Historiestudentenes tidsskrift, UiO NR 1-2013 10. ÅRGANG. KR 100,- Fantes det virkelig en bronsealder i Norge? Black Metal og bruken av norsk historie Jernkansleren Bismarck En bunt reddiker og andre historier om edelt metall Jernvilje – om Norsk jern- og metallarbeider- forbund Dødbringende metall og brukne gevær Lystspill og nødmynt i Athen Østgoterne og myntene deres Det afrikanske blodmetallet Sølv - et magisk metall? Draktmetall mm. Metall ISSN 1504-1913 Trykkeri: 07 Gruppen Redaktører: Henriette Mikkelsen Hoel og Erik Tobias Taube Temaredaksjonen: Henriette Mikkelsen Hoel, Nils Holta, Caroline Juterud, Aslak Kittelsen Erik Tobias Taube, og Morten Haave Redaksjonen: Haavard Michael Fond-Garathun, Morten Haave, Henriette Mikkelsen Hoel, Nils Holta, Hanne Line Hvalby, Ole Kristian Håtveit, Miriam Finset Ingvaldsen, Caroline Juterud, Dag Jostein Juvkam, Aslak Kittelsen, Erik Tobias Taube, Linn Anette Lund Thorsen Grafisk utforming: Caroline Juterud Forside: Hammer og ambolt, tatt 1.jan 2013 i Molln, Østerrike. (Foto: Mathias Kniepeiss / Getty Images) Bakside: Viðr på Garage, Bergen, 2011. (Foto: Jarle H. Moe) Kontakt: Kontakttelefon: 41 76 37 79 (Henriette Mikkelsen Hoel) og 41 52 89 97 (Erik Tobias Taube) Henvendelser: [email protected] Abonnement: [email protected] Annonsesalg: [email protected] Postadresse: Universitet i Oslo, IAKH, Fortid, Pb. 1008 Blindern, 0315 Oslo. Fortid på nett: www.fortid.no facebook.com/fortid.tidsskrift Fortid er medlem av Tidsskriftforeningen, se http://www.tidsskriftforeningen.no Fortid utgis med støtte fra Institutt for arkeologi, kon- servering og historie ved Universitetet i Oslo og SiO Henriette Mikkelsen Hoel Erik Tobias Taube Leder Ambolten som pryder omslaget på dette nummeret mynter, våpen og smykker anvendes som kilder tar av Fortid tilhører en østerisk smed som for tiden oss fra folkedrakter og overtro til greske komedier og smir nye rustninger til Vatikanets sveitsergarde. politikk. Grunnen er at de gamle rustningene ikke passer Innfallsvinklene til temaet «metall» er mange, og her lenger – Vatikanets soldater, som folk ellers i Vesten, belyses også samfunnsaktuelle spørsmål: hvordan er kraftigere bygd idag enn for bare hundre år siden. svartmetall har blitt en del av en pågående nasjonal Hos smeden Schmidberger, der håndverket har gått diskurs om norsk identitet, hvordan nordmenns fra mester til svenn i snart 700 år, regner de med å bistandspolitikk og apetitt etter forbrukselektronikk bruke syv år på å hamre ut og bearbeide metallet som kan være en drivkraft i en av de siste tiåras blodigste skal bli de 80 rustningene som er bestilt. konflikter, hvorfor utdelingen av militære utmerkelser etter andre verdenskrig fremdeles er omstridt, og I sin enkleste form er ambolten trolig like gammel hvordan den rådende oppfatningen om metallimport som metallurgien selv – så lenge metall har blitt hentet i bronsealderen kan henge sammen med et syn på opp av jorda eller ut av berget har det vært behov for Norge som et annerledesland i periferien, noe som å slå metallet mot noe for å gi det form. Historien vår kanskje særlig har blitt forfektet fra historikerhold – er bygget på bergmannen som i gruvas svette mørke for å nevne noen. hentet råmetallet opp fra jordas dyp; på arbeiderne som i smelteverkets varme skapte metall av malmen; Fortid er med dette nummeret i sin tiende årgang på smeden som i lyset fra grua med tålmodige, og lanserer for anledningen en ny spalte. I «Ex taktfaste slag formet metallet til utallige gjenstander. Libris» inviteres en historiker til å skrive om en bok Den både skapende og ødeleggende kraften som da som for dem har hatt spesiell betydning. Først ut ble utløst, var Plinius den eldre (ca 24–79) inne på til å plukke en bok fra egen bokhylle er professor da han skrev om det «på samme tid nyttigste og mest emerita Sølvi Sogner – hun har valgt en klassiker av fatale verktøy i menneskehetens hender» – jern: historienestoren Sverre Steen. For by the aid of iron we lay open the ground, we plant I spalten «Historikeren» har vi denne gangen trees, we prepare our vineyard-trees, and we force our vines each year to resume their youthful state, by cutting intervjuet et kjent ansikt i norsk offentlighet, away their decayed branches. It is by the aid of iron that professor Knut Kjeldstadli ved Universitetet i Oslo. we construct houses, cleave rocks, and perform so many Han forteller om en studietid med mye politisk other useful offices of life. But it is with iron also that aktivitet, og vi har blant annet spurt ham om det lar wars, murders, and robberies are effected, and this, not only hand to hand, but from a distance even, by the aid of seg gjøre å kombinere faglighet med et sterkt politisk missiles and winged weapons, now launched from engines, engasjement. now hurled by the human arm, and now furnished with feathery wings. På toppen av alt dette har vi tatt inn over oss den kjensgjerningen at historikere oftere enn ikke er gale I dette nummeret av Fortid tar artikkelforfatterne etter quiz – bakerst i bladet vil du heretter finne en for seg «metall» i noen av dets mange konkrete og quiz som bør være noe å bryne seg på både for leke overførte betydninger. Fra historiens lange linjer og og lærde. bronsealderen i Skandinavia, skal vi via gruvedriftens historie til jern- og metallarbeidernes betydning i God lesning! fagbevegelsen. Tekster der metallgjenstander som Innhold 6 Historikeren: Knut Kjeldstadli 14 Ex Libris: Sølvi Sogner om Sverre Steens Det gamle samfunn 19 Linn Anette Thorsen: Masteroppgavene ved UiO høsten 2012: Fra Romerriket til Tarantino På tema 24 Lene Melheim: Fantes det virkelig en bronsealder i Norge? Periferiens rolle revurdert 36 Erik Tobias Taube: Lystspill og nødmynt – «Greshams lov» i Aristofanes’Froskene 46 Hans Hindrum: The Ostrogoths in Italy and their coinage 54 Kjetil Henriksen og Sindre Weber: En bunt reddiker og andre historier om edelt metall 66 Bjørn Sverre Hol Haugen: Draktmetall 75 Elise Halsne: Sølv - et magisk metall? 81 Martin Berge: Det afrikanske blodmetallet 89 Finn Olstad: Jernvilje. Norsk jern- og metallarbeiderforbund fra menighet til makt. 94 Morten Haave: Dødbringende metall og brukne gevær – Antimilitarisme i en strøm av bly 108 Morten Nordhagen Ottosen: Jernkansleren og jernkongedømmet 118 Christopher Thompson: Embracing the Extreme – Norwegian Black Metal and the Use of History Bokmeldinger 130 Knut Sogner - Andresens: En familie i norsk økonomi og samfunnsliv gjennom to hundre år (anmeldt av Morten Haave) 133 Kirsten Alsaker Kjerland - Nordmenn i det koloniale Kenya (anmeldt av Martin Foyn Bjerknes) 136 Anders Johanson - De glemte agentene. Norsk-svenske våpenbrødre mot Nazi-Tyskland (anmeldt av Andreas Bagås Lien) 138 Bjørn Westlie - Hitlers norske budbringere (anmeldt av Morten Haave) 140 Irving M. Zeitlin - Jews: The Making of a Diaspora People (anmeldt av Håkon Teigen) 143 Quiz 36 14 54 108 118 6 Historikeren Foto:Fortid/HMFG Fortid nr1 2013 Historikeren 7 Dag Jostein Juvkam, master i historie, UiO Erik Tobias Taube, masterstudent i historie, UiO Samfunnsengasjert arbeiderhistoriker eller venstresidas falske kartmaker? Knut Kjeldstadli er et kjent navn i det norske historikermiljøet. Siden 1996 har han vært professor i moderne historie ved Universitetet i Oslo. Han står for en betydelig faglig produksjonsvirksomhet som bærer preg av et sterkt samfunnsengasjement. Han sies også å være en ivrig deltaker på allsangkvelder i regi av LO, og er blant studentene kjent for å invitere seminargrupper hjem til seg på middag. Fortids utsendinger møter Kjeldstadli på hans kontor, der bokhyllene vitner om 40 år med forskning innen arbeiderhistorie, migrasjon og kollektive bevegelser. Men lar det seg gjøre å kombinere faglighet med et sterkt politisk engasjement? I år er det vel 35 år siden du leverte din instituttet fra barndommen av. Far døde nokså hovedfagsoppgave – hva ledet deg inn på tidlig. Da kom Sverre Steen hvert år ved juletid, historiestudiet den gangen? med kalosjer, og mindre og mindre og mer krokete Jeg prøvde meg først på teatervitenskap, og det viste for hvert år, og hadde med en pose Twist til guttene, seg å være noe helt annet enn jeg trodde. Faget hadde og så til at det sto bra til med oss. Så jeg trodde at lite å gjøre med mennesker som spilte fysisk teater, i Historisk institutt var et sted med snille mennesker stedet var det mye idéstruktur og sånt. Så jeg hoppet der alle tenkte høye tanker. Jeg har fortsatt en del av, kjørte rundt med møbler et halvt år, og så begynte pent å si om min arbeidsplass, men virkeligheten har jeg på historie. Nå var jeg arvelig belastet: Far var ikke samsvart med det enkle, varme bildet jeg hadde historiker1, han var universitetslektor her på Historisk som barn. Jeg tror nok den familiære linken har vært institutt, så jeg hadde et bilde av historiefaget og viktig for fagvalget. I tillegg var det en fascinasjon Fortid nr1 2013 8 Historikeren ved et fag som handler om alt mennesker har gjort, var en avtale mellom Arbeiderpartiet og Bondepartiet. i prinsippet. Hvis en synes historie er kjedelig, synes Men det dreide seg også om dette spørsmålet: Hvor en jo at menneskelivet er kjedelig i en viss forstand, skulle arbeiderbevegelsen hente sine stemmer fra hvis siden faget berører alt fra det mest intime til de største den slo over på en parlamentarisk strategi i stedet for strukturene. den gamle økonomiske kampen? Jo, da måtte en gå ut over den trange arbeiderklassen og vinne stemmer Hadde du noe bestemt mål med å studere historie? også blant for eksempel småbrukere, noe de fikk til. Hadde du en plan om å bli forsker? «Arbeidere og bønder i ti år» høres kanskje litt lukket Jeg regnet med å bli lærer i skolen. Hokksund eller Snåsa ut, men jeg oppfattet det som et nøkkelspørsmål. var de to stedene jeg nevnte når jeg var misfornøyd Den politiske problematikken er like brennende med den tanken. Far var universitetslektor, mor var i dag, slik jeg ser det: Nå er det ikke bøndene som lærer på en hjelpeskole, så det å være lærer lå nært.