2 0 ja ep ie h 1 Nr 2 2020 9 9 Daerpies 7 Åarjelsaemien gærhkoeplaerie – 2 0 Sørsamisk kirkeblad 1 7 Sydsamiskt kyrkoblad Dierie

Maajeööhpehtimmie Bielie 6 Psykisk helse blant unge samer Side 13

Att sätta ont Sid 16 Samiskt kulturpris Elsa Laula kneblet Side 2 till Henrik Barruk Sid 17 Uppgörelse med historiska kränkningar Statens övergrepp ska nu utredas I juni 2017 beslöt Stortinget tiderna varit delaktiga i att på i Norge att tillsätta en san- olika sätt undertrycka minori- nings- och försoningskom- teten, dess språk och dess kultur. mission för både samer och I mars 2020 beslutade reger- kväner för att utreda följderna ingen att tillsätta en kommitté i av förnorskningspolitiken. I form av en sannings- och förso- ningskommission för att granska Sverige kommer samer och Er Elsa Laula og hennes sak nå kneblet og bundet? kränkningar och övergrepp mot tornedalingar, kväner och lan- FOTO: KRISTIAN RØDVAND/VEFSNNO tornedalingar, kväner och lan- talaiset att ha skilda sannings- talaiset. Kommittén ska utreda kommissioner. den assimileringspolitik som Gemensamt för tornedalingar, bedrevs av svenska staten under Elsa Laula kneblet kväner och lantalaiset är 1800- och 1900-talen samt verka att de alla har eller har haft för att minoritetens historiska Statuen av Elsa Laula Renberg i sammenhengen med utbyg- meänkieli/kvänska som språk. erfarenheter synliggörs. i Mosjøen ble surret inn i lasso gingen av Øyfjellet vindkraft- Syftet är att bidra till att ge og kneblet. Det er ikke offentlig verk. Jillen-Njaarke reinbeite- minoriteten en kollektiv upprät- kjent hvem som stod for denne distrikt har flyttlei i området Tornedalingar, kväner och lan- telse, främja försoning och mot- aksjonen, men ifølge nettavisen som blir berørt av utbyggingen. talaiset var precis som samerna verka att något liknande händer VefsnNo var aksjonen godkjent Vindkraftverket er uønsket av bosatta i Sverige långt före i framtiden. av både kunstneren og Elsa Laula flere og 3. juni stengte aksjonis- den nuvarande svenska stats- Renbergs familie. ter anleggsveien for utbyggerne. bildningen. Såväl staten som Aksjonen ble utført natt til fri- den svenska kyrkan har genom LISBETH HOTTI gjøringsdagen 8. mai, og skjedde EINAR SØRLID BONDEVIK

Hindringer for reinens flyttleier I Øyfjellet i Vefsn kommune i stenges, men Kongen kan samtykke for vurdering av saker som kan Ble LMD kontaktet i forbindelse Nordland starta arbeidet med i omlegging av flyttlei og i åpning påvirke reindriftas areal og flytt- med oppstarten av utbyggingen? veganlegget til vindkraftanleg- av nye flyttleier når berettigede leier. Vi kan få henvendelser fra – Vi ble ikke kontaktet før get opp i april. Dette medførte interesser gir grunn til det. Loven mange ulike instanser, sier Floor. OED endret på NVE sitt ved- utfordringer for vårflyttinga i gir ikke et absolutt vern av rein- tak om stans i anleggsarbeidet. Jillen-Njaarke reinbeitedistrikt. driftsområder og flyttleier, men ØYFJELLSAKEN I ettertid er det etablert kontakt det er kun departementet ved En svært aktuell sak nå er utbyg- som foregår på politisk nivå, sier Litt lenger sør på Helgeland statsråden, som Kongens utø- gingen i Øyfjellet. I konsesjons- Floor. har vegbygging også skapt vende myndighet, som kan opp- vilkårene for vindkraftutbyg- utfordringer for flyttleia til heve et slikt vern og fastsette gingen er flyttleia nevnt. Siden OEDS ARBEID nabodistriktet, Voengelh- enringer. det ikke er oppnådd noen avtale I sitt endringsvedtak viste OED Njaarke reinbeitedistrikt. Der mellom utbygger og reinbeite- til utbyggers økonomiske tap ved har man nå etter samtale med LMDS ROLLE distriktet, bestemte NVE som utsettelse. Det ble ikke vist til fylkesmannen og utbygger Avdeligsleder ved LMD Morten har gitt konsesjon til byggingen reindriftsfaglige vurderinger. Vi kommet fram til en løsning Floor sier at fylkesmannen som at anleggsarbeidet måtte stoppe har også henvendt oss til OED for som ble godkjent av i Land- reindriftsmyndighet er den som opp fire uker fra midten av april kommentarer til deres arbeids- bruks- og matdepartementet i første omgang ser til at dette til midten av mai for vårflyt- rutiner generelt og Øyfjell- (LMD). vernet blir overholdt. tinga. Vedtaket ble påklaget av saken spesielt, men fikk ikke svar – Videre kan fylkesmannen til utbygger til Olje- og energi- på dette før bladet gikk i trykken. Flyttleier har sterkt juridisk vern kontakte vårt departement for departmentet (OED) som gav i reindriftslovens §22 som sier at vurdering. Også andre departe- utbygger medhold i klagen og Reindriftens flyttleier må ikke ment kan henvende seg til oss gjorde endringer i vedtaket. EINAR SØRLID BONDEVIK 2 Daerpies Dierie Gieries lohkijh! Fortvilelse i fjellet "Tjaaaaa - hva skal man si. "Fleire har delt opplevinga av å driva rundt. Fleire har delt opplevinga Ingen tror vel det er tilfeldig av å driva rovdyrfòring. Det er at binner legger seg i hi mitt i rovdyrfòring. Det er ei vond oppleving ei vond oppleving med tanke reinens kalvingsland, for så å med tanke på dyra ein har i flokken, på dyra ein har i flokken, og det komme ut med unger når de er vanskeleg med tanke på å nyfødte reinkalvene er som og det er vanskeleg med tanke på å forvalta ein reinflokk og ha eit mest sårbare. Dette er ei binne forvalta ein reinflokk og ha eit utbyte utbyte av arbeidet. med en årsunge. Vi har også av arbeidet. BETRE FORVALTNING ei binne med to fjorårsunger i Aina Bye avsluttar sitt innlegg reinflokken vår." slik: "I vårt land har rovdyrene Slik innleier fotograf og rein- at dei må spara dei yngste barna om forvaltninga. Det er mange prioritet foran reinen vår. Det driftsutøvar i Tjåhkere sïjte Aina frå å sjå alle kadavera etter rov- bilder vi ikkje trykker i bladet. kjennes meningsløst å drive med Bye eit innlegg på si nettside ai- dyra sitt virke. "– Det gjør vondt Bilder av kalvar utan hovud, en av verdens beste matproduks- naturfoto.no . Ho har teke fine i sjelen når du ser reinsimla samlingar av drepne kalvar eller joner når så mye går til rovdyra!" bilete av bjørnane – binne og springe rundt den døde kalven sundrevne reinkadaver. Slike Reindrift er og skal vera meings- ungar – men kjenner på uroa og sin og forsøker vekke den," fortel bilete blir tildels delt på sosiale fullt, både som kultur og som vanskane med bjørn og andre ho til nrk.no. medier og dei finst i Noreg hjå næringsveg. Det er å oppfordra rovdyr. Ho skriv vidare: "... rein- Statens naturoppsyn for å kunne myndigheter til å lytta til rein- kalvene blir jaga av bjørn, jerv og BRUTALE SCENER vurdera tap og erstatning. Slike drifta – og andre beitenæringar – kongeørn. Vi finner i heldigste Det er Aina Bye sitt bjørnebilde bilete fortel om den kanskje så det blir slik gjennom ein betre fall rester av de drepte kalvene." vi har på framsida av Daerpies hardaste delen av det å vera rein- praksis i rovviltforvaltninga. Dierie. Det er eit dyr som er driftsutøvar. Det er ei psykisk VERNAR BARNA kjent og høyrer med samisk (og belastning som kjem i tillegg til Litt lengre nord i Byrkije sijte norsk/svensk) kultur og natur. eit hardt fysisk og tidkrevjande fortel Ragnhild Sparrok Larsen Men det er grunn til å spørja arbeid som til tider går døgnet EINAR SØRLID BONDEVIK

Arrangement på vent – og på nett Distribusjons- I denne utgaven av Daerpies samisk konfirmantleir i Sverige og sett mulighetene der. Men problemer Dierie er det svært få arrang- som er utsatt. I Norge måtte også større møter og konferan- ement vi kan fortelle fra. Samisk kirkeråd avlyse sin all- ser – "webinar" - har blitt gjen- i Norge Pandemien har forandret samiske leir i mars. nomført. måten vi kan være sammen Saemien Åålmege planlegger Fordelen med webinar er at Vi må beklage at årets første på. Alt av arrangementer har per i dag å gjennomføre sin leir de er tilgjengelige uavhengig utgave av Daerpies Dierie ikke fram til nylig blitt avlyst eller for konfirmantene i august, men av hvor man befinner seg. Som nådde fram til våre norske abon- uten å kunne ha en avsluttende regel blir de også liggende til- nenter. Utgivelse av bladet skjedde utsatt. Det rammer på en spe- konfirmasjonsfeiring. Ellers blir gjengelig i lengre tid framover. like etter av Norge vart stengt siell måte i våre områder. det en spennende høst. Spen- Vi må uansett forholde oss til ned på grunn av pandemien, og For mange er nettopp det komme nende i forhold til hvordan situasjonen som den er og gripe det kan ha vært forklaringen på sammen svært viktig. Der kan pandemien utvikler seg, og spen- de (nye) mulighetene som åpner at distribusjonen stoppet opp et man drøfte saker som opptar det nende i forhold til hvordan – og seg. Og så gleder vi oss til å sitte sted mellom trykkeriet i Sverige samiske samfunnet, og som man hvor mange – arrangement blir sammen med en kaffekopp – og postverket i Norge. ikke like lett kan ta opp hver på avholdt til høsten. Det kan bli også nærmere enn 1 meter. Vi får derfor en dobbel utsen- sitt sted. Det er godt å være flere en travel høst og vi skal ta igjen delse denne gangen til norske sammen, i tillegg til det å møte alt som er utsatt! Men mye har adresser med både nr. 1 og nr. 2 i kjente og prate om løst og fast. også forgått på internett. Mange samme forsendelse. I bladet kan man lese om har fått innføring i nett-møter EINAR SØRLID BONDEVIK RED. DD

Samiska vinjetter i Daerpies Dierie Första sidan:

Orre saernieh: Nyheter Åssjalommesh: Tankar, andakt En binne med årsgammel bjørnunge har hi midt Gieries lohkijh!: Kära läsare! Gie jïh gusnie årroeminie: Vem och var i reinbeitedistriktet. Noere almetjh: Barn, ungdom Kultuvre: Kultur FOTO: AINA BYE Guvvie: Porträtt Doen jïh daan bïjre: Lite av varje Guktie ussjedem: Hur jag tänker

3 Samiska rådets uppdrag har förändrats

Samiska rådet har funnits sedan kommit fram i Vitböckerna att det är viktigt att tydligt visa miljö. Framförallt är det vik- 1996. Idag utses rådets ledamö- startar en intern process inom den samiska närvaron i våra kyr- tigt att förstå att det samiska ter av Kyrkostyrelsen efter för- Svenska kyrkan i syfte att en kor i Sverige, bland annat genom levnadssättet och livsbeting- slag från Luleå och Härnösands gång för alla göra upp med de samiska konstnärliga utsmyck- elserna är knutet till land och stift, Sametinget, Sámi Nuorra, mekanismer och strukturer som ningar utförda av samiska konst- vatten och naturresurser och Kyrkostyrelsen och Biskopsmö- funnits bakom det samlade för- närer och hantverkare. renen som förutsättningar för tet. Som rådgivande organ till trycket som utövats mot sam- Idag finns det i Härnösands det samiska folkets livsstil. erna av både staten/kyrkan. domkyrka ett samiskt altare i Även den samiska teologin och Kyrkostyrelsen på nationell nivå Samiska rådet har också Mariakapellet. samiska andligheten är knutet har rådets uppdrag förändrats varit delaktigt i framtagande I närheten av altaret finns också till det samiska förhållningssät- med åren. Här berättar ordfö- av Nomadskoleboken i vilken biskopens stav utställd, den har ett tet till naturen och renen. rande Ingrid Inga om det mång- enskilda samer berättar om vilka tydligt samiskt formspråk. Både Kyrkostyrelsen har på ini- facetterade engagemang rådet konsekvenser kyrkans förtryck altaret och staven är tillverkade tiativ från Samiska rådet gett har i Svenska kyrkan. har haft för enskilda samer ända av samiska hantverkare. Samiska Teologiska kommittén inom Rådets verksamhet och uppdrag fram till idag. rådet vill se att det kommer fler Svenska kyrkan ett uppdrag att är både brett och mångfacet- Samiska rådet har härutöver samiska konstnärliga utsmyck- påbörja ett arbete om samisk terat. Rådet medverkar idag i initierat ett flertal samiska kärn- ningar i domkyrkor och kyrkor i andlighet och teologi. Svenska kyrkans arbete med frågor tillsammans med Kyr- Sápmi samt i övriga Sverige. samhällsaktuella frågor som rör kostyrelsen i syfte att förbättra KONFIRMATIONSLÄGRET det samiska folket t ex konse- relationerna mellan det samiska UTBILDNING Samiska konfirmationslägret är kvenserna av klimatförändringar folket och Svenska kyrkan. Inom en inte avlägsen framtid ett av Sápmis största samiska för rennäringen och samiska kommer alla kyrkliga böckerna mötesplatser för samiska konfir- näringar, skogscertifieringsfrå- SAMISKT KYRKOLIV vara översatta till de tre största mander och familjer. Konfirma- gor, rättsfrågor ur ett urfolks- Samiskt kyrkoliv är mer än guds- samiska språken. Frågan som då tionsundervisningen är också ett perspektiv, ILO-konvention 169 tjänster och kyrkliga handlingar. oundvikligen uppstår är "Finns av de få tillfällen där samisk and- och inte minst i arbetet med att Även Svenska kyrkans diakonala det präster, diakoner och annan lighet och samisk teologi dryftas öka kunskapen och förståelsen arbete, barn- och ungdomsar- kyrklig personal som kommer och synliggörs. På senare tid för samisk teologi och andlig- bete och själavårdsarbetet är vik- att använda sig av de till samiska har också konfirmationslägret het, översättningar av kyrk- tiga delar i samiskt kyrkoliv. Här översatta kyrkliga böckerna?" och blivit en viktig pusselbit i liga böcker till samiska språket, kan inte nog poängteras vikten Från Samiska rådet sida har Svenska kyrkans önskan om för- samisk konfirmation, samiska av att samiska språket används vi kunnat konstatera att om soning med det samiska folket. kyrkodagar, utdelning av kultur- särskilt bland äldre samer men samiskt kyrkoliv ska kunna Därför har Samiska rådet pris, verksamhets- och ekono- även i barn- och ungdomsverk- utvecklas är det angeläget att framfört krav till Kyrkostyrel- miska frågor. samhet. berörda stift som ansvarar för sen att de ekonomiska förutsätt- En förutsättning för samiskt utbildning aktivt medverkar till ningarna för det årliga genom- VITBÖCKERNA kyrkoliv är att kyrkliga böcker att rekrytera samer till utbild- förandet av Samiska konfirma- En av de mest angelägna frå- finns på de olika samiska språ- ning av präster, diakoner och tionslägret måste säkerställas. gorna som Samiska rådet är och ken. Det finns i dag en psalm- annan församlings-personal. har varit delaktigt i under senare bok på lulesamiska och i höst Samiska rådet har också föresla- KVARLEVOR OCH ÅTERBÖRDANDE år är framtagandet av Vitböck- kommer en psalmbok på nord- git att Svenska kyrkan utformar Idag finns samiska kvarlevor för- erna – en vetenskaplig antologi samiska. En psalmbok på syd- riktade insatser för få samer att varande vid 11 statliga museér, om Svenska kyrkans historiska samiska kommer att publiceras påbörja sådana utbildningar. universitet och Karolinska insti- relation med det samiska folket. under 2021. tutet. I likhet med Ärkebiskop Ärkebiskop Antje Jackelén Bibeln finns sedan 2019 i TEOLOGI OCH ANDLIGHET Antje Jackelén anser Samiska säger i förordet till Vitböckerna: sin helhet översatt till nordsa- Naturligtvis finns det en samisk rådet att det är ovärdigt att ”Under lång tid kunde eller miska. Översättningen av bibel teologi och samisk andlighet. samiska kvarlevor som samlats ville vi inte förstå, se eller höra de till lule- och sydsamiska pågår. För att förstå samisk teologi och in av rasbiologer och andra fort- samiska historierna och minnena Delar av Kyrkohandboken finns samisk andlighet är det nöd- farande ligger kvar på institutio- av det förflutna. Det gör ont att nu översatt till nord-, lule och vändigt att kunna förstå vad nerna. Därför har Svenska kyr- ta in att kyrkan inte agerat gott sydsamiska språket. Andra vik- begreppet samisk kultur inne- kan genomfört två rundabords- utan har bidragit till och legitime- tiga markörer för den samiska bär för oss samer och att sätta samtal med alla berörda aktörer rat förtryck och på det viset vål- närvaron i Svenska kyrkan är in detta i ett kontext om samisk för att tillmötesgå det samiska lat lidande. När vi har svikit det att kyrkan är lyhörd för samiska andlighet och teologi. folkets begäran om repatriering samiska folket har vi också svikit önskemål vid dop, konfirmation, Samisk kultur skiljer sig från av alla samiska kvarlevor. oss själva och Gud”. vigsel, begravningar, för samisk majoritetssamhällets begrepp För mig som ordförande i jojk/musik och samiska kyrk- av kultur. I samisk kontext SKOGSCERTIFIERING Samiska rådet är det angeläget liga traditioner inom Svenska omfattar samisk kultur både Alla stift utom Luleå och Här- att den mörka kunskapen som kyrkan. Samiska rådet tycker kultur, kulturarv och kultur- nösands stift har anslutit sig till 4 Orre saernieh

Ingrid Inga. FOTO: MARIE BIRKL det skogscertifieringssystem som initiativ till att Kyrkostyrelsens önskemål om att Samiska rådet verksamhet både brett och kräver samråd med urfolk/ren- arbetsutskott arbetar för att även återkommer med en fördjupad mångfacetterat. Rådets leda- näringen. Övriga stift i Svenska Luleå och Härnösands stift anslu- begäran om motivering för ev möter är representerade i olika kyrkan är anslutna till ett skogs- ter sig till skogscertifieringssyste- framtida ställningstagande. arbetsgrupper och bidrar till att certifieringssystem som heter met FSC. Kyrkostyrelsen har gett öka förståelsen för och kunska- FSC, eller till både FSC och till det generalsekretaren i uppdrag att se SAMISKA KYRKODAGAR 2021 per om samiska folket och dess konkurrerande systemet PEFC. över anslutningen till FSC. Samiska råden i Sverige, Norge förutsättningar inom Svenska Skillnaden mellan systemen är och Finland har beslutat att de kyrkan. att FSC kräver att skogsägare ska RÅDETS FRAMTIDA ROLL samiska kyrkodagarna ska hållas samråda med urfolk. Sådana krav Enligt internationell urfolks- i Ánar/Enare i juni 2021. INGRID INGA ställer inte PEFC rätt anges rätten till självbe- Som jag inledningsvis nämnde ordförande för Samiska I Svenska kyrkans utredning stämmande som grundläggande är Samiska rådets uppdrag och rådet i Svenska kyrkan «Samernas rätt att bruka Svenska princip- vilken slås fast i arti- kyrkans mark - en studie av kel 3 i urfolksdeklarationen. nationell och internationell rätt» Att skydda rätten för urfolk att av Marie B Hagsgård konstaterar själva få bestämma över politisk ETT FINT MINNE utredaren att för Svenska kyrkans status och att fritt få driva sin del berör en tillämpning av ILO- ekonomiska, sociala och kultu- FRÅN DOPET konventionens bestämmelser den rella utveckling är viktigt mot Härnösands stift ger en del av kyrkans mark i Härnösands- bakgrund av att just dessa möj- dopgåva i form av ett och Luleå- och Västerås stift som ligheter historiskt sätt fråntagits halssmycke till de samer ligger inom renskötselområdet. urfolk världen över. som döps i stiftet. Utredarens slutsats är att Med detta som bakgrund har Svenska kyrkan kan som mark- Samiska rådet tagit initiativ till Kontakta din församling ägare välja att direkt tillämpa är att se över Samiska rådets för mer information. internationell rätt i sin markan- framtida roll och status inom vändning. Svenska kyrkan. Kyrkostyrel- Samiska rådet har därför tagit sens arbetsutskott har framfört 5 Maajeööhpehtimmie jïh mov åssjalommesh dan bïjre

Buerie biejjie! Mov nomme Jenny- åtneme gosse manne åarjelsaemiengïelem Krihke Dragsten Bendiksen, manne noereskuvlesne lohkim. Manne onterdem leam 19 jaepien båeries. Daelie tjoerem learohkh mah maajeööhpehtimmiem maajeööhpehtimmiem utnedh. Manne aerebe åtneme kaanne jienebh sïjhtem dijjese tjaeledh guktie manne lïereme. Gellie åarjelsaemien learohkh ussjedeminie ööhpehtimmien bïjre. maajeööhpehtimmiem åadtjoeh juktie vaenie lohkehtæjjah mah åarjelsaemiengïelem lohkehtieh. Dannasinie ussjedem gellie VARKI GAPTJELIDH learohkh mah maajeööhpehtimmiem aerebe Njoktjen 12. biejjien reerenassem åtneme åarjelsaemiengïelem lïeredh aaj nænnoesti gaajhkide skuvlide. Dellie buektiehtieh ööhpehtimmiem gåetesne skuvlh Nöörjesne edtjieh gaptjedh. Don daelie utnedh gosse gaajhkh skuvlh leah biejjien manne tentamenem daaroengïeline leeseldahkesne. tjeelim. Tsåahka 12 mijjen lohkehtæjja

klaassetjïehtjelasse tjaangi jïh mijjese PRIVAT FOTO: BÅÅSTEDE SKUVLESE jeehti: “Mijjieh libie sjïere bïevnesem Manne tuhtjem hijven gåetesne årrodh åådtjeme. Reerenasse lea aadtjegh ringkedh mejtie sïjhtebe maam akt gihtjedh. jïh ööhpehtimmiem gåetesne utnedh. preessekonferaansem åtneme. Reerenassen Aaj tuhtjem ånnetje geerve orreme Onterdem bööremes skuvlesne årrodh. almetjh jiehtieh dah sijhtieh gaajhkide oktegh lohkedh jïh lïeredh. Daelie tjoerebe Tuhtjem bööremes mov lohkehtæjjide skuvlide koronavijrusen gielhtie gaptjelidh. mijjieh learohkh jïjtjh soejkesjidh. Mijjen skuvlesne soptsestidh jïh gaavnesjidh. Mijjieh ibie daejrieh mij heannede juktie sïejhme skuvlebiejjie lea tsåahka 8-15, Suehpeden 7. biejjien, reerenasse nænnoesti daate voestes aejkien dåaran minngelen mohte daelie ij gie munnjien jiehtieh gaajhkide skuvlide vihth rïhpestidh reerenasse lea nænnoestamme skuvlh tjoerem tsåahka 8 tjuedtjielidh jïh jïh båetije våhkoen åadtjobe bååstede edtjieh gaptjedh”. Dan biejjien raejeste aelkedh lohkedh. Naan aejkien mov lea skuvlese båetedh. Medtie göökte askh mijjieh libie maajeööhpehtimmie åtneme. maajeööhpehtimmie tsåahka 8 jïh dellie libie ööhpehtimmiem gåetesne åtneme. tjoerem daam ööhpehtimmiem dåeriedidh. Gellie learohkh, eejhtegh jïh lohkehtæjjah VÆJKELE LOHKEHTÆJJAH Ij leah gellie lohkehtæjjah mah sijhtieh ussjedieh göökte askh lea guhkies boelhke Manne leam minngemes jaepien tsåahka 8 tjuedtjielidh jïh lohkehtidh. maajeööhpehtimmiem utnedh. Mohte Plassjen jåarhkeskuvlesne lohkeme Juktie daelie mijjen lohkehtæjjah aaj saetniesvoete lea gellie åarjelsaemien jïh tuhtjem hijven maehtieh ånnetje jïjtjh veeljedh learohkh tjuerieh maajeööhpehtimmiem maajeööhpehtimmiem gåessie dah sijhtieh gellie jaepiej utnedh. utnedh, mohte aaj maajeööhpehtimmiem ånnetje geerve. utnedh. Naan aejkien ibie EADTJOHKE LEAROHKH Manne tuhtjem maajeööhpehtimmiem Dannasinie tuhtjem mijjieh joekoen mijjen lohkehtæjjah utnieh, mohte tjoerebe aavrehke orreme juktie ibie tjoerh joekoen væjkele jïjtjh lohkedh jïh maajeööhpehtimmiem abpe jaepiem orreme orre vuekiem soejkesjidh jïh gyjhtelassh vaestiedidh. utnedh, goh gellie learohkh tjuerieh. lohkehtidh. Mijjen skuvlesne ovmessie Mijjen aaj leah ovmessie Göökte askh ij leah dan soe guhkiem jis ööhpehtimmie-sijjieh provhkebe. Mijjen aejkiemierieh gåessie ussjedibie man gellie jaepieh naakenh leah Canvas jïh Skype. Gåabpatjahkh tjoerebe tekstide lohkehtæjjide seedtedh. åarjelsaemien maanah jïh noerh tjuerieh buerie ööhpehtimmie-sijjieh juktie Naan aejkien tuhtjem ånnetje geerve maajeööhpehtimmiem utnedh. mijjen lohkehtæjjah maehtieh videove- soejkesjidh maam tjoerem voestegh darjodh. gaskestallemem lohkehtæmman provhkedh. Mijjen lohkehtæjjah aaj væjkele mijjine MAAJEÖÖHPEHTIMMIE GÏELINE JENNY-KRIHKE gaskestalledh jïh mijjieh maehtebe dejtie Manne maajeööhpehtimmie aerebe DRAGSTEN BENDIKSEN

Sammendrag Mine tanker om fjernundervisning 12. mars fikk vi beskjed om at regjeringen undervisning, mye pga. det sosiale i tillegg der med fjernundervisning har vart lenge hadde stengt alle skolene i Norge. Fra den til kontakten med lærerne. Jeg tenker også og at vi snarest trenger å få elevene tilbake dagen har vi hatt digital undervisning, også at elever med samiskundervisning gjen- på skolene. Jeg mener at vi er heldige som kalt hjemmeskole eller fjernundervisning. nom fjernundervisning kanskje er bedre bare har hatt hjemmeskole i 2 måneder. Det har gått fint å ha fjernundervisning, rustet og har en slags ekstra kompetanse Dette på grunn av at mange samiskelever ettersom vi på skolen bruker digitale platt- angående den hjemmeundervisningen vi må ha fjernundervisning i flere år, og at vi former å kommunisere på. Samtidig synes har nå. Det har kommet fram at mange bør være takknemlige for at vi kan gå på jeg det er mye bedre å være på skolen å ha foreldre, lærere og elever synes at to måne- skolen og ha fagene vi har.

6 Noere almetjh Årets konfirmation skjuts upp till jullovet

Coronapandemin har gjort det med gemensamt nyårsfirande. omöjligt att genomföra årets Tanken är också att föräldrarna samiska konfirmandläger i ska vara med på konfirmations- Sverige enligt de ursprungliga dagen i Burträsk kyrka den 6 planerna. I stället erbjuds ung- januari. domarna ett nytt koncept för – Vi vill att föräldrarna ska sin konfirmation. kunna vara en del av ungdomar- nas konfirmation. Men natur- – Alla som vill ska få chans att ligtvis är vi medvetna om risken konfirmera sig, säger lägerchef att gränsen för hur många per- Nils-Johan Labba. soner som får samlas kan finnas Till årets konfirmandläger hade kvar. Då får vi lösa det på något 58 ungdomar anmälts. Tillsam- sätt, säger Nils-Johan Labba. mans med de unga konfirmand- ledarna och de vuxna ledarna INTE MÖJLIGT VÄNTA innebar det att lägerledningen Att skjuta upp läger och kon- planerade för att ta emot cirka firmation till nästa sommar har 90 personer under två sommar- inte varit ett alternativ. veckor. Coronapandemin med – Det skulle innebära runt 120 restriktionerna för stora sam- ungdomar, med både årets och lingar, längre resor och möten nästa års konfirmander tillsam- med människor från olika delar mans. Det skulle helt enkelt av landet gjorde detta omöjligt. inte vara genomförbart. Det är Lösningen som mejslats fram så många olika saker som måste under våren innebär att konfir- vägas in, men framför allt skulle manderna delas upp i mindre det vara jättesvårt att få fram så grupper som samlas på fyra olika många ledare som krävs och det platser, geografiskt valda utifrån skulle bli omöjligt med lokaler, närhet till deras bostadsorter. säger Nils-Johan Labba. Grupperna samlas under en Luleå stift är huvudansvarig långhelg i oktober. för det samiska konfirmand- lägret i Sverige. I styrgruppen KONFIRMATION I JANUARI för lägret finns även Härnösands Resten av lägret genomförs stift, kyrkokansliet och Samiska under jullovet och då är för- rådet i Svenska kyrkan. Lägerchef Nils-Johan Labba hoppas att konfirmander och föräldrar uppskattar att årets läger genomförs, om än på ett nytt sätt. hoppningen att alla fyra grup- – Det sämsta beslut vi kan tvingas ta skulle vara att ställa in konfir- per ska kunna samlas på Edelviks mandlägret helt, säger Nils-Johan Labba. FOTO: FOTO: ELLEN BERIT DALBAKK Folkhögskola som vanligt, nu KAJSA ÅSLIN Frost 2 i bokform på samisk

Filmene Frost og Frost 2 har Heidi Birgitta Andersen og Ellen rikanske urbefolkningen utgis fått et stort publikum over hele Bull Jonassen har levert på hvert på lulesamisk denne uka. "Frog verden. I Frost 2 er elementer sitt språk. Trøndelag fylkeskom- Girl" av Paul Owen Lewis hand- fra samisk miljø tydelig med i mune har finansiert oversettel- ler om en ung jente som må ut en historie utviklet av Disney sene med støtte fra Sametinget. på et farlig oppdag for å beskytte i samarbeid med ressursgrup- Disneys landsbyen sin. Den unge studen- UNGDOMSBOK PÅ SØRSAMISK film Frost 2 ten Ole-Fredrik Vándar debute- pen "Verddet", etablert av de kommer i Laila Stiens korte ungdomsbok rer som oversetter, og boka heter nordiske sametingene. bokform. "Ei jente på scooteren" fra 1999 "Tsuobbunejtsusj" på lulesamisk. En bok med handling fra fil- kommer i sørsamisk overset- skovterenïejte" - "Laara og scoo- Den utgis av Árran lulesamisk men er nå utgitt både på nord- telse. Laara gleder seg til vårflyt- terjenta". Boka gis ut av Gïelem senter i samarbeid med Trønde- samisk, lulesamisk og sørsamisk ting med reinen, men tenker like nastedh på Snåsa. lag fylkesbibliotek. av Egmont forlag, som står for mye på søte Elin i klassen. Åse alle Disney-bøker i Norge. Over- Klemensson fra Namsskogan … OG PÅ LULESAMISK KILDE: PRM TRØNDELAG setterne Berit Margrethe Oskal, har oversatt boka til "Laara jïh En legende fra den nordvestame- FYLKESKOMMUNE 7 Cecilia Persson, dramatiker: ”Teater är ett språk – från hjärta till hjärta”

Cecilia Persson är dramatikern som tror på teaterns terapeutiska kraft och konflikten som drivkraft i framförandet av en berättelse. Nu har hon arbetat som ledare för Åarjelhsaemien Teatere i Mo i Rana i över sex år. Men hemma är nog alltid fjällbyn Hosjöbotten mitt i Tossåsens sameby.

I början av maj när den här inter- Fakta om sin barndom och förhållan- tande arbete som pågick i det vjun görs är teatern stängd och det till den menighet hon växt tysta, som socialarbetare arbe- den planerade föreställningen upp i. Jag har hjälpt till med tade han ju under sekretess. med premiär i juni är skjuten på dramatiseringen, säger Cecilia Det var först för två år sedan framtiden. Men coronapande- Cecilia Persson, 55 år Persson. när hennes pappa dött som Ceci- min har inte gjort Cecilia sysslo- Ledare för Åarjelhsaemien lia fullt ut insåg vad hans arbete lös. Genom sin sambo är Cecilia Teatere sedan 2014. EN DUBBELHET inneburit. aktiv i Jillien Njaarke sameby. Nu Utbildad vid Umeå Sin egen uppväxt beskriver – Jag började läsa hans dag- har hon precis kommit tillbaka universitet Cecilia som att hon har levt i två böcker, där beskrevs en verklig- från fjället där vårens kalvning där hon läst världar, med en slags dubbelhet. I het som vi andra inte haft inblick pågår. I år är kalvning kraftigt en master- dag ser hon det som en rikedom. i. Det var gripande berättelser störd av omfattande vägbyggen examen i De två världarna kommer av och jag var ganska uppriven efter och en planerad mycket omfat- Drama, teater, föräldrarnas så olika bakgrun- att ha läst dem, berättar hon. tande vindkraftpark i området. film och Samisk der. Pappan var sydsame från Genom pappans arbete kom – Øyfjellets vinkraftpark går kultur. Har även gått en kurs i den lilla jämtländska fjällbyn familjen att flytta från Hosjö- rakt genom renbetesland och vi att skriva dramatik vid Nordens Hosjöbotten i väglöst land. Som botten, de bodde en period i upplever oss jagade ner från fjäl- Folkhögskola, Biskops Arnö och yngst i syskonskaran fick han Kiruna och sedan i Östersund. let. De låtsas som att samerna läst journalistik vid Mittuniver- åka Stockholm för att studera. Men de vistades mycket i fjäll- inte existerar här, säger Cecilia sitetet. Mamman växte upp i en hög- byn ändå. Det var där tryggheten Persson. Bosatt i Trofors, söder om Mo borgerlig familj i Östpreussen, fanns. Det är där Cecilias rötter Hon är engagerad i rörelsen i Rana. Rötterna finns i Hosjö- flydde den ryska fronten under fortfarande är stadigt fästa. som vill resa motstånd mot botten i Tossåsens sameby, Åre andra världskriget och kom så kommun. vindkraftutbyggnaden i Norge. småningom till Sverige. De möt- KRISTEN UPPVÄXT Temat tas också upp i föreställ- tes som två främmande fåglar i Tryggheten kom från gemen- ningen Giertine – vem äger vin- mycket svårt – skeende. Den köket på en folkhögskola, stor skapen och solidariteten mellan den? som har premiär i septem- handlar om Tysfjordsaken som kärlek uppstod och det unga samerna i byn. Trygghet kom ber, ett samarbete med Nordland avslöjades 2016 när elva kvin- paret flyttade från Stockholm också från den kristna miljön Teatre. nor och män gick ut i media och till pappans fjällby. med söndagskola och aftonbön. berättade om systematiska våld- – Efter kriget och upplevel- Såväl hemmet som byn prägla- TEATERNS KÄRNA täkter mot barn och vuxna, över- serna som flykting upplevde hon des av aktivt troende människor. För Cecilia i det självklart att grepp som pågått i flera genera- det som hon fick en ny familj hos – Det var inget påträngande, teater ska byggas på konflikt. tioner i samisk och laestadiansk samerna, säger Cecilia Persson. inget dogmatiskt eller dömande. – Det är teaterns kärna. Det miljö i det mindre samhället. Det handlade mycket om rätt måste finnas en rejäl konflikt i en I föreställningen berättar en PAPPAN EN PIONJÄR och fel, människors lika värde. historia för att man ska komma ung kvinna om sin uppväxt i Cecilias pappa kom att arbeta För mig handlar kristendomen framåt, för att det ska bli rörelse, Tysfjord, i ett hem med miss- som diakon för Evangeliska fos- om kärlek och rättvisa, säger säger hon. bruk och övergrepp. terlandsstiftelsen (EFS), hans hon. Hon räds inte svåra ämnen. – Jag hoppas kunna ge exem- kall var det sociala arbetet bland Men även här finns en kon- Den föreställning som skulle pel på hur teatern kan ha en tera- samer. Cecilia beskriver det som flikt. haft premiär nu i juni berät- peutisk funktion. Det är hennes ett pionjärarbete. – Som tonåring var jag bitter tar om ett annat verkligt – och historia och röst, hon berättar – Det var ett stort och banbry- över det som kyrkan gjort mot 8 Guvvie

När intervjun görs har Cecilia Persson precis kommit tillbaka från fjället där vårens kalvning pågått och den här sötnosen föddes. Genom sin sambo är hon aktiv i Jillien Njaarke sameby. FOTO: TOM ANDRÉ OSHEIM

samerna historiskt, övergreppen aftonbön tillsammans. När hon var på plats och hon fångades. storyteller”, till att skriva eller som kyrkan och staten stod för blev sjuk var det en trygghet med – Det var en stor upplevelse dramatisera teater och till att tillsammans. Det var en riktigt aftonbönen. för mig. Där såg jag att kon- leda en teaterensemble. tuff uppgörelse för mig. Det är – Nu har jag ingen annan som sten, scenkonsten speciellt, – Nu handlar det om att få andra många unga som brottas med det förstår begreppet barnatro. Det talar från hjärta till hjärta. Den upp på scenen för att berätta, för- i dag också. Kyrkan har en skuld är väl något om att lägga sina är ett språk. För mig som hade klarar hon. att betala, behöver göra rätt för bekymmer i händerna på en ett svagt samiskt språk blev det I framtiden hoppas hon kunna sig i dag, säger hon. högre makt. Det gör inte att man extra starkt, säger hon. jobba ännu mer med det konstnär- inte har ansvar själv, men ibland – Men sedan var det en lång liga, att få hjälp med allt det admi- EN TUNG PERIOD blir det egna ansvaret lite för och krokig väg innan jag själv nistrativa som ligger i rollen som Aftonbön händer det fortfa- stort, säger Cecilia Persson. hamnade på teatern. ledare. Och någon gång i framti- rande att hon ber. Hennes båda den kanske hon flyttar tillbaka till föräldrar och hennes enda syster FRÅN HJÄRTA TILL HJÄRTA EN MODERN ARENA Hosjöbotten. dog med korta mellanrum för Vinterdrömmen var en teater- I dag ser hon teater som en – Jag har ambitionen att flytta två-tre år sedan. Det har varit en föreställning som en gång på modern arena för samisk tradi- hem, i varje fall litegrann. Men just svår period i Cecilias liv. 1980-talet gavs utomhus i sam- tion, samiskt berättande och nu känns det tungt när jag åter- – När det varit tunga dagar och band med Jokkmokks marknad. samisk andlighet. Hon har gått vänder dit. Saknaden efter dom jag känner vanmakt på kvällen, Cecilia beskriver den som en stor från att först pröva vingarna som jag mist känns som allra mest då. då ber jag aftonbön. När min manifestation med ett 100-tal skådespelare, ”jag var ingen bra syster låg på sjukhus, då bad vi personer som medverkade. Hon skådespelare men jag är en bra KAJSA ÅSLIN 9 Hallå där, Mikael Jonasson, ordförande i Lättare fira Frostviken-Hotagen sameför- ening, som med anledning av coronapandemin tvingats ställa in föreningens alla arrangemang gudstjänst på i Ankarede under midsommar- helgen. Vad gör du nu i midsommar? – Jag bor i Blåsjön och har bara sydsamiska några kilometer till Ankarede, Coronapandemin innebär att så jag åker nog dit ändå. Jag kan midsommarfirandet i Ankarede, På pingstdagen togs nya över- ken ska firas mer när fler kan tänka mig att folk som finns här som brukar samla mellan 700 sättningar av kyrkohandboken delta. i närheten ändå åker dit, för att och 900 personer, ställts in i år. – För det här är verkligen värt – Det fanns inget annat att göra, i bruk i Svenska kyrkan. Nu träffas på lite avstånd förstås. att fira. Nu kan fler delta i guds- säger Mikael Jonasson, ordfö- finns den översatt till fem rande i Frostviken-Hotagen nationella minoritetsspråk: fin- tjänst på sitt hjärtas språk, säger Hur känns det att behöva ställa biskop Eva Nordung Byström. sameförening. FOTO: ROBERT EKMAN ska, meänkieli, nordsamiska, in? Kyrkohandboken beskriver lulesamiska och sydsamiska. – Det är lite vemodigt, det plats under nästa sommar, det är hur olika gudstjänster går till, kommer nog att bli en konstig en aktivitet som också ställts in Alla de nya översättningarna och innehåller de fasta bönerna midsommar. Det har aldrig hänt i år. togs emot i pingstdagens guds- och sångerna i till exempel en tidigare att vi ställt in men det Gudstjänsten i Ankarede tjänst i Uppsala domkyrka. I högmässa, ett dop, begravning fanns inget annat att göra. kapell är inte inställd. Den Härnösands domkyrka upp- eller en vigsel. genomförs som vanligt på mid- märksammades samtidigt den Det pågår även ett arbete med Vad hoppas du på nu? sommardagen klockan 11, med de sydsamiska och den finska över- att översätta handboken till – Att vi kan fira midsommar hänsyn till de speciella omstän- sättningen. På grund av corona- teckenspråk samt fyra varieteter som vanligt nästa år. Vi håller digheter som gäller under coro- pandemins begränsningar blev av romani. på att göra om vårt äldsta fören- napandemin. det en gudstjänst av mindre ingshus till ett museum, och det Sedan slutet av mars är sam- format. Planen är att handbo- KAJSA ÅSLIN vill vi inviga nästa midsommar. mankomster med mer än 50 per- Vi har också ansökt om att få soner förbjudna i Sverige. förlänga vårt jubileumsprojekt Sjeltie så att vi kan ha guider på KAJSA ÅSLIN

Samiske kirkedager under planlegging Det planlegges for neste års FOTO: EINAR SØRLID BONDEVIK samiske kirkedager i Enare. Dette blir femte gang kirke- dagene arrangeres, og andre Sjeltie overtar gang man samles i finsk del av Sapmi. Også i 2009 ble kirke- dagene arrangert i Enare. Majavatn kapell Tema for neste års samling er Aej- man ta forbehold i forhold til pan- lies dålle, aejlies åålmege – Hel- demien. Inntil videre planlegger Kapellet på Majavatn ble i sin tid bygget etter avtale med Grane lig ild, hellig folk. Programmet er man for kirkedager i 2021. Endelig bygget av Samemisjonen. Kapel- menighet. Bygget vil ikke lenger under utarbeidelse og man vil etter avgjørelse vil bli tatt i januar 2021. let ligger på en samisk samlings- bli omtalt som kapell, og det kan hvert finne mer informasjon på Prosjektleder for kirkedagene plass, og stedet har vært sentralt bli gjort noen endringer i bygget. nettsiden https://evl.fi/samigirko- er Erva Niittyvuopio, prest i Den for både kirkelige, politiske og Det vil likevel fortsatt kunne beaivvit, og på facebook kan man evangelisk-lutherske kirke i Fin- sosiale begivenheter. For noen år brukes til kirkelige handlinger søke opp "Sámi girkobeaivvit". land. siden overtok Den norske kirke og gudstjenester. Kirkedagene arrangeres 18.-20. v/Grane menighet kapellet. Nå juni 2021. Som med alt annet må EINAR SØRLID BONDEVIK overtar Sjeltie – samisk kulturpark EINAR SØRLID BONDEVIK 10 Doen jıh daan bijre Korona Vi er i en underlig tid. Fra den 12. mars har det vært unn- takstilstand i Norge. Ikke siden andre verdenskrig har det vært så stengte grenser som det har vært i den siste tiden. Da, under den andre verdenskrig, var den store fienden tyskerne, en fiende du kunne se og gjemme deg for, til og med flykte over grensen til Sverige for å unn- slippe. Nå har vi en fiende ingen ser, og når den kommer til deg, kjenner du ikke at fienden er der.

Hvis du har fått besøk, tar det flere dager før du kjenner noe og blir syk, hvis du i det hele tatt kjenner noe. På den tiden det tar fra du selv har blitt smittet til du blir syk, rekker viruset å spre seg til mange andre mennesker. nebarn har kanskje vært den største Når kommer vi tilbake til gamle anledninger, og mellom de bruker vi Du kan heller ikke rømme over gren- utfordringen som jeg har hørt om. De tilstander? håndsprit. Et annet eksempel er rei- sen til Sverige for å unnslippe denne aller fleste har innrettet seg etter den Vi kommer nok aldri helt tilbake ser. Vi vil i år se mere av Norge enn fienden, den finnes overalt. Du er ikke tilstand som rår i landet. til gamle tilstander. Norge og Sverige vi tidligere år har gjort, kortreist ferie sikker noen plass i hele verden. Hva For egen del er det i tillegg til å ikke har tenkt ulikt om hvordan korona- blir det nok mere av i tiden frem over. gjør det med oss? få besøk av barnebarn, det å ikke få pandemien skal håndteres. Det gjør Jeg har ringt rundt til en del eldre reise over grensen å kjøpe svensk mat at utviklingen av pandemien er ulik Pandemien går over, men en del for å informere om at vi ikke arrang- en belastning. Det handler kanskje i de to landene. Det vil ta lang tid før endringer går over til ny hverdag. erer noe eldretreff i år, på grunn av like mye om at man ikke har valgmu- vi er ferdig med denne pandemien. I korona-pandemien. Mitt inntrykk fra ligheten akkurat nå, for det finnes jo den tiden blir vi nødt til å endre en disse samtalene er at de fleste tar det mat i Norge også. I reklamen sies det del vaner. Bare ta håndhygiene som hele med ro. Det finnes ikke antyd- at vi skal kjøpe norsk mat, nyt Norge eksempel. Vi har nå lært oss at det BERTIL JØNSSON ning til panikk. Lite besøk av bar- skal vi velge i butikken når vi handler. er viktig å vaske våre hender ved alle DIAKON I SØRSAMISK OMRÅDE

Konfirmant

i Saemien Åålmege? BD SVANHOLM/NIDAROS OLAV FOTO: Er du konfirmant eller kjenner du noen som vil vite mer om hva det vil si å være konfirmant? Saemien Åålmege inviterer ungdom født i 2006 til å delta på vår konfirmantundervisning!

Konfirmasjonsundervisning og samlinger felles for konfirmanter 2020/2021: Undervisningen starter med første leir onsdag 5. august - søndag 9.august 2020 i Terråk i Nordland. Allsamisk konfirmantleir arrangert av Samisk kirkeråd 11-14.mars 2021 Familiesamling i Trondheim 19-21.mars 2021 Leir 9-15.august 2021 på Snåsa, med grillkveld på Finsås 14.august og festmiddag på Snåsa kirke søndag 15.august 2021 Påmelding snarest. Mer info på hjemmeside www.samiskmenighet.no send oss en e-post med spørsmål til: [email protected] eller dere kan ta direkte kontakt Meerke Krihke Leine Bientie, tlf 41 28 82 27, e-post: [email protected]

11 Pressebïevnese Saemiedigkeste Orre direktööre Saemiedigkesne

Seehtememoenehtse lea nænnoestamme vuesiehtamme saemien siebriedahken bïjre, gie edtja reeremem stuvredh lissine stoerre goerkesem byögkeles reeremen saemiej nasjonaale almetjeveeljeme jïh politihkeles prosessi bïjre vuesiehtamme. parlameentesne Nöörjesne. Inger Marit Dan lea gellielaaketje dååjrehtimmie Eira-Åhrén barkoem direktöörine åådtje ovmessie tjirkijebarkojste jïh posisjovnijste, Saemiedigkesne. jïh ïedtjije, tjïelke jïh eadtjohke åvtehkinie vååjnoe, Keskitalo jeahta. Politihkeles moenehtse mij Saemiedigkien Njieljie almetjh barkoem direktöörine direktöörem seehtie nænnoesti voerhtjen ohtsi Saemiedigkesne gosse ohtsememierie 28.b. 2020 Inger Marit Eira-Åhrénem orre nåhki goevten 23.b. 2020. Daaletje direktöörine seehtedh Saemiedigkien reere- direktööre Rune Fjellheim lea barkoem masse tjaktjen 2020 raejeste. Nænnoestim- åtneme göökte jaepiemierieboelhkine, Inger Marit Eira-Åhrén. mie lea juvnehtimmien mietie saemiedig- skïereden 1.b. 2008 raejeste. kieraereste. Eira-Åhrén barkoem direk- bïjre, jïh sjïere goerkese dan politihkeles töörine Saemiedigkesne jaepiemieresne GELLIELAAKETJE DUEKIE eatnemen bïjre dovne Saepmesne jïh laanten åådtje boelhkese 01.09.2020 – 31.08.2026, Eira-Åhrén Guovdageaidnuste båata, men jeatjah bieline. jïh barkoe lea bïejesovveme Saemiedigkien årroeminie jïh barkeminie åarjelsaemien – Saemiedigkien bijjemes reereles reeremasse Karasjohkesne. siebriedahkesne gusnie ektievoeten åvtehke åvtehke tjuara maehtedh daam stoerre saemien gïelereeremisnie Snåasen tjïeltesne guvviem vuejnedh, analytihkeles årrodh jïh MADTJELES PRESIDENTE jïh åvtehke tjïelten gïelejarngesne Gïelem hijvenlaakan barkedh raastesne faagen jïh Saemiedigkiepresidente Aili Keskitalo (NSR) nastedh. Eira-Åhren dååjrehtimmiem politihken gaskem. Inger Marit Eira-Åhrén lea madtjeles seehteminie. åtna byögkeles gïehtelimmine tjïelten, gaajhkh mijjen kriterijh illie jïh persovneles – Inger Marit Eira-Åhrén lea abpe regijonaale jïh nasjonaale daltesisnie, dovne jïjtsevoeth åtna mij sæjhta aevhkine daennie prosessesne aktem nænnoes reereles jïh politihkeles daltesisnie. Dan lea sjïdtedh goh direktööre Saemiedigkesne, siebriedahkegoerkesem jïh daajroem hijven daajroe saemien gïelen jïh kultuvren saemiedigkiepresidente Aili Keskitalo jeahta.

Sammendrag Ny direktør ved Samtinget Inger Marit Eira-Åhrén tilset- Keskitalo (NSR) er fornøyd med to åremålsperioder, siden 1. sep- nastedh. Eira-Åhrén har erfa- tes som direktør i Sametinget. tilsettingen. tember 2008. ring innen offentlige virksom- Det politiske utvalget for tilset- – Inger Marit Eira-Åhrén har heter på kommunalt, regionalt ting av Sametingets direktør har allsidig erfaring fra ulike verv og MANGFOLDIG BAKGRUNN og nasjonalt nivå. Hun har god tilsatte Inger Marit Eira-Åhrén posisjoner, og hun fremstår som Eira-Åhrén er opprinnelig fra kunnskap om samisk språk og (46) som ny direktør for Same- en motivert, tydelig og engasje- Kautokeino, men jobber som kultur, og en unik forståelse av tingets administrasjon i åremål rende leder, sier Aili Keskitalo. leder for enheten for samisk det politiske landskapet både i for perioden 1/9-20 til 31/8-26. Nåværende direktør Rune språkforvaltning i Snåsa kom- Sápmi og landet forøvrig. Sametingspresident Aili Fjellheim har hatt stillingen i mune og språksenteret Gielem KILDE SAMETINGET.NO

Kvinne i ledelsen hos Fylkesmannen i Trøndelag

Camilla Knutsen (41 år) er Hovedoppgaven til reindrifts- tral oppgave er å ivareta viktige ansatt som reindriftsdirektør avdelingen å bidra til at myn- interesser for reindriftsutøverne hos Fylkesmannen i Trøndelag. dighetene når de overordnede i saker etter plan- og bygnings- Knutsen har jobbet i reindrifts- målene for reindriftspolitikken, loven, eksempelvis kommunale forvaltningen siden 2006, som er å bidra til ei økologisk, arealplaner. Reindriftsavde- og har vært konstituert som økonomisk og kulturelt bære- lingen er faglig underlagt Land- direktør siden februar i år. kraftig reindrift. Blant annet er bruksdirektoratet og Landbruks- avdelingen førstelinje opp mot og matdepartementet. – Jeg ser frem til å fortsette med reindriftsutøverne. de viktige oppgavene som avde- De veileder i forbindelse med lingen utfører. Vår hovedopp- etablering og overføring av sii- gave er å ivareta reindriftas inte- daandeler, gir råd i gjerdesaker, resser og dermed sikre fortsatt godkjenner bruksregler, er sekre- KILDE: PRM FYLKESMANNEN sør-samisk språk og kultur, sier tariat for reinmerkenemndene I TRØNDELAG Camilla Knutsen i pressemel- og bidrar til reindriftsbasert BEARBEIDING: Camilla Knutsen. dingen fra Fylkesmannen. næringsutvikling. En annen sen- EINAR SØRLID BONDEVIK 12 Orre saernieh

Kan du som er ung same være med på å bidra til at den psykiske helsen blant samisk ungdom bed- res? Spørreun- dersøkelsen er tilgjengelig på nettsiden site. uit.no/miha. Psykisk helse blant unge samer

Det er startet opp et prosjekt SPØRREUNDERSØKELSE MULIGHET FOR PREMIE sert videoer på nord, – sør- og med å kartlegge unge samers En viktig del av prosjektet er en Besvarelsen er helt anonym. lulesamisk. Det skal også lanseres psykiske helse. Initiativtaker spørreundersøkelse. Der søker I siste del av undersøkelsen en chat på nettsiden som fung- til prosjektet er Mental Helse man samisk ungdom i alders- vil man bli spurt om å legge erer som en trygg arena hvor en Ungdom som har gått i partner- spennet 16-31 år til å være med. igjen e-postadresse. Det er for kan snakke med likepersoner om skap med UiT, Norges arktiske Slik kan du som er ung same være å kunne ta kontakt igjen for å psykisk helse. Det blir også fore- universitet i Tromsø, og UiO, med på å bidra til at den psykiske se utviklingen av den psykiske drag for helsetjenester i minst fire Oslo universitet, for å gjen- helsen blant samisk ungdom helsen blant samisk ungdom. kommuner med samisk språkfor- bedres. Spørreundersøkelsen er Å legge igjen e-postadresse vil valtning og besøk på minst tre nomføre dette. Alt materiale tilgjengelig på nettsiden site.uit. ikke bli koblet opp mot besva- samiske festivaler i løpet av pro- til kartlegging vil produseres no/miha. relsen og anonymiteten vil bli sjektperioden. I tillegg vil det bli i samarbeid med de samiske Prosjektleder Ketil Lenert ivaretatt. Undersøkelsen har gir arrangert workshops/debatter for ungdomsorganisasjonene Hansen melder at så langt har i også en mulighet for premie- ungdom som tematiserer beskyt- SUPU, Noereh og NSR U. underkant av 200 ungdommer ring. Ved å delta (og legge igjen telsesfaktorer, identitet og fel- deltatt i spørreundersøkelsen, e-postadresse) er man også med lesskap som innfallsport til god Prosjektet ønsker å se på hvilke men man ønsker å ha med i over- i trekningen av to festivalpass for psykisk helse. UiT/UiO vil følge beskyttelsesfaktorer og risiko- kant av 450 ungdommer. Spør- Màrkomeannu 2021. opp deltakerne og gjennomføre faktorer som spiller inn. Tilta- reskjemaet er nå tilgjengelig på spørreundersøkelser 10 år fremo- kene vil nå ut til både ungdom- både nors, nord-, lule- og sørsa- PUBLISERING ver i tid. mer og voksne, og vil være med misk. Mer om undersøkelsen og En nettside med informasjon om på å styrke samisk identitet og selve spørreskjemaet finner man prosjektet vil lanseres der alle MENTALHELSEUNGDOM.NO kultur som noe helsebringende, på nettsiden site.uit.no/miha digitale produksjoner vil være BEARBEIDING: mangfoldig og positivt. eller via mentalhelseungdom.no. tilgjengelige. Det vil bli produ- EINAR SØRLID BONDEVIK

Sørsamisk gudstjeneste på internett

Siden mars har det nærmest Det ble valgt å legge gudstje- eksplodert med gudstjenester nesten til Sijti Jarnge i Hattfjell- og andakter over internett. dal der det har vært sørsamiske Lokale menigheter har prøvd å gudstjenester før. På grunn av holde gudstjenesterytmen ved situasjonen kunne vi bare være like ved å sende korte eller len- et begrenset antall personer til stede, og dessverre kunne vi ikke gre gudstjenester på nett. invitere personer fra svensk side med på gudstjenesten. Gudstje- Samisk kirkeråd har også tatt ini- nesten ble i sin helhet holdt på tiativ til dette og har samlet en sørsamisk, og er tekstet på norsk. del ressurser på sine nett-sider. Gudstjenesten kan sees på Den Mye av dette er på nordsamisk, norske kirkes facebook-side eller men også noen korte andakter på via www.samiskmenighet.no, sørsamisk. Saemien Åålmege ble kirken.no/nidaros. Klart for opptak så spurt av Nidaros biskop om å av gudstjenesten holde en gudstjeneste på sørsa- på Sijti Jarnge i misk som kunne filmes og sendes Hattfjelldal/ på internett. EINAR SØRLID BONDEVIK Aarbortesne. 13 Arbeid med Saalmegærja – sørsamisk salmebok En arbeidsgruppe i regi av Samisk kirkeråd i Norge og Härnösand stift i Sverige arbeider med en sørsamisk salmebok. En viktig del av arbeidet er å få fram de ulike salmene og oversettelsene som finnes. Man ønsker også å ta med umesamiske salmer. Listen som presenteres her viser flere slike dubletter i salmeboken. av sommeren. Salmene må ha (Norge) Einar S Bondevik, prest de salmene arbeidsgruppa har Det finnes sikkert likevel en melodi. Det er ikke kapasitet i sørsamisk område. oversikt over. Listen er satt opp flere tekster arbeidsgruppa ikke til å skape nye melodier i dette Forkortelser: T: Tekste/tekst M: Melo- alfabetisk, og det er så langt ikke har oversikt over. Om du har prosjektet. Etter sommeren star- dije/Melodi J: Jarkoestimmie/Over- gjort noen større vurdering av kjennskap til andre salmer, har ter arbeidet med kontakt med settelse. Sa – Sálmagirje 1958, S97 salmene. Det er også flere over- skrevet/oversatt eller vil skrive/ rettighetshinnehavere. Kon- – , N13 – Nors salmebok settelser av samme salme, og i en oversette nye salmer tar arbeids- taktpersoner er (Sverige) Akar 2013, Sv – Den svenska psalmboken del tilfeller vil man trolig ta med gruppa gjerne imot disse i løpet Holmgren, Härnösand stift og 1986, NoS – 1984.

Aajegh jïh biejjie J: Bierna Leine Bientie 2009 Buartan båateme Dle bijpielisnie sopts' sovvi T: "Wakantanka Taku Nitawa", N13 281 Hellig, hellig, hellig, Sv 3 T: Anne-Grethe Leine Bientie Teekste jïh melodije: Jester Joseph Renville 1842 Helig, helig, helig M: Meerke Krihke Leine Bientie Hairston "Mary’s Boy Child" Eenglaanten gïelese jarkoestamme: Mijjen Gærhkoe-gærjah 2015 Jarkoestimmie: Ella Holm Bull 1995 "Many and great, O God, are your Aejlies gåatan båetebe laavloen Works", Philip Frazier, Sioux Tribe, T: Anne-Grethe Leine Bientie 2009 Båetieh mannem viehkehth Earohth Jupmelem 1892-1964 M: Karin Eline Hartviksen 2009 T jïh M: Anne-Grethe Leine Bientie T: 103. Saalme M: Dakota hymn N13 439 M: Jacques Berthier, Taizè (bildtext foto Plupp1997:) Från boken J: Anne-Grethe Leine Bientie 2019 Daan biejjien reakasovv'me J: Bierna Leine Bientie 2009 Plupp och renkalven1997 N13 293 Betl'hemesne lea maanetje T: Birgitte Cathrine Boye 1778 N13 385 Pris din Gud, mi sjel T: Puer natus in Betlehem, latinsk M: 1599 Aarehke biejjie 1300-talet, J: Ella Holm Bull 1995 Eatneme aavodh T: Okänd amerikansk författare ca Nikolaj Frederik Severin Grundtvig N13 41 En frelser er oss født i dag T: Isaac Watts "Joy to the world" 1850, Betty Ehrenborg-Posse 1852 1820 M: Georg Fridrich Händel M: Karl Heinrich Ernst Hauer före M: Ludvig Mathias Lindeman 1871 Dah dov gïetetjh leah (v.1-2) J: Ella Holm Bull 1995 1852 J: Ella Holm Bull 1995 T: Marcello Giombini 1970, Lars J: Anna jïh Anders Thomasson/Anna N13 27 Et barn er født i Betlehem Åke Lundberg 1972, Svein Ellingsen Eatneme tjaebpies Jacobsen jïh Bierna Leine Bientie, 1976 T: Bernhard Severin Ingemann 1993 Bïejh dov vijries såajah M: Marcello Giombini 1970 1850, N13 796 Morgon mellom fjella, Sv T: 1865 J: Ella Holm Bull Cecilia Bååth-Holmberg 1884 179 Morgon mellan fjällen M: Svensk folkmelodi/svensk folketone N13 206:1-4 Dine hender er fulle M: Schlesisk folkvisa/Leipzig/Breslau J: Gustav Hasselbrink 1956 av blomster Sv 154:1-4 Dina hän- 1842 Aavoe vaajmoem deavhta Sa 451 Biejeh duv vijries soajáh N13 der är fulla av blommor J: Anna Jacobsen jïh Bierna Leine gosse båatam 819 Sv 190 Bred dina vida vingar Bientie 1994 T: Svein Ellingsen 1971 Datnem bueriesjugnehte N13 48 Deilig er jorden Sv 297 M: Egil Hovland 1976 Biejjie guaka I (v. 1-4) Härlig är jorden J: Anna Jacobsen jïh Bierna Leine T: Okänd T: Anders Frostenson 1972, Svein Bientie 1993 M: Okänd Ellingsen 1979 Eengkelh eatnamisnie laavloeh N13 586 Fylt av glede over livets J: Anna jïh Anders Thomasson M: Afro-amerikansk spiritual T: George Ratcliffe Woodward 1910, under Sv 383 Med vår glädje över J: Ella Holm Bull jïh Bierna Leine Anders Frostenson 1984, Arne livets under Biejjie guaka II Bientie 1989 Sæthre (norsk text) J: Anna & Anders Thomasson / S97 280 N13 246 Lyset skinner M: Fransk eller flamländsk julvisa Aavoen Åejvie båetieh Bierna Leine Bientie 2010 over jord Sv 331:1-7 Ljus som liv åt J: Ella Holm Bull 1995 T jïh M: Hans Dietrich Stern 1950 Frelsearmeen: "Härlig solsken" världen gav Sv 429 Herdar som på fälten vaktat/ J: Anne-Grethe Leine Bientie 2011 Engler over marken synger N13 765 Gledens Herre Sv 295 Biejjie nåhka Die aavoen laavloem jåvlh Glädjens Herre T: Anne-Grethe Leine Bientie 2011 T: Latinsk-tysk blandsång Elmie tjaebpies plaave lea M: Bierna Leine Bientie 2011 1300-talet, T: Nikolaj Frederik Severin Grundt- Aavoes jåvlh, aejlies jåvlh 1533, Jan Håkan vig 1810, 1853, T: Joseph Mohr 1816/18, 1838, Biejjiem jïh askem Åberg 1984, Sven Christer Swahn 1978 Oscar Mannström 1915, Edvard T: Britt G Hallqvist 1973 Magnus Brostrup Landstad 1856 M: Jacob Gerhard Meidell 1840 Evers 1917 M: Frode Fjellheim 1995 M: 1300-talet/Wittenberg 1533 J: Ella Holm Bull 1995 Torsten Fogelqvist 1937, Bernhard J: Anna Jakobsen jïh Bierna Leine J: Ella Holm Bull 1995 N13 90 Deilig er den himmel blå Sv Severin Ingemann 1850 Bientie 1995 N13 28 Sv 433 133 Himlen är så härligt blå M: Franz Grubner 1818 N 241 Psalmer i 2000-talet, 2006, 806 J: Ella Holm Bull 1995 Die Jeesus', mijjieh båetebe Fïerhten jïjjen N13 47 Glade jul Sv 114 Stilla natt Bijjelen balvh T: 1732 Teekste jïh melodije: Anne-Grethe T: Lydia Lithell 1947 "Jag har hört M: Johann Abraham Peter Schulz Leine Bientie 2011 Aejlies, aejlies, aejlies om en stad ovan molnen" 1786 T: Reginald Heber 1826, Johan M: Russisk folkemelodi J: Ella Holm Bull 1995 Gaaltije mij galka Alfred Eklund 1934 J: Nils Arvid Westerfjell 2017 N13 36 Her kommer, Jesus, dine T:William Cowper 1771, Betty M: John Bacchus Dykes 1861 små Ehrenborg-Posse 1854, Emanuel

14 Kultuvre Arbeid med Saalmegærja – sørsamisk salmebok T: Erling Tobiassen 1932 M: Svensk/norsk folketone M: 1947 J: Anna Jacobsen, Åsta Vangberg jïh J: Ella Holm Bull 1990 Unni M. Fjellheim N13 494 Jeg er i Herrens hender N13 38:1-7 Mitt hjerte alltid vanker

Jupmielasse laavlobe Noerhtenaestiej gïjken T jïh M: Karin Eline Hartviksen 2011 nueliem - Saemiej Laavlome T: Isak Saba 1906 Jåvlh-iehkeden leam aavosne M: Arne Sørlie 1961 T: Marie Wexelsen 1859 J: Anna Jacobsen Linderholm 1920 J: Ella Holm Bull 1995 M: Peder Knudsen 1859 N13 758 Samefolkets sang M: engelsk 1800-talet N13 40 Å, kom nå med lovsang Sv J: Ella Holm Bull 1995 J: Gustav Hasselbrink 122:1-5 Dagen är kommen N13 51 Jeg er så glad hver julekveld Nuelesne dan elmien jissien - N13 453/Sv 246 Här en källa rinner Saemiej Laavlome Jeesuse almetji luvnie lea Ledtide vuartasjibie T: Isak Saba 1906 Gaavalohke T: Anders Frostenson 1935 T jïh M: Anne-Grethe Leine Bientie M: Arne Sørlie 1961 T jïh M: Gustav Kappfjell M: Gustaf Nordqvist 1937 Mijjen Gærhkoe-gærjah 2015 J: Ella Holm Bull J: Anna Jacobsen jïh Bierna Leine N13 758 Samefolkets sang Gietskebe Jupmielomh Bientie 1995 Laudate, omnes gentes - (v.1-2.4-5) N13 99 Sv 39 Jesus från Nasaret Jupmelem heevehtibie Påaske-laavlome T: Sarah Flower Adams 1841 går här fram T: Taizè T jïh M: Anne-Grethe Leine Bientie M: Lowell Mason 1856 M: Jacques Berthier, Taizè 1978 J: Gustav Kappfjell Jeesuse lea mov jielemen J: Bierna Leine Bientie Sjugnehth mijjem, N13 471 Nærmere deg, min Gud T jïh M: Taizè N13 384 Laudate, omnes gentes Sv Lutniestæjja Sv 271 Närmare, Gud, till dig J: Bierna Leine Bientie 2009 680 Sjung lovsång alla länder T: Jesper Svedberg 1694 S97 251 M: 1642 Goh bööti die krubpe lij Lutniestæjja båateme J: Bierna Leine Bientie 1989 T: v.1 amerikansk 1885/v.2-3 Eyvind Jielemem Jeesuse vaadteme lea T: Ambrosius (sealadi 397) S97 278 N13 625 Herre, signe du Skeie 1979, Eva Norberg 1974 T: Lina Sandell 1889 M: Einsiedeln medtie 1120/Erfurt og råde Sv 77 Herre, signe du och M: William James Kirkpatrick 1895 M: Fredrik August Ekström 1860 1524 råde J: Ella Holm Bull 1995 J: Gustav Hasselbrink 1956 J: Bernt Støylen 1905/Anne-Grethe N13 56 En krybbe var vuggen Sv N13 136/Sv 45 Jesus för världen Leine Bientie 2011 Tjaebpies iehkedsbiejjie 737 Ej upplysta gårdar N13 2 Folkefrelsar til oss kom Sv T: August Heinrich Hoffmann von Jih jieledh dihte lea iehtsedh 112 Världens Frälsare kom här Fallersleben 1837 Govlh gosse rohkelibie T: Anders Vassbotn 1892 M: Johann Christian Heinrich Rinck T: Anne-Grethe Leine Bientie 2011 M: Per Steenberg 1923 Lutniestæjja guhte jeehti omkring 1814 M: Karin Eline Hartviksen 2011 J: Ella Holm Bull T: Frans Mikael Franzén 1832 J: Ella Holm Bull 1980 N13 666 Å leva, det er å elska M: Jean-Jacques Rousseau 1752, N13 817 Fager kveldsol smiler Gudtsien aelties Jupmele Johann Baptist Cramer omkring T: Anne M. Brodal 1975 Jupmele mov ryöjnjesjæjja lea 1825 Tjaelieh, Åejvie, jïjtjedh M: Lennart Wenström-Lekare 1958 T: Saalme 23 J: Ella Holm Bull 1995 T: 1689 J: Bierna Leine Bientie 2010 M: Margrethe Kristin Leine Bientie, N13 582 Milde Jesus, dine hender M: 1400-jaepijste Genève 1551 NoS 797 Far i himlen Elle Irmelin Bientie Aasvold, Nils J: Anne-Grethe Leine Bientie 2011 Bertil Jönsson, Joveig Klemtentsson Maanaj foeve/Jupmelh N13 339 Skriv deg Jesus på mitt hjer- Gæjhtoe, gæjhtoe jïh Karin Eline Hartviksen Aehtjien seadtoes te Sv 448 Stäm nu in, du arma hjärta Teekste jïh melodije: Ella Holm Bull N13 831 Jupmielasse laavlobe Manne sæjloes nahkeren Vaajt dov baalka T jïh M: Karin Eline Hartviksen T: Okänd T: Irsk velsignelse, Per Harling 1995 Iehtseles Jupmele M: Jacob Gerhard Meidell 1840 M: Irsk T jïh M: Anne-Grethe Leine Bientie Jupmelh Aehtjien seadtoes/ (N13 90 Sv133) J: Bierna Leine Bientie 2010 2009 Maanaj foeve N13 624 Må din vei komme deg i T: Lina Sandell 1856, översatt till Mijjen Aehtjie (Herrens bøn) møte Sv 730 Må din väg gå dig till Im maehtieh gaajhkh norska 1883 T: Bijpele mötes T: Lina Sandell 1883 M: Svensk variant av tysk folkmelodi M: "Amazing grace" M: Albert Lindström 1889 J: Gustav Hasselbrink 1956 Vedtieh munnjien dov J: Gustav Hasselbrink 1956 N13 488 Ingen er så trygg i fare Sv Mov aalhtere vaerine tjuavka tjoevkem N13 376/Sv 260 Jag kan icke räkna 248 Tryggare kan ingen vara T: Rawdna Carita Eira T: Bijpelen saalme 43 dem alla M: Frode Fjellheim M: Jovna Z Dunfjeld 2017 Jupmelen gïele, voestes Jaahkoles almetjh (v. 1-4) biejjien govloe Mov lea onne tjoevkese Årroeh mannine, Jupmele T: Adeste fideles, John Francis Wade T: Anne-Grethe Leine Bientie 2006 T/M: T: Kum ba yah, negro spirtual, ca 1740 v.5 Jean Francois Borderies M: Sïjhme melodije Skottlaanten Jarkoestimmie: Bierna Leine Bientie omformet på De vestindiske øyer. ca 1790, luvhtie 1888 Elsa Joranger 1972 Eva Norberg 1974, 1984, N13 295 Sv 181 Nu är det morgon Mov vaajmoe valve dohkoe M: Afro-amerikansk spirtual Per Lønning 1973 (v.1-2.7) J: Ella Holm Bull 1999 M: John Francis Wade 1740 Jupmelen gïeten nuelesne T: Hans Adolph Brorson 1732 N13 626 Vær meg nær, å Gud 15 Tankar kring att det att sätta ont på andra De senaste veckorna har det inte vara rädda för det onda som att sätta ont på andra i det finns i världen eller hos andra samiska samhället varit ett människor. Vi är i Guds förvar. tema i media. Det är bra för samhället när någon som blivit BÖN utsatt för förtal, säger offent- Jesus har lärt oss att be. En central ligt att det har plågat henne/ bön är Fader vår. I bönen Fader vår honom. Då upptäcker andra ber vi ”ge oss vårt dagliga bröd”. Dagligt bröd kan vara mer än föda som kanske har glömt det sät- åt vår kropp. I Fader vår ber vi ge oss tet att tänka på hur sårbara vi vårt dagliga bröd. Vi ber inte bara är som människor. Vi behöver för oss själva, men för alla. Bönen leva i gemenskap. När någon passar också för att skjuta bort vår har berättat, väcker det vår rädsla för andra människor, och ansvarskänsla, och att vi ska välsigna. Välsigna är viktigt också stötta dem som har det svårare idag, du kan korsa dig och säga ord än oss. När vi vet hur någon som passar i situationen. Exempel- har det, är det lättare att visa vis kan du säga ”Jesus signe” «Jesus intresse och omsorg. sivdnit», eller ”låt välsignelse råda där det är ondskap” «Lehkos bures- Att anklaga någon för att ha satt sivdnádus dasa mii lea bahá”. När ont på andra, eller att hota med du välsignat kan du lita på att du att sätta ont på någon, är makt- "Om man sätter att den blivit utsatt för det onda. har beskydd genom Guds ord. utövning som människor kan Guds Noaidi kan bara göra det använda för att med ord skrämma ont på en oskyldig som är gott och är alltid starkast. SPÄNNING? andra. Om sådan destruktiv I kristen tankegång är det den Kanske är det så att berättelser praxis ska försvinna så måste vi person, så kommer allsmäktige Guden som hjäl- om det onda verkar mer spän- samer själva få det att försvinna. det onda tillbaka per människorna. När vi lider, nande än berättelser om det goda. Då behöver vi hämta hjälp från är sjuka eller möter annat mot- Så kan det verka som ibland när de som gått före, lyssna på vad till dig och till din stånd, så får vi hjälp från Gud människor pratar vid kaffebordet, de tänkt och vilken vägledning släkt. när vi ber. i media eller i forskningssamman- de ger. I NRK-saken berättar en hang. Både Johan Turi och andra forskare att kristendom bär skul- har också berättat historier om ÖDMJUKHET samiska tänkare har skrivit om den för att samer har börjat sätta hur människor har fått ont på I det äldre samiska samhället var hur viktigt det är att vi människor ont på varandra. Vi vill påminna sig. Det betyder att den perso- ödmjukhet till omgivningarna styr våra tankar och alltid rannsa- om att kristendomen också har nen känner sig sjuk, fysiskt eller ansett som ett viktigt värde. I kar oss själva. Då är vi bättre rus- varit en tröst och trygghet för det psykiskt. bibeln tillrättavisar Jesus dem som tade mot att skada andra genom samiska samhället under lång tid. inte visar ödmjukhet. Exempelvis vår tanklöshet. Att leva och arbeta FARLIGT FÖR EN SJÄLV säger Jesus i Matt. 7:3 ”Varför ser i Guds namn är en trygghet, men DET ONDA OCH DET GODA Johan Turi har skrivit att det du flisan i din broders öga men det kräver också något av oss. Om Det onda och det goda har varit funnits dem som önskat sätta märker inte bjälken i ditt eget? man tror så kan man vara trygg på tematiserat i båda gamla och nya ont på andra genom att använda Det stämmer ganska gott över- att man inte behöver vara rädd för berättelser. Muntlig berättartra- kyrkogårdssand, saliv från lik ens med det samiska ordspråket andra, så länge man själv strävar dition har i äldre tid varit ett eller via fåglar. Johan Turi lägger ”Stora ord fastnar inte i munnen, efter att vara så god som man kan, tidsfördriv, men ofta har berät- vikt på att sätta ont på andra är men tiden sätter dem på prov” i både tanke och tal. Med Guds telserna också burit med sig goda farligt för en själv. Om man sät- Båda uttrycken syftar till att den hjälp är det möjligt. Löftet är: råd. I samisk barnuppfostran har ter ont på en oskyldig person, som lyssnar ska lära sig att man Frukta inte, ty jag är med dig, se man inte förbjudit barn direkt så kommer det onda tillbaka inte ska döma andra, men visa dig inte ängsligt om, ty jag är din med att säga du får inte lov att till dig och till din släkt. Om ödmjukhet. Ödmjukhet är cen- Gud. Jes 41:10 göra det eller det. Men man har en person är rädd för att ha fått tralt i kristen tro, och var centralt Tidigare publicerad i Ávvir på försökt att styra barnen genom det onda på sig, så kan man få i äldre samisk tanketradition. nordsamisk. omgivningarna. Kanske har man hjälp genom att besöka en lokal skrämt barnen med att áhcerávga helare. Det berättar för oss att vi I GUDS FÖRVAR RISTEN TURI ALEKSANDER- tar dig om du går för nära vattnet, ska sätta ord på det som vi lider Om vi följer råden från äldre SEN, GENERALSEKRETÆR eller sagt att norrsken är farligt, av för en annan person, då kan samiska tänkare, såsom Johan SAMISK KIRKERÅD, RÁVDNÁ det får man inte reta. Berättelser man få hjälp. En helare kan reda Turi, betyder det att vi måste TURI HENRIKSEN, MEDLEM har blivit en del av människors ut i dina svårigheter. Johan Turi sträva efter att tänka gott om I KAUTOKEINO MENIGHETS- tankevärld. På det sättet lär man förklarar att en kristen Noaidi/ vår nästa, alltid prata gott om RÅD, LOVISA MIENNA SJÖ- barnen att ta in omgivningarna Guds Noaidi är den starkaste våra medmänniskor och alltid BERG, SAMISK HÖGSKOLA, och att visa ödmjukhet. En del hjälparen om någon upplever välsigna det vi gör. Då behöver vi FØRSTEAMANUENSIS 16 Kultuvre

Rapport om samisk Långfredag 2020 Gudstjänst vid korset immateriell kulturarv fast i TV-rutan för säkerhets skull. Som del av arbeidet med å turarv og tradisjonell kunnskap, kulturarv. Disse prinsippene er i følge opp UNESCOs kon- og mellom materiell og immate- tråd med signaler i regjeringens Tyst och stilla vensjon om vern av den imma- riell kulturarv. kulturmelding, Kulturens kraft, i slalombacken. terielle kulturarven av 2003, der det pekes på at kultur er Bara räven har gått över arrangerte Sametinget og URFOLKS SPRÅKTIÅR ytringsfrihetspolitikk og at det pisten. Kulturrådet en workshop om I 2019 ble FNs språkår for urfolk framover er behov for en offen- samisk immateriell kulturarv markert, også i UNESCO. Sam- siv kulturpolitikk. En skoter nere på sjön 13.-15. november 2019. Repre- etingspresident Aili Keskitalo Kulturmeldingen beskriver vrålar ut sitt förakt var sentral i arbeidet med denne tydelig kulturens verdi for indi- för tystnaden. sentanter fra finsk, svensk og UNESCO-satsingen, og hun har videt og samfunnet: For enkelt- norsk side av grensen deltok. uttalt at UNESCO er et egnet personer er kultur en kanal og Ett skidande par Rapporten, som er skrevet av organ for å fremme urfolks språk arena for å fremme egne uttrykk med stockholmsaccent UNESCO-konsulentene Har- og kulturelle rettigheter. FN lan- og skape tilhørighet og identi- i spåret längs Röstberget. riet Deacon og Rieks Smeets, serte nylig tiåret 2022-2032 som tet. På samfunnsnivå er kultur er nå klar. De to fasiliterte også urfolks internasjonale språktiår. en arena for kritikk og diskus- Ute med hunden workshopen i november 2019. FNs satsing styrker også UNES- jon som bygger fellesskap og vid nionde timmen. COs eget arbeid med urfolks bidrar til utvikling. Disse prin- Rapporten utdyper enkelte kulturarv. Kulturrådet og Sam- sippene er i tråd med føringer Ordlöst möte på avstånd. temaer som ble diskutert under etinget er i dialog med UNESCO i konvensjonen om vern av den workshopen, og tar særlig opp for å diskutere arbeid for å løfte immaterielle kulturarven. Kon- Han fann sig i lidandet, problemstillinger rundt rettig- urfolks kultur og rettigheter vensjonen er under stadig utvik- han öppnade inte sin mun. hetsspørsmål knyttet til imma- internasjonalt. ling, og er dermed en ressurs for teriell kulturarv og bærekraftig arbeid med å fremme mangfold BO LUNDMARK utvikling. I den sammenhengen KULTURENS KRAFT nasjonalt og internasjonalt. vises det til internasjonale avta- UNESCOs konvensjon om vern Rapporten foreligger så langt ler som Norge har sluttet seg av den immaterielle kulturarven kun i engelsk utgave og kan leses til og hvordan ulike avtaler kan hviler på prinsippet om aktøre- på sametinget.no. Den vil snart sees i sammenheng, eksempelvis nes rettigheter og understreker bli oversatt til nordsamisk. WIPO og 2003-konvensjonen. at inkludering og medvirkning Rapporten diskuterer også for- er essensielt i arbeidet med å holdet mellom immateriell kul- verne og videreføre immateriell KILDE: PRM SAMETINGET.NO Diakoni-hefte med samiske tekster I et samarbeid mellom ansatte håp. Heftet skal være et redskap til bruk over hele landet, og har menighetene kan også få eksem- i kommunehelsetjenesten, og en hjelp både for pårørende også noen sentrale tekster på plar til utdeling ved f. eks. insti- menigheter og bispedømmekon- og helse- og omsorgsarbeidere nord-, lule- og sørsamisk. tusjoner. tor i Den norske kirke er det til å også ta vare på mennesk- Heftet kan anskaffes fra utarbeidet et hefte kalt Tro og ers åndelige behov. Heftet er bispedømmekontorene, og EINAR SØRLID BONDEVIK

Samiskt kulturpris till Henrik Barruk Fakta Samiska rådet i Svenska kyrkan Henrik har sättningar av svenska psalmer till har beslutat att tilldela 2020 års också främ- umesamiska, säger Ingrid Inga, Samiska rådets kulturpris till Henrik Barruk, jat samiska ordförande för Samiska rådet i kulturpris samisk språkvetare i Vilhelmina. intressen och Svenska kyrkan. samisk kultur PETER STEGGO FOTO: Henrik Barruk bor Vilhelmina Samiska rådets kulturpris delas Med priset vill Samiska rådet i Svenska kyr- och verkar i hela Sábmie. Prisut- ut sedan 1997. Prissumman är uppmärksamma Henrik Barruks kan: delningen brukar ske under kyrko- på 50 000 kronor. Priset ska särskilda insatser för att revi- – Pristaga- mötets andra session som äger rum gå till insatser som gjorts för talisera umesamiskan. Han har ren har bidra- i november 2020. Med anledning att främja samiska intressen i Henrik Barruk. gjort det genom att vara med och git till att av coronasituationen diskuteras kyrka och samhälle och som utveckla den umesamiska orto- utveckla och synliggöra samiskt en alternativ plan för utdelandet. synliggjort samisk kultur och grafin samt genom sitt arbete kyrkoliv och samisk andlighet PRM SAMISKA RÅDET identitet. med en umesamisk ordbok. genom att medverka vid över- I SVENSKA KYRKAN 17 Gie jïh gusnie årroeminie Teologer mot vindindustri

Sverige I Norge hadde myndighe- på flere utfordringer, både Samiska rådet inom Svenska kyrkan tene en plan om nasjonal økonomiske og naturmessige. Kontaktperson: Ingrid Inga, mobil: 070-554 29 99 ramme for vindkraft. Den Konsekvensene vindkraft- e-post: [email protected] foreslåtte rammen møtte så utbyggingen har for samiske stor motstand at regjeringen leveområder er også et viktig Svenska kyrkan nationell nivå la bort hele planen. Mange moment i dette. Gjennom sitt Handläggare för samiska frågor: Lisbeth Hotti, Svenska kyrkan opprop ønsker man å få Den ulike grupper har engasjert 751 70 Uppsala, tel. 018-16 94 91 norske kirke til å ta et tydelig seg mot måten vindindu- e-post: [email protected] standpunkt for ubebygd natur strien har utviklet seg. og for samiske leveområder. Sydsamiskt arbete i Härnösands stift Blant annet har en gruppe teo- Akar Holmgren, Stiftsdiakon & Samordnare för flerspråkigt loger tatt initiativ til et opprop arbete. Härnösands stift, Box 94, 871 22 Härnösand mot vindindustrien. Det pekes EINAR SØRLID BONDEVIK tel: 0611-254 52, mobil: 076-397 59 35 e-post: [email protected]

Norge Samisk kirkeråd Generalsekretær: Risten Turi Aleksandersen, postboks 799 Sentrum, 0106 Oslo, tlf 23 08 12 00, Mer information finns på e-post: [email protected] www.svenskakyrkan.se/harnosandsstift/ Leder: Sara Ellen Anne Eira (klicka på Flerspråkig kyrka) Sørsamisk representant i Samisk kirkeråd: www.svenskakyrkan.se Oddvin Bientie (klicka på Kyrka och samhälle, Flerspråkig kyrka) www.samiskmenighet.no Saemien åålmegeraerie SÅR/ Samisk menighetsråd i sørsamisk område www.samiskmenighet.no epost: [email protected] Leder: Paul Bendikk Jåma, epost: [email protected] medlemmer: Lajla Kristine Lifjell, Maajja-Krihke Bransfjell, Laila Anita Otervik og prest Einar Bondevik. Sekretær: daglig leder (se nedenfor) Daerpies Dierie Sørsamisk kirkeblad • Sydsamiskt kyrkoblad Saemien åålmegen beajjetje åejvie / daglig leder i samisk menighet i sørsamisk område: Daerpies Dierie utkommer med fyra nummer per år Monica Kappfjell, mobil 993 49 477, och har stöd från Härnösands stift, Nidaros bispedømmeråd, Heggvollveien 6, 7882 Nordli Sametinget i Norge och Svenska kyrkan. e-post: [email protected] Adress: Sørlandsveien 54, N-6824 Mo i Rana, Norge Prest i sørsamisk område: Einar Bondevik, Telefon (mobil): 0047 474 53 902 Sørlandsveien 54, 8624 Mo i Rana, mobil 474 53 902 e-post: [email protected] e-post: [email protected] Redaktör, Norge: Einar Bondevik, adress ovan. Diakoniarbeider i sørsamisk område: Ansvarig utgivare, Sverige: Bertil Jönsson 7898 Limingen, mobil 994 88 827, Anna Lundgren, Svenska kyrkan, 751 70 Uppsala, e-post: [email protected] Epost: [email protected] Redaktionsråd: Trosopplærer: Margrethe Kristin Leine Bientie. Birgitta Ricklund, Sylvia Sparrock, Lisbeth Hotti, Grendavegen 8, 7370 Brekkebygd Kajsa Åslin, Akar Holmgren och Bertil Jønsson. mobil: 412 88 227, e-post: [email protected] Prenumeration under 2020: 190 SEK. Avgiften betalas när faktura kommer.

Adressändring och prenumeration Kontakt redaktör. [email protected] Grafisk form & repro: Berling Media AB. Tryck: Pressgrannar AB, Linköping, 2020 Texter och bilder till nummer 3 2020 av Daerpies Dierie skickas senast 26 augusti 2020 till [email protected] NÖÖRJEN GÆRHKOE

18 Åssjalommesh

Bijpeletekste

Orre elmie jïh eatneme

Orre elmiem jïh eatnemem vööjnim. Juktie voestes elmie jïh eatneme eah lin desnie jïh mearoe ij lij vielie. Aejlies staarem, orre Jerusalemem vööjnim. Jupmelen luvhtie, elmeste bööti gaervies jïh gïltehke goh provrese-nïejte jïjtse provrese-ålmese. Åajvemes tjahkes- sijjeste reegkes gïelem govlim: "Vuartesjh, Jupmelen låavth-gåetie almetji luvnie. Dej luvnie galka årrodh. Dah leah altese fuelhkie. Jupmele jïjtje dej luvnie. Dej Jupmele lea. Gaajhkh gïknjelh dej tjelmijste njaama. Jaemede ij vielie leah, ij naan sårkoe jallh aajverds-vuelie jallh vaejvie. Juktie dïhte mij lij, dåssjanamme." Dïhte gie åajvemes tjahkes-sijjesne tjahkan, jeehti: "Gaajhkem orrestem." FOTO: MIKAEL DAMKIER/MOSTPHOTOS Aaj vihth soptsesti: "Tjaelieh daam maam jeahtam juktie dah jaehkemes jïh Midtsommartankar saatnan baakoeh." Dan mænngan jeehti: "Dellie ojhte naemhtie sjïdteme. Manne Alfa jïh Omega, aalkove jïh orrijimmie. Dïsse, gie gajhkelåvva, gaaltijen jieleden I landskapet tjaetseste vadtam jovkedh maaksoen namhtah. Jïh dïhte gie vitnie, gaajhkem eerpie, jïh manne leam dan Jupmele, jïh som Gud gömde dïhte mov baernie." "Ödemarkens beten frodas. och sen gör den vitare Här kan ingen av oss svära sig Höjderna klär sig i jubel" (Psalt. än vitaste vitt fri från ansvar. Vi är också kal�- 65:13). men doftande grön på nytt lade att ge röst åt fjäll, skogar och Naturen står åter klädd i sina en sommardag sjöar. Ja, ömsintheten mot natu- sköna, gröna sommarkläder. På ren måste bli en del av vår egen ängen lyser blommorna i kapp. Det är bara Gud själv som kan självbevarelsesdrift. Livets väv är måla så. Han som skapat himmel ju vävd utan sömmar! Våra ögon frågar: och jord. Med sol och regn blan- Vi är själva en del av väven lik- Vem är han som målat Ham- dar han sina färger: som modern och barnet som flyr rafjället Samtidigt drabbar oss orons eller spoven som ruvar på hjort- och det minsta gräs fråga med vinden som går över ronmyr. på daggvåt mark sommarens ängar: Vad håller på Syster och bror! Låt oss lyssna ● Jåhhan volverimmie/Joh åp 21,1-7 att hända med vår skimrande till Ljusnans sång: Efter vinterns ● Jeatjah bijpelteksth maahtah Han måste vara den stora konst- planet? Vajan med sin nyfödda stormar, snö och is går vi till daesnie lohkedh: www.bibel.no nären kalv anar inte faran. Ändå hotas Paradis! ● Bijpeltekste jïh ”Åssjalommesh” som målar hela Tänndalen livet till sitt innersta av utsug- juakaldahkesne jïh eah sinsitnide jearohks. i glödande färger ning och profithunger. BO LUNDMARK 19 Goltelh bijpeleteksth saemien gïeline!

Saemien Åålmegen barkijh sijhtieh kirken.no/samisk -> "Gudstjenester og bijpeleteksth vuesiehtidh. Dellie Saemien andakter" jallh Saemien Åålmegen plaeresne Åålmegen barkijh eelkin bijpeleteksth Facebooksne. Gaajhkh teksth www.bibel. lohkedh. Dan mænngan Saemien Åålmegen no’este aaj gååvnesieh. barkijh almetjh gihtjin bijpele-boelhkem Mejtie datne aaj sïjhth mijjese lohkedh. Gaajhkesh jïjtsh telefovnh utnieh bijpeletekstem lohkedh? gosse lohkin. Fïerhten aejlegen sjïere Tjaelieh amma Saemien Åålmegasse – vaentjele-tekste. Jis sïjhth goltelidh, dellie www.samiskmenighet.no jallh ringkh maahtah bijpeletekstide ohtsedidh: www. hearra Einarese (+47) 474 53 902.

Sammendrag Hør bibelen på sørsamisk! Staben i Saemien Åålmege har lest inn ut til hver søndag, og du kan finne de på å lese inn en tekst for oss! søndagens bibeltekst og også spurt andre kirken.no/samisk eller Saemien Åålmeges om å lese inn. Disse innlesingene blir lagt facebook-side. Ta kontakt om du har lyst til EINAR SØRLID BONDEVIK

20