Skal Kaste Lys Over Statsministeren Frå Vikedal

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Skal Kaste Lys Over Statsministeren Frå Vikedal 2020 TORSDAG 5. NOVEMBER 17 Skal kaste lys over statsministeren frå Vikedal Jens Hundseid frå Vikedal er den einaste statsministeren frå Rogaland. Han har ingen statue etter seg fordi han melde seg inn i dårleg selskap i Nasjonal Samling i 1940. No er ein biografi under arbeid som legg vekt på andre sider av virket til ein samansett person. JON EDVARDSEN Kastevinden frå Ryfylke, er ein merkelapp som er plas- — Det som skjedde under og etter krigen er ein del av korte biografiar i diverse publikasjonar, er det lite ære- sert på politikaren i Bondepartiet. Både fordi han var historia, men det blir ikkje eit hovudspor i biografien. fulle omtalar. I Senterpartiet si jubileumsbok frå 1970 er temperamentsfull og kunne slå både mot venstre og Det som skjedde i mellomkrigstida er distriktspolitisk Hundseid beskrive som eit lemen som spyttar og fresar høgre alt etter som, med ein god porsjon harme. interessant, og det er ei linje til det som skjedde seinare mot alle. Bondesonen frå Fjellgardsvatnet var statsminister og med samarbeidet mellom dei raudgrøne partia, seier han. Bondepartiet, som skifte namn til Senterpartiet i 1959, landbruksminister i åra 1932-1933, og parlamentarisk By og land har hatt tre statsministrar, to med frynsete omdømme, leiar for Bondepartiet gjennom nesten heile det turbu- Kolstad og Hundseid, og lenge etterpå den folkekjære lente 1930-talet. Lars B. Skipevåg er leiar i Imsland, Vikedal og Sandeid Per Borten. I Senterpartiet si partihistorie er det ingen Karrieren blir derimot avslutta med eit stort fall der sogelag, og han ser fram til at det skal kome ein biografi forsøk å rehabilitere Bondepartiet si historie, og heller han blir dømt til ti års fengsel fordi han melde seg inn i om Jens Hundseid. ikkje Hundseid. Quisling sitt parti, Nasjonal Samling, Det var svært vanskeleg for og hadde samstundes ei sentral rolle Bondepartiet etter krigen på grunn som fylkesmann i Buskerud gjennom av statsministeren som vart dømd for krigsåra. landssvik. Det er dette fallet som er ettermæ- Var for svak let til Hundseid, og som har gjort det stille om han, den einaste stats- Av få, er det éi stemme som har teikna ministeren frå Rogaland så langt etter eit litt anna bilde av Jens Hundseid, 1900. og meir sympatisk enn vanleg. May- Dommen for landssvik skuggar over Brith Ohman Nielsen er historiepro- alt anna i omdømmet han har fått i fessor og har skrive Senterpartiet si ettertida. historie frå denne perioden. I soge- Eit anna bilde bladet Vindetreet i 2005 skreiv ho artikkelen «Hvem var politikeren Jens I 2023 er det 140 år sidan Hundseid Hundseid?». vart fødd, og 90 år sidan han var Der prøver ho å nyansere bildet av statsminister, og det kan vere eit pas- statsministeren frå Vikedal som ho sande år å gi ut ein biografi som får meiner er litt misforstått. Ho for- fram andre sider enn at han er den klarar Hundseid sitt fall i 1940 med einaste statsministeren i Noreg som at han vart pressa til å melde seg er dømd for landssvik, meiner bio- inn i Nasjonal Samling av Vidkun grafane Thor Geir Harestad og Jan Quisling. Ho peikar på at Hundseid Magne Arntsen. ikkje var ein sterk nok mann til å mot- Dei er lektorar ved Randaberg vida- stå. Han hadde eit direkte fiendskap til regåande skole og har tidlegare publi- Quisling som han overtok i regjeringa i sert biografiar. 1932. Sistnemnde ville kvitte seg med — Vi håpar å utgi boka i 2023 sjølv Hundseid, og Nielsen meiner politi- om vi har fleire prosjekt gåande. karen frå Vikedal førte ein personleg Hundseid er ein interessant del av belastande kamp mot både Quisling den politiske historia på 1930-talet og meir mørke krefter i Bondepartiet. og den einaste statsministeren frå Historikar Jan Magne Arntsen (t.v.) og sosiolog Thor Geir Harestad er i gang med ein Men i 1940 var han ikkje sterk nok Rogaland. Han var arkitekten bak biografi om den einaste statsministeren frå Rogaland, Jens Hundseid. lenger, ifølgje historikaren, og let seg ein grøn politikk i partihistoria, og presse både inn i NS og bli den einaste var med på kriseforliket i 1935, seier fylkesmannen som heldt fram i stillin- Thor Geir Harestad. ga si. Ifølgje Nielsen baserte landsvik- Han meiner Hundseid er ein underkommunisert poli- — Det er lett å hugse krigsåra og straffa han fekk for å dommen seg berre på den propagandagevinsten han som tikar i den partipolitiske historia. melde seg inn i Nasjonal Samling. Eg synest han er verd tidlegare statsminister, gav okkupasjonsmakta og NS. Ønskjer innspel å bli skriven om, og at det kjem fram meir enn det som Hundseid omtala seg seinare som feig. skjedde i krigsåra, seier Skipevåg. To historier Forfattarane vil gjerne ha bistand frå personar i Vikedal Medan dagens Senterparti med Vedum i spissen pustar som har noko som kan kaste lys over bakgrunnen til Ap-Støre i nakken på meiningsmålingane, har Ap nett- Artikkelforfattaren fortel om at stortingsgruppa og Hundseid. opp pussa støv av det gamle slagordet: By og land - hand regjeringsmedlemmene med ei stemme imot, valde — Vi ønskjer oss tekstar, bilde, referansar og anna. Det i hand. Det same som partiet brukte i mellomkrigstida Hundseid til statsminister. I ei anna historie, om statsmi- er verdfullt å finne den informasjonen som finst hos folk og som førte fram til forliket med Bondepartiet. nistrar i Noreg av Harald Kjølås som kom ut i 1999, blir i Vikedal og nærområdet. Det er blant anna av interesse På det tidspunktet var Hundseid parlamentarisk leiar overgangen nærmast skildra som eit kupp frå Hundseid med bilde frå skulen han gjekk på og frå Hundseid- for Bondepartiet, og han fann tonen med trønderen si side. Denne versjonen går ut på at han først gjekk til garden, seier Harestad. Nygårdsvold som kom frå industristaden Hommelvik. stortingsgruppa og sa at han hadde fått oppdraget av Han meiner Hundseid har fått for lite ære for krisefor- Bondepartiet hadde fortid som sterkt antisosialistisk, og kongen. Deretter gjekk han til kongen og sa at partiet liket mellom Bondepartiet og Det norske arbeidarparti hadde høgreekstreme sympatiar. ville ha han til statsminister. som førte Johan Nygårdsvold i statsministerstolen frå Partiet som under forgjengaren Peder Ludvig Kolstad Historieprofessor Nielsen teiknar eit bilde av ein mann 1935 til krigsutbrotet i 1940. Det er ein uvanleg lang okkuperte Aust-Grønland, sende politi og militære mot som var opptatt av småkårsfolk sin situasjon, og småbøn- periode samanlikna med dei hyppige skifta som var før arbeidarar i Menstadslaget og ikkje minst utnemnde dene som han meinte sakka akter og heldt på å bli slavar det historiske vendepunktet som førte Arbeidarpartiet til Vidkun Quisling til forsvarsminister, støtta plutseleg Ap av andre samfunnsklassar. Derifrå var det kanskje ikkje makta. Partiet var blitt det største i landet, og Hundseid som deretter dominerte norsk politikk fram til 1965, med så unaturleg at Hundseid arbeidde for eit kriseforlik med var sentral i å peike på Ap. Trass i at dei andre partia for unntak av krigsåra. Arbeidarpartiet: By og land - hand i hand. all del ville hindre Ap å danne regjering. Det er mange talar av Hundseid der ein kan finne Jens Hundseid var den skuleflinke bondesonen som synspunkt som ikkje er stovereine i dag. Samstundes er etter at han var ferdig med folkeskulen i 1900, vart sendt Det som skjedde under og etter kriseforliket ei side som viser ein samansett person. ut i verda for å gå på landbruksskule. Seinare gjekk han krigen er ein del av historia, men Frynsete omdømme på Norges Landbrukshøgskule på Ås og var både lærar og styrar på landbruksskular. Han gifta seg med ei odels- det blir ikkje eit hovudspor i biografien Det er ikkje akkurat tjukt med statsministrar frå jente, og dei slo seg ned på garden sør for Kongsberg THOR GEIR HARESTAD, BIOGRAF Vindafjord, og i staden for å få ei statue, er han meir No skal Hundseid få sin første biografi. eller mindre feia under teppet. I historiebøkene og .
Recommended publications
  • 2007-04-Trosdahl.Pdf (970.7Kb)
    Sosialiseringsspøkelset - bare et knirk i trappen? Debatten om sosialisering og demokratisering av norsk forsikring 1915 - 1985 av Kristian Trosdahl Forskningsrapport 4/2007 Handelshøyskolen BI Institutt for innovasjon og økonomisk organisering Institutt for regnskap, revisjon og jus Kristian Trosdahl Sosialiseringsspøkelset - bare et knirk i trappen? Debatten om sosialisering og demokratisering av norsk forsikring 1915 - 1985 Forskningsrapport 4/2007 ISSN: 0803-2610 Handelshøyskolen BI 0442 Oslo Telefon: 06600 www.bi.no Trykk: Nordberg hurtigtrykk Rapporten kan bestilles fra våre hjemmesider www.bi.no, under Forskning/Forskningspublikasjoner 2 Forord Emnet for denne undersøkelsen er forsikringsnæringens forhold til arbeiderbevegelsen og til spørsmålet om sosialisering av næringen – en debatt som under noe ulike overskrifter gikk gjennom det meste av det forrige århundret. Formålet med arbeidet er å yte et bidrag til å belyse norsk forsikringsnærings historie i det 20. århundre. Håpet er at dette skal kunne være en liten del av grunnlaget for en samlet framstilling av denne epoken i næringens historie – når og hvis en slik framstilling blir virkelighet. Jeg vil gjerne rette en takk til Stiftelsen Forsikringsakademiet og Forsikringsakademiets premiefondsfond som har stilt midler til rådighet slik at jeg har kunnet sette av 20 % av min arbeidstid til dette prosjektet gjennom ett år. Jeg takker også for god hjelp fra alltid vennlig og hjelpsomt personale ved Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek og Riksarkivet samt Dag Wold som har hjulpet meg med å finne fram interessant stoff i Storebrands historiske arkiv. Videre er jeg forsker Harald Espeli og førsteamanuensis Sverre Knutsen ved Institutt for innovasjon og økonomisk organisering stor takk skyldig. De har gjennomgått utkast til denne rapporten og gitt meg mange gode råd og svært nyttige innspill i arbeidet med emnet jeg har valgt.
    [Show full text]
  • De Rødes Kamp Mot Fascismen I Norge I 1930-Årene
    75 KNUT DØRUM De rødes kamp mot fascismen i Norge i 1930-årene enne artikkelen søker å gi en samlet oversikt over den sosia- listiske antifascismen i Norge i 1930-årene, med året 1933 som et omdreiningspunkt. Den vil ha et særlig fokus på hvordan DHitlers maktovertakelse i 1933 skapte en kortvarig radikalisering hos sosialdemokratene og kommunistene med visse tegn til samlingsbe- strebelser, og hvordan de to sosialistiske retningene valgte ulike stra- tegier etter 1933. Analysen som følger, har utnyttet ulike typer forskningsbidrag, men like mye forfatterens egne kildefunn. Mens norske historikere har skrevet mye om fascismen, har antifascismen i mellomkrigstiden fått liten oppmerksomhet. Et unntak er Jorunn Bjørgums arbeider som viser at de norske sosialdemokratene myntet sin krisepolitikk i 1933 på å demme opp for fascismen.1 Ellers finnes enkeltarbeider – først og fremst masteroppgaver – som kaster lys over de sosialistiske partienes kamp mot den norske fascismen i årene rundt 1933. De rødes kamp mot fascismen i 1930-årene ble sjelden dramatisk. Det norske Arbeiderparti (DNA) eller sosialdemokratene2 oppfordret 1. Jorunn Bjørgum, Christer Bogefeldt & Jorma Kalela, ‘Krisen og arbeidsledigheten’, Kriser och krispolitik i Norden under mellankrigstiden (Uppsala 1974); Jorunn Bjørgum, ‘Krisen, fascismen og Det norske Arbeiderparti på 1930-tallet’, Pauli Kettunen, Auli Kultanen & Timo Soikkanen (toim.), Jäljillä. Kirjoituksia historian ongelmista (Turku 2000). 2. Man kan absolutt diskutere hvor berettiget det er å sette Det norske Arbeiderparti likt med sosialdemokrater. Kominternmedlemskapet i 1919 og moskvatesene i 1920 førte til at et sosialdemokratisk og reformistisk mindretall forlot Arbeiderpartiet og stiftet Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti i 1921. Fram til 1923 pågikk det en strid innad i Arbeiderpartiet om Kominternmedlemskapet, men hvor begge fløyene holdt Historisk Tidskrift för Finland årg.
    [Show full text]
  • Trusler Mot Det Parlamentariske Demokratiet?
    Trusler mot det parlamentariske demokratiet? Høyre, Venstre og Arbeiderpartiets syn på Quisling-saken i 1932 Ida Blixhavn Halvorsen Masteroppgave i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie UNIVERSITETET I OSLO Vår 2017 I II Trusler mot det parlamentariske demokratiet? Høyre, Venstre og Arbeiderpartiets syn på Quisling-saken i 1932. III Copyright Ida Blixhavn Halvorsen 2017 Trusler mot det parlamentariske demokratiet? Høyre, Venstre og Arbeiderpartiets syn på Quisling-saken i 1932. Ida Blixhavn Halvorsen http://www.duo.uio.no Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo IV V VI Sammendrag Oppgaven tar for seg Quisling-saken i 1932. Quisling satt som forsvarsminister i Bondepartiets regjering, og advarte samfunnet mot en revolusjonær fare fra Arbeiderpartiet og Norges Kommunistiske Parti i Stortingets trontaledebatt den 7. april. Forsvarsministeren hevdet at han hadde dokumenter fra Generalstabens Efterretningskontor som kunne bevise at partiene bedrev landsforræderi. Det ble straks nedsatt en spesialkomité som skulle undersøke Quisling sine påstander. Medlemmene i spesialkomitéen bestod av to representanter fra hvert av følgende partier: Høyre, Bondepartiet, Venstre og Arbeiderpartiet. Oppgaven undersøker Arbeiderpartiet, Høyre og Venstre, samt presseorganene Arbeiderbladet, Aftenposten og Dagbladet sitt syn på en potensiell trussel mot det parlamentariske systemet med utgangspunkt i Quisling-saken. I tillegg undersøker oppgaven partiene og presseorganene sitt syn på utfallet av saken. I Stortinget konkluderte Høyre og Venstre med at Arbeiderpartiet var et revolusjonært parti, så lenge de holdt fast ved sitt prinsipprogram fra 1930. De borgerlige partiene var usikre på hva Arbeiderpartiet kunne finne på dersom de oppnådde flertall på Stortinget. Høyre trodde også at Arbeiderpartiet kunne ta i bruk ulovlige midler dersom de ikke oppnådde makten på parlamentarisk vis, mens Venstre mente at det ikke fantes noen overhengende revolusjonsfare.
    [Show full text]
  • Årg. 87 • 2011 • Häfte 2
    NORDISK TIDSKRIFT 2011 – HÄFTE 2 NORDISK NORDISK TIDSKRIFT 2009 – HÄFTE 2 NORDISK Nordisk Tidskrift för vetenskap, konst och industri utgiver under 2009 sin hundratret- tioandra årgång, den åttiofemte i den nya serien som i samarbete med föreningarna Norden begyntes 1925. Tidskriften vill liksom hittills framför allt ställa sina krafter i det nordiska kulturutbytets tjänst. Särskilt vill tidskriften uppmärksamma frågor och ämnen som direkt hänför sig till de nordiska folkens gemenskap. Enligt Letterstedtska föreningens grundstadgar sysselsätter den sig ej med politiska frågor. Letterstedtska föreningens och Nordisk Tidskrifts hemsida: www.letterstedtska.org Litteraturanmälningarna består av årsöversikter omfattande ett urval av böcker på skilda områden, som kan anses ha nordiskt intresse. Krönikan om nordiskt samarbete kommer att fortsättas. Under rubriken För egen räkning kommer personligt hållna inlägg om nordiska samarbetsideologiska spörsmål att publiceras. Tidskriften utkommer med fyra nummer. Prenumerationspriset inom Norden för 2009 är 250 kr, lösnummerpriset är 65 kr. FÖRFÖR VETENSKAP,VETENSKAP, KONST OCH INDUSTRI Prenumeration för 2009 sker enklast genom insättande av 250 kr på plusgirokonto nr 40 91 95-5. Nordisk Tidskrift för vetenskap, konst och industri, c/o Blidberg, SE-179 75 UTGIVENUTGIVEN AVAV LETTERSTEDTSKA FÖRENINGEN Skå. Prenumeration kan även tecknas i bokhandeln. c Nordisk säkerhet – Nya prövningar: För medlemmar av föreningarna Norden gäller dock, att dessa genom hänvändelse direkt till redaktionen kan erhålla tidskriften till nedsatt pris. l cHalmstadgruppen Karin Söder Tidskriften distribueras i samarbete med svenska Föreningen Norden, Hantverkargatan 33, l cNobelpristagaren Thorvald Stoltenberg Nelly Sachs 112 21 Stockholm. Tel 08-506 113 00. Äldre årgångar kan rekvireras från redaktionen. l cFinska Jan-Erik i Sverige Enestam och svenska i Finland Redaktionen: Nordisk Tidskrift, Box 22333, SE-104 22 Stockholm.
    [Show full text]
  • Åpne Hefte Som
    l T Ta vare på lokallagets historie Et studiehefte i Senterpartiskolen 1 Senterpartiet – nær folk i 100 år Jorden er en arv som vi forplikter å forvalte for våre etterkommere. Senterpartiet vil at Norge skal ta sin del av ansvaret for å løse miljø- og klimaproblemene. Senterpartiet vil gjøre de fornybare naturressursene, og bruk av disse i lange verdikjeder, til fundamentet for økonomien. Senterpartiets verdigrunnlag I 2020 har Senterpartiet vært nær folk i 100 år. Når vi nå skal feire jubileum, får vi også en gylden anledning til å ta vare på den nære senterpartihistorien. Mange lokallag skrev sin egen historie til Senterpartiets 70-årsjubileum i 1990. Nå er det igjen tid for å ivareta historien vår før den går i glemmeboka. Dette haster, fordi vi lever i ei tid hvor de fysiske protokollbøkene går ut av bruk. Da vil ikke lenger lokallagets historie finnes mellom to permer. Protokoller, årsmøtepapirer, bilder og annen dokumentasjon ligger nå ofte lagret på en PC, kanskje hos leder eller sekretær. Når vedkommende går ut av styret, forsvinner i verste fall dokumentasjonen. Da vil vi kunne miste lokallagets historie. Hvis vi mister vår egen historie, mister vi også oss selv. Da risikerer vi at andre skriver en historie om Senterpartiet som vi ikke kjenner oss igjen i. Det er mange utenfor partiet som kan tenke seg å gi sin versjon av Senterpartiet, politikken og historien. Derfor er det vårt ansvar å skrive ned, formidle og ta vare på vår egen lokale historie. Slik løfter vi også fram de verdiene som er viktige for oss, og for Senterpartiet.
    [Show full text]
  • Gamle Modum 2012
    ÅRSSKRIFT FOR MODUM HISTORIELAG 2012 27. ÅRGANG Modum Historielag Bli medlem og støtt vårt lokalhistoriske arbeide! Betal kontingent til bankgiro 2270.03.02087 og få årsprogram tilsendt. Besøk heimesidene våre www.modum.historielag.org hvor du finner mye informasjon og historisk stoff. Bestill eldre nummer av Gamle Modum! Pris kr. 25 pr nummer, kr. 500 for alle årganger fra 1986 til 2011, i alt 26 stk., kr. 19 pr stk. En rimelig gave til enhver anledning! Bestilles hos sekretæren. Tematisk innholdsfortegnelse finner du på heimesida. Kontaktadresse e-post: [email protected] eller [email protected] Historielagets styre i 2012: Leder og sekretær: Wermund Skyllingstad, Gamle Kirkeveg, 3370 Vikersund, e-post: [email protected] Nestleder: Per A. Knudsen, Sinkvegen, 3340 Åmot Kasserer: Christoffer Bye, Hasselbakken 24, 3300 Hokksund e-post: [email protected] Bjørg Randi Hovde, Snarum Erling Løken, Vikersund Ingvor Sønju, Åmot Gunnar Hellerud, Vikersund Arne Saastad, Snarum Jorunn Stubberud, Vikersund ÅRSSKRIFT FOR MODUM HISTORIELAG 2012 27. ÅRGANG I redaksjonen: Jon Mamen Erling Diesen Aase Hanna Fure Asbjørn Lind Astrid Thon Gamle Modums adresse: Jon Mamen Fjerdingstadveien 161, 3330 Skotselv E-post: [email protected] Tlf. 32 75 30 65 Innholdsfortegnelse: ASTRID THON: ARNT BERGET: Liv og død på Titanic ....................................... 3 Gården Lofthus. Rik på historie og godt bevart bygdekunst ............................................. 35 ARNT BERGET: Per Springer slo til under et voldsomt ASBJØRN LIND: tordenvær i 1904 ................................................ 8 Buskerud landbruksskole under krigen ........... 39 OLAV SØRENSEN: ERLING DIESEN: Da potittpellera streika .................................... 9 Pinnestolproduksjon på Modum ..................... 44 KNUT HARTZ: INGAR HELLERUD: Kongshaug (Kongshøi) .................................... 10 De «russiske» krigsfangene på Modum .......... 47 UNNI VENKE HOLM: ARNT BERGET: Skolen på Blaafarveværket................................
    [Show full text]
  • Løssalg Kr 40
    UTGITT AV NORSK SKIPSFARTSHISTORISK SELSKAP Nr. 2 - Juni 1991 -17. årgang £ * f\ 4 . -i# i M W.:?-.»*»ii m . ... di r Mpii * »i—li ... 7* t « «éévctI ; # Jm% t} ty ———- * * * y^#i*r ’ jw>fj v -—- * - >• —w— •»—-. m*åm -«H Sip ' --' ' • ... •**• ' c- ~ -..ii>- ..A&m*- ** « <- ->«~ *« *• ' fc':*Si|AMrø] ' "•' * ~ f»-** «£»«»“" * ** «al» -~^ Løssalg kr 40,- < <—rJ U L—-—1NORSK SKIPSFARTSHISTORISK SELSKAP NORSK SKIPSFARTSHISTORISK SELSKAP INNHOLD er en landsomfattende förening for skipsfarts DET STAVANGERSKE DAMPSKIBSSELSKAB (del III) interreserte. Föreningen arbeider for å stimu Fleetlist ved Alf Johan Kristiansen lere interessen for norsk skipsfarts historie. og Per Alsaker 4 Medlemskap er åpent for alle og koster ROGALAND TRAFIKKSELSKAP A/S Kr. 160,- for 1991 (inkl. 4 nr. av SKIPET) av Per Alsaker 28 Föreningens adresse: SANDNÆS-STAVANGER-HØGSFJORD DAMPSKIBSSELSKAB av Arne Ingar Tandberg Norsk Skipsfartshistorisk Selskap fleetlist ved Per Alsaker 30 Postboks 87 5064 RÄDAL A/S HØGSFJORD RUTELAG av Arne Ingar Tandberg Postgiro; 0801 3 96 71 06 fleetlist ved Per Alsaker 33 Bankgiro: 5205.20.40930 A/S JØSENFJ0RD RUTELAG Formann: Per Alsaker av Alf Johan Kristiansen Nebbeveien 15 fleetlist ved Per Alsaker 40 5033 FYLLINGSDALEN tlf. 05/ 16 88 21 MEDLEMSNYTT 51 Sekretær; Leif M. Skjerstad OBSERVASJONER Postboks 70 ved Dag Bakka jr 54 5330 TJELDSTØ tlf. 05/ 38 91 11 DRIVGODS 63 Kasserer: Leif K. Nordeide FRIMERKESPALTEN 64 Østre Hopsvegen 46 5043 HOP RØKESAL0NGEN tlf. 05/ 91 01 42 av Per Alsaker 65 Bibliotek; Alf Johan Kristiansen FISKEKROKEN Mannes av Thor B. Melhus... 70 4275 SÆVELANDSVIK tlf. 04/ 81 50 98 KJØP 0G SALG av Thor B. Melhus .. 76 Foto-pool: Øyvind Johnsen Klokkarlia 17 A SKIPSMATRIKKELEN 88 5050 NESTTUN tlf.
    [Show full text]
  • Vi Er Jo Et Militært Parti Blanding Av Militarisme, Antikommunisme, Rasistisk Nordisme Og Høyreradikal Anti-Parlamentarisme
    Lars Borgersrud lars borgersrud et var en sentral krets av norske offiserer som startet D NS og partiets forløper, Nordiske Folkereisning. Målet var å knuse arbeiderbevegelsen og «politikerveldet» og reise en stat for «den nordiske rase». Sammen med «herskerrasene» i Nord-Europa skulle de gjenerobre gammelt nordisk land i Nord-Russland. De var noen av landets fremste offiserer og fikk med en gang oppslutning fra kretser i næringslivet og ytre høyre i politik- ken. Ideologien deres var en særegen norsk militærfascisme, en Vi er jo et blanding av militarisme, antikommunisme, rasistisk nordisme og høyreradikal anti-parlamentarisme. Framfor alt var de en statskuppbevegelse. NS-tillitsmenn og politiske kadre var verken uforberedt eller overrasket da føreren proklamerte sitt statskupp om ettermiddagen 9. april. Denne boken bringer fram i lyset en mengde ny kunnskap fra de militære arkivene og fra NS-arkivene. Her blir Quislings parti militært kupprosjekt fra 1932 for første gang dokumentert i detalj og inngående analysert. revidert utgave Lars Borgersrud (f. 1949) er cand. philol. ved Universitetet i Bergen 1975, dr. philos. i moderne historie ved Universitetet i Oslo 1995, ansatt ved Universitetet i Oslo Vi er jo et 2001–2004, statsstipendiat til 2016. militært parti ISBN 978-82-304-0226-9 www.scandinavianacademicpress.no Den norske militærfascismens historie I Lars Borgersrud – Vi er jo et militært parti Den norske militærfascismens historie 1930–1945 bind 1 – Vi er jo et militært parti! © Scandinavian Academic Press / Spartacus forlag AS 2010. 2. reviderte utgave, 2018. Omslag: Lukas Lehner / Punktum forlagstjenester Omslagsbilde: Vidkun Quisling sammen med NS-partifeller. Bildet er trolig fra mai 1934, antakelig i forbindelse med stiftelsen av Nasjonal Ungdomsfyl- king.
    [Show full text]
  • Jødisk Liv I Norge
    Jødisk liv i Norge Den norske jødiske minoritetens egenfortellinger belyst ved menighetsbladet Hatikva og utstillingene ved Jødisk Museum i Oslo, 2012-2014 Marthe Bogen Masteroppgave i religionshistorie 60 studiepoeng Institutt for kulturstudier og orientalske språk UNIVERSITETET I OSLO Våren 2015 II Jødisk liv i Norge Den norske jødiske minoritetens egenfortellinger belyst ved menighetsbladet Hatikva og utstillingene ved Jødisk Museum i Oslo, 2012-2014 Marthe Bogen Masteroppgave ved institutt for kulturstudier og orientalske språk Universitetet i Oslo Våren 2015 III © Marthe Bogen 2015 Jødisk liv i Norge: Den norske jødiske minoritetens egenfortellinger belyst ved menighetsbladet Hatikva og Jødisk Museum i Oslo, 2012-2014 Marthe Bogen http://www.duo.uio.no/ Trykk: Webergs Printshop IV Sammendrag Denne masteroppgaven er en tekstanalyse av menighetsbladet Hatikva, som er organ for De Mosaiske Trossamfunn, og utstillingene ved Jødisk Museum i Oslo i tidsrommet 2012-2014. I dette tidsrommet har det utkommet 12 utgaver av Hatikva, og tre utstillinger har vært tilgjengelig for besøk ved Jødisk Museum. Gjennom oppgaven undersøker jeg hvilke egenfortellinger som kan identifiseres i dette materialet, hva egenfortellingene legger vekt på og hvordan norsk tilhørighet markeres. Gjennom arbeidet med materialet identifiserte jeg fire egenfortellinger: Fortellingen om opprettholdelse, fortellingen om integrasjon, fortellingen om utelukkelse og tilsidesettelse, og fortellingen om stigmatisering. Egenfortellingene gir uttrykk for en sterk norsk identitet blant den jødiske minoriteten: Norge er fedrelandet og norske jøder er opptatt av å opprettholde et jødisk samfunn i Norge. Samtidig gis det også uttrykk for at den jødiske minoriteten ikke er helt inkludert i «det norske vi». Samlet sett antyder derfor egenfortellingene en ambivalens i forholdet til storsamfunnet.
    [Show full text]
  • Kampen Om Arbeidstiden Kriseforliket 1 1935 Brandt
    TFAH TIDSSKRIFT FOR ARBFJDFimi\T(.FLSI\S H [STOR IE Nr. 2 -1 9 8 5 KAMPEN OM ARBEIDSTIDEN KRISEFORLIKET 1 1935 BRANDT OM NYGAARDSVOLD FORHOLDET LO - NAF Tidsskrift for arbeiderbevegelsens historie (TFAH) Redaksj onsadresse: Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek, Youngsgt. 11 C, 0181 Oslo 1, tlf. (02) 40 17 58 TFAH gis ut av Tiden Norsk Forlag med støtte av Norsk Arbeidsmandsforbund Norsk Grafisk Forbund Norsk Transportarbeiderforbund Norsk Tjenestemannslag Handel og Kontor i Norge Norges almenvitenskapelige forskningsråd (NAVF) Redaksjonsutvalg Jorunn Bjørgum, Edvard Bull, Svein Damslora, Odd-Bjørn Fure, Knut Kjeldstadli, Ame Kokkvoll, Einhart Lorenz (ansv.), Arnfinn Malme, Per Maurseth, Finn Olstad, Richard Trælnes. TIDSSKRIFT FOR ARBEIDERBEVEGELSENS HISTORIE kommer to ganger i året. Articles appearing in this journal are annotated and indexed in HISTORICAL ABSTRACTS. Årsabonnement - kr. 120,- for 1986-årgangen bestilles i Tiden Norsk Forlag, Postboks 8324 Hammersborg, 0129 Oslo 1, tlf. 42 95 20. Abonnement anses løpende til oppsigelse skjer, hvis ikke oppsigelsesdatoen er uttrykkelig fastsatt i bestillingen. Forsida: Det første norske1 . mai-merke fra 1892 Foto: Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek, Oslo © Copyright by the authors 1985 Det må ikke kopieres fra dette tidsskrift utover det som er tillatt etter bestemmelsene i «Lov om opphavsrett til åndsverk», «Lov om rett til fotografi» og i «Avtale mellom staten og rettighetshavernes organisasjoner om kopiering av opphavsrettslig beskyttet verk i undervisningsvirksomhet». Brudd på disse bestemmelsene vil bli anmeldt. Sats, montasje og trykk: Johs. Grefslie Trykkeri A.s, Mysen ISSN 0-332-5539 ISBN 82-10-02763-8 10. årgang TFAH nr. 2/1985 Innhold Inger Bjørnhaug: Kortere arbeidstid - hvorfor og for hvem............................................................................
    [Show full text]
  • Ber. VG Trekke CD-Rom'en
    '~ ~ 2-A '7: r) ___________-.:N~r~.~2 _ _=S_..::E __N=___T __ R__ U...:..-M---S-id-e-5-- _______________!>--!J ....: _.... U)'0 Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 VGs historie­ Ber. VG trekke CD-rom'en, skriving Senterpartiet ber nå VG «Senterpartiet. For bønder! trekke sin CD-rom «Nor­ Mot Europa!)} - slik åpner VGs ge etter krigen» tilbake omdiskuterte historieframstil­ fra skolene. De mener ling av Senterpartiet. Sentrum den gir en så skjev gjengir her deres versjon. framstilling av partiets «To hovedsaker var viktige for Bonde­ historie at det kan kal­ partiet fra stiftelsen: Å redusere skattene les et forsøk på å endre og øke kornprisene. At bøndene skal tje­ ne mer penger på varene sine, er fremde­ den. les viktig for Sp. Men siden bøndene nå rår så mange penger fra staten, støtter J et brev til VGs sjefredaktør partiet h(;ye skatter, slik at staten har ,Bernt Olufsen ber partileder Anne Enger Lahnstein Veruens' mye penger. Gang trekke tilbake CD­ rom'en «Norge elter krigen» Quisling-skandalen Den første bonderegjeringen, 1931- som de har distribuert til 4700 1933, regnes i ettertid som en ren skan­ grunnskoler og vidcregtlcn(]c dale. Den regjeringen ga stVille til en pri­ Kofer. vat, norsk okkupasjon av dcl~r av Grøn­ _ Jeg har sett deler av dette land. Dessuten var Vidkun Quisling for­ produktet. herunder framstil­ svarsminister, og statsminister Hundseid lingen av Senterpartiet. Gjen­ gikk senere med i Nasjonal Samling og nom systematisk utvalg av his­ ble i 1945, som Quisling, dømt for torisk fakta og en like systema­ landsforræderi.
    [Show full text]
  • 84848262.Pdf (513.3Kb)
    ”How the hell can you tell?” Norske statsministres ettermæle fra Stang til Stoltenberg. Masteroppgave Christopher Nicolai Tønnessen Institutt for sammenliknende politikk Universitetet i Bergen Vår 2011 i Fe døyr, frendar døyr, ein sjølv med. Men godt, fortent ettermæle varer ved. - Håvamål. ii Abstract This thesis tries to uncover which factors predict the reputation of Norwegian prime ministers. This is done by applying an ordinary least square regression method with robust standard errors to data from the Prime Minister Inquiry 2010 ( Statsministerundersøkelsen 2010). In the inquiry, 54 historians, journalists and political scientists were asked to assess the performance of the Norwegian prime ministers from 1873 to the present on a scale from 1 to 6, with 6 being the highest score. Furthermore, the respondents answered some questions about themselves regarding their background. My thesis is divided into two parts. The first part focuses on identifying the factors that predict the reputation of the prime ministers, dividing the explanatory variables into groups of biographical, economic and institutional factors. The second part is a study of the respondents. Here, the background questions of the inquiry are used in order to find out whether the respondents’ backgrounds affect how their rating of the prime ministers. In the first part, several significant findings are presented. I find many significant variables. Four explanatory variables are found to have significant positive effect on the reputation of the prime minister: education on the master level , older prime ministers score better than younger prime ministers and months as prime minister . Moreover, four explanatory variables have negative effects on the way in which prime ministers are remembered: high unemployment rate , support in Parliament, political scandal and if the prime minister had a bad predecessor .
    [Show full text]