NR. 7 - 30. MARS 2012 - 147. ÅRGANG LUTHERSK KIRKETIDENDE
TEMANUMMER: NY SALMEBOK
INNHOLD Syng en ny sang for Herren! / Kriterier for sammensetning av kirkens salmebok / En dobbel salmebegivenhet / Bedre med én bok i hånden… / Hva skal vi synge i kirka? / Trenger menighetene en ny salmebok? / Jule - kveldsvisa som salme / Fra bokfronten / Fra bispe dømme rådene og Kirke departe mentet
SØNDAGSTEKSTEN 1. mai - Elin Lunde 5. søndag i påsketiden - Lise Horn „ 6. søndag i påsketiden - Hilde Barsnes Om det finnes noe som er felles kriterium for det som ender opp som gudstjenestens innhold, så måtte det være at det som skal sies og synges for det første er sant og at det dernest er viktig og at det til slutt har funnet en god form. Dette gjelder også kirkens salmeutvalg. Syng en ny sang for Herren! Da min far gikk på folkeskolen på 30-tallet, fikk kirkebenken likte han at jeg sang Milde Jesus han beskjed om å være stille i sangtimene. Han tett opp mot øret hans, slik at han forsiktig var blant dem som brummet og ikke kunne kunne være med i salmesangen. Han ble aldri treffe tonen. Det ble ikke bedre med årene. I veldig glad i musikk, selv om han likte Jim redaksjonelt
Reeves og elsket Sissel Kyrkjebø. 7 salmer i kriterier for utvelgelse av salmer til en salme - løpet av en høymesse ga først og fremst mye tid bok. Jan Terje Christoffersen har valgt å belyse til ettertanke. For min far var salmene guds - spørsmål knyttet til forholdet mellom de ana - tjenestens mer eller mindre velkomne hvile - loge og de elektroniske bruksmulighetene for skjær. en ny salmebok. Sindre Skeie reflekterer over For andre er det motsatt. Mens salmene gir noen av de samme spørsmålene og konklu - velprøvde og bærekraftige uttrykk for troens derer med at kirken ubetinget trenger nye innhold og svar, blir prekenen gudstjenestens salmer, men at vi muligens ikke hadde behøvd dramaturgiske lekkasjepunkt. Mens andre å holde en helt ny bok i hånda. Espen Andreas igjen først og fremst finner rom for sin spiri - Hasle er først og fremst er opptatt av at det må tualitet i sakramentenes håndfaste elementer være rom for varierte gudstjenesteformer, ulike eller i forbønnens og offerets gjensvar. Slik blir menigheter og en langt større bredde av den gudstjenestefeirende menighet et felles - musikk og sangtradisjoner i kirken. Til slutt gir skap der de fleste får noe, mens de færreste får Lars Erlend Kielland et entydig og kontekstuelt alt. Ulike forutsetninger, ulike spiritualiteter forsvar for Prøysens Julekveldsvises plass i og ulike estetiske preferanser gjør at de som salme boka. planlegger og leder en guds - Å gå til gudstjeneste er for - tjeneste, står overfor en opp - Ny salmebok gir menighetene bundet med å synge evan- gave det er umulig å utføre til mulighet til nettopp å synge geliet om Jesus, gjerne i like alles entydige tilfredshet. stor grad som å høre det. Slik Kanskje kan man si at dette en ny sang for Herren - er det i vår norske tradisjon, blir enda klarere under en samt ganske mange gamle. og slik er det i gudstjeneste - reformprosess. Da blir utal - feirende menigheter over hele lige forslag og innspill veid opp mot hverandre. den verdensvide kirke. Selv kirker som vektleg - Forslagene blir både lansert, begrunnet og ger Ordets lesning og forkynnelse i enda større vurdert ut fra nettopp ulike forutsetninger, grad enn vår egen, har gjerne også en sterk spiritualiteter og estetiske preferanser. Om det sangtradisjon. Salmene er både evangelium finnes noe som er felles kriterium for det som og menighetens gjensvar til det samme evan - ender opp som gudstjenestens innhold, så gelium. De er heller ikke først og fremst måtte det være at det som skal sies og synges, begrunnet ut fra et moderne behov for varierte for det første er sant, at det dernest er viktig, og uttrykksformer; de henter sin berettigelse helt at det til slutt har funnet en akseptabel form. fra Bibelens egne tilbedende fellesskap, både i Dette gjelder også kirkens salmeutvalg. GT og i NT. ”Syng en ny sang for Herren!” er I dette nummeret av Luthersk Kirketidende salmistens oppfordring til Guds folk. Ny salme - har seks bidragsytere skrevet om Den norske bok gir menighetene mulighet til nettopp å kirkes nye salmebok. Vårens Kirkemøte slutt - synge en ny sang for Herren – samt ganske behandler denne viktige delen av gudstjeneste - mange gamle. reformen. Tore Kopperud og Åge Haavik skriver begge ut fra lang erfaring med salme - bokarbeid. Her vil leserne få verdifulle innblikk både i historiske linjer og i grunnleggende SJUR ISAKSEN [email protected]
150 artikkel
Kriterier for sammensetning av kirkens salmebok AV ÅGE HAAVIK, SENIORRÅDGIVER I KIRKERÅDET Salmeboken er kirkens åndelige og kulturelle salmeboken skal kunne finne det de trenger for skattkammer. I salmen er det bibelske budskap sitt åndelige liv. Den hymnologiske innsikt må og den åndelige erfaring tilrettelagt i kunstens siktes inn på resepsjonsprosessen. Man skal form. I dette tilfelle dreier det seg om to typer levere et produkt som med rimelighet kan for - kunstverk, nemlig et dikt og en komposisjon. ventes å bli mottatt av dem boken er beregnet Det er den veltrufne kombinasjonen av disse to på. kunstverkene som muliggjør at salmen kan Å være delaktig i et offisielt kirkelig salme - realiseres etter sin idé, nemlig ved å synges av bokarbeid innebærer altså ikke at man er satt til en forsamling som et ledd i menighetens guds - å lage en samling av egne private yndlings - tjenesteliv. salmer. Oppgaven består heller ikke i å lage et Det å settes til å forvalte en kirkes guds - slags hymnologisk manifest som egentlig er tjenesteliv ved å tilrettelegge liturgi og salme - beregnet på andre hymnologisk sakkyndige. bok er vel en av de viktigste tjenester en kan Når hensynet til brukerne settes i fokus, så må betros av den kirke en tilhører. Hvordan bør en det sikres at de gjenfinner det de forventer å tenke om det? I de følgende overveielsene skal finne i salmeboken. det særlig gjelde salmeboken. Nå har vi ikke noen kartlegging av bruken Utgangspunktet må ligge i den innholds - av salmene i vår kirke. I tiden som kommer, messige vurdering. Salmeboken skal sette vil dette bli annerledes, fordi det elektroniske menigheten i stand til å gi et mest mulig all - verktøy som er utviklet for gudstjenestelivet, vil sidig svar på det bibelske budskapet. All - generere slike data. Men enn så lenge må de sidigheten måles på kirkens Credo og den som er satt til arbeidet, bidra med kunnskap fra utmynting dette har fått i kirkeåret. sine ulike sammenhenger. Som en hovedregel Herfra går veien til faktisk bruk som kan en si at hyppig bruk er et sterkt argument kriterium. Det utvalget som under prost Tore for å inkludere en salme. Det motsatte er imid - Kopperuds ledelse arbeidet med det forslaget til lertid ikke uten videre tilfelle. Manglende bruk ny salmebok, som ble lagt frem i 2008, la stor kan komme til å ramme store verdier. Dette vekt på å tenke representativt. Den samme til - har blant annet med kapasitet å gjøre. De nærmingen har preget siste fase i arbeidet, rapportene om salmebruk vi faktisk har fått fra altså tilretteleggingen for Kirkemøtet etter enkelte menigheter, tyder på at der det legges høringsprosessen. Man utfører arbeidet for mye arbeid i en aktiv bruk av salmeboken, noen – for kirken som har gitt oppdraget, for er man gjennom noen år innom ca. 300 for - menighetene og for enkeltmenneskene som i skjellige salmer – altså omtrent en tredjedel av
151 artikkel det salmeboken rommer. synet til det nasjonale innebærer også en språk - Selv når en tar høyde for at det ikke er de lig problemstilling som er meget krevende å samme 300 salmene man holder seg med i hanskes med i arbeidet med en norsk salme - Tune og i Tana, så tilsier dette at det også må bok. Den samme politiske og historiske ut - andre kriterier inn i vurderingen når en skal vikling som i noen hundreår ga oss danske sette sammen en så stor bok som Den norske salme bøker, har gjort oss til en nasjon med to kirke har tradisjon for. skriftspråk. Dette har direkte innflytelse både Hvilke kriterier kan dette være? Jeg vil her på salmediktningen i vårt land og på hele nevne noen hensyn som jeg selv har funnet prosessen med å sette sammen en salmebok. nyttige som en slags referansepunkter eller 3. For det tredje er det naturlig å nevne de hjelpelinjer i en komplisert tegning. andre nordiske salmetradisjonene. De nordiske 1. Det første er at salmeboken må gi del i land og de nordiske folkekirkene har først og den store felleskirkelige tradisjon. Noe – også av fremst mange viktige likhetstrekk. Likevel er salmer – har gått inn i en felles overlevering det forunderlig hvor ulike vi også er. Dette som svært mange kirkesamfunn forholder seg kommer tydelig til uttrykk i salmediktningen. til. Vår norske salmeboktradisjon er ikke lang. Når vi bevisst sørger for at et utvalg av det mest Dette har historiske årsaker. Først i 1870 fikk vi fremragende våre nordiske søsterkirker har å vår første norske salmebok. De vi hadde tid - by på, er representert i vår bok, så gjør vi oss ligere, var danske. M. B. Landstad som skapte selv rikere. denne boken, la med den et meget godt grunn - 4. For det fjerde skal det økumeniske elementet lag. Han hadde grundig kjennskap til salme - fokuseres. Dette kom programmatisk til tradisjonen, og dette utnyttet han bevisst. Han uttrykk som en nyansats i Gustav Jensens uttalte programmatisk: ”Alle kirkens tidsaldre arbeid med revisjon av Landstads salmebok. På skal synge med oss, og vi med dem.” Denne 60-tallet fikk vi Johannes Smemos Salmer fra devisen har vært hyppig sitert og etterfulgt i søsterkirker. Ut fra et omfattende og grundig arbeidet med begge de to siste bøkene i raden. kjennskap viste han vei til verdifulle salmer fra I tillegg til sine omfattende kunnskaper hadde andre kirkelige tradisjoner. Det står igjen som Landstad også to andre fortrinn. Han rådet over Smemos varige betydning på salmebokens et språk som gjør at han i det beste av det han område, selv om det ikke alltid er hans form selv har skapt, når det fremragende (se f.eks. som er blitt stående. I forlengelsen av det NoS 14, 399, 856). Og så hadde han en varhet økumeniske fokus ligger det også et globalt og innfølingsevne som gjør at han som for - perspektiv, nemlig å sørge for at andre land og midler, etter mitt skjønn, står over sine nor - tradisjoner enn Norden og Europa er til stede i diske kolleger J. O. Wallin og N. F. S. Grundt - salmeboken. vig, fordi han ikke i samme grad som disse Gjennom de store økumeniske bevegelsene setter sitt eget tydelige stempel på det han gir er det i siste halvdel av forrige århundre gjort videre. et intensivt arbeid både med å få frem, men Når kirkens salmebok er i støpeskjeen, er det også med å samle og bevisst bruke sanger fra for det første om å gjøre å bevare det viktigste land og kirker som er resultatet av misjon fra av det vi bærer med oss fra denne fellestradi - Vesten. Tidligere måtte de synge våre sanger, sjonen. For det andre må en undersøke om altså tekster med vår tankegang og toner med det er mulig å tilføre noe. Ved disse to grepene vårt vestlige tonespråk. Nå synger vi med på kan salmeboken bidra til å knytte vårt guds - deres sanger. Gjennom de store økumeniske tjenesteliv til den store kirkelige fellestradisjon stevnene er det utviklet et repertoar med sanger gjennom alle tider. som inneholder korte tekstelementer på ”all 2. Det andre er det nasjonale element. Kristen - verdens språk” og med stedegne melodier. troen har slått rot hos oss og fått en stedegen Disse er etter hvert spredt i en mengde kirker. form gjennom våre livsbetingelser og vår his - Den argentinske musikkprofessor og metodist - torie. Vi har ansvar for å forvalte vår særlige prest Pablo Sosa (se Salmer 1997 nr. 87) har en stemme i koret. Da må vi ta vare på våre be - gang sagt: ”Når dere synger disse sangene, skal tydeligste diktere og komponister. Men hen - dere vite at vi synger dem med tårer i øynene.
152 artikkel
For tidligere fikk vi ikke lov til å bruke slikt i seg til bruk både i hjemmet og i menighetens gudstjenesten. Men nå gjør vi det!” trosopplæring for årsklassene fra 0 til 18 år. Disse innslagene i salmeboken gjør oss 8. Tråder inn i salmeboken fra folkets og rikere – rikere på erfaringer og rikere på kirkens historie, og også fra kunst- og kultur - former. De kan høres som en gjenklang av det historien, skal en være seg bevisst. Dette evangeliet vi gjennom misjonen har fått delta i handler ikke om noe stort kvantum, men når formidlingen av. det kan fremvises noe som er knyttet til salmer, 5. For det femte skal det antologiske hensyn er det en svakhet hvis det mangler i kirkens kort være nevnt. Når en bygger opp en samling salme bok. med hundrevis av salmer, må en påse at de 9. Til slutt vil jeg peke på nødvendigheten viktigste aktørene er med – og fortrinnsvis med av å ta vare på helt spesielle salmer som aldri det beste de har å by på. vil utmerke seg på bruksstatistikkene fra det 6. Da Landstad talte om ”alle kirkens tids - regulære gudstjenestelivet, rett og slett fordi aldre”, understreket han at til disse hører også det ikke er slike salmer en synger i vanlige samtiden, og han la til at her må en ”ikke altfor gudstjenester. Men under særlige betingelser ængstelig forsmaa, hvad den har at byde”. I kan en bli ledet til dem og på den måten få møtet med samtiden kan det være grunn til å del i store og ofte helt unike verdier. Et godt nevne som et særlig perspektiv hensynet til det eksempel kan være Grundtvigs mest personlig moderne, altså det som ikke bare er nåtidig, salme ”At sige verden ret farvel/Å ta med men også annerledes. Omkring 1960 oppstod verden rett farvel” (S97 143). Her har Grundtvig det i mange land en fornyelse av salme - transformert sin angst for døden til bønn og diktningen som sett i et stort historisk per - salmesang med det ene ”skjønne sted” etter spektiv er bemerkelsesverdig. I engelskspråklig det andre. Det at ”vi vanlige” kan gjenkjenne sammenheng kalles dette nybruddet The Hymn skrekken for graven hos en slik åndens gigant, explotion, mens tyskerne bruker den vakre er i seg selv en trøst – og enda mer det han selv betegnelsen der Liederfrühling. I Norden var har funnet som botemiddel. Når man har til - Sverige (med Anders Frostenson) først ute, egnet seg denne eiendommelige salmen, opp - men fra omkring 1970 er det også i vår kirke står det et spennende stykke intertekstualitet skapt tekster og toner som rager høyt og også mellom den og den jublende Påskemorgen legges merke til i andre kirker. slukker sorgen (NoS 184). 7. Helt fra starten av arbeidet har det vært en Dette er en kortfattet antydning av hensyn prioritert målsetning å gjenvinne salmebokens som er viktige for at sorteringen av tusenvis av plass i hjemmet. Dette er alltid viktig, men når salmer skal sikre et utvalg som gjør salme - arbeidet med en ny salmebok faller sammen boken til et virkelig skattkammer. Det vil også med en storstilt satsing på trosopplæring, så sikre at salmeboken blir noe man gjennom åre - blir det helt avgjørende å sikre at det finnes et lang bruk kan vokse med. rikelig utvalg av salmer og sanger som egner
153 artikkel
En dobbel salmebegivenhet AV TORE KOPPERUD, PROST I SØNDRE AKER Innledning (og likevel ikke ”alt”: De ”bibelske salmene” ble Intet mindre enn en dobbel salmebegivenhet i prosessen overlatt til andre). Arbeidsmessig er det når Kirkemøtet (KM) over påske skal ble Salme utvalget i hovedsak et Salmebok utvalg. behandle forslag (heretter: F) til ny salmebok Det er nå tid til å minne om hva som faktisk for Den norske kirke. Det ene er den nye skjedde med dette ”ikkesalmeboklige”. Det salme boken i seg selv. Det andre er Kirkemøtet frem går særlig tydelig av den foran nevnte del som endelig vedtaksorgan – for første gang i en 2s kapittel IV (s 60ff): ”Noen muligheter og slik sak. Begge deler har kirkelig sett gledens utfordringer”. Ikke alt skal nevnes her, men fortegn, etter min vurdering. noe bør stå igjen – fordi også dette hører til Som leder av Salme(bok)utvalget (SU), og KR/KMs ansvarsområde å ta hånd om videre. følge lig sentral aktør i prosessens første fase Om det ikke skjer på det kommende møtet, (2004–08), fant jeg det rimelig i ettertid (dette så må det på annen måte gis den nødvendige blads nr. 12/2011) å kommentere noen sentrale oppmerksomhet. forhold i tilknytning til ”Salmebokforslaget Hva handlet så dette mer konkret om? Først 2008” (heretter: H for Høringsforslaget) som nevnes Kontinuerlig salmearbeid. Det var faktisk ble forelagt høringsinstansene av Kirkerådet tematisert allerede i KRs siste vedtakspunkt om (KR). Som publikasjon forelå det som to deler: ny salmebok fra 2005: ”Når arbeidet med Del 1 ”De nye salmene” og deretter del 2 denne salmebokreformen er ferdig, bør det ”Supplerende materiale” (2009) med infor - utredes hvordan det kan legges til rette for et masjoner, intensjoner og visjoner. Dette er nå – kontinuerlig salmearbeid…” Dernest nevnes sammen med ”Ny norsk salmebok”, kapittel 3 ”Fremtidig arbeid i tilknytning til salmeboken”, i ”Høringsdokument” (HD/2008) – viktige nærmere forstått som et Samarbeid om salme - aktstykker for behandlingen av saken i KM. arbeid, et svært naturlig stykke økumenikk – Det følgende er ment som en dobbel på - også for fremtiden. Noen må ta initiativ. minnelse, fra en som i prosessens siste fase Kanskje Norges Kristne Råd? Kanskje Den mest har vært observatør. Først gjelder det noen norske kirke selv? Få felleskirkelige tiltak har fremtidige salmeutfordringer som ikke må vist seg så sammenbindende – i beste forstand glemmes. Dernest gjelder det noen aktuelle av ordet – som det å synge sammen. De senere salme utfordringer som gjerne kan overveies. års felles vandring i sang- og salmespor be - krefter det. Et konkret resultat er ”den felles - Noen fremtidige salmeutfordringer kirkelige listen”. Øvrige utfordringer som SU var i utgangspunktet et ”underutvalg for nevnes, er det også svært gode grunner til å vie salmene”, og SU var fra første stund klar over oppmerksomhet. sitt omfattende mandat – salmene som sådan
154 artikkel
Noen aktuelle salmeutfordringer som belegg for sin gudspresentasjon, så må vi I det følgende skal det handle om noe som er med like stor grunn kunne hente inn røster fra mer vanskelig å skrive om, knyttet til det for - vår tid og kultur, som taler ”teologisk”, om hold at ved et salmebokskifte vil alle savne enn med andre ord enn de tilvante. Med ut - noe, og noen mer enn andre. SU foreslo, gangspunkt i den alminnelige åpenbaring gikk bekreftet av KR i 2005, en salmebok i to bind. apostelen videre til den spesielle åpenbaring I 2010 ble forutsetningene endret til ett- binds og talte om Jesus og oppstandelsen. Gud har salmebok, og KRs egen prosjektgruppe fikk ulike veier til menneskehjertene. Vi går ofte det krevende oppdrag å redusere omfanget skrittvis. betydelig. Primært skulle dette skje i lys av Mange dikternavn forsvant. Av dem blant ”de høringen, og med dette som bakgrunn kunne nye” som står igjen med hvert sitt bidrag, er det være flere spørsmål å stille. Sikkert er like - Arnold Eidslott (H 28/F107 – redusert fra 5) og vel at dette må ha medført mange og vanske lige Olav H. Hauge (H 239/F440 – redusert fra 3). valg. Det er resultatet av dette arbeidet, KRs Hos Hauge, som jeg kjenner best, er dette en vedtak og biskopenes lærebedømmelse, som nå god salmetekst, men nok den minst språklig fremstår som F. KM skal så trekke den ende lige tilgjengelige av de 3 – dette i motsetning til den konklusjon på de mange års salmearbeid. fine bønnen ”Opn, mine augo, Herre” (H 321) Det må kunne karakteriseres som en for - og undringssalmen ”Det er den draumen” midabel oppgave for et Kirkemøte hvor så (H 246), som med sin mesterlige melodi av mange av delegatene er nye, og samtidig er i Ivar Jarle Eliassen bærer mye av den kristne grunnen samtlige ”nye”, for ingen har be - lengselen i seg (H del 2, s 24). Av Eidslotts handlet en slik sak før. Et sideperspektiv, ikke 4 andre bidrag er H 62 er en pasjonstekst som minst for oversiktens skyld, kan være både griper særlig dypt. I det hele tror jeg at en ny nyttig og nødvendig for å se ett eller annet som salmebok i møte med ”dikt-utfordringen” en ikke har merket seg før. Det kan gå på hel - hadde vunnet på å være noe mer utførlig. het, enkelte salmer eller konkrete personer. For at dette ikke skal bli helt subjektivt, er de Salmer og kirkeår følgende eksemplene valgt fordi de alle (med I det følgende skal det gis tre eksempler fra ett eneste kommentert unntak!) var med i H. tidlig i kirkeåret på hva som for noen ville være Noen av dem tegnes med litt mer personlig en berikelse i sangen. koloritt enn ellers. Hensikten med de følgende På 1. søndag i adventstiden finner vi nå det observasjoner og refleksjoner er om noe ennå profilerte ordet fra Åp 3,20. Det er bra, men like kan plukkes opp, og ved det gjøre den nye bra er det ikke at dagens ”Norsk Salmebok” (N) salme boken enda mer komplett. har mistet nr. 16. Den kunne nok vanskelig gå videre med åpningsordene (”Når synderen Salme og dikt rett ser sin våde”), men så har Per Lønning gitt Det punkt hvor forskjellen er størst mellom H oss en god videreførende tekst, H 5, foruten og F, er det som er omtalt som ”allmenn en ny melodi, som – sammen med den tid - lyrikk”. ligere – kan gi oss den hjelpen vi trenger til Mange av høringsuttalelsene var kritiske. fortsatt å synge om Ham som står for døren og Når SU tok med relativt mange slike bidrag, banker. så skyldtes ikke det at alle var tenkt med i Et nytt og annerledes bidrag til vår advents - salme boken, men for at det skulle være nok å sang kan være den generelle håpssangen ”I den velge mellom for høringsinstansene. Som be - stille, klare morgen” (H 3), gitt oss gjennom grunnelse tales det bl.a. om å skape et rom ”for oversettelse fra Frelsesarmeen. Den rommer at noen andre røster enn de vanlige kan tale om både sterke adventstoner og en mild advents - tro. Klart og likefrem, eller som en anelse, et formaning om å ”lytte etter lyden av Hans spørsmål eller en undring, noe som kan hjelpe trinn”. andre i forholdet til Gud” (H del 2, s 31). Selv Et nytt nynorskforslag på Nyttårsdag er vil jeg få legge til at når Paulus på Areopagos ”Kor fagert namnet Jesus er” (H 25), som også (Apg 17,28) anførte endog hedenske diktere synges med både glede og hengivenhet (!) i
155 artikkel bokmålsstrøk (I en NRK-gudstjeneste så sent ble skrevet, kan kanskje fungere slik også i dag som ved siste årsskifte kom det konkrete (F 324 og 699)? tilbakemeldinger på nettopp denne fra ”begge Ellers har jeg stanset ved Bjørn Eidsvåg. hold”). Det er en tekst som virkelig beveger! Han har allerede 4 tekster inne. Jeg vil få peke Forfatteren var amerikansk baptistprest, over - på to til, og her er jeg først ved det ”unntak” jeg setteren norsk prost (Volda). allerede har varslet, som ikke gikk videre fra SU. Den står på S 115, Du har eit liv som er verdt Salmer og trosopplæring å leva. På unikt vis samles her menneskeverd I H ble det foreslått å gi den nye salmeboken en og frelse (Joh 3,16). Den andre teksten er Eg ser undertittel: Til bruk i kirke og hjem. I F er det (H 258), som nå er ute. Den har i den senere tid borte. Det kan være flere grunner til det. Noen vist seg å ha et stort sjelesørgerisk potensial. finner at boken som gudstjenestebok svekkes. Et problem er det at sangens ”eg” ikke umid - Andre mener at selv om kirke-skolerelasjonen delbart oppfattes som Herren selv, men fort klart er endret fra 1969, så vil salmeboken – plasseres i de medmenneskelige relasjoner. som en del av kulturarven – fortsatt ha en plass ”Problemet” lar seg imidlertid løse ved å også i skolen. Ellers er det få bøker som vil stjerne merke (*) Eg først i teksten og relatere kunne konkurrere med salmeboken som det til ”Jesus”. Både språk og andre forhold er andaktsbok. ”SU har hatt som en visjon å gjøre ellers forklart rundt om i salmeboken, og det Norsk Salmebok enda mer til en folkebok, noe kunne det ha vært enda mer av, da forståelsen som er en naturlig folkekirkelig oppgave – av ord nok har endret seg en del siden 1985. uten å oppheve dens hovedoppgave som guds - Dette er imidlertid en administrativ oppfølging tjenestebok” (H del 2, s.39). En undertittel og kan umulig inngå i selve KM-behandlingen. understreker at boken faktisk er laget også ”med tanke på bruk i hjemmet, noe som er Inkluderende språk særlig naturlig i lys av kirkens satsing på tros - I SU hadde man et bevisst fokus på salmer med opplæring”. Den nye salmebokens innhold er innslag av Skriftens egne morsbilder (jfr. HD da også tilpasset dette, bl.a. slik at de mest s 75). I H ble det presentert 7 slike nye tekster, sentrale barnesangene er med. Et eksempel på hvorav 4 nå er ute. Her er mer å se på! De tre at det i praksis er tenkt på hjemmet er Du som finnes i F, er: 315, 768 og 769. De øvrige grønne, glitrende tre, god dag! (H 21 / F H 52). 4 er: H 147, 253, 254 og 264. Den første av disse Det er i hjemmet treet hilses velkommen. I siste er en spiritual, med engelsk tekst særlig kirken hilser man En Annen! Det kan også gis anvendelig i migrantsituasjonen som er en flere andre eksempler på bidrag som vanskelig relativt ny utfordring for flere menigheter (og kan tenkes til annet enn mer hjemlig eller nok tilsier noen flere engelske originaltekster privat bruk. enn det som så langt er tilfelle i F). Ellers hører også brødre- problematikken Salmer i konfirmasjonstiden hjemme i denne sammenheng. Mye av dette Her er vi ved noe som mange prester, inkludert ble endret i NoS, men noe henger igjen. (I meg selv, har opplevd som et problemområde. NoS 574 / F 549 kan v 2 med sine brøder godt Kapittel 36 i F overbeviser da heller ikke. Det er utgå.) ingen lettvint kritikk, for dette er langt fra lett. Et mer prominent eksempel er selveste fedre - Det gjelder sang i seg selv, som tekst og tone. landssalmen (N 739 / F 751) med sitt ”Lat folket Noe må likevel kunne gjøres også i denne som brøder saman bu” (v 1). Men hvem har rett sammenheng. I tillegg til noe av det H ellers til å endre en slik salme? Kanskje er det ikke hadde inne, går tankene i retning av å flytte nødvendig en gang. Siden oppdraget omfattet over noen tekster fra andre avsnitt. Sindre Eide, ”inkluderende språk”, så måtte SU også se noe som – med flere – så energisk har løftet fram nærmere på dette. (Vi sammenlignet med N 311 mange av ”Håpets sanger”, har også gitt oss en Himmelske Fader, også av Blix. I v 3 sto det før god, danskinspirert og dåpsforankret tekst: Vi 1985 ”brøder”, etter 1985 ”sysken”. Ingen har kommer til din kirke, Gud (S107 / 534). Noe av hatt noe å si til det.) Ingen i SU tok til orde for Kristin Solli Schøien, ”på leit” for unge da de å gjøre det samme med fedrelandssalmen –
156 artikkel rett og slett fordi vi opplevde at det lå utenfor Noe om savn vårt mandat. Men hvem tilligger det egentlig å I en hver ny salmebok er det selvfølgelig noe foreslå en eventuell endring? Kan det tenkes som vil savnes. Om kort tid er det altså Norsk at KM vil anbefale og noen andre avgjøre? Med Salmebok (1985) og ”Salmer 1997” som avløses en ny salmebok i et nytt årtusen burde tiden av det som trolig vil hete ”Norsk Salmebok være moden for noen til å foreta en så forsiktig 2013”. Selv vil jeg av ”det gamle” ikke minst revisjon som fra ”brøder” til ”sysken”. Det er nå savne noen kvinnerøster: Æmilie Juliane i alle fall min mening. Hertil kommer at vår (1686) med sin fra før eneste, men sterke nye og tiljublete bibeloversettelse som normal - salme med tanke på døden (N 835). Versom - ordning har gjort det samme. kvedet svarer til oppslag 158 i dagens Bønne - Til sist: N 604 / Brødre og søster nå skilles vi bok: ”Min Gud, gjør du for Jesu blod, min siste ad, ble ført videre i H. Nå er den ute. Det er avskjedstime god.” Det finnes knapt en bedre vanskelig å skjønne hvorfor. Dobbeltheten i bønn ved livets grense! Dernest vil jeg igjen den åndelige søskenflokken nevnes sjelden. få nevne Liv Nordhaug. Det kunne godt ha Ofte brukes den i læstadianske forsamlinger vært enda flere salmer av henne, og her savnes ved avskjed, har jeg en gang hørt. Stemmer det særskilt en under (avsnitt 48.3) ”Åremåls - ikke dette, så må den gjerne ut. Stemmer det, dager”. Det gjelder S 137, På denne livets merke - så bør vi beholde den. dag, som hvor den er tatt i bruk, har fått en riktig god inngang. Avsnittet er nytt og viktig, Noe om navn men det er da slett ikke nødvendig at bare menn En hver salmebok profileres selvsagt av hvem fører ordet her (Selv om Per Lønning og H 216 som er med og bidrar når det gjelder tekst bør nevnes)! og tone. Det følgende må av plasshensyn i Når menn først er nevnt, la meg også få hovedsak begrenses til originaltekster. I N var nevne to navn som virkelig savnes på listene. Blix på topp, etterfulgt av Grundtvig, Brorson, Den ene burde ha vært der for lenge siden. Ellingsen og Landstad. Med F er Svein Elling - Det er dikteren Johan Sebastian Welhaven sen i tet, etterfulgt av Eyvind Skeie. Blix og (1859) med sin Ånders Herre! Du skal råde Grundtvig følger så. Av nyere hjemlige navn (H 349). Det er en himmelsang med nådefeste! kommer Edvard Hoem best ut. Utenfra er det I ”Sangboken” har de for lengst sett det og John Bell (Iona) en merker seg. En merker seg hentet den inn i både tidligere og nåværende ellers at Børre Knudsen er representert med utgave av boken. Reissiger (”utenfor” så langt) to bidrag, men at begge er på Påskeaften, er har med sin praktfulle melodi også gitt oss en unødvendig! stor gave. Det andre navnet tilhører en langt På kvinnesiden er det et markert svensk yngre garde av kvinner og menn – 9 i tallet – trekk, med Britt G. Hallqvist på klar topp, der - omtalt (bind 2, s 54) som ”navn som allerede etter Gerd Grønvold Saue, Lina Sandell og Liv har skrevet seg inn i salmesamlingene, og som Nordhaug. Oppsiktsvekkende er det at Shirley gjennom en tydelig plass i Salmebok 2008 Erena Murray fra New Zealand har fått med bidrar til norsk særpreg i vår tid”. 8 av disse hele 4 bidrag, det samme som en av de nyere navn gjenfinnes i F. Hans Johan Sagrusten norske, Haldis Reigstad. Som helt ny bør Heidi savnes, med sin gode nynorsk-penn. I H har Strand Harboe særskilt nevnes. SU søkte virke - han 5 oversettelser. Den fremste er vel hans lig etter flere kvinnenavn som kunne berike briljante gjendiktning av GTs Salme 91, Iona- fremtidens menighetssang (også musikalsk). preget – og selvstendig. Mangt annet fra Iona Det samme gjaldt unge talenter generelt rager ikke så høyt. Nevnes skal det også at det er (tekstlig og melodisk). Endringen fra to til ett andre som overraskende savnes, helt eller del - bind, har ytterligere begrenset navn og antall vis. Erik Hillestad, Olav Mosdøl og svenske Ylva bidrag på kvinne- og ungdomssiden. Men noe Eggehorn, som alle i H hadde 6 originaltekster, finnes, og det er det all grunn til å glede seg har nå 2 hver. Danskenes Holger Lissner hadde over. 8 i H, men ingen er igjen. Blant disse må det være mer å finne! Selv vil jeg si det samme om Eyvind Skeies samleverk ”316” og Per Lønnings
157 artikkel ulike salmesamlinger. kom enda litt bedre ut! Hertil kommer at om Under savnets kategori skal følgende legges sluttprosessen medfører at noe materiale til: At også enkeltvers fra salmer forsvinner og voteres inn, mens annet voteres ut – ikke nød - kan savnes i en slik salmebokprosess, er for - vendigvis slik, men sannsynligvis – så kan ståelig. Helt ubegripelig er det likevel at siste dette påvirke språkbalansen. Å holde orden i vers (v 6) av Brorsons store salme ”Saligheten det regnskapet er imidlertid et langt mindre er oss nær” (N 84 / F 83) er fjernet. problem enn mangt annet en har hatt å for - holde seg til i dette salmearbeidet. Til sist I en salmebok er det som kirken henter frem En ting må tydelig nevnes til sist, den viktige nytt og gammelt av sitt gode forråd (Matt13,52). balansen mellom bokmål og nynorsk. F skal ha Nevnte skriftord står i en sammenheng som ros for å ha nådd nær på ”målesnoren” 60/40 handler om himmelriket. En god salmebok %, med sine 61,1/38,9. (H lå ”bare” på ca. skal speile noe av himmelriket; den skal være 65/35). Da er det ikke langt igjen til å nå sang underveis, til oppmuntring på veien, til ”målet”, og under det press også en bokmåls - trøst og hjelp, til glede og håp, og mer til (H del mann opplever at nynorsken er under nå, ville 2, s 66). Det er mitt håp og min tro at også den det være ”symbolsk” viktig og riktig om kirken nye salmeboken vil bli et redskap for dette!
Nye tekstrekker – prekenhjelp fra Luther! Sjur Isaksen ORDET GJENNOM ÅRET Evangeliebetraktninger over andre tekstrekke
Ordet gjennom året er tenkt som Evangeliebetraktninger over andre tekstrekke en hilsen til mennesker som gjerne vil forberede seg til guds- Sjur Isaksen tjeneste, som forkynnere eller Ordet gjennom året tilhørere. Den kan også brukes til samtalegrupper eller som en personlig andaktsbok.
Tittelen henspeiler på den praktiske innretningen boken har fått, der evangeliebe- traktningene er ordnet etter kirkeåret. Samtidig er Ordet et av de mange navn på Jesus. Ordet møter oss i alle årets dager og lover sitt nærvær så lenge det telles dager og år på jorden. Kr 298,-
Luther Forlag Besøk oss på: www.lutherforlag.no
158 artikkel
Bedre med én bok i hånden… Salmebok i en digital tidsalder AV JAN TERJE CHRISTOFFERSEN, UNIVERSITETSLEKTOR VED MF Nye gudstjenesteordninger blir i disse dager Det er altså ikke så mange kiloene siden! implementert i menigheter over det ganske Mye har likevel skjedd på disse årene, og den land. På vårens kirkemøte faller også de siste teknologiske utviklingen i denne perioden brikkene på plass for den bebudede salmeboka. illustrerer omfanget av endringene godt. 1985 Når Norsk salmebok 2013 lanseres første var året Apple hadde sitt gjennombrudd med søndag i advent neste år, vil det meste være sin Macintosh med Microsoft som en av mange klart av det omfattende materialet som er blitt ukjente underleverandører. Ennå skulle det gå utarbeidet det siste tiåret med tanke på å fornye drøye tiåret før vi begynte å kople oss opp mot Den norske kirkes gudstjenesteliv. Det har vært internett, og enda noen år til før det riktig mangt å glede seg over så langt, og det er ennå begynte å swinge av det. Etter at den digitale mye å se fram til ettersom menighetene lokalt verden helskinnet kom seg gjennom tusen - får bedre og bedre grep om de verktøy og ord - årsskiftet, har hastigheten på nyvinningene økt ninger som følger reformen. fra år til år. Nå er mikroteknologien allesteds - Etter mitt syn var dette en reform som måtte nærværende, og omfanget av nettartikler ser komme. I en tid hvor preferanser, holdninger ikke ut til å kjenne noen grenser. En fersk notis og vaner endres i takt med klokkehastigheten illustrerer dette godt. Forleden kunne vi nemlig på våre datamaskiner, utfordres også kirken lese at det nå publiseres like mye ny infor - stadig mer på å finne den rette balansen masjon i nettveven pr. dag som vi ellers har mellom tradering og nyskaping. Som tegn - maktet å framskaffe gjennom historien fram til bærer bidro også tusenårsskiftet til å sette dags - 2003. Ordet generasjon har med andre ord fått orden. Vi søker ord og toner som taler sant om en helt annen betydning i vår tid enn det som tro og liv også i vår tid, og trolig er det også opp står skrevet inn i kroppene våre fra naturens mot en slik målsetting som kvalitetene ved side. Generasjon er i dag mest av alt en be - reformmaterialet vil bli prøvd. Skaper de hva de skrivelse av teknologiens framskritt, og akkurat nevner? nå venter sivilisasjonen på femte generasjon iPhone. Digitaliseringen har endret våre måte å Det digitale forholde oss til virkeligheten. Nå gjelder det altså salmeboken. Norsk salme - Vi har alle på en eller annen måte del i denne bok, slik vi har den i dag, er ikke gammel. Den utviklingen. For egen del har datateknologien utkom i kjølvannet av forrige runde med guds - fulgt meg fra første arbeidsdag. Da jeg kom til tjenestefornyelse, og forelå tilgjengelig for Nanset kirke i Larvik i 1992 sto en flunkende menighetene det året Bobbysocks sørget for ny PC og ventet på meg, innkjøpt av menig - at Norge vant Melodi Grand Prix første gang. hetsrådet for oppsparte midler til den nette
159 artikkel sum av 60.000 kroner. Det var en flunkende vil påvirke beslutningene menighetene vil gjøre ny 386 som ganske snart ble oppgradert lokalt. De alminnelige bestemmelsene tar også med Windows 93 og utvidet minne. Liturgiene høyde for en romsligere praksis knyttet til i Gudstjenesteboken, som utkom mellom salme valg enn vi har vært vant til. Der heter det stive permer samme år, ble snart supplert av nå ganske enkelt at salmene i menighetens mer hjemmesnekrede gudstjenesteagender hovedgudstjeneste som regel hentes fra god - fra egen PC. Så kom internett og database - kjente salmebøker eller Kirkerådets salmedata - programmer som Kardinal og Labora, og stadig base (jfr. B 20). Menighetene skal om kort tid ta større mengder elektronisk ressursmateriell stilling til hvilken salmebok de vil gå for, ble etter hvert gjort tilgjengelig og tatt i bruk gammel eller ny, og i hvilken form salmene basert på menighetens egenart og personlige normalt skal bli presentert i. Det er sannelig preferanser. Mottakelsen og bruken av Salmer ikke lett å forutse skjebnen for Norsk salmebok 97 ble også annerledes enn for Norsk salmebok 2013 på papir. bare 12 år tidligere, og når vi så forleden skrev 2011, og både ny bibeloversettelse og materialet Det analoge fra gudstjenestereformen skulle publiseres, Bør så menighetene la være å investere i nye opp levde jeg at vi sto overfor det endelige salmebøker? Etter mitt syn vil det være en gjennombruddet for de nye digitale verktøyene uklok beslutning, og da taler jeg her i første i vår kirkelige hverdag. Enorme ringpermer rekke den tradisjonelle salmebokens sak. Det må for gudstjenestereformens del måle bruker - digitale kan nemlig supplere, men aldri er statte vennligheten opp mot enkelt nedlastbare filer hva de tradisjonelle, analoge mediene repre - fra nettet. Balansen mellom analoge og digitale senterer, jfr. den stadig stigende interessen vi medier er med denne siste runden forskjøvet har sett de senere årene, for de gamle, svarte kraftigere enn noen gang. vinylplatene. De tradisjonelle, analoge medi - Det er derfor knyttet en ikke ubetydelig enes svakhet er nemlig samtidig deres styrke. spenning til hva som kommer til å skje ved den Det er noe menneskelig ved dem. De er trege; kommende lanseringen av Norsk salmebok de er sårbare; de byr på motstand, og de lar seg 2013. Den vil naturligvis komme på papir berøre, akkurat som oss. Og nettopp denne (også), og det enorme salget av den nyeste kroppsligeten er det som knytter oss til dem, til bibel oversettelsen kan sett fra forlagets side vinylplata, til avisen på fanget og boka i hånda. virke både inspirerende og beroligende hva Derfor er de her fremdeles. Derfor vil vi frem - gjelder denne tradisjonelle utgivelsesformen. deles ha dem. Dette sier kanskje likevel ikke så mye om hva I særlig grad trenger vi å gjenkjenne dette i som skjer på lengre sikt med slike trykte kilder kirken, for på mange måter har vi som kirke - når de samme tekstene også er tilgjengelige mennesker den analoge mentaliteten i blodet. både på nettet og som apper til lesebrett og Vi ønsker nemlig ikke doble glassdører som smarttelefoner, og raskere suppleres og opp - åpner seg av seg selv når vi kommer til kirke. Vi dateres der. For salmebokens del kommer i til - foretrekker dører vi må slite i. Vi forventer ikke legg det momentet inn at den elektroniske kinostoler i det rommet hvor vi skal istemme databasen vil være langt mer omfattende enn Kyrie eleison. Bygningskroppen og interiøret må det som vil være tilgjengelig mellom to stive samstemme med ordene og innholdet. Og permer. Sammen med salmene som følger derfor ser vi det heller ikke som en vinning Kirkens salmedatabase i gudstjenestebiblio - om liturgen løfter opp en iPad ved evangelie - teket, vil også Eide forlags egen salmedatabase prosesjonen, eller om presten skulle be menig - bli gjort tilgjengelig for nedlasting og bruk. I heten slå opp salmen før nattverden fra salme - sum dreier det seg, innen vi skriver advent appen på mobilen, selv om alt dette for lengst 2012, om nærmere 3.000 salmer på denne er mulig. ”The media is the message,” skrev plattformen alene. Selv om tilgangen til disse Marshall McLuhan på 60-tallet. Budskapet våre databasene ikke vil være gratis, må vi anta gudstjenester er bærer av er Ordet som ble at denne forskyvningen mellom analogt og kjød. Vi vitner som kirke om noe vi har berørt, digitalt materiale også på en eller annen måte og vi lengter etter gudstjenester som berører.
160 artikkel
Gudstjenesten er i seg selv et analogt medium. til å bære minnet om det levde liv. Og det er all - Vi gjenkjenner det i et halvkilo papir mellom to tid livene våre det handler om. Mediets egne permer som vi holder i hånden. egenskaper hjelper oss å forsone oss med å Det er naturligvis noe besnærende med et selv. The medium is the message. medium som alltid presenterer seg selv like rent og strålende friskt hver gang vi tar det i Det enkleste og det beste bruk. Digitaliseringens medium er lyset. Infor - Kirken har lang tradisjon med å ta i bruk de masjonen forflytter seg gjennom silikonbrikker teknologiske mulighetene samtiden tilbyr. og cyberspace med lynets hastighet uten at vi Det har vi gjort siden salige Gutenbergs dager, verken kan gripe det eller i praktisk forstand og det skal vi fortsette med også i tiden som forstå det. Signalene verken eldes eller for - kommer. Likevel tilhører det vår etter hvert ringes uansett hvor langt de reiser. Men siden temmelig utviklede digitale kompetanse også ingenting annet i livet, slik vi erfarer det, kan om å inkorporere teknologiens begrensninger. gjenskapes på samme måten, gang etter gang Noen ganger er det enkleste det beste: en uten å få flekker på klærne og arr i sinnet, så er salme bok i hånden som bærer spor av alle dem det noe med det digitale mediet selv som frem - som har funnet trøst og styrke i disse sangene medgjør. En digital bok lukter ikke. Den etter - før. Vi trenger fremdeles salmeboken på papir, later ikke spor etter tidligere bruk. Uten kaffe - og det er grunn til å glede seg over at det ennå flekker og eselører er den digitale boken full av skrives nye salmer. Jeg ser fram til Norsk elektronisk hukommelse, men den ikke i stand salme bok 2013 med forventning.
Trosopplæringen - en resursbok fra Luther! Torleiv Austad/Hans Kvalbein/Lars Østnor TROENS ABC Kjernestoff i kristen trosopplæring
Bakgrunnen for denne boken er kirkens satsing på trosopplæring for barn og unge. Det krever kreativ trosformidling Troens ABC på flere områder. En av oppgavene er å gjøre rede for det elementære innholdet
i troen. Det er denne utfordringen vi har g n i r
grepet fatt i her. Derfor heter boken æ l p p
Troens ABC. o s o r t n e t
Boken vil være en ressursbok for alle s i r k
som er opptatt av trosopplæring i vår i o
kirke. Det gjelder først og fremst tros- t s e n
lærerne i menighet og organisasjon, r e j men også foreldre og faddere som tar K sitt dåpsansvar på alvor. Alle som leter Torleiv Austad etter grunnleggende kunnskap om Hans Kvalbein kristen tro, vil ha utbytte av denne Lars Østnor boken. Kr 378,-
Luther Forlag Besøk oss på: www.lutherforlag.no
161 artikkel
Hva skal vi synge i kirka? AV ESPEN ANDREAS HASLE, PREST OG DAGLIG LEDER I ACTA – BARN OG UNGE I NORMISJON ”For Gud er de levendes Gud, ikke direktør for for - lovsang, sanger fra Iona og flere andre nyere tidsminnesmerkenes bevarelse eller kirkeskikkens trender. museum, og vi er IKKE hans omvisere.” 1 Også det formelle har åpnet opp. Ung - Olaf Hillestad, 1975 dommens kirkemøte (UKM) siterer fra de nye reglene knytta til gudstjenestereformen: ”I Hvis vi i Den norske kirke skal ta julenattens menighetens hovedgudstjenester benyttes som ”en glede for hele folket” på alvor, er det en ting hovedregel salmer fra godkjente salmebøker jeg lurer på: Hvorfor bruker vi da en så stor eller Kirkerådets salmedatabase.” del av ressursene våre på et kulturelt uttrykk – og uttaler videre: ”UKM 2011 vil påpeke og (klassisk musikk) som en svært liten del 2 av understreke den friheten som ligger i denne befolkningen egentlig bryr seg om? Jeg har bestemmelsen. Det er nå mulig å bruke sanger vanskelig for å se at det ligger en gjennomtenkt og salmer som ikke er hentet fra godkjente misjonsstrategi bak valg av kulturelt uttrykk i salme bøker eller Kirkerådets salmedatabase i Den norske kirke. Når vi har som mål å være menighetens hovedgudstjeneste.” 3 kirke for hele folket, er det for meg en naturlig Plan for kirkemusikk fra 2008 sier: ”Denne tanke at vi også prøver å være kulturelt rele - planen legger til grunn at alle instrument kan vante for hele folket. brukes.” 4 Kampen om kirkens kulturelle sjel har bølget Dermed er i teorien alle muligheter åpne. Nå fram og tilbake lenge, men med særlig kraft gjenstår det å ta i bruk mulighetene. de siste tiårene. Mens det tidligere var bede - Jeg håper denne friheten kan brukes til husenes enkle sanger som var problemet, (minst) tre ting: musikalsk mangfold, en reell virker det i dag som om det er sjangeren endring av kravene til utdannelse for kirke - ”moderne lovsang” som faller mange tungt for musikere og økt bruk av nye sanger. Jeg vil i det brystet. følgende utdype disse tre punktene. Jeg mener Den norske kirke har en lang vei å gå for å bli reelt sett en folkekirke. Derfor: Musikalsk mangfold Her kommer noen innspill i samtalen om ny Som omtalt over har nå alle Den norske kirkes salmebok for Den norske kirke spesielt og menigheter egentlig alle muligheter til å velge musikk i kirka generelt. fritt hvilke sanger de ønsker å synge når de Først av alt: Rett skal være rett. Sett fra mitt samles. Det gir økte muligheter, men også økt perspektiv har veldig mye gått riktig vei de siste ansvar. Kan vi regne med en større bredde? åra. I arbeidet med ny salmebok er det blitt lagt For mange vil salmeboka fremdeles gi en vekt på å få med sanger fra Taizé, moderne trygg basis av gjennomarbeidet kvalitet. Til
162 artikkel tross for noen utblikk til andre tradisjoner av musikere som tilfører musikalsk bredde til ligger hovedvekten i det nye forslaget like fullt i Den norske kirke i årene som kommer. en tradisjonell ”kirkemusikalsk” retning. De er egnet for å spille på orgel og passer inn i Økt bruk av nye sanger kirkens etablerte kulturelle uttrykk. En av de virkelig store fordelene med den nye Helt siden Olaf Hillestad på 60-tallet begynte salmeboka er at den ikke er i nærheten av den å ”bygge bro over det store gap som det var samme normative statusen som tidligere ut - mellom seriøs kirkemusikk og ungdoms kul - gaver. Jeg håper det gjør veien inn til guds - turens populærpregede musikkformer på dette tjenestebruk kortere for alle de dyktige men - tidspunkt” 5 har det vært prøvd ut mye for- neskene som skriver sanger og salmer i dag. skjellig i Den norske kirkes menigheter: Ung Med moderne teknologi kan sanger deles raskt messe 6, U2-messe 7, gudstjenester med sanger og testes ut. Her er det et stort potensial. Det av Johnny Cash 8, folkemusikkmesse og techno - skrives og komponeres mye spennende i Norge messe 9. Likevel har de fleste av disse prosjek - og verden i dag. Ut fra Skjærgårds Music & tene én ting felles, at de har vært nettopp dét, Mission Festival sommeren 2011 var vi i Acta – prosjekter. Alternative kulturelle utrykk frem - barn og unge i Normisjon med som utgivere av står i Den norske kirke stort sett som noe som plata ”Hjerteslag”, som ved lansering gikk helt er morsomt en gang i blant, men ikke noe vi til topps på Itunes-lista i Norge. Gode, ny - gjør fast. Jeg innser at spesielle temaguds - skrevne sanger på norsk. Brødrene Skeie tar tjenester som U2 og Johnny Cash blir snevert arven fra sin far videre på www.nyesalmer.no. som eneste tilfang søndag etter søndag, og at Sangtilfanget i kirken kan på en helt annen det på det er en balanse mellom å favne alle og måte enn tidligere være en dynamisk størrelse. utvikle særpreg. Men likevel; hvorfor er det I tillegg til det musikalske, som påpekt ovenfor, ingen menigheter i Den norske kirke som har vil det også tekstlig være en stor fordel med country, jazz, hip-hop, techno eller rock som flere nye sanger. Igjen er målet mitt at flest sitt primære uttrykk? Folk flest sin primære mulig skal finne sin plass i det gudstjeneste - musikalske preferanse i Norge er ikke Bach. feirende fellesskap. Da må salmene vi bruker, Selv dagens pensjonister vokste opp med Elvis, ha ord og språklige bilder som skaper gjen - Beatles og Bobby Bare. Jeg skulle ønske at noen kjennelse og er koblet til virkeligheten slik den menigheter snart tok konsekvensene av det (De faktisk er. Folk flest i Norge bor i byer; da må kunne sikkert hatt en orgelmesse en gang i også salmene vi synger, speile byens virkelig - blant, sånn for gøy). het. Vers som dette: Endrede krav til utdannelse Han fører dei på grøne eng, for kirkemusikere til ljose, vene vangar, Som en konsekvens av at de formelle mulig - der livsens stille kjelde gjeng, og blomen ljuvleg angar. 12 hetene er endret, mener jeg utdannings - kravene også bør endres. I dag er det orgel som har en mye lenger vei å gå for å være relevante er hovedinstrumentet du må beherske for å bli (og forståelige) enn vers som dette: kantor. 10 Annen kompetanse kan ikke fore - trekkes hvis det er kvalifiserte søkere. For å Midt i gatens brus av stemmer, skape et reelt større mangfold må et rikere til - der hvor strømmen drar av sted, fang av kompetanse kvalifisere – ikke lavere, der hvor folk har travle øyne, og der folk slår blikket ned, men mye større variasjon. Jeg gleder meg til å midt i mengden kan vi se ham, besøke den første kirka der kantoren har gitar rolig står han som i tross. som hovedinstrument. Høgskolen i Staffeldts - Jesus Kristus er i byen, gate har en spennende og viktig utdannelse på en av mange, en av oss. 13 sin linje for Menighet, musikk og ledelse 11 . Som ansatt i en av bevegelsene som eier I dette siste verset kjenner jeg igjen min virke - Høgskolen i Staffeldts gate, har jeg store for - lighet. Vi har masse salmer som handler om håpninger til at vi vil være en viktig leverandør fjord og fjell og vidde, få salmer som henter sitt
163 artikkel språk og sine bilder fra byen. Jeg tror vi alle 4 Plan for kirkemusikk, s. 21 http://www.kirken.no/ trenger ord om Gud inn i vår verden, vår virke - index.cfm?event=downloadFile&famID=69092. lighet. Og fordi virkeligheten hele tiden for - 5 Anvik 1994: 43, sitert i Apeland, Sigbjørn, Kyrkje - andrer seg, må orda skrives på nytt og på nytt. musikkdiskursen, Universitetet i Bergen, 2005 Vi bruker ikke gamle prekener om igjen, og https://bora.uib.no/bitstream/1956/656/4/ hvis jeg skal spissformulere det, så har en Apeland%20dr%20art01.pdf. gammel salme mye mer å bevise enn en ny. 6 http://kfuk-kfum.no/side842. Det er grunn til å gratulere alle som har vært 7 http://olejakobloland.blogspot.com/2010/04/ involvert i gudstjenestereformen og salme - u2charist-i-norge.html. bokrevisjonen, med et omfattende og grundig 8 Med undertegnede som prest i Klemetsrud kirke arbeid. Likevel håper jeg det kommende Kirke - 18. april 2003 (Langfredag!) og 11. mars 2007. Et møtets vedtak om ny salmebok bare er starten lite søk avslører at vi ikke er alene om å ha brukt på en spennende nyutvikling, ikke slutten. Jeg Cashs sanger i gudstjenester. Værnes (http:// drømmer om en kirke med en stor variasjon i www.bladet.no/kultur/article5358033.ece), Våg - menighetene og av menigheter, slik at vi til stranda (http://www.andalsnes-avis.no/kultur/ article259474.ece) og Vardø (http://www. sammen kan nå vårt oppdrag, å være en rele - finnmarken.no/kulturliv/article3724893.ece) har vant og nær kirke som lykkes i å dele budskapet også forsøkt seg. om Jesus Kristus med alle som bor i Norge. 9 http://aga.nvg.org/missa/. 10 http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/ sf-20041120-1896.html. 1 Sitert i Apeland, Sigbjørn, Kyrkjemusikkdiskursen, Universitetet i Bergen, 2005 https://bora.uib.no/ 11 http://www.his.no/index.php?kat_id=5. Skolen er bitstream/1956/656/4/Apeland%20dr% godkjent av Kirkerådet som kantorutdanning, men 20art01.pdf. har ikke fått startet opp tilbudet enda fordi det krever en høy investering i orgel. 2 Av det totale platesalget i Norge utgjør klassisk musikk 4 –5 % de siste 10 årene. http://www.ifpi. 12 Elias Blix, Norsk salmebok nr. 310. no/statistikk/Diverse%20statistikk%20IFPI.pdf. 13 Fred Kaan, oversatt av Hans-Olav Mørk, Salmer 3 UKM 04/11 Resolusjon om ny salmebok http:// 2008 nr. 111. Den er dessverre ikke kommet med i www.kirken.no/?event=downloadFile&FileID= det nye forslaget, men kan, som påpekt, brukes 211163. likevel.
Tor Johan Grevbo DEN KRISTNE TRO EN LITEN HÅNDSREKNING
En kortfattet, enkel og personlig fremstilling av kristen tro, preget av forfatterens lange erfa- ring som sjelesørger i møte med tro og tvil. Den kristne tro
”En viktig bok som kan bli til nytte og hjelp for mange. Med få ord er innholdet i den kristne tro formulert uten at dybden er tapt. Kjernen i kris- tendommen belyses gjennom mange nye formu- En liten håndsrekning leringer. Preget av forfatterens lange erfaring som samtalepartner, er troen gjort nær og relevant for mennesker med ulike livserfaringer.”
Helga Haugland Byfuglien, preses i Bispemøtet i Den norske kirke Kr 99,-
Luther Forlag Besøk oss på: www.lutherforlag.no
164 artikkel
Trenger menighetene en ny salmebok? En menighetsprests perspektiv AV SINDRE SKEIE, KAPELLAN I SØREIDE MENIGHET, BERGEN Én ting er i alle fall sikkert: Menighetene ikke minst for de gamle salmenes skyld! Min trenger stadig nye salmer å synge. Det merker påstand er at salmene vi synger, gradvis vil jeg selv når jeg er med på å velge ut salmer miste sin verdi om de ikke lenger tilhører en til søndagens gudstjeneste: Mange salmer er levende tradisjon. verken i kontakt med et (post-)moderne men - Så altså: nye salmer – ja takk! neskes livsfølelse eller i kontakt med vår tids Og derfor sier jeg også, i prinsippet, ja til ny kristne spiritualitet. Det vil jeg selvsagt heller salmebok – med jevne mellomrom. Likevel har ikke kreve av enhver salme, for i så fall ville jo jeg en del spørsmål omkring den salmeboken overveldende mange bli uaktuelle. Men det er som skal utgis i 2013. helt essensielt at menighetens tro og tilbedelse Kirkemøtet har vedtatt at vi skal få én ny ikke blir avsondret fra det som skjer i verden hovedsalmebok i ett bind. Dette er nok hoved - omkring oss. grunnen til at den nye salmeboken, som har Hvis vi tar på alvor at Jesus Kristus virkelig 868 nummer, bare inneholder 196 nye titler. møter oss i nådemidlene, at han er midt blant Det høres kanskje ikke så lite ut. Men det betyr oss når vi samles i hans navn, så aksepterer vi at hele 672 av numrene (77,4 %) er stoff som samtidig at Jesus er til stede i historien. Han er menigheten allerede har i den røde og den blå med oss alle dager inntil verdens ende. Da kan salmeboken. ikke menigheten utelukkende synge salmer fra Så kan man jo spørre seg: Er de gamle salme - andre tider og andre steder. Da må det også bøkene nå blitt så utslitt at det av den grunn er synges salmer som tar utgangspunkt i den påtrengende å gå til innkjøp av nye? Og videre: historien som foregår rundt oss nettopp nå, I og med at den nye salmeboken tross alt bare den som er vår nåtidige virkelighet, vårt sted, har med et begrenset antall fra den røde og den vår livsfølelse, vår spiritualitet og ikke minst: blå, kan man jo spørre seg om det ikke kan vårt språk. Og fordi alt dette er stadig forandrer være hensiktsmessig å fortsette med den røde seg, må salmesjangeren også være i endring. og den blå – slik at man har mer å velge i der - Selvsagt er det verdifullt å holde fast ved tid - fra? ligere tiders vitnesbyrd. Men det behøves også Og i en tid hvor flere og flere forventer å en jevn tilførsel av noe nytt, noe som kan bidra finne all slags materiell i digital tapning, kunne til å fortolke det gamle og gjøre det aktuelt man ikke ha klart å tenke mer helhetlig på nye måter. Når nye salmer behøves, er det omkring forholdet mellom en digital salme -
165 artikkel data base og den fysiske salmeboken? Hvorfor presentert boken på i mediene, gjør meg skal man kjøpe et nytt sett med salmebøker, usikker på om de er enige i dette. Jeg er ærlig hvis de man har, ikke er utslitt, og man like talt ikke så opptatt av om Nordahl Grieg, Jon gjerne kan finne de nye salmene i Eides salme - Fosse eller Alf Prøysen får være med. Jeg for - database? Hvis det blir slik at menighetene står at man med disse utspillene forsøker å kvier seg for å investere i nye sett med salme - vekke pressens interesse. Men for oss som bøker, er det ikke da nedlagt i overkant mye arbeider i menighetene og prøver å finne gode arbeid – gjennom omtrent ti år – i å finne frem salmelister til en rekke gudstjenester gjennom til 196 nye titler og presentere dem sammen året, fremstår denne vinklingen som virkelig - med 672 gamle? hetsfjern og ganske uinteressant. Det vi og Jeg er altså ikke overbevist om at tiden var menighetene først og fremst trenger, er salmer moden for en ny salmebok – i hvert fall ikke vi kan synge i gudstjenesten, salmer som når det ble én ny hovedsalmebok i ett bind. binder sammen bibeltekstene, kirkeårstiden, Det som tiden derimot er moden for, uav - liturgien, prekenen, de hellige handlingene. hengig av den nye salmeboken, er en elegant Slike salmer er kjærkomne gaver for en og kvalitetssikret salmedatabase på nett, der menighet. Selv om Til ungdommen skulle man kan finne nye salmer, og der det er mulig kunne hjelpe oss til dette – hvor ofte vil vi å lytte til en enkel innspilling av minst ett vers egentlig ønske å bruke den i en gudstjeneste? av hver salme. Og er det spesielt heldig at det eneste all - I en slik løsning kunne menighetene på mennheten har fått med seg om den nye en lettvint måte registrere hvilke av de nye salme boken, er diskusjonen om hvorvidt salmene de bruker; man kunne koble inn de nettopp denne sangen skulle tas inn? mulighetene som nettet gir for viderefor - Det ville ha vært gledelig om noen fra Kirke - midling av ting man liker (f.eks. å kunne tipse rådets ledelse eller salmebokkomité kunne ytre andre om en salme via Twitter eller Facebook); offentlig noe om at nye salmer er et uttrykk for man kunne lære av andre musikkløsninger på levende kristen tro. Ja, kanskje kunne noen til og nett, som Spotify, Wimp, iTunes og så videre, med si at kirken trenger nye salmer som kan gi som på den ene side løfter frem låter som blir språk og stemme til kirkens tro, i den tiden vi mye spilt, og på den annen side kan gi plass lever i. Om ikke VG og Aftenposten lot seg til spillelister som er laget av andre, enten det lokke av et slikt utspill, så ville i hvert fall vi i er en musikkredaksjon eller privatpersoner. menighetene lytte oppmerksomt. Klarte man å gjøre noe slikt på en intelligent En slik erkjennelse kunne være starten på et måte, gjerne integrert med sosiale medier, kontinuerlig salmearbeid; det kunne bli til en kunne det være riktig spennende for et guds - ny og annerledes satsning som gjerne kunne ta tjenesteteam for eksempel å ha muligheten til opp i seg noen av de ovennevnte idéene om en å se på andre menigheters «spilleliste» for salmedatabase på nett. Skulle man prøve å sette kommende søndag. i gang noe slikt, måtte det bæres av en visjon Det jeg særlig trenger av en salmebok, er om at det skal være enkelt for oss å dele nye salmer nemlig at den er anvendelig i planleggingen med hverandre. av neste gudstjeneste. Måten Kirkerådet har
166 artikkel
Julekveldsvisa som salme AV LARS ERLEND KIELLAND, SOKNEPREST I BRUMUNDDAL/VELDRE MENIGHET Når Kirkemøtet for Den norske kirke samles i salmer har Julekveldsvisa, tross manglende Tønsberg i april 2012, skal innholdet i ny nummer i salmeboka, gjennom de siste års salme bok vedtas. Noen få salmer kommer nok bruk inntatt en posisjon som en av de 20 da til å bli gjenstand for debatt, og det vil ikke viktigste salmene gjennom året. Og ved jule - overraske om Julekveldsvisa er blant disse. Er tider er den sammen med Deilig er jorden den det en salme, eller er det ei folkelig vise? Mitt mest brukte, og det gjelder ikke bare her hos svar er entydig: Julekveldsvisa er en salme. Dette oss på Hedmarken, men også mange andre vil jeg begrunne på to måter, for det første ved steder i Norge. å vise til salmens kvaliteter, for det andre ved å hente frem noen av salmens teologiske kjerne - Teologiske anslag punkter. Hva er en salme? Jo, den formidler evangeliet og snakker sant om livet. Det gjør Julekveldsvisa. Kvaliteter Livet er arbeid og slit, jordmødre, gulvvask og Den pågående gudstjenestereformen i Den vedbæring, men også høytid og gudsnærvær norske kirke har satt fokus på betydningen av midt i vår hverdag. Stjerna minner oss om brua stedegengjøring, eller lokal forankring om du mellom himmel og jord, selve inkarnasjonens vil. Gudstjenesteliv og kirkeliv er ikke bare mysterium. Prøysen utbroderer ikke jule - universelt; det må også være lokalt og tilstede - teologien, men antyder den. Og kan vel noen værende. Inkarnasjonen, at Gud ble menneske, hevde å kunne redegjøre fullstendig for inkar - har funnet sted for oss og hos oss, Gud har nasjonens mysterium? Alt blir antydning i gjennom mennesket Jesus Kristus tatt bolig i møte med dette – enhver julesalme, enhver våre liv. Det er ingen av salmene ved jul som på preken, enhver tolkning av teksten. Og kjernen Hedmarken kan uttrykke dette like klart som i all formidling av teologi må være berøring Julekveldsvisa. Den er på mange måter jule - med tilhøreren. Teologi uten forankring og evangeliet på vårt språk, selv om den selvsagt jording – hva skal vi med det? Ordet blir ikke ikke kan erstatte lesingen av Lukas 2, eller kjøtt uten at det kommer nær og blir virkelig på erstatte andre viktige julesalmer. vårt sted, i vår verden. Prøysens oppdrag var å Men evangeliet og juleevangeliet skal ikke dikte julebudskapet slik at det kunne nå inn i ei bare høres; det må også slå rot og bli vårt. Det lita grå stue. Det finnes fortsatt mange grå skjer gjennom Julekveldsvisa. Det er neppe noen stuer å nå inn i, både i konkret og i overført annen salme i vår tid hvor alt fra barne - betydning. Og Kristus ble, som kjent, ikke født hagebarn til beboere på sjukehjem kan alle vers på kongens slott eller i en prangende katedral. utenat og synger med på dem. Stjerna ledet til en stall. Og i stjerna forankres Blant alle Den norske kirkes over 1000 Julekveldsvisas teologi. Ved den ledes vi til
167 artikkel
Kristus, slik en annen dikter, Grundtvig, og høre historien om da Jesus ble født, sier minner oss om i salmen Deilig er den himmel Prøysen. ”Og sea har stjerna brønni i æille blå: ”Vi har og en ledestjerne, og når vi den verdas læinn,” dikter han videre. Juleevan - følger gjerne, kommer vi til Jesus Krist.” geliet, Guds gode budskap har spredd seg vidt Denne teologien understrekes av Prøysens utover jord, i tråd med det Jesus Kristus selv språk: Den klare og store stjerna, den blan keste befalte. ta æille, stjerna som lagde ei bru mellom him - Og heller ikke vi kan la være å fortelle og mel og jord. synge om det vi har sett og hørt. Det gjør vi Julekveldsvisa er også en salme som gir barnet gjennom en stor bredde av julesalmer, hvorav plass i møte med evangeliet: ”Nå sætt vi øss Julekveldsvisa har en naturlig plass, nå, og for - og kvile og puste på ei stønn, imens je rugge håpentligvis også i Den norske kirkes salme - vogga, så bror din får en blund.” La barna bok. Det er på tide. komme til meg, sa Jesus. La barnet sette seg
NY OG REDIGERT UTGAVE! NY BOK AV PETER HALLDORF Hellig år
På grunn av en inkurie ble feil fil sendt til trykkeriet. Det medførte at den første utgaven er full av skrivefeil. Vi beklager dette. Alle som har kjøpt første utgave, kan få ny bok ved henvendelse til bokhandelen. Vi håper at forlagets tabbe ikke hindrer at mange kjøper boken! Den fortjener mange lesere! Med vennlig hilsen Asle Dingstad
I Det hellige året gir Peter Halldorf bakgrunnen til det kristne årets tilblivelse og viser oss hvordan kirkeåret kan gi dybder til liv og gudstjeneste. Vi tas med på en vandring gjennom det hellige årets ulika tider. Fasta og fest, hverdag og søndag, apostel dager og martyrdager blir en vei som lar oss tre inn Kr 299,- i Guds rike. "Når feiringen av de hendelsene i evangeliene som hver liturgisk fest representerer fornyer vår kjærlighet til Kristus, har kirkeåret oppnådd sin hensikt", skriver forfatteren.
I en tid da mange menigheter søker veien til en meningsfull gudstjeneste kan gjenoppdagelsen av det hellige året motvirke de trendene som truer med å gjøre gudstjenesten til et speil av samtidens populærkultur. Peter Halldorf deler i denne boken også med oss den gudstjenestevisjonen som de senere årene har beriket hans eget liv og gudstjenestefeiringen i Bjärka-Säby.
Aktuell for alle som har ansvar for menighetens gudstjenesteliv og for alle som ønsker å leve med i kirkens livsrytme.
Luther Forlag Besøk oss på: www.lutherforlag.no
168 fra bokfronten
FRA BOKFRONTEN Nytt norsk salmeleksikon Tapir akademisk forlag, 2011. Red: Stig Wernø Holter, Ragnar Grøm, Vigdis Berland Øystese Beskrivelse kjernestoffet i vår lange salmetradisjon, og et Få andre kirkesamfunn har en mer levende og mindre bind av mer utprøvende karakter. Nytt mangfoldig salmeskatt enn Den norske kirke. norsk salmeleksikon var da ment å støtte opp Mangfoldet kommer i enda sterkere grad til om hovedbindet, som i en slik sammenheng uttrykk i den nye salmeboken som tas i bruk fra nesten fikk status av en norsk salmekanon. første søndag i advent 2013, og det store antall Høringen i forlengelse av Salmebok 2008 nyskrevne salmer som har tilflytt arbeidet med medførte imidlertid at tanken om en salmebok denne salmeboken, vitner om at engasjementet i to bind måtte skrinlegges. Det betydde også for salmen og salmens plass i gudstjenestelivet at redaktørene bak salmeleksikonet måtte fremdeles er betydelig. tenke nytt. Løsningen ble å konsentrere seg om Dette er et godt utgangspunkt for Tapir fellesstoffet til den eksisterende Norsk salme - akademisk forlag som på tampen av fjoråret bok (1985) og den kommende salmeboken lanserte det første av i alt tre bind av ”Nytt (2013), og ordne dette alfabetisk. Første bind av norsk salmeleksikon”. Utgivelsen er i seg selv Nytt norsk salmeleksikon, som nå er lansert, en begivenhet. Ikke siden J. N. Skaar ga ut sin inneholder således fellesstoffet mellom gam - Norsk salmehistorie i to bind i 1879–80, har et mel og ny salmebok fra A til G. Salmene fra større hymnologisk kilde- og kommentarverk H til M kommer etter planene en gang i løpet vært utgitt på norsk. En mer betimelig opptakt av inneværende år, mens siste bind fra N til Å til Norsk salmebok 2013 kunne vi neppe ha kommer i forkant av lanseringen av Norsk fått. salme bok 2013. Behovet for et tilleggsbind er Ambisjonen med å være på puls med guds - også til fortløpende vurdering. tjenestereformen og den nye salmeboken har Det er et overveldende materiale redaktørene også bydd på utfordringer for redaktørene Stig har hatt å jobbe med. I alt 536 salmer videre - Wernø Holter, Ragnar Grøm og Vigdis Berland føres fra eksisterende (NoS) til kommende Øystese. Salmeleksikonet er sprunget ut av fag - salme bok. Her redegjøres det for tekstenes og nettverket ”Norsk hymnologisk forening” som melodienes tilblivelse, opprinnelige kontekst, ble stiftet i 2004, og i 2007 vedtok de å sette tradering og resepsjon. Selve salmetekstene er i gang et prosjekt som skulle dokumentere så langt mulig gjengitt i originalutgave, også den norske salmeskatten. Dette refererte seg der originalene er på andre enn de skandi - direkte til salmebokutvalgets opprinnelige naviske språkene (primært tysk, engelsk, latin). visjon, nemlig at den nye salmeboken skulle Selve leksikonartiklene er normert til om lag utgis i to bind, et hovedbind som presenterte to sider. Alt er samvittighetsfullt samlet og
169 fra bokfronten
presentert innenfor dette i norsk sammenheng tvillingsalmebok. Her har jeg medfølelse med enestående kildeverket. det dilemmaet redaksjonsutvalget har stått over for, men tar meg likevel stadig i å savne en Betraktning enda tydeligere vilje til også å kommunisere En anmeldelse av en såpass enestående ut - noe positivt overfor alt det som er kommet til givelse som dette påkaller betraktninger av så etter at Norsk salmebok kom ut for drøye 25 år vel verket som fenomenet bøkene omtaler. Jeg siden. Dette har naturligvis handlet om kapa - tror vi kan slå fast at selv 125 år etter prosa - sitet. Videre er det nærliggende å argumentere messens gjeninnføring i Den norske kirke, for at det nok ikke er det samme kritiske behov preger salmesangen fremdeles i høy grad guds - for å katalogisere og presentere salmer som tjenesten og kirkefellesskapets åndelige liv. er blitt til innenfor siste generasjon, som for Salmene synger seg inn i kroppene våre og for - salmer av eldre dato. Til tross for dette påkaller blir der. Likevel er den tradisjonelle salmen de raske endringene som kirke og samfunn i under press. Salmens plass i skolen er i dag en dag står overfor, nettopp på behovet for å holde helt annen enn for bare en generasjon tilbake. tradisjon og nyskaping sammen på en særlig Det utvalget av salmer som holdes levende måte. Hva er det med det gamle som gjør det gjennom musikkindustrien, er videre temme - godt? Hva slags kvaliteter skal vi lete etter i et lig begrenset, og selv ikke det omfattende som presenteres for oss i dag? arbeid som gjøres av kor og kirkemusikere I Norsk hymnologisk forenings egne ved - landet over, kan etter mitt syn i vesentlig tekter heter det at de har som målsetting grad kompensere bortfallet av salmesang i ”å inspirere til frembringelse av nye salmer”. Jeg befolkningen som helhet. Ingenting tyder på at skulle gjerne sett en refleksjon innledningsvis denne utfordringen blir mindre med årene. til sammenhengen mellom den gode tradi - Slik sett er det noe nesten paradoksalt at vi sjonssalmen og salmens vilkår nå like i forkant nettopp i dette kulturelle klimaet får vårt første av at vi får ny salmebok i 2013. Redaktørenes salmeleksikon på mer enn hundre år. Likevel er egen åpenhet for at det på et senere tidspunkt det trolig denne paradoksale sammenhengen vil kunne bli produsert ytterligere et bind i til - som nettopp bidrar til å begrunne tiltaket. legg til de tre som utgis i denne omgang, åpner Skaars ”Norsk salmehistorie”, som må ses som for at også nyere materiale kan bli presentert – en del av romantikkens interesse for historisk om enn i noe kortere format. Disse linjene er kildemateriale, kom ut ved modernitetens en henstilling om at dette bør skje. De 4.500 inngang idet Den norske kirke tok farvel med salmene som ble sendt inn til salmebokut - salme messen til fordel for den restaurerte valget i forkant av prøvesalmeboken, Salmebok prosa messen ved Gustav Jensen. Omskift - 2008, vitner nemlig om at engasjementet for ingene i vår egen tid er ikke mindre radikale, salmen som sjanger og trosuttrykk fremdeles noe også bølgen av reformer innen Den norske er stort. Det ville være et viktig signal for alle kirke det siste tiåret vitner om. Det er gjerne oss som deler dette engasjementet, at de som når et fenomen er truet, at noen kjenner seg står bak denne viktige utgivelsen, tydelig kalt til å mobilisere. Salmen som sjanger og bekrefter denne likeverdige oppmerksomheten fenomen utfordres i dag både av samfunnsut - på det historiske og det nyskapende, som jeg viklingen så sådan og av hvordan tradisjonen tror vi er så avhengige av som mennesker og forvaltes i vår kirke. som kirke. Det ville dessuten være en god Norsk hymnologisk forening tar mål av seg anledning til å løfte fram Norsk hymnologisk å ”inspirere og fremme bruken av salmen i forenings egen målsetting, nemlig både å slå et gudstjenestelivet og i andre sammenhenger”. Det slag for den klassiske salmen og å stå i spissen nye salmeleksikonet er åpenbart blitt til i for - for å framelske nyskaping. lengelse av dette. Likevel er ikke valget om å utelate de 348 salmene som er kommet til etter Vurdering Norsk salmebok 1985, like enkelt å forsvare Med Norsk salmebok 2013 avrundes reform - som den opprinnelige tanken om å støtte opp tiåret som blant annet har gitt oss ny hoved - om utgivelsen av et hovedbind i en planlagt gudstjeneste, ny Bibel og nye tekstrekker, bare
170 fra bokfronten for å bane vei for et nytt tiår der kirkeordnings - skyld, i å savne salmetekstene slik vi finner spørsmålene trolig for alvor vil sette agenda. Alt dem i de offisielle salmebokutgivelsene, og en dette kan tolkes som kirkens gjensvar på de utgivelse som gikk helt i takt med kommende dype strukturelle og mentale endringer som salmebok, ville gitt anledning til å ordne stoffet lenge har pågått i samfunnet for øvrig. Det er kirkeårsmessig og tematisk i flukt med denne. for tidlig å si hva som kommer ut av denne Jeg drømmer til sist om at hele verket om ikke viljen til endring og nyskaping. Vi er fremdeles altfor lang tid blir gjort tilgjengelig i digital - i en fase der vi alle på helhjertet vis forsøker å utgave slik de fleste leksikalske verk i dag bidra med hver vår kompetanse for å støtte det presenteres. Ikke bare ville dette lette arbeidet arbeid som er i gang. Nytt norsk salmeleksikon med oppdatering og utbygging av eksisterende er et verdifullt bidrag i en slik sammenheng. tekst. En digital plattform vil også enkelt kunne Det er nemlig mange ting å glede seg over med linkes opp mot kirkens egen salmedatabase denne utgivelsen. Det er, så langt jeg har over - samt andre relevante sider. En framtidig digital sikt over, gjort et grundig, leksikalsk arbeid plattform er kanskje også den enkleste og mest med de 173 artiklene som så langt er publisert. realistiske veien til at de til nå utelatte 348 Viljen til å gi tekst og melodi likeverdig be - salmene også med tiden vil bli inkludert. handling må også berømmes. Boken, med sin klassiske innbinding og sats, er også sjangeren Sluttkommentar verdig. Her er det mye å lese og mye å lære, og 120 mennesker møtte opp på stiftelsesmøte til endelig kan vi altså si at vi er i ferd med å få et Norsk hymnologisk forening i 2004. Ved siden salmeleksikon også her hos oss. Det var på høy av å fremme bruken av salmen i kirke og tid. samfunn, samt bidra til frambringelse av nye Det jeg har stilt et lite spørsmålstegn med, salmetekster og melodier, tok foreningen mål er altså ikke så mye det som er gjort, som av seg å inspirere til forsterket hymnologisk tausheten knyttet omkring det som ennå ikke forskning. Dette er det vi nå ser de første er gjort. Jeg savner en tydeligere vilje til å fruktene av. Vi gratulerer forlag og redaksjons - plassere salmen inn i dagens samfunn og utvalg med utgivelsen og håper at dette nye kirke virkelighet, og jeg savner klarere tale bokverket bidrar til å gi Norsk salmebok 2013 knyttet til vurderingen av siste generasjons det løft den skal ha. salme tilfang, og da hva et eventuelt tilleggsbind Jan Terje Christoffersen skal benyttes til. Jeg tar meg også, for lesingens Universitetslektor i liturgikk
171 søndagsteksten
SØNDAGSTEKSTEN Elin Lunde, Lise Horn og Hilde Barsnes 1. mai 2012 selskap hos en av fariséerne som var medlem Prekentekst: Luk 14,12–14 av Rådet. Han benytter situasjonen til å dele Lesetekster: Am 8,4–7; Jak 2,1–9 noen av gudsrikets hemmeligheter. Han sitter fortsatt ved bordet da han i avsnittet etter vår Til dagen tekst forteller om det store gjestebudet. 1. mai har vært arbeiderbevegelsens inter na - Vårt tekstavsnitt er rettet direkte til verten, sjonale kampdag siden 1890. I 1947 aner kjente altså fariséeren. Jesus kommenterer hvordan Stortinget 1. mai som offentlig høytidsdag, og verten skal tenke når han inviterer til måltids - samme år kom det et rundskriv fra biskopene fellesskap. Han nevner de to største måltidene om gudstjeneste på 1. mai. Menigheten varierer på den tiden, middag og kveldsmåltid. Jesus fra sted til sted og landsdel til landsdel denne sier at han ikke skal be venner, søsken, slekt - dagen. Ved å feire gudstjeneste åpner vi mulig - ninger eller rike naboer, men tvert imot fattige, heten for å markere felles verdier mellom uføre, lamme og blinde. Slik setter han fire arbeiderbevegelsen og kirken. Midt på 1800- grupper gjester opp mot hverandre. De første tallet forsøkte presten Hono ratius Halling å fire vil gjøre gjengjeld; de fire siste vil ikke ha skape en motvekt til den radikale Thrane- en mulighet til å gjøre gjengjeld. Tankegangen bevegelsen ved å danne et kristelig arbeider - vi møter her, ligger nært opp til budskapet fra samfunn. Likevel har arbeider bevegelsen og Bergprekenen i 6,32–36. Måltidet, gjestebudet, kirken historisk sett i hovedsak vært sett som etter denne måten å tenke invitasjon på, av - motsetninger. Denne dagen kan bidra til å stå speiler det som skjer i Guds rike, jfr. 1 Kor sammen om felles verdier. For mange, også 1,26–31: ”Ja, det som i verdens øyne står lavt, kirke gjengere, er dagen blitt en etterlengtet det som blir foraktet, det som ikke er noe, det fridag til arbeid i hagen eller annet forefallende utvalgte Gud for å gjøre til intet det som er noe, arbeid. Ved å heise flagget og feire guds tjeneste for at ingen mennesker skal ha noe å være stolt kan vi som kirke få være med og skape bevisst - av overfor Gud.” het rundt denne dagen som uttrykker sterke kristne verdier. Til prekenen Jesus har en konkret utfordring til verten. Det Til teksten er en utfordring som den som preker denne Teksten for denne dagen er kort og poengtert. 1. mai, skal få formidle til menigheten. Jesus Den kan synes som om den er tatt ut av sin utfordrer vertens invitasjonspraksis. Jesus sammenheng, men ved å ta dette utdraget utfordrer oss til å invitere dem som ikke kan kommer budskapet tydeligere frem. Jesus er i gjøre gjengjeld. Jesus ser verdiene som finnes
172 søndagsteksten i måltidsfellesskapet, og ber oss utvide våre én gang det gjør det vanskeligere å inkludere felles skap. Uten å la samfunnsanalysen få alt - og invitere, må vi tenke enklere. En impulsiv for stor plass i prekenen er det ikke tvil om at invitasjon til naboen over gjerdet på lørdagsgrøt samfunnet vårt roper etter fellesskap. Opp - til et hus som ikke har sett støvkluten på en løsningstendensene i familielivet har skapt stund, kan skape vel så mye godt. mange enehusholdninger. De eldre blir stadig eldre og lever derfor lenger alene. Innvand - Inkluderende menighet ringen har skapt kulturforskjeller og frem - Vi flyttet til en ny by og oppsøkte en menighet medhet. HVPU-reformen skapte mange en - hvor vi ikke kjente noen. På gudstjenesten ble somme psykisk utviklingshemmede. Listen vi ønsket velkommen av flere, og etterpå over utfordringer kan gjøres lang. Og Jesus invitert hjem på middag til en familie med barn utfordrer oss til å inkludere og ikke ekskludere. på våre egne barns alder. For en velkomst! Det Hvem er de fattige og uføre, lamme og blinde i er klart vi forble i den menigheten. Vi opplevde dag? De som ikke kan gjøre gjengjeld, er det oss inkludert fra første øyeblikk. Men hva med ikke vanskelig å finne. Jesus snakker om inklu - dem som kommer til gudstjeneste alene uten derende liv. barn, eller dem som snakker dårlig vårt språk, eller som det lukter alkohol av, og som roper Inkluderende arbeidsliv ukvemsord under prekenen. Hvem inkluderer På 1. mai, arbeidernes kampdag, kan retten til dem? Får de høre direkte eller indirekte at de arbeid være et punkt i prekenen. Arbeidet er en ikke passer inn her? Du kjenner sannsynligvis så viktig arena for alle mennesker. Der får vi utfordringene i din menighet, og at det finnes delta i fellesskap og kjenne at vi kan brukes muligheter i menighetens fellesskap, det er til noe i samfunnets fellesskap. Det er flott å sikkert. En hyggelig kirkekaffe med bevissthet høre rapporter fra IA-bedrifter (inkluderende omkring det å sette seg sammen med noen vi arbeidsliv) som velger å inkludere funksjons - ikke kjenner fra før, kan skape opplevelse av hemmede, fremmedspråklige og andre som felles skap. Middag for travle barnefamilier, strever med å komme ut i arbeidslivet. Det er et gjerne kombinert med andre aktiviteter i kirke kristent menneskesyn i praksis. Ingen kan og menighetshus. Det kan bli nære venner som gjøre alt, men alle kan gjøre noe. Hvis vi virke - kommer sammen, men kan også inkludere lig ser verdien av det å gi arbeidspraksis også til familier som faller utenfor andre familiefelles - dem som ellers ville falle utenfor, får vi tilbake skap – eneforeldre, familier med funksjons - verdier som ikke er materielle. hemmede barn, innvandrerfamilier etc. Også for å komme på eldretreff kan terskelen være Inkluderende nabolag høy om en ikke kjenner noen, eller inviteres Hvor deilig det er å bli invitert til måltid! Ferdig spesielt. La oss tenke inkludering i de felles - mat rundt dekket bord. Det er mye måltids - skapene vi allerede har. Det er det Jesus utfor - fellesskap i mitt nabolag i dag. Det vet jeg. Det drer oss til denne 1. mai. I menighetens mulig - er ikke så vanskelig å invitere ”likesinnede” til heter gjelder også det å invitere hjem. Ingen - fellesskap. Hva med dem som kommer som ting kan ennå måle seg med å bli invitert inn i nyinnflyttet, enten de snakker norsk eller lukter et hjem. hvitløk? Blir de invitert? Hva med den eldre kvinnen på hjørnet, som vi bare ser når hun Inkluderende liv henter avisen i postkassen? Hva med gutten i Vi utfordres til å inkludere. Det at vi åpner rullestol, som har fått sin første leilighet hjem - opp våre fellesskap, er et gjensvar på Jesu inklu - mefra, og som vi vet strever med å få arbeid? derende holdning. Med sitt liv lærte Jesus oss Inkluderer vi i våre måltidsfellesskap og venne - noe om å møte alle mennesker likt. Alle blir lag? Eller er vi fordomsfulle mot fremmed lukt invitert til å bli Guds barn og sitte til bords i og usikre blikk? Utfordringen er klar: Inviter og Guds rike. Jesus satte ikke opp skiller mellom inkluder! Gourmetmat og vin, fint interiør og mennesker. Han møtte alle: rike og fattige, ryddet hus er det deilig å komme til, men med menn og kvinner, syke og friske, jøder og
173 søndagsteksten
hedninger. Det er et budskap også arbeider - 5. søndag i påsketiden bevegelsen vil kunne finne gjenklang i. En idé 6. mai 2012 er å bruke noe av denne prekenen til å utfordre Prekentekst: Luk 13,18–21 en i menigheten, som du vet har våget å utvide Lesetekster: 1Kong 17,8–16; Rom 12,1–3 sitt fellesskap, til å fortelle om det. Med fokus på velsignelsene det har gitt, kan det bli et Til dagen vitnes byrd til etterfølgelse. Jeg tror vi prester i Vi er i påsketiden og gleder oss over oppstan - langt større grad kunne latt lekfolks vitnebyrd delsestroens fantastiske dimensjoner. Evan - komme frem i gudstjenesten. En bønn for gelie teksten handler om Guds rikes vekst, slik dagen: ”Målet er himmelen, jorden vår vei. Selv det kan begynne i det små, men uansett vil går du her ved vår side. Vis du oss veien, du vokse seg storslagent. Dermed peker også himmelens Herre, gi du oss vilje å gå den!” teksten fram mot den kommende høytiden, (NoS 728). pinse. Søndagens tematikk kretser rundt kon - trastene lite – stort. Salmer Hvis erfaringen tilsier at mange som ellers ikke Til teksten kommer så ofte til kirken, kommer på 1. mai, Lignelsen om sennepsfrøet har både Matteus så velg kjente salmer. Dette er kanskje dagen og Markus også med i sine evangelier, mens hvor 698 ”Å leva det er å elska” får plass. lignelsen om surdeigen har bare Matteus med. Avslutt gjerne med 716 ”Gud du er rik”. Også I begge tilfeller blir de tatt med i en samling Vidar Kristensens ”Herre, din jord bærer mat lignelser, mens Lukas har valgt å ta disse nok for alle” kan gi mening denne dagen. Den lignelsene inn i fortellingen. Dette litterære står på nummer 152 i Salmebok 2008: ”Lær oss grepet gir oss mulighet til å tolke lignelsene på å dekke et langbord i verden”. en annen måte enn vi får hos Matteus og Markus. Det positive med måten Matteus og Markus gjør det på, er at lignelsene framstår som selvstendige tekster, og meningen ligger i ELIN LUNDE selve lignelsen, uten særlig påvirkning fra den Institusjonsprest, sammenhengen de står i. Men svakheten er Cahtinka Guldberg-senteret, Lovisenberg at når en lignelse er plassert slik uten en klar kontekst, er det vanskelig å finne hovedsaken i dem. De kan bety mye forskjellig, og det kan bli fristende for leseren å lete mer etter alle tolkningsmuligheter, i stedet for å finne lig - nelsenes egentlige mening. Lukas plasserer lignelsene midt i den spente fortellingen om Jesu reise opp til Jerusalem, umiddelbart etter at Jesus har helbredet en kvinne på sabbaten, til synagogeforstanderens store forargelse. Dette gir det oss klare tolkningsnøkler for lignelsene. Lignelsene baserer seg på to svært kjente erfaringer i samtiden: En mann sår et senneps - frø, og en kvinne tar surdeig i melet. Både kvinner og menn kjenner seg igjen i disse små og dagligdagse hendelsene som får store konsekvenser. Et sennepsfrø er som kjent et svært lite frø; det går omtrent 760 frø på ett gram. Og når man bakte, tok man vare på en liten klump av den gjærede deigen, som man brukte som hevemiddel neste gang man satte en deig.
174 søndagsteksten
Dette kan Guds rike sammenliknes med, sier spenning og selvrealisering, utvikling, nettverk Jesus. Og plasseringen her er med på å tolke og tilfredshet. Alt som lukter av hverdag, det som nettopp har skjedd: En kvinne som har motgang, tomhet eller kjedsomhet er sider ved vært bundet av Satan i over 18 år, ble løst fra livet som mange vil kjempe imot. Sånn er det sin sykdom. Dette var kanskje ikke en stor og vanskelig å leve i lengden. For livet er ikke all - rystende hendelse, men like fullt et tegn på at tid en høydare. Guds rike var i ferd med å bryte igjennom. Vi som er døpt til Kristus, eier håpet om et liv slik livet skulle være, et liv fritt for alt som Til prekenen tynger. Men vi eier også håpet om å få et lys - La meg si dette aller først: Dersom du skal glimt fra Ham som har gitt oss livet og håpet. preke i en gudstjeneste som er spesielt til - Midt i alt det grå, midt i kjedsomhet og mot - rettelagt for barn denne søndagen, finner du løshet kan vi få håpe på å bli løftet opp, et øye - en fantastisk fortelling til prekenen i 1 Kong blikk eller lenger, for å få se at håpet om et liv 17,8–16. Dette er dagens gammeltestamentlige hos Gud også gir håp og glede her og nå. Selv lesetekst og er fortellingen om Sareptas krukke. om livet virker lite og tomt, har vi et liv som Når det er sagt, er evangelieteksten også en lever inne i oss, og et lys som er tent der inne fantastisk skatt. For min egen del som prest er for å lede oss fram til Guds rike som er fylt av dette bildet noe jeg trenger å komme tilbake til alt det som er godt. gang på gang: Guds rike vokser! Det kan se Lignelsene gir også håp for den menighets - smått ut, men uavhengig av det og uavhengig sammenheng vi står i. Enkelte er kanskje med av meg vil det nå sitt storslagne mål! Og dette i fellesskap som opplever vekst og framgang, er noe jeg vil tro flere enn prester trenger å få en situasjon som lett kan finne sin plass i høre. Vi samarbeider med mennesker i våre lignelsenes bilde – Guds rike vokser! Det er det menigheter, som gjør en stor innsats, og som grunn til å være takknemlig for, og å rette mange ganger ikke syns de ser at det kommer takken til Gud som gir all vekst. Men de aller noe ut av det. Eller, kanskje nesten enda verre, fleste steder vil det være ting som oppleves noe stort de har vært med på å bygge opp, er i utfordrende på en eller annen måte. Og mange ferd med å forfalle. Det kan mange ganger være steder oppleves det ikke først og fremst lett å tungt å være arbeider i Guds rike. Det kan virke være del av en menighet. De aller fleste skulle lite og ubetydelig. Da er det godt å bli minnet ønske mer vekst, større oppslutning, flere om at Guds rike kan sammenliknes med et resultater og høyere popularitet. Å jobbe for sennepsfrø, eller en surdeig. Guds rike har en Guds rike lokalt på det stedet en bor, gjør kraft i seg som gjør at det vil vokse. Det vil mange av oss oppmerksomme på at det vi kan vokse seg stort og imponerende fordi det er vise til, ofte virker lite og unnselig. Guds rike, ikke mitt eller ditt, ikke menighetens Men Guds rike er som en melkrukke som eller kirkens – men Guds! aldri blir tom, slik enken i Sarepta fikk oppleve. Lignelsene om sennepsfrøet og surdeigen Gud fyller oss og menigheten ustanselig med vekker først og fremst håp i meg. Og jeg vil sine gaver, gaver som i kraft av hva de er, vil legge opp prekenen over tre dimensjoner ved gi vekst. Hva veksten er helt konkret, hvordan det kristne håp: håp for eget liv, håp for egen den vil se ut, kan vi ikke si. Men så lenge det er menighet/forsamling og håpet om et fullt Herren Gud vi tilber, så lenge det er evangeliet utvokst Guds rike. om Jesus Kristus vi forkynner, vil Gud sørge for Dagens lignelser gir håp for eget liv. For livet vekst. For Guds rikes viktigste egenskap er at byr ikke alltid på de helt store høydepunktene. det vokser; det sørger Gud for. Noen dager kan virke så uendelig lange, uten Så er det ikke sånn at vi er overflødige i dette mening og håp, blottet for noe som ligner stor - bildet. Gud bruker oss og har gjort seg av - slagent. Mange ganger synes nettopp mitt liv hengig av vår tjeneste for å fullføre veksten. som lite interessant, lite oppsiktsvekkende og Hver og én har noe å bidra med, men det som uten så alt for mange spennende ingredienser. ofte blir problemet, er at vi tror at alt for mye Mage mennesker sliter tungt, for livet gir avhenger av oss selv. Resultatet har vi sett for dem så lite. Vi lever i en tid der livet skal by på ofte: Mennesker blir utslitt og orker ikke bidra
175 søndagsteksten mer. I leseteksten fra Romerbrevet kan vi 6. søndag i påsketiden lese: Tenk ikke for store tanker om deg selv, men 13. mai 2012 tenk sindig! Hver og en skal holde seg til det mål av Prekentekst: Matt 7,7–12 tro som Gud har gitt ham. I dette hører jeg en Lesetekster: Dan 9,17–19; 3 Joh 11 utfordring til å finne en rimelig ”porsjon” tjeneste i menigheten. Og selv om hver og Jukeboksen én av oss ikke kan bidra med mer enn litt, er Be så skal du få... Let så skal du finne… løftet at Gud vil sørge for vekst og gjøre sitt rike Det høres så veldig enkelt ut, litt som å putte stort! penger på en jukeboks og så velge det man Med dette utgangspunktet kan det være godt vil ha, det en ønsker å høre, det svaret man å avslutte med å løfte blikket opp og langt fram. bestiller. Eller som å velge fra menyen på en Der ser vi Guds rike som er blitt til et stort tre restaurant. ”Det har jeg lyst på, men ikke det!” som fuglene bygger rede i. Og der ser vi Guds Men gang på gang erfarer vi at det er jo ikke rike som har hevet og blitt til en stor deig. Guds slik det fungerer. rike har allerede brutt igjennom, og vi lever i Gode løfter blir til provoserende ord som ikke veksttiden. Vi er et eller annet sted i prosessen. kjennes sanne. Vi leser denne teksten med så Vi er en del av Guds rike, og skal få være det mange slags forventninger og blikk gjennom helt fram til sluttscenen der det har nådd sitt livet, alt ut fra hvilke livssituasjoner vi står i. mål. Når livet er i en god flyt, kan vi kjenne at de gode gavene er en del av livet vårt. Men i møte Salmeforslag med desperasjonen over at vi kan miste det NoS nr. 570 Syng for Herren, hele verden kjæreste i livet vårt, et menneske vi er glad i, NoS nr. 554 Gud la ditt ord i nåde lykkes blir bønnene våre til rop om at det uutholdelige NoS nr. 537 Guds kirkes grunnvoll ene ikke må skje. Det eneste vi ønsker, er at løftet, NoS nr. 196 Døden må vike for gudsrikets ”be så skal du få”, kan være et trylleformular krefter som får livet og tilværelsen på rett kjøl igjen. NoS nr. 654 Usynlig er ditt rike Hvorfor det ikke alltid skjer, kan gjøre oss sinte NoS nr. 187 Deg være ære og opprørte, og med god grunn. Det er ikke lett å se sitt barn lide seg gjennom sykdom og endeløse behandlinger. Frykten og usikker- heten – som en ulmebrann, svart og glødende, beskriver en forelder det. Du klare aldri å venne LISE HORN deg til tanken. Du vet at flammene vil blusse Kapellan i Stokke opp igjen – bare ikke når. Det er da bønnene blir til rop, og håpet så inderlig sterkt: Bare det kunne være sant, at det kunne skje et under, at det vi ønsker oss aller mest her i verden, kunne bli virkelighet. Bønn er ikke trylleformularer, og det er mange ting vi skulle ønske at vi kunne endre på eller forstå mer av. Så lever vi med at håp går under her på jorden, og håp tennes i himmelen i stedet. Det er vanskelig å aksep - tere; det gjør vondt, og livets realiteter er ikke en meny vi bestiller fra på en restaurant. Livet kommer oss i møte på så mange måter, og det er ikke alltid vi som velger sangene som spilles på jukeboksen. Men gjennom støy og kaos kommer det en enkel og klar stemme, Guds sang – om at den som leter, han skal finne, og når vi banker på, skal det lukkes opp for oss, en sang som kan gjøre oss hele igjen, til tross for
176 søndagsteksten sår og arr – om å søke kjærlighetens ansikt, det bønn. Kristne gnostikere tok denne frasen ”let godes ansikt og la de milde solstråler av med - så dere skal finne” ut av konteksten og brukte følelse fra Guds øyne varme våre hjerter, og den til å rettferdiggjøre sine teologiske spekula - gi verdighet og anerkjennelse til alle våre er - sjoner. I første omgang aviste kirkefedrene faringer. Lyset er det eneste som kan jage bort denne tolkningen, men på Augustins tid ble mørket, og kjærlighet kan jage ondskapen ut. den også brukt av de ortodokse til å grunngi Et hjerte fylt av lys og kjærlighet brenner i deres teologiske refleksjoner. Å stille spørsmål vår verden, med en slik kraft at det ikke kan er tankens pietisme. skjules. Vers 7 –11: Guds svarer på bønner. Vers 11: ”Håpet er en båt som alltid bærer. Så mye ”Når selv dere som er onde.” Denne frasen mer verd, enn drømmen selv. Straks den er din, antyder en ureflektert antakelse av dogme om den kjennes slitt. arvesynd, eller voksnes synd. ”gode gaver” – Mens håpet lyser sterkere for hver gang det Lukas har isteden ”hellig ånd”, som kan være blir ditt.” en åndeliggjøring av en opprinnelig materia - Anne Grete Preus har skrevet denne fan - listisk forventning. Vers 12: ”Den gylne regel.” tastiske sangen om håp! Fra et litterært ståsted er dette slutten på en preken, en oppsummering av innholdet. Den Hvem lærer fuglene å synge? er relatert til andre vers, 5,17: ”Tro ikke at jeg er Hvem styrer den usynlige hånden kommet for å oppheve loven eller profetene! som løfter soldatens ansikt opp av søle og blod? Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å Jeg vet ikke hvem det er men hun kalles håp oppfylle.” 5,20: ”Ja, jeg sier dere: Dersom ikke Hun er verdighetens søster deres rettferdighet langt overgår de skriftlærdes og menneskelighetens mor. og fariseernes, kommer dere aldri inn i Hvem lærer menneskene å elske? himmel riket.” 6,1: ”Pass dere for å gjøre gode Hvem knytter det usynlige båndet gjerninger for øynene på folk, for å bli sett av fra hjerte til hjerte når tårer dem. Da får dere ingen lønn hos deres Far i renner for en annens skyld? himmelen.” 6,33: Se ovenfor. Men også Matt. Jeg vet ikke hvem det er 22, 34 –40, ”det doble kjærlighetsbudet”, med men hun kalles håp konklusjonen og formuleringen som kommer Hun er fruktbar vårsol slektning og ensom svales venn. igjen: ”På disse to budene hviler hele loven og profetene.” Den gylne regel har en lang for - Håpet er en båt som alltid bærer. historie, og vi kan finne at noe lignende er an - Så mye mere verd enn drømmen selv tydet i 5 Mos 15,13; Tob 4,15; Sir 31,15. Den har Straks den der din, den kjennes slitt også en hellenistisk forhistorie, vokst fram i det Mens håpet lyser sterkere 5. århundre f. Kr. blant sofistene. for hver gang det ble ditt. Preken: ”Å flytte fokus” Hun kan seile hele veien fra nederlag til sol Våre liv er fylt av alt det vakre vi ser og opplever med en lastsom gjør oss mennesker hele Og vil du klarne tanken så stå ved hennes ror rundt oss, og de menneskene vi omgir oss for hun vil aldri be deg om å knele. med. Noen ganger kaster livet oss også ut i kaos og spørsmål og utfordringer som vi strever Håpet er en båt... med, og som oppleves overveldende. Livet slik vi kjenner det, er de opplevelser og erfaringer vi Hvem lærer fuglene å synge? gjør i møte med mennesker og hendelser her på jorden. Be, let, bank på! I denne teksten blir vi invitert til å søke Vers 7: I denne konteksten referer alle verbene dypere, søke bak alle våre erfaringer her og nå, til bønn, slik som i 6,33. søke Guds rike – den indre kilden som er lagt i ”Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så våre hjerter som et minne fra vår skaper helt fra skal dere få alt det andre i tillegg.” En skal fram - starten av, et minne om hvor vi hører til, og for alt søke Guds rike og rettferdighet, også i hvor vår kilde til liv, kjærlighet og håp er. Det er
177 søndagsteksten helt naturlig at vi knytter våre ønsker og behov Hjertets bønn er å komme i kontakt igjen her og nå opp til de løfter Gud gir oss i denne med tilliten til vår Gud. Vi kan kjenne at han teksten, men vi trenger også å åpne våre sinn holder alt i sin hånd, at det er en flyt fra mitt for en større sannhet enn det vi kan se med hjerte til Guds hjerte, og når de kobles sam - første øyekast. men, blir Guds løfter virkelige og sanne. Be så I bønnen kan vi flytte fokus fra hodet, til skal dere få! Let så skal dere finne! Bank på så hjerte og kropp. Vi kan kjenne at i hvert hjerte - skal det lukkes opp for dere! slag og åndedrag fornyes våre liv. Hjerteslag Når vi ber, kan vi også åpne våre hjerter for minner om kilden til liv. Jeg kan kjenne livet i at Gud kan fylle oss med sin kjærlighet, en mine hjerteslag og la hjertet tale på mine kjærlighet som bare må gis videre til alle vi vegne. Jeg kan la den trofaste rytmen synge om møtes, for i sitt vesen vil den deles. Med Gud nærhet og kjærlighet til alt levende og ham som som forbilde kan vi møte våre medmennesker gir alle ting liv. slik vi ønsker å bli møtt, og slik Jesus møter oss Å be er både enkelt og vanskelig på samme når vi kommer til ham. tid. Det er enkelt å si til Gud det en har på Hos Gud er vår kilde til liv og vår kilde til oss hjertet, og gjøre det når som helst og hvor som selv! Hos Gud kan alt som er gått i stykker, bli helst. Bønn er en kommunikasjon som pågår helt i igjen, og i bønnen kan vi på nytt og på mellom det lille hjertet og det store hjertet, og nytt se Guds ansikt og kjenne solstrålene fra alt som blir sendt blir mottatt. Men på samme hans øyne varme våre hjerter og fylle vår kropp, måte som all kommunikasjon mellom men - og hvert hjerteslag og hvert åndedrag fylle oss nesker er komplisert, er det også slik med vår med nytt liv. kommunikasjon med Gud. Tilliten og fri - Det lukkes opp for oss, og vi finner vårt livs modigheten blir angrepet av mistenksomhet mest dyrebare skatt! og mismot, og den gode tilhørigheten og trygg - Jeg håper at vi kan bruke denne søndagens heten mellom mennesket og vår skaper ut - preken til å peke på hva som er det mest fordres. Frykten for det ukjente og utryggheten dyrebare i livet. Vi kan peke på kildene til liv gjør oss sårbare. Jesus sier til oss: Til og med de og hjelpe hverandre til å flytte fokus fra alt vi som gjør ondt, vet å gi barna sine gode gaver, gjerne forsøker å kontrollere, til å hvile i tilliten og minner oss på at vi kan stole på det Gud sier vi blir invitert av Gud til å leve i, sammen med til oss, at hans løfter er sanne og virkelige. ham. Bønnens hjerte er tilliten, og det er ærlighetens rom! Da Jesus lærte oss å be, sa han at vi skulle be slik: ”Vår far i himmelen.” Gud trenger ikke smigres og overtales. Han er på vår side og klar til å høre våre behov, våre ønsker, drømmer, HILDE BARSNES skuffelser og det som opprører oss. Studentprest, Oslo
178 fra bispedømmerådene og kirkedepartementet
FRA BISPEDØMMERÅDENE OG KIRKEDEPARTEMENTET
TILSETTINGER LEDIGE STILLINGER Borg bispedømme Tunsberg bispedømme Borg bispedømmeråd har i møte 27.02. 2012 fore - Ledig stilling som sokneprest i Nord-Jarlsberg prosti tatt følgende tilsettinger: med særskilt tjenestested Borre sokn. Maria Ådland Monger som kapellan i Søndre Borre sokn i Horten kommune ligger vakkert Follo prosti med tjenestested Drøbak og Frogn til ved Oslofjorden, og det er korte avstander til sokn. nærliggende kommuner som Tønsberg og Lena Caroline Stordalen som vikar for Holme strand. Det er gode vei-, buss- og tog - kapellan i Nedre Romerike prosti med tjeneste - forbindelser til Drammen og Oslo og til Torp/ sted Lillestrøm sokn. Sandefjord lufthavn. Nykirke og Åsgårdstrand Mikkel Jebe som kapellan i Øvre Romerike sokn er også en del av sokneprestens arbeids - prosti med tjenestested Råholt sokn. område, og folketallet i de tre soknene fordeler Vi har mottatt bekreftelse på at de tar imot seg slik: Borre – 5.300, Åsgårdstrand – 3.000 stillingene. og Nykirke 1.100. Arbeidsområdet har fire kirker og tre menighetshus: Borre kirke, tradisjonsrik middelalderkirke med 300 sitte - plasser, Skoppum arbeidskirke fra 1989 med møterom i første og andre etasje, 200 sitte - plasser, Åsgårdstrand kirke fra 1969 med 150 sitteplasser, Nykirke kirke fra 1100-tallet, 140 sitteplasser, Borre menighetshus, Nykirke kirke stue og Åsgårdstrand menighetshus. Det arbeides med planer om nytt tilbygg til kirken i Åsgårdstrand. Lørdagsskole, barneklubb, bibel- og samtalegrupper etc. drives av frivillige i nært samarbeid med kirken. Soknet er tildelt tros - opplæringsmidler og Plan for trosopplæring er utarbeidet. I soknet er det to kor og et rikt musikkliv. Høgskolen i Vestfold (Bakkenteigen) ligger i soknet og har over 4.000 studenter. For tiden er det et ettårig prosjekt med studentprest - tjeneste i 50 % stilling.
179 fra bispedømmerådene og kirkedepartementet
Arbeidsområdet betjenes av to sokneprester, prestene. Kateketen (60 %) har hovedansvaret kateket (60 %), trosopplærer (40 %), kantor for konfirmantarbeidet. Ut over de faste kirke - (100 %), organist (70 %) og kordirigent (20 %). lige handlinger deltar prestene på møter og Sekretær og soknekonsulent er felles med alle faste gudstjenester på Borre menighetshus, har soknene i fellesrådsområdet. Borre, Nykirke og ukentlige andakter på Åsgårdstrand og Borre Skoppum kirker har kirketjenere i deltids - sykehjem, deltar på hyggetreff for eldre en stillinger. I Borre og Nykirke kirke er det ansatt gang i måneden. Soknepresten deltar i bered - klokkere i deltidsstillinger. De to sokneprestene skapsturnusen for prostiet. Tjenesten i prostiet alternerer med hver sin tjenesteuke for hele for øvrig er regulert gjennom en egen sam - tjeneste området. Staben deler kontorer med arbeidsavtale. staben i Horten, kirkevergen og prosten, og har Vi ønsker en sokneprest med evne til å følge tilhold i Sentrumskirken inne i byen, 4 km fra opp visjonsdokumentet for Den norske kirke prestegården. Borre og Nykirke kirker har til - og de lokale planer i soknet. Vi vektlegger vilje liggende kirkegårder som er direkte adminis - til nytenkning og samarbeid med råd, ansatte trert og betjent av fellesrådet ved kirkevergen. og kirkens medlemmer. Vi søker også en Avstandene er korte; fra presteboligen til sokne prest med sans for stedets historiske Borre kirke er det 200 meter, fra boligen til røtter og det arbeidet som i dag utføres av de andre kirkene: Skoppum ca. 4 km, Åsgård - foreninger og lag i soknet. Soknepresten vil ha strand 6 km, Nykirke 8 km. en sentral plass i innføringen av ny liturgi for Tilsetting skjer på de vilkår som til enhver tid gudstjenestene i soknets kirker. gjelder, og den som tilsettes, må rette seg etter Stillingen lønnes i stillingskode 0930 – a) endringer i lover, tariffavtaler, reglement sokne prest, lønnsspenn 53 –78 i Statens lønns - m.v. herunder spørsmål vedrørende tjeneste - regulativ. Pensjonsinnskudd. Endelig lønns - bolig og boligfradrag samt fastsettelse ved egen prosedyre etter tilsetting. b) avgjørelser som kan influere på tjenestens Øvrige godtgjøringer, rettigheter og forplikt - gjøremål og tjenestedistrikt. Nærmere bestem - elser som til enhver tid gjelder for presteskapet. melser om tjenesteoppgaver for stillingen kan Til tjenesten hører godkjent bolig med bli fastsatt av bispedømmerådet etter gjeldende boplikt. Presteboligen er den 240 år gamle prosedyre. Samlivsform kan bli vektlagt. Borre prestegård, beliggende ved inngangen til Søkeres navn vil normalt bli offentliggjort. Borre Nasjonalpark og Midgard historiske Anmodning om å få sitt navn unntatt offent - senter og med utsikt over Oslofjorden. Gården lighet, må begrunnes. er fortsatt knyttet til gårdsdrift ved forpakter. Målformen i kommunen er bokmål. Søkere Boligen er i god stand, oppusset og restaurert i må opplyse om de behersker begge målformer. 1999. Boligen har fire sammenhengende stuer, Soknepresten i Borre har ansvar for kirke - hjemmekontor, seks soverom, bad og toalett i bok føringen i soknet. Kirkesøkningen i tjenes - 2. etasje, toalett i første etasje, kjøkken med teområdet er varierende. Hovedkirken, Borre kjøle rom. For bruk av bolig svares husleie etter kirke, er den best besøkte. Det er også her det fradragsregulativets bestemmelser. er flest dåp. Det er som regel gudstjeneste i to Tunsberg bispedømme gir sine medar - av kirkene hver søndag. Kirkelig årsstatistikk beidere tilbud om arbeidsveiledning (ABV), og for 2011 viser følgende tall totalt for de tre det forventes at den som tilsettes er motivert soknene: Antall gudstjenester: 110. Antall for å gå i veiledning. Tunsberg bispedømmeråd døpte: 78. Antall konfirmanter: 53. Antall krever at politiattest (barneomsorgsattest) vielser: 20. Antall begravelser: 76. fram legges ved tilsetting. I Borre sokn er det 3 skoler på grunnskole - Søknad via vårt elektroniske søkersystem. Vi nivå: Granly skole, Lysheim skole og Borre ung - henviser til våre hjemmesider www.kirken.no/ domsskole. Disse inngår i et samarbeid med tunsberg Søknadsfrist: 13.04.2012. kirken i forbindelse med skolegudstjenester før jul. Her er tre barnehager som besøker kirkene ved jule- og påskevandringer. Konfir - mantundervisningen deles mellom kateket og
180 fra bispedømmerådene og kirkedepartementet
Agder og Telemark bispedømme arbeidelse av gudstjenesteplaner. Det er felles Sokneprest i Iveland med Otredal prosti som tjene - stabsmøte på menighetskontoret for Evje og stedistrikt. Hornnes i Evje sentrum annen hver uke for de De to soknene Iveland sokn og Evje og Horn - ansatte i større stillinger. nes sokn utgjør tjenesteområdet til sokne - Soknepresten i Iveland har pastoralt ansvar presten i Iveland. Soknene er sammenfallende og er medlem av Iveland menighetsråd og Ive - med Iveland kommune og Evje og Hornnes land kirkelig fellesråd. Soknepresten har kon - kommune. firmantundervisning. Konfirmasjonsunder- Området er preget av vakker natur. Otra-vass - visningen foregår ennå for det meste i skole - draget snor seg gjennom de to kommunene tiden. Det er eget dåpsutvalg og konfirmant - og har gitt liv til variert næring, bosetting og utvalg i menigheten. Soknepresten har også kulturliv. I tillegg til tradisjonelt jord- og skog - institusjonsbesøk på Iveland bygdeheim. Det er bruk har fjellene gjemt store mineralskatter et godt etablert samarbeid med barnehager og som har gitt grunnlag for gruvedrift. Både for skoler samt med alders- og sykehjem. turister og lokalbefolkning er det naturgitte og Prestekontoret ligger i kommunehuset på tilrettelagte forhold for friluftsliv og gode fri - Birketveit. Her har også kirkevergen kontor. I tidstilbud. tillegg til kirkeverge (50 %) er det også organist, Iveland er en innlandskommune i vekst. kirketjener og klokker i mindre stillingsbrøker. Kommunen er en del av et felles bo- og arbeids - I Iveland og i Evje og Hornnes står de store marked med Kristiansand som nærmeste by. organisasjonene sterkt, med mye arbeid for Innbyggertallet er svakt stigende, og alders - ytre- og indremisjon. Iveland menighetsråd er sammensetningen er relativt ung. Bosetningen opptatt av godt samarbeid mellom kirke og er spredt med tettsteder på Skaiå, Vatnestrøm bedehus slik at begge, hver for seg og sammen, og Birketveit. Det siste er administrativt senter kan legge til rette for levende tro og menings - med kommunale og statlige kontorer, idretts - full tjeneste. Det er viktig at den som tilsettes, hall og skolesenter, kirke og nytt, stort bedehus har evne til å ta vare på et godt samarbeid med gode fasiliteter, som ble innvidd høsten med virksomheten på bedehuset der det fore - 2007. Iveland har 2 barnehager, 2 barneskoler går et utstrakt arbeid med søndagsskole, barne - og kombinert mellomtrinn/ungdomsskole. forening, barnekor, ungdomsarbeid, misjons - Medlemstallet for Den norske kirke er ca. forening, undervisningskvelder og vanlig møte - 1.000. virksomhet. Evje og Hornnes kommune ligger sentralt i Evje og Hornnes menigheter har sokne- indre Agder med et godt utviklet regionalt prest, kirkeverge (60 %), menighetssekretær handels senter og videregående skolesenter. (50 %), organist (80 %) og ungdomskor - Kommunen har relativt god infrastruktur. dirigent (28 %). Her er medlemstallet for Den norske kirke ca. I Otredal prosti er det felles prostidiakon som 2.800. også har sitt arbeidsområde i disse to menig - Det er 3 kirker i tjenesteområdet; Evje kirke hetene. Det er diakoniutvalg med plan for fra 1891, Hornnes kirke fra 1826 og Iveland diakoniarbeid menighetene. kirke fra 1837. Alle 3 er i god stand – som I Iveland sokn benyttes det bokmål i kirke og resultat av gode forhold mellom kommune og skole, med enkelte gudstjenester på nynorsk. kirke. Evje og Hornnes har nynorsk liturgi i kirkene Tjenesteområdet har 2 sokneprester. Sam - og begge målformer i skolen. men med den øvrige staben, menighetsrådene Søkere må opplyse om de kan benytte begge og frivillige er det gode rutiner for å løse opp - målformer. gavene gjennom samarbeid og fellesskap. Det vil bli bygd ny tjenestebolig (kommunal) Prestene har tjenesteuke annenhver uke. Det for soknepresten i Iveland, og den vil stå klar i foreligger arbeidsfordelingsplan. Mellom annet løpet av høsten 2012/våren 2013. er det felles menighetsblad, årlig felles med - Menigheten ønsker en prest som er kontakt - arbeidersamling, menighetsweekend og kon - skapende med evne til samarbeid med de firmantleir, samt gode rutiner på felles ut - eksisterende arbeidsgruppene samt inspirere
181 fra bispedømmerådene og kirkedepartementet til realistiske planer for videre utvikling av Agder og Telemark bispedømme menighetene. Sokneprest i Evje og Hornes sokn med Otredal som Den som blir tilsatt må finne seg i: tenestedistrikt. • Endringer i tjenesteordning for menig - Dei to sokna Evje og Hornnes sokn og Ive - hets prester og regler om lønnsforhold og land sokn utgjer tenesteområdet til sokne - aldersgrense for geistlige tjenestemenn. presten i Evje og Hornes. Sokna fell saman • Alle avgjørelser som måtte bli tatt med med Iveland kommune og Evje og Hornnes hensyn til tjenesten og tjenestested. kommune. Avstand til Kristiansand frå Evje er Stillingen lønnes som sogneprest i kode 0930 6 mil og til Arendal 8 mil. Buss-sambandet til lønnstrinn 53 –78. Kristiansand er svært godt. Folketalet i teneste - Lønnsplassering er avhengig av kvalifika - området er stigande. Det bur 3500 i Evje og sjoner, ansiennitet mv. Hornnes og 1.300 i Iveland. I Evje og Hornnes Pensjonsinnskudd. er medlemstalet i DnK om lag 2.800, i Iveland I tillegg til lønna kommer regulativmessige om lag 1.000. godtgjørelser og skyssgodtgjørelse etter statens Evje og Hornnes er regionsenter for indre regulativ. Agder, med godt utbygde barnehagar, skular, Arbeidsveiledning. vidaregåande skulesenter, idrettshall og eldre - Det blir stilt særlige krav til samlivsform i senter. Evje barneskule har parallellklassar med tråd med Arbeidsmiljøloven § 13.4.2. bokmål og nynorsk på alle trinn. Etter ned - Kvinner oppfordres til å søke. legging av Evjemoen militærleir i 2001 har Nærmere opplysninger om stillingen kan fås næringsutviklinga vore svært positiv. Kom - ved henvendelse til personalrådgiver Bjarne munal og statleg tenesteyting, varehandel og Nordhagen tlf. 38 10 51 32 eller prosten i bygg/anlegg utgjer dei fleste arbeidsplassane, Otredal Bernt Olav Jensen tlf. 38 15 00 84 / i tillegg til tradisjonelt jordbruk/skogbruk og 41 69 94 86. turisme. Det er tilrettelagt gode forhold for Søknadsfrist: 14.04.2012. friluftsliv og fritidstilbod, mellom anna flotte Vi foretrekker elektroniske søknader med CV, skiløypenett på Høgås. Idrettslaget ”Otra” vitnemål og referanser levert via vårt elek - har mange medlemmer og varierte idretts- troniske søkersystem. Det vises til Agder og tilbod. Telemark bispedømmes hjemmesider www. Fleire av dei kristne organisasjonane står kirken.no/agder. sterkt med mykje arbeid for ytre- og indre - For informasjon om søknadsprosedyre, misjon. Det er 5 bedehus i kommunen. kontakt førstekonsulent Grethe Ruud Hansen, Normisjon har storsamlingar i samarbeid med tlf. 38 10 51 47. soknerådet. Norsk Luthersk Misjonssamband eig leirstaden Evjetun og Blå Kors har eige for - samlingslokale der dei driv mellom anna eit stort speidararbeid. Pinsevennene har også eige lokale til sitt arbeid. Evje har eit stort innslag av menneske med bakgrunn i ulike kulturar og religionar. Det er 3 kyrkjer i dei to sokna: Evje kyrkje frå 1891, Hornnes kyrkje frå 1828 og Iveland kyrkje frå 1837. Alle kyrkjene er i god stand – som eit resultat av gode forhold mellom kom - mune og kyrkje. Evje og Hornnes og Iveland har 2 sokne - prestar med kvar si kyrkjebokføring. Prestane har tenesteveke annankvar veke. Arbeidsplan føreligg. Kyrkjelydane har til saman 115 guds - tenester i året. Dei er fordelte likt på dei 3 kyrkjene med gudsteneste annankvar sundag.
182 fra bispedømmerådene og kirkedepartementet
Kyrkjekontoret i Evje sentrum har møterom, inneheld buareal som svarar til normal- kontorplass til sokneprest, kyrkjeverje (60 %), standard. Andre etasje har loftstove og fleire organist (80 %), kyrkjelydssekretær (50 %) og rom. Kjellar har matbu og teknisk rom. Opp - ungdomskordirigent (28 %). Otredal prosti har varming skjer med ved og straum. Prestebu - eit diakonisamarbeid med prostidiakon i 70 % staden har 2 mål (frukt)hage og tun med stilling. Prostidiakon og dirigent for ungdom - stabbur, dobbelgarasje og enkeltgarasje. Det er skor vert løna av frivillig givarteneste. Sokne - 6 soverom i bustaden og 2 bad. Frå preste - presten i Evje og Hornnes har pastoralt ansvar bustaden er det 7 km til Hornnes kyrkje og og er medlem av soknerådet. Det er stabsmøte 26 km til Iveland kyrkje. på kyrkjekontoret i Evje kvar fjortande dag. Evje og Hornnes har nynorsk liturgi i kyrkja I Iveland sokn er det tilsett kyrkjeverje (50 %) og begge målformer i skulen. Iveland har og organist, kyrkjetenar og klokkar i mindre bokmål i kyrkje og skule, men enkelte guds - stillingsbrøkar. tenester på nynorsk. Søkjarar må stadfeste at Soknerådet i Evje og Hornes sin strategiplan dei kan nytta begge målformer. har tittelen: ”Tru, trivsel og teneste – må berre Den som vert tilsett må finne seg i: ha det!” Satsingsområda er gudstenesteliv, • Endringar i ”tjenesteordning for menig - diakoni, misjon, fellesskap og trusopplæring. hetsprester” og reglar om lønstilhøve og Soknerådet har dåpsutval, konfirmantutval, aldersgrense for geistlege tenestemenn. misjonsutval, diakoniutval, trusopplærings- • Alle avgjersler som måtte bli tatt med utval og gudstenesteutval – med stor frivillig omsyn til tenesta og tenestestad innsats. Organisten driv eit omfattande kyrkje - Stillinga vert løna som sokneprest i kode 0930 musikalsk arbeid med konsertar og kyrkje - lønstrinn 53–78 lydskor. Lønsplassering er avhengig av kvalifika - Konfirmantkullet er på om lag 40. sjonar, ansiennitet o.a. Undervisninga er lagt til Blå Kors-huset som Pensjonsinnskot. ligg mellom ungdomsskulen og kyrkja, men I tillegg til løna kjem regulativmessige der er òg lagt opp til mange andre aktivitetar, godtgjersler og skyssgodtgjersle etter statens mellom anna rafting og padling i Otra, leir regulativ. og heimekveldar hos konfirmantutvalet. Ung - Tilbod om arbeidsrettleiing doms koret ”Koriallverda” og KRIK har kvar for Det vert stilt særlege krav til samlivsform i seg ca 60 medlemmer og er viktige delar av tråd med Arbeidsmiljølova § 13.4.2. ungdomsmiljøet i bygda saman med speidar - Kvinner vert oppfordra til å søkje. arbeid og ungdomsforeiningane på bedehusa. Nærare opplysningar om stillinga kan ein Vi ynskjer å styrkja kontakten mellom kyrkja få ved å kontakte personalrådgjevar Bjarne og ungdomane etter konfirmasjonen. Nordhagen tlf 38 10 51 32 eller prosten i Soknerådet ynskjer ein prest som kan Otredal Bernt Olav Jensen tlf. 38 15 00 84 / - Samarbeide med og involvere frivillige 41 69 94 86. medarbeidarar. Bispedømekontoret ønskjer søknaden med - Engasjere seg i arbeid med barn og unge. cv, vitnemål og referansar levert elektronisk via - Inspirere og begeistre. vårt elektroniske søkjarsystem. Desse kan ein - Ha gode kommunikasjonsevner og leiar - finne med å sjå på bispedømets heimesider eigenskapar . www.kirken.no/agder. Ein kan òg få infor - - Vidareutvikle eksisterande arbeid og sam - masjon om korleis ein skal søkje, ved å kon - tidig ha visjonar for framtida. takte førstekonsulent Grethe Ruud Hansen, Det er tenestebustad knytt til stillinga. Preste - tlf. 38 10 51 47. bustaden er eigd av OVF og ligg vakkert til Søknadsfrist: 14.04.2012. ved Evje kyrkje og kyrkjegard 2 km nord for Evje sentrum. Bustaden er frå 1849 og freda. I år 2000 vart det gjennomført ei omfattande restaurering med brukarvennleg og vakkert resultat. Grunnflata er 250 kvm. Første etasje
183 Avsender: Luther Forlag Grensen 3 0159 OSLO B
UTKOMMER annenhver uke på Luther Forlag og redigeres av professor Harald Hegstad (ansv.), sokneprest Sunniva Gylver, universitetslektor Sjur Isaksen og prost Kristin Moen Saxegaard. Redaksjonssekretær: Eyolf Berg
ALLE HENVENDELSER rettes til: Luthersk Kirketidende v/Eyolf Berg Luther Forlag Grensen 3 0159 OSLO. Tlf. 91 17 65 37. E-post: [email protected]
INTERNETT: www.lutherskkirketidende.no
ARTIKLER OG LESERINNLEGG til Luthersk Kirketidende mottas med takk og sendes på e-post til ovenstående adresse.
Pris kr. 550,- pr. år for Norge. Utlandet kr. 750,- pr. år. Abonnementet inkluderer Halvårsskrift for Praktisk Teologi (2 numre pr. år). Kontonummer: 3000.14.73669 Abonnementet løper til det sies opp skriftlig (brev eller e-post).
ANNONSEPRISER Det er muligheter for følgende 7 annonsemoduler i LK: 1. 1/2 kvartside (Høyde 42 mm, bredde 61 mm) kr 750,- +mva 2. Kvartside (Høyde 42 mm, bredde 127 mm) kr. 1000,- +mva 3. Halvside (Høyde 177 mm, bredde 61 mm) kr. 2000,- +mva 4. Halvside (Høyde 85 mm, bredde 127 mm) kr. 2000,- +mva 5. 3/4 side (Høyde 130 mm, bredde 127 mm) kr 2500,- +mva 6. Helside (Høyde 177 mm, bredde 127 mm) kr. 3000,- +mva 7. Dobbelside (Høyde 177 mm, bredde 2x127 mm) kr. 5000,- +mva Overstående priser gjelder s/hv-annonser. Tillegg for farger: kr. 1500,- +mva
ISSN 0332-5431
Trykk: Bedriftstrykkeriet AS