Nkps Presse I 1920-Årene
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Load more
Recommended publications
-
Centre for Peace Studies Faculty of Humanities, Social Sciences and Education
Centre for Peace Studies Faculty of Humanities, Social Sciences and Education The portrayal of the Russian Revolution of 1917 in the Norwegian labor movement A study of the editorials of the Social-Demokraten, 1915—1923 Anzhela Atayan Master’s thesis in Peace and Conflict Transformation – SVF-3901 June 2014 ii Acknowledgements I would like to thank my supervisor Kari Aga Myklebost for helpful supervision with practical advice and useful comments, the Culture and Social Sciences Library, the Centre for Peace Studies and Ola Goverud Andersson for support. iii iv Morgen mot Russlands grense Jeg kommer fra dagen igår, fra vesten, fra fortidens land. Langt fremme en solstripe går mot syd. Det er morgenens rand. I jubel flyr toget avsted. Se grensen! En linje av ild. Bak den er det gamle brendt ned. Bak den er det nye blitt til. Jeg føler forventningens sang i hjertets urolige slag. Så skulde jeg også engang få møte den nye dag! Rudolf Nilsen v vi Table of Contents Chapter 1. Introduction…………………………………………………………………….......1 1.1.Major terms and choice of period……...………………………………………………......1 1.2.Research questions…………………………………………………………………………2 1.3.Motivation and relevance for peace studies………………………………………………..3 1.4.Three editors: presentation…………………………………………………………………3 1.5.The development of the Norwegian labor press: a short description………………………6 1.6.The position of the Norwegian labor movement in Scandinavia…………………………..7 1.7.Structure of the thesis............................................................................................................8 Chapter 2. Previous studies and historical background………………………………………11 2.1. Previous studies…………………………………………………………………………..11 2.2. Historical background……………………………………………………………………14 2.2.1. The situation in Norway…………………………………………………………...14 2.2.2. Connections between the Bolsheviks and the Norwegian left…………….……....16 Chapter 3. -
Beretning 1954
Beretning 1954 <I) ARBEIDERNES FAGLIGE LANDSORGANISASJON ARBEIDERNES FAGLIGE LANDSORGANISASJON BERETNING 1954 OSL019SS ARBEIDERNES AKTIETRYKKERI 550000 575000 50000 o 41500 O '+5000O 42500 O 40000 31500O 350000 325000 o K 30000O [ill] 21500O 25000 O 225000 20000O 115000 15000 O 12500O 100000 1500O 5000O 2500 '5000°ca Landsorganisasjonens medlemstall 1899-1954. Register. Side Innledning ........ ........................................... 5 Sekretariatet ...... ........................................... 7 Representantskapet ........................................... 7 FellesmØter ................................................... 12 Representasjon .... ........................................... 12 Agitasj on .......... ........................................... 13 Samarbeidsnemnda mellom AFL og DNA ............... ...... 13 Samarbeidsutvalget mellom NKL og AFL ..................... 14 Nordisk samarbeid ............................................ 16 Internasjonale forbindelser .................................... 18 Den Europeiske Regionale Organisasj on av Den Frie faglige Internasjonale ... ........................................... 18 Det Internasjonale Arbeidsbyrå ............................... 25 Voldgiftsnemnda for organisasjonstvister ....................... 30 Den kooperative tvistenemnd .................................. 37 Landsorganisasjonens Økonomiske kontor ...................... 38 Økonomisk-statistisk oversikt for 1954 ......................... 40 Tariffbevegelsen ..... ......................................... 68 -
119563 Innmat
Arbeiderhistorie 2002 53 MORTEN JENTOFT Traktorslede til besvær Blant de nordmenn som i mel- kraften i den lokale Memorial-forening- lomkrigstiden dro til Sovjetunionen en, som jobbet med å grave fram skjeb- står Erik Tandberg fra Oslo i en nene til de som ulovlig var arrestert og særstilling. Ikke bare nådde han høyt dømt av Stalins regime på 1930- og 40- opp i samfunnshierarkiet som leder for tallet Tsjukhin hadde funnet fram til forskningsinstituttet for skogbruk i tre navn for meg, blant dem Emil Jør- Karelen, han var også den eneste av de stad og Klas Sjøstrand, begge kjente kommunistiske immigrantene som fikk navn fra det norske kolasamfunnet. føle Stalins klamme hånd på ryggen og Men på listen over de som var registrert som måtte tilbringe 10 av sine beste år i som norske stod også Erik Tamberg, fangeleir. Erik Tandberg brøt alle bånd dømt til 10 års tvangsarbeid 21/11 med Norge og hadde heller ikke mye 1937. Navnet var altså skrevet Tam- kontakt med de andre nordmennene berg, med mellomnavnet Estonovitsj, som bosatte seg i verdens første sosialis- noe som viste til at faren hadde hatt tiske stat. NRKs tidligere Moskvakorre- navnet Esten. Da jeg seinere samme år spondent Morten Jentoft har i gjorde de første henvendelsene til folke- forbindelse med sitt arbeid om den registeret og kirkekontoret i Oslo, viste norske utvandringen til Kolahalvøyen det seg raskt at det kom til å bli vanske- på 1800-tallet også fått tilgang til mate- lig å spore ham opp. Navnet Tamberg riale i KGBs arkiver. Denne artikkelen fantes overhode ikke i Norge og jeg bygger for en stor del på opplysninger trakk raskt den konklusjonen at det som er bevart i det tidligere sovjetiske måtte være en forvansking av det mer sikkerhetspolitiets arkiver i Petrozavod- vanlige Tandberg. -
Rapport Om Tilbudet Til Personer Med Behov for Lindrende Behandling Og Omsorg Mot Livets Slutt – Å Skape Liv Til Dagene
Rapport IS-2278 Rapport om tilbudet til personer med behov for lindrende behandling og omsorg mot livets slutt – å skape liv til dagene 2 // Publikasjonens tittel: Rapport om tilbudet til personer med behov for lindrende behandling og omsorg mot livets slutt – å skape liv til dagene Utgitt: 02/2015 Publikasjonsnummer: IS-2278 Arbeidsgruppe: Dagny Faksvåg Haugen, Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest Maren Sogstad, Senter for omsorgsforskning Øst Hanne Ness Eidsvik, Distriktsmedisinsk senter, Lenvik kommune Anne Kari Knudsen, Kompetansesenter for lindrende behandling, Helse Midt-Norge Hilde Beate Gudim, Skui legekontor og Vestre Viken HF Marc Ahmed, Geriatrisk avd., OUS, Ullevål Nina Saastad, Kreftforeningen Sonja Wiencke Welde, Hospice Stabekk, Bærum kommune Bjørg Landmark, Utviklingssenter for hjemmetjenester, Drammen kommune Jens Grøgaard, Helsedirektoratet Helsedirektoratet Prosjektansvarlig: Kristin Mehre Prosjektleder: Sjur Bjørnar Hanssen Prosjektmedarbeidere Kristin Refsdal Ingvild Svendsen Kjersti Wilson Forord // 3 Forord Pasienter som møter en livstruende sykdom, eller er i livets siste fase, kan ha utfordringer av fysisk, psykisk, sosial eller åndelig/eksistensiell art. Situasjonen vil ikke bare påvirke den som er syk, men også familien, venner og kollegaer. Den som er syk vil ofte ønske å leve så normalt som mulig, og med best mulig livskvalitet. Svekket helse og endret livssituasjon gir behov for omsorg, støtte og behandling. Helsetjenesten har ansvar for å gi god behandling av sykdommen og omsorg i et helhetlig perspektiv, fra diagnose stilles, gjennom sykdomsperioden og frem til livets avslutning. Selv om tilbudene tilpasses lokale forhold, skal ikke alder, diagnosegruppe eller hvor i landet du bor, være utslagsgivende for kvaliteten på tjenesten. Tilbudet om lindrende behandling er bygget opp i helse- og omsorgstjenesten de siste vel 20 årene. -
Nkp) 1923–1930
Kvinnepolitikk og kvinnearbeid i Norges Kommunistiske Parti (NKP) 1923–1930 av Eva Marie Meling Mathisen Masteroppgåve i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie (IAKH) Universitetet i Oslo (UiO) Vår 2008 ii Forord Etter tre års arbeid som masterstudent ved Institutt for arkeologi, konservering og historie, er det mange som skal takkast. Eg vil fyrst takka rettleiaren min, professor Åsmund Egge, for konstruktive tilbakemeldingar og god rettleiing. Så fortener Ole Martin Rønning på Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek ein stor takk for gjennomlesing og detaljkunnskap om NKP og Komintern. Eg hadde også stor glede av kurset ”Kommunismen historie” Ole Martin heldt våren 2006. Personalet på Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek har vore svært hjelpsame med å finna fram til litteratur og kjelder – takk! Magnus Bernhardsen har litt av æra for at eg valde NKP som emne for masteroppgåva, og fortener takk for mange spanande forteljingar om familien sin, NKP- familien Dalland. Medstudentane mine på kullet mitt har gjort at det alltid har vore fint å koma på Blindern, og å eta middag i Frederikke-kantina kl. 16. Miljøet kring studenttidsskriftet Fortid fortener også takk for sosialt samvær og historiefagleg påfyll. Så vil eg takka Gudrun Kløve Juuhl, Tarjei J. Vågstøl, Hilde Lysengen Havro, Marit Aakre Tennø, Lars Rottem Krangnes og Tor Espen Simonsen for tilbakemeldingar på tekst og for korrekturlesing, og Astrid Sverresdotter Dypvik for rettleiing i tysk. Jan Erik Skretteberg og Rune A. D. Myhre skal ha mykje takk for russiskhjelp, både før, under og etter dei to opphalda mine i Moskva. Dei utanlandske historiestudentane kring kafébordet på Kafé Bilingua i Moskva skal også ha takk for sosialt samvære. -
I Oppdemmingspolitikkens Grenseland
I oppdemmingspolitikkens grenseland Nord-Norge i den kalde krigen 1947–70 Stian Bones Avhandling levert for graden Doctor Artium UNIVERSITETET I TROMSØ Det samfunnsvitenskapelige fakultet Institutt for historie Februar 2007 2 3 Forord Den perioden jeg har arbeidd med avhandlinga har vært rike år. Jeg har blitt kjent med mange nye mennesker; jeg har blitt fortrolig med et nytt forskingsfelt; jeg har fått gode muligheter til å reise på forskingsopphold og delta på konferanser – kort sagt: jeg har vært privilegert. I disse åra møtte jeg også Helga, som ble kona mi, og sammen har vi fått to flotte barn. Helga har vært tålmodigheta sjøl i denne tida – med småbarn, oppussing og avhandlingsarbeidet mitt, og jeg takker deg så mye for det. Jeg fikk muligheta til å forske i den kalde krigens historie som stipendiat ved Høgskolen i Bodø/Norsk Luftfartsmuseum 2001–04. Museet og høgskolen ga meg svært gode arbeidsbetingelser, og jeg er veldig takknemlig for det. Nå vil jeg gjerne få takke mine venner på museet og historikermiljøet ved høgskolen for ei flott tid. Særlig vil jeg trekke fram det såkalte ”forskingsseminaret” på høgskolen, der jeg har lagt fram mange utkast og fått nyttige kommentarer. Fra Bodø-miljøet vil jeg få nevne noen spesielt: Karl L. Kleve for et langvarig og godt samarbeid, Svein Lundestad, som har lagt alt til rette for meg og vært rausheta sjøl, og Wilhelm Karlsen, min gode kollega og venn. Takk skal dere ha! Også historikermiljøet i Tromsø skal ha en takk for mange gode kommentarer og innspill underveis i prosessen. Hallvard Tjelmeland har vært min samvittighetsfulle veileder under arbeidet. -
En Utenrikspolitisk Amatør?» Einar Gerhardsen Som Statsmann 1955–58
HALLVARD TJELMELAND «en utenrikspolitisk amatør?» einar Gerhardsen som statsmann 1955–58 Diskusjonen om norsk tryggings- og utanrikspolitikk blant norske histo- rikarar, som i politikken, har vore stillferdig og konsensussøkande. Det vil ikkje seia at det ikkje har vore nyansar i oppfatningane, men meinings- divergens har som regel vore implisitt, dei ulike oppfatningane har levd sine parallelle liv. Det inneber også at spørsmål av ganske stor rekke- vidde, fagleg og politisk, i liten grad har blitt diskutert på eit fagleg grunnlag. Slikt har vore overlatt til lettvinte presentasjonar i media. Det hender likevel at historikarar på dette feltet fleskar til med friske oppfat- ningar, men då har dei ofte karakter av truismar – tonen har kunna vera skarp og ironiserande fordi det har lege ein hegemonisk tradisjon i botn, som få har utfordra. Eg har i ein artikkel kalla den for «ristetradisjonen», etter nestoren på feltet, Olav Riste.1 Noko av kritikken eg rettar mot riste- tradisjonen, gjeld at den etter mi meining føreset implisitte normer om kva som må liggja til grunn for småstatspolitikk: nemleg realismens føre- setnader om at makttilhøva avgjer den internasjonale politikken og at småstatane tilpassar seg denne. Avvik frå dette må då forklarast ut frå særeigne forhold utanfor maktpolitikken, som til dømes ein tradisjon for «nasjonal internasjonalisme» eller andre tilhøve som blir tillagt norsk politisk mentalitet.2 Eg vil argumentera for at slike truismar om kva som ligg til grunn for handlingane til norske tryggingspolitiske aktørar, kan koma i eit anna lys dersom ein hevar blikket utover det nasjonalstatlege nivået og ser norsk politikk i eit vidare perspektiv. -
Vi Er Jo Et Militært Parti Blanding Av Militarisme, Antikommunisme, Rasistisk Nordisme Og Høyreradikal Anti-Parlamentarisme
Lars Borgersrud lars borgersrud et var en sentral krets av norske offiserer som startet D NS og partiets forløper, Nordiske Folkereisning. Målet var å knuse arbeiderbevegelsen og «politikerveldet» og reise en stat for «den nordiske rase». Sammen med «herskerrasene» i Nord-Europa skulle de gjenerobre gammelt nordisk land i Nord-Russland. De var noen av landets fremste offiserer og fikk med en gang oppslutning fra kretser i næringslivet og ytre høyre i politik- ken. Ideologien deres var en særegen norsk militærfascisme, en Vi er jo et blanding av militarisme, antikommunisme, rasistisk nordisme og høyreradikal anti-parlamentarisme. Framfor alt var de en statskuppbevegelse. NS-tillitsmenn og politiske kadre var verken uforberedt eller overrasket da føreren proklamerte sitt statskupp om ettermiddagen 9. april. Denne boken bringer fram i lyset en mengde ny kunnskap fra de militære arkivene og fra NS-arkivene. Her blir Quislings parti militært kupprosjekt fra 1932 for første gang dokumentert i detalj og inngående analysert. revidert utgave Lars Borgersrud (f. 1949) er cand. philol. ved Universitetet i Bergen 1975, dr. philos. i moderne historie ved Universitetet i Oslo 1995, ansatt ved Universitetet i Oslo Vi er jo et 2001–2004, statsstipendiat til 2016. militært parti ISBN 978-82-304-0226-9 www.scandinavianacademicpress.no Den norske militærfascismens historie I Lars Borgersrud – Vi er jo et militært parti Den norske militærfascismens historie 1930–1945 bind 1 – Vi er jo et militært parti! © Scandinavian Academic Press / Spartacus forlag AS 2010. 2. reviderte utgave, 2018. Omslag: Lukas Lehner / Punktum forlagstjenester Omslagsbilde: Vidkun Quisling sammen med NS-partifeller. Bildet er trolig fra mai 1934, antakelig i forbindelse med stiftelsen av Nasjonal Ungdomsfyl- king. -
Marketing Fragment 6 X 10.5.T65
Cambridge University Press 978-0-521-04115-7 - Quisling: A Study in Treachery Hans Fredrik Dahl Index More information Index Aadahl, Thorvald, 70, 76, 85, 92 America, see also United States of Aall, Herman Harris, 70, 104, 117, 126, America, 14, 37±8, 55, 63, 73, 143, 138, 139, 140, 147, 148, 168, 194, 200, 145, 188, 221, 225, 236, 296, 323 201, 356 Amsterdam, 114 Abwehr, 260 Andresen, Johan N., 146 Act of State, 232±8, 247±50, 253, 255, anti-Semitism, see also Jews, 36, 117±19, 272, 273, 292, 298, 376, 377, 382 120, 136 `acting ministers', 249 Antonescu, Ilion, 301, 308 actors, 246±7 Arabia, 55 Administrative Council, 183±5, 188, Arbeiderbladet (`The Worker's Paper'), 190±2, 204, 249, 259, 407 55±8, 74, 79 Adresseavisen, 179 Arbeideren (`The Worker'), 66 Africa, 114, 115, 168, 290 Arbeiderpartiet see Labour Party Aftenposten (`The Evening Post'), 42, 79, arbeidervern see Labour Protective Force 96±9, 181, 302, 304, 375 Archangel, 30±1, 37, 62 Agrarian government, 76, 100, 252, 355, Arctic Ocean, 322 402 Ardennes, 350 Agrarian League, 105, 179 Arendal, 40, 108 Agrarian Party (Bondepartiet), 70, 75±6, Armenia, 4, 59, 60±2, 67±8 88, 92, 94±5, 100±1, 105, 191 Armenia Commission, 61 Aker, 178, 349 Arntzen, Sven, 371±3 Akershus, 1, 7, 84, 100, 104±5, 122, Asker, 260, 330, 357, 367 127±8, 180±1, 238, 244, 247, 291, Aslaksen, Edvard, 368 298, 373, 383, 397, 409, 415 Association of Norwegian Industries, Aktietrykkeri; becomes NS Press, 213 325 Aktion Polarkreis, 314 AT see Labour Service Alcibiades, 196 Atlantic, 152, 267, 299 Aleppo, 67 Aufsichtsverwaltung, -
An Anti-‐Semitic Slaughter Law? the Origins of the Norwegian
Andreas Snildal An Anti-Semitic Slaughter Law? The Origins of the Norwegian Prohibition of Jewish Religious Slaughter c. 1890–1930 Dissertation for the Degree of Philosophiae Doctor Faculty of Humanities, University of Oslo 2014 2 Acknowledgements I would like to extend my gratitude to my supervisor, Professor Einhart Lorenz, who first suggested the Norwegian controversy on Jewish religious slaughter as a suiting theme for a doctoral dissertation. Without his support and guidance, the present dissertation could not have been written. I also thank Lars Lien of the Center for Studies of the Holocaust and Religious Minorities, Oslo, for generously sharing with me some of the source material collected in connection with his own doctoral work. The Department of Archaeology, Conservation and History has offered me excellent working conditions for three years, and I would thank in particular Professor Gro Hagemann for encouragement and not least for thought-provoking thesis seminars. A highlight in this respect was the seminar that she arranged at the Centre Franco-Norvégien en Sciences Sociales et Humaines in Paris in September 2012. I would also like to thank the Centre and its staff for having hosted me on other occasions. Fellow doctoral candidates at the Department of Archaeology, Conservation and History have made these past three years both socially and scholarly stimulating. In this regard, I am indebted particularly to Chalak Kaveh and Margaretha Adriana van Es, whose comments on my drafts have been of great help. ‘Extra- curricular’ projects conducted together with friends and former colleagues Ernst Hugo Bjerke and Tor Ivar Hansen have been welcome diversions from dissertation work. -
Maren Hegna : Intellektuelle Strebere
Arbeiderhistorie 2000 197 MAREN HEGNA Intellektuelle strebere Det har vært hevdet at DNA har hatt en beiderparti, men den hadde som mange anti-intellektuell holdning. Dette er en andre venstreradikale organisasjoner i sannhet med modifikasjoner. På den mellomkrigstiden problemer med å fin- ene siden har akademikere og intellek- ne sin plass i det partipolitiske bildet. tuelle alltid vært viktige aktører i parti- Samarbeidet med DNA var i en kort pe- et. Pionerene Olav Kringen og Oscar riode meget tett, men varte ikke lenge. Nissen kan begge karakteriseres som Mot Dag var en del av Tranmæls fler- intellektuelle. Kyrre Grepp og Edvard tallsfløy under partisplittelsen i DNA i Bull var meget sentrale personer i opp- 1923. Sammen med Tranmæl tok Mot byggingen av partiet. Og som Rune Dag stilling mot fortsatt medlemskap i Slagstad beskriver, har noen av de mest Den 3. Internasjonale (Komintern). sentrale nasjonale strateger i etterkrigs- Mot Dags leder Erling Falk, var blant tidens DNA vært akademikere og intel- annet medforfatter av Kristianiaforsla- lektuelle. Jeg kan nevne Kåre Fostervoll get2, som var Tranmælfløyens plattform og Erik Brofoss . i striden. Men samarbeidet var ikke en- På den annen side har andelen intel- tydig godt, og på DNAs landsmøte i no- lektuelle i partiets øverste styrer og råd vember 1923 kom Mot Dag i et motset- vært relativt lav i forhold til i Sverige. I ningsforhold til Tranmæl og hans til- etterkrigstiden har AUF vært en mye hengere. Erling Falk ble på landsmøtet viktigere organisasjon m.h.t. rekrutte- lansert som Tranmæls utfordrer til stil- ring til partiledelsen, enn for eksempel lingen som redaktør for DNAs hovedor- partiets studenterorganisasjon.1 Studiet gan. -
Beretning 1959-1960
DET NORSKE ARBEIDERPARTI BERETNING 1959-1960 UTARBEIDET VED PARTIKONTORET AKTIETRYKKERIET- OSLO 1961 INNHOLD Side Innledning . 9 Landsmøtet 1959 . 11 Sentralstyret . 12 Sentralstyrets faste utvalg . 12 Landsstyret . 13 Landsstyrets møter . 15 Partikontoret . 16 Partiets representasjon i styrer og komiteer . 17 Årsmøter i fylkes- og kretspartiene . 18 Partiets historie . 19 Martin Tranmæls 80-årsdag . 20 Chr. Hornsruds 100-årsdag . 20 25 år med regjeringsansvaret ............................ 20 Kyrre Grepps grav . 20 Bildegalleri i Folkets Hus . 20 Fonds og legater . 20 Støttefondet . 20 Oscar Torps minnefond . 20 Conrad Mohrs og Chr. Holtermanns stipendier . 21 Utvalg og komiteer satt ned av Sentralstyret . 21 Lotteriloven . 21 Boligspørsmål . 21 Private skoler .......................... ............. ... 22 Arbeiderbevegelsens stilling på Sør- og Vestlandet . 22 Partiets lover . 22 Den nye skoleloven . 23 Folkepensjonering . 23 Omsetningsskatten . 23 Fleskefabrikkene . 23 Arbeidsprogranunet 1962�65 .............................. 24 Ungdoms- og fritidsprogram . 26 3 Side Fellesmøter . 26 Jordbrukskonferanser . 27 Fiskerikonferanser . 29 Skolekonferanse . 31 Internasjonalt samarbeid . 31 Den sosialistiske internasjonale . 31 Den nordiske samarbeidskomiteen . 32 Finnland ..... 32 Sverige . 32 Tyskland . 3 2 Frankrike . 32 Jugoslavia . 32 Haakon Lie til Ceylon . 32 Kurs om utviklingslandene . 32 Delegasjon til Afrika . 33 Den nordiske Arbeiderkongress i MalmØ . 33 Partiets representasjon . 34 Malmø-manifestet . 35 Organisasjonsarbeidet .