil det si at periodene uten flystøy i området er svært kortvarige.

Miljøfaglig Utredning AS Forvaltningsplan for Romerike landskapsvernområde Rapport 2008:17 – 46 –

5 Utkast til forvaltningsplan

5.1 Forutsetninger og problemstillinger

5.1.1 Gjeldende bestemmelser

Lokal forskrift Formålet med vernet av Romerike landskapsvernområde er: ” å bevare en del av Romerikes ravinelandskap med dets karakteristiske vegetasjonsbilde, samt å sikre Vikka med tilhørende nedslagsfelt som vitenskapelig referanseområde.” I bestem- melsenes § IV pkt 1 heter det: ” Alle inngrep som vesentlig kan endre landskapets art eller karakter, herunder vegetasjonsbildet, er forbudt, som f.eks. uttak eller ut- fylling av masse, herunder masseforflytting i form av bakkeplaneringer, anlegg av veger, treslagsskifte, flatehogst og skogsprøyting, framføring av luftledninger, jord- kabler eller kloakkledninger, henleggelse av avfall samt oppføring av bygninger, anlegg eller andre innretninger. Oppregningen er ikke uttømmende.”

Skjønnsforutsetningene I skjønnsforutsetningene er disse bestemmelsene utdypet og konkretisert. For jord- bruksområdene gjelder bl.a. følgende:  Ytterligere bakkeplanering er forbudt  Nydyrking som krever planering tillates ikke  Nydyrking uten planering kan tillates etter søknad  Nydyrking som forvaltningsmyndigheten har gitt tillatelse til gjennom skjønnet kan gjennomføres etter forhåndsmelding (se kap. 5.1.3)

 Gjødsling og kalking av kulturbeite er tillatt Videre sier skjønnsforutsetningen om beiteområdene: ”Planting og sprøyting av tidligere beiteenger er ikke tillatt. Dette omfatter vegetasjonstypene G3 og G6. Ut fra verneformålet er det et ønske å opprettholde dagens beiteaktivitet, og det er ønskelig med sterkere beiting i deler av området.” Skjønnsforutsetningene gir også føringer for skogbruksdriften i området. Det vises til at generelle flerbrukshensyn (jf skogloven) skal tas ved behandling av det enkelte bestand. Grøfting for skogproduksjon er ikke tillatt. For tre områder langs Sogna og Vikka gjelder spesielle bestemmelser (jf. kart som førte med skjønnet): Område A: Et mindre område langs Sogna og Vikka sentralt i landskapsvernområ- det der skogen skal få utvikle seg uten inngrep. Følgende utfyllende bestemmelse gjelder:

Miljøfaglig Utredning AS Forvaltningsplan for Romerike landskapsvernområde Rapport 2008:17 – 47 –

”Skogen skal i dette området utvikle seg uten noen form for inngrep. Hogst, planting og sprøyting er derfor ikke tillatt. Området omfattes bare av vegetasjonstype C3af.” Område B og C: To større områder, henholdsvis øst og nordøst for Lyshaug og Ukkestad og nordvest for Kjos, hvor det ”ønskes en naturlig utvikling av løvsko- gen”. Følgende utfyllende bestemmelser gjelder: ”Hogst: Hogst av flater under 25 da i vegetasjonstypen B1 (granskog) og under 5 da i vegetasjonstypen C3at, C3af og E3a (løvskog) er tillatt. Gran kan ellers tas ut ved gjennomhogst. Hogst i vegetasjonstypene D4a og O3f er ikke tillatt. Treslagskifte: Treslagskifte fra løvskog til barskog er ikke tillatt. Planting: Planting er tillatt på hogstflater i vegetasjonstypen B1 (granskog). Plan- ting i andre vegetasjonstyper/områder er ikke tillatt. Sprøyting: Dersom det er i samsvar med forskriftene, kan sprøyting foregå på hogst/plantefelt i vegetasjonstypen B1 (granskog). Sprøyting i andre vegetasjonstyper/områder er ikke tillatt.” I resten av verneområdet gjelder følgende bestemmelser for skogsdrift: ”Hogst: Hogst av flater under 5 da i vegetasjonstypen C3af og hogst av flater under 25 da i vegetasjonstypene A4a, A5a, B1, C1a (barskog) og C3at er tillatt. I vegetasjonstypene D4a og O3f er hogst og skogproduksjon ikke tillatt. Treslagskifte: Treslagskifte er tillatt i de områder der løvskogen naturlig blir utkonkurrert av gran, dvs vegetasjonstypen C3at. Treslagskifte er ikke tillatt i den fuktige gråor-heggeskogen, vegetasjonstype C3af. Planting: Planting er tillatt på hogstflater i vegetasjonstypene A4a, A5a, B1, C1a og C3at. Planting i andre vegetasjonstyper og på beiteenger er ikke tillatt. Sprøyting: Dersom det er i samsvar med forskriftene, er sprøyting tillatt på eksisterende plantefelt og nye hogstflater/plantefelt i vegetasjonstypene A4a, A5a, B1, C1a og C3at. Sprøyting i andre vegetasjonstyper/områder er ikke tillatt.”

5.1.2 MiS-registreringer Nannestad kommune gjennomførte kartlegging av nøkkelbiotoper i Romerike landskapsvernområde i 1999 (Homble 1999a-f). Disse registreringene er nå konvertert både til MiS-figurer (Eivind Engh pers. medd.) og naturtypelokaliteter (Blindheim 2003). I denne rapporten er tre av figurene slått sammen til én naturtypelokalitet (lokalitet 1), mens de øvrige 4 lokalitetene er videreført med opprinne- lig avgrensning fra nøkkelbiotopregistreringen (naturtypelokalitetene 2, 3, 6 og 7). Innenfor de kartlagte MiS-figurene i Nannestad er det ikke tillatt med hogst dersom tømmeret skal leveres for salg, i tillegg har kommunen avtale om ikke-hogst i 10 år (fra 2005) når det gjelder naturtypelokalitetene 2, 3 og 7, samt den vestre delen av lokalitet 6 (Eivind Engh pers. medd.).

Miljøfaglig Utredning AS Forvaltningsplan for Romerike landskapsvernområde Rapport 2008:17 – 48 –

I Ullensaker kommune ble det gjennomført MiS-registreringer i 2000-2001. Innen- for kartlagte MiS-figurer i kommunen er det ikke tillatt annen skogbruksaktivitet enn å ta ut bartrær dersom tømmer skal leveres for salg (Anna Arneberg pers. medd.). De kartlagte MiS-figurene i landskapsvernområdet er stort sett gråorheggeskoger og lågurtskoger med mye stående og liggende død ved og rik bakkevegetasjon.

5.1.3 Faglig grunnlag I denne rapporten er de viktigste naturverdiene knyttet til Romerike landskapsvern- område beskrevet. Dette gjelder verdifulle/prioriterte naturtyper (dels basert på nøkkelbiotoper/MiS-figurer) og viktige viltområder. De biologiske verdiene i om- rådet hviler spesielt på to elementer – som i stor grad er sammenfallende: 1. Store arealer med sammenhengende relativt gammel og dødvedrik gråorheggeskog. 2. Sammenhengende lauvskogsområder med stor andel død og døende trær, bl.a. gråorgadd, som er leveområde for den sårbare arten dvergspett. Romerike landskapsvernområde representerer den største sammenhengende forekomsten av gammel gråorskog på Østlandet, kanskje også i Norge. I tillegg er om- rådet ett av landets viktigste hekkeområder for dvergspett (VU). Sett i lys av Nor- ges spesielle ansvar for denne høyproduktive skogtypen, som bl.a. er kjent for å ha svært høye tettheter av hekkende spurvefugl, er området ikke bare er av nasjonalt viktighet – men også av internasjonal interesse. Dette gjør at forvaltningsplanen bør fokusere spesielt på å bevare gråorheggeskogene i verneområdet, og den beste måten å gjøre dette på er å la skogen utvikle seg fritt. Der gråorskogen bare er et suksesjonstrinn mot et klimaksstadium med granskog, slik som på ravineryggene, vil ikke hogst og planting/treslagskifte være like skadelig. I tillegg til de store biologiske verdiene knyttet til gråorheggeskogen, er det også flere mindre arealer med varmekjær gråor-almeskog, som er viktige å bevare intak- te. Dette er en sjelden naturtype på Indre Østlandet, og lokalitetene er av regional verdi. De beitede arealene, som ved vernet var et viktig landskapselement, er de fleste steder i verneområdet under gjengroing, og de biologiske verdiene knyttet til disse områdene taper seg raskt. Etter hvert som gråorskogen inntar engene, vil også land- skapsverdien av dette elementet bli mindre. Flere steder har gjengroingen kommet så langt at det må store ressurser til for å tilbakeføre arealene til beiteområder, samtidig som områdenes biologiske verdiene knyttet til skog er i ferd med å bli så store at dette ikke anbefales. Dette gjelder for eksempel gjengroingsskogene med gråor nord og øst for Kjos og Bjørningstad.

Under feltarbeidet i 2007 ble det funnet to svakt gjødslede naturenger inne i skogen sør for Brudalen som slås maskinelt. Slåtteenger i hevd har blitt en svært sjelden

Miljøfaglig Utredning AS Forvaltningsplan for Romerike landskapsvernområde Rapport 2008:17 – 49 –

naturtype i de intensivt drevne jordbruksområdene på Øvre Romerike, og det blir viktig å stimulere til at disse fortsatt slås og ikke gjødsles ytterligere. Sørvest for Lyshaughagen ligger ei gjengroende ballblom-skogstorkenebb-eng (G12) langs naturstien som går gjennom verneområdet. Her vokste grov nattfiol tidligere, men er nå utkonkurrert av høye urter og bredbladede gras. Dette er et restaureringsob- jekt, som kan få tilbake sine tapte naturverdier dersom slått gjenopptas.

5.1.4 Gjennomførte tiltak i henhold til skjønnsforutsetningene I Ullensaker kommune er ett tiltak som det ble gitt tillatelse til i forbindelse med skjønnet gjennomført. På Røgler lille (161/1) er det dyrket opp et areal på 20 daa og lukket en eldre åpen grøft mellom to dyrkede arealer. Tillatelse til dette ble gitt av Fylkesmannen i brev av 09.08.1990. Nydyrking og grøftelukking ble utført etter plan av 31.03.1998 utarbeidet av landbrukskontoret (Olaf Moe, jordbrukssjef i Ul- lensaker kommune, e-post 04.12.2007). Alle hogsttiltak i området krever tillatelse fra forvaltningsmyndigheten, som er Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Å dømme etter innkomne saker til Fylkesman- nen og henvendelser til skogbrukssjefene i Nannestad (Eivind Engh pers. medd.) og Ullensaker (Anna Arneberg pers. medd.), har det vært liten skogbruksaktivitet i området etter vernet. Dette skyldes dels at store arealer i området er lite egnet for skogproduksjon eller er tungt drevne, dels at mange arealer er unntatt fra hogst – enten gjennom skjønnet eller ved at de er registrert som nøkkelbiotoper eller MiS- figurer i skogtaksten. I Nannestad kommune er det gjennomført en hogst av et 6,5 daa stort bestand med lågurtgranskog på Lyshaug nordre (37/1). Tillatelse til hogsten ble gitt av fylkesmannens miljøvernavdeling i brev av 25.01.2006. Følgende vilkår ble satt: ” Miljø- vernavdelingen har fått gjennomført en undersøkelse av hekkebestanden for dvergspett i området. En av de i alt åtte interessante lokalitetene (nr. 2 på vedlagte kart) for dette berører til en viss grad ravinene med lauvskog nedenfor hogstområdet. Vi vil derfor gjerne forutsette at lauvskog og noe gammel gran i randsonen på kanten ut mot ravinene blir bevart” (Fylkesmannen i Oslo og Akershus 2006). I Ullensaker har det vært en del skogbruksaktivitet i den søndre delen av verneom- rådet, noe som også kan leses ut av ferske flybilder fra området. Her er det større bestand med lågurtskog og småbregneskog på flatere mark som har blitt avvirket i løpet av de siste tiårene.

5.1.5 Innspill fra grunneiere og kommuner om nye tiltak Tidlig i planprosessen sendte fylkesmannens miljøvernavdeling ut brev til kommunene og hver enkelt grunneier der det ble bedt om innspill til forvaltningsplanen, og samtidig oppfordret til å komme med forslag til landbrukstiltak på den enkelte eiendom. Det kom inn kun ett innspill fra grunneierne etter denne henvendelsen. Per Ram- stad på Røgler lille (161/1) informerte om at han hadde gjennomført nydyrking på

Miljøfaglig Utredning AS Forvaltningsplan for Romerike landskapsvernområde Rapport 2008:17 – 50 –

eiendommen (se kap. 5.1.4). Videre ønsket han å avvirke flere granplantinger fra 1950-tallet på eiendommen. Disse ble plantet i tidligere slåttelier og er nå modne for avvirkning. Grunneieren planlegger å gjennomføre dette vinteren 2007/2008. Både Nannestad og Ullensaker svarte på henvendelsen fra Fylkesmannen. Begge kommunene valgte å fokusere på tilrettelegging (opprusting av eksisterende natursti) og gjengroingssituasjonen i verneområdet. Administrasjonen i Nannestad kommune ga følgende uttalelse (i e-post til Fylkes- mannens miljøvernavdeling v/Liv Dervo 20.08.2007): ”Turløypa i området brukes av allmennheten, og det er et ønske at denne i fremti- den skal brukes mer av skoler, barnehager, andre grupper og enkeltperso- ner/familier i tur- og undervisningsøyemed. Vi vil i den forbindelse oppgi følgende punkter:

 Turstien ønskes fortsatt merket.  Turstien er lagt om, slik at den ikke lenger går innom gårdstunet på Lyshaug gård.  Det er ønskelig fortsatt å ha noen informasjonsplakater langs turstien i un- dervisningsøyemed, men dagens plakater bør oppgraderes.  Det er ønskelig med oppgradering/vedlikehold av de to broene over Sogna, samt en liten bro/klopp over bekk som leder til det stedet flyet havarerte under krigen.  Piggtråd og søppel i området ønskes fjernet.  Det er ønskelig å kunne benytte den gamle rullebanen til parkering for folk som går tur i området (tillatelse til fri dagparkering). Kommunen er i dialog med Vegvesenet om dette.  Noen av de eldre beite-/slåtteengene i landskapsvernområdet kan vurderes ivaretatt/opparbeidet med tanke på å bevare det gamle kulturlandskapet med spesiell vekt på floraen som preger denne naturtypen.”

Fra administrasjonen i Ullensaker kommune mottok Fylkesmannen følgende innspill (e-post til miljøvernavdelingen v/Liv Dervo 20.08.2007):

”Oppsummering:  Økt tilgjengelighet ved bedre merket parkeringsplass og henvisninger til landskapsvernområdet  Bedre merking av tursti  Oppdaterte informasjonsskilt  Mer beiteutnyttelse av området”

Momentene fra kommunene blir tatt opp og foreslått inn i forvaltningsplanen under kap. 5.3.

Miljøfaglig Utredning AS Forvaltningsplan for Romerike landskapsvernområde Rapport 2008:17 – 51 –

5.1.6 Aktuelle problemstillinger Skjønnsforutsetningene viser til bestemmelsene i skogloven når det gjelder generelle flerbrukshensyn. Det må da forutsettes at denne henvisningen vil gjelde også for revisjoner av skogloven og tilhørende forskifter. Når det gjelder miljøhensyn sier den nye skogloven bl.a. følgende:

”§ 5. Miljøomsyn ved skogbrukstiltak Ved gjennomføring av skogbrukstiltak skal skogeigaren sørgje for at verdiane i viktige livsmiljø1 og nøkkelbiotopar2 blir tekne vare på i samsvar med retningsline- ne i Levende Skog.” Viktige livsmiljø henviser til MiS-registreringer og nøkkelbiotoper til nøkkelbio- topkartlegging etter Levende Skog metoden.

Forskrift om bærekraftig skogbruk utdyper disse miljøhensynene slik: ”Hogstar skal tilpassast landskapet. Der forholda biologisk, økonomisk og teknisk ligg til rette for det skal det brukast lukka hogstar, dersom ein kan oppnå god sta- bilitet for gjenståande tre og tilfredsstillande forynging på veksestaden. Ved hogst i kantsoner mot vatn og vassdrag og mellom skog og anna mark skal kantsona sin økologiske funksjon takast vare på.” Etter at skjønnsforutsetningene ble vedtatt har det blitt foretatt kartlegging av nøk- kelbiotoper, naturtyper og viktige viltområder i verneområdet, samt at det i forbindelse med skogbruksplanleggingen har blitt utført MiS-registreringer. Nøkkelbio- topene i Nannestad har blitt konvertert til MiS-figurer i ettertid (Eivind Engh pers. medd.). Innenfor de kartlagte MiS-figurene i Nannestad er det ikke tillatt med hogst dersom tømmeret skal leveres for salg. I tillegg har kommunen avtale om ikke-hogst i 10 år for flere nøkkelbiotoper (se kap. 5.1.2). Innenfor arealene som er kartlagt som MiS-figurer i Ullensaker er det ikke tillatt annen skogbruksaktivitet enn å ta ut bartrær. Figurene er stort sett gammel gråorheggeskog, med unntak av et mindre areal med gammel barskog i Nannestad på eiendommen 37/3 og 39/8 (del av naturtypelokalitet 1). Forvaltningsmyndigheten kan tillate treslagskifte etter søknad. I skjønnsforutset- ningene er det sagt dette ikke tillates i områdene B og C med begrensninger på skogbruksdrift. I område A er det uaktuelt, da skogen i dette området skal utvikle seg fritt. I resten av verneområdet er det tillatt i de områder der lauvskogen naturlig vil bli utkonkurrert av gran, dvs. vegetasjonstypen C3at (tørr utforming av gråorheggeskog, eller sølvbunke-utforming av gråorheggeskog, C3d, etter ny vege- tasjonstypeinndeling). Det er videre uttrykt spesifikt i skjønnsforutsetningene at treslagskifte ikke tillates i vegetasjonstypen C3af (fuktig utforming av gråorhegge- skog, eller høystaude-strutseving-utforming, C3a, av gråorheggeskog etter den nye vegetasjonstypeinndelingen). Granskog er nok klimaksstadiet for skog i de flatere delene av verneområdet, hovedsakelig på ravineryggene, og i nord- og østvendte ravinesider uten grunnvanns- framspring – men som regel da bare et lite stykke ned i ravinen. Sølvbunke-

Miljøfaglig Utredning AS Forvaltningsplan for Romerike landskapsvernområde Rapport 2008:17 – 52 –

utformingen av gråorheggeskog dekker også store arealer i verneområdet hvor lauvskog i en eller annen form er klimaksstadiet. Denne utformingen av gråorheg- geskog omfatter store områder i verneområdet, og treslagskifte til gran på en større del av dette arealet vil endre landskapsbildet i vesentlig grad (jf forskriftens bestemmelser i § IV pkt 1). Det er derfor behov for å revurdere denne forutsetningen i skjønnet. En bedre løsning ut fra biologiske hensyn vil være å tillate treslagskifte bare på ravinerygger og i de flate områdene med tørre skogtyper i søndre del av verneområdet (må ev. spesifiseres bedre). Der det i dag er gjengroingsskog med gråor, bjørk og andre lauvtrær på ravineryggene, vil granskog (helst lågurt- granskog) nesten alltid være klimaksstadiet. Forvaltningsmyndigheten kan også tillate planting etter søknad. I skjønnsforutset- ningene er det sagt at dette ikke kan gjøres i område A. Det er da heller ikke aktuelt her, da hogst ikke dette området ikke er tillatt. I områdene B og C er planting tillatt på hogstflater i vegetasjonstypen B1 (lågurtgranskog), mens det i resten av verne- området er tillatt med planting på hogstflater i vegetasjonstypene A4a, A5a, B1, C1a og C3at. Planting på hogstflater i andre vegetasjonstyper og beiteenger er ikke tillatt. Med samme begrunnelse som for treslagskifte bør dette revurderes når det gjelder vegetasjonstypen C3at, og også her foreslås bare å tillate planting i C3at på ravinerygger. Fortsatt kan noen tidligere beiteområder restaureres til biologisk viktige lokaliteter dersom beiting gjenopptas. Andre steder har imidlertid gjengroingen kommet så langt at dette er lite aktuelt. Det siste gjelder særlig mindre engflekker i søndre og østre del av området. De mest aktuelle restaureringsområdene er de tidligere beitede ravinene på Kjos og Bjørningstad, samt engene i skogen på Lyshaughagen.

5.2 Forslag til retningslinjer for forvaltning

5.2.1 Generelle retningslinjer Det er behov for å gi noen generelle retningslinjer som bør gjelde for utøvelse av landbruksvirksomhet og øvrig skjøtsel i hele verneområdet. Disse blir ikke gjentatt under spesielle retningslinjer for ulike typer områder (områder med begrensinger på skogbruksdrift, naturtypelokaliteter, viltområder) eller under de bestandsvise retningslinjene. Enkelte av disse retningslinjene ligger implisitt i skjønnsforutsetningene, men er ikke uttrykt konkret i dokumentet. Det er derfor behov for å fastsette disse gjennom forvaltningsplanen. Dette gjelder særlig de tre første punktene. Videre er det flere punkt som viderefører bestemmelsene i skjønnsforutsetningene, men i tillegg tar opp i seg endringer pga kartlagte MiS-figurer, verdifulle naturtyper og viltområder, samt ny skoglov med forskrifter og nye standarder for skogbehandlingen vedtatt av skogbruksnæringens egne organer (Levende Skog standarder).

Miljøfaglig Utredning AS Forvaltningsplan for Romerike landskapsvernområde Rapport 2008:17 – 53 –

I de utfyllende bestemmelsene i skjønnsforutsetningene ligger det en intensjon om å ikke tillate hogst i edellauvskog i verneområdet. Dette er uttrykt slik: ”Hogst i vegetasjonstypene D4a og O3f er ikke tillatt.” D4a er etter det gamle vegetasjons- kartleggingssystemet alm-lindeskog, østnorsk type. Disse arealene hadde trolig blitt kartlagt som gråor-almeskog (D5) i dag, ut fra dominerende arter i tresjiktet og karakterarter i feltsjiktet (se kap. 3.3). Under naturtypekartleggingen i Ullensaker kommune i 2000 ble ytterligere to bestand med gråor-almeskog kartlagt (naturtypelokalitetene 8 og 10). For å etterleve intensjonen i skjønnsforutsetningene bør ikke hogst tillates i disse områdene (jf punkt 2 nedenfor). 1. All hogst forutsetter egen søknad og kan bare godkjennes under forutset- ning av at den ikke gjør større skade på markvegetasjonen. Hogsten skal vurderes opp mot formålet med vernet, bestemmelsene i forskriften, restriksjonene på skogdrift gitt i skjønnsforutsetningene (se kap. 5.1.1) og anbefalinger om tiltak, skjøtsel og hensyn i MiS-figurer, naturtypelokaliteter og viktige viltområder. 2. Hogst er ikke tillatt i gråor-almeskog (vegetasjonstype D4a i vegetasjonskartet (NIJOS 1988) og naturtypelokalitetene 8 og 10). 3. Alle innførte treslag (for eksempel lerk) bør hogges innenfor hele området. Dette gjelder uten nærmere restriksjoner ut over de som er gitt i pkt. 1. Som innførte arter regnes også eventuelle utenlandske provenienser av gran. 4. Døde trær skal ikke ryddes vekk, men få ligge og brytes ned på stedet. 5. Grøfting for skogproduksjon er ikke tillatt, jf skjønnsforutsetningene s. 7. 6. Treslagskifte er ikke tillatt i områdene A, B og C, samt i kartfestede MiS- figurer, naturtypelokaliteter og svært viktige viltområder. I resten av ver- neområdet tillates treslagskifte på ravinerygger og i nærmere avgrensede områder i søndre del av reservatet (tørre arealer i flatere terreng med blå- bærskog, småbregneskog eller lågurtskog). 7. Planting er ikke tillatt i områdene A, B og C, samt i kartfestede MiS- figurer, naturtypelokaliteter og svært viktige viltområder. I resten av ver- neområdet tillates planting på ravinerygger og i nærmere avgrensede om- råder i søndre del av reservatet (tørre arealer i flatere terreng med blåbær- skog, småbregneskog eller lågurtskog). 8. Ved hogst skal ikke standarden settes lavere enn den som gjelder etter "Le- vende skog" med revisjoner (senest revidert 20.10.2006). 9. Gjennom aktiv bruk av virkemidler i jordbruket stimuleres det til beiting i ravinedaler hvor kulturmarksarter fortsatt dominerer feltsjiktet. Tunge bei- tedyr (kjøttfe/ammekyr mv) bør ikke benyttes i fuktige vegetasjonstyper. 10. Verneområdet bør befares av biolog minst hvert 5. år for å sjekke tilstanden i området og for å vurdere eventuelle tiltak dersom det oppstår fare for

Miljøfaglig Utredning AS Forvaltningsplan for Romerike landskapsvernområde Rapport 2008:17 – 54 –

ødeleggelse av verneverdiene. Under befaringene bør spesielt effekter av beite/gjengroing av tidligere beitemark og vurdering av hogster prioriteres.

5.2.2 Retningslinjer for områder med restriksjoner på skogsdrift Område A: Skjønnsforutsetningene sier at området skal utvikle seg uten inngrep, inkludert hogst og planting. Område B og C: Skjønnsforutsetningene sier at det i disse områdene ”ønskes en naturlig utvikling av løvskogen”. Videre er det knyttet en del bestemmelser til om- rådene med utgangspunktet i denne målsettingen (se kap. 5.1.1). Bestemmelsene sier bl.a. at treslagskifte er forbudt, men at planting kan foregå i vegetasjonstype B1 (lågurtskog). I verneområdet kan gråor og bjørk helt erstatte gran i lågurtskog (NIJOS 1988). Det er derfor ikke i tråd med ønsket om en naturlig utvikling av lauvskogen i området dersom det hogges lågurtskog med stort innslag av gråor og bjørk, og plantes med gran. Det foreslås derfor at planting ikke tillates i disse om- rådene. Forslag til retningslinjer for forvaltning av områdene (i tillegg til gjeldende bestemmelser og generelle retningslinjer): 1. Planting og sprøyting tillates ikke. 2. Alle stående døde og døende lauvtrær spares ved hogst i områdene B og C. 3. Liggende død ved fjernes ikke fra områdene.

5.2.3 Retningslinjer for verdifulle naturtypelokaliteter og viltområder Innenfor kartlagte naturtypelokaliteter bør hogst ikke tillates, med unntak av uttak av fremmede treslag (jf pkt 5.2.1, punkt 1). I praksis er nesten alt areal innenfor naturtypelokalitetene i skog også innbefattet av MiS-figurer med restriksjoner på hogst. Noen unntak er det imidlertid, men også disse arealene bør omfattes av de samme restriksjonene, da det her er dokumentert like store naturverdier som innenfor MiS-områdene. Det gjelder litt ulike forutsetninger og bestemmelser for MiS-områdene i de to be- rørte kommunene (se kap. 5.1.2). For å sikre en enhetlig forvaltning av biologisk viktige områder i landskapsvernområdet foreslås det at fri utvikling er anbefalt tiltak i alle områdene, slik det er praktisert i Nannestad kommune. Innenfor det svært viktige viltområdet er særlig viktig å bevare hule trær, gadd av gråor og døde trær – både stående og liggende. Dette vil sikre hekkeplasser og tilgang for den sårbare arten dvergspett, som har en av sine viktigste hekkeområder i landet i verneområdet.

5.2.4 Bestandsvise retningslinjer Nedenfor er gitt forslag til bestandsvise retningslinjer for forvaltning av eiendom- mene innenfor landskapsvernområdet. Retningslinjene er i stor grad basert på

Miljøfaglig Utredning AS Forvaltningsplan for Romerike landskapsvernområde Rapport 2008:17 – 55 –

skogbruksplaner, skjønnsforutsetningene og forslagene til retningslinjer for MiS- områder, naturtypelokaliteter og viktige viltområder gitt i kap. 5.2.3. De generelle retningslinjene i kap. 5.2.1 vil gjelde for alle bestand. Tiltak som ble tillatt i forbindelse med skjønnet i 1988, men som fortsatt ikke er utført – vil ikke bli videreført i framtidige retningslinjer. Disse tiltakene vurderes som uaktuelle da de ikke har blitt realisert i løpet av denne 20-årsperioden. Kommunene har så langt det vært mulig skaffet fram skogbruksplaner for eien- dommene. I noen tilfeller var det kun kart som var tilgjengelig, og for disse eien- dommene er det ikke oppgitt areal på bestandet og heller ikke eventuelle flerbruksregistreringer og forslag til tiltak. For de minste bestandene hadde heller ikke kartet opplysninger om bonitet og hogstklasse. Oppgitte arealer for bestand i skogbruks- planene i Ullensaker kommune synes å være unøyaktige. For øvrig når det gjelder oversikten nedenfor:  Dominerende vegetasjonstype er uthevet.  Registratorene i Ullensaker og Nannestad har operert med forskjellige klas- sifiseringssett av hogstklasser.

Nannestad kommune

Gnr/ Teig nr.- Areal Boni- H. Veg. Kommentarer Bnr best. nr. (daa) tet kl. type 37/1 1-6 22,8 B20 41 C3af/ Status: En del av bestandet utenfor verneområdet. Del av bestan- C3at det (C3af) er innenfor område A med forbud mot hogst jf. skjønns- forutsetningene. Øvrige del av bestandet innenfor verneområdet er i område B med restriksjoner på skogsdrift (se kap. 5.1.1). Meste- parten av bestandet innenfor svært viktig viltområde, hvor det er særlig viktig å bevare hule trær, gadd av gråor og døde trær – både stående og liggende. Skogbruksplan: Flerbruksregistreringer: Kantsone mot elv - forsiktig hogst. Kantsone mot innmark - forsiktig hogst. Behand- ling/hensyn: Småflatehogst, naturlig foryngelse. Etabler stabil kantsone mot elv. Etabler kantsone mot innmark. 37/1 1-7 29,0 B20 31 C3af/ Status: Hele bestandet innenfor område B med restriksjoner på C3at skogsdrift (se kap. 5.1.1). En del av bestandet innenfor svært viktig viltområde, hvor det er særlig viktig å bevare hule trær, gadd av gråor og døde trær – både stående og liggende. Skogbruksplan: Flerbruksregistreringer: Kantsone mot innmark. 37/1 1-8 9,1 B23 41 C3af/ Status: Mesteparten av bestandet (C3af) innenfor område A med C3at forbud mot hogst, jf. skjønnsforutsetningene. Resten av bestandet innenfor område B med restriksjoner på skogsdrift (se kap. 5.1.1). En del av bestandet innenfor svært viktig viltområde, hvor det er særlig viktig å bevare hule trær, gadd av gråor og døde trær – både stående og liggende. Skogbruksplan: Flerbruksregistreringer: Kantsone mot bekk. 37/1 1-9 11,3 B23 31 C3af/ Status: Innenfor naturtypelokalitet (beiteskog, verdi B) med fort- C3at satt beiting uten tilførsel av gjødsel som foreslått skjøtsel. Hele bestandet innenfor område B med restriksjoner på skogsdrift (se kap. 5.1.1). Skogbruksplan: Flerbruksregistreringer: Kantsone mot innmark. Flerbrukshensyn: Stor rogn øst i bestandet. 37/1 1-10 4,9 B23 41 C3at Status: Innenfor naturtypelokalitet (beiteskog, verdi B) med fortsatt beiting uten tilførsel av gjødsel som foreslått skjøtsel, samt å spare gamle almetrær og grove osper. Hele bestandet innenfor

Miljøfaglig Utredning AS Forvaltningsplan for Romerike landskapsvernområde Rapport 2008:17 – 56 –

Gnr/ Teig nr.- Areal Boni- H. Veg. Kommentarer Bnr best. nr. (daa) tet kl. type område B med restriksjoner på skogsdrift (se kap. 5.1.1). Skogbruksplan: Registrert som lågurtskog. Flerbruksregistre- ringer: Kantsone mot innmark. Store osper. Flerbrukshensyn: Store almetrær. 37/1 1-11 4,3 B23 41 C3at Status: Innenfor naturtypelokalitet (beiteskog, verdi B) med fortsatt beiting uten tilførsel av gjødsel som foreslått skjøtsel. Hele bestandet innenfor område B med restriksjoner på skogsdrift (se kap. 5.1.1). Skogbruksplan: Flerbruksregistreringer: Kantsone mot innmark. 37/1 1-12 15,9 B23 41 C3af/ Status: Hele bestandet innenfor område B med restriksjoner på C3at skogsdrift (se kap. 5.1.1). En stor del av bestandet innenfor svært viktig viltområde, hvor det er særlig viktig å bevare hule trær, gadd av gråor og døde trær – både stående og liggende. Skogbruksplan: Behandling/hensyn: Småflatehogst, naturlig foryngelse. Kantsone mot innmark - forsiktig hogst. Spar store bjørker. Spar store osper. Etabler kantsone mot innmark. 37/1 1-13 5,5 B23 41 B1/C Status: Hele bestandet innenfor område B med restriksjoner på 3at skogsdrift (se kap. 5.1.1). En stor del av bestandet innenfor svært viktig viltområde, hvor det er særlig viktig å bevare hule trær, gadd av gråor og døde trær – både stående og liggende. Skogbruksplan: Ingen spesielle registreringer/hensyn/behandlingsforslag. 37/1 1-14 19,1 B23 41 C3af/ Status: Nøkkelbiotop/prioritert naturtype med gråorheggeskog C3at/ (verdi B) og svært viktig viltområde. Avtale om ikke-hogst med G3 kommunen (10 år). Avtalen bør videreføres. Hele bestandet innenfor område B med restriksjoner på skogsdrift (se kap. 5.1.1). Skogbruksplan: Behandling/hensyn:: Spar store osper. Spar død ved. Etabler stabil kantsone mot elv 37/1 1-15 5,0 B23 41 C3at Status: Hele bestandet innenfor område B med restriksjoner på skogsdrift (se kap. 5.1.1). Skogbruksplan: Flerbruksregistreringer: Kantsone mot innmark. Store bjørker, store osper. 37/1 1-16 28,2 B20 41 C3af/ Status: Del av bestandet (C3af) innenfor område A med forbud C3at mot hogst, jf. skjønnsforutsetningene. Resten av bestandet innenfor område B med restriksjoner på skogsdrift (se kap. 5.1.1). Hele bestandet innenfor svært viktig viltområde, hvor det er særlig viktig å bevare hule trær, gadd av gråor og døde trær – både ståen- de og liggende. Skogbruksplan: Flerbruksregistreringer: Kantsone mot innmark. Store bjørker, store osper. 37/1 1-17 56,2 B23 51 C3af/ Status: Så å si hele bestandet innenfor område B med restriksjoner C3at på skogsdrift (se kap. 5.1.1). En stor del av bestandet innenfor svært viktig viltområde, hvor det er særlig viktig å bevare hule trær, gadd av gråor og døde trær – både stående og liggende. Skogbruksplan: Behandling/hensyn: Småflatehogst, naturlig foryngelse. Kantsone mot bekk - forsiktig hogst. Spar død ved. Spar høgstubber. Etabler kantsone mot bekk. Annet: Del av dvergspetterritorium i 2002. 37/1 1-17.1 6,5 B23 51 C3af/ Status: Nøkkelbiotop/prioritert naturtype med gråorheggeskog C3at (verdi B), svært viktig viltområde. Avtale om ikke-hogst med kommunen (10 år). Avtalen bør videreføres. Hele bestandet innenfor område B med restriksjoner på skogsdrift (se kap. 5.1.1). Skogbruksplan: Flerbruksregistreringer: Kantsone mot bekk. Høgstubber. Annet: Del av dvergspetterritorium i 2002. 37/1 1-18 3,9 B23 11 C3at/ Status: Hele bestandet innenfor område B med restriksjoner på G3 skogsdrift (se kap. 5.1.1). Skogbruksplan: Behandling/hensyn: Naturlig foryngelse. 37/1 1-19 9,7 B23 41 C3at Status: Hele bestandet innenfor område B med restriksjoner på skogsdrift (se kap. 5.1.1). Skogbruksplan: Behandling/hensyn: Småflatehogst, naturlig foryngelse. Spar store bjørker. Spar store osper.

Miljøfaglig Utredning AS Forvaltningsplan for Romerike landskapsvernområde Rapport 2008:17 – 57 –

Gnr/ Teig nr.- Areal Boni- H. Veg. Kommentarer Bnr best. nr. (daa) tet kl. type Annet: Del av dvergspetterritorium i 2002. 37/1 1-20 4,6 B20 31 B1/ Status: Nøkkelbiotop/prioritert naturtype med gråorheggeskog C3af/ (verdi A) og svært viktig viltområde. Avtale om ikke-hogst med C3at kommunen (10 år). Avtalen bør videreføres. Så å si hele bestandet innenfor område B med restriksjoner på skogsdrift (se kap. 5.1.1). Skogbruksplan: Flerbruksregistreringer: Kantsone mot bekk. Annet: Del av dvergspetterritorium i 2002. 37/1 1-21 13,0 B20 41 C3af/ Status: Liten del av bestandet (C3af i sør) innenfor område A med C3at forbud mot hogst, jf. skjønnsforutsetningene. Resten av bestandet innenfor område B med restriksjoner på skogsdrift (se kap. 5.1.1). Hele bestandet innenfor svært viktig viltområde, hvor det er særlig viktig å bevare hule trær, gadd av gråor og døde trær – både ståen- de og liggende. Skogbruksplan: Flerbruksregistreringer: Kantsone mot bekk. Annet: Del av dvergspetterritorium i 2003. 37/1 1-22 11,2 B20 41 B1/ Status: Vestre del av bestandet innenfor område B med restriks- C3af/ joner på skogsdrift (se kap. 5.1.1). Hele bestandet er innenfor C3at svært viktig viltområde, hvor det er særlig viktig å bevare hule trær, gadd av gråor og døde trær – både stående og liggende. Skogbruksplan: Behandling/hensyn: Småflatehogst, naturlig foryngelse. Kantsone mot bekk - forsiktig hogst. Spar død ved. Etabler kantsone mot bekk. Annet: Del av dvergspetterritorium i 2003. 37/1 1-22.1 8,4 B20 41 B1/ Status: Nøkkelbiotop/prioritert naturtype med gråorheggeskog C3af (verdi A) og svært viktig viltområde. Avtale om ikke-hogst med kommunen (10 år) for denne delen. Avtalen bør videreføres. Skogbruksplan: Flerbruksregistreringer: Kantsone mot bekk. Død ved lauvtrær (lite og mye nedbrutt). Annet: Del av dvergspetterritorium i 2003. 37/1 1-23 6,6 B20 41 B1/ Status: En del av bestandet innenfor svært viktig viltområde, hvor C3af/ det er særlig viktig å bevare hule trær, gadd av gråor og døde trær C3at – både stående og liggende. Skogbruksplan: Flerbruksregistreringer: Kantsone mot bekk. 37/1 1-24 6,5 B23 41 B1 Status: Delvis innenfor svært viktig viltområde, hvor det er særlig viktig å bevare hule trær, gadd av gråor og døde trær – både ståen- de og liggende. Skogbruksplan: Død ved - bartrær, lite nedbrutt. Annet: Flatehogd i 2006, tillatelse gitt av FM i brev av 25.01.2006. 37/2 1-28 19,9 B23 41 C3at/ Status: Arealene nærmest Sogna i midtre del er innenfor område G3 A hvor det er forbud mot all hogst, jf. skjønnsforutsetningene. Resten av bestandet ligger innenfor område B med restriksjoner på skogsdrift (se kap. 5.1.1). Det meste av bestandet er innenfor svært viktig viltområde, hvor det er særlig viktig å bevare hule trær, gadd av gråor og døde trær – både stående og liggende. Skogbruksplan: Flerbruksregistreringer: Kantsone mot elv. Be- handlingsforslag: Tynning. Annet: Et dvergspetterritorium innenfor nordre del av bestandet i 2003. 39/1 1-5 56,0 B20 41 C3af/ Status: En liten del av bestandet helt i nordvest er utenfor verne- C3at/ området. Nøkkelbiotop/prioritert naturtype med gråorheggeskog D4a (verdi A) og svært viktig viltområde. Arbeid med å få avtale om ikke-hogst med kommunen bør prioriteres. Hogst og planting i D4a er ikke tillatt, jf. skjønnsforutsetningene. Den delen av bestandet som ligger innenfor landskapsvernområdet er innenfor område B med restriksjoner på skogsdrift (se kap. 5.1.1). Skogbruksplan: Flerbruksregistreringer: Kantsone mot elv og innmark. Store bjørker, osper og edellauvtrær. Død ved lauvtrær, lite nedbrutt. Flerbrukshensyn/kommentar: Store almetrær. 39/1 1-6 13,0 B20 41 B1/ Status: En liten del av bestandet helt i vest er utenfor verneområ- C3af/ det. Nøkkelbiotop/ prioritert naturtype med gråor-heggeskog (ver- C3at di A) og svært viktig viltområde. Arbeid med å få avtale om ikke-

Miljøfaglig Utredning AS Forvaltningsplan for Romerike landskapsvernområde Rapport 2008:17 – 58 –

Gnr/ Teig nr.- Areal Boni- H. Veg. Kommentarer Bnr best. nr. (daa) tet kl. type hogst med kommunen bør prioriteres. Den delen av bestandet som ligger innenfor landskapsvernområdet er innenfor område B med restriksjoner på skogsdrift (se kap. 5.1.1). Skogbruksplan: Flerbruksregistreringer: Kantsone mot elv. 39/1 1-7 19,6 B23 41 B1/ Status: Hele bestandet er innenfor område B med restriksjoner på C3af/ skogsdrift (se kap. 5.1.1). En stor del av bestandet innenfor svært C3at viktig viltområde, hvor det er særlig viktig å bevare hule trær, gadd av gråor og døde trær – både stående og liggende. Skogbruksplan: Flerbruksregistreringer: Kantsone mot bekk. Store bjørker. Død ved lauvtrær (lite og mye nedbrutt). Flerbruks- hensyn/kommentar: Bratt ravine med mye død ved, men små dimensjoner. Annet: Den nordøstre delen av bestandet var innenfor et dvergspetterritorium i 2002. 39/1 1-7.1 37,0 B23 41 C3af/ Status: Nøkkelbiotop/prioritert naturtype med gråorheggeskog C3at (verdi A). Arbeid med å få avtale om ikke-hogst med kommunen bør prioriteres. Hele bestandet er innenfor område B med restriksjoner på skogsdrift (se kap. 5.1.1). Hele bestandet innenfor svært viktig viltområde, hvor det er særlig viktig å bevare hule trær, gadd av gråor og døde trær – både stående og liggende. Skogbruksplan: Flerbruksregistreringer: Kantsone mot bekk. Store bjørker. Død ved lauvtrær (lite og mye nedbrutt). Flerbruks- hensyn/kommentar: Bratt ravine med mye død ved, men små dimensjoner. Annet: Del av dvergspetterritorium i 2002. 39/1 1-8 4,2 B23 21 B1 Status: Hele bestandet er innenfor område B med restriksjoner på skogsdrift (se kap. 5.1.1). Skogbruksplan: Behandling: Avstandsregulering. 39/1 1-9 3,6 B23 11 B1 Status: Hele bestandet er innenfor område B med restriksjoner på skogsdrift (se kap. 5.1.1). Skogbruksplan: Behandling: Naturlig foryngelse. 39/1 1-10 18,9 G23 52 B1/ Status: Hele bestandet er innenfor område B med restriksjoner på C3af/ skogsdrift (se kap. 5.1.1) og svært viktig viltområde, hvor det er C3at særlig viktig å bevare hule trær, gadd av gråor og døde trær – både stående og liggende. Skogbruksplan: Flerbruksregistreringer: Død ved bartrær (lite og mye nedbrutt). Behandling/hensyn: Småflatehogst, naturlig foryngelse. 39/1 1-11 5,3 B20 31 B1/ Status: Hele bestandet er innenfor område B med restriksjoner på C3af/ skogsdrift (se kap. 5.1.1) og svært viktig viltområde, hvor det er C3at særlig viktig å bevare hule trær, gadd av gråor og døde trær – både stående og liggende. Skogbruksplan: Ingen spesielle registreringer/hensyn/behandlingsforslag. 39/1 1-12 24,3 B20 41 B1/ Status: Hele bestandet er innenfor område B med restriksjoner på C3af/ skogsdrift (se kap. 5.1.1). Så si hele bestandet innenfor svært C3at viktig viltområde, hvor det er særlig viktig å bevare hule trær, gadd av gråor og døde trær – både stående og liggende. Skogbruksplan: Flerbruksregistreringer: Kantsone mot elv. Død ved lauvtrær (lite og mye nedbrutt). Kulturminne (udatert). Lå- gurtskog - ikke dominerende. 39/1 1-13 4,0 B23 11 B1 Status: Hele bestandet er innenfor område B med restriksjoner på skogsdrift (se kap. 5.1.1). En liten del av bestandet innenfor svært viktig viltområde, hvor det er særlig viktig å bevare hule trær, gadd av gråor og døde trær – både stående og liggende. Skogbruksplan: Flerbruksregistreringer: Kulturminne (udatert). Behandling: Naturlig foryngelse. Flerbrukshensyn/kommentar: Kulturminne – vær forsiktig. 39/1 1-14 2,0 B23 21 B1/ Status: Søndre del av bestandet er innenfor område B med restrik- C3at sjoner på skogsdrift (se kap. 5.1.1). Denne delen er også innenfor svært viktig viltområde, hvor det er særlig viktig å bevare hule trær, gadd av gråor og døde trær – både stående og liggende.

Miljøfaglig Utredning AS Forvaltningsplan for Romerike landskapsvernområde Rapport 2008:17 – 59 –

Gnr/ Teig nr.- Areal Boni- H. Veg. Kommentarer Bnr best. nr. (daa) tet kl. type Skogbruksplan: Behandling: Avstandsregulering. 39/1 1-15 25,5 B20 41 B1 Status: Sørvestre del av bestandet er innenfor område B med /C3af restriksjoner på skogsdrift (se kap. 5.1.1). Så si hele bestandet /C3at innenfor svært viktig viltområde, hvor det er særlig viktig å bevare hule trær, gadd av gråor og døde trær – både stående og liggende. Skogbruksplan: Flerbruksregistreringer: Kantsone mot bekk. Død ved lauvtrær (lite og mye nedbrutt). Lågurtskog - ikke dominerende. Annet: Del av dvergspetterritorium i 2002. 39/1 1-15.1 25,5 B20 41 B1/ Status: Nøkkelbiotop/prioritert naturtype med gammel lågurtskog C3af/ (verdi A). Arbeid med å få avtale om ikke-hogst med kommunen C3at bør prioriteres. Så å si hele bestandet er innenfor område B med restriksjoner på skogsdrift (se kap. 5.1.1). Hele bestandet innenfor svært viktig viltområde, hvor det er særlig viktig å bevare hule trær, gadd av gråor og døde trær – både stående og liggende. Skogbruksplan: Flerbruksregistreringer: Kantsone mot bekk. Død ved lauvtrær (lite og mye nedbrutt). Lågurtskog - ikke dominerende. Annet: Del av dvergspetterritorium i 2002. 39/1 1-16 28,2 B23 41 C3af/ Status: Vestre del utenfor verneområdet. Hele den delen av be- C3at standet som er innenfor verneområdet er også innenfor område B med restriksjoner på skogsdrift (se kap. 5.1.1) og svært viktig viltområde, hvor det er særlig viktig å bevare hule trær, gadd av gråor og døde trær – både stående og liggende. Skogbruksplan: Flerbruksregistreringer: Kantsone mot bekk. Store osper. Behandling: Tynning. Flerbrukshensyn/kommentar: Kantsone mot bekk – spar ikkedominerende trær. Spar store osper. 39/1 1-17 4,7 G23 31 B1 Status: Bare en liten flik av bestandet i sørøst er innenfor verne- området. Denne delen er også innenfor område B med restriksjoner på skogsdrift (se kap. 5.1.1) og svært viktig viltområde, hvor det er særlig viktig å bevare hule trær, gadd av gråor og døde trær – både stående og liggende. Skogbruksplan: Flerbruksregistreringer: Kantsone mot innmark. Store bjørker. 39/1 1-18 3,6 B23 31 B1/ Status: Nøkkelbiotop/prioritert naturtype med gråorheggeskog C3af (verdi B). Det bør arbeides for å få til avtale med kommunen om ikke-hogst. Hele bestandet innenfor svært viktig viltområde, hvor det er særlig viktig å bevare hule trær, gadd av gråor og døde trær – både stående og liggende. Skogbruksplan: Flerbruksregistreringer: Kantsone mot bekk. 39/1 1-19 14,3 G23 51 B1/ Status: Nøkkelbiotop/prioritert naturtype med gammel lågurtskog C3af/ (verdi B). Det bør arbeides for å få til avtale med kommunen om C3at ikke-hogst. Hele bestandet innenfor svært viktig viltområde, hvor det er særlig viktig å bevare hule trær, gadd av gråor og døde trær – både stående og liggende. Skogbruksplan: Flerbruksregistreringer: Kantsone mot bekk. Store bjørker. 39/2 1-1 16,7 B23 41 B1/ Status: Hele bestandet er innenfor område B med restriksjoner på C3af/ skogsdrift (se kap. 5.1.1). Så si hele bestandet innenfor svært C3at viktig viltområde, hvor det er særlig viktig å bevare hule trær, gadd av gråor og døde trær – både stående og liggende. Skogbruksplan: Flerbruksregistreringer: Kantsone mot elv. Død ved lauvtrær, lite og mye nedbrutt. 39/2 1-2 10,8 G23 51 B1 Status: Hele bestandet er innenfor område B med restriksjoner på skogsdrift (se kap. 5.1.1). Vestre del av bestandet innenfor svært viktig viltområde, hvor det er særlig viktig å bevare hule trær, gadd av gråor og døde trær – både stående og liggende. Skogbruksplan: Behandling/hensyn: Småflatehogst, naturlig foryngelse. 39/2 1-3 11,9 B23 41 B1/ Status: Så å si hele bestandet er innenfor område B med restriks- C3af joner på skogsdrift (se kap. 5.1.1). Mindre deler av bestandet innenfor svært viktig viltområde, hvor det er særlig viktig å bevare

Miljøfaglig Utredning AS Forvaltningsplan for Romerike landskapsvernområde Rapport 2008:17 – 60 –

Gnr/ Teig nr.- Areal Boni- H. Veg. Kommentarer Bnr best. nr. (daa) tet kl. type hule trær, gadd av gråor og døde trær – både stående og liggende. Skogbruksplan: Flerbruksregistreringer: Kantsone mot bekk. Død ved lauvtrær, lite og mye nedbrutt. 39/2 1-5 36,2 G23 52 B1/ Status: Sørvestre del av bestandet er innenfor område B med C3af/ restriksjoner på skogsdrift (se kap. 5.1.1). Det meste av bestandet C3at innenfor svært viktig viltområde, hvor det er særlig viktig å bevare hule trær, gadd av gråor og døde trær – både stående og liggende. Skogbruksplan: Flerbruksregistreringer: Kantsone mot bekk. Død ved lauvtrær, lite og mye nedbrutt. Flerbrukshensyn: Etabler kantsone mot bekk. Spar død ved. Kantsone mot bekk – forsiktig hogst. 39/2 1-5.1 12,0 G23 52 B1/ Status: Nøkkelbiotop/prioritert naturtype med gammel lågurtskog C3af (verdi B). Det bør arbeides for å få til avtale med kommunen om ikke-hogst. Søndre del av bestandet er innenfor svært viktig vilt- område, hvor det er særlig viktig å bevare hule trær, gadd av gråor og døde trær – både stående og liggende. Skogbruksplan: Flerbruksregistreringer: Kantsone mot bekk. Død ved lauvtrær (lite og mye nedbrutt). 39/2 1-6 6,7 B23 41 B1/ Status: Så å si hele bestandet er innenfor område B med restriks- C3af joner på skogsdrift, med unntak av noen m2 i nordøst (se kap. 5.1.1). Det meste av bestandet innenfor svært viktig viltområde, hvor det er særlig viktig å bevare hule trær, gadd av gråor og døde trær – både stående og liggende. Skogbruksplan: Flerbruksregistreringer: Kantsone mot bekk. 39/2 1-7 7,3 G23 31 B1/ Status: Det meste av bestandet innenfor svært viktig viltområde, C3af hvor det er særlig viktig å bevare hule trær, gadd av gråor og døde trær – både stående og liggende. Skogbruksplan: Flerbruksregistreringer: Kantsone mot bekk. 39/3 1-33 28,5 G23 41 B1/ Status: Hele bestandet er innenfor område B med restriksjoner på C3at skogsdrift (se kap. 5.1.1). Hele bestandet ligger innenfor svært viktig viltområde, hvor det er særlig viktig å bevare hule trær, gadd av gråor og døde trær – både stående og liggende. Skogbruksplan: Flerbruksregistreringer: Kantsone mot elv. Lå- gurtskog - ikke dominerende. Flerbrukhensyn: Store seljer i bestandet. 39/8 1-5 12,7 B23 41 C3af/ Status: Hele bestandet er innenfor område B med restriksjoner på C3at skogsdrift (se kap. 5.1.1) og svært viktig viltområde, hvor det er særlig viktig å bevare hule trær, gadd av gråor og døde trær – både stående og liggende. Skogbruksplan: Flerbruksregistreringer: Kantsone mot bekk og innmark. Flerbrukshensyn: Forsiktig hogst i kantsone mot bekk og innmark. 39/8 1-6 4,2 G23 51 B1 Status: Nøkkelbiotop/prioritert naturtype med gammel lågurtskog (verdi B). Det bør arbeides for å få til avtale med kommunen om ikke-hogst. En liten del av bestandet (nordre del) er innenfor svært viktig viltområde, hvor det er særlig viktig å bevare hule trær, gadd av gråor og døde trær – både stående og liggende. Skogbruksplan: Ingen spesielle registreringer/hensyn/behandlingsforslag. 39/8 1-7 6,6 B23 41 B1/ Status: En liten del av bestandet er innenfor svært viktig viltom- C3at råde, hvor det er særlig viktig å bevare hule trær, gadd av gråor og døde trær – både stående og liggende. Skogbruksplan: Flerbruksregistreringer: Kantsone mot bekk og innmark. 39/8 1-7.1 13,6 B23 41 B1/ Status: Nøkkelbiotop/prioritert naturtype med gammel lågurtskog C3af/ (verdi B). Det bør arbeides for å få til avtale med kommunen om C3at ikke-hogst. Hele bestandet innenfor svært viktig viltområde, hvor det er særlig viktig å bevare hule trær, gadd av gråor og døde trær – både stående og liggende. Skogbruksplan: Flerbruksregistreringer: Kantsone mot bekk og innmark. 39/30 1-1 7,0 G20 40 B1 Status: Ikke innenfor arealer med restriksjoner eller spesielle

Miljøfaglig Utredning AS Forvaltningsplan for Romerike landskapsvernområde Rapport 2008:17 – 61 –

Gnr/ Teig nr.- Areal Boni- H. Veg. Kommentarer Bnr best. nr. (daa) tet kl. type hensyn. Skogbruksplan: Ingen spesielle registreringer/hensyn/behandlingsforslag. 39/35 1-1 4,4 B23 41 C3at Status: Nordre del av bestandet innenfor svært viktig viltområde, hvor det er særlig viktig å bevare hule trær, gadd av gråor og døde trær – både stående og liggende. Skogbruksplan: Flerbruksregistreringer: Store bjørker. 170/1 1-1 6,2 B20 31 C3at/ Status: Hele bestandet er innenfor område B med restriksjoner på G3 skogsdrift (se kap. 5.1.1). Det meste av bestandet innenfor svært viktig viltområde, hvor det er særlig viktig å bevare hule trær, gadd av gråor og døde trær – både stående og liggende. Skogbruksplan: Behandling: Tynning. Annet: Nordre del innenfor ett dvergspetterritorium i 2002. 170/1 1-2 8,3 B23 41 B1/ Status: Nesten hele bestandet er innenfor område B med restriks- C3af/ joner på skogsdrift (se kap. 5.1.1) (en liten del i øst utenfor). Det C3at meste av bestandet innenfor svært viktig viltområde, hvor det er særlig viktig å bevare hule trær, gadd av gråor og døde trær – både stående og liggende. Skogbruksplan: Flerbruksregistreringer: Kantsone mot innmark. Busksjikt. Store bjørker. Død ved lauvtrær (lite og mye nedbrutt). Annet: Del av dvergspetterritorium i 2003. 170/1 1-2.1 1,5 B23 41 C3at Status: Nøkkelbiotop/prioritert naturtype med gråorheggeskog (verdi A). Arbeid for å få avtale om ikke-hogst med kommunen bør prioriteres. Nesten hele bestandet er innenfor område B med restriksjoner på skogsdrift (se kap. 5.1.1) (en liten del i øst utenfor). Det meste av bestandet innenfor svært viktig viltområde, hvor det er særlig viktig å bevare hule trær, gadd av gråor og døde trær – både stående og liggende. Skogbruksplan: Flerbruksregistreringer: Kantsone mot innmark. Busksjikt. Store bjørker. Død ved lauvtrær (lite og mye nedbrutt). Annet: Del av dvergspetterritorium i 2003. 170/1 1-3 21,4 G23 51 B1/ Status: Mindre deler av bestandet er innenfor svært viktig viltom- C3at/ råde, hvor det er særlig viktig å bevare hule trær, gadd av gråor og G6 døde trær – både stående og liggende. Skogbruksplan: Flerbruksregistreringer: Kantsone mot innmark. Store bjørker. Død ved lauvtrær (lite og mye nedbrutt). Behand- ling: Småflatehogst, naturlig foryngelse. Flerbrukshensyn: Forsik- tig hogst i kantsone mot innmark, spar store bjørker, store seljer og død ved. 170/1 1-3.1 48,0 G23 51 B1/ Status: Nøkkelbiotop/prioritert naturtype med gammel lågurtskog C3af (verdi A). Arbeid for å få avtale om ikke-hogst med kommunen bør prioriteres. Hele bestandet er innenfor svært viktig viltområde, hvor det er særlig viktig å bevare hule trær, gadd av gråor og døde trær – både stående og liggende. Skogbruksplan: Flerbruksregistreringer: Kantsone mot innmark. Busksjikt. Store bjørker. Død ved lauvtrær (lite og mye nedbrutt). Kommentar: Store seljer. Annet: Del av dvergspetterritorium i 2003. 170/1 1-4 2,7 G23 51 B1 Status: En liten del av bestandet er innenfor svært viktig viltom- råde, hvor det er særlig viktig å bevare hule trær, gadd av gråor og døde trær – både stående og liggende. Skogbruksplan: Flerbruksregistreringer: Store bjørker. Behand- ling: Småflatehogst, naturlig foryngelse. Flerbrukshensyn: Spar store bjørker. Sett igjen enkelte trær etter hogst. 170/1 1-5 4,6 G23 31 B1/ Status: Hele bestandet er innenfor svært viktig viltområde, hvor C3at det er særlig viktig å bevare hule trær, gadd av gråor og døde trær – både stående og liggende. Skogbruksplan: Flerbruksregistreringer: Store bjørker. 170/1 1-6 26,2 B20 41 B1/ Status: Hele bestandet er innenfor svært viktig viltområde, hvor C3at det er særlig viktig å bevare hule trær, gadd av gråor og døde trær – både stående og liggende. Skogbruksplan: Flerbruksregistreringer: Død ved bartrær, lite og

Miljøfaglig Utredning AS Forvaltningsplan for Romerike landskapsvernområde Rapport 2008:17 – 62 –

Gnr/ Teig nr.- Areal Boni- H. Veg. Kommentarer Bnr best. nr. (daa) tet kl. type mye nedbrutt. 170/1 1-7 11,0 B20 31 B1/ Status: Liten del av bestandet er innenfor svært viktig viltområde, C3at/ hvor det er særlig viktig å bevare hule trær, gadd av gråor og døde G3/ trær – både stående og liggende. G6 Skogbruksplan: Flerbruksregistreringer: Kantsone mot vann. Behandling: Tynning. Flerbrukshensyn/kommentar: Gjengroende beite. Kantsone mot vann – spar ikkedominerende trær. 170/1 1-8 20,2 B23 41 B1/ Status: Nøkkelbiotop/prioritert naturtype med gammel lågurtskog C3af/ (verdi A). Arbeid for å få avtale om ikke-hogst med kommunen C3at bør prioriteres. Vestre del av bestandet er innenfor område B med restriksjoner på skogsdrift (se kap. 5.1.1). Hele bestandet er innenfor svært viktig viltområde, hvor det er særlig viktig å bevare hule trær, gadd av gråor og døde trær – både stående og liggende. Skogbruksplan: Flerbruksregistreringer: Kantsone mot bekk og innmark. Store gråor. Død ved lauvtrær, lite og mye nedbrutt. Høgstubber. Annet: Hele bestandet innenfor et dvergspetterritorium i 2002. 170/1 1-9 31,2 B23 51 B1/ Status: Nøkkelbiotop/prioritert naturtype (verdi A). Arbeid for å C3af få avtale om ikke-hogst med kommunen bør prioriteres. Hele bestandet er innenfor svært viktig viltområde, hvor det er særlig viktig å bevare hule trær, gadd av gråor og døde trær – både ståen- de og liggende. Skogbruksplan: Flerbruksregistreringer: Kantsone mot bekk. Annet: Hele bestandet innenfor et dvergspetterritorium i 2002. 170/1 1-10 19,2 B20 41 B1/ Status: Liten del av bestandet er innenfor svært viktig viltområde, C3at hvor det er særlig viktig å bevare hule trær, gadd av gråor og døde trær – både stående og liggende. Skogbruksplan: Flerbruksregistreringer: Kantsone mot bekk og innmark. Store gråor. Død ved lauvtrær, lite og mye nedbrutt. Høgstubber. Kommentar: Mulig nøkkelbiotop. Annet: Den vestre delen av bestandet innenfor et dvergspetterritorium i 2002. 170/1 1-10.1 22,2 B20 41 B1/ Status: Nøkkelbiotop/prioritert naturtype med gammel lågurtskog C3af/ (verdi A). Arbeid for å få avtale om ikke-hogst med kommunen C3at bør prioriteres. Hele bestandet er innenfor svært viktig viltområde, hvor det er særlig viktig å bevare hule trær, gadd av gråor og døde trær – både stående og liggende. Skogbruksplan: Flerbruksregistreringer: Store bjørker. Død ved lauvtrær, lite og mye nedbrutt. Høgstubber. Kommentar: Spesiell ravine. Annet: Hele bestandet innenfor et dvergspetterritorium i 2002. 170/1 1-11 38,3 B23 51 B1/ Status: Nøkkelbiotop/prioritert naturtype med gammel lågurtskog C3af/ (verdi B). Det bør arbeides for å få til avtale med kommunen om C3at ikke-hogst. Den vestre delen av bestandet er innenfor svært viktig viltområde, hvor det er særlig viktig å bevare hule trær, gadd av gråor og døde trær – både stående og liggende. Skogbruksplan: Flerbruksregistreringer: Kantsone mot bekk og innmark. Store gråor. Død ved lauvtrær, lite og mye nedbrutt. Høgstubber. Kommentar: Skavgras.

Ullensaker kommune

Gnr/ Teig nr.- Areal Boni- H. Veg. Kommentarer Bnr best. nr. (daa) tet kl. type 151/1 1-12 12,0 G20 3B B1/ Status: Ikke innenfor arealer med restriksjoner eller spesielle G6 hensyn. Skogbruksplan: Registrering: Kantsone mot innmark. Store bjør- ker. Annet: Mesteparten av arealet er gammel beitemark i gjengroing. 151/1 1-13 30,0 G20 4A A5a/ Status: Ikke innenfor arealer med restriksjoner eller spesielle

Miljøfaglig Utredning AS Forvaltningsplan for Romerike landskapsvernområde Rapport 2008:17 – 63 –

Gnr/ Teig nr.- Areal Boni- H. Veg. Kommentarer Bnr best. nr. (daa) tet kl. type B1/ hensyn. C3af Skogbruksplan: Hogstforslag: Flatehogst/planting. Buffersone mot biologisk viktig område (bestand 14). Annet: Flatehogst bør revurderes. Dette vil endre lokalklimaet i nøkkelbiotopen og for øvrig kunne være i strid med verneformålet. 151/1 1-14 21,1 B20 4A C3af/ Status: Nøkkelbiotop med gråor-heggeskog. Nordre del innenfor C3at/ prioritert naturtype av lokal verdi (C). Det bør arbeides for å få til E3a avtale med kommunen om ikke-hogst. Skogbruksplan: Registrering: Rik bakkevegetasjon. Tiltak: Fri utvikling. 151/5 1-1 G17 4A A4a/ Status: Østre del av bestandet utenfor verneområdet. Ikke innen- 6 B1 for arealer med restriksjoner eller spesielle hensyn. Skogbruksplan: Ikke tilgjengelig. 151/5 1-2 B20 4A A4a/ Status: Ikke innenfor arealer med restriksjoner eller spesielle 6 B1 hensyn. Skogbruksplan: Ikke tilgjengelig. 153/1 1-39 C3at Status: Ikke innenfor arealer med restriksjoner eller spesielle hensyn. Skogbruksplan: Ikke omtalt i planen. 153/1 1-40 B1 Status: Ikke innenfor arealer med restriksjoner eller spesielle hensyn. Skogbruksplan: Ikke omtalt i planen. 153/1 1-41 G20 5A C3at Status: Det aller meste av bestandet ligger innenfor svært viktig viltområde, hvor det er særlig viktig å bevare hule trær, gadd av gråor og døde trær – både stående og liggende. Skogbruksplan: Ikke omtalt i planen. 153/1 1-42 B1/ Status: Det aller meste av bestandet ligger innenfor svært viktig C3at viltområde, hvor det er særlig viktig å bevare hule trær, gadd av gråor og døde trær – både stående og liggende. Skogbruksplan: Ikke omtalt i planen. 153/1 1-43 G23 3A B1/ Status: Det aller meste av bestandet ligger innenfor svært viktig C3af/ viltområde, hvor det er særlig viktig å bevare hule trær, gadd av C3at gråor og døde trær – både stående og liggende. Skogbruksplan: Ikke omtalt i planen. 153/1 1-44 B1 Status: Ikke innenfor arealer med restriksjoner eller spesielle hensyn. Skogbruksplan: Ikke omtalt i planen. 153/3 1-1 G23 2A A5a/ Status: Ikke innenfor arealer med restriksjoner eller spesielle B1 hensyn. Skogbruksplan: Ikke tilgjengelig. 153/3 1-2 G23 5A A5a/ Status: Nesten hele bestandet er innenfor svært viktig viltområde, B1/ hvor det er særlig viktig å bevare hule trær, gadd av gråor og døde C3af/ trær – både stående og liggende. C3at Skogbruksplan: Ikke tilgjengelig. 153/3 1-3 C3at Status: Ikke innenfor arealer med restriksjoner eller spesielle hensyn. Skogbruksplan: Ikke tilgjengelig. 153/3 1-4 B1/ Status: Hele bestandet er innenfor svært viktig viltområde, hvor C3af/ det er særlig viktig å bevare hule trær, gadd av gråor og døde trær C3at – både stående og liggende. Skogbruksplan: Ikke tilgjengelig. 153/4 1-1 12,0 G17 5A C3at/ Status: Del av prioritert naturtype med gråorheggeskog av lokal E3a verdi (C). Skogbruksplan: Ingen spesielle registreringer eller tiltak/hensyn. 153/4 1-2 10,0 G17 2A C3at/ Status: Del av prioritert naturtype med gråorheggeskog av lokal E3a verdi (C). Skogbruksplan: Ingen spesielle registreringer eller tiltak/hensyn. 156/2 1-1 68,0 B23 3A B1/ Status: Ligger innenfor område C med restriksjoner på skogsdrift C3af/ (se kap. 5.1.1). Den nordøstre delen omfattes av en prioritert na- C3at turtype (verdi A). Hele bestandet er innenfor svært viktig viltom- råde, hvor det er særlig viktig å bevare hule trær, gadd av gråor og døde trær – både stående og liggende.

Miljøfaglig Utredning AS Forvaltningsplan for Romerike landskapsvernområde Rapport 2008:17 – 64 –

Gnr/ Teig nr.- Areal Boni- H. Veg. Kommentarer Bnr best. nr. (daa) tet kl. type Skogbruksplan: Ingen spesielle registreringer eller tiltak/hensyn. Annet: Den nordvestre armen lå innenfor et dvergspetterritorium i 2003. 156/2 1-2 39,0 G20 4A B1/ Status: Ligger innenfor område C med restriksjoner på skogsdrift C3af/ (se kap. 5.1.1). Den helt nordvestre delen omfattes av en prioritert C3at naturtype (verdi A). Det aller meste av bestandet er innenfor svært viktig viltområde, hvor det er særlig viktig å bevare hule trær, gadd av gråor og døde trær – både stående og liggende. Skogbruksplan: Ingen spesielle registreringer eller tiltak/hensyn. Annet: Den vestre delen lå innenfor et dvergspetterritorium i 2003. 156/2 1-3 76,0 B23 5A B1/ Status: Ligger innenfor område C med restriksjoner på skogsdrift C3at/ (se kap. 5.1.1). Den nordre delen omfattes av en prioritert naturty- C3a/ pe med gråorheggeskog (verdi A). Hele bestandet er innenfor E2a svært viktig viltområde, hvor det er særlig viktig å bevare hule trær, gadd av gråor og døde trær – både stående og liggende. Skogbruksplan: Ingen spesielle registreringer eller tiltak/hensyn. Annet: Den sørvestre delen lå innenfor et dvergspetterritorium i 2003. 157/1 2-1 14,0 G23 5A B1/ Status: Ligger innenfor område C med restriksjoner på skogsdrift C3af/ (se kap. 5.1.1). Så å si hele bestandet er innenfor svært viktig C3at viltområde, hvor det er særlig viktig å bevare hule trær, gadd av gråor og døde trær – både stående og liggende. Skogbruksplan: Ingen spesielle registreringer eller tiltak/hensyn. 157/1 2-2 23,0 B23 3A B1/ Status: Ligger innenfor område C med restriksjoner på skogsdrift C3af/ (se kap. 5.1.1). Så å si hele bestandet er innenfor svært viktig C3at viltområde, hvor det er særlig viktig å bevare hule trær, gadd av gråor og døde trær – både stående og liggende. Skogbruksplan: Ingen spesielle registreringer eller tiltak/hensyn. 159/2 1-1 33,0 B23 5A B1/ Status: Nøkkelbiotop med gråorheggeskog (32,5 daa) og prioritert C3af/ naturtype (verdi A) omfatter det meste av bestandet. Hele bestan- C3at det er innenfor svært viktig viltområde, hvor det er særlig viktig å bevare hule trær, gadd av gråor og døde trær – både stående og liggende. Arbeid for å få avtale om ikke-hogst med kommunen bør prioriteres. Skogbruksplan: Registrering: Rik bakkevegetasjon. Tiltak: Uttak av bartrær tillatt. 159/2 1-2 97,2 B23 3A C3at/ Status: Nøkkelbiotop med gråorheggeskog (97,2 daa) og prioritert B1/ naturtype (verdi A) omfatter det meste av bestandet. Hele bestan- C3af det er innenfor svært viktig viltområde, hvor det er særlig viktig å bevare hule trær, gadd av gråor og døde trær – både stående og liggende. Arbeid for å få avtale om ikke-hogst med kommunen bør prioriteres. Skogbruksplan: Registrering: Liggende død ved. 159/2 1-3 103,0 G23 5B A5a/ Status: Den nordvestre delen ligger innenfor område A med for- B1/C bud mot hogst. Nøkkelbiotop med gråorheggeskog (84,1 daa) og 3at prioritert naturtype (verdi A) omfatter det meste av bestandet for øvrig. Hele bestandet er innenfor svært viktig viltområde, hvor det er særlig viktig å bevare hule trær, gadd av gråor og døde trær – både stående og liggende. Arbeid for å få avtale om ikke-hogst med kommunen bør prioriteres. Skogbruksplan: Registrering: Liggende død ved. Annet: Dvergspetterritorium i 2002 innenfor den sentrale og vestre delen av bestandet. 1-4 10,0 G23 4A C3at Status: Så å si hele bestandet er innenfor område B med restriksjoner på skogsdrift (se kap. 5.1.1) og prioritert naturtype (verdi A). Hele bestandet er innenfor svært viktig viltområde, hvor det er særlig viktig å bevare hule trær, gadd av gråor og døde trær – både stående og liggende. Skogbruksplan: Ingen spesielle registreringer eller tiltak/hensyn. Annet: Dvergspetterritorium i 2002 innenfor den østre delen av bestandet (samme som i bestand 3).

Miljøfaglig Utredning AS Forvaltningsplan for Romerike landskapsvernområde Rapport 2008:17 – 65 –

Gnr/ Teig nr.- Areal Boni- H. Veg. Kommentarer Bnr best. nr. (daa) tet kl. type 161/1 1-1 B23 4A B1/ Status: Hogst og planting i D4a er ikke tillatt, jf. skjønnsforutset- C3af/ ningene. En stor del av bestandet (langs Vikka og oppetter ravi- C3t/ nedalene fra Vikka) er innenfor prioritert naturtype med D4a gråorheggeskog (verdi A), samt at prioritert naturtype med rik edellauvskog (gråor-almeskog) av verdi B i sin helhet ligger innenfor bestandet. Denne bør omfattes av forbud mot hogst og planting, jf. kap. 5.2.1. Hele bestandet er innenfor svært viktig viltområde, hvor det er særlig viktig å bevare hule trær, gadd av gråor og døde trær – både stående og liggende. Arbeid for å få avtale med kommunen om ikke-hogst innenfor naturtypelokalitetene bør prioriteres. Skogbruksplan: Ikke tilgjengelig. Annet: Den østre delen innenfor et dvergspetterritorium i 2003. 161/1 1-2 B23 4A C3at Status: Ikke innenfor arealer med restriksjoner eller spesielle hensyn. Skogbruksplan: Ikke tilgjengelig. 161/1 1-3 C3at Status: Ikke innenfor arealer med restriksjoner eller spesielle hensyn. Skogbruksplan: Ikke tilgjengelig. 161/1 1-4 C3at Status: Ikke innenfor arealer med restriksjoner eller spesielle hensyn. Skogbruksplan: Ikke tilgjengelig. 161/1 1-5 B23 3A C3at Status: Ikke innenfor arealer med restriksjoner eller spesielle hensyn. Skogbruksplan: Ikke tilgjengelig. 161/1 1-6 C3at Status: Ikke innenfor arealer med restriksjoner eller spesielle hensyn. Skogbruksplan: Ikke tilgjengelig. 161/1 1-7 F17 4A B1/ Status: Den helt østre delen av bestandet er innenfor svært viktig C3af viltområde, hvor det er særlig viktig å bevare hule trær, gadd av gråor og døde trær – både stående og liggende. Skogbruksplan: Ikke tilgjengelig. 161/1 1-8 B1 Status: Ikke innenfor arealer med restriksjoner eller spesielle hensyn. Skogbruksplan: Ikke tilgjengelig. 161/1 1-9 B23 4A C3at Status: Den sørvestre delen er innenfor prioritert naturtype med gråorheggeskog (verdi A). Så å si hele bestandet er innenfor svært viktig viltområde, hvor det er særlig viktig å bevare hule trær, gadd av gråor og døde trær – både stående og liggende. Skogbruksplan: Ikke tilgjengelig. Annet: Hele bestandet var innenfor et dvergspetterritorium i 2003. 161/1 1-10 B1/ Status: Den søndre delen er innenfor svært viktig viltområde, C3af hvor det er særlig viktig å bevare hule trær, gadd av gråor og døde trær – både stående og liggende. Skogbruksplan: Ikke tilgjengelig. Annet: Den søndre delen av bestandet var innenfor et dvergspett- territorium i 2003. 167/1 1-1 176,1 B23 5B B1/ Status: Det er tre nøkkelbiotoper med gråorheggeskog innenfor C3af bestandet (1; Rik bakkevegetasjon 88,4 daa, 2; Eldre lauvsuksesjoner 82,5 daa, 3; Liggende død ved 5,2 daa) og prioritert naturtype (omfattes av 2 lokaliteter, hhv verdi A og B). En mindre del av bestandet (i sørøst) er innenfor område C med restriksjoner på skogsdrift (se kap. 5.1.1). Så si hele bestandet er innenfor svært viktig viltområde, hvor det er særlig viktig å bevare hule trær, gadd av gråor og døde trær – både stående og liggende. Vestre del av bestandet er innenfor område C med restriksjoner på skogsdrift (se kap. 5.1.1). Arbeid for å få avtale med kommunen om ikke- hogst innenfor nøkkelbiotoper og naturtypelokalitetene bør prioriteres. Skogbruksplan: Registrering: Rik bakkevegetasjon, eldre lauvsuksesjoner, liggende død ved (bl.a. 80 lauvtrær med diameter over 30 cm). Tiltak: Fri utvikling.

Miljøfaglig Utredning AS Forvaltningsplan for Romerike landskapsvernområde Rapport 2008:17 – 66 –

Gnr/ Teig nr.- Areal Boni- H. Veg. Kommentarer Bnr best. nr. (daa) tet kl. type Annet: Et dvergspetterritorium innenfor den østlige delen av bestandet i 2002. 168/1 1-1 B23 3A B1/ Status: Et lite areal helt i sørvest ligger innenfor område C med C3af/ restriksjoner på skogsdrift (se kap. 5.1.1). Nesten hele bestandet er C3at innenfor prioritert naturtype med gråorheggeskog (verdi A) hvor det anbefales fri utvikling. Hele bestandet er innenfor svært viktig viltområde, hvor det er særlig viktig å bevare hule trær, gadd av gråor og døde trær – både stående og liggende. Skogbruksplan: Ikke tilgjengelig. Annet: Den nordøstre delen innenfor et dvergspetterritorium i 2003. 168/4 1-1 73,0 B23 4A B1/ Status: Hele den vestre del er innenfor prioritert naturtype med C3af/ verdi A hvor det anbefales fri utvikling. Så si hele bestandet er C3at/ innenfor svært viktig viltområde, hvor det er særlig viktig å bevare E3a/ hule trær, gadd av gråor og døde trær – både stående og liggende. G3 Skogbruksplan: Ingen spesielle registreringer eller tiltak/hensyn. Annet: Dvergspetterritorium i nordøstre delen av bestandet i 2003. 168/4 2-1 53,0 G23 5B B1/ Status: Arealene med gråorheggeskog er innenfor prioritert natur- C3af type med verdi A hvor det anbefales fri utvikling. Disse delene av bestandet er også innenfor svært viktig viltområde, hvor det er særlig viktig å bevare hule trær, gadd av gråor og døde trær – både stående og liggende. Skogbruksplan: Ingen spesielle registreringer eller tiltak/hensyn. Annet: Del av et dvergspetterritorium i 2002. 169/1 1-1 7,0 B23 4A B1/ Status: Ikke innenfor arealer med restriksjoner eller spesielle G3/ hensyn. G6 Skogbruksplan: Registrering: Kantsone mot innmark. 169/1 1-2 57,1 B23 5A B1/ Status: Det er to nøkkelbiotoper med gråorheggeskog innenfor C3af/ bestandet (29,2 og 27,9 daa) og prioritert naturtype med verdi B. C3at/ Hele bestandet er innenfor svært viktig viltområde, hvor det er E3a særlig viktig å bevare hule trær, gadd av gråor og døde trær – både stående og liggende. Det bør arbeides for å få til avtale med kommunen om ikke-hogst av nøkkelbiotopene. Skogbruksplan: Registrering: Eldre lauvsuksesjoner og rik bakkevegetasjon. Kantsone mot innmark. Tiltak: Fri utvikling. 169/1 1-3 12,0 G23 4A B1/ Status: Hele bestandet er innenfor svært viktig viltområde, hvor C3af det er særlig viktig å bevare hule trær, gadd av gråor og døde trær – både stående og liggende. Skogbruksplan: Hogstforslag: Flatehogst. Buffersone mot biologisk viktig område (bestand 2). Planting av gråor/bjørk. Annet: Flatehogst bør revurderes. Dette vil endre lokalklimaet i nøkkelbiotopen og for øvrig kunne være i strid med verneformålet. 169/1 1-4 6,0 G23 4A B1/ Status: Hele bestandet er innenfor svært viktig viltområde, hvor C3af det er særlig viktig å bevare hule trær, gadd av gråor og døde trær – både stående og liggende. Skogbruksplan: Registrering: Kantsone mot innmark. 169/1 1-5 9,0 B23 4A B1/ Status: Hele bestandet er innenfor svært viktig viltområde, hvor C3at/ det er særlig viktig å bevare hule trær, gadd av gråor og døde trær E3a – både stående og liggende. Skogbruksplan: Registrering: Buffersone mot biologisk viktig område (bestand 1 på 199/1). 169/1 1-6 5,0 B23 1A B1/ Status: Nedre del av bestandet er innenfor svært viktig viltområ- G3/ de, hvor det er særlig viktig å bevare hule trær, gadd av gråor og G6 døde trær – både stående og liggende. Skogbruksplan: Foryngelse: Planting av gråor/bjørk. 171/1 1-1 13,0 G17 2A A4a Status: Ikke innenfor arealer med restriksjoner eller spesielle hensyn. Skogbruksplan: Ingen spesielle registreringer eller tiltak/hensyn. 171/1 1-2 24,0 G20 2A A4a/ Status: Ikke innenfor arealer med restriksjoner eller spesielle A5a/ hensyn. B1 Skogbruksplan: Ingen spesielle registreringer.

Miljøfaglig Utredning AS Forvaltningsplan for Romerike landskapsvernområde Rapport 2008:17 – 67 –

Gnr/ Teig nr.- Areal Boni- H. Veg. Kommentarer Bnr best. nr. (daa) tet kl. type 171/1 1-3 21,0 G20 2A B1/ Status: Ikke innenfor arealer med restriksjoner eller spesielle C1a hensyn. Skogbruksplan: Ingen spesielle registreringer eller tiltak/hensyn. 171/1 1-4 15,0 B23 4A C3af/ Status: Det meste av arealet ligger innenfor prioritert naturtype E3a med lokal verdi der skjøtselsforslag er uttak bare av bartrær. Hele bestandet er innenfor svært viktig viltområde, hvor det er særlig viktig å bevare hule trær, gadd av gråor og døde trær – både ståen- de og liggende. Skogbruksplan: Ingen spesielle registreringer eller tiltak/hensyn. 171/1 1-5 13,0 G20 4A A5a/ Status: Ikke innenfor arealer med restriksjoner eller spesielle B1 hensyn. Skogbruksplan: Ingen spesielle registreringer eller tiltak/hensyn. 171/1 1-6 6,0 B20 A4 B1/ Status: Hogst og planting er ikke tillatt innenfor vegetasjonstype O3f O3f. Skogbruksplan: Ingen spesielle registreringer eller tiltak/hensyn. 171/1 1-7 3,0 G17 4A A4a Status: Ikke innenfor arealer med restriksjoner eller spesielle hensyn. Skogbruksplan: Ingen spesielle registreringer eller tiltak/hensyn. 171/2 1-1 B23 3A B1/ Status: Det meste av arealet (hovedsakelig arealet med E3a) lig- C3at/ ger innenfor prioritert naturtype med lokal verdi (C) der skjøtsels- E3a/ forslag er uttak bare av bartrær. Den nordvestre delen av bestandet G6 er innenfor svært viktig viltområde, hvor det er særlig viktig å bevare hule trær, gadd av gråor og døde trær – både stående og liggende. Skogbruksplan: Ikke tilgjengelig. 171/2 1-2 C3at Status: Ikke innenfor arealer med restriksjoner eller spesielle hensyn. Skogbruksplan: Ikke tilgjengelig. 171/2 2-1 G20 5A A5a/ Status: Det meste av arealet ligger innenfor svært viktig viltområ- B1/ de, hvor det er særlig viktig å bevare hule trær, gadd av gråor og C3af døde trær – både stående og liggende. Skogbruksplan: Ikke tilgjengelig. 171/2 2-2 B1 Status: Bestandet ligger innenfor svært viktig viltområde, hvor det er særlig viktig å bevare hule trær, gadd av gråor og døde trær – både stående og liggende. Skogbruksplan: Ikke tilgjengelig. 171/2 2-3 B23 3A B1/ Status: Hele bestandet er innenfor svært viktig viltområde, hvor C3af det er særlig viktig å bevare hule trær, gadd av gråor og døde trær – både stående og liggende. Skogbruksplan: Ikke tilgjengelig. 199/1 3-1 45,9 B20 5A C3af/ Status: Den helt nordøstre delen av bestandet ligger utenfor ver- C3at/ neområdet. Det er registrert to nøkkelbiotoper i bestandet; et kjer- E3a neområde med gråorheggeskog med liggende død ved (13,0 daa) og en med gråorheggeskog med rik bakkevegetasjon (32,9 daa). Disse nøkkelbiotopene er også kartlagt som prioritert naturtype (gråorheggeskog, verdi B). Hele bestandet er innenfor svært viktig viltområde, hvor det er særlig viktig å bevare hule trær, gadd av gråor og døde trær – både stående og liggende. Det bør arbeides for å få til avtale med kommunen om ikke-hogst av nøkkelbioto- pene. Skogbruksplan: Registrering: Lite nedbrutte lauvtrær (250 trær med dimensjon under 25 cm). Tiltak: Fri utvikling. 199/1 3-2 B20 2A B1/ Status: Den sørvestre delen ligger innenfor svært viktig viltområ- C3at/ de, hvor det er særlig viktig å bevare hule trær, gadd av gråor og G6 døde trær – både stående og liggende. Skogbruksplan: Ikke tilgjengelig. 229/1 1-1 B23 4A B1/ Status: Den helt sørvestre delen av bestandet ligger innenfor en C3at prioritert naturtype med rik edellauvskog (gråor-almeskog) av verdi B. Denne bør omfattes av forbud mot hogst og planting, jf. kap. 5.2.1. Det samme arealet er også innenfor svært viktig vilt- område, hvor det er særlig viktig å bevare hule trær, gadd av gråor

Miljøfaglig Utredning AS Forvaltningsplan for Romerike landskapsvernområde Rapport 2008:17 – 68 –

Gnr/ Teig nr.- Areal Boni- H. Veg. Kommentarer Bnr best. nr. (daa) tet kl. type og døde trær – både stående og liggende. Det bør arbeides for å få til avtale med kommunen om ikke-hogst av naturtypelokaliteten. Skogbruksplan: Ikke tilgjengelig. 229/1 1-2 B23 4A B1/ Status: Arealene langs Vikka ligger innenfor område A med for- C3af/ bud mot all hogst, jf. skjønnsforutsetningene. Det meste av be- C3at standet for øvrig (den vestre delen) er innenfor område B med restriksjoner på skogsdrift (se kap. 5.1.1). En stor del av bestandet (langs Vikka og oppetter ravinedalene fra Vikka) er innenfor prioritert naturtype med gråorheggeskog (verdi A), samt at det aller meste av en prioritert naturtype med rik edellauvskog (gråor- almeskog) av verdi B ligger innenfor bestandet. Denne bør omfattes av forbud mot hogst og planting, jf. kap. 5.2.1. Hele bestandet er innenfor svært viktig viltområde, hvor det er særlig viktig å bevare hule trær, gadd av gråor og døde trær – både stående og liggende. Det bør arbeides for å få til avtale med kommunen om ikke-hogst av naturtypelokalitetene. Skogbruksplan: Ikke tilgjengelig. Annet: Den midtre delen utgjorde halvparten av et dvergspetterritorium i 2003. 229/1 1-3 B23 4A B1/ Status: Arealene langs Sogna i søndre del av bestandet ligger C3af/ innenfor område A med forbud mot all hogst, jf. skjønnsforutset- C3at ningene. Den søndre delen av bestandet for øvrig er innenfor om- råde B med restriksjoner på skogsdrift (se kap. 5.1.1). Nesten hele bestandet er innenfor svært viktig viltområde, hvor det er særlig viktig å bevare hule trær, gadd av gråor og døde trær – både ståen- de og liggende. Skogbruksplan: Ikke tilgjengelig. Annet: Ett dvergspetterritorium lå i sin hehet innenfor bestandet i 2003. 229/1 4-1 B23 5A B1/ Status: Så å si hele bestandet er innenfor svært viktig viltområde, C3af/ hvor det er særlig viktig å bevare hule trær, gadd av gråor og døde C3at/ trær – både stående og liggende. G6 Skogbruksplan: Ikke tilgjengelig.

5.3 Skjøtsels- og tilretteleggingstiltak

5.3.1 Kulturlandskapet

Bakgrunn Gjengroingen av tidligere beitemark og slåttemark er den største trusselen mot tap av biologisk mangfold innenfor verneområdet. Med stadig flere arealer som går ut av drift og gror igjen med gråorskog, vil kulturmarksarter (særlig karplanter, men også sopp, moser og insekter) kunne forsvinne fra landskapsvernområdet. Det er derfor viktig å sette inn tiltak som kan stoppe denne utviklingen, og ikke minst opprettholde beiting og slått på de få områdene som fortsatt har hevd. I enkelte områder har gjengroingsprosessen ennå ikke kommet så langt at det ikke er mulig å gjenskape artsrike naturenger dersom beiting gjenopptas. Dette gjelder særlig ravinene på Kjos og Bjørningstad. De mindre engene inne i skogen i østre del av verneområdet synes med noen få unntak å være tapt som kulturlandskap. Her har skogen allerede inntatt det meste av de tidligere åpne engarealene, og mu-

Miljøfaglig Utredning AS Forvaltningsplan for Romerike landskapsvernområde Rapport 2008:17 – 69 –

lighetene for å ta opp igjen bruken ser ut å være små (bare ett bruk med dyrhold). I disse områdene er i tillegg skogkvalitetene i ferd med å bli større enn kulturland- skapskvalitetene. Ett område foreslås gjenopptatt som slåtteeng, ei eng langs naturstien vest for Ly- haughagen hvor det tidligere vokste grov nattfiol. Dette tyder på at enga hadde såpass store naturkvaliteter at det er verdt en ekstra innsats å forsøke å gjenskape disse kvalitetene. Dette er imidlertid avhengig av at en gruppe (for eksempel Flora- vokterne eller Naturvernforbundet lokalt) kan ta på seg å utføre slått minimum en gang hvert annet år. I dette arbeidet er det viktig å foreta prioriteringer. Det er ikke mulig å stoppe gjengroingen i alle deler av verneområdet, og de biologisk viktigste arealene og områdene med størst restaureringspotensial, bør derfor prioriteres. Nedenfor følger en liste med anbefalte tiltak i prioritert rekkefølge.

Tiltak 1. Stimulere til fortsatt beiting i ravinene på Lyshaug nordre. Dette er det viktigste tiltaket knyttet til skjøtsel av biologisk viktige kulturlandskap i om- rådet. - Aktiv veiledning av eier/bruk i forhold til søknad om økonomiske støtte til fortsatt beiteing (SMIL-midler) 2. Stimulere til fortsatt bruk (slått og beite) av mindre enger på Røgler store. - - Aktiv veiledning av eier/bruk i forhold til søknad om økonomiske støtte til slått (SMIL-midler) 3. Stimulere til gjenopptatt hevd i området Kjos – Bjørningstad. I dette ravinelandskapet er det fortsatt mulig å restaurere biologisk viktig beitemark, samtidig som dette vil bevare preget av et åpnet kulturlandskap i denne delen av verneområdet. - Aktiv veiledning av eiere/brukere i forhold til økonomiske støtteordning- er. - Vurdere mulighetene for å leie inn dyr til å beite ravinene. 4. Gjenoppta slått av ei eng (tidligere lokalitet for grov nattfiol) i nordøstre del av verneområdet (eiendom 37/3). - Samarbeid med Floravoktere eller naturvernlag lokalt. - Tilskudd til arbeidet gjennom skjøtselsmidler i verneområder

5.3.2 Skogområdene

Bakgrunn I den lokale forskriften for verneområdet heter det: ”Skjøtselsplanen bør ta sikte på at jordbruksarealene drives på en slik måte at formålet med fredningen oppfylles og at skogarealene kan nyttes både til beite og skogproduksjon samtidig som naturlig løvskog opprettholdes.” Flere føringer for skogsdrift er lagt i skjønnsforutset-

Miljøfaglig Utredning AS Forvaltningsplan for Romerike landskapsvernområde Rapport 2008:17 – 70 –

ningene, videreført i denne planen gjennom retningslinjene for forvaltning av om- rådet.

Tiltak Se retningslinjer for forvaltning i kap. 5.2.

5.3.3 Tilrettelegging for bruk og ferdsel

Bakgrunn På 1990-tallet ble det etablert en natursti gjennom området, som nå er i ferd med å forfalle - se innspill fra kommunene i kap. 5.1.4. Fylkesmannen har tatt initiativ til å ruste opp og vedlikeholde stien, og arbeidet med dette startet opp i 2006. Vegetasjonstypene i verneområdet er sårbare for ferdsel, og selv om store deler av området er vanskelig tilgjengelig, er det viktig å kanalisere ferdselen utom de mest sårbare områdene (flommarksutformingen av gråorheggeskog, gråor-almeskog, rike fuktenger). Også hekkeplassene for dvergspett bør skånes for unødig ferdsel.

Tiltak 1. Opprusting av turstien gjennom området. - Oppdaterte informasjonstavler av høyere kvalitet - Bedre merking - Vedlikehold av broene langs stien - 2. Tilrettelegging for parkering på den gamle rullebanen i tilknytning til turstien. Dette er et viktig punkt å få gjennomført, da området i dag er svært vanskelig tilgjengelig pga manglende parkeringsmuligheter. Det bør også skiltes fra hovedvei slik at det er mulig også for personer som ikke er lokalkjente å finne fram til turstien. Alternativer framlagt av Fylkesmannen har så langt ikke blitt godkjent av Statens Vegvesen. Det må derfor arbeides videre med nye forslag til avkjøring fra rv 34/fv 174. 3. Tilrettelegging av området for bruk i undervisning/forskning. En del av formålet med vernet er å sikre Vikka som vitenskapelig referanseområde. Det viktigste i så måte er at vassdraget med nære omgivelser (ravinene) sikres mot inngrep – slik det er gjort gjennom vernebestemmelsene. Der- nest blir det et spørsmål hvorvidt noen ønsker å utføre forskningsarbeid knyttet til vassdraget – eventuelt hvilke type arbeider som kan tillates og ikke. Med tanke på formålet med vernet, bør det generelt være en lav ters- kel for å tillate forskningsprosjekter i landskapsvernområdet. Det bør imidlertid utvises varsomhet i slike prosjekter, og de bør ikke innbefatte innsamling av større materiale med insekter eller planter/lav/sopp/moser. 4. Fjerning av piggtråd og avfall i verneområdet. Dette er normalt en del av oppsynets arbeidsoppgaver. Uansett bør dette prioriteres, særlig fjerning av piggtråd er viktig for å unngå skader på hjortevilt.

Miljøfaglig Utredning AS Forvaltningsplan for Romerike landskapsvernområde Rapport 2008:17 – 71 –

6 Kunnskapsmangler/ oppfølgende undersøkelser

Når det gjelder naturtyper er landskapsvernområdet godt kartlagt, men trolig kan fortsatt lokaliteter med verdifull gråorheggeskog skilles ut, og helst langs Sogna i Ullensaker kommune. Kunnskapen om vegetasjonstypene og karplantefloraen er svært høy, i og med vegetasjonskartleggingen i 1987, supplerende undersøkelser i forbindelse med naturtypekartleggingen i 2000 og feltarbeid knyttet til forvaltningsplanen i 2007. Det samme gjelder fuglefaunaen, som er godt dokumentert gjennom flere år med registreringer av dvergspett spesielt – men hvor også andre arter ble notert og dels kartlagt. Kryptogamfloraen er også ganske godt kjent, men best i Nannestads del av verne- området. Men det er lite som tilsier at forekomstene av vedboende sopp, lav og moser skulle være mye annerledes i Ullensakerdelen. Beitemarkssopp ble under- søkt i 2007, men uten at noen arter ble registrert. Dette var ikke uventet med bakgrunn i at beiteområdene i raviner med hevd bar preg av tidligere gjødsling. Insekter er ei stor og viktig gruppe i gammel lauvskog, og kunnskapen om denne er svært begrenset fra verneområdet. Potensialet for stort mangfold og sjeldne/ rødlis- tede arter er så absolutt tilstede, da det er mye død ved i alle nedbrytningsfaser i området (særlig gråor). For tette hullene i kunnskapsmangelen foreslås følgende undersøkelser:

 Stikkprøvekartlegging av vedboende sopp, lav og moser i Ullensakerdelen av verneområdet. Områder med lang kontinuitet i gråorskog og stor andel død ved prioriteres.

 Undersøkelser av insektfaunaen i dødvedrike gråorheggeskoger, lågurtsko- ger med grove granlæger og bestand med gråor-almeskog. I tillegg bør det være et mål å følge utviklingen i bestanden av dvergspett i verne- området. Dette bør skje gjennom en overvåking der bestanden kartlegges hvert 5. år. Likeledes bør gjengroingssituasjonen overvåkes. Dette kan for eksempel gjøres ved å be et utvalg grunneiere (Ukkestad østre, Lyshaug nordre, Bjørningstad, Kjos nordre, Kjos lille, Hannestad, Brattval) besvare et enkelt skjema om bruk av beite- områder hvert 3. år. Dette kan administreres av de lokale landbrukskontorene. Opphør av bruk bør følges opp med vurdering av tiltak/økonomiske virkemidler mv.

Miljøfaglig Utredning AS Forvaltningsplan for Romerike landskapsvernområde Rapport 2008:17 – 72 –

7 Kilder

7.1 Skriftlige kilder Andersen, G. S. 2002. Rapport fra LRSK for Oslo og Akershus 1999 og 2000. Toppdykker'n 25: 58-86. Aarrestad, P. A., Brandrud, T. E., Bratli, H. & Moe,. B. 2001. Skogvegetasjon. I: Fremstad, E. & Moen, A. (red.). Truete vegetasjonstyper i Norge. NTNU Vitens- kapsmuseet Rapp. Bot. Ser. 2001-4: 15-44. Balle, O. 1987. Vegetasjonskartlegging av Romerike landskapsvernområde. Rap- port, 12 s. Jordregisterinstituttet, Ås. Blindheim, T. 2003. Kartlegging og verdsetting av naturtyper i Nannestad kommune. Siste Sjanse rapport 2003-8: 1-19 + vedlegg. Dale, S., Andersen, G. S., Eie, K., Bergan, M. & Stensland, P. 2001. Guide til fuglelivet i Oslo og Akershus. Norsk Ornitologisk Forening, avdeling Oslo og Akers- hus. Direktoratet for naturforvaltning 1999. Kartlegging av naturtyper. Verdisetting av biologisk mangfold. DN-håndbok 13-1999: 1-161. Revidert 2006. Flatby, S. 1994. Verdifulle kulturlandskap i Oslo og Akershus. Oversikt over prioriterte områder. Fylkesmannen i Oslo og Akershus, miljøvernavdelingen. Rap- port. 50 s + vedlegg. Fremstad, E. 1997. Vegetasjonstyper i Norge. NINA Temahefte 12. 279 s. Fylkesmannen i Oslo og Akershus 2006. Søknad om hogst i Romerike landskaps- vernområde. Brev av 25.01.2006. Ref: 2006/1195 M-NA. 1 s. Gaarder, G. 2000. Biologisk mangfold i Ullensaker kommune. Miljøfaglig Utred- ning Rapport 2000-14: 1-44 + vedlegg. Homble, K. 1999a. N9962: Gnr. 37, bnr. 3, bestand nr. 7; Romerike landskapsvern- område. Notat, 1 s. Homble, K. 1999b. N9963: Gnr. 39, bnr. 8, bestand nr. 7 (del); Romerike land- skapsvernområde. Notat, 1 s. Homble, K. 1999c. N9964: Gnr. 37, bnr. 3 (?), bestand nr. 9 og 10, gnr. 39, bnr. 8, bestand nr. 6, og gnr. 39, bnr. 2, bestand nr. 5 (del); Romerike landskapsvernom- råde. Notat, 1 s. Homble, K. 1999d. N9958: Gnr. 39, bnr. 1, bestand nr. 5 og 6; Romerike land- skapsvernområde. Notat, 2 s. Homble, K. 1999e. N9959: Gnr. 37, bnr. 1, bestand nr. 14; Romerike landskaps- vernområde. Notat, 1 s. Homble, K. 1999f. N9960: Gnr. 39, bnr. 1, bestand nr 7 og litt av nr. 20 og litt av nr. 17, og gnr. 37, bnr. 3, bestand nr. 4, 5 og del av 6; Romerike landskapsvern- område. Notat, 1 s.

Miljøfaglig Utredning AS Forvaltningsplan for Romerike landskapsvernområde Rapport 2008:17 – 73 –

Homble, K. 1999g. N9961: Gnr. 37, bnr. 3, bestand nr 1 og 3, gnr. 37, bnr. 1, litt av bestand nr. 22 og 23, og gnr. 41, bnr. 1, bestand nr. 22 (del); Romerike land- skapsvernområde. Notat, 1 s. Homble, K. 2003. Romerike landskapsvernområde. Grevlingen nr. 2-2003: 6-7. Larsen, B. H. 2001. Viltkartlegging i Ullensaker kommune. Miljøfaglig Utredning Rapport 2001-18: 1-15. Larsen, B. H. 2002. Kartlegging av dvergspett i Romerike landskapsvernområde - foreløpig rapport etter feltarbeid våren 2002. LNU Rapport nr. 2-2002: 1-8. Larsen, B. H. 2004. Hekkebestanden av dvergspett i Romerike landskapsvernom- råde i 2002 og 2003. LNU Rapport nr. 3-2004: 1-9 + vedlegg. Moen, A. 1998. Nasjonalatlas for Norge. Vegetasjon. Statens kartverk. Norsk Institutt for Jord- og Skogkartlegging (NIJOS) 1988. Vegetasjonskart Rome- rike landskapsvernområde. Nannestad og Ullensaker kommuner. M 1:5000. Norsk Institutt for Jord- og Skogkartlegging. ÅS. Sickel, H. 2004. Til foreløpig rapport for prosjekt “Gjengroing av kulturlandskap – metodeutvikling for bruk av satelittbilder til overvåking av kulturlandskap”. Upubl. notat. 4 s. Sæther, B-E. 1980. The composition of the bird community in a Grey Alder forest in Central Norway during a four-year period. Fauna norv. Ser C, Cinclus 3: 80- 83. Waterman, E., Tulp, I., Reijnen, R., Krijgsveld, K. & Braak, C. T. 2004. Disturb- ance of meadow birds by railway noise in the Netherlands. Internoise 2004, The 33rd International Congress and Exposition on Noise Control Engineering 22- 25 August, Prague, Chech Republic. Conference Proceedings.

7.2 Muntlige kilder Navn Stilling Adresse Telefon Anna Arneberg Skogbrukssjef i Ullensaker 2050 Jessheim 66108000 Eivind Engh Skogbrukssjef i Nannestad 2030 Nannestad 66105132 Kåre Homble Feltbiolog 2030 Nannestad 92696375 Bjørn Aaby Grunneier Lyshaug 2030 Nannestad 63995137

Miljøfaglig Utredning AS Forvaltningsplan for Romerike landskapsvernområde Rapport 2008:17 – 74 –

Vedlegg 1 – Artslister for Romerike landskapsvernområde Fugl Forekomst: H = vanlig hekkefugl, h = trolig hekkende, (h) = sjelden i hekketida/mulig hek- king, th = tidligere hekkefugl, S = streifgjest, J = jaktområde, T = vanlig under trekket, t = fåtallig/uvanlig under trekket, (t) = sjelden trekkgjest. Til sammen 79 arter.

Art Fore- Rødliste- Art Fore- Rødliste- komst status komst status Stokkand h LC Rødvingetrost H LC Hønsehauk (h) VU Gulsanger H LC Spurvehauk h LC Møller h LC Musvåk S/J LC Tornsanger H LC Tårnfalk t LC Hagesanger H LC Lerkefalk S/J VU Munk H LC Vipe th LC Bøksanger H LC Enkeltbekkasin r LC Gransanger h LC Skogsnipe r LC Løvsanger H LC Strandsnipe h LC Fuglekonge H LC Hettemåke S LC Gråfluesnapper H LC Fiskemåke S LC Svarthvit fluesnapper H LC Skogdue (h) LC Stjertmeis H LC Ringdue H LC Løvmeis H LC Gjøk th LC Granmeis H LC Kattugle h LC Svartmeis H LC Tårnseiler J LC Blåmeis H LC Grønnspett H LC Kjøttmeis H LC Svartspett h LC Spettmeis H LC Flaggspett H LC Trekryper h LC Dvergspett H VU Nøtteskrike H LC Sanglerke H NT Skjære H LC Sandsvale J LC Kaie S LC Låvesvale h/J LC Kråke H LC Taksvale h/J LC Ravn S LC Trepiplerke H LC Stær H NT Heipiplerke T LC Gråspurv h LC Gulerle T LC Pilfink H LC Vintererle h LC Bokfink H LC Linerle H LC Bjørkefink H LC Sidensvans t LC Stillits h LC Fossekall (h) LC Grønnsisik H LC Gjerdesmett H LC Tornirisk h LC Jernspurv H LC Bergirisk t NT Rødstrupe H LC Gråsisik T/S LC Buskskvett H LC Rosenfink h LC Steinskvett t NT Dompap H LC Svarttrost H LC Kjernebiter h LC Gråtrost H LC Gulspurv H LC Måltrost H LC

Miljøfaglig Utredning AS Forvaltningsplan for Romerike landskapsvernområde Rapport 2008:17 – 75 –

Karplanter Norsk navn Rødliste- Norsk navn Rødliste- Norsk navn Rødliste- status status status Alm NT Grasstjerneblom LC Lyssiv LC Alsikekløver LC Groblad LC Maiblom LC Amerikamjølke LC Grøftesoleie LC Maigull LC Balderbrå LC Gråor LC Mannasøtgras LC Ballblom LC Gulaks LC Marianøkleblom LC Beitemarikåpe LC Gullris LC Markjordbær LC Bekkeblom LC Gullstjerne LC Marigras LC Bekkekarse LC Hassel LC Meldestokk LC Bjørk LC Hegg LC Mjødurt LC Blåbær LC Hengeaks LC Mjølkerot LC Blåklokke LC Hengeving LC Moskusurt LC Blåkoll LC Humle LC Molte LC Blåveis LC Hundegras LC Myrfiol LC Bringebær LC Hundekjeks LC Myrhatt LC Brunrot LC Hundekveke LC Myskegras LC Bukkeblad LC Hvitbladtistel LC Nyseryllik LC Burot LC Hvitkløver LC Osp LC Einer LC Hvitveis LC Prestekarge LC Einstape LC Hårfrytle LC Reinfann LC Engforglemmegei LC Istervier LC Rogn LC Enghumleblom LC Karve LC Rød jonsokblom LC Engkvein LC Knereverumpe LC Rødhyll LC Engmarikåpe LC Knollerteknapp LC Rødkløver LC Engrapp LC Korsknapp LC Rødknapp LC Engsmelle LC Korsved LC Rødsvingel LC Engsoleie LC Krattfiol LC Ryllik LC Elvesnelle LC Kratthumleblom LC Selje LC Fingerstarr LC Krattmjølke LC Smørbukk LC Firblad LC Krusetistel LC Snerprørkvein LC Firkantperikum LC Krushøymol LC Skavgras LC Flaskestarr LC Krypsoleie LC Skogburkne LC Fugletelg LC Kvassdå LC Skogfiol LC Furu LC Kvasstarr LC Skogforglemmegei LC Føllblom LC Kveke LC Skoggrønaks LC Gaukesyre LC Leddved LC Skoggråurt LC Geitrams LC Legeveronika LC Skogkløver LC Gjeldkarve LC Legevintergrønn LC Skogrørkvein LC Gjerdevikke LC Lerkespore LC Skogsalat LC Gran LC Liljekonvall LC Skogsivaks LC Granstarr LC Stormaure LC Vanlig arve LC Skogstjerne LC Lusegras LC Vanlig høymole LC Skogstjerneblom LC Stornesle LC Skogsnelle LC Skogstorkenebb LC Strutseving LC Vassarve LC Skogsvever LC Sumphaukeskjegg LC Vasspepper LC Skogsvinerot LC Sølvbunke LC Vass-slirekne LC

Miljøfaglig Utredning AS Forvaltningsplan for Romerike landskapsvernområde Rapport 2008:17 – 76 –

Norsk navn Rødliste- Norsk navn Rødliste- Norsk navn Rødliste- status status status Sløke LC Tepperot LC Veitistel LC Slåttestarr LC Timotei LC Vendelrot LC Snerprørkvein LC Tiriltunge LC Villrips LC Smyle LC Trollbær LC Vårkål LC Småengkall LC Trollhegg LC Vårpengeurt LC Småmarimjelle LC Trollurt LC Åkerforglemmegei LC Spisslønn LC Tunarve LC Åkergråurt LC Springfrø LC Tveskjeggveronika LC Åkermynte LC Stemorsblomst LC Tyrihjelm LC Åkersennep LC Stolpestarr LC Ugrasklokke LC Åkersnelle LC Storklokke LC Ugrasløvetenner LC Åkersvinerot LC

Til sammen 171 arter. Naturbase opererer med 230 registrerte plantearter, men det er ikke funnet mer enn disse 171 arter i tilgjengelig litteratur med supplement av feltregistreringer i 2007.

Moser Norsk navn Vitenskapelig navn Rødlistestatus Broddtråklemose Pseudoleskeella nervosa LC Bustehette ub. Orthotrichum spp. LC Engkransmose Rhytidiadelphus squarrosus LC Etasjemose Hylocomium splendens LC Fjørmose Ptilium crist-castrensis LC Furumose Pleurozium schreberi LC Glansmose Homalia trichomanoides LC Gullband Metzgeria furcata LC Klobleikmose Sanionia uncinata LC Krinsflatmose Radula complanata LC Krusgullhette Ulota crispa LC Lundveikmose Cirriphyllum piliferum LC Ospemose Pylaisia polyantha LC Storkransmose Rhytidiadelphus triquetrus LC Storlundmose Brachythecium rutabulum LC Til sammen 15 arter

Lav Norsk navn Vitenskapelig navn Rødlistestatus Bleikskjegg Bryoria capillaris LC Stubbesyl Cladonia coniocraea LC Fingerbeger Cladonia digitata LC Bleiktjafs Evernia prunastri LC Vanlig kvistlav Hypogymnia physodes LC Kulekvistlav Hypogymnia tubulosa LC Stiftbrunlav Melanelixia fuliginosa LC Grynvrenge Nephroma parile LC Bristlav Parmelia sulcata LC Gul stokklav Parmeliopsis ambigua LC

Miljøfaglig Utredning AS Forvaltningsplan for Romerike landskapsvernområde Rapport 2008:17 – 77 –

Norsk navn Vitenskapelig navn Rødlistestatus Osperosettlav Phaeophyscia ciliata LC - Phlyctis agena LC Hjelmlav Physcia adscendens LC Vanlig rosettlav Physcia aipolia LC Skåldogglav Physconia distorta LC Pulverdogglav Physconia enteroxantha LC Vanlig papirlav Platismatia glauca LC Elghornlav Pseudevernia furfuracea LC Barkragg Ramalina farinacea LC Kruslav Tuckermanopsis chlorophylla LC Hengestry Usnea filipendula LC Gullroselav Vulpicida pinastri LC Vanlig messinglav Xanthoria parietina LC Småmessinglav Xanthoria polycarpa LC Til sammen 24 arter

Sopp Norsk navn Vitenskapelig navn Rødlistestatus Bleikkjuke Antrodiella semisupina LC Fåresopp Albatrellus ovinus LC Svartrandkjuke Bjerkandera adusta LC Okerskjellet slørsopp Cortinarius angelesianus LC Aprilrødskivesopp Entoloma aprile LC Stjernesporet rødskivesopp Entoloma conferendum LC Flatkjuke Fomes applanatus LC Knuskkjuke Fomes fomentarius LC Rødrandkjuke Fomitopsis pinicola LC Rosenkjuke Fomitopsis rosea NT Blek piggsopp Hydnum repandum LC Orekjuke Inonotus radiatus LC Tjærekjuke Ischnoderma benzoinum LC Svovelriske Lactarius scrobiculatus LC Bjørkemusling Lenzites betulina LC Gelenettsopp Merulius tremellosus LC Seljekjuke Phellinus conchatus LC Granrustkjuke Phellinus ferrugineofuscus LC Ildkjuke Phellinus igniarius LC Putekjuke Phellinus punctatus LC Rynkeskinn Phlebia centrifuga NT Rosettsopp Phlebia radiata LC Stubbeskjellsopp Pholiota mutabilis LC Skjellstorpigg Sarcodon imbricatus LC Viftelærsopp Stereum subtomentosum LC Silkekjuke Trametes versicolor LC Fiolkjuke Trichaptum abietinum LC Til sammen 25 arter

Miljøfaglig Utredning AS Forvaltningsplan for Romerike landskapsvernområde Rapport 2008:17 – 78 –

Vedlegg 2 – Oppdragsbrev Brev fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus, miljøvernavdelingen: ”KONTRAKT FOR GJENNOMFØRING AV BIOLOGISKE UNDERSØKELSER OG UTARBEIDELSE AV FORVALTNINGSPLAN FOR ROMERIKE LANDSKAPSVERNOMRÅDE

Viser til våre samtaler per telefon og i felt mai/juni 2007. Fylkesmannen i Oslo og Akershus, miljøvernavdelingen har fått midler fra Direk- toratet for naturforvaltning til utarbeidelse av forvaltningsplan for Romerike land- skapsvernområde. Midlene er forutsatt benyttet i 2007.

 Det er lagt opp til kartlegging og innsamling av eksisterende biologiske data med vektlegging på karplanter, sopp og lav. Det skal videre undersøkes og gis en oppdatering av hvilke tiltak, som er beskrevet i skjønnsforutsetningene for området, som er gjennomført. På bakgrunn av de biologiske dataene og skjønnsforutsetningene, skal det utarbeides en forvaltningsplan. Befaring og kartlegging skal gjennomføres sommeren og høsten 2007. Det er tidligere utarbeidet vegetasjonskart for området. Dette skal legges til grunn for arbeidet med forvaltningsplanen.  Grunneierne i området, samt Nannestad og Ullensaker kommune er infor- mert om arbeidet og er invitert til å komme med innspill til planen. Grunnei- erne og kommunene skal ved forespørsel tas med på befaring. Miljøvernavdelingen finner å inngå avtale med Miljøfaglig Utredning ved Bjørn Harald Larsen og Helge Fjeldstad om gjennomførelse av undersøkelser og utarbeidelse av forvaltningsplan.

 Betingelser og arbeidsbeskrivelse for oppdraget følger av vedlagte kontrakt av 26. juni 2007, Et eksemplar av kontrakten underskrives av Dem og returneres Fylkesmannen.

Med hilsen

Åsmund Sæther fylkesmiljøvernsjef Frode Løset seksjonsleder”

Miljøfaglig Utredning AS Forvaltningsplan for Romerike landskapsvernområde Rapport 2008:17 – 79 –

Miljøfaglig Utredning AS ble etablert i 1988. Firmaets hovedformål er å tilby miljøfaglig rådgivning. Virksomhetsom- rådet omfatter blant annet:

 Kartlegging av biologisk mangfold

 Konsekvensanalyser for ulike tema, blant annet: Naturmiljø, landskap, friluftsliv, reiseliv og landbruk

 Utarbeiding av forvaltningsplaner for verneområder

 Utarbeideiding av kart (illustrasjonskart og GIS)

 FoU-virksomhet

 Foredragsvirksomhet

Hovedadresse: Bekkjen, 6630 Tingvoll

Telefon: 71 53 17 50 Telefax: 71 53 01 51

Org.nr.: 984 494 068 MVA

Hjemmeside: www.mfu.no

Miljøfaglig Utredning AS Rapport 2007:17 – 80 –