Helge Holstad Med Laubærkrans Sjd Side 16

• Helge Holstad med laubærkrans Sjd side 16

NR. 2 - APRIL 1975 - 22. ÅRGANG

REDAKTØR: StGURD NESDAL SSEKALLEN BLADSTYRE: FOR NOVEDSTYRET: Utgjeve av: Konsulent 01. Dyrdahl Flovedstyret for vassdrags. FOR STATSTJENESTEMANNSKARTELLET: Moskinmesterassistent Albert Storvik og elektrisitetsvesenet. Konsulent Arne T. Aksetton FOR STATSTJENESTEMANNSFORIMDET: iciem ut6 gonger. i året. Konsulent Knut Egil Breiby Opplag 4600. FOR EMBETSMENNENES LANDSFORBUND 00 NORSKE SIVILINGENIØRERS FORENING Dei synspunkt som klem fram i artiklar og Overingenter Øystein Aan innlegg står for forfattaren si rekning FOR NORGES INGENIØRORGANISAWON og treng ikkie representere hovudstyret Avdetingsingenior Otaf Ablidgatird REDAKTØREN: eller bladstyret sitt syn. Telefon 4491100 Adresse: Middeltbensgt. 29 Osio

Avskjedsord

INNHALD Det er ikke med lett hjerte jeg har arbeid, med forståelse og respekt for søkt om å bli løst fra min stilling i hverandre. Ansvar for dette hviler på NVE fra kommende sommer. alle som er med, men ganske særlig Side Jeg visste adskillig om hva jeg gikk på ledelsen. Avskjedsord 2 til, da jeg søkte meg hit i 1968. Fra Men det er blitt tyngre enn ventet, VN og tilsynsmedarbeidere langt tilbake har jeg venner her, ikke likevel, og da fra en annen kant, uten- idistriktet 3 bare blant ingeniørene hvor mange er fra. Fra å være meningsforskjell om Avfallspapir 4 venner fra skole- og studietid, men hva som bør gjøres og hvor man skal Kraftkostnader Og kraftpriser 5 også ute på anleggene og i driften hen, er holdningen overfor vårt arbeid Svar 7 treffer jeg folk som jeg har felles min- mere gått over på motstand mot at vi Ressurssløseri 7 ner med fra tidligere arbeidsår. gjør det vi er satt til, tvil om hederlig- Bedriftsidrett 8 Jeg visste at det var godt arbeid heten i det vi sier og opplyser, og Kven skal styre bladet 11 som ble gjort, av en liten arbeids- undertiden ren mistillit til våre mo- Reisebrev Syd-Afrika 12 stokk. I 1962, tror jeg det var, gikk tiver. Generaldirektøren går 13 jeg rundt på Tokke-anleggene med Noe krav på å gå fri fra dette har Idrett i NVE 14 Verdensbankens representant, en vok- vi vel ikke, det er ikke opp til oss å Kiirnkraftdebatten f&-enklas 16 sen mann med anleggserfaring fra dømme om hvordan samfunnet vil Hovedstyrets reisevirksomhet 17 mange verdenshjørner, da han spurte, ha det. Men i alle fall, den store usik- Fornuft kontra intelliQens 18 hvor er folkene? Er det spisepause? kerheten det er blitt om både kurs og Til minne 19 Nei, saken var at det var ikke flere fart, nå på samme tid som også andre NVE's toppledelse 20 enn dem han så. — Skjønner det ikke, alternativer enn vannkraft må med i Elforsyningens kursråd 21 og likevel får dere det ferdig like godt bildet, det legger et mangfoldig større Driftsstznad 22 og like fort som alle andre! Selv har press på det som er ledelsens funk- Kuer leverer varme 22 jeg også sett endel av slik virksomhet sjon, å holde det hele sammen. Å gjøre inform.konsulent i Oppland 23 i andre land, og jeg tror ikke mange dette skikkelig er blitt såpass tungt Kvinneåret 23 ville greid seg med mindre enn det etter hvert, at jeg altså kom til at jeg Omorganisering 24 doble av det peronale vi har. må be om å få slippe etter disse 7 Personale 24 Jeg visste også at det ville ikke bli årene. noen lett jobb. Vi arbeider med saker Det savn jeg kommer til å sitte som tar lang tid, som er store, og som med, når jeg forlater etaten til som- berører mange interesser. Vi skal for- meren, er at det ikke ble mere tid til søke å legge vårt arbeid slik an at alle kontakt med folkene ved driften og disse kan bli belyst og få sin rettmes- på anleggene, kraftanlegg, regulerings- sige vurdering, vi skal disponere våre anlegg, forbygningsanlegg. Jeg vil ressurser i undersøkelser og planleg- huske med glede de besøkene det ging slik at vi er klare til å gjennom- tross alt ble tid til, og da særlig de føre hva våre politiske myndigheter så hvor det ble anledning til å treffe alle bestemmer seg for, og vi skal gjen- sammen, slik som i Glomfjord og nomføre det i tide og så sparsommelig N/L's. Det skulle bare vært så mange som mulig. Det krever et godt sam- flere, og oftere! Vidkunn Hveding VN og tilsynsmedarbeidere i distriktene

Ifølge instruks, lov om vassdragsre- har området fra og med Rana og guleringer, lov om vassdragene, myn- Sjona kraftverker til og med kraftver- dighet delegert fra Industrideparte- kene i Tafjord. Han har dessuten mentet og konsesjonsbetingelser, er nordlige deler av Oppland med Skjåk Vassdragsdirektoratet tillagt omfatten- kraftverk og nordlige deler av Hed- de ansvar og tilsyn med vassdrag, mark til nordenden av Storsjøen innen vassdragsanlegg og vassdragsutbyggin- sitt distrikt. ger. I Vassdragsdirektoratet hører de Per Halle landskapsmessige forholdene innen 5745 Aurland dette saksområde under Kontoret for Tlf. Aurland 31 550 landskapspleie og naturvern (VN). har nordre grensen for sitt distrikt mot Det omfatter nå 10 stillinger som i kraftverkene i Tafjord. En eventuell sum representerer en relativt bred utbygging i Jotunheimen vil falle in- faglig kompetanse. 4 av medarbeider- nenfor dette distriktet. Det gjelder og- ne er nylig kommet i virksomhet. Det så Ylja kraftverk, kraftverkene i Hal- gjelder 4 såkalte tilsynsmedarbeidere lingdal, eventuell utbygging i Dagali som er bosatt i og skal virke i hvert og Eidfjord-utbyggingen. sitt distrikt. Gunnar Lervang. Tilsynsmedarbeiderne er represen- Knut Svendheim tanter for Kontoret for landskapspleie Ulla-Førreanleggene oppdrag for Finnmark Jordsalgskon- og naturvern i distriktene. De skal 4230 Sand tor og i 5 år har han verka som skog- være kontorets stedlige kontaktledd Tlf. (044) 51 355 og utmarkslærar ved Finnmark Land- med utbyggere, kommunale myndig- har den nordlige grense for sitt distrikt bruksskole. heter, privatpersoner og andre. De sø- mot Eidfjord-utbyggingen. Telemark Lervang byrja i den nye stillinga si ker selv kontakt, men det er en meget er det østligste fylke innen dette di- ved VN i november i fjor. Når det viktig forutsetning at de også skal striktet. gjeld det nye arbeidsfeltet sitt meiner være åpne for kontakter den andre han det er sers viktig for kontoret å vegen. Deres arbeidsområde er land- Resten av Østlandsområdet blir be- kunna koma inn i biletet så tidleg som skapspleie og naturvern, men de vil tjent direkte fra kontoret i Oslo. råd er på planleggingsstadiet når eit også kunne formidle kontakter med De grensene som her er oppgitt for inngrep skal skje, slik at det kan vera tjenestemenn innen andre deler av distriktene er ment å være foreløpige med å gjeva alternative løysingar. Det Vassdragsdirektoratets virkeområde i inntil vi har vunnet noe mer erfaring han tykkjer ein ofte saknar i natur- den utstrekning det måtte være behov for hvordan de virker i praksis. Det er vernkretsar er ei heilheitsvurdering og for det. regnet med at grensene kan og må re- mangel på alternative løysingar. Ofte Tilsynsmedarbeiderne fører ikke videres når de praktiske forholdene også ein uvilje til å akseptera dei fak- egen korrespondanse. De rapporterer tilsier at det er ønskelig. tiske tilhøve når det gjeld dei krav vi til kontoret i Oslo. K. 0. Hillestad alle er med og set. Ordningen med de 4 tilsynsmedarbeiderne ble gjennomført etter at den var prøvet med godt resultat i Aur- Fossekallen har intervjua dei fire land noen år. Tilsynsmedarbeiderne nye tilsynsmennene og spurt litt om skal så langt det er praktisk mulig utdaning, familie- og bustadstilhøve samarbeide med Forbygningsavdelin- m.m. og om korleis dei ser på den nye gens distriktskontorer. Likevel er det stillinga si: klart at de i stor grad må operere alene. Det stiller spesielt store krav Gunnar Lervang som dekkjer den til dem. Hittil tyder alt på at de 4 nordlegaste delen av landet bur i Bar- som ble valgt blant 90 søkere i høy du og har kontor i bustaden. Han er grad skal makte denne oppgaven. fødd 16/4 1939 i Ytre Rendal, er gift De 4 og deres distrikter er: og har eit barn. Av utdaninga hans Gunnar Lervang kan nemnast landbruksskule, skog- Asveien 54 skule og utmarksskule samt ei rekkje 9250 Bardu kurs innan faget. Lervang har i sitt Tlf. Bardu 149 tidlegare arbeid heile tida vore knytt har den nordligste delen av landet så til jord, skog og utmark. M. a. har han langt syd som til grensen mot Rana arbeidd i 8 år i Østerdalen innan desse og Sjona kraftverker. felta. Vidare har han i om lag 11/2 år vore knytt til Jordskifteverket der Tore Olav Sandnæs. Tore Olav Sandnæs han har dreve med økonomisk kart- NVE, Tinghuset legging. Dei seinaste 7 åra har Ler- Tore Olav Sandnæs som skal ha det 7000 Trondheim vang vore tilsett ved Statens Skoger i ein vel må kunne kalla Midt-Noreg Tlf. (075) 22 166 Finnmark. Her har han også utført som sitt arbeidsområde, er busett i

FOSSEKALLEN 3

Trondheim og har kontor i Tinghuset serleg då i ei så vakker og variert na- der saman med Forbygningsavdelinga tur som det Vestlandet har å by på. Utnyttelse sitt Trøndelagskontor. Han er fødd i Halle karakteriserar seg sjølv som ein av avfallspapiret Grue den 10/12-47, er gift og kona naturvernmann. Han kan likevel sjå går no på lærarskulen i Trondheim. det naudsynte i at sume vassdrag må En innsender i «Fossekallen» for Når det gjeld utdaning har Sand- byggj ast ut, men tvilar ofte på om det februar 1975 reiser spørsmålet om næs gått på yrkesskule for skogsar- kan vera rett med ei så sterk utbyg- hvordan avfallspapiret fra NVE's kon- beidarar, flyskule, befalsskule, vinter- gingstakt som det dei såkalle progno- torbygning blir tatt vare på og ut- landbruksskule, handelsskule og na- sene tilsier. nyttet. Spørsmålet reises bl. a. på bak- tur- og miljøvernlinja på Telemark grunn av Miljøverndepartementets Distriktshøgskule. Han har diverse rundskriv av 17. juli 1974 olri såkalt jord- og skogbrukspraksis. «resirkulering av papir». Rundskrivet Sandnæs tok til i stillinga si ved VN er rettet til fylkesmennene og kommu- alt i august i fjor. Han trivest godt nene og munner ut i en oppfordring med arbiedet og er stort sett positivt til kommunene om å søke samarbeid overraska over den vilje utbyggjarane med ideelle organisasjoner og med i dag syner til å rydja opp og setja i papirindustrien og dens innsamlings- stand etter seg. Elles ser han det som organisasjoner med sikte på å effek- sers viktig dette at dei som er ute kan tivisere og øke innsamling av avfalls- koma inn til hovudkontoret eit par papir. gonger i året for mellom anna her å Avfallet i NVE's kontorbygning er kunna utveksla erfaringar og disku- av meget blandet karakter, og holder tera problem både med dei andre til- ikke den renhet som er normert av De synsmennene og dei øvrige ved kon- norske papirfabrikanters felleskontor, toret. bl. a.: «ikke inneholde papir belagt med aluminium, plast, bitum (tjære) eller voks, karbonisert papir, cello- Knut Svendheim. fan, pergamyn, greaseproof (mat- papir) eller våtsterkt papir. Varen Knut Svendheim som dekkjer det må være rensortert og fri for søp- sørvestlege Norge skal busetja seg i pel, treull, hyssing, metaller, hylser, Sand i Suldal og ha kontor i Ulla- selvklebende etiketter o. 1.» Førre-anlegga sine lokaler der. Han er fødd i Kvam i Hordaland den 29/1 Krav om sortering «ved kilden» 1938, er gift og har to bom. ville medføre ansettelse av ekstra Svendheim er utdana som ingeniør hjelp, og det koster mer enn avfalls- ved Bergen tekniske skule, anleggs- papiret kan innbringe. lina. Han byrja i Elektrisitetsdirekto- Senere har markedsforholdene end- ratet i 1964 og arbeidde der i Organi- ret seg, og for tiden er innsamlings- sasjons- og stønadsavdelinga fram til stasjonen i Oslo ikke interessert i nye februar 1970. Då søkte han og fekk «leverandører». ei ledig stilling i VN og har arbeidd Vårt avfall går altså fortsatt til van- der seinare. I dei fem åra han no har lig søppelplass, men vi vil være på arbeidd ved kontoret har han gjen- utkikk etter en bedre utnyttelse. Per Halle. nomgått ei rekkje kurs m. v. innan Administrasjons- landskapspleie og naturvern. og økonomiavdelingen Per Halle som skal dekkja den Grunna vanskar med å skaffa seg i mars 1975. midtre og nordlege delen av Vestlan- ein høveleg bustad i Sand har Svend- det er busett i Aurland og har kontor heim enno ikkje fått flytta vestover. i Oslo Lysverker sitt administrasjons- Hittil har han difor måtte dekkja den bygg i Vassbygdi. Han er fødd i San- nye stillinga si frå hovudkontoret. Han tok det roleg defjord den 6/5-1949, er gift og har Men han er no lova ein bustad og Professoren hadde stroke medisin-stu- tre bom. reknar etter dette med å kunna flytta denten to gonger. Studenten sa då til alle Halle er utdana som landskapsarki- utpå våren/førsumaren. som høyrde på at om professoren strauk tekt ved Landbrukshøgskulen og har Etter å ha arbeidd ved VN i over han for tredje gong, ville han stikka ein eit års praksis i militæret bak seg fem år er Svendheim vel innforstått kniv i hjarta på han. Professoren fekk vita om det, men tok sidan eksamen der. Før han tok til på med dei fleste av dei arbeidsoppgå- det heile med ro. — Det er ikkje fårleg. As har han m. a. gått på gartnerskule. vene han vil stå ovanfor i si nye stil- Studenten veit då ikkje ein gong kor Halle flytta til Aurland og tok til i ling. Etter hans syn må dei nye til- hjarta ligg, sa han. den nye stillinga si i oktober i fjor. synsmennene si fremste oppgåve Han tykkjer sjølv at han enno har framover vera å knyta ein enno betre verka for stutt tid i stillinga til å kun- kontakt mellom den einskilde grunn- traliseringa av VN si verksemd som na uttala seg noko serleg om sjølve eigar, dei folkevalde, utbyggaren og no har skjedd, faktisk burde vera eit arbeidet. Men han synest at det er eit VN enn det ein kunne makta med den føredøme for andre kontor og avde- privilegium i seg sjølv dette å kunne tidlegare organiseringa av kontoret. lingar med kontrollverksemd både in- arbeida for det meste ute i det fri og Svendheim meiner elles at den desen- nan- og utanfor etaten.

4 FOSSEKALLEN Er kraftkostnaderog kraftpriserriktig avveid? Av Ernst Wessel

Lave kraftpriser betyr nede teknikere og økonomer i de stat- stimulans med et hemningsløst for- dårlig energiøkonomi lige planleggings og forvaltningsorga- bruk som ikke kunne fortsette. På det Prisfastsettelse som et virkemiddel i ner verdsettes elektrisitet fra vann- internasjonale energimarked er det nå energipolitikken har vært inngående kraftanlegg til omtrent det halve av satt en prissperre for dette misbruk, behandlet i de senere års energimel- hva tilsvarende energi ville koste om og ettervirkningene melder seg med dinger. Konklusjonen har vært at den ble fremstilt i varmekraftanlegg. alvorlig hodepine for den ekspande- grensekostnadene for ny kraft skal Dette kunstige pristak skaper etter- rende økonomi. være retningsgivende for prisfastset- spørsel som vi godt kunne unnvære, Som følge av prisøkningen på olje telsen. Energi skulle produseres til samtidig som det leder til en fattigslig er det satt, i gang en intensiv forsk- lavest mulige kostnader og i tilstrek- utbyggingsteknikk med store tap av ning for å utvikle nye metoder for kelige mengder til å dekke etterspør- energi og en ressursøkonomi som går energifremstilling og for å utnytte selen. Våre rikelige og billige vann- fra galt til verre. energien bedre som en verdifull na- kraftressurser supplert med kjerne- Uten at utviklingen styres ved å ta turressurs. På lang sikt vil dette arbeid kraft skulle sikre at disse ønsker ble hensyn til de økonomiske faktorer utvilsomt gi resultater. Men imens sit- innfridd. som innvirker på energiforbruket og ter man der og plages med et forvokst Men denne målsetting har vesent- ressursutnyttelsen kan mulighetene al- energiforbruk, forårsaket ved tankeløs lige svakheter. Den har ført til at man dri komme samfunnet til full nytte. rovdrift på verdens oljeforekomster. forsyner seg grovt og hensynsløst av Men avgjørelsene treffes i stigende Hadde man tidligere hatt vettuge pri- kraftkildene. På et tvilsomt grunnlag grad etter skjønn. Ingeniørene frigjø- ser på energi, ville oljeforbruket nep- søker man å løse sosiale distriktspoli- res fra økonomisk planlegging og på- pe ha forårsaket noen økonomisk tiske og andre samfunnsproblemer legges å forme løsninger bygd på hva krise. Hadde man ventet enda lenger ved å holde lave kraftpriser. Derved man tror og på hva interessesammen- med prisforhøyelsen ville krisen blitt lokkes det frem et forbruk, som bæ- slutninger og politiske pressgrupper enda verre. rer preg av sløsing og en forvridd et- ønsker. Faglige synspunkter og felles- terspørsel, noe som tærer sterkt på økonomiske hensyn er i ferd med å miste sin kraft i det virvar av særin- ressursene. En parallell utvikling Samtidig svikter det økonomiske teresser som gjør seg gjeldende. grunnlag for en ressursvennlig utbyg- Når avgjørelsene skal treffes, er det i Norge ging av kraftkildene. Bare den billige få høvdinger som kan føre en saklig I Norge har utviklingen vært basert del av vannkraften i hver enkelt kraft- diskusjon, men mange individer som på egen billig vannkraft med priser kilde blir økonomisk nyttbar. Resten hver for seg krever sitt ut fra en be- som ble styrt av den synkende mar- blir liggende brakk fordi det fører til grenset synsvinkel. Det blir vanskelig kedsverdi for olje. Men i dag følger tap å utnytte den med dagens lave å finne gehør for en rasj onell energi- ikke norsk vannkraft oljeprisen opp priser på elektrisk energi. politikk. Før vi vet ordet av det kan igjen. Også hos oss er det imidlertid Liknende forhold gjør seg gj elden- prisfastsettelsen for energi bli en sak nødvendig å økonomisere med bruken de for kraftledningene. Det lønner for Sosialdepartementet, mens utbyg- av energi, men prismekanismens regu- seg bedre med store overføringstap gingen sorterer under nærmeste hage- lerende virkning på etterspørselen er enn å bygge et rasj onelt linjenett. arkitekt — koste hva det koste vil på ennå ikke tatt i bruk. Innen- og uten- Energitapene verdsettes så lavt at de skatteseddelen og i ressursforbruk. landske forbrukere står derfor i kø koster mindre enn litt større dimen- Faren ved denne utvikling er at for å kjøpe norsk kraft. Vår billige sjoner på ledningene og bedre over- man får det så travelt med politiske vannkraft selges til selvkost, og når føringsevne. krav om å tilgodese enkelte samfunns- denne generøsitet kombineres med Med dagens lave kraftpriser blir det gruppers interesser at man tilsideset- rovdrift på ressursene er det underlig ikke penger nok verken til en skikke- ter de mest elementære krav til for- om det ikke snart er duket for alvorlig utbygging av kraftkildene eller til svarlig saksbehandling. lige energiproblemer også her i landet. et forsvarlig ledningsnett. De lave kraftpriser innbyr til feilin- Så lenge det var nok billig vann- vesteringer i strømforbrukende virk- kraft, men liten etterspørsel, var lave Billig olje førte til somhet og skaper behov som ikke kraftpriser den eneste mulighet for å ville eksistere ved normale prisrela- komme i gang med et utbyggingspro- energikrise sjoner. Samtidig utnyttes landets sjekt. Men i dag er det knapphet på dagens situasjon er det nødvendig å vannkraftpotensial med en primitiv energi, og man er i ferd med å kjøre begrense den sterke stigning i energi- teknologi. Av en produksjonsevne på seg fast fordi forbruket øker fortere forbruket og å økonomisere med res- bortimot 85 milliarder kWh renner enn man ønsker og makter å bygge sursene . Skjevhet i prisfastsettelsen ca. 10 milliarder kWh unyttet i havet ut. Det er behov for all vannkraft som har vært til hinder for en slik utvik- som spill, ca. 3 milliarder kWh for- i pris kan konkurrere med alternativ ling, og konsekvensene er ikke ute- brennes i elektrokjeler mens ca. 5 varmekraft. Utbyggingstakten alene blitt. milliarder kWh eksporteres som over- bestemmer forbrukets størrelse så len- Verden er inne i en økonomisk skudd. Dertil går betydelige mengder ge vi fastholder en lavere prisfastset- krise fordi de oljeproduserende land energi tapt i et for svakt dimensjonert telse for vannkraft enn for likeverdig har satt opp prisene på olje, hevdes linjenett. Alt i alt går således ca. varmekraft. det. Man overser at de lave oljepriser 25 % av produserbar energi tapt som Til tross for at det sitter velutdan- frem til 1973 virket som en berusende spill eller nyttes til forbrenning i elek-

FOSSEKALLEN 5 trokjeler og en for norsk energiøkono- 40 prosent billigere i Norge enn i og avgifter for å få endene til å mø- mi tvilsom eksport. Denne sløsingen USA, Storbritannia, Finland, Sverige tes. Særlig vil inntektsskatt og arbeids- med energi er en direkte parallell til og andre land som vi kan sammen- giveravgifter gjøre arbeidskraften til hva som hendte i industrilandene da ligne oss med og har kostnadskalkyler en dyr produksjonsfaktor. Derved man hadde rikelig tilgang på billig fra. rammes småbedrifter og konkurranse- olje. utsatte næringer bygd på menneskelig I Sverige har Vattenfalls tidligere arbeidsevne og distriktenes egne res- generaldirektør Erik Grafstrøm nylig surser. Den arbeidskraft som blir le- tatt til orde for å vente med ytterli- dig ved at arbeidsintensive bedrifter Kjernekraft kan gere engasjement i kjernekraftutbyg- må innskrenke eller nedlegges kan ikke løse energiproblemene ging, og den svenske industriminister langt fra absorberes i energikrevende Hvorfor reviderer vi ikke prispoli- klargjorde liknende synspunkter i et industri. tikken med sikte på en bedre utnyt- riksdagssvar i desember 74. Statsmi- Lave kostnader for energi og dyr telse av kraftverkenes produksjons- nister Palme har svart med et nja på arbeidskraft vil således fremme en evne og en mer ressursvennlig utbyg- fortsatt kjernekraftutbygging. Man uønsket knapphet på energi og sam- ging av kraftkildene? har nemlig i Sverige fått erfare at tidig en uakseptabel romslighet på ar- Kjernekraften skal gi oss billig kjernekraftutbygging koster mer enn b eidsmarkedet. energi, hevdes det. Bare vi overvinner den smaker. Agesta-reaktoren var Økes investeringene i kraftforsynin- betenkeligheter og frykt i forbindelse omkostningsberegnet til 40 mill, kr., gen med også å bygge ut dyr kjerne- med drifts-, sikkerhets- og avfallspro- men kom til å koste 200 mill. kr. kraft kommer vi meget snart i en si- blemene, kan kjernekraften flomme Marviken reaktoren, som ble nedlagt tuasjon med høye kostnader både for billig og rikelig. Det tror man bare. etter kort tid, kostet de svenske skat- energi og arbeidskraft. Det vil da Ingen erfaring tyder på at kjernekraft tebetalere 500 mill. kr. Sveriges nye være duket for en økonimsk krise i blir billig. atomkraftverk, Ringhals, er også blitt likhet med hva som hendte i de olje- Til tross for rekordhøye oljepriser mye dyrere enn beregnet og er utsatt forbrukende industriland da oljeprise- og mulig fremtidig oljemangel er kjer- for stadige driftsuhell. Det gjelder og- ne steg. nekraften på økonomisk gyngende så det andre svenske kjernekraftan- Vannkraftens verdi på verdensmar- grunn som et alternativ til oljen. legg, Oskarshamn, som foreløpig har kedet bestemmes av kostnad for var- I USA ble bortimot 90 reaktorer en tilgjengelighet på bare 46 %. mekraft som den erstatter. Differan- avbestilt i 1974 vesentlig fordi kraft- Tiden er moden til å innse at kjer- sen mellom denne verdi og vannkraf- verkene og banker ikke våget å gi seg nekraftutbygging kan bli en kostbar tens selykost representerer naturres- ut på en så usikker kjempeinvestering. erfaring også for norske skattebeta- sursenes verdi. Den bør komme hele I Vest-Tyskland har ett av de to led- lere. Vi har meget å vinne ved å av- samfunnet til gode ved økt avgifter på ende kjernekraftforetak hoppet av un- vente den tekniske utvikling og et bruk av naturressursene, men mindre der henvisning til store økonomiske sikrere beslutningsgrunnlag før vi be- skatt på arbeidskraft og reduserte av- tap og en uviss avkastning i fremtiden stemmer kjernekraftens rolle i vår gifter på arbeidsintensiv virksomhet og i Frankrike er det storstilede kjer- kraftforsyning. Det er da nødvendig og konkurranseutsatte næringer. nekraftprogram fra mars 1974 blitt å økonomisere med vår resterende Det vil lede til en bedre utnyttelse kraftig redusert. vannkraft ellers vil den fremtidige og anvendelse av energiressursene og En annen sak er problemet med til- økonomiske utvikling bli avhengig av gi vårt næringsliv større bredde og gjengeligheten d.v.s. driftssikkerheten elektrisk kraft som ikke kan skaffes. konkurranseevne. Fremfor alt vil av- etter en lang innkjøringsperiode. Ved gifter, gradert etter utbyggingens en konferanse nylig om dette emne i lønnsomhet d.v.s. naturressursenes USA antok man å kunne høyne reak- verdi, stanse den unødig store økning torenes gjennomsnittlige tilgjengelig- Samfunnsøkonomisk i energiforbruket og den lite effektive het fra nå bare 57 prosent til 65 pro- kraftforsyningsutbygging. sent i 1980-årene. De norske økono- selvplageri Da blir kjernekraften uinteressant i miske kalkyler regner som kjent med De lave kraftpriser og det raskt sti- lang tid fremover. Vi får tilstrekkelig en tilgjengelighet på 80 prosent. Den- gende elektrisitetsforbruk reduserer vannkraft til rolig å avvente den tek- ne forskjell betyr ikke så lite når det velstandsutviklingen. Mens hele folket niske utvikling på dette felt i retning tas i betraktning at hver dag et ag- roper på skattelettelser, krever elektri- av lavere kostnader og en bedre løs- gregat er ute av drift koster det et sitetsutbyggingen stadig større årlige ning på drifts-, sikkerhets- og avfalls- beløp av størrelsesorden 1 million milliardbudsjetter og tar en stadig problemene. kroner eller mer. større andel av nasjonalinntekten. Høyst sannsynlig vil vi også oppnå Denne energipolitikk er samfunns- en høyere levestandard og et bedre I Norge har vi ingen erfaring i økonomisk det rene selvplageri. Det miljø å leve i enn om vi i en fart kjernekraftutbygging, men Statskraft- blir mindre og mindre til overs for realiserte vannkraften til selvkost og verkene har gått inn for å komme i sosiale goder, miljøverntiltak og kul- bygger ut hvert eneste vassdrag bil- gang. Direktoratets kostnadsoverslag turelle formål og til investeringer i ligst mulig og dermed mindre rasjo- synes imidlertid å være influert av næringer som er viktige for sysselset- nelt. ønsketenkning. All logikk tyder på at ting og selvforsyning. Det fantastisk Det vil neppe skade om vi blir i Statskraftverkenes informasjonstjene- økende energiforbruk og lavpriseks- stand til å snøre inn energilivremmen ste om mulig billig og rikelig kjerne- port av energi, dels direkte som over- et par hakk. Det er mye unødig fett å kraft ikke er basert på noen særlig skuddskraft og dels indirekte ved le- trimme bort, og det vil gi oss økt vel- grundig teknisk økonomisk analyse. veranser til den kraftslukende industri være om vi kvitter oss med den øko- Det må være usannsynlig at et atom- stanser hele velstandsutviklingen. nomiske belastning det er å bære på kraftverk kan bygges og drives 30 til I nasjonalregnskapet øker skatter et altfor stort energiforbruk.

6 FOSSEKALLEN Er kraftkostnader og kraftpriser riktig avveid? Av I. Haga

Noen kommentarer Definisjonen av tilgjengelighet har I våre egne beregninger i en sam- vedrørende kjernekraft i USA vært noe forskjellig for kjerne- menligning mellom oljekraft og kjer- Blant alle de filosofiske betraktnin- kraft og konvensjonell kraft. Kjerne- nekraft, ville kjernekraft tåle en enda ger over prismekanismer, ressursbeva- kraft regnes som tilgjengelig bare når lavere utnyttelse innen den ble uøko- ring og kraftutbygging som innlegget verket er i drift mens annen kraft reg- nomisk. inneholder, vil jeg begrense meg til å nes tilgjengelig også når det står, men At en i Sverige har kommet til at kommentere noen av de vurderinger forholdene ellers er slik at verket kun- kjernekraft koster mer enn det sma- som er gjort om kjernekraft. ne kjøres. Erfaringsmessig gir den ker, må være en sannhet med mange Det hevdes bl. a. at 90 reaktoran- siste definisjonen et tilgjengelighets- modifikasjoner. Det vil nå antagelig legg i USA ble avbestilt i 1974 fordi tall som er 3 % høyere enn det første. bli vedtatt bygget enda 2 aggregater i «kraftverkene og banker ikke våget å Dette burde da egentlig godskrives tillegg til de 11 som allerede er bestilt gi seg ut på en så usikker kjempein- kj ernekraft. eller bygget. Samtidig skal det satses vestering». Det bør også legges til at tilgjenge- store beløp på videre utvikling på Den korrekte informasjonen er noe ligheten for kjernekraft i USA har kj ernekraftområdet. anderledes. Ved utgangen av tredje vært høyere enn for f. eks. kullfyrte Oskarshamn I har hatt en lav til- kvartal 1974 var byggingen av 70 re- anlegg. gjengelighet, men har uten tvil vært aktoranlegg utsatt og 9 bestillinger I de spesifikasjoner for et kjerne- en meget god affære for eierne. Oskar kansellert. Grunnen er i første rekke kraftverk som vi har utarbeidet har vi I var på mange måter et protoypan- kapitalmangel hos kraftselskapene angitt en midlere utnyttelsesfaktor på legg. De erfaringer man der har vun- koblet til en alminnelig reduksjon i ca. 75 %. Samtidig skal for garan- net har gitt utslag i Oskar II som har kraftforbruk. I en tid med kapital- tiene gjelde en utnyttelsesfaktor på gått i drift planmessig og uten større mangel prioriterer kraftselskapene 80 % fra tredje driftsår. problemer. selvsagt anlegg med kort byggetid for Innlegget karakteriserer våre kost- å klare de nærmest kommende år og nadsoverslag som ønsketenkning. Det også anlegg med lavere investering. vil være kjent for de fleste at vi har Man tvinges altså til å skyve proble- hatt en kraftig generell prisoppgang Ressurssløseri mene med kraftdekningen lenger fram de seneste år inklusive på kjernekraft- i tiden framfor seg. verk. De priser vi sist publiserte var Romaklubben har gjeve ut ei bok I denne forbindelse er også nevnt at referert til prisnivå våren 1973. Ved att: «Mankind at the turning point». et ledende kjernekraftforetak i Vest- det tidspunktet var jeg selv ansatt i I ein kronikk i Dagbladet 28.2.75 Tyskland har hoppet av på grunn av salgsavdelingen hos en leverandør av skriv Bredo Berntsen om denne boka de store økonomiske tap. At store kjernekraftverk, og jeg kan forsikre at det er ein rapport om situasjonen foretak avvikler sin virksomhet innen at de priser som ble publisert av NVE i verda. Det er to forskarar som har et område er vel ikke noe nytt. Det ikke var ønsketenkning. Det betyr ikke ført den i pennen, men med hjelp av hender nær sagt daglig og har også at vi i dag mener vi kan kjøpe kjerne- konsulentverksemd frå seksti vitskaps- hendt tidligere på kjernekraftområdet. kraft til 1973 priser! De priser vi ope- menn. Energiproblemet og er nemnt i Det motsatte hender også, kfr. f. eks. rerer med i dag ligger fullt på høyde kronikken: Åpenbart synes det som befolknings- Shells innhopp i kjernekraftverk via med priser i andre land. Det skulle veksten har løpt fullstendig løpsk — jo 50 % deltagelse i General Atomic. bare mangle at vi ikke holder oss un- lenger en venter med å stoppe befolk- Det er farlig å diskutere tilgjenge- derrettet om dette. ningsveksten, jo verre blir konsekven- lighet for et anlegg uten å vite på hvil- Men også når det gjelder priser får sene. Matvaresituasjonen vil også etter verdensmodellen bli desperat. Slik i til- ken måte tilgjengelighet er definert. en være litt varsom. Det er nokså van- legg med energien — løsningen det pekes Utnyttelsesfaktorer og tilgjengelighets- lig f. eks. i USA å angi eskalert kost- på her er fortsatt, men moderat, bruk av faktorer blandes og presenteres uten nad fram til driftstidspunktet. Dette olje, gass og kull i det korte løp — i klart å angi hva en angir. Det kan kan jo ikke da sammenlignes med det lange løp må det satses på solenergi. Satsing på atomenergi tas det bestemt av- være verdt å nevne begge disse fakto- priser og kostnader i dagens penge- stand fra — ikke minst p.g.a. de uover- rer for anlegg i USA i 1973 og for de verdi. skuelige avfallsproblemene. tre første kvartal i 1974. Tilgjengelig- Et av de større amerikanske kraft- Det som er klart, hevdes det, er at kri- heten (definert som den tid et anlegg selskapene som har flere kjernekraft- sene ikke er midlertidige, at krisene bare kan løses internasjonalt med opphevelse var i drift dividert på total tid i sam- verk i drift produserer kraft fra disse av ulikhetene mellom de rike og fattige me periode) var da 71,0 %, respek- verkene til en kostnad som er 25 % regioner, at løsningene ikke kan finnes tive 71,6 %. Utnyttelsesfaktoren (de- lavere enn for nest beste alternativ, bare med tradisjonelle økonomiske mid- finert som totalt produsert energi di- kullkraft. Om kullkraft i USA skal ler, og at det er mulig å løse disse krisene gjennom samarbeid mellom land og vidert på ënergi produsert ved full ka- være konkurransedyktig med kjerne- regioner. Våre verste fiender er kort- pasitet) var 58 % og 57 %. At utnyt- kraft, avhenger av flere faktorer, bl. a. siktige løsninger og snever nasjonalisme. telsen er såpass lav henger sammen lokalisering og pålegg om rensing av Berre ved at folk lærer å sjå på seg med flere forhold, bl. a. at kraftsel- svovel fra avgassene i et kullfyrt verk. sjølve som medlemmer av eit verds- skapene hevder at det er enklere å re- Som gjennomsnitt for USA vil kjerne- samfunn er det von for menneskje- gulere effektuttak fra reaktoranlegg kraft være sammenlignbar i produk- slekta. Det må utviklast ein ny etikk enn fra f. eks. kullfyrte anlegg og at sjonskostnad om verket kjøres med som seier nei til ressurssløseri og ja til enkelte reaktoranlegg har hatt midler- ca. 50 utnyttelse mot 75 % for å ta vare på ressursane. Dette er ho- tidige begrensninger i tillatt effekt. kullkraft. vudinnhaldet i boka. SN

FOSSEKALLEN 7 ij Bedriftsidrett Av Asbjørn Vinjar

TID MINUTTER 50

TYPISK FORM PÅ PRESTASJON / ALDER *KURVE FOR 10 km LANGRENN MENN .(BEDRIFTSIDRETTSNIVÅ)

*' 1973 45 — 1975 • 1974

40 JA OSt

CN çÇ KF. ° PR N('51 ‘1/2 CN_ 0% s;)%\`'s 30 PR 1911k

15 20 25 30 35 40 45 50 55 60 65

Hva kan man vente av seg Kurven angir hvor mye lengre tid langrenn er 100 prosent i alderen en eldre deltaker kan bruke enn en 18-35 år, reduserer Forbundet kra- selv når man er blitt eldre? yngre for å klare samme normpresta- vene slik at en kan bruke 10,4 prosent Prestasjoner i idrett og fysisk akti- sjon. Eksempelvis vurderes prestasjo- lengre tid i alderen 35-50 år og 20,8 vitetsutfoldelse avtar med alderen. nene for en 50-åring og en 25-åring prosent mer fra 50 til 60 og 35,4 pro- Derfor er det innført aldersklasser i som likeverdige hvis 50-åringen bru- sent mer over 60 år. — Altså bra de fleste idrettsgrener hvor det er tale ker 10 prosent lengre tid enn 25-årin- overensstemmelse med normkurven, om individuelle resultater. Eksempel- gen. 60-åringen kan tilsvarende bruke vist i fig. 1. Se merknad til tabell.) vis er det i langrenn alderinndeling 31 prosent lengre tid enn 25-åringen. Kurven er særlig egnet til sammen- under 35 år, 35-42 år, 42-50 år og Ved å konkurrere ut fra slike relative likning av resultater ved forskjellige over 50 år. normprestasjoner kan en sette opp en avdelinger, grupper, etater o. 1. hvor I bedriftsidrett er det ofte få delta- resultatliste som omfatter deltakere i deltakerantallet er forskjellig og med kere. Derfor kunne det være en for- alle aldre. varierende aldersfordeling. del om alle kunne konkurrere med Faktisk prestasjon (i forhold til Mitt forslag om å bruke en norm- alle. Dette er mulig ved å stille opp normprestasjon) finnes ved å dividere prestasjonskurve som vist i fig. 1 er normprestasjoner avhengig av alde- anvendt tid med normprestasj onsfak- ment å tjene til å stimulere interessen ren. Fig. 1 viser eksempel på en slik toren for vedkommendes alder. Ved å for bedriftsmosjon, men konkurranse- kurve som gjelder for 10 km langrenn ordne disse beregnede prestasjoner et- momentet bør ikke være noen hoved- menn, bedriftsidrettsnivå. Kurven ter stigende tallverdi kan resultatlisten sak. Særlig bør eldre mennesker være bygger på resultater fra NVE's ski- stilles opp. Etter dette er det altså forsiktige med store og plutselige fy- renn i 1973, 1974 og 1975. I prinsip- like stor sjanse for at eksempelvis 55- siske anstrengelser. En titt på kurven pet er det trukket gjennom de beste åringen kan vinne et skirenn som 25- minner en om at man skal forlange resultater oppnådd av deltakere av åringen. mindre av seg selv etter hvert som forskjellig alder — fra ca. 25 år til ca. Kurven er egnet til å vise hvor mye man begynner å dra på årene. 57 år. Kurven er skjønnsmessig for- en må regne i tillegg i tid for hvert år Tilsvarende kurve som vist i fig. 1 lenget til lavere såvel som til høyere en blir eldre. I aldersklassene 45-50 for menn, kan selvsagt også settes opp alder for å vise tendensen i forløpet. år eksempelvis må en på en slik difor kvinner. Her disponerer jeg ikke Resultater fra flere skirenn og fra stanse regne med ca. 1 prosent lengre et tilstrekkelig omfattende grunnlags- andre etater eller bedrifter vil kunne tid pr. år. I området 55-60 år må en materiale, men en kunne jo bruke den gjøre normkurven sikrere. Men den innstille seg på 2-3 prosent tillegg samme kurven som for menn. gjør nytte selv om den er noe usikker. pr. år. Hvis kravene til Norges skifor- En resultatliste som viser anvendt (Fig. 1.) bunds skimerke i gull over 10 km tid kan lett omregnes for hånd til

8 FOSSEKALLEN

normtider ved å dividere tiden med og alder og dernest startnr. og an- verdien i tabell 1 (som svarer til kurve vendt tid. På regnemaskinen får en da 1). For å redusere det manuelle ar- utskrevet resultatlisten i løpet av se- beid og dermed få fram normtidsre- kunder. Programmet, som vi med gle- sultatlisten ved et skirenn for mange de låner ut, egner seg ved skirenn deltakere på minimum av tid, har siv. med mange deltakere. Programmet ing. Aslak Vaa hjulpet meg med å kan suppleres slik at man istedet for lage et regnemaskinprogram (Fortran, anvendt tid leser inn tidspunktene for RENOSOUT) som kvikt gir en re- start og innkomst for hvert startnr. sultatliste. En leser inn startnr., navn

Tabell 1. Normprestasjoner, menn, 10 km langrenn bedriftsidrettsnivå. Alder årDivisorAlderAlder årDivisorår Divisor 15 1.0815 30 1.0022 45 1.0600 16 1.0556 31 1.0044 46 1.0674 17 1.0370 32 1.0074 47 1.0770 18 1.0259 33 1.0104 48 1.0874 19 1.0148 34 1.0133 49 1.0977 20 1.0111 35 1.0148 50 1.1096 21 1.0074 36 1.0177 51 1.1214 22 1.0037 37 1.0215 52 1.1333 23 1.000 38 1.0252 53 1.1481 24 1.000 39 1.0289 54 1.1652 25 1.000 40 1.0326 55 1.1852 26 1.000 41 1.0370 56 1.2074 27 1.000 42 1.0422 57 1.2296 28 1.000 43 1.0452 58 1.2556 29 1.000 44 1.0526 59 1.2852 60 1.3148

Merknad: årets NVE skirenn, tabell 2. Utreg- Krav til Norges Skiforbunds skimerke ningen for fjorårets renn er også gitt, i gull var ved 10 km langrenn for menn: tabell 3. Dette gir mulighet for å sam- 18-35 år: 1.000 menligne og forteller noe om hvor- 36-50 år: 1.104 dan formen for hver deltaker er i 51-60 år: 1.208 61-år: 1.354 forhold til alle deltakerne i rennet og hvordan den er i forhold til fjoråret. Det kan også gis tillegg i program- Det er også utregnet hvordan direk- met som gir utregning og resultater på toratene har klart seg i konkurranse vanlig måte etter klasseinndeling. med hverandre, tabell 4 og 5. Deltak- Resultatet utregnet etter metoden elsen fra A er noe for liten til å gi et som er beskrevet foran er gjengitt for rettferdig resultat.

Tabell 4. Prestasjon direktoratvis 1974. Deltaker Antall Gjennomsnittlig antall ansatte prestasjonstid Nr. 1: A 3 = 3 % av 104 32 min 10 sek 2: V 18 = 15 % » 122 34 » 6» 3: E 10 = 16 % » 64 34 » 48» 4: S 33 = 10 % » 316 35 » 11» Tabell 5. Prestasjon direktoratvis 1975. Deltaker Antall Gjennomsnittlig antall ansatte prestasjonstid Nr. 1: A 1 = 1 % av 108 37 min 53 sek 2: S 38 = 12 % »330 39 » 24» 3: V 20 = 16 % »123 39 » 29» 4: E 12 = 18 % »66 40 » 0»

Tabell 2. - 1975. Nr. Startnr. Navn Avd. Anv. tid Norm. tid 1 370 Christian Nielsen VHO 0.31.25.0 0.30.32.0 2 331 Arne Lien SBF 0.30.50.0 0.30.50.0 3 380 Per Røiri SBF 0.32.39.0 0.31.05.6 4 392 Johan Andersen SBF 0.38.12.0 0.31.38.2 5 347 Kolbein Fløystad VHO 0.32.36.0 0.32.07.4 6 345 Svein Kroken EEP 0.32.33.0 0.32.33.0 7 382 Olav Stokkebø SBP 0.35.56.0 0.33.02.7 8 338 SveinGulbransen VHB 0.33.10.0 0.33.10.0 9 348 Eivind Torseth SDS 0.33.36.0 0.33.36.0 10 340 Per Askilsrud EEM 0.34.30.0 0.34.08.6 11 397 Nils Horn SBF 0.38.41.0 0.34.29.7 12 375 Torbjørn Josefsen 0.36.25.0 0.34.50.5

FOSSEKALLEN 9

13 361 Ulf Rise SBS 0.35.37.0 0.35.05.8 14 321 Roar Bjordal SBP 0.35.35.0 0.35.30.3 15 313 Tormod Bøhle SB 0.36.10.0 0.36.10.0 16 391 Gunnar Ibenholdt EA 0.44.04.0 0.36.29.8 17 325 Oddmund Solheim VF 0.36.50.0 0.36.33.7 18 315 Einar Beheim VF 0.36.50.0 0.36.45.1 19 393 Yngvar Mæhlum SBP 0.42.43.0 0.37.12.3 20 389 Magnus Gullikstad SBP 0.42.52.0 0.37.20.2 21 369 Jon Tveit SPS 0.38.45.0 0.37.22.0 22 324 Arild Thommesen ESS 0.37.25.0 0.37.25.0 23 367 Bjarne Gullberg SKH 0.39.20.0 0.37.44.4 24 332 Olav Barroch ESS 0.37.51.0 0.37.51.0 25 320 Geir Taaje AA 0.38.10.0 0.37.53.1 26 395 Knut Berg ESS 0.42.48.0 0.38.09.9 27 329 Asbjørn Landsnes SEV 0.38.21.0 0.38.21.0 28 384 Asbjørn Vinjar EE 0.42.11.0 0.38.25.7 29 360 Erik Fladvad SBP 0.39.00.0 0.38.25.8 30 333 Hans Chr. Olsen VHB 0.39.10.0 0.38.35.7 31 323 Dag Roti SV 0.38.37.0 0.38.37.0 32 358 Kåre Lindseth SEK 0.40.20.0 0.38.42.0 33 311 Harald Kruge VHI 0.39.20.0 0.38.49.0 34 381 Arne Berg SEA 0.41.14.0 0.38.53.9 35 378 Knut Rønniksen SBP 0.41.37.0 0.39.15.6 36 359 Erik Kielland VU 0.41.10.0 0.39.29.9 37 322 Jens Aabel 0.39.35.0 0.39.35.0 38 383 Harald Saupstad SEA 0.42.04.0 0.39.41.1 39 330 Reidar Nylund SBS 0.40.00.0 0.39.49.4 40 334 Reidar Eknes VHO 0.40.26.0 0.40.01.0 41 326 Arve Tvede VHB 0.40.03.0 0.40.03.0 42 310 Bjørnar Jerijervi SPK 0.40.20.0 0.40.20.0 43 385 Øystein Aars VHG 0.42.50.0 0.40.24.5 44 377 Erik Hau gen SDF 0.43.36.0 0.40.50.8 45 365 Knut Svendheim VN 0.41.44.0 0.40.51.2 46 398 Gunnar Østrem VHB 0.46.20.0 0.40.53.0 47 379 Thorstein Asvall SVT 0.43.40.0 0.40.54.5 48 390 Kjell Y. Nilsen SBP 0.46.15.0 0.41.14.5 49 346 Erik Rønsdal SVT 0.41.52.0 0.41.33.5 50 352 Leiv Ruud VHG 0.42.08.0 0.41.34.8 51 343 Svein Furmyr VH 0.42.08.0 0.41.41.9 52 337 Terje Thon SEL 0.41.55.0 0.41.55.0 53 366 Erik Tøndevold SBP 0.43.10.0 0.41.57.2 54 317 Knut 01sen SEL 0.42.00.0 0.42.00.0 55 363 Svein E. Hetager IHD 0.42.45.0 0.42.00.3 56 336 Svein Johansen SEA 0.42.02.0 0.42.02.0 57 314 Hans Rist EEE 0.42.10.0 0.42.10.0 58 327 Ivar Dalåmo SBF 0.42.34.0 0.42.34.0 59 339 Lars E. Petterson VH 0.42.40.0 0.42.40.0 60 342 Bo Wingård VH 0.43.22.0 0.42.44.0 61 341 Øyvind Lie EEE 0.42.48.0 0.42.48.0 62 388 Einar Hansen Wold SBA 0.48.32.0 0.42.49.4 63 396 Arne Hovland VK 0.56.20.0 0.42.50.7 64 312 Arnold Bolstad SBP 0.43.12.0 0.43.12.0 65 319 Tormod Syrtveit SDS 0.44.49.0 0.44.13.7 66 318 Haakon Kyrkjeeide SBP 0.44.30.0 0.44.30.0 67 350 Per Danielsen EKS 0.45.05.0 0.44.45.1 68 394 Tor Næss EKK 0.49.40.0 0.44.45.6 69 328 Ragnar Tveter SEA 0.45.46.0 0.45.46.0 70 376 Einar Mathisen 0.49.20.0 0.46.52.0 71 364 Einar Berntsen VII 0.48.50.0 0.47.48.3 72 353 Hans P. Østrem SIK 0.48.55.0 0.48.22.7 73 354 Arne Stensvik SBS 0.50.14.0 0.50.14.0 74 362 Kjell Køber EEE 0.51.55.0 0.50.38.4

Tabell 3. — 1974. Nr. Startnr. Navn Avd. Anv. tid Norm. tid 1 41 Chr. Nielsen VHO 0.27.05.0 0.26.25.0 2 71 Johan Andersen SBF 0.31.40.0 0.26.43.1 3 1 Kolbj. Fløystad VHO 0.27.44.0 0.27.22.1 4 51 Per Røiri SBF 0.29.09.0 0.28.06.5 5 52 Olav Stokkebø SBP 0.31.37.0 0.29.21.3 6 2 Trond Linnes VF 0.29.22.0 0.29.22.0 7 53 Oddv. Andreassen AP 0.32.20.0 0.30.01.2 8 4 S. Gulbrandsen VHB 0.30.10.0 0.30.03.3 9 3 E. Torsethaugen SDS 0.30.05.0 0.30.05.0 10 5 Svein Kroken EEP 0.30.13.0 0.30.13.0 11 6 Per Askilsrud EEM 0.30.32.0 0.30.18.5 12 72 Nils Horn SBF 0.33.41.0 0.30.21.3 13 42 Terje Kristensen SBF 0.31.47.0 0.30.53.4 14 7 Hans Chr. Olsen VHB 0.31.38.0 0.31.13.0 15 43 Kåre Lindseth SEK 0.33.14.0 0.32.02.8 16 73 Magnus Gullikstad SBP 0.36.20.0 0.32.03.5 17 9 Harald Kruge VHI 0.32.34.0 0.32.13.8 18 54 Arne Andreassen AA 0.34.01.0 0.32.19.0

10 FOSSEKALLEN Kven skal styre bladet?

Norske bedriftsavisers redaktørfor- nene i «redaktørplakaten» og må fra- Virke fornyende tre sin stilling hvis hans overbevisning ening sette for ei tid sidan ned eit ut- Fremskaffe bedre «soft» beslutnings- på prinsipielt grunnlag avviker fra det data val som skulle sjå på mål og aktivite- ansvarlige utvalgs politikk. tar i foreninga. I samband med dette Bringe ny informasjon inn i syste- har utvalet ei utgreiding om kven som 2. Bedriftsavisens oppgaver mene bør styre eit slikt blad. Ser vi nærmere på avisens oppgaver Disse og flere effekter er av den ka- Det har vore mykje strid om kven kan vi generelt si at den skal formidle, rakter som gruppen mener vil danne distribuere og presentere informasjon. som skal ha hand over Fossekallen. noen av premissene for gode organisa- I en bedrift kan avisen ha følgende ef- sjoner i fremtiden. Om det skal vere som no at organi- fekter: sasjonane i etaten styrer med bladet Samling på tvers (på tross) av tradi- eller om det skal ligge under admini- sjonelle skillelinjer og hierarkiske in- 1. Hvem skal styre bedriftsavisen? strasjonen. formasjonsstrømmer = interesse ko- Gruppen oppf atter spørsmålet om Dette utvalet har kome til at det ordinasjon hvem som skal styre avisen som sentralt i diskusjoner om bedriftsavisens fremtid. rettaste vil vere at organisasjonane Gi muligheter for individet til å se Først og fremst fordi den/de som rår sin situasjon og sine handlinger i per- har hand over slike blad, her kjem over ressursene og sanksjonsmidlene i spektiv noko av det utvalet har kome fram til. stor grad direkte eller indirekte vil sette SN Korrektiv til etablerte handlings- sitt preg på avisens form og innhold. Og mønster ikke minst viktig er det at mediets gjen- nomslagskraft svekkes ved å være parts- Bedriftsavisredaktøren Klargjøre premisser for bedriftens bundet. eksistens «En bedriftsavisredaktør er den perso- Ved etablering av en kommunikasjons- nen som står ansvarlig for avisens inn- Åpne for et reelt bedriftsdemokrati prosess er tillit og troverdighet en hjørne- hold og løpende redigering. Han er kun stein. Avspeile utviklingen — gi mulighet ansvarlig overfor det utvalget som har Historiske betingelser har ført til at vi til å følge med ansvaret for avisfunksjonen. i dag stort sett har aviser som ivaretar For å utføre arbeidet tilfredsstillende Åpne for virkelig kommunikasjon en interessegruppes behov for informa- må han ha full bevegelsesfrihet i organi- gjennom etabalering av felles refe- sjonsspredning, og ikke organisasjoners sasjonen. Han plikter å følge intensjo- ranseramme behov for kommunikasjon. Dvs, at vi i dag har intern organisasjon som presen- terer velpolerte bedriftsmiljøer, uten vilje/mulighet til å se nærmere på den 19 8 Roar Bjordal SBP 0.32.20.0 0.32.20.0 virkeligheten som eksisterer. 20 10 Aril Tommesen ESS 0.32.35.0 0.32.35.0 Med en bedriftsavis som kun står an- 21 44 Erik Kielland VU 0.34.00.0 0.32.47.2 svarlig overfor et demokratisk sammen- 22 55 Edgar Forsberg SBA 0.35.00.0 0.32.47.3 satt utvalg (i dag ligger BU nærmest) 23 74 Yngvar Mæhlum SBP 0.37.16.0 0.32.52.9 mener gruppen at en av de viktigste for- 24 11 Tormod Bøhle SB 0.33.07.0 0.33.07.0 utsetninger for at avisen skal utføre sin 25 12 Reidar Nylund SDS 0.33.20.0 0.33.15.6 oppgave, er oppfylt. 26 75 Finn Storaker SKS 0.38.52.0 0.33.21.3 Praktisk skulle en slik organisering av 27 45 Per Svea SEA 0.34.03.0 0.33.27.4 bedriftsavisen ikke by på uoverkomme- 28 56 Knut Rønniksen SBP 0.35.22.0 0.33.35.9 lige problemer, selv om det for enkelte 29 58 Knut Berg ESS 0.37.25.0 0.33.43.2 vil kreve en holdningsendring. 30 13 Harald Viken VHO 0.34.03.0 0.33.58.5 31 14 Geir Taaje AA 0.34.18.0 0.34.08.9 32 57 Erik Haugen SBF 0.36.19.0 0.34.15.6 33 15 Reidar Eknes VHO 0.34.34.0 0.34.18.7 Fremtiden 34 78 Gunnar Ibenholt EA 0.41.08.0 0.34.42.3 Behov 35 16 Arnold Bolstad SBP 0.35.13.0 0.35.13.0 Et kort resyme av offentlig debatt om 0.35.16.0 36 17 Dan Lindquist VH 0.35.16.0 interne arbeidsbetingelser viser at kom- 0.35.24.3 37 61 Asbjørn Vinjar EE 0.38.30.0 munikasjon blir nøkkelordet i fremtidens 0.35.33.2 37 76 Kjell Y. Nilsen SBP 0.39.27.0 organisasjoner. 39 18 Halvard Kierulf VHG 0.35.41.0 0.35.41.0 Både kravet om reelt demokrati og en 0.35.47.7 40 77 Per Hals SDT 0.40.34.0 stadig raskere endringstakt sammen med 0.36.12.5 41 46 Knut Svendheim VN 0.36.51.0 økt kompleksitet bedrer livsgrunnlaget 0.36.12.7 42 59 Arne Berg SEA 0.38.07.0 for et effektivt kommunikasjonsmedium. 0.36.16.0 43 19 Bo Wingård VH 0.36.45.0 Og det vil sannsynligvis bli en betingelse 0.36.55.0 44 20 Olav Barroch ESS 0.36.55.0 at alle kan gjøre bruk av mediet. 45 22 Svein Furmyr VH 0.37.12.0 0.36.55.6 46 21 Svein Johansen SEA 0.36.57.0 0.36.57.0 47 60 Harald Saupstad SEA 0.38.57.0 0.37.00.2 48 80 Arne Hovland VK 0.48.05.0 0.37.24.7 Trusler 49 23 Asbjørn Landsnes SEV 0.37.26.0 0.37.26.0 50 62 Leif Karisen SBA 0.39.20.0 0.37.44.4 Tre typer av forhold truer bedriftsavi- 51 24 L.-E. Petterson VH 0.38.15.0 0.38.15.0 sens eksistens som et unikt medium: 52 25 H. Kyrkjeeide SBP 0.38.20.0 0.38.20.0 Avisen skyves til side p.g.a. egen 53 26 Birger Stene SPK 0.38.21.0 0.38.21.0 maktløshet 54 28 S. E. Hetager IHP 0.39.22.0 0.38.47.5 55 27 Dag Roti SV 0.38.56.0 0.38.56.0 Interessegrupper fremsetter krav om 56 29 Odd Tobiassen SV 0.39.53.0 0.39.21.5 direktestyring (censur) eller egen avis 57 30 Tormod Syrtveit SDS 0.41.15.0 0.40.49.5 Underground aviser 58 79 E. Hansen Wold SBA 0.45.50.0 0.40.52.2 59 47 Einar Berntsen VH 0.42.09.0 0.41.25.0 Gruppen mener at den skisserte avis- 49 23 Asbjørn Landsens ESF 0.44.30.0 0.44.30.0 modell er best egnet til både å møte 61 62 Ragnar Tveter SEA 0.45.40.0 0.45.40.0 oragnisasjonens fremtidige behov, og til 62 33 Ole P. Angell SBP 0.46.35.0 0.46.06.2 å motstå truslene.

FOSSEKALLEN 11

Reisebrevfra Syd-Afrika Av Arne Andreassen

get god hjelp der under hele oppholdet. Turen startet fra Fornebu den 2/2- 75 kl. 13.15 med KLM's fly til Am- sterdam. Oppholdt meg i Amsterdam 1 døgn. Så forskjellige ting i byen, spesielt da jernbanestasjonen og flyplassen. Var mye å lære i forbindelse med mitt arbeide. Turen gikk videre sent på kvelden den 3/2 med en DC 10 med plass til 264 passasjerer. Mellomlanding i byen Kano i Nigeria. Det var en liten plass like ved Saha- raørkenen. Turen gikk videre til Kinshasa i Zaire. Det var noe større Bybilde fra 190 m høgt tårn. enn i Kano, men også her svært pri- Brodersen, bror til Kjell Brodersen i mitive forhold. Etter noe forsinkelse EKK. Bosatt i Johannesburg siden 1962. Som de fleste i NVE er kjent med på disse steder gikk turen da direkte jeg oppholdt meg i Johannesburg, har vi et reisekontor hvor det blir ord- til Johannesburg i Syd-Afrika, som net med alt som har med reiser å kjørte vi mer enn 100 norske mil. Vi var bestemmelsesstedet. Vi kom dit besøkte en dyrepark, byen Pretoria gjøre. Vår kontakt utad er NSB's Rei- kl. 0100 på natten. Det var ikke mye sebyrå. hvor nasjonalforsamlingen ligger, samt å se da, men det som slo meg var at presidentpalasset. Museer, parker, for- alt virket vel-organisert og pent. Det En dag i desember 1974 fikk jeg retningssenter, boligområder for både var en meget flott flyplass. KLM's hvite og fargede. De bodde adskilt fra besøk av F. Anderson, lederen for folk hadde ordnet det slik at hotellets alle NSB's Reisebyråer i Norge. Vi hverandre. Det var forholdsvis lite å bil hentet meg på flyplassen. Da jeg merke til rasediskrimineringen i det hadde en nyttig prat om arbeidet mel- ankom hotellet var kl. 02.30, så det lom NSB og NVE. Så er det da at daglige liv. Folk gikk omhverandre var bare å gå rett i seng. Neste dag både på gate og i forretninger. Det Anderson spør om jeg kunne tenke våknet jeg til et «eventyr». Det var et meg å foreta en reise til Syd-Afrika, var både hvite og fargede som ekspe- fantastisk syn som møtte meg da jeg derte i forretningene. for han hadde muligheter til å for- kom ut fra et nydelig hotell. Været Men på restauranter, busser, tog og midle en slik reise fra KLM's flysel- var strålende, ca. 20°C kl. 10 på for- kinoer var de hvite og fargede adskilt. skap. middagen. Jeg så litt på menneskene Under mitt opphold kunne jeg ikke se Ved første refleksjon hørtes jo dette her, det var både hvite og fargede, noen som led nød, det var ingen slum helt eventyrlig ut, men ved nærmere men mest fargede. Alle var vel-kledd. ettertanke ville det jo være mange å se noen steder. Alle de fargede var Ut på dagen gikk jeg til ESKOM sen- rene og pene i klærne. vanskeligheter også. Jeg fikk noen da- ter hvor jeg ble godt mottatt av gen.- ger til å tenke over det før endelig dir. Hvedings kontakt, en syd-afrika- Siste dagen jeg var i Johannnes- svar måtte gis. ner som hadde tilsvarende arbeid som burg var vi på besøk i en gullgrube Som alle forstår ble svaret ja, og jeg har. Han hadde ESKOMS bil til 6-7 mil utenfor byen. Det var et NVE fikk da innbydelse til denne rei- disposisjon, slik at jeg ble kjørt rundt eget samfunn med ca. 300 personer. sen for den som steller med NVE's overalt. Var også hjemme hos ham De fleste som arbeidet der var fargede, men det så ut til at de hadde reisevirksomhet. Jeg fikk god hjelp til privat til lunch m.m. opplegget av Administrasjonsdirekto- det bra og trivdes. De hadde idretts- ratet, og generaldirektør Hveding var Vi startet våre «utflukter» kl. 8.00 anlegg, kinoer, restauranter og andre så snill å hjelpe meg med kontakt i om morgenen og returnerte til hotellet fornøyelsessteder innen området. Eg- Johannnesburg, slik at jeg hadde me- etter kontortid. I løpet av den uken ne kjøkken for de forskj ellige stam-

Fra miniparken. Jan van Riebek. Andreassen og sønnen til guiden.

12 FOSSEKALLEN Generaldirektørengår Av S. N.

Det kom mest som eit sjokk då det rektøren lagd merke til. Han saknar klår I alle etterkrigsår har det vært en helt frettest i huset at Hveding ville slutte stemnelei for arbeidet. Politikarane har primær oppgave å søke utbygd våre år etter år venta med å fortelja Vass- kraft-ressurser. Tempoet har stort sett som generaldirektør. Red. vart bedd dragsstellet kva kraftpolitikk me skal vært begrenset bare av vår egen evne til om å lage ei rundspørjing kva folk føra. I fleire år var det so å seia stogg i å skaffe nok kapital og arbeidskraft. meinte om det, og so ta det inn i arbeidet med å leggja til rette ny utbyg- Først gjenreisningen, siden velstandsut- Fossekallen. ging. Når me so er komne i den stoda viklingen og den materielle veksten, var at det er turvande å ta eit krafttak, vert avhengige av store kraft-tilførsler. I den- Dei fleste sa det var synd, og som- løyvingane i siste liten skorne ned med ne situasjon ble Vassdragsvesenet ikke me sa at politikarane hadde godt av 50 millionar. Og når det då går opp for bare betraktet som en uunnværlig krum- dette, og at dei kanskje kunne lære. tankelause politikarar kva dei har vorte tapp. Det ble, med atskillig rett, omgitt Andre hadde syn for kor vanskeleg lokka til å gjera, stig dei fram og seier av en oppriktig beundring og velvilje berre at dette var då ikkje meininga. som få andre offentlige etater. politikarane hadde det no i ei slik Per Borten og riksstyret hans sat i Det som imidlertid er skjedd i løpet av omstillingstid som vi er inne i. fleire år på kraftutbyggingsplanar av om- de seinere år, er at det er blitt reist visse Avisene har vore fulle av Vassdrags- syn til verneplanen for vassdrag, som og fundamentale spørsmål ved samfunnets vesen i vekevis. Fossekallen prentar vart dregen ut år etter år. Og Stortinget tidligere målsettinger. Vekstmålsettingen plar aldri forhasta seg med regulerings- er kommet under smertefull, men reel to innlegg med ulikt syn, frå Dagbla- saker. So kom langt om lenge vernepla- omvurdering. Dermed er et av politik- det og Gula Tidend. nen, og me fekk eit skrik mot å byggja kens hovedfundamenter lagt i støpe- ut vasskraft. I staden skulle atomkrafta skjeen. Regulerings- og kraftutbyggings- setjast inn. prosjekter har fra å være en sak ofte Gula Tidend skriv redaksjonelt 1-3-75: Då so arbeidet med å førebu atom- overordnet andre hensyn, blitt en sak kraftverk tok til, med tilslutnad frå sideordnet disse hensyn. Kraftutbyggjaren går Stortinget, fekk me eit endå sterkare Det ubønnhørlige ved denne prosess Det har med rette vekt åtgaum at ge- ramaskrik mot kjernekraftverk, serleg må — ganske naturlig — ha virket sær- neraldirektør Vidkunn Hveding har søkt sjølvsagt frå stader som ville få slike lig foruroligende innen den organisasjon avskil før han er halvveges i den andre kraftverk i grannelaget. At ikkje planleg- som har hatt sin prestisje direkte knyttet bolken sin som sjef for Vassdrags- ag gjarane alltid stelte seg like klokt, gjorde til et høyt oppdrevet tempo i kraftutbyg- kraftstellet i landet. Når ein mann som ikkje uviljen mindre. gingen. Ubegrenset støtte fra politikere ennå ikkje er 54 år gamal går frå ein so Ein kan skjøna ein konstruktiv og du- og fra opinion er ikke lenger noe som viktig, ansvarsfull og krevjande post, må gande mann som Hveding når han går innfinner seg selvfølgelig. det ha serskilde grunnar. trøytt av å kasta vekk tid på uturvande I disse dager diskuteres for eksempel Difor er grunngjevinga til generaldi- småkjekl berre fordi politikarane ikkje Jotunheimutbyggingen. Gigangtprosjektet kan somla seg til å gje klåre retningsliner ville utvilsomt, om det var utredet og for kraftutbyggingspolitikken og kraft- lagt fram for ti år siden, blitt mottatt brukspolitikken i tida frametter. Sjølv- med åpne armer. I dag er tvilen sterkt sagt kan ein og skjøna at det er vanske- gjeldende. Den som har fulgt med i de- leg for politikarane i ei tid då olje og batten, vet hvorfor. gass lovar oss nye verdfulle kraftkjelder. Vår siviliasjon er spådd vanskelige ti- Men då får dei ta ansvaret, ikkje berre der dersom ikke visse utviklingstrekk be- sitja på sakene. visst blir svekket — noe som må skje Vidkunn Hveding har kome med ei gjennom politiske avgjørelser. Vi har så- klår påminning om at det krevst styring, vidt begynt på denne omstillingsprosess ikkje berre utsetjing. Måtte ho bli høyrd. som både samfunnet som helhet og en- Og måtte dei styrande syta for at landet keltmennesket må gjennom. Man kan framleis kan få nytte av dugleiken til derfor forstå at Hveding og mange med denne generaldirektøren i sine beste år. ham finner situasjonen vanskelig og uklar, og vil trekke seg ut. At en aner- kjent dyktg fagmann trekker seg tilbake, EXIT Hveding er et tap. Men hans avgang kan også gi av Per Aslak Ertresvåg leilighet til å finne etterfølgere som inn- (Dagbl. 4-3-75) ser at et samfunns endrede målsettinger Generaldirektør Vidkunn Hveding I også må føre til endrede spilleregler og Vassdragsvesenet er en av våre fremste beslutnings-rutiner. og dyktigste embetsmenn. Hans faglige Fra dyreparken. kompetanse og autoritet er ubestridelig. Den etat han leder, står det respekt av. mer som arbeidet der, slik at de kunne Nokså overraskende må det derfor NIF's etatgruppe ved NVE har i få den mat de var vant til. Etter om- komme på opinionen at han har meddelt styremøte 13/3-75 enstemmig vedtatt regjeringen sitt ønske om å trekke seg visningen som foregikk både oppe på følgende uttalelse: bakken og nede i gruben, ble vi invi- tilbake. Det skjer bare ett år etter at han ble tilsatt for en ny periode på sju år. «Norske Sivilingeniørers Forenings tert til lunch hos direktøren for gru- Hva er årsaken til hans uventede etatgruppe ved NVE beklager sterkt ben. Han hadde vært der siden 1929. skritt? Hveding har selv begrunnet det at generaldirektør V. Hveding har Kl. 14.30 startet vi derfra på vei til med at stillingen er blitt vanskelig fordi der hersker uklarhet og ubesluttsomhet funnet å måtte fratre som leder for flyplassen hvor vi ankom kl. 16.00. overfor de avgjørelser som må tas. etaten. Jeg tok da farvel med min ledsager Uttalelsen er alvorlig. Er det virkelig Styret i etatgruppen har hel og full under oppholdet, K. van den Berg. slik at avgjørelser i slike saker er blitt et forståelse for de synspunkter han har Gikk så ombord i flyet, og hjemreisen så vanskelig hinderløp at en embets- mann av Hvedings støpning må gi opp? anført i den forbindelse». var dessverre et faktum. En rekke aviser har allerede rykket ut NVE, Oslo 14;3-75. Turen fulgte samme rute hjem, og og angrepet politikerne. Der ligger svik- jeg landet på Fornebu den 12/2-75 kl. ten. Ola J. Strømmen Sven Ammerud 12.00. En fantastisk tur var avsluttet, Ja, mon det? La oss se litt nøkternt på tilfellet Hveding. La oss i alle fall se Agnar Marheim Per Spæren men vil bli husket for lang tid frem- saken også fra en annen side enn den over. man hittil har sett den fra. Olav Sølverud Steinar Grongstad

FOSSEKALLEN

Idrett i NVE

ikkje få med seg alt heller sjølv om det Hovedkontorets er kvinneår. Men nå over til resultat- skirenn og skifest lista frå årets NVE-renn, som viser at det er eit beinhardt skimiljø her i huset. Oppm.

Klasse I Anne Kirsti Knudsen 19.00 Marit Fossedal 21.40 Bjørg Fornes 22.00 Liv Wennevold 23.30

Klasse il 1. Randi Pytte Asvall 23.05

Klasse III Arne Lium 30.35 Svein Kroken 32.33 Kolbjørn Fløystad 32.36 Svein Gulbrandsen 33.10 Einvid Torsethaugen 33.36 Per Askildsrud 34.30 Roar Bjordal 35.50 Tormod Bøhle 36.10 Einar Beheim 36.50 9. Oddmund Solheim 36.50 Aril Thommesen 37.25 Olav Barroch 37.51 Dan Lundquist, vår importerte starter Geir Taaje 38.10 og lokale bildekkreklame. Asbjørn Landsnes 38.21 Eivind Torsethaugen, idrettslagets uopp- Dag Roti 38.37 Bo Wingård 43.22 slitelige skioppmann i positur ved starten. Hans hr. Olsen 39.10 Håkon Kyrkjeeide 44.30 Harald Kruge 39.20 Tormod Syrtveit 44.49 Jens Aabel 39.35 Årets store skibegivenheit til hoved- Per Danielsen 45.05 Reidar Nylund 40.00 kontoret i NVE fant i år stad den 12. Ragnar Tveter 45.46 februar ved Skistua, Frognerseteren, og Arve Tvede 40.03 Hans Petter Østrem 48.55 Bjørnar Jirijervi 40.20 kantina i Middelthunsgaten. Arne Stensvik 50.14 Reidar Eknes 40.26 For å begynne med det siste fyrst for Erik Rønsdal 41.52 ein gongs skuld, festen. Primus motor Terje Thon 41.55 Klasse IV for årets skifest var John Løvholt. Me- Knut Olsen 42.00 Christian Nielsen nyen var den tradisjonelle med lapskaus 31.25 Svein Johansen 42.02 Ulf Riise og forfriskninger. Også i år hadde vi den 35.37 Svein Furumyr 42.08 Jon Tveit gleda å ha generaldirektøren med oss, 38.45 27. Leiv Ruud 42.08 Erik Fladvad som sto for premieutdelinga, og applau- 39.00 Hans Rist 42.10 Bjarne Gullberg sen var enorm då generaldirektørens pre- 39.20 Ivar Dalåmo 42.34 Kåre Lindset mie blei tildelt Anne K. Knudsen. Det var 40.20 Lars Evan Petterson 42.40 Erik Kjelland uten tvil høgdepunktet under preimeut- 41.10 Øyvind Lie 42.48 Knut Svendheim delinga. Elles hausta GD applaus for sitt 41.44 Arnold Bolstad 43.12 Sven Erik Hetager vesle humoristiske innslag ved mikro- 42.45 fonen. Etter premieutdelinga og maten gjekk dansen ut i dei små timar, og det vart ei hard økt på dansegolvet. Det var i alt ca. 120 stk. som nytta anledningen til å svinge seg på golvet. Men nå over til dagens skiutskeielse og skirenn. Det var samla godt over 200 NVE'ere i det fantastisk fine været og så stor oppslutning har skidagen aldri hatt før. Årets trim- løype var som i fjor lagt til «heile» mar- ka, slik at deltakarane kunne gå kvar dei måtte ønske, og det var heile 120 stk. som nytta seg av tilbodet, og dei fekk vist at det å gå på ski nødvendigvis ikkje er å gå med nr. på brystet og hjarta i halsen. Så mange nøgde fjes er det lenge mellom kvar gong ein ser. Nøgde fjes var det også å sjå blant dei som gjekk med nr. på brystet sjølv om 10 km blodslit er vanskeleg å skjule. Dagens løype bestod av ein 5 km sløyfe som vart gått 2 gonger for menn og 1 for damene, og sporet var første- klasses. Smøringsproblemene var små. I årets kvinneår hadde eg venta litt større deltaking frå den kanten, men ein kan jo Fra premieutdelingen. Hveding og Løkensgard.

14 FOSSEKALLEN lysløperenn hvor NVE-ere stadig var å finne på premielista. Fra bordtennisgruppa I sesongens Østmarkrunde stod vel I årets seriespill i bordtennis stilte Christian Nielsen for «husets» beste re- NVE med fire lag. Disse var et to-kvin- sultat med å bli nr. 4. P. Røiri ble nr. ners lag i damenes andre divisjon, et 3 i sin klasse og S. Kroken klarte ein fin tre-manns lag i herrenes tredje divisjon 14. plass. Også bør nevnes Johan Ander- og to i femte divisjon. sens 7. plass. I det tradisjonelle forløpet Det var damene som stod for de stør- «Åklungen rundt» gikk P. Røiri igjen et ste fremgangene da de spilte hjem seieren fint løp og blei nr. 3. Oppmannen la be- i sin divisjon uten å tape en eneste kamp. slag på en 8. plass. I årets einaste løp i Meget godt gjort, særlig med tanke på at Gardeløypa gikk S. Kroken mykje sterkt NVE's damebordtennis satte i gang først og blei nr. 6, oppm. nr. 17. Oddvar An- til Vattenfallkampen i februar forrige år. dreassen tok en fin 12. plass i den mykje Laget rykker opp og spiller kommende krevande løypa. sesong i første divisjon, og der blir mot- Nordmarksrunden blei for NVE kan- standen hardere, og dette krever mere skje det beste rennet plasseringsmessig trening. Kanskje interessen blant damene sett. Vi besatte 3 andre plasser og 1 er så stor at de stiller med nok et lag i tredje plass ved henholdsvis Christian serien. Nielsen, Per Røiri, Anne Kirsti Knud- Noen av damespillerne har deltatt i et sen og Svein Gulbrandsen. nybegynnerkurs anordnet av kretsen, og I tillegg gikk R. Bjordal svert godt noen har også stilt opp i et stevne, men løp og kom inn på en 56. plass av godt uten de riktig store fremgangene. over 300 startande. For herrelagene gikk det ikke så godt Den tradisjonsrike AMV-stafetten blei under året. Førstelaget spilte hjem fem i år arrangert i VM-løypene i Holmen- seirer og en uavgjort av 11 kamper og kollen, og NVE I fikk så vidt stryk (med endte på sjette plass i tredje divisjon. 5 sek.) av Ungdomsbygg. Laget bestod Andrelaget lyktes bedre og ble nr. gire i Anne Kirsti Knudsen. av dei samme tre som i Taxi-stafetten. sin gruppe i femte divisjon med syv NVE II stod for dagens «lille overrask- seirer, to uavgjorte og to tap. Tredjelaget else» med å bli nr. 8. Laget bestod av Erik Tøndevold 43.10 kom på niende plass i sin gruppe med P. Askildsrud, R. Bjordal og E. Torset- fire seirer og syv tap. Einar Berntsen 48.50 haugen. NVE's tredje lag la beslag på Kjell Køber 51.55 Noen av de beste og mest aktive herre- ein hederlig 11. plass og bestod av A. spillerne faller fra til neste sesong hvilket Thommesen, P. Spæren og 0. Solheim. Klasse V dessverre betyr at vi kun kan stille med I Torleiv Haugs minneløp gjorde S. to lag i serien. Per Røiri 32.30 Kroken eit kjempeløp med å bli nr. 11, Deltakelsen i stevner har vært dårlig, Olav Stokkebø 35.56 oppmannen blei her nr. 21. men spillerne oppmanes å prøve dette Torbjørn Josefsen 36.25 I verdens lengste turløp, Grenaderløpet da det gir god trening og viss tevlings- Arne Berg 41.14 over 90 km fikk vi den største presta- rutine som kan trenges til kommende Knut Rønniksen 41.37 sjonen av ein NVE'er i denne sesongen. sesongs seriespill og, forhåpentligvis, Harald Saupstad 42.04 Svein Gulbrandsen gikk sine 90 km på kamp mot Vattenf all. Asbjørn Vinjar 42.11 tida 4.45.22 og blei nr. 4. L-E Pettersson Øystein Aars 42.50 Årets «Departementsrenn» blei også i Erik Haugen 43.40 år dominert av NVE både i rennet og Torstein Asvall 43.40 under premieutdelinga. Einar Mathisen 49.20 Den oppsatte 4-mannspokal tok vi vårt Bedriftsidrettslaget andre napp i, og vi var 10 min, før neste Klasse VI lag. Laget bestod i år av Arne Lium, i Skjomen Svein Gulbrandsen, Christian Nielsen og Johan Andersen 38.12 ORGANISASJON: Nils Horn 38.41 Svein Kroken. Yngvar Mæhlum 42.43 I dei individuelle resultat tok vi «nes- Styrets sammensetning: Knut Berg 42.48 ten» alt: Formann: Ole Langnes. Nestformann: Magnus Gullikstad 42.52 I klasse 1: 1. og 3. plass ved A. Lium Karl Karlsen. Sekretær: Birger Hanssen. Gunnar Ibenholt 44.04 og S. Gulbrandsen. Kasserer: Harald Nymo. Styremedlem: K. Y. Nilsen 46.15 I klasse 2: 2. plass ved Chr. Nielsen. Eivind Gikling. 2 varamenn: Karstein Gunnar Østrem 46.20 I klasse 3: 3., 13. og 22. plass ved S. Kristiansen og Olaf Melum. Einar Hansen Wold 48.32 Kroken, E. Torsethaugen, S. Syversen. Revisorer: Einar Kummeneje og Per Tor Næss 49.40 I klasse 4: 5. plass ved P. Spæren. Øxning. Arne Hovland 56.20 I klasse 5: 1. og 6. plass ved P. Røiri og T. Josefsen. Representanter til bedriftsidrettskretsens I klasse 6: 7. plass ved Johan An- ting: dersen. Ole Langnes, Birger Hanssen. Vara- Rapport fra I klasse 7: 5. plass ved Bjørg Fosnes. mann: Karl Karlsen. skisesongen 1975 Beste tid av samtlige oppnådde Arne Lium. I alt startet ca. 50 stk. fra NVE, Gruppestyrer: Årets skisesong har vært den mest og alle gjorde en utmerket innsats. Skigruppa: Alf Pettersen, Rolf Svart- hektiske og beste i lagets historie. Ellers av resultat kan nevnes at S. vatn, Oddvar Johnsen. Konkurransesesongen beynte i år 4. Kroken har gått mange gode løp i Dram- Friidrett: Per Halle Pettersen, Nils januar merd Taxi-stafetten hvor NVE I mensområdet og at NVE har vært repre- B aadstø. med laget S. Kroken, P. Røiri og S. Gul- sentert i løp over heile Østlandet og gjort Orientering: Hans Vestad, Helge Øks- brandsen tok en suveren seier og andre seg fordelaktig bemerket. nes. nappet i vandrepokalen. Best etappetid Som ein liten oppsummering kan nem- Ballgruppa: Edvard Solvang, Roald av samtlige hadde S. Gulbrandsen. nast at det totalt har vært ca. 80 starter i Bakkebø. NVE II tok en hederlig femtende reine bedrifts- og turløp, noe som er Trimgruppa: Per Øxning, Einar Kum- plass. svert bra, og som viser at det ikkje bare meneje, Eirik Myrhaug. Dagen etter, 5. januar, gikk årets første er de som er kommet øverst på resultat- Skøytegruppa: Olaf Melum, Nicolai turløp «Bjønnhjellen» hvor NVE igjen lista som er med. Vi har en heil del ivrige Hanssen. viste sin styrke. Her ble S. Gulbrandsen deltakarar som stadig er med for gleda nr. 2 slått med fattige 2 sek. av OLV's sin del og som er gode representan- Kontaktmenn for arbeidsstedene: Alf Hansen. ter, og bedre måte å holde seg i form Losi: Åsmund Nilsskog. I klasse tur/bedr. for damer gikk Anne og teste seg sjøl fins knapt. Så til neste Stasjonsholmen: Asmund Tverrfjell. Kirsti Knudsen helt til topps, en finfin år satser vi på enda større bredde fra Elvegard: Karstein Kristiansen. prestasjon. Sesongen fortsatte med en del NVE. Toppene har vi. Lappvik: Lars Volleyhaug.

FOSSEKALLEN Det har i inneværende år vært avholdt 2 styremøter, og 6 saker har vært be- Kärnkraftdebatten förenklas handlet. Formannen har dessuten deltatt i styre- møte i Skjomen Idrettslag. Represenanter fra vårt lag har deltatt till spel om onda och goda i kretsens kontaktmøte i Narvik,

SPORTSLIG OVERSIKT: I det optimistiska sextiotalets början kårnkraftens talan år deprimerade intill Det har også i år vært konkurrert i de antog Svenska Teknologföreningen nya det sjukligas gråns. vanligste idrettsgrener: ski, fotball og stadgar dår man ville "stålla tekniken i Når vi i debatten har menat, att två orientering, dessuten friidrett m/idretts- samhållets tjånst". Idedebatten kring tek- gånger två er fyra, har man skriat högt merkeprøve. nik och politik flödade. Tillväxt, utveck- och sagt: "Du ljuger. Vi kan inte tro på Vi vil spesielt nevne vårt stafettlag ling och vålfård var synonyma, positiva en som talar i egen sak." som i år sikret seg vandrepokalene til begrepp och alla tekniker var glada. Om man i det läget försiikt hånvisa till odel og eie, både i dame- og herreklas- Idag, tio år senare, år samma tekniker att åven kollegerna tycker att två gån- sen. ledsna. De som sysslar med energifrågor ger två år fyra, har det skriats ånnu For øvrig viser vi til de enkelte grup- år bedrövade. Och vi få, som har fört högre: "Kårnkraftmaffian håller i hop pers årsberetning. om sina lögner: Vi måste ha en folkom- röstning om deras multiplikationstabell." ØKONOMI: Beholdning pr. 28.11.1974: kr. 1949,76. Lagets omsetning vises i vedlagte regn- Ingen övedrift skapsutdrag. Skjomen idrettslag Jag förenklar i sak, men jag överdriver inte mobbingens styrka. Den som inte SLUTTORD: Gruppa har i år utvidet sin virksom- det senaste halvåret befunnit sig på de- het en smule, idet noen av de yngste har battgolvet slagfålt och följt praktiskt Året 1974 har føyd seg inn i rekken deltatt i stevner utenfor Skjomen. taget allt som sagts och skrivits i mass- av tidligere år som et godt år både Ved åpningsstevnet i Narvik deltok 6 media kan mdjligen kosta på sig lyxen av sportslig og økonomisk. jenter. Ingjærd Nergård vant kulestøt i upphöjt lugn. Själv kan jag det inte. Styret vil med dette få rette en takk sin klasse, mens Gro Steien kom hjem Under det kvart sekel som fredlig til alle som har vært med og påvirket med 2. preime på såvel 60 som 100 m. kårnkraft funnits har inget enda liv resultatet, både idrettsutøvere og ikke I Narvik-lekene, Nord-Norges største kråvts vid kraftverken på grund av joni- minst de mange som har vært medhjel- friidrettsarrangement, deltok 4 jenter og serande strålning, men miljoner politiska pere ved de forskjellige arrangementer. 2 gutter. Også her tok Ingjærd gullme- våljare har omkommit och tiotals mil- Vi takker velferdskontoret for økono- dalje, denne gang på ny kretsrekord. I joner lemlåstats på vårldens vågar. För- misk støtte og Skjomen I.L. for godt den sterke konkurransen på 60 m (24 anleder detta DN, centerpartiet, vpk, samarbeid. delt.) var Gro Steiens 5. plass en fin jordens vånner, miljöcentrum och andra Med dette takker vi for oss og ønsker prestasjon. Gro Steien fikk 6. plass i att stoppa bilismen? det nye styret hell og lykke i kommen- høyde, det samme fikk Trond Baadstø Jag har blivit ånda in i mårgen över- de år. og Berit Irgens i kule. tygad om att dessa opportunismens orga- Ingjærd og Gro ble tatt ut til å repre- nisationer mera vårnar om och ömmar sentere kretsen i Donald Duck-finalen för våljare, låsare, supporters, naturre- på Kongsberg. Ingjærd fikk en fin 5.- surser och ett nytt Utopia ån de vill plass i kule og plasserte seg derved best skydda de nu levande månniskorna. Helge Holstad av kretsens samtlige deltakere. Det år inte efter en bedömning av var vant „Prinsloppet" Som kvalifisering til Narvik-lekene ble det månskliga lidandet och det tekniska arrangert klubbmesterskap for årsklas- våldet år störst, man arbetar. Det år sna- Materialforvalter Helge Holstad sene 1958-63. Det var 25 deltakere, rare var man kan vinna mest, som år ved overføringsanleggene Melhus er hvilket tyder på at interessen nok er til vågledande. sterkt engasjert i det lokale idretts- stede. Den tradisjonelle idrettsleiren for jen- miljø, bl.a. som oppmann for gutte- ter og gutter ble i år avviklet dagene 24. Spel om onda och goda fotballen i Melhus Idrettslag og bi- —27. juni etter samme mønster som tid- Jag år besviken över men inte tillintet- står også med trening av de yngre ligere. Det deltok 9 jenter og 12 gutter, gjord av att kårnkraften stoppas. Det skøyteløperne i Leinstrand Idretts- altså en del færre enn tidligere år, og som dåremot gör mig intill förlamning forskjellige tegn tyder på at interessen er lag. deprimerad år den sortens satanism, som avtagende. Hvis det kommer henvendelse finns i vårt samhålle, och som varje så- At han også kan hevde seg som fra kretsen om leir neste år, bør påmel- song kråver sin succepjås, med djåvulen aktiv idrettsutøver har han til fulle dingsfristen settes så tidlig at en kan (direktör, fascist, tekniker expert) som vist ved flere meget gode plasserin- overveie avlysning. Som det nå var, huvudperson. Vårt samhålle upplevs tyd- måtte friidrettsgruppa ut og trykke på ger ved deltagelse i turløp på skøy- ligen som så komplext, att man måste for å få deltakere. förenkla varje viktig fråga till ett spel om ter både innenlands og i Sverige. Aktiv friidrett blant lagets voksne med- onda och goda. Annars blir det inget Helt til topps gikk han nylig da lemmer har det som vanlig ikke vært i tittarintresse, läsvärde eller väljarunder- han vant det såkalte «Prinsloppet» sesongen. Det er litt sørgelig, for nivået lag. Eftersom det år förbjudet att hetsa i kretsen er svakt, og vi har folk som over 100 km i Sverige. Dette er et mot folkgrupp hatar och mobbar man kunne ha hevdet seg i kretssammenheng istållet yrkesgrupp. turløp på skøyter som arrangeres i enkelte øvelser. Idag råkar jag veta en del om kårn- årlig på samme måte som skiløper- Som vanlig har Friidrettsgruppas virk- kraft och att allt jag sett som presente- ne har sitt Vasalopp. somhet konsentrert seg om idrettsmerke- rats i massmedia som "nyheter" mot saken. Pr. 1. oktober har 26 av lagets Holstad vant løpet foran ca. 400 kårnkraft, varit grovt felaktiga. medlemmer fullført årets prøver, og det Men — i morgon år det en annan deltakere fra bl. a. Nederland, Nor- er det største antallet vi noen sinne har skrämselpjås, som går för fullsatta hus ge og Sverige. oppnådd. I tillegg står 1 til rest med 1 i massmedias vållfyllda salonger och då Seieren må kunne karakteriseres prøve og noen med 2. 1 av lagets med- år jag vanlig medborgare igen, som skall lemmer har i år kvalifisert seg til som en prestasjon av rang, Holstad hetsas till hat mot ett nytt förenat hot Idrettsmerkestatuetten, mens 2 har nådd och dess tillskyndare. er 53 år! neste trofe, Kruset. Gruppeoppmannen Per Halle Pettersen Carl-Erik Holmquist På bildet ser vi Holstad med Civilingenjör laurbærkransen etter løpet. forlot Skjomen 1. juni, og undertegnede måtte da overta. Drottingholm P. Laukøy. Aage Irgens. Frå Ny Teknik

16 FOSSEKALLEN Hovedstyretsreisevirksomhet i 1974 Av O. D.

Bindal samt for utbygging av Øvre Fiskumfoss i Namsen (august). Oslo Lysverkers søknad om plan- endring vedr. Aurlandsutbyggin- gen (september). Statskraftverkenes søknad om fast- settelse av reguleringsbestemmel- ser for Veig, Sysenvatnet m. v. (september). Orientering om Dagaliprosjektet (september). Befaring av forbygningsarbeider i Namsen (juni). Orienteringsbesøk ved Tokke-verkene og ved Maar kraftverk (juni), og endelig studiebesøk i Vest-Tyskland for å bli nærmere orientert om bygging og drift av kjernekraftverk og

Driftsbestyrer Daniel Tvedt orienterer hovedstyret ved Byrtevatn like ved Byrte konvensjonelle varmekraftverk, kraftverk (20 MW). herunder produksjons- og forsk- ningsanlegg på dette område (no- Fra tid til annen blir man gjennom vedstyret vil således se og lytte for vember). presse og andre media gjort kjent senere å ha et best mulig grunnlag for med at vårt hovedstyre har vært ute vurderinger og den avgjørelse som må I virkeligheten ble Alta- og Skibotn- på befaring og har holdt åpne møter treffes — det være seg endelig beslut- befaringene slått sammen til en reise, med grunneiere og andre interesserte ning eller råd til høyere myndighet. likeså Aurland-, Veig- og Dagali-, ulike steder i landet. Denne delen av Reiser i 1974 som har tilknytning ennvidere Abjøra-, Fiskumfoss- og hovedstyrets virksomhet vil som regel til forannevnte og hovedstyrets virk- Namsen-befaringene, slik at det i alt ha tilknytning til en søknad om vass- somhet for øvrig omfattet følgende: ble fire innenlandske kombinasjons- dragsregulering og kraftverksutbyg- reiser, som berørte alle landsdeler på ging. Av og til forekommer det dog Orientering om Statskraftverkenes en nær, og et utenlandsbesøk i Vest- reiser som er viet spørsmål om trase- utbyggingsplaner for Altavassdra- Tyskland. Dvs. det må også nevnes at valg for kraftledninger, elveforbyg- get m. v. (juni). vi satte foten på finsk og dansk jord, ninger, landskapsmessige hensyn o. 1. Troms Kraftforsynings konse- selv om oppholdene der var meget I realiteten søker man å kombinere en sjonssøknad for utbygging av Ski- kortvarige. flerhet av slike oppgaver under en og bottsvassdraget m. v. (juni). Antall reisedager virker kanskje samme reise. I de senere år har ho- NTE's konsesjonssøknad for regu- ikke så imponerende. Ser en imidler- vedstyret dertil foretatt en rekke stu- lering og utbygging av Abjøra i tid det hele ut fra et arrangements- diebesøk til utlandet for å orientere seg om de spørsmål som er forbundet med bygging og drift av kjernekraftverk og konvensjonelle varmekraftverk. Hvorfor foretar hovedstyret befa- ringer og holder møter i distriktet? Til en viss grad gir loven retningslinjer på dette område. Men den som har fulgt hovedstyret på nært holdt gjennom noen år vil vite at det er andre hensyn som er mere avgjørende. For hovedstyret er det ikke tilstrekkelig å få seg forelagt en bunke papirer som beskriver et prosjekts brukbarhet og ellers uttalelse for og imot fra en rekke meningsberettigede personer og organisasjoner. Det ønsker selv å sette seg inn i saken på stedet, skaffe seg førstehånds rede på de forhold som har tilknytning til eksempelvis en re- gulering og da i særlig grad på saks- felter hvor interessemotsetningene og Gruppe av hovedstyret orienteres av overingeniør Alf Thidemann, NTE, om prosjek- betenkelighetene kan være store. Ho- tert byggested for dam ved øvre Kalvatn i Åbjøravassdraget.

FOSSEKALLEN 17

messig synspunkt, må en ha lov å si at reisevirksomheten i 1974 var meget Fornuftkontra intelligens omfattende — kanskje den største på de siste syv årene. Man må i denne forbindelse ha for øye at program- For ikke så svært lenge siden kom jeg lig klarlagt, ekspertisen vakler (unntatt met på slike reiser er meget tettpak- ut fra universitetet med en naturlig leng- den ekspertise som lønnes av den indu- sel etter å få bruke noe av all den lær- stri som vil nyte godt av ordre på, eller ket, og om noen skulle tro at det er dom og intelligens som var blitt gitt en. bruk av, kjernekraftverk). fornøyelsesturer som gjennomføres, så Helst ville jeg forsøke å finne en stilling Følgelig og endelig, den vanlige manns tar de feil. Reisene er i de fleste til- som krevde nytenkning innen mitt spe- interesse vekkes, man ser at her må noe felle direkte anstrengende, med start sialområde, nemlig mikrobølger. gjøres, fornuften må brukes. Et annet Ved første blikk blant stillingsannon- navn på fornuft kan derfor være «sunt tidlig om morgenen og med slutt langt sene var det tildels mange krevende og bondevett ». på kveld. Hvilepauser, ja, det kan interessante stillinger. Men det er nå en- Konklusjonen er derfor at vi (spesielt være noen korte øyeblikk i en buss på gang slik, heldigvis, at det man ønsker å innen vår forening) vet saktens «hvor- en humpete landevei eller i et annet anvende sitt liv på, skal bety mer for en dan» men ikke alltid «hvorfor» og til selv enn bare de kroner og ører som blir hvilket formål. Dagens filosofer og so- kommunikasjonsmiddel som egner seg en tildelt i lønningsposen. siologer har stadfestet at dersom man tilsvarende dårlig for avslapping. Det Ved å stille meg selv noen få enkle observerer tenkeevnen hos det frem- skal god kondisjon til for å makte spørsmål som f. eks.: «Hvem kan nyttig- medgjorte menneske, så er det påfallende slike tilstander over flere dager i gjøre seg av det ferdige produktet? Kan hvordan intelligensen har tiltatt mens det på noen måte komme menneskeheten fornuften er gått tilbake. Dette utelukker trekk. Teknisk svikt og skiftende vær- til gode? Er det fornuftig?» Oppdaget naturligvis ikke at det finnes mennesker forhold forekommer, og hovedstyret jeg at dette med å søke stilling fikk en ny blant oss med en lysende fornuft, men- må stadig være forberedt på hurtige dimensjon. Jeg hevder derfor også at nesker som tenker like dypt og skarpt omstillinger til alternative reisemåter. dette ikke bare er spørsmål man bør som det noensinne har vært gjort. stille seg, men det er spørsmål som man Jeg vil på dette punkt få sitere hva Spennende når slikt skjer, men beva- samfunnsmessig har plikt til å stille seg rektor ved NTH, professor J. Moe, i for- res så stressende. og til å ta holdning til. Vi må ikke være bindelse med feiringen av NIF's 100- Nå ville det være direkte galt å be- noen Peer Gynt, men tvert om også føle årsjubileum har sagt: skrive turene som bare slit. Tvert et ansvar overfor det samfunn som har «I den vestlige del av verden har vi vært med på å betale for vår lange ut- skapt oss en tilværelse i materiell over- imot. En del er også interessante, og dannelse. flod, men samtidig er vi kommet i uba- man lærer folk og land å kjenne på La oss ikke benytte oss av (ei heller lanse med naturen såvel som mange av en måte som ellers ikke ville ha vært tro på) den oppfatning som mange men- våre egne dypere behov.» — «Det er mulig. Tallrike episoder forekommer, nesker i dag har, nemlig at en intelligent ikke lenger en selvfølge at vi skal ut- person nødvendigvis er en fornuftig per- nytte alle de muligheter nye tekniske men de glemmes dessverre så altfor son. Disse to begreper har så altfor lett oppfinnelser tilbyr. De langsiktige virk- fort. Dog ikke slike som passering av for å flyte sammen, noe som ofte er &nger i samfunnet og naturen må vur- stryk ombord i elvebåt på Finnmarks- uhyre farlig, man må ikke tro at en deres. Vi må skaffe oss bedre forståelse vidda, samekvinnen som «truet» sym- ekspert som gjennomsitt arbeide har vist av de biologiske, sosiologiske og psyko- at an er uhyre intelligent alltid kan bruke logiske sider ved vår virksomhet.» bolsk med gevær (riktignok lekege- sin intelligens med fornuft. Sammenfattet: La oss i sterkere grad vær), et utendørsanlegg (koblingsan- Har man på forhånd ikke reflektert anvende fornuften! legg) som var blitt vekk på Tokke, over dette, så er det ikke umiddelbart Avslutningsvis vil jeg få påpeke at vi omvisningen i gamle Eidsborg stav- innlysende hvilke faremomenter som som har studert «Engineering Science» gjør seg gjeldende. Derfor må jeg før vi ikke på noe studietrinn er blitt avkrevet kirke, for ikke å nevne returreisen fra går videre klarlegge hva som egentlig en viss kjennskap til noen av professor Nürnberg som på grunn av at flytra- ligger i disse to så likelydende uttrykk, Moes påpekte aspekter, slike som sosio- fikken var lammet av tåke, måtte slik at vi tydelig kan skjelne mellom logi og psykologi. Bør det i hvert fall foregå pr. tog til Hamburg. Den hur- dem. ikke bli krevet Examen Philosoficum Ved intelligens forstår jeg evnen til å (forberedende prøver) også av ingeniør- tige beslutningen, toget som ble entret manipulere begreper og ting for å oppnå studenter? Burde ikke NIF forsøksvis, i i siste minutt uten billetter, uten plass et eller annet praktisk formål. På den tillegg til sine utmerkede tekniske kurs, og uten å vite hvor man havnet (tog annen side tar fornuft sikte på forståelse, også sette i gang kurs av ikke-teknisk måtte nemlig skiftes tre ganger) — på å finne ut hva som er under over- art, så som filosofi, pedagogikk etc.? flaten, oppdage kjernen av virkeligheten La oss i hvert fall aldri glemme at det kommer jeg sent til å glemme. som omgir oss. kapital må tjene mennesket, ting må Intelligens er tilstrekkelig for å mani- tjene liv og aldri vice versa! pulere en sektor av en større enhet, enten Siviling. T. E. Hasle. det er maskin eller stat. Men fornuften kan bare utvikle sg om den er innstilt på helheten, på enheter som lar seg obser- vere og manøvrere. Eit godt tiltak Enda vi alle leser avisen nesten reli- giøst hver dag, hersker det en rent ut Regelfast Vassdragsvesenet har teke opp ein film skremmende mangel på forståelse for som viser Eidfjord før kraftutbygginga. betydningen av politiske hendelser og Pulsen din er svært ujamn — korleis er det med alkoholforbruket? spurte Ein får sjå fjorden, bygda, breane og tekniske erobringer som det så smukt lækjaren. vidda. Der er samtale med eldre folk kalles. som fortel frå farne tider, og filmen Det er noko stort, men svært jamnt, Jeg vil her bare nevne et par nærlig- så det kan ikkje ha skulda. viser at no kjem det nye tider til Eid- gende eksempler på dette: Vår intelligens fjord. Gravemaskiner og helikopter er i hjelper oss til å frembringe våpen som gang med den gigantiske utbygginga som vår fornuft ikke er i stand til å kontrol- vil skape om bygda. Frå Osa er teke med lere. Vi kan i dag tappe ut oljekilder som noko frå den store utbygginga der som befinner seg under havet på en utrolig Lite for pengane det ikkje vart noko av. Kanskje til skrekk kort tid, altså raskt og effektivt, men er Pasienten: Kva kostar det å trekkja ut og åtvaring, vi veit ingen ting om kva dette fornuftig? ei tann? som kan hende i våre dagar heller. Et gledelig eksempel på den motsatte Tannlækjaren: 35 kroner. Kjem det nedgangstider so styrer vi lite holdning er debatten om kjernekraftver- Pasienten: 35 kroner berre for nokre med det i dag og. kene, her har det vist seg via erfaringer minuttars arbeid! Filmen var fin i fargar, og god lyd var fra andre land at de fordeler og ulemper Tannlækjaren: Eg kan godt halda på det på den, eit godt tiltak. SN slike kraftverk kan føre med seg er dår- lenger dersom du ynskjer det.

18 FOSSEKALLEN vel liten tvil om at det er hans innsats felter som opptok ham sterkt helt Til minne for elektrifiseringen av landets utkant- fram til de siste dager. Han er en av distrikter som er særlig framtredende. de som har satt dype spor etter seg I midten av 30-årene kom nemlig Fja- og som vil bli minnet i lang tid frem- lestad bort i arbeidet med gjeldsord- over. ninger for vanskeligstilte kommuner, Gunnar Vatten og med grunnlag i de erfaringer som han høstet gjennom dette arbeidet tok han initiativet til utarbeidelse av plan for å få bygget ut en tilfredsstillende elektrisitetsforsyning i mørke og dår- Til minne lig forsynte områder. Ved sakens Om noen spurte, hva er en heders- fremleggelse i Stortinget i 1938 var mann, da tror jeg jeg ville svare, en det antatt å være ca. 700 000 menne- som Martin Smeby. sker i landet som hadde ingen eller Jeg ble kjent med ham da jeg kom meget dårlig forsyning. Dette tallet til NVE i 1961. Martin Smeby var da var ved Fjalestads fratredelse kommet i sitt trettende år som stortingsvalgt ned i mellom 6 og 7000. Statsstønads- medlem av hovedstyret. Bak seg had- aktviviteten i samband med elektrifi- de han en rik livserfaring, fra sin opp- seringen var hans hjertebarn. vekst i Søndre Land, fra arbeid i byg- Fjalestad sparte seg aldri i dette ar- ningsfagene både der hjemme og beidet. Hans arbeidsdag var lang, og utenbygds, fra fagforeningsarbeid og han søkte alltid å ha best mulig kjenn- ikke minst fra kommunepolitisk og skap til sakene før beslutning ble fat- rikspolitisk arbeid hvor han hadde tet. Hans arbeid førte ham rundt i vært meget aktivt med i over førti år. hver krok av landet, og han la vekt på Det var i 1919 han først ble innvalgt Det er alltid vont å motta under- å bli best mulig lokalkjent både geo- i Søndre Land herredstyre, ordfører retning om at mennesker som man grafisk, økonomisk og sosialt. Han ble han i 1929, og i 1934 møtte han i aktet høyt er gått bort. Når slik bort- kom herunder i kontakt med de fleste Stortinget som representant for Opp- gang i tillegg skjer brått blir inntryk- som arbeidet innen elektrisitetsforsy- land fylke, valgt på Det norske arbei- ket enda sterkere. Meddelelsen om at ningen og nøt respekt blant alle. Med derpartis liste. Smeby ble i Stortinget direktør Olav Fjalestad hadde avgått sitt kjennskap til landet hadde han en fram til 1957, de siste 5 år som vise- ved døden skjærtorsdag kom vel helt oversikt som få, noe som hans med- president i Lagtinget. Han deltok i overraskende på alle som hadde kon- arbeidere kunne lære meget av. Det hovedstyret i alt i 15 år, fra 1948 til takt med ham. Senest fredag før påske var et mål for ham alltid å søke å gi 1963. var han som vanlig foran mange høy- hjelp og rettledning der hjelp trengtes, Smeby gav av denne sin livserfaring tider, innom den etat som han var såvel innenfor som utenfor etaten. på en måte som brakte både glede og knyttet til i så mange år for å ønske Den fest som ble avholdt for Fjale- hjelp til dem han samarbeidet med. tidligere medarbeidere og venner god stad på hans 70-års dag i 1963 kan Som jeg husker ham, var han ikke påske. Også denne gang var han rask på mange måter stå som en verdi- den som kastet seg først inn i disku- og rørig som alltid. Samme dag fikk måler for den respekt og popularitet sjonene, men han var levende med og han det første varsel om at helsen som han nøt i vide kretser. På denne fikk fram de forskjellige sidene en ikke var som den skulle være, og få dag var folk fra hele landet samlet for sak kan ha. Skarp i hodet, varm i dager etter var han altså borte. Man å hylde ham og takke ham for hans hjertet, lun og klar i formen vakte han minnes de kjente ord: «Ingen kjenner innsats. Representanter fra vinterlan- respekt hos en som meg, som fra en dagen før solen er gått ned». det i nord til sørlandets kyster, fra skole- og studiebakgrunn begynte å Olav Fjalestad var født i Vrådal i skjærgåren i vest til grensetraktene i møte levende politikere. Han var en Telemark 4. februar 1893 og tok ek- øst overbrakte hilsener fra det di- slik som får en til å tro på denne samen artium i 1912. I årene 1912 strikts-Norge som han hadde vært en måten å organisere samfunnet på, —16 studerte han ved Universitetet i forkj emper for. som heter demokrati, med tillitsmenn Oslo med fagkretsen kjemi, geografi, Med Fjalestads død er en av de utsett av folket i valg. meteorologi og biologiske fag. Bak- store «høvdinger» innen norsk elek- Martin Smeby døde den 1. februar i grunnen var m.a.o. allsidig allerede da trisitetsforsyning blitt borte. Det er år, 83 år gammel. Han har etterlatt han i 1916 begynte studiene ved Høy- mange rundt om i vårt land som vil seg et lyst minne her i NVE. Fred skolen i Trondheim. Her avla han ek- minnes ham med takknemlighet for være med hans minne! samen ved bygningslinjen i 1919, og hans store og uegennyttige innsats for Vidkunn Hveding alt sommeren samme år begynte han å «gi lys til andre». Andre vil minnes ved NVE hvor han siden tjeneste- ham som den gode forkjemper for gjorde i over 42 år. Selv etter sin fra- bygdeinteressene og for hans innsats Rikast av alle er den økonomiske, fat- tredelse i 1962 følte han seg sterkt for norsk kulturliv, et arbeid som han tigast er den gjeruge. knyttet til denne etat, og han hadde var spesielt engasjert i etter at han også en tid flere konsultative opp- var blitt pensjonist, og som brakte Løyndomen med livet er ikkje å gjera gaver i etaten. ham «Kongens gull». det du likar, men å lika det du gjer. Hans arbeidsoppgaver innen NVE Fjalestads arbeidsdag var lang, han var mangeartede og omfattet bl. a. ble 82 år gammel. Han var imidlertid Alle tenkjer på seg, det er berre eg planlegging av kraftverk, linjer og lykkelig i sitt arbeid, og dette bidro som tenkjer på meg. transformatoranlegg. Likevel er det vel til hans store engasjement på de Sjølvsagt

FOSSEKALLEN

NVE's toppledelse Generaldirektører i NVE

derlagt Departementet for de Off. ar- glemmes at denne etat hadde ruvende «Min tjeneste i NVE tok til i beider (Arbeidsdepartementet). ledere også før hovedstyret ble opp- 1921 og jeg har i stillings med- Etatens særlige oppgaver er fastlagt rettet. før hatt den ære å møte hver i en instruks for hovedstyret. I denne Mon vi alminnelige medarbeidere enkelt av de nevnte generaldi- er bl. a. angitt hvilke saker eller grup- forsøker å gjøre oss alvorlige forestil- rektører og har gode personlige per av saker som skal behandles av linger om vekten og omfanget av det minner om det.» hovedstyret i møte og hvilke som skal krav og ansvar som disse toppledere i Olav Skjørten fremmes til departementet. I hoved- stillings medfør har vært og fortsatt styremøter blir sakene avgjort etter blir stilt overfor under de skiftende stemmetall, der generaldirektørens samfunnsmessige forhold? stemme er avgjørende i tilfelle av Disse linjer tar ikke sikte på å gi stemmelikhet. Birger Stuevold-Hansen en historisk framstilling eller en vur- Alle andre saker avgjøres av gene- f. 1870 i Trondheim, c.j. 1895. Ad- dering av etatens administrasjonsord- raldirektøren i hovedstyrets navn. Om vokat og politiker. Ordfører i Mol- ning. Heller ikke noen karakteristikk han ønsker hovedstyrets råd, kan han de 1903-04, stortingsrepr. for av personer som har innehatt stillin- legge en sak fram i møte før han tref- Romsdals amt 1913-14. Statsråd gen som generaldirektør. — Redaktø- fer sin beslutning. 1917-20. Generaldirektør for ren har ønsket en orientering fra en Med den foran nevnte begrensning NVE 1920-25. Formann i Høy- samtidig tjenestemann om de general- blir således etatens gjøremål utført av fjellskommisjonen 1913-17 og i direktører NVE har hatt til denne tid. eller for generaldirektøren. den norsk-svenske grensevassdrags- I forbindelse med oppstillingen av en Til hans rådighet står et sterkt ut- kommisjon 1926-29. slik «Kongerekke» synes jeg det er bygd kontorapparat med fagutdannet Olaf Rogstad nærliggende også å nevne litt om bak- og annet personale m. v. Han kan og- f. 1877 i Elverum. Ingeniør TTL grunnen for denne overordentlig vik- så tilkalle spesielle sakkyndige. 1898. Tilsatt i Vassdragsvesenet tige stillingen. Det er interessant å merke seg den 1898, sjef for Hydrologisk avd. Stillingen som generaldirektør for vidtgående myndighet som er tillagt 1907, overing. 1918, vassdrags- og NVE ble opprettet som ledd i den nye generaldirektøren. Uten synderlig fløtningsdirektør 1920. Generaldi- administrasjonsordning som offisielt overdrivelse kan han — med passende rektør for NVE 1925-47 med trådte i kraft 1. mai 1921. Generaldi- omskrivning — i likhet med «Solkon- tvungen midlertidig avbrytelse 1942 rektøren var tillagt embetsrang. Fra gen» i sin tid si: «N V E det er meg.» —45 under okkupasjonen. Mange- 1960 har stillingen vært besatt på åre- Generaldirektøren har dog adgang årig president i Den norske kom. mål for perioder på 6 år. til å delegere noe av sin myndighet. for verdenskraftkonferanser m. v. Etatens ledelse ble i 1921 lagt til et Men selve opplegget viser at Det opp- Avskjed 1947 i henhold til alders- hovedstyre med generaldirektøren lyste enevelde så visst ikke behøver å grenseloven. som formann, 3 direktører som ledere være noe avleggs eller dårlig system. for hvert sitt direktorat og 5 stortings- Foranstående framstilling er nok Hans Skarphagen valgte medlemmer. (Da direktoratene ufullstendig og sterkt forenklet, men f. 1888 i Larvik. Avsluttende tekn. i 1935 ble opphevet, ble hovedstyrets jeg har tatt det med her for å søke å utdannelse ved den tekn. høgskole sammensetning tilsvarende endret.) anskueliggjøre generaldirektørens po- i Karlsruhe. Ingeniør og nazistisk Ved nyordningen av 1921 ble ad- sisjon administrativt og faglig. Hva politiker. Professor i maskinteknisk ministrasjonen av de gjøremål som dessuten kreves av politisk innsikt og arbeidsdrift ved NTH 1936-41. tidligere sorterte under Vassdragsvese- tilpassingsevne skal ikke berøres ved Generaldirektør for NVE 1942— net (Vassdragsedirektøren), visse of- denne anledning. 45. Samtidig en tid «minister». Som fentlige kommisjoner samt Elektrisi- Hvilke personer har så innehatt stil- andre NS-medlemmer i NVE fjer- tetstilsynet m. v. underlagt hovedsty- lingen som generaldirektør for NVE? net fra statstjensten ved frigjørin- ret for NVE. Likeledes ble avgjørel- Det vil fremgå av følgende oppstil- gen i mai 1945. sen av en del saker overført fra de- ling. Særlige data om hver enkelt er Fredrik Vogt partementet til hovedstyret. I denne dog bare tatt med i sterkt begrenset f. 1892 i Oslo. Ingeniør NTH 1914, forbindelse ble det av statsmyndighe- omfang. Fossekallens lesere og andre dr. techn. samme sted 1924. Dosent tene gitt uttrykk for at det var en interesserte vil selv sikkert kunne i mekanikk ved NTH 1930, profes- forutsening at hovedstyret skulle gis skaffe seg fyldigere opplysninger om sor 1931-47 og tillike rektor 1936 en så fri og selvstendig stilling som deres innsats og virke i og utenfor —47, begge deler med avbrytelse forenlig med statsadministrative hen- NVE og Norge. Dette kan anbefales under okkupasjonen. Generaldirek- syn og hensynet til opprettholdelse av på det beste. I denne sammenheng tør for NVE 1947-60. Avskjed det konstitusjonelle ansvar i viktigere kan det kanskje være grunn til også 1960 etter søknad i henhold til al- saker. å friske litt på sin erindring om eta- dersgrenseloven. Ordningen hadde antakelig langt på tens historie, jfr. bl. a. den kortfattede vei den daværende administrasjons- oversikt som er tatt med i hoved- Halvard Andreas Gjøsund Roald ordning ved NSB somm ønster. Så styrets årsberetning for 1951-52 og f. 1913 i Vigra. Ingeniør NTH vel NSB som NVE var den gang un- 1952-53 (trykt 1954). Det bør ikke 1937. Samme år dep.sekretær, 1945

20 FOSSEKALLEN byråsjef, 1951-54 statssekretær i Industridepartementet. Administre- Elforsyningens kursråd rende direktør i NVE 1955. Gene- raldirektØr for NVE - som den første på åremål - for en periode på 6 år fra 1. juli 1960. Tilsatt ny 6-årsperiode fra 1. juli 1966. Fra- trådt 1. april 1968 grunnet hel- bredshensyn.

Vidkunn Hveding f. 1921 i Orkdal. Ingeniør NTH 1946. Bestyrte professorat i vass- bygging ved NTH 1954-56, professor samme sted 1958-61. Ad- ministrerende direktør i NVE 1961 -63. Midlertidig departementsråd i Industridepartementet 1967. Ge- neraldirektør for NVE for 6 år regnet fra 1. mai 1968.

Elforsyningens kursråd under sitt konstituerende nwte: Fra venstre på bildet: N. H. Stortingsvalde Johannesen, T. 0. Hauger, H. Hanssek, A. Johansen og 0. Weea. hovudstyremedlemmer Torsdag 20. mars ble Elforsyningens c) aktuelle planer og spørsmål vedrø- sidan vi fekk hovudstyre kursråd konsituert. I det konstituerende rende etterutdannelsen av elforsynin- møtet deltok ingeniør T. ø. Hauger fra gens personale. Herunder kartlegge Stortingsmann A. J. Buen frå 1/5-21. Elektroinstallatørenes Landsforbund, fag- behov og søke å trekke opp retnings- Stortingsmann J. Preben Nissen frå sjef A. Johansen fra Norges Vassdrags- linjer for årene fremover. 1/5-21. og Elektrisitetsvesen, viseformann N. H. Johannesen fra Norsk Elektriker- og NEVF vil holde sekretær for utvalget. Stortingsmann 0. M. Mjelde frå Kraftstasjonsforbund, avdelingsdirektør Ved hjelp av denne skal rådet koordinere 1/5-21. 0. Weea fra Norske Kommuners Sen- de forskjellige kurs og øvrige tiltak i tid Stortingsmann G. J. Eiesland frå tralforbund og administrerende direktør og sted, slik at hele virksomheten legges 1/5-21. H. Hanssen fra Norske Elektrisitetsver- best mulig til rette for elforsyningen. Det kers Forening. Direktør Hanssen ble vil bli satt opp en terminliste for hvert Stortingsmann J. R. Aas frå 1/5-21. valgt til formann. halvår, som rådet vil kunngjøre gjennom Stortingsmann Johan Nygaardsvold Elforsyningens kursråd er opprettet av fagpressen og ved sirkulærer. frå 1/7-23. de ovennevnte organisasjoner for å ko- Kursrådet vil starte opp sitt arbeid Stortingsmann Jens Hundseid frå ordinere kursvirksomheten og etterutdan- med å rette en henvendelse til deltager- nelsen for elforsyningens personale, dvs. organisasjonene og andre organisasjoner 1/7-35. alle som er beskjeftiget med produksjon, som arrangerer kurs som kan være av Stortingsmann P. Sylteby frå 1/7-38. distribusjon, installasjon, drift, vedlike- nytte for elforsyningen, slik at man kan Redaktør Hans Holten frå 1/1-45. hold og kontroll vedrørende elektriske få en oversikt over hva som foreligger av Stortingsmann Sverre Støstad frå anlegg. kurstilbud. Rådet oppfatter sitt mandat Rådet vil også arrangere kontaktmøter slik at kursrammen omfatter alle elver- 1/7-45. med andre interesserte organisasjoner et- kenes aktiviteter, ikke bare tekniske Stortingsmann Sven Nielsen frå ter behov. Kursrådet har bare rådgivende spørsmål. 1/7-48. myndighet og skal heller ikke selv ar- Foruten å kartlegge hvilke kurser som Stortingsmann Martin Smeby frå rangere kurs. foreligger hos de respektive kursopera- Kursrådet skal holde minst to møter tører, vil en også kartlegge planer for 1/7-48. hvert år, og ifølge vedtektene skal det da nye kurser, og ikke minst hvilket behov Stortingsmann Bent Ingvaldsen frå behandle: som menes å foreligge. Det var enighet 1/7-55. forslag til kurs og etterutdannelsestil- om at elverkene skal forespørres om Stortingsmann Olav Benum frå tak som medlemmene av rådet frem- kursbehov. legger. Kursrådet vil dermed få en tredobbelt 1/7-55. konkrete forslag om kurs m. v. fra funksjon. Man vil foruten å gi en over- Stortingsmann Nils Jacobsen frå andre organisasjoner eller firmaer sikt over den kursflora som eksisterer, 1/7-55. som fremkommer med aktuelle tilbud gjennom sine halvårige terminplaner ko- Stortingsmann Torstein Selvik frå for elforsyningens personale. Rådet ordinere og gi anbefaling av de ulike søker da å vurdere tilbudene og even- kurs, og dessuten initiere nye kurs der 1/7-63. tuelt anbefale dem overfor elforsynin- kartleggingen viser at det er behov. Stortingsmann Trygve Haugeland frå gens organisasjoner. Elforsyningens informasjonstieneste 1/7-63. Sivilingeniør Sigmund Larsen frå 1/7-1971. presentantar for dei tilsette. Desse er det rette at det går den vegen. Stor- Kjøpmann Arne Næss frå 1/7-1971. med i tilsettingssaker no: For dei med tingsrepresentantane bør ikkje vere høgare utdaning Per Helge Spæren, med i eit slikt styre. Dei får ofte saker I tillegg kjem so representantane og for dei med lågare utdaning Jack til avgjerd som har vore oppe i dette for tenestefolk i etaten, desse er med Thorsvald. styret. Skal det vere noko meining i i hovudstyret ved tilsettingssaker. Som ein ser av lista hadde det før at saken går frå ein instans til ein Dei som no er med i hovudstyret er 1971 vore berre ein i hovudstyret som annan so bør det vere nye folk som Jacobsen, Ingvaldsen, Haugeland, Lar- ikkje var stortingsmann, Hans Holten. vurderar kvar gong. sen og Næss. I tillegg kjem so to re- No er det to, og det er etter mitt syn SN

FOSSEKALLEN 21

de Rasmus Damgaard til en av pione- Av S. N. rene når det gjelder å utnytte spillvarme. Driftsstonad Nå er gårdbrukeren, hans familie og tre av gårdens arbeidere i ferd med å flytte inn i det nye huset som allerede i Denne forma for stønad vart ved- gat og kor mange som var heilt utan noen uker har vært oppvarmet ved hjelp teken i Stortinget 21. november 1969, straum. av kuene i fjøset. og gjeld alle som ikkje har elforsyning Første åra vart det betalt ut kr. 600 Omvendt kjøleskap frå vasskraftverk. Ein reknar med at i driftsstønad til kvar huslyd. For Det er det omvendte kjøleskaps prin- dei jamt over må nytte dyrare energi, 1974 vart denne summen auka til kr. sipper som benyttes til å bringe fjøsvar- og for å bøte på dette fekk vi denne 1000 på grunn av dei høge olj epri- men inn i stuene. I det velisolerte fjøset er det åtti kuer og 140 ungdyr, som le- ordninga som hovudstyret hadde gjort sane. Denne stønaden hjelper til å verer mer varme enn de selv har behov framlegg om 15. april 1968. Vedtaket jamne ut ein del av dette at slik for. Termostater sørger for at temperatu- kom so seint at det første året for straum er so mykje dyrare enn straum ren vinteren gjennom ligger på 16-17 utbetaling vart 1970. frå vasskraftverk. Noko som likevel grader hos dyrene. Resten av varmen slippes ut gjennom fire utluftingsskor- er att er ulempene med slik forsyning. steiner. Det vart utbetalt slik stønad til hus- I dei fleste tilfelle er desse som har Det er varmetilførselen til en av disse lyder i 1970. Tala har so gått ned- aggregat sin eigen driftsstyrar og har utluftingsskorsteinene — altså fra en over frå år til år. Tabellen syner kor det daglege stell av verket. Blir strau- fjerdedel av besetningen, som nå blir samlet opp. Dette skjer ved hjelp av en mange det då var som fekk slik stø- men borte, so kan dei ikkje ringe til forholdsvis enkel teknikk, forteller arki- nad i 1974. Han syner og kor mange eit kraftlag og klage, men må gå i tekt Per Alling, som sammen med en som då hadde straum frå diesel-aggre- gang med å finne feilen sjølve. kjølemontør står bak anlegget. — Ved utluftingsskorsteinen har vi an- brakt en kjølemaskin som tapper varme Husstandar og personar utan straum frå vasskraftverk fra fjøsluften før den sendes ut gjennom Tabell pr. 1.10.1974 skorsteinen. Varmen føres inn i en kom- Driftsstønad Dieselverk Uforsynte pressor, hvor den, enkelt sagt, presses Husst.Personar Husst.Personar Husst.Personar sammen til enda flere varmegrader, som Østfold 7 12 0 0 7 12 avgis til en 1500 liter stor vannbeholder Akershus 14 31 3 7 11 24 i fjøset. Herfra føres det varme vannet Hedmark 41 97 6 18 35 79 over til et par mindre beholdere i huset. Oppland 14 29 6 16 8 13 Termostatstyringen sørger for at det hele Buskerud 37 75 10 26 27 49 tiden er den ønskede varmemengde i Vestfold 3 6 0 0 3 6 vannet. Telemark 35 79 2 13 33 66 Vi må bruke elektrisk energi for å Aust-Agder 16 28 0 0 16 28 sammenpresse varmen i kompressoren og Vest-Agder 27 47 0 0 27 47 pumpe den rundt i systemet, men sam- Rogaland 24 51 6 10 18 41 menliknet med tradisjonell oljefyring er Hordaland 10 15 0 0 10 15 det tale om vesentlige besparelser. Om- Sogn og Fjordane 5 11 3 6 2 5 regner man fjøsvarmen til oljepriser, kommer det til å koste 32-35 øre for Møre og Romsdal 11 25 6 16 5 9 den varmemengde som er representert i Sør-Trøndelag 17 47 4 15 13 32 Nord-Trøndelag 16 38 6 18 10 20 en liter olje. Den normale oljepris er på 78 øre, og man sparer altså betydelige Nordland 62 146 22 68 40 78 beløp. I Rasmus Damgaards tilfelle Troms 8 15 6 12 2 3 dreier det seg ifølge beregninger om ca. Finnmark 67 182 29 104 38 78 8000 kroner i besparelse om året, sier 414 934 109 329 305 605 Alling.

Utmerket Jeg ser intet betenkelig i å være pio- ner på dette området, sier Rasmus Dam- gaard. Anlegget har hittil fungert ut- 20 kuer leverer varmetil merket, selv om det har vært utsatt for stort press i forbindelse med tørkingen av det nye huset. Anlegget har kostet ca. hus og svømmebasseng 20 000 kroner mer enn en alminnelig oljefyr, men disse ekstrautgiftene regner jeg med å ha tjent inn i løpet av et par- Ny løsning på tre år. Kanskje kan vi senere bli selvfor- boligoppvarmingen hos dansk gårdbruker synt med energi på gården. Sammen mecl en av mine sønner, som studerer til inge- niør, har jeg drøftet muligheten av å bygge en vindmølle, som kan levere Kuer er slett ikke til bare for å skaffe var i gang med å bygge et alt annet enn strøm til varmeanlegget. mennesket melk. De er også glimrende energibesparende hus da oljekrisen over- Vindmøllen vil kunne settes opp i en som varmekilder og kan bli fremtidens rasket ham forrige høst, og gårdbrukeren 47 meter høy mast, som til daglig holder løsen i energikriser, mener gårdbruker måtte bare se i øynene at det ville koste Rasmus Damgaard i radiokontakt med Rasmus Damgaard i Tiset sør for Aar- ham omkring 15 000 kroner i året å var- samtlige arbeidsfolk, enten han befinner hus. me opp huset. I og med at det også seg på sitt kontor, i sin bil eller på en Og den oppfinnsome gårdbruker slår skulle betales skatt av oljeforbruket, ville traktor. seg så visst ikke til ro med teoretiske varmen bety meget betydelige beløp. Fjøsvarmepioneren er ingen helt al- fabuleringer. Han er en handlingens Derfor gikk Rasmus Damgaarcl i gang minnelig bonde. Han startet med et lite mann, og er allerede for lengst i gang med å undersøke enhver tenkelig mulig- husmanssted på 10 dekar jord i 1952. med å bevise riktigheten av sine påstan- het til å skaffe billig energi — og han Siden har han utvidet til 358 dekar, som der. stanset ved utluftingsskorsteinene i fjøset. dels er kjøpt, dels forpaktet. Han driver I dag leverer tjue kuer varme til et Sammen med noen teknikere fant han et allsidig og intensivt jordbruk. Utenom drøyt 500 kvadratmeter stort hus og et ut at det måtte være mulig å utnytte de de 220 kuene har han mer enn 700 griser svømmebasseng på 40 kvadratmeter på store mengder energi som slippes ut til i sin varetekt. I tillegg driver han det bondens egen gård. Rasmus Damgaard ingen verdens nytte. Disse tankene gjor- stort i poteter og blomsterfrø.

22 FOSSEKALLEN

Forslag om egen E.T. Kontorpersonale frå Tilsynet i distrikta har vore inne ved Hovedkontoret i Mid- informasjonskonsulentfor delthunsgt. for å sjå på korleis alt slag arbeid vert utført der. Ei som var her fekk Fossekallen ein elforsyningen i Oppland fylke prat med, det var Inger Heistein frå 3. distrikt i Kristiansand. Ho er svenskfødd, men var komen over det, so eg fekk lov Elf orsyningense Inf ormasjonstjeneste valg. Som avsluttende post var satt opp å skrive det. arrangerte 12.-13. mars et informa- en diskusjon om hvordan informasjons- På kontoret i ET 3. distrikt har ho, og sjonskurs for elforsyningen i Oppland arbeidet fra elforsyningen kunne bedres. ei onnor, den ordninga at dei byter på og fylke som fikk et overraskende utfall. Diskusjonen her ble imidlertid kort, da arbeider ei veke kvar i ein heildagsstil- Møtet besluttet nemlig enstemmig å hen- det snart ble klart at det var et enstem- ling. Ho let vel at ho hadde vorte svært stille til Oppland Fylkes Elektrisitetsverk mig ønske fra de nærmere 40 tilstede- godt motteken på E., det var serleg arkiv- å legge fram for Oppland Fylkesting i værende om at informasjonsarbeidet ordninga ho skulle sjå på. juni, forslag om å ansette en informa- måtte styrkes og at fylket burde få sin Som sørlending vart det serleg båtturar sjonskonsulent tilknyttet fylkesverket. egen informasjonskonsulent. Både politi- i fritida, i ferien reiste dei rundt i skjær- Flere av de tilstedeværende styreformenn kerne og fagfolkene så dette som den garden. Elles var ho glad i å lese, til og i elverkene, som også er ordførere og beste løsning for Oppland fylke, og hele med vers, so der møtte ho og redaktøren sitter i fylkestinget, talte varmt for en informasjonskurset munnet derfor ut i en kvarandre. Foto fekk eg ikkje. slik løsning. Henstillingen fra møtet er henstilling til fylkesverket om å bringe SN oversendt Oppland Fylkes Elektrisitets- dette opp for fylkestingets førstkommen- verk, og det blir nå spennende å se den de møte i juni. videre gang i saken. Kanskje kan Opp- Elf orsyningens informasjonstjeneste land fylke som det første i Norge få sin planlegger flere liknende informasjons- egen informasjonskonsulent for elforsy- kurs, og hele landet vil bli dekket etter ningen. hvert som tid og kapasitet tillater. Det Til møtet var invitert samtlige produk- neste informasjonsmøtet er planlagt til Blandkorn sjons- og distribusjonsverk i Oppland ved Hedmark fylke, og vil ventelig finne sted både elverksjef og styreformann. Så godt i Hamar 3.-4. juni, Alt i orden som alle elverksjefer møtte, og ca. halv- Fra E.I. parten av styreformennene. Installatørene Den spanske generalen låg på sotte- var representert både ved de lokale in- seng og vart spurd om han hadde tilgjeve stallatørforeninger og Landsforbundet. alle fiendane sine. Han svara med klårt Fylket var representert ved ordfører Si- og godt samvit: «Men, pater, eg har gurd Granerud. ingen fiendar. Eg har skote dei alle sa- Direktør Hermann Hanssen, NEVF, man. » åpnet møtet og redegjorde for viktige Kvinneåret saker som er under arbeid i foreningen. Direktør Rolv Wieiswang ga deretter en Ikkje skuldig oversikt over den aktuelle kraftsituasjon og Samkjøringens virksomhet. Informa- Sidan det er kvinneår i år so — Du vedgår altso at du har svike sjonssjef Børre Rognlien, ELI, hadde kalt kona di? tek eg inn noko eg skreiv i Fos- — Nei, det var ho som sveik meg. Ho sitt innlegg «Hvorfor informere?» og tok sekallen for 10 år sidan, nr. 3 utgangspunkt i hva som for tiden skjer sa at ho ikkje kom heim att den kvelden, på det forvaltningsmessige og politiske - 65. På bladstyremøtet der vi og så kom ho likevel. plan som vedrører elforsyningen. Direk- tok føre oss nr. 3, sa ein i styret tør John Langeland, Oppland Fylkes at det stykket var godt skreve, Ordre Elektrisitetsverk, redegjorde for kraftfor- men eg har passa på so kona mi syningen og utbyggingsprosjekter i Opp- 61 Karlsen er saman med dei andre land. Landskapsarktitekt Knut Hillestad, ikkje fekk sjå det. rekruttane i uniform fyrste dagen og skal NVE, holdt et morsomt kåseri om kraft- Slik skreiv eg då: ha marsjøving. Han marsjerer mot brak- utbygging og landskapspleie, og han sto ka og stoggar utanfor sitt eige rom utan også for et kveldsprogram der han viste at det er kommandert «holdt». et par av NVE's nyeste filmer, bl. a. om Sersjanten ropar: — Hald fram, hald Eidsfjordutbyggingen. fram! Torsdagens program ble innledet av Måtte hjelpe kona 61 måper og spør: — Kva skal eg direktør Knut Rzst Hagen, Akershus halda fram, sersjant? Elektrisitetsverk, som tok opp elforsynin- (Til mannen i huset.) gens plass i energidebatten. Direktør Ådne Haraldseth, AS Eidefoss, tok opp Sommarferien er over for dette året. Knust vase elverkets situasjon og informasjonsarbei- Vi har hatt fri, to, tri eller fire veker Ole: — Mor, du veit den vakre vasen det sett fra distriktet. Overingeniør Erling etter som det har høvd for kvar og Just Hansen, Bærum Elverk, gikk spesielt som me har hatt i fleire generasjonar? inn på kunde- og abonnementskontakten. ein. For dei som ligg på hotell eller Mor: — Ja, kva er det med den? Redaktør Ola Gjerstad, Lillehammer, pensjonat er det greidt, dei har ikkje Ole: — Det er berre det at den vart knust i denne generasjonen. holdt et morsomt innlegg om elforsynin- noko å gjera i ferien i heile taket. Er gens informasjon sett fra lokalavisen. Ut- ein på telt- eller hyttetur er det noko redningsleder Distein Gulbrandsen fra Landsorganisasjonen, som er medlem av heilt anna, det føl ein del arbeid med «Utvalg til fremme av økonomisk energi- ein slik ferie. Det er ikkje det same arbeidet so er det ho. La ikkje om- bruk» (Skånland II-utvalget), tok for seg arbeidet som ein elles har, heldigvis, kvedet vere «Eg måtte hjelpe kona», LO's syn på de ulike sider ved energi- og det blir eit ombyte, og i Amerika seier gå heile tida inn for å hjelpe kvar- vekstdebatten. Mange noterte seg med til- fredshet Gulbrandsens uttalelse om at det at «A skifte arbeid er å kvile». andre. LO's prinsipielle syn er at elforsynigens Men eit arbeid er langt på veg det Det er ikkje so lenge til vinterferie distribusjonsnett også bør utnyttes til bo- same anten det er heime eller på og påskeferie, tenk på å ta over halve ligoppvarming. hytta, husarbeidet, husmora sitt ar- arbeidet på hytta då, og sundag er det Kurset ble oppsummert av møtelede- ren, overingeniør Ulf Eriksen, AIS Hafs- beid. Er det nokon som treng å vere ein gogn for veka. lund, som er formann i ELI's Fellesut- fri frå det daglege ofte einsformige S. N.

FOSSEKALLEN 23

manlikna oss med, som har ei slik organisasjonsform. Some stader har øvste leiaren både tale- og røysterett i styret, andre stader berre talerett. I NVE er det han som er formann, om det skulle kome til styret ei klage på han, so tek han sjølv mot klaga og Av Sigurd Nesdal avgjer kva som skal gjerast med ho. Omorganisering Sameleis med viktige saker som fag- direktørane har drøfta med general- I 1971 var det 50 år sidan ordninga Til hans rådighet står et sterkt ut- direktøren. Når so desse sakene kjem med Hovudstyre i NVE vart gjen- bygd kontorapparat med fagutdannet opp i hovudstyremøte sit same man- nomførd. Fossekallen nr. 2-71 var og annet personale m. v. Han kan og- nen som formann i styret, med dob- jubileumsnr. med mykje stoff om ho- så tilkalle spesielle sakkyndige. beltrøyst. Det skal godt gjerast å vere vudstyret. so kritisk mot eit framlegg ein sjølv Olav Skjørten som vart tilsett i eta- Det er interessant å merke seg den har vore med på som ein formann ten i 1921, altso før denne ordninga vidtgående myndighet som er tillagt bør. kom, skreiv i dette nr. om: «NVE's generaldirektøren. Uten synderlig No når dei tilsette i ein etat skal toppledelse generaldirektøren i NVE». overdrivelse kan han — med passende vere med i avgjerdsprosessen er det «I hovedstyremøter blir sakene av- omskrivning — i likhet med «Solkon- lite hjelp i å bli med i eit styre som gjort etter stemmetall, der generaldi- gen» i sin tid si: «NVE det er meg.» mest berre er rådgjevande. Skal det rektørens stemme er avgjørende i til- Generaldirektøren har dog adgang verte noko reelt i dette so må admi- felle av stemmelikhet. til å delegere noe av sin myndighet. nistrasjon vere administrasjon og styre Alle andre saker avgjøres av gene- Men selve opplegget viser at Det opp- må vere styre. raldirektøren i hovedstyrets navn. Om lyste enevelde så visst ikke behøver å han ønsker hovedstyrets råd, kan han være noe avleggs eller dårlig system.» Eg tok opp dette spørsmålet på eit legge en sak fram i møte før han tref- Spørsmålet mitt er dette: Er det ei allmannamøte i kantina ein gong, men fer sin beslutning. tenleg organisasjonsform at sjefen for so vidt eg veit har det ikkje vore Med den foran nevnte begrensning ein etat sit som formann i sitt eige gjort noko med det. No når det vert blir således etatens gjøremål utført av styre? So vidt eg veit er NVE den snakka so mykje om omorganisering, eller for generaldirektøren. einaste etaten i staten, som vi kan sa- so må ikkje dette verte gløymt.

NVE's PERSONALE Endringer i januar og februar 1975

Nytilsatte: Avansement og opprykk: Bernhus, Elin Tegner II SBA Kure, Jan Avd.ing. I SEA Bråthen, Richard Maskinm.ass. Hamang trafo Liavåg, Knut Avd.ing. I SBA Bøyum, Kirsten Ktr.ass. VK Nesset, Ragnar K. Avd.ing. I VU Gjermundsen, Knut C. - Avd.ing. II SPV Rist, Hans E. Avd. in g. I EEE Halstensen, Håkon Ingeniør Eidfjord-anl. Sjåvåg, Sverre Ingeniør Grytten-anl. Haugli, Harald Skifting. Innset-verkene Skorve, Johan Avd.ing. I Folgefonn-anl. Hauglid, May Britt Ktr.ass. SK-Bjerkvik Skjævesland, Oddbjørn Avd.ing. I SBA Hoflandsdal, Endre Avd.ing.'ll Skjomen-anl. Stabell, Knut Avd.ing. I SKG Jahr, Sidsel Sentralb.betj. AA Sørensen, Ivar H. Maskinm. ass. Hamang trafo Kasa, Johannes Avd.ing. II ESO Tonstad, Bård Ingeniør SKL Kværnstrøm, Ebba Ktr.ass. AAø Torsvald, Jack Montørformann Smestad trafo Lorentzen, Elisabeth Ktr.ass. AE Tvede, Arve M. Statshydrolog I VH Rosenvinge, Erling Driftsarbeider Smestad trafo Sandvik, Rolf Overing. II SEK Fratradelse med pensjon: Thomassen, Bernhard Fagarbeider Innset-verkene Antonsen, Helge Maskinist Rana-verkene øvereng, Ingvar Avd.ing. I VFN Løkås, Ingdor Opps.mann II Skjomen-anl. øvrevik, Sverre Avd.ing. II EKT Aabel, Jens Avd.ing. II SBP Fratredelse, annen: Avansement og opprykk: Blokkum, Ola Avd.ing. I SDR Barstad, Helge Maskinmester Tokke-verkene Buene, Inger-Lise Ktr.fullm. E T 4 Berg, Jan A. Maskinmester Innset-verkene Ebbesen, Ragnar Konsulent II AE Berge, Tor Ingeniør Ulla-Førre-anl. Fjørtoft, Lars Konsulent I AAø Flatabø, Nils Overing. II SDR Fjørtoft, Liv Ktr.fullm. SAA Gausdal, Andreas Ingeniør Eidfjord-anl. Lavoll, Inge Avd.ing. II SKA Gjervan, Anders L. Avd.ing. I Grytten-anl. Reed, Petter Avd.ing. I SK Halvorsen, Synnøve Ktr.fullm. i særkl. SAA Thommesen, Aril Avd.ing. I ESS Hoen, Arne Ingeniør SK-Hokksund Ulriksen, Helge Ingeniør SDS Hotvedt, Olav Avd.ing. I SBM Vaa, Aslak Avd.ing. II EEM Knutli, Ole A. Opps.mann I SK-Hokksund Knutsen, Rolf G. Avd.ing. I SKS Dødsf all: Kroken, Svein Overing. II EEM Thoresen, Torleif Fagarbeider Tokke-verkene

Trykk: Haakon Arnesen A/S, Oslo