Vi Er Jo Et Militært Parti Blanding Av Militarisme, Antikommunisme, Rasistisk Nordisme Og Høyreradikal Anti-Parlamentarisme
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Lars Borgersrud lars borgersrud et var en sentral krets av norske offiserer som startet D NS og partiets forløper, Nordiske Folkereisning. Målet var å knuse arbeiderbevegelsen og «politikerveldet» og reise en stat for «den nordiske rase». Sammen med «herskerrasene» i Nord-Europa skulle de gjenerobre gammelt nordisk land i Nord-Russland. De var noen av landets fremste offiserer og fikk med en gang oppslutning fra kretser i næringslivet og ytre høyre i politik- ken. Ideologien deres var en særegen norsk militærfascisme, en Vi er jo et blanding av militarisme, antikommunisme, rasistisk nordisme og høyreradikal anti-parlamentarisme. Framfor alt var de en statskuppbevegelse. NS-tillitsmenn og politiske kadre var verken uforberedt eller overrasket da føreren proklamerte sitt statskupp om ettermiddagen 9. april. Denne boken bringer fram i lyset en mengde ny kunnskap fra de militære arkivene og fra NS-arkivene. Her blir Quislings parti militært kupprosjekt fra 1932 for første gang dokumentert i detalj og inngående analysert. revidert utgave Lars Borgersrud (f. 1949) er cand. philol. ved Universitetet i Bergen 1975, dr. philos. i moderne historie ved Universitetet i Oslo 1995, ansatt ved Universitetet i Oslo Vi er jo et 2001–2004, statsstipendiat til 2016. militært parti ISBN 978-82-304-0226-9 www.scandinavianacademicpress.no Den norske militærfascismens historie I Lars Borgersrud – Vi er jo et militært parti Den norske militærfascismens historie 1930–1945 bind 1 – Vi er jo et militært parti! © Scandinavian Academic Press / Spartacus forlag AS 2010. 2. reviderte utgave, 2018. Omslag: Lukas Lehner / Punktum forlagstjenester Omslagsbilde: Vidkun Quisling sammen med NS-partifeller. Bildet er trolig fra mai 1934, antakelig i forbindelse med stiftelsen av Nasjonal Ungdomsfyl- king. (Riksarkivet.) Sats: Punktum forlagstjenester Satt med Garamond Premier Pro 11/14 Trykk: AIT Bjerch Printed in Norway ISBN 978-82-304-0226-9 Boken er utgitt med støtte fra Institusjonen Fritt Ord og Eugen Nielsens stiftelse. Forfatteren har mottatt støtte fra Norsk faglitterært fond. Det må ikke kopieres fra denne bok, i strid med åndsverksloven eller i strid med avtaler inngått med KOPINOR. Scandinavian Academic Press c/o SPARTACUS FORLAG AS P.b. 6673 St. Olavs plass, 0129 OSLO www.scandinavianacademicpress.no Innhold Forord 5 Forord til 2. utgave 8 Introduksjon 10 penger og politikk 25 Næringsinteresser i øst 27 Prytz og Quisling 35 Nye muligheter 38 Uvanlig kaptein 44 Fikk ikke fortelle 47 Elementet som manglet 51 prosjektet 55 Hjemkomst 56 Snarvei til makten 61 Mot en AP-regjering 68 bevegelsens første start 74 Nordiske Folkereisning 75 Stiftelsen 79 En fantastisk mulighet 84 Ingen fiasko 89 Revolusjon? 94 Bedre kommandolinjene 98 Forsvarsordningen 100 Innsatsstyrken organiseres 106 statskupplanen 109 Formalitetene 110 Uten opphold å anholde 114 Etter krigsartiklene 116 Den første krisen 121 Den andre krisen 125 Flere biter på plass 128 det lyktes ikke 131 Oppropet 135 Proklamasjon og organisasjon 140 To kapteiner på tvers 144 Ingen vei tilbake 149 Lovveien til diktatur 152 Nasjonale komiteer 154 Siste forberedelser 156 ideologi for plikt og tvang 165 Disiplin, arbeid og rase 169 Forslag om militær arbeidstjeneste 173 Start i det små 180 Nye tanker i Arbeiderpartiet 184 hæren ved siden av hæren 189 Norges Leidangs Lag 191 Forløperne 194 De unge forlanger … 197 Stortinget tar kontrollen 202 Forsvarsforeningen mot Norges Leidangs Lag 208 Når krybben er tom ... 210 Avviklingen 216 Forholdet til NS 224 parti med spesialformasjoner 226 Nytt navn, samme politikk 230 Militært preg 233 Spesialavdelingen 238 Uniformer, organisasjon og ledelse 241 Vi vil, vi kan, vi tør 245 Hirdmentalitet 250 Striden om Hirden 255 Kamporganisasjonen 259 Rikshird etter militært mønster 261 Etterretningstjeneste 265 Hirden under kontroll 274 Svekket troverdighet 277 Propagandaseier 284 «En pragtfull type» 285 «min idé var en annen» 288 Prytz’ allianseplan 289 Quisling møter Hitler 295 Suksess for fiendebildet i nord 306 «Finnlands-komiteen» 321 Mulighetene svinner 331 den siste planen 337 Løftet 338 Kvendbøs aksjon 347 Støttepotensiale 350 Nøkkelpersonellet 353 Det lavere befalet 368 Hos Abwehr i København 373 Rådsmøtet 7. april 383 Slutten – eller begynnelsen 385 Noter 389 Kilder og litteratur 432 Personregister 440 Forord Denne boken er første del av tobindsverket Den norske militærfascismen 1930–1945. Som tittelen antyder, handler den i bred forstand om fascistiske strømninger blant norske militære under forløpet til Andre verdenskrig og under krigen selv. Det er et emne som har interessert meg siden jeg først kom over arkivkilder som belyste dette temaet under arbeidet med min hovedoppgave i historie tidlig på 1970-tallet. Til grunn for dette første bindet, Men vi er jo et militært parti, ligger dermed, med enkelte avbrudd, årelange arkivstudier gjennom en rekke prosjekter med forskjellige te- maer. Historieforskning er i sitt vesen en kumulativ, empirisk prosess. Den legger stein på stein. Den tar fatt der andre har sluttet, bør vise hvordan den bygger på det fundamentet som andre har lagt, og hvordan forsk- ningsfronten kan føres videre. Forskeren bør redegjøre for leserne hvordan ny kunnskap skaper grunnlag for nye spørsmål, hypoteser og teorier. Det bør ikke være avhengighetsbånd for forskningen som ikke er synlige for leserne. Forskningsprosessen må i alle ledd være tydelig og transparent, slik at leseren på fritt grunnlag kan vurdere resultatet. Deler av militær- forskningen, krigsforskningen og biograferingen i Norge har altfor lenge kunnet synde mot disse prinsippene. Den begrenser seg ofte til bare å om- tolke kunnskaper som den presenterer som nye, den ignorerer den faktiske forskningsfronten og den framtrer som et advokatur for sitt objekt. Det er et stort behov for kritisk forskning om krigstiden, dens forløp og et- terspill. Forhåpentligvis kan dette arbeidet være del av en slik prosess. Det finnes et vell av kilder i offentlige arkiver om dette forskningsfeltet som ingen før har sett eller brukt. Når man graver i de militære arkivene er sjansen relativt stor for at man pakker opp arkivsaker som ikke har vært studert siden de ble pakket ned. Å gjøre leserne fortrolige med slike usette kilder er en utfordring, også på grunn av faren for å drukne dem i 5 detaljer. Men hva er unødvendige detaljer? Det er ikke sikkert at lesernes oppfatning av det er den samme før og etter lesningen. Forskning bør helst være en kollektiv prosess. Man trenger hjelpere med ulikt ståsted og kompetanse. Jeg er derfor takknemlig for at en rekke personer har latt seg involvere som informanter, samtalepartnere og kriti- kere, noen sivile, andre militære, noen radikale, andre konservative. Noen av dem er usynlige for leserne. Andre vil framgå av teksten, noteapparatet og vedleggene, som avdøde oberstløytnant Nils Borchgrevink, som gjen- nom mange år etterlyste en slik bok i innspill og samtaler. I en særstilling i forhold til tematikken i denne boken står arbeidene til professor ved Høgskolen i Telemark, Nils Ivar Agøy, som kanskje burde vært referert hyppigere enn tilfelle er. Blant norske historikere er det han som berører forskningstemaet militærfascisme nærmest. Selv om hans tolkninger ikke alltid er sammenfallende med mine, har hans årelange innsats betydd mye for forskningsfronten etter min egen hovedoppgave i 1975. Agøy har lest gjennom teksten og levert kritikk og kommentarer. Jeg vil også få takke Riksarkivets kanskje fremste men nå pensjonerte ekspert på feltet, Per Madsen. Nevnes bør også oberstløytnant Magnar Saltnes og sivilingeniør Svein Hansen for hjelp med gjennomgang av per- sonellet ved IR 4 og IR 5 vinteren 1940, arkivar Eli Fure for oversettelse av enkelte av Quislings mest kryptiske franske notater, høyesterettsadvokat Carl Dunker for å tyde noen av Hvoslefs minst tilgjengelige etterretnings- notater, kommandørkaptein Odd Fjeld for hjelp med kystartilleriets arki- ver, Ole-Jacob Abraham, avdelingsleder ved Fjell festning, Museum Vest, for hjelp med russiske navn og institusjoner, Tommy Natedal, Øyvind Waldeland ved Forsvarsmuseet samt arkivar Ole Kolsrud og andre ved Riksarkivet. I deler av denne boken framstår kaptein Frederik Prytz som hovedper- son. Han var kanskje den fremste blant de som klargjorde Quisling som politisk aktør på den norske scenen, og som senere forsøkte å styre ham i ønsket retning. Jeg er derfor stor takk skyldig til to av hans barnebarn, Jon Lundesgaard, 1. amanuensis ved Høyskolen i Hedmark, og Yngve Astrup, pensjonert direktør ved Norsk Skogmuseum, som tålmodig har bistått med reaksjoner og innspill på mine forsøk på å analysere denne strategen i NS’ indre gemakker. Gjennom dem har jeg også fått innsyn i de mange forsøkene innad i familien på å forstå Prytz. Begge har lest og kommentert teksten. Endelig vil jeg få takke Tore Pryser, professor ved Høgskolen i Lille- hammer, Hans Fredrik Dahl, professor ved Institutt for medier og kom- 6 munikasjon ved Universitetet i Oslo, Terje Emberland, forsker ved Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter, Per Ole Johansen, profes- sor ved Institutt for Kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo, Hans Hosar, forsker ved Norsk lokalhistorisk institutt og generalmajor Torkel Hovland. De har lest og kommentert manus og velvillig latt meg få innsyn i egne analyser og materiale. Ingen av de som er nevnt her, bærer selvfølgelig noe ansvar for mine konklusjoner og vurderinger. Kun de kilder som er direkte referert i tekst og noter er tatt med i kil- deregisteret bakerst i boken. Arbeidet er