NLA Høgskolen Fagutvikling Og Sjølvforståing På Kristen Grunn

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

NLA Høgskolen Fagutvikling Og Sjølvforståing På Kristen Grunn G. Hagesæther, G. Innerdal G. Innerdal G. Hagesæther, og B. Kvam (red.) og B. Kvam NLA Høgskolen Fagutvikling og sjølvforståing på kristen grunn Gunhild Hagesæther, Gunnar Innerdal og Bjarne Kvam (red.) NLA Høgskolen Fagutvikling og sjølvforståing på kristen grunn NLA Høgskolen NLA NORDI C O P E N A CCESS S CHOL ARLY P U B LIS H I N G Gunhild Hagesæther, Gunnar Innerdal og Bjarne Kvam (red.) NLA Høgskolen Fagutvikling og sjølvforståing på kristen grunn © 2020 Gunhild Hagesæther, Gunnar Innerdal, Bjarne Kvam, Stein M. Wivestad, Oddvar Johan Jensen, Lars Dahle, Ståle Johannes Kristiansen, Kim Larsen, May Bente Stuart Matre, Svein Rise, Peder K. Solberg, Knut-Willy Sæther, Margunn Serigstad Dahle og Bjørn Hinderaker, Vigdis Berland Øystese, Marit Mjøs, Anne Karin Rudjord Unneland, Ursula Småland Goth, Bjørghild Kjelsvik, Kåre Melhus, Hilde Kristin Dahlstrøm, Solveig Omland og Truls Liland. Dette verket omfattes av bestemmelsene i Lov om opphavsretten til åndsverk m.v. av 1961. Verket utgis Open Access under betingelsene i Creative Commons-lisensen CC-BY- NC-ND 4.0. Denne lisensen lar andre kopiere, distribuere og spre verket i hvilket som helst medium eller format, under forutsetning av at det oppgis korrekt kreditering og lenke til lisens. Dette kan gjøres på enhver rimelig måte, men uten at det kan forstås slik at lisensgiver bifaller deg eller din bruk av verket. Materialet kan ikke benyttes til kommersielle formål. Dersom du remixer, bearbeider eller bygger på materialet, kan du ikke distribuere det endrede materialet. Lisensvilkår: https://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/4.0/deed.no Boka er utgitt med støtte fra NLA Høgskolen. Denne boka er utgivelse nummer 35 i skriftserien Kyrkjefag Profil. ISSN: 1502-7929 ISBN trykt bok: 978-82-02-68653-6 ISBN PDF: 978-82-02-67495-3 ISBN EPUB: 978-82-02-68654-3 ISBN HTML: 978-82-02-68655-0 ISBN XML: 978-82-02-68656-7 DOI: https://doi.org/10.23865/noasp.102 Dette er en fagfellevurdert antologi. Omslagsdesign: have a book Forsidebilde: Fahkamram/Shutterstock. Bildet er brukt med tillatelse fra Shutterstock. Forsidebildet er ikke omfattet av CC-BY-NC-ND 4.0-lisens, og kan ikke gjenbrukes uten tillatelse fra Shutterstock. Cappelen Damm Akademisk/NOASP [email protected] Forord NLA Høgskolen feira 50-årsjubileum i 2018. I jubileumshelga vart det halde mange fagseminar. Fleire av innlegga frå seminara er i ettertid arbeidd ut som artiklar som blir publiserte i denne antologien. I tillegg har vi utfordra vitskapleg tilsette frå ulike avdelingar til å skriva. Boka er såleis vorten ein antologi som gjennom 12 artiklar vil syna forsking og fagleg engasjement ved NLA Høgskolen. I samband med jubileet vart det gjeve ut ein monografi om institu- sjonen si historie; Helland, K. og Jøssang, L.G. (2018) Frå akademi til høgskule. NLA 1968–2018, publisert av Fagbokforlaget. Difor har denne antologien ikkje primært noko historisk sikte. I samband med jubileet ønskjer vi å også visa høgskulen sin plass i sektoren i dag og korleis ein kristen høgskule si sjølvforståing kjem til uttrykk i faglege problem- stillingar og forsking i ei rekke av fagområda ved institusjonen. Samstun- des vil kvar artikkel gje ny innsikt innan sitt område. Private høgskular er ein del av høgre utdanning, og all slik utdanning har i dag felles lovverk og forvaltning. Vi startar då med ein artikkel av Gunhild Hagesæther som plasserer NLA Høgskolen i universitets- og høgskolestrukturen, og lar denne danna ei ramme for heilskapen i anto- logien. Deretter er artiklane plassert delvis ut frå felles tematikk og ut frå avdelingar på høgskulen. Det er vårt håp at antologien kan bidra til å avklare NLA Høgskolen si sjølvforståing som akademisk og kristen institusjon, og at han slik kan være ein ressurs til vidare utvikling av det faglege og dannande arbeidet ved institusjonen i tida som kjem. Gunhild Hagesæther Gunnar Innerdal Bjarne Kvam 5 Innhold artikkel 1 NLA Høgskolen – en frittstående institusjon i universitets- og høgskolesektoren ................................................................................. 9 Gunhild Hagesæther artikkel 2 Bør NLA Høgskolen være en danningsinstitusjon? NLAs basis og formål ved starten i 1968 og i jubileumsåret 2018 ............... 34 Stein M. Wivestad artikkel 3 Evangelisk-luthersk tro som verdigrunnlag for undervisning og forskning. Til spørsmålet om NLA Høgskolens lutherske identitet ............................. 54 Oddvar Johan Jensen artikkel 4 NLA Høgskolens verdigrunnlag og samfunnsoppdrag i lys av evangelikal tenkning ................................................................................. 77 Lars Dahle artikkel 5 Bidrag til en kristen forståelse av mennesket ............................................ 109 Gunnar Innerdal, Ståle Johannes Kristiansen, Kim Larsen, May Bente Stuart Matre, Svein Rise, Peder Kvaale Solberg og Knut-Willy Sæther artikkel 6 Livssynsteori som perspektiv ved NLA Mediehøgskolen Gimlekollen ........ 147 Margunn Serigstad Dahle og Bjørn Hinderaker artikkel 7 Salmen i skulen – pugg, poesi eller pietet? ................................................. 186 Vigdis Berland Øystese artikkel 8 Spesialpedagogikk i et NLA-perspektiv: Tilbakeblikk – verdiblikk – framtidsblikk .................................................... 213 Marit Mjøs og Anne Karin Rudjord Unneland 7 innhold artikkel 9 Likeverdighet, fordommer og inkludering : Interkulturell kompetanse i en pedagogisk sammenheng ........................... 245 Ursula Småland Goth og Bjørghild Kjelsvik artikkel 10 NLAs verdigrunnlag : Refleksjoner med journalistutdanningen som case .... 269 Kåre Melhus artikkel 11 Flyktningkrisen – Norske avisledere om asyl og integrering. Bidrar Vårt Land og Dagen til mangfold? ................................................... 294 Hilde Kristin Dahlstrøm og Solveig Omland artikkel 12 Den gode husholder som modell for bedrifters samfunnsansvar : Haugiansk samfunnsengasjement for vår tid ............................................. 326 Truls Liland Forfatteromtale ........................................................................................ 352 Tidligere utgivelser i serien Kyrkjefag profil .............................................. 356 8 artikkel 1 NLA Høgskolen – en frittstående institusjon i universitets- og høgskolesektoren Gunhild Hagesæther NLA Høgskolen Sammendrag: Artikkelen gjør rede for hvordan NLA Høgskolen har utviklet seg i spenningsfeltet mellom det å være en høgskole på lik linje med andre høg- skoler, og det å beholde og utvikle sitt særpreg som kristen høgskole. Det er vist hvilke konsekvenser endringene i gjeldende lover og andre bestemmelser på nasjonalt nivå har hatt, og hvordan høgskolen har forholdt seg til disse og brukt det handlingsrommet som er gitt. Ved etableringene av NLA Høgskolen var det ikke noen lov for private høg- skoler. Nå gjelder en felles lov for statlige og private høgskoler. Universiteter og høgskolers rett til å utforme sitt eget verdimessige grunnlag og de ansattes aka- demiske frihet er lovfestet. Det samme gjelder bestemmelser om statstilskudd. Regelverket og kontrollen fra statens side er blitt vesentlig mer detaljert. Både forutsigbarheten i forhold til og avhengigheten av staten er blitt større. Hoved- konklusjonen er at NLA Høgskolen har gode muligheter for å konkurrere på like vilkår med andre høgskoler, og til å bidra til bredde, kvalitet og innovasjon innen høyere utdanning. Nøkkelord: NLA Høgskolen, private høgskoler, akademisk frihet, utdan nings- politikk NLA Høgskolen er en del av universitets- og høgskolesektoren. Sam tidig er høgskolen en selvstendig institusjon med sitt eget formål og særpreg. Utviklingen av institusjonen har skjedd i spenningsfeltet mellom disse to premissene. At det er tale om et spenningsfelt, betyr ikke at det til enhver tid har vært eller trenger være motsetninger. Spenningen har gitt impulser til både nyskaping og tilpasning, ofte slik at realiseringen Sitering av denne artikkelen: Hagesæther, G. (2020). NLA Høgskolen – en frittstående institusjon i uni- versitets- og høgskolesektoren. I Hagesæther, G., Innerdal, G. & Kvam, B. (Red.), NLA Høgskolen. Fag- utvikling og sjølvforståing på kristen grunn (s. 9–33). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. https:// doi.org/10.23865/noasp.102 Lisens: CC BY-NC-ND. 9 artikkel 1 av målene forutsatte tilpasning, og at tilpasningen har skjedd gjennom videre utvikling av egenart. Artikkelen belyser hvordan NLA Høgskolen har utviklet seg i spen- ningsfeltet mellom det å være en høgskole på lik linje med andre høg- skoler, og det å ha et særpreg som kristen høgskole. Oppmerksomheten er konsentrert om NLA Høgskolens plass og funksjon innen høgre utdan- ning. Forskning, utviklingsarbeid og formidling, som sammen med utdanning er universitetenes og høgskolenes oppgave (universitets- og høyskoleloven 2005: § 1-3; se også Vedtekter NLA Høgskolen AS),1 vil bli trukket inn i en del sammenhenger, men ikke stå sentralt i fremstillingen. Ulike sider ved NLA Høgskolens særpreg blir belyst i andre artikler i denne antologien. Sentralt i denne forbindelsen står Stein M. Wivestads artikkel om NLAs basis og formål og Oddvar Johan Jensens artikkel om evangelisk-luthersk tro som verdigrunnlag for undervisning og forskning. I den foreliggende artikkelen blir det vist til disse og andre av artiklene. Bakgrunnen for etableringen av NLA Høgskolen i 1968 og institusjo- nens utvikling gjennom 50 år er presentert i boken Frå akademi til høg- skule av Kristian Helland og Lars Gaute Jøssang (2018). Når det gjelder NLA Høgskolens historie, bygger denne artikkelen på stoff
Recommended publications
  • Centre for Peace Studies Faculty of Humanities, Social Sciences and Education
    Centre for Peace Studies Faculty of Humanities, Social Sciences and Education The portrayal of the Russian Revolution of 1917 in the Norwegian labor movement A study of the editorials of the Social-Demokraten, 1915—1923 Anzhela Atayan Master’s thesis in Peace and Conflict Transformation – SVF-3901 June 2014 ii Acknowledgements I would like to thank my supervisor Kari Aga Myklebost for helpful supervision with practical advice and useful comments, the Culture and Social Sciences Library, the Centre for Peace Studies and Ola Goverud Andersson for support. iii iv Morgen mot Russlands grense Jeg kommer fra dagen igår, fra vesten, fra fortidens land. Langt fremme en solstripe går mot syd. Det er morgenens rand. I jubel flyr toget avsted. Se grensen! En linje av ild. Bak den er det gamle brendt ned. Bak den er det nye blitt til. Jeg føler forventningens sang i hjertets urolige slag. Så skulde jeg også engang få møte den nye dag! Rudolf Nilsen v vi Table of Contents Chapter 1. Introduction…………………………………………………………………….......1 1.1.Major terms and choice of period……...………………………………………………......1 1.2.Research questions…………………………………………………………………………2 1.3.Motivation and relevance for peace studies………………………………………………..3 1.4.Three editors: presentation…………………………………………………………………3 1.5.The development of the Norwegian labor press: a short description………………………6 1.6.The position of the Norwegian labor movement in Scandinavia…………………………..7 1.7.Structure of the thesis............................................................................................................8 Chapter 2. Previous studies and historical background………………………………………11 2.1. Previous studies…………………………………………………………………………..11 2.2. Historical background……………………………………………………………………14 2.2.1. The situation in Norway…………………………………………………………...14 2.2.2. Connections between the Bolsheviks and the Norwegian left…………….……....16 Chapter 3.
    [Show full text]
  • Beretning 1954
    Beretning 1954 <I) ARBEIDERNES FAGLIGE LANDSORGANISASJON ARBEIDERNES FAGLIGE LANDSORGANISASJON BERETNING 1954 OSL019SS ARBEIDERNES AKTIETRYKKERI 550000 575000 50000 o 41500 O '+5000O 42500 O 40000 31500O 350000 325000 o K 30000O [ill] 21500O 25000 O 225000 20000O 115000 15000 O 12500O 100000 1500O 5000O 2500 '5000°ca Landsorganisasjonens medlemstall 1899-1954. Register. Side Innledning ........ ........................................... 5 Sekretariatet ...... ........................................... 7 Representantskapet ........................................... 7 FellesmØter ................................................... 12 Representasjon .... ........................................... 12 Agitasj on .......... ........................................... 13 Samarbeidsnemnda mellom AFL og DNA ............... ...... 13 Samarbeidsutvalget mellom NKL og AFL ..................... 14 Nordisk samarbeid ............................................ 16 Internasjonale forbindelser .................................... 18 Den Europeiske Regionale Organisasj on av Den Frie faglige Internasjonale ... ........................................... 18 Det Internasjonale Arbeidsbyrå ............................... 25 Voldgiftsnemnda for organisasjonstvister ....................... 30 Den kooperative tvistenemnd .................................. 37 Landsorganisasjonens Økonomiske kontor ...................... 38 Økonomisk-statistisk oversikt for 1954 ......................... 40 Tariffbevegelsen ..... ......................................... 68
    [Show full text]
  • Nkps Presse I 1920-Årene
    Tidsskrift for arbeiderbevegelsens historie, 1, 1979 Einhart Lorenz NKPs presse i 1920-årene. Betydningen av proletarisk pressevirksomhet som agitasjons- og propagandamiddel ble tidlig erkjent av DNA. Allerede i 1912 grunnla det sitt eget nyhetsbyrå. Etter at den «nye ret­ ning» vant fram, ble partiets pressetjeneste utbygd. Dette skjedde under Christian Hilts ledelse. Antallet DNA-aviser økte. Ser en bort fra hovedorganet, ble avisene tradisjonelt ikke underlagt noen kontroll fra sentralstyrets side. Avisene tilhørte snarere de lokale partiorganisasjonene. På den måten kunne de også etter 1918 gi uttrykk for opposisjonelle ret­ ninger. DNA var ikke i stand til å oppfylle Kominterns 21 opptaksbetingelser hvor det bl.a. het: «både den periodiske og ikke-periodiske presse(...) skal fullstendig underlegges par­ tiets sentralkomité». Men for Komintern var det neppe om å gjøre at denne bestemmelsen ble etterlevd, for da forholdet til DNA-flertallet tilspisset seg, viste det seg at det fortsatt var mulig for Komintemtilhengere å redigere DNA-aviser, selv etter Tranmæl-fløyens seier i 1923. Av DNAs 16 dagsaviser i tiden for splittelsen, hadde 7 av dem redaktører fra mindretal­ let. Når det gjaldt de 14 avisene som kom ut tre ganger i uken, hadde bare 3 Tranmæl-tilhengere som redaktører. Splittelsen i november fikk også betydning for pressesitua- sjonen. DNA-joumalistenes organisasjon, Norges kommu­ nistiske presseforening, delte seg. Flertallet fulgte NKP.1 Foruten å avgjøre framtidig partimedlemskap, måtte lokalor­ ganisasjonene også bestemme hvem avisen skulle tilfalle. Metodene som ble brukt under disse stridighetene, gjorde uten tvil den allerede eksisterende bitterheten mellom de to fløyene enda større. Resultatet falt uheldig ut for NKP.
    [Show full text]
  • Fra Landstads Kirkesalmebog 1870 Til Norsk Salmebok 2013 150-Års
    Fra Landstads Kirkesalmebog 1870 til Norsk salmebok 2013 FOTO: Åge C. Haavik FOTO: Store norske leksikon (frigitt) FOTO: Kirkerådet 150-års minnemarkering i 2020 for den første norskspråklige salmeboken i Den norske kirke 150-års minnemarkering i 2020 2020 er det året hvor Den norske kirke markerer 150-års minne for den første salmebok utarbeidet i Norge og på norsk, Landstads kirkesalmebog fra 1870. I flere hundre år hadde salmebøkene vært på dansk. Magnus Brostrup Landstad (1802-1880) har bodd og virket fra Måsøy i nord til Sandefjord i sør, fra Halden i øst til Vinje i vest. Hans salmebok har dype røtter og virkningen av den er høyst levende den dag i dag i den norske befolkningen. Det bekreftet korbevegelsen i Norge da NRK inviterte til arrangementet Salmeboken minutt for minutt i Trondheim i 2014. Sendingen varte i 60 timer og hadde 2,2 mill. seere. Hvorfor en norsk salmebok? Som barn av sin tid, skrev Landstad seg inn i språkdebatten i Norge på 1800-tallet med sin kirkesalmebok. Sammen med Ivar Aasen var han opptatt av at Norge skulle ha et norsk skriftspråk, uavhengig av dansk. Elias Blix deltok også i saken som forkjemper for bruk av nynorsk. Han betegnes som den nynorske salmediktingens far med Nokre salmar fra 1869. Inntil 1870 brukte Den norske kirke de danske salmebøkene: Kingos salmebok fra 1699, Guldbergs salmebok fra 1778 og Evangelisk-christelig Psalmebog fra 1798. I 1852 påtok Landstad seg oppgaven å utarbeide en ny kirkesalmebok. Han oversatte salmer av Luther som ble utgitt som en prøve i 1855. Året etterpå utkom hans hefte med julesalmer.
    [Show full text]
  • 119563 Innmat
    Arbeiderhistorie 2002 53 MORTEN JENTOFT Traktorslede til besvær Blant de nordmenn som i mel- kraften i den lokale Memorial-forening- lomkrigstiden dro til Sovjetunionen en, som jobbet med å grave fram skjeb- står Erik Tandberg fra Oslo i en nene til de som ulovlig var arrestert og særstilling. Ikke bare nådde han høyt dømt av Stalins regime på 1930- og 40- opp i samfunnshierarkiet som leder for tallet Tsjukhin hadde funnet fram til forskningsinstituttet for skogbruk i tre navn for meg, blant dem Emil Jør- Karelen, han var også den eneste av de stad og Klas Sjøstrand, begge kjente kommunistiske immigrantene som fikk navn fra det norske kolasamfunnet. føle Stalins klamme hånd på ryggen og Men på listen over de som var registrert som måtte tilbringe 10 av sine beste år i som norske stod også Erik Tamberg, fangeleir. Erik Tandberg brøt alle bånd dømt til 10 års tvangsarbeid 21/11 med Norge og hadde heller ikke mye 1937. Navnet var altså skrevet Tam- kontakt med de andre nordmennene berg, med mellomnavnet Estonovitsj, som bosatte seg i verdens første sosialis- noe som viste til at faren hadde hatt tiske stat. NRKs tidligere Moskvakorre- navnet Esten. Da jeg seinere samme år spondent Morten Jentoft har i gjorde de første henvendelsene til folke- forbindelse med sitt arbeid om den registeret og kirkekontoret i Oslo, viste norske utvandringen til Kolahalvøyen det seg raskt at det kom til å bli vanske- på 1800-tallet også fått tilgang til mate- lig å spore ham opp. Navnet Tamberg riale i KGBs arkiver. Denne artikkelen fantes overhode ikke i Norge og jeg bygger for en stor del på opplysninger trakk raskt den konklusjonen at det som er bevart i det tidligere sovjetiske måtte være en forvansking av det mer sikkerhetspolitiets arkiver i Petrozavod- vanlige Tandberg.
    [Show full text]
  • Festgudstjeneste Bønnedag for Land Og Folk
    FESTGUDSTJENESTE BØNNEDAG FOR LAND OG FOLK Kristi forklarelsesdag 23. februar 2014 Innhold Grunnlovsjubileet 3 Historisk bakgrunn 4 Mirakelåret Kirkens rolle i 1814 Bededagsgudstjenesten 25. februar 1814 Hundreårsmarkeringen 1914 Festgudstjeneste, bønnedag for land og folk 23. februar 2014 8 Rammer Liturgi Tekst og preken Innspill til preken Salmer Bønner Musikk Særskilte forhold 22 Barn og unge Kunst og kultur Andre trossamfunn og religioner Mal for gudstjenesteagende 25 Litteraturforslag, kilder og lenker 31 GRUNNLOVSJUBILEET I 2014 er det 200 år siden Norge fikk sin egen grunnlov. I den forbindelse oppfordres alle landets menigheter til å markere dette jubileet i gudstjenesten 23. februar 2014. Bakgrunnen for denne datoen er at den danske stattholderen, prins Christian Frederik, i februar 1814 meddelte landets biskoper at alle menigheter skulle samles i kirkene på en ekstraordinær bededag (25. februar 1814). Der fikk de høre at prinsen som nasjonens regent, hadde overtatt styret av landet, og at folket kunne berge sin frihet ved å slutte opp om ham. Etter edsavleggelsen var det valg av valgmenn som skulle velge utsendinger til riksforsamlingen. Den skulle tre sammen på Eidsvoll 10. april. De som ble valgt, fikk med seg fullmakter signert blant annet av prestene. Dette heftet inneholder historisk bakgrunnsstoff, en gjennomgang av hvordan en festgudstjeneste 23. februar 2014 kan forberedes og utformes, tekst- og salmeforslag med refleksjoner omkring den foreslåtte ekstraordinære prekenteksten og mal for festgudstjenestens agende. Heftet er utarbeidet av en undergruppe av Kirkerådets grunnlovskomité. Gruppen har hatt følgende medlemmer: Jan Terje Christoffersen, Øyvind Kvarstein, Åge Haavik og Turid S. Myrholt. Heftet er ført i pennen av Jan Terje Christoffersen.
    [Show full text]
  • Rapport Om Tilbudet Til Personer Med Behov for Lindrende Behandling Og Omsorg Mot Livets Slutt – Å Skape Liv Til Dagene
    Rapport IS-2278 Rapport om tilbudet til personer med behov for lindrende behandling og omsorg mot livets slutt – å skape liv til dagene 2 // Publikasjonens tittel: Rapport om tilbudet til personer med behov for lindrende behandling og omsorg mot livets slutt – å skape liv til dagene Utgitt: 02/2015 Publikasjonsnummer: IS-2278 Arbeidsgruppe: Dagny Faksvåg Haugen, Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest Maren Sogstad, Senter for omsorgsforskning Øst Hanne Ness Eidsvik, Distriktsmedisinsk senter, Lenvik kommune Anne Kari Knudsen, Kompetansesenter for lindrende behandling, Helse Midt-Norge Hilde Beate Gudim, Skui legekontor og Vestre Viken HF Marc Ahmed, Geriatrisk avd., OUS, Ullevål Nina Saastad, Kreftforeningen Sonja Wiencke Welde, Hospice Stabekk, Bærum kommune Bjørg Landmark, Utviklingssenter for hjemmetjenester, Drammen kommune Jens Grøgaard, Helsedirektoratet Helsedirektoratet Prosjektansvarlig: Kristin Mehre Prosjektleder: Sjur Bjørnar Hanssen Prosjektmedarbeidere Kristin Refsdal Ingvild Svendsen Kjersti Wilson Forord // 3 Forord Pasienter som møter en livstruende sykdom, eller er i livets siste fase, kan ha utfordringer av fysisk, psykisk, sosial eller åndelig/eksistensiell art. Situasjonen vil ikke bare påvirke den som er syk, men også familien, venner og kollegaer. Den som er syk vil ofte ønske å leve så normalt som mulig, og med best mulig livskvalitet. Svekket helse og endret livssituasjon gir behov for omsorg, støtte og behandling. Helsetjenesten har ansvar for å gi god behandling av sykdommen og omsorg i et helhetlig perspektiv, fra diagnose stilles, gjennom sykdomsperioden og frem til livets avslutning. Selv om tilbudene tilpasses lokale forhold, skal ikke alder, diagnosegruppe eller hvor i landet du bor, være utslagsgivende for kvaliteten på tjenesten. Tilbudet om lindrende behandling er bygget opp i helse- og omsorgstjenesten de siste vel 20 årene.
    [Show full text]
  • Helsing 2014-3 April
    NR. 3 • APRIL 2014 • 65. ÅRGANG Side Side Påskelam 162 Øst-Afrika 206 I Estland 163 Gvarv apotek 208 N Menneskets sak 172 Bli med 213 N Liisa 176 Kirkens Nødhjelp 216 H Verdier 178 Konfirmanter 2014 218 O Min salme 180 Diakoniforening 220 L Søster Anna 182 Lettere liv 222 1814 – 2014 194 Musikkfest 232 D Kammermusikkfest 199 Ulefossnatta 234 Markedsdag 203 Påskelammet Me er no inne i fastetida og det nærmar seg påske. I år har familien blitt enige om at me skal prøve å legge om livsstilen littegrann nå i fastetida. For me lever jo ei tid der me blir bombardert med reklame som seier «Unn deg det, fordi du fortjener det». Men me har altså bestemt oss for å la fastetida vere eit høve for oss til å avvike litt frå det som for oss er normalen. Offer og forsakelse er ikkje noko som preger mitt og manges liv i dag. Men me kan trenge å øve oss i det, – så vel åndeleg som kroppsleg. Av Trond Magnus Haugen Men i sauefjøset er det langt i frå faste og nøysomhet som pregar dyra. Dei går der høgdrektige med kanskje 1, 2, 3 eller 4 lam, og treng all den maten dei greier å få i seg. For i år blir det lamming i påska - og kva passar vel betre enn å vere i fjøset og ta i mot påskelam? (jo, kanskje ein skitur på fjellet..). Ingen andre dyr er vel omtalt så mange gonger i Bibelen som sauen og lammet. Lammet symboliserer offer og tilgjeving. Jødane ofra påskelammet rett før flukten frå Egypt (2.
    [Show full text]
  • Kirkesang Til Messe- Og Katekismebruk
    Kåre Svebak: KIRKESANG TIL MESSE- OG KATEKISMEBRUK HERREN, MIN STYRKE OG LOVSANG Α Ω Revidert a D 2020 FORORD: Mye av den kristelige sangtradisjon vil favne troserfaringer uttrykt i en poetisk form til «fine» melodier. Innflytelsen fra denne tradisjon merkes hvor kristne stiller seg lunkne til det sakramentale kristenliv fra begynnelsen, Apg 2:42. I sentrum står den oppstandne Kristus, opphøyet til Faderens nådeside og fri til å være virksom i blant oss med dennesidige, jordiske midler. «Kirkesang» tilhører den brukssammenheng hvor sangen gir den uforbe- holdne tilbakemelding på den apostoliske læretradisjon fra kirkens Herre og Lærer, Jesus Kristus. I dette perspektiv «ovenfra» bør det være nok med en sangsamling som dekker emnene i Luthers Lille Katekisme og høymessen gjen- nom kirkeårets tider. Om lag tre hundre sanger burde være nok. Dertil har jeg forsynt samlingen med med «svarsanger» (responsorier) innordnet kirkeårets tider. Hvis ønskelig, kan en svarsang benyttes under høymessen etter første les- ning. Av hensyn til nevnte brukssammenheng fant jeg det nødvendig å bearbei- de utvalget, og dertil erstatte vers med egne bidrag. «Kirkesang» hører hjemme hvor høymessen står i sentrum for menighetens virksomhet og legitimerer dens sendelse. Brukt sammen med det apostoliske ord i liturgisk form, fremstår apostolatets kirke på dette sted. Tause påminnelser er kirkerommets interiør og utsmykning, for her samles vi om den oppstandne Kristus, virksom med forsoningens gaver i vår midte: Prekestolen er stedet for Kristi ord. Døpefonten - stedet hvor Guds forso- ningsverk gis den enkelte til del med barnerett hos Gud. Skriftestolen - stedet for Kristi løseord i sin tjeners munn: «Jeg forlater deg dine synder, i Faderens» osv.
    [Show full text]
  • Mindekirken COMMUNICATOR No
    Mindekirken COMMUNICATOR No. 156 January 2017 Newsletter of the Norwegian Lutheran Memorial Church - ELCA Norwegian Children’s Bible Musical Play on February 26 Children are invited to come learn and sing together for a order to give children the opportunity to en- performance on Feb. 26, the Sunday before Lent —Fastelavns joy singing together while learning Norwe- Sunday. We will do a Bible play written by popular hymn- gian traditions, hymns and music through Bi- writers Egil Hovland and Britt G. Hallqvist, featuring the sto- ble stories. ry of the Prodigal Son. Hovland, one of Norway's foremost The Sunday afternoon rehearsals will composers of the last generation and Hallqvist, one begin on Jan. 29 from 1-3 p.m. of Sweden's most popular poets and hymnwriters, with a performance during the collaborated on the much loved hymn, Måne og 11 a.m. Norwegian worship Sol (Moon and Sun). They continued working service on Sun., Feb. 26 together to write small musical plays followed by a fastlavns lunch featuring bible stories for children. They used in the church Fellowship Hall. hymns which the congregation and choir can All are welcome. Please con- sing together, and other songs expressing a child's tact the church office to partici- view of life, such as Alle har hast, (Everyone's Rushed). pate. The scripts will be Included is a hymn about the prodigal son which is acted out provided in advance. during the singing of the hymn, as well as short poems and pantomimes. Mindekirken’s deacons sponsor this event. They hope to Annual Meeting Jan.
    [Show full text]
  • Kristin Fæhn
    DEN NORSKE KYRKJA Kyrkjerådet, Mellomkyrkjeleg råd, Samisk kyrkjeråd KR 47/11 Oslo, 26.-28. september 2011 ____________________________________________________________________________ Referansar: KR 50/05, KR 32/08, KR 12/10 Saksdokument: Dok.dato Tittel 12.07.2011 Oversendelsesbrev Ny salmebok KR 47.1/11 Vedlegg Salmebokas inndeling og innhold KR 47.2/11 Utdrag hoyringsbrev.pdf Vise til: - Salmebok 2008. Forslag til ny norsk salmebok. Del 1: De nye salmene, 2008 - Salmebokforslaget 2008. Del 2: Supplerende materiale, 2008 - www.kyrkja.no/salmebok Ny salmebok Samandrag 1. søndag i advent 2013 vil ei ny salmebok bli teken i bruk i Den norske kyrkja. Namnet skal framleis vere ”Norsk salmebok”, men på tittelbladet vil det stå ”Norsk salmebok 2013”. Ny koralbok vil ligge føre på same tid som den nye salmeboka. Her blir eit framlegg til den nye salmeboka presentert. Det har vore arbeid med i fleire fora for at resultatet skulle bli så gjennomarbeida og balansert som mogeleg. Administrasjonen i Kyrkjerådet meiner dette er eit velgrunna framlegg til vedtak. I det følgjande blir det gjort greie for korleis arbeidet med salmeboka har gått føre seg, og det teiknast eit bilete av framlegget som no blir lagt fram for vedtak. Boka er laga etter dei føringane Kyrkjerådet gav i mars 2010. Det store materialet i Salmebok 2008, er teke ned til eit omfang som let seg trykkje i eitt bind, og det er prøvd å skape ein god balanse mellom gamalt og nytt salmestoff. Slik boka no står fram, dekkjer ho behovet for salmar i ulike gudstenester, kyrkjelege handlingar og andaktsliv. Før møtet i Kyrkjerådet i september 2011, vil det kome eit eige framlegg til korleis handsaminga i Kyrkjerådet bør gå føre seg.
    [Show full text]
  • Berte Kanutte Aarflots Skrifter, Med Forkortelser
    Varslingsklokken.indd 2 18-03-2020 13:48:34 Varslingsklokken Varslingsklokken.indd 1 18-03-2020 13:48:34 Varslingsklokken.indd 2 18-03-2020 13:48:34 Andreas Aarflot Varslingsklokken BERTE KANUTTE AARFLOT – BONDEKONE OG VEKKERRØST Varslingsklokken.indd 3 18-03-2020 13:48:34 © 2019 Andreas Aarflot. Dette verket omfattes av bestemmelsene i Lov om opphavsretten til åndsverk m.v. av 1961. Verket utgis Open Access under betingelsene i Creative Commons-lisensen CC-BY 4.0 (http://creativecommons.org/licenses/by/4.0/). Denne tillater tredjepart å kopiere, distribuere og spre verket i hvilket som helst medium eller format, og å remixe, endre, og bygge videre på materialet til et hvilket som helst formål, inkludert kommersielle, under betingelse av at korrekt kreditering og en lenke til lisensen er oppgitt, og at man indikerer om endringer er blitt gjort. Tredjepart kan gjøre dette på enhver rimelig måte, men uten at det kan forstås slik at lisensgiver bifaller tredjepart eller tredjeparts bruk av verket. Boka er utgitt med støtte fra Høgskulen i Volda. Denne boka er utgivelse nr. 34 i skriftserien Kyrkjefag Profil. Forfatteren var tilsatt ved Høgskulen i Volda i 1999–2002 som professor II i kirkerett. Denne boka skal regnes til Høgskulen i Volda i Cristin-registreringa. ISSN:1502-7929 ISBN trykt bok: 978-82-02-67319-2 ISBN PDF: 978-82-02-67319-2 ISBN EPUB: 978-82-02-67434-2 ISBN HTML: 978-82-02-67435-9 ISBN XML: 978-82-02-67436-6 DOI: https://doi.org/10.23865/noasp.91 Dette er en fagfellevurdert monografi.
    [Show full text]