SOSIALOKOINOMEN Tidligere Stimulator

Utgitt av Sosialokonomisk Samfunn

Nr. 8 - 13. rgang - oktober 1959

0000000000000000000C<>000G0 • • • • • • • 4 • • • • • • • • II • • • • • • •

Ettrtdnnn fr lønr

Kortvarige kurser og konferanser for etterut- foreslått opprettet en ny juridisk-administrativ danning av akademikere er blitt stadig mer ut- embetseksamen med sikte på å dekke behovet bredt i de siste årene. Det er derfor med stor gle- for administrative ledere i statsforvaltningen. de vi i dette nummer bringer melding om det SosialOkonomisk Sam funn har gått sterkt imot fOrste etterutdanningskurset for sosialOkortomer. dette forslaget, men har samtidig pekt på be- Vi kommer sent, men forhåpentlig godt. hovet for supplerende undervisning og större Innenfor alle grener av vitenskapen foregår kursvirksomhet innen for administrasjon, arbeids- det i dag en rask utvikling. Den enkelte som sit- ledelse og personalforvaltning. ter travelt opptatt med sine daglige gjøremål, Opplegg og gjennom,fOring av etterutdannings- vil ha vanskelig for å følge med og holde seg kurser krever mye arbeid, og Samfunnets styre ajour. Spesielt gjelder dette nyvinninger på om- fortjener full oppslutning til det første kurset. råder som ligger litt pd siden av ens eget arbeids- felt. Ikke minst for sosialOkonomene er det av stor betydning å finne midler til å rette på dette. OEEC Vi tror at den formen som nå er valgt, et tre- OEEC dagers kurs med forelesninger på et h02it nivå, har gjennom det meste av etterkrigs- ziden spilt en sentral rolle i det Økonomiske sam- er et skritt på riktig vei. Det er imidlertid bare arbeid i Vest-Europa. En av organisasjonens en liten begynnelse. Vårt fagområde favner meget mange underkomiteer er den såkalte «Gruppen vidt, og det er mange emner som med fordel kan av Økonomiske eksperter». De skandinaviske tas opp. Man må imidlertid i hvert enkelt tilfelle lands faste representant i denne komiteen har i vurdere i hvilken form etterutdanningen skal de siste to år vært direktOr Petter Jakob Bjerve i Statistisk Sentralbyrå, og i et intervju i dette skje. Det vil ikke alltid være mest hensiktsmessig nummer av SosialOkonomen forteller han om d ta opp emnet til behandling på et kurs av den komiteen og dens arbeid. typen som nå er planlagt. Det kan være flere Det er imidlertid et faktum at OEEC's virk- alternativer å velge mellom, men vi vil spesielt somhet på viktige områder har stagnert i de sis- nevne studiegrupper med faste ledere. ste par årene. Om årsakene til dette, og om mulighetene for en fornyelse av organisasjonen,, Spørsmålet om etterutdanning for sosialOko- skriver byråsjef Arne Lie i Handelsdepartemen- nomer har også en annen side enn den å holde tet i en artikkel med tittelen «OEEC — en orga- kadidatene ajour med utviklingen innenfor fa- nisasjon i forfall?» get. En stor del av Økonomene sitter i ledende Fremdeles gjør OE'EC en betydningsfull inn- offentlige og private stillinger hvor det er et sats på visse spesialfelter. Kontorsjef Petter stort behov for kunnskaper om administrasjon og Andr. Nordby i Norsk Produktivitetsinstitutt skriver om Det europeiske produktivitetsinsti- arbeidsledelse. Dette fagområde er dårlig utbygd tutt (EPA), og vår skipsfartsmedarbeider gjør ved våre høyere læreanstalter, og det er vel år- rede for virksomheten til OEEC's Sjøtransport- saken til at Opplceringskomiteen av 1956 har komite. Siden (ft

Øn dtrvhndlnr osii.A.tetsnytt lønr hr nå lt t hånd på n dtrvhnd lnr. t r ttr b jrv (.. 4, hr rvt Æxprn n th rprtn f tnl En ln», f Rolv Tveraabak (c. o. 1946), som hnn (. . 4, hr jrt frd t rbd «rhldt i en årrekke har vært kontorsjef ved ll nærnn ndr øn vt». Husbankens avdelingskontor i Bodø, er tilsatt som avdelingsdirektor ved bankens avdeling i Hammerfest. Nils M. Apeland (c. o. 1948) kom for et par måneder siden tilbake fra, t øn r USA, hvor han i halvannet år stu- derte amerikansk næringslivs public fr Strtnt høt relations, og har startet sitt eget public relations-firma i Oslo. Art trntl bbdt at Stortinget i høst vil få seg forelagt Gunnbjørn Holand (c. o. 1952) har flr viktige Økonomiske saker. Dette er noen av dem: sluttet som leder av Områdeplarileg- Det europeiske frihandeisforbund: «Regjeringen forhandler gingskontoret for More og Roms- med andre vesteuropeiske land om dannelse av et frihandelsom- dal og overtatt stillingen som fylkes- råde. Resultatet av forhandlingene vil bli lagt tram for Stortinget. arbeidssjef i Telemark. Industrireising: «Mldn rtnnlnjr fr og forslag Kaare Ruud (c. o. 1952) som i vel om tiltak til reising av ny industri i distriktene vil bli fremmet 3 år har arbeidet som fiskeriøkonom for Stortinget.» ved FAO i Roma, er ansatt som kon- Kraftutbygging: « .. det vil bli fremmet forslag til en priori- sulent i Arbeidsdirektoratet. tetsliste for utbyggingen i årene framover». Bjarne Hassel (c. o. 1954) har slut- Brofossutvalgets forslag: «Regjeringen vil fortsette arbeidet tet som sekretær i Statistisk Sen- med å bedre lønnsomheten i fisket, bl. a. ved å fremme forslag orn. tralbyrå, og overtatt farsgården i en driftskredittordning for fiskere, om et forsøksfond for fiskeri- Rissa, Sør-Trønderlag. ene og om utvidelse av garantiordningen for lottfiskere.» Jan Kristiansen (c.o..1955) har Prispolitikk: «Det vil bli lagt fram for Stortinget melding om sluttet som førstesekretær i Økono- forbud mot avtaler som begrenser priskonkurransen mellom næ- miavdelingen og tiltrådt konsulent- ringsdrivende. » stilling i Arbeidsdirektoratet. Som våre lesere vil huske, har de fleste av disse saker allerede Hans Hammond Rossbach (e. o. vært inngående behandlet i Sosialøkonomen. 1957) har sluttet ved Områdeplan- leggingskontoret for More og Roms- dal og har begynt i sekretærstilling i Statistisk Sentralbyrå. Olaf Gunntveit (c. o. 1958) slutter 0,kan,atnet tuv Y,26,h ceteidakiat ved årsskiftet i Prisdirektoratet for

kommarizity-ten-e, Wenlittun å tiltre ny stilling i Industrikonsu- lent A-S.

En rekke sosialøkonomer har et- Professor dr. Ragnar Frisch er -x- ter høstens valg rykket inn i kom- blitt tildelt den statsvitensk.apelige munestyrene. I Oslo er Eivind Flaat- æresdoktorgrad ved Universitetet i Atle Elsås (c. o. 1947) er opp- ten (c.o. 1939) valgt som represen- Kobenhavn. Promosjonen vil finne nevnt som statens representant i sty- tant for Høyre og Haakon Bingen sted i forbindelse med Universite- ret for A-S Låneinstituttet for skips- (c.o. 1946) for Arbeiderpartiet. Ar- tets årsfest den 26. november. byggeriene. ne Finstad (c.o. 1953) ble 2. vara- John Martin Sorgaard (c. o. 1954) mann for Arbeiderpartiet. I Beerurn er oppnevnt som sekretær for en herredstyre korn Per Dragland (c. o. 1941) for Venstre. Olaus Rønli (c. komite til utredning av spørsmål o. 1950) inn som representant for o. 1947) ble valgt inn i Stavanger vedrørende kostnadene ved forsvar- Arbeiderpartiet og Helge Seip (c. bystyre for Arbeiderpartiet. lic, vedlikehold av utleie-eiendommer.

2 Ekspertkomite under OEEC holder øye med den økonomiske utvikling

Ny undersøkelse om prisstabilitet og

økonomisk vekst på arbeidsprogrammet

«Grppn v øn prtr» r n v d n tn r pprttt ndr OEEC. Offntlhtn hørr jldn n rbdt dnn tn, n dn pllr lvl n btdl rll nnn rnjnn. I d t t år hr d nrd lnd ft rprntnt «Grppn v øn prtr» vært drtør ttr b jrv Sttt Sntrlbrå, Slønn hr bdt h fr tll ltt tn dn vrht.

— Gruppen av Økonomiske eksperter møtes ikke rekker å nå fram til konklusjoner soin er etter behov, vanligvis et par ganger om aret, for «skarpere i kantene». Men selvsagt gjør det seg føre en uformell diskusjon om aktuelle Økono- også gjeldende ulike oppfatninger innen grup- miske problemer, sier direktør Bjerve. Gruppens pen om økonomiske problemer. Det er riktignok formann er for tiden Sir Robert Hall fra Stor- så, at medlemmene i prinsippet sitter der som britannia. De seks andre faste medlemmene er uavhengige fagøkonomer og ikke som offisielle fra Benelux, Vest-Tyskland, Frankrike, Italia, regjeringsrepresentanter, og det gjØr utvilsomt Skandinavia og Sambandsstatene. Til hvert møte diskusjonene i denne gruppen mer fordomsfri får vi forelagt oss en del bakgrunnsmateriale og mindre preget av offisielle regjeringssynsmå- som sekretariatet har utarbeidd, først og fremst ter enn i andre OEEC-komiteer. Likevel lar det en rapport om den aktuelle Økonomiske situa- seg nok ikke nekte at alle medlemmene til en sjon i medlemslandene. Denne rapporten blir viss grad er influert av sine regjeringers syn, og supplert med muntlige redegjørelser av de en- det får da også visse konsekvenser for de kon- kelte komitemedlemmer, slik at gruppen blir klusjoner gruppen kan enes om. helt a jour med den aktuelle situasjon og ut- viklingstendensene i de forskjellige land. Med — Vil De si at alle medlemmene i like hØY dette utgangspunkt diskuterer vi så både de en- grad synes å være influert av sine respektive kelte lands problemer og det internasjonale kon- regjeringers syn? junkturbilde sett i sin helhet, og drøftelsene mun- ner gjerne ut i en samlet vurdering av den øko- -- Jeg tror nok kanskje at det aller mest gjel- nomiske situasjon og visse tilrådinger for den der medlemmene fra Frankrike og Vest-Tysk- Økonomiske politikk i medlemslandene. land. Vest-Tysklands faste medlem i ekspert- gruppen legger således stort sett for dagen et — Er det vanligvis enighet innenfor Gruppen. mer konservativt syn enn de fleste andre med- av Økonomiske eksperter når det gjelder vurde- lemmene når det gjelder økonomisk målsetting ringer og anbefalinger? og Økonomisk politikk. Han legger klart større vekt på Økonomisk stabilitet enn på full syssel- — Det er vanlig at gruppen samler seg om setting og rask produksjonsvekst, og hevder at konklusjonene. Men det må nok sies at de ofte et tap i nasjonalproduktet på 1 eller 2 prosent blir temmelig «runde». Dels skyldes det at grup- et enkelt år er billig betaling for et stabilt pris- pen har svært korte møter, som regel bare i en nivå. Her vil jeg ellers tilføye at innleggene fra eller to dager. Og fordi det meste av tiden gjerne den vest-tyske representanten blir tillagt stor går med til redegjørelser og diskusjon om de betydning, og det skyldes ikke bare at han er en enkelte land, hender det ofte at vi under den dyktig Økonom og en god debattant, men kan- mer generelle del av diskusjonen rett og slett skje like mye at han representerer det land i Vest-Europa som i dag står sterkest Økonomisk skal undervurdere betydningen av. Men vi må sett. også være oppmerksom på at tiden akkurat i fjor sommer var i høyeste grad moden for en slik — Når så ekspertgruppen har samlet seg om endring i medlemslandenes Økonomiske politikk. visse vurderinger og anbefalinger, hva skjer da Hadde den ikke vært det, er det vel langt fra, videre? sikkert at reaksjonen på Ministerrådets tilrå- ding ville ha blitt like positiv. — Ekspertgruppens formann legger da munt- lig fram våre vurderinger og tilrådinger for den såkalte Komite for Økonomisk politikk, som er — Hittil har vi oppholdt oss ved ekspertgrup- sammensatt av stedfortrederne for medlemslan- pens arbeid med aktuelle, kortsiktige Økonomi- denes finansministre. Denne komiteen legger ske problemer. Men gruppens virksomhet rekker igjen sitt syn fram for Ministerrådet, som er den jo også videre enn det? høyeste instans innen OEEC, og som har myn- dighet til å rette Økonomisk-politiske tilrådinger til medlemslandenes regjeringer. Det er verd a — Ja, det er riktig. Ved siden av at vi altså feste seg ved at ekspertgruppen ikke avgir skrift- drøfter de kortsiktige utviklingstendenser og lige uttalelser; det betyr naturligvis at reaksjo- konkrete tiltak i en aktuell situasjon for å sikre nen hos de høyere instanser innen organisasjo- Økonomisk vekst, hvor de prOvde å bringe disku- nen vil kunne avhenge atskillig av den måten generelle problemer som knytter seg til sikrin- som formannen legger våre konklusjoner fram gen av økonomisk vekst uten prisstigning på lengre sikt. Til gruppens siste møte i april i år hadde sekretariatet utarbeidd et meget interes- — Ja, her er vi inne på et viktig spOrsmål: sant dokument om mulighetene for langsiktig blir ekspertgruppens tilrådinger akseptert av de Økonomisk vekst, hvor de prøver `å, bringe disku- høyere instanser innen OEEC? sjonen om økonomisk vekst og prisstabilitet inn i nye spor. Blant annet hadde sekretariatet gjort — Det har de blitt i den tiden jeg har sittet et omfattende arbeid for 6, beregne sammenlign- som medlem av ekspertgruppen. Som et konkret bare tall for sovjetrussisk og vesteuropeisk øko- eksempel kan jeg nevne det som skjedde somme- nomi, og de resultater som ble framlagt tyder ren 1958. I praktisk talt alle OEEC-land gjorde pa at forskjellen i vekstratene for samlet pro- det seg da gjeldende tendenser til stagnasjon og duksjon pr. innbygger i 1950-årene har vært nedgang i den Økonomiske aktivitet, og på ini- langt mindre enn en gjerne forestiller seg. Pd tiativ av ekspertgruppens britiske formann ble aprilmøtet kom en stor del av debatten til å vi i juni kalt sammen til et møte for å drøfte konsentrere seg om sammenlikningen med Sov- situasjonen. Gruppen samlet seg om en rekke jet, og sekretariatets opplegg er ennå langt fra tilrådinger til organisasjonen. For det første, at gjennomdiskutert. Jeg regner derfor med at det det var Ønskelig med en endring i medlemslan- vil bli tatt opp igjen på senere møter. denes Økonomiske politikk med sikte på snarlig ny ekspansjon; for det andre, at man burde ha — Andre arbeidsoppgaver som står på pro - for Øye ønskeligheten av å unngå et inflasj ons- grammet? press; for det tredje, at hvert enkelt land burde bedømme hvilke tiltak som var mest hensikt- messige for dem selv, men også ta hensyn til - Som et ledd i ekspertgruppens arbeid med tiltak truffet i andre land; og for det fjerde, at problemet Økonomisk vekst uten prisstigning pa oppmerksomheten burde være rettet mot det lengre sikt, foreslo vi på april-møtet i år at faktum at de råvareproduserende land hadde OEEC skulle oppnevne et ad hoc ekspertutvalg Nit nedgangskonjunkturen sterkest. Komiteen til å studere prisproblemene. Pd et møte i Mini- for Økonomisk politikk, eller Arbeidsgruppe nr. sterrådet i juni ble OEEC's generalsekretær gitt 19 som komiteen da ble kalt, sluttet seg etterpå i oppdrag a oppnevne et slikt utvalg, og med- til ekspertgruppens vurdering av den Økonomiske lemslandenes regjeringer ble oppfordret til L,'/, situasjon og tilrådingene om den Økonomiske bistå utvalget med å skaffe de opplysninger som politikk. Og endelig aksepterte Ministerrådet, på trenges for undersøkelsen. I retningslinjene for et møte juli, konklusjonen om Ønskeligheten av utvalget heter det at det skal studere de enkelte en endring i den Økonomiske politikk i ekspan- lands erfaringer når det gjelder stigende priser siv retning, og kom med en tilråding til medlems- under økonomisk vekst og høy sysselsetting, landenes regjeringer i samsvar med dette. søke å klarlegge prisstigningens årsaker, studere de tiltak regjeringene har truffet for å hindre — Vi skulle da kanskje kunne gi ekspertgrup- prisstigning, og vurdere effektiviteten av disse pen iallfall en del av æren for at de fleste vest- tiltak. europeiske land slo inn på en mer ekspansiv Økonomisk politikk i siste halvdel av 1958? — Det høres ut til å være en vanskelig opp- — Jeg tror det er riktig å si at ekspertgruppen gave? i den sammenheng spilte en rolle som en ikke (Forts. side 1S).

4 OEEC — en organisasjon î forfait?

Av nd. n. Arn

Denne artikkel har ikke til hensikt 'a gi en full- import. Det har vært en alminnelig fOlelse av stendig beskrivelse av °EEC's virksomhet eller at disse metoder ikke lenger fører til gjensidig- vurdere betydningen av det arbeid organisasjo- het i innrømmelsene mellom landene, spesielt nen har utført. Heller ikke er det meningen :a siden det ikke har lykkes å skape en basis for diskutere berettigelsen av organisasjonens fort- avvikling av de restriksjoner som fortsatt virke- satte virksomhet i den rådende Økonomisk-poli- lig betyr noe, nemlig toll. På jordbrukssektoren, tiske situasj on i Europa etter opprettelsen av der spesielt Danmark har livsviktige interesser, Fellesmarkedets organisasjoner og planene om har flere års arbeide om en liberalisering av han- et Frihandelsforbund mellom De Syv. Hensikten delen med jordbruksprodukter ikke ført til annet med artiklen er å trekke frem visse sider ved enn en masse utredningsarbeide uten praktiske medlemslandenes politikk innenfor OEEC som. resultater. Det er et tragisk faktum at det så kan bidra til å gi en forklaring på hvorfor tyng- godt som er enstemmighet om at jordbrukspro- den i de Økonomiske drøftelser i Europa er for- duksjonen skal være fritatt for økonomiske vur- skjøvet til andre organer, en forskyvning som deringer. Følbar dollarknapphet har det ikke fant sitt klimaks i desember i fjor da bruddet vært på lang tid, og det har derfor ikke vært frihandelsforhandlingene ble en åpen realitet. noen valutamessige betenkeligheter forbundet med en frivillig utvidelse av dollarfrilistene. Med Det er skrittvis nedsettelse av kredittmarginene i EPU, ikke bruddet i frihandelsforhandlingene har man etter hvert nærmet seg en faktisk kon- som er årsaken til at OEEC's lederstilling i de vertibilitet, samtidig som økte muligheter for å Økonomisk-politiske drøftelser mellom de euro- veksle til seg dollar mot europeiske valutaer på peiske land er blitt svekket. Bruddet var den før- enkelte frie europeiske pengemarkeder førte til ste alvorlige konsekvens av en utvikling som at EPU ikke lenger virket etter sin hensikt. På lenge har pågått. Dette kan fortone seg underlig det generelle Økonomiske området har OEEC i og med at OEEC på viktige områder har nådd begrenset seg til å være behjelpelig med å over- resultater som går langt utover hva andre orga- komme visse kortsiktige problemer i forbindelse nisasjoner kan vise til. Med de franske liberali- med konjunktursvingningene, de tyske oetalings- seringstiltak ved nyttårs-skiftet 1958-59 hadde overskudd og franske og britiske valutakriser. således alle OEEC-land av betydning nådd en Langsiktige perspektiver om medlemslandenes liberalisering av vareimporten på 90 prosent eller Økonomiske politikk kom ikke inn i disse dr0f- mer. Gjenstående mengdereguleringer er ikke telser. vesentlige når man ser bort fra enkelte få indu- strivarer som f. eks. biler, og jordbruksprodukter. Med den ramme som medlemslandene således Tjenester er så og si fullt liberalisert. Europeiske satte for arbeidet innenfor OEEC, var dermed betalingsproblemer fant sin løsning i opprettel- organisasjonens oppgaver uttOmt. sen av Den europeiske betalingsunion og de gjen- Det var riktignok foregått visse fremstøt pa an- sidige automatiske kreditter som denne formidlet. dre felter, men disse var ikke av vesentlig be- Det må i betydelig grad tilskrives OEEC's arbeide tydning. Det var åpnet en begrenset adgang for at det ikke lenger er noe «dollarproblem» av den arbeidskraft til å ta sysselsetting i andre med- karakter man kjente til i tidligere etterkrigsår. lemsland, men en formell liberalisering av retten Produksjon og sysselsetting har i OEEC's histo- til på visse vilkår å ta arbeide hos andre, kan jo rie ligget på et meget høyt nivå. Som sluttstenen innlysende nok ikke utnyttes i praksis i samme på OEEC's byggverk, den som ved Organisasjo- grad som en liberalisering av varer. Intet land nens start fortonte seg som et nesten uoppnåelig satte noe inn på å sysselsette fremmed arbeids- mål, kom innføringen av konvertibilitet mellom kraft. Arbeidsløshet i et land er blitt oppfattet vest-europeiske valutaer og dollar ved siste nytt- som grunnlag for angrep på vedkommende lands års-skiftet. politikk og ikke som en forpliktelse til å være Man skal imidlertid være klar over at oven- behjelpelig med å sysselsette denne arbeidskraft. nevnte resultater i virkeligheten var blitt nådd Skritt henimot en liberalisering av kapitalbe- for en tid tilbake, og at organisasjonen ikke kan vegelser er også tatt, men det er ikke vedtatt vise til nye betydningsfulle fremstøt i de siste noen forpliktende regler for intern pengepolitikk 2-3 år. Det er da heller ikke meget mere å opp- som er et nødvendig motstykke til at liberalise- nå ved en fortsatt avvikling av mengderegule- ring av kapitalbevegelser skal virke etter sin hen- ringene etter de metoder som hittil er fulgt i sikt. OEEC med fastsettelse av liberaliseringskravet I sin søken etter nye gjøremål slo organisa- til visse prosentsatser på basis av en historisk sjonen inn på andre virkeområder som sannsyn- ligvis er mindre egnet for mellomfolkelig sam- Det har liten hensikt å spekulere over hvorvidt arbeide. En ny sidegren til OEEC er opprettelsen. det faktum at OEEC's virksomhet har stagnert, av Det europeiske produktivitetsinstitutt. Utar- er en følge av at De Seks på egen hand har beidelsen av et program for utdannelse av tek- søkt nye veier for fortsatt Økonomisk og politisk nisk-videnskapelig personell er ogsä av ny dato, integrasjon eller er drsak en til at De Seks kommet i stand delvis som følge av den meget har søkt en slik samling. Det er i allfall en reali- raske Økonomiske vekst i Sovjet og den betyd- tet at det aldri lyktes å oppnå alminnelig til- ning som Østblokklandene i den forbindelse til- slutning til, enn si entusiasme for, de tanker om legger denne gruppe arbeidskraft. Spørsmål om en eur op eisk s am ling som ligger til grunn bedriftenes produktivitet og befolkningens ut- for 6-maktsavtalen. Om virkeliggjørelsen av dis- dannelse syntes imidlertid på mange måter bedre se planer ad politisk vei strandet i første om- egnet for behandling på det dokale» og nasj o- gang, ser det ut til at de realiseres på Økonomisk nale plan. Videre er det opprettet i OEEC et euro- grunnlag. Man har heftet seg altfor meget i den peisk atomenergibyrå som opprinnelig startet ytre form som dette samarbeidet har antatt, opp med store planer om å koordinere forskingen nemlig en tollunion. Det er noe langt mer om- og den praktiske utnyttelsen av atomenergien i fattende disse landene tar sikte på å oppnå enn Europa. Til hovedmålene hørte opprettelsen av hva en tollunion gir forestillinger om. Sluttre- et kontrollsystem for bruk av atomenergi for a sultatet av planene vil, om de nåes, være en full- forhindre produksjon av atomvåpen. Byråets stendig Økonomisk integrasjon på alle om- arbeide kommer i skyggen av Fellesmarkedets råder, omfattende blant annet restriksjonsfri egen atomenergiorganisasj on, «Euratom», som utenrikshandel, opprettelse av et fellesmarked_ har langt større finansielle ressurser til rådighet for arbeidskraft og kapital, samarbeide i prod.uk- og en stab som kan fullføre denne organisasjons sjon og investeringer, felles energipolitikk, her- planer. °EEC's atombyrå har dermed begrenset under bygging av en rekke atomkraftverk som i seg til enkelte mindre fellesforetagender; ett av 1960-årene en gang vil få en samlet produksj ons- dem er driften av Halden-reaktoren. Det er inn- kapasitet på 1 milliard kilowatt. Det snakkes en- gått en avtale om å etablere et kontrollsystem, dog om d innføre en felles mynt i fellesmarkedet. men dette gjelder bare °EEC's egne fellesfore- Den praktiske gjennomfOring av 6-maktsavtalens tagender og kan derfor ikke hindre at de euro- bestemmelser er i stor utstrekning overlatt faste peiske land på selvstendig grunnlag lager sine fellesorganer, som i vidtrekkende spørsmål hand- atomvåpen. ler uavhengig av landenes parlamenter. Det er OEEC's innsats på spesialfelter, hvis praktiske vel nytte kan betviles, har delvis dekket over at å snu tingene på hodet OEEC har kommet inn i en bakevje når det gi el- når norske parlamentarikere til Europarådet an- der befatning med sentrale Økonomiske spOrs- klager De Seks for å splitte Europa og for mål. Forhandlingene om et frihandelsområde manglende samarbeidsvilje. De norske parlamen- aksentuerte naturlig nok tendensen for OEEC tarikere har neppe fattet rekkevidden av det til å ta en pause, men organisasjonen hadde for- samarbeide som De Seks har fått i stand, og lengst passert toppen av sin virksomhet da disse ha liten sans for proporsjoner, når de går ut fra forhandlinger satte inn. Ikke en gang den meget at land som representerer to tredjeparter av lovpriste overgang til konvertibilitet fra nyttår Europas befolkning og økonomiske ressurser, på i år virket til å knytte landene sterkere sammen. vesentlige punkter skal endre de samarbeidsfor- Tvert i mot betydde dette skritt en ytterligere mer som disse land finner mest hensiktsmessige, svekkelse av det samhold som hadde eksistert for å tilpasse dem til spesielle norske ønskemål. innenfor OEEC. For det første betegnet ikke gjen- Norges Storting ville vel ikke en gang drømme nomføringen av konvertibilitet et skritt som med- om A delegere så store deler av sitt myndighets- lemslandene på forhånd hadde overveiet i felles- område til en internasjonal organisasjon til det skap og som det var alminnelig enighet om. De som oppfattes som fellesskapets beste, som De tre initiativtagere, Storbritannia, Frankrike og Seks har vært villig til. Man kan reise spørsmålet Tyskland handlet på egen hand ut fra sine egne om h v ilk e Ian d som egentlig splitter Europa. motstridende motiver. For det annet falt EPU De Øvrige OEEC-lands svar pa det initiativ som bort, og dermed systemet med automatiske kre- ble tatt av De Seks var vantrohet da ideene ble ditter mellom debitor- og kreditorland. Den euro- fremfOrt, surhet og forsøk på splid da det ble peiske betalingsavtale (EMA) som avlOste EPU, klart at De Seks virkelig gikk inn for å forfølge har ikke samme automatisme i kredittgivningen ideene, og en anklage om ulovlig diskriminering eller Økonomiske ressursei . til rådighet av samme da de første skritt til ideenes realisering ble tatt omfang som EPU. For det tredje er konvertibilitet den 1. januar i år. Britenes forslag om et fri- mellom de europeiske valutaer en forutsetning handelsområde hadde vel aldri kommet hvis for gjennomføringen av de 6 lands fellesmar- britene ikke hadde fått kalde føtter av de kon- kedsavtale, hvis medlemmer derfor ble mer uav- sekvenser for britisk næringsliv som kunne bli hengig av politikken innenfor OEEC. For del: fØlgen av 6-maktsavtalen. Britenes motivering fjerde er konvertibilitetsspørsmålet en sak som for et frihandelsområde var derfor vesensfor- ikke fOrst og fremst vil bli drøftet innenfor skjellig fra de tanker om europeisk samling som OEEC, men i den mer verdensomfattende orga- ligger bak 6-maktsavtalen. Britene ville ha en nisasj on, Det internasjonale valutafond. (Forts. sidf-, 16). Skipsfartssamarbeidet i ()EEC

Av vår pfrtdrbdr

Bare et fåtall av de 18 land som tilknyttet transportoppgavene. Det reiste seg dessuten et OEEC, er typiske skipsfartsland. Enkelte land, meget sterkt krav innen OEEC om at USA måtte som f. eks. Sveits og Østerrike, er praktisk talt ta ut et stort antall skip fra sin reserveflåte for uten handelsflåte og dekker nesten hele sitt si0 - å motvirke knappheten på tonnasje for dry transportbehov ved befraktning av utenlandske cargoskip. SjOtransportkomitéen var imidlertid skip. Også flere av de andre medlemsland i OEEC enstemmig av den oppfatning at tonnasjeknapp- er nettoimportører av skipsfartstjenester. Det heten var av høyst forbigående karakter, og at ville derfor være rimelig å tro at det er betyde- den seilende tonnas3e ville vane i stand til å lige interessemotsetninger mellom OEEC-lande- dekke etterspørselen etter frakttjenester ved nor-- ne innbyrdes i skipsfartspolitiske spørsmäl: Net- male fraktrater allerede før de skip som even- toimportørene av skipsfartstjenester kunne ten- tuelt ville bli tatt ut av reserveflåten, kunne set- kes å være interessert i at skipsfarten ble holdt tes inn. Å ta skip ut av den opplagte reserve- utenfor liberaliseringsbestemmelsene for â kunne flåten ville også ha en rekke andre skadevirk- gi handelspolitisk beskyttelse til oppbygging av ninger som det ble redegjort nærmere for. SiO - sin egen flåte. transportkomitéen fikk overbevist de øverste Det praktiske skipsfartspolitiske samarbeid organer i OEEC om dette, og det ble derfor ikke som er blitt etablert gjennom OEEC's SjOtran- rettet noen henstilling til USA om å ta skip ut av sportkomité, har bare i forsvinnende grad av- reserveflåten. Den utvikling som fulgte i månede- dekket et slikt motsetningsforhold. SjOtransport- dene etter Suez-krisen med det voldsomme frakt- komitéen har tvert imot i de 10 årene den har fallet våren 1957, viste at SjOtransportkomitéens arbeidet, praktisk talt alltid kunnet fatte en- vurdering av situasjonen hadde vært riktig. stemmige vedtak, både i prinsipielle og praktiske saker. Det var opprinnelig SjOtransportkomitéens opp- SjOtransportkomitéen er en av de mange fag- gave å utarbeide retningslinjer for liberalisering lige underkomitéer under OEEC. Dens første av handelen med skipsfartstjenester mellom med- arbeidsoppgave var å påse at bestemmelsen om lemslandene i OEEC, samtidig som den skulle at 50 prosent av USA's leveranser under hjelpe- være et permanent, praktisk samarbeidsorgan programmet skulle fraktes med amerikanske skip, for løsning av de mer spesielle problemer som ble overholdt. Løsningen av denne oppgave har kunne oppstå i det innbyrdes forhold mellom ikke voldt særlige vanskeligheter eller reist spørs- OEEC-landene ved gj ennomføringen av disse mål av prinsipiell art, men har vært en av hoved- prinsipielle retningslinjer. årsakene til at komitéen må møte hver måned Arbeidet med løsning av de politiske proble- for å være à jour med skipningssituasjonene og mer i forbindelse med liberalisering av skipsfarts- gripe inn når dette er nødvendig. Etter hvert som. tjenester består for en stor del i å overvåke at omfanget av USA's leveranser under hjelpepro- hvert enkelt land oppfyller sine plikter i hen- grammet har avtatt, er denne oppgaven blitt hold til liberaliseringskoden. Stort sett har de mindre sentral enn tidligere. enkelte medlemsland lojalt oppfylt sine libera- SjOtransportkomitéen er en fagkomité, og det liseringsplikter, og arbeidet med dette har der- er derfor skipsfartsspesialister fra de europeiske for ikke reist alvorlige problemer. Det gis imid- land som møter. Dette fagsamarbeidet kan og- lertid enkelte unntak, hvorav Tyrkia er det langt så vise til flere nyttige resultater. Problemer i alvorligste. Tyrkia har gjennom flere år vært forbindelse med den sene ekspedisjon av skipene fritatt for å oppfylle sine liberaliseringsforplik- i havnene er utredet, og i den forbindelse er hav- teser på grunn av betalingsbalansevanskelighe- neforholdene rundt i verden kartlagt. Komitéen ter. Dette er i og for seg en kurant sak. For Tyr- Niger nOye utviklingen på fraktmarkedet og kias vedkommende er det imidlertid klart at Ian- henleder oppmerksomheten på forhold av særlig det har benyttet seg av denne situasj on til å interesse for skipsfarten. Gjennom komitéens bygge opp sin egen handelsflåte ved hjelp av årsrapporter gis det hvert år en studie av tilbuds- diskriminering mot utenlandsk skipsfart. og etterspørselssituasjonen for verdens skipsfart. Etterhvert som Sjøtransportkomitéen har løst Det er videre laget spesialundersøkelser for ny de mer prinsipielle liberaliserings- og samar-. teknikk innen skipsfarten, fraktenes betydning beidsspørsmål som angår de innbyrdes forhold for vareprisene o. 1. mellom OEEC-landene, og har brakt dette indre Nytten av å ha et skipsfartssamarbeid i faste samarbeid inn i faste former, har det foregått former viste seg tydelig under Suez-krisen. Si0- en interessant forskyvning av komitéens arbeid. transportkomitéen deltok aktivt i allokeringen av I stadig større grad har den blitt et organ for oljeforsyningene under krisen, og bidro til å lOse planlegging og koordinering av OEEC-landenes skipsfartspolitikk utad. I fOrste rekke gj elder «flags of convenience»-land (Panama, Liberia og dette kampen mot flaggdiskriminering. Honduras) og utbygge sine flåter under disse Flaggdiskriminering i skipsfarten omfatter alle flagg på grunn av de betydelige konkurranse- statlige tiltak som begrenser befrakternes frie messige fordeler man oppnår her sammenlignet adgang til å velge de skip som billigst og mest med forholdene i hjemlandet. Det forhold at en effektivt kan løse transportoppgavene. Fin stadig større del av verdensflåten, i dag nær- OEEC's side er det sagt klart fra at effektive og mere 1/5, har slike konkurransemessige fortrinn billige skipsfartstjenester bare kan oppnas hvis fremfor den vest-europeiske flåte, reiser store skip, uansett flagg, kan konkurrere fritt. Stats- problemer for rederinæringen i Vest-Europa med innblanding på dette område må nødvendigvis virkninger som forplanter seg i de enkelte lands fØre til unØdvendige ballastreiser og til uøkono- Økonomi. SjOtransportkomitéen har utredet det- misk bruk av skipstonnasjen i verden, hvilket te problemkompleks og pekt på de alvorlige kon- igj en nødvendigvis leder til hOyere frakter og sekvenser Pan-Lib-Hon-skipsfarten har for skips- dermed økede varepriser. Dette er bakgrunnen fartsnæringen og dermed for hele samfunnsøko- for at det i OEEC's liberaliseringskode finnes nomien i de vest-europeiske landene. fOlgende kategoriske erklæring: USA står i en sentral stilling når det gjelder «As the shipping policy of the Governments omfanget og utviklingen av både flaggdiskrimi- of the Member countries is based on the neringsproblemet og problemet «flags of conve- principle of free circulation of shipping in. nience», og når det gjelder mulighetene for a international trade in free and fair competi- tion, it follows that the freedom of transac- løse disse problemer. tions and tranfers in connection with mari- Allerede i 1930-årene slo USA inn på en skips- time transport should not be hampered by fartspolitikk med betydelig direkte støtte til measures in the field of exchange control, amerkanske rederier i form av subsidier og i by legislative provisions in favour of the USA national flag, by arrangements made by form av cargo preferances». Samtidig har governmental or semi-governmental organi- i etterkrigstiden oppmuntret amerikanske rede- sations giving preferential treatment to na- rier til å overføre skip til «flags of convenience» tional flag ships, by preferential shipping på visse betingelser. USA har derfor generelt sett clauses in trade agreements, by the opera- un- tion of import and export licensing systems betraktet registrering av amerikanske skip so as to influence the flag of the carrying der bekvemmelighetsflagg med velvilje, noe som ship, or by discriminatory port regulations i avgjOrende grad har hindret den effektive be- or taxation measures — the aim always being kjempelse av denne utvikling. that liberal and competitive commercial and at USA shipping practices and procedures should be Det er paradoksalt og forstemmende followed in international trade and normal som prinsipielt sterkt går inn for liberalisering commercial considerations should alone de- av det internasjonale handelssamkvem, og som termine the method and flag of shipment.» i praksis i stor utstrekning har tatt initiativet Denne vest-europeiske enighet om en fri inter- til og har ledet det arbeid som har vært gjort for nasjonal sikipsfart danner grUnnlaget for et å frigjøre handelen, fører en politikk som effektivt samarbeid mot diskrimineringstiltak skipsfartens område gj Or det til et av de mest utenfor Europa. Hovedarbeidet innen SjOtran- proteksjonistiske land i verden. Langt mere al- sportkomitéen består derfor i dag av utveksling vorlig enn virkningen av USA's skipsfartspoli- av opplysninger om diskrimineringstiltak i andre tikk sett isolert er likevel de konsekvenser Ian- land og drøftelse av hvorledes de enkelte tilfelle dets politikk har som et eksempel og som et på-- best kan angripes. Det benyttes diplomatiske pro- skudd for andre land til å slå inn på en protek- testaksjoner hvor protestgrunnlaget og ofte inn- sjonistisk skipsfartspolitikk. holdet i de vest-europeiske noter blir trykket opp På denne bakgrunn er det naturlig at OEEC- i SjOtransportkomitéen. Komitéen har forøvrig i landene i sine bestrebelser for å løse de inter- den senere tid gått inn for at det under handels- nasjonale skipsfartsproblemer har sett det som_ og betalingsforhandlinger mellom vest-europeiske en viktig oppgave å gjøre det klart for de ame- land og land utenfor Europa tas inn bestemmel- rikanske myndigheter hvilke alvorlige følger den ser om ikke-diskriminering på skipsfartens om- amerikanske skipsfartspolitikk direkte og indi- råde. rekte har for Vest-Europas Økonomi. Den viktig- De tiltak som SjOtransportkomitéen i hvert ste begivenhet på dette område etter krigen var enkelt tilfelle finner mest formålstjenlige, blir den store skipsfartspolitiske konferanse som ble deretter anbefalt OEEC-landene direkte. På den- holdt i Washington i juni 1959 mellom ni vest- ne måte skiller SjOtransportkomitéen seg ut fra europeiske land og USA. Her fikk regjeringene i de andre vertikale komitéer under OEEC ved at OEEC-landene anledning til å legge frem sitt den når det gjelder kampen mot flaggdiskrimi- syn på de aktuelle internasjonale skipsfartspro- nering, er blitt mere av et politisk koordinerings- blemer for de amerikanske myndigheter. De syns- organ hvis anbefalinger av praktiske grunner punkter som ble hevdet og det materiale som ble ikke går veien om de hOyere organer i OEEC, men lagt frem fra OEEC-landenes side, var på for- direkte til medlemsregjeringene. hand forberedt og gjennomarbeidet av de vest--

Etter siste verdenskrig har man sett en ut-. europeiske land i tilknytning til møter i Si0 - preget tendens til at rederier og industriselska- transportkomitéen. per har valgt å overflytte sine skip fra registre- Washington-konferansen førte ikke til noen ring i hjemlandet til registrering i de såkalte konkrete, praktiske resultater, men det ble opp- Det europeiske produktivitetsinstitutt

Av vløn ttr Andr. rdb

Det europeiske produktivitetsorgan (EPA) ble det bare midler i reserve for en eventuell av- opprettet ved vedtak i OEEC's rdd 24. mars 1953 vikling av EPA, men spørsmålet om en fortsatt og er således organisasjonsmessig en integreren- finansiering er forlengst tatt opp og vil bli av- de om enn selvstendig enhet i °EEC's organisa- gjort i løpet av høsten 1959. si onsapparat. Spørsmâlet om opprettelse av et produktivi- EPA's arbeidsprogram omfatter hva man kan tetsorgan på inter-europeisk basis ble tatt opp kalle den operative del av OEEC's virksomhet, av OEEC allerede i 1949, da en komité ble gitt allerede fra starten av har det vært søkt â gjøre oppdrag nærmere å utrede konsekvensene av at det mulig at denne praktiske side av OEEC's Vest-Europa manglet et produktivitetsprogram. virksomhet kan gjennomføres på en hurtig og En beveggrunn for dette tiltak var at Vest-Euro- effektiv måte og ikke være bundet av de mer pa på en rekke felter la etter i økonomisk utvik- formalistiske regler som gjelder for OEEC's øvri- ling, spesielt i forhold til USA. ge virksomhet. Finansielt ble EPA's virksomhet gjort mulig ved at et bidrag fra USA på 100 millioner dol- Likevel har EPA's organisasjonsform vist seg a ars ble stilt til disposisjon for produktivitets- være tungrodd, og organisasjonsapparatet har program i Europa, derav 2,5 millon dollars til derfor undergatt endringer fra tid til annen, uten EPA direkte. I tillegg til dette beløp er det fra at en ideell løsning kan sies â være funnet. I USA's side årlig gjennomsnittlig gitt et bidrag forbindelse med drOftelsene av den fortsatte på, ca. 1,5 million dollars. Videre bidrar medlems- finansiering av EPA er således organisasjonsfor- landene for tiden med ca. Fr. frcs. 850 000 pr. ar. men et av de viktigste problemer som er tatt opp. Medlemslandenes bidrag har hittil vært bevilget EPA's organisasjonsform er i dag i korthet føl- for en tre-årsperiode ad gangen. gende: °EEC's rad r3 om det Øverste organ god- De midler som er stilt til EPA's disposisjon kjenner budsjett og årsprogram, mens ansvaret representerer tilsammen et fond, som det trek- for gjennomføringen av årsprogrammet og god- kes på, ar for år. EPA er således ikke avhengig, kjennelse av prosjekter er delegert til et «Gover- av årlige bevilgninger, og denne finansierings- fling Body», som er sammensatt av representan- formen, dvs. bevilgninger til et bestemt opp- ter fra hvert av medlemslandene i OEEC. Gover- og regnskapsmessig 6, benytte seg av prosjekt- ning Body's representanter blir utvalgt på, grunn- formen, dvs. bevilgninger til et bestemt opp- lag av personlige kvalifikasjoner, men de har drag som kan være av lengre eller kortere varig- samtidig fullmakt til A opptre pa sitt lands veg- het. ne når det gjelder disposisjon av EPA's fond og EPA er i dag sikret midler til sin årlige virk- godkjennelse av prosjekter. somhet frem til 30. juni 1960. Etter denne tid er Til hjelp for Governing Body og sekretariatet

nå,dd enighet om en prinsipp-erklæring om en koordinert opptreden utad for â motarbeide flagg- liberalistisk internasjonal skipsfartspolitikk. Det diskrimineringen. OEEC's fremtid er i dag uklar. var dessuten av stor betydning at de vest-euro- Samarbeidet Sjeitransportkomitéen har imidler- peiske land samlet kunne fremføre sine syns- tid skapt et så nært interessefellesskap på skips- punkter overfor de amerikanske myndigheter. fartens område at det er alminnelig enighet om Det viktigste resultat av konferansen var kan- at det bør og må fortsette j lignende former også skje den enighet som ble oppnådd om å etablere fremtiden. Det arbeides således allerede for A et permanent samarbeidsorgan for skipsfarts- skape grunnlag for å fortsette dette samarbeid. saker mellom Vest-Europa og USA. Dermed er i et eventuelt fremtidig europeisk frihandelsom- grunnen lagt for fortsatte bestrebelser pa a redu- råde. sere de skadevirkninger USA's skipsfartspolitikk Ikke noe land vil i høyere grad enn Norge være har for Vest-Europa og for verden som helhet. interessert i at det lykkes å finne effektive for- mer for dette fremtidige skipsfartssamarbeid. De erfaringer man har høstet i OEEC's Si0- Med 90 prosent av vår handelsflåte beskjeftiget transportkomite, har i høy grad vist at det er i fart mellom utenlandske havner er hele vår behov for et fast organisert skipsfartsteknisk og skipsfartsnærings eksistens avhengig av at det -politisk samarbeid mellom de vest-europeiske gjennom et slikt internasjonalt samarbeid lyk- land. De 10 år som er gått har gitt mange prak- kes å begrense og eliminere flaggdiskriminerin- tiske resultater både av det indre skipsfartssam- gen og sikre en fri internasjonal konkurranse om arbeid mellom OEEC-landene og når det gjelder fraktene.

i EPA er det opprettet tre rådgivende organer, j) Automasjon. nemlig «Advisory Board», som består av repre- k) Jordbruksprogrammer. sentanter for interesserte internasjonale orga- 1) Spesielle programmer for underutviklede om- nisasjoner, «Productivity Committee». som består råder. av representanter for de nasjonale produktivi- tetssentra, og «Commitee for Applied Research ,,, Selv om arbeidsområdene er mange og f or- som består av representanter for de nasjonale skjelligartede, er det et begrenset antall typer forskningsinstitusjoner. Disse tre organer har av prosjekter som er tatt i bruk for â gjennom- bl. a. til oppgave å fremme forslag i forbindelse føre de forskjellige tiltak. Følgende prosjektty- med EPA's årsprogrammer. per er de mest alminnelige: a) Konferanser. En produktivitetsbestrebelse må i siste instans b) Seminarer og kurser. alminnelighet gi seg utslag ved tiltak i den en- C) Studier og forskningsoppdrag ved hjelp av kelte bedrift eller i det enkelte firma, selv om spesialister. initiativet til produktivitetsbestrebelsene of te har d) Studieturer, vesentlig til USA. sitt utgangspunkt annetsteds. Skal derfor en in- e) Konsulent-assistanse til medlemslandene. ternasjonal organisasjon som EPA ha en mulig- f) Demonstrasjonsprosjekter (spesielt i forbin- het for å nå det enkelte firma og den enkelte delse med programmer for de underutviklede bedrift i sine produktivitetsbestrebelser, vil den områder). være avhengig av en koordinerende instans Dessuten utfører EPA's sekretariat et betyde- medlemslandene. Sentrum for de nasjonale pro- lig informativt arbeid i form av publikasjoner, duktivitetsbestrebelser er de nasjonale produk- ved hjelp av audio-visuelle hjelpemidler etc. tivitetssentra, og en rekke av disse var etablert Prosjektene finner sin opprinnelse ved forslag allerede før EPA fikk sin start i 1953. fra de nasjonale produktivitetssentra, fra sekre- Samarbeidet med de nasjonale produktivitets- tariatet eller fra en av °EEC's eller EPA's f or- sentra har for EPA bydd på atskillige vanskelig- skjellige komitéer. heter av flere grunner; først og fremst fordi Et kriterium ved valg av prosjekter er at de er produktivitetsproblemene er forskjellige og blir samsvar med de retningslinjer som år for år gitt et forskjellig innhold i de forskjellige land, blir lagt til grunn for EPA's årsprogrammer. Mens og dernest fordi de enkelte lands produktivitets- prosjektforslagene tidligere ble behandlet et for sentra er forskjellig organisert og med ulik mu- et i løpet av budsjettåret, blir de nå gruppert og lighet og evne til å knytte kontakt med nærings- godkjent kapitel-vis ved en samlet behandling livets organisasjoner og institusjoner. av årsprogrammet. Derved er det til en viss grad Den virksomhet som EPA har utøvet hittil har oppnådd en konsentrasjon av ärsprogammet, derfor til dels som en følge av de bestående for- samtidig som behandlingsmåten i seg selv er hold vesentlig vært konsentrert om to hoved- mer rasjonell. oppgaver, nemlig å være: Tyngden i EPA's programmer er forskjøvet i a) En clearing-sentral for informasjon og faglig lOpet av EPA's levetid, selv om de opprinnelige assistanse til de nasjonale produktivitetssen- fagområder i atskillig grad er bibeholdt. Mens tra som et supplement til disse institusjoners første årsprogram var teknisk preget, er hoved- egne programmer. vekten i de senere dr lagt på problemer av ad- b) Et sentrum for studier og meningsutveksling ministrativ art. Det ble også etter hvert klart om produktivitetsproblemer i samsvar med at land med underutviklede områder trengte den utvikling som til enhver tid finner sted, programmer av en helt spesiell karakter, og de det were seg problemer av Økonomisk, tekno- siste par år har disse spesielle programmer fått logisk, sosial eller psykologisk art. en betydelig plass i EPA's virksomhet. Med disse hovedoppgaver som utgangspunkt har EPA's årsprogram vært utarbeidet. I dag er det særlig to trekk i Europas Økonomi Det vil føre for langt å gi en detaljert orien- som vil bli av avgjørende betydning for EPA's tering om de årsprogrammer som har vært satt fremtid og videre utvikling. Først og fremst den verk, hvis innhold naturlig også har endret seg raske teknologiske utvikling, som har skapt opp- fra år til annet. Stort sett kan man imidlertid læringsproblemer og arbeidskraftproblemer av si at programmene har omfattet følgende virk- en meget spesiell karakter. Dernest bestrebelse- somhetsområder: ne i retning av et europeisk fellesmarked, det a) Informasjon, bl. a. også teknisk informasjon være seg mellom seks, syv eller flere land. og audio-visuelle hjelpemidler. EPA's fremtidige organisasjon er derfor som b) Bedriftsorganisasjon og opplæring i admini- nevnt igjen i stOpeskjeen, og i betraktning av at strasj on. °EEC's virksomhet for øvrig for tiden er i bak- c) Markedsføring. evje, er det grunn til å tro at den operative side d) Fagforeningsprogrammer. ved OEEC's virksomhet vil bli viet større opp- e) Samarbeidsproblemer i næringslivet. merksomhet. I hvert fall er det sikkert at beho- f) Forskning av økonomisk natur. vet for Okt produktivitet i bedriftene vil bli større g) Teknisk forskning. etter hvert som man må tilpasse seg den tekno- h) Produktivitetsmålinger. logiske utvikling og bestrebelsene i retning av i) Programmer innenfor byggebransj en. en europeisk økonomisk integrasjon.

10 ønntrn tpjn

A nd. n. r Ar

Økonomer av undertegnedes argang vil erindre Til dels har det også oppstått skarpe motset- at fordelingslæren var et mystisk begrep, om- finger mellom de forskjellige forfattere. I Ame- trent like metafysisk som sannsynlighetsregning. rican Economic Review 1946 og 1947 tørnet R. A. När det gjelder lønnsfastsettelsen, forsto vi at Lester og F. Machlup sammen i en heftig disku- lønnsfondsteorien ikke var brukbar, og at den sj on om grenseproduktivitetslærens betydning. jernhårde lønningslov var Ott av mote. Isteden Lester konstaterte at grenselæren stemte dårlig hadde vi fått en statisk likevektsteori basert overens med de konkrete observasjoner han kun- velkjente etterspørsels- og tilbudsfunksjoner og ne gjøre av bedriftsledernes handlemåte. Gjen- pa de gamle kjære forutsetninger om q . perfect nom en enquete i 1945 som omfattet 58 bedrifter mobility» og «perfect knowledge». Forstyrrende fant han at sammenh.engen mellom lønn og sys- momenter som organisasjoner pä arbeidsmarke- selsetting var meget tvilsom. Bedriftslederne det, forhandlinger, streik og voldgift hørte hjem- mente at avsetningsforholdene var av domine- me i sosiallæren. rende betydning, og at den faktiske sysselset- Dette er ikke sagt for by harsellere over studie- tingsgrad i bedriften var lavere enn den optima- ordningen, for det var visst ikke stort mer den le. Lester trakk følgende konklusjoner av sin Økonomiske vitenskap hadde å by pa innenfor undersøkelse: dette område. I etterkrigstiden er det imidlertid 1) Bedriftslederne er først og fremst opptatt skjedd en rask utvikling som har kastet nytt lys av hvordan de skal skaffe avsetning for et over de forhold som bestemmer lønningene. Imid- optimalt produksjonsvolum. lertid kan man ikke egentlig si at utviklingen 2) Tilpasning til endringer i de relative kost- har ført til noen avklaring, tvertimot. La oss se nader gjennom substitusjon eller partielle pa de forskjellige grener av lønnslitteraturen: faktorvariasjoner er av uvesentlig betydning. 1) Mikroøkonomisk lønnsteori — opererer sta- 3) En beregning av arbeidets grenseproduktivi- dig med statiske tilbuds- • g etterspørsels- tet og grensekostnadene blir så usikker at den kurver. ikke kan legges til grunn for bedriftslederens 2) Makroøkonomisk lønnsteori — tar sikte disposisj oner. analysere sammenhengen mellom det al- Grenselæren kunne derfor etter hans mening minnelige lønnsnivå og andre makroøko- ikke forklare hvordan lønn og sysselsetting blir nomiske størrelser. bestemt. 3) Strukturelle analyser — legger vekt på be- Machlup forsvarte grenselæren og hevdet at tydningen av de relative lønninger og hvor- den har sin gyldighet selv om man må bygge dan de bestemmes. subjektive vurderinger, usikre kalkyler og for- 4) «Labor economics» — en beskrivende del av ventninger om den fremtidige utvikling. Det har litteraturen som tar for seg de konkrete f or- videre alltid vært meningen at grenseprodukti- hold på arbeidsmarkedet til detaljert gjen- vitetskurvens variasjonsomra,de er meget be- nomgåelse. grenset, og når den vanligvis tegnes opp i full 5) Forhandlingsteori — et forsøk på å bestem- lengde på tavlen, er det bare for at de bakerste me forløpet og resultatet av lønnsforhand- i klassen skal kunne se. Selvsagt har Machlup rett i at grenselæren ikke er avlivet, men det har heller ikke Lester Det er vel i USA at man finner de fleste nyere sagt. Det han hevdet, var at den marginelle til- bidrag til belysning av disse spørsmål. Ameri- pasning var mindre vesentlig for fastsettelsen kanerne har også gjort et forsøk ph å bygge bro av lønn og sysselsetting. Og når man tar for seg over de forskjellige synspunkter, f. eks. i et verk en mindre vesentlig relasjon og ser helt eller som utkom i 1957 under titelen «New Concepts delvis bort fra de viktigere faktorer, er det sin& in Wage Determination». Samme år ble det også sjanser for å komme frem til en tilfredsstillende utgitt et annet samleverk om lønnsproblemene, teori. «The Theory of Wage Determination», som inne- Et av de få bidrag til teorien som foreligger holder foredrag og referat fra en konferanse fra arbeidsgiverne selv, er en artikkel av Leland Inernational Economic Association i 1954. Disse Hazard i den nevnte oversiktsbok «New Concepts to bøker gir en allsidig belysning av problemene, in Wage Determination». Hazard sier at klassi- men ingen av dem leder til en sammenfatning kernes «Økonomiske mann» ville ha vært ubruk- form av en samlet oversikt eller en modernisert bar som leder av en moderne bedrift. Statiske teori. Følgelig er vi i dag i besittelse av flere grensebetraktninger kombinert med profittmak- lønnsteorier enn noensinne. simalisering nytter ikke i en dynamisk verden.

11 Bedriftsledelsen må konsentrere seg om tekniske tilsidesette alle hensyn til bedriftenes lønnsom- fremskritt og rasjonalisering pà', den indre front, het. salg og omsetning på den ytre. Hans vurdering Dunlop har i et festskrift for Alvin Hansen') bekrefter således de resultater som Lester kom skrevet en artikkel under titelen «Productivity frem til med hensyn til salgsarbeidet, og bringer and The Wage Structure». Her har han satt de dessuten inn rasjonaliseringsarbeidet som et vik- strukturelle spørsmål i relasjon til to sentrale tig moment. økonomiske faktorer: produktiviteten og behovet for arbeidskraft. Dunlop mener at lønnsmotta- gerne erfaringsmessig får en viss andel i produk- Vi kan vel si at statisk teori som regel er ka- at industribran- rakterisert av forutsetningen om konstant tek- tivitetspkningen og antar derfor med relativt høy produktivitetsøkning også nikk. I en momentan tilpasning er dette en nær- sjer en relativt sterk lOnnsøkning. Videre går han liggende forutsetning, men ikke hvis man skal har i ekspansjon må ha høye forklare et faktisk hendingsforløp over en viss ut fra at industrier seg arbeidskraft. Disse tid. For er det noe vi kan være sikre på, sa lønninger for à trekke til relative løn- er det at teknikken ikke står stille. Hvis to faktorer skaper endringer i de vi skal operere med grenseproduktivitets - ninger på tross av den stivhet som gjør seg gjel- kurver, må vi derfor ta i betraktning de posi- dende i lønnsstrukturen. tive skift i kurven som blir resultatet av de tek- niske fremskritt. Og disse skift er det nesten Det er mye som taler for at Dunlop her har ingen grense for mens den marginelle tilpasning truffet spikeren på hodet. Om vi nå ser på de fem er meget snever, ifølge grenselærens forsvarer punkter foran, skulle vi kunne ane en sammen- Machlup. smeltning av pkt. 1) og 3) på basis av Dunlops Det har vært pekt på at substitusjon av pro- opplegg. Derimot ser det smått ut med hensyn «Labor Economics» kan vi duksjonsfaktorer ikke kan gjennomføres i en til de øvrige grupper. en beskrivende ana- håndvending, og at grenselæren egentlig har sin formodentlig skille ut som en teoretisk modell. gyldighet bare i det lange løp. At en statisk teori lyse som ikke kan rommes i Forhandlingsteoriene og makropkonomikken er bare har sin gyldighet i det lange 10P, lyder unektelig litt forbausende. Av ovenstående frem- derimot teoretiske nok, men forelppig på atskilte går det tvertimot at det er nettopp det den ikke veier. har. Det må nevnes at Leif Johansen har utformet om Dunlops opplegg 2 ) En ting er imidlertid å kritisere, en annen tina en modell som minner litt at lønnsøkninger er be- å sette noe nytt istedenfor det man forkaster. Johansen forutsetter og Lester har samlet inn interessante opplysninger stemt av forskjellen mellom etterspørsel etter tilbud av arbeidskraft, og videre av lønnsforskjel- om hvordan lønningene blir fastsatt, men det sektor og gjennomsnittet. har ikke ledet til noen ny teori. Han gir en fyl- len på vedkommende inn i dig beskrivelse av arbeidsgivernes lønnspolitikk Produktiviteten kommer imidlertid ikke etter på basis av en undersøkelse i 1946 som omfattet denne relasjon. Videre antas etterspOrselen 107 bedrifter, i publikasjonen «Company Wage arbeidskraft å være bestemt av grenseproduktivi- Policies». Det mest fremtredende trekk er utvil- teten, som påvirkes i positiv retning ved produk- en produktivitets- somt de relative lønningers store betydning . På tivitetsforbedringen. Her vil basis av tilgjengelig statistikk trekkes sammen- Økning påvirke lønningene via Øket etterspørsel har ligninger mellom lønningene i forskjellige yrker, etter arbeidskraft, mens Dunlop antar at vi siste er sannsyn- bedrifter, bransjer og distrikter. Selv om det ikke en direkte sammenheng. Det er fastsatt bestemte relasjoner, synes det rent ligvis riktig i de tilfelle hvor det arbeides i ak- faktisk å ha oppstått et fint nett av usynlige tra- kord, og arbeidsmetodene endres som følge av der som binder de forskjellige lønnssatser sam- den nye teknikk. men. Også andre forfattere har undersøkt disse for- i) Essays in honor of Alvin Hansen», N.Y. 1948. hold, og det er kanskje nettopp når det gjelder 2) Review of Economic Studies, Febr. 1958: lønnsstrukturen at lønnslitteraturen har fått sin «Theory of Interindustrial Wage Differentials. største tilvekst. I de to omtalte oversiktsbøker finner man f. eks. artikler om disse spørsmål av bl. a. Clark Kerr, L. G. Reynolds, John T. Dunlop, E. Robert Livernash og Arthur M. Ross. Videre har det utviklet seg nye systemer for å fastsette lOnnssatsene og dermed de relative lønninger, slik som arbeidsvurdering, personvurdering m.m. Til en viss grad kan det være berettiget å be- Sttøn rnn handle disse strukturelle spørsmål isolert, men man får ikke på denne måte noe fyldestgjørende På foreningens møte 16. november vil direktpr svar på hvordan lønningene bestemmes. Teoret- Anders Frihagen holde foredrag om forslaget til isk kan man konstruere en modell som vil gi uav- Oslo Handelsstands brutt lønnsøkning, f. eks. fordi alle vil ligge over ny banklov. Møtet holdes i gjennomsnittet. Dette ville imidlertid være å Forening og begynner kl. 19,30.

2 19 3 I 1

I Econometrica's aprilnummer er det et sterkt norsk innslag. Leif Johan- sen behandler økonomiske vekstmodeller soin gir en syntese av de syns- punkter som ligger til grunn for modeller med faste produksjonskoeffisi- enter og modeller som tillater substitusjon mellom innsatsfaktorene. ii;agnar f hnn Frisch presenterer stoff som til dels vil være kjent fra for av norske rh sosialøkonomer. Hans artikkel er «a streamlining and extention» av ekskurs Êntr 18 i «Notatene», med hovedvekten på utledningen av alle direkte elastisi- teter og krysselastisiteter for etterspørselen i en modell med mange sektorer. Artikkelen har et appendiks om valghandlings-teoretiske grunnspørsmål. Det er grunn til å tro at dette appendiks vil rydde godt opp i diskusjonen av valghandlingsaksiomatiske spørsmål.

Enhver ledelse blir daglig stilt overfor spørsmiål hvor det må treffes en beslutning på grunnlag av forventninger om den fremtidige utvikling. Forventningene vil alltid være mer eller mindre usikre og kan ha både økonomiske og psykologiske relasjoner. Professor Dag Coward har i Be- driftsøkonomen nr. 7 tatt opp noen av de problemer som ledelsen står overfor, i artikkelen «Betraktninger om forventning og usikkerhet». Han rvntnn gjennomgår de forskjellige former og grader av usikkerhet og peker på hvilke muligheter man har for å måle eller foreta en rasjonell kvantitativ rht fiksering av forventede størrelser. For bedriftsledelsen vil det være av betydning iå finne frem til analysemetoder som er praktisk anvendelige. Professor Coward peker på de muligheter som foreligger ved A stille opp modeller, og beskriver nærmere en forenklet analyse av usikkerhetssitua- sjonen gjennom undersøkelser av virkningene av avvik fra bestemte norm- verdier.

I det tyske tidsskriftet «Allgemeines Statistisches Archiv», hefte 1, 11959, skriver dr. Walter Maier om «Bruk og misbruk av statistikk tikken>;. Forfatteren hevder at det ofte er en klar tilknytning mellom stati- Sttt stikk og praktisk politikk; og at selv statistikk som synes å være av ikke- politisk karakter, vil være influert av det rådende «politiske klima». Det siste skyldes, sier Maier, at selv om «erkjennelse og vurdering er uavhen- plt gige mentale aktiviteter, så er de ikke tilstrekkelig uavhengige til at det kan trekkes noen skarp skillelinje». Forfatteren konkluderer med å si at statistikeren må være så meget av en politiker at han kan bedømme om en bestemt statistisk sammenheng er «ekte», eller om den horer hje_inrne under betegnelsen «strukturromantikk».

I tidsskriftet «Operations Research», mars/april 1959, utgitt ax Opera- tions Research Society of America, skriver G. R. Lindsay tom «Statistical data useful for the operation of a baseball team». Baseball er riktignok in- gen folkesport her i landet, men det er mulig at vårt landslag i fotball kan Anlt gå bedre tider i møte hvis den nåværende rikstrener skiftes ut med en bllpll operasjonsanalyse-ekspert. Det framgår nemlig av artikkelen at det shrill- gende punkt er å maksimere funksjonen

(< r 1 /2 'T' (r

lorestin9

Det er i disse dager tatt skritt til å danne et økonomisk forum som gir rike løfter for fremtiden. Neden- for følger stiftelsesprotokollen tit det nydannede selskap. Det Historisk-Okonomiske Selskab. Lørdag aften, klokken 18.05, den 26. september 1959 møttes en gruppe på 6 ,økonomer - etter felles tilskyn- delse -- for å danne et nytt selskap til fremme av de historisk-økono- miske videnskaper. 2fialg i rederiksg ate Til møtedirigent og referent ble valgt Dag Olsen. Man kan av og til lese mer eller vist at den politiske sammensetning Etter lengre diskusjon samlet man mindre utilslørede antydninger i pres- blant studentene ikke er så ensartet seg om navnet Det Historisk-Oko- sen om at det hersker en politisk som enkelte vil ha det til. nomiske Selskab. Klokken var da 18.25. ensidighet blant studentene i Frede- Vi bringer nedenfor resultatene fra, riksgate, at det skulle være en poli- de 4 siste valg. Det viktigste resul- Det ble ennvidere besluttet nedsatt tisk ideologi som dominerer på be- tat fra siste avstemning er vel at et utvalg med det mandat å utarbei- kostning av andre. Opprinnelig ble Høyre oppnådde flest stemmer. Det de selskapets vedtekter: vel derfor prøvevalgene i Frederiks- er første gang at noe parti har dis- Klokken 19.00 ble selskapet en- gate holdt for å vise et noe san- tansert Arbeiderpartiet. Dessuten del- stemmig erklært for stiftet og dets nere bilde av situasjonen enn enkelte tok flere i avstemningen enn ved skål utbrakt. mante frem. For dem som ønsker de to siste valg, noe som kan gi en Eivind Bfontegard, Kjell Fiskvik, se noenlunde upartisk på problemet, pekepinn om at tilgangen til studiet Odd Hokedal, Dag Olsen, Per Polden, har vel også avstemningsresultatene er for oppadgående. Helge Rishaug.

1953 1955 1957 1959 Arbeiderpartiet 39 13 18 18 Venstre 27 13 6 9 Fra statuttene sakser vi enkelte Høyre 23 11 10 19 paragrafer: Kommunistpartiet 5 2 1 2 i 1 Formål: Senterpartiet 1 0 0 1 Selskapet søker å fremme de histor- Kristelig Folkeparti 1 0 2 0 isk-økonomiske videnskaper. Det står Norges sosialdemokra- fritt og uavhengig, ubundet av sær- tiske parti o 0 1 0 interesser i politikk og ideologi. Frie folkevalgte O 1 0 1 Borgelig fellesliste O 0 1 0 i 2 Medlemmer: Blanke 2 0 0 1 Selskapet består av alminnelige med- Total ';'8 40 39 51 lemmer og fortjente medlemmer. De alminnelige medlemmer foreslåes ay minst 2 av Rådets medlemmer. De voteres inn ved åpen avstern- han ikke direkte sjikanerte pølsene, ning og alminnelig flertall blant 4. eel lac stye etudeftter rådsmedlemmene. De fortjente med- selv om han ikke kom for middagen lemmer danner selskapets råd som Materielt holdt festen et høyt nivå, nesten var over. skal ha minimum 6 medlemmer. (jfr. noe vi på nytt kan takke våre Forøvrig hadde festkomiteen. glemt i 3 om Rådet.) Stifterne utgjør de kvinnelige medstudenter for. Jeg hå- Samfunnets sangbok, og da det be- forste fortjente medlemmer. per ikke jeg blir beskyldt for bak- gynner tynnes ut i rekkene blant I § 3 om rådet heter det at rådet holdsangrep når jeg hevder at uan- de eldre studenter, ble det sunget velger de fortjente medlemmer etter sett hva de måtte bedrive det til i lite ved bordet og svingingen med anbefaling fra minst 2 av rådsmed- faget, lage mat kan de. seidelen var minimal. lemmene. Det er åpen votering, og Talene var få. Formannen i Sam- Men ellers hjalp nok de eldre stu- det er nødvendig med 2/3 flertall for funnet, Egil Bakke, holdt en munter denter til å spre kunnskap om livet å bli innvotert. og god tale som han i ikke liten blant økonomer, og alle så ut til å § 4 Økonomi: grad ga sin sjarmerende kone æren hygge seg, kanskje især de ikke- Etter Rådets enstemmige beslutning for. Forøvrig var formannen den en- økonomer som var blitt lokket til f es- kan en moderat kontingent pålegges este kandidat på festen. ten ved at den var gratis for nye alle medlemmer. Donasjoner mottas. En av de nye studentene, Arne studenter, og det eneste kriterium Sørli, takket for maten. Hans friske på det var jo nettopp at man var § 6. Stiftelsesdagen. tale får vi ta som et uttrykk for at ukjent. Stiftelsesdagen bør høytidelig-holdes.

14 tus, så har det normale menneske ut fra det samme kristne-humanist- iske syn en rett til å få bære sitt ansvar selv. Det er neppe mulig i et ordnet samfunn å ta noe annet standpunkt enn at det normale, voksne mennes- ke har ansvaret for sin handlinger. Det må f. eks. gjelde ved bedom- melsen av lovbrudd. Jeg kan imid- lertid ikke følge studiegruppen i dens resonnement når den suverent skyv er til side faktorene arv og miljo. Men den driver heldigvis ikke sitt strenge ansvarsprinsipp lenger Sosialpolitisk alternativ enn at den likevel avgir en kate- gorisk uttalelse om at de nødstilte Sosial velferd — eller velfe) &stat! land fremtrer her som meget av- har rett til hjelp fra samfunnet. For Sosialpolitikkens mål og midler. slørende eksempler på en slik «so- de nødstilte som mottar hjelpen er sialpolitikk» i vår tid). Studieselskapet Samfunn og hyggelig at dette moderne Men en utvikling i denne retning det jo Nwringsliv, Skriftserie for studier kan vi også bare unngå i den grad syn på sosialpolitikken oppretthol- og debatt, Nr. 1, 1959 (109 sider). vi nettopp besinner oss på sosial- des, slik at almisse- og forsorgs- politikkens etiske grunnlag og dens preg et ikke kommer tilbake igjen. forankring i det kristne-humanist- Det har vært langt mellom innleg- iske menneskes egenverd og ukren- Som definisjon på sosialpolitik- gene i den sosialpolitiske idédebat- kelighet, dets frihet og ansvar. Av kens egentlige område skiller for- ten her hjemme etter krigen, noe dette følger da også bestemte prin- fatterne mellom to typer sosiale sipper , og retningslinjer med hensyn som vel de fleste har tolket som vanskeligheter. Til de påregnelige til de sosiale områder og sosial- enighet , om. de store linjer. Men. politikken.» trangstilfeller hører de vanlige van- kanskje ikke enigheten har vært Som man ser tar boka et klart skeligheter som et menneske møter fullstendig likevel. I hvertfall kaster formulert politisk standpunkt som i livet, slik som småsykdommer, at nå Studieselskapet Samfunn og Næ- griper langt videre enn til bare so- man skal sette bo, at man får for- ringsliv med denne lille boka inn et sialsektoren. Det ofres atskillig plass sørgelsesbyrde, at man i en viss syn som tydelig tar sikte på A blåse for å påvise paralleller mellom vår aide 1- blir mindre arbeidsdyktig osv. liv i debatten og om mulig få end- hjemlige sosialpolitikk og marxist- Til de upåregnelige vanskeligheter ret den sosialpolitiske utviklingen. isk materialisme, ja endog nazist- hører f. eks. dødsulykke eller in- Det har latt en studiegruppe, ut iske og kommunistiske utryddelses- validitet, uvanlige og store sykdom- fra en idéskisse framsatt av stor- leire blir trukket inn i bildet for å, mer osv. tingsmann Ole Bergesen, utarbeide. gjøre det klart for leseren hvilken Do påregnelige vanskeligheter bør et alternativt sosialpolitisk program. veg utviklingen går. Enkelte vil tro- etter forfatternes mening prinsipielt Programmet, som er fort i pennen lig finne at forfatterne her .skytef dekkes ved personlig sparing eller av magister Hjalmar Hegge, er sam- noe over målet. Hvorvidt det nød- forsikring. Dette er motivert i det men med en rekke diskusjonsinnlegg vendigvis går en klar linje fra det sosial-etiske prinsipp at den enkelte gjengitt i boka. kristne-humanistiske livssyn og fram normalt bærer ansvaret for sin egen

til en rekke av de praktiske poli- livsførsel , og sine nærmeste som han At studiegruppen er uenig i ut- tiske reformer som gruppen fore- har forpliktet seg til å forsørge, og viklingen skulle gå tydelig fram av slår, f. eks. lavere skatter og sub- at han gis friheten til selv å finne dette sitatet (s. 76) : sidier, er jeg ikke skriftlærd nok den dekningsmåte og dekningsgrad «Og mens de politiske partier til å uttale meg om. Men jeg har som han er best tjent med i sitt til- overgår hverandre i «sosiale» gaver mine tvil. felle. Også en del av de upåregnelige og tiltak, nærmer vi oss på denne Når det gjelder de mer sosialpoli- vanskeligheter kan møtes ved risi- vei skritt for skritt det totalitære: tiske aspekter, tar forfatterne ut- kof ordeling gjennom forsikrings- statsformynderskap : kollektivsam- hovedprinsippet må funnet. Samtidig da som de virkelig gangspunkt i at mennesket i sitt systemet, men nødstilte minoritetsgruppers vesen ikke er et deterministisk pro- være at fellesskapet plikter å tre ikke er blitt bedre ved denne utvik- dukt av arv og miljø, men et selv- støttende til ved tiltak på det offent- ling, men som vi har sett - — rela- stendig åndsvesen som i det nor- lige plan. tivt sett meget verre. Det er ikke for intet at de totalitære samfunnssy- male menneskelige livsløp derfor og- Pa denne bakgrunn har så studie- sterner til en hver tid har fremhevet så har ansvar for sin egen livsførsel gruppen lagt fram en rekke forslag seg ved omfattende sosialtiltak over- og sine handlinger. De mener derfor til endringer i vårt trygdesystem. for de store befolkningsgrupper (i at det ikke kan were noen oppgave Det foreslås bl. a. en alminnelig for- overensstemmelse med de hersken- des ønske om å sikre sin politiske: for sosialpolitikken å gripe inn i det skyvning fra obligatoriske til fri- makt), mens de nødstilte minori- normale livsløp, da dette innebærer villige dekningsordninger og en viss tetsgrupper (helt i pakt med de en krenkelse av den enkeltes ansvar over gang fra utlikningssystemet til samme systemers syn på det en- for sin egen livsføring. Som det nød- kaptaldekningssystemet. Matvare- kelte menneskes verd) har vært helt igjennom umenneskelig behand- stilte mennesket har en rett til å WI subsidiene foreslås opphevd som let (Nazi-Tysklancl og Sovjet -Ross- hjulpet til en menneskeverdig sta- sosialpolitisk tiltak, den offentlige boligstotte innskrenkes til Li. gjelde å se hvor stor plass det ofres Det fører på den ene side til unødig behovsprøvd lånegaranti og husleie- subsidiering av matvarer og boliger. høye skatter iog på den annen side rabatt til vanskeligstilte flerbarns- Men når de først begir seg inn på, til kravmentalitet eller umyndighet familier. Barnetrygden avvikles mot. så sentrale områder den alminne- når det gjelder den enkelte borgers utvidet klassefradrag ved statsskat- lige økonomiske politikken kunne muligheter til å løse sine problemer. telikningen og «negativ skatt» ved en ha ventet en langt grundigere Det offentlige dominerer feltet for lave inntekter. Sesongarbeidsledig- argumentering enn den som nå er sterkt og legger derved en lammen- heten utskilles fra arbeidsløshets- gitt. Hva som ligger i opphevelse ay. de hånd over det sosiale initiativ trygdens dekningsområde, og sam- matvaresubsidiene «som sosialpoli- som ellers ville bli vist. tidig utvides trygdens omfang og tiske tiltak», er f. eks. uklart. Det er forfatterens fortjeneste at ytelser for struktur- og konjunktur- de tvinger oss til å tenke gjennom Bak det tilsynelatende kompliser- ledighet. på ny det sosialpolitiske systemet te forslag til ny arbeidsløshetstrygd Som man ser innebærer forslage- vi har i dag. Om vi setter tilstrekke- ligger formodentlig rett og slett en ne til dels betydelige endringer fra lige ressurser inn på de forskjellige kraftig utvidelse av karenstiden. dagens system. Det studiegruppen felter av den sosiale sektor, og om her gjør seg til talsmann for, har Gruppen understreker at den øko- vi har funnet fram til det riktige vel hele tiden vært nærværende nomiske behovsprøving i vårt tryg- omfang og de mest hensiktsmessige politikken, men det er ikke kommet desystem bør oppheves. Men så vidt prinsipper for inntektsoverføringer særlig sterkt i forgrunnen i noe jeg forstår innebærer forslaget om til de grupper som har behov for parti-program. Det nye ligger først barnetrygden at den skal legges om det. Noen og hver av oss har vel og fremst i at det nå presenteres i til behovsprøvd stønad. Hvorvidt det våre forslag til reformer i så måte, så kompakt og utfordrende form. kalles negativ skatt eller stønad enten vi betrakter velferdsstaten Og det må vel også kunne føyes til spiller jo mindre rolle. som en verdig målsetting eller som at det gjøres meget bestemte for- Men da forfatterne understreker en dyster skjebne. - Hvis boka utsetninger om samfunnsmedlemme- at de praktiske forslagene ikke er likevel ikke makter å stimulere de- nes forsikringsbevissthet og spare- ferdig utformet ennå, får en nær- batten på dette feltet, vil nok en rate. mere vurdering av dem utstå. Bak vesentlig del av forklaringen bli Forfatterne går voldsomt til felts bokas ofte krasse formuleringer finne i den utfordrende form for- mot det syn at inntektsutjevning kan en skimte følgende enkle bud- fatterne har valgt. hører inn under sosialpolitikkens skap : Velferdsstaten er gått for område. Desto merkeligere er det langt i sine inntektsoverføringer. Finn Molvig.

OEEC . . . til Europa-tanken i de 6 land, og at ønsket om en nærmere sammenknytning av de europeiske avtale om handel og betalinger og ikke noe sær- land stikker dypere og er noe mer omfattende lig utover det. Britene har vel neppe noen gang enn det store antall forretningsmessige sam- i sine hjerter Ønsket en europeisk integrasjon arbeidsavtaler som allerede er inngått mellom av det omfang som de kontinentale land Or inn de seks lands næringsgrener. Det er naturlig for for. Det er forøvrig et spørsmål om et begrenset De Seks å se sin egen organisasjon som det rette Økonomisk samarbeide i Europa i formen av et forum hvor økonomisk-politiske spørsmål skal frihandelsområde som ikke omfatter all e sider drOftes, og i henhold til sin traktat er de for- av landenes Økonomiske virksomhet, vil være pliktet til å fremlegge sine saker der. gjennomførbart i praksis. De Seks, og da særlig Frankrike, næret alvorlig tvil og trakk frem en En fornyelse av OEEC rekke teknisk Økonomiske vansker som er for- kan bli resultatet av De Syvs forsøk pä â orga- bundet med et frihandelsområde, men det er vel nisere seg i formen av et forbund for å løse sine fOrst og fremst mangelen på en politisk målset- markedsproblemer og tjene et mulig oppriktig ting for et frihandelsområde som spesielt Frank- Ønske om en nærmere «assosiasjon» mellom alle rike ikke har funnet tilfredsstillende. Hvilke de europeiske land. Frankrike har i denne for- idéer har så landene om Europas fremtidige sam- bindelse sagt klart fra at en assosiasj on mellom ling og hvilken rolle vil OEEC komme til å spille? De Seks og De Syv ikke bare skal begrenses til bli enige om felles regler for hvordan landene Enhver organisasjon er levedyktig så lenge dens skal selge og kjøpe varer og tjenester. Motivene medlemmer har bestemte interesser å ivareta, for det franske standpunkt er mange. Fellesmar- gjennom den og stort sett er enige om hovedmå- kedsavtalen er sluttresultatet av en tautrek- lene for dens virksomhet, og såfremt organisa- ning mellom de 6 medlemmene om fordeler som sjonen er i besittelse av et kvalifisert mannskap Øynes og motytelser som må gis. Hvis andre uten- som kan tilrettelegge arbeidet. Gjennomføringen forstående land skal bryte inn i dette avtale- av 6-m aktsa v t al en vil sannsynligvis gå sin kompleks og høste en del av de fordeler som De gang hva som enn måtte skje med OEEC. De siste Seks tror vil bli resultatet, forskyves den balanse års begivenheter og angrep på De Seks har svei- som er nådd i gjensidige ytelser. Franskmennene set dem sammen. Det ser ut til at det er skjedd vil for sin del således ha sikkerhet for å beholde en mental forandring i menigmanns den beskyttelse som er oppnådd for visse franske

6 om det er den rette betegnelse, men vi har i allefall sett det slik at ett Yrt0 ht av hovedformålene med kurset ma, være å friske opp den måte å reson- nere på som vi kjenner fra universi- Sosialøkonomisk Samfunns host- Andre dagen vil universitetssti- tetet. Det blir med andre ord først kurs 1959 er fastsatt til dagene 29.— pendiat Hans J. Kreyberg forelese og fremst et faglig kurs. Men dette 31. oktober. Kurset vil bli holdt i Den om kortsiktige virkninger av inve- utelukker selvsagt ikke de politiske gyldne sal i Ingeniørenes Hus. steringene med eksempel i elektro- vurderinger, og diskusjonene kom- I motsetning til fjorårets høstkon- programmering. Konsulent Juul mer sikkert til A bli farget av det. feranse er høstens kurs åpent bare Bjerke vil holde et foredrag om — Og hvor stor deltakelse regner for medlemmer av Samfunnet. investeringenes virkninger på na- dere med ? Forelesningene og diskusjonen vil sjonalproduktet. Det vil dessuten bli Vel, det er ikke godt å si. Det alle tre dager dreie seg om forskjel- en ekskursjon til Statistisk Sen- er fra mange hold blitt understre- lige investeringsproblemer. tralbyrå, for å se på DEUCE, den ket at behovet for denne slags kurs Sosialøkonomen har hatt en sam- nye databehandlingsmaskinen. er meget stort. I den salen vi har tale med formannen i Sosialøkono- Siste dagen vil bli viet proble- leid kan vi ta imot ca. 60 deltakere. misk Samfunn, Egil Bakke, og bedt mer i forbindelse med avveining av Men vi har jo nesten ingen kon- ham fortelle litt om programmet investeringsalternativer. Vi håper A, krete holdepunkter når vi skal vur- for kurset. få en gjest fra Sverige til å gjøre dere interessen for dette spesielle — Enkelte poster på programmet rede for investeringskriterier i den kurset. Jeg håper at opplegget er ennå ikke helt fastlagt, men det svenske langtidsplanen, og deretter vekke interesse hos mange. aller meste skulle være i orden, sier et foredrag over emnet: «Hvor bør Vi tror forresten at valget av kurs- Bakke. Første dag håper vi å kun- vi investere ?». Etter lunsj vii for- lokale vil falle i de flestes smak. ne åpne med et foredrag av pro- middagens foredragsholdere og en Det er jo nemlig ganske viktig fessor Trygve Haavelmo med om- del representanter for forskjellige at det skal danne seg et hyggelig trent denne titel: «Hvorfor inve- næringsgrener delta i en rundbords- miljø de tre kursdagene. sterer bedriftene ?». Deretter vil det debatt om hvor vi bør investere. -- Til slutt, hva vil kurset koste ? bli et foredrag om bedriftenes egne De to første dagene vil det bli av- -- For deltakerne vil det koste noe motiveringer for A investere. Vi vet satt tid til diskusjoner om de tema mellom 20 og 30 kroner. Selv med ennå ikke hvem som vil gi denne som blir behandlet i foredragene. maksimal deltakelse betyr dette at oversikten, men har visse planer Kurset blir altså forholdsvis Sosialøkonomisk Samfunn vil måtte om et besøk fra Danmark. Videre universitetspreget ? bey uge penger til arrangementet. vil forskningsstipendiat Hans Heli --- Ja, det kan man kanskje si. Helt nøyaktig hvor mye vil vi fak- holde følgende foredrag: /KIT -vena be- Et navn som ofte er blitt brukt er Usk ikke vite før kurset nesten er stemmer investeringene i Norge ?». «etterutdanningskurs». Jeg vet ikke i gang.

næringsgrener, og at andre land engasjerer seg mellom Euratom og de britiske atommyndighe- Økonomisk og politisk i utbyggingen av det fran- ter, som ga britene adgang til fellesmarkedet for ske samveldet. Videre har innflytelsesrike poli- salg av atomutstyr. Tilsvarende var Storbritan- tiske kretser på kontinentet sin bestemte opp- nia langt på vei til å slutte en bilateral avtale fatning av hvor Europa bør stå i den politiske med fellesmarkedets organer for å sikre sine maktbalanse mellom Ost og Vest og i forholdet salgsinteresser på kontinentet for andre vare- til underutviklede land, og ser Fellesmarkedet omrader. OEEC val . selvsagt ikke innblandet i som et ledd og virkemiddel i denne sammenheng. disse bilaterale drøftelser. Man bør ha klart for En assosiasjon mellom De Seks og De Syv for- seg at Storbritannia vil ta langt mindre direkte utsetter at De Syv for en stor del tiltrer denne skade av å stå utenfor et europeisk samarbeide oppfatning og tar de praktiske konsekvenser av enn resten av De Syv. Britene har større øko- den. nomiske og politiske interesser utenfor Europa. Av avgjørende betydning for europeisk sam- En sterk beveggrunn fra britisk side til dannel- eksistens blir derfor De Syvs vilje til å skrive sen av et frihandelsforbund mellom De Syv er under på 6-maktslandenes oppfatning av Euro- å få en politisk oppreisning etter den fiasko bri- pas rolle, og hvor langt parlamentene i de syv tene led ved sammenbruddet av frihandelsdrOf- land, når det kommer til praktisk politiske av- telsene i OEEC. De Øvrige medlemmer av De Syv, gjørelser, vil fastholde kravet om «nasjonal su- og da særlig de skandinaviske land, har trofast verenitet», et begrep hvis praktiske innhold fulgt britisk Europa-politikk, som om de og bri- mer og mer er smuldret bort i etterkrigstiden tene skulle hatt parallelle interesser i disse spørs- fordi det ikke har passet under de forhold som mål, og som om deres stilling i verdensøkonomien har hersket. Britene var opprinnelig ikke stemt hadde vært den samme. for en politisk samling (enn si svensker eller Det er også av vesentlig betydning for OEEC's nordmenn). På atomenergiens område løste bri-- og fellesmarkedsorganenes fremtid at Fellesmar- tene sin e problemer ved en bilateral avtale kedets sekretariat består av personer som har

17 Eprtt . . . Snltnnn • - Det er det jo, -- og selv om forslaget om sette i gang en slik undersøkelse hadde almin- Den 4. november vil Norges Akademikersamband hol- nelig tilslutning innen ekspertgruppen, så var de ekstraordinært representantskapsmøte til siuttbe- det ikke like store forventninger hos alle med- handling av sammenslutningssaken. lemmene når det gjaldt resultatene. For min Følgende foreninger innen N. A. som i dag står uten- egen del er jeg litt bekymret for at det oppleg- for E. L. med sine statsansatte medlemmer, har med- get som er valgt for undersøkelsen skal føre til den at de godtar sammenslutningen og er klar til at det blir lagt ensidig vekt på å hindre pris- melde sine statsansatte inn i E. L.: Den Norske Psyko- stigning; etter mitt syn er det viktigst at en logforening, Politiembetsmennenes Landsforening, Den ikke hindrer økonomisk vekst gjennom for sterk Norske Lægeforening og Den norske tannlægeforening. antiinflasjonistisk politikk. Men det blir nok Den Norske Ingeniørforening har meddelt at den god- høve til A komme tilbake til dette når resultatene tar sammenslutningen, men at dens Statsansatte Inge- av prisundersOkelsen blir lagt fram for Gruppen niørers Ervervsgruppe ennå ikke er klar til 11 melde av Økonomiske eksperter. seg inn i E. L. — Og så et kanskje litt nærgående spørsmål til slutt: på hvilke områder er det De selv kan Ove størst innflytelse innen ekspertgruppen? en klar forståelse av hvilke politiske motiver som ligger bak Fellesmarkedet, som for en stor del — Min innstilling har vært at det på grunn deler disse politiske synsmåter og som har både av den beskjedne plass Norge inntar i Vest- evnen og viljen til å gjennomføre traktatens Europas Økonomi, har liten hensikt å bruke mye idéer og bestemmelser. De seks lands myndig- tid på å trekke våre egne spesielle økonomiske heter er også fullstendig klar over betydningen problemer inn i diskusjonene i gruppen. Jeg har av at de permanente organer ledes av en dyktig sett det som min oppgave først og fremst å søke stab og har etter sigende tilbudt personellet langt bidra til en realistisk debatt om spørsmål som gunstigere Økonomiske betingelser enn hva som er av betydning for hele Vest-Europas 9konomi. oppnåes i OEEC. Følgelig finnes det også tidli- gere OEEC-funksjonærer i Fellesmarkedets orga- ner. Av De Syv har særlig britene sammen med de skandinaviske land welt motvillig til å bedre lønnsvilkårene for OEEC's personell, og i lengden kan man ikke vente at °EEC's tjene- d å tn stemenn vil arbeide under vesentlig dårligere vilkår enn de kan oppnå annetsteds. Imidlertid er det ganske utrolig hva landenes finansdepar- livsforsikring tementer i alminnelighet er villige til å forsake for a spare noen kroner. med Konklusjonen må derfor bli at °EEC's fremtid er avhengig av han De trygge familien med et beløp som virke- om dens medlemmer har noe vesentlig å sam- lig monner mot et overkommelig utlegg til pre- arbeide om innenfor denne organisasjonen. Lan- mie- dene i Fellesmarkedet har ingen presserende Eksempelvis kan en 28-årig økonom som nylig motiver for å blåse liv i OEEC. Initiativet må har giftet seg - eller som er klar over at det nu komme fra De Syv, og det er kommet i forslaget er på tide å gjøre det - for en årlig premie på om et Frihandelsforbund som skal assosieres med kr. 385,- få en forsikring på kr. 10 000,- som De Seks i en større enhet. Det er naturlig at den- utbetales ved hans 70. år eller tidligere død, med assosiasjon finner sted innenfor OEEC, men hvis familietillegg som sikrer utbetaling av det fem- assosiasjonen stort sett bare skal omfatte reg- dobbelte bebop - kr. 50 000,- - ved død i de ler for hvordan landene skal handle med hver-- første 20 år. andre, er planene om tollreduksjoner det vesent- lige nye som bringes inn i OEEC's gjøremål. Det Ved clod innen 1. januar 1964 garanterer Norske er selvsagt viktig at OEEC overvåker at den libe- Liv dessuten et tillegg som i dette tilfelle utgjør ralisering som nå er nådd på forskjellige felter 15%, slik at den samlede utbetaling ved død før blir bevart, men det er tvilsomt om denne over- 1. januar 1964 blir kr. 57 500,-. våkningstjeneste sammen med en tollreduksjons plan er tilstrekkelig for OEEC til å leve videre på. Det danske forslag om å ha et eget organ OSKE for Frihandelsforbundet med sete i KObenhavn, Stftt 844 er et skritt i gal retning. OEEC's sekretariat har en stab av dyktig personell, og det er tragisk om dette mannskap ikke skulle brukes i Europas tj eneste. is Arne (Men, og de 6 representantene, Per Kleppe, DNA, Kåre Willoch, H., Ragnar Horn, K. F., JO- ,..47-avenintrntt gen Vogt, NKP, Dagfinn Vårvik, S. og Magne Ler- heim, V„ var på plass da , debatten tok til. Del- takerne hadde på forhånd fått adgang til å velge ut 3 av følgende 5 hovedemner: Den økonomiske Yaiicteakon,atniik Yarn/Pan, aktivitet, skattepolitikken, konsumentenes valg- muligheter, kommunalt selvstyre og næringsli- vets utbygging. Flest tilhengere fikk skattepoli- Tirsdag 3. november, kl. 19.30, i Restaurant tikken, kommunalt selvstyre og næringslivets ut- Ribo, Universitetsgt. 26, 3. etasje. bygging. Deltakerne hadde også fått en skriftlig Foredrag av statsråd Kjell Holler: Industri- redegjørelse for hva vi først og fremst ønsket reising i distriktene. få debattert under de enkelte hovedemner. I sammenheng med skattepolitikken ble det for- mulert slik: «Her vil vi gjerne få deltakernes syn på det totale skatteleggingsnivå i landet, videre synet på skattesystemets utforming. Det er naturligvis nødvendig å se spørsmålet i sam- ldbtt på t 2 menheng med de offentlige utgifter. Skattetek- niske detaljer har mindre interesse». Hovedem- Etter å ha konstatert at snaue 40 medlemmer net kommunalt selvstyre var konkretisert slik: var villige til å ofre noen kveldstimer på en valg- «Her vil vi gjerne få vite hva deltakerne mener debatt i Samfunnets regi, er det flere refleksjo- om de bestemmelser som i dag regulerer kom- ner som melder seg. Hvordan kunne det gå til munenes adgang til skattlegging og låneopptak. at frammøtet ble så beskjedent når valgmøtet Bør bestemmelsene endres for å øke eller minske for 2 år siden samlet alle som kunne presses inn den kommunale selvbestemmelsesrett? I så fall i Humlas gamle «Røde Sal»? Vi skulle tro at del- vil det være interessant med en antydning (ikke takerne denne gangen har navn med vel sa mye detaljer) om hvorfor de bør endres og på hvilken politisk smell som de 4 som var med sist. Vel måte det bør skje.» Endelig ble det om nærings- hadde Statsøkonomisk Forening medlemsmøte livets utbygging sagt følgende: «BO det offent- samtidig og kunne by på foredrag om Økonomisk lige prøve å påvirke næringslivets utbygging teori i Sovjet, og av de opprinnelige deltakere hos tilfelle hvorfor og med hvilke midler? I hvilken oss hadde Helge Seip meldt forfall, og Onskekon- retning bør utviklingen påvirkes, og hvordan bør serten kunne antakelig ennå en gang formidle investeringene fordeles mellom næringene — at «Jeg venter på deg til du kommer», kanskje totalt sett og distriktsmessig? De store årskull både i original og parodisk versjon. Likevel er det som skal tre inn i arbeidslivet i årene som kom- vanskelig å forstå at dette kan gi forklaringen mer, gir naturligvis spørsmålet om næringslivets på dette slette frammøtet. Hadde Kringkastin- utbygging en seerlig aktualitet.» gens valgprogrammer fratatt sosialøkonomene Formen på disse rettledningene kunne vel gi lysten, var alt soin fantes av valgrnOteabsorp- enkelte svake minnelser om eksamensoppgaver, sjonskapasitet brukt opp? Interesserer ikke par- men det kan ikke være tvil om at de pa avgjø- tienes standpunkter i økonomiske spørsmål i rende vis bidro til å hindre at debatten gle ut. det hele tatt, eller er de alt for godt kjent på Taletiden ble nokså hardhendt regulert med forhånd? Det kunne være interessant å vite hva stoppeklokke. Hver deltaker fikk ca. 4 minutter som holdt så mange hjemme denne kvelden. til å redegj Ore for sitt eget syn på det enkelte Så vidt en kan forstå, var storparten av de hovedemne, 3 minutter til å angripe punkter i som hørte på svært godt fornøyd. Debatt-teknik- de øvrige deltakeres fOrsteinnlegg, 2 minutter ken var omhyggelig planlagt av møtedirigenten, til å svare på angrep og et snaut minutt til lyn- replikker. Dirigenten fulgte dette opplegget me- get nøye, men var ellers omhyggelig med å holde seg selv i bakgrunnen. Det må være temmelig klart at denne hard- CA. OECO. kjøringen ga folk med rutine fra debatter og med polemiske anlegg visse fordeler. Uten å ville at valg- med god laud og dyktighet i skriftlig fremstilling fremheve noen, må det kanskje nå, etter resultatene foreligger, være tillatt å antyde at søkes. En dyktig mann kan regne med gode vilkår. Høyres representant neppe gjorde den dårligste - Skriftlig søknad med avskrift av eksamensvid- figur. Det lar seg ikke gjøre å gå nærmere inn pa de nesbyrd og attester sendes enkelte innlegg. Det får være tilstrekkelig å peke på noen hovedpunkter i debatten. Det var gan- ærnn frnnntttt ske stor enighet om at skatteutj amningen kom- Bygdøy Allé 111, II. Tlf. 55 01 87. munene i mellom måtte videreføres. Høyre var her det parti som var mest tilbakeholdende; Willoch spurte blant annet om hvor langt de

/0 såkalte rike kommuner skal gå overfor sine egne f medeemmet av. Ytatig.tuptlen, bedrifter, og hevdet at skattyterne i disse såkalte rike kommunene kunne bli urimelig klemt. I debatten om kommunalt selvstyre var ellers fle- jnr ndnfr rndrv v . ptbr fr ønn prdprtntt. re, blant annet Vogt og Horn, inne på , de bundne utgifter som staten har pålagt kommunene. Dis- se utgiftene burde etter deres mening i større Lønns- og prisdepartementet har etter forhandlinger utstrekning overføres på staten. med tjenestemannsorganisasjonene om normering av Skattepolitikk-diskusjonen ga Kleppe anled- stillinger i sentraladministrasjonen med virkning fra ning til å fastslå at Norge på ingen mate la på 1. januar 1958 (jfr. Statens justeringstilbud for 1958) toppen i Europa når det gj elder den andel som samtykket i omgjøring av en del sekretærstillinger til skattene utgjør av nasjonalproduktet. Vårt rela- førstesekretærstillinger i lønnsklasse 14. Likeledes vil tivt høye skattenivå var en absolutt forutsetning Lønns- og prisdepartementet i henhold til forhandlings- for den sosiale og kulturelle standard vi holder. resultatet samtykke i enkelte personlige opprykk fra Utformingen av skattesystemet måtte være det sekretær til førstesekretær med virkning fra 1, januar vesentlige. Omsetningsavgift er billigere å inn- 1958. kreve, men rettferdighetshensyn gjør det nød- Det har vært forutsetningen at det som tidligere ved vendig å ha både indirekte og direkte skatter, etterbetaling av lønnsøkningen til førstesekretærene må selv om også enkelte omsetningsavgifter kan vir- gjøres fradrag for utbetalt overtidsgodtgjørelse for det ke progressivt. Vårvik mente at veibygging i stør- tidsrom etterbetaling skulle foretas. re utstrekning burde skje ved låneopptak, og at Embetsmennenes Landsforbund har senere rettet en skattesystemet ikke var basert på evneprinsip- henstilling til Lønns- og prisdepartementet om denne pet for så vidt som flere av de dårligst Istilte land- gang å fravike vanlig praksis i slike saker. Lønns- og kommunene nyttet de ugunstigste skattetabel- prisdepartementet har nå gått med på at overtidsgodt- lene. For øvrig hadde vi etter Vårviks mening gjørelse opptjent i året 1958 ikke skal komme til fra- gått langt nok i retning av omlegging av skatte- drag i etterbetalingen av differansen mellom lønnen som systemet. Lerheim trodde ikke det var mulig a førstesekretær og sekretær for de sekretærer som i redusere avgiftssystemet noe vesentlig, men men- henhold til resultatet av normeringsforhandlingene for te at det var en oppgave for spesialistene å fa sentraladministrasjonen er rykket opp til førstesekretær bort slike misforhold som at det skal betales av- eller som vil bli gitt personlig opprykk til forstesekre- gift for ,skalldyr som leveres til restauranter, men tær med virkning fra 1. januar 1958. ikke når ,de samme skalldyr leveres til private. Progresjonen burde etter Lerheims oppfatning så noenlunde følge pris- og lønnsstigningen. Wil- loch kunne ikke skjønne at produksjonsøkningen dtørr : i Norge var noe imponerende i forhold til de l — Er th investeringer som var gjort, og mente at den produktivitetshemmende virkning 'av den høye djnrtær: marginalbeskatning var en av årsakene, men han ville ikke anbefale noen total omlegging av Arn Kllnrd skattesystemet. Det ville lett skape uforutsette skjevheter. Vogt mente at (det totale skatt,leg- Stdntrdtør : gingsnivå hos oss var for høyt, at vi var pa flukt Oln bort fra evneprinsippet og at trygdepremiene kunne kalles en tredje skatteform. djnn dr: rdrt , Ol Når det gjaldt næringslivets utbygging, fram- hevet Kleppe at statens deltaking ikke er noe nr pr. år nd nytt fenomen. Det nye ligger i at staten ser det Slønn tr d 0 rt tl dln v Sløn Sfnn. som en oppgave å følge , en bevisst næringspoli- tikk. Uten innsats fra staten ville forholdene Abnnntpr r. 0. pr. år. ikke bli lagt til rette. Viktige områder var under- øl r. . pr. nr. visning og forsking, og Kleppe ville spesielt min- ne om produktivitetsinstituttet og ,en effektivi- nvndlr bnnnt frndl rtt tl sering av industribanken. Willoch ville ikke svare UIESIESOAGE, Krl hn t 4, Ol et kategorisk nei på spørsmålet om staten burde l. 4 tr 0 delta i næringslivets utbygging, men staten bur- de være meget tilbakeholdende. Det var blant AOSEISE: annet en fare for et distrikt a bli avhengig av r ld . . . r. 00. en enkelt bedrift. En dårlig bedrift var verre d r. 20. enn ingen. Vårvik anbefalte at det ble satset mer d ...... r. 0. på ikke så sterkt kapitalkrevende industri og 2 advarte mot krafteksport. Vogt og Lerheim var 4 d r. 0. inne på frihandelsomrddet. Lerheim brukte svært 8 d r. . sterke ord om planene om en nordisk tollunion. 6 d r. . E. W. Ø.

20 tt8t Sntrlbrå, blttt, Dronningensgt, 16,

Brødrene Tengs Oslo