«Hun så veldig fl ink ut... Ansette henne?» 'SFNHBOHTSJL
)3 XXXBTTFTTJPOP IT FINANS MARKED ENGINEERING

Ring UpSource på 55 70 70 25 for en profesjonell vurdering. A-AVIS FOTO: ANITA MYKLEMYR ANITA FOTO:

14. MARS 2008 NR. 11 – 21. ÅRGANG – LØSSALG KR 25 Advokat Erling Grimstad: Kjerstin Fyllingen, –NAIV STATLIG TrygVesta: HOLDNING TIL HOPPET I LEDERROLLEN ETIKK SIDE 38 SIDE 32

FOTO: INGAR HAUG STEINHOLT/SCANPIXSTEINHOLT/SCANPIX

Lær deg å like TIDS- Banker OPTIMISTEN SIDE 24–26 børsgutta

FOTO: STIAN LYSBERG SOLUM/SCANPIX i ledelse Christian Rynning- Ukeavisen Ledelse har vurdert nærmere Tønnesen, Norske Skog: 40 toppsjefer. Etter å ha snakket med Papirtigeren 15 personer om Åse Aulie Michelets SIDE 4 sterke og svake sider som leder, kan vi GOD PÅSKE! konstatere at hun er noe av det beste Neste utgavegave av som kan oppdrives av sjefer her til lands. Ukeavisenn På bunnen av toppsjef-lista ligger sjefen Ledelse hennes, John Fredriksen. SIDE 15–20 kommer 28. mars. LEDERVERKTØY: SLIK BEHANDLER DU JOBBSØKERE SIDE 28

Åpen kontorløsning kan redusere kostnader og øke kompetansen i virksomheten! Mouversi har lang erfaring med gjennomføring av prosjekter ved etablering av åpen kontorløsning.

Riktig fysisk utforming av arealet - Etablering av team - Økt medarbeiderkompetanse — Fornøyde kunder Utprøvd metode og gode resultater kan dokumenteres. Kontakt oss for rådgiving og prosessgjennomføring.

Mouversi betyr å flytte på seg, både fysisk og samtidig flytte grenser for egne prestasjoner. mouversi flytter mennesker og virksomheter Fjordgt 9, 7011 Trondheim, Mobil: 93201177, Mail: [email protected] www.aapenkontorlosning.no 2 NR. 11 – FREDAG 14. MARS 2008 – UKEAVISEN LEDELSE LEDERPLASS FOTO: SVEIN ERIK FURULUND/SCANPIX

Tilliten i markedet til Rynning-Tønnesen har fått et knekk, men det er for tidlig å regne med at han ikke får fortsette som konsernsjef i Norske Skog. Papirsirkus Stordalen Petter Stordalen bør slutte å snakke om å omgjøre beslutningen om å avvikle en av maskinene på Follum. Hvis Unionen tror at de har fått «frelserstatus» blant Norske Skogs aksjonærer, er vi redd de har havnet i eventyrenes verden.

et var et solid fl ertall i Norske Skogs holde kapasiteten i Norge enn dem. De mener prosent eierandel kvalifi serer knapt til represen- bedriftsforsamling som støttet styrets styrets strategi er den riktige. Derfor ryker en tasjon i styret. Men det kan være klokt å ta en Dforslag om å avvikle en av maskinene ved maskin på Follum. Skogeierne forstår at man Union- kritiker med i styret. Da er det i styret Follum fabrikker og legge ned en fabrikk i Korea ikke kan skru klokka tilbake og handle som diskusjonen kan foregå, og ikke i mediene. oog en i Tsjekkia. Det om ikke Norske Skog er et stort internasjonalt Øystein Stray Spetalen har tapt noen hundre bbetyr at 130 ansatte selskap. millioner på sin investering i Norske Skog. Det «Er det bare de norske vved Follum mister Skogeiere er avhengig av å få levere tømme- er surt. Han retter i dag fl engende kritikk mot jjobben. ret sitt til Norske Skog. De kan imidlertid tåle ledelsen. Etter kostnadssprekken i Brasil har arbeiderne han er opptatt av, Men like før noe redusert kapasitet her i landet også. Derfor han ikke lenger tillit til konsernsjef Christian eller drar han nå til Tsjekkia? bbedriftsforsamlingen aksepterer de styrets strategi. Rynning-Tønnesen, muligens heller ikke til Kim aavsluttet møtet, dukket I dag sier styreleder Kim Wahl at de vil Wahl. Slik oppfatter vi det, selv om han ikke sier Vil han redde alt ogg PPetter Stordalen opp. vurdere å selge en fabrikk i Australia og New det direkte. alle?» NNei da, det er ikke Zealand. – Det har vi sagt hele tiden, kan Storda- Det er klart tilliten i markedet til Rynning- ssikkert at de ansatte len og kompani si. Men det at styret og ledelsen Tønnesen har fått en knekk. Styret vil fi nne vved Follum vil miste i Norske Skog ikke har sagt noe om det, betyr ut av hva som har skjedd. Ingen konsernsjefer Ved redaktør Magne Lerø jjobbene sine, sa han. ikke at de er imot det. Det dummeste en kan sitter trygt i et selskap i økonomisk krise. Styret [email protected] HHan, det vil si Unio- gjøre når en vil selge en virksomhet, er å sørge kommer til å skifte ut Rynning-Tønnesen der- nnen som eier 6 prosent for at det blir kjent at styret har vedtatt at et salg som det avdekkes alvorlige feil i Brasil eller han aav Norske Skog, lovet å skal gjennomføres uavhengig av pris. Med sitt ikke klarer å levere bedre resultater. Men det kjempe for dem. Er de bare de norske arbeiderne kjør mot styret for at de skal velge salg fremfor er for tidlig å forskuttere Rynning-Tønnesens han er opptatt av, eller drar han nå til Tsjekkia? redusert kapasitet, har Unionen brakt Norske avgang. Vil han redde alt og alle? Skog inn i en dårlig salgsposisjon. Unionen bør nå legge ned stridsøksen. Eiere, – Det var galt å legge ned Union. Det er galt Når et selskap har likviditetsproblemer, er det styre og ledelse bør søke å samle seg om en stra- å redusere på Follum. Det er ikke kapasiteten temmelig elementært å vurdere om man skal tegi som bringer selskapet ut av krisen. Styrele- som må reduseres, men gjelden, sier Stordalen. selge deler av virksomheten. I de fl este tilfeller derens opplysning om at de vil vurdere å selge Han frykter kua dør mens gresset gror, hva nå vil det være en god strategi dersom man får en deler av virksomheten bør kunne bidra til det. det skal bety. Situasjonen for denne bransjen er god pris. Papirbransjen preges av overkapasitet Petter Stordalen bør slutte å snakke om at at det er gress nok, for mange kyr, men for lite og dårlig lønnsomhet. Det er ikke bare Norske beslutningen om å avvikle en av maskinene på etterspørsel etter det kyrne har å tilby. Skog som sliter og som må redusere produk- Follum kanskje blir omgjort. Det skaper bare Stordalen er en kremmer i sinn og sjel. At sjon og bemanning. I denne situasjonen er mer støy og sprer falske forhåpninger blant de han forstår seg på butikk og hoteller, er det det vanskelig å få en god pris. En kan ikke på ansatte. Når en beslutning er fattet, skal den ingen som er i tvil om. Men vet han, Øystein forhånd vite om det er lønnsomt å selge fabrik- gjennomføres raskt og effektivt. Stordalen vet at Stray Spetalen og Ove Gusevik som har gått ken i Australia og New Zealand. Det avhenger av det må en ny bedriftsforsamling, et nytt styre og sammen i Unionen, bedre hva som skal til for å hvilken pris en kan oppnå. en ny konsernsjef på plass før en beslutning om få Norske Skog på rett kjøl enn ledelse, styre og Nå bør Petter Stordalen og Unionen roe seg nedleggelse kan gjennomføres. Hvis Unionen bedriftsforsamling? ned. De er ikke verdensmestre i papirproduk- tror om seg selv at de har fått «frelserstatus» Skogeierne er tungt representert i bedriftsfor- sjon. De vil ha to representanter i styret. Hvorfor blant Norske Skogs aksjonærer, er vi redd de har samlingen. Det er ingen som heller vil opprett- det? Man skriker seg da ikke til en styreplass. 6 havnet i eventyrenes verden. NR. 11 – FREDAG 14. MARS 2008 – UKEAVISEN LEDELSE LEDERPLASS 3

Hagen, den forfulgte FOTO: TERJE BENDIKSBY/SCANPIX Igjen har Stein Erik Hagen gått bananas med kanon. Han får oppmerksomhet og heiarop fra sine egne, men det er Jens Stoltenberg som vinner på å kunne ha en så takknemlig motstander.

et skal et selvbilde betydelig større enn har vært forsøkt før i Stein Erik Hagen mener Jens Stoltenberg forfølger ett enkelt menneske – ham gjennomsnittet til for å føle seg forfulgt av verdenshistorien, sier selv – og gruppen han kaller «rike». Dstatsministeren og påstå at man blir gjort Hagen. til en samfunnsfi ende. Men slik har Stein Erik Unnskyld, men når han plasserer seg selv inn identifi serer seg med. Stoltenberg vinner stem- Hagen det med følelsene sine. Han har snakket i verdenshistorien, må vi få lov å spørre om det mer på å angripe de rike i Stein Erik Hagens ut i Dagens Næringsliv. er jødeforfølgelsene, den kalde krigen med sin skikkelse. Bakgrunnen er Jens Stoltenbergs uttalelser i McCarthyisme eller forfølgelsen av annerledes- Stein Erik Hagen har i en årrekke stukket forbindelse med budsjettdrøftingene på Thor- tenkende i øst han tenker på. hodet så langt fram at han bør forstå at han gjør bjørnrud, der han ifølge VG i går lovet at regje- Hagen gjentar påstandene fra i vinter om seg selv til et takknemlig angrepsmål. riringenn skulle «ta» de rikeste. at regjeringen fører en politikk som har et lett – Den ekstreme sosialistiske linjen vi ser nå NåNår en leser Hagens reaksjoner, østeuropeisk preg. Som vanlig smører Hagen har gitt oss et overvåkingssamfunn, privat eier- «Vi må kunne forvente skskulle en tro at regjeringen for tjukt på. Egentlig er det ikke stor forskjell på skap skal bekjempes og menneskers integritet hahadde bestemt seg for å sende det Frankrikes høyreorienterte Nicolas Sarkozy settes til side, sier Hagen. samfunnskritikk på et en fl okk torpedoer mot dem. og Jens Stoltenberg mener om statlig eierskap. Her går Hagen bananas med kanonen sin. noe mer refl ektert nivå Det handler om skatt. Om Sarkozy er opptatt av at utlendinger ikke får kloa Vi må kunne forvente samfunnskritikk på et mmyndighetene ønsker det aldri i nøkkelbedrifter. Stoltenberg vil ha kontroll noe mer refl ektert nivå enn en oppsamling av enn en oppsamling av så sterkt, så er det ikke så lett å med StatoilHydro, derfor kjøper staten seg opp. salvelsesfulle påstander ispedd egne følelser av å salvelsesfulle påstander få slått skattekloa i de rike. Det I ettertid virker det som lite gjennomtenkt at være forfulgt. er nemlig de rikeste regjerin- staten kjøpte seg opp i Aker Kværner. Det har Det er vel verd å diskutere statlig eierskap ispedd egne følelser av gegen vil ramme, ikke alle som vært en dårlig investering, og det spørs om situa- og hvordan de som har kapital skal beskattes. å være forfulgt.» hahar penger i banken eller får sjonen ville vært så annerledes om Kjell Inge Men den debatten bør ikke Stein Erik Hagen få et lite utbytte av en aksjepost. Røkke hadde solgt selskapet. Det som er ille, er legge premissene for. Det blir for enkelt for Jens DeDet handler om formuesskatt, alt representanter for de rødgrønne kan få seg til Stoltenberg. skjermingsfradragskjermingsfradrag og arveavgift. Vi får se hva de å mene om næringslivet. Med jevne mellomrom Stein Erik Hagen liker å komme på første- rødgrønne kommer ut med etter hvert. får vi håpløse markeringer som da Jan Reinås sidene i avisene. I så fall vil han kunne ha stor Hagen angriper Stoltenberg for å plukke ut ett ble sparket som styreleder i Hydro. nytte av Jens Stoltenberg fremover. Men for enkelt menneske og en gruppe han kaller «rike» Stein Erik Hagen er en aldeles utmerket sakens skyld bør Stein Erik Hagen trene på og forfølger dem. motstander for Jens Stoltenberg. Han represen- å holde egne følelser og private forhold unna – Den typen forfølgelse av enkeltmennesker terer en rikdom og meninger som folk fl est ikke offentligheten og velge en lavere profi l.

Eiendomsforvalterstudiet

Utdannelsen som For mer informasjon send kodeord gjør deg kompetent EIENDOM til 26112 på sms Tjenesten er gratis og uforpliktende. til å utøve rollen som eiendomsforvalter! » Eiendomsteknikk » Eiendomsjuss » Eiendomsøkonomi » Kommunikasjon og markedsplanlegging

KOMBINER JOBB OG UTDANNING

www.eiendomsakademiet.no 4 SISTE UKE NR. 11 – FREDAG 14. MARS 2008 – UKEAVISEN LEDELSE SISTE UKE FOTO: BJØRN SIGURDSØN/SCANPIX

Det har vært en tung uke for Norske Skogs konserndirektør Christian Rynning-Tønnesen. Navn i uken Christian Rynning- Papirtigeren Tønnesen (48) åren 2006 søkte, og fi kk, Christian siden ble det kjent at fl yttingen av en papir- ■ Hadde han holdt seg i Agder Energi, får de merke nå,» sier hun. Rynning-Tønnesen stillingen som maskin fra nedlagte Norske Skog Union i hadde han hatt milliarder å boltre seg Vadministrerende direktør i det vel- Skien til Norske Skog Pisa i Brasil, kunne med i dag. Bare velstand beslåtte kraftselskapet Agder Energi. Han ende med en prislapp på over 700 milli- Og det har selskapet fått merke: Avispapir- kom fra det kriserammede Norske Skog- oner kroner. Fire ganger mer enn planlagt. markedet Norske Skog har satset på, har industrier AS – forkortet Norske Skog – Den prosessen er nå avsluttet med om lag av investorene Ove Gusevik, Øystein Stray falt og den svake dollarkursen har endret som fi nansdirektør. Men før han tiltrådte halvparten av dette beløpet tapt. Og kon- Spetalen og Petter Stordalen. De vil nå inn konkurransesituasjonen. Omleggingen til den nye stillingen på det blide sørland, hop- serndirektør Antonio Dias, med ansvar for i styret i selskapet. «one product company» skjedde før Ryn- pet han overraskende av. Han var tilbake i virksomheten i Sør-Amerika har fratrådt. ning-Tønnesen kom i sjefsstolen. Det var Norske Skog, nå som konsernsjef. Sivilin- Bare ad-hoc den gangen Jan Reinås var styreleder og Jan geniør NTH og Master of science Rynning- Bare bråk Den tidligere fi nansdirektøren og stedfor- Oksum konsernsjef. I to år nå har det vært Tønnesen hadde gjort sitt livs tabbe: Mens «For Norske Skog er det helt avgjørende tredende konsernsjefen i Statkraft, Rynning- Rynning-Tønnesens hodepine. Og eiernes. Agder Energi i mellomtiden har blomstret å bedre lønnsomheten, og restrukturere Tønnesen, har måttet se den ene planen etter Feilbudsjetteringen i Brasil har gjort at styret på økte energipriser, og gitt bare velstand selskapet slik at gjelden reduseres. Når kost- den andre falle fra hverandre. At konsernet har igangsatt ekstern gransking av de ulike for sine mange eierne, har Norske Skog nadene til byggingen av papirmaskin num- var ute i trøbbel var klart allerede da han over- beslutningsprosessene som førte til mil- gravd seg ned i et økonomisk uføre som mer to i Brasil viser seg å bli så høye, er vi tok. Da ble han lederutfordret i Ukeavisen lionoverskridelsene. Og i går gikk de siste ennå ingen har sett slutten på. av økonomiske hensyn nødt til å stoppe pro- Ledelse. Administrerende direktør Heidi M. kuttplanene gjennom i selskapet. Men det sjektet», sa konsernsjef Rynning-Tønnesen Petersen i ingeniørselskapet Rambøll Future er få som tror at siste ord er sagt om Norske Bare kutt til Dagens Næringsliv denne uken. Deretter AS sa i den forbindelse at «Det kan synes Skogs problemer med denne ukens hendel- I disse dager vedtok bedriftsforsamlingen måtte konsernsjefen varsle at resultat før- som om Norske Skog har akkumulert for- ser. For øvrig meldes det fra Kristiansand, i Norske Skog å stenge fabrikken i Steti i ste kvartal 2008 ville bli betydelig svakere sømmelser som nå må tas inn gjennom en hvor Christian Rynning-Tønnesen har sin Tsjekkia og en papirmaskin i Sør-Korea. enn fjerde kvartal i fjor. Aksjekursen har ulike ad hoc-løsninger. Det kan også være at kone og fi re barn, at utbyttet fra Agder Energi Dessuten en maskin på Norske Skog Fol- ikke vært lavere siden 1991. Selskapet har satsingen på Norske Skog som et «one pro- kan ende godt over 600 millioner kroner. lum ved Hønefoss. Det betyr et kutt i pro- betydelig gjeld som skal håndteres, og har duct company» har gjort det spesielt sårbart duksjonskapasiteten på 450 000 tonn. Sty- i snart et halvt år blitt utfordret av en ny nå, som markedet svikter. Det kan ha en stor AV BJØRN R. JENSEN ret hadde allerede vedtatt dette. For kort tid eiergruppering – Unionen AS – som består oppside, men nedsiden er også betydelig. Det [email protected]

UKENSforfulgte

X Investor Stein Erik Hagen er imidlertid en tidligere krangel, riktignok til e24 at Hagen ikke er det mener statsminister Jens Stolten- som startet med at Hagen klaget verste eksempelet på norske rikin- berg forfølger ham. «Det er alvorlig over formuesskatten og kom med ger. Hagen betaler tross alt skatt. at en statsminister i et demokratisk påstander om at statsministeren er John Fredriksen, som har fl yttet til rettssamfunn skal gjøre meg til en svak og styrer Norge mot Sovjet- Kypros, er langt verre, mener Wil- samfunnsfi ende. Han plukker ut et tilstander. Stoltenberg svarte med loch. Noen støtte til forfølgelses- enkelt menneske og en gruppe han å fyre løs mot investoren på direk- teorien får ikke Hagen. Han har selv kaller «rike» og forfølger dem», tesendt TV. For statsministeren, kastet seg ut i debatten, påpeker uttaler Hagen til Dagens Næringsliv. som er en durkdreven debattant, Willoch, som selv var kjent for å Forfølgelsesanklagen kommer etter var kritikken nærmest en gavepakke. være en knivskarp debattant: «At at Stoltenberg valgte å bruke bud- Han knuste Hagen i duellen. han føler seg utsatt for forfølgelse sjettkonferansen til å navngi Hagen Trøsten Stein Erik Hagen har fått av landets statsminister, tyder på som et eksempel på rikinger som fra tidligere statsminister Kåre overfølsomhet». skal «tas» hardere i skattesystemet. Willoch etter denne ukens krangel, am Opptakten til denne ukens krangel må sies å være fattig. Willoch sier FOTO: CORNELIUS POPPE/SCANPIX Mange leiebiler å velge mellom til kundebesøket?

[Den økonomiske] [Den raske] [Den robuste]

[Den lille] [Den amerikanske] [Den luftige]

[Den trygge] [Den store] Ett kort

Med First Card kan bedriften redusere sine reiseadministrative kostnader betydelig. Forklaringen ligger i våre løsninger for oversiktlig statistikk, integrert kort og reisekonto – samt de skreddersydde faktureringsmodellene vi har utviklet sammen med våre kunder. En viktig fordel er at bedriften kan få én samlet faktura for reiser, representasjon, hotell, leiebil, bensin og alle andre tjenesterelaterte utgifter. First Card er dessuten et MasterCard som kan benyttes på mer enn 25 millioner brukersteder og minibanker verden over. First Card utstedes av Nordea Bank Norge ASA. – always first Vil du vite mer om fordelene? Besøk www.firstcard.no 6 SISTE UKE NR. 11 – FREDAG 14. MARS 2008 – UKEAVISEN LEDELSE Flykter fra kvinnekravet

Saken: Norge får skryt for pene slipper unna kvinnekravet. Tidligere næringsminister FOTO: CARL MARTIN NORDBY/SCANPIX Ansgar Gabrielsen sier til Finans- Ansgar Gabrielsen er godt å ha oppnådd 40 prosent fornøyd med at målet på 40 avisen at det kan være fl ere årsaker til at prosent kvinner i ASA-sty- kvinner i ASA-styrene. selskaper ønsker å skifte selskapsform, rene er nådd. Han ser imid- for eksempel et ønske om lavere rappor- lertid ikke bort fra at en del Baksiden av medaljen teringskrav. Han ser imidlertid ikke bort av de 300 selskapene som er blitt gjort om til aksjeselska- er at 300 selskaper har fra at selskaper har omdannet seg til AS per har gjort det for å slippe manøvrert seg bort fra for å slippe unna kvinnekvoteringen. kvoteringskravet. hele kvinnekravet. Bare 300 igjen I dag står det oppført 452 aktive ASA- Aktørene: Norsk næringsliv, selskaper i Brønnøysundregistrene. Etter at lovkravet om kjønnsrepresentasjon i norske politikere. ASA-styrene ble besluttet, er det kommet til 148 nye ASA-er. Dermed er det bare i Perspektiv: Norsk overkant av 300 allmennaksjeselskaper igjen av de 650 ASA-ene som fantes i kvinnekvotering til 2003, melder Finansavisen. styrer vekker oppsikt Noe av fordelen med å være et all- mennaksjeselskap (ASA), er at selskapet internasjonalt. I Danmark kan børsnoteres, og at selskapet kan fri til går Socialdemokraterne allmennheten gjennom en offentlig emi- sjon når de trenger mer aksjekapital. nå inn for kvinnekvotering Aksjeselskaper (AS), må ikke oppfylle i lovs form like mange krav som ASA-ene, heller ikke kvinnekravet. Ulempen er at selskapene ille Norge har fått mye oppmerksom- ikke får gå på børs, og de kan heller ikke het internasjonalt for å ha brukt lov- gjennomføre offentlige emisjoner. De må Lpålagte kvoter for å få på plass 40 nøye seg med emisjoner som er innrettet prosent kvinner i styrene til allmennak- mot avgrensete grupper. sjeselskaper (ASA-styrene), og Danmark er et av de landene som nå diskuterer Dansk debatt kvinnekvotering for fullt. Når danskene nå diskuterer kvinnekvo- Det som gjerne ikke kommer frem når tering for fullt, er det imidlertid de 40 det skrytes av Norge, er at mange selska- prosentene de er opptatt av. At Norge fak- per rett og slett har manøvrert seg bort tisk har klart å få 40 prosent kvinner inn slaget, skriver Dagbladet Information. lang tid å få fl ere kvinner inn i danske fra hele kvinnekravet. i ASA-styrene. Debatten som bølger i Danmark er styrer. Ifølge Børsens Nyhedsmagasin er Da næringsminister Ansgar Gabrielsen De danske Socialdemokraternes for- debatten vi har hatt i Norge om igjen. kvinneandelen i styrene i de børsnoterte i 2003 varslet at han ville kvotere kvinner mann, Helle Thorning-Schmidt, har i Motargumentet er, som det var det her selskapene Danmark for tiden 5,6 pro- inn i ASA-styrene med loven i hånd, var fl ere år vært imot kvinnekvotering. Etter hjemme, at kompetanse må være det sent. I Norge er det 40 prosent kvinner i det 650 allmennaksjeselskaper i Norge. å ha sett resultatene i Norge, har hun viktigste kriteriet for å bli valgt inn i et ASA-styrene. Ifølge Finansavisen er det Tall Finansavisen har hentet inn fra imidlertid skiftet standpunkt, og går nå styre, ikke om vedkommende er kvinne bare syv allmennaksjeselskaper som ikke Brønnøysundregistrene viser nå at hele inn for kvotering. Forslaget avvises av eller mann. I Danmark, som i Norge, er kommet i mål med kvotekravet. 300 selskaper er blitt omdannet fra all- både den danske regjeringen og arbeids- begynner imidlertid en del politikere mennaksjeselskaper (ASA) til aksjesel- giverforeningen Dansk Industri, men og kvinnelige næringslivsledere å miste AV ANITA MYKLEMYR skaper (AS) siden den gang. Disse selska- fl ere kvinnelige toppledere støtter for- tålmodigheten. Praksis viser at det tar [email protected]

er i strid med Soria Moria avtalen om å gi land i sør nok Beskyttelse for handlingsrom for å velge utviklingsstrategier. investeringer X Handelskampanjen ber regjeringen stoppe planen De rikeste blir om en ny modell for avtaler om beskyttelse for investerin- ger i andre land, fordi de mener den vil begrense u-lande- fortsatt skjermet FOTO: HÅKON MOSVOLD LARSEN/SCANPIX MOSVOLD HÅKON FOTO: nes handlingsrom. X Alle kapitalister kan glede seg: Den skatteskjer- Handelskampanjen består av fl ere LO-forbund, land- pelsen statsminister Stoltenberg (Ap) varslet for de aller bruksorganisasjonene og fl ere utviklingsorganisasjo- rikeste er bare tomt prat, for han vil ikke røre skattehullet: ner. Investeringsavtalene er bilaterale avtaler som skal Skjermingsfradraget beskytte norske investeringer i spesielt land som er poli- – Nei, det blir helt feil, siden det er en del av skattere- tisk og økonomisk ustabile. Nærings- og handelsdeparte- formen, kommenterer statsministeren overfor VG. mentet oppgir at dette er for å sikre norske bedrifter der, Men det er skjermingsfradraget – et skattefritak for på linje med bedrifter i andre land, skriver Klassekampen. aksjeutbytte og aksjegevinster – som lar de rike hente ut Det er over ti år siden Norge sist inngikk slike avtaler milliarder av kroner i utbytte hvert år. To av landets frem- med u-land. Handelskampanjen mener avtalen også ste skatteeksperter mener det hele ender opp som ren retorikk. – Hvis jeg hadde hørt hjemme blant de superrike, ville NØKKELTALL jeg ikke følt særlig engstelse. Jeg kan aldri forestille meg dXo Dag Terje Andersen surfet på Brevet kom etter påtrykk fra venstrerepresentantene JGFK .,#,, ('.#., ,#*, ,(,#)- nettet og sjekket nettsider før han brukte fem milliarder Lars Sponheim og Gunnar Kvassheim. Fjcf +()#0/ )#.) på å kjøpe Aker Kværner. – Vi ble faktisk ganske sjokkert da vi fi kk dette svaret Fjcf9\eZ_dXib@e[\o *//#0( Andersen ba aldri om innsikt i selskapet først, skriver fra nærings- og handelsminister Dag Terje Andersen, sier **/(#'(

Hurricane Massasjebad 2190 Oval (190 x 117 cm)

###cdZVccZiZccWV`iZg^Z[g^ii4

Ja, dette er et valg du må ta. Tradisjonelle kar på markedet krever sterke kjemikalier og klor i kampen for å unngå begroing av biofilm i rørsystemene. Hurricane har derimot gjort det geniale og fjernet alt av skjulte rør og slanger. Her bader du garantert bakteriefritt og med våre gjennomsiktige bunnplater kan du i tillegg se at karet er helt rent. Alt vaskes enkelt med kun såpe og svamp. Vi har kalt systemet NonBac™ og sikret oss patent på dette. Valget er ditt, bakteriefritt eller ikke.

I tillegg vet vi at du vil sette pris på 10 år garanti, støyfri massasjepumpe, stor dybde og en massasjeløsning som tar Hurricane Massasjebad 2150 Hjørne (150 x 150 cm) spesielt hensyn til nakke og skuldre. For å gjøre badegleden komplett kan vi anbefale bruk av spa-produkter som Arya Laya eteriske badeoljer i alle våre massasjebad.

Les mer om flere badekar og massasje- bad på www.fjordbad.no

Fjordbad AS, Hunsrødveien 27, 3241 Sandefjord Tlf: 33 45 39 50 Web: www.fjordbad.no Hurricane Massasjebad 3190 Rett (190 x 85 cm) 8 SISTE UKE NR. 11 – FREDAG 14. MARS 2008 – UKEAVISEN LEDELSE Budsjettet lekker X Statsbudsjettet for 2009 begyn- Dette er en pinlig sak for LO, men ner allerede å lekke: En milliard kroner skal det blir ingen folkebevegelse mot brukes på en rekke, ulike miljøtiltak innen- «den grådige Alf Hildrum». lands neste år. Samtidig skal både bensin-og dieselavgiften økes. LO i opsjonsfella Av postene for miljøtiltak er det 150 milli- oner til et program for ny energiteknologi, Saken: A-pressen med nen ga næringsminister Dag Terje Andersen 300 millioner til forskning på fornybare ham sparken fordi staten ikke var fornøyd energikilder, 250 millioner til jernbanen, 176 daværende LO-leder Gerd- med styrets behandling av opsjonsavtalene til kollektivtrafi kken og 50 millioner kroner til Liv Valla i spissen inngikk med ledelsen i selskapet. prøveprosjekt for redusert utslipp fra trans- port, skriver Aftenposten. en avtale med ledelsen i Eivind Reiten Konsernsjef Eivind Reiten, som hadde opp- A-pressen som innebærer arbeidet seg opsjoner til en verdi på over 25 – Ingen plan B at Alf Hildrum kan få 25 millioner kroner, ble fremstilt som den X Jens Stoltenberg, Kristin Halvorsen personifi serte grådighet, som en leder som og Åslaug Haga mener det er opp til de bor- millioner kroner ekstra. turte fram i egeninteresse, blind og forstok- gerlige partiene å komme med avklaringer ket i forhold til det samfunn har var en del overfor velgerne. Selv står de fast på at det Aktørene: Eierne, representert av. Det endte med at Reiten og de andre ikke fi nnes noen plan B. ved Roar Flåthen, styreleder lederne ga fra seg noen av de millionene de hadde juridisk rett på. Knut Brundtland og kritikerne Siden den tid har de rødgrønne roet seg. i egne rekker, Turid Lilleheie. Men Thorleif Enger i Yara og Jon Fredrik Baksaas i Telenor har opsjoner som er Perspektiv: Det er vanskelig verd titalls millioner. Hvorfor får de gå fri? Sannsynligvis fordi de har en styreformann FOTO: MORTEN HOLM/SCANPIX MORTEN FOTO: å la det bli samsvar mellom som har sagt det ikke nytter. En avtale er en LO-ord og handlinger der avtale. Dag Terje Andersen våger ikke en ny Hydro-sak. børstenkningen rår. Men hva gjør så LO selv? De har satt Gerd-Liv Valla på etterlønn. Hun får nær- et er gode grunner til at LO har kri- mere en million i året fra LO. I tillegg tjener tisert den opsjonspraksisen som ble hun godt på å skrive bøker. Detablert i næringslivet på nittitallet og fremover til for få år siden. LO gikk inn A-pressen i debatten med en sterk moralsk patos, og I 2005 fi kk de ansatte i A-pressen, hvor LO de rødgrønne lovet før valget at de skulle og Telenor er hovedeiere, tilbud om å kjøpe sette en stopper for opsjonshysteriet og store aksjer. Det skulle skje i form av andeler i fallskjermer. Den første som ble ofret på de AnsattInvest. Gerd-Liv Valla var styreleder. rødgrønnes nysnekrete opsjons- og fallskjer- Da Alf Hildrum skulle slutte, ble det klart – Skatt for de malter var Johan Fr. Odfjell. Han hadde sagt at reglene for omsetning av aksjer ikke var ja til å bli ny styreleder i Statoil. Så begynte gode nok. Det endte med en avtale om at rike hjelper ikke mediene å skrive om hans etterlønnsavtale. AnsattInvest skulle oppløses og A-pressen Det endte med at han ble gjort uspiselig. forpliktet seg til å kjøpe ut de ansatte til sert andre for å gi direktører gode ordninger. de fattige Gerd-Liv Valla tordnet mot regjeringen og markedspris i løpet av 2009. Det betyr at Jeg mener avtalen i A-pressens AnsattInvest X KrF-leder Dagfi nn Høybråten er pro- forlangte en ny styreleder. Jens Stoltenberg Alf Hildrum ligger an til å få en gevinst må reforhandles, sier Turid Lilleheie, leder vosert over statsministerens krav om mer ga seg. på 25 millioner kroner. Til sammen må for LO-forbundet Norsk Tjenestemannslag, skatt fra de rike og kaller det en avlednings- A-pressen ut med 57 millioner kroner til til VG. manøver. Norsk Hydro ti ledere. Nestlederen i Handel og kontor, Stein – En ren avledningsmanøver fordi regje- Den neste som ble tatt, var Jan Reinås, sty- – Jeg synes det er fl aut at LO har vært Kristiansen, tror avtalen skader LO og at ringen har mislyktes. Forskjellene i Norge releder i Norsk Hydro. En lørdag over telefo- med på en slik avtale. LO har i årevis kriti- det som skjer er umoralsk. øker, til tross for at regjeringen har lovet å redusere dem, sier Høybråten til Dagens Næringsliv. en «bakkanal» for kontakt på høyeste nivå. Denne uformelle kontakten beskrives som – Ytringsfrihet er «ganske løpende». ikke å krenke islam Både Hanssen og Stoltenberg har uttalt

FOTO: HEIKO JUNGE/SCANPIX at de tror det er mulig å fi nne en løsning X Europarådets leder Terry Davis på AFP i tariffoppgjøret. Men Dagsavisens misliker måten nordisk presse har håndtert kilder i LO mener at faren for storstreik er striden om Muhammed-karikaturene. 50-50 (©NTB) – Ytringsfrihet betyr ikke retten til å krenke noen, sier Davis. Over store deler av Europa pågår det nå en heftig debatt om USA vil ikke ha ytringsfrihet. I Nederland er debatten utløst av den islamkritiske politikeren Gert Wilders kanadisk oljesand som arbeider med en fi lm der han sammen- X En ny amerikansk miljølov kan ligner Koranen med Mein Kampf. I Danmark komme til å forby den amerikanske staten å har offentliggjøringen av Muhammed- kjøpe olje fra Canadas oljesandforekomster. karikaturene skapt bruduljer, og det samme For StatoilHydro kan resultatet bli svært skjer i Norge. dårlig forretning. Selskapet investerte i fjor Davis er sterkt kritisk til måten de to milliarder dollar i oljesand i Canada. nordiske landene har håndtert saken om – Det er for tidlig å si noe om konsekven- Muhammed-tegningene. sene. Vi har regnet med våre forutsetninger, og må se om det dukker opp nye forhold, sier pressetalskvinne Kirsti Morstøl i Statoil- AFP Hydro til Finansavisen. X Den store utfordringen i årets lønns- dem er ikke AFP et alternativ fordi de rett mot seg. Derfor pleies utstrakt og aktivt oppgjør er hvordan fremtidens tidligpen- og slett tjener for lite. Dagens AFP sikrer diplomati med toppene i LO og NHO om sjonsordning AFP skal bli. Mye tyder på at en pensjonsutbetaling tilsvarende rundt 60 AFP, melder Dagsavisen. Brudd i de tre partene, LO, NHO og regjeringen, prosent av tidligere lønn. For dem som skal Både statsminister Jens Stoltenberg (Ap) kan bli enige om en todelt løsning på AFP. motta 60 prosent av en årslønn på 230 000 og arbeids- og inkluderingsminister Bjarne forhandlingene En slik løsning innebærer at en som vil gå av kroner, vil det holde hardt å få nok penger til Håkon Hanssen (Ap) har hatt fl ere separate med folketrygd og AFP fra 62 år, i fremtiden lån, leie, mat, klær og strøm. møter om AFP med LO-leder Roar Flåthen mellom LO og NHO må velge: enten en høy AFP uten rett til å Arbeidsmandsforbundet frykter at lavt- og NHO-direktør Finn Bergesen jr. den siste X Det blir brudd i lønnsforhandlingene jobbe ved siden av, eller en lavere AFP med lønnstillegget som kreves i årets forhand- tiden. mellom NHO og LO, melder NRK. LO-leder full rett til å arbeide. linger, ikke er nok til å hindre at de lavtlønte Dagsavisen har snakket med sentrale Roar Flåthen møter NHO klokken 9 torsdag. Mange lavtlønte LO-medlemmer er sakker ytterligere akterut i lønnskampen. kilder i LO, NHO og regjeringsapparatet. Bruddet mellom partene i lønnsoppgjøret derimot ikke så opptatt av AFP-saken. For Regjeringen vil unngå å få en storstreik Fra alle parter får avisen bekreftet at det er var ventet. Natt til torsdag ble det også kjent NR. 11 – FREDAG 14. MARS 2008 – UKEAVISEN LEDELSE SISTE UKE 9

FOTO: THOMAS RASMUS SKAUG/SCANPIX FOTO: ERLEND HAUKELAND/SCANPIX FOTO:

Norge og fi nansminister Kristin Halvorsen låner store summer til kontroversielle regimer. Øker omstridte investeringer Kristin Halvorsen gambler på sen «Investing for the Future» bare spill for galleriet? Kan dette være noe det norske folk at Putin, Hu, Bush og Arroyo ønsker sine fremtidige pensjoner knyttet er gode investeringsobjekter. opp til, spør Wenche Thingnes i Den nor- ske Tibetkomite. Pinlig Flåthen vil ikke kommentere saken. Han Norge øker investeringene i russiske Dette er en pinlig sak for LO, men det blir håper det går over. Han har mer en nok AV KAARE M. BILDEN statsobligasjoner med halvannen milliard. ingen folkebevegelse mot «den grådige Alf med å strides med LO og Regjeringen om [email protected] Nykommere på lista er de Forente arabiske Hildrum», slik Eivind Reiten opplevde det. AFP for tiden. emirater og Egypt, mens Israel, Qatar og Hildrum er i dag sjef i TV 2 og trenger ikke Spiller Kristin Halvorsen russisk rulett Venezuela raser nedover lista fra i fjor. bry seg. når hun låner ut penger til Putin? Sponser Aller mest øker investeringene i statso- Styreleder Knut Brundtland forsvarer AV MAGNE LERØ Norge Kinas knebling av opposisjonelle, bligasjoner i USA: fra 13 til mer enn 150 avtalen som er inngått. LO-leder Roar [email protected] USAs krig i Irak og Israels mur mot Pales- milliarder. Spørsmålet om hva USA tren- tina? Burde oljefondet døpes om til Pan- ger ekstra penger til om dagen, stilles doras pengebinge? Spørsmålene er mange ikke. Nylig kom for øvrig boka «The Three etter at vi har gjennomgått årsrapporten for Trillion Dollar War» der Joseph Stiglitz og at det er brudd i tarifforhandlingene mellom av seg selv vil gå i den retningen vi nå ser, oljefondet, som ble lagt fram 4. mars. Gjen- Linda J. Bilmes skriver at krigen mot Irak YS og NHO. Det var torsdag morgen ikke sier Thommessen. nomgangen viser at investeringene i mange koster 60 milliarder kroner i måneden. klart hva som er bakgrunnen for forhand- Han tror en viktig årsak er en større kontroversielle regimer øker kraftig. lingsbruddet aksept på arbeidsplassene for at far tar ut Det fi nnes fl ere mulige strategier overfor Ingen etiske retningslinjer Knut Bodding, som leder LOs forhand- mer permisjon. kontroversielle regimer. Et alternativ er å Så hvorfor låner Kristin Halvorsen penger lingsavdeling, har tidligere varslet at det KrFs familiepolitiske talskvinne May aktivt støtte opposisjonen og boikotte regje- til alle disse regimene? Oljefondets mer enn trolig blir brudd i forhandlingene mellom LO Helen Molvær Grimstad er enig: ringen. Et annet alternativ er å ikke foreta 2000 milliarder kroner er investert i både og NHO torsdag eller fredag denne uken. – Jeg tror at når fedre først får smaken på seg noe. Et tredje er å aktivt støtte under- bedrifter og i stater. Mens investeringene – Meglingen vil ikke starte opp før etter å være mer hjemme, så vil det øke. Derfor er trykkende regimer ved å låne ut penger som i bedrifter er underlagt et sinnrikt system påske, opplyser riksmeglingsmann Svein det er ikke noe poeng å gå inn og styre den går rett til statsledernes frie disposisjon. av etiske retningslinjer, er investeringene i Longva til NTB. fordelingen med pålegg som en tredeling Har Norge valgt det tredje alternativet? Ja, statsobligasjoner kun begrenset av følgende eller fi redeling som er oppe nå. Jeg tror at sier Emilie Ekeberg, nyvalgt leder i Attac: regel: Ikke lån penger til militærjuntaen i fl ere menn kommer til å ta en større del av – Når den norske oljeformuen investeres Burma. Fram til 2009 skal de etiske ret- Flere fedre tar permisjonen uten at vi styrer det, sier hun. i disse landene, gir vi i praksis ut lån som ningslinjene evalueres. (©NTB) gjør det mulig for Israel å bygge sin apar- – I første omgang må vi få på plass et mer perm theidmur, og som kan fi nansiere våpen og regelverk som hindrer at den norske oljefor- X Nesten hver femte far tok ut mer soldater til USAs folkerettsstridige krigfø- muen investeres i land som ifølge FN bryter enn sju uker pappapermisjon i fjor, mot 10 ring i Irak, sier hun. folkeretten. Og vi må fi nne gode alterna- prosent ved årtusenskiftet. tiver til dagens forvaltning, for eksempel Høyre og KrF mener derfor at det er Økte utgifter ved å opprette nye fond for utvikling i sør unødvendig å pålegge fordelingsordninger Å investere i et lands statsobligasjoner betyr basert på selvbestemmelse, og miljøvenn- for fødselspermisjon, så lenge mennene i praksis å låne penger til landet. Fra 2006 lig teknologi og infrastruktur, sier Emilie frivillig tar ansvar. til 2007 har Norge mer enn femdoblet Ekeberg i Attac. Den såkalte fedrekvoten, det antall uker investeringene i statsobligasjoner i Filip- Gjermund Hagesæter, skatte- og avgifts- den ene av foreldrene må ta ut, er på seks pinene. Fagbevegelsen på Filippinene kom- politisk talsmann i FrP, reagerer på at uker. mer med massiv kritikk av president Gloria oljefondet har investert i banker i Lichen- Tall som Arbeids- og velferdsdirektoratet Arroyo for fagforeningsknusing. stein. legger fram onsdag viser at drøyt 17 prosent Investeringene i Kinesiske statsobliga- – Kristin Halvorsen har varslet krig av norske fedre tok ut sju uker eller mer i sjoner er nesten doblet, og 7. mars rappor- mot disse bankene. Hvis Norge virkelig fjor. I Oslo var andelen over 27 prosent, terte Reuters at oljefondet nå skal investere skal slåss mot skatteparadiser burde vi jo skriver Aftenposten. ytterligere en milliard i Kina. holde oss for gode til å investere i dem, Høyres familiepolitiske talsmann Olemic – Jeg er svært forundret over det økte mener han. Thommessen mener det er «unødvendig å investeringstempoet. Det er massive brudd Finansminister Kristin Halvorsen pålegge moderne fedre ordninger for forde- på menneskerettighetene i Kina. Var fi nans- hadde, til tross for gjentatte henvendel- ling av fødselspermisjon». ministerens ord om at «vi velger å være en ser, ikke svart på våre spørsmål da avisen – Vi har vært helt sikre på at utviklingen samfunnsansvarlig investor» på konferan- gikk i trykken. 10 SISTE UKE NR. 11 – FREDAG 14. MARS 2008 – UKEAVISEN LEDELSE

FOTO: HÅKON MOSVOLD LARSEN/SCANPIX MOSVOLD HÅKON FOTO: Frihetens pris av varer og tjenester, kapital og mennesker Saken: EU har klart et nytt datalagringsdirektiv, som med landet tjener så godt på, hindres. Dessuten tiden også skal inn det norske lovverket. Men skepsisen kan Norge bli et fristed for kriminelle. Her mot direktivet er mer tverrpolitisk enn på lenge. forsvinner alle spor. Demokrati Aktørene: EU-kommisjonen og regjeringen, de politiske Det har mer enn en gang blitt reist krav om partiene, pressgruppene for og mot EU, og Datatilsynet. at Norge må benytte den reservasjonsretten landet formelt har etter EØS-avtalen. I for- Men også tre-fi re millioner Internett- og mobilbrukere. hold til datalagringsdirektivet er motstan- den mer tverrpolitisk enn tidligere. Men Perspektivene: Stor frihet har alltid hatt et motsvar noen egentlig debatt er det ikke ett år før i høy risiko. Om ikke prisen for friheten er EUs direktivet skal implementeres. Georg Ape- nes, direktør i Datatilsynet, etterlyser en Beskylder Huitfeldt datalagringsdirektiv, så vil regning komme på annen måte. større politisk bevissthet omkring person- vernspørsmål, som er det område motstan- for smisk og fusk derne av direktivet fører i marken, sammen X Tidligere barne- og familieminister uropakommisjonens direktiv for lag- annen bruk av de nye elektroniske medi- med frihet som en grunnleggende, demo- Grete Berget (Ap) mener Anniken Huitfeldt ring av data fra befolkningens bruk av ene etterlater elektroniske spor. Liksom kratisk verdi. I tillegg kommer faren for at smisker for statsministeren og driver histo- EInternett og mobiltelefon har gitt en betalingskortene folk brukes i stadig større de data som samles opp kan misbrukes – av riefusk når hun gir Jens Stoltenberg æren for antydning av en debatt. Direktivet gir myn- grad. Nettet og mobilen skal ha blitt brukt så vel kriminelle og kommersielle krefter. fedrekvoten. dighetene hjemmel til å pålegge teleselskap ved alle terrorhandlinger in Europa. Tro- – Enten er dette statsministersmisk, poli- å lagre informasjon om hvem som ringer, lig er også noen avverget ved at de elektro- Frihets pris tisk manipulering eller politisk uredelig. Det til hvem, når og hvor fra, i minimum seks niske sporene har blitt fulgt og gransket. Direktivet ligger i øyeblikket til behandling er i alle fall en merkelig form for historieskri- måneder, maksimum to år. De samme gjel- I en meningsmåling forfatterne av boken i Justisdepartementet, for dette er også sik- ving, sier Grete Berget til Dagbladet. (©NTB) der tekstmeldinger. For nettleverandører «Overvåket», Ronald Bye og Finn Sjue, har kerhetspolitikk. Det har ikke gått av noen blir pålegget å lagre IP-adresser, nettbru- foretatt, synes halvparten av den norske bombe på Nasjonalteateret stasjon, eller kernes navn og adresse, tidspunkt for inn- befolkning det er riktig å overvåke alle for Helsfyr-bussen eller trikken til Jar. Eller Hemmelige og utlogging, samt avsender og mottaker å hindre terror. utenfor regjeringskvartalet, som nå skal for e-post. I tillegg kommer geografi sk delvis stenges i Grubbegata for å forhindre samtaler om AFP lokalisering. Direktivet er egentlig gam- Schengen terrorhandlinger. Vi lever i et risikosamfunn X Regjeringen har samtaler med top- melt nytt. Det ble vedtatt i EU i 2006 og I en meningsmåling Sentio har gjort for hvor hver økning av den personlig frihe- pene i LO og NHO om det store strids- skal være implementert innen mars neste IKT-Norge sier derimot seksti prosent nei ten er knyttet opp mot økt risiko. Verden temaet i årets tariffoppgjør, avtalefestet år. Direktivet er ment å være et mottrekk til dette. er ingen idyll. Det vil alltid være en pris å pensjon (AFP). mot den voksende kriminaliteten og ter- – Det er kritisk viktig, særlig for et betale for frihet. Som når EØS-avtalen skal Regjeringen vil unngå å få en storstreik roren i Europa. Schengen-land, å akseptere det direktivet. reforhandles samtidig med at datalagrings- mot seg. Derfor pleies utstrakt og aktivt Hvis ikke kan vi få et virkelig problem, både direktivet skal implementeres neste vår. Den diplomati med toppene i LO og NHO om Overvåket når det gjelder sikkerhet og det indre mar- personlige og private frihet den frie fl yt i AFP, skriver Dagsavisen. Med Internett og mobiltelefon ble mulig- ked, sier EU-kommisjonens president José Europa har skaffet norske borgere, er ventet Både statsminister Jens Stoltenberg (Ap) hetene for å kommunisere hemmelig over Manuel Barroso i et intervju med NTB. Og å få et skikkelig prispåslag. Uansett. og arbeids- og inkluderingsminister Bjarne store avstander – hele verden – tilsyne- Norge er et Schengenland. Å tre ut av Sche- Håkon Hanssen (Ap) har hatt fl ere separate latende mulig for første gang. Men chat, ngen-samarbeidet vil si at Norge ikke lenger AV BJØRN R. JENSEN møter om AFP med LO-leder Roar Flåthen e-post, mobiltelefoni, SMS og MMS og vil være EUs ytre grense, og at den frie fl yten [email protected] og NHO-direktør Finn Bergesen jr. den siste tiden. Dagsavisen har snakket med sentrale kilder i LO, NHO og regjeringsapparatet. Fra alle parter får avisen bekreftet at det er gang burde ikke foreldre få problemer med å en «bakkanal» for kontakt på høyeste nivå. få sykemelding på toppen av alt. Det burde Denne uformelle kontakten beskrives som være større forståelse i systemet for at når «ganske løpende». man havner i et slikt traume, greier man ikke Både Hanssen og Stoltenberg har uttalt å jobbe med én gang. at de tror det er mulig å fi nne en løsning på FOTO: FRANK KARLSEN/SCANPIX Legen ga henne en konkret diagnose på AFP i tariffoppgjøret. Men avisens kilder i noe hun hadde hatt tidligere, men som ikke LO mener at faren for storstreik er 50-50. stemte lenger. (©NTB) – UD sviktet Jakter videre X Ellen Hofsvang, samboeren til på de rike avdøde Carsten Thommasen, mener UD X Arveavgift og formuesskatt skal være gjorde fl ere grove feil og må ta kritikk for svært aktuelle i regjeringens planer for å gi krisehåndteringen under terrorangrepet i mer skatt til de rike. Kabul. – Jeg kan bekrefte at vi ser på arveavgif- – Den høyest prioriterte oppgaven i en ten, sier Reidar Sandal (Ap), som leder Stor- krisesituasjon må være å gi informasjon om tingets fi nanskomité, til Dagens Næringsliv. de skadde til evakueringsteamet. Der sviktet Utenriksdepartementet. Etter at de har fått beskjed om at Carsten ble skutt, så skjer det Onsdag var Støre i Stortingets spørre- med å få sykemelding. Flere tar nå til orde Må velge side ikke noe for å skaffe ham hjelp, sier Hof- time, hvor han blant annet ble konfrontert for en egen «sorgmelding». X Både regjeringen og opposisjonen svang til VG. med kritikken mot UD fra Thomassens For fi re år siden tok sønnen til Einan livet er splittet i saken om Natos rakettskjold for samboer Ellen Hofsvang. sitt. Europa, men ingen venter et norsk veto. – Jeg har møtt Hofsvang ved fl ere anled- – Han kom til den erkjennelsen at livet – Den belastningen kommer ikke Norge Kabul-høring stenges ninger, og spørsmålene hennes er ikke nye hans aldri ble det samme og tok livet sitt til å ta, sier Morten Høglund (Frp). X Deler av den såkalte Kabul-høringen, for meg, svarte Støre, og viste til dagens hjemme hos oss. Det er var forferdelig vondt Han er Fremskrittspartiets forsvarspoli- som omhandler angrepet der journalist høringen. og for meg var det ikke snakk om å kunne gå tiske talsmann. Høyre og Frp vil ikke ha noe Carsten Thomassen mistet livet, vil bli lukket. tilbake i jobb rett etter begravelsen, forteller norsk veto i Nato mot rakettplanene, mens – En del av høringen blir lukket for pres- Einan til Aftenposten.no. både KrF og Venstre er like skeptiske som sen. Det er fordi det er en del materiale i Etterlyser Regelverket i Norge er slik at sorg i seg regjeringen. I Soria Moria står det at de tre denne saken som er gradert, og det er natur- selv ikke gir rett til sykemelding. regjeringspartiene vil skrinlegge planene om lig at vi får mulighet til å stille spørsmål om sorgmelding – Jeg fi kk vite at det traumet jeg hadde et rakettforsvar, og både utenriksminister det, sier saksordfører Ola T. Lånke (KrF) til X To uker etter at Liv Solveig Einans opplevd ikke var grunn nok til å få sykemel- Jonas Gahr Støre (Ap) og forsvarsminister Dagsavisen. sønn tok sitt eget liv, fi kk hun problemer ding. Det er helt bak mål. Ved barns bort- Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap) har uttrykt NR. 11 – FREDAG 14. MARS 2008 – UKEAVISEN LEDELSE SISTE UKE 11

Av Aslak Bonde aslakbonde@ POLITISK ANALYSE politiskanalyse.no Om ett år vil alle elektroniske spor fra pc-er og mobiler her i landet bli lagret i inntil to år.

FOTO: INGAR STORFJELL/SCANPIX Utenriksenigheten orsk utenrikspolitikk er fortsatt for- beredet grunnen så godt at utenverdenen utsigbar og bredt politisk forankret. antakeligvis visste at Norge ville gå så NDet som kan true forutsigbarheten langt, men ikke lenger. Det ble ikke skapt er ikke SV, men Fremskrittspartiet. noen tvil. De to siste ukene har det pågått en Den korte sammenfatningen er at SV ganske intens debatt mellom Regjeringen ikke har skapt noe vesentlig mer tvil om og opposisjonen om Norges holdning til vår utenrikspolitikk nå enn tidligere. rakettskjold. Opposisjonen mener SVs Fremskrittspartiet, derimot, er i ferd med argumentasjon mot det amerikanske å tydeliggjøre en utenrikspolitisk hold- rakettforsvaret er uheldig både fordi det ning som om noen år kan gi berettiget skaper tvil om Regjeringens holdning, og grunn til å stille spørsmål. fordi mange av debattantene godtar det Under Siv Jensens ledelse er Frp i ferd russiske premiss om at rakettsystemet med å utvikle seg til et reelt sikkerhetspo- bidrar til opprustning. litislitisk opposisjonsparti. Par- Jonas Gahr Støre og Jens tiet har fremmet et forslag Stoltenberg forsvarer SV- «Norsk utenriks- i StStortinget om at Norge ernes, og alle andres, rett aktaktivt bør bli med i NATOs til å debattere, dessuten og sikkerhets- rakrakettforsvarssystem og Siv understreker de at Regje- politikk er like JenJensen har besøkt Israel ringen ikke vil stille seg memed det uttrykte formål å på sidelinjen i NATO. forutsigbar, og settsette seg bedre inn i Israels I den grad debatten er sasak.k Partiet har i korthet viktig, så er den det av like godt foran- mamarkert seg som så NATO-, innenrikspolitiske grun- kret, som den USUSA- og Israelvennlig at ner. All erfaring tilsier at maman må to tiår tilbake i den den rød-grønne regje- har vært siden parparlamentariske historien ringen ikke vil oppføre 1950-tallet.» foforr å fi nne noe tilsvarende. seg slik at andre land FFrps utenriks- og sikker- virkelig begynner å lure hethetspolitiske linje er ikke på om vi står fast ved våre NATO-forplik-NATO f lik direktedi kt ny, men den d virker mer grunn- telser. Det kan ikke utelukkes at vi blir et festet nå enn før. Under Carl I. Hagens fotnoteland i den forstand at vi reserverer regime var det alminnelig antatt at USA- oss mot et eller annet punkt i en NATO- og Israelfrieriene var innenrikspolitisk uttalelse, men det kommer i så fall til å motivert – det dreide seg om å fi ske skje på en slik måte at det ikke oppstår stemmer fra de Israel- og NATO-funda- noen tvil i de andre NATO-landene eller i mentalistiske kretser i Kristelig Folkeparti Russland om at Norge fortsatt bygger sin og Høyre. Dette motivet er der helt sikkert sikkerhet på medlemskap i den atlantiske nå også, men det er en del som tyder på alliansen. at den opposisjonelle politikken er mer For å si det enkelt: Norsk utenriks- og grunnfestet nå enn før. sikkerhetspolitikk er like forutsigbar, og De som bekymreryg seg over at SV like godt forankret, som den har vært skaper usikkerhetkerhet og siden 1950-tallet. Det at den sikkerhets- forvirring omm norsknorsk politiske opposisjonen for første gang har sikkerhetspolitikk,olitikk, kommet inn i regjering, spiller en rolle burde kanskjeje hellerheller for debatten i Stortinget, men ikke for tenke over hvava somsom hovedlinjene i sikkerhetspolitikken. SV skjer dersomm Siv Jen- godtok i lang tid før regjeringsdannelsen sen blir statsministersminister skepsis mot planene. SV-leder Kristin Halv- Aps krav om at man ikke skulle tukle neste høst. orsen har gått inn for et veto i saken, skriver med NATO-forankringen. Klassekampen. Det kan selvfølgelig sies at SVs stadig mer frimodige sikkerhetspolitiske reto- rikk i mediene over en viss tid kan føre til

Etterlyser fl ere FOTO: KATE LØLAND, FORSVARET at både SV i regjering og Aps venstreside føler et behov for også å radikalisere poli- norske soldater tikken, men foreløpig ser vi ingen tegn X Ambassadør Benson K. Whitney er til det. Både når det gjelder Midtøsten, bekymret for norske forsvarsbudsjetter, Afghanistan og handelspolitikken, kan skriver Dagsavisen. vi se noen klare SV-påvirkninger, men – Jeg har lenge vært bekymret for for- det typiske for dem er at det er stramme svarsbudsjettet i Norge, som har vært grenser for hvor mye SV har fått påvirke, frosset i fl ere år. Det betyr i praksis at det og den grensen er nettopp knyttet til synker. Som en viktig alliert trenger vi NATO-spørsmålet. Dersom utenriksle- kapable allierte, enten det er i Darfur, Haiti, delsen har hatt grunn til å frykte at SVs Kosovo eller Afghanistan. Det betyr å ha ønsker skaper usikkerhet om vår forank- partnere med kapasitet til å gjøre en innsats, ring, har den satt ned foten. Et eksempel og jeg håper Norge vil øke sin kapasitet, sier er Midtøsten: Da Kristin Halvorsen tok til Whitney. orde for handelsboikott av Israel, var Jonas Økt satsing på militæret er nødvendig Gahr Støre krystallklar på at dette ikke var hvis Norge skal bidra for fullt i NATO- og Regjeringens politikk. Han mente at bare FN-operasjoner, mener han. det å åpne for et så drastisk tiltak kunne få folk der ute til å spørre om vi var i ferd – Klimautfordringene er et av vår tids med å reorientere vår utenrikspolitiske Storebrand dropper største miljøproblemer. De påvirker vanntil- kurs. Et drøyt år etter gikk Gahr Støre og gang, jordbruk og andre fundamentale livs- Stoltenberg inn for noe såpass radikalt klimaverstinger vilkår. Vår mulighet til å påvirke utviklingen som å anerkjenne Hamas-regimet. Det X Storebrand vil ikke investere i selska- er gjennom våre investeringer, sier leder for kunne også oppfattes som en reorien- per med dårlig klimaprofi l. samfunnsansvarlige investeringer i Store- tering, men da hadde utenriksledelsen Slapp holdning til klima, lite handling og brand Katinka Nøding til Aftenposten. høye utslipp kan føre til utelukkelse fra forsi- Storebrand er Norges største private kringsselskapets investeringsportefølje. kapitalforvalter med 227 milliarder kroner Storebrand skjerper klimakravene i sine i kassen. Dette er for det meste pensjons- Aslakk BondeBonde er frifrittståendettstående analytiker.analytiker Han er utdannet cand.philol. og har arbeidet som politisk journalist i Aftenposten i 11 år. investeringer, og regner med å utelukke 10 penger selskapet forvalter for bedrifter og Før det var han ansatt i NRK dagsnytt som all-round reporter og vaktsjef. klimaverstinger. privatpersoner. (©NTB) Les mer om politikk: www.politiskanalyse.no 12 SISTE UKE NR. 11 – FREDAG 14. MARS 2008 – UKEAVISEN LEDELSE

FOTO: ERLEND AAS/SCANPIXVVV

Fattigdom: Tre tiggere har slått seg ned ved ved Kirkeristen i Oslo. Blir forskjellene mellom rike og fattige mindre eller større i Norge? Inntektsforskjellene er blitt mindre … men tendensen er neppe varig, mener forsker Ferske tall fra SSB – Denne ekstreme sosialistiske som skyndte seg å ta ut betyde- – Slike tall som viser endring – Hvis jeg skulle gitt et råd, så linjen vi ser nå har gitt oss et over- lige beløp i utbytte. Aksjeutbyttet i fra ett år til et annet, er lite egnet er det å bruke eiendomsskatten. viser at forskjellen våkingssamfunn, privat eierskap 2005 ble dermed historisk høyt på til å si noe om utviklingen over Eiendomsskatten har den forde- mellom rike og fattige skal bekjempes og menneskers nesten 100 milliarder kroner. I det tid. Det er imidlertid ingen tegn len at den i motsetning til formu- integritet settes til side, uttalte en påfølgende året ble det bare tatt til klare endringer, sier Røed. esskatten er vanskelig å vri seg minsker. Den viktigste hissig Rimi-Hagen. ut syv milliarder. For 2007 viser unna. Eiendom er dessuten skjevt foreløpige tall at aksjeutbyttet har – Lommerusk fordelt og dette gjør at eiendoms- grunnen er innføring av Forskjellene minsker steget noe igjen til om lag 14 milli- Tall fra Finansdepartementet skatten har svært gunstige forde- skatt på aksjeutbytte. Det er liten tvil om at regjeringens arder kroner. Selv om tilpasningen viste denne uken at de hundre lingsegenskaper, sier Røed. skattepolitikk allerede har gjort til de nye skattereglene ga gode mest formuende nordmennene AV RAGNHILD ANDERSEN inngrep i rikingenes lommebok. utslag på inntektsstatistikken til har fått skjerpelser i formues- Flere i arbeid [email protected] Statistisk sentralbyrå (SSB) leverte SSB, skal man være forsiktig med skattene på i snitt fem millioner I tillegg til en viss inntektsutjev- i slutten av forrige uke tall som å trekke den konklusjon at vi er i kroner. Samtidig er det 900 000 ning viser tallene fra SSB at fl ere Skatte- og fordelingspolitikken nok vil glede de rødgrønne hjerter. ferd med å få mindre inntektsfor- personer som betaler mindre i for- nordmenn kom i arbeid i løpet av har vært et hett tema denne uken. Tallene, som viste husholdninge- skjeller, mener Røed. muesskatt, hvorav 300 000 slip- 2006 og at færre var avhengige av På Thorbjørnsrud Hotell på Jevn- nes inntektsutvikling fra 2005 til per formuesskatten helt. Ifølge trygd. Knut Røed forklarer dette aker var regjeringen samlet til 2006, fortalte om en inntektsøk- Sakker akterut Finansavisen er også en omleg- med det gode arbeidsmarkedet budsjettkonferanse. I tråd med ning for alle grupper, også for lav- – Jeg tror det er vanskelig å trekke ging av arveavgiften på trappene og den høye sysselsettingen. Soria Moria-erklæringen har de inntektsgruppene. De eneste som en slik konklusjon. Disse tallene der hensikten er å gjøre den mer 2006 var året da pilene virke- rødgrønne partiene varslet nye har fått lavere inntekt, er de som gir inntrykk av at de rike har blitt rettferdig. Professor Terje Hansen lige begynte å peke oppover og tiltak i forde- fraf før tjente aller noe fattigere, mens det egentlig ved Norges Handelshøyskole rettet 2007 var ikke dårligere. Men lingspolitikken: mest.m Det skulle dreier seg om år til år variasjoner i tirsdagens VG skarp kritikk mot også arbeidsmarkedstiltakene de De rikeste skal «At et mer betyb mindre for- knyttet til en varslet innføring av Stoltenbergs skatteskjerpelser for siste årene har hatt effekt, mener få kjenne det progressivt skjellers mellom utbytteskatt, sier Røed til Ukeavi- de rike og kalte det for småpenger han. på pengepun- fattigf og rik. sen Ledelse. og lommerusk. Her hevdet han at –Det har vært en generell end- gen. Stoltenberg skattesystem MenM fullt så – Men også lavinntektsgruppene de skatteskjerpelsene som er gjen- ring av hele systemet der man gikk hardt ut og fører til mindre enkelte er det økte sin inntekt i denne perioden? nomført til nå, ikke vil ha noen har hatt fokus på å oppmuntre lovet ytterligere ikke,i forteller – Ja, men inntektsøkningen effekt på forskjellene i samfunnet. og til dels presse folk inn i arbeid. skjerpelser for ulikhet, kan det sosialøkonoms er størst for dem som befi nner Det er Knut Røed ikke enig i. Da snakker jeg om økt fokus på Norges rikeste ikke være noen ogo seniorforsker seg midt på inntektsfordelingen. – Skattesystemet er det mest jobbformidling, tilbud om reha- mann, Stein Erik KnutK Røed ved Mens de ti prosentene med lavest direkte virkemidlet vi har når bilitering og attføring tidligere Hagen, og andre tvil om.» Frischsenteret.F inntekt hadde en realinntektsøk- det gjelder å påvirke fordelingen i sykdomsforløpet, samt en noe høyt formuende. HovedårsakenH ning på to prosent, var den 2,5 i samfunnet. At et mer progres- smalere port inn til trygdeord- Det fi kk Hagen tilt inntektsutjev- prosent for de på midten. Det sivt skattesystem fører til mindre ningene. Nav-reformen er et ledd til å se rødt. I et intervjui t j medd ningen,i påpekerå k Røed, var innfø- betyr at de i bunnen har sakket ulikhet, kan det ikke være noen i dette. Sammen med høykon- Dagens Næringsliv tirsdag sier ringen av skatt på aksjeutbytte. noe akterut. tvil om, sier Røed. junktur og stor etterspørsel etter han at han føler seg forfulgt og Da den nye skatten ble varslet i – Betyr dette at fattigdomsbe- Hans anbefaling er en skjer- arbeidskraft har det gitt fl ere folk uthengt som samfunnsfi ende. 2005, var det mange aksjeeiere kjempelsen står på stedet hvil? ping av eiendomsskatten. i arbeid, sier Røed. DU LIKER Å SE BESLUTNINGENE DINE SVART PÅ HVITT.

HVILKEN SVART FORETREKKER DIN VIRKSOMHET?

Med HP kan du velge mellom tre svarte LaserJet Print tonere: ”A”-toner er best for høykvalitetsprinting, ”X”-toner reduserer kostnadene med 20% mens ”X” 2-pakning kan redusere print- kostnadene med inntil 30%. Velg den som passer din virksom- het best. Du får problemfri printing av høyeste standard uansett hvilken toner du velger. Og alle er grundig testet for å unngå toner-lekkasje og dårlige utskrifter, noe som sparer deg for både tid og penger. Velger du HP, velger du alltid riktig. For mer informasjon og link til din HP-forhandler, gå inn på www.hp.no/bcp

HP Planet Partners ProgramTM er dedikert til å hjelpe miljøet gjennom resirkulering og tilbakeleverings-programmer – nå tilgjengelig i 30 land. For detaljer, se hp.com/recycle ©Hewlett-Packard Development Company, L.P. All rights reserved. 14 SISTE UKE NR. 11 – FREDAG 14. MARS 2008 – UKEAVISEN LEDELSE UKEFORUM TOM BOLSTAD leder i Bedriftsforbundet – KRISTIN CLEMET CivitaCivi – ARVID HALLÉN Norsk Forskningsråd – STEIN LIER-HANSEN Norsk Industri – LARS HAUKAAS Spekter-direktør PER MORTEN HOFF IKT Norge – VIBEKE H. MADSEN HSH-leder – GUNN OVESEN adm.dir. i Innovasjon Norge – SIGRUN VÅGENG NHO-direktør

DENNE UKEN: Industrien og miljøbevegelsen har felles interesse i å forskyve maktbalansen i norsk miljøpolitikk fra eksperter på økonomisk teori til miljø- og teknologieksperter, skriver Stein Lier-Hansen. Stein Lier-Hansen er administrerende direktør i Norsk Industri. E-post: [email protected] Sosialøkonomenes dominans et blir feil når Finans- økonomien slik at prissignalene import av kvoter kun skal være departementet blir det vrir forbruket i mer miljøvennlig et supplement til gjennomføring Dreelle Miljøverndeparte- retning. Produsenten risikerer av nasjonale reduksjonstiltak. mentet. Det forstår sikkert de nedleggelse med karbonlekkasje For utviklingslandene har det fl este. Men slik er det i Norge, som resultat. alltid vært en forutsetning at på grunn av sosialøkonomenes industrilandene må vise evne og altfor sterke stilling. Industrien Avgifter – men økte vilje til å redusere egne utslipp og miljøbevegelsen har en klar, utslipp likevel før utviklingslandene kan påta felles interesse i å forskyve makt- Norske myndigheter har høyst seg noen konkret utslippsforplik- balansen i norsk miljøpolitikk: begrensete muligheter til å telser. Industrilandene må altså Bort fra eksperter på økonomisk anvende «forurenser betaler»- redusere utslippene ved å utvikle teori, over til miljø- og teknologi- prinsippet på en meningsfull ny teknologi som er overførbar eksperter. For at det skal kunne måte. Eksportindustrien kan ikke til u-landene. De kan så i sin tur skje, må imidlertid miljø- og overføre betalingen til sine kunder stabilisere klimagassutslippene klimapolitikken skilles fra tradi- og norske konsumenter kjøper på et lavere nivå enn dagens sjonell budsjettpolitikk. i stadig økende grad importerte utslippsnivå i industrilandene. Det norske styringsverket varer fra land som ikke har noe Norsk klimapolitikk må er sterkt og ensidig preget av «forurenser betaler»- tillegg. utformes i tråd med Kyoto-pro- begrepsapparatet fra nyklassisk Energiavgifter på sluttfor- tokollen, det vil si at kvoteimport økonomisk teori og det makro- brukerleddet kan gi en viss er supplementært i forhold til økonomiske styringsverktøyet miljøeffekt, men også her må hjemlige tiltak. Norske sosialø- som blant annet ble utviklet av Staten stille opp med nye og konomer er imidlertid innbitte Ragnar Frisch og elever (Oslo- kraftfulle tiltak. Høye norske motstandere av at Norge skal skolen). Et sentralt premiss for drivstoffavgifter har ikke klart gjennomføre klimagasstiltak i økonomene ligger i økonomisk å hindre en kraftig økning i Norge, så lenge det fi nnes bil- velferdsteori som sier at optimal klimagassutslippene fra sam- ligere tiltak i andre land. ressursallokering oppnås når ferdselssektoren. Siden 1990 Markedet alene løser ikke ressursene prises likt i alle alter- har staten cashet inn rundt 100 klimaproblemet. Både Lavut- native anvendelser og at avvik fra milliarder i CO2-avifter. Ifølge slippsutvalget og Sternrapporten Et bedre miljø er vårt felles ansvar, følgelig må alle bidra, skriver Stein Lier- denne regelen fører til dårligere statens egne prognoser vil de slår utvetydig fast at det haster Hansen. ressursutnyttelse og følgelig et rene CO2-utslippene i 2010 ligge med å få ned klimagassutslip- velferdstap for samfunnet. 45 prosent over 1990 –utslippet. pene og at det er langt billigere beid mellom myndighetene og stø-anleggene). Bestemmelsen Snakk om mislykket virkemid- å sette i gang kraftfulle tiltak nå, industrien. kan bare begrunnes ut fra en Markedsinstrumentene del! Så lenge konsumentene istedenfor for å utsette reduk- Et bedre miljø er vårt felles ren symbolpolitikk. Økonomene – en tvangstrøye ikke har tilgang på alternativer sjonstiltakene. De peker også på ansvar, følgelig må alle bidra. kommer nærmere sine teorier Den sterke dominansen fra til bensin/diesel, hjelper det lite at bruk av markedsmekanismer Hittil er det i første rekke om nulltildeling av gratiskvoter Oslo-skolen i det norske sty- med avgifter. Staten må bidra til er nødvendige, men langt fra klimagassutslipp fra indus- og SV kommer nærmere ønsket ringsverket har resultert i at at konsumentene får miljøvenn- tilstrekkelige instrumenter i trien som har vært i fokus for om en «tøffere» klimapolitikk. Finansdepartementet er det lige alternativer til fossilt bren- klimapolitikken. Markedet alene myndighetenes klimapolitikk. Taperne er industrien og miljøet. reelle Miljøverndepartementet. sel. La meg understreke: I norsk vil ikke være i stand til å dra i Gjennom myndighetenes bruk Løsningen her er åpenbar: Det er ikke miljøeksperter, men miljøpolitikk ggang en rask av forurensningsloven og ved Kvotehandelsloven bør endres i eksperter på økonomisk teori må «foruren- uutvikling av frivillige avtaler har industrien tråd med tilsvarende lovgivning som styrer norsk miljøpolitikk. ser betaler»- «Det er ikke nny teknologi. levert store utslippsreduksjo- i EU-landene slik at ny industri For en økonom kan de aller fl este prinsippet kun DDet vil derfor ner. For de andre sektorene har ikke diskrimineres og at eksiste- miljøproblemer løses ved hjelp anvendes når miljøeksperter, vvære et stort hovedvirkemiddelet vært bruk rende industri ikke får uaksepta- tradisjonell makroøkonomisk betalingen men eksperter på bbehov for av CO2-avgifter. Så langt har belt lave tildelinger. styring, det vil si ved hjelp av fører til miljø- sstatlig støtte avgiftsinstrumentet mildt sagt Vi opplever gang på gang at såkalte markedsinstrumenter. forbedringer. økonomisk teori ttil fødselshjelp levert beskjedne resultater. politiske at partiers miljøpro- Så lenge prismekanismen virker Et annet som styrer norsk ffor utvikling Så langt har reguleringen av grammer blir knust til pinneved er den beste miljøpolitikk ingen stort problem dden nye tekno- industrien ikke ført til at bedrif- i møtet med embetsverket i miljøpolitikk. er at konse- miljøpolitikk.» llogien som er ter er tvunget til nedleggelse Finansdepartementet og deres Industrien og miljøbevegelsen kvent bruk nnødvendig for med påfølgende negativ resultat ideologiske støttespillere. Denne har felles interesse i å forskyve av begrepet å møte klima- for miljøet (karbonlekkasje). Den situasjonen må ikke få vedvare. maktbalansen i norsk miljøpoli- kostnadseffektivitet i miljøpoli- trusselen på en offensiv måte. nylig vedtatte klimakvoteloven Det er feil når miljøkampen ikke tikk fra eksperter på økonomisk tisk sammenheng bringer oss i har imidlertid bestemmelser er en kamp mellom politiske teori (Finansdepartementet) til konfl ikt med Kyoto-protokollen. Behovet for at alle må bidra som kan føre til nedleggelse av partier og miljøbevegelsen eller miljø- og teknologieksperter. Kostnadseffektivitet er et viktig Og dette bringer meg til en norsk produksjonskapasitet og med industrien, men mellom Jeg støtter prinsippet om at redskap i økonomenes verktøy- viktig konklusjon: Teknologis- påfølgende karbonlekkasje. sosialøkonomene og resten av forurenser skal betale. Men i kasse. I klimapolitikken betyr poret er den eneste farbare vei i samfunnet. Fra sin maktbase i min forståelse av hva begrepet det at ressursene skal rettes klimapolitikken. For å oppfylle Ren symbolpolitikk Finansdepartementet og med innebærer, handler det om at mot de klimatiltakene som gir målsettingen om en maksimal ødelegger støtte fra Statistisk sentralbyrå, når forurenser betaler, tjener det størst klimagassreduksjon per temperaturøkning på to grader, Den fi rkantete bestemmelsen Sosialøkonomisk Institutt og miljøet, ikke statskassen. For investert krone som igjen betyr må de globale klimagassutslip- om at vederlagsfrie kvoter skal noen proselytter ved handelshøy- økonomene er begrepet «foru- at det ikke er lønnsomt å utvikle pene reduseres med 50–80 begrenses til faktiske gjennom- skolene og Dagens Næringsliv, renser skal betale» synonymt ny teknologi før alle billige tiltak prosent. Mot en slik bakgrunn snittsutslipp i perioden 1998 – har sosialøkonomene lagt sin med at forurenser gjør opp for er gjennomført. er det utenkelig å komme i mål 2001 slår ut nyere industri og gir klamme hånd på norsk energi- seg ved å betale en avgift til uten en rask og kraftfull tekno- uakseptabelt lav tildeling til deler og miljøpolitikk. Denne tvang- statskassen. Ny teknologi – svaret logisatsing på fornybar energi av tidligere etablert industri strøye må vi komme oss ut av. Hensikten med avgifter på utfordringene og CO2-håndteringsopplegg for (Norfrakalk, Yara, Borregaard, Sosialøkonomene representerer eller kvotehandel er å korrigere En viktig bestemmelse i Kyoto- fossil energi. Den nye tekno- Peterson Ranheim, Glomma som kjent ingen sannhet, kun for såkalte eksterne effekter i protokollen er imidlertid at kjøp/ logien må utvikles i et samar- Papp, Statoil Mongstad og Kår- en teori som kan bestrides. NR. 11 – FREDAG 14. MARS 2008 – UKEAVISEN LEDELSE 15

ANSETTELSER: LIV & Skikk og bruk i møte med LEDELSE jobbsøkere Side 15

TOPPSJEFEN: Oppdrettssjefen Etter nesten en mannsalder i legemiddelindustrien har Åse Aulie Michelet byttet ut medisinskapet i GE Healthcare med pengeskapet til John Fredriksens Marine Harvest. Hun er den andre kvinnen som blir toppsjef i et børsnotert selskap. Hun er en sterk allrounder som jobber analytisk og målbevisst, men skyter ikke fra hofta som John Fredriksen. Bla om! FOTO: INGAR HAUG STEINHOLT/SCANPIX 16 NR. 11 – FREDAG 14. MARS 2008 – UKEAVISEN LEDELSE

TOPPSJEFEN: Åse Aulie Michelet

Hun skulle redde verden med nye medisiner. Det brukte hun nesten tredve år på. Nå skal hun redde John Fredriksens oppdrettsimperium. Det har hun til nå bare hatt fjorten dager på, Åse Aulie Michelet (55).

I Marine Harvest er forholdene ganske anner- Av Bjørn R. Jensen ledes. Selskapet er notert på Oslo Børs og hoved- [email protected] kontoret ligger i Oslo. Hovedtyngden av oppdretts- anleggene ligger her i landet. Etter 28 år i samme selskap – Nycomed, så Hafslund Nycomed, så Amersham Nycomed, så GE Health- Global drift care Norge, greide redermilliardær og laksekonge De kom fra Fjord Seafood og Pan Fish, som Marine John Fredriksen i fjor høst å lokke henne over til Harvest kjøpte opp gjennom sitt engelske eiersel- oppdrettsnæringen og hans globale konsern Marine skap Geveran Trading Co Ltd. Nordmannen – nå Harvest ASA. kyprioten – John Fredriksen kontrollerer opp mot 30 prosent i Geveran. Blant de øvrige 20 000 eierne På toppen i Marine Harvest er også Statens Pensjonskasse Inn- – Det var nok på mange måter en nå-eller-aldri situa- land, det tidligere Folketrygdfondet. Michelet satt sjon for henne. Skulle hun gjøre noe annet, måtte det sammen med fondets tidligere leder i styret i Orkla nesten skje nå. Hun kan også ha vurdert det slik, at hun for noen år siden. Den øvrige virksomheten kom- hadde lært det som var mulig i GE Healthcare. Skulle merm blant annet fra nederlandske Marine Harvest hun videre, så måtte hun fortsette et annet sted. Stadig N.V.,N som har gitt selskapet navn. Fredriksen kom til påfyll av kompetanse har nok vært helt nødvendig for «Klar og pengerp gjennom eierskapet i tankrederiet Frontline. henne, både som forsker og som leder. DetD er utbytter herfra som er investert i blant annet Tilbudet fra Fredriksen-sfæren var også en aner- tydelig, oppkjøpo av lakseoppdrett over hele verden. I tillegg kjennelse av hennes kompetanse som internasjonal eierfokusert tilti virksomheten i Norge, har selskapet anlegg i 19 leder. landla i Nord- og Sør-Amerika, Europa og Asia. – Det var nok det som avgjorde saken, muligheten og kunde- til å kunne fortsette å være internasjonal leder også orientert.» TaT synergier som godt voksen, for å si det slik, og muligens i mange MarineM Harvest har 9 000 ansatte og gikk på en år fremover. Hun er på høyden av sin kompetanse som størres børssmell i fjor: Kursen har falt 40 prosent leder. Hun kan vise til økonomiske resultater. ettere langvarige sykdomsproblemer med laksen i Chile, men også i Norge. Det har vært spekulert på Headhuntet om valget av Michelet har å gjøre med biologiske Som administrerende direktør først i Amersham og eller medisinske problemer i forbindelse med drif- deretter GE Healthcare, med base i Nydalen i Oslo, ten. Det blir avvist. har hun hvert år levert resultater den internasjonale – Det er et spørsmål om å rette opp det økono- toppledelsen har godkjent. GE Healthcare omsatte miske uføret selskapet har kommet i. Det vil først for over 5 milliarder kroner i fjor, og hadde over 2 og fremst si å kunne ta ut synergier gjennom de milliarder i overskudd. Michelet har drevet ett av ulike delene av selskapet, kanskje først og fremst de de få biotekniske lokomotivene her i landet. Nå har norske delene. Sykdomsproblematikken må selvsagt hun sittet som toppsjef i knappe fjorten dager i et også løses, men ikke av konsernsjef. På den annen annet lokomotiv: Oppdrettsselskapet Marine Har- side er det greit at man har en toppleder som på sett Til farmasien vest. Økonomiske problemer førte til at konsernsjef og vis snakker samme språk som biologene, men Åse Aulie Michelet ble født i Oslo i 1952 og vokste Alte Eide gikk 1. september i fjor. For å fi nne etterføl- detde har ikke vært avgjørende. opp på Røa på Oslos vestkant. Hun har selv fortalt geren ble selskapets eget nettverk tatt i bruk, inter- «Hun hadde om sin barndom, sine skiturer, ballettdans og at nasjonale kontakter og headhuntere. Men Michelet alltid en åpen På Oslo Børs hun spilte trompet i et storband – og at det ikke blir var ikke helt ukjent i Marine Harvest-miljøet. De økonomiske problemene skulle langt på vei være så mye tid til musikken nå. Men hvordan havnet dør for alle løstløs da Åse Aulie Michelet skulle tiltre, ble hun lovet. hun i farmasien? En livsstil SlikSli gikk det ikke. Rundt 1 000 ansatte i Chile sto i – Hun hadde jobbet på noen laboratorier i ungdom- I selskapets ledelse var det i hvert fall én som kjente ansatte.» farefar for å miste jobben da hun overtok 2. mars i år. men og blitt fascinert av faget. henne fra før: Styreleder Svein Aaser var konsern- DetDe ble ingen rolige dager til å sette seg inn i selska- Blant dem var Meierilaboratoriet i Oslo. Da var sjef i Amersham Health i ti år mens Michelet var petspe mange oppgaver og bli kjent med ledergruppen hun 20 år. Historien vil ha det til at karakterene direktør for produksjonen der. i Stortingsgata i Oslo – for øvrig en helnorsk ledelse, fra gymnaset ikke var gode nok for opptak på Uni- – Han visste hva hun sto for, og at det hadde blitt en med ett unntak. versitetet i Oslo. Dermed ble det første året tatt ved livsstil hos henne bokstavelig talt å ha en arbeidsdag som – Det har nok blitt noe mer hektisk for henne enn Eidgenössische Technieche Hochschule, ETH, i besto av å våkne med Norge, lunsje med Irland, ha sen hun hadde ventet, og hadde blitt forespeilet. Men hun Zürich. middag med USA og gå til sengs med Kina. Og samti- er veldig entusiastisk og er i full gang med de store utfor- – Karakterene var nok ikke de beste. Men EHT hadde dig omstille virksomheter og levere pene overskudd. dringene som ligger foran henne. opptaksprøver til studiet, og på dem slo hun til og fi kk Hos GE Healthcare Norge stilte de spørsmål om Med sin nye stilling har Norge samtidig fått sin veldig bra resultat. Det løsnet på mange måter i Sveits. hva lederavgangen kunne bety. andre kvinne i ledelsen av et selskap notert på Oslo Deretter kom hun tilbake til Universitetet i Oslo. – Hun sa på avslutningen at det var ikke noen fore- Børs, og det klart største. Men hun kunne ha gått Eksamen ble tatt i 1978. I det påfølgende året stående endringer eller noe dramatisk som hadde ført helt andre veier enn fra GE Healthcare til Fredrik- arbeidet hun som vitenskapelig assistent på univer- til at hun gikk. Det er det heller ingenting som tyder sens oppdrettslokomotiv de siste årene. Hun kunne sitetet. Det gjorde henne kjent, og det hjelp til for at på at det var. ha havnet i både Orkla, Statoil og Norske Skog. hun kunne skaffe seg en forskerjobb.

■ Ukeavisen Ledelses serie ■ Vurderingene er gjort av mennesker kolleger eller sjefer, personlige venner, ■ Alle blir spurt om å gi topplederen ■ Alle uttalelser gjengitt i artikkelen ■ Ukeavisen Ledelse har ikke TOPPSJEF EN viser et spekter som kjenner topplederne personlig, profesjonelle hodejegere, forretnings- en karak ter på ti utvalgte punkter. er sitater fra slike kilder, og det er lagt samarbeidet med den aktuelle lederen av vurderinger av frem tredende ledere gjennom samarbeid på ulike nivåer forbindelser, fagfolk på området ledelse, Sluttkarakteren er et gjennomsnitt av vekt på å spre kildene mest mulig på i arbeidet med artikkelen. i norsk samfunnsliv. eller gjennom mediene. Vi snakker med eller andre som har en forutsetning for å de karakterene vårt panel gir. de nevnte grupper. Normalt er det gjort nåværende eller tidligere underordnede, kunne uttale seg om vedkommende. intervjuer med om lag 15 personer. NR. 11 – FREDAG 14. MARS 2008 – UKEAVISEN LEDELLEDELSESE 17

FOTO: CORNELIUS POPPE/SCANPIX

Åse Aulie Michelet i det som da het Nycomed Amersham Imaging ble kåret til Årets Forretningskvinne i 2001. Prisen ble delt ut av Kaci Kullmann Five.

Forskerfasen – De farmasøytiske miljøene her i landet kjente lite til utenlandsk utdannelse den gangen, selv om ÅSE AULIE MICHELET TOPPSJEFEN utdanning fra ETH rager høyt internasjonalt. De så med noe skepsis på det som ikke var norsk. Men Oppnår GODE RESULTATER over tid 9,0 Nycomed kom med et tilbud, som hun slo til på. Tidligere tjfditoppsjef-vurderinger Nycomed. Selskapet hadde en hundreårig historie. Er i stand til å gjennomføre OMSTILLINGER 8,0 De hadde vokst med «Nyco» og «Globoid» på lisens Næringslivsledere Politiske ledere etter krigen, men hadde rundt 1960 utviklet en kon- Er nytenkende, kreativ og en PÅDRIVER FOR INNOVASJON 7,0 Olav Thon 79,0 Jonas Gahr Støre 79,5 trastvæske til røntgen som ble stadig mer viktig for Einar Enger 77,0 Kristin Clemet 76,0 KOMMUNISERER tydelig internt slik at strategiene forstås 8,5 Bjørn Kjos 77,0 Jens Stoltenberg 73,0 dem. Det ble fem år som forsker hos Nycomed. Dette Petter Stordalen 76,0 Erna Solberg 70,5 selskapet, og senere legemiddelselskapene Amersham Er BESLUTTSOM, kan bruke makt om nødvendig 7,5 Celina Midelfart 75,5 Gerd-Liv Valla 65,0 og GE Healthcare, levde av forskning, av innovasjon og Barbara Thoralfsson 75,0 Carl I. Hagen 64,5 utvikling. Omtrent hver fjerde ansatt i selskapene har LØSER KONFLIKTER på en konstruktiv måte 6,0 Kåre Valebrokk 75,0 Trond Giske 60,0 en doktorgrad. Her tok Michelet første gang, etter fem Eivind Reiten 74,0 Andre ledere år som forsker, steget over i ledelse. Først som avde- SKAPER MOTIVASJON, innsatsvilje og lagånd blant medarbeidere 7,5 Atle Eide 73,5 lingsleder i 1984, så områdesjef for medisinsk biologi Gunn Wærsted 73,0 Åge Hareide 77,0 Gro Harlem Brundtland 74,5 tre år senere, så strategidirektør to år etter dette – og Gir virksomheten et POSITIVT OMDØMME i offentligheten 8,0 Kjell Inge Røkke 71,5 Stein Erik Hagen 71,5 Åge Danielsen 72,0 produksjonsdirektør etter nye to år. Har høy INTEGRITET, er etisk bevisst og verdiorientert 9,0 Helge Lund 70,5 John G. Bernander 72,0 Jens Ulltveit-Moe 70,5 Svein Gjedrem 72,0 Lederfasen SOSIAL TEFT, inviterer til nærhet, kommer godt ut av det med folk 7,0 Herman Friele 68,0 Ingelin Killengren 68,0 – Det ble bare mer og mer ledelse og mindre og mindre forskning. Glidende, nesten umerkelig tok hun på seg Antall poeng totalt (av 100 mulige) 77,5 For fullstending oversikt over alle toppsjefene Ukeavisen Ledelse nye oppgaver. Og alle var tilfredse. Så hadde hun talent har skrevet om, se www.ukeavisenledelse.no/toppsjefen for dette, også. Med karriereløftene innad i Nycomed begynte også styreplassene å komme. Først i Nycomeds som det het etter hvert, startet for å produsere pro- Nettverkene mange, egne datterbedrifter, deretter utenfor. Hun tein fra naturgass: Norferm DA. Men dette viser at hun blir lagt merke til og ble fi kk plass i styret i Eksportfi nans og Bioteknologi- – Det var vel da Statoil-systemet først ble kjent med ønsket i styrer og som toppleder, i selskaper som nemnda, det lille legemiddelselskapet Photocure og henne. Senere ville de ha henne som ny konsernsjef etter ikke hadde noe spesielt med farmasi å gjøre. det selskapet som Statoil og Nycomed Amersham, Olav Fjell. Men det ble ikke tatt noe direkte initiativ. – Det var ikke farmasøyten og forskeren, men 18 NR. 11 – FREDAG 14. MARS 2008 – UKEAVISEN LEDELSE

næringslivslederen,næringsliv som fanget oppmerk- – Det var en overgang, men den ble kommunisert somheten.somheten Klar og tydelig, eierfokusert og godt av Michelet og har neppe gitt andre utfall enn kundeorientertkundeorie på samme tid. Hun ble lyttet andre vurderingsmåter. Det er selvfølgelig vanskelig å til. Hun kunnek for alvor bygge nettverk. Det si, men det mest spesielle med vurderingen var nok at har hun hellerh aldri holdt opp med. den var lite norsk i tilnærming til ansatte. Dessuten at De sistesist ti årene har hun blitt kjent som begrepsbruken – for ikke å si den amerikanske hold- «styregrossist»,«styregro med styreplass i blant ningen til ansatte som gjennomsyret den – var svært annet Orkla ASA – som første kvinne der i 2001 – medievennlig: Den fi kk en bred dekning. men også kunstgjødeselkonsernet Yara ASA. – Begge disse to har jo en del med kjemi å gjøre, men «Top talent» først og fremst er dette internasjonal virksomhet som – Det var å tilpasse seg nye eiere de siste ti årene, eller etterspør styremedlemmer med internasjonal erfaring. forsvinne. Mange ledere gikk i årene som fulgte. Det Det hadde hun alt fra mer en femten år tilbake, som bleb tynt med nordmenn i den nye ledelsen. De nye satt styremedlem og styreleder i fl ere av Nycomeds datter- i England. selskaper rundt om i verden. «Det var Men Michelet sto på for det farmasøytiske miljøet hunh selv hadde vært med på å bygge opp gjennom Norske Skog å tilpasse 151 år i Nycomed. Det fortsatte med at britiske Amersham gjorde seg nye – Det er egentlig litt av en prestasjon. Den norske henne til leder for deres globale produksjon av kon- virksomhetenv ble i stor grad opprettholdt, og hun fi kk trastvæske i 2000, etter at Nycomed hadde fusjonert eiere, eller engelskmennenee til å investere milliarder i fabrikken på med selskapet i 1999 og gitt henne stillingen som Lindesnes.L Den har hele tiden levert råstoffet til kon- administrerende direktør for selskapet i Norge. Det forsvinne.» trastvæskent til de øvrige fabrikkene i verden. fortsatte videre etter at GE Healthcare kjøpte Amers- Når det nye årtusenet tok til, var Michelet ham i 2003 og helt til for fjorten dager siden, til sist bedriftslederen,b ikke forskeren. under navnet GE Healthcare Medical Diagnostics – På allmøter, for eksempel, var hun klar og tyde- Global. I løpet av disse årene hadde hun også blitt lig og virket opplagt inspirerende og motiverende på lansert som mulig ny konsernsjef i Norske Skog, medarbeiderne. Men hun var sjefen. Det var det ingen etter Jan Oksum. Norske Skog er også et interna- tvil om. sjonalt konsern med fabrikker og ansatte over store deler av verden. Forskningen – Jeg vet ikke hvor seriøst dette kan ha vært. Det sies – Hun formidlet eiernes ønsker og strategier videre til hun ble vurdert i forhold til en erstatter for Finn Jebsen de som skulle utføre oppgavene. De som skulle være de i Orkla også. Men uansett ville hun vært en toppsjef innovative i forhold til produktene. Hvor innovativ hun med stor internasjonal erfaring som hadde vist at hun var som leder er et åpent spørsmål i forhold til hva hun kunne levere en solid bunnlinje. var som ung forsker. En legemiddelprodusent er et eneste stort «Less effective» laboral torium. Her i landet kom forskningsfokuset Ingen har kommentert om det kanskje også var like «Hun kan blantb annet til uttrykk ved at GE Healthcare greit at det ikke ble noe mer enn lanseringen i Nor- deltokd i fi nansieringen av forsknings prosjekter ske Skog. Det har blitt vurdert nede for telling i snart bli hissig sammens med Forskningsrådet og andre, og bidro ett år nå. GE Healthcare Norge har heller ikke vært og er ikke tilt å utstyre laboratorier og institutter. Blant pro- uten en viss mediedekning med Åse Aulie Michelet sjektenes var to nye såkalte Pet-skannere til kreft, som toppleder. Mest oppmerksomhet fi kk trolig det alltid like hjerteh og hjernediagnostikk til Radiumhospita- noe spesielle vurderingssystemet av ansatte som lyttende.» letl og Rikshospitalet i 2006. Et spleiselag mel- General Electric førte med seg inn i organisasjonen, loml GE Healthcare, Forskningsrådet og Kunn- etter at de hadde kjøpt opp Amersham. Systemet skapsdepartementets på mange titalls millioner gikk i hvert fall utenpå hva som kan kalles tradisjo- kkroner. nelle, norske medarbeidersamtaler, som de ansatte – I hennes tid som sjef for GE Healthcare har sel- var vant med: Underordnede kunne vurderes av sine skapet gitt viktige bidrag til norsk forskning. Det har overordnede som henholdsvis «top talent», «highly kanskje ikke kommet så godt fram. values» eller «less effective». En åpen dør «High value» Åse Aulie Michelet var ansatt i samme selskap i Alle ble vurdert – Michelet inkludert – gjennom nesten tredve år, og halve tiden som leder. Hvordan dette nettbaserte systemet. Vurderingene kunne var hennes ledelse? Det har det vært fl ere som har bli lagret i årevis. Å bli vurdert som «dårlig funge- hatt synspunkter på. Hun betegnes dessuten som strukturert og ana- rende» var ikke ensbetydende med at man burde – Først og fremst har hun vært en «doer», en operativ lytisk og skal ha evnen til å se det store bildet. fi nne et annet arbeidssted, men nesten. De måtte leder som kraftfullt har kjørt teamene sine, men enn en – Hun hadde alltid en åpen dør og alle kunne gå følge en plan og vise at de forbedret seg. selger. Hun har utvist et godt, proaktivt lederskap. og snakke med henne. Men hun har et hissig tempera-

wj\8lc`\D`Z_\c\k (0./ :Xe[%g_Xid%m\[Le`m\ij`k\k\k`Fjcf L`F % M`k\ejbXg\c`^Xjj`jk\ekm\[d\[`j`ejb]Xblck\k#L`F%

(0.+ =XidXj`jkl[`\i m\[

(0,) (0.) (0.0 =µ[k%Pe^jk GiXbk`bXekm\[ =fijb\im\[ Xm]`i\YXie% D\`\i`cXYfiXkfi`\k`Fjcf% EpZfd\[8J`Fjcf% ( * 0 ' -( - ,0 , -* - -) -' - 0 0 0 0 (0.( (0 ( (0-( (0.+ (0.- (0.* (0., (0.. (0.) (0-. (0.0 (0.' (0./ (0,. (0,* (0 (0,0 (0-0 (0,, (0 ( (0-* (0,) (0 ( (0-, (0-) (0,- (0-- (0,/ (0,/ (0 (0-' (0,+ (0-+ (0-+ (0-/ (0/' =FKF1FC8MLI;8?C&J:8EG@O NR. 11 – FREDAG 14. MARS 2008 – UKEAVISEN LEDELSE 19

FOTO: SVEIN ERIK FURULUND/SCANPIX

Åse Aulie Michelet ble første kvinne i Orkla-styret i 2001. Her er hun sammen med blant annet styreformann Johan Fr. Odfjell og investor Stein Erik Hagen i 2005.

ment. Har hun først gjort seg opp en mening, er hun Helt krøllfri – Ja, fokuset har hele tiden vært på jobben som leder av ikke god til å lytte til andre. Hun innbyr vel ikke direkte Har det da vært nesten tredve år med nesten bare den norske virksomheten, men i like stor grad de internasjo- til nærhet på den måten. Det har alltid vært en viss kontrastvæske og kvartalsregnskap for Åse Aulie nale forpliktelsene hun har tatt på seg. Dette har hun trives distanse. Michelet? med, og vil nok fortsette å trives med, i Marine Harvest.

(0/0 (00+ (000 )''+ Jkpi\d\[c\d XeejXkki\g% `EpZfd\[@dX^`e^8J Jkpi\d\[c\d`J_Xe^_X` 8[d%[`i%`8d\i_Xd?\Xck_% 8[d%[`i%`><?\Xck_ZXi\8J% JkiXk\^`[`i\bkµi`EpZfd\[@dX^`e^8J% EpZfd\[G_%:f%Ck[% Jkpi\c\[\i`J_Xe^_X` 8ejmXic`^]figif[lbjafe Jkpi\d\[c\d`9`fk\befcf^`j\ek\i\k`Fjcf% EpZfd\[G_%:f%Ck[% `><?\Xck_ZXi\D\[`ZXc ;`X^efjk`Zj^cfYXck% Jkpi\d\[c\d`PXiX8J8% CXej\ikjfddlc`^ep (0/. (00* (00. )''* bfej\ieja\]`JkXkf`c8J8% Fdi‚[\ja\]]fid\[`j`ejb Jkpi\d\[c\d`EpZfd\[ Jkpi\d\[c\d`Efi]\id;8% >\e\iXc% Gif[lbjafej[`i\bkµi]fiEpZf$ baµg\i8d\ij_Xd% d\[8d\ij_Xd@dX^`e^8J% =i`m`cc`^XiY\`[]fiLe`Z\]%

(0/, (00( (00- )''( )''- Jkpi\d\[c\d XejXkki\g%  Jkpi\c\[\i`EpZfd\[@icXe[Ck[% Jkpi\d\[c\d` =µijk\bm`ee\c`^\jkpi\$ CXej\ikjfddlc`^ep `EpZfd\[8J Gif[lbjafej[`i\bkµi`EpZfd\[@dX^`e^8J% G_fkf:li\8J8% d\[c\d`FibcX8J8% bfej\ieja\]`Efijb\Jbf^8J8%

(0/+ (00' (00, )''' )''/ 8m[\c`e^jc\[\i]fi]XidX$ Jkpi\d\[c\d`EpZfd\[@e^\efiJ8#=iXebi`b\% E\jkc\[\i`jkpi\k`Gifj\jj$ 8ejmXic`^]figif[lbjafe` 8[d%[`i%`DXi`e\ bfcf^``EpZfd\[8J Jkpi\d\[c\d`EpZfd\[Jg8#@kXc`X% `e[ljki`\ejCXe[j]fi\e`e^% 8d\ij_Xd?\Xck_^cfYXck% ?Xim\jk8J8% (00( (0/( (00. (0/. (00* (00) (00, (00- (000 (0/0 (0/* (0/) (00+ (0/, (00' (0/- (00/ )''( (0/' (0/+ (0// )''. )''* )'') )''- )'', )''' )''+ )''/ 20 NR. 11 – FREDAG 14. MARS 2008 – UKEAVISEN LEDELSE

FOTO: OLAV OLSEN/SCANPIX Andre har lagt merke til andre karak- teristika.teristika. – Hun har i ti år vært klar til å dra hvor som helst i verden, på kort varsel. Til enhver tid kledd forf enhver anledning – liksom krøllfri og sømløs – som enhver internasjo- nal leder. Men utenom de delene av næringslivet hvor hun har hatt sitt virke i ledelse eller styrer, er det få som har fått noe inntrykk av henne.

Årets kvinne De fl este årene har vært anonyme for offentlig- heten. Har hun vært i media, har det vært som toppleder i næringslivet. Det ga et merkbart resul- tat i 2001: Hun ble kåret til Årets forretnings- kvinne. – Det ble hun glad for. Dette likte hun svært godt. Det var en anerkjennelse av henne, men også av arbeidet til kvinnelige næringslivsledere i en organi- sasjon. Tidligere hadde man ofte sett mer mot kvinne- lige entreprenører enn kvinner i organisasjoner, med denne prisen. Det var heller ingen tvil om at Årets forretnings- kvinne 2001 måtte bli henne. – At hun ble valgt, skyldes at hun skåret høyt jevnt over i forhold til de øvrige kandidatene, og hadde vist gode evner som toppleder på alle områder.

Et ansvar Historien om Åse Aulie Michelet er også historien om Det skulle gå tre år før blitzene igjen fi kk lyne den norske forsker suksessen mot henne: Hun var en av en håndfull kvinner mmeded kontrast væskervæsker i fra næringslivet som stilte opp for Unicef Norge kontinuerlig forbedring og for å gi jenter i utviklingsland skolegang. Det utvikling i over 40 år. var i 2003. I den forbindelse hadde en gruppe næringslivs- og organisasjonsledere satt seg som mål å samle inn 23 millioner kroner til bygging og høyeh integritet, etiske bevissthet, og at hun opplagt utpå og tatt sjansen og klart seg i konkurransen på av skoler i Eritrea. Spesielt viktig var det å få jen- er et verdiorientert menneske. ledersiden, internasjonalt. Det er en stor bedrift. tene utdannet. Det var et tiltak hun ville stille seg «Hun var klar, Mange legger vekt på at hun ikke bare er anner- bak. Hun ga som grunn at næringslivet har en troverdig ØversteØve hylle ledes, men også modig. økende forpliktelse til å vise samfunnsansvar. Kan man oppsummere Åse Aulie Michelet så langt – Hun har gått gradene og lært seg hva som Det ble hun trodd på. og handle- i hehennes karriere som internasjonal leder? kreves for å lede ulike kulturer mot et felles mål. – Hun ga et udelt solid inntrykk på meg. Hun var kraftig.». – Hun har hatt et noe annerledes utgangspunkt Det krever et god porsjon mot. Åse Aulie Michelet klar, troverdig og handlekraftig i forhold til oppgaven. som internasjonal toppleder enn de fl este andre: Hun ville vært et klart førstevalg for mange, internasjo- Jeg synes det forteller en hel del om hennes sosiale teft er ikikke økonom eller jurist. Men hun har hevet seg nale virksomheter i dag.

Sterk allrounder fra medisin til fi sk se Aulie Michelet er blant det beste som Mange dyktige kvinner ender i stabsfunksjo- ikke om seg med ord. Det hun sier er presist og kan oppdrives av toppsjefer her til lands. ner. Åse Aulie Michelet har jobbet i linjen. Og gjennomtenkt. I henne har man en leder som en ÅMed 77,5 poeng tar hun andreplassen hun leverer topp resultater (8). Det er bare Olav konsistent og tydelig. Ingen er i tvil om at det er blant de nærmere 40 toppsjefene Ukeavisen Thon som gjør det bedre enn henne (9,5). Også hun som er sjefen, men hun sjefer ikke mer enn Ledelse har evaluert. når det gjelder å gjennomføre omstillinger, er nødvendig. Hun scorer 7,5 på å bruke makt når I 28 år har hun vært på hun i øverste klasse (8), sammen med blant det er nødvendig. Det er 0,5 under gjennomsnit- KOMMENTAR ««lederoppdrett» i samme annet Kjell Inge Røkke, Thormod Hermansen, tet. Michelet har tydeligvis funnet ut at det ikke Magne Lerø sselskap – i Nycomed, som ble Atle Eide og Kristin Clemet. nytter å ty til mer makt en høyst nødvendig når [email protected] AAmersham Nycomed, og endte Hun legger seg også i tet når det gjelder inte- man skal lede en kompetansebedrift. oopp som GE Healthcare. Man gritet, etisk bevissthet og verdiorientering (9). Hun er god på å motivere, og får ansatte «Det er skikkelig og vel ooverlever ikke lenge i toppledel- Det er bare Kjell Magne Bondevik og Gro Har- med seg (7), og ingen er i tvil om hva hun vil ssen i et internasjonalt selskap lem Brundtland som har kommet så høyt. oppnå (8,5). gjennomtenkt det hun hhvis ikke man er dyktig. Hun Hun ligger ikke nevneverdig under gjennom- Nå blir hun den andre kvinnen her til lands foretar seg. Hun skyter hhar imidlertid ikke vært særlig snittet av toppledere på noen av de 10 kriteri- som inntar toppstillingen i et børsnotert selskap. pprofi lert i denne stillingen. ene vi vurderer sjefene ut fra. I den grad vi kan Det er en mer komplisert virkelighet hun nå må ikke fra hofta som John DDerfor er hun relativt ukjent for snakke om at hun har svake sider, er det at hun forholde seg til. Her kan hennes vilje og evne Fredriksen.» mmange, selv om hun ble utpekt ikke scorer mer enn 6,5 på kreativitet og 6 på til å ta risiko settes på prøve. Michelet er ikke ttil «Årets forretningskvinne» konfl iktløsning. Noen av de vi har snakket med en gambler slik som hennes største eier, John i 2001. Hun har vært på listen opplever henne noe distansert og etterlyser mer Fredriksen. Fredriksen vil ha stor fart, dristige fl ere ganger når det skulle sosial teft og nærhet (7). Det er ikke uvanlig at strategier og gode resultater. Det kan bli en ansettes toppsjefer i større selskaper. Hvorfor hun en del toppsjefer får lavest score på sosial teft og utfordring. Han får imidlertid ikke Åse Aulie ikke har havnet i en toppsjefstol tidligere, er ikke evne til konfl iktløsning (6). Den som skal løse Michelet til å ta risiko får hun har analysert i det godt å si. Men nå har John Fredriksen fått henne konfl ikter, kan ha god nytte av sosial teft. vide og brede. Det er skikkelig og vel gjennom- på kroken. Hun får hun ansvaret for å la Marine Åse Aulie Michelet har en operativ profi l. Det tenkt det hun foretar seg. Hun skyter ikke fra Harvests globale ambisjoner bli virkelighet. er «hands on» hun holder på med. Hun strør hofta som John Fredriksen. Kloke hoder setter bort deler av økonomien

REGNSKAPSRÅDGIVNING

ÅRSOPPGJØR

LIKVIDITET

BUDSJETTERING

RAPPORTERING

REGNSKAP

LØNN

MVA

LIKNINGSPAPIRER

EFFEKTIVISERING

KONSULENTUTLEIE

DIN SAMARBEIDSPARTNER PÅ ROMERIKE

Amesto Business Partner er en av Norges ledende leverandører av outsourcingtjenester og konsulentutleie innenfor økonomi, lønns- og regnskapstjenester. Vi er spesialister på å utvikle og drifte effektive økonomirutiner og løsninger.

– VI HAR LOKALER SENTRALT PÅ SKÅRERSLETTA 55

– VI LEVERER EFFEKTIVE OG TRYGGE LØSNINGER TILPASSET DIN BEDRIFT

– VI LEVERER KOSTNADSEFFEKTIVE OG BRUKERVENNLIGE REGNSKAPSLØSNINGER

– VI LEVERER RAPPORTER SOM GJØR DEG OG DITT STYRE FORNØYD

– VI TILBYR RÅDGIVNINGSTJENESTER TILPASSET DITT BEHOV

– VI VIL VÆRE DIN AKTIVE SAMARBEIDSPARTNER

Ønsker du “online” kontroll over din bedrifts økonomi, ta kontakt i dag for en lønnsom prat.

Sissel Gladsø, tlf. 67 92 11 43, mob. 402 03 866, e-mail: [email protected] VI ER STOLT SPONSOR AV LSK Eva Aunemo, tlf. 22 75 70 60, mob. 932 84 338, email: [email protected] 22 LIV & LEDELSE NR. 11 – FREDAG 14. MARS 2008 – UKEAVISEN LEDELSE JUSS OG LEDELSE

En del av kampen om arbeidskraften er at noen «stjeler» ansatte fra andre, skriver Nicolay Skarning. og forklarer hvordan man juridisk kan beskytte seg mot dette ved hjelp av klausuler i arbeidsavtalene. Nicolay Skarning, advokat i Bull & Co Advokatfi rma AS E-post: [email protected]

Når konkurrenter «stjeler» medarbeidere fra hverandre

et er mangel på arbeids- ansatte fra andre, enten på eget eksempel Oslo byfogdembete at om medarbeidere som var i beskriver som «god forretnings- kraft i mange sektorer i initiativ eller ved hjelp av hodeje- Texas Instruments ikke kunne besittelse av meget viktig kunn- skikk.» Dersom en virksomhet DNorge. Det blir kamp om gere. Dette er i utgangspunktet få nedlagt forbud mot at Energy skap for bedriften. «stjeler» ansatte for å få tilgang arbeidskraften, særlig om nøk- helt legitimt, og i samsvar med Micro rekrutterte deres ansatte Selv om det er vanskelig å til konfi densiell informasjon, kelmedarbeidere med spesiell at arbeidsmarkedet i Norge er ved hjelp av en tidligere med- stoppe overgang av medarbeidere, eller med primært sikte på å innsikt i for eksempel data og fritt. Det skal være konkurranse arbeider. Her sto kunnskap om er det ikke helt umulig. Det er skade en annen virksomhet, vil annen teknologi, produksjons- om arbeidskraften. mikroprosessorer i fokus. også mulig å begrense skadevirk- dette regulært sees som illojale metoder, markedsforhold, kun- Men mange virksomheter For et par år siden avgjorde ningene av at nøkkelmedarbei- handlinger, som kan medføre derelasjoner, strategier med mer. spør seg om de ikke kan beskytte Agder lagmannsrett at det ikke dere slutter. Vi skal se på noen av erstatningsansvar. Her vil ansat- seg juridisk mot at medarbeidere var noe rettsstridig ved overgan- de juridiske mulighetene her. tes eventuelle illojale handlinger Kamp om blir «stjålet» av konkurrentene. gen av fem sentrale medarbei- før de gikk over til konkurren- nøkkelmedarbeidere Fra tid til annen kommer saker dere fra fi skeutstyrsleverandøren Begrensninger i ten, komme i betraktning. For En del av kampen om arbeids- om dette opp for domstolene. Scanmar til Simrad Horten. arbeidskontrakten eksempel dømte Høyesterett kraften er at noen «stjeler» Like før jul avgjorde for Også i denne saken var det tale Den vanligste beskyttelsesmeka- i 1990 tidligere administre- nisme er at ansatte har klausuler rende direktør og systemsjef i sine arbeidsavtaler, som forbyr sammen med konkurrenten SEMINAR – KONFERANSE – FOREDRAG dem å gå over til konkurrenter Saga Data til å betale 600 000 UNDERHOLDNING – KICK-OFF innenfor en begrenset periode, kroner i erstatning til de to sin for eksempel ett år. Dette kalles tidligere arbeidsgiver Viking konkurranseklausuler. Vi har Mikrosystemer. Grunnlaget var Bestill en foredragsholder! mange eksempler fra rettsprak- brudd på lojalitetsplikten og Publicom kan tilby Skandinavias dyktigste foredragsholdere. Om din bedrift eller organisasjon sis på at slike klausuler godtas, markedsføringsloven § 1, etter har behov for inspirasjon eller faglig påfyll, ikke nøl med å kontakte oss for en uforpliktende samtale. men de underlegges en rimelig- at de to hadde sluttet hos Viking hetssensur etter avtaleloven § 38. Mikrosystemer. De hadde bl.a. Her står arbeidsgiver sterkere undergravd Vikings posisjon dersom karensperioden ikke er mens de arbeidet der, og den nye for lang, og det gis en kompensa- arbeidsgiver nøt godt av dette, og sjon for yrkesbegrensningen. ble solidarisk ansvarlig. En annen type klausul som brukes, er såkalte «non-solicit» God personalpolitikk og Kjetil André Aamodt Lasse Gustavson Atle Antonsen Ingebrigt Steen Jensen klausuler, som går ut på å hindre gode arbeidsavtaler at ansatte som slutter, tar med God personalpolitikk er natur- seg andre ansatte. ligvis den beste garanti mot Arbeidsavtalen kan dessuten at bedriften mister viktige inneholde en taushetspliktklau- medarbeidere. Men i kunn- sul/konfi densialitetsklausul. skapsbedrifter er det ikke nok Siktemålet er at medarbeideren å bruke standard arbeidsavtale pålegges å bevare taushet om fra Arbeidstilsynet. Bedriften produksjonsmetoder, kunde- må sørge for ytterligere juridisk

Mia Gundersen Kåre Valebrokk Karl Erik Bøhn Shabana Rehman www.rettkommunikasjon.no og leverandørlister, strategier, beskytte ved å ha gjennom- markedsforhold med mer, både tenkte arbeidsavtaler beregnet under ansettelsen, men ikke på virksomhetens beskyttelses- minst etterpå. behov. Samtidig må bedriften ta hensyn til at ansatte skal ha Handlinger i strid med yrkesmuligheter andre steder god forretningsskikk også. Hvis ikke kan man risikere Ansatte som slutter for å gå over at avtalen settes til side av dom- Manuel Knight Cecilie Andvig Bruce King Morten Brandt til en konkurrent, og konkur- stolene. Men en balansegang er renten selv, må vokte seg for fullt mulig. Beskyttelsesklausu- 33 03 69 10 • www.publicom.no • [email protected] ikke å opptre i strid med det ler i arbeidsavtalene brukes mye som markedsføringsloven § 1 i praksis. NR. 11 – FREDAG 14. MARS 2008 – UKEAVISEN LEDELSE LIV & LEDELSE 23 UTVALGTE KURS, KONFERANSER, KURS OG HVA SKJER? SEMINARER OG EVENTS Hold deg oppdatert - følg med på våre kurs, seminarer og konferanser: KONFERANSER www.kskonsulent.no- konferanser

KS-KonsulentKS-Ko AS - best på kommunal sektor

MARS 14 Coaching Utdannelse for ledere KURS i VÅR? Trinn 1 av vår 3 trinns coaching utdan- 27 nelse. Coaching, kommunikasjon og IPR strategi, Oslo selvledelse www.patentstyret.no/kurs www.coachteam.no 27 NLP Practitioner – modul 3 av 5 14–15 Gruppecoaching – del 1 Utdanning med sertifi sering av Dr. Gruppecoaching er anvendelse av Richard Bandler og The Society of NLP. velprøvde coachingteknikker www.metaresource.net i en gruppe. Du lærer å coache grupper 31–1 Utstråling og stemmens makt – del 1 fram til gode resultater. Velger du Hurdalsjøen Hotell, Lær deg å fortrylle andre – og deg selv, www.metaresource.net kan du kombinere en unik med pust og stemme! 15–16 US Patent Law www.metaresource.net Patentstyrets lokaler, Oslo naturopplevelse med moderne 31 Evne- og ferdighetstester www.patentstyret.no/kurs kursfasiliteter, god mat og et grunnleggende testbruk med autorisa- 17 Hartmark inviterer til inspirasjonssemi- sjon på evne- og ferdighetstester nar med Jan Egeland i Shippingklub- stort aktivitetsprogram! www.cut-e.no ben. 31–2 Personlighetssuiten HAS Tema: «Ledelsesutfordringene jeg Du kan lese mer om oss på: Kurs i Hogan Assessment Systems i har møtt i verdens store humanitære Oslo. Oppfølgingsdag 13. mai. krisesituasjoner». www.hurdalsj.no www.assessio.no www.hartmark.no 17 Frokostmøte: Prestasjonsledelse under press HURDALSJØEN APRIL Idrettspsykolog Geir Jordet og Assessio HOTELL OG KONFERANSESENTER forteller om hvordan man kan opti- 2 malisere egne og andres prestasjoner 2090 HURDAL - Tlf 63959600 - Faks 63987869 - [email protected] - www.hurdalsj.no IBU-seminar: Strategiprosesser Olav Thon Airport Hotel, Bergen, 2. under press. april kl 12 - 16 www.assessio.no www.ibu.no 23 Praktisk nettverksbygging 3 IBU-seminar: Utfordringer ved kjøp, salg Om nettverksbygging og og fusjon nettverksetikk Olav Thon Airport Hotel, Bergen, 3. Thon Hotel Opera i Oslo www.alumnia.no EVENTYR FOR ALLE april kl 12 - 16 www.smbverdivurdering.com 28–29 Forkurs til DNV eksamen: Avansert 2–3 Kristiansandkonferansen, testbruk Fokus på fl yttbare innretninger – sik- DNV godkjent forkurs som leder opp kerhet og kompetanse. til sertifi seringseksamen som avansert Caledonien Kristiansand bruker av arbeidspsykologiske profi l- www.bi.no/shipping verktøy. Oppfølgingsdag 3. juni. www.assessio.no 7–9 Cattell 16PF® Kurs i personlighetstesten 16PF i Oslo. 28 Utstråling og stemmens makt – del 2 Oppfølgingsdag 14. mai. Lær deg å fortrylle andre – og deg selv, www.assessio.no med pust og stemme! www.metaresource.net 7–9 Personlighets- og motivasjonstesting grunnleggende testbruk (3 dager). 29 Gruppecoaching – del 2 Modul 2 bygger direkte på modul 1, og Gruppecoaching er anvendelse av vel- ISLAND fokuserer på profi ltester. prøvde coachingteknikker i en gruppe. Firmatur / Kick-off / Konferanse www.cut-e.no Du lærer å coache grupper fram til 7 gode resultater. Island tilbyr en unik mulighet for opplevelser de ansatte sent vil glemme. «NLP Business Practitioner» www.metaresource.net Unik utdanning skreddersydd for Kort flyreise, første klasses fasiliteter, nærheten til flott og kontrastrik natur, ledere stort tilbud av spennende utflukter og aktiviteter. Gratis introduksjons- og temakveld med felles gruppecoaching. MAI Ta kontakt for pristilbud og programforslag! www.metaresource.net 6–8 Norsk kommunesektor og EU/EØS Øvre Slottsgate 5, N-0157 Oslo. Tlf 22 33 84 40. 9 NLP Master Practitioner – modul 3 av 5 Virkninger – muligheter – begrensnin- Utdanning med sertifi sering av Dr. ger. Skreddersydd opplæringsprogram Richard Bandler og The Society of NLP. for kommunesektoren www.metaresource.net www.kskonsulent.no/konferanser 9 Arbeidsseminaret Langtidsfrisk 7 Verdien av et varemerke, Oslo www.islandia.no Hvordan skapes langtidsfriske arbeids- www.patentstyret.no/kurs plasser? Bedriftslege Johnny Johnsson presenterer det svenske suksesskon- 7 oppfølgingsdag septet Langtidsfrisk. Grunnseminar. profi l- og evnetester i praksis (1 dag). Drammen – www.bi.no/langtidsfrisk Etter modul 2 er alle deltakere velkom- men tilbake til oppfølgingsdag. 10 Arbeidsseminaret Langtidsfrisk www.cut-e.no Hvordan skapes langtidsfriske arbeids- Vil du annonsere her? plasser? Bedriftslege Johnny Johnsson 13 Halvdagsseminar: Kvinner i ledelse presenterer det svenske suksesskon- Likestillingsansvarlig for NHO Nina Ring Per Myhre på telefon 22 31 02 21 septet Langtidsfrisk. Grunnseminar. Solli, Forlagsdirektør i Aller-gruppen Ålesund – www.bi.no/langtidsfrisk Ellen Arnstad og Assessio setter fokus E-post: [email protected] på kvinner i ledelse. Hva må til for å rekruttere kvinner og mobilisere talent. www.assessio.no

Tips oss om arrangementer! Send e-post til [email protected] 24 LIV & LEDELSELEDELSE NR. 11 – FREDAG 14. MARS 2008 – UKEAVISEN LEDELSE

så viktige som vi tror. nesetippen. Dette viser at du lytter. 3. Gå som en leder Vinnende Effekten av og troverdigheten i Men vis også respekt: Hvis samta- Tenk over hva slags holdning du kommunikasjon handler hoved sake- lepartneren blir distrahert av blikket har. Gå med rett rygg og skuldrene kroppsspråk lig om formidlerens kroppsspråk, ditt, bør du se bort et øyeblikk. tilbake. Gå med målrettede skritt tett fulgt av det valgte toneleiet. Det i raskt tempo. Går du for sakte, HvisHvis ddu vil bli tatt alvorlig: skriver danske Erhvervsbladet, som 2. Gi et godt førsteinntrykk fremstår du som dvask. Du skal RettRett deg opp i ryggen bringer et knippe tips om hvordan Gi deg selv et lite forsprang ved å imidlertid heller ikke komme oogg se folk i øynene. man får et vinnende kroppsspråk: gjøre et fornuftig førsteinntrykk. Vi sprintende. Dét gir inntrykk av at du gjør oss opp et inntrykk av hverandre er en smule forvirret, og ikke helt i OverO halvparten av den kom- 1. Bevar øyenkontakt i løpet av få sekunder, så sørg for å balanse med deg selv. mmunikasjonen som når ut når Hold øyenkontakt, men på den rette se presentabel ut. Puss tennene, gre vvi snakker, går via kroppssprå- måten. Fokuser på den «usynlige» håret, velg en nystrøken skjorte, smil 4. Kopier bevegelser kket. Ordene blir dermed ikke trekanten som knytter øynene til og gi et fast håndtrykk. Få samtalepartneren til å føle seg Lær deg å like Irritert på folk som alltid kommer for sent? De vil neppe «Tidsoptimister forandre seg. elsker friheten, og AV ANITA MYKLEMYR avskyr alle former [email protected] for tvang.» «Beklager at jeg er sen. Det var så lang kø, og helt håpløst å fi nne par- keringsplass…» Unnskyldningene for å ikke dukke opp i tide er mange, og kom- mer som regel fra de samme men- neskene. For det er de samme som kommer for sent. Hver gang. Forsentkommerne, eller de «upunktlige» som den svenske psykiateren Werner Silfverskiöld ynder å kalle dem, fi nnes på enhver arbeidsplass, og kan være til stor irritasjon for omgivelsene. Husk imidlertid at tidsoptimis- tene ofte jobber hardt når de job- ber, minner det svenske magasinet Chef om. De upunktlige er gjerne idérike, og leverer jevnt over svært gode resultater. tidligere sjef for Psykiatriska kli- tematiske i sine sene ankomster. De timister elsker friheten, og avskyr venninnelunsj eller ett møte med Den dårlige nyheten er at tidsop- niken i Halmstad, har interessert kjenner skyld der og da, men opp- alle former for tvang. Herunder å en nær kollega. timistene sjelden klarer å forbedre seg for de upunktlige siden 1953, og fatter det samtidig som en ulykkelig passe tiden. seg. De har mangelen på punktlig- skriver i boken «Är du punktlig lille engangshendelse, forklarer Werner Å skulle innrette seg etter andres Rekker det viktigstete het i seg, og kommer ofte for sent vän?» om de mønstrene han mener Silfverskiöld til e24.se. påbud, oppleves som plagsomt, Om de upunktlige kommermmer i siste også når de har god tid. å ha sett i sakens anledning. Hvorfor er det noen som all- nesten kvelende. For å slippe unna liten, så rekker de imidlertidllertid nesten – De upunktlige synes selv at tid kommer for sent? Ifølge Silf- disse vanskelige følelsene, bryter de alltid tog eller fl y. De klarerrer som regel Avskyr all tvang det er mysterium at de ikke klarer verskiöld handler det om en sterk avtaler som de oppfatter som lite også å dukke opp i tide tilil avgjørende Werner Silfverskiöld, psykiater og å komme i tide, og ser ikke det sys- uvilje mot å innrette seg. Tidsop- betydningsfulle, eksempelvis en møter, og holder absoluttette tidsfrister. Kjennetegn ved tidsoptimistene ■ De eerr aldrialdri pupunktlige,nktlige, bortsettbortsett frfraa Lesernes egne erfaringer: når det er noe virkelig viktig på gang. ■ De kommer aldri for tidlig. ■ De kommer omtrent like mye for sentt til En variant av denne artikkelen har tidligere vært publisert ulike situasjoner, for eksempel ti minutterer på Ukeavisen Ledelses nettsider www.ukeavisenledelse. no. for sent på jobben, et kvarter for sent til møter, tyve minutter for sent til middag. Her er noen av kommentarene fra leserne: ■ De har en lang rekke standardunnskyld-ld- ninger på lager, ingen direkte løgner, men hindringer som kom i veien. Det være seg trafi kken, telefonen som ringte, været eller Legeerklæring Kom for sent til mitt eget bryllup…… lignende… En ansatt kommer for sent … men har vært lykkelig gift i 15 år for det :-) Kjenner meg veldig igjen, ■ De kommer nesten aldri for sent til tog eller fl y, selv om de ofte hver dag, 20-30 minutter. med unntak av at jeg har klart å justere forsentkommingen når det gjel- kommer i siste sekund. Har fått advarsler, men kom der møter i jobbsammenheng. Grunnen er nok at jeg har skjønt hvor mye ■ De tror ikke at folk tar det ille opp at de er for sene. med legeerklæring på at kl. av andres hektiske arbeidstid jeg sløser bort når jeg kommer for sent, og ■ De har ingen god tidsfølelse og glemmer ofte tiden. 0730 var for tidlig å begynne det regnestykket blir ikke så pent. Så nå kommer jeg nok for det meste på ■ De forsøker å kompensere gjennom å jobbe ekstra hardt og være på jobb. Endret til kl. 0800, minuttet (eller ett minutt over….). Så til dere andre; det kan nytte å velge ekstra hyggelige. men kommer fortsatt 20-30 ut ett område av livet og justere litt der – men ikke på alle områder. Det ■ De jobber over, forsøker å lære seg nye ting, er idérike. min for sent. Artig!? blir litt for slitsomt! Kilde: Werner Silfverskiöld skh Kom for sent til mitt eget bryllup NR. 11 – FREDAG 14. MARS 2008 – UKEAVISEN LEDELSE LIV & LEDELSE 25

trygg gjennom å kopiere vedkom- sitte med rak rygg. Høyde blir ube- rende direktør i Posten. Prosjektet «Avstamp Mentor» mendes bevegelser. Dette er ifølge visst forbundet med autoritet. En Sjefer hjelper – Mange mennesker har en inngår i «Avstamp» (den svenske den amerikanske kroppsspråksek- rett rygg med avslappede skuldre mentor, en rådgiver eller en coach arbeidsformidlingens nasjonale sperten Kevin Hogen en måte å vil få deg til å se høyere ut. arbeidsløse som ansporer dem til utvikling og satsning på å lette unge mennes- skape god stemning på i et ellers Den svenske arbeidsformidlin- gir dem mot til å klatre på karriere- kers etablering på arbeidsmarke- alvorlig møte. Det skaper ubevisst 6. Kom i folk i møte fra gen starter et prosjekt der sven- stigen. Men unge som står utenfor det). Bakgrunnen for satsingen er en samhørighet. Du kan eksempel- deres høyre side. ske næringslivstopper skal være arbeidsmarkedet og mangler erfa- at arbeidsløsheten blant ungdom vis ta en slurk av kaffekoppen når Hjernen dikterer hvordan du mentorer for unge langtidsledige. ring og sosialt nettverk, har ikke i alderen 16 til 24 år er betydelig samtalepartneren din gjør det. har det med omgivelsene dine. Et tyvetalls erfarne og mektige den typen støtte, sier prosjektleder mye høyere enn i befolkningen i Undersøkelser skal ha vist at høy- sjefer stiller opp, herunder Annika Sara Damber i en pressemelding. Sverige for øvrig. Tall fra januar i år 5. Vær rak i ryggen rehendte foretrekker at personer Falkengren, konsernsjef ved SEB; Erik Olsson i Posten sier at det viser at ungdomsledigheten ligger Den enkleste måten å uttrykke kommer og stiller seg ved deres Eva Hamilton, sjef i Sveriges Tele- er viktig å gi unge utenfor arbeids- på 21 prosent, mens ledigheten autoritet og selvtillit på, er å stå og høyre side. vision; og Erik Olsson, administre- markedet selvtillit og fremtidstro. totalt sett er 6,4 prosent. tidsoptimisten Dette fordi prisen de må betale for å er lite mottagelige for denne typen denen som upunktligheten er en ikke komme i tide i slike situasjoner psykologiske forklaringer. De går del av stammer fra barneårene. Fra Tips til deg som venter blir så høy at de heller tar ulempene ikke av veien for å moralisere, og foreldre som lar barnet bryte regler ■ med å innrette mener gjerne at forsentkommingen uten at det får noen konsekvens. Psykiater Werner Silfverskiöld mener at mennes- seg. skyldes hensynsløshet og slurv. ker som ikke klarer å passe tiden, trenger forståelse. De uupunktligepunktlige er imidlertid ikke Bedring, ikke forandring Vil du likevel prøve å omvende forsentkommeren, kan du forsøke følgende tips fra avisen Dagens Arbete: dårlige mennesker, men ofre for Når psykiateren har skrevet bok oom ■ sine foreldres oppdragelse, de upunktlige, er det blant annannet Vær vennlig, men krev skjerping. Den som ikke blir irettesatt vil fortsette på samme måte som før. mener den svenske psy- fordi han mener upunktlige memen- ■ kiateren:kiateren: DeDenn uouor-r- nesker får ufortjent mye pepper på Fortell hvordan du reagerer. Hvis du har ventet det psykologiskepsykologiske planet. De nedvunedvur- lenge og er irritert; si det. Forklar at det handler om respekt for din dyrebare tid. deres. De kritiseres: Hjemme. På ■ skolen. I arbeidslivet. Belønn og oppmuntr med positive kommentarer de gangene personen faktisk klarer å passe tiden. Skal man som sjef så bare smilesm ■ og nikke forståelsesfullt til folk somso Minn om møter. Skal dere treffes, send en tekst- alltid kommer for sent? Nei,Nei, menermen melding eller e-post og bekreft møtetiden. WernerWerner SSilfverskiöld.ilfverskiöld. DeDettette er ttrossro alt mennesker som har behov forf Kilde: Dagens Arbete. tydeligetydelige grenser.grenser. – Som sjef kan man, uten å moralisere, være litt tøff og settese upunktlig person til en punktlig i sysakene, og det er lederens jobb presspress på medarbeideren slik at ffor- person. Oppdrar man et lite barn å se til at så skjer. Tidsoptimistene sentkommingen holdes innenforinnenf til frihet, kommer det sjelden eller får på sin side håpe på at sjefen ser rimelighetensrimelighetens grenser. DerimDerimot aldri til å akseptere å få innskrenket gjennom fi ngrene med at de kom- skal man ikke tro at man gjøre en sin frihet, sier Werner Silfverskiöld mer for sent fra tid til annen. til e24.se Magasinet Chef mener også at DetteDette lederen med fordel kan spørre seg betyr imidler-imidler- Orden inne i hodet selv: tid ikke at man Hvilken sjef vil så ha medarbeidere Er det faktisk et problem at ved- kan konkludere som er så håpløse å styre? Man kommende kommer for sent, eller med at de upunktlige huske at folk som ikke er punkt- går det automatikk i at jeg blir irri- kan komme i tide hvis lige, ofte har utmerket orden inne tert? de vil,vil, hevder Silf-Silf- i hodet, til tross for de har en små- verskiöld.verskiöld. DDee kokom-m- kaotisk hverdag, sier psykiateren mer i tide hvis de til magasinet Chef. må. Og – de er ofte kreative og nyska- Saken fortsetter: De somsom aldrialdri pende. kommer for sent, Skal arbeidslivet fungere, må – Starter presis de punktlige,punktlige, det imidlertid være en viss orden Avhenger av hvordan man tar det «Det var en deilig betraktning. Jeg kan kjenne meg igjen i fl ere punkter. Når Oppgi justert tidspunkt det gjelder de irriterte, så vet vi at dette er vesentlig folk som har et digitalt syn Etter å ha skaffet meg 25 års erfaring har jeg kun fun- på tilværelsen. De deler verden opp i riktig/galt og rettferdig/urettferdig. Men net en løsning som hjelper. Du oppgir tidspunktet for verden bare er. Det er synet på hendelsene som utløser irritasjonene.» tidsoptimisten til korrekt tidspunkt minus den genetiske PerB tidsforsinkelse. Fungerer perfekt. Erfaring Hjelper ––Tidmerverdtenngull Tid mer verdt enn gull Jeg hadde en ansatt som utførte alle arbeidsoppgavene til punkt og prikke, var svært godt likt av medarbeidere og kunder, tok gjerne på – Kjenner meg så igjen seg hasteoppgaver og var i det store og hele en glede å jobbe sammen «Så artig å lese! Jeg kjenner meg så igjen. Jeg har prøvd det meste fra med. Men hun kom alltid noen minutter for seint. Siden jeg var så utrolig for- å stille klokka feil til å stå opp før, men lite hjelper. I dag kom jeg fi re nøyd med henne blåste jeg i det. Men det gjorde ikke en gruppe av hennes nær- minutter for sent til et møte der jeg skulle prate fra kl. 09.00. Jeg sa meste kollegaer. De kom stadig inn til meg og ville at jeg skulle ordne opp i dette. Jeg syntes beklager, og klappet min sjef vennlig på skulderen. Håper det hjalp. situasjonen ble ubehagelig for alle parter etter hvert. Til slutt tok jeg en prat med medarbei- For sikkerhets skyld får jeg jobbe hardt og bra, og være ekstra hygge- deren og forklarte saken. Hun sa de hadde klaget over henne i årevis, men at hun ikke evnet å lig i dag. Og alle andre dager....» komme tidsnok. Tid er mer verdt enn gull for de fl este nordmenn. Kvinnelig leder Hanne 26 LIV & LEDELSE NR. 11 – FREDAG 14. MARS 2008 – UKEAVISEN LEDELSE

School of Business i Texas og at kvinnelige styremedlemmer i selskaper som er blant de 350 Erfarne Cranfi eld School of Manage- har en MBA-grad (Master of største, men ikke blant de 100 ment i Storbritannia. Business Adminsitration) enn aller største. De hadde også mer styrekvinner Forskerne plukket 100 at mannlige styremedlemmer erfaring fra internasjonale styrer. Det stemmer ikke at kvin- britiske fi rmaer hvor det alt i har det, viser studien. Sannsyn- Kvinnene hadde jevnt over ner bringer med seg mindre alt er blitt valgt inn 72 kvinner i ligheten for at kvinnene hadde en mer variert karriere bak seg erfaring inn i styrerommet enn styrene i perioden 2001-2004. graden sin fra et eliteuniversi- enn mennene, med erfaring fra sine mannlige kolleger, viser ny Styrekvinnene ble så sammen- tet var dobbelt så stor. både privat og offentlig sektor. studie. lignet med 72 tilfeldig valgte Mennene hadde mest erfa- Studien «Newly Appointed Erfaringene de har med styremenn som hadde blitt ring fra styrer i de 100 største Directors in the Boardroom: seg, er imidlertid annerledes, valgt inn i samme periode. børsnoterte selskapene i Stor- How do men and women dif- konkluderer forskning gjort av Funnene de gjorde viser at britannia. Kvinnene hadde på fer?» publiseres i neste utgave av akademikere ved the Neeley det er større sannsynlighet for sin side mer erfaring fra styrer European Management Journal.

Fortsettelse fra forrige side: Lær deg å like tidsoptimisten –Starter presis FOTO: ANITA MYKLEMYR Aslaug Mikkelsen, rektor ting på veien, som vi har lite kon- måten, slipper jeg som regel å høre troll over. Med vilje og litt bedre på unnskyldningene. ved Universitetet i planlegging tror – Hva med Stavanger, starter møtene jeg vi imidlertid deg selv? Møter presis, og lar derigjennom tidsoptimist- du presis, eller problemet kan «Jeg er selv en er du en tidsopti- forsentkommere få merke reduseres til et tidsoptimist – mist? at de er for sene. «ikke-problem», – Jeg er selv eventuelt kan sjelden for sen, en tidsoptimist – Jeg har erfart som Werner Silf- man la tidsopti- men ofte i siste – sjelden for sen, verskiöld også har observert og mistene danne men ofte i siste skrevet om, at det er de samme per- egne grupper, liten.» liten. Det siste sonene som stort sett er for sene. sier Aslaug Mik- skyldes som Det er også de samme personene kelsen, som ikke regel en telefon som blir irriterte og frustrerte når ser dette som noe stort problem i i det jeg skal gå, en beskjed som personer dukker opp lenge etter sin egen hverdag som leder. skal gis eller en hyggelig person andre er godt i gang med møter og i gangen som jeg, uten å vite det, arbeid. Siden jeg er en av dem som I siste liten burde ha satt av tid til å snakke irriterer seg, prøver jeg selv å være – Hvordan håndterer du forsent- med. Tidsklemma er en dårlig presis og skape forventninger til kommerne? unnskyldning for å ikke ha tid at også andre er det. Jeg har tusen – Min hovedregel overfor for- til akkurat dette. Å komme fem ting å gjøre som er kjekkere enn å sentkommere er å la dem merke at minutter før møtet starter, kan vente, så det gjør jeg minst mulig. de er for sene ved at vi andre star- også være en anledning til en god Det er lov å ta feil og ofte skjer det ter presis. Ved å gjøre det på denne prat med en kjekk kollega. –Tidstyver FOTO: ANITA MYKLEMYR I arbeidslivet er kreves det at stafettpinnen (les arbeidsoppgaver) veksles til avtalte tidsoptimistene tidstyver, tidspunkter, eksempelvis i møter. mener Oddvar Lavik, De personene som da ikke er til tidligere daglig leder, nå stede og leverer der og da, bryter opp samhandlingen og kan av den konsulent. grunn saboterer spillet. Oddvar Lavik, tidligere daglig – Hvordan reagerer du på at folk leder i Tess, nå konsulent med kommer for sent? teamarbeid som et av sine spe- – Jeg misliker alle som kommer sialfelt, observerte tidlig i leder- for sent til avtalte tidspunkter. I karrieren at det var de samme salg kan det bli en dødssynd. Det personene som vitner om dårlig alltid kom for skjønn og nesten tidlig/for sent til forakt for andres møter og arran- «Jeg misliker tid. Selgere som gementer. Som alle som kommer for sent konsulent snak- til avtalte møter ker han i dag ofte kommer for med meg skaf- om punktlighet i sent til avtalte fer seg nesten næringslivet. automatisk en – Om disse tidspunkter.» lengre vei å gå personene skal mht. å få til en presise og pliktoppfyllende, er personlig samtale om konsekven- – som jeg tror er et begrep som kalles tidsopti- handel. For det det viktig at dette tas opp direkte ser gir størst mulighet til å få til en passer bedre. Om disse personene mister eller tidspessimister, kan er nærliggende å tenke at kommer med den det gjelder. Den lettvinte bedring, i hvert fall for en stund. har mer å tilføre fellesskapet enn diskuteres. selgeren for sent, kan varene også måten lederen kan gjøre det på, er – Hva med deg selv? Møter du andre er jeg usikker på, men en I arbeidslivet er de helt klart komme for sent. å i plenum si at nå må vi komme presis, eller er du en tidsoptimist? ting er jeg sikker på, og det er at tidstyver, som stjeler tid fra felles- i gang til rett tid på disse møtene, – Jeg er en som alltid kom- disse personene ikke er slemmere skapet ved å komme for sent til – Irriterende men den fremgangsmåten er mer før møtene/arrangementene eller mindre hyggelige å være møter og derigjennom binde opp – Hvordan håndterer du forsent- nesten en kollektiv avstraffelse, begynner. Derfor har jeg til tider sammen med. Derfor kan krafts- tiden til alle de andre som stiller komming? og ikke å anbefale. Uthenging i irritert meg over disse tidsoptimis- alven når de kommer for sent være til avtalt tid. I teamorganisering – For alle de andre som er plenum er heller ikke riktig. En tene, eller heller tidspessimistene vanskelig å ta. NR. 11 – FREDAG 14. MARS 2008 – UKEAVISEN LEDELSE LIV & LEDELSE 27 Spør SPØR juristene om råd JURISTENE Advokatene KarKariri Bergeius Andersen og Terje Gerhard Andersen i AdvokatfirmaetAdvokatfirmae Storeng, Beck & Due Lund svarer på spørsmål oomm arbeidsrett.arbeids Tjenesten er gratis. Postadresse:Postadre Ukeavisen Ledelse, Pb 1180 Sentrum, 0107 Oslo ADVOKAT GUIDEN E-post:E-pos [email protected] [email protected] ADVOKATFIRMAET [email protected] OM ARBEIDSRETT DUE LUND øver ytterligerell press på tillitsvalgtell og Tolkningi av forbundet sentralt, og at din leder må MNA ANS være seg sitt ansvar bevisst og øve mer Nils H. Storeng - Tom H.Beck - Arve Due Lund - Kari B.Andersen kontrakt press på det sentrale personellkontor. Spørsmål: Etter diverse oppkjøp Det er vi som har skrevet Arbeidslivets spilleregler i selskapet ble jeg «enig» med min Tlf 22 01 70 50 www.sbdl.no sjef om å gå ned i 50 prosent stilling Fungeringstillegg fra 1. februar etter endt barselpermi- Spørsmål: Jeg skal i nærmere ett sjon. De hadde da ikke en full stilling år fungere 50 prosent i en høyere å tilby. Greit nok. Saken er at jeg sa stilling. Jeg skal fortsette 50 prosent Arntzen de Besche opp før 1. februar og ifølge opprinnelig i den stillingen jeg har i dag (adminis- – din sikre samarbeidspartner innen Arbeidsrett. kontrakt har jeg tre måneders opp- trativ stilling), og jobbe 50 prosent i sigelse. Spørsmålet er nå om dette en annen stilling. Vedkommende jeg Vår arbeidsrettsavdeling tilbyr: s rådgivning ved ansettelser, omstillinger, virksomhetsoverdragelser, nedbemanning, faktisk er tilfelle, eller om det kun skal fungere for har en såkalt uavhen- pensjonsforhold m.v. er snakk om en måned. Det er ikke gig stilling og tjener et par hundre s bistand i forhandlinger, ved arbeidskonflikter, oppsigelser og avskjed. skrevet noen kontrakt ved endring av tusen mer enn meg. Har jeg rett på et s bistand ved prosessoppdrag. arbeidsforhold, kun en info på mail. fungeringstillegg fra den datoen jeg starter fungeringen? Det er foreløpig Arntzen de Besche Advokatfirma AS Oslo – Stavanger Svar: Dette vil bero på en tolkning av ingen formell avklaring av min rolle, Telefon: 23 89 40 00, www.arntzendebesche.no kontrakten og avtalesituasjonen. Der- annet enn en e-post som bekrefter som det ikke ble skrevet ny kontrakt, tittel/ansvarsforhold. Bør dette også men du kun fi kk endret stillingsprosent kontraktsfestes? er jeg tilbøyelig til å hevde at den gamle kontraktens betingelser med hensyn Svar: Du vil kun ha rett på funge- til oppsigelsestid fortsatt gjelder. Det ringstillegg dersom dette er ekspli- SPØR OSS OM LOV er imidlertid arbeidsgiver som skal sitt bestemt i avtale mellom deg og 11 av våre advokater arbeider hovedsakelig med arbeidsrett, som sørge for at ny skriftlig kontrakt skrives, arbeidsgiver, eller dette følger av er et av av våre sentrale kunnskapsområder. I de viktigste norske og dersom kortere oppsigelsestid er tariffavtale. Da du ikke har opplyst om og utenlandske advokatrangeringer er vi oppført på topp innen- fordelaktig for deg, kan det også argu- stillingen er tariffregulert eller ikke, er for arbeidslivsområdet. menteres for at oppsigelsestiden er en det således vanskelig for oss å gi deg et måned jf. lovens minstekrav og at det presist svar på dette. er arbeidsgiver som må bære risikoen Dersom fungeringstillegg ikke er for at ny kontrakt ikke er skrevet. Med fastsatt hverken i avtale eller tariffav- www.haavind.no mindre dere positivt ble enige muntlig tale, kan du jo selvsagt fremme krav Tlf. 22 43 30 00 om endring av oppsigelsestiden, heller om dette og bruke det som et ledd jeg imidlertid i retning av at det er i forhandlingene. Det er jo ikke uten førstnevnte tolkning som er den mest videre sikkert at arbeidsgiver innenfor nærliggende. rammene av arbeidsforholdet kan Med arbeidsrett som beordre deg til denne fungeringen. Lønnsopprykk verktøy for gode løsninger Spørsmål: Jeg er kvinne 63 år og i Ytringsfrihet 100 prosent jobb. Jeg håper på å kunne Spørsmål: Kan en sjef pålegge en holde meg frisk og aktiv til jeg fyller 70 ansatt å holde lønna si hemmelig for år. Først da har jeg opparbeidet meg resten av de ansatte? Og til og med si Tlf: +47 67 56 53 00 full pensjon i staten. Er en av de mange at personen må skrive under på det? Mobil: +47 905 42 770 hjemmearbeidende hvor pensjonspo- Og er det eventuelt samme regler på www.norseng.no eng for dette arbeidet ikke har tilba- fastlønn og bonus? E-post: [email protected] kevirkende kraft. Tre av mine kolleger har fått lønnsopprykk uten utvidede Svar: Problemstillingen er noe arbeidsoppgaver. Vi tre hadde samme spesiell. Utgangspunktet er at arbeids- lønnstrinn, men disse tre er medlem av takere har full ytringsfrihet – også om et annet fagforbund. Jeg ligger nå åtte forhold på arbeidsplassen. Følgelig Den mest effektive måten å løse rettslige lønnstrinn under disse. Jeg har påtatt må man også fritt kunne snakke om meg fl ere utfordrende oppgaver, mens sin egen avlønning. Arbeidsgiver kan problemer på, er å unngå dem. de andre tre ikke har gått over til andre imidlertid i helt spesielle tilfeller ha en oppgaver som medfører mer arbeid berettiget interesse i at den ansatte eller fl ere oppgaver som krever mer. ikke omtaler egen lønn til andre. Noe

Bull & Co tlf. 23010101 – www.bullco.no Min avdelingssjef har anbefalt at jeg klart eksempel er vanskelig å fi nne, Kontaktpersoner: følger mine kolleger i lønnsopprykk, men man kan muligens tenke seg Bjørn Blix - Corporate, Andreas Wahl - M&A, og har bekreftet og anbefalt utvidelse tilfeller der lønnsopplysningene vil Kåre Bjørlo, Nicolay Skarning - Arbeidsrett, av mitt arbeidsfelt. Mitt fagforbund gir kunne skape svært mye uro blant de Kristine M. Madsen - IPR/IT tilbakemelding på at de blir stoppet av øvrige ansatte. Klart er dette ikke, og personellkontoret, som fysisk ligger det må muligens enda mer til. Forut- langt fra min arbeidsplass. De svarer satt at slike omstendigheter forelig- ikke på henvendelser, og dermed blir ger, kan det muligens argumenteres dette bare liggende. Fagforbundet er at ytringsfriheten ikke omfatter slike heller ikke fl inke til å følge meg opp. Jeg ytringer. I så fall vil arbeidsgiver gjen- føler meg oppgitt og det samme gjør nom sin styringsrett kunne pålegge Vil du annonsere her? min sjef. Hva bør jeg gjøre for å følge taushetsplikt. Det skal, som du for- opp videre. står, mye til for at en slik plikt kan ileg- Ring Per Myhre på telefon 22 31 02 21 ges. Selv om en slik plikt eventuelt kan Svar: Dette høres ut som en lei situa- tenkes å kunne ilegges, er det slettes E-post: [email protected] sjon hvor jussen neppe gir deg noen ikke sikkert at arbeidstakers eventuelle klare rettigheter. Vi vil råde deg til at du brudd kan sanksjoneres.

Flere spørsmål om arbeidsrett: www.ukeavisenledelse.no/arbeidsrett 28 LIV & LEDELSE NR. 11 – FREDAG 14. MARS 2008 – UKEAVISEN LEDELSE Friske bedrifter ser sine ansatte. 1. Ledelse behov, men også av behovet for opp og ivaretas. Organisasjonens Frisk ledelse Det fi nnes en tydelig oppfatning av personlig utvikling. verdier er velkjente for alle og godt Sykefravær henger i hop hvordan ledere skal være og hvor- forankret. Medarbeiderne kjenner med ledelsens bevissthet rundt dan man når dit. Ledere rekrutteres 3. Kommunikasjon seg delaktig i forbedringsarbeid på når og hvorfor personalet er borte, ofte internt og det er viktig at man Det fi nnes også uformelle infor- ulike områder. viser svensk undersøkelse. «kan bedriften». Det er ikke bare masjonsveier som alle kjenner. Forskere ved Karolinska insti- yrkeskompetansen, men også den Ledelsen har mye direkte kontakt 5. Helse og sykefravær tutet og Centrum för folkhälsa sosiale kompetansen, som teller. med personalet sitt og er åpen for God kunnskap om hvem som er har studert faktorer på organisa- kritikk. Det er tillatt å si ifra, og dis- syke og hvorfor. Det fi nnes en sjonsnivå som har betydning for 2. Kompetanse kusjoner kan føre til forbedringer. bevissthet rundt at sykdom kan sykefraværet, og har gjort følgende Medarbeiderne sees på som en komme av arbeidet, samt strate- fem funn på de «friske» arbeids- ressurs. Kompetanseutvikling 4. Delaktighet gier for å hanskes med disse plassene: styres ikke bare av virksomhetens Medarbeidernes ideer fanges spørsmålene.

Skikk og bruk i ansettelsesprosessen: –Viktig med respekt

En ung, håpefull arbeidssøker sender inn Omdømme- og merkevareek- personlig, men man bør i alle fall rutiner – eller mangel på rutiner. spert Christian Sinding i Brand sende en kort, ikke nedbrytende – Det er dårlig oppførsel, sier jobbsøknad på drømmejobben. Ukene går, og Consulting AS mener det ikke tel- beskjed om at jobben er besatt. Christian Sinding. ingenting skjer. Ikke en lyd. Ikke engang beskjed ler særlig positivt EllersE tenker for et selskap å jo jobbsøker at Følte seg lurt om at jobben er besatt. – Du føler deg litt verdiløs, overse søkerne «Bedriftene må ha «den« bedriften Frank begynte å søke jobber mens sine. fokus på at dette gidderg jo ikke han fremdeles studerte til sin sier en ung arbeidssøker som har opplevd å – Det er jo god svaresv en gang», bachelor i markedskommunika- bli oversett av en potensiell arbeidsgiver. etikk og vanlig er viktig.» ogo det er dårlig sjon ved Handelshøyskolen BI. høfl ighet, for det forfo bedriften. Han ønsker ikke å stå frem med AV GRY WATN på søknaden sin. Søkeren sitter første, og dess- Even Bolstad, HR Norge. Det er samti- fullt navn. Selv om han kun søkte [email protected] også igjen med mange spørsmål. uten god corpo- digd vanskelig å på utlyste stillinger, opplevde han Er det søknaden det er noe feil med? rate government, si nøyaktig hvor fl ere ganger å ikke få noen form Spesielt for unge, nyutdannete CV-et? Er man så underkvalifi sert å svare søkere. Hvis det er svært negativt det er for omdømmet, for tilbakemeldinger fra potensielle arbeidssøkere føles det sårt og pro- til jobben at bedriften ikke tar søk- mange søkere til en liten bedrift, mener Sinding, men han er ikke arbeidsgivere. voserende å ikke få tilbakemelding naden seriøst engang? kan det være vanskelig å svare alle i tvil om hva han mener om slike – En bedrift var jeg til og med i Livsstil bedrift Ønsker du ansatte som yter optimalt på jobb og ønsker du å forebygge sykdom? Vi vet at selvledelse, god fysisk form og riktig kosthold øker effektiviteten og gir bedre resultalter. Vi skreddersyr en workshop til din bedrift! Coaching utdannelse For deg som ønsker å bli en god coach eller en bedre leder! Trinn 1 starter 14. April - gjør en forskjell

epost: [email protected] | telefon: 4000 4500 | www.coachteam.no NR. 11 – FREDAG 14. MARS 2008 – UKEAVISEN LEDELSE LIV & LEDELSE 29

En sjette faktor forskerne talenter med noe ledererfaring. holde seg til. Ansvarlig for pro- nevner, er at ledelse og medar- Finanskvinner Programmet arrangeres i år for grammet, Anne Grete Solberg, beidere i de friskeste bedriftene andre gang, og har 37 deltagere, fra Handelshøyskolen BI, sier bedre kjenner sine handlingsrom, vil bli sjefer det vil si dobbelt så mange som til Aftenposten at etikk, evne til herunder muligheter og begrens- Finanskvinner vil ha topp- i fjor. samarbeid, en grunnleggende ninger, skriver Du & Jobbet. stillinger. De er motiverte, men I programmet lærer talen- kommersiell forståelse og evne 200 personer i 38 bedrifter trenger mer kunnskap om koder tene av toppsjefer, og motsatt. til strategisk tenkning er viktig. med over 75 ansatte er intervjuet og kulturen i fi nansverdenen. I forkant av programmet Har du disse egenskapene, har i den representative under- Finansnæringen ønsker ble det gjennomført en under- du et klippekort til karrière. søkelsen. Funnene viste at fl ere kvinner i toppstillinger, og søkelse, som også avdekket Prosjektets mål er at åtte sykefraværet var tre ganger så har som ett av fl ere tiltak satt hvilke koder og kriterier kvinner av ti talenter skal ha fått mer lavt i de friske bedriften som i de i gang Futura, et relasjons- og som vil gjøre karriere må for- ansvar eller en høyere stilling gjennom snittlige. nettverksprogramnettverksprogram for kvinnelkvinneligeige i løpetløpet av to år.år.

LEDERVERKTØY kontakt med på telefon før jeg søkte, glippe gjennom av mange årsaker. sakelig med lederrekruttering, og da hørtes det veldig positivt ut. De kan for eksempel være sendt til og er veldig opptatt av å behandle Vedkommende jeg pratet med, opp- feil person, eller forsvinne i syste- søkere skikkelig. Behandling av søkere fordret meg til å søke. Men så hørte met. Men når man søker gjennom Filosofi en er å ■ Lag gode, formelle prosedyrer for mottak og behandling av jeg ingen ting, forteller han. det formelle systemet på en utlyst behandle søkere søknader. Sørg også for at åpne søknader blir fulgt opp på en Frank anslår at omtrent en av stilling, skal man ha svar, under- som man selv ville tilfredsstillende måte. fem bedrifter han søkte hos, ikke streker han. blitt behandlet, sier ■ Bekreft mottak av alle søknader. Gi alle søkere en rask til- ga et pip fra seg. Det går helt klart på omdømmet Managing Partner bakemelding om hva som er den videre prosessen og når man – Det er dårlig gjort, mener han. til virksomheten når søkere ikke får Bjørn-Frode Jacob- regner med å være i mål med ansettelsen. – Man føler seg litt verdiløs når svar, mener Bolstad. sen. Bjørn-Frode ■ Gjør en rask men grundig screening. Legg vekk fordommer bedriften ikke tar seg bryet med å – Når folk henvender seg til en – Det er viktig Jacobsen og vaner – husk diskrimineringsbestemmelsene. svare engang. Og så tenkte jeg at jeg bedrift, legger man gjerne mye i det, å ha respekt for Ser du umiddelbart at en søker ikke vil være aktuell, bør du hadde blitt lurt. både av arbeid og prestisje, og det søkere. For det første fordi de er raskt gi beskjed om det. Formuler deg på en taktfull og høfl ig Allikevel ordnet tingene seg til skal man ha respekt for. Folk skal gode kontakter nå, og mulige kun- måte. Etter hvert som grupper av kandidater faller ut av proses- slutt, og han fi kk seg jobb før han behandles skikkelig, fastslår han. der i fremtiden. Men det viktigste sen kan de få tilsvarende tilbakemelding. var ferdig med studiene. På kort sikt tror Bolstad skaden er at de har brukt tid på å ta kontakt ■ Personer som har vært til intervju har som regel investert for fi rmaet kan være liten eller med oss, og kanskje er litt spente på mye av seg selv i prosessen. Skuffelsen kan være stor når avsla- Manglende umerkelig, men langsiktig skade av hvordan det går. Vi prøver å tenke get kommer. Kandidater som har vært med i fi nalerunden bør systemer en slik holdning kan være stor. Når på hvordan vi selv vil behandles, få tilbakemelding om hva som gjorde at de ikke nådde helt opp. Even Bolstad er han hører om søkere som Ukeavi- sier han. Slike debriefer verdsettes mer enn de fl este aner. daglig leder i HR sen Ledelse har vært i kontakt med Teknologien gjør også hele proses- ■ Husk at det å søke jobb hos deg er en tillitserklæring. En Norge, en med- som ikke har fått svar fra bedrifter sen betydelig enklere. Når alt foregår profesjonell behandling etterlater et profesjonelt inntrykk og lemsorganisasjon de har søkt hos, blir han oppgitt. på e-post, er det lett å lage et system skaper et positive ambassadører. En lite profesjonell behandling for alle som jobber Even – Det er ikke bra i det hele tatt i hvor man svarer raskt, forteller han. skaper det motsatte med HR – perso- Bolstad en slik prosess hvor man har søkt på Systemet er enkelt. ■ Norge er et lite land, rykter løper fort og mange er altfor dår- nal og ledelse. Han utlyste stillinger. Jeg tror det skjer – Søkere som er helt uaktuelle, lige på fortrolighet. Begrens antall personer som er involvert i synes det er dumt at slike ting skjer, ganske ofte, og det overrasker meg, får svar fort. Resten av søkerne hol- søkeprosesser og behandle kandidatene med den diskresjonen men tror sjelden noen gjør det av sier han. – Hvis bedriften er profe- des oppdatert utover i prosessen. de fortjener. vond vilje. sjonell, skal det ikke forekomme. Når alt foregår på mail, er det lett Kilde: Even Bolstad, HR Norge. – Som regel dreier det seg nok Det går på hele kvalitetsopplevel- og fort gjort å svare, påpeker han. om manglende systemer eller dår- sen hos den som er i kontakt med Rutinene til Damsgaard for lige systemer, kombinert med dår- bedriften. Man må gi tilbakemel- søkerbehandling er enkle: lig tid og manglende bevissthet. ding, understreker Even Bolstad. ■ Ser på innkomne søknader søkeren kan forvente svar. uten at mottakere av e-posten ser Bedriftene må ha fokus på at dette hver dag. ■ Så lages det lister over alle andre mailadresser enn sin egen. er viktig, sier han. – Når det gjel- – Viktig med respekt ■ Svarer alle umiddelbart, takker søkere og deres mailadresser, Slik er det lett å holde søkere opp- der åpne søknader, kan de lettere DamsgaardGruppen driver hoved- for henvendelsen og opplyser når slik at man enkelt kan maile alle, datert underveis i prosessen. 30 LIV & LEDELSE NR. 11 – FREDAG 14. MARS 2008 – UKEAVISEN LEDELSE Skumle tabber Hver femte av oss har feilsendte en e-post med strate- gien for hvordan partiet skulle få Fylkesoversikt mottatt e-post som Siv Jensen til å fremstå «som en HerHer sendessendes ddetet mmestest fefeil:il: var ment for en annen surpomp». I stedet for å avslutte ■ adressen med smk.dep.no, skrev Vestfold: 21 % mottaker, viser en ny ■ han smk.no. E-posten havnet Rogaland: 18 % ■ undersøkelse. Feilsendt dermed ikke hos Statsministe- Vest-Agder: 17 % ■ rens kontor som tenkt, men hos Oslo: 17 % e-post kan få alvorlige ■ Aust-Agder: 16 % følger. en lokal Frp-politiker som hadde kjøpt domenenavnet smk.no. Fylkene med færrest I samme undersøkelse svarer 14 – Informasjon er bedriftens feilsendinger: prosent av de 2500 spurte at de viktigste verdi, og det kan være ■ selv har sendt e-post til feil motta- kritisk hvis sensitiv informasjon Nordland: 9 % ■ ker i løpet av det siste året. Under- kommer på avveie. Selskaper som Hedmark: 10 % ■ søkelsen er utført av analysebyrået lærer opp sine ansatte i fornuf- Nord-Trøndelag: 10 % Perduco for Norsk Senter for Infor- tig e-postbruk, investerer derfor (Prosentene angir andelen masjonssikring (NorSIS). også i selskapets økonomi, sier som har svart ja på spørsmålet «Har du i løpet av de siste 12 – Det er tydeligvis mange som Bakås. månedene feilsendt e-post?») bør sjekke mottakeradressen bedre før de sender av gårde e-post. Det Det farlige kopifeltet Feilsendt e-post kan få alvorlige følger. er nok ikke alle som tar helt inn En gjenganger i feilsendt informa- til distriktskontoret hans. Han over seg at det ikke er mulig å til- sjon, er videresendte e-poster. Du spurte om de ikke kunne sende Gode e-posttips Når det gjelder datasikkerhet bakekalle en e-post når den først faller for fristelsen å kommentere en ung og formfull en. NorSIS anbefaler kryptert e-post mer generelt, er det også viktig er sendt, sier seniorrådgiver Tone en kunde i negative ordelag, pos- – Mange går i fella når de har dersom sensitiv informasjon å aldri åpne vedlegg i e-post fra Hoddø Bakås i NorSIS. NorSIS ten blir videresendt i fl ere ledd, og Outlook innstilt slik at de får opp skal sendes elektronisk. Det ukjente. Og dersom kjente avsen- koordinerer aktiviteter knyttet til plutselig er det en som har sendt fl ere alternative navn bare ved å betyr at både avsender og mot- dere plutselig har begynt å skrive IKT-sikkerhet i Norge, og arbeider den til den omtalte kunden uten å skrive en bokstav eller to i adres- taker må ha en adgangsnøkkel engelsk, er det trolig også fare på med å kartlegge det totale trussel- sjekke hva som sto nederst i sam- sefeltet. Da er det fort gjort å ta for å kunne lese informasjonen ferde. En lite brukt metode for å bildet mot IKT-systemer i det nor- taletråden. feil hvis man er rask med send- i e-posten. øke sikkerheten er å bruke blind- ske samfunnet. – Kopifeltet er en annen syn- knappen. Andre ganger er det enklere kopifeltet. NorSIS oppfordrer til der. Du hadde tenkt å bare svare Et eksempel på det er direk- forholdsregler som gjelder. mer bruk av dette. Kan koste bedriftene dyrt avsenderen, men trykker «svar tøren i Edda Media, som sendte – Veldig mye er gjort dersom du – Blindkopi kan brukes hvis du En feilsending trenger ikke alltid alle» i stedet, sier Bakås. et styrereferat til en journalist i tar en ekstra titt på mottakeradres- for eksempel skal sende samme å få dramatiske konsekvenser. I aviskretser humres det av han Aftenposten med fornavnet Ulf sen før du sender posten av gårde. e-post til fl ere kunder. Motta- Andre ganger skulle nok avsen- som ved en feil kopierte til «hele Petter, i stedet for til sin kollega Ta også en ekstra sjekk om det kerne får ikke tilgang på andres deren gjerne hatt e-posten usendt. redaksjonen» da han returnerte Ulf Peter. Aftenposten publiserte vedlegget du har lagt ved faktisk adresser, heller ikke om de skulle Som da en politisk rådgiver i en e-post om at det skulle komme innholdet i det konfi densielle sty- er det vedlegget du mener å sende, trykke «svar alle» ved et uhell, for- Arbeiderpartiet i siste valgkamp en ny, kvinnelig forsterkning rereferatet. oppfordrer Bakås. klarer Bakås.

Konferansen KOMPETANSE- OG ARBEIDSLIV

PRODUKTIVITET GJENNOM KLARE MÅL

16. og 17. april 2008, Hotel Bristol Oslo

Robert Stoltenberg

Camilla Schreiner Arve Bakke Marianne Harg Nr 12/13 2008 62. årgang kr 50 17. - 30. mars

GUIDEN PROGRAMBLADETPROGRAMBLADET EKSTRA STOR PÅSKEUTGAVE!

Mette-Marits utvalgte Avspark i Tippeligaen salmer i sorg og glede Se våre tabelltips! GUIDE TIL ÅRETS VINN FLOTTE PREMIER! PÅSKEKRIM PÅ RADIO OG TV KONKURRANSER, QUIZ OG KRYSSORD I SALG NÅ! Full oversikt over alle påskens filmer

For spørsmål og abonnement: Ring kundeservice: 22 31 04 50. E-post: [email protected] Bladet finner du hos Narvesen! 32 LIV & LEDELSE NR. 11 – FREDAG 14. MARS 2008 – UKEAVISEN LEDELSE

vedkommende har en ledertittel. For å bli inkludert: Poengter som de ansatte tar initiativ til. Ofte – Noen ansatte ser ut til å tro at hvem du er, utover ledertittelen. glemmer de ansatte sjefen, de tror 5 råd mot sjefer er diktatoriske monstre som Fortell litt om deg selv og hvilke han eller hun ikke vil være med. bare er interessert i å tjene penger. interesser du har. Mange ser deg Hvis en ansatt serverer umoti- Derfor gjelder det som leder å bare som leder og glemmer at det vert kritikk, spør: «Hva mener du?» skitsnakk poengtere at man er så mye mer. fi nnes et individ bak tittelen, eller at Når personen må forklare seg, blir «Leder» er bare en tittel, ikke en det fi nnes mange ulike typer sjefer. det åpenbart hvorvidt det handler Selv sjefer rammes egenskap, sier Elaine Bergqvist, For å unngå skitsnakk: Vær om kritikk eller bare er fordommer av hersketeknikker. retorikkonsulent og forfatter av mottagelig for profesjonell kritikk. mot deg som sjef. boken «Härskarteknik» til chef.se. Men si ifra hvis en ansatt gir kri- Unngå å bruk posisjonen din til Det vanligste er at sjefen utelukkes Konsulenten gir fem tips til tikks om handler om din person. å undertrykke andre. Vær et godt eller at han eller hun behandles ledere om hvordan de kan hånd- Våg å inkludere deg selv i forbilde. Da skaper du et miljø på en stereotyp måte, bare fordi tere «herskende» ansatte: arrangementer utenom arbeidstid som motvirker hersketeknikker. Hoppet i det

n bro i Manchester er medvirkende årsak seksses år eldre søster og foreldrene i en blokkleilighet til at sjefen for TrygVesta i Norge, Kjerstin Kjerstin Fyllingen (49) påp Landås, hvor far jobbet, mor jobbet deltid og tok EFyllingen, i dag er en av få kvinner i toppen segses av hjemmet og det i det store og det hele var av norsk fi nansbransje. Stilling:Stilli LLederd ffor TrygVestaTVt ordenor i tilværelsen. De hadde ikke bil, men dro på Broen var 25 meter høy. Langt der nede rant det feriefe med tog eller buss. en elv. Hun var én av lederne i en gruppe som var i Norge, konserndirektør – Jeg har arbeiderbakgrunn, men følte aldri at på lederutviklingskurs av det selvutviklende slaget, for forretningsområdet vi manglet noe, sier Fyllingen, som fl yttet til Oslo og hun stod på toppen av broen. Med sele rundt alleredeal som 18-åring. brystet. Privat & Næringsliv. Etter å ha tatt artium og bedriftsøkonomi på BI, Kjerstin Fyllingen sitter på en kafé i Oslo og samtidigsa som hun jobbet i regnskapsavdelingen i en forteller. Hun er røft forretningskledd i sort, med Familie: Gift, to tenåringsdøtre, litenlit bedrift, kom sønnen til verden. En sønn som sølvsmykker til. Et styremøte i Finansnæringens en sønn på 25. nån er blitt 25, mens døtrene er 15 og 17. Å ha små Hovedorganisasjon er barnba samtidig som man har lederjobb, går, men det neste poposts på program- Født og oppvokst: I Bergen kreverkr planlegging, er Fyllingens erfaring. met.met. Utdannelse: Bedriftsøkonom – Man må dele på ansvaret hjemme, og ha litt LEDERSPEILET Hun huskerhusk godt broen ordenor og struktur på tilværelsen. Og så må du slappe i MancManchester,he og fortel- og diplomøkonom, mastergrad i av i de stundene du kan. ler på sittsi klingende ledelse fra Handelshøyskolen BI. Den første lederjobben var i Det Norske Veritas Kjerstin Fyllingen ble svært bergensk om den skjell- påp åttitallet. Så fulgte andre lederjobber, hvor hun settende opplevelsen og Karriereglimt: Divisjonsdirektør haddeh ansvar for mindre grupper med ansatte. 40 overrasket da hun ble spurt følelsen som fulgte. for kunde og forsikringsservice, år gammel, etter mange år som leder i Dnb Nor- – Vi skulle altså rap- systemet,sy kom imidlertid behovet for å få formalisert om å bli leder for over 1500 pellere ned på utsiden av deretter kundeservice person detde hun kunne. Hun hoppet i det, og tok fatt på mas- den broen. Jeg stod der og offentlig marked i Vital ASA terkurste på BI: Strategi, IT-innovasjon og økonomi/ ansatte i TrygVesta i Norge. på toppen, og tenkte: regnskap.re Til slutt plusset hun på med ledelse. «Jeg har lyst, men jeg tør (2002-2006), daglig leder i Infodoc – Jeg hadde veldig lyst på den mastergraden. Det ikke.» Men så gjorde alle International (2000-2002), diverse varva en drøm jeg hadde, og det åpnet vinduer som jeg Av Anita de andre det… aldrial hadde tenkt på før. Myklemyr Blikket over kafébor- stillinger i Dnb-konsernet, herunder Hun ledet seg gjennom store endringer i Vital, [email protected] det er direkte. somso via fusjoner ble en del av Dnb Nor, og da tele- – Og for at gruppen ulike lederstillinger (1986-2000). fonenfo fra TrygVesta kom, satt hun med ansvaret skulle få poeng, måtte alle gjøre det… Sitter i styret i Finansnæringens forfo 80 medarbeidere innenfor forretningsområdet Hun hoppet i det. Eller, mer nøyaktig; Hun kla- offentligof sektor. tret over kanten på broen. Instruktøren stod klar Hovedorganisasjon, Enter med tauet for å sikre henne. Føttene skulle plasseres Forsikring AS og TrygVesta UroU på toppen på broens yttervegg. Langt der nede var elven. – Hva tenkte du da de kontaktet deg om toppjobben i – Instruktøren så meg inn i øynene og sa: «Just Almennyttige Stiftelse. TrygVestaT i Norge? trust me, Kjerstin». Fritid: Avhengig av å trene og – Det var overraskende, og jeg trivdes jo godt i Forsikringssjefens smil brer seg over hele ansik- jobbenjo min i Vital, som jeg bare hadde hatt i fi re tet. å komme seg ut i frisk luft. måneder.m Jeg visste imidlertid at hvis dette var noe – Den følelsen av å legge seg bakover i det tauet. Engasjerer nå: Skal øke TrygVestas jegje hadde lyst til, så var det ingen andre enn meg Det var en vanvittig, utrolig opplevelse. Jeg var nes- selvse som til måtte ta valget. Jeg tenkte rasjonelt: Kan ten ruset på den følelsen i et helt døgn etterpå! markedsandeler i Norge. detted gå? Er dette noe jeg har lyst til? Konklusjo- nenn var at dette var noe jeg virkelig hadde lyst til – Må gripe mulighetene å gjøre. Mange mener at selvutviklingskurs med tøffe, endte også her med et «ja». Hun sa ja, til tross for at hun kjente selskapets fysiske øvelser, er bare tull, men TrygVesta-sjefen I 2007 hadde denne virksomheten 1500 ansatte, nære historie. En historie der det norske forsikrings- er blant dem som ble seg mer bevisst hvilke valg 400 franchiseansatte, en markedsandel som hadde selskapet Vesta ble tatt inn i det nordiske konsernet hun faktisk har her i livet. økte til 18, 2 prosent, bruttopremieinntekter på nær- Tryg i 2000. I 2007 skiftet det som hadde vært det – Hvis du har lyst til noe du tror du ikke tør, er mere 7 millioner kroner og et resultat før skatt endte norske Vesta navn til TrygVesta, og ble formelt en det to muligheter. Det kan selvfølgelig gå galt, men på 1,4 millioner kroner. Børsfallet gjorde at konser- fi lial i konsernet. En nyhet som ble mottatt med sier du nei, kan du også gå glipp av en helt fantastisk nets resultat ble lavere enn året før, men Fyllingen skepsis i Bergen. Før dette, i 2005, hadde viseadmi- opplevelse. Har du virkelig lyst til noe, må du tørre å ligger ikke søvnløs av den grunn. Målet er økt vekst nistrerende direktør Bjørn Thømt, brått fått beskjed prøve. Spør deg selv hva som eventuelt kan gå galt, i det norske markedet, og dét har hun tro på at de om å gå. Våren 2006 sluttet også lederen for den vurder situasjonen ut fra det. Du må se og gripe vil få til. norske delen, konserndirektør Erik Gjellestad. Da mulighetene når du får dem. Fyllingen ble ansatt høsten 2006, hadde det blitt Da hun ble spurt om å bli leder for 200 medar- Masterdrømmen foretatt betydelige endringer. beidere i Vital, spurte hun seg selv: «Tør jeg dette, Veien frem hit hun er i dag, startet på Landås i – Du sa ja til jobben til tross for all uroen som hadde da?». Svaret ble ja. Da hun i 2006 ble forespurt Bergen, og i motsetning til karrierejegere som tar vært? om å ta lederansvaret for TrygVestas forsikrings- rake veien til toppen, har Kjerstin Fyllingen tatt – Ja. Det er alltid fl ere sider ved en sak, og denne virksomhet i Norge, ble hun svært overrasket, men noen avstikkere. Hun vokste opp sammen med sin saken kjente jeg kun fra media. Jeg snakket med NR. 11 – FREDAG 14. MARS 2008 – UKEAVISEN LEDELSE LIV & LEDELSE 33

En av kvinnene i programmet, den den sosiale situasjonen i de aktuelle Hjelper kvinner 27-åringe møbeldesigneren Iman landene. Investeringsbanken Goldman Youssry, skal eksempelvis følge et «10 000 Women» inkluderer over Sachs hjelper kvinner i utviklings- femukers kurs ved American Univer- et dusin universiteter, herunder Har- land med å utvikle sine forretnings- sity i Kairo for å få bedret sine basis- vard Business School i USA, Judge ferdigheter. kunnskaper om business. Hun driver, Business School ved Cambridge Banken gir 100 millioner dollar til som mange andre kvinner i program- University i Storbritannia og skoler i «10 000 Women», et prosjekt som met, allerede sin egen lille bedrift, utviklingsland som Kenya, Tanzania, skal gi kvinner mulighet til å følge men trenger støtte for å komme Afghanistan, Nigeria og Rwanda. kortvarige, praktiske opplæringspro- videre. Programmets mål er å løfte Goldman Sachs bidrar med penger, grammer i forretningsdrift. Målgrup- små bedrifter, slik at de kan vokse, men en rekke ansatte i banken vil pen er kvinner i land i utvikling og skape arbeidsplasser og betale skatt, også gå inn som mentorer for kvin- vekst, melder Financial Times. noe som i neste omgang kan bedre nene i programmet. FOTO: ANITA MYKLEMYR ANITA FOTO:

Kjerstin Fyllingen, leder for TrygVesta i Norge og styremedlem i Finansnæringens hovedorganisasjon, er en av få kvinnelige toppledere i Finansbransjen. konsernsjef Stine Bosse om det som hadde skjedd, si: Dette kommer til å gå helt fi nt. det danske språket, men i starten var språkfor- fi kk avklart en del ting, og forholdt meg deretter skjellene mellom dansk og norsk temmelig for- til planene fremover. TrygVesta er et stort selskap Forvirrende dansk virrende. med masse fl inke folk, og jeg var overbevist om at Da uroen var som uroligst på toppen av forsikrings- det var mulig å til ting her, ikke minst gjennom selskapet i Bergen, innrømmet konsernsjef Stine Trygghet, og mot samarbeid på tvers av landegrensene. Stine (Stine Bosse overfor Bergens Tidende at det var kulturfor- – Har du gått natteravn? Bosse, den danske konsernsjefen i TrygHansa, red skjeller mellom bergenske Vesta og danske Tryg. – Nei, men TrygVesta er hovedsponsor for natter- anm.) er selvsagt genuint interessert i at vi skal lyk- Særlig var det tydelig for henne at beslutninger ble avnene, og det er jeg stolt av. Dette er en viktig del av kes i Norge. tatt på en annen måte i Danmark. samfunnsengasjementet vårt. Et område som bare – I Norge diskuterer man, og så treffer man blir viktigere og viktigere innen forsikring. Lytter beslutninger. I Danmark treffer man beslutninger, Og skal vi tro forsikringssjefen er dette en vinn- – Hvilken lederstil har du selv lagt deg på? og så diskuterer man beslutningen, sa Bosse til avi- vinn situasjon. Hvis forsikringsselskapet får kun- – Jeg er opptatt av å lytte til organisasjonen; det sen.se Dermed følte da også en del nordmenn at de dene til øke innsatsen innen forebygging, blir det er her mulighetene ligger. Jeg har reist mye rundt ikkeik fi kk være med i debatten. Kjerstin Fyllingen færre utbetalinger for selskapet, men de får også og snakket med folk, og min erfaring er at folk er «Du må se siersi at hun ikke opplever at forskjellene mellom mer fornøyde kunder. Fordi skadene faktisk ikke interesserte i at arbeidsplassen deres skal fungere norskno og dansk lederstil er særlig dramatiske. skjer. TrygVesta engasjerer seg videre i miljøspørs- godt. Folk er stort sett er konstruktive når de kom- og gripe – Jeg tenker at forskjellene har mest med bedrifts- mål, og ønsker å bidra til å dempe klimaendringer. mer med tilbakemeldinger. Når du så har lyttet, og mulighetene kulturku å gjøre. Den forretningsmessige fordelen for selskapet, hvis har diskutert med folk, har du bedre grunnlag for I forbindelse med DnBs fusjon med Gjensidige man trekker linjene langt nok, er færre skadeutbe- å sette retningen. når du får Nor,N så hun store kulturforskjeller mellom DnB- talinger på grunn av uvær. Som leder i fi nansbransjen har hun vært igjen- dem.» eideei Vital og Gjensidige, selv om begge var norske. – Hvor bygger man hus i Norge? Vi ønsker å bidra nom mange endringer. Hun har ikke sagt opp noen, KulturforskjellerKu handler ofte om hvordan man i forkant, slik at man unngår områder med fare for men organisasjoner er blitt snudd på hodet og folk involvererin folk, er hennes erfaring. Om hva som fl om og ras, sier Fyllingen, som ikke «bare» leder har måttet fl ytte på seg. gårgå gjennom henholdsvis formelle og uformelle et forsikringsselskap. Målet er å være en «trygg- – Sånt er tøft for mange, og det kan ligge mye kanaler. Selv har hun har brukt tid på å fi nne beslut- hetsleverandør». redsel her. ningsveiene i TrygVesta. Ikke fordi konsernet er – Hvilken enkelthendelse har formet deg mest som – Hva kan du som leder gjøre med det? dansk, men fordi organisasjonen er så stor som den leder? – Når du har vært igjennom dette noen ganger, er. Med rundt 4000 medarbeidere. – Det er nok tiden rundt de 40. Da hadde jeg ser du at oppgaven er å få folk til å se muligheter. – Men hvor har du sett den danske forretningskul- behov for å stoppe opp og refl ektere litt. Det blir som den gruppen som stod på broen i Man- turen skille seg fra den norske? Refl eksjon i privatlivet, pluss masterutdannin- chester; folk reagerer forskjellig. Noen klatret over – Danskene har nok en mer kontinental tilnær- gen, pluss rappelleringen fra broen i Manchester kanten som ingenting, andre – meg selv inkludert ming til ting, og er mer pragmatiske. De tar også føyde seg til sammen inn i en erkjennelse om at – trengte støtte. En del ansatte trenger en leder som beslutninger raskere enn oss, for å etterpå utdype hun har mange valg, bare hun våger å ta dem. Våger kan støtte og oppmuntre, og som med trygghet kan hva de egentlig mener. Vi tror jo også at vi kan å hoppe i det. 34 LIV & LEDELSE NR. 11 – FREDAG 14. MARS 2008 – UKEAVISEN LEDELSE LEDERFOKUS FAGFOLKF I LEDELSE – OM LEDELSE – TIL OG FOR LEDERE

Begrepet samhandling har raskt fått fotfeste i næringslivet. Store norske konsern erklærer samhandling som nøkkelfaktor for suksess, og arrangerer samhandlingskurs for sine ledere, skriver N i c o l a y W o r r e n .

( Trenger vi mer (( ) samhandling? (' * t nytt ord har entret vårt ordforråd. Denne gangen er det ikke et engelsk lånord, men Eet helnorsk begrep, foredlet og popularisert av Nils Arne Eggen: Samhandling. På fotballba- nen betyr det at spillerne ikke bare kan fokusere på individuelle prestasjoner, men at de må fun- 0 + gere sammen som et lag for å vinne. Begrepet har raskt fått fotfeste i næringslivet. Store norske konsern erklærer samhandling som nøkkelfaktor for suksess, og arrangerer Et fotballag med 11 spillere kan samhandlingskurs for sine ledere. Bedrifter ber sende pasninger til hverandre på 110 ulike måter – men spørsmålet om bistand fra konsulenter til å vurdere graden er hvordan man raskere kan skåre av samhandling og hvordan man kan bli bedre mål, med mindre «samhandling», på det. Til og med politikere bruker ordet som for eksempel som illustrert her, ved forklaringsvariabel for ting som går dårlig og 4 pasninger fra keeper til målskårer. / , som kriterium for nye løsninger som skal løse problemene. Dagfi nn Høybråten la frem et forslag til et nytt fi nansieringssystem for syke- husene som «fremmer samhandling mellom nivåene i helsetjenesten». . -

Fokus på samhandling Det er ingen tvil om at fokus på samhandling meldinger, og fl ere parter og interessenter å ling. De fl este mennesker reagerer rasjonelt på kan være høyst nødvendig i mange organisasjo- forholde seg til for å kunne ta en beslutning, incentiver. Det bør derfor ikke komme som en ner. Ledere bruker begrepet for å minne ansatte gjennomføre en endring, eller levere en tjeneste overraskelse at det mangler «samhandling» i en om at bedriftens evne til å lykkes avhenger av et til en kunde. Mange arbeidstakere sier at interne bedrift som primært måler og belønner presta- effektivt samspill mellom interne enheter. De prosesser stjeler stadig mer av deres tid. I tillegg sjoner innen egen enhet, i motsetning til det ønsker å anspore til samarbeid mellom interne kommer den økte kompleksiteten som følge av at bidraget man yter i tverrgående prosesser eller enheter som kanskje har ulike ansvarsområ- man må ha oversikt over et stort antall interes- for bedriften som helhet. Det er heller ikke over- der eller arbeidsformer, men som likevel bør senter og aktører som potensielt kan påvirke ens raskende at det mangler «samhandling» i orga- samarbeide tett. Ved å fokusere på samhandling arbeid. nisasjoner der ansatte har fått tildelt roller som understreker man at kvalitet og kundetilfredshet i utgangspunktet er i konfl ikt med hverandre, er avhengig av tverrgående prosesser i bedriften. Redusere behovet noe som hyppig forekommer i bedrifter med Det kan også være en erkjennelse av at mange Det er derfor like viktig for ledere å fi nne ut kompliserte rapporteringslinjer. Bare toppledere av utfordringene i store organisasjoner oppstår i hvordan man kan redusere behovet for sam- har autoritet til å gjøre noe med slike grunnleg- grensesnittene mellom enheter. handling, som det er å skape effektiv samhand- gende forutsetninger. De må proaktivt etablere Som eksterne rådgivere ønsker vi likevel å ling.l Men man kan ikke uten videre avslutte en kultur og en infrastruktur som understøtter stille spørsmål ved hvordan begrepet blir benyt- eksisterendee samhandling – det blir som å kutte den atferden de ønsker. tet i noen sammenhenger. Vi ønsker å peke på «Mange ledningenl mellom to komponenter i en maskin at samhandling ikke alltid er et gode. Vi ønsker – og da stopper sannsynligvis maskinen å virke. Rosenborg også å sette søkelys på hvordan man egentlig arbeids- ManM må i stedet angripe problemet ved kilden: For den som ønsker metaforer fra fotball så er kan oppnå mer effektiv samhandling. takere sier ForsøkeF å forstå hva det er som skaper behov for disse prinsippene faktisk fullt forenlige med Nils På et fotball-lag er det kun elleve spillere, hvor samhandlings – nemlig et koordineringsbehov Arne Eggens fotballfi losofi . Selv i Rosenborg er alle har anledning til å sende pasninger til hver- at interne mellomm to eller fl ere parter i en organisasjon. det ikke noe poeng at man skal «samhandle» andre. I en bedrift med hundrevis eller tusenvis prosesser Det er hovedsakelig to måter å redusere et mest mulig i den betydning at fl est mulig spil- av ansatte kan alle ansatte umulig samarbeide koordineringsbehovk på. Man kan enten sørge lere skal få berøre ballen når man ruller opp et med alle andre. Elleve fotballspillere kan sende stjeler sta- forf å utforme organisasjonen slik at de som angrep. Tvert imot så er et sentralt element i spil- en pasning til hverandre på 110 ulike måter dig mer av måm koordinere (samhandle) tettest er plassert lesystemet én berøring («one touch»). Et annet (Skjelbred sparker ballen til Iversen, Iversen gir i samme enhet. Man reduserer koordinerings- prinsipp er at ballen alltid skal sendes fremover, den til Kvarme, og så videre). Elleve ansatte kan deres tid.» kostnadenk fordi man reduserer behovet for ikke bakover eller sideveis. Når Rosenborg lyk- på samme måte ha 110 ulike «samhandlinger» komplisertk samhandling på tvers av enheter. kes ser vi at spillerne raskt og effektivt sender eller interaksjoner med andre ansatte. Men øker ManM kan også redusere koordineringsbehov pasninger til hverandre i angrep, mens motstan- vi tallet til 1000 ansatte snakker vi om 1 mil- ved å rendyrke roller, for eksempel ved å sørge derne ofte blir omstendelige og derfor mister lion potensielle bilaterale interaksjoner. Hver av for at samme person ikke både spiller rollen momentum eller taper ballen. Skal vi forbedre disse tar tid og koster penger. Forskere har et som kunde og leverandør i ulike steg av samme effektiviteten i store konsern må vi sørge for at ord for dette: Koordineringskostnad. Samhand- prosess. ballen berører færrest mulig og at den hele tiden ling er med andre ord ikke gratis. Med økende Hvis man først er overbevist om at man har går fremover på banen. antall ansatte stiger koordineringskostnaden riktige roller, prosesser, og organisering, så vil dramatisk – hvis man ikke tar bevisste grep for å det fremdeles eksistere en rekke grensesnitt mel- redusere den. lom enheter hvor det er behov for koordinering Vår erfaring er heller ikke at norske arbeids- og samarbeid. Men toppledere har en tendens Nicolay Worren er konsulent i PA Consulting Group. takere føler at de kommuniserer og samhandler til å delegere ansvaret for å «samhandle» uten Han bistår klienter i forbedring av organisering og for lite. Tvert imot klager de aller fl este arbeids- å vurdere nærmere hvilke betingelser som prosesser. Han har en mastergrad i psykologi fra McGill University og doktorgrad i administrasjon og takere på at det blir stadig fl ere møter og e-post- oppmuntrer til, eller hindrer, effektiv samhand- ledelse fra Oxford University. BOKGUIDEN

Benson, Thomas Kuvaas, Bård (red.) Arbeidsrettsboka Lønnsomhet gjennom Arbeidsrettsboka er skrevet for det praktiske arbeidslivet. Både menneskelige ressurser for arbeidsgivere og arbeidstakere gir denne boken god kunn- Evidensbasert HRM skap om arbeidsrett og de spilleregler som gjelder i arbeids- livet. Boken er lettlest, og temaene behandles pedagogisk. Boken gir et evidensbasert grunnlag for utvikling og implemen- Arbeidsrettsboka er også egnet til bruk for advokater, jurister tering av HR-aktiviteter. Boken er rettet mot alle som verdset- og studenter som vil skaffe seg kunnskap om arbeidsrett. ter faglig soliditet og forskningsbasert kunnskap innenfor et så praktisk orientert fagfelt som HR er. De ulike kapitlene er Kr 498,- skrevet av forskere med bred erfaring fra formidling av evidens- basert kunnskap til studenter og ledere innen- for privat næringsliv og offentlig forvaltning. Kr 359,-

Gro Granden Benedicte Brøgger (red.) Styrearbeid – 6. utgave Å tjene på samarbeid En håndbok for ansatte i styrer og konsern Samarbeid er en av de mest sentrale produksjonsfaktorene i Boka gir hjelp og ideer til styrearbeidet. Den omhandler aksje- norsk økonomi og også den mest undervurderte. selskapets styrende organer og forhold mellom disse, med Leseren får konkrete historier fra et vidt spekter av norske vvekt på styrets oppgaver og praktisk styrearbeid. Den hen- bedrifter om hvordan ledere og tillitsvalgte og andre har sam- venderv seg først og fremst til ansattevalgte styrerepresentanter, arbeidet for å løfte en bedrift frem. men er vel så aktuell for tillitsvalgte og andre ansatte i privat og Boka presenterer arbeidsmetodikken partsbasert samarbeid offentlig virksomhet. Boka gir en oversikt over den mest sen- om bedriftsutvikling som gir et konkurransefortrinn fordi den trale jussen som berører styrearbeid. gjør det mulig å hente frem mer av de men- Denne 6. utgaven inneholder endringer som neskelige ressursene i bedriften. har skjedd i lov, forskrift og praksis. Kr 329,- Kr 349,-

McKinsey & Company Sigurd Vik Fra idé til ny virksomhet Prestasjonskultur og prestasjonsledelse En håndbok for nye vekstselskaper – 2. utgave Hva skaper unike prestasjoner? Dette er boken du bør lese dersom du har en forretningsidé. Noen virksomheter gjør det klart bedre enn andre over tid. Denne håndboken beskriver hvordan man etablerer Men finnes det noe som er allmenngyldig for fremragende ny skapende og vekstkraftige bedrifter. Den legger stor vekt på prestasjoner? Finnes det likhetstrekk mellom næringsliv, hvordan man utvikler gode forretningsplaner og er skrevet for idrett og kultur? Er det noen måter å jobbe og samhandle alle som har en forretningsidé som de vil utvikle og realisere. på som kan være felles for eksempelvis hopplandslaget, Boken er dessuten spekket med aktuelle case og eksempler. Radiumhospitalet og Aker? Hvilke lederegenskaper er frem- tredende blant toppledere, idrettstrenere eller en teatersjef Kr 329,- som lykkes? Kr 379,-

Kjell Arne Røvik HenningH Jakhelln og Helga Aune (red.) Trender og translasjoner arbeidsrett.noa Ideer som former det 21. århundrets organisasjon KommentarerK til arbeidsmiljøloven, 2 utgave Samtiden preges av stor tilgang på ideer om hvordan orga- arbeidsrett.noa er et uunnværlig hjelpemiddel for alle som nisasjoner bør utformes, styres og ledes. Som virus spres de aarbeider med spørsmål knyttet til arbeidsmiljø – enten du er raskt og til høyst ulike virksomheter, og utløser mange og aadvokat, arbeidsgiver, student, personalleder eller tillitsvalgt. tunge omstillingsprosesser. Denne boken handler om tilbud, HHenning Jakhelln og Helga Aune har samlet 30 jurister til å etterspørsel, over føring og utnytting av slike ideer. Forfatteren sskrive kommentarer til alle bestemmelsene i arbeidsmiljøloven. identifiserer fem idestrømmer som utløser og legger sterke aarbeidsrett.no finnes både som bok og som elektronisk føringer på de fleste forsøk på å lede, styre og omstille vår tids ooppslagsverk. På www.arbeidsrett.no blir kommentarer og organisasjoner. rrettskilder oppdatert fortløpende. Kr 399,- KrK 798,-

Jeg bestiller følgende bøker:

___ stk. Arbeidsrettsboka à kr 498,- Porto ___ stk. Lønnsomhet gjennom menneskelige ressurser à kr 359,- ___ stk. Styrearbeid à kr 349,- ___ stk. Å tjene på samarbeid à kr 329,- ___ stk. Fra idé til ny virksomhet à kr 329,- ___ stk. Prestasjonskultur og prestasjonsledelse à kr 379,- ___ stk. Trender og translasjoner à kr 399,- ___ stk. arbeidsrett.no à kr 798,- Vil du annonsere her? Portoutgifter kommer i tillegg. Vi tar forbehold om trykkfeil. Ring Hilde på telefon 22 31 02 12

Navn:

Adresse: Universitetsgaten Postboks 1990 Vika 0125 Oslo Postnr/sted:

Telefon:

Send oss kupongen pr. post, eller på faks 22 42 26 51. Du kan også bestille på telefon 22 00 43 00, eller e-post: [email protected] 36 LIV & LEDELSE NR. 11 – FREDAG 14. MARS 2008 – UKEAVISEN LEDELSE Syk og svak og dårlig bak

lle er enige om at noe er fundamentalt galt i norsk helsevesen, og ikke bare med alle Adem som kommer dit som pasienter. De ulike faggruppene rapporterer jevnlig om hvor ille det er. Stortingspolitikere er stadig frempå og formidler til alle som vil høre (og alle oss andre)andre) om hhvor dårlig det står til. Og statsrådstats Brustad, stakkar, er i spørretimenspørreti hver onsdag og forsøker å forklaref hvorfor det MER ENN står så dårligdårli til. Det er et faktum at vi aldri har bevilgetbevilge så mye penger tiltil hehelsevesenet.lsevese Aldri har vi behandlet fl ere. Og aldri har JOBBEN underskuddeneunderskudd vært større. Slike paradparadokser varsler om at Av MORTEN noe er grungrunnleggende galt. HelsevesenetHelseves er blitt en arena MÜLLER- for krig mellomme de gode inten- NILSSEN sjoner. Det er ofte en interesse- Morten Müller-Nilssen er lederrådgiver og organisasjons- motsetningmotsetning mellom det å: psykolog i The Performance – BehandleBehan syke mennesker Group. Han er gift og har tre barn. E-post: [email protected] (og vi blir tilsynelatendeti stadig sykere, selv om levealderen og standarden stadig øker) – Utvikle ny medisinsk kunnskap og tekno- logi til beste for folket og for å behandling av fl ere syke mennesker. Sykehusene er viktige arenaer for kunnskapsproduksjon i Norge, og dermed også som arena for utvikling av norsk teknologi og norsk næringsliv. – Tilrettelegge for gode styringsmodeller Ellen som er effektive, klare og nyttige for dem som Norsk helsevesen trenger en modigere legestand og klarere styring, mener Morten Müller-Nilssen. Kjos-Kendall arbeider i sykehusene og for de bevilgende myndigheter. – Drifte profesjonelt når det gjelder økonomi Han trekker frem noen klare grunner til at hvert våger å defi nere hva som skal behandles (og her må det legges til: det virker som om de får til sin gode drift. Det viktigste for ham er innenfor norsk offentlig helsevesen, og hva vi norsk offentlig sektor er mer katolsk enn paven at sykehuset faktisk forholder seg til de rammer skal si faller utenfor. Hvis ikke vil vi fortsette å når det gjelder økonomisk praksis. Blårussen er de får. Og det at de får rammer fra Stortinget se eskalerende helsebudsjetter. Du kan ikke gå aldri så blå som når den jobber på controllersi- for kommende driftsår allerede august året før, inn i butikken og kjøpe alt det nye fi ne som er den i offentlige foretak) fremhever han som et viktig styringsparameter kommet, samtidig som du fortsetter å kjøpe alt Berit Cappelen Med så mange gode som gjør jobben hans lettere. I du kjøpte før – med mindre du tror du har all intensjoner på ett sted, får tilleggtill fremhever han viktig- verdens penger å ta av. vi raskt motsetninger og «Krigen mellom de hetenhe av at administrasjon I arbeidet med å prioritere hva som skal ytes paradokser. Dermed blir og fagmiljøer står samlet om innenfor det offentlige helsevesenet vil politi- helsevesenet ofte en arena gode intensjoner er ambisjonenam om å levere innen- kerne sårt trenge gode råd fra et samlet fagmiljø. for prøving av vårt land som forfor de rammer de får. Det får de ikke i dag. Min spådom er at vi om en velferdsstat – en peilepinne blitt en blodig krig.» Vidar Haukeland påstår del år kommer til å smile hoderystende over det på hvorvidt vår nasjon har viderevid at det virker positivt vi i dag ser som helt naturlig: legene bestemmer Jan en etisk høyverdig praksis i på interessen for å holde seg selv hva de skal si ja til av nye behandlingsme- Spurkeland sitt møte med sine borgere. Svaret på dette er for innenfor rammen at sykehuset er eid av en toder. Dette er bukk som passer havresekk. mange et stort nei – vi har en uverdig praksis i stiftelse og ikke har staten som eier. Ideen om at Dette er inhabilitet satt i system. Det er som om vårt helsevesen. Krigen mellom de gode inten- sykehuset faktisk kan gå konkurs, at det ikke er parkeringsvakten selv skal få bestemme reglene sjoner er blitt en blodig krig. noen rik Onkel Stat som kan komme med mer for parkering – mens hun som eier bilen sitter Da er det særlig godt når noen i denne verden penger, skaper en kultur for å forholde seg til intetanende på jobb. tar bladet fra munnen og sier ting som de er. rammer. Men mens vi venter på klarere styring fra «Det er enkelt å drive sykehus,» sier direktør I tillegg er det fristende å spekulere i om ikke politikere, samt en modigere legestand som ser Vidar Haukeland ved Lovisenberg sykehus, som det hjelper godt å ha et klart verdigrunnlag, at de er nødt til å adressere disse spørsmålene Lisa lot seg intervjue av Dagens Næringsliv i helgen. slik Lovisenberg har. Tydelig verdigrunnlag som faggruppe, vil det være en god start om Wade Han leder Norges største privateide sykehus; et attraherer visse type mennesker og gir oftest ledere på de to øverste nivåene i alle norske sykehus som driftes på ideelt grunnlag og med en klarere ledelse. Dette er også elementer som helseforetak gjorde som Vidar Haukeland på et diakonalt verdisyn. Sykehuset har driftsavtale bidrar til sunn drift – uavhengig av om vi snak- Lovisenberg gjør: forholder seg til det budsjet- med Helse Sør-Øst og leverer helsetjenester ker om produksjon av helsetjenester, papir eller tet man har. Det hjelper ofte. Det er visst bare i til noen av de mer utfordrende og krevende forskning. norske sykehus det er greit å ha «det er lettere å pasientgruppene. Sykehuset har levert svarte tall God ledelse og gode organisasjonskulturer få tilgivelse enn tillatelse» som generelt leder- de siste fem årene og får skamros av direktøren i er ikke hele svaret i norsk helsevesen. Selvfølge- prinsipp. Helse Sør-Øst. lig er det avgjørende at norske politikere etter God helg! Gry Espedal

LES DINE FAVORITT TIDSSKRIFTER DIGITALT besøk www.zinio.no i dag! NR. 11 – FREDAG 14. MARS 2008 – UKEAVISEN LEDELSE 37

SKOLEKRISEN: ETIKK & Sutre- kultur SAMFUNN Side 40 FOTO: BJØRN R. JENSEN

STATLIG SEKTOR: – Etikk? No problem Ni av ti ledere i statlig sektor anser etiske utfordringer som mindre viktige i årene fremover. Det skremmer korrupsjonsekspert Erling Grimstad. Bla om! FOTO: SVEIN ERIK FURULUND/SCANPIX 38 ETIKK & SAMFUNN NR. 11 – FREDAG 14. MARS 2008 – UKEAVISEN LEDELSE Ledere i staten: – Etikk minst Ledere i statlig sektor rangerer etikkarbeidet som den minst viktige av alle ledelsesutfordringer. – Naivt, mener korrupsjonsekspert.

AV RAGNHILD ANDERSEN ger til syvende og sist hos lederne. [email protected] Men dersom lederne mangler fokus på problemstillingen og kunnskap Det kommer fram i Medarbeiderun- om den risiko som eksisterer, vil de dersøkelsen 2007, en undersøkelse heller ikke være i stand til å avdekke foretatt blant 4500 statsansatte på slike hendelser, påpeker han. oppdrag for Fornyings- og adminis- Han mener statlige ledere ofte trasjonsdepartementet. På spørs- har et naivt forhold til hva korrup- mål om hvilke utfordringer som sjon dreier seg om, og ikke er klar kommer til å bli overo hvor stor risi- viktige i de neste koenk er. tre årene, svarer «Det er – Mange er nok bare 12 prosent av ikkei oppmerk- lederne at etikk og skremmende at sommes på den antikorrupsjon vil staten har en teppebombin-t bli viktig. geng som statlige Det er motiva- personalpolitikk ansattea utsettes sjon og engasje- som gjør det forf fra aktører som ment av medar- ønskerø å påvirke beidere som blir mulig å feie beslutningeneb i ansett som den korrupsjon staten.s Flere av aller viktigste sakenes som har lederutfordrin- og økonomisk blittb avdekket de gen. Her svarer sistes tre-fi re årene, hele 86 prosent kriminalitet viserv at det ikke av lederne at dette under teppet.» stårs spesielt bra til, er en viktig utfor- siers Grimstad. dring fremover. Deretter følger utviklingkli av medar- d – OverraskendOverraskende beidernes kompetanse og talenter, Etikkrådgiver Jørn Bue Olsen og sikring av resultater og effekter, mener andelen som anser etikk viser spørreundersøkelsen. Arbei- som en viktig utfordring, er over- det med etikk og antikorrupsjon raskende lav. Han mener dette havner imidlertid nederst på lista kan forklares med at det allerede for de statlige lederne. er et fokus på etiske spørsmål i etatene og at lederne ikke ser for Teppebombing seg nye utfordringer i årene som – Jeg hadde kommer. Samtidig med at bare 12 kanskje prosent av lederne oppgir etikk trodd at de som en viktig utfordring, svarer mange kor- nemlig 53 prosent av de statlige rupsjonsav- ansatte at arbeidsplassen aktivt Erling Grimstad mener det er alvorlig dersom ledere i staten ikke oppfatter etikk og antikorrupsjonsarbeid som viktig. sløringene i arbeider med å skape en høyere stat og kom- etisk bevissthet. mune hadde Bue Olsen advarer imidlertid at korrupsjon ikke er akseptabelt. Det er personalhåndbokens personer bør ha hånden på en sak fått fl ere mot å tro at de etiske utfordringene Han påpeker at Statens personal- punkt 10.19 Grimstad reagerer på. før beslutning fattes. For det andre til å våkne allerede er tatt hånd om. håndbok åpner for at den som Her står det at «Den mistenkte bør oppfordrer han ledere og ansatte til opp og ha et Erling – Det er litt farlig å tenke sånn. er mistenkt for korrupsjon eller få mulighet til å gjøre opp for seg å trene på dilemmahåndtering. større fokus Grimstad Det kan fort bli en sovepute der en underslag, kan slippe straffeforføl- økonomisk. (…) Hvorvidt minnelig –Alle beslutninger som gir noen på problem- glemmer å ha oppmerksomhet på gelse dersom hun gjør opp for seg avtale om betalingsordning kan en økonomisk fordel, representerer stillingen, sier advokat og korrup- problemstillinger som kan oppstå, økonomisk. resultere i at påtalebegjæring ikke en risiko for korrupsjon. Det kan sjonsekspert Erling Grimstad til påpeker han. – Det er skremmende at staten fremsettes, må vurderes konkret være vanskelig å forstå for dem som Ukeavisen Ledelse. Etikkrådgiverens erfaring er at har en personalpolitikk som gjør bl.a. ut fra forholdets grovhet og jobber i staten, men det er meget Grimstad har mange års erfa- det fremdeles er et stort gap mel- det mulig å feie korrupsjon og den oppofrelse mistenkte viser for lett å forstå for de mange aktørene ring i bekjempelse av økonomisk lom ord og handling også i staten økonomisk kriminalitet under tep- å reparere den voldte skade.» som har en økonomisk interesse kriminalitet og korrupsjon både fra på dette området. pet. Det er for mye forlangt at alle i beslutningene som fattes. Hvis politiet og som privatpraktiserende – Bevisstheten rundt etikkspørs- statlige ledere skal kunne jusen til Delt beslutningsansvar de statlige ansatte ikke skjønner advokat og rådgiver. Han mener det mål er ganske høy. Men når det kom- fi ngerspissene og vite hva som er Grimstad har tre råd for å forebygge hvilken påvirkning de er utsatt for er alvorlig dersom ledere i staten mer til moralen, altså praktisk hand- innenfor lovens rammer og hva korrupsjon i staten: delt beslut- fra forskjellige aktører, er det også ikke oppfatter etikk og antikorrup- ling, er den langt lavere, sier han. som ikke er det. Derfor trengs et ningsansvar, dilemmahåndtering vanskelig å gripe fatt i problemet. sjonsarbeid som viktig. tydelig regelverk. Dette, derimot, er og gode granskingsrutiner. For det Derfor er det viktig at det trekkes – Ansvaret for å påvirke de etiske – Feies under teppet et regelverk som bidrar til å holde første bør det ikke være slik at én fram eksempler på dilemmaer og beslutningene i organisasjonen og Erling Grimstad etterlyser et regel- på personer som ikke skulle vært person sitter med beslutningsan- trenes på korrupsjonsrisiko i prak- avdekke tilfeller av korrupsjon lig- verk som i større grad signaliserer ansatt, sier Grimstad. svar alene, påpeker han. Minst to sis, mener Grimstad. NR. 11 – FREDAG 14. MARS 2008 – UKEAVISEN LEDELSE ETIKK & SAMFUNN 39 Nytt styrings- verktøy for ledere

Boka viser hvordan du kan formulere hovedmål, delmål og resultatmål på en slik måte at de virker i praksis. I vedleggene finner du eksempler på hvordan målstyring kan brukes i en industribedrift og på en skole. viktig Bestilling sendes til [email protected]

Haakon Bjølseth «Der det ikke 233 sider. fi nnes noen risiko for å bli Kr 390,- oppdaget, er det mer sannsynlig at korrupsjon fi nner sted.» Postboks 14, 1620 Gressvik. Tlf 909 33 860

JOH-SYSTEM AS er morselskapet i engroskonsernet med overordnet ansvar for oppfølging og utvikling av felles strategier og driftssystemer for ASKO-selskapene. JOH-SYSTEM AS er samtidig det regionale engrosselskapet i Oslo/Akershus. Engrosvirksomheten har totalt en omsetning på 32 mrd. kroner og vel 2.100 medarbeidere. For å sikre riktig kompetanse for våre ledere og medarbeidere etablerer vi ASKO-skolen. Til å lede skolevirksomheten søker vi

NorgesGruppen med sine regionale ASKO-selskaper har Leder ASKO-skolen ansvaret for den totale vareflyt fra produsent til ASKO-skolen skal formidle kunnskap som er kritisk for selskapets fremtidige suksess forbruker. - slik at vi når våre mål for kundetilfredshet, leder- og medarbeiderskap og lønnsomhet. Skolen vil ha læringsprogram innen ulike fagområder – i tillegg til IT og ledelse. NorgesGruppen ASA er et Læringsaktiviteter gjennomføres i tradisjonelle klasserom, elektronisk og ved hospitering. ledende handelsforetak Sentrale ansvarsområder vil være: innenfor daglige forbruksvarer. • Administrativ ledelse av skolen Konsernet representerer en • Sikre driftsmessig effekt av læringsaktiviteter markedsandel på 37.9 % av • Planlegge/gjennomføre læringsaktiviteter i samsvar med konsernets prioriteringer dagligvaremarkedet med over • Utvikle kursinnhold i samarbeid med interne ressurser og eksterne samarbeidspartnere 1900 dagligvarebutikker • Bidra til å sette læring i fokus fordelt på blant annet Vi ønsker følgende kvalifikasjoner: kjedene Meny, Spar, Kiwi, • Høyskoleutdannelse og relevant erfaring Ultra og Joker. I tillegg har • Strukturert og målrettet selskapet 790 kiosker og • Samarbeidende og serviceinnstilt servicebutikker. • God muntlig og skriftlig fremstillingsevne Et tredje tiltak, mener Grimstad, NorgesGruppen er videre er å få på plass systemer for vars- • Evne til å bruke pedagogikk/markedsføring ved læringsaktiviteter en ledende aktør innen ling og gransking av mistenkelige • God kunnskap og interesse for IT-systemer forhold slik at dette ansvaret ikke storhusholdnings- og overlates til lederen alene. serveringsbransjen. Vi kan tilby: – Dersom lederne blir sittende • En sentral stilling med stor kontaktflate alene med dette ansvaret, i tillegg • Selvstendige og interessante arbeidsoppgaver i et godt arbeidsmiljø til alle andre oppgaver de må ta seg • Gode personlige og faglige utviklingsmuligheter av, er sjansen stor for at det aldri blir gjennomført noen undersøkel- ser. Og der det ikke fi nnes noen Har du spørsmål om stillingen, vennligst kontakt Berit Melhuus på tlf. 22 16 93 08 eller risiko for å bli oppdaget, er det 48 07 66 60. Søknad merket ”Leder ASKO-skolen” sendes JOH-SYSTEM AS, mer sannsynlig at korrupsjon fi n- v/Berit Melhuus, Postboks 130, Sentrum, 0102 Oslo innen 01.04.08. ner sted. Det skal ikke være slik at Alternativt via e-post: [email protected] den enkelte leder må vurdere om det har foregått noe straffbart eller ikke. Undersøkelser må alltid settes i gang dersom det er mistanke om at noe ikke er helt som det burde, understreker han. 40 ETIKK & SAMFUNN NR. 11 – FREDAG 14. MARS 2008 – UKEAVISEN LEDELSE Realfagsproblemet – en flik av et stort kulturproblem: – En sutrekultur Debatten om skolekrisen var høy strykprosent i den obligato- risk matematikkeksamen. Opp til er for tabloid. Den kan 70 prosent stryk ved enkelte linjer, ikke drøftes løsrevet fra sier Birkeland. den kultur den inngår Naturressurser – Studentene hadde for dårlige i. Å gi lærerstanden kunnskaper fra videregående skole. skylden, og å tro Dette var ekstra paradoksalt fordi det var de presumptivt beste elevene at penger og mer som søkte på sivilingeniørstudiet. tilpasset opplæring Ved andre høyskoler var det like ille, ikke minst ved lærerhøyskolene. Vi løser problemet ser samme tendens i andre vestlige blir for lettvint. land, mens Finland troner på toppen i internasjonale skoleundersøkelser. Finnene er på hogget fordi de ikke AV BJØRN R. JENSEN har olje og gass. Grunnen til at real- [email protected] fag og naturvitenskap er viktig, er åpenbar. Norge har trukket vinner- Dette hevder Knut Birkeland i sin loddet og surfet på naturressurser bok «Den siste olje» på Kolofon de siste 100 årene. Billig vannkraft, forlag. Han har mesteparten av sin olje og gass og så stigende oljepri- karriere arbeidet i norsk eksport- ser. Det er først og fremst ingeniø- industri, herunder 30 år i ledende rer og vitenskapsmenn som har stillinger i Norsk Hydro. Han er lagt grunnlag for at vi har kunnet siviløkonom, og boken inneholder utnytte naturressursene. Det er de en vidtrekkende analyse av norsk som har skapt grunnlaget for norsk samfunnsøkonomi og sentrale tren- velstand, påpeker han. der i norsk kultur. Markedskrefter Kan ikke regne – Og denne velstanden har igjen skapt Det er i dag ingen endring i behovet grobunn for hva du kaller en sutrekul- for realfagskompetanse i de nær- tur? meste tiårene. Fortsatt trengs 50 – Ja, det er dette som er selve 000 nye realister til å erstatte de kjernen i kulturproblemet. Ven- som går i pensjon. Men årsaken til stresiden og LO, godt støttet av mangelen – og en mulig årsak til pressen og samfunnsvitere som at den neppe kan bli dekket opp av ensidig fokuserer på manglene i norske realister helt uten videre – samfunnet, har skapt en sutrekul- kan ha fått en ny forklaring: Norsk tur som savner sidestykke. Stadig sutrekultur. fl ere defi nerer seg som ofre med – Problemene har vært åpenbare krav og rettigheter i velferdsstaten. helt siden slutten av 90-tallet. Jeg Det kan se ut for at venstresidens Ved siden av «fotballmolekylet» C60 på Universitetsbiblioteket kan siviløkonom og forfatter Knut Birkeland konsta- har selv deltatt i arbeidet med å prosjekt er å skape en maktplatt- tere at ungdommen ikke lærer å regne lenger. styrke interessen for sivilingeniør- form gjennom å gjøre folk fl est studiet og realfag ved NTNU mel- til klienter i velferdsstaten. Under sentrale samfunnsområder. Nå ser len for å lære, mener Birkeland. mot omstilling og konkurranse. lom 2001 og 2005. Som styremed- foregivende av at de alene står på vi resultatet. Svekket faglig kvalitet Stadig større del av LOs medlem- lem og styreleder i Samarbeidsrådet «det godes side», har venstresi- i skolen, og mindre respekt for lov Konkurransekraft mer har søkt tilfl ukt i offentlig fi kk jeg se problemet på nært hold. den fått legge premisser ikke bare og orden. Bråk og uro har det siste Det er viktigere å unngå å skape sektor – mer enn 50 prosent. Det Det var ikke sviktende søkermasse for skolesektoren, men også for tiåret forstyrret undervisningen tapere enn å skape vinnere. LO har er ikke rart de kjemper for felles- som var det egentlig problemet, det arbeidsliv og rettsvesen og andre ikke minst for dem som går på sko- gjort det til en hovedsak å kjempe skapsløsninger. Problemet er bare

FOTO: BJØRN R. JENSEN Dette må gjøres Å endre sutrekulturen vil si å realister for en fremtidig, lønnsom indus- Videre bør alle forslag til velferdsordnin- tri av slike dimensjoner at den kan bære ger komme med en beregning som viser endre maktstrukturen i landet. kostnadene, så vil et sammenbrudd fi nne tiltakets nåverdi for en periode på kanskje Det er like vanskelig som det sted. Det vil skje en revisjon av etablerte 20 år, sier han. er helt nødvendig, mener Knut forestillinger om det gode liv i Norge, som det ble det i Tyskland etter sammenslåin- Skjerpete krav Birkeland. gen der, påpeker Birkeland. – Tidshorisonten må i hvert fall utvides – Men vi har dessverre ikke politikere som betydelig. Befolkningen har dessuten mis- tør å ta denne typen konfrontasjoner i dag. Nye strukturer tet begrepet om sammenhengen mellom Jeg er likevel overbevist om at den tiden vil – Dette burde ha begynt allerede nå, men inntekter og utgifter. Sosialøkonomi må komme, fortsetter han som sagt har vi ingen politikere av for- inn som fag i grunnskolen. Opptakskrav til mat til å fronte slike utfordringer. Det er høyskoler og universitet må skjerpes. Den Sammenbrudd fl ere forhold som må endres. Her er et lite voksende kriminaliteten må det også bli – Det er ikke lett å se noen stor krise for Norge knippe av dem: Kommunesammenslåin- gjort noe med. Fra skjerpet rettspraksis til i den nærmeste fremtid? ger for å hindre unødvendig ressursbruk at foreldre får erstatningsansvar for barns – Det kan ta tid. Men med den utviklin- er et minstekrav. Best ville det være med skadeverk. Hadde det også vært mulig å gen som er i gang, og som har vært i gang en administrativ struktur uten tilhø- bytte ut de «gamle» premissgiverne som Norge har ikke politikere av format til å fronte i fl ere tiår nå, så vil den komme. Med olje- rende kommunestruktur. Mobilitetskrav går igjen i norske media, hadde det betydd en helt nødvendig kulturendring, sier forfatteren og gassinntektene på retur, med stadig til befolkningen i forhold til å skaffe seg mye, mener Knut Birkeland. Knut Birkeland. fl ere eldre og ingen satsing på å utdanne arbeid i stedet for trygd er også nødvendig. NR. 11 – FREDAG 14. MARS 2008 – UKEAVISEN LEDELSE ETIKK & SAMFUNN 41

«Stadig fl ere defi nerer seg som ofre med krav og rettigheter i velferdsstaten.»

FOTO: BJØRN R. JENSEN

FIRMAREISER MED UNIKE OPPLEVELSER. Kickoff i storbyen?

Økt overskudd? Opplev effekten av å samle dine medarbeidere i et relasjonsbyggende, produk- tivt og fargerikt klima! Kombiner kickoffen med et kokkekurs, en jeep- safari med vinsmaking eller en historisk skatte- jakt. Mulighetene er mange. Vi skreddersyr det meste, helt etter dine ønsker. Ta kontakt med oss i dag. Vi har lang erfaring, at offentlig sektor og servicesekto- hindre tildeling av nye interessante som ministre, ikke velgerne. En gode ideér og hjelper deg med å tilrettelegge ditt ren som til sammen utgjør mer enn letearealer. Men norsk industri endring til en valgordning med neste arrangement. 60 prosent av BNP ikke er salgbar fl ytter ut – fra norsk kostnadsnivå, enmannskretser, som vi hadde på eksportmarkeder. Det blir stadig kort arbeidstid og lange ferier, sier tidligere, kunne imidlertid være færre bak verdiskapning som kan han. en løsning, mener Birkeland. eksporteres. Konkurranse er blitt et fyord, og venstresiden forbanner En politisk arena En kulturutvikling BARCELONA LISBOA markedskreftene som har bidratt til – Dette betyr kanskje at problemene – Realfagskrisen er med andre ord norsk rikdom. Men uten marked, med realfagene her i landet må løftes bare en liten fl ik av en kulturut- • Historisk skattejakt • Jeepsafari med vinsmaking ingen oljeinntekter. Verden utenfor ut av Kunnskapsdepartementet og ut vikling som har satt Norges inter- • Vinbesøk til Torres • Kokkekurs Norge konkurrerer som aldri før, på den politiske arenaen i en langt nasjonale konkurransekraft fl ere • Firehjuls jeepsafari • Sightseeing i egen trikkevogn fortsetter han. større bredde? tiår tilbake. Av fra 4150,- fra 2850,- – Den arenaen våvåre naboer blir Forventningsspiral er blitt et arne- «Det må skapes vi betegnet som – Det kan bety at det begynner å bli for sted for lykkeje- brbrautende, ego- Grunnpris per person på utvalgte avganger fra Oslo. Inkluderer fl y sent for Norge å rette opp årtier med gere som ønsker bedrifter ististiske, selvgode. t/r inkl. veil. skatter. Pris per person i delt dobbeltrom i to netter på politisk feilbedømmelse? å gjøre en rask PolitikerePo og medi- fi restjerners konferansehotell. Grupper på minimum 20 personer. – Tittelen på min bok, «Den siste karriere, og som i størrelsesorden eneen har fyrt opp Begrenset antall plasser. olje», har fl ere betydninger. Blant er mer opptatt av å to Nokia for underun en forvent- annet henspiller den på at vi nå står bli sett enn å gripe ningsspiral,ni og overfor raskt fallende oljeproduk- fatt i de reelle å erstatte landetlan har fått en sjon, selv om gassproduksjonen vil utfordringene i oljesektoren.» kulturku hvor stadig øke noe. Analyser tilsier at det må samfunnet. De fl eere defi nerer seg skapes bedrifter i størrelsesorden smører eget gjen- somso ofre, og kun tlf. 67 11 51 50 to Nokia for å erstatte oljesektoren. valg med oljepen- er opptatt av sine Politikere og tillitsvalgte lever av ger. Stortingets sammensetning krav og rettigheter. Politisk ledelse resultater og det blir som oftest er dominert av mennesker fra er mangelvare. Tidsperspektivet er nye krav. De smører egne gjen- offentlig sektor eller fagbevegelse. ikke lenger enn til neste valg. Sko- valg og karrierer med løfter om å Den senere tid har vel også avslørt len har vært en politisk kamparena bruke mer penger. De har skapt at nettverkene ikke minst på ven- dominert av venstresidens likhets- en forventningsspiral som er helt stresiden ikke er så mye bedre paranoia de siste 20-30 årene. Det urealistisk. Det blir stadig færre til å enn gutteklubbene i næringslivet. har vært viktigere å unngå å skape [email protected] • startour.no/gruppereiser oppfylle kravene. Samtidig kjemper Det er partiene som bestemmer tapere enn å skape vinnere, sier miljøorganisasjoner frenetisk for å hvem som havner på tinget og Knut Birkeland. 42 ETIKK & SAMFUNN NR. 11 – FREDAG 14. MARS 2008 – UKEAVISEN LEDELSE –Rike land må ta ansvaret FOTO: ALFRED DE MONTESQUIOU/SCANPIX Kina og miljø organisa- – Dersom ansvaret for klima- endringene i fattige land anerkjen- Kina og G8 sjoner stiller et klart nes fullt ut av de rike landene, vil ■ LederneLederne frafra G8-landeneG8-landene det skape et bedre grunnlag for et krav til G8-ministrene (Storbritannia, Canada, Frank- effektivt samarbeid for å bekjempe rike, Tyskland, Italia, Japan, som møtes i helgen: disse problemene. Per i dag er det Russland og USA), som er stor mistillit i utviklingsland når Rike land må ta ansvar blant de mest forurensende det gjelder klimasamarbeidet med landene i verden, skal i som- de rike landene, sier hun. for klima problemene. mer samles i Japan for å disku- Dessau er spesielt opptatt av å tere klimaendringene. AV NOSHIN SAGHIR se klimaproblemet i forbindelse ■ 14. til 16. mars møtes med fl yktningstrømmene. miljøministrene for å begynne 14. til 16. mars møtes miljø- – Et viktig aspekt er masse- samtalene. ministrene fra G8-landene i Japan migrasjon, der selve livsgrunn- ■ Kinas utenriksminister for å diskutere klimaendringene. laget til folk er ødelagt. Klima- Yang Jiechi stilte denne uken Samtidig krever Kina at industri- problemet er ikke den eneste krav om at industriland må landene må ta på seg mye av skyl- årsaken til migrasjon. Men nå ta ansvaret for den globale den for den globale oppvarmin- ser man at klimarelaterte proble- oppvarmingen. gen – og ikke bare skyve ansvaret mer som tørke og mangel på vann ■ Både Kina og India over på u-land. Det mener også bidrar i stadig økende grad, under- legger vekt på at man må ta Nina Dessau, styreleder i Global streker hun. hensyn til hvor store utslipp Migrants for Climate Action. Klimaendringene er en av land har per person når det – Rike land må ta ansvar og årsakene til at prisene på korn Tørke, ørkenspredning og avskoging innføres bindende kutt i CO2- erstatte skadene de har påført, sier allerede er nær doblet – og den bringer mange afrikanere på fl ukt. Her fra en fl yktningleir i Sudan. utslippene. Nina Dessau. vil øke enda mer framover. Det Hun mener at dette er anerkjent vil bli stadig mer tørke og fl om i av fl ere FN-organisasjoner, ved at årene framover, og tilgang til mat er urettferdig fordelt. Og proble- til mat som en selvfølge. Dersom surser, kkan ddet ended i kkatastrofe,f de nå snakker om de rike landenes vil bli viktigere enn noensinne. Da met blir stadig oftere akutt, også man ikke endrer forutsetningene påpeker stadig fl ere organisasjo- juridiske erstatningsansvar. er et problem at ressurser og mat i områder hvor man tar tilgang når det gjelder fordeling av res- ner og fagfolk. Høye energikostnader? Reduser bedriftens energi- kostnader med inntil 30% Vår Energy Management Gateway er verktøyet som kan redusere energiforbruket i bedriften.

Spesialtilbud: 30% rabatt til Ukeavisen Ledelses lesere!

● Kom i gang på 10 minutter Logg på gatewayen og legg inn nødvendig informasjon ● Spar penger om bedriften. Det foretas en evaluering av bedriftens energiforbruk, og det utarbeides energistyringsplan ● Spar miljø på bakgrunn av de opplysningene som foreligger. ● Minimalt tidsforbruk Denne implementeres så ved at ansatte får informasjon, ● Maksimalt utbytte opplæring osv. på e-post. Ingen planlegging eller ● Fri support administrasjon fra bedriften er nødvendig.

For mer informasjon send sms: «ENERGI + din e-post» til 2440 eller ring 800ELSPAR

www.phillipsbauer.com Kick-off i Ishallen Sommerfest

Media Total AS har stor kompetanse på mediesalg. I vår portefølje inngår Norges største samkjøring av nettsteder for ungdom, samt Tekst-TV, SMS-tjenester og vårt eget produkt Lederjobb.no. Store ting skjer med lansering av fl ere nye produkter, så selskapet er i hurtig vekst. Media Total holder til i moderne lokaler i Bergen, har 25 ansatte, og har god økonomi med en omsetning på 40 mill. i 2007. Økonomisjef – CFO

Er du opptatt av bunnlinjen, digger lønnsomhetsvurderinger og ønsker mer påvirkning? Da kan Media Total i Bergen tilby deg drømmejobben. Stillingen inngår i ledergruppen. Etter syv år i selskapet søker vår økonomisjef nye utfordringer. Til å lede oss inn i en ny tid trenger vi en økonomisjef som er businessorientert og får ting til å skje. Du har noen års erfaring, og er sulten på mer påvirkning. Hovedoppgavene: ■ Regnskapsrapportering månedlig til ledergruppe og styre ■ Utarbeidelse av styringstall ■ Kontantstrømanalyser satt opp mot vekst ■ Lønnsomhetsvurdering av nye produkt og forretningsområder ■ Årsoppgjør ■ Hovedansvar for lønnskjøring og utbetalinger til samarbeidspartnere og leverandører ■ Personalansvar for regnskapsmedarbeider Om du har erfaring fra eierskapsvurderinger og oppkjøpsanalyser er det positivt. Kommer du i tillegg fra en mediebedrift er vi en god match. Her kjenner du deg igjen: ■ Systematisk ■ Bunnlinjefokusert ■ Tar initiativ ■ Faglig sterk Media Total tilbyr en arbeidsplass hvor du har muligheten til å påvirke også utenfor ditt fagområde. Konkurransedyktige betingelser inkludert gode forsikrings- og pensjonsordninger, er en selvfølge. For mer informasjon, kontakt admistrerende direktør Ove Gjelsvik tlf. 932 09 156. Søknaden sender du til [email protected]. Søknadsfrist: Snarest

For fl ere lederjobber se www.lederjobb.no Stillingsportal

Ukens utvalgte stillinger:

Tittel Arbeidsgiver Sted SMS kode* Personal- og Sandefjord Sandefjord 1659 organisasjonssjef Videregående skole Økonomisjef/CFO Media Total AS Bergen 1639

Fengselsleder Kriminalomsorgen Sandnes 1637 Åna fengsel Region Sørvest

Administrerende Carrier Refrigeration Oslo 1681 direktør Norway AS

Avdelingsleder Malthus AS Østfold 1660

Anleggsleder og Icopal Metall as Stavanger 1658 prosjektledere Universitetet i Bygningssjef Bergen 1654 Bergen Støtteforeningen for Daglig leder Oslo 1648 Kreftsyke barn

Daglig leder Gudvangen Stein AS Gudvangen 1677

Drammen Barnevernleder Drammen 1652 kommune

Styremedlemmer Dukatus Bergen 1561

Ledere Dukatus Bergen 1560

Kvalitetsleiar TINE Meieriet Vest Bergen 1672

Designsjef Wonderland AS Rauma 1645

* Send lederjobb til 1986 og få stillingen på SMS (1 kr), eller fi nn stillingen på lederjobb.no.

Se lederjobb.no for nærmere informasjon, kontakt oss på e-post: [email protected] eller tlf 815 44 110 NR. 11 – FREDAG 14. MARS 2008 – UKEAVISEN LEDELSE ETIKK & SAMFUNN 45

Ifølge Norstat oppga kun 14 prosent av de norske virksomhetene at de aktivt investerer i grønnere IT-løsninger. Tenker ikke på miljøet Norske bedrifter kan ikke var fokus på miljøspørsmål i nende undersøkelse og fått akku- strømbudsjettet i fl ere deler, og deres virksomhet. I en internasjo- rat samme resultat, nemlig at det gi IT-sjefen ansvar for det strøm- Om IT og miljø spare tonnevis av nal undersøkelse gjennomført av er en overveldende stor andel som forbruket som er forbundet med ■ HP globalt, var det kun 18 prosent ikke har miljø på agendaen når de IT-driften, sier Freihow til Ukea- Analyseselskapet Gartner CO2 på miljøvennlige som svarte det samme. 89 prosent skal velge IT-utstyr og nye drifts- visen Ledelse. anslår at to prosent av ver- IT-løsninger. Men av de norske IT-sjefene oppga at de løsninger, forteller hun. I HPs undersøkelse er det bare dens klimautslipp kommer fra ikke ar fått noen spørsmål, verken Hovedårsaken til de dårlige åtte prosent av IT-sjefene som opp- IT-industrien. Det er like mye interessen er laber. fra internt eller eksternt hold, om resultatene, mener Freihow, er at gir at driften av IT-utstyr er en del som det fl ytrafi kken står for. ■ å redegjøre for strømbudsjettet av IT-budsjettet. For å produsere en stasjo- AV RAGNHILD ANDERSEN miljø- og klima- ikkei er IT-sjefens nær PC trengs det 1500 liter [email protected] konsekvensene ansvar.a Dermed Penger å spare vann, 240 kilo fossilt brensel av IT-investe- «Det er enkelt å skapess det ingen Freihow mener det er mye å og 22 kilo kjemikalier. ■ Kun to prosent av norske IT- ringene. Bare gjøre noe med insentiveri for å hente på å bedre rutinene. Ofte Servere og serverrom står avdelinger har fått spørsmål fra 14 prosent av de spares strøm i IT- står serverrommet på full kapa- for nærmere en fjerdedel av toppledelsen om klimaeffektene norske virksom- klimautslippene avdelingen.a Sta- sitet hele døgnet, forteller hun. de globale CO2-utslippene av IT-investeringer, og hele 78 hetene oppga at i norske tistikkt fra Enova Men i mange tilfeller er så mye innenfor IKT-næringen. prosent av virksomhetene oppgir de aktivt inves- viserv at opptil som 30 prosent av kapasiteten uut- Kilde:, Grønn Hverdag at strømforbruk i svært liten eller terer i grønnere virksomheter.» 505 prosent av nyttet. I nye næringsbygg er det og Grønn IT liten grad er en del av beslutnings- IT-løsninger. energiforbrukete også mulig å planlegge for større grunnlaget ved innkjøp av IT- i et næringsbygg energieffektivitet. Et eksempel utstyr. Det viser en undersøkelse Ingen insentiver går med til teknisk utstyr. Her er er å legge serverrommet slik at som Norstat har gjennomført på Liv Freihow er prosjektleder datarommet den store verstingen. overskuddsvarmen kan brukes med 1000 ansatte kan det bety en vegne av Hewlett-Packard Norge. for Grønn IT, et initiativ startet Men kunnskapen om disse forhol- til å varme opp kontorene. årlig besparelse på 500–700 000 Undersøkelsen er gjort blant om av bransjeorganisasjonen IKT- dene skranter hos virksomhetsle- Ifølge salgsdirektør Britt kroner og et halvt tonn CO2. lag 200 IT-sjefer og IT-ansvarlige Norge som arbeider med å redu- derne. Fidjestøl i HP Norge kan en gjen- – Det er enkelt å gjøre noe med i norske virksomheter. sere miljøskadene forbundet med – Jeg er overbevist om at der- nomsnittlig norsk bedrift spare klimautslippene i norske virksom- Interessen for miljø- og klima- IT. Hun forteller at HPs funn som bedriftslederne hadde visst opp mot 25 prosent av strømfor- heter. Det vanskelige er å gjøre tiltak er langt lavere i Norge enn samsvarer godt med deres egne om dette, ville de straks gjort bruket sitt på å introdusere grøn- ledere oppmerksom på mulighe- i resten av verden. I Norge svarte erfaringer. noe med det. Et enkelt tiltak en nere løsninger på serverrommet. ten til å rydde i eget hus, hevder hele 45 prosent av IT-sjefene at det – Vi har gjennomført en lig- kan gjøre, er derfor å bryte ned For et næringsbygg på 10 000 m2 Fidjestøl.

30 ÅR HAR VIST AT DET VAR ET GODT VALG FOR OSS BEGGE...

.FEBMKFO
GPS
MBOH
PH
USP
UKFOFTUF
FS
FO
IFEFS
UJM
BSCFJETUBLFSF
NFE
NFS
FOO

ÌS
IPT
TBNNF
BSCFJETHJWFS
-FT
NFS
QÌ
WÌSF
OFUUTJEFS
FMMFS
UB
LPOUBLU

CREATEURENENO sNORGESVEL NORGESVELNOsWWWNORGESVELNOMEDALJEN 46 NR. 11 – FREDAG 14. MARS 2008 – UKEAVISEN LEDELSE NESTE UKE LørdagLørdag 15. mars Søndag 16. mars Mandag 17. mars Fredag 14. mars 10.03 NRK P2: Radiodokumentaren: Skinner 13.00 TV 2: Film: Emil i Lønneberget. Kos deg 13.40 NRK1: Vi redder verden - etter kaffen. 14.30 NRK P2: Radio Migrapolis i reprise. solen i skyggen av en helt? En fortelling om med denne gode, gamle familiefi lmen fra 1971. I denne strålende doku-serien jakter Erik, kjærlighetsforholdet mellom Tikken og Max Idar og Lars på en meningsfylt tilværelse og 18.55 TV 2: Fredag. TV 2s ukentlige aktuali- Manus. Om hennes innsats og deres felles 13.30 NRK P2: Radio Migrapolis. bedre samvittighet. De gir seg i kast med tetstalkshow med Stål Talsnes. Stål Talsnes kamp mot den tyske okkupasjonsmakten. de store, globale utfordringene og møter er TV 2s Anne Grosvold. likesinnede, som for eksempel Al Gore, 11.03 NRK P2: Verden på lørdag. Thorvald Stoltenberg og Hans Blix. 20.55 NRK1: Nytt på nytt.

15.03 NRK P2: Hallo i uken. FOTO: AP/SCANPIX 19.30 NRK1: Påskenøtter. Ingen påske uten 21.25 NRK1: Grosvold. Anne Grosvold er Roald Øyen. NRKs Stål Talsnes. 19.35 NRK2: Hvem var Thomas Sankara? Thomas Sankara var president i Burkina Faso 20.10 NRK2: Medisinske våghalser: Vaksiner. fra 1983 til 1987. Han kom til makten 34 år I kveldens utgave av denne BBC-serien om gammel, med et gevær i den ene hånden og medisinske framskritt, undersøker Dr. Mic- Karl Marx’ skrifter i den andre. Sankara ble hael Mosley hvordan det må ha vært å være FOTO: AFP/SCANPIX FOTO: drept i et blodig statskupp i 1987. 17.10 NRK2: Putins revolusjon. Fransk doku- lege i gamle dager. Forsøkene i forbindelse mentar. (2:2) Mens du spiser middag i med vaksine er en fascinerende historie. 21.10 NRK2: Dokumentar: Heia bestemor! 94 ettermiddag ser du andre del i denne fran- år gamle Doris «Granny D» Haddock stilte til ske dokumentaren om Russlands tidligere 21.25 NRK2: Grensevakt. I folkeavstemnin- senatsvalg for demokratene i New Hampshire. president Vladimir Putin. Vladimir Putin gen 13. august 1905 sa det norske folk ja til å var mannen som påtok seg ansvaret for å bryte unionen med Sverige. Ddokumentaren 21.30 NRK3: Film: One Night at McCool’s gjenreise Russland som en internasjonal følger den politiske og militære utviklingen 21.30 National Geograhic Channel: Flyhava- stormakt økonomisk og militært, og det som førte til Norges selvstendighet. rikommisjonens spesialrapport: I tusen biter. lyktes han langt på vei med. Russland har Skal du ut og fl y i helga? Hopp over dette på mange måter reist seg fra asken. Nå har FOTO: TVNORGE FOTO:

programmet. Noe av det National Geograp- Dmitry Medvedev overtatt presidentstolen, FOTO: TV2 hic Channel er gode på, er fl ykrasj-dokumen- men Putin spøker fortsatt i kulissene. Hva tarer. Det høres makabert ut og er det av og til vet vi egentlig om denne mektige mannen? også – men du verden så spennende. I kveld Her får du resten av historien om hans vei til kjører kanalen tre timer med rekonstruksjo- toppen i Kreml. ner av gamle fl yulykker og nestenulykker. Du får også se historien om fl yet som styrtet på 20.00 TV 2: Vi kjemper for livet. Veldedighets- fl yplassen i Sioux City i 1989 hvor 112 av 285 konsert fra Oslo Spektrum med blant andre passasjerer omkom. Fascinerende, selv om 21.30 TVNorge: Klodenes kamp. Det ligger Kurt Nilsen, Madcon, Silje Nergaard, Espen det kanskje ikke er feil ord å bruke i en sånn an til en skikkelig fi lmkrasj i kveld, når du Lind, Arve Tellefsen, Alejandro Fuentes og 22.55 TV 2: Ormen Lange. Norsk dokumentar. sammenheng. blir nødt til å velge mellom Harald Zwarts Ole Edvard Antonsen. Liv Ullmann og Jan Selv om miljøspøkelset puster oss i ryggen, småmorsomme One Night At McCools fra Fredrik Karlsen var vertskap under konserten fortsetter Norge å bygge ut olje- og gassfelt 22.05 NRK P1: P1-scenen: Knut Reiersrud, 2001 og Tom Cruise i katastrofe-alien-fi lmen der inntektene gikk til Radiumhospitalet. både i Nordsjøen og andre steder i verden. Christel Alsos og Minor Majority. Klodenes kamp fra 2005. De fl este fi lmer der Ormen Lange er det nest største gassfeltet verden er i ferd med å gå under er verdt å få 22.30 NRK P1: Rapport fra Sameland. Sami som er påvist og satt i drift utenfor norske- 22.10 TV 2: Senkveld med Thomas og Harald. med seg, også denne som selveste Steven Radios ukemagasin på norsk. kysten på norsk kontinentalsokkel. Feltet Spielberg har regien på. Harald Zwart dukker ligger omtrent 100 km nordvest for Kristi- 00.00 NRK1: 50 år med Grammy. Musikk- også opp i Lange fl ate ballær på TV 2. Sist, 22.45 NRK2: Bak lukkede dører: Makt over ansund, og produksjonen startet i oktober prisen Grammy feirer i år 50-årsjubileum. men ikke minst får du servert Pianisten fra bord. Her får du historien i reprise om den i 2007. I denne dokumentaren kan du lære Melissa Etheridge og Alicia Keys, som begge 2002 på rikskanalen kl 23.15. For en fi lmkveld! intense lobbykampen som ble utløst da mer om prosessen fram til åpningen i fjor. har mottatt fl ere Grammy-priser, er vertskap Regjeringen i fjor høst overraskende slapp I tillegg er det intervjuer med prosjektledere i dette programmet som er et gjensyn med 22.10 TV 2: Film: Lange fl ate ballær. nyheten om at norske redere måtte tilbake- og andre viktige personer som var med på 25 publikumsfavoritter fra tidligere prisutde- betale en skattegjeld på 21 milliarder kroner. å påvirke prosessen underveis. Da Ormen linger. Du møter blant andre Beyoncé, Bono, 23.15 NRK1: Nattkino: Pianisten. Lange-prosjektet var fullført ble det arrangert Elvis Costello, Celine Dion, Elton John, Ricky 23.35 NRK2: Bortførte barn. Far tar med seg en stor åpningskonsert på Molde stadion Martin, Barbra Streisand og Paul McCartney. 00.00 NRK2: Fra hver sin verden. Melissa fra barna til sitt eget land og nekter å sende med artister som Ane Brun, Röyksopp og Jo Kristiansand dro på Kenyaferie. På stranden dem tilbake til mor. Pernille Jørgensens to Nesbø, og offi siell åpning av kong Harald. 00.15 NRK2: Ung i Amerika. En gruppe dan- i Mombasa traff hun Augustin. Augustin barn er nå hos far i Egypt. Denne danske ske ungdommer skal gå på skole i USA som selger ikke bare smykker på stranden. Han dokumentaren følger hennes kamp for å få 00.00 NRK2: Kjønnskrigen. Svensk dokumentar utvekslingsstudenter. Denne dokumentaren er masaikriger og jeger og lever nord i Kenya dem tilbake. i to deler. Møt feminister som mener at menn følger dem og skildrer deres erfaringer for sammen med sin fl est er potensielle overgripere. første gang alene langt hjemmefra. nomadefamilie.

■ Brasil og Chile: USAs utenriksmi- ■ Brasil: Jordløse ■ Belgia: Jordbruksministrene nister Condoleezza Rice reiser på et landarbeidere i Brasil og fi skeriministrene i EU har to

tre dagers besøk til Brasil og Chile. FOTO: ERALDO PERES, AP/SCANPIX planlegger aksjoner dagers møte i Brussel

■ Japan: G8-landenes miljøministre mot gruveselskapet GHARABLI, AHMAD AFP/SCANPIX FOTO: ■ England: Det kommer retts- møtes i Tokyo og drøfter klimam- Vale i Rio de Janerio avgjørelse i skilsmissoppgjøret endringene. og Brasilia. Bildet: mellom Paul McCartney og ■ Russland: Den russiske nasjonal- Landløse brasilianere Heather Mills. forsamlingen drøfter en eventuell i organisasjonen MST ■ Globalt: Irenes største fest, anerkjennelse av utbryterrepublik- demonsterer utenfor ■ Israel: Tysklands forbundskansler Angela St. Patrick’s Day, feires i Dublin og mange kene Abkhasia, Sør-Ossetia i Geor- den amderikanske ambassaden i Brasilia Merkel besøker Jerusalem. Bildet: Angela andre steder. Bildet: St. Patricks Day feires

DETTE SKJER DETTE ■ gia og Trans Dnjestr i Moldova Norge: Nest siste dag av Vossa jazz Merkel drar til Jerusalem, her repersentert over hele verden 17. mars Disse kvinnene 2008 med Klippemoskeen. oppholder seg i New York.

14. mars 15. mars 16. mars 17. mars Matilde og Mette har navnedag Christel, Christer og Chris har navnedag Gudmund og Gudny har navnedag Gjertrud og Trude har navnedag ■ I 1865 ble President Abraham ■ I 1452 ble det italienske universalgeniet ■ I 1792 ble Gustav 3 av Sverige skutt av Jacob ■ I 1861 ble Italia uavhengig stat Lincoln skutt av John Wilkes Booth Leonardo da Vinci født Johan Anckerström på et maskeradeball ■ I 1911 møtte en kvinne på Stortinget for ■ I 1912 gikk RMS «Titanic» på et ■ I 1819 åpnet Christiania Børs. ■ I 1906 ble Rolls Royce grunnlagt første gang, Anna Rogstad møtte som vara isfjell like før midnatt, og sank etter ■ I 1900 åpnet verdensutstillingen i Paris ■ I 1968 massakrerte amerikanske soldater for Jens Bratlie (H) et par timer ■ I 1942 trådte en provisorisk anordning for sivile vietnamesere i My Lai i Vietnam ■ I 1939 ble St. Olavs medaljen innstiftet ■ I 1927 ble den første Volvoen innvilgning av skilsmisse i kraft, populært ■ I 1975 ble Sosialistisk Venstreparti stiftet ■ I 1971 gikk Per Borten av som statsminis- seriefremstilt i Sverige kalt bigamiloven ■ i 1998 kom pave Paul 2. med en offi siell ter etter EF-avsløringene, og Trygve Bratteli ■ I 1958 brant den sovjetiske rom- ■ I 1989 mistet 96 mennesker livet i publi- beklagelse for mangelfull kirkelig katolsk ble statsminister for første gang. kapselen «Sputnik», som hadde kumstrengselen under en fotballkamp på motstand mot jødeforfølgelsen under den DETTE SKJEDDE DETTE hunden Laika om bord, opp Hillsborough stadion i Sheffi eld annen verdenskrig NR. 11 – FREDAG 14. MARS 2008 – UKEAVISEN LEDELSE 47 RADIO OG TV — fi ltrert av Vetle Daler

Tirsdag 18. mars Onsdag 19. mars Torsdag 20. mars www.ukeavisenledelse.no 12.40 NRK1: Ti år med Tony Blair. 27. juni 2007 14.10 NRK1: Presidenten. Gjensyn med Ukeavisen Ledelse er en avis for ledere og ressurspersoner som er opptatt av verdi-

forlot Tony Blair 10 Downing Street og overlot sesong 7 av denne usedvanlig populære og FOTO: TV 2 skaping, samfunnsansvar og faglig utvikling. statsministerposten til Gordon Brown. I ti år velregisserte tv-serien. Vi fokuserer på det viktigste som skjer innen satt han ved makten. Dokumentar-serien ser ledelse, politikk, økonomi og næringsliv. tilbake på hans regjeringstid. 20.00 TV 2: Skaperen - ett år etter. Husker Ukeavisen Ledelse er uavhengig og ikke et du Skaperen? En av TV 2s mest severdige talerør for noen organisasjoner. 19.30 NRK2: Heltane frå MS Estonia. Finsk reality-serier som gikk for et år siden. Møt dokumentar om Estonia-katastrofen i 1994. igjen noen av de oppfi nnerne og gründerne REDAKSJON: 984 mennesker var ombord. 137 av disse ble som deltok. Telefon/faks: 22 31 02 10 / 22 31 02 15 reddet. Møt noen av de overlevende. E-post: [email protected] 20.10 NRK2: Sluttspill. Hvordan skal USA 15.20 TV 2: En reise i vannets fremtid. Norsk ABONNEMENT KL. 9-15: Telefon/faks: 22 31 03 40 / 22 31 03 05 20.05 NRK2: Dokumentar: Minner. Israelsk klare å trekke seg ut av Irak med æren dokumentarserie fra 2007. Episode 1 av 3. E-post: [email protected] dokumentar om den jødiske brigaden som i behold? Det er få av oss som tenker over hvor viktig ANNONSE: under 2. verdenskrig kjempet på de alliertes ressurs ferskvann er, og hvor heldige vi er Telefon/faks: 22 31 02 10 / 22 31 02 15 side i mange europeiske land. Shahar, en 20.30 National Geographic Channel: Kjempe- som har rikelig av det. Andre steder i verden E-post: [email protected] arbeidsledig fi lmarbeider oppdager at hans konstruksjoner: Fremtidens tog. MAGLEV- er det ikke sånn. Vann kommer til å bli en POSTADRESSE: far var med i denne brigaden og sammen toget kjører i 430 kilometer i timen. Bruker 8 viktigere og viktigere årsak til konfl ikter rundt Postboks 1180 Sentrum, 0107 Oslo med faren legger Shahar ut på en europatur minutter på 30 kilometer. om i verden, og det har Terje Tvedt tenkt å BESØKSADRESSE: med mange overraskelser. lære oss litt om i denne dokumentarserien. Kongens gate 22, Oslo Han reiser til 25 land der han ser på ferskvan- UTGIVER: Mentor Medier AS 21.30 TV3: Ringenes herre – ringens brorskap. nets økende betydning for klodens politiske, PRIS: kr 1285K per år (45 utg.) FOTO: TV 2 Har du ikke sett den første Ringenes herre- økonomiske, og sosiale fremtid. I Paris kan TRYKKERI: Nr1Trykk AS fi lmen, bør du se den i kveld. Har du sett du nå nyte 100 typer eksklusivt fl askevann på ANSVARLIG REDAKTØR / DAGLIG LEDER: den før, bør du også se den i kveld. Europas første vannbar. Samtidig dør 6000 Magne Lerø — 22 31 03 22 — [email protected] mennesker daglig andre steder i verden, på REDAKSJONSSEKRETÆR / DESK: grunn av urent vann. Tankevekkende. Siv Kristiansen — 22 31 02 07 — [email protected] JOURNALISTER: 18.03 NRK P2: «Verden strømmer inn. Jeg Dag Håkon Hellevik — 22 31 02 14 — [email protected] FOTO: AFP/SCANPIX FOTO: puster den tilbake». Cordelia Edvardson ble Anita Myklemyr — 22 31 02 19 — [email protected] 22.50 TV 2 Zebra: Film: The Truman Show. reddet fra Auschwitz da hun var 16 år. I dag Bjørn R. Jensen — 22 31 02 22 — [email protected] Amerikansk drama fra 1998. Mot slutten av er hun 79 år og en av Sveriges mest profi - Ragnhild Andersen — 45 85 19 23 [email protected] forrige århundre dukket reality-tv opp som lerte journalister. Wanda Kristiansen (permisjon) en egen sjanger på skjermen. Serier som 22 31 02 13 — [email protected] Robinsonekspedisjonen og Big Brother 19.55 NRK3: Akutten på Everest. Toppen av DESIGNSJEF / WEBMASTER: skapte masse (delvis unødvendig) debatt, Mount Everest lokker til seg store mengder Jørn Støylen — 22 31 02 06 — 92 43 80 51 [email protected] 22.10 NRK2: Paven. (Pope John Paul II) Ame- og arge og engstelige kritikere spurte sta- eventyrere hvert eneste år. Ved foten av WEB: rikansk drama. (1:2). Hvem var pave Johan- dig «hva blir det neste»? Denne fi lmen tok fjellet, 5 400 meter over havet, har legen Marianne Reinskou Granerud nes Paul II, og hvorfor i all verden ble han kritikken på kornet – her blir Truman Bur- Luanne Freer startet en akuttklinikk. Redaksjonssjef — 22 31 02 44 — [email protected] pave? Her får du en interessant amerikansk bank (Jim Carrey) som spedbarn adoptert Gry Watn — Journalist — 22 31 02 41 [email protected] miniserie som oppsummerer Karol Wojtylas av en tv-stasjon, og hans liv blir et 24-timers 20.00 NRK2: Profi l: Himmelstigen. Al-Aqsa- ANNONSER: karriere. I første del handler det om Karols liveshow. Truman selv er den eneste som moskeen på Tempelhøyden i Jerusalem er et Arnt-Ove Drageset — Salgs- og markedssjef annonse oppvekst i Krakow i Polen. Karol Wojtyla ble ikke vet dette, og når han etter hvert aner hva av de helligste byggverk i verden for mus- 22 31 02 18 — 92 44 58 46 biskop som den yngste i Polens historie, og som har skjedd, prøver han å rømme. Jim limer. I 1969 ble moskeen angrepet av en [email protected] Hilde Leitring — Produktsjef Ukeavisen Ledelse da han ble utnevnt til kardinal fi kk den katol- Carrey er vanligvis usedvanlig lite morsom, kristen fanatiker. 22 31 02 12 — 98 61 71 61 — [email protected] ske verden for alvor øynene opp for ham. I men i denne fi lmen spiller han en tilnærmet Per Myhre — Salgskonsulent — 22 31 02 21 — 47 85 09 61 1978 ble han utnevnt til pave Johannes Paul «seriøs» rolle. Og se: Han kan være ålreit, jo! 22.15 NRK1: De overlevende fra Andes. De 16 [email protected] Arne Bergsli — Prosjektleder nett — 22 31 02 17 II, og i 2005 døde han. Hvis du er religiøs som overlevde fl yulykken i Andesfjellene i [email protected] og har et nært forhold til paven, bør du få 23.50 NRK2: Større enn Barbie. Kan fattig- 1972 forteller for første gang sin historie i en Geir Johansen — Salgs- og markedskoordinator med deg denne serien. Hvis du, som meg dom og hiv/aids bekjempes med perleduk- dokumentarfi lm. 22 31 02 34 — 91 81 42 64 — [email protected] er ateist og synes at Trond Viggo Torgersen ker? Perleprosjektet Monkeybiz ble startet av OPPLAG: Stian Almli — Salgssjef — 22 31 02 70 er den beste paven, kan du uansett lære noe tre kunstnere i 2000, og i dag er 500 kvinner 00.05 NRK2: Bortført. Fra tidlig på 1970-tal- [email protected] hvis du slår på i kveld. i sving med å lage de fargerike dukkene. let og fram til midten av 1980-tallet forsvant Mona Røkke — Salgsleder — 22 31 02 72 mengder av japanere. Etter tiår med etterfors- [email protected] 23.55 NRK2: Kjønnskrigen. Andre del av en 01.00 NRK1: Ruiner og limousiner. I Vanløse kning ble det avslørt at de var blitt bortført PFU er et klage organ opp nevnt av svensk dokumentar om «ekstrem femi- i København fi nnes både sihktempel og av nord-koreanske spioner. Lær mer i denne Norsk Presse forbund. Organet, som har nisme» i Sverige. swingersklubb. australske doku- medlemmer fra presseorganisa sjonene og fra allmennheten, behandler klager mentaren. mot pressen ipresseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner). Adresse: Rådhusg. 17, Pb. 46 Sentrum, 0101 Oslo Telefon: 22 40 50 40 ■ Oslo: Talkshowet Studio ■ Oslo: Inferno Metal Festival 2008 fi nner ■ Belgia: Guy Faks: 22 40 50 55 E-post: [email protected] 5 skal spilles inn på Parktea- sted på Rockefeller, John DEE, Sentrum Verhofstadt går ■ Ukeavisen Ledelse forbeholder seg retten til å lagre og utgi alt innsendt og innkjøpt materiale i elektronisk form.

FOTO: PETER FOLEY, EPA/SCANPIX tret i vår, og der kan du se Scene, Garage, Maiden, Rock In og Blå. av som statsmi- det live. Varer til 22. mars. nister i Belgia. ■ ■ FOTO: THIERRY ROGE, REUTERS/SCANPIX Sverige: VM i kunstløp i USA: USAs president George W. Bush har Flamlenderen SUDOKU nr. 0811 Göteborg, Sverige (til 23/3). samtaler med Georgias president Mikhail og kristeligde- © www.djape.net ■ USA: Feirer sin nasjonale Saakasjvil i Washington mokraten Yves biodiseldag. ■ USA: Sannsylig dato for at svalene retur- Leterne overtar 315 nerer til Sør-Californica etter vintertrekket. 23. mars. Bildet: Beligas 743 statsminister 12 Guy Verofstadt gir seg 20. mars. 4861 78 18. mars 19. mars 20. mars 2173 Aleksander, Sander og Edvard har navnedag Josef og Josefi ne har navnedag Joakim og Kim har navnedag ■ I 1871 ble Pariskommunen proklamert ■ I 1352 var det bybrann i Oslo. ■ I 1828 ble forfatteren Henrik Ibsen født. 57 ■ I 1959 ble Hawaii den 50. staten i USA ■ I 1953 krevde en eksplosjon i Kings Bay ■ I 1933 ble nazitidens første konsentra- ■ I 1965 ble det sovjetiske romfartøyet Vosk- Kullkompanis gruver på Svalbard 19 liv sjonsleir tatt i bruk i Dachau. 498 hod skutt opp med to kosmonauter om bord. ■ I 1961 ble Ingrid Bjerkås ordinert som ■ I 1935 dannet Johan Nygaardsvold den 583 Aleksej Leonov det første menneske til å gå Norges første kvinnelige prest første varige arbeiderpartiregjeringen. ■ ■ Vanskegrad: Vanskelig 7 1 5 2 3 4 6 8 9 på utsiden av et romfartøy under en romferd I 1965 ble «Loven om fritaking for militær- I 1956 ble Tunisia selvstendig. 3 465 2 8 9 1 7 ■ I 1990 ble de første frie valgene på nesten tjeneste av overbevisningsgrunner» (Mili- ■ i 1969 giftet John Lennon Sudoku spilles slik: 8 9 7 1 4 3 2 5 6 60 år gjennomført i Øst-Tyskland tærnekterloven) vedtatt og Yoko Ono seg. Fyll rutene med tallene 4 2 8 6 9 1 7 3 5 fra 1 til 9 slik at hver 1 7 9 3 5 6 8 2 4 ■ I 2004 omkom 198 mennesker i en serie ■ I 1968 forlovet kronprins Harald seg med 5 6 2 4 8 9 1 7 3 rad, kolonne og boks terrorangrep i Madrid. Sonja Haraldsen 2 3 1 7 6 5 4 9 8 (3x3 ruter) har kun én 9 5 4 8 7 2 3 6 1 forekomst av hvert tall. 6 8 3 9 1 7 5 4 2 Løsning på nr. 0810: Løsning på nr. Returadresse: Ukeavisen Ledelse, Postboks 1180 Sentrum, 0107 Oslo

SIDEN SIST REDAKSJON OG ANNONSE: ABONNEMENT: Telefaks: 22 31 02 15 Telefon: 22 31 03 40 Telefon: 22 31 02 10 Telefaks: 22 31 03 05 E-post: [email protected] E-post: [email protected] FOTO: TERJE BENDIKSBY / SCANPIX

UKENS FORFULGTE

EndeligE har Stein Erik HaHagengen lylyk-k- Skatten tytyngernger ham så fælt. Det Eliot Spizer lurer på hva han skal gjøre nå. kes.kHk Han er kkommet på åA Amnesty er blittbli slik lik at hhan ikkikke llenger hhar liklike Internationals liste over forfulgte. lyst å bli i landet. Hva skal vi som Nå kan han være trygg. Det går mot blir igjen gjøre hvis Hagen drar? Og bedre tider. Han håper å kunne bli Hagen som er så glad i Norge. Det månedens «undertrykte» i april. Da er så kjempetrist. Smisking for Jens vil mennesker verden over sende Jens må snakke pent til slike brev og postkort til Jens Stoltenberg som Hagen. De er jo så positive. Æres den som æres skal. hun var barne- og familieminis- etter Jens Stoltenberg. med budskapet: Ikke la Hagen lide De sier de er for at vi skal ha et Det er imidlertid ingen spøk når ter i Gro Harlem Brundtlands Og Grete Berget sier at det mer. Stopp forfølgelsen. La Hagen godt samfunn med ikke for mye æren kommer på avveie. Tidli- regjering. Da satt ikke Jens var Arne Wam, ikke Jens, som få fred. skatt. Det skal være passe med gere barne- og familieminister Stoltenberg i regjering en gang. ringte henne etter en presse- Et slikt press vil ikke Jens Stolten- skatt. Grete Berget mener Anniken Han hadde ikke tenkt tanken på konferanse om den nye fedre- berg orke å stå imot. Han kommer Det beste er i grunnen at Stein Huitfeldt driver med historie- fedrekvote en gang. kvoten. til å slutte med å jakte på Hagen for Erik Hagen betaler det han synes fusk når hun gir Jens Stolten- – Jens var veldig moderat. Tenk at Jens ikke ringte en å overraske ham på direktesendt han kan avse. Da er vi helt sikre på berg æren for fedrekvoten. Eller Han var ingen radikal pådriver, gang. Vi satser på at alle landets TV slik han gjorde under NHOs at det ikke blir for mye for ham. Vi som Dagbladet slår opp første men veldig konform i forhold til historikere og politisk interes- årskonferanse. I AUF kommer de til lover alle å synes at det han gir er et side: Smisker for Jens. det tradisjonelle mannsbildet, serte har fått med seg dette: å slutte å rope «riking, riking» etter passe beløp, selv om det ved første For det er jo Grete Berget sier Bjarne Øverlid som overtok Jens er ikke fedrekvotens far. ham når de ser han på gata. Og det øyekast kan virke lavt. Men ingen som har funnet på dette, da ledelsen av mannsrolleutvalget Grete er dens mor. største av alt: Hagen skal ikke få økt kritikk. Ingen forfølgelse. Ingen skatt likevel. undertykkelse.

UKENS KANSKJE-HANDEL

– Jeg vet ikke om det er noe presse sagt. Vi kan opplyse om at denne avisens til stede her. Men jeg tar sjansen på å si styreleder, Helge Simonnes, som bare dette uansett. Jeg tror jeg kan få Edda kjøper aviser og blad som er i krise, lurer Media hvis jeg legger 3-4 milliarder kroner på om han skal kjøpe Hegnar Media. Han på bordet. Så er spørsmålet om jeg vil tror han kan få det for noen få milliarder. det, sa Trygve Hegnar i et foredrag under Spørsmålet er om han vil det. Det er mulig Næringslivsdagene på Handelshøyskolen han vil kjøpe Hegnar Media først og Edda BI denne uken. Det var i grunnen godt Media etterpå. Vi får se hva han vil. FOTO: ERLEND AAS/SCANPIX FOTO: HÅKON MOSVOLD LARSEN / SCANPIX

Det er så lætt! Det er lett å bli flink - med trening

foto: christian hatt BDO Noraudit ønsker velkommen til seminar om:

2008/09: Mot stjernene eller utfor stupet?

Oslo - 28. mars 2008 - kl 0830-1000

Børskrakk. Subprimes. Stigende rente. Mangel på arbeidskraft. Kina på økonomisk fremmarsj. Presidentvalg i USA. Klimaproblematikk. Kampen mot terror: Bedrif- tens rammebetingelser blir stadig hyppigere påvirket. Står vi på kanten av stupet eller fortsetter vi mot stjernene?

Høyaktuelt seminar med sjeføkonom Steinar Juel fra Nordea.

For informasjon og påmelding:

Hovedsponsor for langrenn er Cresco www.bdonoraudit.no/kurs.asp BDO Noraudit samarbeider med Petter Northug - Et av Norges råeste skitalenter.