Beretning 1954

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Beretning 1954 Beretning 1954 <I) ARBEIDERNES FAGLIGE LANDSORGANISASJON ARBEIDERNES FAGLIGE LANDSORGANISASJON BERETNING 1954 OSL019SS ARBEIDERNES AKTIETRYKKERI 550000 575000 50000 o 41500 O '+5000O 42500 O 40000 31500O 350000 325000 o K 30000O [ill] 21500O 25000 O 225000 20000O 115000 15000 O 12500O 100000 1500O 5000O 2500 '5000°ca Landsorganisasjonens medlemstall 1899-1954. Register. Side Innledning ........ ........................................... 5 Sekretariatet ...... ........................................... 7 Representantskapet ........................................... 7 FellesmØter ................................................... 12 Representasjon .... ........................................... 12 Agitasj on .......... ........................................... 13 Samarbeidsnemnda mellom AFL og DNA ............... ...... 13 Samarbeidsutvalget mellom NKL og AFL ..................... 14 Nordisk samarbeid ............................................ 16 Internasjonale forbindelser .................................... 18 Den Europeiske Regionale Organisasj on av Den Frie faglige Internasjonale ... ........................................... 18 Det Internasjonale Arbeidsbyrå ............................... 25 Voldgiftsnemnda for organisasjonstvister ....................... 30 Den kooperative tvistenemnd .................................. 37 Landsorganisasjonens Økonomiske kontor ...................... 38 Økonomisk-statistisk oversikt for 1954 ......................... 40 Tariffbevegelsen ..... ......................................... 68 Hovedavtalen mellom NAF og AFL ........................... 87 Landsorganisasjonens juridiske kontor ......................... 89 Uttalelse til offentlig myndighet ............................... 90 Nye medlemmer av Arbeidsretten ............................. 91 Presse- og informasjonskontoret ................................ 92. Produksjonsutvalgene .......................................... 93 Ny overenskomst om produksjonsutvalg ....................... 94 Retningslinjer for premiering av forslag ....................... 100 Landsrådet for produksjonsutvalg .............................. 102 Rasjonaliseringskontoret ....................................... 102 Landsorganisasjonens komite for produksjonsØking ............. 104 Landsorganisasjonens revisjonskontor .......................... 108 Folkets Hus Fond .. ........................................... 110, Pensjonskassa ..... ............................................ 111 Landsorganisasjonens skole .................................... 111. Opplysningsarbeidet i fagorganisasjonen ........ ................ 113 LO's ungdomsutvalg . .... .. .. ........ .......... .... .. ......... 116 Aæbeiderbevegelsens arkiv og Den historiske komite ............ 116 Wilsesgt. 1 ........... ........................................ 118 Landsorganisasj onens kooperative utvalg . .. 118 Landsorganisasjonens kvinnenemnd ........ ...... ............. 119 Avtalen om feriebØker og feriemerker .......................... 123 Forlik i saken Jens Tangen .... ............................... 123 Det Faste Utvalg mellom NAF og AFL .......................... 124 Komiteer, utvalg og styrer .................................... 124 Bransjerådene ..... ............ ...................... .... ...... 129 Riksyrkesutvalgene ................... ......... ... .. ... ... ... 130 Utdrag av beretningene for samorganisasjonene ..... ........... 134 Statistisk oversikt .... .. 162 Innledning. Først og fremst er det de store tariffrevisjonene som har satt sitt preg på arbeidet i dette året. De har vært mer omfattende enn noensinne tidligere. Praktisk talt har hver eneste tariffavtale vært oppe til behandling, både for den private og den offentlige virksomhet. Dessuten har det også vært ført forhandlinger om lØnnsregulering for de grupper som står på statens lØnnsregulativ. Foruten revisjon av tariffavtalene, har vi hatt revisjon av Hovedavtalen med Norsk Arbeidsgiverforening, Avtalen om produksjonsutvalg og Retningslinjer for gjennomføring av Ar­ beidsstudier. Disse forhandlinger har foregått uavbrutt hele året. Til dels har det vært vanskelige situasjoner å komme over - særlig har oppgjørene med kommunene vært vanskelige -. Men stort sett må en likevel si det har gått bra, da det ikke har kom­ met til åpne konflikter i noen utstrekning, bare i et par små til­ felle. Den største delen av tariff tvistene er lØst gjennom forhand­ linger og meklinger. Bare en liten del har gått til lØnnsnemnds­ avgjØrelse. De resultater som er oppnådd ved tariffrevisjonene er stort sett i samsvar med det opplegg som ble gjort av repre­ sentantskapet. Prisstigningen, som har foregått utover sommeren og høsten, har imidlertid virket forstyrrende og redusert de oppnådde resultater, idet den har vært langt større enn forut­ satt. Det kan være verd å nevne at det ved årets tariffrevisjoner ble gjort et par gjennombrudd av prinsipiell karakter. Det er gjennomføringen av lØnn for bevegelige helligdager og godt­ gjørelse for sykdom som skyldes arbeidsulykker. For øvrig vises til særskilt avsnitt i beretningen. Når det gjelder situasjonen på arbeidsmarkedet og syssel­ settingen, har den stort sett vært tilfredsstillende. Sesongledig­ heten, som en merket endel til i 1953, var ikke særlig merkbar i dette året. For året i sin helhet har det således vært full syssel­ setting. 6 Selv om det er tariffrevisjonene som først og fremst har lagt beslag på tillitsmennenes arbeidskraft, har det likevel vært andre oppgaver å ta seg av. Arbeiderbevegelsens komite for produksjonsøking har fortsatt sin virksomhet i dette året. Det er blitt avviklet en rekke TWI­ kurs, og det er mange ting som peker i retning av at det også har fØrt til en større aktivitet i mange av produksjonsutvalgene. Vi tror også at det etter hvert har ført til at tillitsmennene i fag­ organisasjonen mer og mer blir klar over at produksjonspro­ blemene �kke alene skal overlates til arbeidsgiverparten. Øking av produksjonen og en rasjonell utnyttelse av produksjonsmid­ lene og produktivitetskreftene for å gi en stadig høyere leve­ standard, blir etter hvert en sentral faglig oppgave. I alt har over 5500 tillitsmenn og medlemmer av produksjonsutvalgene deltatt i de TWI-kurs som har vært avviklet i dette året. Den organisasjonsmessige utvikling i året må karakteriseres som tilfredsstillende. Den har bl. a. gitt seg utslag i en større Øking i medlemstallet dette år enn foregående. Den 31. desember 1953 var Landsorganisasjonens medlemstall 5260 16. Ved året" utgang 1954 var det 538 615 , tilsammen en Øking på 12 599 med­ lemmer. Denne tilveksten er kommet ved at praktisk talt alle forbund har økt sitt medlemstall. Det er dog likevel et nytt for­ bund som har sluttet seg til - Norges Urmaker Svenneforbund. Dette forbund er imidlertid så lite at det ikke i noen vesentlig grad gir seg utslag i økingen av medlemstallet. Det har vært holdt 1 representantskapsmØte, 3. og 4. juni. Av større saker som ble behandlet på møtet kan nevnes: Tariffrevi­ sjonen - Hovedavtalen mellom Norsk Arbeidsgiverforening og Arbeidernes faglige Landsorganisasjon - Vedtekter for de lokale samorg,.anisasjoner. Samarbeidet med de nordiske og internasjonale forbindelser har vært det beste. Eiler Jensen, De samvirkende Fagforbund i Danmark, representerer de skandinaviske land i Den Frie Fag­ lige Internasjonales styre. Den Europeiske Regionale Organisa­ sjon holdt Regionalkonferanse i Strassbourg dagene 3.-5 . no­ vember, hvor Konrad Nordahl ble gjenvalt som skandinavisk representant i Eksekutivkomiteen. Sekretariatet for Den nordiske samarbeidskomite har i dette året vært hos oss. Det har vært holdt 2 møter i Samarbeidskomi­ teen og 2 spesielle faglige konferanser. På møtet i desember ble det vedtatt at setet for Den nordiske samarbeidskomite neste år skal være i Sverige. 7 Sekretariatet. har bestått av: Formann Konrad Nordahl, nestformann P. Ment­ sen, hovedkasserer Hans Hegg, 1. sekretær AU Andersen, 2. sekre­ tær Thorleif Andresen. Øvrige medlemmer av sekretariatet: Chr. Henriksen, Norsk Arbeidsmandsforbund, John Wivegh, Norsk Bygningsindustri­ arbeiderforbund, Alfred Nilsen, Norges Handels- og Kontorfunk­ sjonærers Forbund, Marius Trana, Norsk Jernbaneforbund, Josef Larsson, Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund, Karsten Tor­ kildsen, Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund, TorbjØrn Hen­ riksen, Norsk Kommuneforbund, Ingvald Haugen, Norsk Sjø­ mannsforbund, Alfred Ljøner, Norsk Skog- og Landarbeiderfor­ bund, Olaf Askeland, Norsk Transportarbeiderforbund, Emil Torkildsen, Norsk Centralforening for Boktrykkere. Varamenn til sekretariatet: 1. Erling Frogner, Norsk Nærings- og Nydelsesmiddelarbeider- forbund, 2. Kaare Pehrsen, Norsk Papirindustriarbeiderforbund, 3. Kristine Amundsen, Norsk Bekledningsarbeiderforbund, 4. Olav Bruvik, Norsk Tekstilarbeiderforbund, 5. Bjarne Dahlberg, Norsk Baker- og Konditorforbund, 6. Fritz W. Hannestad, Norsk Forbund for Arbeidsledere og Tekniske Funksjonærer, 7. Andreas Torp, Norsk Elektriker- og Kraftstasjonsforbund, 8. Dagmar Johansen, Norsk Telegraf- og Telefonforbund, 9. Eivind Strømmen, Norsk Hotell- og Restaurant-Arbeider­ Forbund. Dessuten har i sekretariatet møtt formannen for Funksjonær­ sambandet i Norge, Idar Norstrand. Dette i henhold til vedtak som ble gjort på kongressen i 1953. Sekretariatet har holdt 47 møter og ,behandlet 1884 saker. Representantskapet. Representantskapet holdt møte 3. og 4. juni 1954. Her møtte følgende representanter fra forbund og samorganisasjoner: Arbeiderpartiets Presseforbund: Per Haraldsson, Oslo. Norsk Forbund for
Recommended publications
  • Centre for Peace Studies Faculty of Humanities, Social Sciences and Education
    Centre for Peace Studies Faculty of Humanities, Social Sciences and Education The portrayal of the Russian Revolution of 1917 in the Norwegian labor movement A study of the editorials of the Social-Demokraten, 1915—1923 Anzhela Atayan Master’s thesis in Peace and Conflict Transformation – SVF-3901 June 2014 ii Acknowledgements I would like to thank my supervisor Kari Aga Myklebost for helpful supervision with practical advice and useful comments, the Culture and Social Sciences Library, the Centre for Peace Studies and Ola Goverud Andersson for support. iii iv Morgen mot Russlands grense Jeg kommer fra dagen igår, fra vesten, fra fortidens land. Langt fremme en solstripe går mot syd. Det er morgenens rand. I jubel flyr toget avsted. Se grensen! En linje av ild. Bak den er det gamle brendt ned. Bak den er det nye blitt til. Jeg føler forventningens sang i hjertets urolige slag. Så skulde jeg også engang få møte den nye dag! Rudolf Nilsen v vi Table of Contents Chapter 1. Introduction…………………………………………………………………….......1 1.1.Major terms and choice of period……...………………………………………………......1 1.2.Research questions…………………………………………………………………………2 1.3.Motivation and relevance for peace studies………………………………………………..3 1.4.Three editors: presentation…………………………………………………………………3 1.5.The development of the Norwegian labor press: a short description………………………6 1.6.The position of the Norwegian labor movement in Scandinavia…………………………..7 1.7.Structure of the thesis............................................................................................................8 Chapter 2. Previous studies and historical background………………………………………11 2.1. Previous studies…………………………………………………………………………..11 2.2. Historical background……………………………………………………………………14 2.2.1. The situation in Norway…………………………………………………………...14 2.2.2. Connections between the Bolsheviks and the Norwegian left…………….……....16 Chapter 3.
    [Show full text]
  • Nkps Presse I 1920-Årene
    Tidsskrift for arbeiderbevegelsens historie, 1, 1979 Einhart Lorenz NKPs presse i 1920-årene. Betydningen av proletarisk pressevirksomhet som agitasjons- og propagandamiddel ble tidlig erkjent av DNA. Allerede i 1912 grunnla det sitt eget nyhetsbyrå. Etter at den «nye ret­ ning» vant fram, ble partiets pressetjeneste utbygd. Dette skjedde under Christian Hilts ledelse. Antallet DNA-aviser økte. Ser en bort fra hovedorganet, ble avisene tradisjonelt ikke underlagt noen kontroll fra sentralstyrets side. Avisene tilhørte snarere de lokale partiorganisasjonene. På den måten kunne de også etter 1918 gi uttrykk for opposisjonelle ret­ ninger. DNA var ikke i stand til å oppfylle Kominterns 21 opptaksbetingelser hvor det bl.a. het: «både den periodiske og ikke-periodiske presse(...) skal fullstendig underlegges par­ tiets sentralkomité». Men for Komintern var det neppe om å gjøre at denne bestemmelsen ble etterlevd, for da forholdet til DNA-flertallet tilspisset seg, viste det seg at det fortsatt var mulig for Komintemtilhengere å redigere DNA-aviser, selv etter Tranmæl-fløyens seier i 1923. Av DNAs 16 dagsaviser i tiden for splittelsen, hadde 7 av dem redaktører fra mindretal­ let. Når det gjaldt de 14 avisene som kom ut tre ganger i uken, hadde bare 3 Tranmæl-tilhengere som redaktører. Splittelsen i november fikk også betydning for pressesitua- sjonen. DNA-joumalistenes organisasjon, Norges kommu­ nistiske presseforening, delte seg. Flertallet fulgte NKP.1 Foruten å avgjøre framtidig partimedlemskap, måtte lokalor­ ganisasjonene også bestemme hvem avisen skulle tilfalle. Metodene som ble brukt under disse stridighetene, gjorde uten tvil den allerede eksisterende bitterheten mellom de to fløyene enda større. Resultatet falt uheldig ut for NKP.
    [Show full text]
  • Beretning 1952
    BERETNING 19S2 DET NORSKE ARBEIDERPARTI DET ORSKE ARBEIDERPARTI BERETNING 1952 UTARBEIDET VED PARTIKONTORET OSLO 1953 ARBEIDER ES AKTIETRYKKERI . , INNHOLD Side Innledning ......................................... 5 Sentralstyret og landstyret ......................... 6 Sentralstyremøter .................................. 7 Landstyrets møter . ............................... 7 Konferanser og fellesmØter ......................... 10 Olav Kringen ...................................... 11 Faste komiteer og utvalg ........................... 11 Sentralstyrets representanter i diverse institusjoner .. 13 Utvalg i forbindelse med forberedelsen til landsmØtet 14 1. mai ............................................. 16 Johan Nygaardsvolds minnefond .................... 27 Organisasjonsarbeid ................................ 27 Saker sendt ut av partikontoret ..................... 32- Tillitsmannen ...................................... 33 Magnetofoner ...................................... 34 Stipendier ......................................... 3:5 Prisloven ........................................... 34 Distriktsorganisasjonenes' rapporter .................• 35 Internasjonalt samarbeid ........................... 72 Nordisk samarbeid ................................. 72 Partikurs .......................................... 73 Partikontoret ....................................... 73 Kvinnebevegelsen .................................. 74 A.U.F ............................................... 81 Framfylkingen ............•........................
    [Show full text]
  • 119563 Innmat
    Arbeiderhistorie 2002 53 MORTEN JENTOFT Traktorslede til besvær Blant de nordmenn som i mel- kraften i den lokale Memorial-forening- lomkrigstiden dro til Sovjetunionen en, som jobbet med å grave fram skjeb- står Erik Tandberg fra Oslo i en nene til de som ulovlig var arrestert og særstilling. Ikke bare nådde han høyt dømt av Stalins regime på 1930- og 40- opp i samfunnshierarkiet som leder for tallet Tsjukhin hadde funnet fram til forskningsinstituttet for skogbruk i tre navn for meg, blant dem Emil Jør- Karelen, han var også den eneste av de stad og Klas Sjøstrand, begge kjente kommunistiske immigrantene som fikk navn fra det norske kolasamfunnet. føle Stalins klamme hånd på ryggen og Men på listen over de som var registrert som måtte tilbringe 10 av sine beste år i som norske stod også Erik Tamberg, fangeleir. Erik Tandberg brøt alle bånd dømt til 10 års tvangsarbeid 21/11 med Norge og hadde heller ikke mye 1937. Navnet var altså skrevet Tam- kontakt med de andre nordmennene berg, med mellomnavnet Estonovitsj, som bosatte seg i verdens første sosialis- noe som viste til at faren hadde hatt tiske stat. NRKs tidligere Moskvakorre- navnet Esten. Da jeg seinere samme år spondent Morten Jentoft har i gjorde de første henvendelsene til folke- forbindelse med sitt arbeid om den registeret og kirkekontoret i Oslo, viste norske utvandringen til Kolahalvøyen det seg raskt at det kom til å bli vanske- på 1800-tallet også fått tilgang til mate- lig å spore ham opp. Navnet Tamberg riale i KGBs arkiver. Denne artikkelen fantes overhode ikke i Norge og jeg bygger for en stor del på opplysninger trakk raskt den konklusjonen at det som er bevart i det tidligere sovjetiske måtte være en forvansking av det mer sikkerhetspolitiets arkiver i Petrozavod- vanlige Tandberg.
    [Show full text]
  • For Rettssikkerhet Og Trygghet I 200 År. Festskrift Til Justis
    For rettssikkerhet og trygghet i 200 år FESTSKRIFT TIL JUSTIS- OG BEREDSKAPSDEPARTEMENTET 1814–2014 REDAKTØR Tine Berg Floater I REDAKSJONEN Stian Stang Christiansen, Marlis Eichholz og Jørgen Hobbel UTGIVER Justis- og beredskapsdepartementet PUBLIKASJONSKODE G-0434-B DESIGN OG OMBREKKING Kord Grafisk Form TRYKK 07 Media AS 11/2014 – opplag 1000 INNHOLD FORORD • 007 • HISTORISKE ORGANISASJONSKART • 008 • PER E. HEM Justisdepartementets historie 1814 – 2014 • 010 • TORLEIF R. HAMRE Grunnlovssmia på Eidsvoll • 086 • OLE KOLSRUD 192 år med justis og politi – og litt til • 102 • HILDE SANDVIK Sivillovbok og kriminallovbok – Justisdepartementets prioritering • 116 • ANE INGVILD STØEN Under tysk okkupasjon • 124 • ASLAK BONDE Går Justisdepartementet mot en dyster fremtid? • 136 • STATSRÅDER 1814–2014 • 144 • For rettssikkerhet og trygghet i 200 år Foto: Frode Sunde FORORD Det er ikke bare grunnloven vi feirer i år. Den bli vel så begivenhetsrike som de 200 som er gått. 07 norske sentraladministrasjonen har også sitt 200- Jeg vil takke alle bidragsyterne og redaksjons- årsjubileum. Justisdepartementet var ett av fem komiteen i departementet. En solid innsats er lagt departementer som ble opprettet i 1814. Retts- ned over lang tid for å gi oss et lesverdig og lærerikt vesen, lov og orden har alltid vært blant statens festskrift i jubileumsåret. viktigste oppgaver. Vi som arbeider i departementet – både embetsverket og politisk ledelse – er med God lesing! på å forvalte en lang tradisjon. Vi har valgt å markere departementets 200 år med flere jubileumsarrangementer gjennom 2014 og med dette festskriftet. Her er det artikler som Anders Anundsen trekker frem spennende begivenheter fra departe- Statsråd mentets lange historie. Det er fascinerende å følge departementets reise gjennom 200 år.
    [Show full text]
  • Rapport Om Tilbudet Til Personer Med Behov for Lindrende Behandling Og Omsorg Mot Livets Slutt – Å Skape Liv Til Dagene
    Rapport IS-2278 Rapport om tilbudet til personer med behov for lindrende behandling og omsorg mot livets slutt – å skape liv til dagene 2 // Publikasjonens tittel: Rapport om tilbudet til personer med behov for lindrende behandling og omsorg mot livets slutt – å skape liv til dagene Utgitt: 02/2015 Publikasjonsnummer: IS-2278 Arbeidsgruppe: Dagny Faksvåg Haugen, Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest Maren Sogstad, Senter for omsorgsforskning Øst Hanne Ness Eidsvik, Distriktsmedisinsk senter, Lenvik kommune Anne Kari Knudsen, Kompetansesenter for lindrende behandling, Helse Midt-Norge Hilde Beate Gudim, Skui legekontor og Vestre Viken HF Marc Ahmed, Geriatrisk avd., OUS, Ullevål Nina Saastad, Kreftforeningen Sonja Wiencke Welde, Hospice Stabekk, Bærum kommune Bjørg Landmark, Utviklingssenter for hjemmetjenester, Drammen kommune Jens Grøgaard, Helsedirektoratet Helsedirektoratet Prosjektansvarlig: Kristin Mehre Prosjektleder: Sjur Bjørnar Hanssen Prosjektmedarbeidere Kristin Refsdal Ingvild Svendsen Kjersti Wilson Forord // 3 Forord Pasienter som møter en livstruende sykdom, eller er i livets siste fase, kan ha utfordringer av fysisk, psykisk, sosial eller åndelig/eksistensiell art. Situasjonen vil ikke bare påvirke den som er syk, men også familien, venner og kollegaer. Den som er syk vil ofte ønske å leve så normalt som mulig, og med best mulig livskvalitet. Svekket helse og endret livssituasjon gir behov for omsorg, støtte og behandling. Helsetjenesten har ansvar for å gi god behandling av sykdommen og omsorg i et helhetlig perspektiv, fra diagnose stilles, gjennom sykdomsperioden og frem til livets avslutning. Selv om tilbudene tilpasses lokale forhold, skal ikke alder, diagnosegruppe eller hvor i landet du bor, være utslagsgivende for kvaliteten på tjenesten. Tilbudet om lindrende behandling er bygget opp i helse- og omsorgstjenesten de siste vel 20 årene.
    [Show full text]
  • Nkp) 1923–1930
    Kvinnepolitikk og kvinnearbeid i Norges Kommunistiske Parti (NKP) 1923–1930 av Eva Marie Meling Mathisen Masteroppgåve i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie (IAKH) Universitetet i Oslo (UiO) Vår 2008 ii Forord Etter tre års arbeid som masterstudent ved Institutt for arkeologi, konservering og historie, er det mange som skal takkast. Eg vil fyrst takka rettleiaren min, professor Åsmund Egge, for konstruktive tilbakemeldingar og god rettleiing. Så fortener Ole Martin Rønning på Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek ein stor takk for gjennomlesing og detaljkunnskap om NKP og Komintern. Eg hadde også stor glede av kurset ”Kommunismen historie” Ole Martin heldt våren 2006. Personalet på Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek har vore svært hjelpsame med å finna fram til litteratur og kjelder – takk! Magnus Bernhardsen har litt av æra for at eg valde NKP som emne for masteroppgåva, og fortener takk for mange spanande forteljingar om familien sin, NKP- familien Dalland. Medstudentane mine på kullet mitt har gjort at det alltid har vore fint å koma på Blindern, og å eta middag i Frederikke-kantina kl. 16. Miljøet kring studenttidsskriftet Fortid fortener også takk for sosialt samvær og historiefagleg påfyll. Så vil eg takka Gudrun Kløve Juuhl, Tarjei J. Vågstøl, Hilde Lysengen Havro, Marit Aakre Tennø, Lars Rottem Krangnes og Tor Espen Simonsen for tilbakemeldingar på tekst og for korrekturlesing, og Astrid Sverresdotter Dypvik for rettleiing i tysk. Jan Erik Skretteberg og Rune A. D. Myhre skal ha mykje takk for russiskhjelp, både før, under og etter dei to opphalda mine i Moskva. Dei utanlandske historiestudentane kring kafébordet på Kafé Bilingua i Moskva skal også ha takk for sosialt samvære.
    [Show full text]
  • I Oppdemmingspolitikkens Grenseland
    I oppdemmingspolitikkens grenseland Nord-Norge i den kalde krigen 1947–70 Stian Bones Avhandling levert for graden Doctor Artium UNIVERSITETET I TROMSØ Det samfunnsvitenskapelige fakultet Institutt for historie Februar 2007 2 3 Forord Den perioden jeg har arbeidd med avhandlinga har vært rike år. Jeg har blitt kjent med mange nye mennesker; jeg har blitt fortrolig med et nytt forskingsfelt; jeg har fått gode muligheter til å reise på forskingsopphold og delta på konferanser – kort sagt: jeg har vært privilegert. I disse åra møtte jeg også Helga, som ble kona mi, og sammen har vi fått to flotte barn. Helga har vært tålmodigheta sjøl i denne tida – med småbarn, oppussing og avhandlingsarbeidet mitt, og jeg takker deg så mye for det. Jeg fikk muligheta til å forske i den kalde krigens historie som stipendiat ved Høgskolen i Bodø/Norsk Luftfartsmuseum 2001–04. Museet og høgskolen ga meg svært gode arbeidsbetingelser, og jeg er veldig takknemlig for det. Nå vil jeg gjerne få takke mine venner på museet og historikermiljøet ved høgskolen for ei flott tid. Særlig vil jeg trekke fram det såkalte ”forskingsseminaret” på høgskolen, der jeg har lagt fram mange utkast og fått nyttige kommentarer. Fra Bodø-miljøet vil jeg få nevne noen spesielt: Karl L. Kleve for et langvarig og godt samarbeid, Svein Lundestad, som har lagt alt til rette for meg og vært rausheta sjøl, og Wilhelm Karlsen, min gode kollega og venn. Takk skal dere ha! Også historikermiljøet i Tromsø skal ha en takk for mange gode kommentarer og innspill underveis i prosessen. Hallvard Tjelmeland har vært min samvittighetsfulle veileder under arbeidet.
    [Show full text]
  • En Utenrikspolitisk Amatør?» Einar Gerhardsen Som Statsmann 1955–58
    HALLVARD TJELMELAND «en utenrikspolitisk amatør?» einar Gerhardsen som statsmann 1955–58 Diskusjonen om norsk tryggings- og utanrikspolitikk blant norske histo- rikarar, som i politikken, har vore stillferdig og konsensussøkande. Det vil ikkje seia at det ikkje har vore nyansar i oppfatningane, men meinings- divergens har som regel vore implisitt, dei ulike oppfatningane har levd sine parallelle liv. Det inneber også at spørsmål av ganske stor rekke- vidde, fagleg og politisk, i liten grad har blitt diskutert på eit fagleg grunnlag. Slikt har vore overlatt til lettvinte presentasjonar i media. Det hender likevel at historikarar på dette feltet fleskar til med friske oppfat- ningar, men då har dei ofte karakter av truismar – tonen har kunna vera skarp og ironiserande fordi det har lege ein hegemonisk tradisjon i botn, som få har utfordra. Eg har i ein artikkel kalla den for «ristetradisjonen», etter nestoren på feltet, Olav Riste.1 Noko av kritikken eg rettar mot riste- tradisjonen, gjeld at den etter mi meining føreset implisitte normer om kva som må liggja til grunn for småstatspolitikk: nemleg realismens føre- setnader om at makttilhøva avgjer den internasjonale politikken og at småstatane tilpassar seg denne. Avvik frå dette må då forklarast ut frå særeigne forhold utanfor maktpolitikken, som til dømes ein tradisjon for «nasjonal internasjonalisme» eller andre tilhøve som blir tillagt norsk politisk mentalitet.2 Eg vil argumentera for at slike truismar om kva som ligg til grunn for handlingane til norske tryggingspolitiske aktørar, kan koma i eit anna lys dersom ein hevar blikket utover det nasjonalstatlege nivået og ser norsk politikk i eit vidare perspektiv.
    [Show full text]
  • Hungermarsjen I 1932
    Tidsskrift for arbeiderbevegelsens historie, 1, 1983 Einhart Lorenz Hungermarsjen i 1932 I juni 1932 ble det gjennomført to hungermarsjer i Norge. Den ene gikk fra Trondheim til Oslo, den andre fra Sarpsborg til Oslo. Under massearbeidsløsheten som hersket i begynnelsen av 1930- åra ble slike hungermarsjer gjennomført i en rekke europeiske land, i USA og Kanada for å gjøre oppmerksom på de arbeidsløses pro­ blemer og for å sette myndighetene under press. Bak marsjene sto oftest kommunistene som organisatorer, men deltakerne hadde også bakgrunn i andre retninger innen arbeiderbevegelsen. Hungermarsjen fra Trondheim startet den 29. mai 1932 med 50 - 60 kvinner og menn som deltakere. Den gikk over Flå (over­ natting 29./30.5.), Støren (30./31.5.), Singsås(31.5./1.6.), Holtålen (1./2.6.), Ålen (2./3.6.) til Røros (3. - 5.6.). Her hadde deltakerne sin første «rastdag» før turen gikk videre den 5. juni til Tolga og Tynset. Her tvang værforholdene dem til å forandre den planlagte ruta over Alvdal, Bar kald, Atna til Koppang. Toget gikk isteden via Tylldal (7./8.6.), Øvre Rendal (8./9.6.), Ytre Rendal (9./10.6.), Koppang (10./1 1.6.) til Rena (12.- 14.6.). Etter en ny hviledag fortsatte marsjen via Elverum (14./15.6.), Hamar (15.-17.6.), Tangen (17./18.6.), Minnesund (18./19.6.), Søndre Samfund mel­ lom Dal og Bøn (19./20.6.), Lillestrøm, Lørenskog (20./ 2 1.6.) til Oslo. Toget nådde Youngstorget i Oslo den 21. juni, kl. 20. Under­ veis hadde marsjdeltakerne fått følge av 18 arbeidsløse fra Åmot.
    [Show full text]
  • Marketing Fragment 6 X 10.5.T65
    Cambridge University Press 978-0-521-04115-7 - Quisling: A Study in Treachery Hans Fredrik Dahl Index More information Index Aadahl, Thorvald, 70, 76, 85, 92 America, see also United States of Aall, Herman Harris, 70, 104, 117, 126, America, 14, 37±8, 55, 63, 73, 143, 138, 139, 140, 147, 148, 168, 194, 200, 145, 188, 221, 225, 236, 296, 323 201, 356 Amsterdam, 114 Abwehr, 260 Andresen, Johan N., 146 Act of State, 232±8, 247±50, 253, 255, anti-Semitism, see also Jews, 36, 117±19, 272, 273, 292, 298, 376, 377, 382 120, 136 `acting ministers', 249 Antonescu, Ilion, 301, 308 actors, 246±7 Arabia, 55 Administrative Council, 183±5, 188, Arbeiderbladet (`The Worker's Paper'), 190±2, 204, 249, 259, 407 55±8, 74, 79 Adresseavisen, 179 Arbeideren (`The Worker'), 66 Africa, 114, 115, 168, 290 Arbeiderpartiet see Labour Party Aftenposten (`The Evening Post'), 42, 79, arbeidervern see Labour Protective Force 96±9, 181, 302, 304, 375 Archangel, 30±1, 37, 62 Agrarian government, 76, 100, 252, 355, Arctic Ocean, 322 402 Ardennes, 350 Agrarian League, 105, 179 Arendal, 40, 108 Agrarian Party (Bondepartiet), 70, 75±6, Armenia, 4, 59, 60±2, 67±8 88, 92, 94±5, 100±1, 105, 191 Armenia Commission, 61 Aker, 178, 349 Arntzen, Sven, 371±3 Akershus, 1, 7, 84, 100, 104±5, 122, Asker, 260, 330, 357, 367 127±8, 180±1, 238, 244, 247, 291, Aslaksen, Edvard, 368 298, 373, 383, 397, 409, 415 Association of Norwegian Industries, Aktietrykkeri; becomes NS Press, 213 325 Aktion Polarkreis, 314 AT see Labour Service Alcibiades, 196 Atlantic, 152, 267, 299 Aleppo, 67 Aufsichtsverwaltung,
    [Show full text]
  • Beretning 1959-1960
    DET NORSKE ARBEIDERPARTI BERETNING 1959-1960 UTARBEIDET VED PARTIKONTORET AKTIETRYKKERIET- OSLO 1961 INNHOLD Side Innledning . 9 Landsmøtet 1959 . 11 Sentralstyret . 12 Sentralstyrets faste utvalg . 12 Landsstyret . 13 Landsstyrets møter . 15 Partikontoret . 16 Partiets representasjon i styrer og komiteer . 17 Årsmøter i fylkes- og kretspartiene . 18 Partiets historie . 19 Martin Tranmæls 80-årsdag . 20 Chr. Hornsruds 100-årsdag . 20 25 år med regjeringsansvaret ............................ 20 Kyrre Grepps grav . 20 Bildegalleri i Folkets Hus . 20 Fonds og legater . 20 Støttefondet . 20 Oscar Torps minnefond . 20 Conrad Mohrs og Chr. Holtermanns stipendier . 21 Utvalg og komiteer satt ned av Sentralstyret . 21 Lotteriloven . 21 Boligspørsmål . 21 Private skoler .......................... ............. ... 22 Arbeiderbevegelsens stilling på Sør- og Vestlandet . 22 Partiets lover . 22 Den nye skoleloven . 23 Folkepensjonering . 23 Omsetningsskatten . 23 Fleskefabrikkene . 23 Arbeidsprogranunet 1962�65 .............................. 24 Ungdoms- og fritidsprogram . 26 3 Side Fellesmøter . 26 Jordbrukskonferanser . 27 Fiskerikonferanser . 29 Skolekonferanse . 31 Internasjonalt samarbeid . 31 Den sosialistiske internasjonale . 31 Den nordiske samarbeidskomiteen . 32 Finnland ..... 32 Sverige . 32 Tyskland . 3 2 Frankrike . 32 Jugoslavia . 32 Haakon Lie til Ceylon . 32 Kurs om utviklingslandene . 32 Delegasjon til Afrika . 33 Den nordiske Arbeiderkongress i MalmØ . 33 Partiets representasjon . 34 Malmø-manifestet . 35 Organisasjonsarbeidet .
    [Show full text]