DOCSLIB.ORG

Trusler Mot Det Parlamentariske Demokratiet?

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Trusler Mot Det Parlamentariske Demokratiet? Trusler mot det parlamentariske demokratiet? Høyre, Venstre og Arbeiderpartiets syn på Quisling-saken i 1932 Ida Blixhavn Halvorsen Masteroppgave i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie UNIVERSITETET I OSLO Vår 2017 I II Trusler mot det parlamentariske demokratiet? Høyre, Venstre og Arbeiderpartiets syn på Quisling-saken i 1932. III Copyright Ida Blixhavn Halvorsen 2017 Trusler mot det parlamentariske demokratiet? Høyre, Venstre og Arbeiderpartiets syn på Quisling-saken i 1932. Ida Blixhavn Halvorsen http://www.duo.uio.no Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo IV V VI Sammendrag Oppgaven tar for seg Quisling-saken i 1932. Quisling satt som forsvarsminister i Bondepartiets regjering, og advarte samfunnet mot en revolusjonær fare fra Arbeiderpartiet og Norges Kommunistiske Parti i Stortingets trontaledebatt den 7. april. Forsvarsministeren hevdet at han hadde dokumenter fra Generalstabens Efterretningskontor som kunne bevise at partiene bedrev landsforræderi. Det ble straks nedsatt en spesialkomité som skulle undersøke Quisling sine påstander. Medlemmene i spesialkomitéen bestod av to representanter fra hvert av følgende partier: Høyre, Bondepartiet, Venstre og Arbeiderpartiet. Oppgaven undersøker Arbeiderpartiet, Høyre og Venstre, samt presseorganene Arbeiderbladet, Aftenposten og Dagbladet sitt syn på en potensiell trussel mot det parlamentariske systemet med utgangspunkt i Quisling-saken. I tillegg undersøker oppgaven partiene og presseorganene sitt syn på utfallet av saken. I Stortinget konkluderte Høyre og Venstre med at Arbeiderpartiet var et revolusjonært parti, så lenge de holdt fast ved sitt prinsipprogram fra 1930. De borgerlige partiene var usikre på hva Arbeiderpartiet kunne finne på dersom de oppnådde flertall på Stortinget. Høyre trodde også at Arbeiderpartiet kunne ta i bruk ulovlige midler dersom de ikke oppnådde makten på parlamentarisk vis, mens Venstre mente at det ikke fantes noen overhengende revolusjonsfare. Arbeiderpartiet på den andre siden mente at Quisling kunne utgjøre en trussel, dersom han fikk støtte av de borgerlige partiene. Arbeiderpartiet oppfattet saken som politisk styrt. Aftenposten mente at Arbeiderpartiet fremstilte seg som mer uskyldig i Quisling- saken enn det partiet i virkeligheten var. Dagbladet mente at det fantes potensielle trusler fra både høyre- og venstresiden, men at det ikke fantes noen akutt revolusjonstrussel. Mens Arbeiderbladet mente at Quisling og hans krets utgjorde en trussel. VII VIII Forord Takk til min veileder Øystein Sørensen for god hjelp og fine veiledningssamtaler. Takk til alle mine herlige studievenner som jeg har delt både oppturer og nedturer med, gjerne over en varm kaffekopp! Og ikke minst, takk for at det finnes kaffe. Etter fem år på lektorstudiet og tre semestre med arbeid av masteroppgaven, kan jeg faktisk snart kalle meg både lektor og historiker! Jeg vil rette en takk til pappa, Anne Marthe og Elisabeth for korrekturlesing. Takk til familie og venner for tålmodighet og oppmuntring underveis i arbeidet. Jeg ønsker å dedikere oppgaven til min kjære onkel som brått gikk bort, og som elsket historie. Takk. Ida Blixhavn Halvorsen, Oslo, 2017. IX X Innholdsfortegnelse Forkortelser ................................................................................................................................ XIII 1 Innledning ................................................................................................................................ 1 1.1 Tema og problemstillinger ...................................................................................................... 1 1.2 Avgrensning .................................................................................................................................. 2 1.3 Tidligere litteratur og forskning ........................................................................................... 3 1.4 Kilder og metode ......................................................................................................................... 5 1.5 Strukturell oppbygging ............................................................................................................. 7 1.6 Avisenes partitilhørighet ......................................................................................................... 8 1.6.1 Høyre og Aftenposten ............................................................................................................................. 8 1.6.2 Arbeiderpartiet og Arbeiderbladet .................................................................................................. 9 1.6.3 Venstre og Dagbladet ............................................................................................................................. 9 2 Bakgrunn ............................................................................................................................... 12 2.1 Generalstabens efterretningskontor ................................................................................ 12 2.2 Høyres tiltak mot radikaliseringen av arbeiderbevegelsen i 1918 ........................ 12 2.3 Et politisk skifte ....................................................................................................................... 13 2.4 Valgkampen i 1930 ................................................................................................................. 15 2.4.1 Radikaliseringen av Arbeiderpartiets prinsipprogram i 1930 ......................................... 17 2.5 Frivillige ordensvern .............................................................................................................. 18 2.6 Quisling som forsvarsminister i Bondepartiets regjering ......................................... 19 2.7 Bakgrunn for Quisling-saken ............................................................................................... 21 2.7.1 Advarslene til Quisling ........................................................................................................................ 22 3 Høyre og Aftenposten sitt syn på Quisling-saken .................................................... 25 3.1 Stortingsrepresentanter fra Høyre sitt syn på Quisling-saken ................................ 25 3.1.1 Vedtatt at dokumenter skulle granskes ...................................................................................... 25 3.1.2 Kommunistene i Norge og forholdet til Moskva ...................................................................... 26 3.1.3 Menstadaffæren ..................................................................................................................................... 29 3.1.4 Pengeoverføringer fra Moskva til Det norske Arbeiderparti? ........................................... 30 3.1.5 Det norske Arbeiderparti- revolusjonært? ................................................................................ 31 3.1.6 Våpen .......................................................................................................................................................... 35 3.1.7 Høyre og det borgerlige flertalls konklusjon i Quisling-saken .......................................... 36 3.2 Aftenposten sitt syn på Quisling-saken ............................................................................ 36 3.2.1 De første reaksjoner på talen og en revolusjonær virksomhet ......................................... 36 3.2.2 En trussel for samfunnet? .................................................................................................................. 37 3.2.3 Arbeiderpartiet utstyrt med falske englevinger ...................................................................... 38 3.2.4 De frivillige organisasjoner ............................................................................................................... 39 3.2.5 Arbeiderpartiet er et voldelig revolusjonært parti ................................................................ 42 3.3 Sammenfatning ......................................................................................................................... 43 4 Arbeiderpartiet og Arbeiderbladet sitt syn på Quisling-saken ........................... 44 4.1 Stortingsrepresentanter fra Arbeiderpartiet sitt syn på Quisling-saken ............. 44 4.1.1 Dokumentene- svindel og bedrag .................................................................................................. 44 4.1.2 ”De nye revolusjonære” ...................................................................................................................... 46 4.1.3 Ny lov om revolusjonære partier ................................................................................................... 47 4.1.4 Nordisk Folkereisning ......................................................................................................................... 50 4.1.5 Menstadaffæren ..................................................................................................................................... 51 XI 4.1.6 DNA og NKP ............................................................................................................................................. 51 4.1.7 Statskupp? ................................................................................................................................................ 52 4.1.8 Arbeiderpartiet om sin revolusjonære stilling ......................................................................... 53 4.1.9 Mindretallets forslag i spesialkomitéen
Load more

Recommended publications
  • Masteroppgave I Historie for Ingrid Lastein Hansen
    Arbeiderpartiet og krisepolitikken i mellomkrigsårene En analyse av hovedlinjene i Arbeiderpartiets krisepolitiske syn, med utgangspunkt i Nygaardsvold-regjeringens krisepolitikk i perioden 1935-1938 Ingrid Lastein Hansen Masteroppgave i historie Høst 2010 Institutt for arkeologi, konservering og historie (IAKH) Universitetet i Oslo (UiO) Forord Denne oppgaven har blitt til gjennom en lang og krevende prosess. Først og fremst vil jeg takke veileder Einar Lie for gode faglige innspill, tilgjengelighet og ikke minst tålmodighet. En takk går også til familie og venner for oppmuntrende ord underveis. Arkivpersonalet på Riksarkivet fortjener en takk for informativ veiledning i arkivet. Til slutt vil jeg takke Odin for lange fine turer og et entusiastisk nærvær. Kragerø, 12. november, 2010, Ingrid Lastein Hansen 1 Innholdsfortegnelse Kapittel 1. Innledning .............................................................................................................. 4 1.1 Tema og problemstilling .................................................................................................. 4 1.2 Fremgangsmåte og begrepsavklaring............................................................................... 5 1.3 Tidligere fremstillinger .................................................................................................... 6 1.4 Kilder................................................................................................................................ 8 1.5 Disposisjon....................................................................................................................
    [Show full text]
  • Nordic Narratives of the Second World War : National Historiographies Revisited
    Nordic Narratives of the Second World War : National Historiographies Revisited Stenius, Henrik; Österberg, Mirja; Östling, Johan 2011 Link to publication Citation for published version (APA): Stenius, H., Österberg, M., & Östling, J. (Eds.) (2011). Nordic Narratives of the Second World War : National Historiographies Revisited. Nordic Academic Press. Total number of authors: 3 General rights Unless other specific re-use rights are stated the following general rights apply: Copyright and moral rights for the publications made accessible in the public portal are retained by the authors and/or other copyright owners and it is a condition of accessing publications that users recognise and abide by the legal requirements associated with these rights. • Users may download and print one copy of any publication from the public portal for the purpose of private study or research. • You may not further distribute the material or use it for any profit-making activity or commercial gain • You may freely distribute the URL identifying the publication in the public portal Read more about Creative commons licenses: https://creativecommons.org/licenses/ Take down policy If you believe that this document breaches copyright please contact us providing details, and we will remove access to the work immediately and investigate your claim. LUND UNIVERSITY PO Box 117 221 00 Lund +46 46-222 00 00 Download date: 01. Oct. 2021 nordic narratives of the second world war Nordic Narratives of the Second World War National Historiographies Revisited Henrik Stenius, Mirja Österberg & Johan Östling (eds.) nordic academic press Nordic Academic Press P.O. Box 1206 SE-221 05 Lund, Sweden [email protected] www.nordicacademicpress.com © Nordic Academic Press and the authors 2011 Typesetting: Frederic Täckström www.sbmolle.com Cover: Jacob Wiberg Cover image: Scene from the Danish movie Flammen & Citronen, 2008.
    [Show full text]
  • 2007-04-Trosdahl.Pdf (970.7Kb)
    Sosialiseringsspøkelset - bare et knirk i trappen? Debatten om sosialisering og demokratisering av norsk forsikring 1915 - 1985 av Kristian Trosdahl Forskningsrapport 4/2007 Handelshøyskolen BI Institutt for innovasjon og økonomisk organisering Institutt for regnskap, revisjon og jus Kristian Trosdahl Sosialiseringsspøkelset - bare et knirk i trappen? Debatten om sosialisering og demokratisering av norsk forsikring 1915 - 1985 Forskningsrapport 4/2007 ISSN: 0803-2610 Handelshøyskolen BI 0442 Oslo Telefon: 06600 www.bi.no Trykk: Nordberg hurtigtrykk Rapporten kan bestilles fra våre hjemmesider www.bi.no, under Forskning/Forskningspublikasjoner 2 Forord Emnet for denne undersøkelsen er forsikringsnæringens forhold til arbeiderbevegelsen og til spørsmålet om sosialisering av næringen – en debatt som under noe ulike overskrifter gikk gjennom det meste av det forrige århundret. Formålet med arbeidet er å yte et bidrag til å belyse norsk forsikringsnærings historie i det 20. århundre. Håpet er at dette skal kunne være en liten del av grunnlaget for en samlet framstilling av denne epoken i næringens historie – når og hvis en slik framstilling blir virkelighet. Jeg vil gjerne rette en takk til Stiftelsen Forsikringsakademiet og Forsikringsakademiets premiefondsfond som har stilt midler til rådighet slik at jeg har kunnet sette av 20 % av min arbeidstid til dette prosjektet gjennom ett år. Jeg takker også for god hjelp fra alltid vennlig og hjelpsomt personale ved Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek og Riksarkivet samt Dag Wold som har hjulpet meg med å finne fram interessant stoff i Storebrands historiske arkiv. Videre er jeg forsker Harald Espeli og førsteamanuensis Sverre Knutsen ved Institutt for innovasjon og økonomisk organisering stor takk skyldig. De har gjennomgått utkast til denne rapporten og gitt meg mange gode råd og svært nyttige innspill i arbeidet med emnet jeg har valgt.
    [Show full text]
  • De Rødes Kamp Mot Fascismen I Norge I 1930-Årene
    75 KNUT DØRUM De rødes kamp mot fascismen i Norge i 1930-årene enne artikkelen søker å gi en samlet oversikt over den sosia- listiske antifascismen i Norge i 1930-årene, med året 1933 som et omdreiningspunkt. Den vil ha et særlig fokus på hvordan DHitlers maktovertakelse i 1933 skapte en kortvarig radikalisering hos sosialdemokratene og kommunistene med visse tegn til samlingsbe- strebelser, og hvordan de to sosialistiske retningene valgte ulike stra- tegier etter 1933. Analysen som følger, har utnyttet ulike typer forskningsbidrag, men like mye forfatterens egne kildefunn. Mens norske historikere har skrevet mye om fascismen, har antifascismen i mellomkrigstiden fått liten oppmerksomhet. Et unntak er Jorunn Bjørgums arbeider som viser at de norske sosialdemokratene myntet sin krisepolitikk i 1933 på å demme opp for fascismen.1 Ellers finnes enkeltarbeider – først og fremst masteroppgaver – som kaster lys over de sosialistiske partienes kamp mot den norske fascismen i årene rundt 1933. De rødes kamp mot fascismen i 1930-årene ble sjelden dramatisk. Det norske Arbeiderparti (DNA) eller sosialdemokratene2 oppfordret 1. Jorunn Bjørgum, Christer Bogefeldt & Jorma Kalela, ‘Krisen og arbeidsledigheten’, Kriser och krispolitik i Norden under mellankrigstiden (Uppsala 1974); Jorunn Bjørgum, ‘Krisen, fascismen og Det norske Arbeiderparti på 1930-tallet’, Pauli Kettunen, Auli Kultanen & Timo Soikkanen (toim.), Jäljillä. Kirjoituksia historian ongelmista (Turku 2000). 2. Man kan absolutt diskutere hvor berettiget det er å sette Det norske Arbeiderparti likt med sosialdemokrater. Kominternmedlemskapet i 1919 og moskvatesene i 1920 førte til at et sosialdemokratisk og reformistisk mindretall forlot Arbeiderpartiet og stiftet Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti i 1921. Fram til 1923 pågikk det en strid innad i Arbeiderpartiet om Kominternmedlemskapet, men hvor begge fløyene holdt Historisk Tidskrift för Finland årg.
    [Show full text]
  • 0811 Bok.Indb
    «Hun så veldig fl ink ut... Ansette henne?» 'SFNHBOHTSJL)3 XXXBTTFTTJPOP IT FINANS MARKED ENGINEERING Ring UpSource på 55 70 70 25 for en profesjonell vurdering. A-AVIS FOTO: ANITA MYKLEMYR ANITA FOTO: 14. MARS 2008 NR. 11 – 21. ÅRGANG – LØSSALG KR 25 Advokat Erling Grimstad: Kjerstin Fyllingen, –NAIV STATLIG TrygVesta: HOLDNING TIL HOPPET I LEDERROLLEN ETIKK SIDE 38 SIDE 32 FOTO: INGAR HAUG STEINHOLT/SCANPIXSTEINHOLT/SCANPIX Lær deg å like TIDS- Banker OPTIMISTEN SIDE 24–26 børsgutta FOTO: STIAN LYSBERG SOLUM/SCANPIX i ledelse Christian Rynning- Ukeavisen Ledelse har vurdert nærmere Tønnesen, Norske Skog: 40 toppsjefer. Etter å ha snakket med Papirtigeren 15 personer om Åse Aulie Michelets SIDE 4 sterke og svake sider som leder, kan vi GOD PÅSKE! konstatere at hun er noe av det beste Neste utgavegave av som kan oppdrives av sjefer her til lands. Ukeavisenn På bunnen av toppsjef-lista ligger sjefen Ledelse hennes, John Fredriksen. SIDE 15–20 kommer 28. mars. LEDERVERKTØY: SLIK BEHANDLER DU JOBBSØKERE SIDE 28 Åpen kontorløsning kan redusere kostnader og øke kompetansen i virksomheten! Mouversi har lang erfaring med gjennomføring av prosjekter ved etablering av åpen kontorløsning. Riktig fysisk utforming av arealet - Etablering av team - Økt medarbeiderkompetanse — Fornøyde kunder Utprøvd metode og gode resultater kan dokumenteres. Kontakt oss for rådgiving og prosessgjennomføring. Mouversi betyr å flytte på seg, både fysisk og samtidig flytte grenser for egne prestasjoner. mouversi flytter mennesker og virksomheter Fjordgt 9, 7011 Trondheim, Mobil: 93201177, Mail: [email protected] www.aapenkontorlosning.no 2 NR. 11 – FREDAG 14. MARS 2008 – UKEAVISEN LEDELSE LEDERPLASS FOTO: SVEIN ERIK FURULUND/SCANPIX Tilliten i markedet til Rynning-Tønnesen har fått et knekk, men det er for tidlig å regne med at han ikke får fortsette som konsernsjef i Norske Skog.
    [Show full text]
  • The Forgotten Army
    The Forgotten Army The Norwegian Army-in-exile 1940-1945 Malik Christoffer Olsen Spring 2020 Master's thesis in Peace and Conflict Studies, Department of Archeology, Conservation and History, University of Oslo Word Count: 33590 All of us who, by the game of destiny, would become the main actors during the war years will someday be brought before the court of history. This verdict of history is unlikely to be the same as the one we are inclined to render today. The picture of what has happened in these years is incomplete and will continue to be so, but out of all this obscurity rises today and will always rise the image of men who had their own time’s and will have the future’s esteem and love. — Otto Ruge at the funeral of Carl Gustav Fleischer, 23 October 19451 1 “General Fleischers siste ferd”, ​Arbeiderbladet​, 24 October 1945 (my translation). 1 Summary Having been forced to leave Norway in early June 1940, Norwegian authorities decided to continue the fight against the Germans from the UK. The policy the Government settled on, however, was to contribute to the war effort primarily by making use of the naval and air forces at its disposal. Meanwhile, the Army would be given a low priority, barely having reached a size of 4,000 by the end of the war. This thesis looks at the decisions and factors that influenced the creation, organisation and employment of the Norwegian Army-in-exile. The questions it seeks to answer is why the Army remained numerically small in size, why it was barely used in combat operations and whether this was a continuation of Norwegian defence policy in the interwar years.
    [Show full text]
  • Årg. 87 • 2011 • Häfte 2
    NORDISK TIDSKRIFT 2011 – HÄFTE 2 NORDISK NORDISK TIDSKRIFT 2009 – HÄFTE 2 NORDISK Nordisk Tidskrift för vetenskap, konst och industri utgiver under 2009 sin hundratret- tioandra årgång, den åttiofemte i den nya serien som i samarbete med föreningarna Norden begyntes 1925. Tidskriften vill liksom hittills framför allt ställa sina krafter i det nordiska kulturutbytets tjänst. Särskilt vill tidskriften uppmärksamma frågor och ämnen som direkt hänför sig till de nordiska folkens gemenskap. Enligt Letterstedtska föreningens grundstadgar sysselsätter den sig ej med politiska frågor. Letterstedtska föreningens och Nordisk Tidskrifts hemsida: www.letterstedtska.org Litteraturanmälningarna består av årsöversikter omfattande ett urval av böcker på skilda områden, som kan anses ha nordiskt intresse. Krönikan om nordiskt samarbete kommer att fortsättas. Under rubriken För egen räkning kommer personligt hållna inlägg om nordiska samarbetsideologiska spörsmål att publiceras. Tidskriften utkommer med fyra nummer. Prenumerationspriset inom Norden för 2009 är 250 kr, lösnummerpriset är 65 kr. FÖRFÖR VETENSKAP,VETENSKAP, KONST OCH INDUSTRI Prenumeration för 2009 sker enklast genom insättande av 250 kr på plusgirokonto nr 40 91 95-5. Nordisk Tidskrift för vetenskap, konst och industri, c/o Blidberg, SE-179 75 UTGIVENUTGIVEN AVAV LETTERSTEDTSKA FÖRENINGEN Skå. Prenumeration kan även tecknas i bokhandeln. c Nordisk säkerhet – Nya prövningar: För medlemmar av föreningarna Norden gäller dock, att dessa genom hänvändelse direkt till redaktionen kan erhålla tidskriften till nedsatt pris. l cHalmstadgruppen Karin Söder Tidskriften distribueras i samarbete med svenska Föreningen Norden, Hantverkargatan 33, l cNobelpristagaren Thorvald Stoltenberg Nelly Sachs 112 21 Stockholm. Tel 08-506 113 00. Äldre årgångar kan rekvireras från redaktionen. l cFinska Jan-Erik i Sverige Enestam och svenska i Finland Redaktionen: Nordisk Tidskrift, Box 22333, SE-104 22 Stockholm.
    [Show full text]
  • Åpne Hefte Som
    l T Ta vare på lokallagets historie Et studiehefte i Senterpartiskolen 1 Senterpartiet – nær folk i 100 år Jorden er en arv som vi forplikter å forvalte for våre etterkommere. Senterpartiet vil at Norge skal ta sin del av ansvaret for å løse miljø- og klimaproblemene. Senterpartiet vil gjøre de fornybare naturressursene, og bruk av disse i lange verdikjeder, til fundamentet for økonomien. Senterpartiets verdigrunnlag I 2020 har Senterpartiet vært nær folk i 100 år. Når vi nå skal feire jubileum, får vi også en gylden anledning til å ta vare på den nære senterpartihistorien. Mange lokallag skrev sin egen historie til Senterpartiets 70-årsjubileum i 1990. Nå er det igjen tid for å ivareta historien vår før den går i glemmeboka. Dette haster, fordi vi lever i ei tid hvor de fysiske protokollbøkene går ut av bruk. Da vil ikke lenger lokallagets historie finnes mellom to permer. Protokoller, årsmøtepapirer, bilder og annen dokumentasjon ligger nå ofte lagret på en PC, kanskje hos leder eller sekretær. Når vedkommende går ut av styret, forsvinner i verste fall dokumentasjonen. Da vil vi kunne miste lokallagets historie. Hvis vi mister vår egen historie, mister vi også oss selv. Da risikerer vi at andre skriver en historie om Senterpartiet som vi ikke kjenner oss igjen i. Det er mange utenfor partiet som kan tenke seg å gi sin versjon av Senterpartiet, politikken og historien. Derfor er det vårt ansvar å skrive ned, formidle og ta vare på vår egen lokale historie. Slik løfter vi også fram de verdiene som er viktige for oss, og for Senterpartiet.
    [Show full text]
  • Gamle Modum 2012
    ÅRSSKRIFT FOR MODUM HISTORIELAG 2012 27. ÅRGANG Modum Historielag Bli medlem og støtt vårt lokalhistoriske arbeide! Betal kontingent til bankgiro 2270.03.02087 og få årsprogram tilsendt. Besøk heimesidene våre www.modum.historielag.org hvor du finner mye informasjon og historisk stoff. Bestill eldre nummer av Gamle Modum! Pris kr. 25 pr nummer, kr. 500 for alle årganger fra 1986 til 2011, i alt 26 stk., kr. 19 pr stk. En rimelig gave til enhver anledning! Bestilles hos sekretæren. Tematisk innholdsfortegnelse finner du på heimesida. Kontaktadresse e-post: [email protected] eller [email protected] Historielagets styre i 2012: Leder og sekretær: Wermund Skyllingstad, Gamle Kirkeveg, 3370 Vikersund, e-post: [email protected] Nestleder: Per A. Knudsen, Sinkvegen, 3340 Åmot Kasserer: Christoffer Bye, Hasselbakken 24, 3300 Hokksund e-post: [email protected] Bjørg Randi Hovde, Snarum Erling Løken, Vikersund Ingvor Sønju, Åmot Gunnar Hellerud, Vikersund Arne Saastad, Snarum Jorunn Stubberud, Vikersund ÅRSSKRIFT FOR MODUM HISTORIELAG 2012 27. ÅRGANG I redaksjonen: Jon Mamen Erling Diesen Aase Hanna Fure Asbjørn Lind Astrid Thon Gamle Modums adresse: Jon Mamen Fjerdingstadveien 161, 3330 Skotselv E-post: [email protected] Tlf. 32 75 30 65 Innholdsfortegnelse: ASTRID THON: ARNT BERGET: Liv og død på Titanic ....................................... 3 Gården Lofthus. Rik på historie og godt bevart bygdekunst ............................................. 35 ARNT BERGET: Per Springer slo til under et voldsomt ASBJØRN LIND: tordenvær i 1904 ................................................ 8 Buskerud landbruksskole under krigen ........... 39 OLAV SØRENSEN: ERLING DIESEN: Da potittpellera streika .................................... 9 Pinnestolproduksjon på Modum ..................... 44 KNUT HARTZ: INGAR HELLERUD: Kongshaug (Kongshøi) .................................... 10 De «russiske» krigsfangene på Modum .......... 47 UNNI VENKE HOLM: ARNT BERGET: Skolen på Blaafarveværket................................
    [Show full text]
  • Løssalg Kr 40
    UTGITT AV NORSK SKIPSFARTSHISTORISK SELSKAP Nr. 2 - Juni 1991 -17. årgang £ * f\ 4 . -i# i M W.:?-.»*»ii m . ... di r Mpii * »i—li ... 7* t « «éévctI ; # Jm% t} ty ———- * * * y^#i*r ’ jw>fj v -—- * - >• —w— •»—-. m*åm -«H Sip ' --' ' • ... •**• ' c- ~ -..ii>- ..A&m*- ** « <- ->«~ *« *• ' fc':*Si|AMrø] ' "•' * ~ f»-** «£»«»“" * ** «al» -~^ Løssalg kr 40,- < <—rJ U L—-—1NORSK SKIPSFARTSHISTORISK SELSKAP NORSK SKIPSFARTSHISTORISK SELSKAP INNHOLD er en landsomfattende förening for skipsfarts DET STAVANGERSKE DAMPSKIBSSELSKAB (del III) interreserte. Föreningen arbeider for å stimu Fleetlist ved Alf Johan Kristiansen lere interessen for norsk skipsfarts historie. og Per Alsaker 4 Medlemskap er åpent for alle og koster ROGALAND TRAFIKKSELSKAP A/S Kr. 160,- for 1991 (inkl. 4 nr. av SKIPET) av Per Alsaker 28 Föreningens adresse: SANDNÆS-STAVANGER-HØGSFJORD DAMPSKIBSSELSKAB av Arne Ingar Tandberg Norsk Skipsfartshistorisk Selskap fleetlist ved Per Alsaker 30 Postboks 87 5064 RÄDAL A/S HØGSFJORD RUTELAG av Arne Ingar Tandberg Postgiro; 0801 3 96 71 06 fleetlist ved Per Alsaker 33 Bankgiro: 5205.20.40930 A/S JØSENFJ0RD RUTELAG Formann: Per Alsaker av Alf Johan Kristiansen Nebbeveien 15 fleetlist ved Per Alsaker 40 5033 FYLLINGSDALEN tlf. 05/ 16 88 21 MEDLEMSNYTT 51 Sekretær; Leif M. Skjerstad OBSERVASJONER Postboks 70 ved Dag Bakka jr 54 5330 TJELDSTØ tlf. 05/ 38 91 11 DRIVGODS 63 Kasserer: Leif K. Nordeide FRIMERKESPALTEN 64 Østre Hopsvegen 46 5043 HOP RØKESAL0NGEN tlf. 05/ 91 01 42 av Per Alsaker 65 Bibliotek; Alf Johan Kristiansen FISKEKROKEN Mannes av Thor B. Melhus... 70 4275 SÆVELANDSVIK tlf. 04/ 81 50 98 KJØP 0G SALG av Thor B. Melhus .. 76 Foto-pool: Øyvind Johnsen Klokkarlia 17 A SKIPSMATRIKKELEN 88 5050 NESTTUN tlf.
    [Show full text]
  • Vi Er Jo Et Militært Parti Blanding Av Militarisme, Antikommunisme, Rasistisk Nordisme Og Høyreradikal Anti-Parlamentarisme
    Lars Borgersrud lars borgersrud et var en sentral krets av norske offiserer som startet D NS og partiets forløper, Nordiske Folkereisning. Målet var å knuse arbeiderbevegelsen og «politikerveldet» og reise en stat for «den nordiske rase». Sammen med «herskerrasene» i Nord-Europa skulle de gjenerobre gammelt nordisk land i Nord-Russland. De var noen av landets fremste offiserer og fikk med en gang oppslutning fra kretser i næringslivet og ytre høyre i politik- ken. Ideologien deres var en særegen norsk militærfascisme, en Vi er jo et blanding av militarisme, antikommunisme, rasistisk nordisme og høyreradikal anti-parlamentarisme. Framfor alt var de en statskuppbevegelse. NS-tillitsmenn og politiske kadre var verken uforberedt eller overrasket da føreren proklamerte sitt statskupp om ettermiddagen 9. april. Denne boken bringer fram i lyset en mengde ny kunnskap fra de militære arkivene og fra NS-arkivene. Her blir Quislings parti militært kupprosjekt fra 1932 for første gang dokumentert i detalj og inngående analysert. revidert utgave Lars Borgersrud (f. 1949) er cand. philol. ved Universitetet i Bergen 1975, dr. philos. i moderne historie ved Universitetet i Oslo 1995, ansatt ved Universitetet i Oslo Vi er jo et 2001–2004, statsstipendiat til 2016. militært parti ISBN 978-82-304-0226-9 www.scandinavianacademicpress.no Den norske militærfascismens historie I Lars Borgersrud – Vi er jo et militært parti Den norske militærfascismens historie 1930–1945 bind 1 – Vi er jo et militært parti! © Scandinavian Academic Press / Spartacus forlag AS 2010. 2. reviderte utgave, 2018. Omslag: Lukas Lehner / Punktum forlagstjenester Omslagsbilde: Vidkun Quisling sammen med NS-partifeller. Bildet er trolig fra mai 1934, antakelig i forbindelse med stiftelsen av Nasjonal Ungdomsfyl- king.
    [Show full text]
  • Jødisk Liv I Norge
    Jødisk liv i Norge Den norske jødiske minoritetens egenfortellinger belyst ved menighetsbladet Hatikva og utstillingene ved Jødisk Museum i Oslo, 2012-2014 Marthe Bogen Masteroppgave i religionshistorie 60 studiepoeng Institutt for kulturstudier og orientalske språk UNIVERSITETET I OSLO Våren 2015 II Jødisk liv i Norge Den norske jødiske minoritetens egenfortellinger belyst ved menighetsbladet Hatikva og utstillingene ved Jødisk Museum i Oslo, 2012-2014 Marthe Bogen Masteroppgave ved institutt for kulturstudier og orientalske språk Universitetet i Oslo Våren 2015 III © Marthe Bogen 2015 Jødisk liv i Norge: Den norske jødiske minoritetens egenfortellinger belyst ved menighetsbladet Hatikva og Jødisk Museum i Oslo, 2012-2014 Marthe Bogen http://www.duo.uio.no/ Trykk: Webergs Printshop IV Sammendrag Denne masteroppgaven er en tekstanalyse av menighetsbladet Hatikva, som er organ for De Mosaiske Trossamfunn, og utstillingene ved Jødisk Museum i Oslo i tidsrommet 2012-2014. I dette tidsrommet har det utkommet 12 utgaver av Hatikva, og tre utstillinger har vært tilgjengelig for besøk ved Jødisk Museum. Gjennom oppgaven undersøker jeg hvilke egenfortellinger som kan identifiseres i dette materialet, hva egenfortellingene legger vekt på og hvordan norsk tilhørighet markeres. Gjennom arbeidet med materialet identifiserte jeg fire egenfortellinger: Fortellingen om opprettholdelse, fortellingen om integrasjon, fortellingen om utelukkelse og tilsidesettelse, og fortellingen om stigmatisering. Egenfortellingene gir uttrykk for en sterk norsk identitet blant den jødiske minoriteten: Norge er fedrelandet og norske jøder er opptatt av å opprettholde et jødisk samfunn i Norge. Samtidig gis det også uttrykk for at den jødiske minoriteten ikke er helt inkludert i «det norske vi». Samlet sett antyder derfor egenfortellingene en ambivalens i forholdet til storsamfunnet.
    [Show full text]