Beretning 1959-1960

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

DET NORSKE ARBEIDERPARTI BERETNING 1959-1960 UTARBEIDET VED PARTIKONTORET AKTIETRYKKERIET- OSLO 1961 INNHOLD Side Innledning . 9 Landsmøtet 1959 . 11 Sentralstyret . 12 Sentralstyrets faste utvalg . 12 Landsstyret . 13 Landsstyrets møter . 15 Partikontoret . 16 Partiets representasjon i styrer og komiteer . 17 Årsmøter i fylkes- og kretspartiene . 18 Partiets historie . 19 Martin Tranmæls 80-årsdag . 20 Chr. Hornsruds 100-årsdag . 20 25 år med regjeringsansvaret ............................ 20 Kyrre Grepps grav . 20 Bildegalleri i Folkets Hus . 20 Fonds og legater . 20 Støttefondet . 20 Oscar Torps minnefond . 20 Conrad Mohrs og Chr. Holtermanns stipendier . 21 Utvalg og komiteer satt ned av Sentralstyret . 21 Lotteriloven . 21 Boligspørsmål . 21 Private skoler .......................... ............. ... 22 Arbeiderbevegelsens stilling på Sør- og Vestlandet . 22 Partiets lover . 22 Den nye skoleloven . 23 Folkepensjonering . 23 Omsetningsskatten . 23 Fleskefabrikkene . 23 Arbeidsprogranunet 1962�65 .............................. 24 Ungdoms- og fritidsprogram . 26 3 Side Fellesmøter . 26 Jordbrukskonferanser . 27 Fiskerikonferanser . 29 Skolekonferanse . 31 Internasjonalt samarbeid . 31 Den sosialistiske internasjonale . 31 Den nordiske samarbeidskomiteen . 32 Finnland ..... 32 Sverige . 32 Tyskland . 3 2 Frankrike . 32 Jugoslavia . 32 Haakon Lie til Ceylon . 32 Kurs om utviklingslandene . 32 Delegasjon til Afrika . 33 Den nordiske Arbeiderkongress i MalmØ . 33 Partiets representasjon . 34 Malmø-manifestet . 35 Organisasjonsarbeidet . 36 Forslag til endringer i kommunevalgloven . 36 Aksjon for bedre møter og plasticmappe om partiarbeidet . 38 «Tillitsmannen> . 38 «Storting og Regjering> . 38 Sekretærkonferansene . 38 Distriktssekretærene . 38 Arbeidet blant studerende ungdom . 40 Opplysningsarbeidet . 41 Kommunalt arbeid . 43 Faglig-politisk arbeid . 44 Partiets medlemstall . 45 Vedtakene om cOrientering> . 46 Kommunevalget 1959 . 48 cKjenn din kommune>-kursene . 48 Politisk regnskap, valgprogrammer . 49 Organiseringen av valgkampen . 49 Valgmateriell . 50 Ordskiftene i Kringkastingen . 50 Valgkampen .. 51 Nominasjonene . 51 Kommuner uten A-partilister . 51 Valgresultatet . 52 Partienes stemmetall . 52 4 Side 35 nye A-styrte kommuner . 53 Flertallet tapt i 27 kommuner . 54 Valgresultatene i distriktene . 54 Ordførervalgene . 55 Fylkestingene . 55 Arbeiderpartiets ordførere . 58 Statistiske oversikter .............................. 56, 57, 59 Samarbeidskomiteen mellom LO og partiet . 63 1. mai 1959 og 1960 . 63 Kontaktkonferanse med forskere . 67 Fellesmøter med tillitsmenn i fagforbundene . 68 Faglig-politisk utvalg . 69 Storting og Regjering ........... : . 69 Regjeringens sammensetning . 69 Stortingsgruppas styre . 70 Trontalene . 71 Statsbudsjettene . 73 Skatter av avgifter . 77 Priser og lønninger . 80 Sysselsettingstiltak . 82 Utenrikspolitikken . 82 Tyske offiserer på Kolsås . 83 Frihandelsforbundet . 83 Våpeneksport til Cuba . 84 Flyepisoden U 2 . 87 Regjeringens melding om atomvåpen i det norske forsvar . 89 Tjenestetiden . ..

148

Copy Link

Recommended publications

Kunnskapsdepartementets Historie
1814–2014 Kunnskapsdepartementets historie KIM GUNNAR HELSVIG 1811 Det Kgl. Frederiks Universitet etableres i Christiania 1814 1. departement opprettes. 1818 1. departement skifter navn til Kirke- og undervisningsdepartementet. 1821 Stortinget etablerer Oplysningsvæsenets Fond. 1826 Første lærerseminar opprettes. 1827 Lov om allmueskolen på landet. 1845 Skoleavdelingen i Kirke- og undervisningsdepartementet får konsulentstilling. 1848 Lov om allmueskolen i byene. 1851 Hartvig Nissen etablerer Selskabet til Folkeoplysningens Fremme. 1860 Lov om allmueskolen på landet. 1865 Hartvig Nissen utnevnes til den første ekspedisjonssjefen i Kirke- og undervisnings- departementets skoleavdeling. 1869 Lov om offentlige skoler for den høyere almenndannelse innfører inndelingen i 6-årig middelskole og 3-årig gymnas. 1882 Kvinner får rett til å ta examen artium. 1884 Kvinner får adgang til universitetet og dermed rett til å ta embetseksamen. 1889 Folkeskolelovene åpnet muligheten for høyere utdannelse for alle, både i byene og på landet. 1890 Kvinner får adgang til offentlige lærerskoler. Den første normalplanen for folkeskolen. 1896 Gymnaslovene etablerte en allmenn høyere skole med to hovedlinjer, real- og engelsklinjen. 1897 Norges landbrukshøgskole opprettes. 1905 Universitetet får sin egen rektor ved Lov om Det Kgl. Frederiks Universitet. 1910 Norges tekniske høgskole opprettes. 1911 Departementet nedsetter den såkalte enhetsskolekomiteen. 1912 Kristine Bonnevie blir Norges første kvinnelige professor. 1814–1914 1922 Norges lærerhøgskole opprettes. Normalplan for landsfolkeskolen. 1925 Normalplan for byfolkeskolen. 1931 Lærerorganisasjonenes skolenemnd nedsettes. 1936 Lov om folkeskolen på landet og Lov om 1940 april Rektor ved Universitetet i Oslo Didrik Arup Seip blir sjef for Kirke- folkeskolen i kjøpstedene. og undervisningsdepartementet under Administrasjonsrådet. 1940 september Professor ved Norges tekniske høgskole Ragnar Skancke blir Kirke- og undervisningsminister i Reichskommisar Terbovens nye regjering.
[Show full text]
2009-01-Solvoll.Pdf (1.176Mb)
Televised sport Exploring the structuration of producing change and stability in a public service institution Mona Kristin Solvoll A dissertation submitted to BI Norwegian School of Management for the degree of Ph.D Series of Dissertations 1/2009 BI Norwegian School of Management Department of Public Governance Mona Kristin Solvoll Televised sport - exploring the structuration of producing change and stability in a public service institution © Mona Kristin Solvoll 2009 Series of Dissertations 1/2009 ISBN: 978 82 7042 944 8 ISSN: 1502-2099 BI Norwegian School of Management N-0442 Oslo Phone: +47 4641 0000 www.bi.no Printing: Nordberg The dissertation may be ordered from our website www.bi.no (Research – Research Publications) ii Acknowledgements Many people have contributed in various ways to this project. I am indebted to my outstanding supervisor Professor Tor Hernes for his very unusual mind. I am grateful to the Norwegian Research Council for the funding of this thesis and to the Department of Public Governance at Norwegian School of Management, BI. Special thanks to the boys at the Centre for Media Economics and to Professor Rolf Høyer who brought me to BI. I would also like to thank the Department of Innovation and Economic Organization that generously welcomed me. Very special thanks to the Department Administrators Ellen A. Jacobsen and Berit Lunke for all their help and bright smiles. I have received valuable inspiration from many “senior” colleagues, in particular professor Tore Bakken and Professor Lars Thue. Special thanks to Professor Nick Sitter, although he supports the wrong team. Thanks also to my proof-reader, Verona Christmas-Best and the members of the committee for their insightful, comments and criticism.
[Show full text]
An Energy Demand Model for Western Europe Reports 95/24
95/ aoe eos ei uakk, Moe Aaseu, Wima eekaa a i o Osoo SEEM - A Eegy ema Moe o Wese Euoe Saisisk seayå • Saisics oway Oso- Kogsige 1995 Saaeg i aee Symos i aes Symo a ka ikke oekomme Caegoy o aicae Ogae mage aa o aaiae Ogae mage oeøig aa o ye aaiae ••• a ka ikke oeiggøes o o uicaio u i Mie e 0 ess a 0 o ui a e uke eee emoye 0 Mie e 00 ess a 0 og ui a e uke eee emoye 00 oeøige a oisioa o eimiay igue u i e oee seie eak i e omogeeiy o a eica seies u i e aee seie eak i e omogeeiy o a oioa seies I ee sie oige ugae eise sice e eious issue r IS 82--48- ISS 0806-206 Emegue 0 0 Meoe moee okumeaso 8: Ae essus- og miøeme Emeo Eegieesøse Kaoukso Moee esig Eo ige esig ykk: ac uigykk Asac ei uakk, Moe Aaseu, Wima eekaa a i o Osoo SEEM - A Eegy ema Moe o Wese Euoe eos 95/ • Saisics oway 1995 is eo ocumes a eegy ema moe o 13 Wes-Euoea couies eiee o e o aicua iees o owegia eegy eos Eac couy is eae as a seaae ock i a ema moe ie we ae o cocee wi e suy o imay eegy Suy o ema eecic owe is owee moee I eac couy ee ae si ema secos owe oucio Mauacuig iusies a Seices iusies ouseos asoaio a Oe secos A seco moes ca e oug o as aias o e ue sae aoac ece om ema i e seco Oe aciiies wic is eogeeousy gie aamees i e moe wee ay caiae usig esimaes eoe i e ieaue a ay esimae y Saisics oway a EC - oicy Suies e esimaio esus ae eoe i a aei Keywos Eegy ema seco moes owe oucio Ackowegeme iacia suo om Saoi a e uc Miisy o aig is gaeuy ackowege 3 Reports 95/24 SEEM - A Eegy ema Moe o Wese Euoe Coes 1 Ioucio 7 2.
[Show full text]
Utredning Om Norske Myndigheters Behandling Av Tre Utvalgte Grupper Etter Andre Verdenskrig
Utredning om norske myndigheters behandling av tre utvalgte grupper etter andre verdenskrig: Barn av NS-medlemmer Jenter og kvinner med relasjon til tyske soldater Norske sjøfolk internert i Afrika Utført av Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter på oppdrag fra Justisdepartementet. Innholdsfortegnelse INNLEDNING ....................................................................................................................................... 3 UTREDNINGENS MANDAT .................................................................................................................... 3 UTFYLLENDE OM UTREDNINGENS MANDAT ........................................................................................ 4 INNHOLD OG AVGRENSING .................................................................................................................. 4 BARN AV NS-MEDLEMMER ............................................................................................................ 6 KUNNSKAPSOVERSIKT OG DATAGRUNNLAG ....................................................................................... 6 Personlige beretninger ................................................................................................................... 7 BESKRIVELSE AV GRUPPEN. HVEM VAR NS-BARNA I ETTERKRIGSTIDEN? ......................................... 9 BAKGRUNN – 1940-1945 ................................................................................................................... 10 Nasjonal Samling .........................................................................................................................
[Show full text]
Fra Solidarisk Samværskultur Til
FRA SOLIDARISK SAMVÆRSKULTUR TIL KUNNSKAPSSOLIDARITET Nina Volckmar FRA SOLIDARISK SAMVÆRSKULTUR TIL KUNNSKAPSSOLIDARITET Det sosialdemokratiske skoleprosjekt fra Sivertsen til Hernes Dr. polit.-avhandling Pedagogisk institutt Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU Trondheim 2004 Til mamma og pappa FORORD Denne studien har sitt utspring i prosjektet Utdanning som nasjonsbygging, finansiert gjennom Norges forskningsråd og programmet Kompetanse, utdanning og verdi- skaping. Takk til Norges forskningsråd for fullfinansiering under arbeidet med av- handlingen. En spesiell takk går til styringsgruppa i prosjektet Utdanning som nasjons- bygging; Sveinung Vaage (prosjektleder), Rune Slagstad, Alfred Oftedal Telhaug og Harald Thuen. Telhaug har vært min veileder og nærmest daglige diskusjonspartner under hele prosjektperioden. Takk for ditt sterke engasjement og smittende entusi- asme – og vel så mye – takk for til dels provoserende og frustrende motforestillinger underveis. Takk til Slagstad som har lest og kommentert tidlige utkast til deler av avhandlingen, og takk til Vaage for en fullstendig gjennomlesning av teksten helt i sluttfasen. 2000/2001 hadde jeg gleden av å være ”visiting scholar” Harvard University i Boston, USA. Takk til Julie A. Reuben som trakk meg med i seminarvirksomheten innen det utdanningshistoriske fagmiljø ved Harvard Graduate School of Education, og som åpnet mine øyne for mangfoldet og kompleksiteten i amerikansk utdannings- historie gjennom kurset ”The Elusive Quest of Equality: Historical Perspectives on American Education”. Takk til Eli-Ann Tandberg som med et våkent øye har lest korrektur og kommet med råd om språklige forbedringer. Takk også til Frode Myklebust som i siste runde har gitt meg teknisk assistanse i arbeidet med en god layout. Arbeidet med avhandlingen har strukket seg over år, og livets utfordringer i denne perioden har til tider satt meg litt ut av spill.
[Show full text]
Trends in Norwegian Planning 1945-1975 Utviklingstendensar I Norsk Planlegging Gjennom 30 År S
ARTIKLER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ NR. 84 TRENDS IN NORWEGIAN PLANNING 1945 - 1975 By Petter Jakob Bjerve UTVIKLINGSTENDENSAR I NORSK PLANLEGGING GJENNOM 30 ÅR OSLO 1.976 ISBN 82-537-0610-3 EAçE This article is a translation of a presentation which first was published in Norwegian in the volume: National Accounts, Models and Ana- lysis. To Odd Aukrust in honour of his sixtieth birthday. Samfunnsøkonomiske studier No. 26. Central Bureau of Statistics, Oslo, 16 June 1976 Petter Jakob Bjerve FORORD Aikkee e ei omseig a ei amsiig av utviklingstenden- sar i norsk planlegging gjennom 30 år som først vart offentleggjort i boka: Nasjonalregnskap,' modeller og analyse. En artikkelsamling til Odd Aukrusts 60-årsdag. Samfunnsøkopomiske studier nr. 26. Saisisk Seayå, Oso, 6, ui 6 Petter Jakob ee ES I OWEGIA AIG 4 ee ako ee COES age I. Moe ecoomeic aig eciques 6 aig eciques 460 6 e MOIS moes 60 9 Oe moes 6 II. Moe comeesie aioa uges , 2 aioa uges 46 . , 22 aioa uges 462 , 2 aioa uges 6 , 2 Oea eiew 26 Geae emasis o ogem aig 28 Moe comeesie ogem ogammes 2 ee co-ordination of e aioa uge a e ogem ogamme 2 e esecie aayses 4 I. ia commes 35 5 More than ten years ago I attempted to describe some of the most important trends in quantitative economic planning in Norway during the post-war period a 4] . 1) A new decade has now passed and a new review may be of interest. The presentation will be limited to macroeconomic plans. Preparation of industrial plans, regional plans, or other sector plans, as well as planning designed to increase the efficiency of activities in the government sector , will not be discussed.
[Show full text]
The Rise and Fall of the Oslo School
Nordic Journal of Political Economy Volume 33 2007 Article 1 The Rise and Fall of the Oslo School ‡ Ib E. Eriksen* Tore Jørgen Hanisch † Arild Sæther * University of Agder, Faculty of Economics and Social Sciences, Kristiansand, Norway ‡ University of Agder, Faculty of Economics and Social Sciences, Kristiansand, Norway † University of Agder, Faculty of Economics and Social Sciences, Kristiansand, Norway This article can be dowloaded from: http://www.nopecjournal.org/NOPEC_2007_a01.pdf Other articles from the Nordic Journal of Political Economy can be found at: http://www.nopecjournal.org The Rise and Fall of the Oslo School 1 Ib E. Eriksen, Tore Jørgen Hanisch1, Arild Sæther The Rise and Fall of the Oslo School2 Abstract In 1931 Ragnar Frisch became professor at the University of Oslo. By way of his research, a new study programme and new staff he created the ”Oslo School”, characterised by mathematical modelling, econometrics, economic planning and scepticism towards the market economy. Consequently, detailed state economic planning and governance dominated Norwegian economic policy for three decades after WWII. In the 1970s the School’s dominance came to an end when the belief in competitive markets gained a foothold and the economy had poor performance. As a result a decentralized market economy was reintroduced. However, mathematical modelling and econometrics remain in the core of most economic programmes. JEL classification: B23, B29,B31, B59, O21, P41, P51 1. Introduction The main purpose of this presentation is to tell the story of how Ragnar Frisch founded the so-called Oslo School in economics, and secondly, to outline the main features of this School and investigate its major influence on the Norwegian post-war economy.
[Show full text]
Beretning 1954
Beretning 1954 <I) ARBEIDERNES FAGLIGE LANDSORGANISASJON ARBEIDERNES FAGLIGE LANDSORGANISASJON BERETNING 1954 OSL019SS ARBEIDERNES AKTIETRYKKERI 550000 575000 50000 o 41500 O '+5000O 42500 O 40000 31500O 350000 325000 o K 30000O [ill] 21500O 25000 O 225000 20000O 115000 15000 O 12500O 100000 1500O 5000O 2500 '5000°ca Landsorganisasjonens medlemstall 1899-1954. Register. Side Innledning ........ ........................................... 5 Sekretariatet ...... ........................................... 7 Representantskapet ........................................... 7 FellesmØter ................................................... 12 Representasjon .... ........................................... 12 Agitasj on .......... ........................................... 13 Samarbeidsnemnda mellom AFL og DNA ............... ...... 13 Samarbeidsutvalget mellom NKL og AFL ..................... 14 Nordisk samarbeid ............................................ 16 Internasjonale forbindelser .................................... 18 Den Europeiske Regionale Organisasj on av Den Frie faglige Internasjonale ... ........................................... 18 Det Internasjonale Arbeidsbyrå ............................... 25 Voldgiftsnemnda for organisasjonstvister ....................... 30 Den kooperative tvistenemnd .................................. 37 Landsorganisasjonens Økonomiske kontor ...................... 38 Økonomisk-statistisk oversikt for 1954 ......................... 40 Tariffbevegelsen ..... ......................................... 68
[Show full text]
Nkps Presse I 1920-Årene
Tidsskrift for arbeiderbevegelsens historie, 1, 1979 Einhart Lorenz NKPs presse i 1920-årene. Betydningen av proletarisk pressevirksomhet som agitasjons- og propagandamiddel ble tidlig erkjent av DNA. Allerede i 1912 grunnla det sitt eget nyhetsbyrå. Etter at den «nye ret ning» vant fram, ble partiets pressetjeneste utbygd. Dette skjedde under Christian Hilts ledelse. Antallet DNA-aviser økte. Ser en bort fra hovedorganet, ble avisene tradisjonelt ikke underlagt noen kontroll fra sentralstyrets side. Avisene tilhørte snarere de lokale partiorganisasjonene. På den måten kunne de også etter 1918 gi uttrykk for opposisjonelle ret ninger. DNA var ikke i stand til å oppfylle Kominterns 21 opptaksbetingelser hvor det bl.a. het: «både den periodiske og ikke-periodiske presse(...) skal fullstendig underlegges par tiets sentralkomité». Men for Komintern var det neppe om å gjøre at denne bestemmelsen ble etterlevd, for da forholdet til DNA-flertallet tilspisset seg, viste det seg at det fortsatt var mulig for Komintemtilhengere å redigere DNA-aviser, selv etter Tranmæl-fløyens seier i 1923. Av DNAs 16 dagsaviser i tiden for splittelsen, hadde 7 av dem redaktører fra mindretal let. Når det gjaldt de 14 avisene som kom ut tre ganger i uken, hadde bare 3 Tranmæl-tilhengere som redaktører. Splittelsen i november fikk også betydning for pressesitua- sjonen. DNA-joumalistenes organisasjon, Norges kommu nistiske presseforening, delte seg. Flertallet fulgte NKP.1 Foruten å avgjøre framtidig partimedlemskap, måtte lokalor ganisasjonene også bestemme hvem avisen skulle tilfalle. Metodene som ble brukt under disse stridighetene, gjorde uten tvil den allerede eksisterende bitterheten mellom de to fløyene enda større. Resultatet falt uheldig ut for NKP.
[Show full text]
Alfred Oftedal Telhaug
Alfred Oftedal Telhaug NORSK UTDANNINGSPOLITIKK – FRA NASJONSBYGGING TIL MARKEDSORIENTERING Denne artikkelen har to hovedbegrep som krever en nærmere analyse før jeg kan ta fatt på historien om den norske utdanningspolitikkens hovedlinjer gjennom de siste hundreårene. BEGREPENE NASJONSBYGGING OG MARKED Nasjonsbygging er ikke identisk med «nasjonalisme», selv om begrepene av og til brukes noe upresist om hverandre. Den siste termen anvendes vanligvis som et negativt ord og viser til en nasjonal selvbevissthet som lett kan ytre seg som intoleranse og som derfor kan slå ut i fiendtlig og aggressiv atferd som har til formål å utvide den egne nasjonens territorium og makt.1 Nasjonsbygging, som er et mer positivt ladet ord, har et langt videre innhold, og det skal i denne sammenhengen brukes både i et integrasjonsperspektiv og et nytteperspektiv. Integrasjonsoppgaven refererer til utdanningspolitikkens motiver, og den omfatter to dimensjoner som kan betraktes som sideordnede: Den ene kan omtales som bevissthetsdannelse. I denne framstillingen skal vi imidlertid heller tale om det kulturelle, eventuelt det sosio-kulturelle motiv, eller om arbeidet med å skape en felles identitetsforståelse innenfor rammen av den nasjonale staten. Det dreier seg i denne sammenhengen om å gi svar på spørsmålet «hvem er jeg?» eller «hvem er vi?». Som nasjonsbygging består oppgaven i å skape en felles bevissthet hos samfunnsmedlemmene, en felles oppfatning av å være ett folk og en kollektiv forståelse av hva den nasjonale identitet består i. Det skjer så gjennom blant annet formidlingen av en felles nasjonal symbolverden og en nasjonal felleskultur. For så vidt som denne oppgaven forståes som et spørsmål om å skape selvrespekt hos befolkningen, kan den sies å ha element av nasjonalisme i seg.
[Show full text]
Beretning 1952
BERETNING 19S2 DET NORSKE ARBEIDERPARTI DET ORSKE ARBEIDERPARTI BERETNING 1952 UTARBEIDET VED PARTIKONTORET OSLO 1953 ARBEIDER ES AKTIETRYKKERI . , INNHOLD Side Innledning ......................................... 5 Sentralstyret og landstyret ......................... 6 Sentralstyremøter .................................. 7 Landstyrets møter . ............................... 7 Konferanser og fellesmØter ......................... 10 Olav Kringen ...................................... 11 Faste komiteer og utvalg ........................... 11 Sentralstyrets representanter i diverse institusjoner .. 13 Utvalg i forbindelse med forberedelsen til landsmØtet 14 1. mai ............................................. 16 Johan Nygaardsvolds minnefond .................... 27 Organisasjonsarbeid ................................ 27 Saker sendt ut av partikontoret ..................... 32- Tillitsmannen ...................................... 33 Magnetofoner ...................................... 34 Stipendier ......................................... 3:5 Prisloven ........................................... 34 Distriktsorganisasjonenes' rapporter .................• 35 Internasjonalt samarbeid ........................... 72 Nordisk samarbeid ................................. 72 Partikurs .......................................... 73 Partikontoret ....................................... 73 Kvinnebevegelsen .................................. 74 A.U.F ............................................... 81 Framfylkingen ............•........................
[Show full text]
Tesis Doctoral Año 2016
TESIS DOCTORAL AÑO 2016 EL PREMIO NOBEL DE LA PAZ EN EL CONTEXTO DE LAS RELACIONES INTERNACIONALES 1901-2015 EUGENIO HERNÁNDEZ GARCÍA LICENCIADO EN DERECHO DOCTORADO UNIÓN EUROPEA DIRECTOR: JAVIER ALVARADO PLANAS I TABLA DE CONTENIDO Introducción. ...................................................................................................................... 1 Alfred Nobel: sus relaciones con la física, la química, LA fisiología o la medicina, la literatura y el pacifismo ...................................................................................................... 4 Alfred Nobel: la física y la química .................................................................................................. 6 Nobel y la medicina ........................................................................................................................ 6 Nobel y la literatura ........................................................................................................................ 7 Nobel y la paz .................................................................................................................................. 8 Nobel filántropo ............................................................................................................................. 9 Nobel y España ............................................................................................................................. 10 El testamento y algunas vicisitudes hacía los premios ................................................................
[Show full text]