Liturgisk Musikk I Den Norske Kirke 1889 - 2009 Musikkmateriale Og Faktisk Bruk

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Liturgisk Musikk I Den Norske Kirke 1889 - 2009 Musikkmateriale Og Faktisk Bruk NORGES MUSIKKHØGSKOLE Liturgisk musikk i Den norske kirke 1889 - 2009 Musikkmateriale og faktisk bruk Øystein Skullerud Desember 2010 Forord Denne oppgaven ville ganske sikkert ha handlet om noe helt annet, hadde det ikke vært for den pågående revisjonen av gudstjenestelivet i Den norske kirke. Den ville heller ikke latt seg gjennomføre uten god hjelp fra mange hold: Bibliotekpersonalet på Nasjonalbibliotekets musikkavdeling har hjulpet til med å få tak i kildemateriale, professor Harald Herresthal har gitt nyttige råd underveis og ikke minst dyttet på prosessen med å skrive og presentere messemusikken, professor Trond H F Kverno har sett over messemusikken, seniorrådgiver Åge Haavik i Kirkerådet har bidratt med innspill og hjelp underveis, og førsteamanuensis Arne J Solhaug har veiledet gjennom prosessen og sørget for at arbeidet har holdt stø kurs. Stor takk til alle! En spesiell takk vil jeg rette til Teie menighet og kantor Ingunn Aas Andreassen, som tok sjansen på å benytte min messemusikk i en gudstjeneste i Teie kirke Allehelgensdag – 7. november i år. I den forbindelse brukte også koret der tid på å øve inn satsene. Tekniker Audun Sivertsen har stått for opptaket fra gudstjenesten. At det ligger en cd ved denne oppgaven, skyldes altså ikke minst deres innsats. Tusen takk! Aller mest vil jeg likevel takke min kone Anja-Beate, som på en enestående måte har stått på mens hennes mann har vært nedsunket i bøker og tastatur. Så er det å håpe at arbeidet kan være til inspirasjon i et stadig pågående liturgisk fornyelsesarbeid til Guds ære og kirkens oppbyggelse. Mortensrud Advent 2010 Øystein Skullerud 2 Innhold Forord ....................................................................................................................................2 Forkortelser: ...........................................................................................................................5 Innledning ..............................................................................................................................6 Ordinarieleddene ............................................................................................................6 Ordinariemusikk i Den norske kirke fra 1889 .........................................................................9 Perioden 1889 - 1934 ..........................................................................................................9 Før AB1889 ....................................................................................................................9 Høymesseordningen av 1887/AB1889 .......................................................................... 10 Reaksjoner på H1889 .................................................................................................... 15 Nattverdritualet 1914 .................................................................................................... 16 Alterboken 1920 ........................................................................................................... 17 Liturgisk musikk – Bilag til Alterboken 1920................................................................ 18 Graduale 1925 .............................................................................................................. 24 Liturgisk musikk til høimessen 1934 ............................................................................. 28 Reaksjoner på AB1920 ................................................................................................. 31 Perioden 1965-2005 .......................................................................................................... 32 En prøveordning for høymessen 1969 ........................................................................... 33 Reaksjoner på PO1969 .................................................................................................. 46 NOU 1976:5 – Ny ordning for høymessen .................................................................... 47 Høymessen av 1977. ..................................................................................................... 55 Familiegudstjenesten .................................................................................................... 59 Organistens gudstjenestehefte ....................................................................................... 63 Liturgiske ledd i NoS .................................................................................................... 63 Gudstjenesteboken 1992 (Høymessen 1977/1983 m senere mindre endringer) .............. 69 Populærmusikkens inntog ............................................................................................. 70 Arbeid med liturgi etter 1990 ........................................................................................ 71 Liturgiske ledd i S1997: ................................................................................................ 72 Norsk kantoribok (NOKA)............................................................................................ 76 Organistens gudstjenestebok (OGB) ............................................................................. 78 Annen liturgisk musikk ................................................................................................. 79 Musikk i liturgiske forsøksordninger m.m. .................................................................... 82 Liturgirevisjonen 2004- .................................................................................................... 82 Forslag til liturgisk musikk til hovedgudstjenesten 2009 ............................................... 83 Menighetens medvirkning i gudstjenesten – en historisk skisse ............................................. 99 Før 1889 ........................................................................................................................... 99 Fra 1889 ......................................................................................................................... 100 Fornyelsesbevegelse og liturgireform.............................................................................. 101 Fornyelse innenfor rammen av nåværende høymesseliturgi............................................. 103 Undersøkelsen Folkekirke 2000 ...................................................................................... 104 Undersøkelse av faktisk bruk av ordinariemusikk i Den norske kirke. ................................. 106 Bakgrunn ........................................................................................................................ 106 Metode ........................................................................................................................... 106 Utforming av spørreskjema ......................................................................................... 106 Utvalg av menigheter .................................................................................................. 107 Datainnhenting ........................................................................................................... 107 Databehandling og revisjon ......................................................................................... 108 3 Resultater ....................................................................................................................... 109 De ulike ordinarieleddene ........................................................................................... 109 Bruk av musikk utenom Gudstjenesteboka .................................................................. 118 Effekten av kor, forsangere og gudstjenesteutvalg ....................................................... 119 Effekten av menighetens størrelse og aktivitet............................................................. 122 Messe i negro spiritual-stil .................................................................................................. 124 Innledning ...................................................................................................................... 124 Messemusikk .................................................................................................................. 126 Sammendrag og konklusjoner ............................................................................................. 135 Sammendrag ................................................................................................................... 135 Konklusjoner .................................................................................................................. 138 Vedlegg .............................................................................................................................. 140 Vedlegg 1 Spørreskjema ................................................................................................. 140 Vedlegg 2 Utvalg og datainngang ............................................................................... 143 Vedlegg 3 Henvendelse til respondentene: .................................................................. 144 Vedlegg 4 Innkomne svar ........................................................................................... 145 Vedlegg 5 Statistiske tester ......................................................................................... 188 4 Forkortelser: AB – Alterbok AB 1920 - Alterbog for Den norske Kirke 1920 AB1889 – Alterbog for Den norske Kirke 1889 BM – Bispemøtet C1891 – Cappelen: Messebog 1891 Dnk – Den norske kirke F2009 – Forslag til ny ordning for hovedgudstjeneste
Recommended publications
  • Andrews University Digital Library of Dissertations and Theses
    Thank you for your interest in the Andrews University Digital Library of Dissertations and Theses. Please honor the copyright of this document by not duplicating or distributing additional copies in any form without the author’s express written permission. Thanks for your cooperation. ABSTRACT THE ORIGIN, DEVELOPMENT, AND HISTORY OF THE NORWEGIAN SEVENTH-DAY ADVENTIST CHURCH FROM THE 1840s TO 1887 by Bjorgvin Martin Hjelvik Snorrason Adviser: Jerry Moon ABSTRACT OF GRADUATE STUDENT RESEARCH Dissertation Andrews University Seventh-day Adventist Theological Seminary Title: THE ORIGIN, DEVELOPMENT, AND HISTORY OF THE NORWEGIAN SEVENTH-DAY ADVENTIST CHURCH FROM THE 1840s TO 1887 Name of researcher: Bjorgvin Martin Hjelvik Snorrason Name and degree of faculty adviser: Jerry Moon, Ph.D. Date completed: July 2010 This dissertation reconstructs chronologically the history of the Seventh-day Adventist Church in Norway from the Haugian Pietist revival in the early 1800s to the establishment of the first Seventh-day Adventist Conference in Norway in 1887. The present study has been based as far as possible on primary sources such as protocols, letters, legal documents, and articles in journals, magazines, and newspapers from the nineteenth century. A contextual-comparative approach was employed to evaluate the objectivity of a given source. Secondary sources have also been consulted for interpretation and as corroborating evidence, especially when no primary sources were available. The study concludes that the Pietist revival ignited by the Norwegian Lutheran lay preacher, Hans Nielsen Hauge (1771-1824), represented the culmination of the sixteenth- century Reformation in Norway, and the forerunner of the Adventist movement in that country.
    [Show full text]
  • The Origin, Development, and History of the Norwegian Seventh-Day Adventist Church from the 1840S to 1889" (2010)
    Andrews University Digital Commons @ Andrews University Dissertations Graduate Research 2010 The Origin, Development, and History of the Norwegian Seventh- day Adventist Church from the 1840s to 1889 Bjorgvin Martin Hjelvik Snorrason Andrews University Follow this and additional works at: https://digitalcommons.andrews.edu/dissertations Part of the Christian Denominations and Sects Commons, Christianity Commons, and the History of Christianity Commons Recommended Citation Snorrason, Bjorgvin Martin Hjelvik, "The Origin, Development, and History of the Norwegian Seventh-day Adventist Church from the 1840s to 1889" (2010). Dissertations. 144. https://digitalcommons.andrews.edu/dissertations/144 This Dissertation is brought to you for free and open access by the Graduate Research at Digital Commons @ Andrews University. It has been accepted for inclusion in Dissertations by an authorized administrator of Digital Commons @ Andrews University. For more information, please contact [email protected]. Thank you for your interest in the Andrews University Digital Library of Dissertations and Theses. Please honor the copyright of this document by not duplicating or distributing additional copies in any form without the author’s express written permission. Thanks for your cooperation. ABSTRACT THE ORIGIN, DEVELOPMENT, AND HISTORY OF THE NORWEGIAN SEVENTH-DAY ADVENTIST CHURCH FROM THE 1840s TO 1887 by Bjorgvin Martin Hjelvik Snorrason Adviser: Jerry Moon ABSTRACT OF GRADUATE STUDENT RESEARCH Dissertation Andrews University Seventh-day Adventist Theological Seminary Title: THE ORIGIN, DEVELOPMENT, AND HISTORY OF THE NORWEGIAN SEVENTH-DAY ADVENTIST CHURCH FROM THE 1840s TO 1887 Name of researcher: Bjorgvin Martin Hjelvik Snorrason Name and degree of faculty adviser: Jerry Moon, Ph.D. Date completed: July 2010 This dissertation reconstructs chronologically the history of the Seventh-day Adventist Church in Norway from the Haugian Pietist revival in the early 1800s to the establishment of the first Seventh-day Adventist Conference in Norway in 1887.
    [Show full text]
  • Ref. # Lang. Section Title Author Date Loaned Keywords 6437 Cg Kristen Liv En Bro Til Alle Folk Dahl, Øyvind 1981
    Lang. Section Title Author Date Loaned Keywords Ref. # 6437 cg Kristen liv En bro til alle folk Dahl, Øyvind 1981 ><'14/11/19 D Dansk Mens England sov Churchill, Winston S. 1939 Arms and the 3725 Covenant D Dansk Gourmet fra hummer a la carte til æg med Lademann, Rigor Bagger 1978 om god vin og 4475 kaviar (oversat og bearbejdet af) festlig mad 7059 E Art Swedish Silver Andrén, Erik 1950 5221 E Art Norwegian Painting: A Survey Askeland, Jan 1971 ><'06/10/21 E Art Utvald att leva Asker, Randi 1976 7289 11211 E Art Rose-painting in Norway Asker, Randi 1965 9033 E Art Fragments The Art of LLoyd Herfindahl Aurora University 1994 E Art Carl Michael Bellman, The life and songs of Austin, Britten 1967 9318 6698 E Art Stave Church Paintings Blindheim, Martin 1965 7749 E Art Folk dances of Scand Duggan, Anne Schley et al 1948 9293 E Art Art in Sweden Engblom, Sören 1999 contemporary E Art Treasures of early Sweden Gidlunds Statens historiska klenoder ur 9281 museum äldre svensk historia 5964 E Art Another light Granath, Olle 1982 9468 E Art Joe Hills Sånger Kokk, Enn (redaktør) 1980 7290 E Art Carl Larsson's Home Larsson, Carl 1978 >'04/09/24 E Art Norwegian Rosemaling Miller, Margaret M. and 1974 >'07/12/18 7363 Sigmund Aarseth E Art Ancient Norwegian Design Museum of National 1961 ><'14/04/19 10658 Antiquities, Oslo E Art Norwegian folk art Nelson, Marion, Editor 1995 the migration of 9822 a tradition E Art Döderhultarn Qvist, Sif 1981? ><'15/07/15 9317 10181 E Art The Norwegian crown regalia risåsen, Geir Thomas 2006 9823 E Art Edvard Munck - Landscapes of the mind Sohlberg, Harald 1995 7060 E Art Swedish Glass Steenberg, Elisa 1950 E Art Folk Arts of Norway Stewart, Janice S.
    [Show full text]
  • Fra Landstads Kirkesalmebog 1870 Til Norsk Salmebok 2013 150-Års
    Fra Landstads Kirkesalmebog 1870 til Norsk salmebok 2013 FOTO: Åge C. Haavik FOTO: Store norske leksikon (frigitt) FOTO: Kirkerådet 150-års minnemarkering i 2020 for den første norskspråklige salmeboken i Den norske kirke 150-års minnemarkering i 2020 2020 er det året hvor Den norske kirke markerer 150-års minne for den første salmebok utarbeidet i Norge og på norsk, Landstads kirkesalmebog fra 1870. I flere hundre år hadde salmebøkene vært på dansk. Magnus Brostrup Landstad (1802-1880) har bodd og virket fra Måsøy i nord til Sandefjord i sør, fra Halden i øst til Vinje i vest. Hans salmebok har dype røtter og virkningen av den er høyst levende den dag i dag i den norske befolkningen. Det bekreftet korbevegelsen i Norge da NRK inviterte til arrangementet Salmeboken minutt for minutt i Trondheim i 2014. Sendingen varte i 60 timer og hadde 2,2 mill. seere. Hvorfor en norsk salmebok? Som barn av sin tid, skrev Landstad seg inn i språkdebatten i Norge på 1800-tallet med sin kirkesalmebok. Sammen med Ivar Aasen var han opptatt av at Norge skulle ha et norsk skriftspråk, uavhengig av dansk. Elias Blix deltok også i saken som forkjemper for bruk av nynorsk. Han betegnes som den nynorske salmediktingens far med Nokre salmar fra 1869. Inntil 1870 brukte Den norske kirke de danske salmebøkene: Kingos salmebok fra 1699, Guldbergs salmebok fra 1778 og Evangelisk-christelig Psalmebog fra 1798. I 1852 påtok Landstad seg oppgaven å utarbeide en ny kirkesalmebok. Han oversatte salmer av Luther som ble utgitt som en prøve i 1855. Året etterpå utkom hans hefte med julesalmer.
    [Show full text]
  • Anglican Choral Evensong and the Church of Norway: Aspects of Integration and Worship Practice
    Anglican Choral Evensong and the Church of Norway: Aspects of Integration and Worship Practice Dissertation in partial fulfilment of the requirements for the Experience-based Master in Church Music Programme Jo Coldicott Dalene Supervised by David Scott Hamnes and Karin Nelson. Submitted 15th May 2020 at the Norwegian Academy of Music, Oslo. Abstract Anglican choral Evensong was introduced into the Church of Norway in the late 1960s by Norwegian church musicians. The inspiration for this came from high quality performances in English cathedrals and university colleges; these were the primary encountered sources. Evensong is also widely practised by parish church choirs across the UK and the Anglican Communion and has several recognised and established variations. Only a limited range was introduced to Norway so that current practice does not reflect the full breadth of Evensong from the Church of England. The purpose of this study is four-fold. It is undertaken in order to understand the context into which Evensong is now placed, how the process of introducing Evensong has taken place, through an examination of the changes to the liturgy and performance practice which have occurred, and finally, it is an exploration of possibilities leading to further integration, so that it might be incorporated into the liturgical tradition of the Church of Norway. The material in this investigation is gathered from secondary and empirical sources, including interviews and personal experiences, and information from relevant literature regarding liturgical history. A practical project was set up to explore ideas about choral repertoire and musical identity which could assist in the progression of integration.
    [Show full text]
  • CONRAD BADEN – Komponist, Kirkemusiker, Konservatorielærer Og Kritiker Biografi Med Verkliste
    Torkil Baden CONRAD BADEN – komponist, kirkemusiker, konservatorielærer og kritiker Biografi med verkliste Institutt for musikkvitenskap Universitetet i Oslo ...en av 1900-tallets betydeligste norske komponister. Elef Nesheim i Norsk biografisk leksikon, 2009 Renheten i hans tanker gjenspeiles i hans musikk. Arne Nordheim, i kondolansehilsen til familien 1989 Bak pipa og de alvorlige trekk skjuler det seg en evne til ramsalte, humørfylte replikker med påtakelig humoristisk snert og en evne til lun humring med tørrvittig tilsnitt. Finn Mortensen, Dagbladet ved 70-årsdagen 1978 … sprudlende ... noe av den mest humørfylte musikken som noen norsk komponist har laget på år og dag. Finn Benestad om Concertino i Vårt Land 1954 …uttrykksfullt i sin strenge og poetiske form, personlig ekthet som umiddelbart fanger interessen. Magne Hegdal om Variazioni i Dagbladet 1983 … turnert med sikkert håndlag. Oppbyggingen virker vel balansert, orkesterpaletten er rik, og fremfor alt har musikken en vitalitet, en spenning og en lyrikk som er umiddelbart anslående. Johan Kvandal om Sinfonia voluntatis i Aftenposten 1978 … en plass blant våre førende symfonikere. Dag Schjelderup-Ebbe om Symfoni nr. 2 i Vårt Land 1960 Om Sinfonia espressiva, nr. 6: … oppsummeres et langt livs håndverksmessige og musikalske erfaringer i et gjennomarbeidet og helstøpt verk. Harald Herresthal i Aftenposten 1982 … a most beautiful work, sensitively scored and distinguished by much refinement of feeling. Its pale colours and orchestral finesse prompted me to replay it immediately. Robert Layton i International Music&Opera Guide 1988 … en av de fineste symfonier i norsk samtidsmusikk overhodet. Jarle Søraa i VG 1987 Jeg er nok likevel henfallen til de tradisjonelle formene, elektronisk musikk har jeg lite til overs for.
    [Show full text]
  • Kyrkjebladet Nr 3 2018
    nr.3 Kyrkjeblad for Gloppen mai 2018 Årgang 48 Salmar og hymner Sommaren 2018 Sommar og tørke? I år trudde vi at vinteren var lang, og at våren blei sein. Men når dette blir skrive i overgangen mai/juni, har sola skine i vekevis, så media må minne oss på kva regn var ved å vise oss tilstanden for eitt år sidan. Vi vonar at veret over tid blir godt og tenleg, og at dei som er avhen- gige av nedbør, veit å ordne seg etter forholda. Om vinteren varte lenge, var våren rask i snuen, og det kom grønt lauv til 17. mai i år og! Vi har tillate oss å kommentere 17. mai-feiringa, og det innlegget finn du på side fire. Innhald nr. Åndeleg tørke? 3 Men sommaren kan bli tørketid på det Anders Rinde skriv om salmebokhistoria i Danmark/Norge frå 1500-talet åndelege planet. Rett nok er det høgse- til i dagens salmebok. Dette kan du lese om på side 6. song for leirar, stemne, inspirasjon, for- FOR TANKE OG TRU kynning og kristeleg forlystelse og for- Andakt 03 nying på stemnestader, i telt og hallar og utandørs, og vi ønskjer alle som har Leiarartikkel av Beate Kornberg 05 meldt seg på, ei trygg og god reise og Salmebok-historie ved Anders Rinde 06 rike dagar. Så vonar vi på nye og kveikte Bedehussongen ved Harald Aske 10 kyrkjefolk som er klar til å gå frimodig Frå Kari Arnestad si hand 12 inn i teneste i kyrkjelydane sine til haus- «Kristen manns blod» på Festspela 14 ten.
    [Show full text]
  • 8 Orientering Om Arbeidet Med Salmebok
    KM 03.8/10 Status for arbeidet med ny salmebok 1 Sammendrag Det er stor enighet om at salmeskatt og salmebruk er noe av det mest særpregede og verdifulle i vårt kirkeliv. En omfattende reform av kirkens gudstjenesteliv reiser derfor øyeblikkelig spørsmålet om hvordan vi best forvalter denne arven. Den skal både bevares og berikes . Kirkerådet (KR) fremmet etter utredning og råd fra sitt faglige utvalg (Nemnd for gudstjenestelivs Underutvalg 5, Salmebokutvalget) et forslag til svar på dette spørsmålet. Det gikk ut på at det innenfor rammen av gudstjenestereformen burde utgis en ny salmebok i to bind samtidig . Dette forslaget ble sendt til høring. Resultatet av høringen gav ikke grunnlag for å gå videre med det foreslåtte prosjektet. KR satte derfor saken på vent for å gjennomtenke den på nytt (sak KR 59/09), jfr. orientering til Kirkemøtet 2009. Etter utsettelsen har fire alternative modeller for den videre forvaltning av vår salmeskatt vært utredet: Modell I: Ingen ny bok Modell II: Et salmeboktillegg Modell III: Ny salmebok i to bind samtidig Modell IV: Ny hovedsalmebok i ett bind Kirkerådet vedtok (mot én stemme) at det skal utarbeides en ny hovedsalmebok i ett bind . I denne skal inngå bønnebok, liturgier og katekismen (se sak KR 12/10). Arbeidet skal gjøres på grunnlag av det forslaget som er lagt frem i boken Salmebok 2008 og de synspunktene som er kommet frem i den høringsprosessen som er gjennomført. Det skal fullføres snarest mulig. Dette vil si at saken skal behandles på Kirkemøtet i 2012, slik at den ferdige boken med tilhørende koralbok kan tas i bruk høsten 2013.
    [Show full text]
  • Tracing the Jerusalem Code Vol. 3
    Tracing the Jerusalem Code 3 Tracing the Jerusalem Code Volume 3: The Promised Land Christian Cultures in Modern Scandinavia (ca. 1750–ca. 1920) Edited by Ragnhild J. Zorgati and Anna Bohlin Illustrations edited by Therese Sjøvoll The research presented in this publication was funded by the Research Council of Norway (RCN), project no. 240448/F10 ISBN 978-3-11-063488-4 e-ISBN (PDF) 978-3-11-063947-6 e-ISBN (EPUB) 978-3-11-063656-7 DOI https://doi.org/10.1515/9783110639476 This work is licensed under the Creative Commons Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 International License. For details go to: https://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/4.0/. Library of Congress Control Number: 2020952378 Bibliographic information published by the Deutsche Nationalbibliothek The Deutsche Nationalbibliothek lists this publication in the Deutsche Nationalbibliografie; detailed bibliographic data are available on the Internet at http://dnb.dnb.de. © 2021 Ragnhild Johnsrud Zorgati, Anna Bohlin (eds.), published by Walter de Gruyter GmbH, Berlin/Boston. The book is published open access at www.degruyter.com. Cover image and frontispiece: Einar Nerman, cover design for Selma Lagerlöf’s novel Jerusalem, 18th edition, Stockholm: Bonniers, 1930. Photo credit: National Library of Sweden (Kungliga Biblioteket), Stockholm. Typesetting: Integra Software Services Pvt. Ltd. Printing and binding: CPI books GmbH, Leck www.degruyter.com In memory of Erling Sverdrup Sandmo (1963–2020) Acknowledgements This book is the result of research conducted within the project Tracing the Jerusalem Code –Christian Cultures in Scandinavia, financed by the Research Council of Norway and with support from MF Norwegian School of Theology, Religion and Society, the Department of Culture Studies and Oriental Languages (University of Oslo), and the Oslo School of Architecture and Design.
    [Show full text]
  • Salmer I Kirke Og Skole
    Prismet forskning Salmer i kirke og skole Av Marit Rong In the light of the Lutheran hymn tradition, the article investigates how the Plan for Christian Edu- cation of the Church of Norway reflects on hymn singing. The author compares hymn lists from a few congregations to the hymns in school songbooks. The article discuss the purpose and intention of hymn singing, and the correspondence between hymns used in church and the RLE subject. The core question is whether hymn singing is an expression of faith or of culture, and how hymn singing influences on identity. Keywords: Hymn singing in church • Christian education • Identification • Hymns in school songbooks • The curriculum of the RLE subject Marit Rong, PhD, førsteamanuensis i RLE v/Høgskolen i Bergen, Postboks 7030, 5020 Bergen, E-post: [email protected] «Ta sangen tilbake i skulen» lyder over- Mitt spørsmål er: Når sangens posi- skriften på Alf Kjetil Walgermos kommen- sjon i skolen har mistet noe av sitt fotfeste, tar i Vårt Land 24. april 2015. Han slår fast: hvordan står det da til med sangen i kirken? «Nordmenn er eit syngande folk. Songen sit Salmesang har vært og er en grunnleggende djupt i oss …» (Walgermo, 2015). Program uttrykksform både som trosuttrykk og som som «Salmeboka minutt for minutt», pedagogisk virkemiddel. Korvirksomhet for «Sangtimen» og sangarrangementer av ulike barn og voksne har stått sterkt i menighetsar- slag har det siste året fått stor medieoppmerk- beid. Sangen tilfører individet og fellesskapet somhet, noe som viser en fornyet interesse for kunnskap, dannelse, gir musikalske opple- den norske fellessangen. Sangen i skolen, der- velser og er sosialt byggende.
    [Show full text]
  • Kyrkjemusikkdiskursen
    Kyrkjemusikkdiskursen Musikklivet i Den norske kyrkja som diskursiv praksis Sigbjørn Apeland Avhandling for graden doctor artium (dr.art.) ved Universitetet i Bergen 29 april 2005 FØREORD Denne avhandlinga er skriven i perioden november 2000 til november 2004. Arbeidet er utført ved Griegakademiet – institutt for musikk, og det er finansiert ved hjelp av eit fire- årig doktorgradsstipend frå Det historisk-filosofiske fakultet, Universitetet i Bergen. Mange har vore til hjelp under arbeidet, både fagleg og på andre måtar. Takk til informantar og andre samtalepartnarar som har vore generøse og sett av av tid til å bidra med nyttige opplysingar, synspunkt og hjelp. Takk til studentar og tilsette som er knytte til det etnomusikologiske fagmiljøet (inkl. Arne Bjørndals Samling) i Nygårdsgt, 8. Takk til hovudrettleiar Hans Weisethaunet. Takk til Jon G. Abelsæth for nyttige tilbakemeldingar på dei kyrkjefaglege delane av teksten. Takk til Lisbeth Salomonsen for omfattande språkleg rettleiing. Professor emeritus Jan-Petter Blom fortener særskilt stor takk for si eineståande evne til å kombinera smittande entusiasme med konstruktiv kritikk! Til slutt skal det rettast ei varm takk til alle som har vore til stades i løpet av forskings- perioden og vore levande døme på at livet òg dreier seg om anna enn akademiske syslar. Det gjeld meir enn nokon Marit, Markus, Tobias og Jonas. Sigbjørn Apeland Bergen, 31. oktober 2004. 1 INNHALD Føreord 1 Innhald 2 Forkortingar 5 1. Å STUDERA MUSIKK SOM KULTURELL PRAKSIS 6 1.1 Innleiing 6 1.2 Tidlegare forsking
    [Show full text]
  • Ref. # Lang.Section Title Author Date Keywords 6437 Cg Kristen Liv En Bro Til Alle Folk Dahl, Øyvind 1981 D Dansk Mens England Sov Churchill, Winston S
    Ref. # Lang.Section Title Author Date Keywords 6437 cg Kristen liv En bro til alle folk Dahl, Øyvind 1981 D Dansk Mens England sov Churchill, Winston S. 1939 Arms and the Covenant 3725 D Dansk Gourmet fra hummer a la carte til æg med kaviar Lademann, Rigor Bagger (oversat1978 ogom bearbejdet god vin ogaf) festlig 4475 mad 7059 E Art Swedish Silver Andrén, Erik 1950 5221 E Art Norwegian Painting: A Survey Askeland, Jan 1971 7289 E Art Utvald att leva Asker, Randi 1976 11211 E Art Rose-painting in Norway Asker, Randi 1965 9033 E Art Fragments The Art of LLoyd Herfindahl Aurora University 1994 9318 E Art Carl Michael Bellman, The life and songs of Austin, Britten 1967 6698 E Art Stave Church Paintings Blindheim, Martin 1965 7749 E Art Folk dances of Scand Duggan, Anne Schley et al 1948 9293 E Art Art in Sweden Engblom, Sören 1999 contemporary E Art Edvard Munch Feinblatt, Ebria 1969 Lithographs Etchings 3716 Woodcuts E Art Treasures of early Sweden Gidlunds Statens historiska museumklenoder ur äldre 9281 svensk historia 5964 E Art Another light Granath, Olle 1982 10483 E Art Museum of Far East Antiquities Karlgren, Bernhard, editor in Stockholm 6527 E Art Norwegian Architecture Past and Present Kavli, Guthorm 1958 9468 E Art Joe Hills Sånger Kokk, Enn (redaktør) 1980 10658 E Art Ancient Norwegian Design Museum of National Antiquities,1961 Oslo E Art Norwegian folk art Nelson, Marion, Editor 1995 the migration of a 9822 tradition 9317 E Art Döderhultarn Qvist, Sif 1981? 10181 E Art The Norwegian crown regalia risåsen, Geir Thomas 2006 9823
    [Show full text]