Salmar Og Salmebok Mai 2015 Andakt

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Salmar Og Salmebok Mai 2015 Andakt nr.3 Kyrkjeblad for Gloppen mai 2015 Årgang 45 Salmar og salmebok Mai 2015 Andakt Kyrkjeblad nr.3, værsågod Tema: Salmar og salmebok Andreas Tjomsland Salmar er ord og tone. Eigenleg skulle ikkje dette nummeret av Kyrkjebladet vore ei trykksak, men ein CD eller ei lydfil du kunne lytte til. Lyden av salme- song er noko spesielt. Det får du vite om du les nærare i dei ulike artiklane vi har laga til denne gongen. Vi tenkte at temaet Salmar kunne ha salmeboka som utgangspunkt. Der- Opp, alle jordens bundne med er det og aktuelt å sjå på soga til salmebøkene. Skulle du få lyst til å skaffe deg gamle salmebøker, kan det hende at treller det hjelper å starte i eige hus! Asbjørg Apalset skriv at bøkene har samla seg. Les meir om det. Innhald nr. Presten med vatn over hovudet 3 abrikkeigaren kaldsveittar i den skreddarsydde ut at dei møtest ein fast dag i veka før sola står opp, syng Det er ikkje konfirmantgudstenesta i Les om den spenstige gudstenesta i Trivselshallen s 24 dressen, som allereie må ha krympa litt. Han rettar hymner til Kristus som til ein gud, og avlegg eid på ikkje å Trivselshallen vi tenkjer på. Den fortel på monokkelen og tar eit nytt lite blikk ut gjennom stele, svindle eller drive hor, på å snakke sant og betale det vi om i ord og bilde, men påskebadet i dei tunge gardinene. Plassen dei skuldar. Så et dei eit måltid saman. Gloppefjorden etter gudstenesta påske- TEMASTOFF Futanfor er tjukk av folk som burde Sjølvsagt fortener slike å døy om dag, syner vi gjerne bilde frå, og. Det er stått og arbeidd ved hans maskiner. dei ikkje gir etter og tilber biletet Salmeboka – ei skattkiste 6 i det heile variert innhald også i dette Utakksame beist! Dei raude fanene står av keisaren og dei ulike gudane for nummeret, og om du ikkje syng salmar Matias Orheim sine salmar i den nye salmeboka 7 tett i tett i den grå disen, men det som rikdom, fruktbarheit og makt. eller puggar salmevers, er her mykje å Samle eller salme eller begge deler 8 verkeleg gir han frysningar er songen Eit halvt hundreår tidlegare, litt finne og folk å møte. Til dømes kan du som ljomar mot vindauget hans. Det lengre vest, sit to menn fengsla i Seks gonger seks om salmesong 10 lære om dei liturgiske fargane ved å lese er ingen grunn til å tvile på at dei det inste fangeholet i byen Filippi i om messehaklane i Breim, og bli litt Min salme 31 meiner alvor når dei stemmer i: ”Som Makedonia. Det er midt på natta, klokare ved å studere på kva tårn- av rovdyr vårt blod er blitt suget, men men dei to syng lovsongar til sin Gud agentane i Hyen fann ut om dei to alter- endelig slår vi dem ned.” av full hals då plutseleg jorda skjelv, DETTE VAR VI MED PÅ tavlene i Hyekyrkja. Lyden av «Marseillaisen» og rop om lenkene til alle fangane losnar og alle Trivselsgudsteneste med konfirmantsprett 24 fridom, likskap og brorskap følgjer dørene sprett opp. Fangevaktaren Neste nummer BiG konsert med gospel og Børud-song 22 Frankrikes bortskjemte adelege mot forstår at dette kjem han til å måtte I neste nummer av Gloppens beste døden i giljotinen. Bomulls-slavane bøte med livet for. Den eine av dei to Påskegudsteneste i Hyen 19 kyrkjeblad, som kjem i postkassa di ved Mississippi-elva syng ”By the fangane, Paulus heiter han, stoppar 24. juni, kjem vi til å skrive mykje om Påskebad i Gloppefjorden 20 rivers of Babylon” akkurat så høgt vaktaren før han rekk å ta livet av seg søndagsskule. Det er i år 120 år sidan Tårnagentsamling i Hyen 16 at oppsynsmannen ikkje får med sjølv. I staden blir dei med han heim. den fyrste søndagsskulen i Nordfjord Distriksmusikarane + Marthe Aa med konsert i Hyen 21 seg fridomsbodskapen i songen. Den natta blir både fangevaktaren og starta opp, og det skjedde på Vereide, Gjennom tre baltiske republikkar står ei einaste lang rekke heile familien hans døypte i Jesu namn, det namnet som der nokre unge, ivrige damer (jenter) Sportsandakter både på Utvikfjellet og Aastøylen 28 av menneske og held hender mens dei syng seg ut av fekk folk fengsla over heile Romarriket. snakka opp vaksnare folk til å ta imot, sovjetdiktaturet. Imperiet skaka i grunnvollane sine når dei kristne heldt medan jentene sjølve også var mellom FOR TANKE OG TRU Song kan vere livsfarleg. Sjølvsagt for den som syng noko fram med å lovsyngje sjølv når dei blei etne av løver for å søndagsskulelærarane. Anten du har dei mektige ikkje liker, men også for makthavarane, dei underhalde folkemengdene. Verdas største krigsmaskin ting å fortelje eller bilde å låne oss, er vi Andakt om krafta i song 3 rike og etablerte. hadde ingen våpen som kunne stoppe den kristne interesserte i alt som kan kaste lys over Leiarartikkel om dåpsopplæring 5 I år 112 er Plinius d.y. guvernør i den romerske salmesongen. søndagsskulen sitt liv i Gloppen. Og Messehaklane i Breim 26 provinsen Bithynia ved Svartehavskysten. Det romerske Alle dei 991 songane i vår nye salmebok er farlege nok denne gongen vil hovudtyngda ligge på imperiet er på høgda av si makt. Slavar, korn, silke og gull til at dei ville kosta deg livet om du song dei i det gamle Vereide søndagsskule og dei fyrste åra strøymer til Roma frå underkua provinsar. Men også dei Roma eller i dagens Raqqa i Syria. Og kanskje er dei dei dreiv. Innleveringsfrist for stoff er ANNA SNADDER lokale elitane rundt i riket får sin del av kaka. Det som farlege også for det ”imperiet” vi lever liva våre i? 5. juni. Konfirmantkunst 36 bekymrar guvernør Plinius, og som får han til å skrive Kva ville skje om vi verkeleg meiner det når vi syng brev til keisar Trajan, er det han kallar ei «overtru som ”..allting er Hans” i slageren ”Måne og sol”? Eller om vi Alle konfirmantnamn 35 Epleblomst breier om seg som ein pest». Han skriv at mange menneske meiner alvor når vi syng siste verset i ”Å leva det er å Framsida høver godt til årstida og er Barneside 18 av alle aldrar og klassar og av begge kjønn sluttar seg til elska”: ”Å leva, det er å leggja all urett og lygn i grav. Å leva levert av Gunn Holvik Hole Klipp frå gamle Kyrkjebladet 30 denne trua. Han har forhøyrt og torturert mange og funne det er som havet, å spegla Guds himmel av”? Om Seljumannamessa 2015 29 2 Kyrkjeblad for Gloppen nr 3. 2015 nr 3. 2015 Kyrkjeblad for Gloppen 3 Redaksjonelt Leiar Ny designer Det er Ståle Almenning, eller fima Av Asbjørn Gjengedal «Snøggbakken» som har levert grafisk design sidan våren 2013. No må han slutte grunna overgang til ny jobb, og redaksjonen takkar for den utviklinga han har vore med på for bladet vårt. No er det eit lokalt firma på Sandane, Crater v/Bjørnar Aske som overtek! Etter ei rask, men opp- klarande sondering, hadde vi løysinga klar. Men du bør Kjære foreldre og fadrar! ikkje sjå endring i stilen på dette nummeret i alle fall, for redaksjonen meiner at vi no har «funne ei form» som vi ynskjer å halde på ei stund. ratulerer med dåpen! Det blei ei stor og glad stund I min ungdom blei dåpsborna kalla ”kristnaborn,” og dei Fasteaksjonen 2015 Her er Malene, Anna, Inger og Inger - jentene som sto bak Vereide også for meg som berre var til stades i kyrkja. Eg blei borne til kyrkje i fargerike ”kristnaåkle.” Borna blei søndagsskule - den første i Nordfjord i 1895. G gleder meg over at de foreldre vel dåp til borna kristna. Det blir dei framleis i dåpen, og så skal dei få ”leva Kvart år i fasta går konfirmantane dykkar og såleis gjer dåpen til sjølve festen for det nye og veksa i den kristne trua.” Dei skal få vekse seg vaksne i frå hus til hus i Gloppen og samlar Kvar er dei «faste» spaltane? Fire veninner mennesket. Ei særleg glede er det å sjå og høyre fadrar den kristne trua. Det går ikkje av seg sjølv. All vekst inn pengar til Kirkens Nødhjelp. I år Fire veninner med frimod stod bak oppstarten som les forteljinga om Jesus og borna og det treng næring. Fyrst og fremst er det foreldra var det ikkje berre konfirmantar som Redaksjonen overtok nokre «faste spalter», av søndagsskulen på Vereide for 120 år sidan. han sa om dåpen. Såleis blir det tydeleg som syter for at borna lærer Jesus å gjekk i Gimmestad sokn. Dei fekk som andakt, Min salme, preikeliste, og meir Kristianne Lotsberg fortalde om det i eit lite frå fyrste stund at fadrane er aktivt kjenne. Vi andre hjelper til med hjelp av 50års-konfirmantar! slikt ved starten i 2012, og har laga seg nokre hefte som kom ut for 60 år sidan. med i trusopplæringa. De forel- midlar som høver for ulike fleire. Den vakne (eller spesialinteresserte) dre legg sikkert stor omtanke alderstrinn. Men endå meir lesar vil sjå at denne gongen manglar spal- Det heiter at Gud elskar kvar glad gje- Vereide søndagsskule er høgst levande i val av fadrar, anten de hjelper det å vere til stades – tisten si side. Og sjølv om vi ikkje har hatt var. Vi trur han elskar dei som samlar framleis, og i neste nummer kan du sjå om vel dei frå familien eller også som fadder. inn til dei lidande, og. Når det gjeld «-Visste du at» så mange gongar enno, kan det kan bli nytt liv i soga frå «Tana».
Recommended publications
  • Andrews University Digital Library of Dissertations and Theses
    Thank you for your interest in the Andrews University Digital Library of Dissertations and Theses. Please honor the copyright of this document by not duplicating or distributing additional copies in any form without the author’s express written permission. Thanks for your cooperation. ABSTRACT THE ORIGIN, DEVELOPMENT, AND HISTORY OF THE NORWEGIAN SEVENTH-DAY ADVENTIST CHURCH FROM THE 1840s TO 1887 by Bjorgvin Martin Hjelvik Snorrason Adviser: Jerry Moon ABSTRACT OF GRADUATE STUDENT RESEARCH Dissertation Andrews University Seventh-day Adventist Theological Seminary Title: THE ORIGIN, DEVELOPMENT, AND HISTORY OF THE NORWEGIAN SEVENTH-DAY ADVENTIST CHURCH FROM THE 1840s TO 1887 Name of researcher: Bjorgvin Martin Hjelvik Snorrason Name and degree of faculty adviser: Jerry Moon, Ph.D. Date completed: July 2010 This dissertation reconstructs chronologically the history of the Seventh-day Adventist Church in Norway from the Haugian Pietist revival in the early 1800s to the establishment of the first Seventh-day Adventist Conference in Norway in 1887. The present study has been based as far as possible on primary sources such as protocols, letters, legal documents, and articles in journals, magazines, and newspapers from the nineteenth century. A contextual-comparative approach was employed to evaluate the objectivity of a given source. Secondary sources have also been consulted for interpretation and as corroborating evidence, especially when no primary sources were available. The study concludes that the Pietist revival ignited by the Norwegian Lutheran lay preacher, Hans Nielsen Hauge (1771-1824), represented the culmination of the sixteenth- century Reformation in Norway, and the forerunner of the Adventist movement in that country.
    [Show full text]
  • The Origin, Development, and History of the Norwegian Seventh-Day Adventist Church from the 1840S to 1889" (2010)
    Andrews University Digital Commons @ Andrews University Dissertations Graduate Research 2010 The Origin, Development, and History of the Norwegian Seventh- day Adventist Church from the 1840s to 1889 Bjorgvin Martin Hjelvik Snorrason Andrews University Follow this and additional works at: https://digitalcommons.andrews.edu/dissertations Part of the Christian Denominations and Sects Commons, Christianity Commons, and the History of Christianity Commons Recommended Citation Snorrason, Bjorgvin Martin Hjelvik, "The Origin, Development, and History of the Norwegian Seventh-day Adventist Church from the 1840s to 1889" (2010). Dissertations. 144. https://digitalcommons.andrews.edu/dissertations/144 This Dissertation is brought to you for free and open access by the Graduate Research at Digital Commons @ Andrews University. It has been accepted for inclusion in Dissertations by an authorized administrator of Digital Commons @ Andrews University. For more information, please contact [email protected]. Thank you for your interest in the Andrews University Digital Library of Dissertations and Theses. Please honor the copyright of this document by not duplicating or distributing additional copies in any form without the author’s express written permission. Thanks for your cooperation. ABSTRACT THE ORIGIN, DEVELOPMENT, AND HISTORY OF THE NORWEGIAN SEVENTH-DAY ADVENTIST CHURCH FROM THE 1840s TO 1887 by Bjorgvin Martin Hjelvik Snorrason Adviser: Jerry Moon ABSTRACT OF GRADUATE STUDENT RESEARCH Dissertation Andrews University Seventh-day Adventist Theological Seminary Title: THE ORIGIN, DEVELOPMENT, AND HISTORY OF THE NORWEGIAN SEVENTH-DAY ADVENTIST CHURCH FROM THE 1840s TO 1887 Name of researcher: Bjorgvin Martin Hjelvik Snorrason Name and degree of faculty adviser: Jerry Moon, Ph.D. Date completed: July 2010 This dissertation reconstructs chronologically the history of the Seventh-day Adventist Church in Norway from the Haugian Pietist revival in the early 1800s to the establishment of the first Seventh-day Adventist Conference in Norway in 1887.
    [Show full text]
  • Ref. # Lang. Section Title Author Date Loaned Keywords 6437 Cg Kristen Liv En Bro Til Alle Folk Dahl, Øyvind 1981
    Lang. Section Title Author Date Loaned Keywords Ref. # 6437 cg Kristen liv En bro til alle folk Dahl, Øyvind 1981 ><'14/11/19 D Dansk Mens England sov Churchill, Winston S. 1939 Arms and the 3725 Covenant D Dansk Gourmet fra hummer a la carte til æg med Lademann, Rigor Bagger 1978 om god vin og 4475 kaviar (oversat og bearbejdet af) festlig mad 7059 E Art Swedish Silver Andrén, Erik 1950 5221 E Art Norwegian Painting: A Survey Askeland, Jan 1971 ><'06/10/21 E Art Utvald att leva Asker, Randi 1976 7289 11211 E Art Rose-painting in Norway Asker, Randi 1965 9033 E Art Fragments The Art of LLoyd Herfindahl Aurora University 1994 E Art Carl Michael Bellman, The life and songs of Austin, Britten 1967 9318 6698 E Art Stave Church Paintings Blindheim, Martin 1965 7749 E Art Folk dances of Scand Duggan, Anne Schley et al 1948 9293 E Art Art in Sweden Engblom, Sören 1999 contemporary E Art Treasures of early Sweden Gidlunds Statens historiska klenoder ur 9281 museum äldre svensk historia 5964 E Art Another light Granath, Olle 1982 9468 E Art Joe Hills Sånger Kokk, Enn (redaktør) 1980 7290 E Art Carl Larsson's Home Larsson, Carl 1978 >'04/09/24 E Art Norwegian Rosemaling Miller, Margaret M. and 1974 >'07/12/18 7363 Sigmund Aarseth E Art Ancient Norwegian Design Museum of National 1961 ><'14/04/19 10658 Antiquities, Oslo E Art Norwegian folk art Nelson, Marion, Editor 1995 the migration of 9822 a tradition E Art Döderhultarn Qvist, Sif 1981? ><'15/07/15 9317 10181 E Art The Norwegian crown regalia risåsen, Geir Thomas 2006 9823 E Art Edvard Munck - Landscapes of the mind Sohlberg, Harald 1995 7060 E Art Swedish Glass Steenberg, Elisa 1950 E Art Folk Arts of Norway Stewart, Janice S.
    [Show full text]
  • Magnus Brostrup Landstad - Vita.______34
    M a g n u s B r o s tr u p L a n d s ta d 1802 -1880 - en av 1800-tallets store nasjonsbyggere - - samlet folkeviser fra Øvre Telemark - - laget vår første norske salmebok - I dagens Norsk Salmebok har han 25 originale salmer og 44 oversatte Fortalt av Arne Nygaard, Stathelle vinteren 2012 1 Innhold Innhold _______________________________________________________________________ 1 Forord________________________________________________________________________ 2 Foreldrene ____________________________________________________________________ 3 Årene i Måsøy og Øksnes i Vesterålen ______________________________________________ 4 Krig __________________________________________________________________________ 5 Flyttingen til Vinje i Telemark ____________________________________________________ 7 Arven fra mor og far. ____________________________________________________________ 9 Barne- og ungdomsår i Telemark _________________________________________________ 10 Studieår og forlovelse - res.kap. i Gausdal og giftermål _______________________________ 12 1830-årene - en nasjon som arbeider for å finne seg selv.______________________________ 15 Tilbake til Telemark - Sogneprest i Kviteseid og Seljord _______________________________ 16 Samler folkeviser ______________________________________________________________ 17 Olea Crøger __________________________________________________________________ 20 Ludvig Mathias Lindeman_______________________________________________________ 22 Den norske salmeboka blir til ____________________________________________________
    [Show full text]
  • Fra Landstads Kirkesalmebog 1870 Til Norsk Salmebok 2013 150-Års
    Fra Landstads Kirkesalmebog 1870 til Norsk salmebok 2013 FOTO: Åge C. Haavik FOTO: Store norske leksikon (frigitt) FOTO: Kirkerådet 150-års minnemarkering i 2020 for den første norskspråklige salmeboken i Den norske kirke 150-års minnemarkering i 2020 2020 er det året hvor Den norske kirke markerer 150-års minne for den første salmebok utarbeidet i Norge og på norsk, Landstads kirkesalmebog fra 1870. I flere hundre år hadde salmebøkene vært på dansk. Magnus Brostrup Landstad (1802-1880) har bodd og virket fra Måsøy i nord til Sandefjord i sør, fra Halden i øst til Vinje i vest. Hans salmebok har dype røtter og virkningen av den er høyst levende den dag i dag i den norske befolkningen. Det bekreftet korbevegelsen i Norge da NRK inviterte til arrangementet Salmeboken minutt for minutt i Trondheim i 2014. Sendingen varte i 60 timer og hadde 2,2 mill. seere. Hvorfor en norsk salmebok? Som barn av sin tid, skrev Landstad seg inn i språkdebatten i Norge på 1800-tallet med sin kirkesalmebok. Sammen med Ivar Aasen var han opptatt av at Norge skulle ha et norsk skriftspråk, uavhengig av dansk. Elias Blix deltok også i saken som forkjemper for bruk av nynorsk. Han betegnes som den nynorske salmediktingens far med Nokre salmar fra 1869. Inntil 1870 brukte Den norske kirke de danske salmebøkene: Kingos salmebok fra 1699, Guldbergs salmebok fra 1778 og Evangelisk-christelig Psalmebog fra 1798. I 1852 påtok Landstad seg oppgaven å utarbeide en ny kirkesalmebok. Han oversatte salmer av Luther som ble utgitt som en prøve i 1855. Året etterpå utkom hans hefte med julesalmer.
    [Show full text]
  • Festgudstjeneste Bønnedag for Land Og Folk
    FESTGUDSTJENESTE BØNNEDAG FOR LAND OG FOLK Kristi forklarelsesdag 23. februar 2014 Innhold Grunnlovsjubileet 3 Historisk bakgrunn 4 Mirakelåret Kirkens rolle i 1814 Bededagsgudstjenesten 25. februar 1814 Hundreårsmarkeringen 1914 Festgudstjeneste, bønnedag for land og folk 23. februar 2014 8 Rammer Liturgi Tekst og preken Innspill til preken Salmer Bønner Musikk Særskilte forhold 22 Barn og unge Kunst og kultur Andre trossamfunn og religioner Mal for gudstjenesteagende 25 Litteraturforslag, kilder og lenker 31 GRUNNLOVSJUBILEET I 2014 er det 200 år siden Norge fikk sin egen grunnlov. I den forbindelse oppfordres alle landets menigheter til å markere dette jubileet i gudstjenesten 23. februar 2014. Bakgrunnen for denne datoen er at den danske stattholderen, prins Christian Frederik, i februar 1814 meddelte landets biskoper at alle menigheter skulle samles i kirkene på en ekstraordinær bededag (25. februar 1814). Der fikk de høre at prinsen som nasjonens regent, hadde overtatt styret av landet, og at folket kunne berge sin frihet ved å slutte opp om ham. Etter edsavleggelsen var det valg av valgmenn som skulle velge utsendinger til riksforsamlingen. Den skulle tre sammen på Eidsvoll 10. april. De som ble valgt, fikk med seg fullmakter signert blant annet av prestene. Dette heftet inneholder historisk bakgrunnsstoff, en gjennomgang av hvordan en festgudstjeneste 23. februar 2014 kan forberedes og utformes, tekst- og salmeforslag med refleksjoner omkring den foreslåtte ekstraordinære prekenteksten og mal for festgudstjenestens agende. Heftet er utarbeidet av en undergruppe av Kirkerådets grunnlovskomité. Gruppen har hatt følgende medlemmer: Jan Terje Christoffersen, Øyvind Kvarstein, Åge Haavik og Turid S. Myrholt. Heftet er ført i pennen av Jan Terje Christoffersen.
    [Show full text]
  • Helsing 2014-3 April
    NR. 3 • APRIL 2014 • 65. ÅRGANG Side Side Påskelam 162 Øst-Afrika 206 I Estland 163 Gvarv apotek 208 N Menneskets sak 172 Bli med 213 N Liisa 176 Kirkens Nødhjelp 216 H Verdier 178 Konfirmanter 2014 218 O Min salme 180 Diakoniforening 220 L Søster Anna 182 Lettere liv 222 1814 – 2014 194 Musikkfest 232 D Kammermusikkfest 199 Ulefossnatta 234 Markedsdag 203 Påskelammet Me er no inne i fastetida og det nærmar seg påske. I år har familien blitt enige om at me skal prøve å legge om livsstilen littegrann nå i fastetida. For me lever jo ei tid der me blir bombardert med reklame som seier «Unn deg det, fordi du fortjener det». Men me har altså bestemt oss for å la fastetida vere eit høve for oss til å avvike litt frå det som for oss er normalen. Offer og forsakelse er ikkje noko som preger mitt og manges liv i dag. Men me kan trenge å øve oss i det, – så vel åndeleg som kroppsleg. Av Trond Magnus Haugen Men i sauefjøset er det langt i frå faste og nøysomhet som pregar dyra. Dei går der høgdrektige med kanskje 1, 2, 3 eller 4 lam, og treng all den maten dei greier å få i seg. For i år blir det lamming i påska - og kva passar vel betre enn å vere i fjøset og ta i mot påskelam? (jo, kanskje ein skitur på fjellet..). Ingen andre dyr er vel omtalt så mange gonger i Bibelen som sauen og lammet. Lammet symboliserer offer og tilgjeving. Jødane ofra påskelammet rett før flukten frå Egypt (2.
    [Show full text]
  • Luthersk Kirketidende
    NR. 7 - 30. MARS 2012 - 147. ÅRGANG LUTHERSK KIRKETIDENDE TEMANUMMER: NY SALMEBOK INNHOLD Syng en ny sang for Herren! / Kriterier for sammensetning av kirkens salmebok / En dobbel salmebegivenhet / Bedre med én bok i hånden… / Hva skal vi synge i kirka? / Trenger menighetene en ny salmebok? / Jule - kveldsvisa som salme / Fra bokfronten / Fra bispe dømme rådene og Kirke departe mentet SØNDAGSTEKSTEN 1. mai - Elin Lunde 5. søndag i påsketiden - Lise Horn „ 6. søndag i påsketiden - Hilde Barsnes Om det finnes noe som er felles kriterium for det som ender opp som gudstjenestens innhold, så måtte det være at det som skal sies og synges for det første er sant og at det dernest er viktig og at det til slutt har funnet en god form. Dette gjelder også kirkens salmeutvalg. Syng en ny sang for Herren! Da min far gikk på folkeskolen på 30-tallet, fikk kirkebenken likte han at jeg sang Milde Jesus han beskjed om å være stille i sangtimene. Han tett opp mot øret hans, slik at han forsiktig var blant dem som brummet og ikke kunne kunne være med i salmesangen. Han ble aldri treffe tonen. Det ble ikke bedre med årene. I veldig glad i musikk, selv om han likte Jim redaksjonelt Reeves og elsket Sissel Kyrkjebø. 7 salmer i kriterier for utvelgelse av salmer til en salme - løpet av en høymesse ga først og fremst mye tid bok. Jan Terje Christoffersen har valgt å belyse til ettertanke. For min far var salmene guds - spørsmål knyttet til forholdet mellom de ana - tjenestens mer eller mindre velkomne hvile - loge og de elektroniske bruksmulighetene for skjær.
    [Show full text]
  • Kirkesang Til Messe- Og Katekismebruk
    Kåre Svebak: KIRKESANG TIL MESSE- OG KATEKISMEBRUK HERREN, MIN STYRKE OG LOVSANG Α Ω Revidert a D 2020 FORORD: Mye av den kristelige sangtradisjon vil favne troserfaringer uttrykt i en poetisk form til «fine» melodier. Innflytelsen fra denne tradisjon merkes hvor kristne stiller seg lunkne til det sakramentale kristenliv fra begynnelsen, Apg 2:42. I sentrum står den oppstandne Kristus, opphøyet til Faderens nådeside og fri til å være virksom i blant oss med dennesidige, jordiske midler. «Kirkesang» tilhører den brukssammenheng hvor sangen gir den uforbe- holdne tilbakemelding på den apostoliske læretradisjon fra kirkens Herre og Lærer, Jesus Kristus. I dette perspektiv «ovenfra» bør det være nok med en sangsamling som dekker emnene i Luthers Lille Katekisme og høymessen gjen- nom kirkeårets tider. Om lag tre hundre sanger burde være nok. Dertil har jeg forsynt samlingen med med «svarsanger» (responsorier) innordnet kirkeårets tider. Hvis ønskelig, kan en svarsang benyttes under høymessen etter første les- ning. Av hensyn til nevnte brukssammenheng fant jeg det nødvendig å bearbei- de utvalget, og dertil erstatte vers med egne bidrag. «Kirkesang» hører hjemme hvor høymessen står i sentrum for menighetens virksomhet og legitimerer dens sendelse. Brukt sammen med det apostoliske ord i liturgisk form, fremstår apostolatets kirke på dette sted. Tause påminnelser er kirkerommets interiør og utsmykning, for her samles vi om den oppstandne Kristus, virksom med forsoningens gaver i vår midte: Prekestolen er stedet for Kristi ord. Døpefonten - stedet hvor Guds forso- ningsverk gis den enkelte til del med barnerett hos Gud. Skriftestolen - stedet for Kristi løseord i sin tjeners munn: «Jeg forlater deg dine synder, i Faderens» osv.
    [Show full text]
  • Mindekirken COMMUNICATOR No
    Mindekirken COMMUNICATOR No. 156 January 2017 Newsletter of the Norwegian Lutheran Memorial Church - ELCA Norwegian Children’s Bible Musical Play on February 26 Children are invited to come learn and sing together for a order to give children the opportunity to en- performance on Feb. 26, the Sunday before Lent —Fastelavns joy singing together while learning Norwe- Sunday. We will do a Bible play written by popular hymn- gian traditions, hymns and music through Bi- writers Egil Hovland and Britt G. Hallqvist, featuring the sto- ble stories. ry of the Prodigal Son. Hovland, one of Norway's foremost The Sunday afternoon rehearsals will composers of the last generation and Hallqvist, one begin on Jan. 29 from 1-3 p.m. of Sweden's most popular poets and hymnwriters, with a performance during the collaborated on the much loved hymn, Måne og 11 a.m. Norwegian worship Sol (Moon and Sun). They continued working service on Sun., Feb. 26 together to write small musical plays followed by a fastlavns lunch featuring bible stories for children. They used in the church Fellowship Hall. hymns which the congregation and choir can All are welcome. Please con- sing together, and other songs expressing a child's tact the church office to partici- view of life, such as Alle har hast, (Everyone's Rushed). pate. The scripts will be Included is a hymn about the prodigal son which is acted out provided in advance. during the singing of the hymn, as well as short poems and pantomimes. Mindekirken’s deacons sponsor this event. They hope to Annual Meeting Jan.
    [Show full text]
  • Kristin Fæhn
    DEN NORSKE KYRKJA Kyrkjerådet, Mellomkyrkjeleg råd, Samisk kyrkjeråd KR 47/11 Oslo, 26.-28. september 2011 ____________________________________________________________________________ Referansar: KR 50/05, KR 32/08, KR 12/10 Saksdokument: Dok.dato Tittel 12.07.2011 Oversendelsesbrev Ny salmebok KR 47.1/11 Vedlegg Salmebokas inndeling og innhold KR 47.2/11 Utdrag hoyringsbrev.pdf Vise til: - Salmebok 2008. Forslag til ny norsk salmebok. Del 1: De nye salmene, 2008 - Salmebokforslaget 2008. Del 2: Supplerende materiale, 2008 - www.kyrkja.no/salmebok Ny salmebok Samandrag 1. søndag i advent 2013 vil ei ny salmebok bli teken i bruk i Den norske kyrkja. Namnet skal framleis vere ”Norsk salmebok”, men på tittelbladet vil det stå ”Norsk salmebok 2013”. Ny koralbok vil ligge føre på same tid som den nye salmeboka. Her blir eit framlegg til den nye salmeboka presentert. Det har vore arbeid med i fleire fora for at resultatet skulle bli så gjennomarbeida og balansert som mogeleg. Administrasjonen i Kyrkjerådet meiner dette er eit velgrunna framlegg til vedtak. I det følgjande blir det gjort greie for korleis arbeidet med salmeboka har gått føre seg, og det teiknast eit bilete av framlegget som no blir lagt fram for vedtak. Boka er laga etter dei føringane Kyrkjerådet gav i mars 2010. Det store materialet i Salmebok 2008, er teke ned til eit omfang som let seg trykkje i eitt bind, og det er prøvd å skape ein god balanse mellom gamalt og nytt salmestoff. Slik boka no står fram, dekkjer ho behovet for salmar i ulike gudstenester, kyrkjelege handlingar og andaktsliv. Før møtet i Kyrkjerådet i september 2011, vil det kome eit eige framlegg til korleis handsaminga i Kyrkjerådet bør gå føre seg.
    [Show full text]
  • Berte Kanutte Aarflots Skrifter, Med Forkortelser
    Varslingsklokken.indd 2 18-03-2020 13:48:34 Varslingsklokken Varslingsklokken.indd 1 18-03-2020 13:48:34 Varslingsklokken.indd 2 18-03-2020 13:48:34 Andreas Aarflot Varslingsklokken BERTE KANUTTE AARFLOT – BONDEKONE OG VEKKERRØST Varslingsklokken.indd 3 18-03-2020 13:48:34 © 2019 Andreas Aarflot. Dette verket omfattes av bestemmelsene i Lov om opphavsretten til åndsverk m.v. av 1961. Verket utgis Open Access under betingelsene i Creative Commons-lisensen CC-BY 4.0 (http://creativecommons.org/licenses/by/4.0/). Denne tillater tredjepart å kopiere, distribuere og spre verket i hvilket som helst medium eller format, og å remixe, endre, og bygge videre på materialet til et hvilket som helst formål, inkludert kommersielle, under betingelse av at korrekt kreditering og en lenke til lisensen er oppgitt, og at man indikerer om endringer er blitt gjort. Tredjepart kan gjøre dette på enhver rimelig måte, men uten at det kan forstås slik at lisensgiver bifaller tredjepart eller tredjeparts bruk av verket. Boka er utgitt med støtte fra Høgskulen i Volda. Denne boka er utgivelse nr. 34 i skriftserien Kyrkjefag Profil. Forfatteren var tilsatt ved Høgskulen i Volda i 1999–2002 som professor II i kirkerett. Denne boka skal regnes til Høgskulen i Volda i Cristin-registreringa. ISSN:1502-7929 ISBN trykt bok: 978-82-02-67319-2 ISBN PDF: 978-82-02-67319-2 ISBN EPUB: 978-82-02-67434-2 ISBN HTML: 978-82-02-67435-9 ISBN XML: 978-82-02-67436-6 DOI: https://doi.org/10.23865/noasp.91 Dette er en fagfellevurdert monografi.
    [Show full text]