DOCSLIB.ORG

MUSKELNYTT: Nr

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
MUSKELNYTT: Nr Tidsskrift for Foreningen for Muskelsyke MUSKELNYTT: Nr. 3 – 2012 Foreningen for Muskelsyke «For Gustav er det « viktigste å bidra ... Side 4–5 Foreningen for Muskelsyke Foreningen for Muskelsyke Familieuka i Danmark Side 16–17 Tone Torps dramatiske FFM i Oslo og Akershus brannopplevelse på tur til Barcelona! Side 10–11 Side 14–15MUSKELNYTT: nr. 3 – 2012 1 Foreningen for Muskelsyke Font: Myrad Pro* Condensed CMYK: C=100 M=0 Y=85 K=0 Foreningen for Muskelsyke Foreningen for Muskelsyke Leder: Foreningen for Muskelsyke Kjære medlemmer og lesere Foreningen for Muskelsyke En sommer er over, og for noen av oss har det vært en våt sommer. De aller fleste er (FFM) er interesse - nå klare for jobb og skole igjen, og de enkelte medlemmer og fylker er klare for nye organisa sjonen for muskel- oppgaver. syke i Norge. Også i år har vi hatt en Familieuke med mange deltakere og et variert og godt program. Tilbakemeldingene til styret var at det hadde vært en lærerik og aktiv uke hvor alle Gjennom 13 fylkes foreninger hadde kost seg og sikkert knyttet nye bekjentskap. En fyldig rapport finnes i bladet. informerer og hjelper Jeg vil rette en stor takk til Aktiv-Uke komiteen for en god jobb. vi muskelsyke og deres Høstens planer begynner å ta form, og som vanlig har vi mange ting å ta tak i. pårørende, og arbeider for To av tingene vi vil jobbe videre med er: Samarbeidet med våre naboer i Sverige muskel sykes rettigheter og interesser. Foreningen for Muskelsyke og Danmark. Fortsette presset mot myndighetene med tanke på behandlingsreiser for vår gruppe. Vi er også så heldige at Arbeidsutvalget og Interessepolitisk talsperson er invitert til et møte på Stortinget i september. Der håper vi å kunne få lagt frem noe av det vi ser Foreningen sprer kunnskap som viktigst for muskelsyke. om muskel sykdommer og muskel- sykes livssitua sjon, medvirker til I august fikk jeg anledning til å delta på feiringen av 30-års jubileet for FFM i bedre behandlings mulig heter og Hordaland og Sogn og Fjordane. Her var det lagt opp til en rundtur med Uloba- støtter forskning omkringFont: Myrad Pro* Condensed bussen til Stord, Fitjar og flere steder på Vestlandet. Jeg vil med dette takke muskelsykdommer. Foreningen CMYK: C=79 M=17 Y=77 K=3 arrangement komiteen for en meget hyggelig tur. er med i Funksjonshemmedes Fellesorgani sasjon (FFO) og har søsterorgani sasjoner i en rekke land. Til slutt vil jeg ønske dere alle en god høst! FFM ble stiftet i 1981. Foreningens høye beskytter er prinsesse Märtha Louise. Med hilsen Arne Fredrik Vogt Foreningen for Muskelsyke Ta gjerne kontakt med FFM-kontorets ansatte: Foreningen for Muskelsyke Smedsvingen 4, 1395 Hvalstad Tlf: 66 98 07 60 Fax: 66 98 10 02 E-post: [email protected] Internett: www.ffm.no Bankgiro 7874.06.26255. Line Wåler Unni Tangerud Tone I. Torp Forskningsfondet 1600.47.91197 Organisasjonssekretær Regnskap og medlemsregister Forskningsfondet og Allums Legat Org.nr. 870 149 042 Tlf: 66 98 07 60/411 90 702 Tlf: 66 98 11 41 Tlf: 66 98 07 60 Tlf. tid: man. til ons., kl. 11–17 Tlf. tid: man., ons., tors. kl. 9–15 Tlf. tid: tors., kl. 10 –14 E-post: [email protected] E-post: [email protected] E-post: [email protected] 2 MUSKELNYTT: nr. 3 – 2012 Gustav Ganheim: Innhold: – Det viktigste er å bidra … Les mer på 4 Gustav Granheim: side 4–5 – Det viktigste er å bidra ... 6 FFMU 8 Å drive en fylkesforening Stolthets- 9 Smarte ting paraden 2012 Les mer på 10 Tone Torps dramatiske brannopplevelse: side 12–13 Fra lys lue til ny stue 12 Stolthetsparaden 2012 14 FFM i Oslo og Akershus på tur til Barcelona! Familieuka i 16 Familieuka i Danmark Danmark Tom Aas har ALS: Les mer på 18 – Målet er å leve et verdig liv! side 16–17 20 Møt Laila Moholt: Et friskt pust i FFM! 21 To bokomtaler Nytt fra FFM Tom Aas har ALS: 22 – Målet er å leve 25 Nytt fra NMK et verdig liv! Les mer på 26 Nytt & Nyttig side 18–19 30 Alt om FFM 31 Vennskap MUSKELNYTT: Utgis av Redaksjonskomité Trykk: Aktiv Trykk Leder Foreningen for Muskelsyke Vibeke Aars-Nicolaysen Opplag: 1 500 stk. E-post: [email protected] Redaktør Forsidebilde: Gustav Granheim Bernt Roald Nilsen Medlem Foto: Bernt Roald Nilsen Karl Henriksen TOTAL kommunikasjon E-post: [email protected] Annonser Camilla Colletts vei 1 Produktannonser: 0258 Oslo Medlem Hel side kr 6 000,- Mobil: 920 80 380 Gro W. Kristiansen Halv side kr 4 500,- E-post: [email protected] E-post: [email protected] Kvart side kr 3 500,- Støtteannonser: Kr 3 000,- for et år (4 utg.) Redaksjonen tar gjerne imot bidrag, Medlem Annonsekontakt: Torill Berg, tlf 412 88 735 helst via e-post. Laila Moholt E-post: [email protected] E-post: [email protected] E-post: [email protected] Kontakt Tone I. Torp Muskelnytt kommer ut med fire nummer Layout og produksjon Foreningen for Muskelsyke, 66 98 07 60 Forskningsfondet og Allums Legat hvert år. Kommunikasjonshuset Signatur, E-post: [email protected] Tlf: 66 98 07 60 www.signatur.no Tlf. tid: tors., kl. 10 –14 Redaksjonen avsluttet: 30.08.2012 E-post: [email protected] FFM-kontoret, 66 98 07 60 [email protected] Innholdet i annonsene står for annonsørens egen regning og gir ikke nødvendigvis uttrykk for Muskelnytts eller FFMs syn. MUSKELNYTT: nr. 3 – 2012 3 Les om Gustav Granheim: – Det viktigste er å bidra … Han har kommet som en vind inn i som aller helst reiser til Thailand eller muskelsyk, ytterst få andre er begge deler. FFMU de siste to-tre årene. Og er gull Portugal. Gi han thaimat og en Pepsi Max Han har også vært åpen om sin egen verdt for foreningen. Gustav Granheim på en strandbar i Phuket. Eller en søt kake legning. Han er homofil, og håper han en får nemlig ting gjort. på et av de mange pastelleriaene i Portugal, gang skal få seg en mann. Men, som han så er han i sitt ess. Han har ingen begrens- selv sier, han tar ikke hva som helst, men Tekst og foto: Bernt Roald Nilsen ninger på matinntak, kan spise så mye stiller heller ikke urealistiske krav. På han vil, han legger ikke på seg. Men det spørsmålet om han har det bra, er svaret Da Gustav var elleve-tolv år, merket finnes et par andre begrens ninger … hans at han ikke liker å klage. Han kunne han at ting ikke var helt som det skulle hatt det både bedre og verre, og best har være når det gjaldt kroppen. Femten år Viktig å bidra han det når han er sammen med familien. senere fikk han diagnosen CMT. Ingen – Jeg er utdannet grafisk ingeniør og Han ferierer ofte med mamma, og har andre i familien hadde blitt rammet macdesigner. Tre år på Gjøvik og ett i Oslo. i tillegg til pappa en søster på 37 og en før. Nå er Gustav 33 år, og markerer Jobber i en tredels stilling med design halvbror på 44. seg stadig sterkere i sammenhenger og oppdatering av intranettet til TOPRO der unge funksjons hemmede står på på Gjøvik, men ønsker å redusere til 20 Kurs og Aktiv Uke for sine rettigheter. Etter bare å ha vært prosent. Jeg ønsker meg mer overskudd – Du må skrive litt om kursene våre, passivt medlem i FFMU et par år, valgte i hverdagen og større fleksibilitet, så jeg sier han. – Og om Aktiv Uke. Han er han ved en tilfeldighet høsten 2010 å kan bidra i andre sammenhenger, sier jo utdannet markedsfører, og benytter si ja til å være ordinært styremedlem. Gustav. Å kunne bidra er viktig, og en anledningen til å be meg skrive om noe Nå er han nestleder, nyvalgt medlem av flott måte å komme i kontakt med andre annet enn seg selv. Typisk Gustav. Kurset Likemannsutvalget vårt, og innstilt som på. Han bor i egen leilighet på Gjøvik, om positiv tenkning FFMU skal arrangere styremedlem til valget i Unge Funksjons- kjører egen bil og har BPA-ordning med i høst er fulltegnet, men han vil ha med hemmede senere i høst. to assistenter. enda flere. De trenger mer penger, og job- ber aktivt med saken. Planene for Aktiv Thaimat og portugisiske kaker … Musikk, dingser og tolker Uke neste år er offensive. Etter å ha vært Muskelnytt traff Gustav på bryggekanten Gustav er ikke som alle andre. Han er ved Arendal i fjor, skal de prøve å komme i Gjøvik en idyllisk sensommerdag. både muskelsyk og døv, og det byr på seg til værstabile Spania neste sommer. Skibladner og speilblanke Mjøsa i utfordringer. Han mangler muskelstyrke i bakgrunnen, og en pub som sydet av armene, det gjør at han ikke kan utføre Samler på kofferter sydlandsk stemning. Et passe møtested tegnspråk. Han har med seg tolk i inter- På turen til Spania kommer Gustav til å for Gustav, som er så glad i å reise, som vjuet vårt, og fleiper om venneforholdet bruke en av de sju koffertene sine. Han trofast leverer reisebrev til bladet vårt og som utvikler seg mellom han og tolkene. samler på kofferter (noe skal man jo Ifølge han selv har han snart brukt opp samle på, ifølge Gustav), og gir dem navn 20 tolker, men det tar vi med en klype etter hvert som de kommer i hans eie. D ette ER GUSTAV salt. Og tror du han er helt døv, tar du Om det blir Fido, Carl, Ragnhild Maria, feil. Han elsker å lytte til musikk, og er en Blackbox eller Blueberry som får gleden Navn: Gustav Granheim racer på dingser.
Load more

Recommended publications
  • Centre for Peace Studies Faculty of Humanities, Social Sciences and Education
    Centre for Peace Studies Faculty of Humanities, Social Sciences and Education The portrayal of the Russian Revolution of 1917 in the Norwegian labor movement A study of the editorials of the Social-Demokraten, 1915—1923 Anzhela Atayan Master’s thesis in Peace and Conflict Transformation – SVF-3901 June 2014 ii Acknowledgements I would like to thank my supervisor Kari Aga Myklebost for helpful supervision with practical advice and useful comments, the Culture and Social Sciences Library, the Centre for Peace Studies and Ola Goverud Andersson for support. iii iv Morgen mot Russlands grense Jeg kommer fra dagen igår, fra vesten, fra fortidens land. Langt fremme en solstripe går mot syd. Det er morgenens rand. I jubel flyr toget avsted. Se grensen! En linje av ild. Bak den er det gamle brendt ned. Bak den er det nye blitt til. Jeg føler forventningens sang i hjertets urolige slag. Så skulde jeg også engang få møte den nye dag! Rudolf Nilsen v vi Table of Contents Chapter 1. Introduction…………………………………………………………………….......1 1.1.Major terms and choice of period……...………………………………………………......1 1.2.Research questions…………………………………………………………………………2 1.3.Motivation and relevance for peace studies………………………………………………..3 1.4.Three editors: presentation…………………………………………………………………3 1.5.The development of the Norwegian labor press: a short description………………………6 1.6.The position of the Norwegian labor movement in Scandinavia…………………………..7 1.7.Structure of the thesis............................................................................................................8 Chapter 2. Previous studies and historical background………………………………………11 2.1. Previous studies…………………………………………………………………………..11 2.2. Historical background……………………………………………………………………14 2.2.1. The situation in Norway…………………………………………………………...14 2.2.2. Connections between the Bolsheviks and the Norwegian left…………….……....16 Chapter 3.
    [Show full text]
  • Beretning 1954
    Beretning 1954 <I) ARBEIDERNES FAGLIGE LANDSORGANISASJON ARBEIDERNES FAGLIGE LANDSORGANISASJON BERETNING 1954 OSL019SS ARBEIDERNES AKTIETRYKKERI 550000 575000 50000 o 41500 O '+5000O 42500 O 40000 31500O 350000 325000 o K 30000O [ill] 21500O 25000 O 225000 20000O 115000 15000 O 12500O 100000 1500O 5000O 2500 '5000°ca Landsorganisasjonens medlemstall 1899-1954. Register. Side Innledning ........ ........................................... 5 Sekretariatet ...... ........................................... 7 Representantskapet ........................................... 7 FellesmØter ................................................... 12 Representasjon .... ........................................... 12 Agitasj on .......... ........................................... 13 Samarbeidsnemnda mellom AFL og DNA ............... ...... 13 Samarbeidsutvalget mellom NKL og AFL ..................... 14 Nordisk samarbeid ............................................ 16 Internasjonale forbindelser .................................... 18 Den Europeiske Regionale Organisasj on av Den Frie faglige Internasjonale ... ........................................... 18 Det Internasjonale Arbeidsbyrå ............................... 25 Voldgiftsnemnda for organisasjonstvister ....................... 30 Den kooperative tvistenemnd .................................. 37 Landsorganisasjonens Økonomiske kontor ...................... 38 Økonomisk-statistisk oversikt for 1954 ......................... 40 Tariffbevegelsen ..... ......................................... 68
    [Show full text]
  • Nkps Presse I 1920-Årene
    Tidsskrift for arbeiderbevegelsens historie, 1, 1979 Einhart Lorenz NKPs presse i 1920-årene. Betydningen av proletarisk pressevirksomhet som agitasjons- og propagandamiddel ble tidlig erkjent av DNA. Allerede i 1912 grunnla det sitt eget nyhetsbyrå. Etter at den «nye ret­ ning» vant fram, ble partiets pressetjeneste utbygd. Dette skjedde under Christian Hilts ledelse. Antallet DNA-aviser økte. Ser en bort fra hovedorganet, ble avisene tradisjonelt ikke underlagt noen kontroll fra sentralstyrets side. Avisene tilhørte snarere de lokale partiorganisasjonene. På den måten kunne de også etter 1918 gi uttrykk for opposisjonelle ret­ ninger. DNA var ikke i stand til å oppfylle Kominterns 21 opptaksbetingelser hvor det bl.a. het: «både den periodiske og ikke-periodiske presse(...) skal fullstendig underlegges par­ tiets sentralkomité». Men for Komintern var det neppe om å gjøre at denne bestemmelsen ble etterlevd, for da forholdet til DNA-flertallet tilspisset seg, viste det seg at det fortsatt var mulig for Komintemtilhengere å redigere DNA-aviser, selv etter Tranmæl-fløyens seier i 1923. Av DNAs 16 dagsaviser i tiden for splittelsen, hadde 7 av dem redaktører fra mindretal­ let. Når det gjaldt de 14 avisene som kom ut tre ganger i uken, hadde bare 3 Tranmæl-tilhengere som redaktører. Splittelsen i november fikk også betydning for pressesitua- sjonen. DNA-joumalistenes organisasjon, Norges kommu­ nistiske presseforening, delte seg. Flertallet fulgte NKP.1 Foruten å avgjøre framtidig partimedlemskap, måtte lokalor­ ganisasjonene også bestemme hvem avisen skulle tilfalle. Metodene som ble brukt under disse stridighetene, gjorde uten tvil den allerede eksisterende bitterheten mellom de to fløyene enda større. Resultatet falt uheldig ut for NKP.
    [Show full text]
  • 119563 Innmat
    Arbeiderhistorie 2002 53 MORTEN JENTOFT Traktorslede til besvær Blant de nordmenn som i mel- kraften i den lokale Memorial-forening- lomkrigstiden dro til Sovjetunionen en, som jobbet med å grave fram skjeb- står Erik Tandberg fra Oslo i en nene til de som ulovlig var arrestert og særstilling. Ikke bare nådde han høyt dømt av Stalins regime på 1930- og 40- opp i samfunnshierarkiet som leder for tallet Tsjukhin hadde funnet fram til forskningsinstituttet for skogbruk i tre navn for meg, blant dem Emil Jør- Karelen, han var også den eneste av de stad og Klas Sjøstrand, begge kjente kommunistiske immigrantene som fikk navn fra det norske kolasamfunnet. føle Stalins klamme hånd på ryggen og Men på listen over de som var registrert som måtte tilbringe 10 av sine beste år i som norske stod også Erik Tamberg, fangeleir. Erik Tandberg brøt alle bånd dømt til 10 års tvangsarbeid 21/11 med Norge og hadde heller ikke mye 1937. Navnet var altså skrevet Tam- kontakt med de andre nordmennene berg, med mellomnavnet Estonovitsj, som bosatte seg i verdens første sosialis- noe som viste til at faren hadde hatt tiske stat. NRKs tidligere Moskvakorre- navnet Esten. Da jeg seinere samme år spondent Morten Jentoft har i gjorde de første henvendelsene til folke- forbindelse med sitt arbeid om den registeret og kirkekontoret i Oslo, viste norske utvandringen til Kolahalvøyen det seg raskt at det kom til å bli vanske- på 1800-tallet også fått tilgang til mate- lig å spore ham opp. Navnet Tamberg riale i KGBs arkiver. Denne artikkelen fantes overhode ikke i Norge og jeg bygger for en stor del på opplysninger trakk raskt den konklusjonen at det som er bevart i det tidligere sovjetiske måtte være en forvansking av det mer sikkerhetspolitiets arkiver i Petrozavod- vanlige Tandberg.
    [Show full text]
  • Rapport Om Tilbudet Til Personer Med Behov for Lindrende Behandling Og Omsorg Mot Livets Slutt – Å Skape Liv Til Dagene
    Rapport IS-2278 Rapport om tilbudet til personer med behov for lindrende behandling og omsorg mot livets slutt – å skape liv til dagene 2 // Publikasjonens tittel: Rapport om tilbudet til personer med behov for lindrende behandling og omsorg mot livets slutt – å skape liv til dagene Utgitt: 02/2015 Publikasjonsnummer: IS-2278 Arbeidsgruppe: Dagny Faksvåg Haugen, Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest Maren Sogstad, Senter for omsorgsforskning Øst Hanne Ness Eidsvik, Distriktsmedisinsk senter, Lenvik kommune Anne Kari Knudsen, Kompetansesenter for lindrende behandling, Helse Midt-Norge Hilde Beate Gudim, Skui legekontor og Vestre Viken HF Marc Ahmed, Geriatrisk avd., OUS, Ullevål Nina Saastad, Kreftforeningen Sonja Wiencke Welde, Hospice Stabekk, Bærum kommune Bjørg Landmark, Utviklingssenter for hjemmetjenester, Drammen kommune Jens Grøgaard, Helsedirektoratet Helsedirektoratet Prosjektansvarlig: Kristin Mehre Prosjektleder: Sjur Bjørnar Hanssen Prosjektmedarbeidere Kristin Refsdal Ingvild Svendsen Kjersti Wilson Forord // 3 Forord Pasienter som møter en livstruende sykdom, eller er i livets siste fase, kan ha utfordringer av fysisk, psykisk, sosial eller åndelig/eksistensiell art. Situasjonen vil ikke bare påvirke den som er syk, men også familien, venner og kollegaer. Den som er syk vil ofte ønske å leve så normalt som mulig, og med best mulig livskvalitet. Svekket helse og endret livssituasjon gir behov for omsorg, støtte og behandling. Helsetjenesten har ansvar for å gi god behandling av sykdommen og omsorg i et helhetlig perspektiv, fra diagnose stilles, gjennom sykdomsperioden og frem til livets avslutning. Selv om tilbudene tilpasses lokale forhold, skal ikke alder, diagnosegruppe eller hvor i landet du bor, være utslagsgivende for kvaliteten på tjenesten. Tilbudet om lindrende behandling er bygget opp i helse- og omsorgstjenesten de siste vel 20 årene.
    [Show full text]
  • Nkp) 1923–1930
    Kvinnepolitikk og kvinnearbeid i Norges Kommunistiske Parti (NKP) 1923–1930 av Eva Marie Meling Mathisen Masteroppgåve i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie (IAKH) Universitetet i Oslo (UiO) Vår 2008 ii Forord Etter tre års arbeid som masterstudent ved Institutt for arkeologi, konservering og historie, er det mange som skal takkast. Eg vil fyrst takka rettleiaren min, professor Åsmund Egge, for konstruktive tilbakemeldingar og god rettleiing. Så fortener Ole Martin Rønning på Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek ein stor takk for gjennomlesing og detaljkunnskap om NKP og Komintern. Eg hadde også stor glede av kurset ”Kommunismen historie” Ole Martin heldt våren 2006. Personalet på Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek har vore svært hjelpsame med å finna fram til litteratur og kjelder – takk! Magnus Bernhardsen har litt av æra for at eg valde NKP som emne for masteroppgåva, og fortener takk for mange spanande forteljingar om familien sin, NKP- familien Dalland. Medstudentane mine på kullet mitt har gjort at det alltid har vore fint å koma på Blindern, og å eta middag i Frederikke-kantina kl. 16. Miljøet kring studenttidsskriftet Fortid fortener også takk for sosialt samvær og historiefagleg påfyll. Så vil eg takka Gudrun Kløve Juuhl, Tarjei J. Vågstøl, Hilde Lysengen Havro, Marit Aakre Tennø, Lars Rottem Krangnes og Tor Espen Simonsen for tilbakemeldingar på tekst og for korrekturlesing, og Astrid Sverresdotter Dypvik for rettleiing i tysk. Jan Erik Skretteberg og Rune A. D. Myhre skal ha mykje takk for russiskhjelp, både før, under og etter dei to opphalda mine i Moskva. Dei utanlandske historiestudentane kring kafébordet på Kafé Bilingua i Moskva skal også ha takk for sosialt samvære.
    [Show full text]
  • Hungermarsjen I 1932
    Tidsskrift for arbeiderbevegelsens historie, 1, 1983 Einhart Lorenz Hungermarsjen i 1932 I juni 1932 ble det gjennomført to hungermarsjer i Norge. Den ene gikk fra Trondheim til Oslo, den andre fra Sarpsborg til Oslo. Under massearbeidsløsheten som hersket i begynnelsen av 1930- åra ble slike hungermarsjer gjennomført i en rekke europeiske land, i USA og Kanada for å gjøre oppmerksom på de arbeidsløses pro­ blemer og for å sette myndighetene under press. Bak marsjene sto oftest kommunistene som organisatorer, men deltakerne hadde også bakgrunn i andre retninger innen arbeiderbevegelsen. Hungermarsjen fra Trondheim startet den 29. mai 1932 med 50 - 60 kvinner og menn som deltakere. Den gikk over Flå (over­ natting 29./30.5.), Støren (30./31.5.), Singsås(31.5./1.6.), Holtålen (1./2.6.), Ålen (2./3.6.) til Røros (3. - 5.6.). Her hadde deltakerne sin første «rastdag» før turen gikk videre den 5. juni til Tolga og Tynset. Her tvang værforholdene dem til å forandre den planlagte ruta over Alvdal, Bar kald, Atna til Koppang. Toget gikk isteden via Tylldal (7./8.6.), Øvre Rendal (8./9.6.), Ytre Rendal (9./10.6.), Koppang (10./1 1.6.) til Rena (12.- 14.6.). Etter en ny hviledag fortsatte marsjen via Elverum (14./15.6.), Hamar (15.-17.6.), Tangen (17./18.6.), Minnesund (18./19.6.), Søndre Samfund mel­ lom Dal og Bøn (19./20.6.), Lillestrøm, Lørenskog (20./ 2 1.6.) til Oslo. Toget nådde Youngstorget i Oslo den 21. juni, kl. 20. Under­ veis hadde marsjdeltakerne fått følge av 18 arbeidsløse fra Åmot.
    [Show full text]
  • Marketing Fragment 6 X 10.5.T65
    Cambridge University Press 978-0-521-04115-7 - Quisling: A Study in Treachery Hans Fredrik Dahl Index More information Index Aadahl, Thorvald, 70, 76, 85, 92 America, see also United States of Aall, Herman Harris, 70, 104, 117, 126, America, 14, 37±8, 55, 63, 73, 143, 138, 139, 140, 147, 148, 168, 194, 200, 145, 188, 221, 225, 236, 296, 323 201, 356 Amsterdam, 114 Abwehr, 260 Andresen, Johan N., 146 Act of State, 232±8, 247±50, 253, 255, anti-Semitism, see also Jews, 36, 117±19, 272, 273, 292, 298, 376, 377, 382 120, 136 `acting ministers', 249 Antonescu, Ilion, 301, 308 actors, 246±7 Arabia, 55 Administrative Council, 183±5, 188, Arbeiderbladet (`The Worker's Paper'), 190±2, 204, 249, 259, 407 55±8, 74, 79 Adresseavisen, 179 Arbeideren (`The Worker'), 66 Africa, 114, 115, 168, 290 Arbeiderpartiet see Labour Party Aftenposten (`The Evening Post'), 42, 79, arbeidervern see Labour Protective Force 96±9, 181, 302, 304, 375 Archangel, 30±1, 37, 62 Agrarian government, 76, 100, 252, 355, Arctic Ocean, 322 402 Ardennes, 350 Agrarian League, 105, 179 Arendal, 40, 108 Agrarian Party (Bondepartiet), 70, 75±6, Armenia, 4, 59, 60±2, 67±8 88, 92, 94±5, 100±1, 105, 191 Armenia Commission, 61 Aker, 178, 349 Arntzen, Sven, 371±3 Akershus, 1, 7, 84, 100, 104±5, 122, Asker, 260, 330, 357, 367 127±8, 180±1, 238, 244, 247, 291, Aslaksen, Edvard, 368 298, 373, 383, 397, 409, 415 Association of Norwegian Industries, Aktietrykkeri; becomes NS Press, 213 325 Aktion Polarkreis, 314 AT see Labour Service Alcibiades, 196 Atlantic, 152, 267, 299 Aleppo, 67 Aufsichtsverwaltung,
    [Show full text]
  • Årgang 20 Årsskrift Frå Vågå Historielag
    Jutulen 2016 Årgang 20 Årsskrift frå Vågå Historielag 1 Jutulen 2016 Årgang 20 Årsskrift frå Vågå Historielag Redaktør: Knut Raastad Annonser: Dag Aasheim Tilretteleggjing for trykk: Visus, Lom Trykk: Dalegudbrands trykkeri Vågå Historielag vil rette stor takk til alle som har medverka til ut - gjeving av Jutulen 2016. Stor takk til artikkelforfattarane som har kome med interessante, lokalhistoriske artiklar! Vidare går takken til dei som har lånt ut bilete, til annonsørane og ellers andre som har gjeve god hjelp. Framsida: Per Nordrum, gløymd dødsoffer under andre verdskrigen. Sjå artikkel om krigsfangenskap i Tyskland. Foto frå Per Ekre/T. Kleiven. Vågå Historielag har frå Asgeir Brekke fått ei stor samling med glas - plate-negativar etter faren Ansgar Brekke frå Ørsta som var fotograf i Vågå 1937-1943. Biletet viser ektefella Olaug saman med barna Asgeir og Olav. Olaug f. Mølmen frå Lesja var jordmor i Vågå, ho var syster til lærar på Klones Ola Mølmen og Arne Mølmen som var fjøsmester på Klones. Også dei to andre brørne Reidar og Kolbjørn var ei tid lærarar i Vågå. Skanning/avfotografering: Nils Valde. 2 Innhald Erik Holø: Sigurd Nyhus, gründeren på Tessanden side 4 Ivar Viste Flatum: Bokhandelen i Vågå side 12 Ove Turtum: Jernbaneplanar i nær fortid side 19 Trond Eklestuen side 20 Knut Raastad: Christian Feyer og Tronhusfolket side 24 Arve Danielsen: Sørem – skysstasjon og pensjonat side 30 Tone Wisting: Vågå prestegjeld revolusjoneres side 34 Kvie i Valdres side 38 Gunnar Ottosen: Distriktsleger i Vågå side 40 Bjørn Brandt: Minnesteinen
    [Show full text]
  • An Anti-‐Semitic Slaughter Law? the Origins of the Norwegian
    Andreas Snildal An Anti-Semitic Slaughter Law? The Origins of the Norwegian Prohibition of Jewish Religious Slaughter c. 1890–1930 Dissertation for the Degree of Philosophiae Doctor Faculty of Humanities, University of Oslo 2014 2 Acknowledgements I would like to extend my gratitude to my supervisor, Professor Einhart Lorenz, who first suggested the Norwegian controversy on Jewish religious slaughter as a suiting theme for a doctoral dissertation. Without his support and guidance, the present dissertation could not have been written. I also thank Lars Lien of the Center for Studies of the Holocaust and Religious Minorities, Oslo, for generously sharing with me some of the source material collected in connection with his own doctoral work. The Department of Archaeology, Conservation and History has offered me excellent working conditions for three years, and I would thank in particular Professor Gro Hagemann for encouragement and not least for thought-provoking thesis seminars. A highlight in this respect was the seminar that she arranged at the Centre Franco-Norvégien en Sciences Sociales et Humaines in Paris in September 2012. I would also like to thank the Centre and its staff for having hosted me on other occasions. Fellow doctoral candidates at the Department of Archaeology, Conservation and History have made these past three years both socially and scholarly stimulating. In this regard, I am indebted particularly to Chalak Kaveh and Margaretha Adriana van Es, whose comments on my drafts have been of great help. ‘Extra- curricular’ projects conducted together with friends and former colleagues Ernst Hugo Bjerke and Tor Ivar Hansen have been welcome diversions from dissertation work.
    [Show full text]
  • Skuprapport Være Eller Ikke Være
    Skup-rapport Merknad [e1]: Være eller ikke være på Værested Arbeideren «Saken handler om en privat organisasjon som etter press fra Nav forsøkte å tvinge en ansatt til taushet om kritikkverdige forhold rundt rusomsorgen i Hamar.» 1. Bjørn-Frode Løvlund og Eli Johanne Haugen, Hamar Arbeiderblad 2. Være eller ikke være på Værested Arbeideren 3. Hamar Arbeiderblad 4. april 2009 «Daglig leder utestengt fra Værested Arbeideren - Får ikke komme på jobb.» Hamar Arbeiderblad 6. april 2009 «Bråket rundt Værested Arbeideren - Forbud mot å kritisere Nav i media.» Hamar Arbeiderblad 7. april 2009 «– Skaper utrygghet hos brukerne/ Rådmannen ukjent med kuttplaner.» Hamar Arbeiderblad 17. april 2009 «Full seier til Rune Pedersen i Værested Arbeideren- konflikten. Kommer tilbake på jobb.» Hamar Arbeiderblad 23. april 2009 «– Spekulasjoner, sier Nav Hamar.» Hamar Arbeiderblad 29. april 2009 «Rune P. måtte gå på dagen.» Hamar Arbeiderblad 5. mai 2009 «Vedum krever svar fra Kirkens Sosialtjeneste. – Det er ikke slik vi vil ha det i Norge.» Hamar Arbeiderblad 12. mai 2009 «Nav Hamar og Værested Arbeideren - To år med uenigheter.» Hamar Arbeiderblad 20. mai 2009 «– Sluttet ikke på grunn av Rune P.» Hamar Arbeiderblad 9. juni 2009 «Nav - navet i det hele» Hamar Arbeiderblad 16. oktober 2009 «Rune Pedersen-saken skal få dialogbasert løsning. Skal vurdere om han kan få jobben tilbake.» Hamar Arbeiderblad 31. oktober 2009 «Mot løsning i Rune Pedersen-saken? Håper å unngå rettssak.» Hamar Arbeiderblad 5. november 2009 «Forliket i Rune Pedersen-saken. – Føler ingen glede eller lettelse.» Hamar Arbeiderblad 6. november 2009 «Signe Opsahl: – Jeg burde engasjert meg sterkere i saken. Lei for behandlingen Rune P.
    [Show full text]
  • Årsmelding for Hamartiltakene 2012
    ÅRSMELDING FOR HAMARTILTAKENE 2012 Forord Kirkens Sosialtjeneste er en landsomfattende, ideell stiftelse som tilbyr tjenester innen barnevern, psykisk helsevern, rus- og avhengighetsbehandling. Hamartiltakene er en virksomhet knyttet til Kirkens Sosialtjeneste, Seksjon oppfølging. Et stort antall frivillige utgjør en særdeles viktig ressurs for Hamartiltakene, og de utgjør hver især en forskjell for våre brukere. De frivilliges arbeidsinnsats i Hamartiltakene tilsvarer ca. 14 årsverk og til sammen en økonomisk verdi på i underkant av 7 millioner kroner. Hamartiltakene får en god del støtte fra privatpersoner, lag og foreninger, og vi vil på denne måten takke alle bidragsytere, både private og offentlige, som muliggjør vårt arbeid. Det er vanskelig å trekke frem noen ekstra når man skal takke, men i år ønsker vi å rette en ekstra takk til Civitan, Sanitetsforeningen og Hamar frimurerloger. Civitan har trofast gitt oss penger gjennom mange år, og det er også blitt en tradisjon at de ordner i stand julebord for brukerne av Værestedet før jul. Sanitetsforeningen er en av våre trofaste hjelpere med økonomisk drahjelp til flere av våre prosjekter. Hamar frimurerloge har spesielt bidratt økonomisk med betydelige beløp, dette også gjennom flere år. Deres støtte betyr mye for oss, og vi vil på denne måten takke for at dere er med og gjør en forskjell for andre. Vi ønsker også å takke alle andre bidragsytere, både private og offentlige, for deres støtte og hjelp til våre tiltak, noe som er med og muliggjør vårt arbeid. Vi håper at våre offentlige bidragsytere i 2013 vil sørge for enda større forutsigbarhet og trygghet for vår økonomiske situasjon i årene fremmover.
    [Show full text]