Kirkesang Til Messe- Og Katekismebruk

Kåre Svebak:

KIRKESANG TIL MESSE- OG KATEKISMEBRUK

HERREN, MIN STYRKE OG LOVSANG

Α Ω

Revidert a D 2020

FORORD:

Mye av den kristelige sangtradisjon vil favne troserfaringer uttrykt i en poetisk form til «fine» melodier. Innflytelsen fra denne tradisjon merkes hvor kristne stiller seg lunkne til det sakramentale kristenliv fra begynnelsen, Apg 2:42. I sentrum står den oppstandne Kristus, opphøyet til Faderens nådeside og fri til å være virksom i blant oss med dennesidige, jordiske midler. «Kirkesang» tilhører den brukssammenheng hvor sangen gir den uforbeholdne tilbakemelding på den apostoliske læretradisjon fra kirkens Herre og Lærer, Jesus Kristus. I dette perspektiv «ovenfra» bør det være nok med en sangsamling som dekker emnene i Luthers Lille Katekisme og høymessen gjennom kirkeårets tider. Om lag tre hundre sanger burde være nok. Dertil har jeg forsynt samlingen med med «svarsanger» (responsorier) innordnet kirkeårets tider. Hvis ønskelig, kan en svarsang benyttes under høymessen etter første lesning. Av hensyn til nevnte brukssammenheng fant jeg det nødvendig å bearbei- de utvalget, og dertil erstatte vers med egne bidrag. «Kirkesang» hører hjemme hvor høymessen står i sentrum for menighetens virksomhet og legitimerer dens sendelse. Brukt sammen med det apostoliske ord i liturgisk form, fremstår apostolatets kirke på dette sted. Tause påminnelser er kirkerommets interiør og utsmykning, for her samles vi om den oppstandne Kristus, virksom med forsoningens gaver i vår midte: Prekestolen er stedet for Kristi ord. Døpefonten - stedet hvor Guds forso- ningsverk gis den enkelte til del med barnerett hos Gud. Skriftestolen - stedet for Kristi løseord i sin tjeners munn: «Jeg forlater deg dine synder, i Faderens» osv. Alterbordet - stedet for Herrens Nattverd og kirkesamfunn på hans vilkår som er enhetens Herre over enhetens sakrament. I denne gudgitte sammenheng hører liturgi og kirkesang sammen i en uopp- løselig enhet. Men begrenser man kristentroens begrunnelse til Jesus-historien i fortid og opplevelsesmystikk i nåtid, overser man begrunnelsen i en dennesidig historie hvor den oppstandne Kristus er virksom til stede med Ord og Sakra- ment. Guds kirkes utbredelse i tidens løp er historien om nådemidlenes bruk - i begynnelsen, i fortsettelsen og i nåtid. Men overser man det dennesidige ved kristentrouens begrunnelse og utbredelse, blir kirkerommets inventar og utsmykning overflødig. Men gudmennesket Jesus ved Faderens høyre er ikke stengt inne i et rom fjernt fra sin kirke på jorden. Han «går omkring midt iblant» menighetene, Åp 2:1. De som hører og tar vare på hans ord, svarer med uforbeholdne «amen». Sangen i Jerusalems tempel opphørte år 70, men steinene i den nye pakts tempel gir lyd fra seg i tidens løp. Det skjer på nåderettens grunn.

Kåre Svebak, prest, pensj. statsstip.

Arendal, sept a D 2020.

FORKORTELSER:

GL ”Gamle Landstad”: M. B. Landstads Salmebog. Autorisert kirkesalmebok 1870. K Koralbok for Den norske kirke. Oslo 1926. N Norsk Salmebok. Oslo 1985. S Sangverk for Den norske kirke. Utg: Willy Abildsnes, Bjørn Bjørneboe, Trond Kverno, Børre Knudsen, Johan Varen Ugland. Oslo 1980. T Tone, melodi. Utg. Eget bidrag eller gjendiktning begått av utgiver.

Innhold

SKAPERVERKET ...... 5 ”SYNDEFALLSVISA” ...... 9 DEN HELLIGE DÅP ...... 10 KATEKISMEVISER ...... 14 CREDO ...... 14 ”BUDORD-VISA” ...... 15 BORDVERS ...... 16 ADVENTTIDEN ...... 17 JULETIDEN ...... 25 ENGLENES GLORIA ...... 25 ÅPENBARINGSTIDEN ...... 41 FASTETIDEN ...... 52 MARIA BUDSKAPSDAG ...... 61 DEN HELLIGE UKE ...... 65 HERRENS NATTVERD ...... 66 AGNUS DEI ...... 79 BOTSLITANI ...... 79 PÅSKEUKEN ...... 86 ENGLESANGEN: STORE GLORIA ...... 86 PÅSKETIDEN ...... 86 ORDINASJON TIL DET HELLIGE PREKENEMBETET ...... 95 HERRENS BØNN ...... 105 KRISTI HIMMELFART ...... 106 FØRPINSE ...... 109 PINSEFEST ...... 112 DEN HELLIGE TREÈNHETS FEST ...... 120 TE DEUM LAUDAMUS ...... 120 KIRKEÅRETS KIRKEDEL ...... 122

3 SYKELEIE, DØD, JORDEFERD ...... 149 ÅPNING ...... 154 AVSLUTNING ...... 157 VISER FOR SMÅ...... 159 KONFIRMASJON ...... 163 BRUDEVIGSEL ...... 164 KONGE OG FEDRELAND ...... 165 MORGENSANG ...... 166 AFTENSANG ...... 168 SVARSANGER ...... 171

BØNNER ...... 182 NATTVERDBØNNER ...... 182 FORBØNN FOR PRESTEN ...... 186 BØNN PÅ SØNDAGEN ...... 186 BØNN FOR KIRKENS BARN OG UNGE ...... 188

SAKREGISTER ...... 189 FØRSTE PARTEN ...... 189 ANDRE PARTEN ...... 189

FØRSTE TROSARTIKKEL ...... 189

ANDRE TROSARTIKKEL ...... 190

TREDJE TROSARTIKKEL ...... 190 TREDJE PARTEN – HERRENS BØNN ...... 191 FJERDE PARTEN – DEN HELLIGE DÅP ...... 192

SKRIFTEMÅLET: ...... 192 FEMTE PARTEN – HERRENS HELLIGE NATTVERD ...... 192 FORFATTERE OG OVERSETTERE ...... 193 SANGREGISTER ...... 197

SKAPERVERKET Opp, alle folk på denne jord, Syng frydetoner sammen. Halleluja, vår Gud er stor!

Nr 1 Og himlen svarer: Amen! Opp, alle ting som Gud har gjort, HABrorson 1734.. N 283. LR 457 Hans herlighet å prise! Det minste han har skapt, er Nr 2 stort Og kan hans allmakt vise. Den blomstertid nå kommer 2 Med lyst og glede stor, Gikk alle konger frem på rad Den kjære, lyse sommer I all sin makt og velde, Da gress og grøde gror. De maktet ei det minste blad Nå rører solens armer Å sette på en nelde.* (nesle) Ved alt som før var dødt, 3 De blide stråler varmer Det minste gress jeg undres på Og alt på ny blir født. I skoger og i daler; 2 Hvor skulle jeg vel visdom få De fagre blomsterenger Så rett om det jeg taler? Og åkrer rad på rad, 4 De grønne urtesenger Hva skal jeg si når ut jeg går Og trær som skyter blad, Blant blomstene i enger, Hver blomst, hver spire minner Når fuglesangen sammen slår Oss om å ta imot Som tusen harpestrenger? Det lys som alltid skinner 5 Fra Gud, vår Skaper god. Hva skal jeg si når da mitt sinn 3 I havets dype grunner Vi hører fugler synge, Kan kun så lite skue inn, Med herlig jubellyd! Og ser så mange munner? Skal ikke da vår tunge 6 Lovsynge Gud med fryd? Hva skal jeg si når ut jeg ser Min sjel, opphøy Guds ære Hvor stjernehæren blinker, Med lov og gledesang! Hvor mildt enhver imot meg ler Han vil oss nådig være Og meg til himlen vinker? Som før så mang en gang. 7 4 Hva skal jeg si når jeg dit opp Gud signe årets grøde Til Gud i ånden farer, I alle verdens land! Og ser den store kjempetropp Gud gi oss daglig føde Av blide engleskarer? Fra jord og hav og strand, 8 Og hjelp oss du å dele Jeg vil ei tie, mine ord Med andre det vi har, Kun fattig bud kan bære. Vårt liv, vår jord, det hele O Gud, hvor er din visdom stor, Er ditt, vår Gud og Far! Din godhet, kraft og ære!

5 Du kjære Herre Kriste, Vannet og må give fisk, Du sol med klarest skinn, Dem bær Gud oss på vår disk,* La hjerte-isen briste Fuglen som i luften flyr, Og smelte i vårt sinn! Alle skogens ville dyr, La dine budord følges, Kveget som på marken går, Og mett oss med ditt Ord, Gjeter, okser, kyr og får La nådens lys ei dølges Skaffer Gud oss til hvert år. For oss på denne jord! *fat Israel Kolmodin 1694. Landstad 1861. N 6 763. K 279. La oss be av hjertet, han Vil opplyse vår forstand, Nr 3 At vi slikt må skjønne på, Syng nå ut av hjertens grunn Faste i hans budord stå, Lov nå Gud med mål og munn Hellige hans Navn med flid, For hans gaver alle slags Vår i Kristus Fader blid, Som han gir oss dagligdags, Takke ham til evig tid! Og for dette måltid mat, 7 At vi benkes rundt i rad, Være Jesu Kristi fred Eter, drikker og er glad. Hos oss i all evighet. 2 Trøste Gud den sorgfull er, Som hans tjenere vi gå, Enten fjern hva eller nær! Og hans tjenerinner små Gud bevar din kristenhet Priser ham oss har så kjær; Og all verdslig myndighet, Satte oss på jorden her, Gi oss fred og salighet! HVogel. Landstad. S 126. T: Frykt, mitt Underlig av kjød og blod, barn, den sanne Gud. K 53. Sunn og frisk til hånd og fot, Gjør oss levetiden god.

3 Nr 4 Når et menn'ske livet får, Lovsyng vår Herre, den mektige Straks hans kjøkken ferdig står, konge, med ære! I hans moders liv og sted Lov ham, min sjel, og la det din Gud har ham alt det tilredt; forlystelse være! Skjønt det er et lite nor, Stem opp en sang, Fattes intet til sitt fòr Psalter og harpe gi klang! Til det bliver født på jord. Syng for Gud Herren, den kjære! 4 2 Så har Gud redt jordens ring, Lovsyng vår Herre som allting så Der er fullt av gode ting; herlig regjerer; Berg og daler vanner han, Han som deg løfter som ørnen Gress for kveget vokse kan, på vinger og bærer. Jorden bær oss vin og brød, Han lar deg få At vi ei skal lide nød, Mer enn du selv kan forstå, Gud skje takk for alle ting! Bedre enn hjertet begjærer.

6 Lovsyng vår Herre, som allting Med lengting, liv og song, så vel for deg lager; Du spår at Gud oss lagar Han som deg helbred forunner Ein betre vår ein gong, og vennlig ledsager; 5 Han som i nød Då me med vigsla tunge, Favner deg ømt i sitt skjød, Med kjærleik heil og klår, Gjemmer for sorger og plager. Alt utan brest og sprunge 4 Skal lova Herren vår! Lovsyng vår Herre, som deg i EBlix. N 765. K 157b. din gjerning gir lykke; Han som med tusen velsignelser Nr 6 vet deg å smykke. O Gud, hvor er du mer enn Tenk dog derpå, skjønn Alt hva hans makt kan formå; Vår Gud og Fader og Guds Sønn Tanken ditt hjerte henrykke. Og Hellig Ånd til like! 5 Hvor deilig er din trones prakt, Lovsyng vår Herre, min sjel og Hvor veldig er din kongemakt, hva i meg mon være. Hvor evig er ditt rike. Alt som har ånde, opphøye hans Hvor godt store Navns ære. Ditt slott! Han er deg god, Hvor rettferdig, Så gjør ham aldri imot. Hellig, verdig, Amen, han selv deg det lære. Full av nåde JNeander1679 Vet du alle ting å råde. 2 Nr 5 At du er herlig, høy og stor, No livnar det i lundar Den vide himmel, brede jord No lauvast det i li, Forkynner alle vegne. Den heile skapning stundar Det alt er som en dråpe vann, No fram til sumars tid. Ja, kun som minste solegrann 2 For deg, o Gud, å regne. Det er vel fagre stunder Dog du Når våren kjem her nord Meg nu Og atter som eit under Helst vil have Nytt liv av daude gror. I min lave 3 Armods bolig, Guds kyrkje lysa skulle Meg du søker, favner trolig. Som høgt på berg ein stad, 3 Med sumar utan kulde Men er det ei en skjendig ting Og utan solarglad. Den store flokk seg blind om- 4 kring Guds Ord vel alltid lyser, I denne verden vanker. Den sol gjeng aldri ned. Din skapning ser man daglig på, Det hus som Anden hyser, Dog ser man som man ikke så, Ligg støtt i ljos og fred. Og går i andre tanker. Du vår med ljose dagar, Ild, vann,

7 Luft, sand, For godt i hver en stund! Sol og stjerne, Vi kan deg intet give Hver en kjerne, Som noen ting er verd, Hver en tunge Men ta imot vårt hjerte Herrens herlighet utsjunge! Så ringe som det er! 4 MClaudius 1783. Jakob Knudsen 1891. I Jesus Krist jeg ser deg inn Dansk Salmebog 678. I ditt det milde Guddoms sinn, Som vil så dypt nedstige: Nr 8 Bibelvise: Mt 6:25-34. Jeg ser en bunnløs kjærlighet, Lille Guds barn, hva skader deg Jo mer jeg ser, dess mindre vet Mens her du vandrer på him- Jeg mer hva jeg vil si deg. melvei, Gud er så rik, han er så Hva lyst god; Ingen kan stå hans makt Vårt bryst imot. Da skal kjenne – O Gud skje lov! Uten ende, 2 Når med ære Maten og klærne, hus og hjem, Vi hos deg skal være! Skulle Guds barn gå glipp av Brorson. T: Av høyheten opprunnen er. dem? Mennesket lever av Guds ord; Hjemme har barn hos far Nr 7 og mor. Vi pløyde og vi sådde – O Gud skje lov! Vår sæd i sorte jord; 3 Så bad vi ham oss hjelpe Fuglen i skog, på mark og fjell Som høyt i himlen bor. Synger i gry og sist om kveld, Og han lot snefall hegne Sover så søtt på kampestein Mot frosten barsk og hård; Og under tak på kvist og grein. Han lot det tine, regne – O Gud skje lov. Og varme mildt om vår. 4 Omkved: Ikke den pløyer eller sår; Alle gode gaver fra oven Legger ei opp fra år til år, kommer ned. Så takk og pris Dog hvor bønder av hunger dø, den gode Gud for all hans Finner den lille fugl et frø. kjærlighet! – O Gud skje lov! 2 5 Han er jo den hvis vilje Yndig er blomsten kledd så stolt, Oppholder alle ting. Finest å se på fjellet goldt; Han kleder markens lilje Ikke den strikker, ei den syr, Og runder himlens ring: Dog dens drakt en dronning for Ham lyder vind og bølge, dyr. Han enser ravn i nød; – O Gud skje lov! Enn mer vil han oss følge Og gi oss daglig brød. Blomst spirer opp og foldes ut, Ja, takk du kjære Fader Hva er vel den for himlens Gud For godhet uten bund, Noe å regne mot de små For korn i hus og lader, Som for hans åsyn evig stå?

8 - O Gud skje lov! Og alltid må 7 I tro Guds løfte gripe. Lille Guds barn i verden her, Da ingen kan Hold deg da til Gud Fader nær. Utav hans hånd Se til hans makt og kjærlighet; Med makt og list oss rive. Stol kun på ham og hvil i fred. 4 – O Gud skje lov! Om enn den gamle Adam visst 8 Med synd har oss fordervet, Maten og klærne nok du får Så har vår Frelser Jesus Krist Av ham i morgen som i går; Guds vennskap oss forhvervet.* Og når hans sol for deg går ned, Om Adams fall Arver du all hans herlighet. Har verden all - O Gud skje lov! Til liv i synden viet, Grundtvig 1855-56. Så har Guds Sønn Smakt syndens lønn, Hvert Adams barn befriet. Nr 9 *skaffet til veie. ”SYNDEFALLSVISA” 5 Har Gud sin Sønn til verden gitt Av Adams fall fordervet er Til Adams ætt, den vrange; Vår sjel, vårt sinn fra grunnen. Har Kristus straffelenken slitt Enhver i arv må synden bær’, Og ved Guds høyre prange. Og er til synden bunden. Hvor er den nød Vi evner ei Som slår oss død? Å finne vei, Den som på Sønnen stoler, Hvor syndens lønn må råde. Han har Guds Lam, Dog er vår trøst: Blir ei til skam: Gud har oss løst På tronen er vår broder. Fra syndens skyld og våde.* * skade 6 2 Så ber jeg, Gud, av hjertens Den gamle slange først med svik grunn: Dro Adam med i falle’ Ta ei ditt Ord ifra meg. Da Eva bort fra Ordet gikk. La Ordet ditt gå av min munn, Derav kom over alle Så synden ei bedrar meg. En evig død Den i meg bor, Og mye nød, Men visst jeg tror: Så Gud oss måtte give Du hjelper meg i nøden, Sin kjære Sønn, Og om til deg Vår nådelønn, Jeg holder meg, At vi med Ham har livet. Da skal jeg ei dø døden. Ditt Ord for mine føtter er Han Veien er og himlens Port Min klare morgenstjerne. Og Sannheten og Livet, Hver som i hjertet har den kjær For lovens krav har han fullgjort, Og følger Kristus gjerne, Er frihet vår tillike. For ham da skal Vi får derpå Med klarhet all

9 Guds nådes sannhet skinne; Gjør mitt hus all tiden om Fra mørkets gys Til din egen helligdom! Til evig lys FMFranzèn. Landstad. T: Jesus er mitt håp. Vår Herre fører sine. K 125. Lazarus Spengler, begynnelsen av 1520- årene (d 1534). Thomas Kingo 1689. Utg. Nr 11 T: Min glede i min Gud jeg har. Guds kirkes dør er i vår dåp Og hver den dør inntreder, DEN HELLIGE DÅP Ham møter herlighetens håp Og Paradisets gleder, For Herren vitner: ”Her ER JEG Nr 10 Guds kirkes Dør, den rette Vei (Når en mor bringer sitt nyfødte barn til Til him’lens høye saler.” dåpen:) 2 Til ditt hus med takkesang Da smiler englemildt de små, Kommer jeg, min Gud, tilbake, Hvem Sannhet selv tilsier, Holder glad min kirkegang, At kun på barnefot inngå Du i nåde mot meg tage! Man kan til himmelriket. Hellige min sjel og ånd, De store, bli til små på ny, Du som har mitt liv i hånd! Så opp til Herren over sky 2 De vokse kan med ære. Jesus, på ditt ord jeg vil 3 Lik Maria stille høre. Ja, lær det godt, o menighet, Legg nå også kraften til, Deg dypt for ham å bøye, At jeg må deretter gjøre, Som trykker kun alt hovmod Og på minnet legge vel ned, Vil syndere opphøye. Hva der er den gode del! Han kaller seg en kongeørn 3 Som bær på vinger sine børn Vend, o Herre, hit din gang, Opp til sitt høye sete. Hellige min moderglede. 4 Se til barnet på mitt fang, De skal ei bevende som før Du som elsker så de spede, I paktens gamle dage, Du som selv har sped og arm Se til Guds hus og him’lens dør, Ligget ved en moders barm! Mismodige forsake; 4 For de gjenfødte er Guds ætt, Gi jeg alltid frisk og tro Og han som ga dem barnerett, Deg, o Herre, kunne tjene! Er mektig i de svake. Kom, velsigne brød og bo 5 Og din dyre fred forlene! Nå i hans hus ei truer død, Men evig liv tilbydes, Nå skal hans alters himmelbrød Av menigheten nytes. Og kneler vi ved Kongens bord Med barnetro på Kristi ord, Vi lemmer hans er like. Nå stammer de ved him’lens dør

10 Vår Herres pris, de spede. Slikt går over all forstand Syng ut, Guds folk, som aldri Og fornuftens mening. før, Syng ut Guds Kirkes glede. Gud det så vil have, For aldri før så klart det blev Gud det så vil lave. At skrevet har et himmelbrev Hvorfor skulle jeg og du Guds finger i ditt hjerte. Inn i Guds lønndom grave? 7 5 Da skjuler seg med velbehag Bring da glad til fonten frem En engel i hver tone Nyfødt gutt og pike. Og bærer opp hver livets dag Jesus skal velsigne dem, Din lovsang til Guds trone, Og lik smykker rike Og bærer med Halleluja* Til sin hånd dem feste Velsignelsen igjen derfra Og til deres beste Til Guds de små på jorden. Gi dem arv i himmelen, NFSGrundtvig. T: Guds Sønn er kommet til Så de Guds hus kan gjeste. oss ned. PDass c 1700. N 612.

Nr 12 Nr 13 Kristus kom med vann og blod Kom nå hit kun med de små Denne himmelgave Som vår Herre kaller på; Han sin kirke etterlot Hver for seg en tigger lik, Som en skikk* å have, (anordning) Just til dem er himmelrik. At hans Navn og minne Barnets sjel er i Guds hånd, Aldri skulle svinne Det bedrøver ei hans Ånd, Fra hans venners sinn og hu, Belaster ei hans ledd og bånd.* Fra noen mann og kvinne.  Uten gjerningssynd. 2 2 Om ei synden helt blir vekk, Født av kjødet er dog kjød, Jesus leger såret. Frukt av synd er evig død. Dommen gir oss ingen skrekk; Kun nytt liv av vann og Ånd Han vår straff har båret. Løser synds og dødens bånd; Han har gjort alt ferdig, Kun i dåpen åpner seg Vi i ham er verdig, Salighetens himmelvei. Om enn djevel, synd og død Herrens løfte svikter ei. Oss truer rett iherdig. 3 3 Bær de små da hen til ham Dette skjer ved Ånd og vann Som tok bort vår synd og skam; Som er gitt i dåpen, Som velsigner med Guds hånd, Så Guds rikes dør nå kan Døper med Den Hellig Ånd, Stå for barnet åpen. Har fra døden dyrekjøpt Barnet i sin moder Og i sine kleder svøpt Mangler himlens goder, Hver som tror og bliver døpt. Men ved dåpen blir enhver en Jesu Kristi broder. Ånden gjør med Ord og vann Hemmelig forening;

11 Jesus kaller på de små, Hvem tør dem i veien stå? Nr 15 Sønnen i sin Faders Navn Enhver som tror og bliver døpt Åpner dem sin milde favn; Han skal visst salig blive, Lukker til sitt himmelrik For Jesus har ham dyrekjøpt, For enhver seg tykkes rik, Vil ham i seg innlive Vil ei blive barnet lik. Og blant Guds barns det sæle 5 tall Fader, Sønn og Hellig Ånd, Til himmelrikets æres val* Ett for oss i troens bånd, Med korsets blod innskrive. Gå du med de små i pakt  Eng, mark, voll Imot synds og dødens makt! 2 Gjem dem i din Guddoms favn, Nå la oss sukke til Guds Sønn Før dem frelst til fredens havn, Og sammen alle si’e Saliggjør dem i ditt Navn! Med troens inderlige bønn: Bibelvise: Mk 10:14. Grundtvig. T: Frykt, mitt barn, den sanne Gud. K 53 O Jesus, la oss stige Ved dåpens kraft i dyder frem Og før oss så ved troen hjem Nr 14 Til salighetens rike. Kingo. T: Guds Sønn er kommet til oss ned. O la din Ånd nå med oss være K 65 Du som de små til deg innbød! La disse (dette) barn, vår Frelser kjære, Nå døpes til din seierdød! Nr 16 Bibelvise: Jos 6 2 Du kom til dåpens vann Vi etter deg dem kristne kaller, Ditt navn er Josva, Herre, La du dem i ditt Navn oppstå. Oss ville Jordan sperre Og hold dem fast, så ei de faller, Vår vei til løftets land. Men frem til målet frelst kan nå. Da steg du ned i dåpen, 3 I dødens dype gru, Er løpet langt, la dem ei mattes, Og straks lå veien åpen, Gråhåret tjener kom i hu! For paktens ark er du. Er løpet kort, la dem ei fattes 2 Et rom hvor hjemme selv er du. Og paktens ark skal stå 4 Til folket vel er fremme, Ja, skriv ditt Navn i deres hjerte, Og dommen skal den demme Og deres i din høyre hånd, Til verden kan forgå. Så de med deg har fryd og Ja, midt i offerpinen smerte Stod* du, vår Josva; - nu Til felles i Den Hellig Ånd! Med brødet og med vinen JAllen/NFSGrundtvig. K190. Og roper: «Kom i hu!» BKnudsen. S 63. * Originalen: «står».

12 Nr 17 Du var før du til verden kom, Jeg er frelst og dyrekjøpt Og før du noe gjorde, Og til saligheten døpt Alt under vredens strenge dom, I det guddomsnavn hvorved Fordømt, fortapt og borte. Alle kne skal knele ned. Din arv i hjertets innerst rot Blant Guds venner er jeg talt Et sinn som var din Gud imot Og til himmelrike kalt Og ville ham ei kjenne. Ved hans Ånd som styrer alt. 3 2 All denne ulykksalighet, Gud, min Far, har signet meg, Alt det deg skade kunne, Gitt meg barnekår hos seg. Det sank i dåpens vanne ned Jesus Krist i kjærlighet Og evig gikk til grunne: Med sin død meg frelsen bragt, Alt hva ved Adam var forsett I min dåp sin nådepakt; Og ved deg selv var ille skjedd, Den står fast i ve og vel Har Gud i dåpen druknet. Er min støttestav og del. 4 3 De sorte lenker sank som bly Døpt til Jesu Kristi død, I dåpens frelsesvanne. Født til liv, tross synd og nød, Gud lot deg så gjenfødt og ny Deg, min Skaper, møter jeg I nådens rike lande; Og alt mitt jeg ofrer deg. Han gav deg barnerett og navn, Rekk min avmakt allmakts hånd, Og tok deg i sin milde favn Hellige mitt liv, min ånd Som alle himler bærer. Til min tro får overhånd. 5 4 O hellig dåp, o himmelbad! Fader, Sønn og Hellig Ånd, Jeg kom til deg så ussel, Bind meg du med troens bånd Men Jesus møtte meg så glad Fast til deg i dåpens pakt, Og skjulte all min blussel; Styrk meg ved din nådes makt, Ham selv jeg til en kledning fikk, Så skal jeg i evighet I hans rettferdighet jeg gikk Love deg, o Kjærlighet, Her inn i nådens arme. Du mitt liv, min salighet! 6 Rambach. BBoye. LR 678. T: Frykt og elsk Det bør du nøye ta i akt den sanne Gud. K 53. Og holde høyt i ære:

Ditt levnet om Guds nådepakt Bør alltid vitne bære, Nr 18 At det av dyder skinne kan Du folk som «kristent» kalles vil Og prise Gud for nådens stand Guds salvede og fromme, I dine levedage. Alt siden han ved dåpen til Sitt samfunn lot deg komme: Betenk, betenk og akt det stort Hva Gud har deg i dåpen gjort, Hva nåde deg er skjenket.

13 Så la da ingen satans list Vi tror på SØNNEN Jesus Krist, Berøve deg ditt gode, Med Gud Fader skal han råde; Men vær en deilig himmelkvist Han kom i verdens siste frist Og fruktbar Jesu pode, Til en jomfru av Guds nåde. Som svarer til ditt kristen-navn, Salig kalles hun som trodde, At du av dåpens frukt og gavn I Marias skjød han grodde; Kan her og evig nyte. Gud har hun til verden båret, PGerhardt. HABrorson. T: Hva kan oss For oss ble han pint og såret. komme til for nød All skyld han tok i døden bort,

Og han oppsto rettferdiggjort. 3 Vi tror og på DEN HELLIG ÅND, KATEKISMEVISER Gud som bærer vidnesbyrdet For Herren ved Guds høyre hånd, Nr 19 Han som våre hender myrdet. Gud, la oss i din kunnskap Med vårt offer må vi dødes fremmes Og på ny av Ånden fødes; Så det vi lærer aldri glemmes, Døpt til Kristus, frelst ved blo- Men vokser med oss dag for det, dag! Oppstår kirken med sitt Hode, At det kan modnes som du såd- Og treder kledd i snehvit lin de, Til Guds bord med hans brød og Og vi hos deg må finne nåde vin. Amen. Luther 1524. WAbildsnes. S 104 Og du i oss ditt velbehag! Gammel katekismevise. LR 671.

Nr 21 Nr 20 «Katekisme-visa»: CREDO Frykt og elsk den sanne Gud Vi tror på èn allmektig Gud, Misbruk ei hans Navn og bud! Han har skapt oss til sin ære. Hold din søndag, bruk Guds Ord! Vi trosset ham og brøt hans Ær og lyd din far og mor! bud; Hat og mord og utukt fly! FADER vil han enda være. Stjel ei! Løgn og falskhet sky! Han gir alle liv og ånde, Gi ei ond begjæring ly! Går vår sult og tørst til hånde; 2 Alt lar han for vår skyld fare, Vi på Gud vår Fader tror, Sin Sønn vil’ han ikke spare. Som alt skapte med sitt Ord, Et blodig offer har Gud bragt, Og på Sønnen, Gud og mann, Alle ting er ham underlagt. Prest, profet og konge sann, På Den Hellig Ånd vår trøst, Reiser opp til livets lyst, Hellig gjør fra synd i bryst, Fader vår i himmelhavn, Hellig gjør for oss ditt Navn,

14 La ditt rike komme fritt, Være han din himmelglede, Skje din vilje verden vidt, Gjøre deg din Frelser lik, Gi oss brød, forlat vår synd, Vise vei til himmelrik. Led i fristelse ei inn, BSchmolck. Landstad. T: Jesus er mitt håp. Frels oss fra alt ondt med fynd! 4 Fader, Sønn og Hellig Ånd, Bibelvise: 2 Mos 20 Som har rakt meg Guddoms Nr 23 hånd ”BUDORD-VISA” Og har døpt meg i ditt Navn. Kan synges av forsanger (F) og to grupper (I og II). A = alle. Hjelp jeg bær mitt navn med gavn, Bruker pakten kristelig, (F) Kom hit og hør de ti budord, Tror din frelse hjertelig, Guds hellig’ lov og rett på jord, Blir så frelst evindelig! Den han oss gav på tavler to 5 Ved Moses, den Guds tjener tro: Gi meg del, o Jesus kjær, 2 (I) I brødet som ditt legem er Jeg er din Herre og din Gud, Med ditt blod i klaren vin Du skal ei andre velge ut. Til sann trøst, o Frelser min; På meg skal du forlate deg, Meg til syndsforlatelse, Av hjertet frykte, elske meg. Deg til ihukommelse. (A) Det gi oss, Gud! Gi min takk av hjertet skje! 3 (II) BPederssøn. V 5 utg. LR 669. K 43. Du skal ei bruke i din munn Guds Navn vanhellig noen stund, Nr 22 Men love Gud og akte stort Kjære barn, hvor stor er dog Alt det han selv har sagt og Nåden som deg Gud har givet! gjort. Faderen deg til seg drog, (A) Det gi oss, Gud! Og i Sønnen har du livet. 4 (I) Ånden fikk du til et pant Hold hellig du din helligdag, At Guds nådes ord er sant. Fra daglig dont Guds hvile tag: 2 Din gjerning stans og Ordet Tidlig nå deg selv påminn merk, At Gud i deg får gjort sitt Hva i dåpen du avsier. verk. La ei fienden trenge inn (A) Det gi oss, Gud! Med sin løgn og falske smiger. 5 (II) Bli i Jesus Kristus sterk Du hedre skal – hør etter her! – Mot all synd og satans verk. Din far og mor som deg har 3 kjær: Tjen dem med gjerning og Dåpen med Guds løftes ord med ord, Så skal det gå deg vel Følge deg hvor du skal trede! på jord. Blant hans venner ved hans bord (A) Det gi oss, Gud!

15 6 (I) Du skal og ingen slå i hjel, BORDVERS Og ingen hate i din sjel. Vær ikke vred, vær mild og god. Nr 24 Sal 145:15f For ille gjort, byd godt imot. (Forsanger) (A) Det gi oss, Gud! Alles øyne venter på deg, Herre; 7 (II) Du gir dem mat i rette tid. Ditt ekteskap skal være rent, (Alle) Halleluja, halleluja I hjertet ha ei andre ment: (Forsanger) I tukt og ære før ditt liv, Du lukker opp din hånd Og met- Alt som en heders mann og viv. ter alt som lever med velbehag. (A) Det gi oss, Gud! (A) Halleluja, halleluja. 8 (I) (Forsanger) Du skal ei stjele gods og gull, Himmelske Far, høylovet være Vær ei av svik og urett full. du for disse dine gaver, Som vi Lukk hånden opp, sett folk i tar imot av din milde godhet. stand, Vær mild og hjelp så (A) Halleluja, halleluja. langt du kan. (A) Det gi oss, Gud! Nr 25 9 (II) Vårt fat, vår duk er alt beredt. Du skal ei fremsi falske prov, O Gud, for din barmhjertighet Lyv ikke nesten fra hans lov. Velsign nå disse gaver så Vær forsvarsløse til forsvar, At vi kan legems styrke få. Din nestes skam ei åpenbar. Gud mett enhver som sulten er (A) Det gi oss, Gud! Og sukk for brød til himlen bær. 10 (I) 2 Du skal din nestes hus la stå, Gi fred og frukt i alle land, Og make, tjener ei attrå. Velsigne jorden, luft og vann, Unn ham alt godt og lev i fred, Veiled du landets øvrighet. Som du deg selv vil ønske skje. Gi daglig brød i ærlighet. (A) Det gi oss, Gud! Mett og vår sjel med livets brød, 11 (A) Som Jesus vant oss med sin De bud er gitt oss alle nu, død. Vi komme skal vår synd i hu, Og lære gjennom tiden all, +++ Hvordan for Gud vi leve skal. 12 (A) 3 (takkevers:) Så hjelp oss, Herre Jesus Krist, Ha takk, o Gud, vår Skapermann Du er vår mellommann for For næring utav hav og land. visst. Vår dyd den duger ei et Ha takk, o Jesus, for din død; grann; Fortjener kun Guds Ha takk, du rette livets brød. vredes brann! Amen. Takk, Hellig Ånd, opplys vårt Luther. MBLandstad. T: O Herre Krist, deg til oss vend. sinn, Til Herren våre hjerter bind.

16 Gud signe både store, små Som om det nå alt var en vår Og la oss i din nåde stå. Til evighetens kirkeår, Du ene vet hvordan vårt brød At vi kan her begynne på Skal skjæres for oss til vår død. For tronen natt og dag å stå. Gi lykke, helbred, liv og gavn, 6 Og salighet i Jesu navn. Opp Sion, legg din enkedrakt, Kingo. T: O Fader vår i himmelrik. Ikle deg Kristi brudeprakt. Strø palmer for hans føtters ADVENTTIDEN gang Og møt din venn med frydesang. Forkynn hvor mild han er og blid Fra nå og inntil evig

Nr 26 tid. På Herren Jesu død og sår HABrorson. MBLandstad. Begynner jeg mitt kirkeår. Hans reise til Jerusalem Nr 27 Bibelvise Mt 21:1-5 Gjør veien god, jeg vandrer Fryd deg, du Kristi brud hjem. Det siste trinn skal bli full Imot din Herre og Gud! godt; Han komme skal med Forhånden er Guds nåde, Sions slott. Som hans profeter spådde. 2 Hosianna! Heder og ære På Jesu sanne Guddoms ord Skal denne konge være! Min tro og salighet beror. 2 Den vei han viser, vil jeg gå; Gå ham i møte nu Den arv han lover, vil jeg få, Med fryd i sjel og hu! Og uten Ordets klare skinn Her rider ærens konning, Jeg ei vil gjøre minste trinn. Fryd deg, du Sions dronning! 3 Hosianna! Heder og ære Min Jesus jeg meg ofre vil, Skal denne konge være! Av all den del meg hører til, 3 Ei noe er så kjært og stort, Et esel på ham bær Det ei for ham skal gi’es bort. Som verdens Herre er, Hva ham til ære ofres hen, Hans prakt er såre ringe, Det finnes tusenfold igjen. Dog kan han døden tvinge. 4 Hosianna! Heder og ære Jeg holder daglig kirkegang Skal denne konge være! Med Ordets lesning, bønn og 4 sang. Hosianna meg i munn og Spakferdig i sitt sinn sinn Skal følge både ut og inn, Med Ordet vil han inn. Fordi du er Den Komme Skal, Han nåde med seg fører, Din ære fyller jorden all. Den fritt hans brud tilhører. 5 Hosianna! Heder og ære O Gud skje lov til evig tid, Skal denne konge være! At tiden er så himmelblid,

17 Strø grener i hans vei, Det under over under går: Spar klærne dine ei! Sann Gud og mann i lave kår. Alt folket bære palmer Guds engler står med ærefrykt, Og hylle ham med salmer. Ser her Guds barn ta gaven Hosianna! Heder og ære trygt. Skal denne konge være! Utg. Fritt etter Efraim Syreren, d 373. Kan synges til «Det kimer nå til julefest». 6 Umyndige og små Skal gjøre likeså, Nr 29 Og høyt den hele skare Opp, se dagen nå frembryter Hans lov skal åpenbare: Som den hele verden fryder, Hosianna! Heder og ære Opp, for nådens gylne år Skal denne konge være! Folkevise fra reformasjonstiden. K 52. . Frem med lys og glede går, Det de gamle før så såre Nr 28 Bibelvise: Mt 21:12-17 Ventet på med lengsels tåre. Halleluja, halleluja! Med Salems* barn i tempelhall 2 Pris Kongen over verden all! Se han kommer! Sions datter Syng ”hosianna, Davids sønn” Møter ham med frydelatter, For Guds enbårne her i lønn. * Salem = Jerusalem. Glad og lystig hun seg ter 2 For hun ham i kjødet ser Sann Gud i Jesu skikkelse, Som er hennes mann og Herre, På jord i dyp fornedrelse; Enkesløret kan hun flerre! Gikk korsets vei, en tjener lik, Halleluja, halleluja! Nå Herren her, på gaver rik. 3 Han som mange majesteter, 3 Fromme fedre og profeter O Konge stor på bannets tre, Har fra gammelt villet se, Guds ”amen” din oppstandelse. og det kunne dog ei skje, Din lydighet oppfylte alt, Han til oss så kjærlig kommer Og ved din død har satan falt. 4 Med en yndig nådens sommer. Du bærer altets himmelpol, Halleluja, halleluja! 4 Gjør fat og kalk til kongestol. Han som Abraham var lovet, Du gav deg selv til soning vår, Guds kirkes liv og hoved, Byr nå et evig jubelår. Jakobs krone, sol og lyst, 5 Alle slekters fryd og trøst, Du under gjør med allmaktsord: Fant seg inn hos oss omsider, Ditt sakrament på alterbord. Saktelig til Sion rider. Kom ham i hu; spis, drikk og Halleluja, halleluja! lev! Hans legem’, blod, vårt frihetsbrev.

18 Her er han som vil fullføre Opp da, Sion, nå frembryter Hva hans Fader bød ham gjøre, Dagen som ditt hjerte fryder! Han vil gjøre saken god Møt vår konge med din sang; Med sitt dyrebare blod, Han gir deg Riket sitt i fang! Pint, foraktet, ille såret Du er bruden som han fører, Har han verdens synder båret. La din takkesang nå høres: Halleluja, halleluja! Halleluja, halleluja! 6 JAFreylinghausen. HA Brorson. S 71. Han vil svare for din brøde; Som på korset lot seg døde Nr 30 Bibelvise: Sal 24 For å gjøre dom og tukt Gjør døren høy, gjør porten vid! Til en livets offerduft. Den ærens konge kommer hit! Han på bannets tre hengivet, Han hersker over alle land Duft av død til død bortdriver. Og er all verdens Frelser sann. Halleluja, halleluja! 2 7 Rettferdig kommer han her ned Nå må skyggen bort seg vende Og bringer salighet og fred; Og det billedverk få ende, Med mildhet fremmer han sin I din konge har du sett akt Og råde vil med miskunns Prest og offerlam i ett; makt. Paktens ark er han tillike, 3 Her er nådens rette Rike! Han roper ut et nådens år, Halleluja, halleluja! Vår nød med ham en ende får. 8 Derfor av lengselsfulles tall Mose rike nå opphører, En gledessang ham møte skal. Kristi frihets Ånd oss fører, 4 Borte er den trelldoms frykt, Å, vel det land, det hus, den Ved Guds nåde kan vi trygt gård Hvor denne mann for styret I vår Frelser nå oss fryde står! Å, vel det hjerte, sjel og Og vår barnefrihet nyde. sinn Hvor denne konge stiger Halleluja, halleluja! inn! 9 5 Nå er forheng sønderrevet Han er den rette gledessol Og en inngang åpnet blevet Som lyser fra Guds nådestol. I Guds helligdom å gå, Ved ham, Guds Sønn, det lysne For ham uten frykt å stå, må I våre hjerters mørke vrå.* Nådens klare dag skal skinne 6 I det dype mulm derinne! Gjør døren høy, riv stengsel ned, Halleluja, halleluja! I hjertet rom for ham bered, Så kommer ærens konge sterk Og fremmer i deg alt Guds verk.

Mitt hjertes dør jeg åpner deg, Hans ring jeg bær, Å, Jesus, kom hit inn til meg, Har lampen tent Og ved din nåde la det skje Og hjertet vendt At jeg din vennlighet må se. Til ham, all verdens dommer. 8 4 En himmel ny så vel som jord, Ja, ved din Hellig Ånd det gjør Det er hans ord, Vi daglig åpner deg vår dør, Da skapes til hans ære. Og deg oss kun til frelse vet, Se, Herrens bolig blant oss er, Høylovet i all evighet! Han er oss nær, GWeissel. GHolm/Landstad. N 5. K 56 Og vi hans folk skal være. La verden så Nr 31 Bibelvise: Lk 21:25-36 Til grunne gå, Jeg løfter opp til Gud min sang, Guds Ord består, Ennå en gang Om alt forgår; Fra disse jordens daler. Den bro Guds folk skal bære! Vår Herre Krist han henter meg 5 Snart hjem til seg Gud skal da tørre av mitt kinn I himlens høye saler. Hver tåre min. Som lynet far Der ingen død skal være, Han kommer snar; Ei heller sorg, Ei heller skrik, Da skal hans pris Ei pine slik, På annet vis Som her Guds barn må bære. De Guds basuner tale. Det første fort 2 Er veket bort, Når min forløsning stunder til, Og gleden ny Jeg gledes vil I himlens by. Og løfter opp mitt hode. Eia, hvor godt å være! Da løses jeg, da går jeg inn 6 Til vennen min, Da synger jeg for tronen glad Gud være evig lovet! Et bedre kvad Da reises av Og løfter palmegrene, Den mørke grav Med hvite kleder som er todd Hva her var sådd I Lammets blod Med sukk og gråt, For Herrens øyne rene. Da er den søvn utsovet! Halleluja! 3 Hva glede da! Når fikentreet skyter blad, Hva liflig klang! Jeg er så glad, Da all min sang Da vet jeg det blir sommer. Er Herren, Herren ene! Når himmelrikes blomster gror, Landstad. T: O store konge, Davids Sønn. Forvisst jeg tror N 14. K 200. Guds rike snarlig kommer! Guds barn jeg er,

20 Nr 32 Hvorledes skal jeg møte Til sist når tiden ender, Og favne deg, min skatt, Han feller dom på jord. Du skjønne morgenrøde De vantro bort seg vender, Mot all min jammers natt? Men frelst blir hver som tror. Min Jesus, si hvorledes Ja, kom, vår sol, du klare, Mitt arme hjerte skal Og hent fra støvets dal Rett smykkes og beredes Ditt folk, den frelste skare, Og bli din brudesal! Til himlens brudesal. PGerhardt 1653. HABrorson 1733. LR 73. 2 T: Jeg vil meg Herren love. Vi lå i bånd og fengsel, Du kom med frihets bud, Vi stod i spott og trengsel, Nr 33 Da tok du oss til brud. Løft hode opp, all kristendom For oss å få opphøyet, Våk flittig nå og tenk deg om, Du bar all verdens brøst; Og hør Guds Ord og lære! Hva du så tungt har pløyet, Skikk deg deretter av all makt, Er oss en evig høst. Stå opp av søvne og gi akt, 3 Om du vil salig være. Ei annet fra ditt rike 2 Dro deg til jorden ned I himlen er ditt hjertes skatt; Enn din den uten like Derfra med ære kommer bratt Bunnløse kjærlighet. Den venn du ei kan glemme. Med den du ville drage Å, vær ham tro, så er du glad All verden til ditt bryst Og venter snart og stunder ad Og vende all dens plage Å være hos ham hjemme. Til evig liv og lyst. 3 4 For Dommens dag du gruer ei; Kom, la deg det innskrive Din dommer tok din sak på seg Dypt i ditt hjerte inn; Og har den evig vunnet. La denne glede drive Da lenges du hvert morgengry Igjennom sjel og sinn: Til Herren kommer selv i sky, At hjelpen er til stede, Når natten ut er runnet. At Jesus selv er her; 4 Han vil deg trøste, glede! Når under hver en himmelegn Han har deg alltid kjær. Guds kirke ser sin Konges tegn, 5 Ja, tegn i sol og måne Ditt Sion palmer svinger Og antikrist som virker vidt - Til evig seiers tegn, Da reiser du ditt hode fritt Og gledens tone klinger Mens stjerner dør og dåne. I nådens blide egn.

Mitt hjerte deg til ære Skal stå som skog i vår, Et takkeoffer være Til jeg av verden går.

21 Men skjønt du lenges, kristen- Vet du din nød og tar imot het, Så glem dog ei at vel du vet Mitt alters sakramente, Hva Herren bier etter; Da er min død for deg full bot, Og be ham ei før timen kom, Der skal du reisemat hente. Til jordens gru og verdens dom, 6 Han rokker himlens krefter. Når verden all som flyvesand 6 Med gull og glitter viker, Du vet du har en Herre mild, Da står jeg bi med trofast hånd, Som nødig vil med himlens ild En venn som aldri viker.» Hjemsøke jordens lyter; 7 KRISTEN (alle): Som «vennen» hist for Sodom Å, jeg fortapt til verden kom, bad, Så be du for den store stad Min rot den var kun ringe; Til selv han staven bryter. Går herifra med hånden tom, 7 For synd til død må tvinge. Ja, be for Babel til du ser 8 At bønn og sukk ei hjelper mer Dog er jeg viss at denne kropp Mot undergangens bølger, Skal ikke bli i døden. Da roper han: «Jeg kommer Min Herre vil meg reise opp, snart!» Og bruden svarer: Han selv er «Førstegrøden». «Kom! Med fart Jeg deg i skyen 9 følger!» Når døden åpner meg sin port, NFSGrundtvig. LR 81. Kan synges til «Opp, Er troens strid til ende. gledes alle». Ved Jesus Krist rettferdiggjort Omskiftes min elende. Nr 34 10 KRISTEN (alle): Takk nå og i all evighet Jeg borger er i himmelrik Den Herre, alle sammen; Som høyt på fjell mon gløde; Alt for hans store miskunnhet Ved troen kledd så prydelig Ved Jesus Kristus. Amen. I Guds Ords gull det røde. HCSthen. BKnudsen. Utg. S 299. 2 Der rikets konge er min bror Nr 35 Og sanne Gud, den fromme, Gled deg, mitt hjerte, la sorgen I Guddoms glans, i nåde stor, bortdrive; Sterk og frimodig i Han ber meg inn å komme. Herren du blive. Over din Gud 3 du deg inderlig fryde! Verden En pil’grim er jeg her forsant; skal ikke det kunne forbyde. Min vandring vil jeg vende 2 Til ham som evig seier vant, Om også verden vil ofte forhind- Vår Frelser, vil jeg vente. re Meg i min glede og gjøre den 4 KRISTUS (forsanger): mindre, Ser jeg til Gud, han til- «Jeg deg forløste med mitt blod bake den sender, Gleden i Gud Og elsket deg av hjerte, meg dog ingen fravender. Vær derfor ved et trøstig mot, Jeg vil ta bort din smerte.

22 Kommer det trengsel og mot- Jeg i ditt Ord vil blive, gang og plage, Gleden i Gud vil Min frelse er din akt. jeg aldri forsake. Alt hva som 3 kommer, det kommer med må- Så lenge jeg skal være te; Best for min lykke vår Herre På denne verdens ø, skal råde. Av deg vil jeg begjære 4 Den onde lyst må dø. Det var ei mitt, men det var Det skjer alt for din pine meg kun lånet, Mister jeg rik- Og ved din Hellig Ånd, dom, jeg ser meg kun skånet. Når han med gaver sine Grenene brytes når frukten den Fornyer sinn og ånd. tynger, Andre får drages med 5 pengenes dynger. O Jesus, morgenstjerne, 5 Mitt hjertes lyst og lønn, Verdens bedrøvelse nå jeg for- Deg takker jeg så gjerne, glemmer, Kun mine synder så Velsignede Guds Sønn. mange meg gremmer. Gud vil Når domsbasunen lyder, jeg elske og evig tilbede, Så har Jeg står for deg helt ren, i ham jeg den evige glede. Din hellighet meg pryder Ivar Brinck. T: Gladelig vil jeg …. Lik gull og edelsten. 6 Nr 36 Å, Jesus, Frelser kjære, Deg, Herre, vil vi prise Du høre hva jeg bad, Som verdens synder bar; Du alltid hos meg være, Av alt vårt hjerte vise Som gjør meg hjertens glad. Hvor god mot oss du var. Vår fred med Gud i nåde, Gud, gi oss det å lære Når jeg hensove skal, Som selv vi ikke kan: Vår borg mot helvets våde, Å gi ditt Navn all ære Før meg til himlens sal. Av hjertet alle mann. HThomissøn 1569. 2 Du ligner solen klare Nr 37 Bibelvise: Mt 11:4-6 Vidt over verden all; Bryt frem, mitt hjertes trang å For deg må mørket fare, lindre, Du arme syndres dag og Du reiser opp fra fall, sol! La intet forheng mere hind- Og sorgen kan du lette, re Min inngang til din nådestol, Det har du gjort med meg. La den dog ikke gå i blinde Å, Jesus, jeg vil rette Som gjerne vil Guds rike finne. Min hjertens takk til deg. 2 3 Du ene var og er og bliver Så flyr jeg til din nåde Den arme verdens sanne trøst, Og gir meg i din hånd, Det vitnesbyrd enhver deg giver Du over meg skal råde Som kjenner deg, vårt hjertes Til både liv og ånd. lyst. Så stor er ingen nød å finne Den tid jeg er i live Den ikke for din kraft må svinne. Jeg trøster på din pakt,

23 Du gjør det at en døv kan høre, Den blinde får sitt syn igjen, Det som Gud i hjarta låg, Den halte friske trinn kan gjøre, Det som ingen skapnad gådde, Spedalskhet viker for deg hen; Det som ingen tanke nådde, De døde har du ånd og livet, Det som inkje auga såg, Og alle svake lindring givet. det som ingen vismann visste, 4 Det som ingen klok kom på, Har du nå før så veldig øvet Synte Herren på det siste Ditt herredømmes store makt, Klårt for sine svake små! Da bør jeg ikke gå bedrøvet, 3 O Jesus, ta mitt liv i akt! Kristi dag, som Abraham Vis at du ennå er den samme, Glad i tru langt borte helsa Som satans velde gjør til skam- Og ved denne tru vart frelsa, me. Denne dag no klår steig fram, 5 Dagen med den store lovnad Død er min sjel til alt det gode, Som profetar stunda på. Den intet vet og mindre kan; Men i Herren inn dei sovna Med deg til gave, du den bote, Før dei fekk den dagen sjå. Gi vilje ny og rett forstand. 4 Du har meg frelst, så la meg Kongen stor som David kvad være En gren med frukter deg til Herleg om i sine songar, ære. Kongen over alle kongar, 6 Herren Krist frå Davids stad, En synder blir jeg alle dager, Sit no høgt på himmeltrona O nåderike Jesus, kom; Ved Gud Faders høgre hand. Du seier min mot syndens pla- Heidningar på honom vona, ger, I nåde skjul min usseldom. Syng hans lov om alle land. Gi at jeg her, mens enn i live, EBlix T: Saligheten er oss nær. N 18. K 204. I barnekår hos deg må blive. LAGotter. HABrorson. Utg v 5-6.

Nr 38 Nr 39 Underlege ting å sjå Lær meg, Gud, min synd å kjen- Sælt det auga og det øyra ne Og min skyld meg åpenbar, Som dei ting kan sjå og høyra At min arme sjel må vende Og i sanning kjenna få: Seg til deg som hjelpen har! Herren over himmelriket La min lengsel veien finne Er i tenars skapnad send; Til det hjem hvor du er inne, Som vår bror og som vår like La min anger, sukk og savn Virksom med sitt ord han stend. Jage meg inn i din favn!

24 Herre Jesus, hit du trede, Kom og gjør det godt for meg! JULETIDEN Kom med Åndens lys og glede, Kom og mett min sjel med deg! Nr 41 La ditt nådesmil til fulle Opp, gledes alle, gledes nu; Smelte synderhjertets kulde, Med fryd la fylle sinn og hu Så jeg glad med deg til gjest, I Herren deres glede! Holde må en hellig fest! «GUDS GLEDE» han er nå så Landstad. LR 99. T: Jesus er mitt liv i live, K 126. nær; Han kom fordi han har oss kjær Og vil som bror fremtrede. Nr 40 2 Store Gud og frelsermann, Bort sorg, og krenk ei mer vårt Hvem er den som lignes kan sinn, Guds glede lukker vi nå Med din Guddoms store kraft? inn, At vi kan Jesus favne Ingen har fra Adam hatt Med bønn og hjertens takk og Slik en Far av evighet, tro. I ham vi skal vår sjelero Slik en mor i lydighet, Og glede aldri savne. Som han, Guds enbårne Sønn. 3 2 Din fred, o Gud, som overgår Døperen, o store Gud, Alt det som sinn og sans formår, Som løp først i veien ut Vårt hjerte vel bevare For å vise verden deg; I Kristus Jesus at vi må Han så høyt unnskylder seg, Så stor en juleglede få, At han er kun blott en røst Som aldri bort skal fare! Som mot verdens sår og brøst Kingo. LR 100. K 197. Ropte ut til alles trøst. 3 Nr 42 Bibelvise: Lk 2:8-14 Han uverdig kjenner seg Til din sko å tjene deg: Englenes Gloria Hva er jeg et Adams barn? P Herre Gud, himmelske konge, Skygge, støv og jord og skarn; allmektige FADER, for din Ikke engang verd å stå store herlighet som tok bolig På den jord du trådte på, iblant oss. Eller i din forgård gå. M Vi lover deg, vi priser deg, vi 4 tilber deg, vi opphøyer deg Herre Jesus, Davids rot, P O Herre, du Den aller Jeg vil deg med bønn og bot Høyestes enbårne SØNN, Je- Gjerne deg berede sted sus Kristus, I min sjel og hjerte med. du vår Herre og Gud, Lammet Ta det hen og dann det best, som er slaktet, du vår rett- Kom herinn og vær min gjest, ferdighet hos Faderen, mis- Gi en salig julefest. kunne oss, Kingo. S 20. M: Vi lover deg, vi priser deg, vi tilber deg, vi opphøyer deg,

25 P for du alene er hellig, du ale- Han bringer dere salighet, ne er Herren, du alene er Den Beredt hos Gud fra evighet; Høyeste, Jesus Kristus, med At dere skal til evig tid DEN HELLIGE ÅND, i Gud Fa- Ha liv med oss i himlen blid. ders herlighet. 5 M: Vi lover deg, vi priser deg, vi Gi nøye akt på dette tegn; tilber deg, vi opphøyer deg. I krybben svøpt, i stallens hegn, Amen. Der finner dere barnet lagt Som bærer verden med sin Nr 43 makt.

En frelser ble oss født i dag, 6 (Alle:) Hos mennesker Guds velbehag, Kom, la oss vandre glad i sinn Gud være pris og ære! Med hyrdene til barnet inn, Han som ble født i Davids stad; Og knele der, med takk og bønn, Den Sønn som englene tilbad, For ham som er Guds egen Velsignet evig være! Sønn! Min sjel Kjenn vel 7 Du edle gjest, velkommen vær! Denne nåde Fri for våde! For syndres skyld du kommen Mett ditt øye er; Kom derfor inn til meg! Jeg aldri nok kan takke deg! Nå med lyset fra det høye! BCBoye. T: Av høyheten opprunnen er. 8 K 12 O Herre, verdens Skaper god, Hvor fattig du deg føde lot! Nr 44 Hvor ydmyk lot du deg bli lagt I stall og krybbe, uten prakt! Engelen (forsanger/kor): 9 Fra himlen høyt jeg kommer her Men slik har det behaget deg Med hilsen både god og kjær; Den sannhet å forkynne meg, Den glade nyhet om Guds fred, At alt hva verden stoler på, Jeg bringer nå til jorden ned. Det er for deg lik halm og strå. 2 10 Et lite barn er født på jord. O hjertens kjære Jesus Krist, En utvalgt jomfru er hans mor. Gjør deg en vugge i mitt bryst! Her ligger han så fin, så kjær Kom, hvil deg i mitt hjertes Som alles fryd og frelse er. skrin, Og gi meg del i nåden din! 3 11 Det er den Herre Krist, vår Gud, Vær lovet, Gud, som gaven god, Som alle frir fra trelldom ut; Din egen Sønn, oss sende lot! En frelser er han med Guds Ånd, Hør, gleden gjennom himlen Som løser alle syndens bånd. går, Guds engler bringer jubelår! Luther. Landstad. Utg. N 36. K 50. T:Fra himlen høyt jeg kommer her

26 Nr 45 Nå er frelsens dag opprunnet For den syndefulle jord. Velkommen fra din himmelsal Fedrene så sårt har stundet, Til denne verdens tåredal, Grunnet på Guds løftesord. Hvor man deg intet annet bød Tusener av år gikk hen, Enn stall og krybbe, kors og Ventende velsignelsen. død. Akk, hva måtte verden skylde 4 Da han kom i tidens fylde. All verden stod i satans pakt, 2 Da brøt vår Jesus frem med Vær velkommen, Jesus, broder, makt Og rev oss ut med blodig Davids sønn og kvinnens sæd.* hånd For oss å dra med milde Nådens gaver, livets goder bånd. Bringer du fra him’len med. 5 Vær velkommen, du Guds Sønn, Men, Jesus, akk hvor går det til, Morgenstjerne lys og skjønn, At dog så få betenke vil Som hos oss vil bo og bygge, Den store, store kjærlighet Vi som satt i dødens skygge. Som dro deg til vår jammer ned. * 1 Mos 3,15 6 3 Så dra oss ganske til deg hen, Kom, min sjel, lukk opp ditt øye, Du gode, sanne sjelevenn, Se hvor nåderik han er. Så vi i troen favner deg Bøy deg ned, betrakt ham nøye, Og følger på din himmelvei. At du rett kan få ham kjær. 7 Salighetens Gud er her, La verden ei med all sin makt Kjøtt og blod med oss han bær, Oss rive ut av dåpens pakt, Vil med oss sin himmel dele – Men gi at all vår lengsel må Pris Guds nåde, alle sjele. Til deg, til deg alene stå. Dansk 1739. Landstad 1856. T: Som 8 den gylne sol frembryter. Så skal det skje at vi engang Blant alle helg’ners frydeklang Nr 46 I him’lens søte paradis Her kommer dine svake små Skal prise deg på englevis. O Jesus, i din stall å gå. Opplys enhver i sjel og sinn 9 (vi reiser oss) Å finne veien til deg inn. Her står vi nå i flokk og rad 2 Om deg vårt skjønne hjerte- Vi løper deg med sang imot blad,* Akk, hjelp at vi og alle må Og kysser støvet for din fot. I him’len for din trone stå. O salig stund, o søte natt, * 1 Mos 8:11. HABrorson 1732. Da du ble født, vår sjeleskatt. K 260.

27 Nr 47 Nr 48 (Kan synges som vekselssang) F = Forsanger. A = Alle. Alle: I og II = Gruppeinndeling. Vi Kristus lover hver og en F (1) Guds Sønn utav en jomfru ren, Israels hyrde, Jakobs Gud Så vidt som him’lens bue går, Vis deg frem i ærens skrud, Fra sol går ned til den oppstår. Slik du er for kjerubim, 2 (I) Veldig vær for Efraim. Han alt stort og smått har skapt; Alle (2) (Sal 80:1-3) Tok på vårt kjød som var for- Vis ditt åsyn, jomfrusønn, tapt. Han kjødet kunne fri ved Du Guds svar på fedres bønn. kjød Og skapning sin fra evig Hele verden undres må død. Gud sitt komme skikket så. 3 (II) I (3) Av nåde full den jomfru blev Jomfru ren den moder var, Ved Herrens Ånd som verket Som deg under hjertet bar. drev. Den jomfru som det foster Av Den Hellig Ånd i lønn bar, Hun selv ei visste hva det Barnet er Guds evig’ Sønn. var. II (4) (Sal 19:6) 4 (I) Frem han av sitt herberg’ går, Den salig jomfrus liv og blod Klar som sol på him’len står, I hast ble Herrens tempel god. Gud og mann er heltens art, Maria visste ei av mann, Skynder til sin gjerning snart. Ble svanger ved Guds Ord og I (5) Ånd. Fra Gud Fader til vår nød 5 (II) Går han ned i skyld og død, Guds moder ham til verden bar Bryter alle helvetbånd, Som Gabriel forkynte klar. Troner ved Guds høyre hånd. Johannes sprang imot med lyst, II (6) Der han lå under moders bryst. Jesus Krist, Gud Fader lik, 6 (I) Vær i søsken seierrik, Den Gud og mann i krybben lå, Med din Guddoms velde kom, På seng beredt med halm og Skjult i nød og usseldom. strå. Marias melk han diet her I (7) Som metter alle, en og hver. Krybben skinner himmelklar, 7 (II) Natten lys til verden bar, Guds engleskare så den skatt Lys som aldri slukkes ut, Og sang Gud lov i julenatt. Troens ord, bekjent av Gud. For hyrdene den nyhet lød: 8 Alle. (Vi reiser oss) Guds kirkes hyrde nå var født. Takk og lov Gud Fader blid 8 (Alle. Vi reiser oss) Og Gud Sønn for nådetid, Vi gir deg, Fader, ære, pris, Og Den Hellig Ånd dermed, Med Sønnen takk på samme vis, Èn sann Gud i evighet. Den Hellig Ånd dertil også, Ambrosius, d 397. CHRISTE, REDEMPTOR Èn Gud evindelig og nå. Amen. OMNIUM. MLuther. WAbildsnes. Luther. Kingo 1689. T: ”Fra him’len høyt jeg kommer her”.

28 Nr 49 6 Mitt hjerte alltid vanker En spurv har dog sitt rede I Jesu føderom, Og sikre hvilebo, Der samles mine tanker En svale må ei bede Som i sin hovedsum. Om nattely og ro, Der er min lengsel hjemme, En løve vet sin hule Der har min tro sin skatt; Hvor den kan hvile få – Jeg kan deg aldri glemme, Skal da min Gud seg skjule Velsignet julenatt! I andres stall og strå? 2 7 Den mørke stall skal være Nå kom, jeg opp vil lukke Mitt hjertes frydeslott, Mitt hjerte og mitt sinn Der kan jeg daglig lære Og full av lengsel sukke: Å glemme verdens spott. Kom, Jesus, dog herinn! Der kan med takk jeg finne Det er ei fremmed bolig, Hvori min ros består, Du har den selv jo kjøpt, Når Jesu krybbes minne Deg vil jeg følge trolig Meg rett til hjerte går. Her i mitt hjerte svøpt. HABrorson 1732.. T: K 121b. N 45 3 Men under uten like, Hvor kan jeg vel forstå Nr 50 At Gud i himmelrike Jeg er så glad hver julekveld, for I stallen ligge må! da ble Jesus født; Da lyste stjer- At himlens fryd og ære, nen som en sol, og engler sang Det levende Guds Ord, så søtt. Skal så foraktet være 2 På denne arme jord! Det lille barn i Betlehem, han 4 var en konge stor, Som kom fra Her burde herresale himlens høye slott ned til vår Fullsmykket for deg stå. arme jord. Du hadde å befale 3 Alt hva du pekte på. Nå bor han høyt i himmelrik, Du burde deg innsvøpe han er Guds egen Sønn, I lyset som et bånd, Men husker alltid på de små og Og jordens konger løpe, hører deres bønn. Deg kysse på din hånd. 4 6 Jeg er så glad hver julekveld, da Du burde deg utspenne synger vi hans pris, Her åpner En himmel til ditt telt han for alle små sitt gode para- Og stjernefakler brenne, dis. O store himmelhelt. 5 Deg foran burde lyne Da tenner moder alle lys, så En mektig englevakt, ingen krok er mørk; Som deg i silkedyne Hun sier stjernen lyste så i hele Så prektig burde lagt. - verdens ørk.

29 6 4 Hun sier at den lyser enn og Salig fred, himmelsk fred slukkes aldri ut, Toner julenatt her ned. Og hvis den skinner på min vei, Engler bringer til store og små da kommer jeg til Gud. Bud om ham som i krybben lå. 7 /:Fryd deg, hver sjel han har Hun sier at de engler små, de frelst!:/ synger og i dag, BSIngemann. N 54. K 57. Om fred og fryd på jorderik og om Guds velbehag. Nr 52 8 Alle kristne fryde seg nå Å, gid jeg kunne synge så i eng- Og gledes denne tid, lesangen glad; At Gud Faders enbårne Sønn For jeg jo også ble Guds barn Til oss er kommen hit. engang i dåpens bad. Glede og fred 9 Kom herned Jeg holder av vår julekveld og Oss til fromme av den Herre Krist, Monne han komme – Og at han elsker meg igjen, det Av Gud. vet jeg ganske visst. HThommisøn 1569. WAbildsnes. S 25. IMWexelsen. N 60. K 114.

Nr 51 Nr 53 Glade jul, hellige jul Deilig er jorden, Engler daler ned i skjul. Prektig er Guds himmel, Hit de flyver med paradisgrønt, Skjønn er sjelenes pilgrimsgang. Hvor de ser hva for Gud er Gjennom de fagre riker på jor- skjønt, /:Lønnlig iblant oss de den Går vi til paradis med sang! går.:/ 2 2 Tider skal komme, Julefryd, evige fryd, Tider skal henrulle, Hellig sang med himmelsk lyd! Slekt skal følge slekters gang. Det er engler som hyrdene så, Aldri forstummer tonen fra him- Den gang Herren i krybben lå, len I sjelens glade pilgrimssang. /:Evig er englenes sang.:/ 3 3 Englene sang den Fred på jord, fryd på jord, Først for markens hyrder, Jesus-barnet iblant oss bor! Skjønt fra sjel til sjel det lød: Engler synger om barnet så «Fred over jorden! Menneske, smukt, fryd deg! Oss er en evig Frelser Han har himmelriks dør opplukt født!» /:Salig er englenes sang.:/ BSIngemann. N 56. K 17

30 Nr 54 O Jesus, du barnlill, Fra fjord og fjære, Deg lenges jeg så til! Fra fjell og dypen dal Kom, trøst meg allesinne, Et "ære være" Tred inn om her er smått, I dag gjenlyde skal; La meg deg se å finne, Fra kirketårne Å, da har jeg det godt! I fryds basuners støt, /:Dra meg etter deg!:/ For Guds enbårne 3 Som er i dag oss født! Hvor er Gud Fader mild: Sin Sønn han sende vil. Vi var *forlorne, * Fortapte. Han frelste oss av nød! Vi alle var fordervet 2 i vår ulydighet, Guds store under! Men han har oss ervervet Vi har engler hyst. All himlens fryd og fred. Krist hos oss blunder, /:Eia, var vi der!:/ Guds Sønn ved jomfrus bryst! 4 Ja, la kun høres Hvor er vel glede slik Guds barns halleluja! Som høyt i himmelrik, La strengen røres Hvor alle engler kveder For Krist i Davids stad! En ny og liflig sang Nå skal vi føres Og frem for tronen treder Med ham til himlen glad. Til Guds basuners klang! 3 /:Eia, var vi der!:/ Latinsk/tysk. Landstad. N 31. K 119. Eia, Takk, du som treder av latin io! Til mørke hjerter ned! Takk, du som gleder Nr 56 Med Guddoms lys og fred! Kom inn, o Kriste! Forsanger: Tred inn i hvermanns sinn! Det kimer* nå til julefest *jubler La isen briste det kimer for den høye gjest Med kjærligheten din! som steg til lave hytter ned La ingen miste med nyårsgaver: Fryd og fred. Hva godt din fødsel spår! 2 Landstad. Forkortet. N 59. T: På Gud Å, kom, bli med til Davids by alene. K 202. Hvor engler synger under sky! Slå følge med på marken ut Nr 55 Hvor hyrder hører nytt fra Gud! Jeg synger julekvad Jeg er så glad, så glad! 3 Alle: Min hjertens Jesus hviler Se, hist* i lysets kledebon, I stall og krybbe trang, blant fattigbarn en himmel-ånd! Som solen klare smiler Hør Paradisets nattergal Han på sin moders fang. Slå jubelslag i gråtens dal! * På den andre siden. /:Han er Frelser min.:/

31 Hvor Rakel gråt for sine små, 12 Alle: Det klinger nå som orgler gå: Ja, du er evig ære verd, Vær glad i Gud og gråt ei så! Du høvding over himlens hær! De døde skal igjen oppstå! Som steg i støv fra tronen ned 5 For dødens barn å skjenke fred! Hvor David gikk i ungdoms år 13 Som salvet drott og voktet får, Så prises av Guds englekor Der åpenbares hyrder nu Guds nåde mot den falne jord! Hva Herren David skjøt i hu! Den synder som vil tie her, 6 Er nåden ei, men dommen verd. Hva dunkelt fra hans harpe 14 klang, Nei, la oss gå med rørte sinn Nå tydes klart i englesang. Som hyrdene til barnet inn, Hva David kun i ånden så, Med gledestårer takke Gud Skal nå for verdens øyne stå. For miskunnhet og nådebud! 7 15 Ved nattetid i hyrdelag Ja, vær velkommen, edle gjest, Forkynner engler Herrens dag! Fra himlen høyt, blant gjester Hør etter, hør, og føl i bryst, best! Vær selv min takk en ver- Vi reises opp til liv og lyst! dig tolk, Du nådesol for gravens folk! 8 Engelen (forsanger): 16 «Fra himlen høyt jeg kommer O rikmanns Sønn av evighet, her Med nyhet god og reisen Hvor kom du fattig dog herned verd; Derom skal synges rundt For meg utro, gjeldbundne på jord Med sangen vår i engle- svenn Å gjøre kongerik igjen! kor. 17 9 All verden, nok så vid og lang, Jeg er den store gledes tolk Til vugge var jo deg for trang, Som bringes skal til hvert et For ringe, om med gull tilredt folk: I Betlehem, i Davids by og perlestukket, silkebredt. Gjør nådesolen morgengry! 18 10 Men for av smått å gjøre stort, I Betlehem er Kristus født, Av stort du her har lille gjort, Den frelsermann fra synd og I krybben lagt, i kluter svøpt, død. Nå kom den store løvsal- En himmelseng du meg har fest;* Nå ble Gud Herren hyt- kjøpt! tens gjest! 19 En av Israels store høytider til minne om Ja, fryd deg mark, syng høyt du Guds ledelse under ørkenvandringen. skog! I mullet går nå Herrens 11 plog, Så gi nå nøye akt derpå, Og selv han legger sæd i jord Du straks til Betlehem må gå! Til himmelbrød på alterbord! I kluter svøpt, i krybbe lagt Er han som skapte himlens prakt!»

32 Kom, Jesus vær vår hyttegjest! Det har han gjort, vi kan derpå Hold selv i oss din julefest! Hans store kjærlighet forstå. Da skal med Davids harpeklang Hver kristen glede seg derved Deg takke høyt vår nyårssang! Og takke Gud i evighet! NFSGrundtvig 1817. T: S 27. Halleluja! Luther. Landstad. S 28. K 36 Nr 57 Du være lovet, Jesus Krist Nr 58 At menneske du blev forvisst, Alle: Født av en jomfru ren og skjær, Et barn er født i Betlehem Til gleden stor i himlens hær. Betlehem. Miskunne oss. Nå gleder seg Jerusalem. 2 Halleluja, halleluja. Gud Faders Sønn av evighet I (2) Er kommen fattig til oss ned, Han lagdes i et krybberom, Kledd i vårt arme kjød og blod Krybberom. Hit kommer Gud, vår Herre god. Uend'lig er hans herredom. Miskunne oss. Halleluja, halleluja. 3 II (3) Han som all verden er for trang, Men okse der og asen stod, Han ligger på Marias fang; Asen stod. Til moderbrystet blir han lagt De så den Gud og Herren god. Som bærer verden ved sin makt. Halleluja, halleluja. Miskunne oss. I (4) 4 Av Saba kom de konger tre, Det sanne lys nå stråler inn Konger tre. I verden med så klart et skinn, Gull, røkels’, myrra ofret de. Opplyser oss i mørke tid, Halleluja, halleluja. I ham vi ser Gud Fader blid. II (5) Miskunne oss. Han fødtes av en jomfru skjær, 5 Jomfru skjær. Ja, han som var Guds hjerte Foruten mann han fødtes her. nest Til jorden kom, en fremmed Halleluja, halleluja. gjest. Han fører oss fra dødens I (6) dal Til bords med seg i himlens Vårt kjød og blod han på seg sal. tok, På seg tok. Miskunne oss. Uskadd av djev'len ble han dog. 6 Halleluja, halleluja. I all vår armod steg han ned II (7) Av ren og skjær barmhjertighet I kjød og blod er han oss lik, At du skal blive glad og rik, Han oss lik. Hans kjære, gode engler lik. I synden er han oss ulik. Miskunne oss. Halleluja, halleluja.

33 Gud er nå ikke lenger vred, Alle: (8) Det kan vi derav vite Dermed han gjør oss lik med At han har sendt sin Sønn her seg, Lik med seg, ned For verdens synd å lide. Den Herre er vår himmelvei. Gjør dette vidt i verden kjent Halleluja, halleluja. At Gud sin Sønn for oss har sendt Til jammer, ve og våde! 9 (vi reiser oss) Hvem vil da ikke være sæl Lov, takk og pris i evighet, Og trøste seg i ve og vel I evighet, Den Hellige Trefoldig- I ham Guds rike nåde! het. Halleluja, halleluja. 5 Latinsk 1300-t. HThomissøn. T: S 30. Og blandes enn min frydesang Med gråt og dype sukke, Nr 59 Så skal dog korsets hårde tvang I denne glade juletid Meg aldri munnen lukke. Bør vi oss rett fornøye, Når hjertet sitter mest beklemt, Og bruke all vår kunst og flid Se, da blir frydens harpe stemt Guds nåde å opphøye. Så den kan bedre klinge, Ved ham som er i krybben lagt, Og korset selv, når Jesus vil, Vi vil av all vår sjelemakt Må også hjelpe sjelen til I ånden oss forlyste. En lovsang ham å bringe. Din lov skal høres, Frelsermann, 6 Så vidt og bredt i verdens land Halleluja, vår strid er endt! At jorden den skal ryste! Hvem ville mere klage, 2 Hvem ville gå av sorg omspent En liten sønn av Davids rot, I disse frydedage? Som og er Gud tillike, Syng høyt i sky, Guds kirke- For våre synders skyld forlot flokk: Halleluja, nå har jeg nok, Sitt høye himmelrike. Den lyst er uten like! Det var ham tungt å tenke på Halleluja, halleluja! Guds Sønn At verden skulle under gå, er min, jeg går herfra Det skar ham i hans hjerte. Med ham til himmelrike. I slik en hjertens kjærlighet HThomissøn. HABrorson. N 44. Han kom til oss på jorden ned At lindre all vår smerte. 3 Nr 60 Vår takk vi frem vil bære da, Stå fast, min sjel, stå fast Om den er ganske ringe; I Herrens kriger! Hosianna og halleluja Tenk hvilken skam og last Skal alle vegne klinge. Om Gud du sviker! Guds ark er kommet i vår leir! Tenk hvilken skjendig ting Da synger vi om fryd og seir Først Gud å kjenne, Mens hjertet må seg røre; /:Og siden seg omkring:/ Vi synger om den dype fred, Til verden vende! Så helvete skal skjelve ved Vår julesang å høre.

34 Begynt er ikke endt, Gud være lov og pris, Det må du vite. Ja, Ham alene, Du som har Jesus kjent, Som lot oss paradis Bli ved å stride! Så dyrt fortjene! Alt hva ditt hjerte vil Vår Jesu kamp og strid Fra himlen vende, Til æreminne /:Skal overvinnes til:/ /:Vi vil vår korte tid:/ Din siste ende. Stå fast og vinne. 3 HABrorson. N 74 K. 175b. Å stå imot med makt Til alle sider, Nr 61 I faren stå på vakt Din, o Jesus, din å være Må den som strider. Er min lyst og all min ære, Men det skal mere til Din i liv og din i død. Sin krans å finne: Derfor vil jeg trofast stride, /:Utholdenheten vil:/ I ditt fotspor vil jeg skride, Alene vinne. Følge deg som du meg bød. 4 2 Se opp og tenk engang Ja, jeg vet kun den kan finne På livets krone, Ærens krans og kronen vinne, På din bestemte rang Som er tro mot dine ord; For Lammets trone! Som tross alle livets farer, I sannhet, hva du her Fiendens svik og mørkets sna- Enn må tåle, rer, Trofast går i dine spor. /:Av kronen ei er verd:/ 3 Den minste stråle. Under korset vil jeg trede, 5 Bære det med stille glede, Ja, tenk på ham, o sjel, Korset, Frelser, som er ditt. Du troskap lovet, Går min vei i mørke daler, Tenk hva Immanuel Dog mitt mål i himlens saler For oss har vovet! Ser mitt øye glad og fritt. For oss den Herre god 4 Sitt blod utøste, Før meg kun hvor døden truer, /:Sitt liv, sitt dyre blod:/ Før meg gjennom trengsels luer, Og oss forløste. Gjennom storm på ville hav! 6 Som du vil, min Jesus kjære, Når denne kjærlighet Bare du, ja, du vil være Vi rett betrakter, Selv min sterke støttestav. Og verdens herlighet 5 For intet akter, Av din nådes lys omstrålet, Når himlen er oss kjær Led meg selv på vei til målet Og lys og yndig, Mens jeg vandrer her på jord! /:Først da blir Herrens hær:/ Og når korsets tid er omme, I striden myndig. Til din himmel la meg komme, Hvor i herlighet du bor.

35 TWOldenburg. N 78. K 143. T: Naglet til et Det ber vi alle, båd’ kvinne og kors på jorden mann: La oss i din fred få leve. Thommisøn. S 31. Nr 62 Et lite barn så lystelig Er født for Nr 63 Bibelvise:Lk 2:21-38 oss på jorden; Utav en jomfru Hør, Under stor nåderik Han er vår frelsermann Er blitt en jomfrusønn. vorden. Om ei Guds Sønn had- Ryktet om ham gror; de manndom hatt, Da var vi alle Simeon han tror, for evig fortapt; Vår salighet han Møter ham med hjertens bønn er alene. Vi takker deg, kjæres- Som blir til fall. te Jesus Krist, At menneske du Ham mange snubler på, blev for visst; Men de som tror, skal få Vi vil i ditt rike deg tjene. Oppreisning ved hans verk. 2 Sverdet gjør dog sår og harm Denne tid er ganske gledelig, I Guds moders jomfrubarm. Vi må Gud takke og love, Du Guds menighet, det merk! At Kristus ned av himmelrik 2 Til jorden ville komme. Gud, gi jeg så Det var aller største ydmykhet I faste, bønn og bot Som Gud av himmelen har oss Med Anna må tedd; Han ville vår tjener være. I Herrens tempel gå, Uten all synd ble han brødre lik Se ham i mitt kjøtt og blod, For Gud å gjøre oss evig rik; Se frelsens grunn, Han bar verdens synder alle. Guds løfter i en sum. 3 Stig inn i tanke, sinn, Det går dem vel som dette tro At du med visdom din Av ganske hjertens grunne; Blir all frelsesgrunnen min, De visselig får i himmelrik bo Hvor mitt legems tempel står Om de bekjenner med munne Og din takk for evig går. At Kristus har for alle som èn Utg e TKingo 1689. T: I Jesu navn. K 81. Gjort fyldest, han var dertil utsendt Av Gud Fader i himmelrike. Nr 64 O aller største kjærlighet, O Jesus, født av jomfru skjønn Krist døde for vår ugudelighet, Fra evighet Gud Faders Sønn; Han stilte Gud Faders vrede. Du bringer glede, sender år 4 Med deg Guds nådes sol oppgår. Så takk ham da, all kristenhet, 2 For slik en stor velgjerning, Med sang Guds engleskare god Og be ham for hans miskunnhet, Deg priser for din død, ditt blod; Han ville oss beskjerme Med sang de melder Guds be- For falsk lærdom og kjetteri hag: Fra Gud han bringer frel- Som vi så lenge befant oss i, sens dag. Han ville oss det tilgive. Gud Fader og Sønn og Helligånd,

36 Er Gud vår Fader, og hans favn Så vi med Jesus finner Opplatt for oss i Jesu navn, I døden salighet! Hva er det da oss skade kan? HABrorson. N 758. K 184. Vi har vår Gud og frelsermann! 4 Nr 66 Han gir et evig jubelår, Fra himmelen opprunnen er Reist opp av grav, han med oss En morgenstjerne klar og skjær går. Frisk opp! Nå er det lov- Av sannhet og av nåde: sangs tid; Det barn har gjort vår Du Davids sønn av Jesse rot, tid så blid. Min konge og min brudgom god CSchneegaas. Landstad. S 47. Meg fryder overmåte, Liflig, Vennlig, Nr 65 Skjønn og herlig, O Gud, som tiden vender Sterk og kjærlig, Og styrer i din hånd. Du vår seier, Vi folder våre hender Evig liv i deg vi eier. Og ber deg ved din Ånd: 2 I Jesu Kristi navn, Du lille barn så fin og skjønn, La dette år oss være Marias sønn - Gud Faders Sønn! Velsignet deg til ære, O du høybårne konning,* Oss selv til evig gavn! Du er mitt hjertes lilium,** 2 Ditt hellig’ evangelium Ditt Ord og sakramenter Er søtt som melk og honning! Vi har til denne stund, Kjære Herre, Men akk, hvordan forrenter Hosianna, Vi disse store pund? Himlens manna, For Jesu dyre sår, Deg til ære La dog ditt lys tiltage Glad i ånden vil jeg være! Og syndesøvn forjage * konge. ** lilje. I dette nye år! 3 3 Hvor hjertens glad jeg være må, Styrk dem som til oss bærer Min Jesus er mitt A og Å, Bud om ditt rene Lam. Begynnelse og Ende. La dem som andre lærer, Han fører meg med takk og pris Selv være lært av ham. Til jorden ny, til paradis; For Jesu Kristi blod Min lengsel til ham vende! La mørkets makt beskjemmes Amen, Amen, Og Ordets kraft fornemmes Kom i tide, Til himmelgrøde god! Kristus blide, 4 Kom, min ære, Gi dem som ikke kjenner I din glede vil jeg være. Deg i Jesus Krist, PNicolai. S 50. K 12.

At de med oss seg vender Til ham, vår Frelser visst. For Jesu skyld bered Vårt sinn før tiden svinner,

37 Jeg skal opp i dommen stå, Inn med fryd i himlen stige, Nr 67 Og i herlighetens rike Med livets krone på. Saligheten er oss nær Hvite klær og palmegrene, Opp mitt hjerte, opp min tunge, Engledrikk av livets flod Opp om Jesu Navn å sjunge, Dette nyter jeg alene Om hvor dyrebart det er. For min Jesu Navn og blod. Alt som i meg er, seg fryde 6 Til min Frelsers lov og pris, La det Navn, o Jesus, som At min jubelsang kan lyde Du for meg har villet bære, Langt hen inn i Paradis. Alltid meg i tanker være 2 Hvor jeg går i verden om. Å, du kjære Jesu Navn: Og i dødens siste dvale Min forløsnings morgenrøde, La det styrke sjel og sinn, Paradisets førstegrøde, At jeg må om Jesus tale Bange sjelers trygge havn, Til jeg går i himlen inn. Troens sterke seiersfane, HABrorson. S 45. K 204. Håpets rette ankergrunn, Lyset på min trange bane,

Trøsten i min siste stund! Nr 68 3 I Jesu Navn Jesus oss til trøst og gavn Skal all vår gjerning skje, Dette navn har villet bære, Om den skal bli til lykke og til Men han måtte tidlig lære gavn, At det var et smertens navn: Ikke bli til spott og spe. Han til døden måtte stride Vel satt i verk Da han frelsernavnet fikk; I hans Navn, blir den sterk All vår syndeangst og kvide Og salig fremgang får, Dypt ham gjennom sjelen gikk. Inntil den målet når. 4 Gud til ære skal det skje, Å, jeg er en synder stor, Daglig skal vi her få se Det er all min navneære, At vi i hans omsorg står. Bedre kan det ikke være 2 Når jeg hører Lovens ord. I Jesu navn Men da du er «Jesus» blevet,* Vi prise vil vår Gud. Og fordi min skyld du tok, Han gir oss lykke, vender alt til Derfor står mitt navn innskrevet gavn Når vi akter på hans bud. Deilig nå i Livets Bok. Han lar sitt Ord * Jesus betyr «Gud frelser». Bli vårt lys her på jord, Og med sin arm så sterk Gjør han hos oss sitt verk. La oss da hver tid og stund Takke ham av hjertens grunn. Du Guds menighet, det merk!

38 I Jesu Navn Nei, nei, Johannes så Vi leve vil og dø. At Ordets vannbad ikke Om vi får leve, blir det til vårt Den minste syndeprikke gavn; I Jesus finne kan. Vi har fred, om vi må dø. 5 I Jesu Navn, Ham til pris, oss til Dog dåpen din du ville gavn, I Jordans blanke flod, Skal vi igjen oppstå, For dåpens kraftig kilde Inn i Guds rike gå; Er i ditt roseblod; Hvor vi da til evig tid At alle andre vann Glade ser hans åsyn blid, Ved Ordets kraft må tvette Når vi for hans trone stå. All synd og ondskaps flekke JFriderichsøn. N 81. K 106. Som i oss finnes kan. 6 Nr 69 Bibelvise: Mt 3:13-17 Vår arvesynd og lyter Jeg lyster nå å trede Fra første fødsels stund Til Jordans dype vann, I gjerningen utgyter Og stille meg med glede Og viser ondskaps grunn. På Herrens nådestrand: Selv om den kun er sped, Å, se det store håp, Med viten ei og ville, Den nåde Gud har skiftet, God frukt kan ingen pille Den pakt han med meg stiftet Av det pilråtne tre. Av miskunn i min dåp. 7 2 Men du, o Livets Kilde, O Jesus, full av nåde, Ved dåpen tvetter ut Du livets hovedflod. Alt hva der står oss ille; Du godhet uten måte; Du rense vil din brud Oppreiser, gir nytt mot. For syndens skam og sut. Jeg ei begrunne kan Kledd i din rettferds klede, At her du må behøve Vi står for Gud, vår glede, I dåpen deg å løve* (overøse) Takk være Lammets blod. Utav en håndfull vann. 8 3 Å, størst av alle floder Du er jo him’lens ære, Er dåpen hvor vi får Og solens renhet ei Guds kirke til vår moder, Mot deg kan lignet være, Hos Herren barnekår. Ei stjerners melkevei. Guds pakt her i vår dåp Ja, selv Guds engler må Skal him’len oss opplukke Deg med full røst og tunge Og satans branner slukke. Trefoldig Hellig sjunge, Det er vår tro, vårt håp. TKingo 1689. MBLandstad T: Den tro som Og for din trone stå. Jesus favner. 4 Hva vil da støv og aske, Hva vil da Jordans vann? Skal renhets hav seg vaske Utav et ringe spann?

39 Nr 70 Men den som tror og mottar Vår Herre kom til Jordans flod dåp, Skal derved salig blive; Det var Gud Faders vilje; Og født på ny til livets håp, Han av Sankt Hans seg døpe lot, Han skal ei dø, men leve Sitt embet’ å oppfylle. Og himmelrik visst arve.» Et bad han stiftet inn og bød 6 Avtvette alle synder Den som ei tror hva Gud her Og senke ned den bitre død, bød, Han blir i synder sine, Ned i hans blod og vunder. Og er fordømt til evig død Det gjaldt nytt liv og levnet. I ond samvittighets pine. 2 Han tror seg nokså god og from, Så lytt nå til og merk deg vel Av syndig sæd han grodde. Hva Gud vil dåpen kalle, Han døpes skal med vredens Så du kan gjøre rett og skjel dom Som går ham over hode. Og unnfly kjetter’ alle. Han kan seg selv ei hjelpe. Gud vil at der skal være vann, 7 Dog ikke vann alene, Vårt øye så de dype vann, Men Ordet hans med Hellig Ånd Og alt var tomt og øde. Er hos og vil oss tjene. Da lød Guds Ord, da falt Guds Han selv er den oss døper. Ånd, Og Krist stod opp av døde; 3 Og dem han kjøpte med sitt blod Det ville Gud for verden klar Fra Gud sin Faders vrede, Med tegn og tale gjøre. De føres gjennom Jordans flod Gud Faders røst de åpenbar Til løftets land med glede. Ved Jordan kunne høre: Der flyter melk og honning. Luther. Thomissøn. Landstad. S 62. «Det er min kjære Sønn», sa Melodi fra 15. årh. Gud, «I ham jeg har min glede. Det er min vilje og mitt bud Til ham de skal hentrede. Nr 71 Hans lære skal de følge.» Jeg er tegnet i Guds hånd 4 Født på ny av vann og Ånd. Her står nå òg Guds Sønn på Gud er Fader, lys og trøst, jord I manndom sin å skue; Jeg hans bilde, barn og lyst. Den Hellig Ånd òg brått nedfòr Å, jeg arme støv og jord, I skikkelse som due. Kristus selv er blitt min bror – Så skal vi tro om ei vi se Styrken min og gleden stor. At himlen her er åpen, 2 At Gud selv i personer tre Gud har meg rettferdiggjort, Er med og hos i dåpen, Åpnet for meg him’lens port; Vil bo hos oss og bygge. Jesus er min salighet, 5 Gud er ikke på meg vred. Krist byder de apostler tolv: Meg, en synder stor for Gud, «Gå hen, all verden lære Har han kalt fra døden ut, Den er fortapt i syndens vold; Lem jeg er på Kristi brud. På dødens dom den bære.

Hva jeg ber om skal jeg få, Den som er veket fra deg hen, Det er godt å tenke på. O Herre, søk ham opp igjen, Him’len den er Guds og min, Lukk opp hans syn, forbind hans Jesus gjør meg ren og fin, sår, Så salig styrkestund han Til Guds helligdom og kor, får. Ånden i mitt hjerte bor – Den døve, gjør hans hørsel lett, Jesus er min glede stor. Den stumme, lær å tale rett, 4 Den som ei fritt bekjenne tør Uforandret er min ro, Sin tro, i Gud frimodig gjør! Uforferdet er min tro; 5 Evig skal min sak bestå, Gjør ånden sterk og hjertet stilt, Ingen dom kan til meg nå. Før hit den seg fra deg har skilt, Kristus er den fulltro venn, Sank sammen dem som spredte Som seg gav i døden hen, går, Hjelp alle som i tvilen står, Har òg vunnet meg igjen. 6 5 Så de med oss og vi med dem Derfor er jeg vel tilfreds, Kan følge deg og finne hjem, Jesus har meg alle steds. Og der til sist med trøstet sjel Han for alltid har meg kjær, Få hvile søtt og blive sæl. Min i evighet han er. JHeermann. N 90. T: Hold oppe, Gud. K Takk da Gud, min sjel, med flid, 87. Syng mot him’len mild og blid: Gud er min til evig tid. Nr 73 Tysk 1714. HABrorson 1734. T: Frykt, mitt Vær trøstig, Sion, Jesu brud barn, den sanne Gud. Nå har du frelsen funnet! Å, gjør deg rede, se fra Gud Ditt lys nå er opprunnet; For Herrens store herlighet, Din Jesus, er iblant oss sett. ÅPENBARINGSTIDEN Nå er din seier vunnet! 2 Nr 72 Uvitenheten tung og mørk O Krist, du sanne lys og vei Er stor på jorderike; Opplys enhver deg kjenner ei, Folk går som i en tåket ørk, Send ut ditt Ord, din hjord Guds ord de vil ei vite. formèr, Så der må frelses Men Jesus, verdens lys, er her, mange fler! Med oss vårt kjød og blod han 2 bær; Da må alt mørke vike. Din Sannhets Ånd til fange tag 3 Den som fornekter deg i dag; Han skal for dem som rundt på Og kom til dem med trøst og råd jord I søvn og blindhet vanker, Som går med lønnlig hjertegråt. Ved nådens skinn og nådens Ord Opplyse sinn og tanker, Så mennesker med stor attrå Hen til det Livets Ord kan gå

41 Hvor salig trøst de sanker. Ordet sannes, 4 Ørknen vannes, Lukk øyne opp, gi nøye akt, Grøden trives, Gud virker her med Ordet. Og nytt liv de døde gives! Han kaller til sin nådepakt 3 I underet på bordet; Den gode hyrde, se han går Til pantet på Guds nåde fri Inntil han funnet har sitt får, I livet for Guds åsyn blid. Har det bak hegnet inne. Å, dype Herrens domme! Ja, la oss flittig gå med ham 5 Og lokke på de kjære lam Hvor skal ved dette gledesbud Som løper om i blinde! Da takkens kilder strømme, Lovsyng Herren! Når du får se din kirkebrud La oss bære, Fra mangt et herredømme! Frem hans ære Hun skal med røkelse og gull Troessterke. For Jesus stå, av lovsang full, Herrens hånd er her å merke! Guds frelses verk berømme. 4 6 Velkommen alle fjern og nær O Jesus Krist, som manndom Til Kristi kirkes samfunn her, tok, Hjelp oss å se og kjenne: Som har i himlen hjemme! Vårt navn du skrev i Livets Bok. Gud signe dere, gjøre sterk; Og gi at vi må vende Og han som har begynt sitt Vårt gull og gods og sinn og sjel verk, Til Kristi dag det fremme! Til alt som deg behager vel, Lovsyng Herren! Inntil vår siste ende! Løft hans banner, Kingo 1699. N 91. K 241. Hver som stander Tungt i striden, Nr 74 Sår med gråt og gledes siden! Landstad. N 511. T: Av høyheten opprunnen Oppløft ditt syn, du kristensjel, er. K 12. Det dugger over dal og fjell; Gud har sin milde hånd opplukt, Den gode sæd har båret frukt Nr 75 Bibelvise: Mt 2:1-12 I fjerne verdens egne. Herodes, hvorfor frykter du Lovsyng Herren! At Herren Kristus kommer nu? Sjeler bundne, Han søker ei ditt rike, han Nå gjenfundne, Som himmelrike give kan. Frelste føres, 2 Gledessang i himlen høres! De vise fulgte stjernens lei, 2 Den ledet dem på rette vei. Som regn og sne fra himlens sky Gull, myrra, røkelse de gav De vanner jorden, gjør den ny, Den Gud og mann i krybben lav. Til grøden vokser fager; Så vender, sier Gud, mitt Ord Tilbake ikke tomt fra jord, Men gjør hva meg behager. Lovsyng Herren!

42 Guds Lam på vei til offersted, Hans gjerning all og id All verdens synd han bar og led, Tør man med spott betale, Guds nåde skjult, men åpenbar, Og trosse nådens tid. Gud med sin død oss frikjøpt 5 har. Iblant de lærdes skare 4 (vi reiser oss) Seg Jesus ned har satt, Takk og lov skje deg, Gud Sønn, Vil høre og erfare Sant menneske av jomfru Om deres lærdoms skatt. skjønn, Med Gud Fader og Hellig De gransker Skriften nøye, Ånd, Skje takk og lov i alle land. Men Jesus kjennes ei, Sedullius. Thomissøn. Kingo. S 48. Kan Han står for deres øye, synges til «Det kimer nå til julefest». Men stolthet sier nei. 6 Nr 76 Bibelvise: Lk 2:41-52 O Jesus, gid du ville Hvor stor er dog den glede Mitt hjerte danne så At vi med Jesus må At tidlig det og silde* (sent) I Herrens tempel trede Ditt tempel være må! Og i hans forgård stå! Du selv min hjerne vende Hva er det for en ære, Fra verdens kloke flokk, Hva nåde stor fra Gud, Og lær meg deg å kjenne, Ved troen her å være Da har jeg visdom nok! Vår Frelsers kirkebrud! Kingo LR 170. 2 Opp sjel, og akt full nøye Nr 77 Din Jesu kirkeferd! Kristus: Her males deg for øye Min Faders Navn og ære Hva ydmykhet er verd. Guds Kirkes herlighet, Se, ved foreldres hender Skal all min omhu bære, I lydighetens bånd Det er min fødsels med.*(siktemål) Går han som jordens ender 2 Og himlen har i hånd! Av alle jordens ender 3 Jeg dem forsamle skal, O tempel, se din lykke Som Herrens ære kjenner På denne dag er stor; Et fast utallig tall. At Jesus selv vil smykke 3 Din helligdom og kor! Et tempel skal jeg bygge Gid hjertene kun ville Og grunne med mitt blod, Så motta ham, vår tro, Som satan ei skal rygge, For han, all nådens kilde, Det får så sterk en fot. Vil gjerne hos oss bo! 4 4 Hver sjel som meg mon savne Men akk, Guds tempels ære Skal i Guds tempelbo I støvet ned er lagt; Meg søke og omfavne Enhver seg selv vil lære, Og finne trøst og ro. På Jesus få gir akt. Der vil jeg alltid blive Hans ord, hans himmeltale, Forklaret i mitt Ord,

43 Og sakramenter give 5 Fra nådens rike bord. O Jesus, du som hjerter kan 6 Alene sammenbinde Der vil jeg sjele løse Gud til kjærlig ektestand, Av alle synders bånd, La dem din hjelp dog finne Der vil jeg trøst utøse Som i din tro og sanne frykt i hver bekymret ånd. Har sine løfter på deg bygt! 7 La fryd for dem opprinne! Der vil jeg alltid finnes, 6 Vel dem som søker meg! Gi ære, hell og gode råd, Av dem skal kronen vinnes, Gi tusenfoldig lykke, De går min himmelvei. Stadfest du selv all deres dåd Kingo. S 51. I ditt det gode tykke! Velsigne deres sjel og liv, Nr 78 Bibelvise Joh 2:1-12 Og etter dødens dag dem giv Hvor salig var det brudepar Din himmels æresmykke! Kingo. LR 180. T: Hva kan oss komme til I Kana overmåte, for nød. K 89. Hvor Jesus selv innbuden var Til deres fryd og både!

Den bryllupsdag og gledesfest Nr 79 Blev herlig ved den bryllupsgjest Jesus, Jesus, Ham alene Som byr oss evig nåde. Står mitt hjertes lengsel til, 2 Og mitt ønske er det ene Men ingen dag går frem så klar At jeg vil hva Jesus vil, Av gyllen morgenrøde, Så i ham jeg glad og mild At ikke nød og motgang snar Roper: Herre, som du vil! Kan legge gleden øde. 2 Så ren er himlen ei å se Jesus, du skal alltid være At jo en sky av storm og sne Den jeg dypest holder av. Kan nedslå vårens grøde. Deg til gave vil jeg bære, 3 Hva du meg i nåde gav. Den gode vin før tiden slapp, Har ditt blod slukt vredens ild, Men vannet blev tilbake, Å, så før meg som du vil! Så bliver gleden ofte knapp 3 I beste frydedage. Synes noe meg å nytte Men hvor det finnes kjærlig bønn Som vil bli til sorg for deg, Og tro til Jesus Krist, Guds Å, så la det fra meg flytte, Sønn, Der stilles trang og plage. Gi kun det som tjener meg. 4 Intet annet på meg spill, Den time kommer når han ser Gi meg deg og hva du vil! Vårt kar vil over flyte, Når alle ting seg ille ter, Da skal hans hjelp frembryte. Da vil han vende korsets stand Og gledens vin for sorgens vann I våre hjerter gyte.

44 Gud gi meg å være den salige Og fullfør din gode vilje, gjest som sitter hos Kongen for Herre, i og ved meg, du, borde, Å være hos Ham i den Så skal ingen makt oss skille, evige fest, Når her de meg Ingen glede, ingen gru. gjemmer i jorde! Hjertet legger dette til Miskunne oss, Herre Jesus! Midt i døden: Som du vil! 6 5 Da glemmes det kors som på Jesus, det er mer enn meget jorden jeg bar, Da slukner så At jeg deg til gave fikk, mildelig sorgen, Da bliver opp- Ta mitt hjerte som ditt eget, klaret hva gåtefullt var, Da rin- Sett det i den rette skikk, ner den lyse dags morgen! Så jeg alltid glad og mild Miskunne oss, Herre Jesus! Roper: Herre, som du vil! 7 LElisabeth/Brorson. LR 187. N 48. Da toner det gjennom den him- T: Når mitt øye trett av møye melske hall En lovsang lik bru- sende vanne, For tronen og Nr 80 Bibelvise: Mt 8:11f Lammet de salige skal Der mange skal komme fra øst Med evig takksigelse stande. og fra vest Å sitte til bords i Miskunne oss, Herre Jesus! Guds rike Med Abraham, Isak og Landstad GL 216/LR 191 T: K 24 el Ahnfeldt’s melodi. Jakob til gjest Hos Ham som bød inn oss å stige. Miskunne oss, Herre Jesus! Nr 81 2 Når vi i største nød mon stå Men de som motstod Ham fra Og ikke vet hvor vi skal gå, morgen til kveld Og stolte på Og finner ingen hjelp og råd egen dyds styrke, Fordømmes Om enn vi gikk med hjertens og kastes med legem og sjel gråt, Hen ut i det ytterste mørke. 2 Miskunne oss, Herre Jesus! Da er vår trøst i sådan mèn 3 Å komme sammen hver og en Å, Gud la oss høre med kjærlig- Og deg påkalle, Herre Gud, hets brann Vår Hyrdes hans lok- Om hjelp alt på ditt Ord og bud. king så blide, At vi måtte skynde 3 oss, kvinne og mann, Og samles Så kommer vi som du oss bød, om Ordet i tide! Og klager deg vår store nød, Miskunne oss, Herre Jesus! At vi er nå så helt forlatt, 4 Av sorg og fristelse omsatt. Gid jeg måtte være, og alle med 4 meg, Blant Guds den beseglede Se ikke på vår synd så stor, skare. Gud tage oss nådig i Tilgi oss, tal ditt løseord; himlen til seg, Og frelse fra hel- Stå oss i våre trengsler bi, vetets fare! Stadfest oss i din nåde fri, Miskunne oss, Herre Jesus!

45 Og i de kristnes blod Så vi deg tjener gladelig, Tyranners våpen søles, Ved troen deg behagelig. Og all ulykke brøles I Sønnens Navn, den Herre Guds folk og barn imot. Krist, Vår Frelser og vår tals- 5 mann visst, Den flokk med Jesus farer 6 Og gir ham plass ombord, At vi så kan av hjertens grunn Som kysser Åndens gaver Med glede takke deg hver stund Og følger Jesu ord Og lyde deg med største flid, Foruten fantasi Og love deg til evig tid! Og uten folkelære, PEber. Thomissøn. LR 197. T: K 179 Den flokk kan aldri være Fra motgangs bølger fri. Nr 82 Bibelvise: Mt 8:23-27 6 Hva er det for en snekke Så la avgrunnen øse Og liten fergebåt, All helveds ondskap opp, Som storm og vanne trekke, Og la kun satan løse Så den er uten råd? All sin tyranne-tropp, Å, se den store nød – La kirkeskipet få Rett som den gikk til grunne Ti tusen støt på side, Og just til havsens bunne Dog skal vel Jesus vite Ned i avgrunnen fløt! Hvor det sin havn skal nå. 2 7 Det er Guds kirkeskare O gode Gud og Fader, Og liten menighet O Sønn og Hellig Ånd Som hit og dit må fare Som dine ei forlater! Og titt ei redning vet! Å, la din allmakts hånd Hvor Jesus later som Befri din menighet Han ofte hardt mon sove Fra all dens tvang og våde! Og så for vind og vove Å, gjør det for din nåde Sitt skip lar tumle om. Og Jesu blodig sved! Kingo. S 58. Nr 1) K 134. T: O Gud, som 3 tiden vender Titt Leviatan tuter Av hat og helvetharm, Ja, store floder spruter Nr 83 Inn i Guds kirkes barm! Jeg takker Gud for kristentro, Han rører vinder opp Den er så kjært et smykke; Ved mektige på jorden, All tid jeg skal i verden bo, Så lynild, storm og torden Er den mitt hjertes smykke, Bekjemper kirkens tropp. Og gjemt som arvegull i skrin, 4 Til selv han kommer, Herren Her reises og opprøres min, Da lyser opp min lykke. All satans herremakt; Ild, bål og sverd her føres, Vil føye satans akt.

Nr 84 For den som på Gud Fader tror, Den tro som Jesus favner Han frykter ingen fare. Og hjertet rense kan, Han vet han får sitt brød på Den tro hvormed vi havner bord; Gud vil ham vel bevare. I himlens frydeland, Han eier trøst i all nød Den tro er sterk og må Og hjelp i usseldom og død, Til offer være rede; De tider rinner snare. I sorger og i glede, 3 Sin prøve kunne stå. Og den på Sønnen Jesus tror, 2 Han er Guds barn det kjære; Men gjør deg ingen tanker Har syndsforlatelse og bor Om troen i ditt sinn, Med fred hvor det skal bære. Hvis du med vilje vanker Mot sine brødre er han mild I verdens lyster inn! Og vil for dem som farer vill, Vil du ha fred og ro En hjelper gjerne være. Og vil du ikke stride 4 Mot synden, må du vite: Og troen på Gud Hellig Ånd Du har slett ingen tro! Har trøst for den som strider. 3 Han vet at satans makt og bånd Den tro som vil med lempe Skal brytes dog omsider, Og uten møye frem, Og at i oss Guds velbehag Den tro som ei vil kjempe Fullkommes skal til Kristi dag; Seg gjennom verden hjem, Så frem med Gud det skrider. Den tro er død og kold, 5 Ei verd en tro å nevne, Så går Guds barn til paradis, Har ingen kraft og evne Det er en vei så vakker. Mot satans pil og skjold. Der synger himlens hær Guds 4 pris Og lover ham og takker. Vår tro, om den er liten, Med dem vil vi av hjertens grunn Så er den dog av Gud. På reisen takke hver en stund, Stå derfor sterk i striden Helst nå mot aften lakker. Mot alle satans skudd!

Vår tro er dog den sei’r 6 (Vi reiser oss) Som verden overvinner, All ære skje Gud Fader god Som alle lyster binder Som holder satan bundet, Og spotter satans leir. Og Sønnen med sitt kors og 5 blod, Som frihet vår har vunnet, Den kan vel også slukkes Og Ånden med sitt gledesbud! I hjertet ganske ut, Deg Fader, Sønn og Ånd, èn Når viljen den forrykkes Gud, Tilkommer evig ære. Landstad. V 6 utg. T: O Hellig Ånd, du skatt Og viker fra sin Gud. så skjønn.

47 Men vil det svake sinn På Herren du deg støtte Sin Jesus ikke slippe, Om det deg vel skal gå, Så står den som en klippe Hans gjerning må du nytte, Mot opprørt hav og vind. Om din skal kunne stå. 6 Av sorg og selvgjort plage Frisk opp, du svake hjerte, Der kommer intet ut, Og fatt et freidig mot! For intet kan du tage, La det kun koste smerte, Alt kan du få av Gud. Ja, ære, liv og blod! 3 Hold du deg alltid nær Din trofasthet og nåde, Til Kristi kors og vunder, O Fader, vet og ser Så ligger satan under Hva skade eller både Med hele mørkets hær! Kan vårt det skjøre ler. 7 Hva råd du velger gjøre, Det er en sak å merke Det står som klippen fast, Til trøst i kampens tid, Og det skal du utføre De svake, de blir sterke Om jord og himmel brast. I troens gode strid. 4 Jo verre det går til, Vei har du alle steder, Jo mere skal du vinne På virke ingen trang, Og større styrke finne, Velsignelser du spreder Når du kun stride vil. Og lys på all din gang. 8 Din akt ei noen hindrer, Å, du min lyst og ære, Din omhu blir ei trett Min Gud og Frelser god, Før gledestråler tindrer Jeg din vil evig være, I øyne som har grett. Det gjelde liv og blod! 5 La komme hva du vil! Og om alt satans rike Jeg vil på Jesus lite Vil stride Gud imot, Og intet annet vite Kan Han dog ikke vike, Enn høre Jesus til. Han står dog der han stod. HABrorson. N 107. K 23. Hva godt Han oss vil unne, Når vi kun gir oss tål, Nr 85 Det skjer i rette stunde Velt alle dine veie Og når sitt endemål. Og all din hjertesorg 6 På Ham som har i eie Håp da, min sjel, i faren, Den hele himlens borg! Til Gud din tillit sett, Han som kan storme binde Han frir deg ut av snaren Og bryte bølgen blå, Hvor ille du er stedt. Han skal og veien finne Det er et lite stykke, Hvorpå din fot kan gå! Så lysner himlens grunn, Så rinner opp din lykke Og liflig gledes stund!

48 På høyden opp! Se lenger, Gjør en lykksalig ende, Gi sorgen en god dag! O Gud, på all vår nød; Kast tvilen bort deg Du tage selv i hende trenger Og volder hjertenag! Vår sak inntil vår død! Er du ei her i skolen? La oss din nåde eie, Høyt over himlens hvelv Og hjelp oss trinn for trinn, Se Gud på kongestolen, Så sankes våre veie La Ham kun råde selv! Til sist i himlen inn! 8 PGerhardt. Landstad. N 460/LR 198 . T: Nå hjertelig jeg lenges. K 171 Ham kan du trygt la styre I alt som her skal skje. Hans dommer de er dyre,

I undring får du se Nr 86 At han vil allting vende Kjærlighet er lysets kilde Som fyller deg med frykt, Kjærlighet er livets rot; Og føre alt til ende Derfor er Guds råd så milde, Så underfullt og trygt. Derfor er Guds Ånd så god, 9 Som vår Frelser har forklaret, Han skal vel mellomstunder Ånden selv oss åpenbaret, Fratage deg sin trøst, Den kan kjennes på Guds fred Det later som han blunder Og det håp vi trøstes ved. og hører ei din røst, 2 Hvor høyt den også lyder Kjærlighet er lysets krone, Fra dødens dype vann, Kjærlighet er lysets glans; Som han seg ikke bryder Derfor sitter på sin trone Om deg det minste grann. Jesus nå med stråleglans, 10 Han som Lyset er og Livet, Skal tårer da utøses, Har for oss seg selv hengivet, Og er ditt hjerte krenkt, Bliver i og lever ved Det skjer, min sjel, du løses Guds sin Faders kjærlighet. Den tid du minst har tenkt. 3 Da grønnes hjerteblade, Kjærlighet er Lovens fylde Den sne som tiner bort, Og fullkommenhetens bånd, Har ei den minste skade Den er hva vår Gud vi skylder, Guds fagre blomster gjort. Den er frukten av hans Ånd; 11 Nå er Jesus selv gudsfreden Det skjer på det vi sterke Som gir vekst i kjærligheten, Skal gå vår pilgrimsgang, Lar oss også bli ved den Og troens seiermerke Ett med ham, vår beste venn. Gå frem med trøstesang. Grundtvig 1853. N 223.

Gud selv oss rekker palmen Og seirens søte frukt. Gå, syng Ham takkesalmen Som all din sorg har slukt!

49 Nr 87 Legg dere det på minne Herre, jeg hjertelig ønsker å At ingen er å finne fremme din ære, Dertil du skap- I verden uten brøst; te meg at jeg din tjener skal Dog ville Gud oss kalle være. Hvor er jeg sæl Som kan Med sine venner alle med liv og med sjel Tjene så Til gledens fulle høst. nådig en Herre! 3 2 Barmhjertighet de øve Å, at jeg kunne i gjerning så Og gjøre vennskaps prøve gjerne jeg ville, Prise deg Fader, I ydmykhet og tro; all miskunns og kjærlighets kil- Med stille tål forsøke de! Til alt ditt verk Gjør meg All kjærlighet å øke lærvillig og sterk, La meg ditt Til sjelens fred og ro. vennskap ei spille! 4 Kan en med rette klage, 3 Så skal han dog fordrage Vekk selv mitt sinn og oppmun- Og se til Jesus hen: tre meg flittig å sjunge! Til din For synd’res skyld han døde, takksigelse løse min stammende Tilgav all deres brøde, tunge! Immanuel! Du bør i le- Gjør likeså igjen! gem og sjel Prises av gamle og 5 unge! Ord, gjerninger og seder, 4 Gi kjærlighetens kleder; Du er den Første og Siste, som Og Jesus med sin Ånd alle ting bærer, Du er den vise Skal dere sammenbinde og gode, alt levende nærer. In- Med kjærlighetens tvinne - tet består Ingen sitt endemål Fullkommenhetens bånd. når Uten ved deg som regjerer. 6 5 Guds Ord sin bolig have Du er den kjærlige Fader som Hos dere og begave Sønnen utsendte, For oss fortap- Med visdom og forstand, te fra døden til livet å hente; At deres ånd og tunge Hvem kan formå, Herre, det dyp Ham takkesalmer sjunge å forstå? Hvem kan deg takke Som himlen røre kan! for dette? TKingo. Dansk, 1700-t. S 270. K 77.

Nr 89 Bibelvise:Mt 20:1-16 Nr 88 Gud hegnet seg en vingård inn Og kalte oss med milde, Hør, kristne som tør trede At vi som stod med dovne sinn Hver dag med hjertens glede Helt inntil aften silde, Kledd i Guds miskunnhet: Vi skulle der Guds arbeid få Øv troen i de dyder Og frem i flid og frukter gå Som sanne kristne pryder, Som han forvente ville. Og Gud kan tekkes ved.

50 De som på arbeid tidlig kom På veien meget spilles, Og lot seg tidlig bede, Som og på klippegrunn, De som bar byrden dagen om Blant tornekratt forvilles I slitsomt strev og hete, Titt sæden skjønn og sunn. De ventet større lønn å få Den minste del kun faller Enn de som Herren kalte på I god og renset jord, En stund før sol var nede. Der når det vekst og alder 3 Med frukt, Guds gode Ord. Men Gud som er på nåde rik 3 Foruten mål og ende, O Gud, du ser og kjenner Den siste gjør den første lik Hva art av jord jeg er. Og derved lar oss kjenne Mitt hjerte titt seg vender At intet vi fortjene kan, Mot verden, og det bær Men lodd og del i himlens land, Så lite av den grøde Den vil han nådig sende. Og frukt du venter deg. 4 Mitt hjerte det må bløde O Gud, hva er dog all vår dåd, Når jeg betenker meg. Vår tanke og vår tale, 4 Vår adferd og vårt hjertes råd, For sten og torner stive Hvor skjønt vi vil dem male? Min hjertegrunn du fri, Når i ditt lys du på oss ser, Din nåde hegn meg blive Da er det gull kun ringe ler Mot verdens syndesti! Hvorav vi høyt kan prale. (skryte) Dyrk selv mitt hjertes aker, 5 Så frukt av meg du får, Vi derfor alle venter på Og jeg din glede smaker At du vil oss tilstede Når jeg av verden går! Av nåde frem for deg å gå Kingo. LR 231. T: Uverdig er jeg,. K 230 Og i ditt lys inntrede, Av nåde se din herlighet Nr 91 For Jesu død og kjærlighet – Opp, Sions hyrder, sov nå ei Vår styrke og vår glede. Men kunngjør folket Herrens vei! Kingo. LR 220. T: O Hellig Ånd, du skatt så skjønn. K 185’ For Josefs skade, slag og sår, Gjør alt hva de med Gud formår! Slett intet dere hindre må Nr 90 Bibelvise: Lk 8:4-15 Å grunne inderlig derpå. 2 O Herre Gud, din lære Det regnskap dere en gang skal Din sæd, ditt rene Ord, Avlegge for så stort et tall Som såes til din ære Av dyre sjele, må jo vel I folkehjerters jord, Bekymre deres egen sjel; Hvor kraftig den enn finnes Han har dem kjøpt, vår Hyrde Når du den lar utstrø, god, Alt med sitt eget dyre blod. Den titt i veksten bindes Og må i spiren dø.

51 Så våk og be, så fast de står Mot ulven som så listig går Og søker hvem han finne kan Som på sin vakt ei holder stand. Får han først hyrden i sin makt, FASTETIDEN Er mange lam òg ødelagt. Kan innledes med nr 155. 4 O Jesus gi oss hyrder som Nr 93 Rett sørger for din helligdom! Når meg min synd vil krenke Du skjerme dem mot verdens O dyre Frelser min, vold Og satans list så mange- Da la meg vel betenke fold! La dem med deg i sam- Ditt kors og dåpen din: funn stå Og evig hvile hos deg Du verdens skyld og ve få. Har båret - da du døde, Ukjent dansk forfatter. LR 209. T: O Fader vår i himmelrik. Med deg på korsets tre. 2 Hva skulle nå meg skrekke Nr 92 Bibelvise: Mt 17:1-8 Min synd så mangefold? Med venner fra Guds saler Min Jesus vil meg dekke, Vår Herre skiftet ord Hans rettferd er mitt skjold; Om kors i dødens daler Det vitner nå min dåp forvisst. Og seng i sorte jord. Jeg frykter ikke lenger Sin Guddom han lot skinne For helveds makt og list. På Tabor, frelser vår; 3 Nå lett han lar seg finne, La korsets ve og plage Hvor med sitt ord han rår. Hver dag jeg lever her 2 Meg minne å forsake* Be for oss, Jesus kjære! All synd og ondt begjær; Oss har du gitt ditt ord, At jeg i dåpen øver meg, At gleden din må være Guds barn jeg er av nåde Vår glede her på jord: At jeg skal tjene deg. Ditt under du fremrekker * gi avkall på I signet brød og vin, 4 Og alt hva her tiltrekker, Hjelp meg med tål å bære Forgår for gleden din. Mitt kors og min fortred, 3 Hva spott og hva vanære Guds nåde frir fra jammer; Jeg enn skal prøves med, Du død, hvor er din brådd? Så jeg all verden sier av Vår grav et sovekammer, Og følger ditt eksempel Nytt liv i Gud vår lodd.* (skjebne) Som du meg, Jesus, gav. Guds visdom har all ære For trøsten sann i sorg. Takk for din himmellære, Trofaste Gud, vår borg! Grundtvig 1837. GL 237. N 100.

52 Og frem i troens glede Så takker jeg av hjerte Kan synden undertrede Deg, Frelser, sterk og blid. Ved ham som alt formår. For all din sonings smerte 5 Ha takk hver stund og tid, Gud, hjelp at jeg korsfester For bønnen du i angst har bedt, Den gamle adam så For din uskyldig pine, At aldri han blir mester. For din oppstandelse. Og hjelp meg at jeg må JGesenius 1646. FRostgaard 1738. T: Tysk I livet være død vise h HThomissøn 1569. Fra synd, fra skam, fra laster Som meg i døden kaster. Hjelp, Herre, av den nød.

Nr 94 6 Nå bør ei synden mere Når jeg her rett får smake Med makt og herredom Hva Herrens død formår, I kropp og sjel regjere, Den satan bort kan jage, Men daglig kastes om. Han ikke lenger rår. For jeg i dåpen er Jeg lever synden ei, Av Gud til nåde taget, Ved Ordet Gud gir krefter; Har i den pakt forsaket Jeg Jesus følger efter, All satans gjerninger. På troens smale vei. 2 TKingo 1699. T: Den tro som Jesus favner. Vil jeg på dåpen lite

Og på min Jesu død, Da må jeg også vite Nr 95 Bibelvise: Sal 46 Hva Jesus Kristus bød: Vår Gud han er så fast en borg Å kaste bolt og bånd* (ta til fange) Han er vårt skjold og verge, På synden når den fødes, Han hjelper oss av nød og sorg Så den må daglig dødes Og vet oss vel å berge. Ved Herrens kraftig Ånd. Vår gamle fiende hård 3 Til strid imot oss står, Hva trøst er det å lære Stort makt og arge list At Jesus Krist oppstod, Han bruker mot oss visst. Om stadig jeg vil være På jord er ei hans like. En synder uten bot; 2 Forherdet i min synd Vår egen makt er intet verd, Og alltid meg innelte Vi var hel snart nedhugne; I vellyst og meg velte Men en går frem i denne ferd, I selvrettferdig dynd. For ham må all ting bugne. 4 Vil du hans navn få visst? Nei, det må jeg tillate, Han heter Jesus Krist! I liv og gjerning se, Den høvding for Guds hær At jeg vil synden hate I ham kun frelse er, Og meg således te, Han marken skal beholde! At daglig jeg oppstår,

53 Om verden full av djevler var Og når i mørke mot helved jeg Som ville oss oppsluke, strider, Gi med din Ånd fornyel- Vi frykter ei, vi med oss har sens tider! Den som Guds sverd kan bruke. 4 Er verdens fyrste vred Jesus, gi seier når verden meg og vil oss støte ned, vinker! Løgneren ofte så listig Han ingen ting formår fremstår. Når han med sannhe- Fordi alt dømt han går, tens farve seg sminker, Hjelp Et Guds ord kan ham binde. dog at aldri han dåre meg får! 4 Lær meg i Ordet ditt flittig å Guds Ord det skal de nok la stå øve, Inderlig bede og åndene Og utakk dertil have, prøve! For Gud han selv vil med oss gå 5 Alt med sin Ånd og gave. Jesus, gi seier når all ting fors- Og om vårt liv de tar vinner Og bare synd i mitt hjer- Og røver alt vi har, te jeg ser, Når ingen styrke til La fare hen, la gå! bønnen jeg finner, Og jeg mis- De kan ei mere få, trøstig og engstelig er. La da, o Guds rike vi beholder! Jesus, din Ånd seg forbinde Med Luther. Landstad. LR 243. K 245. mine sukk og seier din vinne! 6 Nr 96 Jesus, gi seier! Og la meg om- Jesus, gi seier, livsfyrste og kil- sider, Prøvet i kampen min sei- de! Se dog hvor mørket nå erspris nå. Da lovsangen ny til trenger seg inn, Søker med hel- evige tider Bruser for tronen vedes krefter å hilde* (forblinde) hvor skarene stå. Der hvor ditt Og narre din tro bort fra mitt herlige Navn til din ære, Av dine sinn! Satan kan tusener kunster frelste velsignet skal være! JHSchrøder. LR 481. T: Store profet med opptenke, For å forville og såre den himmelske lære. K 219. og krenke. 2 Jesus, gi seier, at vilje og lengsel Nr 97 Kun i din vilje sin hvile attrår, Aldri er jeg uten våde Og at mitt hjerte i glede og Aldri dog foruten nåde. trengsel Åpent for deg og oppof- Alltid har jeg sukk og ve, ret det står! Lær meg å avdø Alltid kan jeg Jesus se. fra lystene mine, Så jeg i sann- 2 het må telles blant dine! Alltid trykker mine synder, 3 Alltid Jesus hjelp forkynner, Jesus, gi seier! Du alt har i velde, Rekk meg din rustning og gi Alltid er jeg stedt i tvang, meg ditt sverd! Lær meg å stri- Alltid er jeg full av sang. de så titt det skal gjelde, Trøstig for kronen som all ting er verd!

Nå i sorg og nå i glede, Nr 99 Nå i frykt, nå sterk og rede, Det lakker nå mot aften bratt Ofte full av stor uro, Bli hos oss, Herre, dag og natt. Alltid full av Jesu tro. La Ordets lys, din lampe* 4 skjønn, Uslukket fryde oss i Så er sorg til glede lenket, lønn. Så er drikken meg iskjenket * 1 Sam 3:3, Sal 18:29 osv. Besk og søt i livets skål, 2 Sådant er mitt levnets mål. Vår tid er ond, som best du vet, Gi du vår tro bestandighet, 5 Så aldri bort fra oss blir vendt Herre Jesus, jeg må bede Guds nådes ord og sakrament! Deg, min styrke og min glede: 3 Lær meg av ditt ord din vei Opphold din kirke, Jesus Krist, Til en gang jeg skuer deg! Tross all vår kulde, søvn og TKingo. LR 251. Bearb. brist, Så trint om lande Ordet ditt, Må flyve lett og lyde fritt. Nr 98 4 Var Gud ei med oss denne tid O Gud, hvor går det dårlig til! Så sier alle munne, Hvor fienden har på jord sitt Var Gud ei med oss denne tid, spill; Der er din kirke i forfall, Vi helt var gått til grunne, På sekter mer vet ingen tall. For fattig i oss selv og få, 5 Her mange vil imot oss stå, Nedstyrt de ville ånders tropp Ja, støte ned og storme. Som høyt i luften svermer opp, 2 For ellers gammel kristentro De er på oss i hu så vred For lærdom ny får aldri ro! At hadde Gud ei været, 6 De hadde trådt med hæl oss Det gjelder dog, o Herre Krist, ned, Lik ulver oss fortæret. Vår ære ei, men din forvisst! Vår sjel gikk gjennom store Stå derfor med din lille flokk, vann, Vi var omkommet alle Som i ditt Ord har evig nok! mann. Men Gud er sterkest 7 støtte. Ja, Ordet av din egen munn, 3 Det er vårt skjold og kirkens Gud være lovet at det glapp, grunn. O, la derved, hva så enn De fikk oss ikke fangen! brast, Til døden tro oss holde Lik fuglen som av snaren slapp, fast! Så er vi frelst utgangen. 8 Se, snaren brast og vi er fri, Gud la oss leve av ditt Ord I Herrens Navn så frelses vi. Som daglig brød på denne jord, Gud råder jorderike. Og gå med det fra gråtens dal MLuther. Til deg i himlens gledesal!

55 NSelnecker. Grundtvig. L 84/LR Når du oss vil opphøye, må 522/Luthersk Salmebok 862. T: Fra himlen høyt jeg kommer her. K 50. Vi først til jorden segne. Når vi ditt nådeskinn skal få, Så lar du det først regne;

Nr 100 Du fjerner først vår fordel hen Gud, hold oss oppe ved ditt Ord Når du oss rik vil gjøre, Mot dine fienders løgn og mord, For å føre Som styrte vil fra tronen ned Vår sjel til deg igjen, Din Sønn, vår drott i evighet. For Ordet ditt å høre. 2 3 Bevis din makt, o Jesus Krist, Du skjuler deg, som du var vred, Du alle herrers Herre visst; Forferder våre tanker. Forsvar din svake kristenhet Du støter oss i skitten ned, Ditt Navn til pris i evighet! Oss truer, slår og banker. 3 Befinner du oss deri tro, Til intet gjør du deres råd, At trofast vi det mene Fell dem med deres egen dåd, Med deg ene, Og styrt dem ut i graven ned, Så får vi liv og ro Sin grav beredt din kristenhet! I sjel, i marg og bene. 4 4 Så skal de komme det i hu, Det som fornuften synes stort, Vår Gud i live er ennu! Det akter du ei meget, Han aldri har sitt folk forlatt Men det som verden kaster bort, Som alt sitt håp til ham har satt. Det kaller du ditt eget. 5 Din gjerning fører ingen prakt; Du Helligånd, sann Trøstermann, Hva ros og gunst vil vinne, Av Kristi ord gi rett forstand, Må forsvinne, Vær hos oss i vår siste nød, Det som har feil - er svakt, Led oss til livet gjennom død. Du vil i nåde finne. JJonas/Luther/Thommisøn. S 69. K 177. 5 Så bruk din gode faderrett Og vise tuktemåte!

Nr 101 Det ville gå oss altfor slett O Gud, fornuften fatter ei Om kjødet skulle råde. Ditt forsyns skjulte nåde, Grip hjertet an, og la oss ei Din ubegripelige vei I verden finne hvile, Og underfulle måte For vi ile Å føre dine helgner på; Til deg på troens vei Å følge og ledsage, For korsets jammerpile. Lede, drage 6 Og alltid med dem gå Lær oss det falske hyklersteg I deres levedage. Fra Kristi spor å skille, Og ikke med det ytre preg Oss selv og andre drille I fornuftens sorte spor. Vår fornuft de rette

56 Ei kan gjette; Fortvilet bort meg vende. Vi vil ditt klare ord Så gjør Guds sanne Israel* For øye alltid sette. Når det får tukt av Herren selv: 7 Det venter på Guds nåde. Så før oss ved din egen hånd *Israel = den som kjemper med Gud Som du det best kan finne, 5 Og la din gode Hellig Ånd Om enn vår synd er tung og Oss alle tider minne, stor, Enn større er Guds nåde. At hvordan du oss føre vil, Den hjelp han gir oss i sitt Ord, Du vil på beste måte Er uten mål og måte. For oss råde; Tross all den synd som her er til, Hvor hardt det enn går til, Han hyrden er som frelse vil Du sender alt av nåde. Og fri sitt folk fra nøden. HSchrader 1731. HABrorson. S 77. N 305. Luther 1524. MBLandstad 1855. T: K 11.

Nr 103 Nr 102 Bibelvise: Salme 130 Til deg alene, Herre Krist, Av dypest nød jeg rope må, Står alt mitt håp på jorden, O Herre, du meg høre. Jeg vet du er min trøster visst, Ditt nådens øre akte på Du er min frelser vorden. Den bønn jeg frem vil føre. Fra verdens første tid ei kom Om du i nåde ei ser bort Et menneske på jord så from Fra all den synd som her er At han fra synd kan frelse meg, gjort, Hvem kan da frelsen fin- Jeg tyr til deg, Til deg mitt hjerne? te trøster seg. 2 2 For deg kun nåden gjelde kan Min synd er stor og såre svar, Til synden ut å slette. Derav er sorger mine, Ei hjelper meg det minste grann O Herre, gjør meg fra dem klar Hva best jeg kan utrette. Alt for din død og pine! For deg er ingen funnet ren, Og si det til din Fader god Deg bør vi frykte hver og en At du har frelst meg med ditt Og hente trøst av nåden. blod, Så blir jeg da av synden 3 løst, Vær du min trøst, Derfor til Gud jeg holder meg Gi det du lovet med din røst! I mine synders våde, 3 Mitt hjerte ene trøster seg Gi meg av din barmhjertighet Til Jesu dyre nåde. En kristen tro til ende, Hva du har i ditt Ord tilsagt, At jeg din godhet rett derved Det står til evig tid ved makt. Må i mitt hjerte kjenne, På nåden, Gud, jeg venter. Og over all ting elske deg 4 Og nesten min liksom meg. Og varer det fra morgenstund Stå hos meg når jeg slukner Alt inntil nattens ende, hen, Din hjelp meg send, Skal aldri jeg allikevel Og djevlens list bort fra meg vend!

57 Konrad Huber. HThomissøn. S 74. LR 686. Nr 105 O nådens sol og sete, O Jesus, livets liv.

Nr 104 Ditt lys, din trøst, din glede Hvor Gud meg fører, går jeg Meg i mitt hjerte giv. glad; Han, ikke jeg skal råde. La meg din godhet nyte, Jeg kaller alle tider hva La den min ånd nå pryde, Min Gud meg skikker, nåde. Min lyst og ære bliv. Han fører meg dog like hjem, 2 Så går jeg alltid trøstig frem Fra deg mitt håp begynner Og på hans hjerte liter. Og det forblir hos deg. 2 Forlat meg mine synder Hvor Gud meg fører, vil jeg trygt Og slipp meg, Herre, ei. Hans trofasthet bekjenne Akk, la ditt hjertes tale Og gå med takk og uten frykt Min trette sjel husvale*, Den trange vei til ende. O Herre, hør du meg. Hans aller beste vilje skje! * lindre, trøste På den jeg vil alene se 3 I livet og i døden. Fordriv av hu og sinne 3 Den gamle Adams lyst, Hvor Gud meg fører, vil jeg meg Og bygg deg selv der inne Ham ganske overgive, Ditt tempel i mitt bryst, Og synes underlig min vei, At alt mitt liv må være Han holder meg i live, Oppofret deg til ære Han meg i Kristus frikjøpt har, Som dyrt meg har forløst. Fra moders liv han ømt meg bar, 4 Jeg er ei mer min egen. Å, la meg alltid finnes 4 I lysets rette drakt, Hvor Gud meg fører, er i tro Og la meg alltid minnes Og håp mitt hjerte stille. Min dåps den dyre pakt, I meg hans egen kraft vil bo, Så tro jeg deg alene Hva kan meg fra ham skille? I liv og død må tjene Ti fatter jeg et trøstig mot, Tross helvets list og makt. Guds vei den er dog alltid god, LAGotter. WAWexels. LR 263 Ja visst den aller beste. Hvor Gud meg fører, vil jeg gå Nr 106 Om foten skulle brenne. Så skal dog satans rike Kan jeg det forut ei forstå, Aldeles kastes om. Til sist jeg dog skal kjenne, Gud vil det selv bekrige Det er kun trofasthet hvormed Ved Jesu makt og dom. Han her meg fører opp og ned. Om satans makt er stor, Det er mitt trøstens anker. Så skal han dog beskjemmes, HABrorson. LR 253. T: O Hellig Ånd, du skatt så skjønn. K 185. Ved Herrens finger temmes Og skjelve for hans Ord.

2 7 Om han enn munn og mæle Du Herre, du alene, Med sine helvetbånd Skal i mitt hjerte bo. Kan snøre til og kvele, Du synd’res håp, det ene, Dog kan vår Jesu hånd Kom, styrk den svake tro. Hans knuter løse snart, O Gud, du meg bered, Så og den stummes tunge Og åpne så mitt øre Ved troen Gud kan sjunge At jeg ditt Ord kan høre, Takk og pris for Gud så klart. Min sjel til salighet. 3 Kingo 1689. MBLandstad. S 65. T: Den tro som Jesus favner. K 23. O Jesus, selv du kjenner Hvor ofte satan dog Min festning hardt berenner, Vil legge meg i åk; Nr 107 Bibelvise: Sal 23 Mot legem, sjel og ånd Hva kan oss komme til for nød Han uopphørlig strider, Mens Herren selv oss føder? Seg inn med synden glider Han metter oss med himmelbrød Med mange skjulte bånd. Og til sitt bord oss nøder. 4 Vår tørst og vederkveger han Sin festning må han rømme Og lesker oss med livsens vann, Og skamfull vike bort, Med Helligåndens nåde. Gud holder ham i tømme 2 Og gjør ham stien kort! For ditt Navns skyld Den Hellig Hans helved-våpen må Ånd På Ordets vei oss leder. Ei sjelen skade gjøre, Slik gir han troen overhånd, Gud kan ham dem avføre, Midt i vår sorg oss gleder. Han akter dem som strå. I ham vi har et freidig mot, 5 Om døden enn for øyne stod, Snart vil han tungen binde, For du er med oss, Herre! Den Gud ei prise skal, 3 Snart vil han øyet blinde, Vår hyrdes kjepp og stav forvisst At jeg i mørke dal Den trøster og den tvinger, Guds nåde ei må se. Med kors han demper kjødets Snart døver han mitt øre, lyst, Så det ei skade bringer, Jeg ei Guds ord må høre Men ånden over kjødet må Som lindrer sjelens ve. I striden seiervinning få,

Guds barn til fred og glede. Så vil jeg daglig gjøre Et hjertens fotefall, Og ligge Gud i øre Med bønnesukk og kall: Den onde lyst i sinn Jeg evner ei å feie At satan ei skal eie Og tage hjertet inn!

59 Du har og dekket oss et bord Men alle vek vi fra Guds vei, Som oss må vel behage, Her ingen går den bane. Ditt sakrament med allmaktsord, Vi gjør det onde, straffes ei Guds kraft i alle dage. I hver vår syndevane. Når hardt oss engster satans Her ingen gjør av hjertet godt, list, Din mat er da vår trøst for Skjønt vi fra Gud er vel beslått. visst, Alt med din Ånd og nåde. Da tok vår Gud til orde: 5 4 Du salver med din nådehånd ”Hvor lenge vil du dåre vær’, Vårt hode og vårt hjerte, Din ondskap ei forlate? Den gledens olje er din Ånd Og spare folket mitt, så kjær, Som leger syndens smerte, Så ei det lider skade?” Du skjenker oss så søtt i bryst Nå vel! Du kaller ei på Gud, Full hjertens trøst og åndens Ei heller holder lovens bud, lyst, Dermed vi døden tvinger. Vil selv deg vel forsørge! 6 5 Din godhet og din miskunn blid Så finner dere ingen ro, Oss følger her i live, Hver tid må dere frykte. Fra nå og inntil evig tid Hos troens folk vil Herren bo, Vi i ditt hus skal blive; De har i ham sin styrke. Her i den kristne menighet Den vantro, stolt og hard på Og etter dødens bitterhet jord, Den stenger ute Ham - På jorden ny med ære. Guds ord. Den utgang er hans AKnopken. LR 270. K 89. lagnad.

6 Hvor er din hjelper, Israel? Nr 108 Bibelvise: Sal 14. Hvem kan din frelser blive? Av hjertet taler dårens munn Hør han som ga deg kropp og ”Sann Gud er hva vi mene!” sjel; Han vil òg frelsen give! Løgnen stiger av hjertets grunn, Det gjør han ved sin kjære I gjerning vil oss tjene. Sønn; Han gjør kirken under- Den hellighet for Gud er spott, skjønn! Og Israel seg gleder. I selvgod gjerning intet godt, Ukjent dansk forf. T: Guds Sønn er kommen til oss ned. Ingen som Gud rett søker. 2 Gud selv av himlen skuet ned

På hver en mann og kvinne. Nr 109 All gjerning skulle gi beskjed, Herre Jesus Krist, Om noen han mon finne Min Frelser forvisst, Som på hans Ord og vei gir akt Til deg håper jeg alene. Og lever etter det i takt. Jeg tror på deg, Det ville han belønne! Forlat ikke meg, Så inderlig Meg trøster ditt Ord, det rene.

60 Mitt hjerte still Å, store nåde Helt slik du vil; Midt i all våde: Jeg vil deg i troen dyrke. Frelsen er gitt oss i dåpen, gi Du er min Gud, akt! Lær meg dine bud, Han måtte lide, Min levetid ut Lyde og stride; Du er min lovsang og styrke. Løftet i dåpen evig står fast. 3 Nå er vi frie – grunnen er lagt, Blir sorgen sår, Fri til å tjene, nåden tilsagt. Til deg jeg går, Gud nå forkynner Til miskunn din og nåde. Nåde for synder. O Frelser god, Amen. Halleluja. Som for oss stod OBrattekaas 1895. Forkortet, bearb. Svensk folketone. T: N 449. I strid og blod, Fri meg av allslags våde. 4 I livets strid MARIA BUDSKAPS- Jeg all min tid På deg, mitt håp, vil bygge. DAG Du har meg løst, Og på Maria-dagene 2.2. og 2.7. Din milde røst Nr 111 Og sanne trøst Jorderikets løser, kom! Min liv, min borg, den trygge. Gjest din jomfrus helligdom 5 At i hver en jordens egn Å, hjelp oss Gud Folk må frykte for ditt tegn. At på ditt bud 2 Vi vokser med deg tilsammen, Her er ingen mann og sæd, At vi med deg Ordet steg fra himlen ned, Til evig tid Ordet selv er vorden kjød I himmelrik I den rene jomfrus skjød. Må leve i salighet. Amen. HChristensen Sthen. V 4 utg. 3 Hun går svanger, hennes dør Bærer ubrutt segl som før.

Nr 110 Inn gikk Herren til sin brud, Ren og rettferdig, I sitt tempel troner Gud. Himmelen verdig 4 Er jeg i verdens Frelser alt nu. Av det kongelige telt Ordet forkynner Ut går Herren som en helt, At mine synder Jomfrusønnen gleder seg Kommer han aldri mere i hu. Til å gå sin Faders vei. Ja, jeg er frelst og salig fordi 5 Sønnen har gjort meg virkelig Av Gud Fader er han sendt fri; Fri ifra brøden, Og hos Gud blir veien endt. Skal ei dø døden. Den går gjennom helvetport: Amen. Halleluja! Denne vei har Herren gjort.

61 Gud, din Fader, lik i alt, Høyestes hellige kraft. Blir du ett med oss som falt. Men måten rett, Døm og frels vårt arme kjød Hvordan at det På ditt kors og i din død. Har seg beskaffet? - den tier det 7 slett. Gud, din krybbe står i glød, 5 Lys er født av nattens skjød, Ingen mann vet og tilfulle kan For i mulmet hvor du bor vite Fostret, hvorledes det bli- Skinner lys for hver som tror. ver beredt, Meget langt mindre Ambrosius av Milano. WAbildsnes. S 15. T: kan noen da kikke Inn i en Folkefrelsar til oss kom. sådan Guds hemmelighet. Nok er det meg Nr 112 På jorderik jeg Kjæreste Jesus, jeg ville vel Vet Kristus er bleven mig lik. gjerne Om din unnfangelse dyp- 6 pe min penn, Men den materi’ Gud og en jomfru en sønn har til for menneskets hjerne Kan ing- hope, Faderen hisset og mode- en fatte som gripe vil den. ren her. Alle det høre, til lykke Ingen forstand de rope, Himmelen selv nå sitt Slutte det kan ønske frembær’. Et barn kan unnfanges foruten Strømmer og vann, en mann. Bjerger og land, 2 Skoger og lunde de klappe i Kvinner befruktes og vorder vel hånd. svanger Når der av mann er be- 7 blandelse skjedd, Men se din Rinnende kilde til Samson å les- moder i livet unnfanger Og dog ke Sprang av fortørret kinnten- av mann ei det ringeste vet. ner der frem. Se, så vil Gud Verket gikk fort, med fruktbringende væske Jom- Gud har det gjort. fruens legeme gjøre bekvem. Ingen mann hjalp dertil litt eller Det er den ting stort. Som uti ring 3 Aldri før hendtes all verden om- Ånden som før over vannene kring. svevet, Ånden som ut ifra Fade- 8 ren gikk, Ånden som har ifra Det er den port i Guds hellig- evighet levet, Han var årsak den doms sete Hvor ad ei noen gikk moder unnfikk. inn eller ut; Ingen innvilges den Gud Hellig Ånd Bandt selv det dør å inntrede Uten den eneste bånd Uten all hjelp av en men- Israels Gud. neskehånd. Kristus så smukt 4 Åpnet med tukt Og at Maria den nåde tilfaller, Porten som siden blev ganske At hun begytes med fruktbar- tillukt. hets saft, Det Skriften en over- skyggelse kaller Utav Den

62 Konger og fyrster av hjertens Var verdens mestre på samme formue Ønsket å leve den fryde- sted, Det var så fager en skare, lig’ dag, At de med legemlig øye De kunne dog ei med alt de vet, mått' skue Det som nå sees til Guds godhet åpenbare. manges behag. For så er Jesus av nåde full, De dog ei fikk Han være oss huld,* Bese den skikk, Når vi skal av verden fare. Tiden for denne for hastig for- *trofast. gikk. 3 10 Å, Isais skudd og Davids kvist Tross dig, du djevel, hva vil du Og Jakobs lyse stjerne, vel gjøre? Hvem vil du vel kla- Det er du, Herre Jesus, visst, ge? Se Kristus er født! Jeg lover ditt Navn så gjerne. Hvem vil du nå for vår Herre for- Du løste i nåde verden all føre? Vet du ei Kristus er bleven Fra Adams fall, vårt kjød? Du vil oss styre og verne. Er det nå så, 4 Hva står da på? Å, kunne jeg alskens tungemål, Kristus kan ondskapens makter Og Skriftens dybder utfinne, motstå. Var enn min tunge gjort av stål 11 Og englerøst der inne, Vær da velkommen, o Jesu, vår Jeg ville falle med gråt på kne, broder! Vær nå velkommen i Til Jesus se, kjødet oss lik! Ingen av alle Til ham mitt hjerte binde. som fødes av moder, Holder vi 5 mere kjærkommen enn deg: Min synd, den er som sand i Tusen god takk, strand, som støv i solfylt strime, Uten all lakk, Gud løse meg nå fra syndens Vi din velkom i vinkalken ut- bann drakk! Og helst i dødens time. PDass. S 83. Utvalgte vers av tils 17. Gud, la meg aldri gå fortapt, Du har meg skapt, Bevar meg nådig blant dine! Nr 113 HThomissøn e eldre Maria-vise. N 115. K Maria hun er en jomfru ren 154. Gud ville sin miskunn vise, Hun fødte en sønn foruten mèn, Nr 114 Ham skal vi love og prise. Nå kommer bud fra englekor Han har oss alle fra synden løst, Gud vil til oss nedstige. Han unne oss trøst Hans Sønn som i det høye bor Og himmelriks evige lise!* Og eier ærens rike, *lindring. Han vil som menneske fremstå Og manndom få. Det nytt er uten like.

Maria hun et budskap får: Nr 115 «Gud vil deg høyt begave, Om himlenes rike vi tales ved For Guds enbårne, kjære Sønn Om all den glede og all den fred Skal bolig i deg tage, Gud der sine venner vil give. Og i ditt liv, ditt jomfruskrin, Dit sorger og sykdom aldri kom, Et sted for sin Ei heller armod og fattigdom. Det største under lage. Der Gud alt ondt vil bortdrive, 3 Vi evig rike skal blive. Guds kraft deg overskygge skal, 2 Ditt liv en sønn skal bære, Der ingen av vrede og trette vet, Med Guddoms fylde uten tall Der er og ingen kjedsommelig- Han og ditt kjød skal ære! het, Ei dorskhet, frykt eller fare. Ja, Jesus er hans frelsernavn Hva ondskap finnes i verden Som i din favn kan, Rett aldri spørres i dette Skal født og fostret være. land, Og døden kan der ei ska- 4 de. Så vær da for evig glade! Han er Guds Sønn så stor og sterk Som satan skal bekrige; 3 Der smaker vi himmelriks salig- Guds engler i det underverk het I god samvittighets rolighet, Higer der inn å kikke. Langt mer enn vi her begjære. Ved ham skal Jakobs hus bestå, Da gir vi vår vilje Gud i vold For han skal få Og hersker så med vår Frelser Et evig himmelrike.» bold I evig fryd og ære. 5 Hvor godt er der å være! Så har da Gud sitt folk besøkt 4 Og jomfrulivet gjestet, På jorden ny vi bær’ himmel- Dermed vår glede er forøkt drakt. Når Jesus, vår broder, Og alt vårt håp befestet, med guddomsmakt I glans vil At han for oss betaler av seg åpenbare, Da skal for tronen Den skyld og krav vi knele ned Og "Hellig, Hellig!" Hvormed vi alle restet. med fryd og fred Glad synge 6 med engleskare. Den glede skal Så skal din himmel i meg her evig vare! Ved din Ånds kraft begynne 5 Mitt hjerte, sjel og alt begjær De venner som døden adskilte Seg opp til Gud skal skynde, her, Skal visselig kjenne hver- Inntil jeg bliver engle lik andre der Hvor hverken er død I himmelrik eller dvale. Som Peter kjente og Og aldri mer skal synde. Kingo. S 82. kunne forstå Elias og Moses han aldri så, Så skal vi òg liflig tale Med venner i himmelriks sale.

64 Nå ingen må la seg forhindre Men du markens blomstersmyk- mer, Men søke Guds nåde mens ke, Stenkt med duggen dyrebar, tiden er, For kostbar den aldri Du har fått den store lykke, kan være. Du vende deg om fra Jesu eget blod du bar. synd og skam Og tro av hjertet Blomstene i paradis på det Guds Lam, På Jesus, vår Har mot deg jo ingen pris, Frelser kjære. Så går vi til For det blod som deg har farvet, himmelriks ære. Gjør at jeg har himlen arvet. Ukjent forf. Thomissøn. Grundtvig. LR 284. 5 T: Min sjel og ånd oppmuntre deg K 165. Når jeg lik blomst skal visne, Når jeg felles skal som hø, Når mitt blod skal i meg isne DEN HELLIGE UKE Og jeg segne skal og dø, Herre, rekk din allmakts hånd; Salv mitt hjerte med din Ånd, Nr 116 Bibelvise: Lk 22:39-42 Så skal jeg i dødens våde Over Kedron Jesus treder Finne salighet og nåde! Treder på sin bare fot, Kingo. N 123. K 123.

Mot den død man ham bereder, Å, vi burde gråte blod! Nr 117 Bibelvise: Joh 12:12ff Se, hvor bladet har seg vendt, Nå er alle buer spent; Se, hvor nå Jesus treder Hen til den morderstad, Se, hvor de på Jesus sikter Mens ham hele verden svikter. Enskjønt man ham bereder 2 Så stort et blodebad; 2 Se, hvor våndefull han faller Ned med bønn i hardest nød; Enskjønt med Guddoms øye I sin angst på Gud han kaller, Nå fengsel, kors og nød Han forut skuer nøye, Ber at denne bitre død Og dens kalk må vike hen, Ja, ser sin visse død; Slår seg straks til ro igjen. 3 Dog vil han fri i sinne Det som Gud, hans Far, behager, Er hans vilje alle dager. Mot sine fiender gå. 3 Han vet han skal dem binde Og evig seier få. Se, hvor han med døden strider, Engstet i sin hjerterot; 4 Sjelekval ham søndersliter Her er han som vil løse Hver syndebunden trell; Og opprører alt hans blod! Gresset hvor min Jesus lå, Her er han som vil øse Blodig dugg er dryppet på Sin trøst i bange sjel; 5 Av hans årers purpurkilde. Å, hvor led min Jesus ille! Her er han som vil favne Deg med Guds kjærlighet; Her er han som vil gavne Deg med sin blodig sved;

65 Her er han som vil bære Om meg verden vil forlede En tornekrans for deg; Til å velge lystens vei, Her er han som vil være Hvor det kun er syndig glede, Din drott evindelig; Da, min Frelser, ser jeg deg, 7 Ser hvor tung den byrde var Her er han som vil gyte Du for meg tålmodig bar. For deg sitt hjerteblod, Når ditt blikk mitt øye binder, Som deg et vell vil byde Verdens lyst og glede svinner. Av nådens dype flod. 3 8 Jeg på deg min tro har grunnet, O Jesus, gid jeg kunne Du min ene tilflukt sann, Som jeg så gjerne vil, Og din død har døden bundet, Deg ære noenlunde, Så den meg ei døde kan. Hjelp du meg selv dertil; At min sjel har del i deg, 9 Trøster, styrker, redder meg, Så vil jeg gjerne kaste Intet skal meg fra deg rive, Min kappe på din vei Jeg med deg står opp til livet! Og med i flokken haste 4 Som villig følger deg. Har jeg deg i hjertet inne, 10 Du all godhets kildespring, Jeg bærer mine palmer Skal jeg ingen smerte finne, Til ærens konge frem; Selv i dødens siste sting; Jeg synger mine salmer, Ingen makt kan skade meg O Jesus, hør dog dem! Når jeg skjuler meg i deg. 11 Den seg med ditt kors seg dek- Mitt Hosianna klinger ker, Ham til livet du oppvekker! Ved din den gode Ånd; JHeermann. NCArctander. N 120. K 123. Min sjel til deg seg svinger, Oppløftet ved din hånd. 12 HERRENS NATTVERD Til lykke, ja til lykke, Bibelvise: Joh 6:60-71 Min Konge, gå av sted Nr 119 Min død å undertrykke! Herre, hvor skal vi gå hen Ha takk i evighet! Gå fra deg, vår sjelevenn, N 134. K 205 Fra den levende Guds Sønn, Fra vår tro og troens lønn, Fra den eneste på jord Nr 118 Som er og gir oss Livets Ord! Jesus, dine dype vunder 2 Og din smertefulle død Nei, om enn det lyder hardt, Trøster meg i alle stunder, Ei ditt ord oss skremmer bort; I all sjels og legems nød. Dypt vi føler her på jord Faller noe ondt meg inn, Døden er det harde ord, Tenker jeg på smerten din, Men ditt ord er liv og ånd; Og da kan jeg ikke drive Du har alt brutt dødens bånd. Lettvint lek med syndelivet.

Nr 120 «Et mitt kjød og drikk mitt O Jesus, som har elsket meg, blod,» Sier Livets fyrste god, Ja, med så overmåte, Og byr evig liv mot død Aldeles ubegripelig, Fra sitt bord i syndens nød. En kjærlighet og nåde! «Hva jeg evig er, er ditt, Å, tenn mitt hjerte opp igjen Jeg gir deg del i alt mitt.» Med kjærlighetens iver, 4 Så jeg giver Hør det, hjerte, hvor du slår Meg ganske til deg hen I mitt bryst, i bange kår: Og alltid hos deg bliver! Tro din Herre på hans ord, 2 Smak hans godhet ved hans Guds store kjærlighet det var bord, Et hans kjød og drikk hans Som bragte meg den nåde, blod Og stå opp som han opp- At mine synders skyld du bar, stod. For meg tok dødens våde. 5 Å, måtte jeg din smertes vei, Lytt, min sjel, din lenke brast; De dype nådens grunne, Slipp deg selv og hold ham fast! Så tilstunde Glem all verdens sorg og nød, At alltid jeg til deg Glem deg selv med synd og død! Min sjel oppløfte kunne! Fryd deg, lille, i Guds Ord, 3 Bli i Herren evig stor! Du, Herre, er den trygge havn 6 Mot alle motgangs vinder. Ta vår Frelsers ord i pant, Å, ta meg i din nådes favn, Han som døden overvant. Så sjelen hvile finner. Da i ånden alt du har Din kjærlighet som sol i vår Bolig trygg med rute klar; Den kalde is fortære, Smaker, hva enn rives ned, Balsam være Aldri dødens bitterhet. For mine syndesår 7 Som jeg med sorg må bære. Så skal du i glede stor Leve med og av Guds Ord, 4 Som når verden bratt forgår, Din kjærlighet er trøst i trang, Salig, seierrik består; I svakhets tid min styrke. Og når jeg så til sist en gang Deler mildt sin guddomsglans Med alt jordisk som er hans. Skal inn i dødens mørke, 8 Da la den lyse opp min sti Og være ved min side, Herre, Frelser, sjelevenn, Du har sagt hvor du gikk hen. Med meg stride, Veien kjenner vi så godt: Så går jeg frelst og fri Fra alt jeg her må lide. Til din Faders hus og slott. PGerhardt. N 141. K 189. Veien, Livet, det er du, Som er her, i dette nu! Grundtvig. N 144. K 75.

Nr 121 Så gled meg med den sanne Opp, møt din Herre glad i hu trøst, At med din død jeg er Langt borte være sorger nu; gjenløst; Reist opp med deg ved Med gaver han oss fryder! tro og dåp, Er du mitt liv og alt Med dem han kommer synlig mitt håp. JOlearius. AFBerggren. Luthersk Sb 804. nær, Og fordi han har oss kjær, T: O dyre ihukommelse. Til troens fest innbyder. 2 La Jesus være troens drakt, Nr 123 Kast bak deg dine dyders prakt, Sion, pris din saliggjører, I Ham erklært rettferdig, Pris din hyrde og din fører! Han byr sitt legeme og blod Si ham takk, syng gledeskvad! Til pant på nådepakten god; Se nå til hva du kan evne. Han har gjort allting ferdig. Større dog enn ord kan nevne 3 Er den venn som gjør deg glad. Din gave, Gud, som overgår 2 Alt det som tankespinn formår, Gaven gjort med allmaktsordet, Vårt hjerte vel bevare Kristus byr fra gavebordet. I Kristus Jesus at vi må Lovens påske den er endt. All himlens bryllupsglede få, Skyggen flyr for virk’ligheten, Som aldri bort skal fare. Selv han fyller dunkelheten, Utg. T: ”Opp, gledes alle, gledes nu”. Før Har ny tid i nåde sendt. altergang. 3 Brødet, vinen signet, viet, Ved hans Ord som oss befriet,

Nr 122 Er hans legem og hans blod. O Jesus, for din dyre død Ei forstanden det utgrunner, Oppreist jeg er fra syndens nød; I hans ord vi ser Guds under Nå din jeg er med kropp og sjel Og den skjulte enhets rot. For på ditt ord å gjøre vel. 4 2 Dette er vår grunn til glede: Din lydighet mot Faders bud Gud og bror hos oss har sete, Den er min rene rettferdsskrud; Troner nådig her på fat. I den jeg kan for Gud bestå; Når vi brødet, vinen dele, Frimodig til min gjerning gå. Tar enhver imot den hele 3 Jesus som gjør søsken glad. O du rettferdighetens sol, 5 Min frelsermann og nådestol! Gud og mann, for alle givet, Ditt legem, blod i brød og vin Vil for alle være livet, Gir samfunn her med Kirken din. Alle byder han seg hel; Vil med seg oss fast forene, Han er vinstokk, vi er grene, Vi har alle i ham del.

Nr 124

O Jesus, for din alterfot Han blir mottatt ubeskåret, Vi bøyer oss og kneler, Som har alles synder båret, Og søker her en helsebot Hel og uskadd gir han seg. For avmektige sjeler. Her kan ingen mer begjære Vi kommer på ditt guddomsord Enn hans offer å fortære, Som gjester til ditt bryllupsbord Som går udelt inn til deg. Og spiser av din manna. 7 Gi oss en salig smak derpå, Ta hans testament til takke, At vi til pris deg synge må La ei tvilen deg avsnakke Et frydfullt hosianna. Eller vantro føre vill. Merk dog 2 Ordet, tørsten, trangen, Den første Adam frukten åt, Ta i tro forstanden fangen, Men det bekom ham ille: Gaven ei med grubling spill. Han gjorde seg et stort uråd 8 Og paradis forspilte. Mer enn englebrød er dette: Den andre Adam, Jesus Krist, Styrkemat for alle trette Opprettet hva som ble forlist Jesu vandringsmenn på jord. Ved første fall og spise: Maten hellig - ei for hunder, Han stiftet inn en sjelebot, Bys Guds barn i nattverdstun- I brød sitt kjød, i vin sitt blod, der. Tred nå glade til Guds Og straks fant folk en lise. bord. 3 9 Et påskelam i gammel skikk Gode hyrde, brød til livet, Var gitt til våre fedre, Takk for du deg selv har givet, I Kristi tid den skikk* forgikk, Takk for livets kilde sann. Han stiftet inn et bedre: Fød oss, vokt oss, la oss finne Det var hans eget kjød og blod, Deg og dine goder inne Til påskelam var vel så god, I det gode Livets land. Ja, dyrer tusind gange, 10 Hans kjød i brødet bæres frem, Du som alt formår å virke, Så mettes hvert et hungrig lem, Samler oss her i din Kirke Var de enn nokså mange. Ved din Ånd og ved ditt Ord. 4 Gjør oss dine helgner like, Vi nyter det vår’ fedre før Brødre med dem i ditt rike, Med stor attrå begjæret; Søsken hist om him’lens bord. TAquin, d 1274. MBLandstad 1861. V 6: Oss åpnet er den frihets dør LAalen. V 2 + 4 utg (v 2 e Som fordum stengt har været. PJonsson/Landstad). S 96. K 168. T: Hans venner løper åpenbar Naglet til et kors på jorden. Til Herrens bord i par og par. Det er en deilig glede: En synder, en botferdig, kan I selskap hos sin frelsermann Til fat og duk fremtrede.

69 Det legeme som Jesus fikk Pris være deg for hver en gang Da ham hans moder avlet, Du mettet våre sjele! Pris være Der samme som med hogg og deg som hjalp av trang stikk På korsets tre ble naglet, Når synden vill` oss kvele! Det samme, ja, det samme kjød Gud Fader selv av himmelrik, Utdeles skal til meg i brød. Til evig tid velsigner deg Det vet jeg fast til prikke, Som bar den tunge byrde; Men måten hvorpå sådant skjer At du din Fader lydig var Og den forening seg beter, Og kjøpte det fortapte får Vet jeg aldeles ikke. Som satan ville myrde. 6 10 Et hjertens ord jeg ser å stå, Ditt minne skal, o Jesus, stå I teksten blant de steder Uglemt i sinn og tanker; Hvor Herren vår han sier så: Mens brød av aker er å få «Det gives hen for eder. Og druer gror på ranker; Det ord «for eder» krever ut Og hvor det brytes hellig brød, Et hjerte som helt tror sin Gud; Der skal forkynnes Herrens død Det ord er søm og spiker Blant unge folk og gamle, Som nagler alle hjerter fast, Inntil du synlig kommer frem At ingen synder blir forkast I skyen oss å hente hjem Som etter Herren skriker. Og i ditt rike samle. 7 PDass 1715. K 80. S 134. T: Her ser jeg da et lam å gå. Til alt folk under himmelen Guds korses kraft seg strekker; Så vidt som veien ligger hen

Og landene de rekker. Nr 125 Her er en fri adgang til Gud; O Jesus, på din alterfot Vår Herres Jesu blodig hud Med hjertens tro, med bønn og Har åpnet oss de døre. bot Jeg kneler ned for deg, Guds Ta du ved troen ham i favn, Lam, Som bar all verdens synd Og nåde skal i Jesu navn og skam! Utropes for ditt øre. 2 8 Mitt hjerte jeg til deg frembær, Guds kirkefolk, kom sammen Så såret det av synden er; nu, Kom, hjelp enhver å sjunge; O Herre Jesus Krist, ditt blod Og komme Jesu død i hu For mine sår er salve god. Med hellig munn og tunge: 3 Takk, takk, o gode Jesus Krist; Jeg er i dag min Jesu gjest, Takk for alt godt som er bevist. O sjel, betenk den høye fest; Takk for din død og pine! Han innbyr meg til bords hos Takk, for du er så trygg en seg Og med seg selv bespiser venn, At du deg selv har gitt deg meg. hen For meg og alle mine!

70 Her rekker han meg under brød Nr 126 Sitt legem som led korsets død, Din dyre ihukommelse, Og under vin sitt sanne blod, O Jesus, lindrer all vår ve, Den dyre nådens purpurflod. Men glede over glede er 5 At selv du bliver hos oss her. Jeg vet for visst hva her jeg får, 2 Selv om min sans det overgår, Den kjærlighet du til oss bær’, Jeg får min Jesus sant og rett, Den sterkere enn døden er, Og av ham selv jeg bliver mett. For du gav hen, o Herre min, 6 Deg selv for kirkebruden din. Så et og drikk, vær hjerteglad, 3 For her er mer enn englemat! O Jesus, nådens mellommann, Den Gud og mann ved nådens Du livets håp i dødens land! hånd* Er her i sakramentets Du nådens kilde full av trøst, bånd. Du milde bud med himmelrøst! *ved Guds nådeside 7 4 Der er han i sin Guddoms glød, O du rettferdighetens sol, Her er han i velsignet brød; Den evig satte nådestol; Der er han i sin æres kraft, Vår ros for Gud som gjelde kan, Her er han i et vintres saft. Er ene du, sann Gud og mann! 8 5 Hvordan det skjer, det vet jeg Du konge stor i æreglans, ei, Han har ei vist oss her sin Forsoneren med seierskrans! vei. Min sans så høyt ei drister Her ingen gir en nåde slik seg, Hans ord er visshet nok for Som du, vår ros i himmelrik! meg. 6 9 Du gledens kilde, nådens hav, Så gled deg da, min sjel og ånd, Du alle våre sorgers grav; At her Guds tjeners ringe hånd Se, hvor vi på vår pilgrimsvei Må rekke meg det underpant Går her og lengter etter deg! Hvori seg Gud med oss forbandt! 7 10 Hvor er du dem deg søker, god: O Jesus, hjelp at når jeg går Gir samfunn med ditt legem, Fra dette bord hvor jeg deg får, blod; Lar rekke frem ditt nåde- Jeg kaster da all verden hen pant, At barnekår hos deg er Og lenges til ditt samfunn hen, sant! 11 8 Og til den dag du på ditt ord Ei munn det mæle kan på jord, Gjør jorden ny, hvor rettferd bor Her finnes ei så gode ord; Og Guddom din er åpenbar. Kun den som prøvet har, han Kom, Herre Jesus! Kom, vær vet Om din den rike kjærlighet. snar! Kingo. LR 707/N 636. V 11 utg. T: Din dyre ihukommelse. K 30.

Nr 127 Jeg synger med uverdig munn, O Jesus Krist, vår Herre kjær Men tie kan jeg ingenlund’. Til evig tid du lovet vær Din kjærlighet den tvinger meg, For samfunn med ditt legem, For hjertet er så fullt av deg. blod, Oss her til hjertestyrke 10 god! Bli hos oss alltid, Herre kjær, 2 Med ditt Ord opplys oss her; Bryt ut, min sjel, med takk og Din Hellig Ånd treng kraftig inn, si: O kjærlighet vidunderlig! Driv syndemørket av vårt sinn! Du Frelser i mitt hjerte bor, 11 Takk, takk, hvor er min glede Når du vår sjel besøker blid, stor! Kingo. LR 711. Da skinner sannhet god og frid, Da slukkes verdens lyster ut, Da brenner kjærlighet til Gud. Nr 128 12 O du min Immanuel O Jesus, deg jeg elske vil Hvilken himmelglede Og ingen annen høre til; Har du gjort min arme sjel Jeg gjerne fra meg selv dør av Ved din purpurvæte! Til liv med deg som livet gav. Fienden tenkte den var fast, 13 Men hans treske* snare brast! Deg synger himmelkoret pris, * Lumsk, svikefull. Og her ditt folk på troens vis: 2 Takk, takk, sann Gud og bror så Jeg er i min Faders skjød, blid, Vår fred med Gud til evig Har i himlen hjemme; tid. Der er ingen synd og død 14 Mere å fornemme. Takk, Herre, for ditt gjestebud Arven får jeg visst og sant, Som viser verdens visdom ut! Har Den Hellig Ånd til pant. Til Lammets bryllup går vår 3 gang I barnlig fryd med Lam- Gud skje lov for dag som går, mets sang, Og for den som kommer! 15 Dermed har vi jubelår, Å, kom på sky, vis korsets tegn* Ja, evig sommer. Til fryd for hver en korsets Nå det siste morgenskjær degn;** Kom, Herre, vis ditt Er oss, halleluja, nær! åsyn snart, Vår ventetid har 4 lenge vart. Opp min sjel, til sang og fryd, * Her: Sårmerkene, Åp 1:7. ** Degn = Flyte gledeståre! diakon, tjener. Hver en puls med harpelyd Utg. Fritt e MBLandstad (Jesu, dulcis memoria. 1100-t). K 30. Klinge til min båre! Deg som for oss kalken drakk, Jesus, Jesus, evig takk! HABrorson. S 145. T: Jesus er mitt håp. K 125

72 Nr 130 Gi Kristus ære, takk og pris! Nr 129 Han mat oss gav på dette vis; Opp, jublende sang! Opp, psal- Med legem sitt og dyre blod ter og harper! La høre din Gud vil oss være evig god. klang! Opp, hele min sjel og 2 mitt hjerte og blod! Takk Jesus Takk, Herre, for det liv du lot, som alltid har vært meg så god! Oss søsken lik i kjøtt og blod. Du Herre, som løste mitt hjerte I din den hellig’ offerdød Du er av tvang, Takk tusende gang! Guds fred mot syndens nød. 2 3 Å, gledelig dag Da Jesus gikk Takk, Herre, for det pant du bød under mitt syndige tak! På frelsen fra den evig’ død. Nå fyller en grenseløs glede min I deg vi har en nådig Gud; sjel, For Jesus er selv blitt mitt Din gave bærer derom bud. hjerte til del. Hva uforskyldt 4 ære! Nå hilser jeg deg: Vel- Å, gi vi i din nåde står, kommen til meg! At gjerning din så fremad går 3 Ved tro i barnlig lydighet, Min ånd den er full Av glede som At maten din ei dømmer ned. ikke kan kjøpes for gull! 5 Hvor må jeg vel sanne at Herren Bli hos oss, Herre, med din Ånd, er god! Han gav meg sitt hellige Bind oss i kjærlighetens bånd; legem’ og blod, Det synlige pant Opphold din Kirke hvor vi bor, på forsoningens ord Fra alterets At vi i deg har liv på jord. bord. V 1 fra middelalderen. V 2+3: MLuther. Utg e TKingo og MB Landstad. T: O Herre 4 Krist deg til oss vend. Hvem ville da vel Anklage min salig benådede sjel? Hvem vil meg fordømme, For Kristus er her? Guds gaverett- Nr 131 Bibelvise: Sal 118 ferdighet har meg så kjær. Ja, Hør en lovsang, høye himler, ham vil jeg tjene med hjertelig Lytt til sangen englekor! lyst Og lyde hans røst. Hør en lovsang, folkevrimler, 5 Alle som på jorden bor! Det være da så! Jeg lever i hå- Jesus, fylt av tro og trøst, pet og stoler derpå At Herren i Løfter høyt i sang sin røst nåde gir styrke og makt, For han går fra nattverdssalen Å tjene ham trofast i nåden til- For å krysse Kedron-dalen. sagt. Hjelp, Herre, la lykkes, så fremmes mitt gavn, Så æres ditt Navn. IBrinch. T: Når vi i største nød mon stå. Eller:Far, verden, far vel. K47 el K. 179

Jesus - hør vår Jesus synger! Syng, min sjel, og la deg høre, Det er mer enn englesang! Om din sang har sorgens røst. Stille, alle engletunger! Syng, la Jesu Ånd deg røre, Lytt til denne rene klang! Om hans nådes rike trøst. Himlens hele harmoni Syng så om det Jesu led, Settes nå i melodi Om hans kors og kjærlighet, Ved vår Jesu munn og hjerte Syng og tro, så skal du stige Før ham døden skulle smerte. Syngende til himmelriket! 3 Kingo. T: Jesus, dine dype vunder.

Å, du Guds apostelskare, Hvilken kjær og salig stund Da med sang du fikk besvare

Sang av Jesu egen munn: Nr 132 Med et stort «halleluja» Overmåte fullt av nåde Prise Gud for frelse fra Er, o Gud, ditt store Navn. Hint Egyptens tunge plager Alle finner daglig minner Og for Kanans frydedager. Om din godhets milde favn. 4 Himlen, jorden, hav og torden Hvilke klare himmeltoner, Priser deg, hver gren og torn; Jesus, deg på tungen lå! Ja, de høye himler støter Du som verdens synd forsonet, An med ett sitt jubelhorn. Sang da dødens ve du så! Adam 2 gikk av Paradis, Gråt av Herrens Skulle dine glemme sine vredes ris; Du igjen med sang Takkesanger her på jord? opplukker Himlens dør - og Nei, din ære vil vi bære slangen sukker. Frem med takk i frydekor! 5 Vi deg synger, ærens Konge, At du slik med sang begynner, Hosianna, tusenskjønn! Full av glede, full av ro, Du har gitt oss himmelriket, Herre Jesus, det forkynner Skjult med Kristi ord i lønn. Lindring for min svake tro, At når jeg skal dødens ve 3 (Vi reiser oss.) En gang for mitt øye se, Så lovsyng da, gamle, unge, Jeg i deg kan trøstig blive Høyt i sky mot himlens pol: Og i sang min død fordrive. Evig være deg alle ære, 6 Lov og pris på ærens stol! Jesus, stem mitt svake hjerte, Dyre vare burde svare Stem min tunge, sjel og ånd, Eiermannen, hva det gjaldt. Så jeg synger om din smerte, Vi fikk livet, fikk det givet, Stem meg med din sterke hånd, Hva fikk han som har betalt? HABrorson S 149. K 201. Så din død den være må Alt hva sjelen nynner på, Og jeg dødens velde tvinger Mens jeg om din seier synger.

Nr 133 Herre Gud, ditt dyre Navn og Gud er Gud, om alle land lå øde, ære Over verden høyt i akt må Gud er Gud, om alle mann var være, døde. Og alle sjele, Om folk forsvimler, De trette trelle I Herrens himler Og hver geselle* (svenn) Utallig vrimler De skal fortelle Som slår på Cimler,* Din ære. Hin gode.** *cimbal, et strengeinstrument. 2 **Guds gode engler. Det er smukt og kostelig å høre 6 At man Gud sin’ leppers plikt må Skulle Herren fattes bram* og gjøre. svenne? Se, ti tus’ner står for De dyp’ avgrunner, ham og tjene. De grønne lunder Ja, tus’ner gange Skal Herrens under Ti tus’ner mange Hver tid og stunder Hvis smukke sange Utføre. Med klang kan prange** 3 Der henne. Om folk seg anstille vil så slem- *Ros **Å imponere me Guds Navn slett å tie still og 7 glemme, Så for Gud skal alle kne seg Så skal dog stene bøye, Og tørre bene De som bor i himlene, hin høye, Ei være sene Og de på jorden Hans Navn det rene I sør og norden, Å fremme. Samt djevlers orden 4 Som dømt er vorden Ja, før Gud sin ære skal forlise, Til møye. Før skal hav og grumme hval 8 ham prise, Høye hall og dype dal skal vike, Samt og tanteien* (småhval) Jord og himmel falle skal tillike. Som løper leien, Hvert fjell, hver tinde Steinbit og seien Skal brått forsvinne, Og torsk og skreien Men Herrens minne* (ihukommelse) Og nise. Til tus’ner sinne Skal stige. PDass. S 115. K 73.

Nr 134 Når folk vil Gud bekrige, Men blir til skamme slett, O Herre, la ditt Rike Da er Guds veldes rike På jorden her nedstige På jorden kommet rett. Med kraft og nådens Ånd *Å forspille, la angrep gå til spille. Og løse syndens bånd. 6 På det man kan fornemme Når oss forsikres nåde, At Gud hos folket bor, Når Guds miskunn må råde, Og at du, Gud, har hjemme Når synden slettes ut Hos dem som på deg tror. Ved Jesu blodig hud; 2 Når Gud vil oss tilregne Spør du: Hva er «Guds rike»? Sin Sønns rettferdighet, Det er rett kort å si’e: Da kommer alle vegne Innvortes fryd og fred Guds rike til oss ned. Med god samvittighet; 7 Når Ånden i oss roper Hvor Herrens duk den bredes, Et "Abba Fader" ut Hvor kalk og disk tilredes; Og man alene håper Hvor Ånd og vann og blod På den allmektig Gud. Står prent i hjerterot; 3 Hvor håp og tro tillike Når satan slett ydmykes, Har bluss og lamper tendt; Hans flagg og topp nedstrykes Der er Guds nådes rike Med spott for Jesu fot På jorden til oss sendt. Som på huggormen stod; 8 Når Gud vil for oss stige O du min Gud og glede, Mot djevelen i strid, Er her ditt rikes sete, Da er Guds himmelrike Forbli da her hos oss På jorden kommet ned. Vår' fiender til tross! 4 Er vi ditt rikes knekte, Når man ved Herrens finger* Da bør du med oss stå, Hin onde ånder tvinger Hva hjelper det vi fekte, At de må rømme platt Når Gud vil fra oss gå? Den kropp de har besatt; 9 Når djevelen må vike Gi dine folk på jorden Med frykt fra sitt palass, Sin kirkeskikk og orden Da har Guds himmelrike Å nyte frelst og fri På jorden funnet plass. Foruten kjetteri! *Guds ord. La kongen av avgrunnen 5 Ei mørke Kristi sol; Når folk seg stort innbiller, Du stoppe djevlemunnen Men Gud alt anslag spiller* Som treder spotters stol! Som de seg setter for’, Så det ei for seg går;

GUDS FORSONING MED VER- DEN

Nr 135 Her ser jeg et uskyldig lam La hjorden din seg glede! Som seg til døden skynder; Din' prester du beklede Som bærer andres sorg og Med Arons hellighet! skam, Den hele verdens synder. Gi vekst til Ordets sæd, Til offerstedet står hans hu, At det til verdens ende Han sier: "Villig skal jeg nå Må vekst og fremgang få, For Adams ætt å stride." Så hver Gud rett kan kjenne, Når alle piner vises frem, De store med de små! Han svarer: "Gjerne, hvert et 11 lem Er rede til å lide." Gi at enhver unnfanger 2 Fortrydelse* og anger (sorg, anger) Det lam er Herren stor og sterk, For hva som er begått Til adamsætten bundet, Mot Gud med ord og dåd! Som Gud til sitt forløsningsverk Og la ditt folk tilsige Har ene dyktig funnet. Pardon i Jesu navn! "Gå hen, min kjære Sønn, og lid Så bygges Jesu rike, For dem som inntil evig tid Så fordres Herrens gavn. I vreden skulle være; 12 Den dom er grufull ut å stå, La Kaifas' skam oppdages, Men verdens frelse står derpå, Herodes' makt nedslages! Min Sønn, vil du den bære?" Og la hans mordersverd 3 Ham gjøre selv forferd! "Ja, kjære Far, av hjertens La satans regimente* (Her: rike) grunn, La skje som du vil skik- I grunnen brytes ned, ke;* (forordne) At vi må så forvente La komme kun den bitre stund, Vår Herres Jesu fred! Jeg dødens kalk vil drikke!" 13 Hvem fatter vel slik kjærlighet, Men så som du bevarte Så høy, så dyp, så lang, så bred, Og for din' gjester sparte Så ganske uten like? Den beste vin til sist, O Kjærlighet, o Himmelglød, Så tror vi Herre Krist: Du fører her til kors og død De første ting skal vike; Ditt folk i nåderiket. Da kommer du i sky 4 For med oss i Guds rike Din kjærlighet jeg natt og dag Å drikke vinen ny! Med frydesang skal prise, PDass. S 116. Og helt til siste åndedrag Mitt hjertes takk deg vise. Hver tanke, ord og gjerning skal I dine fotspors dype dal Som stille bekker rinne;

77 Og alt det du mot meg har gjort, 8 Jeg vil i hjertet prente stort Og da av tørst jeg plaget var, Din død til evig minne. Du edikkstilk for meg frembar. PGerhardt. HA Brorson. N 121. K 80 I siden min stakk du ditt spyd, Så blod og vann av sår fikk flyt. GUDS KLAGEMÅL: 9 En kongestav fikk du av meg, En tornekrone gav du meg.

Nr 136 Mitt folk, hva har jeg gjort mot Mitt folk, hva har jeg gjort mot deg? Har jeg deg såret? Svar deg? Har jeg deg såret? Svar du meg. du meg. Jeg har ditt rop i nøden 10 hørt, Men du har meg til korset Jeg deg en vingård plantet har, ført. Du ville druer til meg bar. 2 Hva bør jeg deg berede mer? I Egypt jeg slo hver førstefødt, Min kjærlighet du overser. Ved midnatt var de alle død. 11 I hedningvold du sendte meg, Med allmakt jeg opphøyet deg, Til spott og pisking på min vei. På korset du opphøyet meg. 3 Mitt folk, hva har jeg gjort mot Jeg delte så Det røde hav, deg? Har jeg deg såret? Svar Og førte Farao’s hær i grav. du meg! Jeg slapp deg ut av trellestand, PJonsson e Improperiene. T: Din dyre Men meg du gav i Kaifas’ hand. ihukommelse.

4 Jeg åpnet deg en rømningsvei, Lot havets vanne dele seg. KYRIE ELEISON: Men du med spydet åpnet har

Min side da jeg myrdet var. Nr 137 5 M: Kyrie eleison! Herre, miskun- I skyen gikk jeg foran deg, ne oss Til dommeren du førte meg. P: Gi oss bønnens Ånd. Med kobberslangen gav jeg liv, M: Kriste eleison! Herre, mis- Meg du tok ned så kald og stiv. kunne oss! 6 P: Gi oss forstand på ditt Ord, I førti år du fulgte meg, M Kyrie eleison! Herre, miskun- Med manna har jeg mettet deg. ne oss! Til løftets land lot jeg deg gå, P: Og bevar oss i din fred. Meg lot du siden korset få. 7 Jeg vannet lot av klippen gå, Meg gav du gallevin å slikke på. Jeg Kanans konger slo i slag, Du slo meg da jeg slagen var.

78 MLuther 1524. V 1 e Media vita in morte Nr 138 sumus. Notke Balbulus (d 912). Midt i livet finnes vi MBLandstad. T 800-t. Stedt i dødens våde. Hvem er den som kan oss fri, Agnus Dei Gi oss liv og nåde? Du, Herre Krist alene. Nr 139 Så bitterlig vi angre må O Guds Lam uskyldig, All den synd oss ligger på. På korset ble du slaktet. Hellige Herre Gud, Din Fader var du lydig, Hellige sterke Gud For intet ble du aktet. Hellige, barmjertige Frelser, For vår skyld ble du såret Evige Gud! Har verdens synder båret. La oss ei omkomme Miskunne oss, o Herre Jesus! I den harde dødsens nød! Gud, miskunne oss. Botslitani 2 Midt i denne hårde død Nr 140 Helveds avgrunn truer. P Kyrie eleison Hvem kan da i slik en nød M Gud Fader, miskunne oss Dempe angstens luer? P Kriste eleison Du, Herre Kristi alene! M Kriste, miskunne oss Så full av medynk ned du kom P Kyrie eleison Til vår synd og usseldom. M Herre Hellig Ånd, miskunne Hellige Herre Gud, oss Hellige sterke Gud, Hellige barmhjertige Frelser, P Herre Gud Fader i himmelen, Evige Gud! M miskunne oss La oss ei fortvile P Herre Jesus, verdens frelser, For den dype helveds ild! M miskunne oss Gud, miskunne oss. P Herre Gud Hellig Ånd, vår 3 trøster, Midt i denne redsels port M miskunne oss Syndene oss jager, P Hør oss i nåde, Hvem er den som kan ta bort M spar oss, kjære Herre Gud Angstens bitre plager? P Vær oss nådig, Du, Herre Kristi alene. M Fri oss, kjære Herre Gud Ditt dyre blod det gir oss bud: D Fra all villfarelse og alt ondt: All vår synd er glemt av Gud! / Fra en ond og brå død, / fra Hellige Herre Gud, pest, hunger og dyrtid, / fra Hellige sterke Gud, krig og blodsutgytelse, / fra Hellige barmhjertige Frelser, opprør og tvedrakt, / fra all Evige Gud! ulykke i ild eller vann, luft el- La oss aldri falle ler jord, / og fra den evige Fra den rette troens trøst! død, Gud, miskunne oss. M fri oss, kjære Herre Gud

79 D For din hellige inkarnasjon og D Bryt alle onde planer, og gjør fødsel, ende på ugudelige lover. / M fri oss, Herre Gud. Led med dine råd vår konge D For din dåp, faste og fristelse, (N), vår regjering og vårt og for din angst i vredens ild, storting, / og alle som har M fri oss, Herre Gud. myndighet fra deg i blant oss. D For din hellige jordeferd, M O Herre, hør vår bønn M fri oss, Herre Gud. D Gi folkene samhold og et godt D for din seierrike oppstandelse styresett, / og forstand til å og himmelfart, forvalte din jord. M fri oss, kjære Herre Gud M O Herre, hør vår bønn D I vår lykkes tid, i vår sorg og D Bevar vårt folk mot splid og nød, / i vår siste time og på ufred, og kom oss til hjelp i den ytterste Dommedag, nødens tid. / Bevar våre M fri oss, kjære Herre Gud væpnede styrker i sikkerhet, og gi dem som befaler, klok- D Vi arme syndere gjør vår skap. bønn til deg: / Styr og led din M O Herre, hør vår bønn hellige, kristne kirke, / hold D Miskunne deg over alle men- kirkens tjenere fast i apostel- nesker ordets lære fra deg, / og i et M O Herre, hør vår bønn hellig levnet, M Hør oss i nåde. P Vi har gjort ille og levd ugu- D Forhindre alt kjetteri, / og led delig. / Herre, handle ikke de forførte tilbake på den ret- med oss etter våre synder, / te vei. og gjengjeld oss ikke etter M Hør oss i nåde. våre overtredelser. D Og la djevelen og alle din tros M Herre, hør vår bønn fiender snart tredes under di- P O Jesu Kriste, Guds Sønn, ne føtter. M Herre, hør oss i nåde: M Hør oss i nåde. D Gi din Ånd og kraft til alle O du Guds Lam, som bar som hører ditt Ord, / trøst al- verdens synder, miskunne le bedrøvede og redde, / og oss. la falne høre din oppreisning O du Guds Lam, som bar for Kristi skyld. verdens synder, gi oss din M O Herre, hør vår bønn fred. O Herre, hør vår bønn, D Send trofaste arbeidere ut til Og la vår røst komme til deg. din høst, / og gi ditt Ord Amen. fremgang inntil alle dine fien-

demakter er lagt under dine føtter. M O Herre, hør vår bønn

80 Nr 141 O Jesus, la ditt blod, din død, Uverdig er jeg, Herre, Meg redde ut av syndens nød! Til all din miskunnhet, Forkast meg ei, hjelp at jeg må Fortjente ei å være I din rettferdighet få gå Som barn blant dine med. Ned til mitt hus og gledes der! Jeg står så langt tilbake O Gud, meg synder nådig vær! Landstad. N 627. T: O Fader vår i I barnlig lydighet himmelrik. K 181. Og må nå frukten smake I sår samvittighet. 2 Nr 143 Jeg kan deg intet bringe, Gud, når du til regnskap kaller Så arm i sjel og sinn. Meg for alt hva jeg har gjort, Oppreis av støv, meg ringe, Finnes akk, i hver en alder Tilsi meg nåden din. Livets tilsvar tungt og stort! Jeg eier kun et hjerte Skyld og gjeld og synd og brøde, Hvis hele håp er du, Mange, mange tusen pund! Det brast i savn og smerte, Herre, hvordan kan jeg møte Kom du meg ei i hu. frem for deg i regnskaps stund? 3 2 Og dog jeg gjerne ville For din nådetrone faller Av hjertet elske deg; Jeg med syndeanger ned, Du kjærlighetens kilde, Ber og roper og påkaller: Forny ditt liv i meg! «Herre, ha tålmodighet! Ved troen kan jeg give Med din rettferds høye summer Den takk jeg skylder deg: Har du gjelden min betalt, Oppreist med deg til livet, Og meg frelst fra evig kummer. Har lys jeg på min vei. Så møter jeg av nåde kalt! WAWexels. N 626. LR 691. K 230. Landstad. N 628. T: Overmåde fullt av nåde. K 201

Nr 142 Jeg står for Gud som allting vet, Nr 144 Og slår mitt øye skamfull ned. O Hode, høyt forhånet, Jeg ser min synd at den er stor Med blodig sår og ve. I tanker, gjerninger og ord. O Hode, tornekronet, Det meg igjennom hjertet skjær. Til smerte, spott og spe. O Gud, meg synder nådig vær! O Hode som var hedret 2 Og tilbedt inderlig, O Herre Gud, hva jeg har gjort! Men nå så dypt fornedret: Kast meg ei fra ditt åsyn bort, Vær hilset hjertelig! Ta ei din Hellig Ånd fra meg, Men la ham drage meg til deg! Den rette angers vei meg lær! O Gud, meg synder nådig vær!

81 Min Jesus, du er såret Jeg takker deg av hjerte, For mine synder så. Fra dypet av min sjel, Jeg burde selv ha båret Min Frelser, for din smerte, Den straff som på deg lå. Du ville meg så vel! Se hit! Her står jeg arme, Jeg ber, o Jesu Kriste, Fordømt til vredens ris, Ved troen hold du meg; Deg over meg forbarme, Når øynene vil briste, Ditt nådeglimt meg vis! Da la meg dø i deg! 3 Arnulf fra Louvain (d 1250). PGerhardt. F Rostgaard. T: Nå hjertelig jeg lenges. K O, Jesus, kjennes ved meg; 171 Min Hyrde, se ditt får! Å, favn meg, styrk meg, led meg, Så ussel som jeg står. Nr 145 Med fred du meg husvalte, Naglet til et kors på jorden Din bønn for meg du bad, Henger under vredens torden Din Ånd til hjertet talte Himlens Herre og Guds Sønn. Og gjorde meg så glad. Selv den evig gode Fader 4 Ham i kvalene forlater, Så vil jeg til det siste Hører taus hans angestbønn. Hos deg ved korset stå. 2 Deg vil jeg aldri miste O, hvor engstet og bedrøvet, Og aldri fra deg gå. Inntil døden høyt bedrøvet, Når du i døden segner, Er den ømme Frelsers sjel! Da tar jeg deg i favn Vredens fulle beger drikke Og trøstig meg tilegner Må han, skal han, ellers ikke Ditt dyre Frelsernavn. Blir hans frelseskalk min del! 5 3 Når jeg her fra skal vike, Hvem kan tenke på den smerte Da vik du ei fra meg, Uten med et såret hjerte, Og når jeg ned skal stige Om endog en synder led! I graven, vis meg deg! Men her led Den evig høye - Når da mitt eget hjerte Smelt mitt hjerte, gråt mitt øye, Er klemt i siste nød, Se, her lider Hellighet! Forkort min angst og smerte, 4 Du som for meg er død! For all verdens syndebrøde, 6 Ville verdens Frelser bløde, Vær du mitt skjold, min bue Tåle spott og sår og bånd. Når jeg min avskjed tar. Og til sist all livets kilde La meg ditt åsyn skue Senket hodet mens han stille Som det på korset var. Segnet og oppgav sin ånd. La dette syn meg binde Til deg i takk og tro, Du lar meg seier vinne, Som evig er og god.

82 3 (II) Gode Frelser, kan jeg tåle Be òg for meg, o Herre min! Kraften av en guddomsstråle, Du ser at jeg er svak og blind Å, så send fra deg den ned! På all min vei, i alt mitt verk, Tenn meg, at jeg må, jeg arme, Men ved din bønn gjør du meg Full av Ånd og hellig varme, sterk. Kjenne all din kjærlighet! 4 (I) 6 Så vendte han seg til sin mor. O, la aldri noensinne Å, hvor var hennes smerte stor! Korsets tre meg gå av minne, Nå jaget sverdet like inn Som deg, Frelsens fyrste, bar! Igjennom hennes sjel og sinn. Men la kors og død og smerte 5 Tale, rope i mitt hjerte En annen sønn han henne gav Hva min frelse kostet har! Til lindring, trøst og støttestav: 7 "Johannes, se der er din mor, Hjelp at jeg fra synden treder Vær hennes sønn!" så lød hans Og meg alltid varsom gleder ord. Ved min salighet og fred! 6 (II) Kjøpt jeg ble, ditt Navn skje Skal også jeg, o Jesus, stå ære! Dyrekjøpt - o, la det være Forlatt, forhatt med korset på, Varsel for meg hvert et sted! Ja, venneløs på motgangs vei, 8 Send et Guds barn til hjelp for Ja, Forsoner, la meg være meg! Ofret deg til takk og ære, 7 (I) Helliget ditt velbehag! En røver stammet frem sin nød Sonet ved den død du døde, Og høstet liv ved Kristi død: Skal jeg deg frimodig møte "Til Paradis, jeg sier deg, På den siste store dag. Skal du i dag få følge meg." Stabat mater dolorosa. Jalcopone da Odi 9 (II) 1308. N 158. K 168 La meg òg i min siste stund Få trøst, o Jesus, av din munn. Nr 146 Bibelvise Omvend meg du, hver dag som Kan synges som vekselsang mellom to går, At arv i himmelrik jeg får. grupper. 10 (I) (I) Det fjerde ord var fryktelig, Gå under Jesu kors å stå All verdens angst lå gjemt deri: Og la hans røst ditt hjerte nå! "Min Gud, min Gud, hvorfor har Ja, stå i stillhet og gi akt du Forlatt meg her i denne gru?" På det han har til avskjed sagt! 11 (II) 2 For min skyld ble du så forlatt For sine fiender, så mild i hu, En helvedstund i vredens natt; Han bad: "Min Far, forlat dem At aldri jeg forlates skal du, For hva de gjør, det vet de I dødens mørke skyggedal. ei, Forblindet går de syndens vei."

12 (I) Av korset død tok de deg ned All verdens synder lå på ham Og bar deg hen til graven; Og brente med sin ild Guds Lam. Du fikk ditt stille hvilested "Jeg tørster", ropte han, og fikk Blant urtene i haven. Av eddikvin så besk en drikk. Derved du ble Guds grønne kvist 13 (II) Som blomstrer visst, O Jesus, mine synders mål Og evig liv ble gaven! Du tømte i din bitre skål, 3 Og gav til gjengjeld meg en flod Takk, Jesus, som mitt siste sted Av Livets kilde, ren og god. Vil med din hvile pryde. 14 (I) Jeg skal en god og hellig fred Da lød et ord: "Det er fullbragt!" For din skyld engang nyte. Et større ord er aldri sagt. Når man skal legge mine ben Oppfylt er lov og profeti, Blant torv og sten, Forbannelsen er nå forbi! Hvem tør min søvn da bryte? 15 (II) 4 Det gir meg trøst i hjerterot, Med deg skal da mitt legems Den er en evig gledes flod; mèn I graven lukkes inne. Du sonet verdens syndesum. Jeg skal oppreises klar og ren, Å, dyre evangelium! Hver brist skal da forsvinne. 16 (I) Det gamle skal som røk forgå; Hans siste ord var fylt av lys Jeg opp skal stå Og livets håp i dødens gys. Et bedre land å finne! Han ropte: "Fader, i din hånd PDass. N 156. Jeg overgir min sjel og ånd!" 17 (Alle) Nr 148 Det ord, det ord seg trenger inn, Du som freden meg forkynner Dypt inn i hjerte, sjel og sinn. Du en Frelser, jeg en synder, Gi at det blir det siste ord Du med amen, jeg med bønn, Jeg tale skal på denne jord. Du med nåden, jeg med skam- Kingo. N 155. men. Å, hvor vi dog passer sammen, Du Guds salvede, Guds Sønn! Nr 147 CRichardt. N 338. T: Dyre bord som Jesus Velsignet vær, o Jesus Krist, dekker. K 38. Din død har reddet mangen. Du ble den rette Samson visst, Nr 149 Som slo den deg tok fangen. O hjertens ve, Du bar på dine skuldre bort O sorg å se, Den mørke port, Som må et hjerte skjære; Du uskadd er utgangen! At de Guds enbårne Sønn Død til graven bære.

84 O store nød, O Jesus Krist, Gud selv* er død, Sann trøst for visst, På korset ihjelslagen; Jeg må deg be med smerte: Legges nå i graven ned i sitt jor- Hjelp at jeg inntil min død tror delaken. *e sin menneskenatu) på deg av hjertet. 3 S 172. K 252. O menneske Din gjerning se: Du voldte ham den vånde, Nr 150 At for dine synders skyld oppgav Nå fryd deg, kristne menighet Gud sin ånde. Og syng av hjertens glede, 4 Sammen i troens enighet Se det Guds Lam Takke Gud og kvede Med spott og skam Om nåden som han mot oss har Her ligger blodbestenket. gjort, Det frelsens underverk Se, din Løser har sitt liv for din sant og stort, Som dyrt han har frelse skjenket! oss vunnet. 5 2 O godhets munn, I satans lenker jeg fanget lå, O troens grunn, Med dødens dom i vente, Hvorfor så blodig slagen? Jeg knuget var av syndens Alt hva lever her på jord, må makt, istemme klagen. Den naget, bet og brente. 6 Jeg stadig sank i mørket ned, O jomfrusønn, Var uten håp om salighet, Så mild og skjønn, I synden jeg var fanget. Du sol av himmelriket! 3 Hver den sjel som slik deg ser, Min gjerning ei til hjelp meg må forferdet skrike. kom, Den onde lyst meg lam- 7 met, Min sjel bar hat til Herrens Å, salig hver dom, Var død til alt det gode. Som skjønner her Jeg visste ikke min arme råd, Hva offer stort er skjenket: For stukket jeg var av syndens Herlighetens Herre selv er i gra- brådd; Så helvetporten åpen. ven senket. 4 8 Da ynkedes Gud i himmelrik, O Jesus Krist, Han så sitt verk i våde; Sann trøst for visst, Så oss bundne til synd og svik, Jeg må deg be med tåre: Og så sin fiende råde. Hjelp at jeg inntil min død leng- Han kom sin miskunnhet i hu es til deg såre. Og ofret til vår salighet Det dyreste han eidde.

Han talte til sin kjære Sønn: Men vokt deg for de vises bud Det er nå tid å forbarme, Som skjemmer Guds sannhet ut! Så gå da, min hjertens krone Det legger jeg deg på hjerte. skjønn, Og frels og fri den arme! MLuther. S 158. K 173.

Du løse ham ut av syndens nød Og knus for ham den bitre død, Så han med deg kan leve! 6 PÅSKETIDEN Guds Sønn han kom til oss på jord, Han lød Guds vilje for alle. Nr 151 En jomfru var vår Herres mor. Han er oppstanden, store bud Vår broder arm oppfylte kallet, Min Gud er en forsonet Gud, Led alskens nød i tjeners drakt Min himmel er nå åpen! Så lønnlig førte han her sin makt Min Jesu seierrike død Som kunne satan fange. Fordømmelsenes piler brøt 7 Og knuste mørkets våpen! Guds Sønn forkynte: «Hold deg Å røst, min trøst! til meg, For jeg skal satan binde, Ved hans seier, Og føre striden slik for deg Som jeg eier, At du til sist må vinne, Helved bever: For jeg er din, og du er min, Han var død, men se han lever! Og der jeg er, tar jeg deg inn. N 177. T: Av høyheten opprunnen er. K 12. Så skal oss intet skille. 8 Englesangen: Store Gloria Mitt blod det rinner på jorden ut, Og livet det må jeg miste, Nr 152 Det skjer til soning for deg hos (P) Gud, Derpå skal du tro og trøs- Alene Gud i himmelrik’ te. Uskyldig lider jeg her din Skje lov for all sin nåde, dom, Til liv skal døden vendes (Alle) om, Og så er din frelse vunnet. Som han har gjort på jorderik’ 9 Hvor synd og død må råde. Hos Gud, min Faders høyre På jord er kommen glede, fred, hånd, Jeg virker alle steder; Og mennesker må frydes ved Sender med Ordet Den Hellig Guds nåde og god vilje. Ånd, Er alltid din forbeder. 2 (P) Min Ånd skal tale i mitt Navn, Lov, takk og pris fra jorderik Gi trøst av mitt Ord i savn Fra Adams ætt nå lyder: Og lære deg meg å kjenne (Alle) 10 ”O Fader vår i himmelrik’, La alt som jeg har lært og gjort, du kjærlighet oss byder. Få lede liv og lære; Du all ting har i vold og makt, Da skal Guds rike vokse stort, Det alt må frem som er din akt, Guds hellige Navn til ære. Vel den deg kunne frykte.

86 3 (P) Se, Herren lever! O Guds enbårne, Jesus Krist, Salig morgenstund! Høyt over verdens riker, Mørkets makter bever, (Alle) Trygg er troens grunn. Du ene er vår Frelser visst, Jubelropet runger: Som oss med Gud forliker. Gud forsonet er! Alt med ditt blod, din harde død Pris ham, alle tunger, Du løste oss av syndens nød, Kristus Herre er! Gi i din tro vi bliver. Omkved. 4 (P) 3 O Hellig Ånd, vår trøster sann, Frykt ikke mere! All sannhet oss vil lære. Evig er han med. (Alle Ordet lar oss se det: Hjelp vi ved Guds Ord blive kan Kristus er vår fred. Og leve Gud til ære. Kristi Navn er ære, Vokt oss fra djev’lens falske list, Seier er hans vei. Lær oss å tro på Jesus Krist, Evig skal han regjere. Oppreist med ham til livet.” Dra oss etter deg! Gloria angelicis – „Englehymnen“. Omkved. NDecius. HThomissøn. T: K 5. ELBudry. N 187.

Nr 153 Oppstandelsen og Livet visst Nr 155 Det er den Herre Jesus Krist. Frydetonen Ved tro på ham vi livet får Går mot tronen, Om enn vårt legems liv forgår, Gjenlyd gir Guds himmelhall: Og den som lever og som tror, Lov og ære Skal aldri dø, det er Guds Ord. Herren være, Luther. Landstad. N 841. T: O Fader vår i himmelrik. K 181. Fjernt og nær han prises skal! :/Alt det skapte, Men fortapte, Nr 154 Kan nå reises fra sitt fall./: Deg være ære, 2 Herre over dødens makt! Graven bever, Evig skal døden være Jesus lever, Kristus underlagt! Han som for vår synd var død. Lyset fyller haven, Han har vunnet, Se en engel kom, Livet funnet, Åpnet den stengte graven: Og hans sei’r har endt vår nød. Jesu grav er tom! Knust er slangen, Omkved: Løst er fangen, Deg være ære, Slukt av nåde helveds glød. Herre over dødens makt!

Evig skal døden være Kristus underlagt!

Nr 157 Det vi skyldte, Mitt eneste håp Han oppfylte, Er det som jeg fikk i den hellige vår oppstandne Herre Krist. dåp. For Loven har dømt meg Vredens luer og slått meg i hjel Og lagt meg i Mer ei truer; graven med kropp og med sjel. Gud forsonet er for visst. Jeg selv er en skygge av det Drept er døden, som ble skapt Endt er nøden :/:Før livet gikk tapt.:/: Og beseiret satans list. 2 4 Og skyggenes land Evig seier De ligger så dypt under syndflo- Nå vi eier dens vann. Men Herren steg Alltid, Herre Krist, i deg. ned i den veldige flom. Min Gud Du har vunnet, lot seg døpe med synderes dom, Vi har funnet Og dypt i det mørke fordømmel- Vår rettferdighet i deg. sens hav Skyld foruten :/:Fant Kristus sin grav.:/: Kommer bruden 3 Nå med lovsang frem for deg. CDick - fritt etter Pange lingua gloriosi. N Mitt eneste håp Er satt til min 374. T: Overmåde fullt av nåde. K 20. Herres frivillige dåp. Han døde min død, i min grav ble han lagt; Slik fikk han sin død og min grav Nr 156 i sin makt. Straks steg han av Jesus lever, graven brast! Han dåpen med velde og bød stod opp med guddoms velde. :/:En dåp til sin død.:/: Trøsten står som klippen fast: 4 At hans død og blod skal gjelde. Av syndflodens vann Står ny- Lynet blinker, jorden bever, døpte opp til de levendes land. Graven brast, og Jesus lever! Han døptes til min død, jeg døp- 2 tes til hans; Slik har han for- Jeg har vunnet, Jesus vant, vandlet min klage til dans. Han Døden oppslukt er til seier. løser mitt liksvøp, jeg jubler for Jesus mørkets fyrste bandt, Gud Jeg den kjøpte frihet eier. :/:I prestelig skrud.:/: BKnudsen. S 191. Åpen har jeg himlen funnet, Jesus vant, og jeg har vunnet! JNBrun. N 181. T: Jesus, Frelser, vi er her. K 127.

88 Nr 158 Bibelvise: 2 Mos 14 No kan me veg til livet sjå; Farao nådde oss like ved stran- Forlating, liv og frelsa få den. Vi lå i leir foran Pi Hakirot; I Jesus Krist, vår Herre! Klemt mellom havet og hæren i Gud vere lova! Livsens drott sanden, Klemt i vår grav under Har gjort all mørkheims makt til klippenes fot. Bare en eneste spott Og kallar oss til Livet! Haec dies laetitiae. 1100-t. JNSkaar 1891. utvei lå åpen: Veien til havet, til Utg. N 168. T: Opp, gledes alle døden i dåpen! Halleluja! Hal- leluja! Nr 160 2 Krist stod opp av døde Da, i den siste fortvilede stun- I påskemorgenrøde! den, Revnet det veldige, håpløse Nå synger høyt og sjeleglad hav. Vi som var døde, gikk tørr- Hans menighet i allen stad: skodd på bunnen, Midt mellom «Æren den er Guds i det høye!» vannene ut av vår grav. Herren 2 gikk med oss, hans utvei lå Krist stod opp av døde, åpen: Veien fra døden til livet i Han sonet har vår brøde! dåpen. Halleluja! Halleluja! Da synger høyt og sjeleglad 3 hans menighet i allen stad: Jublende løfter vi hellige hender, «Æren den er Guds i det høye!» Vi som forlengst var fordømt og 3 fortapt. Nyfødt står folket på Krist stod opp av døde, skinnende strender, Folket av I himlen vi ham møte! prester som Herren har skapt. Nå synger høyt og sjeleglad Kana’ans hellige frukt skal vi ny- Hans menighet i allen stad: te, Vin skal vi skjenke og brød «Æren den er Guds i det høye!» skal vi bryte. Halleluja! Hal- Grundtvig. N 182. K 144. leluja!

4 (Vi reiser oss) Nr 161 Takk, Gud, for nåden rik og stor; Påskemorgen Din tros rettferdighet Slukker sorgen, I dåpen til hans død som led: Slukker sorgen til evig tid; \:Sønnen din, vår bror.:\: Den har oss givet BKnudsen. S 195. V 4 utg, T: Opp alle som Lyset og livet, på jorden bor. Lyset og livet i dagning blid. Påskemorgen Nr 159 Slukker sorgen, Å, Jesu grav, ho kvar ei stund Slukker sorgen til evig tid! Påminning gjev i hjartegrunn: Vår Krist har siger vunne! No ber dei bod kring alle land At døden har sin overmann I Jesus Kristus funne.

Nr 162 Redningsmannen Den Herre Krist i dødens bånd Er oppstanden, For verdens synd hengivet, Er oppstanden i morgengry! Han er oppstanden ved Guds Helvede greder, hånd; Han er det nye livet. Himlen seg gleder, Samles derfor, kristne, la Himlen seg gleder med lovsang Oss takke Gud og være glad ny. Redningsmannen Og synge Halleluja! Halleluja! Er oppstanden, 2 Er oppstanden i morgengry! På jorderik var ei den mann 3 Som kunne døden binde, Sangen toner For alt var her i syndig stand, Vår forsoner, En ren var ei å finne. Vår forsoner til evig pris; Og derfor kom nå døden bratt, Han ville bløde I lenker har han verden lagt For oss å møte, Og holdt oss alle fanget. For oss å møte i Paradis. Halleluja! Sangen toner, 3 Vår forsoner, Men Jesus, Guds allmektig Sønn, Vår forsoner til evig pris. Med sterkest makt er funnen, 4 Av ham betalt er syndens lønn Bøtt er brøden, Og døden overvunnen. Død er døden, All hans makt og all hans rett Død er døden som syndens Er blott et sukk, en søvn så lett, sold!* (lønn.) Sin brodd den har han mistet. Nå ligger graven Halleluja! Midt i gudshaven, 4 Midt i gudshaven i Jesu vold. Den krig det var en farlig lek, Bøtt er døden, Der liv og død de droges, Død er døden, Men Livet vant og døden vek, Død er døden som syndens sold. Oppsluktes og nedsloges. 5 Derom vitner Skriftens ord Se, i skarer At Kristi død var dødens mord, Opp vi farer Til spott er døden dødet. Opp vi farer fra grav i sky. Halleluja! Tungene gløder, 5 Herren vi møter, Her er det rette påskelam Herren vi møter med lovsang ny. Som Gud oss nå tilbyder, Se, i skarer Guds kjærlighet har ofret ham Opp vi farer, Og troen glad ham nyder. Opp vi farer fra grav i sky. Grundtvig. N 184. K 203. Med blodet strøket på vår dør - Den morderengel ikke tør Der komme innenfore. Halleluja!

Og betenker hvor du lå, Så holder vi den høye fest Stengt i dødens fæle vrå, Med hjertens fryd og glede, Og stod opp med kraft og ære. Og byder Herren selv til gjest Hva kan større glede være? Med nådens lys inntrede. 4 Han, Guds rettferds sol og skinn, Ligger jeg i syndens bøye, Opplyser hjerte, sjel og sinn, Ligger jeg i armod ned, Og natten er forgangen. Ligger jeg på sykdoms køye, Halleluja. Ligger jeg i usselhet, 7 Ligger jeg fortrengt, forhatt, Nå er det godt, nå lever vi Og av verden helt forlatt, Av Lammet i Guds rike. Skal jeg hus i graven tage, Den gamle surdeig er forbi, Å, her er dog håp tilbake. Den for Guds ord må vike. 5 Kristus er den sanne mat, Du for synden engang døde, Som gjør Guds kirke hjertens Dermed er min synd betalt, glad. Av ham kun troen lever. Armod, usselhet og møde, Halleluja. Ja min sykdom bar du alt. Luther. Landstad. S 209. K 18. Jeg ved deg oppreises skal Og av dødens dype dal Nr 163 Skal jeg hode mitt opprette, Som den gyldne sol frembryter All min nød kan du meg lette. Gjennom den kullsorte sky 6 Og sin stråleglans utskyter Synd og død og alle pile Så at natt og mulm må fly, Som av satan skytes kan, Så min Jesus av sin grav Ligger brutte ved din hvile Og det dype dødsens hav Der i gravens mørke land. Oppstod ærefull av døde Der begrov du dem og gav Imot påskemorgenrøde. Meg en sikker støttestav, 2 At ved din oppreisnings ære Takk, o store seierherre, Jeg skal seierspalmer bære. Takk, o livsens himmelhelt, 7 Som ei døden kunne sperre Som Guds Sønn jeg deg nå I det helvedmørke telt. kjenner Takk fordi at opp du stod Og ser din allmektighet; Og fikk døden under fot. Din oppstandelse omspenner Ingen tunge kan den glede Hva jeg tror og hva jeg vet Med tilbørlig lov utkvede. Meg til salighet og håp. 3 Ja, min nye fødsels dåp Jeg kan finne i mitt hjerte I din død er som et billed: At min sjel har trøst derav, Jeg reist opp med deg fremstil- Som kan lindre all min smerte let. Når jeg minnes kun din grav,

91 Men Jesus var dog i den nød Du til livet meg skal vekke Så ganske nær til stede, Det er din oppreisnings kraft, For ham de talte om som død, La kun jordens muld meg dekke, Var stått opp med glede. Ormer tære all min saft, 5 Ild og vann oppsluke meg, Min Jesus, o du vet jeg går, Jeg dør i den tro til deg Din pilegrim og borger, At mitt liv, når du befaler, I disse korte verdens år Reises opp av dødens daler. Full av de tusen sorger. 9 6 Herre Jesus, gi meg nåde Deg vandrer jeg så gjerne med, Ved din gode Hellig Ånd, Oppstandne Jesus milde, At jeg så min gang kan råde Til himlen jeg i dine fjed (spor) Og veiledes ved din hånd, Så gjerne følge ville. At jeg ei skal falle hen 7 I det dødens svelg igjen Å, følg dog med, jeg slipper ei! Hvorav du meg engang rykte, Å, dra meg når jeg ikke Der du døden undertrykte. Så fyrrig er på himlens vei, 10 Hvor torn vil foten stikke! Takk for all din fødsels glede,* 8 Takk for ditt det Guddoms ord, Om livets aftenstund er nær, Takk for dåpens hellig væte, I ungdom eller alder; Takk for nåden på ditt bord, Bli hos meg, Herre, favn meg Takk for dødens bitre ve, her Når jeg ved døden faller. Takk for din oppstandelse, 9 Takk for himlen du har inne, Så skal jeg på den nye jord, Der skal jeg deg se og finne. Guds herlig få skue; * Lk 2:14. Kingo. S 211. K 212. Hvor rettferdigheten evig bor

Og ingen nød mer true. Kingo. T: Opp all den ting som Gud har Nr 164 Bibelvise: Lk 24 gjort.

Hvor liflig er det dog å gå Med Jesu ord i munne, Bibelvise: 1 Kor 5:6-8 Hans liv og død å tenke på Nr 165 Og på hans verk å grunne. Å, kjæreste sjel, opp å våke 2 For dødens og helvetets* tåke De Herrens to disipler fikk Ved Frelserens død er forsvun- Stor glede, trøst og gammen net, Og seieren evig er vunnet. Da fra Jerusalem de gikk 2 Til Emmaus tilsammen. Et påskelam for oss er blevet 3 Til slaktebenk ynkelig drevet – Om Jesu kors, hans død og grav Vår Kristus, vår glede og ære, Var deres vandrings tale, Som ville vårt offerlam være. Det dem et smerteminne gav Som ei de kunne svale.

92 Når Kristus hvert hjerte besmyk- ker, Og sannhet i sinnet seg trykker, Da må vi fra ondskap Nr 167 Bibelvise: Joh 20:19ff uttrede Og dåpen fullføre med Se hvor Jesus alle vegne glede. Er til stede hos enhver 4 Som vil ham i hjertet tegne Bort synder og laster og lyter, Og seg holde til ham nær! Skinn frem alle hellige dyder! I disippelskaren inn Kom, Jesus, med hellighets ga- Treder han vår glede inn, ver, Så vi våre synder begraver. Der de full av sorg i sale 5 Om sin tapte venn må tale. Hver rense sin surdeig av hjer- 2 tet, Utrens den med angerens Legg meg, Jesus, det på minne smerte, All ondskap fra sjelen At du alle vegne er! utfeie. Ut, gamle vrangvillige Det skal synden lenkebinde, deige! Når jeg tenker, du er nær. 6 Kom, o Jesus, ta ditt sted Hans frydefest hellig vi holder, I min sjel og hjerte med! Og banker på himmelens voller Du min styrke og min glede, Med salmer og åndelig’ sanger, Rom skal være deg til rede. Ja, pukker mot døden og prang- 3 er. Du Guds fred, min frelse blive * Helvete = satans velde med løgn og sjelemord, Joh 8:44. Oversettelsen Hvor jeg er på verdens ø, «dødsriket» tilhører antikkens Og la meg min ånd oppgive forestillingsverden, og leder til spekulasjoner I din fred når jeg skal dø! om en mellomtilstand. Vis meg dine sting og sår, Kingo 1689. T: Med sorgen og klagen hold Så min tro ny styrke får måte. Ved din død og bitre kvide, Som for meg du ville lide! Nr 166 4 Jesus, som iblandt oss står Åpne selv, o Gud, mitt hjerte, Byd din fred med oss å være, Skjerp, o Jesus, min forstand, Og din fred som overgår Så at jeg din død og smerte, All forstand, vårt sinn regjere! Ja, din seiervinning, kan Vis den svake tro de hender I min sjel og hjerte så Hvor den stridens merke kjen- Fatte, gjemme og forstå ner! At du i ditt Navn vil give 2 Meg av nåde salig blive. Kingo. LR 361. T: Jesus, dine dype vunder. Vis oss at du stred og vant K 123. Og den samme er og bliver! Liv og salighet de fant; Ved ditt Ord du tro oss giver! La oss, selv når striden brenner, Eie freden som du sender. JNBrun. LR 363. T: Jesus lever, graven brast.

93 Nr 168 Bibelvise: Joh 20:19ff Du blåser og din gode Ånd (Alle:) Så er da dørene tillukt, I dem du her inngyter, Men sorgen er dog inne. Og gir dem makt mot syndens All verdens lys er dog ei slukt, bånd Og sammenlenkte lyter: For Jesus vil opprinne. Å løse deres synd som tror, Midt blant apostlene han står Og deres levnet bedre, Med fredens bluss i hende, Men binde fast med bånd og Hans hender og hans sidesår snor Dem synder gjerne hedre. De grant kan se og kjenne. 7 (I) 2 Så er en hellig myndighet Å, glede uten tall og mål Lagt svake menn i hende, Som fridde dem fra smerte, Hvis like verden ikke vet. At Jesus som drakk dødens skål Den nåde bør man kjenne, Og lå i jordens hjerte, At ingen engel måtte få Av døde han oppstanden var, Forsoningsembets ære, Og enn til større minne Men skrøpelige folk de må Fremviste sine sting og sår Den nådetittel bære. Til skue der å finne. 8 3 (I) I Adams nese blåste Gud O Jesus, Prest av evighet, Den kraftig livsens ånde, Her lar du det bekjenne Som synd og satan blåste ut, Hvorfor Gud av himlen ned Oss til stor ve og vånde. Må deg til jorden sende; Nå blåste Jesus inn sin Ånd At syndere du kunne med I menn som opp skal rette Din Fader vel forlike Guds billede, og med sin hånd Og gi dem alle del og sted De Jesu verk fortsette. I ærens evig rike. 9 (Alle) 4 O Jesus, gi meg nåde til Og at apostlene som skal Det embete å ære, Det soneembet’ føre, Som selv så høyt du hedre vil, At de på jorden himlens sal At jeg ditt Ord og lære Med sjele rik skal gjøre, Ei blåser hen i vær og vind, Dem hilser du i nåde fred, Så jeg forstokket bliver, Du som er vår forsoner Og i mitt flintehårde sinn Ja, dem med himlens myndighet Til døden bunden bliver. Og store nåde kroner. 10 5 (II) La meg ei her den ringeste Du Fader har din Sønn utsendt Forakte av dem alle, Og salvet uten måte Med Ånd og Som du til dine tjenere kraft som er bekjent, Behaget har å kalle; Så vil du og i nåde La meg min synds avløsning få, Med Ånd og kraft nå stå dem bi Løs her min syndekjede, Som dine bud skal være, Så er jeg fri, at jeg kan stå Og om i hele verden vid For domstol din med glede. Kingo. S 233. Kan synges som vekselsang. Ditt salig Ord nå lære.

94 Ordinasjon til Det hellige Den syndere kan vekke prekenembetet Med sine tordenslag, Samvittigheten skrekke Med dommens store dag,

Nr 169 Hvordan Guds vrede brenner Kom, Hellige Ånd, Herre Gud, Mot hver en syndig dåd. Gyd dine nådegaver ut, Men når man dette kjenner, I sjel og hjerte oss dem send Vet loven ingen råd. Og kjærlighetens ild opptenn! 5 O Herre, ved din glød så klar Guds råd det er et annet: Til troen inn du samlet har Se hen til det Guds Lam Ett folk av alle folkeslag. Som har oss løst fra bannet, De priser deg ved natt og dag. Vårt frihetsbrev er han. Halleluja, halleluja! Han gis enhver av nåde Veni sancte spiritus, reple tuorum. 1000-t. Til tysk 1400-t. MBLandstad 1855. I dåpen til hans død; Han vil ved troen råde, Reist opp fra grav og død.

Nr 170 6 Hvor liflig og hvor yndig Den nåde vil jeg prise Er deres føtters lyd På all min vandrings vei, Som i Guds ærend fyndig I gjerning vil jeg vise Forkynner fred og fryd, Hva Gud har gjort mot meg. For dem som er i våde, Jeg vil Ham evig tjene I syndens angst og nød, I hans rettferdighet At Gud dem byder nåde For den, ja, den alene For Jesu Kristi død. Er all den pryd jeg vet. 2 JWPetersen. HA Brorson. V 5 utg. LR 547. Den lov som Gud har givet, T: Jeg vil meg Herren love. K 121. Er vel et hellig bud, Men giver ingen livet, Nr 171 Gjenføder ei til Gud. O Herre Krist, din kongemakt, Og når vi giften merker Det septer du vil bære, Av kjødets onde lyst, Er ikke gull og herreprakt, Og gamle synder verker, Anseelse og ære, Har loven ingen trøst. Men gjennom Ord og Sakrament 3 Gjør du din makt i verden kjent, Den vil at sjelen etter Utøver den ved Ånden. Guds vilje fullt skal gå. 2 Dog dertil ingen kretter Så gi at hver forvalter din Hos loven er å få, Med flid sitt embet’ skjøtter, Den sier vi skal høre Avslører hyklerkirkens skinn Den Gud som har oss skapt, Og bryter ned dens støtter, Men evne det å gjøre Men fører mange folk til deg, Har sjelen ganske tapt. Ditt nåderike vidt utbrede seg Til hvert et folk på jorden.

95 Se bort fra all forstokkethet, Og at vi skal hans nåde se, Alt hovmod, kunst og ære Han lærere oss sender, Som ikke vil belæres med Guds Ord og sakramentene Din tåpelige lære; De har i munn og hender, Sett ei vår salighet på spill, Og med formaning til enhver La verden fare når den vil De rekker frem hva Herrens er - Din visdom reformere. Vel den som dette kjenner! 4 3 Med dine nøkler oss opphold Må fredens Gud i kjærlighet Som binder og som løser, Og tro oss sammen binde, Skjønt verdens barn så mange- Så av din lærdoms kraft vi vet fold Sitt hat mot dem utøser, Et hellig navn å vinne, La høres vidt din prekestol, Så ånd og sjel og legem må, Flam opp din lære som en sol På Kristi dag fullkomne stå I verdslig visdoms mørke. Og saligheten finne! 5 Kingo. LR 658. T: Hva kan oss komme til Absolusjonen med ditt Ord for nød. K 89. Og dine sakramenter Er himlens åpne port på jord, Nr 173 Hvor vi ditt komme venter. Så tro og god Ved dem du er din kirkes gjest, Min hyrde Jesus er! Begynner her din bryllupsfest, Han gav sitt blod, Du virker i vår midte. Den dype nådens flod, 6 For å frelse meg og hver. Hjelp du oss med din Hellig Ånd Han kjenner meg At vi med deg til gave Blant sin flokk Det er nok. Kan tjene deg med munn og Jeg kjenner ham igjen hånd Og deg følge i det lave: På røsten hans, min venn. Så har vi trøst i korsets nød, Han meg vel forsørge skal Og kan ved troen på din seiers- Og igjennom dødens dal død Lik ørnen ung oss svinge. Føre meg til himlens sal. BRingwald. BKnudsen. S 232. T: Nu kjære 2 menige kristenhet. Hvor du går frem, Jeg følger inn og ut. Nr 172 Du kaller hjem, Hjelp oss, o Gud! Gi at vår o Jesus, gjør meg nem, munn Kan av din nåde klinge; Du min konge og min Gud! At vi ditt ord i hjertens grunn Sank, Jesus, sank Deg takk og ære bringe Dine får, Dem som går For frelsens dyrebare ord, Adspredte her og der, For dåpens bad, for nattverd- Ja, sank dem en og hver bord, Så vi rett hjelpes kunne! Til den rette fåresti, Fød dem i den fagre li, Gjør dem fra det onde fri! Kingo. LR 369. T: I Jesu navn. K 106.

96 Nr 174 La meg ei tro hva verden tror, O Jesus, troens dyre skatt, Som him’lens visdom vraker, Begynnelse og Ende! Men lær meg at jeg lar ditt Ord O Herre Jesus, lær meg at Bestemme troens saker. Jeg troen rett kan kjenne: Og la meg så bli fast derved Den tro som har deg selv i favn, Til livets siste stund og sted, At ikke jeg bær’ kristen-navn, Din trofasthet til ære. Men synden ei forsaker. 7 2 Må Jesu glede i oss bo La fremfor alt ditt kors og blod Og bønnens Ånd oss røre, Meg trøste alle vegne, At vi vår Gud med fryd og ro At jeg med fryd og dristig mot Takksigelse kan gjøre, Din soning kan tilegne, Og aldri stå hans Ånd imot, Og leve og å dø derpå Men tro hans Ord av hjerterot, Og akte egen dyd som så, Det elske, ære, høre. DDenicke1647. HA Brorson 1735. N 431. Ei verd engang å nevne. 3 La meg ditt Ords den sanne tukt Nr 175 Bibelvise: Joh 10 Og vise orden kjenne: At den fra deg er utelukt O sjelehyrde, Gud og mann, Som vil seg ei omvende. Hvem kan dog nok utgrunne Men, Herre Jesus, vær og bliv Din kjærlighet, som alle land Min Vei, min Sannhet og mitt Liv Bør prise alle stunde! På troens rette bane. 2 4 Du hadde himlens herredom Ditt løfte holder dag og natt I evig arv og eie, Mot hver en satans snare; Mot hvilken verden arm og tom Fra helvet har du sei’ren tatt Slett intet kunne veie. Og kan meg vel bevare. 3 Din kirkebrud du holder ren, Dog kledde du deg i vårt kjød I rettferd din, foruten mèn; For tjener her å være, Og gav deg inn i nød og død Den velduft Gud behager. (Ef 5:2) 5 For mennesker å ære. Bo selv ved troen i min ånd, 4 At troen sterk kan blive En hjord du fant så vill og blind Og viljen din få overhånd, I høyst fortvilet våde, Deg gode frukter give. En fåresti du hegnet inn, I troen din jeg uforsagt O hyrde, av din nåde. Får øve meg i dåpens pakt 5 Og nestens nød avhjelpe. Jeg kom og inn, og straks for- nam Jeg av ditt ord med glede, At du, uskyldige Guds Lam, Var døren å inntrede.

Der går så fritt jeg ut og inn Og finner sjeleføde Kom kors og kummer, kom da Som himmelkveger sjel og sinn hva Den onde verden giver, Og legger synden øde. Vi gledelig skal skilles ad: 7 For Jesus meg innskriver Den Hellig Ånd dørvokter der I sjelens grunn så sterk en trøst, For fattige og rike;, At for hvert sukk som stiger, Opplukker villig for enhver Glad jeg si’er: Som rett der inn vil stige. Gud hører på min røst, Kingo. LR 368. T: Opp all den ting. K 195. Jeg når dithen jeg higer. Kingo. LR 375, her forkortet. T: O Jesus, som har elsket meg.

Nr 176 Min Jesus, du min sjeletrøst,

Mitt liv, min sol, min glede, Nr 177 Vil du nå i min sorg og brøst Hos Gud er bare glede, Bort fra mitt ansikt trede? Men før vi kommer der, Skal ingen honningdråpe ned Vi må blant torner trede I beger mitt tilfalle Og bære byrder her. For den galle, Her trykker mange plager, Som her de skjenkes med Her strider Kristi brud, Som deg i tro påkalle? Her blandes fryd med klager, 2 Kun glede er hos Gud. Å, kjære sjel, ditt korses pund 2 Så tungt du ei bør regne, Jeg bytter ei med dårer Du har et ord av Jesu munn, Som har sin glede her, Deretter kan du regne: Jeg heller gjennom tårer En liten stund det vare skal, Og sukk min utsæd bær. Så skal han hjelpen sende, Når jeg med fryd kan høste Sorgen ende Ved enden av min vei. Og den i himlens sal La dåren seg forlyste, Til evig glede vende. Med ham jeg bytter ei. 3 Min Jesus skal jeg skue, Han, han er håpets grunn; La korset kun meg kue, Det er en liten stund. Snart intet meg bedrøver, Snart ingen motgang mer Min glede fra meg røver, For snart jeg Jesus ser. JNBrun. LR 380. K 88.

Nr 179 Nr 178 Her lignes trengselstiden Herre Jesus, gledens kilde Kun med en liten stund, Som min trengsel vil formilde; Og trøsten følger siden, Alt mitt håp i verdens sorg, Så taler Sannhets munn. Du min trøster fremfor alle, Mitt folk, hold derfor ut! Du min stav når jeg vil falle, Bli ved å kjempe, bede, Du min tilflukt, skjold og borg. Hold deg for Herren rede 2 I stille tål til slutt! Du vet best hvor det meg 2 gremmer Når du dine øyne Se, stunden snart skal komme gjemmer Og ei mere til meg ser: Da Jesus vil sin brud, Men om du en stund deg dølger, Når trengslene er omme, Jeg deg dog i troen følger Hjemføre til sin Gud Og om nåde, nåde ber. Og hente til det sted 3 Hvor synd og død ei mere, For du kan i all min smerte Ei gråt og skrik skal være, Glede mitt forsakte hjerte. Men evig, evig fred. Når du unner meg et blikk 3 Av ditt nådefulle øye, Guds folk, i håp vær stille, Så har jeg fullkommen nøye Og bli i troen ved, Under korsets tornestikk. La ingen nød deg skille 4 Fra Kristi kjærlighet! Ja, jeg vet at du meg prøver Du vet jo til din trøst Og en liten stund bedrøver Guds barn som sår med tåre, For å skjenke meg en strøm Dem visselig står fore Ut av livsens kildes årer En salig gledes høst. For de her utøste tårer, 4 i det ny Jerusalem. Så trøst deg da, mitt hjerte, 5 Med disse dyre ord, Hold, min sjel, da opp å klage, Og vit at all den smerte La Guds veier deg behage Du lider her på jord, Først til strid og så til fred. Ei verd å lignes er Du må tornekransen bære; Med evighetens glede Siden livets krans og ære Som Gud for deg har rede; Evig skal du gledes ved. Ditt borgerskap er der. Kingo. T: Dyre bord som Jesus dekker. HCWemmeløw. LR 378. T: O Gud, som tiden vender. K 184.

Nr 180 Nr 182 Korset vil jeg aldri svike Våkn opp, du som sover, stå opp Som så salig bliver endt. fra de døde, Krist lyser for deg! Skulle jeg en kristen være Opp, ser du ei dagen som stråler uten Kristi kors å bære? og gløde Med lys på din vei? Jesus har dog i sitt rike Nå sov ikke lenger, Aldri den disippel kjent! Snart over deg henger Korset vil jeg aldri svike, En mørkere natt, Som så salig bliver endt. Om straks du ei favner din skatt! 2 2 På de mørke ørkenganger I jorderiks daler, hvor tåkene Følger siden løftets land. henger, Og kinnen er våt, Har vi trengsel alle vegne, Der lyder så ofte de sørgendes Er det kun for litt å regne strenger Av sukk og av gråt. Mot de klare frydesanger Å, hør disse toner I fullkommenhetens stand. Om verdens forsoner, På de mørke ørkenganger Om seier og fred! Følger siden løftets land. Vår Herre er kommet her ned! HABrorson N 75 3

I jorderiks daler hvor tornene sårer, Er strevsomt å gå. Nr 181 Der lengter så mange med sukk Ja, det blir godt å lande og med tårer Til freden å få. I himlens trygge havn; Nå stanse du tåren, Fra verdens ville strande, Guds glede med våren Fra fremmed land og stavn; I Kristus vi har. Fra dødens kyst Stå opp, du som sover, vær Til livets lyst, snar! Fra sult og savn 4 Til Faders favn! Lukk opp dine øyne og løft dem Ja, det blir godt å lande mot himlen, Se, dagen er her! I himlens trygge havn, Å, gled deg som barnet og bland I Jesu arm fra strid og harm deg i vrimlen, Og alt som har av sorger navn! For Herren er nær! Hvor er det godt lande Hvor syndene tynger, I himlens trygge havn! I dagningen synger HABrorson. LR 383. K 94. På fuglenes vis De ventende sjeler Guds pris!

100 Nr 184 Jesus, du er den himmelveg Ja, Gud være lovet for dagen Som til Gud Fader oss leider. som skinner Fra himmelen ned! Frelsa det er å finna deg, Nå Sannheten, Veien og Livet vi Liv og uvisnande heider. finner Og vandrer med fred. Du er all skapnings ljos og liv, Lys for oss, o Kriste! Verdi då enn i mørke sviv, La aldri oss miste Vinglande vilt mellom graver. Ditt ledende spor; 2 Din nådes, det lysende Ord! Ljoset det inn i mørkret skin, MBLandstad. N 15. K 42. Mørket det ikkje vil fata. Gud sende verdi Sonen sin, Verdi då honom må hata. Nr 183 Han mellom sine eigne stend, Jesus lever! Du er Livet; Er då av sine ikkje kjend, Har i dåpen frelsen givet, Gjeng som ein framand i verdi. Er sann Gud og alles bror. 3 Mellom alle verdens røster Frelsaren til sin Fader fòr, Ene du den sanne trøster. Der han oss rom ville reia, Dra oss, Herre, til ditt bord. Sende så Anden sin til jord, 2 Som oss til sanning skal leia. Du har kraften til å bære Han ved Guds Ord i Jesu namn Avmakt vår må du oss lære, Viser oss veg til himmelhamn: Sval oss under dagens brann! Jesus er vegen og livet. Vokt oss på de glatte stene, 4 Kledd i rettferd din den rene Jesus, eg høyra vil til deim Når vi fram til løftets land. Som etter deg du kan nemna! 3 Lat meg ved deg til himmelheim Du som alt har vunnet seier, Dagleg få styra og stemna! Hjelp vi vandrer dine veier. Utan ditt ord i miss eg gjeng, Skje din vilje, smelt vår tross! Før du meg høgt på ørneveng, La ditt Navn i hjertet brenne, Til eg i himmelen hamnar! EBlix 1875. N 419. T: Kirken den er et Og vi deg som HERREN kjenne, gammelt hus. K 131 Og du hist må kjenne oss! CRichardt. Bearb. N 384. T: Dyre bord som Jesus dekker. K 38 Nr 185 Be for oss, o Krist, I din himmel hist,* (hinsidig) Som du ba da du her nede Stod for oss til striden rede, Dødens strid til sist. - Be for oss, o Krist.

101 Be din Fader mild, At du i mitt hjerte bor! Han med velde vil ANHaave. LR 608. N 383. T: Overmåde full av nåde. K 201 Fra det onde oss bevare, Løse den av mørkets snare Som er faret vill.

- Be din Fader mild! Nr 187 3 Gi deg, min kjære sjel, til ro Be vi må på jord Og kom herhit med takk og tro! Ved ditt sannhetsord Nå vil vi til vår Fader gå, Helliges i hjertet inne, Jeg ser i brann hans hjerte stå. Over synden seier vinne. Han kaller full av kjærlighet La oss ved ditt Ord Og bøyer øret til oss ned. Helliges på jord! 2 4 Han sier: Fader er mitt navn! Ved din tro beredt, Jeg bærer deg i nådens favn Til èn nattverd stedt; Og merker på din bønn så titt, Ett i Faderen deg sendte, Når du kun ber i troen fritt. Ett i deg, fra verden vendte, Da rekker deg min milde hånd Ved din nåderett Hva deg er godt til liv og ånd. Til din tro beredt! 3 5 Å, hjertelag i dåpen stort: Jesus, du Guds Sønn, Du oss til dine barn har gjort! Hør vår ringe bønn, Av kjærlighet den store Gud Den vi bare frem kan stamme, Har kåret oss i Sønnen ut Gjør den i ditt hjertes flamme Til himlens arverett å få Til din egen bønn. Og frem for ham i bønnen gå. - Be for oss, Guds Sønn! 4 GJensen. LR 397. Utg. T: Konge er du visst. Jeg roper: «Fader, du er min», Og du, o Fader: «Jeg er din!» Nr 186 Din Ånd er selv meg pantet på At så til deg jeg tale må, Jesus, lær du meg å bede, Min bønn i himlen Ånden bær, Jesus, lær du meg å tro! Så den for deg er rett og kjær. Jesus, gjør til strid meg rede, 5 Jesus, gi mitt hjerte ro! Da trøster seg til Gud min sjel, Og når jeg i striden trettes, Han er mitt hjertes skatt og del. Segner under byrden ned, Det letter all min trengselsstand La den da så meget lettes At jeg ham Fader kalle kan. Som det tjener til min fred. Og er jeg enn til døden trett, 2 Han gjør meg himmelveien lett. La meg alltid stille være,

Du tålmodige Guds Lam, Stille midt i verdens ære, stille midt i spott og skam, Så jeg deg i gjerning priser, Mere rik på kraft enn ord, Og i kristen vandel viser

102

Nr 189 Så grusom er dog ingen nød, Hør, dere som bekjenner Så bitter er dog ingen død, Den Guds enbårne Sønn! At Gud meg ei gir råd og trøst; Med sitt ord han til oss sender Han lokker, drar med Ordets En gave underskjønn: røst. La fare hele verdens flokk: Sin Sannhets Ånd, ja, mer - Gud er min Fader, det er nok! Når Sønnens ord vi hører ECPhilippi. HABrorson. V 6 bearb. LR Med kraft han dårer fører - 399. T: O Fader vår i himmelrik. K 181 Vi korsets visdom ser. 2 Nr 188 Gud med sitt Ord vil råde: Gi, o Gud, jeg aldri glemmer Hans lov gjør synden stor, At jeg engang tegnet er Dog større er Guds nåde Inn iblant din kirkes lemmer I Guds Sønn, vår bror. Som ditt Ord bevitner her! Å, store miskunnhet, Gi din kirke hos oss står Vi lærer Gud å kjenne! Som en vannet urtegård, Nå kan vårt hjerte brenne La ei fiendens ukrutt råde Mot Gud i kjærlighet. Der hvor du din hvete sådde! 3 2 Din kjærlighet, o Herre, Gi at vi med lyst og glede I hjertet trykke så, Holder dine bud i akt; At vi ditt Ord frembære Rett og sannhet la fremtrede Og kan for deg bestå! Blandt oss med alt større makt! La dine leppers lyd Lær vår øvrighet ditt råd Oss så i øre klinge Hva som er den beste dåd At sjelen seg må svinge Til din ære å forfremme Til deg i Åndens fryd! Og den onde lyst beskjemme! 4 3 Du sjelens rette glede La din fred og frelse blive Og høye himmelgjest, Lås og lukke for vårt land, Skal korsets vei vi trede, Ufredssky la over drive, Vær du vårt hjerte nest! Slukk med makt all ondskaps Og når i dødens krig brand, La enhver i fred og ro, Vår kraft vil helt forsvinne, De som flykter, finne bo. Å, la da troen vinne Gud velsigne og beskytte Sin seir evindelig. GWerner. SJonæsøn. LR 389. Utg v 1- 2. Kongens slott og minste hytte! T: O Gud, som tiden vender. Kingo. LR 382. T: Som den gylne sol. K 212.

103 Nr 190 Jeg gir meg i din hånd, O Herre, som både begynner og Om nåde beder, ender, Vi løfter til deg våre hjer- At du ved Sannhets Ånd ter og hender; Rett vei meg leder; Vi ber deg, vi svake, du vil oss Mitt hjertes mulm og mørke mer bevare Fra atter å falle i djeve- oppklarer Og sender lyset inn lens snare! Som alle mine trinn 2 Fra fall bevarer. Du døde for alle og alle gjenløs- 4 te. Ditt ord bli forkynt og mang- Mitt hjerte vides ut foldig innhøste. Av takk og bønner. Stadfest dem i dåpen som nåden Du selv, o kjære Gud, har funnet; La alt deres håp på Dem ser og skjønner. din død være grunnet! Jeg legger meg inn til ditt hjerte milde, Der er jeg glad og still; 3 Din miskunn forunn dem som Gjør med meg hva du vil, All nådens kilde! planter og vanner, Selv give du Ukjent dansk forf. Landstad. LR 401. N vekst, så ditt løfte vi sanner! 381. T: Nå rinner solen opp. K 175. Ditt ansikt la lyse for alle tilsammen, Et evig halleluja være Nr 192 deg! Amen. Vil vi her vår korte tid EGWoltersborg. JNSkaar. LR 396,5-7. T: I prektige himler og jorderiks hære. K 109. Vår Gud i sannhet prise, Da bør vi av all makt og flid, Ny lydighet ham vise. Nr 191 2 Med bønn jeg støv og mull Forgjeves vi til messe går For Gud fremtreder, På Herrens Ord å høre, Jeg søker ikke gull Om hjem igjen vi glemsom går, Og verdens gleder; Vil ei deretter gjøre. Nei, jeg har større ting min Gud 3 å si’e, Ei mindre enn som så: Bli ved Guds Ord, og la din tro Jeg ber deg om å få I kjærlig gjerning kjenne, Alt himmelrike! Så skal du i Guds fred og ro 2 Oppnå din troes ende. Jeg kommer her til deg, 4 Min Fader, kjære, Bær sorg for synden, frykt din For Jesus sender meg Gud, Din tunge hold i tømme, Og bud lar bære At du i troskap mot hans bud At du for hans skyld vil meg nå- Hans Navn må rett berømme. dig høre; Jeg kommer i hans 5 Navn, Det skal inn i din favn Din arme nestes nød og trang Som barn meg føre. Med hjelp og trøst du lindre, La verden aldri noen gang Fra kjærlighet deg hindre!

104 O Herre Jesus, la din Ånd Gi daglig brød, forsørg oss vel, Min avmakt hjelp tilføre! Med all vår tarv til liv og sjel. Og ved din egen allmaktshånd Fri oss fra ufred, tvist og strid, Min gjerning hellig gjøre Fra farsott og fra hungers tid. 7 La fred og gode dager stå; For himlen du miskunnelig All gjerrighetens sorg forgå! Har gitt meg kun av nåde, 6 Så skal min gjerning priselig Forlat vår skyld, o Fader blid, Ved deg alene råde, At den oss ei bedrøver mer; Kingo. LR 403. T: Eg veit i himmelrik ei Som også vi tilgive vil borg. Og være mot vår neste mild. Gjør oss til tjeneste beredt Herrens Bønn I kjærlighet og enighet. 7 Og når vi fristes, la oss stå, Nr 193 At satan oss ei fange må O Fader vår i himmelrik I syndens fagre silkebånd, Som bød oss leve broderlig Men hjelp at vi får overhånd Og deg med flid å kalle på, Med grunnfast tro imot hans list. Vår bønn du gjerne hører så. Hjelp oss dertil, o Herre Krist. Gi at ei beder blott vår munn, 8 La bønnen gå fra hjertets grunn. Fra ondt bevar oss ved din 2 makt, Mot alt det onde vær vår Du hellige hos oss ditt Navn, vakt; Og fri oss fra den annen Ditt rene Ord bli oss til gavn, død. Og trøst oss i vår siste At vi må leve kristelig, nød; Gjør enden god og gjem Ditt Navn til pris evindelig. vår ånd, O Herre Jesus, i din Gi lærdom ren, vær Ordets tolk, hånd. Vend om, vend om ditt trassig- 9 folk. Amen, det er helt sant og visst. 3 Styrk dertil troen, Herre Krist, Ditt Rike komme til oss hit At ingen tvil om det vi bær, Og glede oss til evig tid. Vi får de ting vi ber om her; Den Hellig Ånd la hos oss bo Alt på ditt ord, i Navnet ditt. Med sine gaver, trøst og tro, Så sier vi nå amen fritt. Slå satan ned med Livets Ord, MLuther. MBLandstad. Din kirke utbre vidt om jord. 4 Nr 194 Din Vilje skje på jorderik, Alt som den skjer i himmelrik. O Jesus Krist, som manndom tok Og skjenkes oss en motgangs- I rene jomfrulivet. Stor kjærlig- skål, Gi lydighet og stille tål; het deg til oss dro, For oss vårt Tving kjødets lys og ondt begjær håp å blive. Du så vår synd og Og alt som mot din vilje er. store nød; Vi var unnfanget til evig død Og helvet stod oss åpent. Da måtte du forbarme deg,

105 Det lå deg tungt på minne Å, se den englevrimlen At djevelen førte oss bort med Omkring Guds stol i himlen seg; Den sterke ville du binde. Ved lyden av hans trinn! Da steg du selv i verden ned Se, han som er på tronen Og gjorde oss en evig fred Står frem og rekker kronen Alt med din død og pine. Imot sin Benjamin. 3 3 Oppreist fra grav, vårt frihets- Sitt ved min høyre side! brev, Oss alle til pris og ære; Sitt, sier han, den blide, Med Guds blod det skrevet blev, All verdens liv og sol! Hva kan man mer begjære? Guds hær med lovsangs toner Gud av Gud og jomfrusønn, Og alle eldstes kroner Nå ber han for oss sin egen Falt ned for Lammets stol. bønn. Hva kan oss mer forder- 4 ve? Hva gjør du mer her nede? Til himmelsyn vær rede, 4 (vi reiser oss) Som duen fly, min Ånd! Din er æren i evighet Som alle Se livets førstegrøde, den nåde viste; At vi får kjenne Se ham som for deg døde, Guds kjærlighet Fullbrakt inntil Med allmakts spir i hånd! det siste. Så må nå hvermann HABrorson. N 201. T: I kristne som tør være glad; Ved Jesus Krist i trede. K 107. hver en stad Lovsynge Gud, vår Fader. Nr 196 Laurentius Petri. Tommissøn. BKnudsen. Utg. T: Kan synges til «Nu menige Kom nå, sjeler dyrekjøpte kristenhet». Og til mer enn engler døpte; Søsken vi til Davids sønn!

La oss med Guds engleskare Og med ham til himlen fare, Se vår bror, Guds nådes lønn! KRISTI HIMMELFART 2 Lytt nå til de toner søte, Stigende som liv av døde: Nr 195 Himmelhærens velkomstsang I dag skal allting sjunge Til den edle stråleskytte Som hjerte har og tunge! Som med seier, pris og bytte Basun og harpe frem! Kom fra Hel og Blomstervang! Se! Se hvor Jesus farer 3 Iblant serafers skarer Høyt det lyder ham i møte: Igjennom skyen hjem! Vær velkommen fra de døde, Alle djevlers skrekk og gru! Over dem går flammebølger, Folket gjenløst deg kun følger, Før fortapt, men funnet nu!

106 Kjemper, dere borgen verner, Så sank du i vår jammer ned, Borgen over sky og stjerner: Så dypt som ingen vet. Åpne straks den høye port! 2 Seierrik fra dypet kommer Uskyldig Lam, så ynkelig Verdens skaper, verdens dom- Du ville ofres hen. mer, Navnet hans er evig stort. Din kjærlighet har bundet dig 5 Å få oss løst igjen. Møt så ham med gylne kroner, Du led og slet vårt fengsels bånd Ham, de mange millioner, Med naglet fot og hånd. Dyrekjøpte med hans blod, Du gikk som løve av din grav, Stigende fra jammerdale Vår død du plyndret av. Nå med ham til frydesale! 3 Takk ham så, for han er god! Hvor vrimler nå omkring din stol 6 En skare hvit som sne. Mellom engler søsken telles, Hvert øye stråler som en sol, Har med Herren alt til felles; Ved deg, Guds Lam, å se. Ånd og støv og liv og blod, Det ord om Lammets slaveri Troen, håpet, kjærligheten, For oss, for oss å fri, Lyset, glansen, gleden, freden, Det ord har ennå sterkest klang Livets tre og livets flod. Blant alle englers sang. 7 Velge kan igjen og vrake 4 (Vi reiser oss) Jordens slekter alle dage: Takk, Fader, at du var så god Velge mellom liv og død, Mot Adams falne kjønn; Dagens lys og nattens mørke, Og oss til frelse slakte lot Paradis og ville ørke, Din den enbårne Sønn. Helved hett og himmel søt. Dig priser nå hvert åndedrag, Hvert sukk og hjerteslag. 8 (vi reiser oss) O du Guds Lam for alt du led, Ære være Frelsermannen, Takk, takk i evighet! Med et navn som ingen annen, HABrorson. S 248. K 118.

Løseren av dødens bånd! Lov og takk og evig ære I Treenigheten være Nr 198 Fader, Sønn og Hellig-Ånd! Om salighet og glede Cædmon. Grundtvig. S 245 Det nå skal synges fritt, I frelstes kor her nede Nr 197 Og i Guds himler vidt, Jeg ser deg, o Guds Lam, å stå For ved Guds høyre hånd På Sions bergetopp. Er Kristus høyt opphøyet, Men akk, den vei du måtte gå Han har sin fiende bøyet, Så tung, så trang deropp. Han sprengte dødens bånd. O byrde som på deg var kast, All verdens skam og last.

107 Hør, folkeslag i sør og nord; Guds kirkesten, den faste, Lik store fossedrønn, Er Herren Jesus Krist. Nå stemmer opp et lovsangskor! La verden ham forkaste, Ja, kron ham, kron ham, kron Han er og blir for visst ham, Himlens kongesønn! Vår hovedhjørnesten; FPerronet 1779/80. HPMollerup 1895. Dansk Salmebok. K 263. På ham er kirken bygget, I ham er kirken trygget, Så pris ham, hver og en!

3 Nr 200 Deg, Jesus, være ære, Min sjel og ånd oppmuntre deg, Som kom i Herrens Navn; Og se den lyse himmelvei Guds folk velsignet være Hvor Jesus nå oppstiger! Fra Herrens hus og stavn! Fortell ham hva du mest attrår, Syng takk, Guds menighet; Se til du troens vinger får, Hans sterke hånd skal råde, Så etter ham du skynder Hans miskunn og hans nåde Og evig pris ham synger! Står fast i evighet. 2 ACArrebo. T: Den tro som Jesus favner. K De vitner som i hvite drakt 23. Stod bi da i sin Guddoms prakt Min Jesus sås oppfare, Nr 199 De minner meg jeg opp skal stå, Høylovet, Jesus Krist, Guds Lam! I hans rettferdighet fremgå Knel, engler ned i bønn! Når han meg vil forklare Hent kongekronen frem til ham, Blandt himlens engleskare. Ja, kron ham, kron ham, kron 3 ham, Himlens kongesønn! Den sky som tok min Herre 2 Krist, Hans allmakt skjulte vel Du vitnehær i martyrblod for visst, Nå fritt han er hos si- Med seierskledning skjønn, ne. Med allmakts ord han treder Legg palmegren ved tronens fot! inn, Opplyser våre mørke sinn; Å, kron ham, kron ham, kron Sitt under frem han viser, ham, Himlens kongesønn. Det sakrament vi spiser. 3 4 Du Israel av Isais rot, I Guds kirke her vi har et hjem, Din kvist skjøt opp i lønn: Og jeg et Kristi kirkelem Du frembar nådens frukt fullgod. Vil glad i ånden være; Å, kron ham, kron ham, kron At jeg òg engang komme kan ham, Himlens kongesønn. Med ham i løftets skjønne land 4 Og seierskransen bære Og du, Guds egen barneflokk, Til Jesu Kristi ære. Hans smerters store lønn, Kan du din frelser prise nok? Å, kron ham, kron ham, kron ham, Himlens kongesønn!

108 Jeg vet og i mitt hjerte tror Kom og bring bud: At han som opp til himlen fòr, Jesus, vår Herre og Gud, Han vil blant sine være. Drar oss av dødsdypets vanne! Å, kom da, Herre Jesus, kom 5 Og åpne himlens helligdom Høyt over himlenes himler han For alle dine fromme! troner den Herre, Å, gid den tid var omme! Virksom iblant oss med Ordet, vi 6 gir ham all ære! Og verden da skal ha god natt! Pris ham i kor, Alt her jeg har mitt hjertes La oss med gjerning og ord skatt, Med Jesus vil jeg vandre. Palmer og salmer ham bære! Din lyst, ditt gull, din høyhet ei HKampmann. Landstad. LR 585. T: Lover den Herre. K 152. Får være hinder på den vei; Fra Jesus vil jeg ei vike. Kom med ditt nåderike! Kingo. Bearb. LR 415. K 165. FØRPINSE

Nr 201 Nr 202 Gud har fra evighet givet sin Nå nærmer seg vår pinsefest Sønn oss til Herre, Å, Hellig Ånd, vær du vår gjest! Stort er hans Navn og høylovet Du som en evig, mektig Gud det evig skal være. Fra Faderen og Sønn går ut! Himmel og jord 2 Lover ham, lyder hans Ord, Kom, Livets Ånd, og vitne giv Herren er han til Guds ære! I meg at Jesus er mitt liv, 2 Og at jeg intet annet vet Frykt ikke, kristne, med kraft vil Enn ham min sjel til salighet! han verge sitt rike, 3 Helvetets porter forgjeves imot Kom, Sannhets Ånd, og led du det skal krige. meg Med Kristi ord på Sannhets Hva han har bygt, vei, Så aldri jeg fra troens grunn Står på en klippe så trygt, En hårsbredd viker noen stund! Fienden med skamme må vike. 4 3 Om jeg i trygghet slumrer hen, Ut over jorden og inntil dens yt- Å, vekk meg snarlig opp igjen, terste ender Din nåde stå meg kraftig bi, Hilsen og budskap om fred og Og meg fra synd og sorger fri! om nåde han sender. 5 Vite skal hver: Og om jeg enn med korset på Jesus Guds Salvede er. Skal gjennom verdens torner gå Salig det hjerte ham kjenner! Til himmelen og livets land, 4 Du er dog med, du Trøster sann! Kom da tilsammen fra jordens de fjerneste lande,

Herrens gjenløste, hans makt og hans miskunn å sanne!

109 Du viser og hvor kronen meg 4 Er henlagt etter fullendt vei, Vår trengsel er det merke Hvor evig glede jeg skal få Hvor etter Jesus ser, Og alltid for Guds åsyn stå. Når lyden av de sterke 7 Guds doms basuner skjer. O Hellig Ånd, du i meg bo, Da skal vår trengsel gi oss Og styrk meg så jeg finnes tro! Sin fulle gledes frukt; Oppvarm meg ved din nådes Vår bitre Myrra bli oss glød Og gjør meg trøstig i min En evig livets duft. død! 5 8 (vi reiser oss) Hvem ville da ei lide, Gi Faderen all æres pris, Og gjerne takke til? Gi Sønnen takk på samme vis, Hver skynne seg å stride Den Hellig Ånd dertil også, Som livet vinne vil! Sann Gud i evighet og nå. På Dommens dag de finner Kingo. LR 419. V 8 utg. Kan synges til Det De nådelønn skal få kimer nå til julefest, eller: Gjør døren høy/Fra himlen høyt. K 56/50 Når salighet de vinner Med seierskranser på 6 Nr 203 Å, kjære kors, min lykke Vår trengsel, hvor besværlig Og skjønne arvedel, Den også synes kan, Guds kirkes gylne smykke Er for Guds folk en herlig, Og deilige juvél! Ja, aller beste stand. Her vil jeg glad deg bære Vår trengsel, når vi treder Med kyss og favnetak I Jesu fotspor ned, Og siden motta ære Bereder oss en glede Av deg på Dommens dag. Og evig herlighet. HA Brorson. V 5 bearb. GL 424. T: Jeg 2 roper fast, o Herre.

Vår trengsel er en ære Av Jesu milde hånd; Guds barn det tegn må bære, Nr 204 Som drives av Guds Ånd. Akk Fader, la ditt Ord og Ånd Vår trengsel er en ære Hos oss få overhånd; Som Gud oss dertil gav; Du ser hvor full din urtegård Vår Jesus lik å være. Av torn og tistel står! Det roser vi oss av. Din vekst du har vel her, 3 Men akk, hvor tynt den bær’. Vår avmakt gjør oss trette, Hvor lite er dog kraften kjent Av sorger aldri fri, Av Ord og Sakrament. Men desto mere lette Vi går den smale sti; Med håp til Gud bestandig Vi ber med barnesinn. I Jesu navn vi mandig Trer fram for tronen inn.

110 Vår kraft og makt forgår i hast, O Herre Jesus, kom dog snart! Hva selv vi bygde, atter brast. Se her din vingårds art: Din Ånd av død og grav ei vet, Av døpte vrimler by og land, Hans verk står fast i evighet. Men hvor er troen sann? 3 Hva hjelper det vi vet Han verger Kirkens gamle hus, Hva død du for oss led; Så trygt det står i stormens Dog tåles satans fule verk brus, Med dåpens bad, med kor- Iblant oss like sterk. sets ord, Med Kristi under på 3 hans bord. O Hellig Ånd, for deg, vår skatt, 4 Vi sukker dag og natt: Han i det skjulte bygger opp Kom, gi oss samme mot og kraft En kongestad på bergets topp. Som før ditt folk har hatt, Jerusalem, på fjerne vei En ska- Hvor kristentroen stod re stille hilser deg! Lik tre med sterkest rot 5 Og krone full av frukters sne Men ei ved kraft og ei ved makt, Og purpur! La det skje! Men ved din Ånd, som du har HABrorson. S 267. K 1. sagt. Så ber vi: Tøm du oss for vårt, For trangt og smått og Nr 205 høyt og stort! Kom, Sannhets Ånd, og vitne giv 6 At Jesus Kristus er vårt liv, Og fyll oss med din Hellig Ånd, Så vi av intet annet vet Og styrk oss med din høyre Enn ham vår sjel til salighet hånd, Og skap av oss, o Herre 2 kjær, Med Kristi ord en vitne- Kom Lysets Ånd, og led oss så hær! GJensen. N 227. T: Kom, Hellig Ånd, med At vi på Ordets vei kan gå, skapermakt. K 137. Og aldri bort fra troens grunn En hårsbredd viker noen stund. 3 Du Allmakts Ånd, kom til oss Nr 207 ned Med Guddoms ild: Guds Hellig Ånd, du største gave kjærlighet! Legg på vår tunge Som en tunge nevne kan; nådens røst Med Livets Ord til Lar oss Jesus Kristus favne, evig trøst. Da veier verden ei et grann. Kingo 1699. Grundtvig 1857. T: Kom, Hellig Ånd, med skapermakt. K 137. Ved Ordet har du meg tilsagt Hans rettferdighet til drakt; Til ditt tempel du meg valgte, Bibelvise : Sak 4:6. Nr 206 Da du meg i dåpen kalte. Det skal ei skje ved kraft og makt, Men ved din Ånd, som du har sagt. Det skal ei skje ved mannehånd, Men, Herre, ved din egen Ånd.

111 All din brøst du ham skal klage Du er hellig og blir funnet Og ingen nød forsake. Hvor man elsker synden ei; 3 Du er ei med dem forbundet Lær vår Herres vise veie Som vil gå den brede vei. Som han fører sine på: Stå meg bi mot ondt begjær, De skal bedre nåden eie Skje din vilje i meg her. Ved det kors de bære må. La meg mere Kristus ligne, Lever ei vår Gud ennå? Og av dine frukter bugne. Tier han, så tal kun du! 3 Treng med makt til himlens vol- Hugg meg ikke opp av grunne le, Gud kan intet deg forholde. For det onde jeg har gjort. 4 La meg mot din renhet stunde, Gud skje lov for all sin nåde, Ta alt bannlyst fra meg bort. Som meg gir en sådan makt Gjør mitt hjerte sterkt og ømt, At jeg skal i ingen våde Og hva før jeg har forsømt, Gå bedrøvet og forsagt. Ved din nåde skal heretter Derfor vil jeg daglig på Rettes opp av alle krefter. Herrens lovsangs harpe slå, 4 Og i både sorg og glede Vær i nøden den meg hegner; Trøstig halleluja kvede. Rekk meg Kristi verk til stav. JOBrorson. LR 426. T: Jesus dine dype vunder. Favn meg når jeg dør og blek- ner, Vokt mitt støv i mørke grav, At når jeg igjen oppstår Finnes i ditt folk som går Inn i himlens høye sale, PINSEFEST Evig der med deg å tale. PGerhardt. HABrorson. LR 436. Nr 209 Nr 208 O Lue fra Guds kjærlighet, Faller på deg motgangs hete, O Visdom fra det høye, Nød og jammer, spe og spott, Som falt på dine vitner ned, I Jesu Navn du flittig bede! Gi lys til troens øye! Bønnen er for allting godt. Om livets Ord vi samles her, Midt igjennom korsets ve Vis oss at Kristi løfte er Kan du da i Ordet se Et evig ja og amen! Hvordan Jesu milde hjerte Vår Frelser ved Guds høyre Ser og føler all din smerte. hånd, Kom til oss med din Hellig 2 Ånd, Velsign oss alle sammen! BCBoye N 215. Aldri den er blitt til skamme

Som setter all sin lit til Gud: La så hva der vil deg ramme; Frelst av nåde, hold hans bud! Synes det han ser deg ei, Å, han kjenner all din vei!

112 Nr 210 Så vi kan Jesu Kristi tro O Hellig Ånd, du skatt så skjønn, For verdens barn som hos oss Som gjør oss evig rike, bo Med kristent levnet vise. Du som med Fader og med Sønn 7 I Guddoms makt er like, Din nådedugg la til enhver Og går så fra dem begge ut, Guds Kirkes lem nedflyte. Av evighet en mektig Gud La hver en sjel som såret er, Som alle kristne priser. Din gode salve nyte. 2 Gi kraft i korsets harde tid, Vi ber deg, lær oss ved den La kjærlighet i all vår id mann Du salvet til din tjener; Imot vår neste vises. Tyd det Gud Faders råd at han 8 Seg med vår slekt forener Gi styrke og et freidig mot Og sender Krist sin Sønn herned Å møte sjelens fiende, Fra tronen til vårt offersted, Så vi kan verden, kjød og blod Vis oss vår Faders hjerte. Og satan overvinne. 3 Når døden løser livets bånd, Gjør du oss denne lønndom klar, La sjelen gjemmes i din hånd Lys opp i hu og sinne, Og støvet rolig hvile. BRingwald. SJonæsøn. S 257. Så skatten blir oss åpenbar Som ligger skjult derinne, Da vi sann trøst og lindring får Nr 211 Når vi i angst og trengsel står Ånd over ånder, kom ned fra det I livet eller døden. høye, Evig med Fader og Søn- 4 nen èn Gud! Kom våre sjele til- Skjenk oss den visdom i vår ånd sammen å føye, Kom å berede Som ellers ukjent bliver den himmelske brud! At vi oss i Gud Faders hånd Kalle, forsamle og Jesus forkla- Og vilje overgiver, re, Bygge Guds Kirke, opplyse Og han i råd og visdom sterk hans folk, Det er din gjerning, la Fullbyrder frelsens gode verk oss den erfare. Som han i oss begynte. Kom, du Guds kjærlighets mek- 5 tige tolk! Stadfest oss i hans nåde god, 2 Og lær du oss alene Sønnen iblant oss med himmels- Av ganske hjerte, hu og mot ke gaver, De han i nåde utdeler i Vår Frelsermann å tjene, nød; Alle de skatter som fins i Og ham i all vår strid og nød Guds lader, Rekker han oss som For Herre over liv og død har skyld i hans død. Å kjenne og å prise. På hodene våre samler han glø- 6 der; Glødende nåde, tilgivelsens Gjør du vår levnets vandring ny brann, Inntil han ganske fortæ- Og våre hjerter rene. rer og døder Synden som slo Hjelp oss forargelser å sky ham med dødsdom og bann. Og tjene Herren ene,

113 Mektigste Frelser, du hevner deg kjærlig, Sender oss Ånden, for- Så tentes på jorden det lys fra jettelsens pant! Gud, Som siden lik sol har strå- Viser med Skriften forsoningen let; Hvor levende røster Guds herlig; Troen erfarer: Ditt løfte gledesbud Forkynte på moders- er sant. målet. Skap inneni oss fornyede hjer- 7 ter, Led oss i sannhet, opphold Og har vi til nå på Guds skrevne oss i nød, Gjør oss tålmodige, ord Lik stammende småbarn selv når det smerter; Vær du vår strevet, Av himmelens ild som kraft og vår trøst i vår død. kom til jord Vi har dog en gnist JNBrun. S 249. T: Jesus, din søte forening å opplevet. smake. K 124 8 Den gnist den ulmer hos oss en- Nr 212 Bibelvise: Apg 2 nu, Oppblusser og i Guds time; Apostlene satt i Jerusalem Så gladelig rinner det oss i hu Og ventet på Herrens time, At himmelriks klokker kime. For øret det brått ringte dem Grundtvig. S 254. K 9. Lik tusene klokker kime. 2 Det rørte dem alle så underlig, Nr 213 Det var ikke før opplevet; Nå la oss be Gud Hellig Ånd Der taltes om dem i himmelrik, Fremfor alt om troen rett og Der blev deres navn oppskrevet. sunn, At han oss bevarer, 3 Til vårt liv har ende Der taltes om dem som Kristi Og vi glade farer ord Nå skulle med kraft forkyn- Hjem fra all elende. ne; Om himmelgleden fra Her- - Herre, hør vår bønn. rens bord Som skulle på jord 2 begynne. Du Guddoms lys, gi oss ditt 4 skinn; Med Kristi ord bring oss Da hørtes på Sion der sus og håp i sinn, At vi alltid hører brus, Guds time, nå var den sla- Kristi hyrdestemme, gen! Med kraft fra det høye det Han som inn oss fører lave hus Ble oppfylt på Pinseda- I Riket vi har hjemme. gen. - Herre, hør vår bønn. 5 3 Da viste seg tunger som ild og Du gode Ånd, send kjærlighet glød, Guds Ånd la dem ord i Brennende i våre hjerter ned, munnen; På folkenes tungemål At vi kunne vandre Guds Ord gjenlød, Mangfoldig, Gjennom kors og pine men ens i grunnen. Elskende hverandre Som han elsket sine. - Herre, hør vår bønn.

114 Du Trøster sann i all vår nød, 7 (vi reiser oss) Hjelp vi frykter ei for spott og Vær lovet du Gud Fader god, død, At ei motet brister Gud Sønn som opp av døde Og vår sjel forsaker stod, Og Ånden som fra dem Når den onde frister kom ned: Vår glede i all evighet! Alt vårt liv anklager. Veni Creator Spiritus. RMaurus. Luther. - Herre, hør vår bønn. Landstad. N 208. K 137. V 1 tysk pinsesalme fra 1400-t. Luther v 3-4. MBLandstad. Nr 215

På Herrens tempel bygges Fra pinsefestens dag;

Nr 214 Den bygning kan ei rygges, Kom, Hellig Ånd, med skaper- Den stiger lag for lag. makt, Opprett hva synd har øde- Men langsomt vokser huset, lagt, Og glede i hvert hjerte giv Arbeiderne er få; Som du har født til evig liv. Det er så langt fra gruset 2 Til templets topp å nå. En Trøsters store navn du har, 2 Guds gave god og dyrebar; Det arbeid kan ei stanse For sjelen syk en salve mild, Før husets tårn og tak En livets brønn, en hellig ild. Gud Herren selv kan kranse 3 I evighetens dag; Du visdoms, råds og styrkes Før templet helt kan romme Ånd, Du kraften av Guds høyre De folkeætters tall, hånd, Du lysets bærer, Ordets De blinde, halte, stumme tolk For alle tungemål og folk, Fra jordens vide dal. 4 3 Ditt lys opptenn i vår forstand, Det tempel til Guds ære, I hjertet kjærlighetens brann, Det reises sten for sten, Til avmakt vår og usseldom Så vil vi stener bære Med hellig hjertestyrke kom! For Herren èn for èn. 5 Når templets spir er rede, Vår fiende, jag ham langt på Da skilles skyen ad, flukt, Gi fred og troens fagre Da kommer han, vår glede, frukt, Og la oss alle, store, små, Og gjør sin kirke glad! I sjeleomsorg hos deg stå! Etter LMBiørn. N 687. T: Jeg vil meg 6 Herren love. K 121. Gjør oss med Gud, vår Fader, kjent, Med Sønnen som fra ham er sendt; Med deg som fra dem begge går, Og hjelp at vi i troen står!

115

Nr 216 På lydighet imot Guds Ord Guds Ene Kirkes skjønne navn Kan vi òg Guds folk merke, Vil hver på jorden bære; Som er Guds tempel her på jord "Guds folk" seg kalle, men uten Og Kristi lemmer sterke, gavn, For ingen evner det å Gud hører visselig deres bønn. være. Hvert kjettersamfunn og De gir ham sin takksigelse hver en sekt Og øyensnarr og skjønn, De ham rett kjenner og øgleslekt "Guds kirke" seg fals- tjener. kelig kaller. 7 2 Kors og trengsel er forvisst Den kristne kirke kalles rett Kristi kirkes hoffarve, «Allminnelig», - en fare! Dog trøster du henne, o Jesus Tid, Sted, Folk og Lærdom rett, Krist, At hun skal himmelrik ar- Disse fire kan det forklare. ve. Mot djevelens list og grum- Så lenge som verden stod og me mord, Mot verdens forargel- står, Guds Sønn seg samlet lydi- se stor, Mot kjødet, du henne ge får. Hvem ville ham det for- beskytter. hindre? 8 3 Ukrutt og klinte der finnes fast All verden er forvisst dette sted, Blant hveten her på jorden; Som Kristus selv kunngjører; Munnkristne lever i skam og Her Guds folk er vidt om spredt; last, Blir i dommen adskilt vor- Men evangeliet det hører. den. Guds hellige har èn kraftig Alle mennesker kalles òg hertil, dåp, En Gud, èn Herre, èn tro, Fra djevelens garn og syndens ett håp. I himmelrik skal de spill, At de kunne salig blive. samles. 4 9 Den kristne kirkes rette tegn, Så takker vi deg, o Jesus Krist, Som Skriften så klarlig lærer, At på disse tegn og flere, Er først dens Ord som alle vegn’ Du virker iblant oss her for visst Om Jesus vitnesbyrd bærer. Og vil din kirke formere. Hvor det forkynnes uten tant, Din lærdom som ved Skriften Guds Kirke fins der forsant, igjen I lyset kom, la blive ren Uten frukt det ei kan være. Og finnes i disse lande. 5 Thomissøn. S 265. T: Nu menige kristne Hvor frelsen gis i dåpen god, menighet. Som Kristus kunne innstifte, Og underet, hans legem’, blod, I munnen lagt, oss til niste. Hvor disse to de brukes rett, Foruten påfunn vel beredt, Guds Kirke der er å finne.

116

Himlenes Gud visst ei bebor Nr 217 Hus våre hender kan bygge, Kirken er til moder kåret Arkepaulunet var på jord Har sin Gud og Herre båret Kun av hans tempel en skygge, Mange sønner, døtre små, Selv dog en bolig underfull Som Guds øye hviler på. Bygde han seg i oss av mull, 2 Reiste av gruset i nåde. Hun er den til frihet føder, 3 Lovens trellesinn hun døder, Vi er Guds hus og kirke nu, Sanker flokken i sitt fang, Bygget av levende stener, Drar oss mildt og uten tvang. Som under kors med ærlig hu 3 Troen og dåpen forener. For den sannhet som hun lærer, Var vi på jord ei mer enn to, Nåden hvorom bud hun bærer, Bygge dog ville han og bo Herren som vi podes i, Hos oss med hele sin nåde. Gjør oss rett i ånden fri, 4 4 Samles vi kan da med vår drott Mens av kjærligheten bundet, Selv i den laveste hytte, Vi i lydighet blir funnet Finne med Peter der er godt, Mot vår Gud og Herre god, Tok ei all verden i bytte. Full av tro og trøstig mot. Ånd er og liv i hver en stund 5 Ordet til oss av Jesu munn, Ville Gud mangfoldiggjøre Ordet kun helliger huset. Folket innen kirkens døre, 5 Hellige dem med sitt Ord, Husene dog med kirkenavn, Gjøre modergleden stor. Bygget til Frelseren ære, Hvor 6 han de små tok mildt i favn, Gjøre barneflokken fager, Er oss som hjemmet så kjære. Så i fred den fremad drager Deilige ting i dem er sagt, Der Syngende til paradis han har gjort med oss sin pakt Herrens Navn lov, takk og pris. Han som oss himmelrik skjen- PDass. Landstad. LR 276. T: Aldri er jeg ker. uten våde. K 3 6

Fonten oss minner om vår dåp, Alt’ret om Nattverdens nåde; Nr 218 Alt med Guds Ord om tro og håp Kirken den er et gammelt hus, Og om Guds kjærlighets gåte; Står om enn tårnene faller. Huset om ham hvis Ord består: Tårnene mange sank i grus, Kristus, idag alt som i går, Klokker enn kimer og kaller; Evig Guds Sønn, vår gjenløser. Kaller på gammel og på ung, Mest dog på sjelen trett og tung, Syk for den evige hvile.

117 Å, gi oss da, Gud, hvor enn vi PAJensen. LR 556. T: Opp, gledes alle, bor, Alltid når klokkene ringer, gledes nu. K 197. Kristne må samles om ditt Ord, Der hvor fra oven det klinger: Nr 220 Verden vel ei, men dere ser: Opp alle som på jorden bor «Alt hva jeg sier, se, det skjer! Og takk av hjertet Gud. Fred være med dere alle!» Lov ham med hellig englekor, Grundtvig. LR 723. K 131. /: Og syng Guds miskunn ut.:/ 2 Nr 219 Han gir oss helbred, liv og brød Å, var min sjel av takk så full Oss alle ufortjent; Som Herrens nåde er meg hull, I megen angest, sorg og nød Da blev det som han ville: /:Har han oss hjelpen sendt./: Da ble mitt hjertesukk til sang, 3 Da ble min dag en kirkegang Skjønt våre synder for ham står, Fra gry til kvelden silde. Han ei til dem han ser, 2 Men gjør at vi for straffen får Da ville jeg fra fjell og vang /:Av miskunn enda mer./: I elvens sus og fuglens sang 4 Hans egen røst erkjenne. Så gi oss, Gud, en stadig tro Da skulle selv det minste blad Og sann frimodighet, Som bever under duggens bad, At vi kan tjene deg med ro Min sjel til andakt tenne. /:I verdens villsomhet./: 3 5 Da skulle jeg av alt forstå Det land du oss i nåde gav, Hvor ømt det ham på hjerte lå Det skjerme du fra nød, Meg rett å vederkvege.* Du hjelpe både høy og lav Da skulle jeg for all min ve /:Og gi oss daglig brød./: I ham med full fortrøstning se, 6 Min store sjelelege. Så lenge her vi leve skal * oppkvikke, forfriske, styrke. Er Gud oss sol og skjold; 4 Når vi skal vandre dødens dal I synd og sorg, i sukk og savn, /:Vi blir i god behold./: Ja, selv til sist i dødens favn, 7 Han var og ble mitt verge. Vårt øye selv han lukker til Hvor dypt jeg enn i synden falt, I dødens tunge natt, Ved ham, om enn jeg mistet alt, Og når vårt hjerte briste vil, Jeg liv dog skulle berge. /:Er Gud vår del og skatt./: 5 PGerhardt 1647. MBLandstad. LR 554. Ja, var min sjel av takk så full Som Herrens nåde er meg huld, Da manglet intet mere. Da gikk jeg under jubelsang, Selv korsets tornefulle gang På vei til himlens ære.

118

Nr 221 Bibelvise: Sal 103 4 Min sjel, min sjel, lov Herren, Guds miskunnhet alene Og alt hva i meg er, hans Navn! Står fast i tid og evighet Min sjel, min sjel, lov Herren, For dem som vil ham tjene, Glem ingenting av alt hans Hans kjære barn og menighet. gavn! Fra himlens høye sete Han som din synd utsletter Han holder hellig vakt. Og leger dine sår; Guds engler, som med glede Han som ditt liv oppretter Er vitner til hans makt, Når du til døden går; Du himmelhær som farer Han som ny kraft deg sender, Til jord på Herrens bud, Gjør alderdommen ung; Og alle jordens skarer: Han som deg bær’ på hender Stå opp og lov vår Gud! Salme 103. JGramann. Landstad. LR Når tiden faller tung! 555/N 297. K 164. 2 Sitt Ord han lot oss kjenne, Og hans velgjerninger vi vet; Barmhjertig uten ende Nr 222 Bibelvise: Sal 117 Og rik på evig miskunnhet. (Vi reiser oss.) Han lar sin vrede fare Nå lovsyng Herrens Navn, For alle som gjør bot, Gi Herren pris og ære, Vil ingen salve spare Alt folk på jorderik, For sorg og såret mot. All’ hedningenes hære! Med nåden sin og trøsten For veldig over oss Han all vår angst har stilt, Er Herrens miskunnhet, Som vesten er fra østen Og sterk hans sannhet står Langt synden fra oss skilt. I tid og evighet. 3 2 Som seg en kjærlig fader Halleluja for ham Miskunner over sine små, All verden synge sammen, Så gjør vår Gud og lader Alt folk og tungemål: Opp nåden ny hver morgen gå. Halleluja og amen. Han vet at vi er ringe, Et høyt halleluja Kun støv og aske visst, For frelse og for fred, Rett som et gress i enge, For Riket det er hans En urt sin blomst har mist, I tid og evighet. Når været hardt påfaller, MBLandstad 1863.

Da finnes det ei mer. Så går det med vår alder, Vår siste stund er nær!

119 8 (F) DEN HELLIGE TREÈN- Den harde dødens brodd du brøt Og vant oss livet ved din død. HETS FEST Deg binder ikke dødens bånd, Te Deum Laudamus Du sitter ved Guds høyre hånd. Kan synges vekselvis mellom forsang- 9 (M) er/menighet, eller mellom to grupper. Gjenkommer med Guds velde stor Vil holde dommedag på Nr 223 jord. Så hjelp oss nå, vær deres 1 (F) (vi reiser oss) trøst Som du med din død har O store Gud, vi lover deg, løst! Vi sier takk evindelig! 10 (F) All verden sanner det og vet Å, gi oss rom blant frelstes tall, at du er Gud av evighet. I faderhusets høytidshall. 2 (M) Ditt folk til hjelp, o Kriste, kom, All englers kor og himlens hær Velsign din arv og eiendom! Lov, takk og pris for tronen bær, 11 (M) Og sangen av serafer går Ja, bær oss, led oss, vis oss vei, Så langt som himlens hvelving Til evig tid forlat oss ei. når: Vi flokkes glade i din favn, 3 (F) Hver dag velsigner vi ditt Navn. «Du hellig, hellig, hellig er 12 (I) Gud Sebaot, vår Herre kjær, O Herre, stå for oss på vakt, Og full er himmel, full er jord La ingen synd i oss få makt. av all din Guddoms ære stor.» Vi ber deg: Se i miskunn hit, 4 (M) Til deg vi setter all vår lit. Profeter og apostler glad 13 (Alle) Og dine vitner rad på rad, Så vær oss nådig, Herre Gud, De står for deg i livsens sal Og sist når livet ånder ut. med takkesang i tusentall. Du, Herre, er det håp vi vet, 5 (F) Vi rokkes ei i evighet. Amen. Din kristenhet på denne jord Gresk/latinsk 300-t. Luther 1531. MBLandstad 1861. S 272. K 50. T: Fra Bekjenner deg og på deg tror himlen høyt jeg kommer her. Som Faderen av evighet hvis makt ei mål og ende vet. Nr 224 6 (M) Og Sønnen den enbårne som Nå la oss takke Gud Fra deg til verdens frelse kom, Med hjerte munn og hender, Samt Helligånd, vår trøster Som overflødig godt sann, høylovet over alle land. Oss uforskyldt tilsender; 7 (M) Som alt fra moders liv O Kriste, ærens konge prud! På oss har nådig tenkt Du er Guds Sønn og evig Gud. Og alt hva tjenlig er, Stor kjærlighet deg til oss drog, Så rikelig oss skjenkt. Du til vår frelse manndom tok.

120

Du evig rike Gud, Han sier deg, du arme flokk Du oss fremdeles unne Som etter freden lenges: Din glede og din fred! En lærdomsform er ikke nok, Å, hjelp oss at vi kunne Nytt liv er det som trenges; I nåden alltid stå, For hva av kjød er født, er kjød, Og hva oss enn skal skje, Ser ei Guds rike, men kun død. Få hjelp i nød og død, Kun født av Ånden blir du ånd, Til sist ditt åsyn se! Og løst hvert bånd. Du får nytt liv ved nådens hånd. 3 (vi reiser oss) 4 Gud Fader og Gud Sønn, Ja, om du skal Guds rike se, Skje evig pris og ære, Av vann og Ånd så må det skje, Den verdig Helligånd Den gamle Adam dødes. Med dem høylovet være! Du vet ei hvordan det går til, Velsignet Guddom som Men visst det skjer hva Gud han Var og er og blir, vil, Og Åndens vei du ei forstår, Vi deg som til oss kom, I lønn den går, Og ved Guds ord Vårt takkeoffer gir! sin akt den når. MRinckart. NR 51. K 174. 5 Det blåser vind, dens sus og Nr 225 Bibelvise: Joh 3 brus Du merke kan og høre, Hos deg, o Jesus, sent om natt Men kjenner ei dens tilholdshus En mann på døren banket, Og hvorhen den vil føre. Han kommer hungrig, trett og Så er det med den sjel som fikk matt Av mange tvilens tanker. Ved Åndens gjerning annen Du vredes ikke at han kom, skikk: Gjør allting nytt, du mer- Men lukker opp så mild og from, ker grant At visst og sant Og tenner lys som natt og nød, Et Åndens lys i deg opprant. Ja, dom og død Med livets strå- 6 ler gjennombrøt. Jeg stoler nå på frelsens grunn, 2 På korsets tre opphøyet, Å, tenk min sjel, å ha seg satt At den til ham i trengsels stund Ned ved den visdoms kilde! Med tro oppløfter øyet, Ja tenk, en Nikodemus-natt Han legedom til livet får Hos Jesus i det stille! Mot ormens bitt og banesår, Den unnes deg som søker Gud, Så Jesu død ved tro og dåp Og du skal gå fra møtet ut Er frelsens håp For hver som Med klarhet i din frelses sak, står med angers rop. Og annet lag Det blir på deg fra denne dag.

121

KIRKEÅRETS KIRKE- Det gjør min sjel så sterk og glad At Herren meg har givet DEL Gjenfødelsens det dyre bad Med Åndens kraft til livet; Nr 227 Har revet meg av satans garn Far, verden, far vel! Jeg vil ikke Og gjort meg der til et Guds lengere være din trell. De byr- barn. Så gi, o Gud, i dåpens der du veltet meg mangefold på, pakt Ved Åndens makt Dem kaster jeg av meg og vil Jeg sterk i troen står på vakt. dem forsmå. Jeg river meg løs, Landstad. LR 453. T: Til deg alene, Jesus For jeg kjedes nå ved Krist. :/:Forfengelighet.:/: 2 Nr 226 Bibelvise: Ef 1:3 Hva er det vel alt Som verden så Nå har jeg funnet det jeg grun- listig har sminket og malt? Det ner Mitt salighetens anker på; er jo kun skygger og drivende Den grunn er Jesu død og vun- sky, Det er jo kun bobler som der, Hvor den før verdens stiger og brister på ny, Det er jo grunnvoll lå. Det er den grunn kun gyngeis, svik og fortred, som evig står, Når jord og him- :/:Forfengelighet.:/: mel selv forgår. 3 2 Akk, rikdom og gull, Du jorde- Det er Guds nådes ly og varme, riks avgud i skinnende muld! Du Som overstiger all forstand; er dog av verdens mest skuffen- Det er hans nådes åpne arme, de ting, Som vokser og minker Som alle hjelpe vil og kan; og veksler omkring. Hva er du Hans lengsel etter alle står, når man deg i solen har sett? Og med sitt Ord han alle når. :/:Forfengelighet:/: 3 4 O avgrunns dyp, som alle synder Akk, ære og glans, Hva er vel Har slukt i Jesu Kristi død! Guds din blendende krone og krans? løfte i vår dåp oss skynder: Misunnelse sitter deg alltid på Vend om til frelsen fra all nød! rygg, Du hemmelig støtes og Her roper Jesu blodig sved: sjelden er trygg. Så ofte du Barmhjertighet, barmhjertighet! snubler og varer ei ved 4 :/:Forfengelighet.:/: Ved denne grunn jeg fast vil bli- 5 ve, Så lenge jeg på jorden går. Akk, kjødelig lyst, Din giftige Det vil jeg tenke, tale, drive: leppe så mange har kyst! Ditt Jeg har hos Gud fått barnekår, fengende knusk og din flyvende En salig arv hos ham gjenstår, gnist Ble mange til evige luer til En evig rik barmhjertighet! sist. Din skål ligner honning, JARothe. LR 455 v 1-3, 8. T: Hvor ene lader men drikken er led - Herren råde. :/:Forfengelighet:/:

122

Nr 229 6 Å, lytt nå til, alt folk, Så far da, far vel! Du skal ikke Så vidt som solen stiger! mere forføre min sjel. Du då- Gud kaller! Stille nå, rende verden, jeg sier deg av, Merk nøye hva han sier! Og senker deg ned i forglem- All verdens tummel ti; melsens hav. Jeg lengter mot Her er en annen klang, dagen da sorg blir til sang Gud selv nå tale vil, :/:I Abrahams fang.:/: Så hør dog på en gang! 7 2 Der skal mine år Begynne i Han kaller med sitt Ord evighets deilige vår. Der skal Og går oss sterkt i rette: ikke dagen med solen oppgry, Hvor lenge skal min Ånd Og månen formørkes i ne og i Med deres dårskap trette? ny. Min Jesus er solen og sæl er Er jeg ei deres Gud, min sang Som selv har dere skapt? :/:I Abrahams fang:/: Kingo. LR. 463. K 47. Dog glemmer du mitt bud Og viser meg forakt. 3 Nr 228 Min Sønn, min nådestol, Jeg frem for dere setter; Herre, jeg òg vil meg føye Hans død og dyre blod Hen til dem som på ditt Ord All verdens synd utsletter. Tar sitt kors og lar seg bøye, Det har jeg deg tilsagt, Stille ned i dine spor. Din dåp - min nådepakt: Bedende jeg etter deg På ham, min Sønn, betro Lar din vilje skje med meg. Din salighet og ro. Du ditt øye til meg vende 4 Og et minneord meg sende. Så lukker jeg da opp 2 Mitt gode himmelrike, Gi meg kun når jeg skal bære Og lar nå vidt og bredt Korsets byrde, at jeg da Av alt mitt hjerte si’e: Kan av ditt eksempel lære Vend om, vend om, vend om, Deg på ramme alvor ta. Alt folk på denne jord, Liv i deg er evig nok, For her er nåderom! Du meg frir fra dødens kropp. Derpå jeg gir mitt Ord! Du min trøst er når meg rammer HABrorson. LR 469. T: O Gud, du gode Armod, trengsel, nød og jam- Gud. K 182. mer. 1 Pet 2:21ff, Gal 2:20, Rm 7:24f. Fritt e Kingo: Kommer, I som vil ledsage, v 4-5. T: Jesus, dine dype vunder.

123 Nr 230 I din den rene rettferdsdrakt O Jesus, du all nådes vell Jeg vil deg tjene av all kraft Og kjærlighetens kilde! Den tid jeg er i live. Laurentius Laurentii 1700. BChrÆgidius. . Du døde for vår syndegjeld T: Kom hit til meg, enhver især. K 139. Og deg ei skåne ville. Gi jeg min neste elske så, Nr 232 At rettelig det kjennes må, Jeg aldri vil ham ilde. Hjerte, la deg ei innbille Kingo. GL 464 v 1. T: Guds Sønn er At du er av Gud utstøtt! kommet til oss ned. Hold deg nær til Ordets kilde, Evangeliet er søtt. Nr 231 Har du gjort din Gud imot, Kom alle, hver og en! Å, kom Han sin Sønn deg sende lot. Til nådens dyp fra død og dom; Har du samlet deg Guds vrede, Kjenn deres store våde! Hør dog, nåden er deg rede. Se, Guds hjerte åpent står 2 For alle som i anger går Vel er du, lik andre arme Til ham og ber om nåde. Adams barn, av synder full; 2 Gud dog rekker sine arme I Jesus Krist, sann Gud og Mot deg, hjertemild og huld. mann, Er Gud for alle frelser- Vend deg om til ham igjen, mann, Du skal ei gå til grunne. Han er din trofaste venn, Kom med din hjertegråt og bot, Og vær trøstig, han vil tage Tro Ordet fra din Frelser god, Han vil lytte til din klage. Han vil deg visst miskunne. 3 3 Merk hans ord: «Så sant jeg le- Den Hyrde kaller på enhver ver, Vil jeg ingen synders død!» Som bort fra Gud forvillet er, Du som for Guds vrede bever, Inntil han glad det finner. Trøst deg her er bot for nød. Å, la deg finne lik et lam, Når med bønn du til ham går, Søk ly i nådens trygge favn Åpent deg hans hjerte står, Før levetiden svinner. Ømt han møter sjele bange, 4 Aldri kommer de for mange. Å, la meg være all min tid 4 Ditt lam, og du min hyrde blid Inngang fri for bange sjele I liv og dødens fare! Er betalt. Å, Gud skje lov! Frels meg ifra den ondes garn, Hvem vil mer med frykt seg Og la meg som ditt kjære barn kvele – Gud har ei for slikt be- På dine bud ta vare. hov! All den synd du minnes 5 kan, Er dog ei det minste grann Fra denne stund jeg sier av Mot Guds nådes ord å regne, Den onde lyst inntil min grav; Som du kan deg fritt tilegne. PGerhardt. HABrorson. LR 644. T: Som La meg nå din forblive. den gylne sol frembryter. K 212.

124 Nr 233 Men Jesus mild og kjærlig stod. Jesus, Herre, på ditt Ord Han så den arme synder Som Er jeg til min gjerning rede, gjorde skriftemål og bot, Og nå- Å, den trøst er sann og stor: de ham forkynner: Du meg ved din Ånd vil lede; «Frykt du kun ei! Fra denne På ditt Ord og i ditt Navn stund Du mennesker fra dypest Alle ting blir meg til gavn. bunn Skal fange til Guds rike!» 2 - Herre Jesus! Skal jeg enn mens dagen går, 3 Savne frukten av min møye, Da reiste Peter seg og kom Mangen aften trett og sår Så glad og rik til lande. Hodet trett til hvile bøye, Her var det felt en nådedom, På ditt ord ved morgengry Det måtte han jo sanne. Går jeg til mitt verk på ny. For tatt til fange var han selv, 3 Av Herrens ord, fra tvilens elv; Står jeg ensom og forlatt, I troen var han bunden. Gjemmer graven all min glede, – Herre Jesus! Er i sorgens øde natt 4 Ingen venn med trøst til stede, Hva var ham nå all verdens Jesus, dog hos deg er trøst, skatt Og hine fisker mange? Hvert ditt ord er håpets røst. Hva var den tunge tvilens natt 4 Og arbeidstimer lange? På ditt Ord jeg trøstig går Da straks han alle ting forlot Gjennom verdens sorg og møye, Og fulgte Krist med trøstig mot, Ved din nådes makt jeg når Det gjorde og de andre. Seierspalmen i det høye, – Herre Jesus! Til min siste stund jeg tror, 5 Jesus, Herre, på ditt Ord! Så stå da opp og følg nå fort MFLiebenberg. LR 503 T: Jesus er mitt Den Herre Krist som kaller! håp. K 125. Kast alt som hefter, trøstig bort, Selv det som tungest faller!

Deg Kristus byder gode kår, Om på hans ord til verks du går, Nr 234 Bibelvise:Lk 5 Da skal alt vel deg lykkes. For Jesu fot falt Peter ned – Herre Jesus! Sitt skriftemål han gjorde; 6 Hans hjerte skalv av skamfull- O Herre Kristus, vær oss god het, Se opp han ikke turte: Når i din fangst her streves! «O Herre, gå fra meg på stand!* Vi sitter ofte trett og mo, Du ser jeg er en syndig mann, Det synes oss forgjeves. Uverdig for ditt øye.» Vis du oss rette tid og sted, – Herre Jesus! Den trette styrk, den bange * På avstand fra meg. gled, Vær med oss selv om borde! - Herre Jesus!

125 Og gjør oss alle store, små, Og veksa som din kvist! Til dine følgesvenner, 5 Som hjerteglad vil med deg gå Du til de grein meg sette Endog om jorden brenner! Alt i min fyrste vår, Før du oss på din himmelvei, Med livsens dogg meg vætte, Så vil vi evig takke deg, Gav sol og signa år. Og nåden din lovsynge! Du vil og vokster gjeva - Herre Jesus! Alt til min siste slutt: MBLandstad LR 499. T: Den Herre Krist i Lat meg i deg få leva, dødens bånd. K 18 i deg få anda ut! EBlix. N 418. K 152. Nr 235 Med Jesus vil eg fara På livsens ferd i lag. Nr 236 Gud, lat den samferd vara Hvor fager skal Guds kirke stå Alt til min døyand dag! Og for hans åsyn ynde få Det er mi høgste æra, Når alle hjerter knyttet er Det er mi største ros, I samme mening og begjær: Hans fylgjesvein å vera Å elske ham og blive ved Og vandra i hans ljos. Å vandre frem i kjærlighet. 2 2 Min Jesus, sannings stjerna, Hva er vårt samfunn om vi ei Lys opp min mørke veg! Går kjærlighetens rette vei, Mitt hjarta vil så gjerna På søskenvis hverandre vil Få fylgja etter deg. All velment troskap byde til, Du lyser enn i verdi Med slikt et hjerte og attrå, Som før frå Betlehem. Som Gud stod hos og så derpå? Ver du mitt ljos på ferdi, 3 Til heim med deg eg kjem! Bort vrede, skjellsord, dårlig 3 harm! De bør ei huses i den Min Jesus, gjævast givnad, barm Hvor Gud til fred og salig Min eignalut og skatt! ro Med vår frifinnelse vil bo. I all min gang og livnad Bort derfor alt hva skade kan Meg støtt for auga statt! Og hindre enighets forstand. Som vesle blomen trugen 4 Ser opp mot sol og dag, Guds øye ser jo all vår dåd, Til deg so vender hugen, Vår tanke, påfunn, skjulte råd; Til deg kvart andedrag. De onde går ham ei forbi 4 På ondskaps hemmelige sti; Min Jesus, Sarons lilja, Han også på de fromme ser, Bløm fager opp i meg! Og hjelp og nåde han dem ter. Lat ingen ting meg skilja Og riva bort frå deg! Du vintre i Guds hage, Min kjære Herre Krist, Unn også meg den lage

126 O fredens Gud, gi at jeg må Ved deg mitt hjerte dannet få Så du kan helliges i meg, Nr 238 Til jeg i himlen er hos deg, Nå skal ei synden mere Hvor «Hellige, Hellig, Hellig» da Med makt og herredom Jeg synger med halleluja. Kingo. LR506. T: O Fader vår i himmelrik. Her i mitt kjød regjere, Men daglig kastes om; Nr 237 For jeg i dåpen er Meg tjener alle ting til gavn, Av Gud til nåde taget, Når jeg kun frykter Herrens Har djevelen forsaket, Navn. Det onde vendes meg til Med ham hans gjerninger. godt, Til evig ære verdens spott, 2 Av verdens galledrikk jeg får Vil jeg på dåpen lite En gledesflod om korte år. Og på min Jesu død, 2 Da må jeg også vite Den sten som kommer i min vei, Hva Jesus Kristus bød: Går jeg omkring og akter ei; Å kaste bolt og bånd,* (lenke fast) Hvert snaregarn og svikeråd På synden når den fødes, Gjør Gud til spindelvevens tråd; Så den må daglig dødes Jo mer min uvenn gjør meg Ved Herrens Hellig Ånd! harm, Dess mere tyr jeg til Guds 3 barm. Hva trøst er det å lære 3 At Jesus Krist oppstod, Hva armod, svakhet, daglig Om stadig jeg vil være brøst Gud sender meg, er det En synder uten bot, min trøst: Han vet hva best meg Om jeg ei selv oppstår tjene kan, Brød eller nød, vin el- Og med all hjertens glede ler vann, Jeg får hva han meg Vil synden undertrede tjenlig ser, Hva vil jeg da i ver- Ved ham som alt formår. den mer? 4 4 Ja, hjelp at jeg korsfester Og om jeg ei mitt ønske når Den gamle Adam så I samme time, dag og år At aldri han blir mester, Som hjertet dårer sinnet til Og hjelp meg at jeg må Og etter kjødets tanke vil, I live være død Guds timeviser aldri står, Fra synd, fra skam, fra laster, Når tiden er, min tarv jeg får. Som meg i døden kaster, 5 Hjelp, Jesus, av den nød! Kingo 1699. N 407. T: Den tro som Jesus O Gud, min borg, min frelses favner. grunn! Gi vilje ny, at hånd og munn Og tanke alltid følges ad. Gjør meg i troen frisk og glad, For den deg elsker, han óg vet: Alt tjener til min salighet. Kingo. LR 507. T O Fader vår i himmelrik.

127 Nr 239 6 (Vi reiser oss) Guds Sønn er kommen til oss Vi priser deg med munn og ned Fra høye himmelrike, hånd, Du verdig er all ære; Fordi vi ingen råd oss vet Gud Fader, Sønn og Hellig Ånd, Deropp til ham å stige. Som vil oss nådig være! Vår gjerning ei rettferdiggjør, Du til ditt eget velbehag Men Kristus kommer, lider, dør, Fullende inntil Kristi dag Han har oss himlen vunnet. Hva du begynte! Amen. PSperatus. CMortenssøn/Landstad. LR 2 512,. Det Herren selv i loven bød, Det skulle vært vår glede, Nr 240 Men virket bare nød og død Og kalte ned Guds vrede, Min glede i min Gud jeg har For evnen til å lyde Gud Og ei i lager fulle. Den mangler vi, tross Herrens Den rikdom brister ei som glar,* bud, Med oss var allting ute. Oppløses ei i mulde. 3 Om her er smått, Ved loven bliver synden kjent, Har jeg kun fått Den dømmer og den døder, Min del** med Gud, og rette. Men nåden kommer himmel Gud legge vil sendt Og leger sår som bløder. Sin signing til Å, synder, kom til Jesus Krist! Og trang og byrde lette. * glass, ** arvedel. I lovens gjerning sant og visst 2 Din frelse ikke finnes. Ditt barn du ei forglemme vil, 4 Som ravneunger metter, Rettferdiggjort ved troen kun, Jeg setter all min lit dertil, Jeg Gud, min Frelser, priser. Til deg alt håp jeg setter. Han er troens skatt og grunn, Den markens urt som visner I gjerning god seg viser. bort, I fager pryd du kleder; Med håp til himlen ser min sjel, Den på deg tror - Av kjærlighet gjør alle vel, Det er ditt ord, Har fred i Gud og glede. Du meget mere gleder. 5 3 Om Herrens nåde synes gjemt, Det er og bliver alltid dog Så kan den aldri svike, Den aller største både,* (nytte) For Gud har aldri noen glemt Det aldri noen sjel bedrog Av barna i sitt rike. Å la deg, Herre, råde. Vi stoler trygt på Herrens ord, Tro ham kun vel, Om vi er uten hjelp på jord, Gjør rett og skjel, Hans løfte, det skal holde. Så hjelpes du og dine. Trøst du deg til, Gud aldri vil I nød forlate sine! JPedersen Bergendahl. T: K 161.

128 Nr 241 Bibelvise Mt 17 Det viser han med Skriftens ord På Tabor uten skygge, Og med sitt pant fra alterbord. I synlig herlighet, * 3 Der ville Peter bygge Din kjære Sønn i korsets møye Og aldri stige ned. For alle har din lov fullbrakt. Hvor gjerne, Jesus, kjære, Så lær oss, Gud, for deg å bøye Vi ville med deg bo Kledd i din rettferds rene drakt; Og alltid med deg være Gitt oss til del ved tro og dåp, I lykksalighet og ro. For ham å tjene, alt vårt håp. * Hans Guddom gjennomstrålte ansiktet Utg. T: Våkn opp og slå på dine strenge. 2 Stol heller på Guds løfte Og stig fra Tabor ned; Nr 243 Han vet oss vel å trøste, Gud, la ditt Ord i nåde lykkes Hans ord er møtested. Og vokse både dag og natt, På korset skjult, hans kroning Men kveles og med rot oppryk- Fullbrakt i lydighet; kes Hver vekst du ikke selv har Vår frelse Guds forsoning, satt! All satans løgn og lærdom I ham vi har Guds fred. knus! Med Ånd og sannhet fyll 3 ditt hus! Og dirrer for vårt øre 2 Enn lovens hammerslag, La ingen falsk profet forville Vi kan i Skriften høre Oss bort i nattens bitre nød! Vår Hyrdes røst hver dag. La ingen lærdom vrang forspille Guds klarhet gjennombryter Vår trøst av Jesu dyre død! Fornuftens mørke natt; Jag bort hver ulv i saueham! Guds rop så kraftig lyder: Å, hyrde god, vokt dine lam! ”Hør Ham!”* – vårt Liv, vår 3 Skatt! Løs opp de tåkeslør som spinnes BCBoye. Utg v 2. T: Jeg vil meg Herren Av uforstand og mannevidd! love. Slå ned alt hovmod som her finnes, Gjør vantro stum, som vol- Nr 242 Bibelvise: Heb 11 der strid! Driv hykleri til helved O Gud, din spott og tornekrone bort! Alt sant og godt la vokse For tanken ser så ussel ut. stort! Vi ser deg helst på lykkens trone 4 Og kjenner ingen annen Gud: Ditt Ord så dyrt for oss er vun- Vi unngår gjerne kors og tukt net Ved dine sterke vitners blod. Hvor visdom din bær’ troens Det var som tapt, men er gjen- frukt. funnet, Vi har den skatt og perle 2 god For denne gav de allting I Jesu død Gud er forsonet; hen. Gud, la oss vel forvare Guds «amen» Jesu tomme grav; den! Med tornekrans vi har ham kro- net Da han oppfylte lovens krav.

129 Syv ganger renses gull i glød, Og sølv i hetest lue, Så stiger og La Ordet gå i arv og eie Guds Ord av nød Full blankt og Til våre barn i tusen ledd, rent til skue. La gå med kors og Og vise oss de rette veier Til nå- tornekrans! Da sees best den de, trøst og fred, Og lede alle klare glans, Den lyser langt om inn til Gud, Så har det ført sin lande. gjerning ut. 6 Landstad. LR 520/N 554. T: Våkn opp og Din lærdom, Gud, bevar oss ren slå på dine strenge. K 243. I din den kristne kirke, La det vår tro ei gjøre mèn Hva falske Nr 244 ånder virke! O Gud, av himlen se hertil Og Stå opp, o Gud, og hold nå dom. hjelpe oss i nåde! Her finnes få La løgnen ei få råderum, Guds deg følge vil, Vi finnes stedt i barn til sorg og kvide! Luther. Landstad. GL 497. våde. Her Ordet ditt er ille brukt, Og troens ild er svak og slukt, Mørkt ser her ut på jor- Nr 245 den. La oss be til lysets Fader 2 Som sitt Navn blant oss har satt Med lærdom vrang, med løgn og At han oss ei overlater svik Nå løper mange munne; Så Til en hedensk visdoms natt, er de kranglefanter lik, Står ei At ei noen annet vet på Guds Ords grunne. En roper Seg til trøst og salighet hit, en annen dit, Forviller oss Enn den Gud og mann som døde med mannevidd Og fromhets For vår syndeskyld og brøde. skinn og iver. 2 3 Gi din kirke menn og fedre O hjelpe Gud, den arme jord For Som blir deg og sannhet tro. all den vrange lære! De taler og Alle dannes til det bedre, så store Ord: Hvem tør imot oss Ugress visne, hveten gro! være? Vi har jo rett, og vi har Troskap lønn av nåde få, makt, Det gjelde skal hva vi har Hykleri til skamme stå; sagt, Hvem er den mann oss Sannhet råde, løgn adspredes, mestrer? Gudsfrykt æres, kirken fredes. 4 3 Da sier Gud: Nå må jeg opp Og Da vi gledes kan med rette hånd i hanke tage, Nok har jeg På hver en helligdag hørt de armes rop, Mitt folks den Og Den Hellig Ånd utrette bitre klage. Nå skal mitt gode I oss Herrens velbehag; Ord gå frem, Opplyse, glede, Kalle og forsamle her styrke dem, Men fiendens makt Til å møtes en gang der, omstøte! Hvor for evig vi skal være I Guds helgners fryd og ære. NJBrun. LR 630. T: Jesus, dine dype vunder.

130 Nr 246 Nr 247 O Hellig Ånd, Herre, jeg må klage, Med nådig hånd Mine levedage Mitt onde hjerte røre. Skammer jeg meg ved! Utgyte deg Jeg din vilje kjenner, Nå over meg, Og min hu seg vender Til troen glad meg føre. Dog til synden led. 2 Dette bryst For uten deg I syndig lyst Kan aldri jeg Vet jeg kan deg ei behage, En Herre Jesus kalle. Derfor må jeg klage. Hvor han ei bor 2 Med Livets Ord, Herre, jeg må sukke, Der må sann trøst bortfalle. Vil du ennå lukke 3 Opp din favn for meg? Ved Ordets makt Lindring i sin smerte Du dåpens pakt Finner dette hjerte, Stadfeste i mitt hjerte. Jesus, kun hos deg. Gi rettvis bot For din røst Ved Kristi blod, Har dette bryst Løs meg av syndens smerte. Ofte kunnet fast seg lukke, 4 Derfor må jeg sukke. Ved Ordets skinn 3 Styr mine trinn, Herre, vil du høre? I Kristi rettferd kle meg. Låner du ditt øre I denne drakt Til mitt sukk, min bønn? I dåpens pakt Går du meg i møte, Du fra alt ondt bevar meg. Vil du ei forstøte 5 Din fortapte sønn? Gi bønnens flid, Angst og svak Gi fast tillit På angrens dag Til din forkynte nåde. Han sin bønn til deg må gjøre, Ved troens ord Herre, vil du høre? Da Kristus bor 4 Med rettferd sin i våde. Ja, du svikter ikke, 6 Jeg i dine blikke O Sannhets Ånd, Leser nådens bud, I alle land Nåde for hver synder La Kristi Ord utbredes. Som i troen skynder At han må bo Seg til deg, o Gud. Ved troen god Hen til ham! Og syndens makt nedbrytes. Se det Guds Lam! BCÆgidius. LR 531. Utg v 4-5. Lær i tvilens øyeblikke: Jesus svikter ikke! HATimm. LR 537. T: Gud skal allting lage. K 63.

131 Nr 248 Å, kjære sjel, fall ydmyk ned, Se til Guds ord, du kristensjel, Og kjenn på din avmektighet Du er ei mer en lovens trell. I vilje og i krefter. Selv om du er forbundet I alle ting som Gud angår, Med plikten på De ti Guds bud, I dem du ingenting formår, Og holde dem og elske Gud, Søk du forgjeves etter. Så er din nød forsvunnet. 2 8 Da vi med fader Adam falt, Da lovens dom vi frykter ei: Ble alt det gode hos oss kvalt. Den lærer oss på angers vei, Nå skyter vi av rote Vår Jesus Krist å søke. Lik trær som dårlig frukt må Hans kjære evangelium bær’, I tanker, ord og gjerning Skal med så stor en nådesum her, Ja, død til alt det gode. Vår glede snart forøke. 3 9 Selv Guds apostler klager så, Han selv er Guds rettferdighet At av seg selv de ei formå Som skjuler all vår synd så led; Guds embete å drive, I Kristus er vi frie. Men setter lit til Gud som kan, Om vi i troen stadig står At han vil evne og forstand Med tillit på hans død og sår, Dem av sin godhet give. Vi har Guds nåderike. 4 10 O Jesus, kjære Frelsermann! Det evangeli’ embete (2 Kor 3) Hvor all Guds nåde er å se Jeg uten deg slett intet kan I Jesus Krist vår Herre, Til salighet utrette. Er med sin Guddoms ære klar, Styrk du min tro og gi meg mot Langt mer enn loven forut var, Til trøst å finne av ditt blod: For her Guds Ånd oss lære. Det skal min synd avtvette. Kingo 1699.. T: ”Kom hit til meg enhver i 5 sær”. Vel skinte Mose’ ansikt fritt Da ned fra Sinai han gikk Og loven bar i hender, Nr 249 Men Jesus fra sin kongestol O Jesus, gjør oss ganske små Er hele verdens nådesol, Og fattige i ånden, Så trang til Omstråler jordens ender. Ordet vi kan få, I lengsel rekke 6 hånden Mot deg, du Guds rett- Før lovens bokstav slo i hjel, ferdighet, Til du til bords oss Og hver mann ble en dødens setter Og oss metter Med fred trell, Som loven ei kan holde. og salighet Og all vår sorg ut- Dog loven hellig er og pur, sletter. Men vår fordervede natur Den dom og død forvolde.

132

Vårt hjertesukk du ser i lønn, I nåde du det høre: Som du vil Når døden i min siste stund ha oss, o Guds Sønn, Slik må du Vil munn og mæle lukke, selv oss gjøre! Gi at vi ikke står Da fyll mitt hele hjertes grunn imot Og spiller så din møye, Med dine dype sukke! Før selv Du oss bøye I anger for din fot, for tronen mine ord Og sjelen Og siden oss opphøye! inn i englekor, Hvor alle sukk Landstad. N 398. T: O Jesus, som har elsket har ende! meg. K 189. Rambach/Brorson. LR 539. T: O Hellig Ånd, du skatt så skjønn. K 185.

Nr 250 Nr 251 Min Jesus, grunn til all vår lyst Å, at jeg hadde tusen munne Og livets rette sete, Og lovsangstone i hver munn, Hva tynger dog ditt milde bryst, Å, at jeg etter ønske kunne Du hele verdens glede? Ut av mitt hjertes dype grunn Hva er det for en bitter ting Rett prise Gud, som det seg bør, Som gjør deg hjertestøt og For alt det gode han meg gjør! sting, At du så dypt må sukke? 2 2 Deg, store Fader, være ære Du ser Guds billede er skjendt Til evig tid for liv og sjel, Som var i sjelen inne. For alle dine gaver kjære, Det lys som der av Gud var tent, For motgang til mitt sanne vel, Du kan ei mere finne. For alt som meg til nytte er, Det mesterstykke av Guds hånd, Og om din godhet budskap bær! Vår tunge, ser du nå i bånd, 3 Av synd og satan lenket. O Herre Jesus, deg skje ære 3 For din den dyre miskunns flod, Men du går midt på plassen inn At all min synd du ville bære Blant dem som lider ille, Og sone med ditt eget blod! Og åpner, store Frelser min, Du drog meg ut av mørkets Ditt hjertes nådekilde. garn, Ved deg jeg blev et frelst Det sukk man av deg høre fikk, Guds barn. Inn i din Faders hjerte gikk, 4 Hans kjærlighet å finne. Den samme lov og pris og ære, 4 O Hellig Ånd, deg gives bør, O Frelser, la ditt «effata» Som ved din trøst og himmellæ- Min sjel og tunge røre: re Meg til en livets arving gjør! Så skal du et halleluja Hvis det er noe godt i meg, Av begge da få høre! Det jo alene er av deg. Og gi ditt broderhjerte må I all vår nød oss åpent stå, Da kan oss intet mangle!

133

Fra spede ungdoms første dage Når vi betenker hvor han gikk, Har det, min Gud, behaget deg Vår sjelehyrde, før han fikk Igjennom surt og søtt å drage Oss ut av dødens fare løst, Hvor Min sjel fra verdens falske vei, titt og lenge han har søkt, - I all min trengsel blev jeg vàr 5 At selv du omsorg for meg bar! Når vi og ser i hjertets grunn 6 De mange tunge syndens pund, Med sang på sang vil jeg deg Som Gud av nåde oss forlot ære Så lenge tungen rører seg. For Kristi kors og død og blod, - Jeg vil deg takkeoffer bære 6 Så lenge hjertet slår i meg. Når Ånden gjør oss dette klart, Når jeg ei tale mer formår, Da tennes der i hjertet snart Med hjertets sukk jeg til deg Den sterke kjærlighetens brann, går. At man sin fiende elske kan. 7 7 O ta imot hva jeg kan bringe Guds luesterke kjærlighet Av lov og pris fra jorderik, Den slår all verdens ondskap I himlen skal det bedre klinge, ned Og drar oss alle inn til Gud – Når jeg er blitt Guds engler lik. Da lærer vi det femte bud. I høye kor jeg synger da 8 Deg evighets halleluja! O Herre, styrk min svake tro, JMentzer. BHuitfeldt f Kaas. LR 542. T: Din kjærlighet i hjertet bo. Våkn opp og slå på dine strenge. K 243. Da kommer jeg min neste nær, Da får jeg nok min fiende kjær. HABrorson. T: Hold oppe, Gud, hos oss ditt Nr 252 ord. Skal kjærlighet sin prøve stå, Da må den til din fiende nå: Nr 253 At du er mild, når han er vred, Opp alle folk på denne jord, Det er en kristen kjærlighet. Guds kjærlighet å kjenne, 2 Som ropes ut ved livets Ord Den lærdom er så besk og sur, Til hele verdens ende: Som døden selv for vår natur, Hver fattig synder komme må Den gjerning altfor tung og svar Til Jesus Krist og nåde få, For Adams flinteharde art. Ja, evig liv og glede. 3 2 Men når med Ånds opplyst for- Det skjer, tross mange suger stand Vi Herrens hjerte skue gift Av nåden som oss trøster, kan, Da han for sine fiender bad, Og har Guds Ord og Hellig’ Skrift Mens de lo høyt og spott ham Til skjul i sine lyster. sa, De sier: «Det har ingen nød!» De håpe tør på Kristi død Endog i sine synder.

134 Tross dette misbruk må vi ei Under dine henders skygge, Den bange sjel forville, I din kirke vil jeg bo. For her skal være åpen vei La meg alltid hos deg bygge, Til Jesus, nådens kilde. Styrk meg, hold meg i din tro! Det søte surt ei gjøres må, Hugg hver syndig tanke ned Men rent skal læres, rett skal Som til synd og sikkerhet stå, Hvor høyt vår Gud oss els- Vil meg friste og forføre. ker. Hugg den av, du kan det gjøre! 4 3 Det ord at Gud er mild og god Du all verdens lyst og glede, Og lot seg fullt forsone, Du all jordens salighet, Det ord om Sønnens død og Bli du hos meg, vær til stede, blod, Det har så sterk en tone Og min sjel for deg bered! At det kan vekke opp igjen Helt til dødens siste stund Den som i synden døde hen, Rør mitt hjerte, ånd og munn! Når han det rett vil høre. Styrk min tro, la mitt elende 5 Sluttes med en salig ende! Med Ordets skinn i hjertets natt, Kingo. N 408. T: Jesus, dine dype vunder. K 123. Så det i sjelen dages, Og Jesus, som den skjulte skatt, I troen favnetages; Da blir vår vandring også ny, Nr 255 Da vil og kan vi synden fly Sørg du for meg, Fader kjær, Og følge Jesus etter. Jeg vil ikke sørge, 6 Ikke mer bekymret her Så la, o kjærlighetens Gud, Om min fremtid spørre. Ditt Ord i kraft forkynnes, Sørg du for meg all min tid, Og ditt det milde himmelbud Sørg for meg og mine, I hele verden kjennes, Gud, allmektig nådig blid, At folk hos deg tør være gjest Sørg for alle dine! Og holde ofte troens fest 2 I din den rike nåde. Brorson 1739. N 506. T: O Gud, av himlen Sørg for legem og for sjel se hertil. Til min livsvei ender, Jeg dem trygt i ve og vel Gir i dine hender. Nr 254 Sørg, o kjære Gud, især Jesus, åpne du mitt øre For mitt hjertes tanker, Ved din gode Hellig Ånd, At de, hvor som helst jeg er, Ved mitt hjerte må du røre, Aldri fra deg vanker! Ta det i din frelserhånd. Følg meg, før meg hvor jeg går, Så i lydighet jeg står, Til din vilje rett å gjøre Og ditt Ord med fryd å høre!

135 Sørg for at jeg dine Ord Det kan jeg trøstig sie, Tro til døden lyder, Det tror jeg fast og vet, Av min dåp og Jesu bord At Gud i himmelrike Alltid kraften nyter! Er ikke lenger vred. Sørg for all vår øvrighet Hans kjærlighet meg følger Og for dem som lærer, Hvor jeg går ut og inn, Sørg for dem som i sin sved Og demper alle bølger Her og der seg nærer! Som bruser mot mitt sinn. 4 3 Sørg for meg når opp jeg står Min Jesus er min ære, Og til arbeid stunder, Han gjør meg smukk og fin, Når jeg til min hvile går Men ville han ei være, Og mitt øye blunder. Den milde frelser min, Sørg du for mitt kall og stand, Da torde jeg og kunne Hånd og munn og hjerte, For himlen ei bestå, For den gjerning som jeg kan, Jeg sank med ett til grunne For min fryd og smerte! I vredens dype å. 5 4 Sørg for gods og hus og hjem, Den grunn hvorpå jeg bygger, For mitt navn og ære, Er Kristus og hans død, Heller ikke korset glem, I Kristi korses skygger Som jeg her må bære! Forsvinner all min nød. Sørg for meg hver stund, hvert Der har jeg funnet livet, sted. På min ferd her nede. Selv er jeg intet verd, La meg så herfra i fred Hva Jesus meg har givet, Fare til din glede. Gjør meg for Gud så kjær. LElisabeth. BKaas Huitfeldt. WAWexels. 5 LR 561. N 303. Han, han har helt utslettet Alt som imot meg stod, Min syndeskyld avtvettet

Nr 256 Med sitt uskyldig blod. Er Gud for meg, så trede Til ham i troen kommen Meg hva der vil imot, Et trøstig mot jeg får Jeg kan i bønnens glede Og frykter ei for dommen Det trede under fot. Som over verden går. Vil Gud meg gjerne høre, 6 Har Faderen meg kjær, Hans Ånd er i mitt hjerte Hva kan meg satan gjøre Og styrer selv mitt sinn, Med all sin helvedhær? Fordriver all min smerte Og bringer lys derinn, Befester der sitt rike I dåpens nådepakt, At jeg kan «Abba» skrike Av ganske sjelemakt.

136 Hans Ånd i meg oppstemmer Med det der skapes vin av vann Med mange trøsteord, Og paradis av ørke; At Gud dem ei forglemmer Med det der skapes lys om land, Som på hans nåde tror. Mens verden går i mørke. Hvor stor en himmelglede 7 Gud sine har beredt; La høres kun det rop som går, Hvor godt det blir å trede At Riket er lagt øde! Nå snart derinn i fred. Gud kroner like full sitt år 8 Med fruktbarhet og grøde! Der er for Guds utvalgte 8 Den rikdom som består; Dets glans går opp som aks i La meg kun dø og falle, vang, Som vår i visne lunder, Min himmel ei forgår. Ja, prektig som med fuglesang, Den sol som sjelen fryder, Guds sol ved morgenstunder. Min Jesus, stråler frem, 9 Og all min sang betyder Det er den store Konges glans, At himlen er mitt hjem. Han som på korset døde, PGerhardt. Brorson. S 291. K 171b. For at med troens rosenkrans Ham jordens barn kan møte. 10 Nr 257 Og når han kommer i det blå, Vidunderligst av alt på jord Er kristnes kamp til ende; Er Jesu Kristi rike. Hva troende i speilet så, Dets herlighet er og så stor De salige skal kjenne. At det har ingen like. 11 2 Da Riket er med solekår Vel er det skjult som sjel og Til syne og til stede sinn, Men det er lett å kjenne, I evighetens gyllenår Som byen høyt på bergetind Med rett og fred og glede. Det ses til verdens ende. Grundtvig. LR 417. N 535. T: Opp, all den ting som Gud har gjort. K 195. 3 Dets gåte er et Guddomsord Som skaper hva det nevner, Som fyller dalene på jord Nr 258 Og høydene utjevner. Den gode Gud i miskunnhet 4 Lar oss alt godt erfare: Med det innvies Jesu dåp, Han har sin kristenhet beredt Velsignes Jesu beger, Sin store engleskare. Av dåpen veller livets håp, Så synger vi til ditt behag: og kalken vederkveger. Nå er De gode englers dag, 5 De vil oss vel bevare. Med det der skapes gode kår For Herrens kjemper lave, Så de kan le av banesår Og springe over grave.

137

De leirer seg om hver og èn De sterke himmelkjemper, Som frykter Gud så gjerne, O Gud, beskikke hit. Og deres hjelp er ikke sen Om satan forulemper, Mot dem som vil oss fjerne. Dog har du all min lit. Så synger vi til ditt behag: La engler ved min side Vi er i gode englers lag, Stå bi som Jakobs hær, (1 Mos 32) De vil oss trofast verne. Og alltid for meg stride 3 Som for Elisa kjær. (2 Kg 2) På veier de oss fører så, 3 At vi vår fot ei støter, Send englevakt i nøden Vi lider ingen skade da, Som til Elias selv, Om enn alt ondt oss møter. Meg rykke ut av døden Så synger vi til ditt behag: Slik de hjalp Daniel, Vi er i gode englers lag, Meg fri fra satans renke De ondt ifra oss støter. Lik Lot av svovelglød, 4 Lik Peter ut av lenke Den hjelpetropp for bange bryst Og Paulus ifra nød. Gir sikkert ly hos Herren. 1 Kg 18-19, 2 Kg 2. Dan 6. 1 Mos 19. Apg Hans englevakt, parat til dyst, 12 og 16. 4 Bortjager satans hærer. Tre menn i ovnens lue, (Dan 3) Så synger vi til ditt behag: I ly av engel god, Oppreiste tak- Vi er i gode englers lag, kens bue Med stort bekjenner- De oss til himlen bærer. mot. Når over meg går flammer 5 Og korsets motgang svir, Vår Far i himlen, stå oss bi Da hjelp meg i min jammer, Med Kristi ord og Ånden, Send engler som befrir. For evnen god den mangler vi; 5 Det onde ligger oss for hånden. Guds vilje god meg fører. Dog synger vi til ditt behag: Guds barn har ingen trang; Vi er i gode englers lag Guds engler sjelen fører Og venter snart vår Frelser. GReimann, d 1615. Utg e PJonsson. I Abraham sitt fang. T: O Gud, av himlen se hertil. Kom, Jesus, snart! Vi venter Deg med ditt himmelrik, Den dag du dine henter Nr 259 Og gjør oss englelik. PhMelanchton. Utg. T: Nå hjertelig jeg Takk, Gud, som lar oss kjenne lenges. K 171. Din hellig’ englevakt, Som holder fast i klemme All djev’lens løgn og makt. Lik kornet vil han sålle* (treske) Hver dag min arme sjel, Men Gud sitt Ord vil holde Og meg bevare vel.

138 Nr 260 Og stå for deg med glede. PPalladius. Ladstad. Bearb. T: Min glede i En søndag morgen Krist oppstod min Gud. K 161. Rettferdigjort av døde; Guds nådepakt er i hans blod Reist opp i morgenrøde. Nr 261 Den samme dag han hilste fred Løst fra gamle trelldomsbånd, Til dem som satt i sorgen, Skapt til frihet ved Guds Ånd, Den Hellig Ånd han sendte ned Kristne, fall nå ikke hen En signet søndagsmorgen. I den trellestand igjen! 2 Gjem i hjertet korsets ord, Deg ber vi, Kriste: Vær vår Følg med flid i Jesu spor, gjest, Reist opp fra verdens syn- Og vær fri hvor enn du bor! der. Guds fred du er som gleder 2 best Med ordet du forkynner. Akt ei menneskenes bud, Vær hos oss med ditt himmelrik, Spør kun etter: Hva vil Gud? Lys opp i mørke sinne, Bøy ei kne for form og skikk At ei vår sjel ved fiendens svik Som ei Åndens vigsel fikk! Skal vanke om i blinde! Ei i selvros dere gled, 3 Intet menneske tilbed, Guds lov du lød på tjeners vis, Under fot den onde tred! Vi ber deg inn så gjerne: 3 La skinne her, ditt Navn til pris, Alt er deres! Merk det vel: Du klare morgenstjerne, Deres, hver disippelsjel; I hjertets hus ditt rene Ord, Liv og død og himmelhall, Så vi Guds godhet kjenner Deres er Guds verden all. Og som Guds kjære barn på Barn i huset dere er, jord, Oss fra alt ondt bortven- Frie barn som Gud har kjær, der! Kjøpt med Kristi blod enhver! 4 4 Gjør ny vår syndige natur Frie, men i kjærlighet Med ordet ditt til føde. Bundet i all evighet, Ta bort den udyd besk og sur Fri og bundet samme sak Som dømte oss til døde! Under faderhusets tak, Gi sjelefred og daglig brød, Kalte til ved nådens skinn Hva oss på jord skal hendes, Tjenende gå ut og inn, Gudfryktig liv og kristen død Tvette ringest fot og sinn. Når denne vandring endes. 5 5 Tjen og skån og hegne om Opphold oss i en stadig tro, Hver en fattig helligdom, At vi må aldri tvile Ei forakt de svake sinn, Du vil ved troen hos oss bo, Prøv med dem å holde trinn! Og vi hos deg få hvile. - Herre, la din frihets ånd Så lær òg oss på dette sted Alltid gå i ledebånd Din kjærlighet å kjenne - Med din ømme frelserhånd! Hvor høy og stor og bred,

139

Kun i dines barnering Læres de vidunderting: Nr 263 Høyt å løfte frihets sak, Den nåde Gud har oss beredt Men med svake være svak. I dåpens pakt av miskunnhet - - Hill deg, Guds enbårne, som Med Kristus gå på himmelvei Tjenende ned til oss kom, Til evig liv og lyst hos seg - Blev vår vei til herredom! Den bør vi nøye akte på GJensen. LR 583. N 704. T: Frykt, mitt Og sky hvor onde veier gå. barn, den sanne Gud. K 53. 2 Av kjærlighetens rene vell Nr 262 Opprinner alle dyders hell, Èn Gud og alles Fader For kjærligheten ydmyk er, Er hjordens og dens hyrdes rop. Saktmodig, tålsom mot enhver, Ett livets vell oss bader, Og elsker troens enighet, Og ett er våre sjeles håp: På Ordets grunn, i Åndens fred. Èn røst fra sanndru munner, 3 Èn Ånd i alles røst, Og vi som navn av Kristus bær’, Èn fred i sjelens grunner, Ett legeme med Kristus er, Èn tro med evig trøst! Vi alle ved Gud Hellig Ånd Èn kjærlighet, èn lengsel, Bør holde fast i fredens bånd, Èn kamp for palmen hist, For Ordet gir oss samme håp, Èn utgang av all trengsel, Èn Herre og èn tro, èn dåp. Ett liv i Herren Krist! 4 2 Vårt opphav Faders tittel bær, Med Herren vil vi vandre Som over alle mektig er. Glad i den store pilgrimsgang Han ved sin Sønn har oss gjen- Og synge med hverandre løst Og kjærlighet ved Ånden øst Det frelste Sions seierssang: I våre hjerter rundelig, Han seg med oss forener Nyskaper oss til himmelrik. I signet vin og brød. 5 Igjennom natt og trengsel O Gud, la derfor kjærlighet Med dyp forventnings glød – I våre hjerter vare ved, Fra kors, fra grav vi stiger Så vi som Kristi søsken er, Med salig lov og pris Alt mer blir sammenknyttet her, Til Den oppstandnes riker, Og av din nåde frelsen får Til frelsens Paradis. Når dommen over verden går. BSIngemann. N 534. T: Min sjel, min sjel, TKingo 1699. T: O Fader vår i himmelrik’. lov Herren. K 164. K 181.

140

Nr 265 Nr 264 Jesus, livets rike kilde Store Profet med den himmels- Himlens ære, glans og lyst, ke lære, Du som er kommet fra Som din Fader sende ville Faderens favn, Oss til frelse, hjelp og trøst, Bare i deg la meg leve og være. Hvorfor vil så mange si’e Lær meg å elske og ære ditt Nei til nådens himmelrike - Navn; Si til mitt hjerte når van- Hva er verdens lyst som best nene bruser: "Jeg er den Herre Dog imot din bryllupsfest? som djevelen knuser!" 2 2 Liflig er det høytidssete Prest i all evighet, se hvor jeg Ved ditt eget bryllupsbord, stunder, Fylt av en brennende Fred, rettferdighet og glede lengsel, til deg, Strømmer til oss på ditt Ord. Når jeg ser inn i din kjærlighets Der er bot for alle smerter, under: Du ville være et offer for Salighet for alle hjerter, meg! Du er min talsmann hos Der så inderlig i deg Faderen hjemme, Aldri du kan Liv og sjel forlyster seg. meg, din eiendom, glemme. 3 3 Du som til din bryllupsglede Mektigste Konge, deg evig skje Nådig kalte også meg, ære! Kjærlighets strenger, stem Og til bords meg ville stede frydefullt i! Hvor der enn er rom hos deg, La oss til ham vår takksigelse Gi meg alltid deg til ære, bære, Han som fra trelldommen Rettferd din ved troen bære, gjorde oss fri. Herlige Konge, Kledd i dåpens bryllupsdrakt som redningen eier, Verg oss for Som ditt Ord meg har tilsagt! pine og gi oss din seier. 4 4 Høyt vi lover og tilbeder Jesus, i deg skal mitt hjerte seg Deg, du nåderike Gud, fryde. Jeg som en kristen opp- Som til himmelrik oss leder løfter min sang. Ved din nådes sendebud, Takken skal stige og lovsangen Inntil alle borde fylles lyde, Stemmes og styrkes til Og av himlens glans forgylles, gledelig klang. Jublende priser Når den dag snart skinner frem deg hjerte og tunge, Alt det som Da du fører bruden hjem! ånde har, med meg skal sjunge. JRist/Brorson/Wexels. LR 596. T: JNeander. HABrorson. N 327. K 219. Kjærlighet er lysets kilde. K 134.

141 Nr 266 All lov og pris og ære bør De som bekjenner Kristi Navn, All godhets Gud og Fader, Gi Herren lov og ære! Den Gud som alle undre gjør Og de som hviler i Guds favn, Og leger alle skader. Gi Herren lov og ære! I største nød han sender trøst Bort alt hva verden drister på! Og hjelp i all vår nød og brøst. Her hos vår Gud er alt å få. – Gi Herren lov og ære! O Herre, din er æren! JJSchütz. HABrorson. LR 598. T: Alene 2 Gud i himmelrik. Ham priser alle englekor Og alle himlers himler. Nr 267 Ja, alt hva her på denne jord I luft og havet vrimler. Guds rike, aller dyrest skatt, For han har all ting, litt og stort, Lagt ned i verdens natt, Så vel betenkt og herlig gjort. Deg noen fant hvorhen de gikk, – Gi Herren lov og ære! :/:Deg snart i eie fikk.:/: 3 2 I nøden ropte jeg til Gud: O du Guds rike, perle best, Akk, Herre, hør min klage! Blant perler priset mest, Da dro du meg av nøden ut Deg andre søkte dag og natt Og endte all min plage; :/:Før sent de fikk deg fatt.:/: Og derfor deg jeg takke vil. 3 Men hjelp meg alle, hjelp meg til Men fant de sent, hva heller fort, Gi Herren lov og ære! Ett har de alle gjort: 4 De solgte alt som deres var Han aldri har sitt folk forlatt :/:For herligheten klar.:/: I noen nød og fare: 4 Han våker trofast dag og natt, Titt stor forskjell på tid og vei, Han vil sin hjord bevare. Ett tåler riket ei: Lik moders hånd, så trygg og De delte hjerter, halve sinn mild, :/:De finner ikke inn.:/: Han leier barna dit han vil. – 5 Gi Herren lov og ære! Den skatt, den skatt jeg eie må, 5 Den perle må jeg få! Når der i verdens største høst Mitt hjerte til Guds rike står, Er ei et strå å vinne :/:Alt annet her forgår.:/: Av noen redning eller trøst, 6 Han lar sin frelse finne; Dog i min sjel titt uro falt Da er det just den rette tid, For det: De solgte alt! Da kommer han så mild og blid. O Krist, jeg haster hen til deg, Gi Herren lov og ære! : /:Du døde óg for meg.:/: GJensen. LR 600. T: Opp alle som på jorden bor. K 196.

142 Nr 268 Fred vi i kirken vil av deg be- Vend bort din vrede, Herre Gud, gjære! Fred i vårt land, o Herre i nåde! Tilgi vår brøde, la din Gud, la være! miskunn råde; Å, vi har syndet Fred i vårt hjerte du for all ting storlig og gjort ille; Tukt oss give Hos oss å blive. med milde! 4 2 Gjennom all tiden skal din god- For om du etter våre synder on- het prises, Deg skal til evig tid de Straffet så hardt som du med all ære vises. rette kunne; Alt hva du skapte, Himmel og jord din miskunn skal måtte sammen falle, Ja, alt og bekjenne Til de får ende! MA v Löwenstern. LR 615. N 528. T: alle. Vreden din avvend. K 239. 3 Se til din Sønns den blodig bitre kvide; Lydig han ville synde- Nr 270 straffen lide: Nagler og spydet Å, tenk når en gang samles skal Ham de gjennomborte, Alle til De frelstes menighet gode. Av alle folkeslekters tall 4 :/:I himlens herlighet!:/: La ei forgå hva du har skapt til 2 ære, La ei ditt offer for oss få- Å, tenk når Herrens vitnehær, fengt være; Du i ditt blod, det Hans tjenere på jord, hellig, dyre røde, Skjulte vår De millioner møter der brøde. :/:Som hørte deres ord!:/: 5 3 Derfor, o Herre, tilsi oss din nå- Å, tenk dog hvilken jubellyd, de, At vi med glede lar din vilje En strøm av kjærlighet! råde. Æren er din, du sanne Tenk hvilken takk og pris og fryd Gud Treéne, Ja, din alene. :/:Og salighet og fred!:/: GThymius. Bearb. S 75. K 239. 4 O Gud, hvor er din nåde stor! Nr 269 Oss alle til deg drag, Mektigste Kriste, menighetens At vi må stå blant frelstes kor Herre, Den du har tegnet med :/:På denne høytidsdag!:/: ditt kors til ære. WAWexels. N 508. T: Opp, alle som på Skynd deg å fri oss ut av fien- jorden bor. K 196. dens snare, Ditt folk bevare! 2 Før du selv striden for de barn så svake, Demp du vår fiende, driv hans makt tilbake! Hva seg mot dine lemmer vil opphøye, Selv du nedbøye!

143 SJStone 1866. SWidding 1912. ARosendal Nr 271 1949. T: Jeg vil meg Herren love. K 121 (el Guds kirkes grunnvoll ene annen melodi). Er Kristus, Gud og mann; Hun er ei bygd av stene, Men skapt ved ord og vann. Nr 272 Da han på korset døde, Henover jord et pilgrimstog han vant sin kirkebrud, Så stille skrider frem. Så hun sin Gud kan møte Dets sang på alle jordens språk Fridd fra all trelldom ut. Lovpriser himlens hjem. 2 Blant alle jordens folkeslag Utvalgt av slekter alle, Det reiser korsets røde flagg. Dog èn i verden vid; Tross hat og bål, tross spott og Hør hennes løsen gjalle: sår I Kristi spor det går. En dåp, èn tro, èn strid! 2 Ett hellig Navn hun nevner, Fra slekt til slekt det langsomt Ett brød hun styrkes ved, skred Igjennom tiden frem. Og mot ett håp hun stevner, Dets sang Guds store kjærlighet, For Herren følger med. Dets lengsel fredens hjem. 3 Med verdens tornekrans det Når spotten henne ramme gikk, Med freidig hjerte, løftet Og latter med forakt, blikk, Det venter den nyskapte Når lære vrang vil lamme jord Hvor Gud hos folket bor. Og krenke Herrens pakt, 3 Da helgenrop må stige: Utsendt av den oppstandne Krist "Er tiden ennå lang?" (Åp 6:9f) Gikk toget ut en gang. Til tårenatt må vike Han håpets anker er for visst, For morgengry med sang. Gir sang med himmelklang. 4 Det følger ham hvor enn han I ringe kår, i trengsel, går, Ei hans ord det underslår. I kampens tummel het, Med smil i gråt det vandrer frem Hun venter her med lengsel Mot det nyskapte hjem. Fullendelse og fred: FFridriksson. N 247. Hun ber sin Herre komme Med jorden ny: Kom snart! Nr 273 Gid syndens nød var omme, O Jesus, herlighetens håp, Den har lenge vart. Guds løfters ja og amen, 5 Du går for oss på berget opp, Ett er hun allerede Vi følger alle sammen. Med deg, Treène Gud, Vi høre vil din himmelrøst, Har samfunn alt her nede Den salighetens lære Som skal Med dem som gikk forut. være Vårt hjertes tukt og trøst - De har hos deg sin hvile, Tal du, o Jesus kjære! Vi kjemper her på jord; Gud, hjelp oss dit å ile

Hvor du i lyset bor.

144

Vårt hjertesukk du ser i lønn, Nr 274 O Herre, du det høre: Den store hvite flokk å se, Slik du vil danne oss, Guds Som tusen berge full av sne, Sønn, Slik må du selv oss gjøre! Med skog omkring Gi at vi ikke står imot Av palmesving, Og spiller så din møye, For tronen, hvem er de? Du oss bøye I anger for din fot Det er den helteskare som Og nådig oss opphøye. Av hin den store trengsel kom, 3 Og har seg todd Å Jesus, gjør oss ganske små I Lammets blod Og fattige i ånden, Til himlens helligdom. At sorg vi etter Gud kan få Der holder de nå kirkegang Og hungrig rekke hånden Med uopphørlig jubelklang Og søke Guds rettferdighet, I høye kor Til du til bords oss setter Hvor Gud han bor Og oss metter Med fred og sa- Blant alle englers sang. lighet, Og sorgen all utsletter! 2 4 Her gikk de under stor forakt, Der står hos deg i himlens sal Men se dem nå i deres prakt: Den store helgenskare For tronen står Som gikk igjennom tåredal De slaktefår Med tål i kors og fare. I himlens prestedrakt. Nå er de kommet til sin ro Sant er det i så mangen nød Og glade sabbatshvile, Søtt kan Titt tårestrøm på kinner fløt; smile, Gjemt i Guds borg og bo Men Gud har dem, For alle satans pile. Straks de kom hjem, 5 Avtørret på sitt skjød. Du som med dem på veien var, Fra sør og nord, fra øst og vest O Herre Jesus Kriste! De samles til hans løvsalsfest, Hjelp at vi deres fotefar Og Lammet selv, Av syne ei må miste, Ved livets elv, Men i ditt Ord, Guds helgner lik, Er både vert og gjest. Må være tro til ende, 3 Deg bekjenne Og stå i himmelrik Til lykke, kjempesamling, ja, Med palmer høyt i hende! Landstad. LR 618. T: Å Jesus som har Nå tusendfold til lykke da, elsket meg. K 189. At du var her Så tro især Og slapp så vel herfra! Du har foraktet verdens trøst, Så lev nå evig vel, og høst Hva du har sådd Med sukk og gråt, Blant engleskarers lyst! Oppløft din røst, slå palmetakt,

145 Og syng av himmelsk kraft og Se, Gud skal gjøre allting nytt, makt: og glemt blir syndens kval. Pris være dig Hver tåre skal han tørre av der i Evindelig sin gledesal. Vår Gud og Lammet sagt. :/:Og døden finnes ikke mer:/: HABrorson. S 300. K 21. nær Herren Sebaot. 7 Så hjelp oss, Gud, i dødens Nr 275 stund med ordet fra din munn; En himmel ny og nyskapt jord, For Kristi skyld, forny vårt mot Hvor Gud, vår Herre, bor, med trøsten i ditt blod, Der får vi ham å skue snart med :/:Og gi oss evig lys og fred:/: salighet så stor, nær deg, o Herre Gud. :/: Og synge "Hellig! Hellig!" 8 der:/: nær Herren Sebaot. Deg Fader, Sønn og Helligånd 2 Skje evig takk og pris! I himmelen, på jorden ny, ja, Du åpnet har den stengte port der er klarhet fin, inn til ditt paradis, Så ikke engang solen selv kan :/:Hvor evig lovsang fyller alt:/: komme nær med sin! nær deg, o Herre Gud. :/:Der åsyn vi til åsyn står:/: Laurentius Laurinus. Landstad. Bearb. N 844. K 104. nær Herren Sebaot. 3 Av klarheten på jorden ny de Nr 276 frelste skinne skal, Lov og pris og evig ære Ja, som den klare solen selv vidt Skje deg, treène Gud, over stjernehall, Som din tros den rene lære :/:Og stå som englers like der:/: Rev av mørkets fengsel ut. nær Herren Sebaot. Da ditt lys var nesten slukt, 4 Eller alt for ille brukt, Der skinne skal i all sin pryd hva Satte du ditt Ord i stake, troen er tilsagt: Gav din kirke klare dage. Rettferdighetens seierskrans i 2 din den hvite drakt, Du lot livets bekker flyte :/:I salig fryd og evig fred:/: Frem av Sannhets kildevell. nær Herren Sebaot. Åket lot du sønderbryte 5 Og gav Sannhets venner hell. Og legemet, ja legemet som her Luther rustede du ut, ble lagt i muld, Og ved dette sendebud Skal skinne der og bli så klart, Tordnet inn i nattens mørke: ja, som det rene gull, Lær av Guds Ord Gud å dyrke! :/:Og vet av ingen vånde mer:/: nær Herren Sebaot.

146

Nr 277 Bibelvise: Mt 11:25ff

«Kom hit til meg», innbyr Guds Alltid, når din kirke lutet Sønn, «Enhver som strever, hør Truende med hastig fall, min bønn, Bær hit den tunge Når på Ordet ditt de prutet, byrde. Fikk en Ordets venn ditt kall, Kom ung og gammel, kvinne, Ånd og lys og kraft og mot; mann, Jeg viser vei til hvilens Dermed kirken atter stod vann, Jeg er Den Gode Hyrde. Over alle rikers alder 2 Klippefast til verden faller. Mitt åk er godt, min byrde lett, 4 Ta åket på og følg meg rett, La oss be til Lysets Fader, Så skal din trelldom vike. Som sitt Navn blant oss har satt, Jeg selv vil med deg være så At han ei oss overlater At ved mitt verk du visst skal nå Til en hedensk visdoms natt, Din arv i ærens rike. At vi ikke annet vet 3 Oss til trøst og salighet Guds lov jeg lød, ditt kors jeg Enn den Gud og mann som døde bar Den stund jeg her i live var; For all verdens skyld og brøde. Den himmelvei Gud byder. 5 Alt hva du tenker, taler, gjør, Gud, gi kirken menn og fedre Det blir fullgodt, som det seg Som er deg i sannhet tro, bør, Når du i tro meg lyder. Alle dannes til det bedre, 4 Klinten visne, hveten gro! Men den som ei tar korset på, Troskap lønn av nåde få, Kan aldri i mitt fotspor gå Hykleri til skamme stå, Og Gud i vold seg give, Sannhet herske, løgn adspredes, For den jeg refser, har jeg kjær, Gudsfrykt æres, kirken fredes. Min Ånd den døder ondt begjær 6 Jeg reiser opp til livet.” Da skal hver en dag med rette 5 Kalles «Alle Helgens Dag», Kall du på meg i nødens tid Og Gud Hellig Ånd utrette Med hjertens bønn og fast tillit, Troens frukt til Guds behag; Jeg skal min troskap vise. Kalle og forsamle her Jeg vil deg trøste i din nød, Til engang å samles der Fri deg fra djevlens tunge støt, Hvor vi evig da skal smake Og du skal glad meg prise! Alle helgners frydedage. Johan Nordahl Brun 1786. WAWexels 1844. 6 V 4-6 = LR 630. Det kors jeg legger deg til bør, Jeg ikke til din skade gjør, Men vil fra ondt deg drage; Fra kjødets trygghet, syndens mèn, Til liv med meg i troen ren, Som frir fra evig plage.»

147 Seg verden gjerne salig så, som klart er forutsagt, Slapp hun å ta den pine på Da Retten har alt råderom Som kristne her må bære, og Sannheten all makt! Men bare slik kan det gå til 5 At du lar skje hva Herren vil, Kom, Konge, kom i morgenglans Trang må troens vei deg være. med herligheten klar, 8 Som folket ditt har stundet mot! Fikk kjødet oppfylt sitt begjær Kom, Konge, kom, vær snar! Med prakt og lyst i verden her, JBrovnlie e gresk salme. JSmemo. N 19. Da blev Guds barn snart kolde; Gud må derfor legge motgang på, Som kjødets lyster tukte må Nr 279 Og deg i gudsfrykt holde. Min hjertens glede kommer, 9 Jeg venter ham og vet, Guds barn skal etter korsets tid At våren snart blir sommer Få skue Gud i himlen blid, Og tiden evighet. Dit hen bør kristne tenke. Mot Herrens dag jeg stunder, Den lyst og ære ingen mann Jeg gleder meg ved gry, fortelle eller tenke kan Vår Gud skal gjøre under Som Gud oss der vil skjenke. Og skape alt på ny. 10 Gud Fader bærer oss i favn, 2 Hva han oss tilsvor i sitt Navn Da er han selv til stede Det holder han alt sammen! Som vi har trodd på før, Han føre oss av nød og tvang Da ser vi ham med glede, Til jorden ny med frydesang. Han åpner Sions dør. Ved Jesus Kristus. Amen. Profeter, patriarker GGrünwald. Thommissøn. Landstad. Går med oss til Guds hall, S 79. K 139. Martyrer og apostler Og helg’ner uten tall. Nr 278 3 Kom, Konge, kom i morgenglans Der skal basuner lyde, Og bryt din seiers vei, Og harper må gi klang, For Riket som med himmel, jord Gud Fader skal vi fryde Tilhører evig deg! Med dans og spill og sang. 2 Guds englehærer sjunger Kom, herlig som når himlens sol Og Kristi folk med dem, Går opp med gyllen glød, Og ikke som da først du kom Gud løser våre tunger Til spott og strid og død! I Ny-Jerusalem. 3 Kom, Konge, kom i morgenglans Og gjør en ende bratt På jordens mørke, tenn den dag Som aldri mer blir natt! Kom herlig med den lyse dag

148 Med Herren selv vi benkes Hosianna! Rundt himmelrikets bord, I lampers skinn, Den nye vin skal skjenkes Med fryd i sinn, Og brød fra nyskapt jord. Vi følger til din Nattverd inn.» Guds Lam er selv den føde 3 Vi mottar av hans hånd, Gloria vi vil deg sjunge På menneskers og englers tunge, Med Da må vår tunge gløde harpers og cymbalers klang. Og synge i Guds Ånd. Perler tolv er Sions dører 5 Som oss blant engleskarer fører Så skal rundt Sions trone Til tronen inn med jubelsang. Vårt festtog gå sin gang, Slikt syn er aldri sett, Til evig tid skal tone Sitt folk har Gud beredt For Gud den nye sang: Denne glede. ”All visdom, kraft og ære, Da er vi fro*, All makt og majestet, Io, io. All lov og pris skal være Evig in dulci jubilo.** Vår Gud i evighet.” *glad. *jippi! i evig jubelrus. JWalther. Willy Abildsnes S 302. T: Jeg vil PNicolai 1599. V 1 etter MBLandstad. V 2- meg Herren love. K 121. 3: BKnudsen.

Nr 280 Sions vekter hever røsten: SYKELEIE, DØD, ”Våkn opp, det blinker lyn i øs- ten, Våkn opp, Guds stad, Jeru- JORDEFERD salem. Se nr 147 Midnatts mulm deg ruger over, Men Herrens time slår, hvem Nr 281 sover? Kom, kloke jomfruer, Om alle mine lemmer kom frem! Var full av bare sang, Se, Herren kommer ned. Om de så høyt istemmer Stå opp, ta lampen med, At det i skyen klang, La den brenne. Og sang jeg dag og natt, På Jesu bud: Stå opp, o brud Jeg kunne ei gjengjelde Og møt med fryd din mann og Med takk Guds rikes skatt. Gud.” 2 2 Om alt jeg skal fortelle Vektersang på høyen skanse Fra mine ungdomsår, Får Sions hjerte til å danse, Hva skjebne og tilfelle Hun våkner og står ilsomt opp. Da frem i minnet står; Hennes venn nå kommer prek- Jeg kan dog annet ei tig, Av nåden sterk, av sannhet I forundring falle mektig, Nå rinner Jakobs stjerne Ved Guds husholdnings vei. opp: «Ja, kom, du krone skjønn, Du Guds enbårne Sønn!

149 Jeg vet vel at min sommer Hva satans renker Nå snart til ende går; Meg hadde røvet bort, En vinter etter kommer Det Krist meg skjenker, Og farver hvitt mitt hår. Gjenreist i nåde stort. Jeg ser mitt levnets tre, Så vil jeg give Alt tar til å helle, Meg trøstig i din vold, Min styrke går i kne. Du vil og blive 4 Min klippe, sol og skjold – Herfra med mine fedre I død og live, Engang jeg vandrer bør; O Herre, fast meg hold. Det kall er og langt bedre 3 Enn det jeg hadde før. Unn meg å tjene Om jeg er glad som gjest, Deg, kjære Herre Gud, Er ute lenge fristet, I troen rene Dog bliver hjemme best. På dine ord og bud. 5 Om meg forsaker O Gud, som har din kirke All verden og er vred, Grunnfest’ på dette sted, Om sykdom plager, Du selv alt godt utvirke Gi stille tål og fred Her i din menighet; Til du meg tager At dine gaver bys Fra verdens usselhet. Og døpte sammen vandre 4 Trofast i Ordets lys. Du kan meg trøste 6 I min den store nød, La Livets kilde rinne, Du meg forløste Så ingen stopper den; Med Kristi hårde død. Din nådesol la skinne Løs du min våde Mens tider farer hen. Og før meg med deg hjem, La lykkes Jesu Navn, Hjelp av din nåde Så vi vår vei kan finne At jeg kan komme frem Inn i din faderfavn. Til ditt det gode Dass. T: En rose er utsprungen. Og ny Jerusalem. Ukjent dansk forfatter ca 1600. LR 48. Nr 282 På Gud alene Nr 283 Jeg setter all min lit, Nå har jeg vunnet Hans Ord det rene Og stridt den gode strid, Gjør hjelp i rette tid. Nå er opprunnet Mitt liv og ære, Min avskjedstime blid, Mitt sinn, min hele sjel, Gå til din hvile, Og annet mere Min sjel, av verden kjed, Som du meg unte vel, Legg dine pile Skal givet være Og skjold og bue ned; Deg Gud, Immanuel. Skynd deg å ile Til jorden ny i fred.

150 All pris og ære Det gamle borte er. Her ved mitt hvilested Halleluja! Her er det ny. Skal Jesus være, Bort gravnatts sky! Rinn opp, Han óg for min synd led. Guds store morgengry! Min frelses under FGKlopstock. Landstad. T: Sions vekter Reist opp fra dødens natt, hever røsten. Til deg jeg stunder; Du evig er min skatt. Nr 285 Jeg trøstig blunder I fred vil jeg nå fare hen, Med deg i himlen satt. Jeg funnet har min hjertens Fritt e Brorson. T: På Gud alene. venn; Den frelser Gud har meg beredt, Et lys for all sin kristen- Nr 284 het. Salig er de døde hine Snart legges legem mitt i grav Som dør i Herren; ingen pine Til selv han vekker meg derav. Skal noensinne røre dem. 2 Ånden sier de får hvile, Oppstandelsen og Livet visst, For brutt er alle dødens pile. Det er den Herre Jesus Krist. De funnet har et fredens hjem, Ved tro på ham jeg livet får Hvor deres gjerning all Om enn mitt legems liv forgår, Dem alltid følge skal. Og den som lever og som tror, Pris skje Herren som vel har Skal aldri dø. Det er Guds Ord. Luther. Landstad. GL 622. T: O Fader vår gjort! De som gikk bort, i himmelrik. K 181. Han favner foran himlens port. 2

Takk, tilbedelse og ære, Nr 286 Makt, visdom, herlighet skal Takk, Gud, av Ordet ditt jeg vet være Guds Lam som verdens At Jesus Krist, vår Herre, synder bar! Oppstod i din rettferdighet Skare, som har overvunnet, For synd’res pryd å være. Som din seierskrans har funnet, Jeg leve vil i ham og dø Pris Lammet som oppofret var! Og hvile på din nåde, Han gikk for oss i grav, Og om mitt kjød er kun som hø, Vi står med ham derav Hos ham skal livet råde. Med jubelsang og gledeskvad 2 I englerad, I Herrens lys og him- Du Herre trampet under fot lens stad. All synd oss ville felle, 3 Og opp igjen fra døde stod Ikke månen, ikke solen, Med Guddoms makt og velde. Et bedre lys fra nådestolen Så skal de døde ben, vår kropp, Er Krist, Guds Sønn, vår Herre Til evig liv og ære bold. Ved kraften av ditt Ord stå opp, Dagen hvortil vi har stundet, Lik deg forklaret være. Nå, Gud skje lov, har runnet, Til dem som leve skal den dag, Vår Herre selv er sol og skjold. Da Jesus Krist vil komme, Nå sørger vi ei mer, Den for Guds barn er gledens

151 dag, Til trøst for alle fromme. 4 Når overengels røst og skrik Jesus, gjør meg til din have Til Guds basuner lyder, Med ditt ord i hjertet lukt; Han fører dem til himmelrik’, Og la denne himmelgave Med herlighet dem pryder. Bære en velsignet frukt! 4 Dine ord meg viser vei, Derpå skal de først komme frem Ta dem aldri bort fra meg; Som er i Kristus døde. Til i himmelrik hos deg Og de som lever, skal med dem Du den ære meg vil gjøre, Henrykkes til å møte Jeg deg selv får se og høre. I skyen deres frelser som 5 Av nåde vil oss give, Verden er så full av plager, At vi i him’lens helligdom Milde Jesus, hør meg du! Hos Gud må evig blive. Lær meg du mens jeg har dager 1 Tess 4:16f. TKingo 1699. T: Min glede i Å stå fast med trofast hu min Gud jeg har. På ditt Ords den rette grunn, Så vil jeg til siste stund Nr 287 Og i døden trøstig være, Herre, tal! Din tjener hører, Med sang ditt Navn til ære. Jeg på dine ord gir akt. AS v Hessen-Darmstadt. Landstad. LR 36. T: Jesus, dine dype vunder. K 123. Ånd og liv det med seg fører, Sant er alt hva du har sagt. Dødens makt hos meg er stor.

Herre, la ditt livets ord Nr 288 Så mitt hjerte gjennomtrenge Jeg vet meg en søvn i Jesu At jeg fast ved deg må henge! navn, Den kveger de trette 2 lemmer. Der redes en seng i Hvem vil ikke gjerne høre jordens favn, Så moderlig hun Deg som vet og kjenner alt? meg gjemmer. Min sjel er hos For vårt hjerte, ånd og øre Gud i himmelrik Og sorgene sine Ingen slike ord har talt. glemmer. Mangen synder motet brast, 2 Når ditt ord ham slo med hast; Jeg vet meg en aftentime god Du med sorg for synden bøyer, Og lengter vel somme tider Søtt det trøster og opphøyer. Når jeg er av reisen trett og 3 mod, Og dagen så tungsomt Dine ord er klare bekke skrider. Jeg ville til sengs så Hvor min tørst jeg slukke kan, gjerne gå Og sovne inn søtt om- Og mot hunger vil de dekke sider. Meg et bord i øde land. Dine ord meg lyse skal Gjennom dødens dype dal; Er det sverd hvormed jeg strider, Trøstens beger når jeg lider.

152

Jeg vet meg en morgen lys og Se kornet i jorden den sorte! skjønn, Der synges i livsens lun- Det synes så visselig borte, der, Da kommer han, Guds vel- Men stunden dog kommer det signed' Sønn, Med lystelig ord i skyter, I gyldneste grøde frem- munne. Da vekker han oss av bryter. søvne opp Alt uti så sæle stun- 6 der. O jord, vi en gave deg skjenker, 4 Med gråt i ditt skjød vi den sen- Da treder Guds Sønn til gravens ker, En dyrebar sæd du motta- hus, Hans røst i all verden hø- ger, Vi derfor deg kaller «Guds res. Da brytes alt stengsel ned i aker». grus, De dype havsgrunner rø- 7 res. Han roper: «Du døde, kom En sjel i den støvhytte bodde, her ut!» Og frem vi forklaret fø- En sjel som på Frelseren trodde res! Og lengtet med håp mot det 5 høye, Med Gud og hans glede Da åpnes den dør til himlens for øye. stad, Der nevnes de kårnes nav- 8 ne. Gud, la oss da alle møtes Du jord må nå legemet gjemme, glad Og ingen av våre savne! Gud vil ei den bolig forglemme; Det unne oss Gud for Kristi blod, Gleden fra Gud vekket frem smi- vi måtte i himlen havne! let, Gud skal den óg vekke fra Landstad. N 856. K 120. hvile. 9 Nr 289 Snart kommer den dag Gud for- Med sorgen og klagen hold må- gyller, Da Herren sitt løfte opp- te, Guds Ord la deg trøste og fyller; Snart jorden ei mere dem råde. Se til du i sorgen ei syn- dølger, Guds billeder glade ham der; Ved Jesus vi livet begynner. følger. ACPrudentius. MHegelund. WAWexels. 2 Landstad. LR 571. K 156. Vi innsvøper liket med tåre Og legger det stille på båre, Men svøpet og båren oss tyder: Nr 290 Han slumrer, til Frelseren byder. Vi nå begraver denne kropp 3 Og dog det er vårt faste håp: La hjerte og øye kun briste Den skal på Dommens dag opp- Og legemet legges i kiste, stå Og uforgjeng’lig da fremgå. Den time ei borte skal blive 2 Da Herren det kaller til live. Jord er den og av jorden gjort, 4 Skal atter gå til jorden bort, Ved døden, all ynde berøvet, Men stå opp på Kristi bud, Når De legemer blandes med støvet, verden dømmes skal av Gud. Men herlig de reises av mulde, Av livsånd og yndighet fulle.

153 Men sjelen er i himmelen, Av Barnerett og faderhjem, nåde kun Gud frelste den Fra all Og til himmelgleden sin dens synd og skyld og nød Ved Fører han oss en gang inn. Sønnens kors og bitre død. 3 4 Gå da inn, vær Herrens tempel! Den sorg og jammer han (hun) Full av fryd er denne gang. utstod, Har derfor fått en ende Følg det himmelske eksempel: god. Han (hun) Kristi åk har bå- Vær hans helligdom med sang! ret her, Og lever enn, skjønt død Han er trofast, mild og sterk, han (hun) er. Evig står hans Ord og verk. 5 Salme 100. JFranck. JSmemo. N 570. Her trengsel stor han (hun) har utstått, I himlen skal han (hun) Nr 292 få det godt. I evig fryd hos Gud, Lovsyng Herren, han er nær sin Far, Han (hun) skinne skal Når vi synger, når vi beder! som solen klar. Samles i hans Navn vi her, (Etter jordpåkastelsen) Selv han midt iblant oss treder. 6 Lovsyng Herren, gamle, unge, I gravens ro han (hun) sove får, Pris hans Navn hver barnetunge! Men vi som hjem fra graven går, 2 Skal våke og ei glemme bort, Herre, vær oss evig nær! At døden kommer innen kort. Vær oss nær når solen rinner, 7 Og når sol og stjerneskjær O hjelp oss, Kriste, all vår trøst, I den dype natt forsvinner! Som med din død oss har gjen- La din Ånd ei fra oss vike, løst Fra satans makt og evig ve. Til vi ser deg i ditt rike. Deg takk og pris alene skje! BSIngemann. LR 14. T: Jesus, Frelser, vi er MWeisse v 1-6. MLuther v 7. her. Lutherdommens gamle begravelsessang. Kan synges til «O Herre Krist, deg til oss vend». Nr 293 O Hellig Ånd, kom til oss ned, Din bolig du i oss bered ÅPNING Ved Ordets lys og stjerne! Du himmellys som mørkner ei, Nr 291 Gi at vi Sannhets himmelvei Syng for Herren, hele verden! Ved deg må følge gjerne! Alt som lever, rop med fryd! Ditt skinn Alle folk, bli med på ferden Hvert trinn Til hans hus med jubellyd! Oss ledsage La oss høre Herren stor Og forjage Han oppreiser, lyd hans Ord! Mørkets tanker 2 Som i våre hjerter vanker! Vi er hans, han gav oss livet, Kalte oss av intet frem, I sin Sønn han har oss givet

154

Nr 295

O Herre, som med Guddoms Gi kraft og virkning ved ditt Ord, makt Deg alle ting har under- Som Gud oss sendte ned til jord, lagt, Send oss din gode Hellig La det som lyset brenne; Ånd, Så løses kan vårt tunge- At vi Gud Fader og Guds Sønn bånd. Og deg Guds Ånd, vår del så 2 skjønn, I enhet må bekjenne! La tro og håp og kjærlighet Gi tro, Hos oss til enden vare ved; Gi ro, Fra synden gjør vårt hjerte fri Lær oss bede, Og bygg ditt tempel opp deri. Send oss glede, Gi vi alle kunne 3 (vi reiser oss) Jesus Herre kalle! Vær lovet Gud, vår Fader god, MSchirmer. SJonæssøn. N 547. K 60. Gud Sønn som opp av døde stod, Gud Hellig Ånd som kom Nr 294 hit ned, Vær lovet i all evighet. Dype, stille, Amen. Sterke milde, Dansk 1948. Kan synges som ”Fra him’len høyt jeg kommer her”. Guddomsord fra himmelhavn; Kaller, beder, Sjele leder Til Den gode hyrdes favn, Nr 296 Vitner om hva oss er givet: Kom, Ord fra Gud med ånd og Jesus er vår vei til livet! liv, Og varm den opp som kald 2 og stiv I dødens søvn er sovnet Frelser kjære, hen, Gjør levende vår sjel igjen! Takk deg være 2 For din nåde mot vår jord! Kom, Ord fra Gud, kom hellig Tiden rinner, sæd, Og søk deg her et stille Verden svinner, sted; I hjertebunnen, tårevætt Evig dog består ditt Ord. Og renset for å vokse rett! Med ditt Ord din nåde varer, 3 Er vårt vern mot alle farer. Det hjelpe Gud, vi får hans Ord 3 I våre hjerters magre jord, Dra de mange Med Åndens varme, nådens regn Sjele bange Til frukt i Guds, vår Herres hegn! Til deg ved din Hellig Ånd! 4 Alle vegne Du bar til oss i fulle fang Døden segne Ditt gode såkorn dagen lang. For din sterke frelserhånd! Og ble det sådd med gråt i røst, Før oss frem på livets veie, Så ta med gledessang din høst! Før oss inn til livets eie! TWOldenburg. N 552. K 76b.

155 Om enn vår tid er mørk og kold, Vi kommer deg alt mere nær, Gi tretti, seksti, hundre fold! I kjennskap, kjærlighet og tro, Det minste er i armod stort, Til vi får evig sabbats ro! Ha takk for hva du alt har gjort! KHuber. Landstad. LR 5. T: O Herre Krist, Landstad. N 555. T: Kom, Hellig Ånd, med deg til oss vend. K 186. skapermakt K 137. Nr 299 O Herre Krist, deg til oss vend, Nr 297 Bibelvise:1 Mos 28:10ff Din Hellig Ånd ned til oss send. Her er Guds hus og himlens port Med miskunnhet du oss regjer: Herfra det går en stige Å følge deg, oss alle lær! Av Ord og sakramenter gjort, 2 Helt opp til himmelriket. Vår munn lukk opp, din lov ut- På den Guds engler treder inn, bred, Til andakt hjertet vel be- Gud Fader selv på høyest trinn red, Forøk vår tro, styrk vår for- Sin fred vil oss tilsie. stand, Så vi ditt Navn rett kjen- 2 ne kan! Her er Guds hus og himlens 3 port, Og jeg det visste ikke. Inntil vi synger med Guds hær: Jeg sovet har de timer bort Du hellig, hellig, hellig er; Da han meg bud lot skikke. Og skuer så ditt åsyn blid Å, vekk meg, vend fra jordens I himlens lys til evig tid. bo Med Jakobs sterke håp og tro Til himlen mine blikke! 4 (vi reiser oss) 3 Gud Fader, Sønn og Hellig Ånd Gud, send da dine engler ned, Skje takk og lov i alle land! La meg din røst få høre; Den Hellige Treenighet Lys over meg en hellig fred, Skje lov og pris i evighet! La fienden meg ei røre! Tysk, fra 1600-t. BCÆgidius. N 582. K 186.

Jeg er en fattig vandringsmann,

Lov meg du til mitt fedreland Nr 300 Vil frelst meg arme føre! Jesus, Frelser, vi er her MBLandstad. LR 16. T: Hva kan oss komme For din sannhets Ord å høre. til for nød. K 89. Lukk nå opp, o Herre kjær, Selv vårt hjerte og vårt øre, Nr 298 At vi må i våre sinne O Gud, på nåde rik og stor, Lukke deg og himlen inne! Send oss din Ånd, hjelp at ditt 2 Ord Fra øre så til hjerte går Vår formørkede forstand At liv og lys vi derav får! Kan jo ikke sannhet kjenne, 2 Uten din den gode Ånd Det liv som er den sanne tro, Vil sitt lys i oss opptenne. At fast med Kristus vi må gro, Godt å tenke, tale, gjøre, Det lys av kjærlighet hvorpå Dertil må din Ånd oss føre. Vi for hans venner kjennes må. Gjør ved din Ånd, o Herre kjær,

156

AVSLUTNING

O du Herlighetens glans, Lys av lys, vår sjel omstråle! Nr 302 Treng deg gjennom sinn og Guds Ord det er vårt arvegods, sans, Vekk oss opp av sløvhets Det våre barns skal være. dvale! La vår bønn i himlen hø- Gud, gi oss i vår grav den ros, res Og all gjerning vel utføres. Vi holdt det høyt i ære! TClausnitzer 1663. N 584. K 127. Det er vår hjelp i nød, Vår trøst i liv og død.

O Gud, hvordan det går, La dog mens verden står, Nr 301 Det i vår ætt nedarves! Herre Jesus, kom til stede, Grundtvig. N 549. K 245. Vær nå her hos oss i dag! Del med oss din fred og glede, Nr 303 Tilgi skyld og nederlag! I dine hender, Fader blid, Lam, som verdens synder bar, Jeg legger nå til evig tid Du er alt det håp vi har! 2 Min sjel og hva jeg er og har, Legem ditt som er hengivet, Ta du det alt i ditt forvar! Og ditt dyrebare blod 2 Bli nå dine her til livet Se, sjel og liv ditt eie er, Og til hjertestyrke god. Det er min trøst, o Herre kjær; Du i oss, og vi i deg, Hva ditt er, hegner du omkring, Ett på livets himmelvei! Så frykter jeg for ingen ting. 3 3 La oss løftes, la oss bæres I deg jeg har den gode del, Over alle satans støt! Ditt Ord er føde for min sjel. La all syndelyst fortæres, Til hjelp i all min armodsdom Adam overgis til død, Du kommer som du alltid kom. Så du selv, o Herre kjær, 4 Lever, virker i oss her! Det er min tro, o Fader blid, MBLandstad N 645 I den jeg lever all min tid. Ifra ditt barn du aldri vik, At jeg kan arve himmelrik! NSelnecker. JSwedberg. Landstad LR 59. N 596. T: O Herre Krist, deg til oss vend. K 186.

157

Nr 304 Jeg gikk til nådens rike bord Skriv deg, Jesus, på mitt hjerte, I dag og hørte Herrens Ord, Du min Konge og min Gud, Fikk Livets Brød til føde. At ei vellyst eller smerte Å, bo hos meg ved troen så Deg formår å slette ut! At frukten ikke savnes må Denne innskrift på meg sett: Når jeg for deg skal møte Jesus ifra Nasaret, Som for oss alle døde! JNBrun. N 605. Min sjel og ånd oppmuntre Den korsfestede, min ære deg. K 165. Og min salighet skal være! Kingo. GL 330. T: Jesus, dine dype vunder. K 123. Nr 307 Å, hvor salig å få vandre Nr 305 Hjemad i Lammets spor, Herre, signe du og råde Snart er endt vår ørkenvandring, Og bevare nå oss vel! Hos Gud i herlighet stor. Herre, la ditt åsyns nåde Omkved: Alltid lyse for vår sjel! Herlig sangen der skal bruse, Herre Gud, deg til oss vend Sterk som lyden av en mektig Og din fred oss alle send! flod: Ære være Gud og Lam- Fader, Sønn og Ånd tilsammen met Være med oss alle! Amen. Som oss kjøpte med sitt blod! JSwedberg. N 599. T: Som den gylne sol. K 2 212. Her ved flodene i Babel Stilner så lett vår sang; Nr 306 Vi venter den lyse dagen Å, salig den Guds Ord har hørt, På jorden nyskapt en gang. Bevart det og til nytte ført! 3 Han daglig visdom lærte! Her vi skilles fra hverandre, Fra lys til lys han vandre kan Her er synder og fortred. Og har i livets prøvestand Men der, i den gylne staden, En salve for sitt hjerte Snart møtes vi får i fred Mot all sin nød og smerte! 4 2 Å, må ingen bli tilbake Guds Ord det er min rike skatt, Under pilgrimsferden hjem; Min sol i sorgens mørke natt, Ingen må Guds Ord forsake, Mitt skjold og sverd tillike. Men øve troen helt frem! Guds finger selv i Ordet skrev Omkved. JBlomqvist/POllèn. N 858. (Kan brukes Min barnerett, mitt arvebrev; under Herrens Nattverd, f eks Den skrift skal aldri svike: Allehelgensdag.) «Kom, arv et evig rike!»

158 Nr 308 Til slutning så rekker vi venn- Å, hjelp oss Gud Fader Og hjelp skapets hånd Og skilles med oss, Gud Sønn, At løpet vi glad hjertelig gammen. Vi takker vår må fullende! Og hjelp oss Gud Herres hans Hellige Ånd, Som Ånd, du trøster i lønn! binder i troen oss sammen, La kjærlighetsluene brenne; Så enig vi synger vårt «amen». At vi kan med lyst 2 Og mot i vårt bryst Til slutning vi takker for glede og Så kjempe at kronen vi vinner! MRasmussen Claussen. LR 67. K 222. gavn Av Ordet til akt og til eie; Vi reiser velsignet i Jesu, Guds Navn De fremfor oss liggende veie. Guds fred over hav, over heie! VISER FOR SMÅ 3 (Se Den hellige dåp og katekismeviser.) Til slutning så ønsker vi alle som èn, At Ordet ei spildt måtte Nr 310 være, Men vokse lik såkorn i Gud Fader som har skapt meg. åkeren ren, Ved troen gi frukt til Livet har du gitt meg. Guds ære. Guds fred være med Bruk meg. dere alle! 2 4 Gud Sønn, du har frelst meg. Vår tanke går også til skaren Ditt liv har du gitt meg. som står Der fremme så glad for Bruk meg. Guds trone. Gud Fader, vi ber 3 deg at vi også får Der synge den Gud Ånd, kom og styrk meg! himmelske tone, Hvor du, Gud, Liv i Gud du gir meg. er alt i alle. Bruk meg. Landstad. T: Der mange skal komme fra øst og fra vest (Ahnfeldts melodi).

Nr 311 Nr 309 Måne og sol, vann, luft og vind Så vil vi hverandre si takk og Og blomster og barn skapte vår farvel, Og hilse «Guds fred» Gud. over dere! Lev så med Kristus Himmel og jord, allting er hans, fra morgen til kveld! Den hilsen, Herren vår Gud vil vi takke. den fins ikke bedre: Omkved: At Kristus, Guds Sønn, Herre, vi takker deg. Må være vår lønn Herre, vi priser deg. Når vi skal av verden utvandre! Herre, vi lover ditt hellige Navn.

159 Herre Jesus, her du levde Jesus, Guds Sønn, død på et Selv som barn i ydmykhet. kors, For alle, for oss, lever i Du som lever, kom til stede, dag. Ja, han er her, ja, han er Hjelp oss i vår rådvillhet. her. Herren vår Gud vil vi takke. Bær de lam som her er trette, Omkved. Led med røsten av ditt Ord, 3 Gjennom livets ørkenslette Ånden, vår trøst, levende, varm Fram til din den nye jord. Og hellig og sterk, taler om Gud, 3 Bærer oss frem dag etter dag. Hellig Ånd, la Ordet brenne, Herren vår Gud vil vi takke. Himmelriket vidt utbred; Omkved. Lær oss rett ditt råd å kjenne, Britt G Hallqvist 1973. Vis at Jesus er Guds fred. Gjør vårt legem til ditt tempel, Nr 312 Fyll oss med din kjærlighet. Kjenner du ham som kan gå på Fra vår dåp vi bær’ ditt stempel, vannet, Kjenner du ham som Gi oss tro til salighet. gjør vannet til vin? Kjenner du CWordsworth, d 1885. PJonsson. Utg v 3. ham som døde på korset Og åp- T: Milde Jesus.. net en ny vei til himmelen inn?

Omkved: Nr 314 Lær ham å kjenne, for han Ingen er så trygg i fare kjenner deg. Lær ham å Som Guds lille barneskare kjenne, for han er Guds vei. Fuglen ei i skjul bak løvet, Han er gått foran og kommer Stjernen ei høyt over støvet igjen. Hans navn er Jesus – 2 din venn. Herren selv vil sine berge, 2 Han er sine skjold og verge. Kjenner du ham som vant over Over dem han seg forbarmer, døden, Som fòr opp til himlen og Bærer dem på faderarmer. lever ennu? Kjenner du ham 3 som alltid vil høre, Som fyller Ingen nød og ingen lykke din hverdag med glede og sang? Skal av Herrens hånd dem ryk- Omkved. ke. Han den beste venn blant venner, Sine barns bekymring kjenner.

Nr 313 4 Kjære Fader, du velsigne Våre hodehår han teller, Oss som samles her i dag, Hver en tåre som vi feller. La den lovsang vi vil bringe, Han oss føder, han oss kleder, Være deg til godt behag. Midt i sorgen han oss gleder. Lær oss tro slik David trodde, 5 Gi vår tro bestandighet, Gled deg da, Guds lille skare, Lær oss liksom Josef elske: Jakobs Gud skal deg bevare. Uten svik, i trofasthet. For hans allmakts ord må alle Fiender til jorden falle.

160 Hva han tar og hva han giver 3 Samme Fader han forbliver, Jesus er Kongen min, Og hans mål er dette ene, Mektig og god. Barnets sanne vel alene. Jeg er hans eiendom LSandell 1856. N 778. Kjøpt med hans blod. Hender og føtter små, Nr 315 Allting skal Jesus få. Jesus, jeg vil kjenne deg Jesus er Kongen min, Og bli kjent med Gud i deg, Mektig og god. For din hemlighet er stor. 4 Tal ditt ord. Jesus er Kongen min, 2 Kjemper med meg Jesus, jeg er blant de små, Mot alle fiender Må til deg i bønnen gå, På livets vei. For du hører meg og ser Alltid han sterkest er, Når jeg ber. Hersker med mildhet her. 3 Jesus er Kongen min, Jeg vil gjerne være snill, Kjemper med meg. Får det ofte ikke til. 5 Når jeg har bedrøvet deg. Jesus er Kongen min, Tilgi meg. Nådig og tro. 4 Hos ham i herlighet Jesus, du er alltid god, Skal jeg få bo, Gav for meg ditt liv og blod; Dele hans rikes glans, Gav i dåpen frelsen her. For jeg er evig hans. Din jeg er. Jesus er Kongen min, AJonassen før 1928. V 1 utg. Trofast og god. AJonassen. N 781. Nr 316 Jesus er kongen min, Er han og din? Nr 317 Alle skal kjenne ham, Milde Jesus, dine hender Sann Gud og mann. La du kjærlig på de små, Barn ifra alle land Og du sa til dine venner Til Jesus komme kan. At til deg skal barna gå. Jesus er frelser min, Selv du ble til Herrens tempel Sann Gud og mann. En gang båret av din mor. 2 La meg minnes ditt eksempel, Jesus er Kongen min, Når jeg hører dine ord. Guds barn jeg er, Og om jeg ringe er, Har han meg kjær. Han tok meg i sin favn, Døpte meg i sitt Navn. Jesus er Kongen min, Guds barn jeg er.

161

Nr 320 Du til dåpen lot meg kalle Nå lukker solen sitt øye, Da jeg var en liten knopp. Snart lukker jeg også mitt. Skal jeg visne, skal jeg falle? Gud Fader i det høye, Hjelp meg du å vokse opp. Du lukker aldri ditt. Hjelp meg du å tidlig lære Du ser hver stjerne i vrimlen, Og å elske dine ord, Og hvert et barn på jord. At blant dine venner kjære Du hører i din himmel Jeg får gaven fra ditt bord. Det svakeste bønnens ord. 3 2 Når jeg så skal ut i verden, Nå ber jeg deg å kalle Aldri jeg alene er. Din englehær på vakt, Farer truer oss på ferden, Når far og mor og alle Men jeg vet at du er nær. Seg her til sengs har lagt. Ditt ord skal trygt oss bære, Ja, vokt oss alle sammen Meg og søsken, far og mor, Så ingen drømmer stygt. Til vi med ditt folk får være Jeg sier glad mitt amen Og se Gud på nyskapte jord. FMFranzèn 1832. N 789. Og sover godt og trygt. CRichard. N 792

Nr 318 Jesus, styr du mine tanker, Nr 321 Jesus, la meg leve så Nå lukker seg mitt øye. At hvor jeg i verden vanker Gud Fader i det høye, Et Guds barn jeg være må! I varetekt meg ta. La meg leve mine dager Fra synd, fra sorg, fra fare Deg til ære, meg til gavn, Din engel meg bevare, Og så dør når deg behager Som ledet har min fot i dag. I ditt kjære frelsernavn. PTFoerson 1813. N 811. Elen O Bernhoft ca 1700.

Nr 319 Nr 322 Når dagen atter sender Adventvise Sitt lysvell over jord, (Følger tema for hver adventsøndag. Kan benyttes til lystenning hjemme og før Vi rekker våre hender gudstjenesten.) Mot deg vår Konge stor. 2 Nå tenner vi det første lys Hjelp oss med deg til gave For Guds enbårne Sønn. Å finne rette vei; Velkommen, Jesus! Kom her inn Så vi kan glede andre :/: Med ord fra Fader din. :/: Med hjertet vendt mot deg. Sophie Bonnevie 1913.

162 Nå tenner vi det annet lys. Og gi dem kraft i striden! Hans komme varsler om Ja minn dem om hva du har Guds glede på den nye jord sagt, I dag og alltid siden! :/: For hver en døpt som tror.:/: Og om de svake er 3 I kamp mot helvedhær, Nå tenner vi det tredje lys Så styrk med allmakts hånd For verdens frelsermann, Hver ærlig sjel og ånd, For Jesus, det Guds rene Lam. Til troskap alle dager! :/: Rydd bort all tvil for ham! :/: JNBrun. N 662. T: Vår Gud han er så fast en borg. K 245. 4 Nå tenner vi det fjerde lys For underet som bys

I kluter lagt: Guds glede stor; Nr 324 :/: Sann Gud og alles bror. :/: La meg for alltid være Ditt barn, trofaste Gud! 5 (vi reiser oss) Og hjelp meg du å bære Vi takker Gud vår Fader god, I hjertet dine bud; Gud Sønn i kjøtt og blod, Av Skriftens ord meg vise Gud Ånd som bringer gledesbud! Din vei i trofasthet. :/: Å, takk, Treéne Gud! :/: Derfor vil jeg deg prise Utg. Nå og i evighet. NSelnecker. Landstad. T: Nå hjertelig jeg lenges. KONFIRMASJON Nr 325 Nr 323 Herre, bevar og velsigne din La denne dag, o Herre Gud aker, Plantet med Ordets, den For oss velsignet være! himmelske sæd! La ikke været Fra nådens favn støt ingen ut som over den jager, Bryte den Av disse våre kjære! spire som ennå er sped! Du ser oss for deg stå, Vi kan jo plante og vanne alene, Vi ber deg, store, små: Veksten fremkaller din skapende Se, Herre, til oss ned, Ånd. Rens da fra torner og tist- Lys over oss din fred, ler og stene Akeren selv med en Og med ditt Ord oss lede! nåderik hånd! 2 2 Sign Ordet i de unges sinn, Gi oss da lykke med plantingens La det i hjertet brenne, møye, Vis oss de sanneste veier Så de må lukke Jesus inn å gå! Sign du oss alle som står Og Jesu Navn bekjenne! for ditt øye Her i din menighet, En gang vi bar dem frem, store og små! Gi oss å gledes, o Og du velsignet dem, Herre du milde, Over din sæd og Du tok de små i favn, dens vekst i vår jord! De døptes i ditt Navn,

Bevar dem, kjære Herre! Befest dem i din nådepakt

163 2 Livets den rike velsignelses kilde Foruten deg er på vår jord Gyte du over din kirke i nord! Ei noen frelser sann. Landstad. LR 676. N 536. T: Jesus, din søte Du ene er det livets ord forening å smake. K 124. :/:Som synd’re frelse kan.:/: 3 Nr 326 Så ber jeg deg, sann Gud og Abraham fikk klar beskjed: mann: Din nåde meg tilsi; «Gå den vei jeg sier! Den onde lyst ifra meg driv, Jeg i deg velsigne vil :/:Hos deg er evig liv.:/: Ukjent forfatte. Bearb. Alle verdens riker.» Omkved: Gud har også talt til oss, Han sitt kall oss giver: Når han leder oss på vei, BRUDEVIGSEL Vi velsignet bliver. 2 Nr 328 Abraham fikk klar beskjed: Du ledet frem med allmakts bud «Se på stjernevrimlen! Til første mann den første brud, Uten tall ditt avkom skal O ektestandens Herre, Leve under himlen.» Se fra din trone ned til dem 3 Som her treder for ditt åsyn Abraham fikk klar beskjed: frem! Led du dem selv til ære, «Legg ei hånd på sønnen! Så de I ve, Jeg vil gi et offerlam, Vel og våde Det skal være lønnen.» Finner nåde 4 Til å vandre Gå på kallet, stol på ham, Hjertebundne med hverandre. Løftene kan bære. Når vi lever i Guds plan, +++ +++ +++ Viser vi ham ære. Gud har også talt til oss, En mann, en kvinne, ja mot ja, Sendt oss selve Ordet; For deg, o Gud, de løftet ga, Sønnen som et offerlam, Som hellig troskap byder. Gis fra nattverdbordet. Beskytt nå med din Guddoms hånd Den samlivspakt, det dyre bånd Som deres hjerter fryder. Nr 327 Ditt bud, O Gud O Jesus Krist, jeg flyr til deg, La dem minnes, Du levende Guds Sønn, Men Alltid finnes vender du deg bort fra meg, Himmelferdig :/:Jeg høster syndens lønn:/: Og til Lammets bryllup verdig. Birgitte Cathrine Boye. T: Av høyheten opprunnen er.

164

Nr 331 KONGE OG FEDRE- O Gud, som har din kirke Grunnfest’ på dette sted, LAND Du selv alt godt utvirke Her i din menighet, Så døpte her i ditt hus Nr 329 Må stadig for deg vandre Og følge Ordets lys. Gud, sign vår konge god! Sign ham med kraft og mot, 2 Sign hjem og slott! La Herrens kilde flyte At ingen stopper den, Lys for ham ved din Ånd, Knytt med din sterke hånd La ung og gammel nyte Hellige troskapsbånd om folk og En sann Guds frukt igjen. La lykkes i Jesu navn, drott! GJensen fra engelsk. N 734. K 61. At Sulamit må tage sin Salomon i favn. 3 Nr 330 Vil fiender henne trykke, Gud signe vårt kjære fedreland Gi hyrde som kan stå I gapet mot ulykke Og lat det som hagen bløma! Lat lysa din fred frå fjell til Og hva der kommer på. strand Og vetter for vårsol Gi mann som med god akt På Sions edle murer røma! Lat folket som brøder saman bu, Som kristne det kan Kan trolig holde vakt. seg søma! 4 Gud selv vårt land forskåne 2 Vårt heimland i mørke lenge låg, Fra all ulykkes vind. Og vankunna ljoset gøymde. La akset få sin krone, La byggen modne trind, Men, Gud, du i nåde til oss såg, Din kjærleik oss ikkje gløymde. Gi spir på bondens rug, Du sende ditt Ord til Noregs fjell, Gi topp på bondens havre, Gi brød på bondens duk. Og ljos over landet strøymde. 3 5 Vil Gud ikkje vera bygnings- La kveg og gjeiteflokker Formeres kull av kull, mann, Me fåfengt på huset byg- gja. Vil Gud ikkje verja by og La sauen bære lokker land, Kan vaktmann oss ikkje Og væren, den sin ull; La gress og urter gro, tryggja. Så vakta oss, Gud, så me kan bu i heimen med fred og La hest på stallen trives hyggja! Samt hver manns kalv og ko. Blix. N 739. T: Den signede dag som vi nå ser. K 20.

165 La fiskeren oppfinne Herre Jesus, hold min tanke Den grunn hvor torsken står, Til ditt rene bud og ord. Sitt brød dermed å vinne, La i dag min sjel få sanke At han ei naken går. Nådesmuler av ditt bord. Hjelp fallen mann på fot’, Trøst meg, styrk meg og bevare At den seg ut kan løse Ved din egen gode Ånd; Som før gjeldbunden stod. Verdens lyster, satans snare 7 Jage fra min hu og hånd. Vår syndegjeld avskrive, 3 Stryk all restansen ut, La ditt åsyns blide stråle At (…….) må blive Skinne på din kirke ned. Et hellig land for Gud. Du for kongen fullt tilmåle O Kriste, Frelsermann, Visdom din og salighet. La alle bange sjele Sign vårt land, og la meg svale Fornemme din bistand. Synd og sorg i Jesu blod, 8 Og når livets sol vil dale, Min sang jeg vil henføye Gjør min siste avskjed god. Til Gud som alt formår. TKingo1684: Fjerde morgensukk.

Han ser meg med sitt øye, Og hjelper hvor det går. Kom, Jesu, når du vil, Nr 333 At jeg med deg kan følge, Våkn opp og slå på dine strenge Da står det godt med meg hertil. Syng meg en deilig morgensang! PDass. S 283. T: Det hev ei rosa… K 26. Min sjel, du må ei dryge lenge,

Gjør med din takk en himmel- gang! Treng inn i himlens stjer- MORGENSANG neborg Og glem så lenge verdens sorg!

2 Nr 332 La, Jesus, nå ditt lys få skinne Opp, min sjel, for sol er oppe; I meg, at jeg som Lysets barn Strålene på huset ler! Meg ikke lar av verden blinde Tenk at du på Sions toppe Og snøres inn i satans garn! Herrens nådestråler ser, Rettferdighetens sol er du, Som ditt hjerte skal opplyse, Som fyller hjerte, ånd og hu. Klare opp fornuften mørk, 3 Alle sorte trolle skysse Skal sykdom, sorger og ulykke, Til den fæle helvetørk. Skal trengsel eller fattigdom Meg etter Herrens vilje trykke, Guds tro kan aldri støtes om. Da gi meg kraft i større mål Å drikke prøvens kalk med tål!

166

Velsigne, Herre, fra det høye Min sjel, vær frisk og glad, Mitt kall, mitt arbeid og min La sorgen fare, Ditt legems sved, Gi meg til frukten av min blomsterblad Skal Gud bevare; møye En frelst og god samvit- Han skal i dag meg give kraft og tighet! Gud, vis meg veien jeg styrke; Jeg i mitt kall og stand skal gå For i din frykt mitt brød Min Gud og Fader kan å få! Tilbørlig dyrke. 5 5 Jeg aldri vil på verden bygge, La ingen synd i dag Meg slik for- Om lykken enn vil med meg stå, blinde, At Herrens velbehag Men som min dag tar til å rygge, Meg går av minne! Men om min Vil jeg mitt hjerte minne på At fot på villsom vei seg skader, glasset rinner, tiden går, Og Da vend, o Gud, meg om, evigheten forestår. Og gå ei straks til dom Kingo. N 774. K 175. K 232 Tilgi meg, Fader.

4 Du best min tarv og trang, Nr 334 O Herre, kjenner, Tilmed er lyk- Nå rinner solen opp Av østerlide, kens gang I dine hender, Og hva Forgyller fjellets topp Og bergets meg tjener best i alle måte, side. Vær glad, min sjel, og la Du det på forhånd ser! din stemme klinge, Min sjel, hva vil du mer? Stig opp fra jordens bo La Gud kun råde. Og med din takk og tro 7 Til himlen svinge. Gud, la meg denne dag I dyd 2 oppstige, La sjelen få en smak Utallig så som sand Og uten må- Av himmelrike; La meg min hu te Som havets dype vann Er til verden aldri bøye, Herrens nåde, Som han mitt ho- Men i min dype sukk de daglig overgyter; Og knefall, ydmyk bukk, Hver morgen i min skål Til Gud opphøye. En nåde uten mål Kingo S 274. Ned til meg flyter.

3 Han har i denne natt Med engleskare Omkring min bolig satt, At ingen fare Fikk over meg og mine råde, Men vi er frelst og fri Fra dødens mørke sti Og sjelevåde.

167 AFTENSANG Nr 337 O Kriste, du som Lyset er, Alt mørke flyr hvor du er nær. Nr 335 Vi ser i bønn og tro til deg Bred dina vida vingar, Når solens lys nå skjuler seg. O Jesus, över mig 2 Och låt mig stilla vila Du verdens lys i mørke natt I ve och väl hos dig. Til frelse for oss du er satt. Bliv du mitt alt i alla, Du lar oss hvile i Guds fred, Min visdom och mitt råd, Når kveldens skygger synker Och låt mig alla dagar ned. Få leva blott av nåd. 3 2 Når våre øyne lukker seg, Förlåt mig alla synder Du våker alltid, sover ei. Jag frelst er i ditt blod. Din nåde og barmhjertighet Giv mig ett heligt sinne, Er alt vårt håp i evighet. En vilja ny och god. 4 Tag i din vård och hägnad Vår skyld du tok i døden bort, Oss alla, stora, små, Oppstod av grav rettferdiggjort. Och låt i frid oss åter Vår dåp til døden din gir trøst, Till nattens vila gå. Vi er til salighet forløst. LSandell 1885. 5 (vi reiser oss) Nr 336 Gud Fader som all verden bær’ Slukt er dagens lyse flammer Gud Sønn som samme Herre er Ensom i mitt sovekammer Med Hellig Ånd, vår trøster sann, Vil jeg be min aftenbønn. Skje takk og lov i alle land. Mens vi bor i dødens dale, Amen. Fra 500-t. Christe, qui lux es et dies. Utg. Er det godt med deg å tale, T: O Herre Krist, deg til oss vend. K 186. N Kjære Gud, i lys og lønn.* 801. 2 La ditt øye våke over Meg i natt imens jeg sover Nr 338 Så jeg hviler godt og trygt. Se, solens skjønne lys og prakt Med din miskunn følg meg trolig, Har ført sitt løp til ende, Tenk på dem i lykkens bolig Seg verden har til hvile lagt, Og på dem i sorg og frykt. Tenk, sjel, hva deg mon hende! 3 Tred frem for himlens port, Kom så, Herre Krist, omsider, Kast all bekymring bort, Når mot livets kveld det lider, La dine øyne, hu og sinn Kom og end all jordens ve. På Jesus være rettet inn! Mørkt er dødens sovekammer, Men når endt er sorg og jammer, Skal ditt folk ditt åsyn se. MBLandstad 1841. N 813.

168

2 De blanke stjerner skinner vel Du er det evige guddomslys, Og skyter lyse stråler Det vil vi glad bekjenne, I nattens mulm på dal og fjell; Kom til oss i vårt hjertes hus, Dog meget mer tilmåler Oss med din nåde opptenne. Rettferdighetens sol Glede oss Gud i himmelrik! Meg lys fra nådens pol. 3 Min Jesus, han er sol og skjold, Du er vår vekter trygg og tro, Jeg overgir meg i hans vold. Du vil ei fra oss falle, 3 På deg så vil vi bygge og bo, Vel lukker søvnen denne natt I all vår nød påkalle. Så mangt et trettet øye, Glede oss Gud i himmelrik! Dog våker en som ei blir matt 4 og trettes ei av møye: Dagen er skapt til arbeid og Du, Jesus, våken er, umak, Det kan hver hos seg Ditt øye har meg kjær. Jeg er merke, Men natten er skapt til hos deg av hjertens grunn, ro og mak, De trette lemmer å Skjønt øyet lukker seg til blund. styrke. 4 Glede oss Gud i himmelrik! Med deg vil jeg til hvile gå, 5 Jeg er i dine hender, Vi gir oss hen i Jesu vold Du vil, min vekter, akte på Når vi våre øyne tillukke, Min sjel, til natten ender. Gud være vårt vern, vår klippe Jeg frykter ingen nød, og skjold Mot alt ondt som kan Ei satan eller død. oss trykke. Når jeg med deg til hvile går, Glede oss Gud i himmelrik! Med glede jeg igjen oppstår. 6 CScriver. B Kaas Huitfeldt. N 808. K 207. Gi oss en rolig natt og god,

La oss i synden ei sovne, La oss ei gjøre det deg er imot, Ei heller i sorgen oppvåkne. Nr 339 Glede oss Gud i himmelrik! Den lyse dag forgangen er 7 Og natten hun henger oss på. Så vil vi i morgen love dig, O Jesu Kriste, Herre kjær, Din godhet glad bekjenne, Du alltid hos oss blive må. Og siden alltid i himmelrik Glede oss Gud i himmelrik! Deg prise foruten ende. Glede oss Gud i himmelrik! HCSthen. S 281.

169

Nr 340 Hellig, hellig, hellig, Herre Gud, allmektig, Dag for dag vår lovsang skal stige opp til deg. Hellig, hellig, hellig! Nådefull og prektig, Fader, Sønn og Ånd, all ære være deg! 2 «Hellig, hellig, hellig», synger helgenskarer, Kaster seierskranser for dine føtter ned. Englehærers jubel oppad mot deg farer, Du som var og er og evig bliver ved. 3 Hellig, hellig, hellig! Lyset er ditt rike, Intet urent øye kan se din herlighet. Ene du er hellig, ingen er din like, Full av makt og renhet og av kjærlighet. 4 Hellig, hellig, hellig! Herre Gud, allmektig, Jord og hav og himmel, se alt skal prise deg! Hellig, hellig, hellig! Nådefull og prektig, Fader, Sønn og Ånd, all ære være deg! Gustav Jensen 1915. T: Reginald Heber 1826.

170

SVARSANGER P = prest A=alle

I ADVENTTIDEN:

Nr 341 P: Herren sender sitt budskap til jorden. A: Herren sender sitt budskap til jorden. (Sal 147:15) P: Si til Sions datter: «Se, din konge kommer til deg.» (Mt 21:5a) A: Herren sender sitt budskap til jorden. / Si til Sions datter: «Se, din konge kommer til deg». - Amen. Kom, Herre Jesus. P: Æren den er din, Gud Fader, Sønn og Hellig Ånd

Nr 342 P: Herren trøster sitt folk, han gjenløser Jerusalem. A: Herren trøster sitt folk, han gjenløser Jerusalem. (Jes 52:9b) P: Rop til henne at hennes strid er endt, at hennes skyld er betalt. (Jes 40:2) A: Herren trøster sitt folk, han gjenløser Jerusalem. / Rop til henne at hennes strid er endt, at hennes skyld er betalt. P: Juble, dere himler, for Herren utfører sitt verk. (Jes 44:23a) Lovet være Gud og vår Herre Jesu Kristi Fader, / miskunns Fader og all trøsts Gud. (2 Kor 1:3)

Nr 343 . P: Herre, ditt ord står fast i himmelen til evig tid. A: Herre, ditt ord står fast i himmelen til evig tid. P: Din trofasthet varer gjennom alle slekter. (Sal 119:89f) A: Herre, ditt ord står fast i himmelen til evig tid. \ Din trofasthet varer gjennom alle slekter. P: Herre, ditt ord holder meg i live. (Sal 119:50) Æren den er din, Gud Fader, Sønn og Hellig Ånd

171 I JULETIDEN TIL OG MED KRISTI ÅPENBARINGSDAG:

Nr 344 P: Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss. A: Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss. P: Og vi så hans herlighet, den en ènbåren Sønn har fra sin Fader, full av nåde og sannhet. (Joh 1:14) A: Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss. / Og vi så hans herlighet, den en ènbåren Sønn har fra sin Fader, / full av nåde og sannhet. P: Hør, visdommen roper! (Ord 8:1) Æren den er din, Gud Fader, Sønn og Hellig Ånd.

Nr 345 P: Salig er den som har fått sin overtredelse forlatt og sin synd skjult. A: Salig er den som har fått sin overtredelse forlatt og sin synd skjult. P: Salig er den mann som Herren ikke tilregner synd. A: Salig er den som har fått sin overtredelse forlatt og sin skyld skjult. / Salig er den mann som Herren ikke tilregner synd. (Sal 32:1f) P: Salige er de som lider forfølgelse for Rettferdighetens skyld, / for himmelriket er deres. (Mt 5:10) Ære være Faderen og Sønnen / og Den Hellig Ånd.

Nr 346 P: Stå opp, bli lys, for ditt lys kommer, A: Stå opp, bli lys, for ditt lys kommer, P: og Herrens herlighet går opp over deg. (Jes 60:1) A: Stå opp, bli lys, for ditt lys kommer, / og Herrens herlighet går opp over deg. Halleluja. P: Æren den er din, Gud Fader, Sønn og Hellig Ånd

Nr 347 P: Den som seirer, skal bli kledd i hvite klær. A Den som seirer, skal bli kledd i hvite klær. P: Jeg vil kjennes ved hans navn for min Fader og hans engler. (Åp 3:5) A: Den som seirer, skal bli kledd i hvite klær. / Jeg vil kjennes ved hans navn for min Fader og hans engler. P: Æren den er din, Gud Fader, Sønn og Hellig Ånd.

172 I ÅPENBARINGSTIDEN:

Nr 348 P: Gud har i fordums tid talt til fedrene ved profetene, / men til oss har han talt gjennom Sønnen. A: Gud har i fordums tid talt til fedrene ved profetene, / men til oss har han talt gjennom Sønnen. P: Han er en utstråling av Guds herlighet og bildet av hans vesen, A: Gud har i fordums tid talt til fedrene ved profetene, men til oss har han talt gjennom Sønnen. / Han er en utstråling av Guds herlighet og bildet av hans vesen. (Heb 1:1f.) P: Han bærer alle ting ved sitt mektige ord. (Heb 1:3) Æren den er din, Gud Fader, Sønn og Hellig Ånd.

Nr 349 P: Herren har kunngjort sin frelse, A: Herren har kunngjort sin frelse, P: åpenbart sin rettferdighet for folkenes øyne. (Sal 98:2) Halleluja! A: Herren har kunngjort sin frelse, / åpenbart sin rettferdighet for folkenes øyne! Halleluja! P: Æren den er din, Gud Fader, Sønn og Hellig Ånd!

Nr 350 P: Uten lov er nå Guds rettferdighet åpenbart, som loven og profetene vitner om, / Guds rettferdighet ved tro på Jesus Kristus for alle som tror. (Rom 3:21f) Nå ser vi som i et speil, på gåtefullt vis. A: Nå ser vi som i et speil, på gåtefullt vis, P: men da skal vi se ansikt til ansikt. A: Nå ser vi som i et speil, på gåtefullt vis, / men da skal vi se ansikt til ansikt. (1 Kor 13:12) P: Æren den er din, Gud Fader, Sønn og Hellig Ånd.

Nr 351 P: De ord som jeg har talt til dere, er ånd og liv! A: De ord som jeg har talt til dere, er ånd og liv! (Joh 6:63) P: Salige er de som hører Guds ord og tar vare på det! (Lk 11:28) A: De ord som jeg har talt til dere, er ånd og liv! / Salige er de som hø- rer Guds ord og tar vare på det. P: Æren den er din, Gud Fader, Sønn og Hellig Ånd.

173 I FASTETIDEN:

Nr 352 P: Over deg, Jerusalem, skal Herren oppgå, / og over deg skal hans herlighet åpenbare seg. A: Over deg, Jerusalem, skal Herren oppgå, / og over deg skal hans herlighet åpenbare seg. (Jes 60:1f) P: Guds dårskap er visere enn menneskene. (1 Kor 1:25a) A: Over deg, Jerusalem, skal Herren oppgå. / Og over deg skal hans herlighet åpenbare seg. / Guds dårskap er visere enn menneskene. P: Æren den er din, Gud Fader, Sønn og Hellig Ånd!

Nr 353 P: Min sjel, lov Herren, og glem ikke alle hans velgjerninger. A: Min sjel, lov Herren, og glem ikke alle hans velgjerninger. P: Han som forlater all din skyld, / som leger all din sykdom. (Sal 103:2f) A: Min sjel, lov Herren, og glem ikke alle hans velgjerninger. / Han som forlater all din skyld, som leger all din sykdom. P: Æren den er din, Gud Fader, Sønn og Hellig Ånd! A: Barmhjertig og nådig er Herren, P: langmodig og rik på miskunnhet! (Sal 103:8)

Nr 354 P: Gud var i Kristus og forlikte verden med seg selv, A: Gud var i Kristus og forlikte verden med seg selv, P: Derfor tilregnet han dem ikke deres overtredelser. A: Gud var i Kristus og forlikte verden med seg selv. / Derfor tilregnet han dem ikke deres overtredelser. P: Ære være Gud Fader og Sønn og Hellig Ånd. Den som ikke visste av noen synd, har han gjort til synd for oss, A: for at vi skulle bli Guds rettferdighet i ham. (2 Kor 5:19a, 21)

Nr 355 P: Gud sendte sin Sønn, født av en kvinne og født under loven. A: Gud sendte sin Sønn, født av en kvinne og født under loven. (Gal 4:4) P: Han fornedret seg selv og ble lydig til døden, ja, korsets død. A: Han fornedret seg selv og ble lydig til døden, / ja, korsets død. P: Derfor har Gud høyt opphøyet ham og gitt ham Navnet over alle navn.

174 A: Han fornedret seg selv og ble lydig til døden, ja, korsets død. / Der- for har Gud høyt opphøyet ham og gitt ham Navnet over alle navn. (Fil 2:8f) P: Æren den er din, Gud Fader, Sønn og Hellig Ånd.

I DEN HELLIGE UKE:

Nr 356 P Vi tilber deg, Jesus Kristus, / og priser ditt hellige Navn, A: Vi tilber deg, Jesus Kristus, / og priser ditt hellige Navn, P: du som ved din død på korset har gjenløst verden. A: Vi tilber deg, Jesus Kristus, / og priser ditt hellige Navn, \ du som ved din død på korset har gjenløst verden. P: «Hellig, hellig, hellig er Herren Gud, Den Allmektige, som var og som er og som kommer.» (Åp 4:8)

Nr 357 P De reiser seg, jordens konger, / fyrstene rådslår mot Herren og hans Salvede. A: De reiser seg, jordens konger, / fyrstene rådslår mot Herren og hans Salvede. P: Hvorfor larmer hedningene og grunner folkene på det som fåfengt er? (Sal 2:1f) A De reiser seg, jordens konger, / fyrstene rådslår mot Herren og hans Salvede. / Hvorfor larmer hedningene og grunner folkene på det som fåfengt er? P Æren den er din, Gud Fader, Sønn og Hellig Ånd.

Nr 358 P: Han er såret for våre overtredelser, / knust for våre misgjerninger, A Han er såret for våre overtredelser, / knust for våre misgjerninger, P straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred, / og ved hans sår har vi fått legedom. (Jes 53:5) A Han er såret for våre overtredelser, /knust for våre misgjerninger, / straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred, / og ved hans sår har vi fått legedom. P: O dyp av rikdom og visdom og kunnskap hos Gud. / Hvor uransake- lige hans dommer er, / hvor usporlige hans veier. Ham tilhører æren i evighet. Halleluja. (Rom 11:33, 36b)

175

Nr 359 P: Herren har sørget for at hans undergjerninger ihukommes. A: Herren har sørget for at hans undergjerninger ihukommes. P: Han har sendt sitt folk forløsning, / han har fastsatt sin pakt for evig tid. (Sal 111:4, 9) A: Herren har sørget for at hans undergjerninger ihukommes. / Han har sendt sitt folk forløsning, han har fastsatt sin pakt for evig tid. P: Verdig er Lammet, som er slaktet, til å få makt og rikdom og visdom A: og styrke og ære og pris / og velsignelse i all evighet. Halleluja. (Åp 5:12f)

Nr 360 P: Den som ikke visste av noen synd, / har Gud gjort til synd for oss. A: Den som ikke visste av noen synd, / har Gud gjort til synd for oss. – P: Den som ikke visste av noen synd, / har Gud gjort til synd for oss, / for at vi skulle bli Guds rettferdighet i ham. (2 Kor 5:21) A: Den som ikke visste av noen synd, / har Gud gjort til synd for oss, for at vi skulle bli Guds rettferdighet i ham. – Jesus, miskunne oss. P: Æren den er din, Gud Fader, Sønn og Hellig Ånd, nå og i evighet.

Nr 361 P: Dersom du, Herre, vil gjemme på misgjerning, / Herre, hvem kan da bli stående? A: Dersom du, Herre, vil gjemme på misgjerning, / Herre, hvem kan da bli stående? P: Men hos deg er forlatelsen, for at vi skal frykte deg. (Sal 130:3f) A: Dersom du, Herre, vil gjemme på misgjerning, / Herre, hvem kan da bli stående? / Men hos deg er forlatelsen, for at vi skal frykte deg. P: Gud var i Kristus og forsonte verden med seg selv. (2 Kor 5:19a) Æren den er din, Gud Fader, Sønn og Hellig Ånd.

Nr 362 P: Likesom de mange kom til å stå som syndere ved det ene menneskes ulydighet, A: Likesom de mange kom til å stå som syndere ved det ene menneskes ulydighet, P: så skulle de mange stå som rettferdige på grunn av den enes lydighet.

176 A: Likesom de mange kom til å stå som syndere ved det ene menneskes ulydighet, / så skulle de mange stå som rettferdige på grunn av den enes lydighet. (Rom 5:19) P Ved at de kjenner ham, skal Den Rettferdige, min Tjener, rettferdig- gjøre de mange, / og deres synder skal han bære. (Jes 53:11b) Æren den er din, Gud Fader, Sønn og Hellig Ånd.

I PÅSKETIDEN:

Nr 363 P: Hør! Nå er frelsens dag: Dette er dagen som Herren har gjort. A: Dette er dagen som Herren har gjort. (Sal 118:24, jf Mt 16:21 osv.) P: Kristus ble gitt på grunn av våre synder, og reist opp på grunn av vår rettferdiggjørelse. (Rom 4:25) A: Dette er dagen som Herren har gjort. / Kristus ble gitt på grunn av våre synder, og reist opp på grunn av vår rettferdiggjørelse. Halleluja, halleluja, halleluja! P: Æren den er din, Gud Fader, Sønn og Hellig Ånd

Nr 364 P: Kristus har tilintetgjort døden. A: Kristus har tilintetgjort døden. P: Og ført liv og udødelighet fram i lyset ved evangeliet. (2 Tim 1:10) A: Kristus har tilintetgjort døden / og ført liv og uforgjengelighet fram i lyset ved evangeliet. P: Ære være Faderen og Sønnen og Hellig Ånd A: Jeg vet at min Gjenløser lever. (Job 19:25) Halleluja!

Nr 365 P: Den sten som bygningsmennene forkastet, er blitt hjørnesten. A: Den sten som bygningsmennene forkastet, er blitt hjørnesten. P: Av Herren er dette gjort, og det er underfullt i våre øyne. (Sal 118,22f, Mt 21:42 osv) A: Den sten som bygningsmennene forkastet, er blitt hjørnesten. / Av Herren er dette gjort, og det er underfullt i våre øyne. P: Æren den er din, Gud Fader, Sønn og Hellig Ånd

Nr 366 P: I Jesu navn skal omvendelse og syndenes forlatelse forkynnes for alle folk, og først i Jerusalem. (Lk 24:47)

177 A: I Jesu navn skal omvendelse og syndenes forlatelse forkynnes for alle folk, og først i Jerusalem. P: Ære Faderen og Sønnen og Hellige Ånd. A: Syng Herren en ny sang, for han har kunngjort sin frelse, / åpenbart sin rettferdighet for hedningenes øyne. (Sal 98:1a, 2; Lk 2:30-32)

Nr 367 P: Gud har for sin store kjærlighets skyld, som han elsket oss med, / gjort oss levende med Kristus, A: Gud har for sin store kjærlighets skyld, som han elsket oss med, / gjort oss levende med Kristus, P: enda vi var døde i våre overtredelser. (Ef 2:4f) A: Gud har for sin store kjærlighets skyld, som han har elsket oss med, gjort oss levende med Kristus, / enda vi var døde i våre overtredelser. P: Av nåde er dere frelst. A: Det er Guds gave. (Ef 2:8) P: Æren den er din, Gud Fader, Sønn og Hellig Ånd. A: Jeg vil prise din rettferdighet, Herre, din alene. (Sal 71:16)

Nr 368 P: Vi har en talsmann hos Faderen, / Jesus Kristus, Den Rettferdige. A: Vi har en talsmann hos Faderen, / Jesus Kristus, Den Rettferdige. P: Han er en soning for våre synder, / ja, ikke bare for våre, men for hele verdens. (1 Joh 2:1f) A: Vi har en talsmann hos Faderen, Jesus Kristus, Den Rettferdige. / Han er en soning for våre synder, / ja, ikke bare for våre, men for hele verdens. P: Æren den er din, Gud Fader, Sønn og Hellig Ånd.

PÅ KRISTI HIMMELFARTSDAG:

Nr 369 P: Sønnen er en utstråling av Guds herlighet og bildet av hans vesen og han bærer alt ved sitt mektige ord. A: Sønnen er en utstråling av Guds herlighet og bildet av hans vesen / og han bærer alt ved sitt mektige ord. P: Etter at han ved seg selv hadde fullført renselsen for syndene, A: Etter at han ved seg selv hadde fullført renselsen for syndene, P: sitter han på Majestetens høyre side i det høye. (Heb 1:3)

178 A: Etter at han ved seg selv hadde fullført renselsen for syndene, / sitter han på Majestetens høyre side i det høye. P: Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellig Ånd!

FØRPINSE OG PINSEDAGENE:

Nr 370 P: Herre, du sender ut din Ånd, / de blir skapt. A: Herre, du sender ut din Ånd, / de blir skapt. (Sal 104:30) P: Om noen er i Kristus, \ er han derfor en ny skapning. (2 Kor 5:17a) A: Herre, du sender ut din Ånd, de blir skapt. /Om noen er i Kristus, er han derfor en ny skapning. P: Æren den er din, Gud Fader, Sønn og Hellig Ånd!

Nr 371 P: Så sier Herren: Jeg vil gi min lov i deres sinn / og skrive den i deres hjerte. (Jes 31:33) A: Så sier Herren: Jeg vil gi min lov i deres sinn / og skrive den i deres hjerte. (Jes 31:33) P: Jesus helliget seg selv for oss, for at også vi skal være helliget i sannhet. (Joh 17:19) A: Jeg vil gi min lov i deres sinn / og skrive den i deres hjerte. Jesus helliget seg selv for oss, for at også vi skal være helliget i sannhet. P: De skal alle kjenne meg, både små og store, / for jeg vil forlate deres misgjerning, og ikke mere komme deres synd i hu. (Jer 33:33f) Min Ånd vil jeg gi inni dere, / og jeg vil gjøre det så at dere følger mine bud. (Esek 36:27a) Æren den er din, Gud Fader, Sønn og Hellig Ånd.

Nr 372 P: Vi er begravet med Kristus ved dåpen til døden / for at også vi skal vandre i et nytt liv, A: Vi er begravet med Kristus ved dåpen til døden / for at også vi skal vandre i et nytt liv P: likesom Kristus er oppreist fra de døde ved Faderens herlighet. (Rom 6:4) A: Vi er begravet med ham ved dåpen til døden, for at også vi skal vandre i et nytt liv, / likesom Kristus er oppreist fra de døde ved Fa- derens herlighet. Halleluja! P: Ånden selv vitner med vår ånd / at vi er Guds barn. (Rom 8:16)

179 P: Æren den er din, Gud Fader, Sønn og Hellig Ånd!

Nr 373 P: Apostlene ble alle fylt med Den Hellige Ånd, / og de begynte å tale på andre språk. A: Apostlene ble alle fylt med Den Hellige Ånd, / og de begynte å tale på andre språk. P: Vi hører dem tale om Guds store gjerninger på våre språk (Apg 2:4,11) A: Apostlene ble alle fylt med Den Hellige Ånd, og de begynte å tale på andre språk. / Vi hører dem tale om Guds store gjerninger på våre språk. Halleluja! P Troen kommer av prekenen, / og prekenen ved Kristi ord. (Rom 10:17) A: Troen kommer av prekenen, / og prekenen ved Kristi ord. Halleluja! P: Æren den er din, Gud Fader, Sønn og Hellig Ånd.

I KIRKEÅRETS KIRKEDEL:

Nr 374 P: Vi er Guds verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger. A: Vi er Guds verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, P: som Gud forut har beredt, for at vi skal vandre i dem. (Ef 2:10) A: Vi er Guds verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, / som Gud forut har beredt, for at vi skal vandre i dem. P: Æren den er din, Gud Fader, Sønn og Hellig Ånd

Nr 375 P: Herre, lær meg i din trofasthet, A: Herre, lær meg i din trofasthet, P: for du er min frelses Gud! A: Herre, lær meg i din trofasthet, / for du er min frelses Gud! (Sal 25:5) P: Jeg blir alltid hos deg, Herre, / du har grepet min høyre hånd! (Sal 73:23) Æren den er din, Gud Fader, Sønn og Hellig Ånd!

Nr 376 P: Jesus Kristus, du den levende Guds Sønn, A: Jesus Kristus, du den levende Guds Sønn, (Mt 16:16, 1 Joh 5:12) P: som sitter ved Faderens høyre, / miskunne deg over oss! (Apg 7:56, Rom 8:34, Heb 8:1) A: Jesus Kristus, du den levende Guds Sønn, som sitter ved Faderens høyre, / miskunne deg over oss! P Reis deg til hjelp for oss, Herre,

180 A: og forløs oss for din miskunnhets skyld! (Sal 44:27) P: Æren den er din, Gud Fader, Sønn og Hellige Ånd.

Nr 377 P: I dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss: Gud har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder. A: Gud har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder! (1 Joh 4:10) P: Også vi er skyldige å sette livet til for brødrene! (1 Joh 3:16) A: Gud har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder! / Også vi er skyldige å sette livet til for brødrene! P: Æren den er din, Gud Fader, Sønn og Hellig Ånd. A: Herre, deg takker vi, for i døden ble du gitt på grunn av våre synder og reist opp på grunn av vår rettferdiggjørelse. (Rom 4:25, Jes 51:11, 63:7- 9, Joh 3:15f)

Nr 378 P: Herre, vis meg dine veier! / La meg få vandre i din sannhet! A: Herre, vis meg dine veier! / La meg få vandre i din sannhet! (Sal 25:4f) P: Gi meg et udelt hjerte til å frykte ditt Navn! (Sal 86:11) A: Herre, vis meg dine veier! / La meg få vandre i din sannhet! \ Gi meg et udelt hjerte til å frykte ditt Navn! P: Æren den er din, Gud Fader, Sønn og Hellig Ånd!

ALLEHELGENSDAG – ALLE DE HELLIGES DAG:

Nr 379 P: Jeg hørte en røst fra himmelen si til meg: «Salige er de døde som dør i Herren heretter.» A: «Salige er de døde som dør i Herren heretter.» P: «De skal hvile fra sitt arbeid, for deres gjerninger følger med dem.» (Åp 14:13) A: «Salige er de døde som dør i Herren heretter. / De skal hvile fra sitt arbeid, for deres gjerninger følger med dem». P: Æren den er din, Gud Fader, Sønn og Hellig Ånd.

181 BØNNER

Nattverdbønner Fra Johann Gerhards «Loci communes Theologici» (1610-22). Kilde: Per Jonsson. Tillegg til Luthersk Psalmbok. Malmö 1989. «Mysterier» el «hemmeligheter», benevnelsen brukt om Guds «hemmeligheter» rakt frem i sakramentets skikkelser. Benevnelsen «sakrament» ble vanlig på 1100-tallet, som følge av Augustins oppgjør med donatismen. Kristi sakramentale under skjer uavhengig av mottagerens kvalifikasjon.

EN BØNN AV BASIL «DEN STORE (C 320-79) Allmektige Herre Jesus Kristus, vår Gud, du livets og udødelig- hetens kilde, hele skaperverkets opphav, synlig og usynlig, du den evige Faderens evige Sønn som i din godhets rikdom antok menneskets skikkelse i tidens fylde, du ble korsfestet og gitt for oss utakknemlige og ugudelige, og med ditt eget blod har du gjenopprettet vår syndefordervede menneskenatur. Evige Konge! Ta imot meg, en botferdig synder. Bøy ditt øre til meg og hør mine bønners lyd, for jeg har handlet ille, Herre. Jeg har syndet mot himmelen og mot deg, og er ikke verdig til å rette mine blikk mot din høye Majestet. Jeg har krenket din godhet, overtrått dine bud og ikke gitt rom for dine befalinger. Men du, Herre, er langmodig og mild og full av barmhjertighet. Du har ikke overgitt meg til døden i mine synder, men venter at jeg vender om. Du har i din godhet sagt ved din profet: «Jeg vil ingen synders død, men at han vender om og får leve.» Herre, du vil ikke at dine henders verk skal gå fortapt. Du gleder deg ikke over menneskers undergang, men vil at alle skal bli frelst og komme til kunnskap om sannheten. Så er også jeg din skapning, skjønt jeg ikke er verdig himmelen og jorden og det evige liv, for jeg har underkastet meg synden og hengitt mine lemmer til begjærets slaveri og har ringeaktet ditt avbilde. Jeg elendige forsøker ikke å medvirke til min frelse, men kommer til deg i tillit til din uendelige barmhjertighet. O kjærlighetsrike Herre, motta meg slik du mottok ekteskapsbrytersken, røveren, tolleren og den fortapte sønn. Ta fra meg den tunge syndebyrde, du som tok bort verdens synder og leger skrøpeligheter. Du kaller på dem som strever og har tungt å bære; du kaller dem til deg og gir lindring.

182 Du kom ikke for å kalle rettferdige, men syndere til omvendelse. Så rens meg fra all urenhet til legeme og sjel. Lær meg å leve i din frykt et mere hellig liv, så jeg med god samvittighet tar imot din helliggjørelse og blir forenet med ditt hellige legeme og blod, så du bor og blir i meg med Faderen og Den Helli- ge Ånd. Å, min Gud! La ikke delaktighet i ditt livgivende sakrament bli meg til dom. La meg ikke motta sakramentet på uverdig vis og bli svak til legeme og sjel, men inntil mitt livs siste åndedrag få del i dine hellige gaver til samfunn med Den Hellige Ånd, til reisekost til det evige liv, og til godt forsvar mot din skrem- mende dom, så også jeg blir delaktig i ditt uforgjengelige gode, som du har beredt for alle dem som elsker deg, Herre. I dem er du høylovet i evighet. Amen.

EN BØNN AV AMBROSIUS (C 340-397) Herre Jesus, gi meg nåde til alltid å tro, tale og tenke om dette store mysterium det som behager deg og gagner min sjel. Jeg ber deg: Lær meg ved din Ånd å bruke dette store mysterium med den ærbødighet og æresbevisning, og med den andakt og frykt som er rett og tilbørlig. Amen.

EN BØNN AV JOHANNES CHRYSOSTOMOS (C 347-407) Min Herre og Gud! Du vet jeg er ikke verdig til at du trer inn hos meg, for min sjel er ganske fordervet og forvillet, og ofte faller den. Hos meg har du ikke et sted som er deg verdig, hvor du kan hvile ditt hode. Men siden du steg ned fra det høye, og ydmyket deg selv, og blev ringe for vår skyld, så se til min ringhet. Og siden du lot deg bli lagt i stall og krybbe blant dyr, så for- små ikke min sjels krybbe og mitt besudlede legeme. Og siden du ikke sa nei til å tre inn i Simon den spedalskes hus, så gå heller ikke forbi min sjels bolig, så besmittet av synd. Og siden du ikke støtte bort min like, ekteskapsbrytersken og synderinnen, som kom fram til deg og rørte ved deg, så forbarme deg også over meg, når jeg kommer fram til deg og rø- rer ved deg. Og siden du ikke avskydde hennes urene og avskyelige munn da hun kysset deg, så vend deg heller ikke bort fra min munn,

183 mer avskyelig enn denne synderinnes munn, og bort fra mine urene og skitne lepper og simple tunge, verdt å bli hatet. La i stedet ditt allerhelligste legeme og tilbedelsesverdige blod, lik glødende kull bli meg til helliggjørelse og opplysning, til sunnhet for min plagede sjel og mitt legeme, til lindring for min store syndebyrde, til vern mot alle djevelens angrep, til en avvenning og et hinder for mine onde vaner, til dødelse for mine lyster, til lydighet mot dine bud, til vekst i din guddommelige nåde og til ditt rikes nærvær i meg. Å, Kristus, min Gud! Jeg vil ikke bli fanget av fornuftens ulv som av et villdyr, men kommer til deg i tillit til din uutsigelige godhet, for jeg vil ikke bli skilt fra ditt samfunn, du som hersker og alene er hellig: Hellige min sjel og mitt legeme, min forstand og mitt hjerte, mine nyrer og mitt innerste. Forny meg helt igjennom og stadfest din frykt i mine lemmer. Ta ikke din helliggjørelse fra meg til ingen nytte. Vær du min Konge og Beskytter. Led mitt livs- løp i din fred og gjør meg verdig til å stå med alle dine hellige på din høyre side. Amen.

EN BØNN AV JOHANNES FRA DAMASKUS (C 675-749. E Martin Chemnitz i «Examen Concilii Tridentini».) Allmektige Herre Jesus Kristus, vår Gud, du som alene har makt til å forlate menneskene deres synder, du er mild og god. Så tilgi meg alle de synder jeg har begått, bevisst eller ube- visst. Gjør meg verdig til å motta med tilbedelse dine guddommelige, ubesmittede og livgivende mysterier, ikke til anklage, ikke til straff, ikke til syndenes forøkelse, men til rensel- se og helliggjørelse, som underpant på det kommende liv og rike, til vern og hjelp og avvenning av slikt som står meg imot med mange feiltrinn. Du er barmhjertighetens, medfølelsens og mildhetens Gud. For deg frembærer vi ære med Faderen og Den Hellige Ånd, nå og alltid og i evighetenes evighet. Amen.

184 EN BØNN AV THOMAS FRA AQUIN (C 1225-74) Før kommunionen: Allmektige evige Gud, jeg kommer til din Sønns, vår Herres Je- su Kristi sakrament. Jeg kommer syk til livets Lege, uren til barmhjertighetens Kilde, blind til den evige klarhets Lys, fattig og avkledd til himmelens og jordens Herre, naken til herlighetens Konge. Jeg ber deg, at du i din overstrømmende gavmildhet vil lege min sykdom, vaske bort min urenhet, opplyse min blindhet, kle min nakenhet, så jeg til min frelse mottar englebrødet - konge- nes Konge, herrenes Herre - med stor ærbødighet og ydmykhet, med botferdighet og andakt, renhet og tro. Hjelp meg til å motta – ikke bare Kristi legemes og blods sakrament, men også sakramentets kraft. Allermildeste Gud, hjelp meg på denne måte til å motta din en- bårne Sønns, vår Herres Jesu Kristi legeme, det som han fikk av jomfru Maria, så jeg blir innlemmet i hans underfulle kirke- legeme og regnet blant hans legemes lemmer. Allerkjærest Fader! Nå skal jeg i dette liv motta din elskede Sønn i det skjulte, men la meg en gang for evig se Ham ansikt til ansikt, Han som lever og råder med deg i evighetenes evighet. Amen.

Etter kommunionen (forkortet): Jeg takker deg, hellige Herre, allmektige Fader, evige Gud, at du uten noen min fortjeneste av idel nåde og barmhjertighet har mettet meg - en synder, med din enbårne Sønns, Jesu Kris- ti legeme og blod. Nå ber jeg deg: La ikke denne kommunion være meg til dom, men til forlatelse, til en troens våpenrustning og den gode viljes skjold. La den utviske mine synder, bortta den onde lyst og gi vekst i kjærlighet og tålmodighet, i ydmykhet og lydighet. La den være et sikkert vern for meg mot alle fienders angrep, synlige og usynlige, og bringe den onde lyst til fullkommen ro. La meg leve i samfunn med deg, du den eneste sanne Gud, og la mitt liv få en salig ende. Før meg til det uutsigelige gjestebud, hvor du med Sønnen og Den Hellige Ånd er det sanne lys for dine hellige, og deres evige glede, fullkomne hvile og fred. Ved Jesus Kristus vår Herre. Amen.

185

Forbønn for presten Evige, trofaste Gud, jeg ber deg for min prest og sjelesørger: Hjelp ham til å tale med glede, og med uforferdet mot forkynne ditt Ord i tide og utide, og å forvalte dine hemmeligheter med trofasthet. Hold ham til dette ene å frykte ditt ords rene og klare sannhet over alle ting uten å skjele til gunst eller hat, menneskefrykt eller egennytte. Bevar ham til legeme og sjel, og gi ham kraft til å fullføre sin gjerning. Mitt hjerte og øre må du åpne, så jeg med lyst og kjærlighet lytter til ditt Ord, og øver meg i din hellige viljes tukt uten å bli trett. Hold meg oppe ved din Hellige Ånd i din rette tro inntil enden. Amen.

(Fra J. Habermann: Christliche Gebete 1567.) Kjære Gud Fader i himmelen, hold oss til ditt hellige Ord, og ta det ikke fra oss som fortjent med vår utakk og lettsindighet. Verg oss mot alle sekter og vranglærere. Send oss trofaste og gudfryktige prester til din høst. Gi alle som hører ditt Ord, nå- de til å lytte i ydmykhet til din undervisning og takke deg for den. (Martin Luther.)

Bønn på søndagen (En sammenstilling fra Landstads Salmebog.) O Jesus Kristus, du sanne Gud og menneske, himmelens og jordens Herre. Kom din kristenhet til hjelp på denne dag til fei- ring av din oppstandelse fra de døde. Du som oppstod fra de døde på grunn av vår rettferdiggjørelse, jeg ber deg: Kom ditt ords oss tilhørere til hjelp med din Hellige Ånd. Du rettferdighetens sol, la din soloppgang skinne hvor ditt folk samles om Ord og Sakrament. Gi dine apostlers etter- følgere nåde til å forkynne ditt ord i Den Hellige Ånds kraft og uten menneskefrykt forkynne i ditt navn omvendelse og syndenes forlatelse. Gjør dem som hører ditt ord, rotfestet og grunn- festet i din hellige tro, og nåde til å forsake den onde lyst i eget bryst. La alle våre bønner behage deg, og bær dem frem for din Fader for dine hellige sårmerkers skyld. Kom dine gjester til hjelp med din Hellige Ånd, så de i full tillit til ditt ord, tror syndenes forlatelse for din skyld og mottar ditt

186 høyhellige sakrament lik liv og salighet. Kom snart i din Gud- doms herlighet, synlig for alle, og gi at også vi får være med ditt folk i gleden og hvilen på den nyskapte jord, og for ditt åsyn synge med i Lammets sang. Amen. Ja, kom, Herre Je- sus. Amen.

Eller: Herre Jesus Kristus, du som helliget søndagen med din oppstandelse fra de døde, deg takker jeg for troens hvile i din evige rettferdighet. Kom meg til hjelp med din Hellige Ånd, så jeg bruker denne dag velsignet av ditt Ord, og i den forsamlede menighet tilber deg i Ånd og sannhet. Gi meg nåde til å ta vare på ditt Ord i et rent hjerte, og med deg til gave bære frukt i ut- holdenhet. Amen.

Eller: Herre Jesus, du vår bror og Guds seirende Lam. Miskunne deg over meg. Dine sårmerker drar meg til deg. Jeg ser i Skriftens ord din Faders kjærlighet, nidkjær for sitt verk under fallets kår. Underfull er din lidende lydighet, gitt alle til oppreisning fra døden i våre synder. Nå drar du også meg til din hellige nattverd, for også jeg er døpt til din død. Du er den Gud som gjør under midt i den forsamlede menighet. Du drar meg med ditt hellige legeme og dyre blod, rakt frem i velsignet brød og vin. Høylovet er du. Kom meg til hjelp med din Hellige Ånd, så jeg flyr avgudene og setter all min lit til ditt ord om din gave i jordiske skikkelser. Gjør din glede også til min glede, så jeg ihukommer din død for verdens synder, og sammen med din kirke i himmelen og på jorden synger med i Lammets Sang, deg til evig takk og pris. Bevar oss i din tro så lenge det heter «i dag», så vi med deg til gave tjener deg og venter deg som vår Frelser på Dommens dag. Amen.

187 Bønn for menighetens barn og unge: Allmektige, evige Gud, du som ikke vil at noen av disse dine minste små skal gå fortapt, men ga din enbårne Sønn til frelse fra sine fiender synd, død og satans vold. Du befalte oss i din Sønns munn å komme til deg med barna våre, for himmelriket tilhører dem. Så hør oss i nåde: Velsign og led med din Hellige Ånd menighetens barn og unge. Gi dem å vokse opp i ditt Ords kunnskap, og gi den enkelte frimodighet til å bekjenne din nå- depakt i den hellige dåp. La dine hellige engler verge og bevare dem fra alt ondt, for Jesu Kristi, din kjære Sønns skyld. Amen.

188 SAKREGISTER Nummer-henvisningene gjelder sanger hvor saken er hovedtema.

INNLEDENDE DEL: OM BIBEL OG BEKJENNELSE Sann og falsk teologi 76, 90-91, 98, 100-01, 242-45 Skriften alene 73, 76, 204-05, 243, 287, 294, 296, 298, 306, 325 Kirkens bekjennelse 20, 83, 223 Den bekjennende kirke 171, 188-89, 223, 245, 271-72, 276 Den kjempende kirke 91, 95, 98-100, 244 Lovprisninger (doksologier) 83:6, 132:3, 196:8, 202:8, 214:7, 224:3, 239:6, 293:2, 295:3, 299:4, 310 Gud, vår styrke 85, 96, 133-34, 154-55, 157, 161-63, 171, 199, 201 Gud, vår glede 69-71, 105, 107, 110, 115, 121, 123, 126-29, 132, 134, 150, 152, 154-47, 160-62, 176-78, 189, 191, 198, 203, 214, 222, 224, 239-40, 265, 275, 279-80, 301, 339 FØRSTE PARTEN – De ti Guds bud Verdens skaper og oppholder 1-8, 24-25, 103, 107, 187, 237, 266, 314, 331, 333-34 Syndefall og oppreisning 9, 36, 55, 96, 248 Guds gode skapervilje 23, 86, 252, 78, 252 Hva Gud sier om budene 135, 192, 221-22, 233, 248, 252, 261-63 Lov og evangelium 9, 37, 39, 136, 138, 144-45, 170, 174, 233, 237-40, 248, 252, 261-63 ANDRE PARTEN - Troen Guds Navn 21, 23, 32-33, 42, 67-68, 193, 222, 292, 311 Guds egenskaper Guds hellighet 133, 138, 140, 223:1-6, 299, 311, 340 Guds nidkjærhet 9, 18, 23, 70, 136, 139, 144-46, 149, 170, 232, 239, 268 Guds trofasthet 29, 85, 174, 233, 266, 291, 324, 343, 375 Guds kjærlighet 17.32, 37, 57, 87, 93, 120, 126, 135, 144-46, 175, 187, 194, 256, 263 Virksom alle steder 1-8, 85, 121-130, 200-01 Den treéne Gud 20 (credo), 21 (katekismevia), 42 (engelenes gloria), 70, 83, 204, 223:1-6, 210, 251, 276, 313 Faderen i Treenheten 55, 57, 64, 70-71, 83, 85-87, 11, 187, 191, 193, 221, 245, 255, 263, 266, 303, 314, 320-21 Sønnen i Treénheten 28-30, 41-64, 66-67, 70, 72, 75, 79, 109, 114, 117, 119- 128, 135-163, 168, 184, 197, 199, 123:7-12, 229, 231, 239, 268, 273, 278-79 Ånden i Treenheten 202, 205-07, 210-11, 246, 293-94, 299

189 Den gode Skaperen: Mennesket – mannkjønn og hunkjønn (se Kristi brud) 19, 78, 168, 310-11, 328, 331, 334 Guds gode engler 258-59 Dyrene, se 1-8 Guds forsyn, se verdens skaper og oppholder

ANDRE TROSARTIKKEL - GJENLØSEREN Sønnens fornedrelse: Korsteologi 61, 84, 92-94, 174, 176-80, 189, 202-03, 213, 228, 241, 261, 271-72, 277 Inkarnasjonen – sann Gud og mann (se Kristi brud) 67-68, 113-14, 201, 221-22, 233, 237, 245,292 Gud og menneske i tjenerskikkelsen 28, 62-63, 116-17, 122, 150, 152, 175 Guds forsoning med verden i Kristi død 123, 118, 120, 135, 144-46, 149-50, 158, 165, 241-42, Kristi lidende lydighet menneskets rettferdighet for Gud 42, 110, 121-22, 126, 142, 155, 170, 239-42 Sønnens opphøyelse – hans seier: Nedfart til helvetmaktene 151, 161:2-5, 162:2-4, 163:1-7, 196 Den oppstandne Kristus – vår rettferdighet 28, 47, 96, 126, 151-156, 161-66, 196, 200, 286 Vår rettferdighet ved Faderens høyre 42, 47, 195, 198 Verdens dommer på den ytterste dag 31, 80, 278-80

TREDJE TROSARTIKKEL: OM HELLIGGJØRELSEN Gud Hellig Ånd, hans gjerning og middel 89, 107, 202, 204-07.209-11, 213-14, 293-300 Den gudgitte mulighet til frelse Åndens embete - det hl prekenembetet 65, 70, 91, 168, 170-71, 242 Kall 142, 173, 187, 229, 231, 234, 277, 294, 326 Opplysning 46, 72, 200, 211, 244, 246, 293, 296, 298, 300, 306, 332 Omvendelse 67, 227, 238-39, 241, 253, 261, 268 Troens skriftemål 39, 141-43, 221, 315 Kjærlighetens skriftemål 88, 210-11, 213-14, 230, 236, 238-39, 252-53, 363, 366 Den hl avløsning 141-43, 171-72 Kirketukt 174, 268 Årsaken til verdens rettferdiggjørelse (frifinnelse) 9, 16, 18, 29, 83, 105, 110, 121-22, 124, 150-54, 159-66, 174, 232, 248, 256, 261-68, 265 Troens art – tillit 85, 109, 177, 208, 246, 248, 255-56, 282, 303, 304, 333-34, Troens gjenstand 9, 12, 44-45, 63, 84, 147, 174, 190, 209, 226, 229, 239-40, 273, 287, 326 Troens rettferdighet 17-18, 30, 110, 121-22, 126, 142, 148, 155, 170, 241, 248,

190 256, 265, 286, 333 Veiskillet i rettferdiggjørelsen 9, 11, 17-18, 23, 80, 91, 94, 100, 102-03, 105, 110, 153-163, 174, 206, 232-33 Helliggjørelsen – fornyelsen 17, 36, 87-88, 96, 105, 107, 141, 165, 170, 185, 192-93, 206, 211, 214, 217, 236-39, 261, 263, 277, 298, 325 Den nye lydighet 3, 23, 79, 81, 87, 97, 105, 110, 122, 129-30, 141, 170, 192, 210, 216-17, 231, 254, 261, 282, 287 Nådetid 45, 65, 76-77, 97, 123, 182, 213. 229, 232, 254, 294, 297, 303 Utvelgelsen 187, 207, 217, 232, 256, 262, 271 Synd mot Den Hellige Ånd 108, 231, 273 Guds rike Allmaktsriket 1-8, 132 Herlighetsriket 31, 67, 115, 191, 265, 270, 273-75, 278-79, 284, 307 Nåderiket 77, 95, 134, 168, 171, 175, 180, 222, 223:7-13, 129, 239, 248, 257, 267, 297, 316 Om Guds kirke De helliges samfunn i hellige ting 18, 74, 91, 122, 126-27, 236, 271 Guds tempel 28, 63, 76-77, 105, 207, 215, 295, 313 Guds hus 11, 107, 206, 215, 218, 297 Guds hjord 72, 175, 272, 266 Guds vingård 89, 136, 204 Kristi brud 27, 29, 32, 67, 69, 71, 73, 76, 126, 155, 174, 177, 211, 265, 271, 275, 280, Guds kirkes enhet 82, 88, 100, 150, 171, 193, 216-17, 223, 236, 262-63, 293 Guds kirkes hellighet 139, 165, 185, 193, 217, 236, 371 Guds kirke for alle folk (katolisitet) 169, 216, 253, 270, 291, Guds kirke i tidens løp (apostolisitet) 9, 21, 19, 21, 70, 99, 131, 212, 223, 245, 248, 263, 272, 276, 281, 343 Andre emner Det levende håp 34-35, 67, 100, 103, 109, 123, 126, 129, 134, 147, 150, 157, 163, 178, 190, 194, 239, 256, 262-68, 273, 295, 337 Årvåkenhet 33, 91, 165, 182, 280, 290, 333 Frelsen fra fortapelsen – Guds straffedom over satans rike 9, 59, 80, 106, 111, 150, 174, 194, 201

TREDJE PARTEN – HERRENS BØNN Kristen bønn - Guds verk (opus Dei) 49, 87, 90, 96, 172, 185-88, 193, 202-03, 205-08, 210, 214. 246. 249, 273, 293, 296, 299, 301, 303-04 Guds barns bønner 26, 36-37, 39, 61, 65, 79, 81, 85-86, 93, 99, 101-06, 109, 118, 120, 122, 125-26, 141-44, 166, 171, 174, 176, 178, 190-91, 193-94, 240, 246, 248, 254-55, 259, 273, 281-83, 285-87, 293-300, 310-21, 324 Guds bønnesvar på syndens nød 9, 16-17, 22, 29, 45, 47, 63, 78, 144-46, 150, 162, 174, 180, 201, 209, 212-15, 233, 217, 239, 273

191 Herrens Bønn 192 Påkallelse 81, 143, 176, 187, 190, 193, 339 Første bønn 21, 42, 107, 132-33, 201, 221-22, 237, 292, 311, 340 Andre bønn (se Guds rike, ovf) 115, 134, 201, 213, 257, 267, 278, 313, 316 Tredje bønn 7, 20, 29, 70, 79, 94, 96, 104, 116, 123, 130, 134-35. 138, 149- 50, 174, 238, 248, 254, 264, 268, 326 Fjerde bønn 3, 7, 24-25, 124, 220, 237, 260, 331, 333-34 Femte bønn 9, 39, 47, 59, 67, 93, 155-57, 211, 256, 290, 301 Sjette bønn 9, 213, 227, 254, 281 Sjuende bønn 93, 115, 118, 246, 258, 260, 277, 327, 339 Lovprisning (doksologi), se ovf Den Hl Treénhet

FJERDE PARTEN – Dåpens hellige sakrament Sakramentene – evangeliet i ytre skikkelser 21:4-5, 28, 34:5, 64:3-7, 77:5, 99:2, 107:4, 125:6, 171-72, 204, 297 Dåpens nødvendighet 9, 11-18, 69-70, 157-58, 172, 217, 257 Den hellige Treènhets gjerning i dåpen 21:4, 69-70, 187, 206-07 Guds nådepakt i dåpen 17-18, 22:3, 50:8, 110, 163;8, 183, 225, 229, 246, 263, 265, 313, 317 Dåp av spedbarn Dåpens rette bruk 22, 46:7, 93-94, 110, 122, 138, 165, 174, 183, 190, 218, 238, 255:3, 256, 263, 271, 317, 372 Det selvbilde som dåpen gir De troendes prestedømme SKRIFTEMÅLET: Troens skriftemål (nattverdberedelse) 39, 141-43, 312 Kjærlighetens skriftemål 88, 130, 192-93, 212-14, 216-17, 210, 230-31, 236, 238-39, 252-53, 363, 366 Det private skriftemål - Den hl avløsning tilsagt den enkelte 39, 141-43, 168, 171-72 Kirketukt 174, 268

FEMTE PARTEN – HERRENS HELLIGE NATTVERD Den sakramentale handling 123-26 Den sakramentale forening 123-26 Nattverdens nytte 127-30 Nattverdgjestene 119, 121, 129-30, 171, 175, 185 Sykebesøk, sognebud 109, 119-20, 147, 281-88 Ihukommelsen (anamnesen) under Herrens Nattverd: 124-126,

192 Adgang til Herrens Nattverd Misbruk 253 ----- Andre sanger: Til åpning 291-301 Til avslutning 302-09 Viser for små 310-22 Konge og fedreland 329-31 Morgensang 332-34 Aftensang 335-339

FORFATTERE OG OVERSETTERE Abildsnes, Willy, prest. 1939-2015. 20, 47, 52, 111, 279 Allen, James, skotte 14 Ambrosius, Aurelius, c 340-397, erkebiskop i Milano 47, 111 Anna Sophia av Hessen-Darmstadt, 1638-1683. 287 Arrebo, Anders Christensen, 1587-1637, biskop i Trondheim, avsatt, senere sogneprest i Vordingborg på Sjelland. 198 Bergendahl, J Pedersen 240 Blix, Elias, 1836-1902, professor i semittiske språk, kirkeminister 1884-1888 5, 38, 184, 235, 330 Boye, Birgitte Cathrine f Johannessen, 1742-1824, dansk. 17, 43, 209, 241, 325 Brinch, Iver Dideriksen, 1665-1728, norsk-dansk. 129 Brorson, Hans Adolph, 1694-1764, biskop i Ribe. 1, 6, 18, 26, 29, 32, 37, 46, 49, 59, 60, 65, 67, 71, 79, 84, 101, 104, 128, 132, 170, 174, 180, 187, 195, 197, 203-04, 207-08, 229, 232, 250, 252-53, 256, 265-66, 274, 283 Clausnitzer, Tobias, 1618-1684, svensk feltprest under 30-årskrigen. Konsisto- rialråd i Weiden, Øvre Pfalz. 12, 300 Claussen, Martha f Rasmussen, 1815-1845, dansk-amerikansk prestekone. 309 Dass, Petter, 1647-1707, sogneprest Alstadhaug, Helgeland. 12, 112, 124, 133-34, 147, 217, 281, 331 Decius, Nicolaus, c 1485-1546, tysk. 152 Denicke, David, 1603-1680, konsistorialråd i Hannover. 174 Dick, Sigismund Christian, 1815-1882. 155 Efraim Syreren, d 378, ”Den Hellige Ånds harpe”. Predikant og hymnedikter. Bekjempet gnostiske villfarelser. 28

193 Friderichsøn, Johan, 1603-1641, dansk. 68 Freylinghausen, Johann Anastasius, 1670-1739. 29 Gotter, Ludwig Andreas, 1661-1735, tysk. 37, 105 Gerhardt, Paul, 1607-76. 18, 32, 85, 120, 135, 144, 207, 220, 232, 256 Gramann (Poliander), Johann, 1487-1541, rektor ved Tomas-skolen i Leipzig, prest i Königsberg. 221 Grundtvig, Nikolai Fredrik Severin, 1783-1872, titulærbiskop, grunnleggeren av folkehøyskolen i Norden, salmedikter. 8, 11, 13-14, 33, 56, 86, 92, 99, 115, 119, 160-61, 196, 205, 212, 218, 257, 302 Grünwald, G 277 Hegelund, Morten, d ca 1565, dansk. 289 Heermann, Johann, 1585-1647, prest i Köben, Schlesien, salmedikter. 72, 118 Hubert (Huber), Konrad, 1507-1577, luthersk predikant og diakon i Strassburg. 103, 298 Huitfeldt, Birgitte Christine f Kaas, 1682-1761. 251, 255, 50, 254, 338 Ingemann, Bernhard Severin, 1789-1862, lektor og direktør ved Sorø Akademi, Danmark, skald og historiker. 51, 54, 262, 292 Jensen, Gustav, 1845-1922, stiftsprost i Kristiania. 185, 206, 219, 261, 267, 329, 340 Jonsson, Per, 1928-98. Historiker, prest i Den Ev Luth Bekj kirke 123, 136, 258, 313 Jonæsøn, Søren, 1656-1717, dansk. 189, 210, 293 Kampmann, Henrik, 1750-1828, dansk. 201 Kingo, Thomas, 1634-1703, biskop i Odense, salmebokutgiver. Åtte Luther- oversettelser. 9, 15, 25, 40-41, 48, 63, 69, 73, 75-78, 82, 88-90, 94, 97, 106, 114, 116, 125, 127, 131, 146, 163-65, 167-68, 172-73, 175-76, 178, 188, 192, 200, 202, 205, 227-28, 230, 236-38, 248, 254, 263, 286, 332, 334 Knopken, A 107 Knudsen, Børre, 1937-2015. Biskop «Strandebarm prosti» 16, 34, 157-58, 171, 194, 280 Knudsen, Jakob, 1858-1917, dansk, 7 Kolmodin, Israel, 1643-1709, ekstraord prof Uppsala, superintendent Visby i Sverige. 2 Landstad, Magnus Brostrup, 1802-1888, sogneprest Sandeherred, Folkevise- samler, salmebokutgiver (autoris 1869). 25 Luther-oversettelser, hvorav 4-5 fra Kingo. Over halvparten originale bidrag. 2-3, 10, 22-23, 26, 30-31, 39, 44-45, 49, 51, 55, 57, 64, 69, 70, 74, 80, 83, 84, 95, 102, 106, 123, 127, 130, 138, 142-43, 153, 162, 169, 182, 191, 193, 201, 213-14, 217, 220-23, 225, 234, 239, 243-44, 249, 260, 273, 275, 277, 280, 284-85, 287, 296-98, 301, 303, 308, 324-25, 336

194 Laurinus d e, / Laurentius Laurentii, 1573-1655, rektor Söderköping, prost Häradshammar, Linköping stift. 231, 275 Laurentius Petri 194 Liebenberg, Michael Fredrik, 1767-1828, dansk. 233 Luther, Martin, 1483-1546, dokor i Den Hellige Skrift, reformator. 20, 23, 44, 47, 48, 57, 70, 95, 98-100, 102, 122, 130, 138, 150, 153, 162, 193, 213-14, 223, 244, 285, 290 Löwenstern, Matthäus Apelles, 1594-1648, tysk. 269 Maurus Rabanus, c 776-856, abbed i Fulda, erkeb Mainz, hymnedikter. 214 Melanchton, Philip, 1497-1560, professor i gresk, Wittenberg. 259 Mentzer, Johann, 1658-1734, tysk. 251 Mollerup, H P 1895, dansk 199 Mortenssøn, Claus (Tøndebinder), 1499-1575, prest, reformator i Malmö. 239 Muri, Sigurd 1927-99, arkitekt, forfatter 322 Neander, Joachim, 1650-1680, skolemann, reformert predikant i Bremen, salmebokforfatter og koralkomponist. 4, 264 Nicolai, Philip, 1556-1608, sogneprest Hamburg, salmebokforfatter. 66, 280 Nordahl Brun, Johan, 1745-1816, biskop i Bergen. 156, 166, 177, 211, 245, 276, 306, 323 Notke, Balbulus (den stamme), ca 840-912, benediktinermunk St Gallen, Sveits. Lærer og litterat. 138 Oldenburg, Theodor Wilhelm, 1805-1842, dansk. 61, 294 Palladius, Peder, 1503-1560, dansk. 260 Perronet, Edward, 1726-1792, engelsk. 199 Prudentius, Aurelius Clemens, 348-413, romersk embetsmann, hymnedikter. 289 Rambach, Johann Jacob, 1693-1735, tysk. 17, 250 Reimann, Georg, 1570-1615, professor i Königsberg. 258 Rinckart, Martin, 1586-1649, erkediakon Eilenburg i Sachsen. 224 Ringwald, Bartholomäus, c 1530- c 1599, sogneprest i Langenfeld, Branden- burg. 171, 210 Rist, Johann(es), 1607-1667, dikter, sogneprest i Wedel a d Elbe, Holstein. 264 Rostgaard, Frederik, 1671-1745, dansk. 93, 144 Sandell, Carolina (Lina) Vilhelmina, 1832-1903. Teolog, forfatter. 314, 335 Schirmer, Michael, 1606-1673, conrector i Berlin. 293 Schneegaas, Cyriacus, 1546-1597, prest i Friedrichroda, Thüringer-wald. 64 Scriver, Christian, 1629-1693, overhoffpredikant Quedlinburg, oppbyggelsesfor- fatter. 338 Selnecker, Nikolaus, 1530-1592, superint. Leipzig. Medvirket til Konkordie-

195 formelen. 99, 303, 324 Skaar, Johannes Nilsson, 1828-1904. Biskop. 159, 190 Spengler, Lazarus, 1479-1534, byrådssekretær i Nürnberg. 9 Speratus, Paul, 1484-1551, biskop i Pomesanien. 239 Sthen, Hans Christensen, 1544-1610, dansk. 34, 109, 339 Stone, Samuel John, 1839-1900, engelsk sogneprest. 271 Svebak, Kåre (= utg), f 1939-. Sogneprest, statsstipendiat. 9, 21 v 5, 28, 34, 37 v 5-8, 44 v 11, 63, 83 v 6, 109 v4, 110 v 2, 121, 125 v 11, 123 v 2+4, 125 v 11, 126, 130, 158 v 4, 159, 170 v 5, 185, 189 v 1-2, 194, 202 v 8, 241 v 2, 242, 246 v 4-6, 258, 259, 260, 313 v 3, 315 v 1. 321, 337. Bearb. nærmere 100 sanger. Swedberg, Jesper, 1653-1735, prof, dompr Uppsala, biskop Skara. Salmebok- utg. 303, 304 Thomas fra Aquin, 1225-1274, dominikaner, ”doctor angelicus”. 123 Thomissøn, Hans, 1532-1573, sogneprest Vår Frue kirke, København. Utgav Den danske Psalmebog 1569. 36, 58-59, 70, 75, 81, 93, 103, 113, 115, 152, 216 Timm, Herman Andreas, 1800-1866, sogneprest Store Magleby, Amager. 247 Vogel, Hans, c 1525-1567, tysk. 3 Walther, Johann, c 1496-1570, kantor i Torgau, hoffkapellmester i Dresden, Lu- thers medarbeider og koral-komponist. 279 Weisse, Michael, 1488-1534, prest i Landskron, Böhmen, utgav de böhmiske brødres første salmebok 1531. 290 Weissel, Georg, 1590-1635, sogneprest i Königsberg. 30 Werner, Georg, 1589-1643, sogneprest i Königsberg. 189 Wexels, Wilhelm Andreas, 1797-1866, prest ved Vår Frelsers kirke i Kristiania, salmedikter og oversetter. 105, 141, 254, 265, 270, 276, 289 Wexelsen, Inger Marie Lycke, 1832-1911. 50 Wordsworth, Christopher, 1807-1887, biskop i Linco’n, England. 313 Ægidius, Bertel Christian, 1673-1733, dansk. 231, 246, 299

196 Sanger med endret begynnelse (nr)

Den signed’ dag, o Frelser blid 260 Lover den Herre 4 Du som Veien er og Livet 183 Mig lyster nu at trede 69 Eg veit i himmelrik ei borg 34 Nu beder vi den Hellig Ånd 213 Folkefrelsar til oss kom 111 Nu kjære menige kristenhet 140 Frykt, mitt barn, denne sanne Gud Nu lover Herrens navn 213 21 O hellige Treenighet 337 Gud Faders navn og ære 77 O hoved, høit forhånet 144 Her kommer dine arme små 46 O Jesus Krist, min Herre kjær 127 Her ser jeg et tålmodig lam å gå 107 O kjæreste sjel, opp å våke 165 Hvor deilig skal Guds ki77rke stå Om himmelriks rike vi tales ved 116 236 Op, gledes alle, gledes nu 41 Hvor kan jeg noksom skjønne på Op søteste sang 129 172 Synge vi av hjertens grunn 3 Hvor det er godt å lande 181 Sørg, o kjære Fader, du 255 I arme syndere, å kom 231 Så vil vi nu sie hverandre farvel 309 I denne søte juletid 59 Takk, Gud, det tror jeg visst og vet I himmelen, i himmelen 275 286 I kristne som bekjenner 189 Til slutning så rekker vi broderskaps Jeg vil meg Herren love 36 hånd 308 Jesus, Jesus, Jesus sikter 79 Vreden din avvend, Herre Gud i nåde Kom hit til meg, enhver især 277 268 La meg nå din forblive 324

SANGREGISTER Nummer-henvisninger A D Abraham fikk klar beskjed 327 Deg være ære 154 Akk Fader, la ditt Ord og Ånd 205 Deg, Herre, vil vi prise 36 Aldri er jeg uten våde 97 Deilig er jorden 53 Alene Gud (englenes gloria) ’ 152 Den blomstertid nå kommer 2 All lov og pris og ære bør 267 Den gode Gud i miskunnhet 259 Alle kristne fryde seg nå 52 Den Herre Krist i dødens bånd 162 Alles øyne venter på deg, Herre 24 Den kristne kirke 217 Apostlene satt i Jerusalem 213 Den lyse dag forgangen er 349 Av Adams fall fordervet er 9 Den nåde Gud har oss beredt 263 Av dypest nød 102 Den store hvite flokk å se 275 Av hjertet taler dårens munn 108 Den tro som Jesus favner 84 B Der mange skal komme 80 Be for oss, o Krist 186 Det kimer nå til julefest 56 Bred dina vida vingar 336 Det lakker nå mot aften bratt 99 Bryt frem, mitt hjertes trang 37 Det skal ei skje ved kraft 207 Din dyre ihukommelse 126 Din, o Jesus, din å være 61

197 Du folk som «kristent» kalles vil 18 Guds Sønn er kommen 239 Du kom til dåpens vann 16 Gå under Jesu kors å stå 146 Du ledet frem 329 H Du som freden meg forkynner 148 Han er oppstanden, store bud! 151 Du være lovet, Jesus Krist 57 Han stod med guddomsglansen 92 Dype, stille 295 Hellig, hellig, hellig 340 E Hellig Ånd, du største gave 207 En frelser er oss født i dag 43 Henover jord et pilgrimstog 272 Èn Gud og alles Fader 263 Her er Guds hus 297 En himmel ny og nyskapt jord 275 Her kommer dine svake små 46 Enhver som tror og bliver døpt 15 Her lignes trengselstiden 179 En søndag morgen 262 Her ser jeg et uskyldig lam 135 Er Gud for meg, så trede 257 Herodes, hvi reddes du 75 Et barn er født i Betlehem 58 Herre Gud, ditt dyre Navn 133 Et lite barn så lystelig 62 Herre Jesus Krist 109 F Herre Jesus, gledens kilde 178 Faller på deg motgangs hete 208 Herre, bevar og velsigne din aker 325 Far, verden, far vel 227 Herre, hvor skal vi gå hen 119 Farao nådde oss 158 Herre, jeg hjertelig ønsker 87 For Jesu fot falt Peter ned 234 Herre, jeg må klage 247 Fra fjord og fjære 54 Herre, jeg òg vil meg føye 228 Fra himlen høyt r 44 Herre, tal, din tjener hører 287 Fra himmelen opprunnen er 66 Hjelp oss, o Gud! 172 Fryd deg, du Kristi brud 67 Hjerte, la deg ei innbille 232 Frydetonen 155 Hos deg, o Jesus, sent om natt 225 Frykt og elsk den sanne Gud 21 Hos Gud er bare glede 177 G Hva er det for en snekke 82 Hva kan oss komme til for nød 107 Gi deg, min kjære sjel, til ro 187 Hvor fager skal Guds kirke stå 236 Gi Kristus ære, takk og pris! 130 Hvor Gud meg fører 104 Gi, o Gud, jeg aldri glemmer 188 Hvor liflig er det dog å gå 164 Gjør døren høy, gjør porten vid 30 Hvor liflig og hvor yndig 170 Glade jul, hellige jul! 51 Hvor salig var det brudepar 78 Gled deg, mitt hjerte 35 Hvor stor er dog den glede 76 Gud Fader har skapt meg 310 Hvorledes skal jeg møte 32 Gud har fra evighet givet 201 Hør en lovsang, høye himler 131 Gud hegnet seg en vingård inn 89 Hør, dere som bekjenner 189 Gud signe 330 Hør, Under stor 63 Gud, hold oss oppe 100 Høylovet, Jesus Krist, Guds Lam! 199 Gud, la oss i din kunnskap 19 I Gud, når du til regnskap kaller 143 Gud, sign vår konge god! 329 I dag skal allting sjunge 195 Guds kirkes dør er i vår dåp 11 I denne glade juletid 59 Guds kirkes grunnvoll ene 271 I dine hender, Fader blid 303 Guds Ord det er vårt arvegods 302 I fred vil jeg nå fare hen 285 Guds rike, aller dyrest skatt 267 I Jesu Navn 62

198 Ingen er så trygg i fare 314 Kom, Hellige Ånd, Herre Gud 169 Israels hyrde, Jakobs Gud 47j Kom, Konge, kom i morgenglans 278 J Kom, Ord fra Gud med ånd og liv 296 Ja, det blir godt å lande 181 Kom, Sannhets Ånd, og vitne giv 205 Jeg borger er i himmelrik 34 Korset vil jeg aldri svike 180 Jeg er frelst og dyrekjøpt 17 Krist stod opp av døde 160 Jeg er så glad hver julekveld 50 Kristus kom med vann og blod 12 Jeg er tegnet i Guds hånd 71 Kyrie eleison 137 Jeg lyster nå å trede 69 Kyrie eleison!; (botslitani) 140 Jeg løfter opp til Gud min sang 31 L Jeg ser deg, o Guds Lam 197 La denne dag, o Herre Gud 323 Jeg står for Gud 142 La meg for alltid være 324 Jeg synger julekvad 55 La oss be til lysets Fader 245 Jeg takker Gud for kristentro 83 Lille Guds barn, hva skader deg? 8 Jeg vet meg en søvn i Jesu navn 288 Lov og pris og evig ære 276 Jesus er kongen min 316 Lovsyng Herren, han er nær 292 Jesus lever! Du er Livet 183 Lovsyng vår Herre 4 Jesus lever, graven brast! 156 Lær meg, Gud, min synd å kjenne 39 Jesus, dine dype vunder 118 Løft hode opp, all kristendom 33 Jesus, du er den himmelveg 184 Løst fra gamle trelldomsbånd 262 Jesus, Frelser, vi er her 300 M Jesus, gi seier 96 Maria hun er en jomfru ren 113 Jesus, Herre, på ditt Ord 233 Med bønn jeg støv og mull 191 Jesus, jeg vil kjenne deg; 315 Med Jesus vil eg fara 235 Jesus, Jesus, Ham alene 79 Med Salems* barn i tempelhall 28 Jesus, livets rike kilde 265 Med sorgen og klagen 289 Jesus, lær du meg å bede 186 Meg tjener alle ting til gavn 237 Jesus, som iblandt oss står 166 Mektigste Kriste 269 Jesus, styr du mine tanker 318 Midt i livet finnes vi 138 Jesus, åpne du mitt øre 254 Milde Jesus, dine hender 317 Jorderikets løser, kom! 111 Min Faders Navn og ære 77 K Min glede i min Gud jeg har 240 Kirken den er et gammelt hus 218 Min hjertens glede kommer 279 Kirken er til moder kåret 217 Min Jesus, du min sjeletrøst 176 Kjenner du ham 312 Min Jesus, grunn til all vår lyst 250 Kjære barn, hvor stor er dog 22 Min sjel og ånd oppmuntre deg 200 Kjære Fader, du velsigne 313 Min sjel, min sjel, lov Herren 221 Kjæreste Jesus, jeg ville 112 Mitt eneste håp 157 Kjærlighet er lysets kilde 86 Mitt folk, hva har jeg gjort 136 Kom alle, hver og en! Å, kom 231 Mitt hjerte alltid vanker 49 Kom hit og hør de ti budord 23 Måne og sol, vann, luft og vind 311 Kom hit til meg» 277 N Kom nå hit kun med de små 13 Naglet til et kors på jorden 145 Kom nå, sjeler dyrekjøpte 196 No livnar det i lundar 5 Kom, Hellig Ånd 214 Nå bør ei synden mere 94

199 Nå er frelsens dag opprunnet; 45 O Jesus, herlighetens håp 273 Nå fryd deg, kristne menighet 150 O Jesus, på din alterfot 125 Nå har jeg funnet ; 226 O Jesus, som har elsket meg 120 Nå har jeg vunnet 283 O Jesus, troens dyre skatt 174 Nå kommer bud fra englekor 114 O Jesus,for din dyre død 122 Nå la oss be Gud Hellig Ånd 213 O Krist, du sanne lys og vei 72 Nå la oss takke Gud 224 O Kriste, du som Lyset er 337 Nå lovsyng Herrens Navn 222 O la din Ånd nå med oss være 14 Nå lukker seg mitt øye 221 O Lue fra Guds kjærlighet 209 Nå lukker solen sitt øye 320 O nådens sol og sete 105 Nå nærmer seg vår pinsefest 202 O sjelehyrde, Gud og mann 175 Nå rinner solen opp 334 O store Gud (Te Deum) 223 Nå skal ei synden mere 238 Om alle mine lemmer 281 Nå tenner vi det første lys 322 Om himlenes rike vi tales ved 115 Når dagen atter sender 319 Om salighet og glede 198 Når meg min synd vil krenke 93 Opp alle folk på denne jord 353 Når vi i største nød mon stå 81 Opp alle som på jorden bor 220 O Opp, alle ting 1 O du min Immanuel 128 Opp, gledes alle, gledes nu 41 O Fader vår i himmelrik 193 Opp, jublende sang! 129 O Gud, av himlen se hertil 244 Opp, min sjel, for sol er oppe 332 O Gud, din spott 243 Opp, møt din Herre glad i hu 129 O Gud, fornuften fatter ei 101 Opp, se dagen nå frembryter 29 O Gud, hvor er du mer enn 6 Opp, Sions hyrder, sov nå ei 91 O Gud, på nåde rik og stor 298 Oppløft ditt syn, du kristensjel 74 O Gud, som har din kirke; 331 Oppstandelsen og Livet visst 153 O Gud, som tiden vender 65 Over Kedron Jesus treder 116 O Guds Lam (Agnus Dei) 139 Overmåte fullt av nåde 132 O Hellig Ånd, med nådig hånd 246 P O Hellig Ånd, du skatt 210 På Gud alene 282 O Hellig Ånd, kom til oss ned 293 På Herrens tempel bygges 215 O Herre Gud, din lære 90 På Tabor* uten skygge 241 O Herre Krist, deg til oss vend 299 Påskemorgen slukker sorgen 161 O Herre Krist, din kongemakt 171 R O Herre, la ditt rike 134 Ren og rettferdig 110 O Herre, som både begynner 190 S O Herre, som med Guddoms 295 O hjertens ve 149 Salig er de døde hine 284 O Hode, høyt forhånet 144 Saligheten er oss nær 67 O Jesus Krist som manndom 194 Se hvor Jesus alle vegne 167 O Jesus Krist, jeg flyr til deg, 327 Se, hvor nå Jesus treder 117 O Jesus Krist, vår Herre kjær 127 Se, solens skjønne lys 338 O Jesus, du all nådes vell 230 Sion, pris din saliggjører 123 O Jesus, for din alterfot 124 Sions vekter hever røsten 280 O Jesus, født av jomfru skjønn 64 Skal kjærlighet sin prøve stå 252 O Jesus, gjør oss ganske små 249 Skriv deg, Jesus, på mitt hjerte 304

200 Slukt er dagens lyse flammer 336 Vi nå begraver denne kropp 290 Som den gyldne sol frembryter 163 Vi pløyde og vi sådde 7 Store Gud og frelsermann 40 Vi tror (Credo) 20 Store Profet 264 Vidunderligst av alt på jord 257 Stå fast, min sjel, stå fast 60 Vil vi her vår korte tid 192 Syng for Herren, hele verden! 291 Vær trøstig, Sion, Jesu brud 73 Syng nå ut av hjertens grunn 3 Våkn opp og slå på dine 333 Sørg du for meg, Fader kjær 255 Våkn opp, du som sover 182 Så er da dørene tillukt 168 Vår Gud han er så fast en borg; 95 Så skal dog satans rike 106 Vår Herre kom til Jordans flod 70 Så tro og god 173 Vår trengsel, hvor besværlig 203 Så vil vi hverandre 309 Vårt fat, vår duk er alt beredt 25 T Æ Takk, Gud, av Ordet ditt 286 Æren er Guds (Englenes Gloria) 42 Takk, Gud, som lar oss kjenne 259 Å Til deg alene, Herre Krist 103 Å, at jeg hadde tusen munne 251 Til ditt hus med takkesang 10 Å, hvor salig å få vandre 307 Til slutning så rekker vi 308 Å, Jesu grav 159 U Å, kjære sjel, fall ydmyk ned 248 Underlege ting å sjå! 38 Å, kjæreste sjel, opp å våke 165 Uverdig er jeg, Herre 141 Å, kristne som tør trede 88 V Å, lytt nå til, alt folk 229 Var Gud ei med oss denne tid 98 Å, salig den Guds Ord har hørt 306 Velsignet dag, o Frelser blid 260 Å, tenk når en gang samles 270 Velt alle dine veie 85 Å, var min sjel av takk så full 219 Vend bort din vrede 268 Ånd over ånder 211 Vi Kristus lover hver og en 48

201