Masteroppgave
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
MASTEROPPGAVE LITURGISK VOKALMUSIKK I DEN KATOLSKE KIRKE I NORGE 1843-2011 Sara Strazynski Studieretning: utøvende master med fordypningsemne Instrument: Orgel Norges Musikkhøgskole 2. mai 2011 2 FORORD Den foreliggende masteroppgaven handler om liturgisk vokalmusikk i Den katolske kirke i Norge i årene 1843-2011. En viktig motivasjon for valget av dette temaet er at jeg siden 2003 har vært ansatt i St. Hallvard katolske menighet som organist og kantor, og har altså en yrkesmessig begrunnet interesse og nytte av dette masterarbeidet. Det finnes ingen tidligere publikasjoner om katolsk kirkemusikk i Norge som omhandler perioden mellom 1843 og 2010, altså Den katolske kirkes reetablering etter reformasjonen. Til gjengjeld har denne perioden vist seg å være mer oversiktlig og bedre dokumentert enn først antatt. Her har tilgangen til de interne, historiske kildene spilt en avgjørende rolle, i likhet med de mange og uvurderlige muntlige beretninger fra noen eldre katolikker jeg har vært så heldig å få kontakt med. Jeg vil gjerne takke Elef Nesheim ved Norges Musikkhøgskole for veiledning i forbindelse med oppgaven, samt dominikanerpaterne i St. Dominikus kloster i Oslo, min tilkommende Christian Brødsjø, pastor Oddvar Moi, pater Sigurd Markussen og Harald Herresthal for deres ytterligere støtte og behjelpelighet. Oslo, mai 2011 2 3 INNHOLD Innledning ........................................................................................................................................................... 4 KAPITTEL 1 – Den katolske kirkes læreembete ................................................................................. 7 1.1 Konsiler mellom 1500 og 2000 .......................................................................................... 7 1.2 Offisielle dokumenter om kirkemusikk mellom 1500 og 1900 ........................... 10 KAPITTEL 2 – Den katolske kirkes messeliturgi ................................................................................ 26 2.1 Den katolske messeteologi ................................................................................................... 26 2.2 Den gamle messen .................................................................................................................... 29 1) Lavmesse ........................................................................................................................ 30 2) Høymesse ....................................................................................................................... 32 2.3 Den nye messen ......................................................................................................................... 33 2.4 Liturgiske avvik ......................................................................................................................... 35 KAPITTEL 3 - Den liturgiske musikken i messens rubrikker ....................................................... 39 3.1 Messen av 1962 – rubrikker for høymessen ................................................................. 40 3.2 Messen av 1962 – musikk under lavmessen ................................................................. 46 3.3 Messen av 1970 ......................................................................................................................... 48 KAPITTEL 4 - Katolske salmebøker i Norge mellom 1843 og 2011 .......................................... 52 4.1 Katholsk Salmebog, 1893 ....................................................................................................... 53 4.2 Katolsk Salmebok for det Apostoliske Vikariat i Norge, 1915 ................................. 56 4.3 Katolsk salmebok for det Apostoliske Vikariat i Norge, 1922 .................................. 58 4.4 Cantemus Domino. Katolsk Salmebok, 1934 ................................................................... 58 4.5 Cantemus Domino. Katolsk salmebok, 1951 ................................................................... 61 4.6 Katolsk Salmebok, Oslo 1964 ................................................................................................ 65 4.7 Lov Herren, Trondheim 1974 ............................................................................................... 67 4.8 Lov Herren. Katolsk Salmebok, Oslo 2000 ....................................................................... 75 4.9 Jubilate, Oslo 1993 – salmebok for ungdom .................................................................. 78 4.10 Adoremus, Oslo 2008 – salmebok for barn og ungdom ......................................... 81 KAPITTEL 5 – Vurdering av den liturgiske vokalmusikkens utvikling i Norge .................... 86 5.1 Historisk perspektiv på vokalmusikkens utvikling ................................................... 86 5.2 Den liturgiske bevegelse og Det 2. Vatikankonsils reformer ................................. 93 Konklusjon .......................................................................................................................................................... 101 Litteraturoversikt ............................................................................................................................................ 103 Vedlegg ................................................................................................................................................................. 107 3 4 INNLEDNING Den liturgiske vokalmusikken i Den katolske kirke i Norge er et meget stort tema – både fordi det foreligger mye musikalsk materiale å ta hensyn til, og fordi det er snakk om en lokal utvikling i et verdensomspennende kirkesamfunn. Alt som skjer i en norsk menighet vil alltid på en eller annen måte være knyttet til verdenskirken, og må også sees i lys av dette. Det kan derfor virke som en umulig oppgave å gi en dekkende fremstilling av den liturgiske sang fra de siste 168 år i én masteroppgave. Det er viktig å ha for øye de sentrale spørsmålene denne oppgaven skal forsøke å besvare. Hovedmålet er å redegjøre for den liturgiske sang i Den katolske kirke i Norge i et historisk perspektiv, og å vurdere denne utviklingen i lys av Kirkens retningslinjer for kirkemusikk og liturgiske regler. Utgangspunktet for denne problemstillingen er nok en erfaringsbasert forhåndsviten om at spesielt perioden rundt og etter Det annet Vatikankonsil (kirkemøtet i 1962-1965) har vært preget av et stort sjangersprik og varierende kvalitet i den musikalske praksis rundt omkring i katolske menigheter i hele verden. Oppgaven søker i stor grad en forklaring på dette fenomenet. Et historisk tilbakeblikk er også det første skrittet mot et mer reflektert forhold til den liturgiske musikkens situasjon i dag, og hvordan samtidens kirkemusikere påvirker denne utviklingens retning med sine valg. Man finner raskt ut at situasjonen er så sammensatt at flere aspekter må belyses – derfor innledes oppgaven med et kapittel om Kirkens administrasjon og organisering, og det forklares også hva slags betydning Vatikanets dokumenter har for resten av Kirken. Deretter presenteres det katolske synet på kirkemusikken og egenskaper den må ha for å kunne defineres som liturgisk egnet. Gjennomgangen av messens gang, liturgireformen og de liturgiske musikkregler i henholdsvis kapittel 2 og 3 viser en viktig sammenheng mellom endringene i liturgien og endringene i sangen. Dette blir også tatt opp i de to neste kapitlene: kapittel 4 er en gjennomgang av alle utgitte katolske salmebøker i Norge, og kapittel 5 trekker konklusjoner ut fra hele det empiriske materialet som har blitt presentert. I kapittel 4 har ungdomssalmebøkene blitt omtalt til slutt, som en egen kategori, fordi de skiller seg vesentlig fra de andre salmebøkene på en del områder. Oppgaven tar kun for seg den vokale musikken, siden sang regnes for å være det grunnleggende musikalske elementet i en katolsk liturgi. Instrumenter nevnes i den grad 4 5 det er snakk om akkompagnement av liturgisk sang og i den grad de har påvirket utviklingen av vokalmusikken. Messen er den mest sentrale liturgien i Den katolske kirke, og er derfor det liturgiske referansepunktet i oppgaven. Geografisk sett dekker avhandlingen hele landet, med alle menighetene – bare klostersamfunnene er utelatt. De er nevnt i den grad de har hatt betydning for menighetssangens historie, gjennom enkeltpersoner eller som fellesskap. Siden salmebøkene har blitt utgitt til bruk i alle de katolske menighetene i landet, kan man regne med at praksisen i de fleste av menighetene er dokumentert gjennom disse. Det er nettopp salmebøkene, de kirkelige dokumenter og St. Olav tidsskrift som er primærkildene i oppgaven. Det brukes en del begreper som nok krever en ytterligere forklaring. Uttrykk som ”Den hellige messe”, ”Kirken” med stor forbokstav, ”Den Hellige Stol”, ”Det Allerhelligste Sakrament” og andre kan muligens bli oppfattet som overdrevent andektige av ikke- katolikker, og kanskje også av noen katolikker. Ikke desto mindre ville det føles unaturlig å diskutere et katolsk fenomen uten å bruke en terminologi som både er historisk korrekt og som også i dag er vanlig blant katolikker. For å få en best mulig oversikt over Den katolske kirkes reetablering i Norge etter reformasjonen er det nødvendig å kjenne til Kirkens administrative struktur som gjelder når Kirken begynner sin virksomhet i et nytt land. Først grunnlegges det et kirkedistrikt eller apostolisk prefektur, med en alminnelig prest som overordnet. Så blir prefekturet oppgradert til et vikariat med en biskop, for så å bli et eller flere bispedømmer med et erkebispesete. I