Utviklingstendensar I Den Kvantitative Økonomiske Planlegginga I Norge
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Utviklingstendensar i den kvantitative økonomiske planlegginga i Norge PETTER JAKOB BJERVE, DIREKTØR DR. PHILOS. Cand. oecon. 1941. Forskingsassistent ved Universitetets sosialøkonomiske institutt 1939-40, sekretær i Statistisk Sentralbyrd 1944-45, universitetsstipendiat i sosial- økonomi 1945-49, byråsjef i Finansdepartementet 1945-47, direktor i Statistisk Sentralbyrå frå 1949. Visiting professor ved Stanford University, California 1954-55. Dr. philos. i 1962 på avhandlinga «Planning in Norway 1947-56». Medlem m. a. av Rådet for områdeplanlegging frå 1949, Det økonomiske samord- ningsråd frå 1949, Penge- og bankkomiteen av 1950, Penge- og finansrådet frå 1950, United Nations Population Commission 1955-59 og Statistical Commission frå 1960, Statsråd, Finans- og tolldepartementet frå 1960 til 1963. Det er no 19 år sidan det for første gongen måla på kan vi firme viktige utviklingstenden- vart lagt fram eit nasjonalbudsjett for Norge, sar, som eg skal gjere ein freistnad på å klar- i Særskilt vedlegg nr. 11 til Statsbudsjettet legge. Det har såleis vore ein tendens til å for 1945-1946. Her vart det gjeve overslag utvide den kvantitative planlegginga til fleire over nasjonalprodukt, importoverskott, offent- område av den økonomiske politikken, ta be- leg bruk av varer og tenester, privat konsum tre analytiske hjelpemiddel i bruk, legge stOr- og privat investering i tre alternativ for året re vekt på langtidsplanlegging og klårlegge 1946 og seks for femårsperioden 1946-1950. programkarakteren av nasjonalbudsjettet og Både den måten alternativa vart stilt opp på langtidsprogrammet. Desse fire hovudtenden- og kommentarane til dei synte klårt at det lag sane vil i det følgjande bli drøfta under kvar eit økonomisk program bak denne tallekser- si overskrift, men på fleire punkt vil det og bli sisen, og målsettinga var snøgg atter-reising peika på andre sider ved utviklinga som kan ved hjelp av store importoverskott, eit rela- ha interesse. For å unngå gjentak vil fram- tivt lågt privat konsum og strengt atterhald stillinga i dei to forste avsnitta stort sett bli i den offentlege bruken av varer og tenester. avgrensa til utviklingstendensane i arbeidet Jamvel om målsettinga for den økonomiske med og offentleggjeringa av nasjonalbudsjet- politikken seinare har skifta, har føremåla tet, medan langtidsprogrammet vil bli drøfta med den kvantitative planlegginga heile tida mest mogleg under eitt i det tredje avsnittet. vore dei same. Ved hjelp av nasjonalbudsjett I ein artikkel til eit spesialnummer for pro- og langtidsprogram har ein meint å kunne få fessor Ragnar Frisch finn eg det naturleg å til betre opplegg av den økonomiske politik- ken, meir samordna bruk av dei økonomiske verkemiddel som ulike administrative organ Gode vener i Finansdepartementet og Statistisk rår over, og betre forståing av den økonomiske Sentralbyrå har vore så snille å lese artikkelen i ma- politikken både mellom politikarane og andre nuskript og har gjort mange framlegg til forbetrin- interesserte. Men i måten å stette desse fore- gar. 11 dra namnet hans fram der det er tydeleg at der resultatet av analysen vart uttrykt i tal han har sett spor etter seg i norsk planleg- både for målsettingsvariable og verkemiddel- ging. Men eg vil streke under at det i denne variable. Men jamvel om det for båe desse artikkelen ikkje vil bli gjeve ei fullstendig vur- gruppene av variable vart offentleggjort man- dering av den rolla som Frisch har spela på ge fleire budsjettpostar enn vanleg i dag, gav dette området.' postane langt frå noko fullstendig uttrykk for dei mål og verkemiddel som Regjeringa måt- te ta avgjerder om i året 1947. For budsjettba- Mr fttnd vntttv plnln. lansen, kredittpolitikken, stønadspolitikken, I dei forste åra var interessa konsentrert prispolitikken (t. d. bruken av pristilskott), om tilgangen på og etterspurnaden etter real- lønns- og inntektspolitikken, for ikkje å nem- økonomiske ressursar og om bruken av meng- ne distriktspolitikken, fanns det såleis ingen dereguleringar til å påverke desse ressursa- kvantitative planar i nasjonalbudsjettet 1947. ne. I dei årlege stortingsmeldingane om nasjo- Sjølvsagt vart det på alle desse områda fort nalbudsjettet vart det offentleggjort detaljerte politikk den gongen 6g, men enno gjekk ikkje budsjett for produksjon, import, eksport, pri- opplegget av denne politikken inn som ein del vat realinvestering, privat konsum og offentleg av arbeidet med nasjonalbudsjettet, og sam- bruk av varer og tenester, og dessutan eit sær- ordninga med den økonomiske politikken el- les, dvs. først og fremst med bruken av meng- skilt arbeidskraftsbudsjett. 3 Som planar for mengdereguleringane vart det offentleggjort dereguleringane, måtte i den monn det var importloyvebudsjett, byggeloyvebudsjett og samordning, skje på statsråds- eller regjerings- varebudsjett (spesielt for dei viktigaste bygge- nivå. Under budsjettkonferansane i Finansde- materiale). partementet om framlegga frå dei ymse fag- Under utarbeidinga av nasjonalbudsjettet departement til statsbudsjett for 1946-47 og for 1946 vart det ikkje gjort nokon freistnad 1947-48 vart utgiftene til statsbygg avgrensa på å sjå bruken av mengdereguleringane og slik at det ikkje skulle bli brukt meir mur- verknadene av desse verkemidla i samanheng. stein, trelast og sement enn føreåt fOrt opp på Forste gongen det vart gjort, var då nasjonal-. byggematerialbudsjettet. Denne samordninga budsjettet for 1947 vart laga. Stortingsmeldin- førte sikkert til at dei statlege utgiftene til ga om dette nasjonalbudsjettet representer- byggeføremål vart mindre enn dei elles ville te den forste nasjonaløkonomiske planen for ha vorte. For resten av statsbudsjettet fekk Norge der ei realøkonomisk målsetting og derimot nasjonalbudsjettet for 1947 truleg lite bruken av visse verkemiddel for å nå denne å seie jamvel om den nasjonaløkonomiske målsettinga, vart analysert i samanheng, og grupperinga av utgiftene i budsjettframlegga for 1946-47 og 1947-48 vart lagt til grunn ved totalvurderinga av råbudsjettframlegga og såleis spela ei viss rolle i budsjettopp- ' Som ein kuriositet kan det nemnast at det på, legget. Universitetets Sosialøkonomiske Institutt ligg arki- Når nasjonalbudsjettet for 1947 først og vert eit notat av professor Frisch, datert 29/1. 40, fremst vart nytta i politikkopplegget for meng- med overskrifta: Nasjonalbudget (i motsetning til dereguleringane, var det mellom anna fordi Nasjonalregnskap). Frisch var den gongen inne på å samordninga av mengdereguleringane vart sett gjere liknande overslag for Norge som professor J. på som den viktigaste oppgåva nett då. Slik M. Keynes hadde offentleggjort for Storbritannia, stoda den gongen var, med skort på dei fleste over tilgangen på og utnyttinga av realøkonomiske vareslag, kunne ein ved hjelp av desse regule- ressursar. Då Finansdepartementet tok opp arbeidet ringane påverke allokeringa av ressursane mye med dette hausten 1945, vart namnet Nasjonalbud- meir effektivt enn ved andre verkemiddel. Ved sjett henta fram. å nytte ut ünport- og varerasjoneringssystemet For 1947 var produksjonsbudsjettet spesifisert til dette føremålet meinte ein til domes å, 13 næringar og investeringsbudsjettet i 12 næringar. kunne påverke investeringsverksemda så effek- Det siste var dessutan spesifisert i 4 artsgrupper og 3 ljvt at det ikkje var naudsynt å fore ein særleg eigargrupper. Vidare var eksportbudsjettet spesifisert aktiv kredittpolitikk. i 16 varegrupper, importbudsjettet i 18 varegrupper Etter kvart som det vart lagt større vekt på, og budsjettet for det private konsum i 12 varegrup- finans- og kredittpolitikken, gjekk det samstun- per. Matvaregruppa i det sistnemnte budsjettet var des fore seg ei utviding av nasjonalbudsjett- dessutan spesifisert i 15 undergrupper. Importløyve- rbeidet slik at også bruken av desse verke- budsjettet hadde same varegruppering som import- midla vart planlagt og samordna gjennom dei budsjettet, og både byggeløyve- og byggematerial- årlege nasjonalbudsjett. Dermed vart den sen- budsjettet hadde om lag same gruppering etter nm- trale kvantitative økonomiske planlegginga ring som investeringsbudsjettet. Importløyvebudsjett meir og meir omfattande. vart offentleggjort først frå og med 1949, og då Den samordninga av statsbudsjettet og na- vart varespesifikasjonen sløyfa for den budsjetterte sjonalbudsjettet som tok til under utarbeidin- leverte import. ga av nasjonalbudsjettet for 1947, vart såleis 12 med tida stendig betre. 4 Men så lenge budsjett- for Stortinget først i oktober, medan dei år- systemet for dei offentlege sektorane hadde lege tingingane om kredittavtalen for neste heilt andre definisjonar og klassifikasjonar år ikkje tok til for i desember. Difor var det enn nasjonalbudsjettsystemet, og dei offent- ikkje mogleg å offentleggjere i nasjonalbud- lege budsjett vart utarbeidd for perioden 1. sjettpublikasjonen noko kredittbudsjett for juli-30. juni medan nasjonalbudsjettet galdt dei private kredittinstitusjonane og for yting kalenderåret, var det uråd å gjennomføre full av kreditt over obligasjonsmarknaden tilsva- samordning. Forst frå og med året 1961 vart rande utlånsbudsjettet for statsbankane, og dette mogleg, for då vart dei offentlege bud- det vart heller ikkje laga noko kredittbudsjett sjettsystem logisk integrert med nasjonalbud- samstundes med statsbudsjettet, jamvel om sjettsystemet, og samstundes gjekk både sta- kredittpolitikken sjølvsagt vart drøfta i sam- ten og kommunane over til kalenderårsbud- band med budsjettopplegget. sjett. Frå og med 1962 vart dette problemet løyst Kredittpolitikken