Helsing 2014-3 April
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Load more
Recommended publications
-
Fra Landstads Kirkesalmebog 1870 Til Norsk Salmebok 2013 150-Års
Fra Landstads Kirkesalmebog 1870 til Norsk salmebok 2013 FOTO: Åge C. Haavik FOTO: Store norske leksikon (frigitt) FOTO: Kirkerådet 150-års minnemarkering i 2020 for den første norskspråklige salmeboken i Den norske kirke 150-års minnemarkering i 2020 2020 er det året hvor Den norske kirke markerer 150-års minne for den første salmebok utarbeidet i Norge og på norsk, Landstads kirkesalmebog fra 1870. I flere hundre år hadde salmebøkene vært på dansk. Magnus Brostrup Landstad (1802-1880) har bodd og virket fra Måsøy i nord til Sandefjord i sør, fra Halden i øst til Vinje i vest. Hans salmebok har dype røtter og virkningen av den er høyst levende den dag i dag i den norske befolkningen. Det bekreftet korbevegelsen i Norge da NRK inviterte til arrangementet Salmeboken minutt for minutt i Trondheim i 2014. Sendingen varte i 60 timer og hadde 2,2 mill. seere. Hvorfor en norsk salmebok? Som barn av sin tid, skrev Landstad seg inn i språkdebatten i Norge på 1800-tallet med sin kirkesalmebok. Sammen med Ivar Aasen var han opptatt av at Norge skulle ha et norsk skriftspråk, uavhengig av dansk. Elias Blix deltok også i saken som forkjemper for bruk av nynorsk. Han betegnes som den nynorske salmediktingens far med Nokre salmar fra 1869. Inntil 1870 brukte Den norske kirke de danske salmebøkene: Kingos salmebok fra 1699, Guldbergs salmebok fra 1778 og Evangelisk-christelig Psalmebog fra 1798. I 1852 påtok Landstad seg oppgaven å utarbeide en ny kirkesalmebok. Han oversatte salmer av Luther som ble utgitt som en prøve i 1855. Året etterpå utkom hans hefte med julesalmer. -
Festgudstjeneste Bønnedag for Land Og Folk
FESTGUDSTJENESTE BØNNEDAG FOR LAND OG FOLK Kristi forklarelsesdag 23. februar 2014 Innhold Grunnlovsjubileet 3 Historisk bakgrunn 4 Mirakelåret Kirkens rolle i 1814 Bededagsgudstjenesten 25. februar 1814 Hundreårsmarkeringen 1914 Festgudstjeneste, bønnedag for land og folk 23. februar 2014 8 Rammer Liturgi Tekst og preken Innspill til preken Salmer Bønner Musikk Særskilte forhold 22 Barn og unge Kunst og kultur Andre trossamfunn og religioner Mal for gudstjenesteagende 25 Litteraturforslag, kilder og lenker 31 GRUNNLOVSJUBILEET I 2014 er det 200 år siden Norge fikk sin egen grunnlov. I den forbindelse oppfordres alle landets menigheter til å markere dette jubileet i gudstjenesten 23. februar 2014. Bakgrunnen for denne datoen er at den danske stattholderen, prins Christian Frederik, i februar 1814 meddelte landets biskoper at alle menigheter skulle samles i kirkene på en ekstraordinær bededag (25. februar 1814). Der fikk de høre at prinsen som nasjonens regent, hadde overtatt styret av landet, og at folket kunne berge sin frihet ved å slutte opp om ham. Etter edsavleggelsen var det valg av valgmenn som skulle velge utsendinger til riksforsamlingen. Den skulle tre sammen på Eidsvoll 10. april. De som ble valgt, fikk med seg fullmakter signert blant annet av prestene. Dette heftet inneholder historisk bakgrunnsstoff, en gjennomgang av hvordan en festgudstjeneste 23. februar 2014 kan forberedes og utformes, tekst- og salmeforslag med refleksjoner omkring den foreslåtte ekstraordinære prekenteksten og mal for festgudstjenestens agende. Heftet er utarbeidet av en undergruppe av Kirkerådets grunnlovskomité. Gruppen har hatt følgende medlemmer: Jan Terje Christoffersen, Øyvind Kvarstein, Åge Haavik og Turid S. Myrholt. Heftet er ført i pennen av Jan Terje Christoffersen. -
Luthersk Kirketidende
NR. 7 - 30. MARS 2012 - 147. ÅRGANG LUTHERSK KIRKETIDENDE TEMANUMMER: NY SALMEBOK INNHOLD Syng en ny sang for Herren! / Kriterier for sammensetning av kirkens salmebok / En dobbel salmebegivenhet / Bedre med én bok i hånden… / Hva skal vi synge i kirka? / Trenger menighetene en ny salmebok? / Jule - kveldsvisa som salme / Fra bokfronten / Fra bispe dømme rådene og Kirke departe mentet SØNDAGSTEKSTEN 1. mai - Elin Lunde 5. søndag i påsketiden - Lise Horn „ 6. søndag i påsketiden - Hilde Barsnes Om det finnes noe som er felles kriterium for det som ender opp som gudstjenestens innhold, så måtte det være at det som skal sies og synges for det første er sant og at det dernest er viktig og at det til slutt har funnet en god form. Dette gjelder også kirkens salmeutvalg. Syng en ny sang for Herren! Da min far gikk på folkeskolen på 30-tallet, fikk kirkebenken likte han at jeg sang Milde Jesus han beskjed om å være stille i sangtimene. Han tett opp mot øret hans, slik at han forsiktig var blant dem som brummet og ikke kunne kunne være med i salmesangen. Han ble aldri treffe tonen. Det ble ikke bedre med årene. I veldig glad i musikk, selv om han likte Jim redaksjonelt Reeves og elsket Sissel Kyrkjebø. 7 salmer i kriterier for utvelgelse av salmer til en salme - løpet av en høymesse ga først og fremst mye tid bok. Jan Terje Christoffersen har valgt å belyse til ettertanke. For min far var salmene guds - spørsmål knyttet til forholdet mellom de ana - tjenestens mer eller mindre velkomne hvile - loge og de elektroniske bruksmulighetene for skjær. -
Berte Kanutte Aarflots Skrifter, Med Forkortelser
Varslingsklokken.indd 2 18-03-2020 13:48:34 Varslingsklokken Varslingsklokken.indd 1 18-03-2020 13:48:34 Varslingsklokken.indd 2 18-03-2020 13:48:34 Andreas Aarflot Varslingsklokken BERTE KANUTTE AARFLOT – BONDEKONE OG VEKKERRØST Varslingsklokken.indd 3 18-03-2020 13:48:34 © 2019 Andreas Aarflot. Dette verket omfattes av bestemmelsene i Lov om opphavsretten til åndsverk m.v. av 1961. Verket utgis Open Access under betingelsene i Creative Commons-lisensen CC-BY 4.0 (http://creativecommons.org/licenses/by/4.0/). Denne tillater tredjepart å kopiere, distribuere og spre verket i hvilket som helst medium eller format, og å remixe, endre, og bygge videre på materialet til et hvilket som helst formål, inkludert kommersielle, under betingelse av at korrekt kreditering og en lenke til lisensen er oppgitt, og at man indikerer om endringer er blitt gjort. Tredjepart kan gjøre dette på enhver rimelig måte, men uten at det kan forstås slik at lisensgiver bifaller tredjepart eller tredjeparts bruk av verket. Boka er utgitt med støtte fra Høgskulen i Volda. Denne boka er utgivelse nr. 34 i skriftserien Kyrkjefag Profil. Forfatteren var tilsatt ved Høgskulen i Volda i 1999–2002 som professor II i kirkerett. Denne boka skal regnes til Høgskulen i Volda i Cristin-registreringa. ISSN:1502-7929 ISBN trykt bok: 978-82-02-67319-2 ISBN PDF: 978-82-02-67319-2 ISBN EPUB: 978-82-02-67434-2 ISBN HTML: 978-82-02-67435-9 ISBN XML: 978-82-02-67436-6 DOI: https://doi.org/10.23865/noasp.91 Dette er en fagfellevurdert monografi. -
Anglican Choral Evensong and the Church of Norway: Aspects of Integration and Worship Practice
Anglican Choral Evensong and the Church of Norway: Aspects of Integration and Worship Practice Dissertation in partial fulfilment of the requirements for the Experience-based Master in Church Music Programme Jo Coldicott Dalene Supervised by David Scott Hamnes and Karin Nelson. Submitted 15th May 2020 at the Norwegian Academy of Music, Oslo. Abstract Anglican choral Evensong was introduced into the Church of Norway in the late 1960s by Norwegian church musicians. The inspiration for this came from high quality performances in English cathedrals and university colleges; these were the primary encountered sources. Evensong is also widely practised by parish church choirs across the UK and the Anglican Communion and has several recognised and established variations. Only a limited range was introduced to Norway so that current practice does not reflect the full breadth of Evensong from the Church of England. The purpose of this study is four-fold. It is undertaken in order to understand the context into which Evensong is now placed, how the process of introducing Evensong has taken place, through an examination of the changes to the liturgy and performance practice which have occurred, and finally, it is an exploration of possibilities leading to further integration, so that it might be incorporated into the liturgical tradition of the Church of Norway. The material in this investigation is gathered from secondary and empirical sources, including interviews and personal experiences, and information from relevant literature regarding liturgical history. A practical project was set up to explore ideas about choral repertoire and musical identity which could assist in the progression of integration. -
CONRAD BADEN – Komponist, Kirkemusiker, Konservatorielærer Og Kritiker Biografi Med Verkliste
Torkil Baden CONRAD BADEN – komponist, kirkemusiker, konservatorielærer og kritiker Biografi med verkliste Institutt for musikkvitenskap Universitetet i Oslo ...en av 1900-tallets betydeligste norske komponister. Elef Nesheim i Norsk biografisk leksikon, 2009 Renheten i hans tanker gjenspeiles i hans musikk. Arne Nordheim, i kondolansehilsen til familien 1989 Bak pipa og de alvorlige trekk skjuler det seg en evne til ramsalte, humørfylte replikker med påtakelig humoristisk snert og en evne til lun humring med tørrvittig tilsnitt. Finn Mortensen, Dagbladet ved 70-årsdagen 1978 … sprudlende ... noe av den mest humørfylte musikken som noen norsk komponist har laget på år og dag. Finn Benestad om Concertino i Vårt Land 1954 …uttrykksfullt i sin strenge og poetiske form, personlig ekthet som umiddelbart fanger interessen. Magne Hegdal om Variazioni i Dagbladet 1983 … turnert med sikkert håndlag. Oppbyggingen virker vel balansert, orkesterpaletten er rik, og fremfor alt har musikken en vitalitet, en spenning og en lyrikk som er umiddelbart anslående. Johan Kvandal om Sinfonia voluntatis i Aftenposten 1978 … en plass blant våre førende symfonikere. Dag Schjelderup-Ebbe om Symfoni nr. 2 i Vårt Land 1960 Om Sinfonia espressiva, nr. 6: … oppsummeres et langt livs håndverksmessige og musikalske erfaringer i et gjennomarbeidet og helstøpt verk. Harald Herresthal i Aftenposten 1982 … a most beautiful work, sensitively scored and distinguished by much refinement of feeling. Its pale colours and orchestral finesse prompted me to replay it immediately. Robert Layton i International Music&Opera Guide 1988 … en av de fineste symfonier i norsk samtidsmusikk overhodet. Jarle Søraa i VG 1987 Jeg er nok likevel henfallen til de tradisjonelle formene, elektronisk musikk har jeg lite til overs for. -
Fjellhaug Internasjonale Høgskole Biblioteket Nye Bøker 2015
Fjellhaug Internasjonale Høgskole Biblioteket Nye bøker 2015 002.088211 Ga Gamble, Harry Y. Books and readers in the early church : a history of early Christian texts / Harry Y. Gamble. - New Haven, Conn. : Yale University Press, 1995. - XII, 337 s. : ill. Har bibliografiske noter, og register ISBN 978-0-300-06918-1 (h.) Engelsk Emne: Bøker - Kulturhistorie - Oldkirken A: 002.088211 070.4492 Da Dahlstrøm, Hilde Kristin Kors på halsen? : innføring i livssynsjournalistikk / Hilde Kristin Dahlstrøm. - [Oslo] : Cappelen Damm akademisk, 2015. - 200 s. Med bidrag av Margunn Serigstad Dahle Har bibliografi og noter ISBN 978-82-02-43185-3 (h.) Norsk (Bokmål) Emne: Livssynsjournalistikk / Religionsjournalistikk A: 070.4492 Medforf.: Dahle, Margunn Serigstad 070.92 Ot Ottosen, Espen, 1971- Bak kulissene : skråblikk på livet som mediemann og misjonær / Espen Ottosen. - Oslo : Lunde, 2015. - 133 s. : port. ISBN 978-82-520-0380-2 (ib.) Genre: Biografier Norsk (Bokmål) Person som emne: Ottosen, Espen, 1971- Emne: Journalister - Biografier / Misjonærer - Biografier A: 070.92 A: 266.0092 109 Ex Exphil I : filosofi- og vitenskapshistorie / IFIKK (red.). - 7. utg.. - Oslo : Gyldendal Akademisk : IFIKK, 2015. - 385 s. 1. utg. 2003 Har bibliografier, noter og register ISBN 978-82-05-48547-1 (h.) Norsk (Bokmål) Emne: Filosofihistorie / Filosofisk idéhistorie A: 109 Korp.: Universitetet i Oslo. Institutt for filosofi-, idé- og kunsthistorie og klassiske språk T.: Exphil 1 109 Jo Jor, Finn Eivind, 1966- Ex.phil. på 1-2-3 / Finn Eivind Jor. - Oslo : Gyldendal Akademisk, 2011. - 159 s. Har bibliografi, noter og register ISBN 978-82-05-39082-9 (h.) Norsk (Bokmål) Emne: Filosofihistorie / Filosofisk idéhistorie / Etikk A: 109 T.: Ex.phil. -
Hymnologisk Panorama
Hymnologisk panorama Eyvind Skeie 2019 Kunst og religion u I kunst finnes det en drift mot ”tilværelsens grunnvilkår” u Lengselens kraft u Det dramatiske: tragedien - komedien u Koret/sangen i det greske drama gav konfliktene en tolkning av skjebne ved å vende den inn mot gudenes verden (Kirkespillet Jeremia) u Det fellesmenneskelige u Erfaring - livstolkning - religion eller religiøs drift, selv om ikke gudsbegrepet finnes der u Reise seg et dikt mot verden Betraktningsmåter u Flere måter å se det religiøse i sangen på: u Psykologisk: min erfaring, egen livstolkning u Rituelt: hente tolkning og styrke i ritualet u Sosioreligiøst: det musiske som forener gruppen u Rytme - den suggestive urkraft u Melodien, den musikalske form, fra skriket og til kunstmusikken u Teksten - den menneskelige røst, fra stavelsen til ordene - og til den tekstlige form u Alt dette er til stede samtidig, på ulike nivåer Mellom kult, religion og kunst u Fenomenologi, sangens vesen u Kunst og religion i gjensidighet u Stikkord: u Den hellige leken u Den hellige dansen u Den hellige rytmen u Den hellige ekstasen u Den hellige teksten u Den hellige sangen u Alle (vi) som skriver (religiøse) sanger er i forbindelse med disse kreftene Sangens overskridende kraft u Transcendere: å overskride sine egne grenser u En felles erfaring i gruppens kultus av å gå opp i fellesskapet: den ultimate konsertopplevelse, livstolkning som gir identitet til en hel gruppe eller generasjon u Erfaring av det guddommelige kosmos, gestalter grunnopplevelsen av helhet og mening og setter mennesket -
8 Orientering Om Arbeidet Med Salmebok
KM 03.8/10 Status for arbeidet med ny salmebok 1 Sammendrag Det er stor enighet om at salmeskatt og salmebruk er noe av det mest særpregede og verdifulle i vårt kirkeliv. En omfattende reform av kirkens gudstjenesteliv reiser derfor øyeblikkelig spørsmålet om hvordan vi best forvalter denne arven. Den skal både bevares og berikes . Kirkerådet (KR) fremmet etter utredning og råd fra sitt faglige utvalg (Nemnd for gudstjenestelivs Underutvalg 5, Salmebokutvalget) et forslag til svar på dette spørsmålet. Det gikk ut på at det innenfor rammen av gudstjenestereformen burde utgis en ny salmebok i to bind samtidig . Dette forslaget ble sendt til høring. Resultatet av høringen gav ikke grunnlag for å gå videre med det foreslåtte prosjektet. KR satte derfor saken på vent for å gjennomtenke den på nytt (sak KR 59/09), jfr. orientering til Kirkemøtet 2009. Etter utsettelsen har fire alternative modeller for den videre forvaltning av vår salmeskatt vært utredet: Modell I: Ingen ny bok Modell II: Et salmeboktillegg Modell III: Ny salmebok i to bind samtidig Modell IV: Ny hovedsalmebok i ett bind Kirkerådet vedtok (mot én stemme) at det skal utarbeides en ny hovedsalmebok i ett bind . I denne skal inngå bønnebok, liturgier og katekismen (se sak KR 12/10). Arbeidet skal gjøres på grunnlag av det forslaget som er lagt frem i boken Salmebok 2008 og de synspunktene som er kommet frem i den høringsprosessen som er gjennomført. Det skal fullføres snarest mulig. Dette vil si at saken skal behandles på Kirkemøtet i 2012, slik at den ferdige boken med tilhørende koralbok kan tas i bruk høsten 2013. -
Danske Salmer På Engelsk, Tysk, Nordfrisisk, Færøsk, Grønlandsk, Islandsk, Norsk Og Svensk
1 Danske salmer på engelsk, tysk, nordfrisisk, færøsk, grønlandsk, islandsk, norsk og svensk Af Peter Balslev-Clausen I de pågældende landes officielle salmebøger E – Engelsk T – tysk NF - Nordfrisisk F – Færøsk G – Grønlandsk I – Islandsk N85 – Norsk Salmebok 1985 N13 – Norsk Salmebok 12013 S – Svensk FS – Finlands-Svensk FF – Finlands-Finsk 2 Sálmabók Føroya Kirkju 1989 (F) Tussiutit ilagiit kalaallit atugassaat 2007 (GS) Sálmabók íslenzku kirkjunnar 1976, med tillæg 1997 (I) Nordfrisisk salmebog 2000 (NF) Norsk salmebok, 1985 (N) Norsk Salmebok 2013 (N13) Den svenska psalmboken 1986. Med Evangeliska Fosterlands-stiftelsens psalmtillägg (701-800) (S) Psalmer i 90 talet. Verbum. Stockholm 1995 (S-Ps90) Psalmer i 2000 talet. Verbum, S2006 (Ps 2000) Svensk Psalmbok för den evangelisk-lutherska kyrkan i Finland. 1986 (SF) Virsikirja. Suomen evankelis-luterilaisen kirkon, 1986 (FF) A Grundtvig Anthology (1984): GA(84) A Harvest of Song (1953): HoS(53) A Heritage in Song (1978): HiS A World of Song (1941): WoS(41) A World of Song (1958): WoS(58) Easter flower! What would you here? (2014): EF(14) Grant me, God, the Gift og Singing (1999): GGS(99) Hymnal for Church and Home (1927): HCH (27) Hymnal for Church and Home (1936): HCH (36) Hymnal for Church and Home (1938): HCH (38) Hymnal for Church and Home (1949): HCH (49) Hymns in English (2009) HiE(09) Hymns of the North (1919): HoN (19) Hymns of the North (1922): HoN (22) Lutheran Book of Worship (1978): LBW(78) Selected Writings of N.F.S. Grundtvig (1976): SW(76) Songs from Denmark (1988): SfD(88) 3 Salmer på dansk og tysk, 1. -
Tracing the Jerusalem Code Vol. 3
Tracing the Jerusalem Code 3 Tracing the Jerusalem Code Volume 3: The Promised Land Christian Cultures in Modern Scandinavia (ca. 1750–ca. 1920) Edited by Ragnhild J. Zorgati and Anna Bohlin Illustrations edited by Therese Sjøvoll The research presented in this publication was funded by the Research Council of Norway (RCN), project no. 240448/F10 ISBN 978-3-11-063488-4 e-ISBN (PDF) 978-3-11-063947-6 e-ISBN (EPUB) 978-3-11-063656-7 DOI https://doi.org/10.1515/9783110639476 This work is licensed under the Creative Commons Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 International License. For details go to: https://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/4.0/. Library of Congress Control Number: 2020952378 Bibliographic information published by the Deutsche Nationalbibliothek The Deutsche Nationalbibliothek lists this publication in the Deutsche Nationalbibliografie; detailed bibliographic data are available on the Internet at http://dnb.dnb.de. © 2021 Ragnhild Johnsrud Zorgati, Anna Bohlin (eds.), published by Walter de Gruyter GmbH, Berlin/Boston. The book is published open access at www.degruyter.com. Cover image and frontispiece: Einar Nerman, cover design for Selma Lagerlöf’s novel Jerusalem, 18th edition, Stockholm: Bonniers, 1930. Photo credit: National Library of Sweden (Kungliga Biblioteket), Stockholm. Typesetting: Integra Software Services Pvt. Ltd. Printing and binding: CPI books GmbH, Leck www.degruyter.com In memory of Erling Sverdrup Sandmo (1963–2020) Acknowledgements This book is the result of research conducted within the project Tracing the Jerusalem Code –Christian Cultures in Scandinavia, financed by the Research Council of Norway and with support from MF Norwegian School of Theology, Religion and Society, the Department of Culture Studies and Oriental Languages (University of Oslo), and the Oslo School of Architecture and Design. -
Salmer Rektor
4 Kantorene møter salmeboKa 8 salmeglede 6 et svar på himmelens budsKap 12 ny studentrådsleder 21 ordet gjennom året nr.1/14. 80. årg. TEMA Salmer reKtor VIDAR l. HAANES Rektor Innhold Luthersk menighetssang og ny salmebok s. 4-5 Kantorene møter salmeboKen Martin Luther var svært glad i musikk. Han spilte og sang Lys og liv har snakket med kantor i Oslo selv. I gudstjenesten la han vekt på prekenen – en utlegning domkirke, Kåre Nordstoga, og kirkemu- av Skriften, og på menighetssangen, som også spilte en av- siker i Holmlia kirke, Hans Olav Baden, gjørende rolle. Den lutherske menighetssangen var et ut- om den nye salmeboken. trykk for et reformatorisk hovedprinsipp: at folket skulle få del i en aktiv, levende tro. Ingen av reformatorene mestret denne oppgaven bedre enn Luther. Luther tvilte aldri på sangens og musikkens betydning for s. 6-7 troen og livet. Han oppmuntret tyske diktere til å skrive gode, et svar på himmelens budsKap evangeliske hymner og salmer på tysk, så menigheten kunne – En salme er ”det himmelvendte svar synge under gudstjenesten. For han var ikke i tvil om at me- på det himmelsendte budskap”, mener nigheten opprinnelig sang salmene selv, og ikke overlot dette salmedikter Svein Ellingsen. til et kirkekor. Luthers egne salmer ble svært populære, og i vår nye salmebok er det fortsatt 17 salmer av Luther. Han stilte store krav til form og innhold. Både tekst og noter, melodi og fremføring måtte utvikles på grunnlag av morsmålet, ”om ikke man skulle ende med å herme som apekatter,” skrev han. Mot slutten av sitt liv skrev han: ”Erfaringen viser at nest s.