Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

OG NR. 4 - 13. ARGANG LØRDAG 1. FEBRUAR 1964

OLAF HOLM: Siegfried: . . MONUMENTIASIS Fri gj øringsmcllnenc lsvlng sommeren 1945

Ill. I Thomas Chr. Wyller skildrer maktkampen Wyller skildrer videre i boken hvorledes Stortingets presidentskap ble sjaltet ut : «Posisjon hadde de bare i egne øyne. Forsøket på å hevde den var blitt klart tilbakevist av HL - med regjeringens fulle til­ slutning. Ingen bad dem motta regjeringsdelegasjonen, ingen stadsråd oppsøkte dem. Fra of­ fensiven den 7. mai var de blitt tvunget over i en forsvarsposi­ sjon, der de efter hvert konsen­ trerte seg om å rettferdiggjøre sine handlinger i 1940». (Side 52). Og i mellomtiden hadde Hambros syn på nødvendig­ Det vakte adskillig munterhet i utlandet da det for 110en år siden heten av å innkalle Storti.n­ kom forslag om å reise en .rtatue av H 7 i Finnmark. Slik frem­ stiller en utenlandsk avis det. get, fordi Londonregjeringen hvis Stortinget ikke eksister­ te efter utløpet av funk­ I. I«overpensjonering» (hva nu sjonstiden, da ville mangle Det ser ut som om våre dette måtte innebære) har enhver, konstitusjonell basis, kjære politikusser ~ omfor- vakt de samme betenkelig­ I Mens «frigjøringsmennene» drev sin maktkamp marsjerte de ny,e forøvrig på samme måte som lateise statsmenn heter det heter som ved pensjonering sin medspiller HL, slått okkupanter i Oslos gater. Yisst~å det siste - tror å av andre alminnelige døde­ igjennom. . .. .".- kunne by' menigmann d. v. s. ligesta~~ooister, som Men alle disse som var så 'Varianter; U flere motiver. Tin­ for både det manglende for­ sine velgere ganske pussige ved mampulasJoner er snytt bekymret for folkestyret og get måtte kalles inn for å be­ svarsberedskap og den ting. Det er vel en gunstig for halve alderstrygden. for konstitusjonen, de undså vare kontinuiteten og for å sik­ manglende mobilisering. Rik­ erfaring, de har gjort under Il. seg naturligvis ikke for å re parlamentarismen. Det skulle tignok hadde den meget be­ sin streben efter å komme Blant mange andre ting sette Stortinget under press. bidra ved regjeringsdannelsen, hendig funnet andre synde­ inn i la dolce vita politica, har man også fått det med å Det var jo HL som hadde gi regjeringen sin fullmakt og bukker for å bortlede opp­ det søde politiske liv, hvor reise statuer og bautaer fra maktmidlene og den kunne så gå fra hverandre for godt. merksbmhetenfra de egne man er trygget og trygdet lengst nord til lengst syd til jo om nødvendig drive fol­ Med en ny regjering i funk­ forsyndelser, foruten presi­ og pensjonert for all frem- minne om personer og hen­ kerepresentasj onen vekk sjon, måtte hensynet til dennes dentskapet naturligvis i før­ tid. deIser, som enten er betyd- med bajonettene. En fant det effektivetet og arbeidsro priori­ ste rekke NS. Men helt lot M. h. t. de politiske pen- ningsløse eller uheldige og altså nødvendig å innkalle teres framfor hensynet til Stor­ det seg dog ikke gjøre å slå sjoner, kan det ikke sees at som det derfor kan være Stortinget for at både Lon­ tingets normale oppgaver». (Si­ en strek over det som hadde opportunt å gi menigmann i donregjeringen og en even­ de 73). hendt. En var villig til gjen­ hans formodede enfoldighet tuell ny regjering skulle sidig å gi hverandre nasjo­ et gunstig inntrykk av. Dette med en ny regjering kunne påberope seg en par­ var forøvrig et like brennen­ nale attester utad og å over­ Ill. lamentarisk basis. Men en de spørsmål som innkallel­ late hele ansvaret til det NS Fra tidligere tider står der ville samtidig sikre seg at sen av det «gamle» Stor­ som først trådte til da ulyk­ omkring i landet statuer av Stortinget ikke blandet seg ting. For Nygaardsvoldre­ ken de hadde frembragt var Christianer og Fredrikker, opp i styringen. Eller som gjeringen hadde jo i virke­ der, ja, for den vesentlige som vel de færreste kjenner ARBEIDERBLADET sa det: ligheten større politisk be­ dels vedkommende først nummeret på, og nu skal «Stortinget må ikke regjere» lastning å slepe på enn pre­ efter at de ansvarlige og de der - gudbedre - adskillig (Side 73) : sidentskapet. Det var Ny­ som vakt skulle være hadde forsinket, reises en statue i «Bak det syn, som var meget al- gaardsvold og hans 9. april­ bragt seg selv i sikkerhet Christiansand over en. Chris- minnelig og forekom i mange regjering som var ansvarlig FortI. side 6 tian nr. såogsåmeget, «byens grunnlegger»! Må det være.A}UU1.JVVVUVVUVUVVVtJO~.J1J(}:():tAJUUOUtJt...lUUUUOVtJV~~.JUUt}:tJt tillatt å uttale håpet om, at det ikke er den Christian, som var sinnsyk,SNO som man vil minnes. og Haldens innbyg­ gere og Universitetet har forlengst kvittet seg med dette tøvet. Gakk hen og gj ør likedan. IV. På Elverum er') der reist Her beretter en avis stolt om hvor­ en bauta med en vitterlig og ledes barbarene rev ned batttaen bevisst usann innskrift. Det over Sno ne,. eller «Ltmdesteinem> er vel bedrøveligheten fra som de kalte det., Denslags sam­ Trysil i 1940, som skal dek- arbeide med fienden kunne na­ kes over. I turligvis ikke tåles. Forts. side 2 Skulle vi ikke samle alle våre utenlandJke «venner» ber hos RooJevelt? Jpør artikkelforfatteren. Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

·NIELS NIELSEN: MONUMENTIASIS (FortJ. fra J. 1) mann. Unektelig et spark til I Bodø er der reist en sta- og regjering; et ~'Præmisser med falske tue over H. 7 til minne om ganske billig spark, såkalt at majesteten i 1940 passerte eselspark. Det er nu engang byen med kurs for Tromsø, eslers måte å hevde seg på. utenskjærs og på et engelsk VII. KOllklusioner kri 'gsskip, som efter ordre På den annen side - og En historieskriver eller en Ord ikke har opført sig som I fra London skubbet ham dit det var ikke fra politisk Romanforfatter kan næppe en neutral dansk Statsborger I for å fortsette ~en krig.. han hold - ble der for noen år ,komme ud for noget mere han har sandsynligvis I~ad~e fatt b;~!Jedkom a set- siden reist et krav, som gav ubehageligt, end at Grund- ikke rettet sig efter de For- . e. Igang. t rever et gjenklang over hele landet' laget for hans Bevisførelse maninger, som Kong Chris- mInnesmerke - selvfølgelig. om at man ved lov skal 'k ' i de skildrede sjælelige og tian X, og Statsministrene ~ kappløpet er der også seg mot gjentagelser slo~ individuelle Problemer bry- Thorvald Stauning og Vil- re~t . en statue av ~.: i var Quislings og general der sammen, netop som hans helm Buhl, lejlighedsvis of- Knstiansand. En knstian- Fleischers standpunkt i kritiske Undersøgelse af et fentliggjorde til Orientering s~nder foreslo i den anled- 1940). Enhver har å bli på Tilfælde, der skal fremhæ- for det danske Folk under ~!~gt·ft ~~t~~, burde ha en sin post uansett hvem det ves, er fuldført. Historiker- Besættelsen. Den engelske Striden om Jordam'annet går a I so e.. er, under slike forhold som en, Dr. phil. Vilhelm la Syge havde i den Grad an- videre. Araberstatene truer med F ,r· de vi ble bragt opp i i 1940. Cour, der to gange blev grebet Folkets moralske motforholdsregler mot Israel! for- or noen r SIden frem- VIII Jøk po å b k' kom der et forslag om å rei- Et °l'" fængslet f or a ktiv Modstand S undhed; at enhver Forbry- a eme ttge Jeg Jordan- se en statue av H.7 i Finn- spørsma, som vil reISe under Besættelsen, har un- delse, ethvert Mord og anden vannet til vanning av Negev-ørk- mark på grensen mot Russ- seg, er, hvor skal denne sta­ der Titlen «Ved en Korsvej» bestialsk Gerning blev an- nen. lJrael på Jin sid,e truer med land til skrekk og advarsel tue av H.7 stå i Oslo. Eids­ i «Kristeligt Dagblad» an- set for en Heltebedrift, naar d bruke de vllpen vestnMktene har for Moskva, om det skulle v?lds plass e:- ~rem~eles le­ meldt en af den tidligere blot den kunde blive et pumpet inn i landet. Vi henter ha ondt i simie D t vill . dig. Den er l sm tid reser­ Modstandsmand,_,~arl Otto Middel til at fremskynde det ovenstående bJide fra det tYJke være en billig ~åte å /JO vert for Eidsvoldsmonumen- Petersen, udSendt Bog «De nationalsocialistiske Tysk- ukeblad DEUTSCH.E WOCHEN- fra militært for~va: lP~~ tet, .som i årevis har ligget andres Krig», i hvilken han lands Fald. ,ZEITUNG. Det gir et godt inn- denne strategisk viktige del ferdl~ ?g ;reI bu:de vært på i forblindet Had til den tys- 130lschevikisk Kultur er trykk av bva det dreier Jeg om og av Europa, som bekymrer ~lass I J~bIleumsaret. Det er ~e Nationalsocialisme ender Humanitet, siger Kommunis- tekJten er vel beiler ikke mere noen hver, endog Norge. Ikke bhtt. ~oe av, for~ 1 Selvmodsigelser og Para- terne med Overbevisningens tYJk enn at alle forJtår den. Forslaget falt i fisk innen- kunstneren Ikke had.de parti- dokser, idet han ikke for- Varme. Desuagtet var det landS merkelig nok D t bok, nærmest tvertimot. Ja, maar at holde de forskjellige en Skændsel for den danske vakt~ adskillig mu~terh:t Karkthar mru:ge måte~ ~ de- Typer ai Tyskere og Dan- Nation og Eliten af AandS- SO år ute i verden. rr:ons rere SIn patrIotisme skere ude fra hinanden. kulturen, da under den an- Alle disse statuer Vl'l e'n- pa, denne gang ved .å forhin- En av vårt blads gode ven- d t l D e to personer, der op- d en V erd enskrig Danmarks gang bli sett pa° med samme re, a søy en. er reIst. Sette tr d . R G . stI' hed ner Otto S. Tan d e, Tovik i H 7 t d f æ er 10manen, er kom- eJ 19 ,hvor af endog Troms fyller 80 år 2. febru- øyne som på Christianer og '. opp IS e et or eller mitteret, Ricard Holm, der to var Biskopper, .' nemlig Fredri!{ker i dag. ~knve ut n~. konkurranse er ansat i et større køben- Hans 0llgaard i Odense , og ar. Trass i alle vanskelighe- VI mnen en pohtIsk avgrenset havns Foretagende, og Re- Skat Hoffmeyer i Aarhus, ter og all motgang har han Fornylig har 'Oslo b st' re k:ets kunstnere, som fimier præsentant for et tysk Fir- gikk i Spidsen som Ophidse- bevart helsen godt, og tok be,vilget kr. 100 000 ~ y nade for Karkts øyne? Litt D' k seg iallfall siste sommer med av f f fl t ~:~bU~:' ~enM~::s:ev~~ ~ordo~aa ~==~~~~ 'V:~ godt humør en tur tilSkogs::~:y~~n~, l~ng::a~ tilUet~ ~~. a~~as.~u~es~~r:t~~!! bliver en Dag i 1962 af sin deres Tilslutning til den ogtU:fjells. ., .". k' 0:. moderne Jernskrap.. I et brev vi fikk fra ham astet VISer mannen l um- o • Chef præsenteret for Tys- kommunistiske Kulturbol- l'k} e før jul skriver han blant form, meget feltmessl'g ut- oM,. an.bil fart nok fel.re 150- k eren, som er kommen til sch evisme har de selvfølge- rustet hva fottøyet angaOr og arsJu ee uten Eldsvolds- D anmarkfr or at afslutte Ig f aaet en høj Stjerne i annet't' at om hhan ikke var så forøvrig våpenløs, hVl'lket vel søye.l F t' ddrS b k ds POSI IV som an burde og IX. ~:l e mnger, er an ager a otør re e og blandt Ga- skulle ha vært i den første må sies fra kunstnerens side En passende plass for den ioner. Nu genkender Ri- dens Terrorister, men hvor- t'd, ° h å være veltruffet og karak- d Hl' d l d il l saer an ut gjennom påtenkte statue over H.7 i car o m l en Frem- e es v Præster og Dom- årene _ ikke minst e f ter teristisk. Det må antas å Oslo vil være ved siden av mede Gestapomanden Ru- mere, der dømte efter de kk . være begl'venheten l' TrySl'l, d lf M"ll d foupasJonen -blitt 100010 «Norgesvennen» (som det i o u er, er« or 17-18 , re~tridige Tillægsloves Pa- t k . som også i Oslo skal hedres all underdanighet heter) - A 'd to te d h 1 ff k s yr et Qul sin tro på riktighe- l'dkar Sl en r re e ,am saa ragra er, unne flygte for t en av islings ideer og po- eller kanskJ'e kamufleres - Franklin Roosevelt. Han for­ æn~e, saa ru ært og saa I Helvedes Dom? Det Bidrag ltikk. om man vil - thi under søkte seg som kjent med et bestialsk, at et Nakkeskudd Danmark gav til Hitlers Un- hans regjeringstid skjedde forslag om å overlate Finn­ vilde have været følt som en dergang var meget beske- der intet, som man har mark til. sin grådige venn Befrielse». dent. Men det er Motstands- FORBUNDETS ARSMØTE heftet seg ved, utover det Stalin. Der skal vel også Denne Beretning ligner jo bevæge15ens og Kommunis- Forbundets årsmøte er nå at han gav Hornsrud i opp- med tid og stunder· Winston i paa et Haar de andre Be- ternes Skyld at vort Land fastsatt til avholdelse i Oslo drag å danne den første Churchill få en plass i er skyldninger for «Nazister- fem Aar blev SkuepladS for lørdag 22. februar kl. 12. arbeiderregjering i overens~ kjentlighet over hanS ordre nes Forbrydelser», som vi alle mulige Skændselsger- Styremøte holdes samme dag stemmelse med den parla­ om å bombardere Narvik:. gennem Dagspressen, især ninger - og da den regu- kl. 10. Nærmere bekjent- mentariske statsskikk. Dette Det kunne efterhånden bli det kommunistiske BIlad lære Krig omsider var forbi, gjøreise i neste nummer av påstås å være meget opp- en representativ rekke ut­ ({Land og Folb, har læst begyndte først de skandaløse avisen. siktsvekkende og fortjenst- lendinger«til forundring for siden 1945. Men den samme ulovlige Overgreb mod Lan- fullt, hvilket turde være noen og hver». Presse skriver aldrig noget dest egne Borgere, hvis Si- en noe tvilsom kompli- 0n.t de umenneskelige Gru- destykke vi skal gaa langt selig faat Raad til at være mang til landets konge, men X. somheder der blev begaaet tilbage i Danmarks Historie Mennesker. Tror I da ikke, på den annen side har han Ennu er der et par pla..c;ser mod de danske Nationalso- for at finde Mage til. vi er klar over, at man ikke selv ingenlunde satt sitt lys ledige, som kan komme. på cialister i Majdagene for 18 Den forannævnte .Bog af kan bygge .en Verden op under en skjeppe for denne tale. reiste Aar siden. Det, der vækker Carl Otto Petersen er ganske paa ~ad. VI saa. hvorledes sin lojalitet mot en sed­ under okkupasjonen en bau­ den største Mistanke om Ro- paa politisk LinieSNO med den det gik,. da Tys~erne for- vanerettslig bestemmelse i ta over Snorre Sturlason i manen ({De .andres Krig»s Litteratur, der udgives af søgte. Vlha~er ikke Tys- Grundloven og benyttet den Slottsparken. Nu er vel også Sandfærdighed er dog, at «DanmarWs( kommunistiske kerne s;>m Nation e~er Folk. endog som påskudd til å kas­ Kark efter fattig leilighet der ikke fortælles noget om Parti», og den kræver lige- Men Vl tror bare lkke paa te landet ut i krig, samtidig klar over at Snorre forlengst , Rudolf Miillers Bevæggrund som dette Partis Blad en Jer, saa længe GAMLE NA- med at han blåste i Grund­ burde hatt et minnesmerke til saa grusomt at skulle fuldStændig Udryddelse at ZISTER, - ELLER NY.E - lovens bestemmelse om at i Norge, men han tålte alli­ have mishandlet Ricard det nationa1socialistiske fører det store Ord og SIdder han skal fatte sine beslut­ kevel ikke synet og rev øye­ Holm. En saadan Fortielse Tyskland. Det hedder stg i Topstillingerne. Skaf Jerninger i statsråd. Det siste blikkelig bautaen ned. Den har uden Tv1.vl sin Aarsag i nemlig i en Passus: «Den af med dem». hadde vel ved denne anled­ ble vel ansett som bistand den Omstendighed, at Ricard Dag (under BesættelseI) «Moralsk Oprustnin~», Be- ning ikke vært så morsomt. til fienden. EQ,n om nu. også Holm har forgrebet sig mod skulde vi aUesammen' dø, vægelsen',d~r blev s,tlftet ai ,. Enkelte, presumptivt klo­ EidsvoldSsøylen var reist den tyske V ærnemagt og saa der kunde blive ~lads den amerikanske Præst, ke, folk har i taler om helt under okkupasjonen! dens Materiel, med andre til Tyskerne. Nu har I plud- F~ank Buchm~~. offentlig- andre ting funnet det oppor- Men å erstatte Snorre med gJorde for nylig l et køben- tunt å fremheve begivenhe- H. 7? Man skal intet for- ,2 FOLK OG LAND LØRDAG 1. FEBRUAR 1964 (PorlJ. I. 7) ten som en bragd, verdig en sverge. Olaf Holm Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

FOLK OG LAND ___ Bjørnefjellkapitu­ y g.ÆJ6tnaden PAVHENGIG UKEAVIS ~ lanten 75 år Redaktører: På Gimle kino går nu en Antagelig skal det bety at ODD MElSOM, ansvarl~ Oberstløytnant Harald av Bergmans siste «genistre- svenskene lår med et Tal- ALEXANDER LANGE W red e H o l m, som har ker» Tystnaden. mud-ord for at de skal for­ æren av å ha undertegnet Den handler om en lesbisk bedre seg. Og det kan virke­ I - den siste lokale kapitula- svensk kvinne som sammen lig trenges .. sjonsavtalen i Norges krig, med sin søster og hennes Alt det oppstyr som er er den på Bjørnefjell, som så lille sønn er på besøk i et gjort om denne filmen er Det troløse Albion lenge ble holdt skjult for at fremmed land _ antagelig dumt. en under «rettoppgjøret» Israel. Kvinnens lesbiske Hvis en eneste en av de skulle kunne karakterisere kjærlighet er passiv og air faste filmanmelderne ville «Stormagteme tvingar Mindremagterne ind under sin tI· T dh· b~ av a en l ron elm som en seg uttrykk i masturbasjon. si det som var sant om fil- Vilje med økonomiske i Staden for militære Tvangsraader: lokal nordnorsk kapitulasjon Denne scenen er så sterkt men, så ville det bli temme- Vil me kje dansa etter Englands Pipe, vert me sette paa istedenfor en våpenstill- klippet at en får bare an- lig tomt i kinosalen. Sveltekur». Det er Arne Garborg som sier dette i sine standsavtale av statskarakter, ledning til å se noen fryk- Alle de aktive sex-scener «Dagbøker». Og han var såvisst ikke alene om å se med har nylig fylt 75 år. telige ansiktsgrimaser. På i filmen er klippet slik at skepsis og vrede på det vasallforhold Norge var kommet Selv AFTENPOSTEN skri- hotellet hvor det hele fore- de er ingenting nu til dags. ver nå at «da det ble beslut- går opptrer det dessuten en- A sitte en hel kveld og se på i til England. tet å innstille kampene nord- del vanskapte og halvveis en rekke «kikkere», gale Bjørnstjerne Bjørnson Sa det slik: «Hele Norge er en på, ble han sendt som for- gale mennesker som ramme mennesker og de forskjellig­ Plads, en Husmandsstue under England; herover kommer handler til general Dietl på og staffasje. Resten av filmen ste onanisymbol~r er virke­ de og roder i Jorden, Elven og anordner Alt; vi er derover Bjørnefjell». består i den slags seksuelle lig kjedelig. Lesbisk «kjær• og arbeider for Gaadmanden med vore Skibe og Matro- Senere på dagen ble så utfoldelser som går under lighet» og «kikking» har al- våpenstillstandsavtalen for navnet «kikking» som nu dri vært ansett som noen sel', fisker Hummer, ørret, MakreI, Lax, bringer op i dk· . h t ver ens ngens vang e av kanskje får et nytt navn særlig verdig form, - ei Gaarden». sluttet i Trondheim mellom «tysting». Den ene søsteren heller særlig interessant Henrik Ibsen skrev i et brev til Magdalene Thoresen: representanter for de to. «kikker» på den andre mens form for kjærlighetsutfol• «Min lille gut skal med min gode vilje aldrig komme til lands øverstkommanderen- hun bader, - men publikum delse. at tilhøre et folk, hvis opgave er at blive Englændere is te- der, generalene . Falkenh<;>rst får ikke se stort. Dette til Denne filmen burde vise d en f or mennesk er». ogd It Ruge,ls og l Norgestt t krigs- veiledning for dem som at Bergman nu trenger en . . ,.. e age e avs u e. o skulle like å «kikke» selv. tllI til det «fremmede lan- Og Per SIvle, som aldri la fmgrene Imellom. sa det Wrede Holm opptradte som Ddten an re søs eren« kik - d e» t se l v - o g få seg en slik i et dikt: «Det er gaat Guld i det engelske Blod, hvor- utsendi~g for general Ruge ker» på tilfeldige elskende, lang hvile. Han har nu dum- helst det saa bryder sig op, saa er det i Form af en gylden som ogsa hadde overtatt den og den vesle guttungen kik- met ut svenskene nok. Det Flod med Glanssten paa Bølge-Top, Og blir saa Uretten lokale nordnorske ko~man- ken på dem alle. er synd på de svenske skue­ altfor raa i Guldkalvens blodsvangre Strid, man dækker do ebftl~trt abt gednertalå Fledlsfchler Dessuten får man anled- spillerne som lar /Seg mis- var l eor re me ø ge. '1 o d l al bruk o d °te f t i Tons af Bibel-Blad paa - og saa er Vorherre blid». k .. t'l E nmg ti a se en e ene- e pa en rna n or a , , . onge og r:gJe.nng l ng- drikking av alkohol og an- Bergman skal tjene penger. Det kunne nevnes hundreVIS av hgnende sitater fra land som radglVer. Det var t ' o d l· l b· k _ Det er også synd på Sve- • • k • l' 'kk d Idd bb ltst·ll· R ne , og sa en e es IS e ra vare store menn l unstens som l po ItI ens ver en, men ve e~e o e l .mg u- seriscener. rige som lar en mann som ingen har villet høre på dem. Vi har rotet oss mere og mere ge h~r mntok som gJorde at I sannhet en oppbyggelig Bergman dumme. nasjonen inn i et avhengighetsforhold til England, først og fremst ~~t l ~:~IIOkai\rvt::~n p~ film, . .. ut for all verden. kanskJ' e fordi vi til fortrengsel for all annen nyttig gjer- b Jøtrne Je l ogs tetmle Den lesbISke bhr hggende O. K. es emme ser u over ren 0-.. o h t Il l . d t ning i dette land har satset alt på viserguttfarten på de k' l D t t l o Id· 19Jen pa o e være set l e a e. e a es sa e.es I fremmede landet, mens søs- store hav hvor England hersket. punkt 4 om «under varlghe- teren tar med seg gutten og GENERALFORSAMLING Istedenfor å sette kreftene inn på å skape ett folk i t~n av Nor g e s b:settelse.~ reiser hjem til Sverige til sin I AlL FOLK OG LAN D Norden, drev våre partipolitikere nordisk splittelsespou-I SIden ekn ~omk enk Sls~e utvdel mann - efter sin «kikking» , ••• I har sø t a ara tensere e vil bli avholdt på kontoret i tIkk og havnet i 1905 for alvor I engelsk avhengighet, atpa-I t ti· Id d b og efter noen ganske stygge K· h l f d , , 'k 'k h ' o av a er som gJe en e a- og uinteressante scener av lersc ows gt. 5, Os o re ag til med en bntIs vIce ?nge er. . A b 'd rt' t I re for landtropp~ne, tiltross sex-utfoldelser. 28. februar kl. 12. Nærmere En skulle tro ,at vart største partI, r el erpa le, for at Ruge var SJef for hele. D'en l esb· IS k e søst eren er bekJ·entgørelse i neste num- hadde fått øynene litt opp ved d~t som hen~te under l: ~orsvaret, o så kan det ha Sl~ syk, men hvor meget, får vi mer. Andelshavere som .~e verdenskrig, Iallfall skrev «Arbeiderbladet» I en leder l mteresse a peke på at det 1 ikke vite _ kanskje skal kan møte ?es sende sknfthg 1932: «Vi føler oss i så henseende ikke så ganske trygge den av W::ede ~olm under- hun dø _ kanskje ikke. fullmakt tIl en møten~e an- overfor England. De nordiske folk ka~ så lett bli en brikke ~~7t\~;t:=!~~~~~~e u~: Kanskje blir hun i det detslshfaver, eveontlufeltHtillmstYl= . d' . l' . k 'Il d k d' O d «fremmede landet» Hun sen- re ormann, . a o e l et ImperIa IStIS e Spl enne storma triver. g et levering av alt materiell tiI- . ler redaktør Melsom. Brevet o "kk ' l t å F d t k bl' bOd d k h der med den vesle gutten rna VI I e Inn a e oss p, or e an I oss en a e hørende. « en nors e ær, noen ord f ra ·de t f remme d e kan adresseres til avisens

ubehagelig og kostbar affære». .... mannen og luftvåpneb. språket. Det skal kanskje adres~e, post~ks 30214. !Jet Hvorefter partiet, da det selv fiklt regjeringsmakten kort være en trylleformel _ eller er tIlstrekkelig asknve: efter, praktiserte den mest skamløse underkalitelsespoli- diske ben. Kanskje det kanskje noen ord ;fra Tal- «Fullmakt for ...... tikk under England, den som førte til at England i 1940 likevel kan gå slik som mud - hvem vet. Ett av til å møte for meg på FOLK disse ord får vi se. Det he- OG LANDS generalforsam- trygt kunne sette igang sitt intrigespill og bringe oss kri- Arne Garborg skrev i sine ter Hadjek = ånd. Hng februar 1964» og så na- gen på halsen. En enslig svale var stortingsmann Førre, «Dagbøker», at «den gamle turligvis underskrift. som $å sent som i januar 194'0 forgjeves advarte mot det norske Trui at Engelskman- ~~ engelske spill. nen var Vaarherre brotnar TANNLEGE MAAMOEN Efter annen verdenskrig har vi fortsatt vår avhengighet meir og meir sund»: Længe var Nordens av England trass i de nye bitre erfaringer. Vi har hengt Iallfall er den tidligere Hamteensgt. 2 herlige Stamme SNOTlf. 444333 spaltet i trende oss i .halen på England da dette land brøt med Europa og varme Englandsbeundrer sygnende Sklld, laget sitt EFTA i konkurranse med det europeiske EEC DAGBLADET kommet i har ~_,...".~o-qo.O'oO.o.o"o&N:l __~~ Kraften som kunde (Fellesmarkedet), og vi hang fortsatt på samme sted da me og harnisk og skriver at Verden be-hersket, England angret seg fordi det tapte terreng økonomisk og «britene har vært en vak- Skjønt de blankskurte ma­ tyggede 5111 fra prøvet å true seg inn i EEC likevel. lende og hul EFTA-broder terialister som styrer i Nor- fremmede Bord. Nå har vi fått en ørefik av denne vår elskede venn hittil. Hvis det fortsetter å ge idag, de bøyer vel nakken Atter det Skilte og forbundsfelle, denne uegennyttige «forsvarer av de spille ut sine særordninger ydmygt nå som før, for «vil bøjer sig sammen, små nasjoner», som ganske ugenert falt Norge med samt de med EEC mot lojale med-I me 'kje dansa etter Englands engang j Tiden vorder det Eet. gamle norske land Island og Grønnland i ryggen under lemmer av denne organisa- Pipe, vert me sette på Svel­ Da skal det frie fiskeriforhandlingene, og gikk i åpent forbund med de EEC- sjonen de selv står i spissen tekur». Og det å ofre litt mægtige Norden statene som nylig hadde vist det vinterveien. for, kan de komme til å opp- levestandard for fedrelandet, føre til Sejer Men kanskje det likevel er godt for noe, hvis det kan leve at hele EFTA bokstave­ det kan visst ingen tenke I Folkenes Sag! manne Norge opp til for fremtiden å stå på sine egne nor-lligfaller i fisk». seg. (CARL PLOUG) Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

OLGA BARENYl: 63 Je~ var Mussolinis hemmeli;:e agent Dødsdans VIII. og tatt tilfange ? Kanskje leilig­ heten hans var bevoktet? Jeg mer­ Jeg ble stående som en støtte ket intet mistenkelig, derfor gikk • uten å kunne reagere. Jeg følte at jeg inn og i 4. etasje banket jeg 1 Prag tårene' stod i øynene på meg og på en dør. En dame åpnet for jeg rystet. av vrede. Hva skulle jeg meg. Jeg spurte efter urmakeren. nå gjøre? Hun så likegyldig på meg og jeg . A bli angitt til de allierte betød fikk vente en god stund i den En roman om pragerrevolusjonens dager at jeg ikke kunne utføre min opp­ mørke entreen, noe som gjorde gave, og at jeg ville bli henrettet. meg nervøs. Om nå urmakeren i 1945 Jeg kunne naturligvis forlate Rom hadde forrådt oss? Kanskje folk straks .og gå tilbake til de tyske fra de alliertes kontraspionasje «Du, sjef. Det er noe på ferde Iskrik, hun slår hodet mot den linjer, men da ville det sikkert bli stod på post i et av sideværelse- på broen! Der kommer vi neppe. sølvgrå vannflate og forsvinner. vanskelig for meg å bli sendt ut ne? Denne anonyme leiligheten gjennom». Hodet dukker opp noen ganger igjen. Jeg fant derfor ut at det her i Trastevere var nok et utmer- «Vi kommer gjennom ,bare la ennu, så bare en hånd. To barn var best å avfinne meg med for­ ket møtested for oss som kom meg ordne det, Richard!» Og følger, de jamrer som kattunger. holdene, det vil si gå hjem og late nordfra, men det kunne også væ- Martin bøyer seg ut av vognen og Ingen når den reddende bredd eI­ som om jeg ville gjenoppta mitt re en felle! brøler: «Tilside der, største smitte- ler øya. Der venter allerede i normale liv fra før. Så ville jeg i Endelig kom urmakeren. Jeg fare! Vi har tyfuslik i bilen!» spent morskap tilskuere og kaster mellomtiden utføre de plikter som spurte ham med de samme ord «Og så kjører du rundt i gatene sten og andre gjenstander p! de var betrodd meg og ved første an­ som jeg hadde lært utenad: kun- med slikt noe?» brøler en mann i ulykkelige. Med trestykker, med ledning ta veien mot nord. ne det lønne seg å reparere ur sokoluniform tilbake, men folk verktøy, med stolben. Skutt blir Litt efter ringte jeg da på en­ som var - o.S.V. Til min forbau- viker alt opp på fortauet og hol- det også. Hver gang det danner tredøren vår. Mor åpnet den, ut­ seIse gir han meg det uventede der seg for nese og munn. seg røde sirkler på vannet, tiljub­ støtte et skrik og omfavnet meg. hos mine foreldre, sa jeg at jeg svar at han trodde ikke det, og «Du ville vel jeg skulle gynge ler tilskuerne skytteren sitt bifall. Bevegelsen tok overhånd hos meg ønsket å være meget sammen med gav mig en lang forklaring som rundt på melkeveien med tyfus- «Vi har svømmestevne», laller også, jeg kunne ikke få frem et venninnene mine igjen. De gav jeg i~e engangThørte på. leg ~le likene mine, din dumpapp !» skri- en beruset kvinne. «Kraft durch ord. Jeg visste at jeg var nødt selvsagt sitt samtykke med glede som tIl sten. us en tan er ~r: ker Richard til sokolmannen. Freude! Kraft har tyskerne frem- til å lyve og at jeg denne gang og på det vis kunne jeg utføre gjennom hodet mitt. Kanskje I . .. deles, men gleden er det slutt ville komme til å volde henne me­ dette bare var en alminnelig ur- . Pa den sIste tredjedel ~v bro~n med». min plan. re sorg enn sist i juni da jeg flyk. maker og at Oberst David hadde er mengden så for?ypet I en .hIs- En mann står ved brogelenderet tet. Jeg stammet frem en hiscorie gitt meg gale informasjoher? Nei, s~nde lek .at tyfushkene slett I~e og venter til de svømmende har om at jeg var rømt fra alt sam­ det kunne ikke være mulig. Da gjør noe mntrykk på dem. LIk- samlet seg i en større gruppe. men for å bli hjemme. Så lukk:et måtte det være slik jeg hadde vognen må bli stående. Selv om Kvinnene forsøker nemlig gjensi­ jeg meg inn på rummet mitt for tenkt meg for en stund siden, at d~n kunne ha kjørt ~idere ~ill: dig å gripe fatt i hverandre, me­ å få nervene under kontroll. jeg var gått i fellen og ville bli RIchard neppe vært Istand hl a ningsløst, fortvilet, de vil ikke Væ- Tross alt betenkte jeg meg ikke arrestert om litt. styre den. re alene under denne gresselige et øyeblikk når det gjaldt å gjøre Det første jeg måtte gjøre var Jeg mumlet adjø og gikk mot «Se bare, sjef!» hvisker han og død. Mannen hever høvte hånd, min plikt. Imidlertid gjenopptok å få kontakt med agentene i byen. døren, men mannen ville følge den brennende sigaretten faller ut beskriver en halvsirkel med den jeg mitt familieliv. Mine foreldre En av de fem som stod på listen meg og det var jo svært mistenke- av munnen på ham. _ og en håndgranat suser ned på la planer for fremtiden, mens jeg var en urmaker fra Trastevere. lig. Så syntes jeg plutselig å for- I Moldau svømmer kvinner om- kvinnene. En stund ser man bare prøvet ikke å høre efter. Jeg had­ Jeg gikk ditt. Det var en stor ar- stå at han gav meg et svakt tegn kring. Noen forsøker å nå barna røde bølger, så flyter det en fot de annet å tenke på. For å få beiderbolig. Jeg så meg godt om. om å vente på ham ute på gaten. sine, som vannet følelsesløst dri- her og et hode eller en hånd der. full frihet uten å vekke mistanke Tenk om han var blitt OPPdaget/ Mens jeg gikk ned trappen var ver videre, andre svømmer mot «Flott», roper folk begeistret. hjernen min et eneste kaos. Skulle bredden og mot Sophieøya. En De fleste spiser og drikker til. :======Forts. side 7 kvinne blir nettopp kastet ut over Natten er kjølig og lang, man må FOLK OG LANDS MINNEALBUM : brogelenderet. Et gjallende, vilt styrke seg. Martin skyver uten et ord Rich­ Falt i øst i kampen for Europa 44. '@'~~~~~~'f.~~~~~~~~~~~~~r ard tilside, motoren begynner å brumme. «Riktig, sjef, kjør bare over de uhyrene !» Folk springer leende og puf­ fende tilside, noen stener følger efter, så er broen med svømme­ stevnet bak dem. «Jeg vil utvandre, sjef». Ri­ chard forsøker forgjeves å tenne en sigarett med rystende hender. «Si hva du vil, jeg vil utvandre! Og jeg skal aldri røbe at jeg er tsjekker! Hvor skal du hen, for Guds skyld!?» spør han ute av seg da Martin vil bøye av fra Nasjonalgaten første gate til ven­ stre. «Det er jo politipresidiet !» SNO«Det er akkurat dit jeg skal. Vi har ikke tid til lange forkla­ ringer nå, Richard. Du vil snart forstå hva jeg vil. Fru Pecha, vi går av!» og Martin åpner bak­ døren. Fru Pecha sitter på gulvet. På plankene som er festet i tre rek­ ker over hverandre og som er be­ stemt for kistene har hun ikke vå• get å sette seg. Hun er fremdeles helt fortumlet av den motbydelige liklukten, som ikke lar seg drive bort fra likvognen trass i all des­ infeksjon. Foris. side 7 Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 o. K.: En ide' dør og en ny er født Av kyrkoberde em. VIKTOR VALLBERG seiren til slutt. Begge sendte sine repre­ sentanter til et lite sted som heter Dumbarton Oaks i ut- . kanten av Washington. Mø­ tet fant sted i aug. - okt. 1944. Her møtte fra Amerika viseutenriksminister Edward Stettinius, ira Russland am­ bassadør, nu utenriksminis­ ter Gromyko, fra England statssekretær i utenriksde­ partementet Sir Alexander Cadogan, fra Kina ambassa­ Il. dør i London Dr. Welling- ton-Koo. Vi kunde på liknande satt fien; men Gud soker också Disse herrene hadde et aven visa hur man i andra manniskan, detta har kallats rikelig antap. med «eksper- religioner. finner den gudom- Agape efter Nya Testamentet ter» og sekretærer med seg. liga mystiken i mannisko- (båda orden betyda karlek). Folkefronten etableres på krigssk Slep/assen. Og så satte de igang med å andarna, i stjarnorna. o. s. v. En teologisk riktning har lage en grunnlov for En ny Men vi stanna infor frågan : gentemot Paulus och Jesu Ideen om at ett folk skulle Begge nasjoner ville grunn- Daniels verden. Denne Varfor har manniskosUiktet ord (<

Fri;:jørin;:sIDennene i svin;: · ·

Forts. fra side 1 overtok som partiformann som et ansvarlig demokratisk flertall, og Berg fikk da og- bruddet mellom Tyskland og utenlands. Men forutsetnin- efter Mowinckel med 18 parti.» (Side 160). så ganske riktig i oppdrag Sovjet, det var ikke snauere gen var dog at Nygaardsvold mot 4 stemmer. Nestfor- av kongen å danne den nye enn at det i sin avis FRIllE- og hans regjering skulle vike mann ble Markhus. Det tør kanskje noe ond- regJermg... TE N ,som h a dd e e rstattet- plassen for nye og mindre _ BONDEPARTIET hadde skapsfullt tilskrives at det «Nå var det kl·ongens tur ti a den kompromitterte f orglen- . kompromiterte menn. Ny- det jo adskillig verre. Parti- var så mange andre som i gi råd: Berg bur d e ta me d ger ARBEIDEREN ,mInne'. t gaardsvold hadde forøvrig formannen Jens Hundseid løpet av okkupasjonstiden seg Lie som utenriksminister og om Paal Bergs egen «nasjo­ i sin tid avgitt et løfte her- var som senere NS-medlem hadde begått «nasjonale» Torp som forsvarsminister for å nale svikt» sett med hjem­ om, selvom han kanskje arrestert og ute av spillet. I feiltrinn, ikke minst natur- bevare kontinuiteten. Dessuten mefrontøyne: hans takk til hadde håpet på likevel å få hans sted rykket da den tid- ligvis innen de berømmelige ville det være klokt å sikre Quisling for det fedrelands­ oppfordringer om å fortset- ligere nestformann Lange- konservative rekker. Og tra- seg ---- og et kom- sinn han hadde vist (i Bergs te, i all fall fra sitt eget par- land opp, men den drivende gi-komisk er det jo å tenke munistisk regjeringsmedlem.» kringkastingstale 15. april ti. Noe han ikke fikk. kraft ble den nye nestfor- på kommunistenes voldsom- (Side 109). 1940).' Det striden nå kom til å mann Nils Trædal. Formelt me angrep på president- Ellers var heller ikke stå om var hvilke menn som satt nok det gamle styre, skapet og riksrådsforhand- Men nå satte Hambro inn. Bondepartiet noen tilhenger - lerne som «hadde sviktet», Han var enig i at det burde skulle få danne den nye re- som bl. a. omfattet Moseid, . l d t være en ekte Moskvakom- av hjemmefrontlederen, men gJ' ering. men det var de to foran mens partlet se v me sam ut fra rent følelsesmessig dets presse med flyvende munist med i regJ'eringen - Her trådte straks HL- nevnte som styrte: mere enn partipolitisk grun- faner og klingende spill for alt vi vet tenkte han sjefen Paal Berg i forgrun- «Problem nr. 2 gjaldt presi- ner. Det protesterte mot at nen. Selvom han tilhørte dentskapet, det vil - for grup- kommunister skulle være Venstre, så var hans partitil- pens vedkommende si Gabriel med i regjeringen og det knytning temmelig svak, og Moseid. Han var den mest gjorde det i det hele tatt partipolitikerne aktet ingen- kamplystne av presidentene, den klart for Berg at noen ube- lunde å overlate plassen helt som sterkest ivret for å slåss, tinget støtte fra det hold til outsidere. Først og frem.st den hardeste motstander av måtte han ikke regne med. tok de da fatt på å bringe hjemmefrontledernes politiske Resultatet ble som før sine partiorganisasjoner ior- linje. Han redegjorde i flere nevnt at Berg ble fornær- den igjen. ARBEIDERPAR- sammenheng for bade 1940- met, tok sin hatt og gikk. Og TIET var det første som kom forhandlingene og - så fikk til overraskelse for isving. Ja, det var vel fak- spørsmålet, og vi kan rolig gå de fleste Gerhardsen i opp- tisk Gerhardsen som hadde ut fra at han i gruppedrøftel- drag a danne regjering iste- lagt grunnen til det allerede sene har kjempet hardt for sitt den. Og den Hambro som da han var blitt-sendt tilba- syn. Men gruppen forholdt seg ikke ville akseptere Lie og ke av tyskerne til Norge fra nøytral, fattet intet vedtak. De- Torp måtte nå sluke begge, fangenskapet i Sachsenhau- taljer om hans posisjon kjenner Også de nye okkup~nter ble sIra ks omsvermet av pikene. istedenfor en kommunist kom sen - forøvrig en ganske vi ikke. Under ingen omsten- det to og istedenfor borger- mystisk affære. En av de tre dighet har den vært sterk nok hadde sluttet opp om okku- kanskje på Osvald? - men Hg flertall i regjeringen ble presidenter, Magnus Nilssen, til å veie opp presidentskapets panten så lenge pakten mel- fellene fra utlendigheten, det nå flertall for arbeider­ som forøvrig var Stortingets samlede svakheter. Sammen med lom Tyskland og Sovjet be- Lie og Torp, ville han ikke patriene, noe som jo den­ visepresident, var også med- de andre trakk Moseid seg - stod. At okkupanten på sin godta. Isteden nevnte han gang var så meget mere u­ lem av gruppestyret. Partiets utvilsomt ikke frivillig - til- side ikke tillot noen kommu- som kandidat til forsvarsmi- rimelig som de borgerlige Sentralstyre' ønsket full kon- bake. Partiet erstattet ham med nistiske sprell innen sitt nisterstillingen general Ru- hadde flertall i det gamle troll -også over stortings- Nils M. Kverneland.») (Side maktområde er en annen si- geo stortinget fra 1936. gruppen og la frem forslag 101). de av saken. Det er i all fall En skulle nesten tro at Altså nesten det kom- til nytt gruppestyre, mens en kjennsgjerning at kom- Hambro gjorde dette for å munistene hadde krevet av Magnus Nilssen foreslo at Høyregruppen i Stortinget munistiske ledere efter ok- bli kvitt Paal Berg som re- Berg og som Wyller; kaller det gamle gruppestyre skul- hadde jo ikke slike proble- k 'onen henvendte seg b illf k . d d 'd upasJ . gjeringssjef og få ham er- « are sp e ten». le fungere inntil videre. Han mer som. e anl re, Sl en til NS-folk og antydet at vi stattet med en virkelig par- Men, ikke nok med det. de. ns presl.dent, se ve~te stor-. • t dO' fikk 15 stemmer for dette b JO na s o «pa samme Sl- tipolitiker, gjerne fra ar- Hambro og de andre borger- forslag mot 35 for sentral- tmgspresldenten,. Ham ro, den». At de ble avvist er og- beiderpartiet.-For selv en lige la også opp til Arbeider- styrets linje. Og så overtok ~~~d~gst:~~ie a~=et!~ så en annen side av saken. politiker av typen Hambro partiets valgseier ved ny­ da grotesk nok selveste ek- l ttet . l h ldn' Men, disse omvendte «pa- måtte ha forstått hva slike valgene til Stortinget og til f t up e «nasJ ona o mg». . fulgt å tr sponenten or d en avrus - H f ts tte -b. d trlOtene» som e s O- innvendinger på vegne av den urokkelige flertallsposi- ningspolitikk som hadde an for a a e SOtm fast i Sovjets spor, de ble Stortingets nest største par- sjon det da erobret seg, ved f N . l kk gruppe ormann og som s or- lts° bl nkt ks t rt l gt ørt orge ut l u yen, t'mgspresl 'd en t . ElIem ble. a a. d a k a ep t'e «ank ti måtte føre til hos den å ta stemmeretten fra NS- F re drik M onsen vervet som h k BIlL kk mn l e onserva lVes re - pripne og selvbevisste hjem- folk, mens hundretusner av gruppeformann, mens Mag- ver en ærøe e er y e ker» som et «ansvarlig de- mefrontleder. frivillige arbeidere på de formelt erstattet, men deres k tisk art' og når det nus Nilss en ble S a tt u tenf o r . .. t l" ak mo ra p l», - Han fikk· ogsa· verdl'full tyske anlegg fikk stemme E· G h d rt k poslSJon var na ur 19v1S sv . Id A b 'd rt' t • ~:: er akr sedn ove o under denne jakten på riks- gJa t r el erpa le, sa støtte av kommunistene, som fritt. Vel blåst, får en si! l1:0lU>a overras enhae so~ par- rådsforhandlerne. Hambros opptok det direkte samar- naturligvis ville ha sine røde Det kan ellers ha sin in- bformann. Han dde mgen .. d t te k beidsforhandlinger med de brødre og nye samarbel'ds- teresse å nevne som et - ··1' . k f . POSlSJOfi var es o s rere l d b d par amentarlS er armg, men h bar hadd gam e rø e rø re. partnere i Arbeiderpartiet i kuriosum at under Gerhard- h dd h tt 'tt . k . k som an e e en a e aaltninsl. Vlr e 1 d0rt~-l ""';dlertidig .partileder, Ar- landets ledelse. Efterhvert sens forhandlinger om sam- f A.LLL Alle disse partier og grup- :~~~ ~r;n væJ~~;1 K~eL thur Nordlie ved. sin side. per tørnet nå sammen i gikk det vel kanskje da an å mensetningen av sin regje- h dd b rt t 'l Han var også stortmgsmann. striden om den nye regje- snu utviklingen slik som i ring, . så foreslo han for sen og a e eva l - S· d t dukk t TSJ' ekkoslovakia og de andre Bondepartiet som landbruks- knytning til HL. a var e. e opp e.n ring. Vi skal her ikke kom- ' delse bør ny og m. ek. hg gruppe, den .• d t l' øststater. minister sin gamle HL-venn I denne forbm k tisk me nærmere mn pa e a Jer Ole Rømer Sandberg, men forøvrig nevnes at LO, som ommurus e. SNOi denne kamp, som .førte til «Deres krav (overfor Berg) Bondepartiet ville ikke god- kom til å spille en avgjøren- <

• Dødsdans 1 P r a g Præmisser - En ide dør - (ForlJ. fra J. 2) (Foru. fra J. 4) . havns Dagblad, at den er i- ForlJ. fra Jide j I dag har Herren gitt Politipresidets, hovedinngang snart syke av all denne stanken». mod Pacifisme, som synes at regning uten vert. Verten er menneskene atombomben og et bevoktet av politifolk. «Gud­ Politifolkene åpner porten, og gøre Krig uundgåelig. Dens Gud selv. Et hus som er dermed ødelagt mulighetene *jelov!»a ånder fru Pecha lettet likvognen kjører inn på gårds- Ledere raaber «FRED», men bygget på ugjerninger og for å danne En verden. opp. Hun har egentlig ikke noe plassen. skaber selv Forhold, der materialisme kan ikke bestå. Vi har i dag fire atomstor.. imot at hun er blitt oppfordret «Se opp for likene !» roper de, fører til Krig. Tænkere og Det må gå til grunne. Ver- makter. A lage En verden ~ den blonde agenten til dette men det allerede for sent. Den Taaber, der raaber «FRED», den kan kanskje samles en av dem er umulig. Det vil farlige eventyr. I huset hvor hun tunge vognen har alt knust etpar men opøver Mennesket til at gang - om tusen år, men bli ingen verden. sammen med sin mor og jødin­ lik. Man kan ikke ta et skritt" leve som Dyr, og derfor for- da må den samles på gan- Snart kommer Kina inn nen har tilbragt tiden til nu, var det er lik overalt. Fru Pecha lener dømmer det til at leve som ske andre prinsipper enn på i FN og da vil det bli syn­ det ganske enkelt himmelsk, seg mot veggen og kjemper for Dyr, til at behandle andre penger. Da må den samles lig for alle at tanken om et skjønt hun måtte sitte i vaske­ -første gang i sitt liv mot en be- som Dyr, og til at ende i et på rase og religion. Verden anglo-jødisk verdensherre­ kjøkkenet. svimeIse. Også Richard, som er Slagtehus eller et Bur. er ikke materialistisk. Det dømme er umuliggjort. Tan­ Naturligvis har den blonde vant til litt av hvert, han har i ti For os Danske er det in- går ikke å bygge noen ver- ken om et russisk-jødisk løyet for henne, han er sikkerlig år vært tjener ved rettsmedisinske teressant at læse hvad den den på Stalins og Roosevelts verdensherredømme er også ikke forelsket i Helena. Slike institutt, og det betyr noe, er blitt: engelske Filosof og Socialpo- prinsipper. Her vil jeg få umuliggjort. menn forelsker seg ikke. Men i blek og på overleben hans står litiker, Bertrand Russell i sitere Quisling. Han skriver: FN er sunket ned til å bli ham kunne man riktignok for­ blanke sveddråper. 1936, skrev om Pacifisme i «Materialismen er uholdbar. enbetlerorganisasjon, og et elske seg. Fru Pecha er ganske «Først drikke, så fornøyelsene», sit Skrift « Which way to Dens lære er å sammenligne utklekkingslag for farvede enkelt henrykt over hans opp­ spytter Martin ut. Straks rekker Peace», i hvilket han hen- med en tryllekunstner som folk som ikke kan fø seg førsel. politifolkene frem flasker. «Det viser til Staunings Danmark på forhånd har stukket ned i selv - i millioner på milli­ Martin skyver luen tilbake fra beste er brennevin med litt men- som et pacifistisk Mønster- lommen på en, det han sene- oner. pannen, stikker begge hender thol, det har vi alt uteksperimen- land. Henvendt til sine re vil ha frem: Tanker og FN utøver i dag en barm­ dypt i bukselommene og marsjerer tert mot likskreklo>, ler en politi- Landsmænd siger han, «at moralske følelser, bevisst- hjertighet som i virkelighe­ tungt som en flyttemann mot po­ mann tvungent. en pacifistisk Politik ville hetens kjenilsgjerninger. ten er en form for grusom- litifolkene. «Fordømt svineri», Også fru Pecha og Richard bestaa i at efterligne Dan- Derfor er det også en evig het. sier han istedenfor en 'hilsen. drikker, men de våger seg ikke ut mark ved at reducere vor rettferdighet, en nemesis Forfatteren Alf Larsen «Ikke engang under en revolu­ på gårdsplassen likevel. Politifol- Hær, Flaade og Luftstyrke som ingen unngår. Guds kaller det en barmhjertig­ sjon kan man få være ifred. kene ser det og sender dem opp enormt og at meddele i møllestener maler langsomt, het i djevelens regi, og intet Kjenner dere kvinnen, mine her­ hovedtrappen. Man kan komme Geneve, at vi innbyder alle men sikkert og grundig. Det ord er sannere. rer? Hun har uten videre rekvi­ til fengslet derfra ogst To vakt- andre Nationer til at følge er nettopp utviklingen. Men på FN's ruiner vokser rert oss til liktransport. Hun sier folk ledsager dem, mere av nys- vort Eksempel». Dette ligger i hele ver- det opp stornasjoner, som hun er sekretær hos dere.» gjerrighet enn av pliktfølelse. Fru Bertand Russell har lyst densutviklingens struktur, ved _ innbyrdes konkurranse «Snakk ikke så mye, min gode Pecha hører jo til i huset og vet til at vifte med Fredspal- som er moralsk». skal kjempe om titelen BOIIl mann og kom med», skjeller fru hva som skal gjøres. men, skjønt denne sport FN er bygget opp på ma- Guds utvalgte folk. - under 1. Verdenskrig ind- terialistiske og umoralske Ikke det folk som sier at Pecha. «Er det noe nytt her hos bragte ham en Fængsels- prinsipper, derfor vil det det er Guds utvalgte folk: oss, barn ?» oø straf. Men han vender sig også gå til grunne. gjør urett, men det folk som «God aften, eller kanskje hel­ stærkt mod den marxistiske Og nu ser vi begynnelsen gjør det rette, har fremtiden ler god morgen, fru Pecha», brummer en vaktmester grettent. Teori om, at en voldelig Om- til oppløsningen. i sine hender. «Vi trodde De hadde flyttet over JEG VAR væltning af de nuværende Stalins Arbeiderparti er Daniels drøm om sitt eget .Samfundsinstitutioner . kan blitt til. to. arbeiderpartier og folks verdensherredømme til kommunistene, til

«Pokker nok en gang», banner lille mannen. var sjef for et veldig ,! meget forsiktig, da de alltid var på USA, har vi fått Russland, Richard grovt. «Hva innbilder tillbyr moderne, garantert 14 nett av agenter som virket i Rom. vakt, men annerledes var det med Frankrike, Kina og USA. Og karat stemplet hlindarbeidede disse folkene seg ? Er det da ennu Jeg nevner ikke navnet hans fordi amerikanerne, som var ubegripe- hver av disse stormakter er ikke lik nok ?» ringer fra kr. 95,- pr. par. jeg ingen autoritetSNO har til det. lig troskyldige og tok krigen som i ferd med å bygge opp sitt Sender pr. postoppkrav porto­ «Ikke efter hva kringkastingen Denne verdifulle kamerat døde om det skulle dreie seg om en ko- stormaktsimperium. fritt over hele landet. Dess­ mener.» vu ved slutten av krigen uten at de lossal idrettskonkurranse. De had- Da menneskene for noen uten '}o/o rabatt pli grunn­ «Nei, stopp nå», gjesper Mar­ + alliertes kontraspionasje' fikk vite de stor glede av å skryte over hVQr tusen år siden ville bygge prisen. tin nok engang. «Hvor mange hvem han var. godt de hadde organisert alt og En verden ble det av efter- . har dere her ?» Takket være ham fikk jeg for- fortalte løst og fast om alt. Da det slekten kalt Babels tårn. Og SKRIV EFTER RINGMAL ! «Garasjene er fulle, det utgjør bindelse med en mengde av agen- for det meste var amerikanerne slik lyder beretningen: «Og Ringene blir sendt straks jeg bortimot tusen lik, gårdsplassene tene våre. Dagevis gikk jeg om- som også utrustet engelskmennene Herren sa: La oss da stige flir bestillingen. er også fulle, det blir tusen til, kring i byen og fikk viktige opp- ble det til at vi nesten uten und- ned der og forvirre deres GullJmedmeJter korridorene - -». lysninger. Flere av agentene had- tagelse holdt oss til dem. Dette tungemål, så den ene ikke «Garasjene og gårdsplassene de tatt stilling som arbeidere eller ble en meget heldig periode for forstår den andres tungemål. Thorvald A.. Olsen ~gtr ikke oss», avgjør fru funksjonærer i fiendens organisa- agentene våre. De bragte enorme Så· spredte Herre'h dem der­ Skoltegaten 20 vI MetodiJtkirlun. Pecha. «Vi må begynne ovenpå, sjoner og kommandosteder, og de mengder av opplysninger nord- fra over hele jorden, og de Bergen hos oss, i fengslet, ellers blir vi holdt både øyner og ører åpne. over. holdt opp med å bygge på byen». Som «en ung slektning» av dem, (Neste gang: De leter efter ...1Nl ...... ~~ ...... ~.,.,.., HUSK BLADPENGENE trengte jeg mere enn en gang en 25-årig kvinne). I LØRDAG l. FEBRUAR 1964 FOLK OG LAND 7 Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 - Foris. fra side 5 IsUimdes. av «karma» ...D~r ...... hora VI: syndernas forla- trader for~~tIl~varon l f~r- telse fmns inte! Och har gå ARABISK SYN pA Tyskland» (!) van Dam dradd I dag er det bare omkring gr~den, naI?hgen ~esu f~r- massor av manniskor mitt i JØDENE. \ i felten. Han beskylder hundre tusen troende som er uttIllvaro, sasom forklarm- vår kultur troende eller DAGBLADET's iherdige egyptiske studenter i Tysk- underlag~ «patriarken av gen till. h~la. hans person och icke, och bira inom sig viss­ ·h t . Bonn J H]· S land for å ha spredd brosjy- Konstantmopel». naZI e ser I . - . . o. • * den prmcIplella ul?P~nba~el- heten att syndernas forlå• forteller i et telegram om ren og roper p~ l?ohtI og sen. Detta h~r bhvlt .. stote- telse inte finns, åtminstone en brosjyre som Informa- rettsvesen og utvlsnmg. JØDENE I DET GAMLE stenen framfor allt. for den d In. t e f··or d em.· sjonskontoret i Kairo har * TESTAMENTET. s. k. liberala teologIen, en Behovet av ett normalise- sendt ut på tysk og spredt i OG POLSK. Siden vi er inne på spørs- sten, på vilken dera~ tanke rat forhållande till Gud Bundesrepublikken til Er- Når vi ellers er inne på målet kirkefyrster, så kan vi forlyft sig, då de eJ hel!er återstallelse forsoning syn~ hardt. I denne skal det ifølge spørsmålet jødeforfølgelser, kanskje nevne at overhodet vilja . erkanna de a~~l~ga daforlåtelse: forvandlin'g, har bladet hete at «jødene ble så kan det ha si interesse å for de i Egypt levende mere verkhgheter.~a .eller m~Jhg- varit så starkt, att slaktet forfulgt av bysantinerne, sitere lltt· av h va en Jø . d·IS k enn 2 millioner ortodokse heten av ma~:llskans foru.~- årtusenden igenom sokt att russerne og spanjerne, men jurist av polsk herkomst koptere, patriark Kyrillos ~ilv~.ro i ~ll~anh~t. Men h.~r gottgora och forsona genom ikke av noen uten grunn. skriver i franske aviser. Vi VI, under pave Paul VI's be­ m~:a~er r h~~t?rIen mer an offer, offer avegendom, Menneskehetens største ån- siterer: «Man må huske på søk i Palestina lot les~ opp et manruska. Larjungarna fun- djur manniskor egen be­ der har alltid på nytt er- at 80 Ofo av polakkene samar- hyrdebrev med alvorlIge an­ no i Honom «den levande kva~lighet under marter kjent og konstatert jødefol- beidet med nazistene. 0de- grep mot Det gamle testa­ Gudens Son»: «den av och plågor, ja sitt eget liv. kets ubehagelige karakter». leggeisen av jødene var mentes jøder, .so:n hadde ~adern enfeddes har- Det finns ingen mojlighet Og videre heter det: «Den deres stolthet. Ghettoene ble skylden for ~flstI korsfes­ hghet, full av nåd att tro på syndernas forlåtel- siste store jødeforfølgelsen opprettet i Polen efter telse. Dette rna vel sees som och sanning», den som verk- se utan att Gud sager det. fant sted under Hitlers regi- polske planer. Polakkene en protest mot bestre"?elsen; ligen upp~att.ade sambandet Med den gudomliga aukto­ me efter at de ziortistiske ville utrydde den jødiske innen den katolske kirke pa , elite i landet og de oppnådde å «denazifisere» hele lang- mellan manruskan och G~d, riteten upptradde Jesus, «så• organisasj onene planmessig fredagsliturgien. Medlaren, av sek~:rn~ v~n- som en som har makt» .... hadde bragt den annen ver- hva de tilsiktet bedre enn * tad. «D~~ Gamla ar forgan- «dina synder forlåtas dig!» denskrig over Tyskland ved noen annen i noe annet get, alt. ar vordet nytt». D~t De gamla filosofierna ha­ hjelp av sine politiske mari- land.» Så Hitler var tyde- ISRAE~. . . Gamla Testamentet .har. sm de tankt sig en andemakt onetter, zionisten Winston ligvis ikke alene hverken om Og nar VI skrIver om pa­ betydelse endast sa langt mellan Ljusets och Morkrets Churchill og zionisten Dela- syn eller eventllelle forbry- vebesøket ~ Pale~tina, s~ k.an telser det kanskJe ogsa ha sm m- som det får betyde!se geno~ makter, mellan Gud och Sa­ no Roosevelt. Det er en pa- . teresse å nevne at efter offi- det Nya, som ocksa. ~ena~ l tan (Motståndaren). Denna pulær zionistisk løgn at seks * k sin vackra hUn?raSldiga dIkt hade givits namnet Lucifer millioner eller enda flere jø- PAVEPILGRIMSFERDEN. sielle israels e oppgaver, «Savonarola» .later denne bl. (Ljusbararen,Morgonstjar- der ble utryddet av tyskerne I forbindelse med pavepil- taler ca. en tredjedel av .. de a. uttrycka sa: nan) , en bild av den irrande den gang _ -» Mot dette grimsferden til Palestina har israelske statsborgere Jld­ «Der alte Bund war nur ein manniskan, som avviker från har da generalsekretæren i det i Vestens aviser vært disch ener tysk, mens en • d . lagt stor vekt pa· møtet t.redj.edel gj.ør seg for.stå re- Sehnen, ljusets kalla och menar sig «det jødiske nasjonal ra et 1 l Der Menschheit ahnungsvoller aga ljuset i sig sjalv, den mellom paven og patriarken hg pa hebraisk ?g ytter. 1geae Gram, «faUIStiska manniskan» ...... ,., ...... ~ .... ~ ...... ~ av Konstantinopel. Det har e~ knapp tredjedel pa ar - Ein heisser Strom einsamer (Spengler). Vi finna denna zum Nichts» (Franke Verlag, vært fremstillet nærmest bISk. Tranen, aven i Bibeln: «Du skona :Bern). Sedan han foljt N:s som en slags b~givenhet av ,Bis endlich der Ersehnte kam.» morgonstjarna, vi ar du så vag från barjan till slut, så verdensformat. I virkelighe­ Arkitekt (Det gamla flot ur sjalens ifrån himmelen fallen!» kommer han fram till N:s ten er «patriarken av Kon­ HUSTAD egen bekannelse, att hans fi­ langtan, Vilken av dessa makter stantinopel» i dag bare en Bærumsvn. 5 - 0. Ullern losofi varingenting (<