Luthersk Kirketidende
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
NR. 7 - 30. MARS 2012 - 147. ÅRGANG LUTHERSK KIRKETIDENDE TEMANUMMER: NY SALMEBOK INNHOLD Syng en ny sang for Herren! / Kriterier for sammensetning av kirkens salmebok / En dobbel salmebegivenhet / Bedre med én bok i hånden… / Hva skal vi synge i kirka? / Trenger menighetene en ny salmebok? / Jule - kveldsvisa som salme / Fra bokfronten / Fra bispe dømme rådene og Kirke departe mentet SØNDAGSTEKSTEN 1. mai - Elin Lunde 5. søndag i påsketiden - Lise Horn „ 6. søndag i påsketiden - Hilde Barsnes Om det finnes noe som er felles kriterium for det som ender opp som gudstjenestens innhold, så måtte det være at det som skal sies og synges for det første er sant og at det dernest er viktig og at det til slutt har funnet en god form. Dette gjelder også kirkens salmeutvalg. Syng en ny sang for Herren! Da min far gikk på folkeskolen på 30-tallet, fikk kirkebenken likte han at jeg sang Milde Jesus han beskjed om å være stille i sangtimene. Han tett opp mot øret hans, slik at han forsiktig var blant dem som brummet og ikke kunne kunne være med i salmesangen. Han ble aldri treffe tonen. Det ble ikke bedre med årene. I veldig glad i musikk, selv om han likte Jim redaksjonelt Reeves og elsket Sissel Kyrkjebø. 7 salmer i kriterier for utvelgelse av salmer til en salme - løpet av en høymesse ga først og fremst mye tid bok. Jan Terje Christoffersen har valgt å belyse til ettertanke. For min far var salmene guds - spørsmål knyttet til forholdet mellom de ana - tjenestens mer eller mindre velkomne hvile - loge og de elektroniske bruksmulighetene for skjær. en ny salmebok. Sindre Skeie reflekterer over For andre er det motsatt. Mens salmene gir noen av de samme spørsmålene og konklu - velprøvde og bærekraftige uttrykk for troens derer med at kirken ubetinget trenger nye innhold og svar, blir prekenen gudstjenestens salmer, men at vi muligens ikke hadde behøvd dramaturgiske lekkasjepunkt. Mens andre å holde en helt ny bok i hånda. Espen Andreas igjen først og fremst finner rom for sin spiri - Hasle er først og fremst er opptatt av at det må tualitet i sakramentenes håndfaste elementer være rom for varierte gudstjenesteformer, ulike eller i forbønnens og offerets gjensvar. Slik blir menigheter og en langt større bredde av den gudstjenestefeirende menighet et felles - musikk og sangtradisjoner i kirken. Til slutt gir skap der de fleste får noe, mens de færreste får Lars Erlend Kielland et entydig og kontekstuelt alt. Ulike forutsetninger, ulike spiritualiteter forsvar for Prøysens Julekveldsvises plass i og ulike estetiske preferanser gjør at de som salme boka. planlegger og leder en guds - Å gå til gudstjeneste er for - tjeneste, står overfor en opp - Ny salmebok gir menighetene bundet med å synge evan - gave det er umulig å utføre til mulighet til nettopp å synge geliet om Jesus, gjerne i like alles entydige tilfredshet. stor grad som å høre det. Slik Kanskje kan man si at dette en ny sang for Herren - er det i vår norske tradisjon, blir enda klarere under en samt ganske mange gamle. og slik er det i gudstjeneste - reformprosess. Da blir utal - feirende menigheter over hele lige forslag og innspill veid opp mot hverandre. den verdensvide kirke. Selv kirker som vektleg - Forslagene blir både lansert, begrunnet og ger Ordets lesning og forkynnelse i enda større vurdert ut fra nettopp ulike forutsetninger, grad enn vår egen, har gjerne også en sterk spiritualiteter og estetiske preferanser. Om det sangtradisjon. Salmene er både evangelium finnes noe som er felles kriterium for det som og menighetens gjensvar til det samme evan - ender opp som gudstjenestens innhold, så gelium. De er heller ikke først og fremst måtte det være at det som skal sies og synges, begrunnet ut fra et moderne behov for varierte for det første er sant, at det dernest er viktig, og uttrykksformer; de henter sin berettigelse helt at det til slutt har funnet en akseptabel form. fra Bibelens egne tilbedende fellesskap, både i Dette gjelder også kirkens salmeutvalg. GT og i NT. ”Syng en ny sang for Herren!” er I dette nummeret av Luthersk Kirketidende salmistens oppfordring til Guds folk. Ny salme - har seks bidragsytere skrevet om Den norske bok gir menighetene mulighet til nettopp å kirkes nye salmebok. Vårens Kirkemøte slutt - synge en ny sang for Herren – samt ganske behandler denne viktige delen av gudstjeneste - mange gamle. reformen. Tore Kopperud og Åge Haavik skriver begge ut fra lang erfaring med salme - bokarbeid. Her vil leserne få verdifulle innblikk både i historiske linjer og i grunnleggende SJUR ISAKSEN [email protected] 150 artikkel Kriterier for sammensetning av kirkens salmebok AV ÅGE HAAVIK, SENIORRÅDGIVER I KIRKERÅDET Salmeboken er kirkens åndelige og kulturelle salmeboken skal kunne finne det de trenger for skattkammer. I salmen er det bibelske budskap sitt åndelige liv. Den hymnologiske innsikt må og den åndelige erfaring tilrettelagt i kunstens siktes inn på resepsjonsprosessen. Man skal form. I dette tilfelle dreier det seg om to typer levere et produkt som med rimelighet kan for - kunstverk, nemlig et dikt og en komposisjon. ventes å bli mottatt av dem boken er beregnet Det er den veltrufne kombinasjonen av disse to på. kunstverkene som muliggjør at salmen kan Å være delaktig i et offisielt kirkelig salme - realiseres etter sin idé, nemlig ved å synges av bokarbeid innebærer altså ikke at man er satt til en forsamling som et ledd i menighetens guds - å lage en samling av egne private yndlings - tjenesteliv. salmer. Oppgaven består heller ikke i å lage et Det å settes til å forvalte en kirkes guds - slags hymnologisk manifest som egentlig er tjenesteliv ved å tilrettelegge liturgi og salme - beregnet på andre hymnologisk sakkyndige. bok er vel en av de viktigste tjenester en kan Når hensynet til brukerne settes i fokus, så må betros av den kirke en tilhører. Hvordan bør en det sikres at de gjenfinner det de forventer å tenke om det? I de følgende overveielsene skal finne i salmeboken. det særlig gjelde salmeboken. Nå har vi ikke noen kartlegging av bruken Utgangspunktet må ligge i den innholds - av salmene i vår kirke. I tiden som kommer, messige vurdering. Salmeboken skal sette vil dette bli annerledes, fordi det elektroniske menigheten i stand til å gi et mest mulig all - verktøy som er utviklet for gudstjenestelivet, vil sidig svar på det bibelske budskapet. All - generere slike data. Men enn så lenge må de sidigheten måles på kirkens Credo og den som er satt til arbeidet, bidra med kunnskap fra utmynting dette har fått i kirkeåret. sine ulike sammenhenger. Som en hovedregel Herfra går veien til faktisk bruk som kan en si at hyppig bruk er et sterkt argument kriterium. Det utvalget som under prost Tore for å inkludere en salme. Det motsatte er imid - Kopperuds ledelse arbeidet med det forslaget til lertid ikke uten videre tilfelle. Manglende bruk ny salmebok, som ble lagt frem i 2008, la stor kan komme til å ramme store verdier. Dette vekt på å tenke representativt. Den samme til - har blant annet med kapasitet å gjøre. De nærmingen har preget siste fase i arbeidet, rapportene om salmebruk vi faktisk har fått fra altså tilretteleggingen for Kirkemøtet etter enkelte menigheter, tyder på at der det legges høringsprosessen. Man utfører arbeidet for mye arbeid i en aktiv bruk av salmeboken, noen – for kirken som har gitt oppdraget, for er man gjennom noen år innom ca. 300 for - menighetene og for enkeltmenneskene som i skjellige salmer – altså omtrent en tredjedel av 151 artikkel det salmeboken rommer. synet til det nasjonale innebærer også en språk - Selv når en tar høyde for at det ikke er de lig problemstilling som er meget krevende å samme 300 salmene man holder seg med i hanskes med i arbeidet med en norsk salme - Tune og i Tana, så tilsier dette at det også må bok. Den samme politiske og historiske ut - andre kriterier inn i vurderingen når en skal vikling som i noen hundreår ga oss danske sette sammen en så stor bok som Den norske salme bøker, har gjort oss til en nasjon med to kirke har tradisjon for. skriftspråk. Dette har direkte innflytelse både Hvilke kriterier kan dette være? Jeg vil her på salmediktningen i vårt land og på hele nevne noen hensyn som jeg selv har funnet prosessen med å sette sammen en salmebok. nyttige som en slags referansepunkter eller 3. For det tredje er det naturlig å nevne de hjelpelinjer i en komplisert tegning. andre nordiske salmetradisjonene. De nordiske 1. Det første er at salmeboken må gi del i land og de nordiske folkekirkene har først og den store felleskirkelige tradisjon. Noe – også av fremst mange viktige likhetstrekk. Likevel er salmer – har gått inn i en felles overlevering det forunderlig hvor ulike vi også er. Dette som svært mange kirkesamfunn forholder seg kommer tydelig til uttrykk i salmediktningen. til. Vår norske salmeboktradisjon er ikke lang. Når vi bevisst sørger for at et utvalg av det mest Dette har historiske årsaker. Først i 1870 fikk vi fremragende våre nordiske søsterkirker har å vår første norske salmebok. De vi hadde tid - by på, er representert i vår bok, så gjør vi oss ligere, var danske. M. B. Landstad som skapte selv rikere. denne boken, la med den et meget godt grunn - 4. For det fjerde skal det økumeniske elementet lag. Han hadde grundig kjennskap til salme - fokuseres. Dette kom programmatisk til tradisjonen, og dette utnyttet han bevisst. Han uttrykk som en nyansats i Gustav Jensens uttalte programmatisk: ”Alle kirkens tidsaldre arbeid med revisjon av Landstads salmebok. På skal synge med oss, og vi med dem.” Denne 60-tallet fikk vi Johannes Smemos Salmer fra devisen har vært hyppig sitert og etterfulgt i søsterkirker.