Salmer I Kirke Og Skole
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Prismet forskning Salmer i kirke og skole Av Marit Rong In the light of the Lutheran hymn tradition, the article investigates how the Plan for Christian Edu- cation of the Church of Norway reflects on hymn singing. The author compares hymn lists from a few congregations to the hymns in school songbooks. The article discuss the purpose and intention of hymn singing, and the correspondence between hymns used in church and the RLE subject. The core question is whether hymn singing is an expression of faith or of culture, and how hymn singing influences on identity. Keywords: Hymn singing in church • Christian education • Identification • Hymns in school songbooks • The curriculum of the RLE subject Marit Rong, PhD, førsteamanuensis i RLE v/Høgskolen i Bergen, Postboks 7030, 5020 Bergen, E-post: [email protected] «Ta sangen tilbake i skulen» lyder over- Mitt spørsmål er: Når sangens posi- skriften på Alf Kjetil Walgermos kommen- sjon i skolen har mistet noe av sitt fotfeste, tar i Vårt Land 24. april 2015. Han slår fast: hvordan står det da til med sangen i kirken? «Nordmenn er eit syngande folk. Songen sit Salmesang har vært og er en grunnleggende djupt i oss …» (Walgermo, 2015). Program uttrykksform både som trosuttrykk og som som «Salmeboka minutt for minutt», pedagogisk virkemiddel. Korvirksomhet for «Sangtimen» og sangarrangementer av ulike barn og voksne har stått sterkt i menighetsar- slag har det siste året fått stor medieoppmerk- beid. Sangen tilfører individet og fellesskapet somhet, noe som viser en fornyet interesse for kunnskap, dannelse, gir musikalske opple- den norske fellessangen. Sangen i skolen, der- velser og er sosialt byggende. Jeg vil i denne imot, er på vikende front. Den naturlige plass artikkelen undersøke hvordan Den norske som den har hatt i norsk skole, er redusert kirkes (Dnk) trosopplæringsplan vektlegger parallelt med innføring av nye læreplaner og salmesang, hva som kjennetegner utvalget av på grunn av lærere som ikke synger med elev- salmer, og sammenholde dette med salmers ene sine, noe flere av artiklene i antologien plass og funksjon i skolen. Dette vil jeg gjøre Med sang! Perspektiver på norske skolesang- ved å undersøke hvordan trosopplæringspla- bøker etter 1814 dokumenterer (Bjørnstad, nen omtaler salmesangens funksjon i kirken, Olsen & Rong, 2014). Dette er en utvikling og drøfte hvordan dette forholder seg til luth- som er verdt å diskutere fordi sangen i sko- ersk salmetradisjon. Som materiale vil jeg len har vært et viktig grunnlag for utvikling av bruke noen få salmeplaner fra ulike menig- folkets fellessang. Barn har tilegnet seg musi- heter. Jeg vil sammenligne salmeutvalget i kalsk og kulturelt tradisjonsstoff som kom- kirken med salmeutvalget i utvalgte skole- mer dem til nytte gjennom hele livet. sangbøker og drøfte salmesangens plass i hen- © 2015 IKO-Forlaget Prismet Artikkelen er bedømt av redaksjonsuavhengig fagfelle [203] Årgang 66, hefte 4, s. 203– 220 ISSN: 0032-8847 holdsvis kirke og skole i dag. som faktisk synges i skolen, verken allmenne I Norge finnes det relativt lite forskning eller religiøse sanger, har vi benyttet et utvalg på tema knyttet til fellessang, det være seg skolesangbøker for å undersøke salmens posi- både empirisk og hermeneutisk forskning. sjon i skolen.2 Både skolen – representert ved Det gjelder både for sangsamlinger og san- skolesangbøker og læreplaner – og kirken – gers innholdsmessige funksjon og budskap. representert gjennom sin generelle trosopp- Det samme er tilfelle for salmer og salme- læringsplan og lokale salmeplaner – har barn sang generelt, også salmer ment for barn. som målgruppe. Kirkens målgruppe er barn Med sang! undersøker skolesangbøker som og unge i alderen 0 til 18 år, mens skolesang- sangsamlinger.Det vil si at forfattere fra et bøkene har barn i grunnskolen som sin mål- bredt faglig spekter med ulik yrkesbakgrunn gruppe, dvs. barn i alderen 6 til 15 år. Kirkens analyserer og drøfter idegrunnlag, profil og plan omfatter altså et større aldersspenn. utvikling i et stort utvalg av norske skolesang- I motsetning til skolesangbøkene, som til- bøker.1 Antologien er en kvalitativ undersø- byr et stort utvalg sanger som lærere kan velge kelse av tekster, ikke av hvordan sang faktisk fra, er trosopplæringens salmeplaner noe anvendes i dagens skole. vi med større sannsynlighet kan si er i bruk Den eneste kvantitative salmeundersø- lokalt, dels fordi de er av nyere dato enn sal- kelsen i Norden er så vidt jeg vet det omfat- meutvalget i skolesangbøkene, og dels fordi tende hymnologiske forskningsprosjektet de som oftest knyttes opp mot spesifikke tro- Dejlig er jorden. Psalmens roll i nutida nor- sopplæringstiltak og/eller aldersgrupper. diskt kultur- och samhällsliv, også omtalt som Nordhymn-undersøkelsen, som ble publisert SALMENES PLASS I TROSOPP- i 2001 (Hansson, Bohlin & Straarup, 2001). LÆRINGSPLANEN Ettersom datamaterialet fra denne undersø- Sangens og musikkens plass i kirkens kelsen ble innsamlet for 20 år siden (1995), trosopplæringsplan er det vanskelig uten videre å overføre fun- Dnk’s trosopplæringsplan Gud gir – vi deler nene til dagens samfunn. Prosjektet gir like- av 2010 tar for gitt at bruk av salmer hører vel verdifull bakgrunn for denne artikkelen. hjemme i opplæringen, men den utdyper ikke Nordhymn-undersøkelsen ble videreført i et salmens eller salmesangens plass og funksjon, mer spesifikt prosjekt om Martin Luthers psal- verken prinsipielt eller ved å nevne kriterier mer i de nordiska folkens liv, publisert i 2008 for valg av salmer. Den gir heller ikke eksem- (Selander & Hansson, 2008b). Her er salme- pler på konkrete salmer. utvalget begrenset til Luthers salmer. Forordet opplyser at trosopplæringspla- I Med sang! skrev jeg og Stig Wernø Holter nen er et ledd i en kontinuerlig utvikling av en artikkel om salmenes plass i skolesangbø- Dnk som evangelisk-luthersk folkekirke. Den kene (Rong & Holter, 2014). Fordi det ikke er sammen med kirkens øvrige retningsgi- finnes noen kvantitative undersøkelser av hva vende strategier og planer et middel for å sti- 1 Pedagoger, musikere, musikologer, komponister, litteraturvitere, teologer og bibliotekarer. 2 Det finnes en del lokalt avgrensede undersøkelser. Jeg vil peke på to slike: Hege Bjørnestøl Bechmann og Ingunn Folkestad Breisteins forskningsundersøkelse «Tør du synge den sangen fortsatt?» som drøfter hvordan sang og musikk brukes i KRL- faget i seks skoler i Agder (Beckmann & Breistein, 2007), og Jan Røshols undersøkelse av 2007: «Bruk av salmer i KRL-faget. Undersøkelse ved 3 skoler i en bydel i Bergen» (Røshol, 2007). Jeg har ikke anvendt slike undersøkelser i min drøfting fordi de er for lokalt basert for mitt formål. [204] Prismet forskning mulere til menighetsutvikling (Dnk, 2010, s. ger og andre uttrykksformer i trosopplærin- 3). Målet er at alle døpte barn kan få hjelp til gen […] gjenspeile mangfold og ivareta både å leve i troen på Jesus i menighetens felles- tradisjonsformidling og fornyelse» (s. 32, mine skap «der alle har noe å lære når vi sammen uthevinger). For det andre skal «[b]arn og utforsker troens kilder og uttrykksformer» unge […] lære sentrale salmer knyttet til høy- (s. 52, omslagets baksidetekst). Planen ønsker tidene» (s. 16). At høytidssalmer fremheves «å holde sammen den enkeltes livssituasjon, som de viktigste, stemmer godt overens med kirkens tro og tradisjon og et fokus på kristen skolesangbøkenes salmer og læreplanens vekt tro i praksis» (s. 52). Dette skal bidra til på kunnskap om religiøse høytider (Pedlex. at «[b]arn og unge skal få anledning til å Norsk skoleinformasjon, 2013).3 uttrykke seg selv, tro, tvil, tilbedelse, glede Ut over dette er salmesang og bruk av sal- og klage gjennom salmer, lovsang, musikk og mer lite kommentert eller begrunnet i tros- andre kulturuttrykk» (s. 16). Videre er «tro- opplæringsplanen. I kapitlet om arbeid med sopplæring» en danningsprosess der oppdra- barn i aldersgruppen 6–12 år konstateres det gelse, undervisning, tradisjonsformidling og kort at salmer er egnet som motivasjon for kristen tro i praksis spiller sammen» (s. 5). I utenatlæring (s. 21f). I kapitlet om den guds- motsetning til skolens kulturelle og undervi- tjenestelige dimensjonen er salmer omtalt sende sikte har Dnk’s trosopplæring i tillegg som én av mange uttrykksformer, og sang noe et forkynnende sikte. Dette har naturlig nok barn og unge kan delta i som aktører (s. 30). konsekvenser for salmevalget i henholdsvis Salmer er også en god arena for læring (s. 34), skole og kirke. og bruk av salmer kan gi gode muligheter for I trosopplæringsplanen er salmesang tverrfaglig samarbeid mellom menighetens hovedsakelig omtalt i kapitlet «Musikk og ansatte (s. 32). I tre av planens seks eksem- kultur». Kapitlet slår fast at «[m]enighetens pelfortellinger er salmer og sang referert til musikalske og kulturelle virksomhet er tro- som en selvsagt aktivitet i kristne møtefora sopplæring i bred forstand, og utgjør viktig (s. 10, 11 og 12). Salmesang forutsettes altså innhold, arenaer og arbeidsmåter i trosopplæ- som naturlig hjemmehørende i kirkelige akti- ringen» (s. 32). Musikalsk og kulturell virk- viteter rettet mot barn og unge. somhet har en tredobbel funksjon; «barn og Tross dette finner jeg Gudi gir – vi deler unge kan være både mottakere, deltakere og ingen reflektert eller samlende tanke om sal- medarbeidere i menighetens lærende felles- mers betydning og plass. Planen forutsetter skap». «Gjennom arbeid med […] liturgi og imidlertid at hver menighet skal utvikle sin salmer både læres og erfares troen, og den deles egen lokale trosopplæringsplan der de skal med andre» (s. 32, mine uthevinger). Planen velge sitt lokale salmerepertoar. Altså tar pla- har to generelle rettledninger for sangutvalg. nen for gitt at salmesang skjer i alle landets For det første skal «[u]tvalget av salmer, san- menigheter. Det gir likevel grunn til undring 3 I motsetning til Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen av 1997 (L97) har Kunnskapsløftet av 2006 (LK06) ingen liste over stamsalmer/kjernesalmer. L97 var en svært detaljert utformet læreplan for alle fag. LK06 er derimot en kortfattet rammeplan basert på måloppnåelse og utvikling av grunnleggende ferdigheter.