119563 Innmat

Arbeiderhistorie 2002 53 MORTEN JENTOFT Traktorslede til besvær Blant de nordmenn som i mel- kraften i den lokale Memorial-forening- lomkrigstiden dro til Sovjetunionen en, som jobbet med å grave fram skjeb- står Erik Tandberg fra Oslo i en nene til de som ulovlig var arrestert og særstilling. Ikke bare nådde han høyt dømt av Stalins regime på 1930- og 40- opp i samfunnshierarkiet som leder for tallet Tsjukhin hadde funnet fram til forskningsinstituttet for skogbruk i tre navn for meg, blant dem Emil Jør- Karelen, han var også den eneste av de stad og Klas Sjøstrand, begge kjente kommunistiske immigrantene som fikk navn fra det norske kolasamfunnet. føle Stalins klamme hånd på ryggen og Men på listen over de som var registrert som måtte tilbringe 10 av sine beste år i som norske stod også Erik Tamberg, fangeleir. Erik Tandberg brøt alle bånd dømt til 10 års tvangsarbeid 21/11 med Norge og hadde heller ikke mye 1937. Navnet var altså skrevet Tam- kontakt med de andre nordmennene berg, med mellomnavnet Estonovitsj, som bosatte seg i verdens første sosialis- noe som viste til at faren hadde hatt tiske stat. NRKs tidligere Moskvakorre- navnet Esten. Da jeg seinere samme år spondent Morten Jentoft har i gjorde de første henvendelsene til folke- forbindelse med sitt arbeid om den registeret og kirkekontoret i Oslo, viste norske utvandringen til Kolahalvøyen det seg raskt at det kom til å bli vanske- på 1800-tallet også fått tilgang til mate- lig å spore ham opp. Navnet Tamberg riale i KGBs arkiver. Denne artikkelen fantes overhode ikke i Norge og jeg bygger for en stor del på opplysninger trakk raskt den konklusjonen at det som er bevart i det tidligere sovjetiske måtte være en forvansking av det mer sikkerhetspolitiets arkiver i Petrozavod- vanlige Tandberg. Men omfattende sø- sk i Karelen.1 king etter både Erik og Esten Tandberg Jeg husker jeg stusset da jeg første ga ingen resultater, ingen med disse gangen kom over navnet Erik Tand- navnene fantes i arkivene. Men da jeg berg, på kontoret til Ivan Tsjukhin i Pe- endelig fikk tilgang til mappen hans hos trozavodsk tidlig på sommeren 1995. FSB i Petrozavodsk høsten 2000, var Tsjukhin var den gangen medlem av det det mulig å komme videre. For der gikk russiske parlamentet Dumaen, men i det fram at dette var en person med hjembyen var han mer kjent som driv- høyere skogteknisk utdannelse. Og Arbeiderhistorie 2002 54 linjen på Norges landbrukshøgskole, der Erik Tandberg altså ble uteksami- nert som forstkandidat i 1917. Han arbeidet noen år som herredsskogmester i Fåberg i Sør-Gudbrandsdal, men reiste i 1922 til Russland. Han betraktet seg som værende kommunist og var da medlem av Det Norske Arbeiderparti, som på det tidspunkt igjen var medlem av den Kommunistiske Internasjonale. Partivalget var noe uvanlig. Det var den gangen sterke motsetninger mellom skogeierne, som jo Tandberg som her- redsskogsmester i stor grad representer- te, og de fattige skogsarbeiderne. Men det var tydelig at den unge forstmesteren hadde tatt et verdivalg, og at han også ønsket å ta konsekvensen av dette Erik Tandberg var herredskogmester i Fåberg ved å være med å bygge opp verdens 1918-1922. Bildet er fra denne tiden. første sosialistiske stat, Sovjet-Russland. Allerede i 1920 var det i Hedmark og Oppland en bevegelse blant skogsarbei- ganske riktig, på oversikten over utek- dere for å reise til Russland for å jobbe, saminerte kandidater fra Norges land- og sannsynligvis har Erik Tandberg blitt brukshøgskole på Ås i 1917 finner vi grepet av denne stemningsbølgen og be- Erik Tandberg, født 29/5 1893.2 stemt seg for å dra av gårde. Om han Erik Tandberg har sannsynligvis selv har reist på egenhånd eller i en liten opplyst til redaksjonskomiteen i Norsk gruppe, vet vi ikke. Det var først på be- Forstmannsforening at faren var gård- gynnelsen av 1930-tallet en større grup- bruker Østen Olsen mens moren het pe skogsarbeidere reiste fra Østlandet til Elise Tandberg. Og han valgte altså sei- Sovjetunionen for å jobbe i skogen.3 nere i livet å beholde morens navn. På Erik Tandberg bosatte seg i Karelen, listene over dem som i 1911 tok eksa- et ikke unaturlig valg for en skandina- men artium ved Oslo Katedralskole fin- visk kommunist. Det var hit mange av ner vi Erik Tandberg som kandidat 142, de røde lederne fra borgerkrigen i Fin- mens faren er oppført under navnet Øs- land hadde flyktet etter nederlaget vå- ten Olsen Røen! Eksamenspapirene er ren 1918, blant dem den liberale og gode, men ikke eksepsjonelle, det er udogmatiske Edvard Gylling. I tillegg imidlertid tydelig at dette var en bega- strømmet det på med idealistiske kom- vet unggutt. Det var et privilegium få munister fra hele verden, særlig fra forunt å ha muligheten til å ta eksamen USA og Canada. Erik Tandberg kunne artium på begynnelsen av 1900-tallet og selvfølgelig verken russisk eller finsk, seinere komme seg inn på skogbruks- men i et miljø fullt av internasjonale Arbeiderhistorie 2002 55 idealister var det bruk for alle som var gere hadde sittet på et kontor på Lille- villig til å gjøre en innsats i oppbyg- hammer og skuet utover Mjøsa. Mye av gingen av det nye samfunnet. Det var virksomheten var organisert rundt det også visse planer om å bygge opp en lille stedet Padozero ikke så langt fra re- egen norsk koloni bestående av skogs- publikkhovedstaden Petrozavodsk, og arbeidere i Karelen, men bortsett fra en Tandberg fikk på begynnelsen av 1930- del enkeltpersoner som tok seg arbeid tallet god hjelp av den ekspertisen og der på 1930-tallet, ble dette aldri noe utstyret som de innvandrede amerika- av.4 nere og kanadiere med finsk bakgrunn Vi vet ikke så veldig mye om Erik hadde med seg. Det er derfra og ikke fra Tandbergs første år i Russland, bare at Skandinavia vi har mest å lære sa han i han i 1925 giftet seg med den syv år et sjeldent intervju med journalisten yngre russerinnen Jevgenija Aleksejev- Christian Hilt fra den norske kommu- na og at de tre år seinere fikk sitt eneste nistavisen «Arbeideren» i april 1933. barn, Oleg. I 1927 deltok han på den 2. Det ville vært helt utenkelig at norske nordiske skogkongressen i Finland og myndigheter ville bevilget penger til en brukte samtidig tiden til å studere det institusjon som vårt «Vitenskapelige finske skogforsøksvesenet. Bare 9 år et- forskningsinstituttet for skogsindustri», ter den finske borgerkrigen der «de hvi- sa en smilende Erik Tandberg til den te» hadde tatt en grusom hevn over de utsendte journalisten.5 tapende «røde», dro altså kommunis- Den karelske autonome republikken ten Tandberg til Finland for å lære. Det- var på denne tiden et eksempel som te vitner om at han også hadde forstått myndighetene i Moskva gjerne viste til at uten kunnskap og kontakt med om- for å framheve sosialismens overlegen- verdenen, hadde den unge sovjetstaten het, og framgangene var store, ikke små muligheter til å lykkes. Fra 1922 minst innenfor skogbruket. Det ble hadde Vladimir Lenin og ledelsen i bygget opp moderne cellulosebedrifter, kommunistpartiet slappet noe av på so- blant annet i Kondopohja og Sergezja, sialiseringen av samfunnet, og Ny Øko- og overalt ble maskiner satt inn i arbei- nomisk Politikk, NEP, var linjen som det med å høste av de enorme skogres- gjaldt fram til 1928. Og 1920-tallets sursene. For en overbevist kommunist NEP-politikk og eksperimentering ga som Erik Tandberg, må dette derfor ha rom for personer som Erik Tandberg. vært en spennende tid der hans ideer Han kom til å spille en helt sentral rolle kunne settes ut i praksis. Administrativt i arbeidet med å bygge opp en moderne utgjorde Karelen og Murmansk en del skogbruksforskning i Karelen. I 1930 av det store Leningrad-fylket, og i 1931 hadde han fått organisert et eget for- ble trolig Erik Tandberg dradd inn i ar- søksvesen med 20 mann og rundt beidet med å få skikk på de uregjerlige 20000 hektar med forsøksskoger, han nordmennene oppe på Fiskerhalvøya. I ledet arbeidet med å organisere mekani- en omfattende rapport fra eksekutivko- seringen av driften i kanskje Sovjetuni- miteen i Murmansk datert 23. mars onens viktigste skogbruksområde! Ikke 1931 og signert Tamberg heter det at dårlig for en mann som bare få år tidli- det er småkulakkene, «podkulatsjniki», Arbeiderhistorie 2002 56 Papirfabrikken i Kondopohja i Karelen, ikke langt fra republikkhovedstaden Petrozavodsk. Her arbeidet mange skandinaviske emigranter. (Gjengitt etter K. Eneberg: Tvingade till tyst- nad, Sthlm. 2000.) som dominerer på stedet og at det er 1930-tallet. «Det sosialistiske forbildet store mangler ved organiseringen av fis- Karelen» ble i offisiell propaganda fra kekollektivet på stedet. Den grundige 1935 framstilt som et arnested for na- rapporten han har levert, tyder på at sjonalistiske høyreavvik og beskyldt for han selv må ha vært der oppe for å for- lefling med kapitalismen. Mønsteret er søke å få skikk på forholdene. I sann- kjent fra hele Sovjetunionen, det som li- het et merkelig møte; den overbeviste kevel er typisk for forfølgelsene i Kare- intellektuelle kommunisten fra Oslo og len er at de i så stor grad rammet folk de hardbarkede og kollektivskeptiske med en annen etnisk bakgrunn enn rus- fiskerne fra Ishavskysten! Vi vet jo lite sisk, da særlig alle de med finsk bak- om hva de snakket sammen om eller grunn som hadde kommet over havet om dette fikk noen konkret betydning, fra USA og Canada for å bygge sosialis- men det er interessant at Tandberg i sin men. Og midt opp i dette finner vi altså rapport legger opp til at overgangen til skogsingeniøren og forstmesteren Erik kollektivbruk og sosialisme må skje fri- Tandberg.

Load more