DOCSLIB.ORG

Fortegnelse Over Bogsamlingen I Fuks Nodebibliotek

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text

Load more

Fortegnelse over bogsamlingen i FUKs nodebibliotek 00.4 Bogmarkedet Forfatter Titel BindForlag Sted År Caridia, Maria Music Publishers' International ISMN Directory 1K. G. Saur Verlag GmbH & Co. KG München 1995 01.6785 Orgelmusikfortegnelser Forfatter Titel BindForlag Sted År Arnold, Corliss Richard Organ Literature 1-2The Scarecrow Press Incorporation Lanham 1995 Assarson, J. Handbok for kyrkomusiker 1Nordiska Musikförlaget Stockholm 1936 Beckmann, Klaus Repertorium Orgelmusik 1Schott Mainz 1999 Henderson, John A Directory of Composers for Organ 1John Henderson Publishing Ltd Swindon, Wiltshire 1999 Lukas, Viktor Reclams Orgelmusikführer 1Reclam Verlag Stuttgart 1967 Münger, Fritz Choralbearbeitungen für Orgel 1Bärenreiter Verlag Kassel u. å 01.6786 Sangfortegnelser Forfatter Titel BindForlag Sted År Arnholtz, Arthur Lille dansk sangleksikon 1Engstrøm & Sødring København 1951 01.6786 Korsatsfortegnelser Forfatter Titel BindForlag Sted År Glahn, Henrik Salmemelodien i dansk tradition 1569-1973 1Forlaget ANIS København 2000 Hybel, Mogens Korsatser for ligestemmigt kor 1FUK København 1979 Moen, Steinar Koralenes navn 1Forlaget Verbum Oslo 1992 Valentin, Erich Handbuch der Chormusik 1-2Gustav Bosse Verlag Regensburg 1953 04.45 Østrigske forfatteres skrifter af blandet indhold Forfatter Titel BindForlag Sted År Zweig, Stefan Stjernestunder 1Jespersen og Pios forlag København 1955 04.6 Danske forfatteres skrifter af blandet indhold Forfatter Titel BindForlag Sted År Grønbech, Vilhelm Spillemænd og andre folk 1Povl Branners forlag København 1949 19.61 Datamatik Forfatter Titel BindForlag Sted År Hansen, Peter Paradox til Windows 1Teknisk forlag København 1994 Jensen, Tonni Musik & edb 4 1Folkeskolens Musiklærerforening Herning 1994 Karbo, Michael B. Hjemmesider 1IDG forlag København 1998 Karbo, Michael B. Hjemmesider med FrontPage Express 1IDG forlag København 2000 Knudsen, Holger Edb i folkeskolens fag 1Undervisningsministeriet København 1993 Nelson, Stephen L. Microsoft Front Page 98 på et øjeblik 1Forlaget Globe Vedbæk 1998 Roland MIDI guidebook 1Roland Corporation Italien 1993 Roland Keyboard E-36 1Roland Corporation København 1993 Roland E-36. Intelligent synthesizer. 1Roland Corporation Italien 1993 Roland E-36. Intelligent synthesizer 1Roland Corporation Italien 1993 20.00 Religion Forfatter Titel BindForlag Sted År Bach-Nielsen, Carsten Kirke og Kristendom 1Gyldendal København 2001 Bentzen, Aage Illustreret Religionsleksikon 1-3Skandinavisk Bogforlag Odense 1949 Christensen, Per Kristendomskundskab 1Gads forlag København 1974 Herzog, J. J. Real-Encyklopädie für protestantische Theologie und Kirche 1-18Hinrich'sche Buchhandlung Leipzig 1877-88 Wetzer og Welte Kirchenlexicon 1-13Herdersche Verlag Freiburg 1882 20.08 Ældre teologisk litteratur Forfatter Titel BindForlag Sted År Aurifaber, Johannes Tischreden oder Colloqvia Doct. Mart. Luthers 1Drei Lilien Verlag Wiesbaden 1983 22.00 Bibelen Forfatter Titel BindForlag Sted År Anonymus Biblia Sacra juxta Vulgatam Clementinam 1Haase og Søns forlag Matritus 1959 Anonymus The holy bible 1Oxford University Press London U. å Det Danske Bibelselskab Bibelen 1992 1Haase og Søns forlag København 1993 Det Danske Bibelselskab Bibelen 1948 1Haase og Søns forlag København 1976 22.03 Bibelleksika. Bibelordbøger Forfatter Titel BindForlag Sted År Lerfeldt, Erik Ordbog eller konkordans til Det Nye Testamente 1Haase og Søns forlag København 1965 Nielsen, Eduard Gads danske bibelleksikon 1-2Gads forlag København 1965 Pedersen, B. Østergaard Munksgaards bibel-leksikon 1Munksgaards forlag København 1964 22.6 Evangelierne. Apostlenes gerninger Forfatter Titel BindForlag Sted År Madsen, Iver K. Evangelierne synoptisk sammenstillede 1Haase og Søns forlag København 1972 22.8 Gammel- og nytestamentlige apokryfer Forfatter Titel BindForlag Sted År Buhl, Fr. Det gamle testamentes apokryfer 1Gyldendal København 1920 24.00 Trosliv Forfatter Titel BindForlag Sted År Anonymus The Book of Common Prayer 1Oxford University Press London u. å Prenter, Regin Bibelsk fællesbøn 1Frimodts forlag København 24.4 Salmer. Forfatter Titel BindForlag Sted År Brix, Hans Tonen fra himlen 1Gyldendal København 1966 Dahn, Helge Salmehåndbog 1Nyt nordisk forlag København 1968 Frigast-Hansen, K. Kirkesalmer i skolestuen 1Lohses forlag København 1935 Horsner, John Wedell På salmens tonestige 1DKFs forlag Mariager 1993 Jacobs, E. A. Kortfattede oplysninger 1Haase og Søns forlag København 1925 Jensen, Thorkild Borup Salmen som lovsang og litteratur 1-2Gyldendal København 1972 Ludwigs, Christian Salme og sang. 2. opl. 1Lohses forlag København 1923 Ludwigs, Christian Strengen er af guld 3Lohses forlag København 1927 Malling, Anders Dansk salmehistorie 1-8Schultz forlag København 1962-78 Møller, Niels Salmebogen i præstens hånd 1Nyt nordisk forlag København 1941 Møller, Niels Salmesprog og salmetyper 1M. P. Madsens boghandel København 1923 Nielsen, Frederik Bidrag til den evangelisk-kristelige Psalmebogs historie 1Schultz forlag København 1985 Nutzhorn, H. Den dansk-lutherske menigheds salmesang. 1-2Schønbergs forlag København 1913 Poulsen, P. I ro og mag 1Lohses forlag København 1970 Poulsen, P. Menneskeskæbner i salmebogen 1De Unges forlag København 1953 Poulsen, P. På opdagelse i salmebogen 1Unitas forlag København 1973 Poulsen, P. Salmebogen fortæller 2-3De Unges forlag København 1955 Poulsen, P. Åndelig sang gennem 100 år 1Lohses forlag København 1961 Raunkiær, C. Planterne i den religiøse digtning 1Schultz forlag København 1931 Rønning, F. Dansk salmesang gennem tiderne 1Kirkeligt Samfunds forlag København 1928 Severinsen, P. Danske Salmedigtere 1Indre Missions forlag København 1905 Sørensen, Kristian Ord og toner 1Grønvald-Fynbos forlag Silkeborg 1967 Sørensen, P. Fra salmedigtningens område 1Indre Missions forlag København 1910 Widding, S. Dansk messe, tide- og psalmesang 1-2Levin og Munksgaard København 1933 24.41 Kristelig etik Forfatter Titel BindForlag Sted År Jepsen, Herluf Vor salmebog og dens mænd 1Fyns boghandels forlag Odense 1934 Poulsen, P. Kendte sange og deres forfattere 1De Unges forlag København 1939 24.42 Salmekonkordanser Forfatter Titel BindForlag Sted År Barfoed, Niels Aage Salmehåndbog 1Fyns boghandels forlag Odense 1937 Bennike, Holger Salmeordbog eller konkordans til "Den Danske Salmebog" 1Schultz forlag København 1970 Bennike, Holger Bibelen i salmebogen 1Schultz forlag København 1975 24.43 Salmebøger. Samlinger af salmer og åndelige sange Forfatter Titel BindForlag Sted År Aastrup, K. L. Udvalgte Salmer 1Gads forlag København 1966 Aastrup, K. L. Salmer. Sjette Samling 1Hempelske Forlag Odense 1962 Aastrup, K. L. Salmer. Fjerde Samling 1Tidehvervs forlag København 1949 Aastrup, K. L. Salmer 1991 1Poul Kristensens forlag Herning 1991 Aastrup, K. L. Salmer 1939 1Tidehvervs forlag København 1939 Aastrup, K. L. 129 Epistelsalmer 1Gads forlag København 1966 Aastrup, K. L. 133 Evangeliesalmer 1Gads forlag København 1969 Anonymus Evangelisk-christelig Psalmebog 1Vajsenhusets forlag København 1836 Anonymus Evangelisk-Kristelig Psalmebog 1Schubarts forlag København 1805 Anonymus Malmøsalmebogen 1AB Malmö Ljustryckanstalt Malmö 1967 Anonymus Tillæg til den danske salmebog 1Vajsenhusets forlag København 1994 Anonymus Evangelisches Gesangbuch 1Verlagsgemeinschaft Hannover 1994 Anonymus Den danske salmebog 1Haase og Søns forlag København 1962 Anonymus Evangelisches Kirchengesangbuch 1Friedrich Wittig Verlag Hamburg 1958 Brandt, Carl J. Den Danske Psalmedigtning 1Reitzels forlag København 1846-47 Brorson, Hans Adolph Troens rare klenodie med svanesang 1N. G. Ditlevsens forlag København 1850 Dietz, Ludwig Salmebog. 1536 1Akademisk forlag København 1972 Evald, Finn Bibelske Psalmer 1Sela Hillerød 1981 Glenthøj, Jørgen 129 Salmer 1Lohses forlag Fredericia 1981 Gregersen, Hans Med guld i mund 1Rounborgs Grafiske Hus Holstebro 1992 Grundtvig, N. F. S. Kirke-salmebog 1Thaarups forlag København 1886 Grundtvig, N. F. S. Sang-Værk til den danske kirke. 1-6Det danske forlag København 1944 Indre Mission Hjemlandstoner 1Lohses forlag København 1953 Indre Mission Hjemlandstoner 1Lohses forlag Fredericia 1989 Indre Mission Melodihæfte til den nye Hjemlandstoner 1Lohses forlag Fredericia 1989 Ingemann, Bernhard Severin Morgen og aftensange 1Gyldendal København 1915 Jensen, Thorkild Borup Salmer 1Gyldendal København 1976 Jespersøn, Niels Graduale. 1573 1Dan Fogs forlag København 1986 Johansen, Johannes Min egen salmebog 1Poul Kristensens forlag Herning 1996 Kingo, Thomas Graduale 1Samfundet Dansk Kirkesang København 1967 Kirkeligt Centrum '78 tillægget 1Edition Egtved Egtved 1978 Kirkeligt Samfund 46 Salmer 1Gads forlag København 1987 Kirkerådet Norsk Salmebok 1984 1Forlaget Verbum Oslo 1984 Kirkerådet Norsk Salmebok 1997 1Forlaget Verbum Oslo 1997 Kirkerådet Tillegg til Norsk Salmebok 1997 1Forlaget Verbum Oslo 1997 Landstad, M. B. Kirkesalmebok 1Andaktsbokselskapet Oslo 1969 Liturgikommisjonen Salmer 1973 1Andaktsbokselskapet Oslo 1973 Nielsen, Erling Danske salmer 1Gyldendal København 1965 Salmebogskommissionen Forslag til ny salmebog 1 1Kirkeministeriet København 2000 Simonsen, Jens Lyset kommer til tiden 1Poul Kristensens forlag Herning 1989 Tausen, Hans En ny Psalmebog 1Munksgaards forlag København 1944 Thomissøn, Hans Den danske Psalmebog 1Dan Fogs forlag København 1968 Thuner, O. E. Dansk Salme-Leksikon 1-2Lohses forlag København 1930 Vilstrup, Harald Tomhed og fylde 1Rosenkilde og Bagger København 1960 Werkström, Bertil Den svenska Psalmboken 1Verbum Förlag Stockholm 1992 24.439 Salmebøger for børn og unge Forfatter
Recommended publications
  • Andrews University Digital Library of Dissertations and Theses

    Andrews University Digital Library of Dissertations and Theses

    Thank you for your interest in the Andrews University Digital Library of Dissertations and Theses. Please honor the copyright of this document by not duplicating or distributing additional copies in any form without the author’s express written permission. Thanks for your cooperation. ABSTRACT THE ORIGIN, DEVELOPMENT, AND HISTORY OF THE NORWEGIAN SEVENTH-DAY ADVENTIST CHURCH FROM THE 1840s TO 1887 by Bjorgvin Martin Hjelvik Snorrason Adviser: Jerry Moon ABSTRACT OF GRADUATE STUDENT RESEARCH Dissertation Andrews University Seventh-day Adventist Theological Seminary Title: THE ORIGIN, DEVELOPMENT, AND HISTORY OF THE NORWEGIAN SEVENTH-DAY ADVENTIST CHURCH FROM THE 1840s TO 1887 Name of researcher: Bjorgvin Martin Hjelvik Snorrason Name and degree of faculty adviser: Jerry Moon, Ph.D. Date completed: July 2010 This dissertation reconstructs chronologically the history of the Seventh-day Adventist Church in Norway from the Haugian Pietist revival in the early 1800s to the establishment of the first Seventh-day Adventist Conference in Norway in 1887. The present study has been based as far as possible on primary sources such as protocols, letters, legal documents, and articles in journals, magazines, and newspapers from the nineteenth century. A contextual-comparative approach was employed to evaluate the objectivity of a given source. Secondary sources have also been consulted for interpretation and as corroborating evidence, especially when no primary sources were available. The study concludes that the Pietist revival ignited by the Norwegian Lutheran lay preacher, Hans Nielsen Hauge (1771-1824), represented the culmination of the sixteenth- century Reformation in Norway, and the forerunner of the Adventist movement in that country.
  • The Origin, Development, and History of the Norwegian Seventh-Day Adventist Church from the 1840S to 1889" (2010)

    The Origin, Development, and History of the Norwegian Seventh-Day Adventist Church from the 1840S to 1889" (2010)

    Andrews University Digital Commons @ Andrews University Dissertations Graduate Research 2010 The Origin, Development, and History of the Norwegian Seventh- day Adventist Church from the 1840s to 1889 Bjorgvin Martin Hjelvik Snorrason Andrews University Follow this and additional works at: https://digitalcommons.andrews.edu/dissertations Part of the Christian Denominations and Sects Commons, Christianity Commons, and the History of Christianity Commons Recommended Citation Snorrason, Bjorgvin Martin Hjelvik, "The Origin, Development, and History of the Norwegian Seventh-day Adventist Church from the 1840s to 1889" (2010). Dissertations. 144. https://digitalcommons.andrews.edu/dissertations/144 This Dissertation is brought to you for free and open access by the Graduate Research at Digital Commons @ Andrews University. It has been accepted for inclusion in Dissertations by an authorized administrator of Digital Commons @ Andrews University. For more information, please contact [email protected]. Thank you for your interest in the Andrews University Digital Library of Dissertations and Theses. Please honor the copyright of this document by not duplicating or distributing additional copies in any form without the author’s express written permission. Thanks for your cooperation. ABSTRACT THE ORIGIN, DEVELOPMENT, AND HISTORY OF THE NORWEGIAN SEVENTH-DAY ADVENTIST CHURCH FROM THE 1840s TO 1887 by Bjorgvin Martin Hjelvik Snorrason Adviser: Jerry Moon ABSTRACT OF GRADUATE STUDENT RESEARCH Dissertation Andrews University Seventh-day Adventist Theological Seminary Title: THE ORIGIN, DEVELOPMENT, AND HISTORY OF THE NORWEGIAN SEVENTH-DAY ADVENTIST CHURCH FROM THE 1840s TO 1887 Name of researcher: Bjorgvin Martin Hjelvik Snorrason Name and degree of faculty adviser: Jerry Moon, Ph.D. Date completed: July 2010 This dissertation reconstructs chronologically the history of the Seventh-day Adventist Church in Norway from the Haugian Pietist revival in the early 1800s to the establishment of the first Seventh-day Adventist Conference in Norway in 1887.
  • Ref. # Lang. Section Title Author Date Loaned Keywords 6437 Cg Kristen Liv En Bro Til Alle Folk Dahl, Øyvind 1981

    Ref. # Lang. Section Title Author Date Loaned Keywords 6437 Cg Kristen Liv En Bro Til Alle Folk Dahl, Øyvind 1981

    Lang. Section Title Author Date Loaned Keywords Ref. # 6437 cg Kristen liv En bro til alle folk Dahl, Øyvind 1981 ><'14/11/19 D Dansk Mens England sov Churchill, Winston S. 1939 Arms and the 3725 Covenant D Dansk Gourmet fra hummer a la carte til æg med Lademann, Rigor Bagger 1978 om god vin og 4475 kaviar (oversat og bearbejdet af) festlig mad 7059 E Art Swedish Silver Andrén, Erik 1950 5221 E Art Norwegian Painting: A Survey Askeland, Jan 1971 ><'06/10/21 E Art Utvald att leva Asker, Randi 1976 7289 11211 E Art Rose-painting in Norway Asker, Randi 1965 9033 E Art Fragments The Art of LLoyd Herfindahl Aurora University 1994 E Art Carl Michael Bellman, The life and songs of Austin, Britten 1967 9318 6698 E Art Stave Church Paintings Blindheim, Martin 1965 7749 E Art Folk dances of Scand Duggan, Anne Schley et al 1948 9293 E Art Art in Sweden Engblom, Sören 1999 contemporary E Art Treasures of early Sweden Gidlunds Statens historiska klenoder ur 9281 museum äldre svensk historia 5964 E Art Another light Granath, Olle 1982 9468 E Art Joe Hills Sånger Kokk, Enn (redaktør) 1980 7290 E Art Carl Larsson's Home Larsson, Carl 1978 >'04/09/24 E Art Norwegian Rosemaling Miller, Margaret M. and 1974 >'07/12/18 7363 Sigmund Aarseth E Art Ancient Norwegian Design Museum of National 1961 ><'14/04/19 10658 Antiquities, Oslo E Art Norwegian folk art Nelson, Marion, Editor 1995 the migration of 9822 a tradition E Art Döderhultarn Qvist, Sif 1981? ><'15/07/15 9317 10181 E Art The Norwegian crown regalia risåsen, Geir Thomas 2006 9823 E Art Edvard Munck - Landscapes of the mind Sohlberg, Harald 1995 7060 E Art Swedish Glass Steenberg, Elisa 1950 E Art Folk Arts of Norway Stewart, Janice S.
  • Bachs Kantater for Hele Kirkeåret

    Bachs Kantater for Hele Kirkeåret

    BACHKANTATER FOR ET HELT KIRKEÅR Av Sigmund Hjorthaug Hva er en kantate? En kantate består av flere sanger som er satt sammen til en enhet. Det kan være både korsanger og solosanger. Bach skrev mange kantater som ble sunget under gudstjenesten. I Leipzig hvor han var organist skrev han en ny kantate for hver søndag og helligdag i året. Det gjorde han i fem år. Det vil si at han har laget over 300 kantater i kirken. 100 av dem er gått tapt, så vi har 200 kirkekantater av ham i dag. Bach har dagens evangelium som utgangspunkt når han lager sine kantater. Det kan være en salme som berører dagens tema, han kan bruke bibeltekster eller andre tekster som noen har$ skrevet for ham. Bach er opptatt av å forkynne evangeliet gjennom sine kantater. De ble alltid sunget etter at evangeliet ble lest. Deretter kom kantaten som en liten preken i sang. Så ble evangeliet lest igjen og presten holdt dagens preken. Hvorfor skal vi høre Bachs kantater i dag? Bach var lutheraner. Selv hadde han Luthers samlede verker i sitt hjem. Han kjente godt til den lutherske lære. Den lutherske lære kommer tydelig frem i hans kantatetekster. Han hadde også en meget stor interesse for den lutherske salme og bruker den rikelig i sin kirkemusikk. Han formår med sin musikk å formidle evangeliet som ingen annen komponist kan gjøre. Derfor vil en luthersk kristen ha stort utbytte av å lytte til hans musikk. Noen kan synes musikken fra denne tid virker noe uvant. Da kan det være lurt å starte med de enkle korsangene som han alltid avslutter kantatene med.
  • Fra Landstads Kirkesalmebog 1870 Til Norsk Salmebok 2013 150-Års

    Fra Landstads Kirkesalmebog 1870 Til Norsk Salmebok 2013 150-Års

    Fra Landstads Kirkesalmebog 1870 til Norsk salmebok 2013 FOTO: Åge C. Haavik FOTO: Store norske leksikon (frigitt) FOTO: Kirkerådet 150-års minnemarkering i 2020 for den første norskspråklige salmeboken i Den norske kirke 150-års minnemarkering i 2020 2020 er det året hvor Den norske kirke markerer 150-års minne for den første salmebok utarbeidet i Norge og på norsk, Landstads kirkesalmebog fra 1870. I flere hundre år hadde salmebøkene vært på dansk. Magnus Brostrup Landstad (1802-1880) har bodd og virket fra Måsøy i nord til Sandefjord i sør, fra Halden i øst til Vinje i vest. Hans salmebok har dype røtter og virkningen av den er høyst levende den dag i dag i den norske befolkningen. Det bekreftet korbevegelsen i Norge da NRK inviterte til arrangementet Salmeboken minutt for minutt i Trondheim i 2014. Sendingen varte i 60 timer og hadde 2,2 mill. seere. Hvorfor en norsk salmebok? Som barn av sin tid, skrev Landstad seg inn i språkdebatten i Norge på 1800-tallet med sin kirkesalmebok. Sammen med Ivar Aasen var han opptatt av at Norge skulle ha et norsk skriftspråk, uavhengig av dansk. Elias Blix deltok også i saken som forkjemper for bruk av nynorsk. Han betegnes som den nynorske salmediktingens far med Nokre salmar fra 1869. Inntil 1870 brukte Den norske kirke de danske salmebøkene: Kingos salmebok fra 1699, Guldbergs salmebok fra 1778 og Evangelisk-christelig Psalmebog fra 1798. I 1852 påtok Landstad seg oppgaven å utarbeide en ny kirkesalmebok. Han oversatte salmer av Luther som ble utgitt som en prøve i 1855. Året etterpå utkom hans hefte med julesalmer.
  • (Danish) Evangelical Lutheran Church, 1896-1960

    (Danish) Evangelical Lutheran Church, 1896-1960

    The Bridge Volume 27 Number 1 Article 17 2004 Danish Lutheran Churches in America: Contributions of the United (Danish) Evangelical Lutheran Church, 1896-1960 Edward A. Hansen Follow this and additional works at: https://scholarsarchive.byu.edu/thebridge Part of the European History Commons, European Languages and Societies Commons, and the Regional Sociology Commons Recommended Citation Hansen, Edward A. (2004) "Danish Lutheran Churches in America: Contributions of the United (Danish) Evangelical Lutheran Church, 1896-1960," The Bridge: Vol. 27 : No. 1 , Article 17. Available at: https://scholarsarchive.byu.edu/thebridge/vol27/iss1/17 This Article is brought to you for free and open access by BYU ScholarsArchive. It has been accepted for inclusion in The Bridge by an authorized editor of BYU ScholarsArchive. For more information, please contact [email protected], [email protected]. Danish Lutheran Churches in America: Contributions of the United (Danish) Evangelical Lutheran Church, 1896-1960 by Edward A. Hansen The most noteworthy contribution of the UELC was its people. The laity and clergy of this church brought a willingness to change their old ethnic ways in order to convey their faith, their energy, and their insights to the broader body of Lutherans in America. The Situation in the UDELC at the close of World War II The United Danish Evangelical Lutheran Church was formed in 1896 by a merger of two Danish immigrant groups. One group, the "Blair Synod" had been excluded from the Danish Lutherans organized in America in 1872, in a controversy mainly involving the Bible as the Word of God. The second group, the "North Church," had been organized in 1884 by Danish members of the Norwegian­ Danish Evangelical Lutheran Church (founded in 1870).
  • Jens Lyster Forfatterportræt Af Hans Thomissøn

    Jens Lyster Forfatterportræt Af Hans Thomissøn

    Fra Det Kgl. Biblioteks tekstportal (tekster.kb.dk) Forfatter: Jens Lyster Titel: Forfatterportræt af Hans Thomissøn Citation: ”Hans Thomissøn”, i Hans Thomissøn. Onlineudgave fra Arkiv for Dansk Litteratur: https://tekster.kb.dk/text/adl-authors-thomissoen-p-root.pdf (tilgået 29. september 2021) Hans Thomissøn - Forfatterportræt skrevet af Jens Lyster Hans Thomissøn Indhold Indledning Biografi Forfatterskabet Modtagelse Forfatterskabets efterliv Tekstoplysninger Bibliografi Om forfatteren til dette forfatterportræt Indledning. Maria med skæg I Den Danske Salmebog, 1953, nr. 56 skiller "Jeg vil mig Herren love" i sin begejstrede og henførte lovprisning af Vorherre Jesus sig mærkbart ud fra samtidens, dvs. 1500-tallets salmer. Om Jesus hedder det, at "Han lignes ved solen den klare, som skinner på himlens bold", og han tiltales som "O Jesus, morgenstjerne, mit lys, mit liv, min lyst". Den tørt knirkende sprogtone i de salmer, der skulle undervise den danske almue i den nye lære fra Wittenberg, får ikke lov at præge denne tekst. Ifølge de historiske oplysninger ved salmebogens nr. 56 skyldes salmen Hans Thomissøn, der dog bygger på en i dag ukendt dansk Mariavise. Thomissøn selv lagde ikke skjul på sin inspirationskilde, da han i 1569 gav salmen denne overskrift: "Jeg vil mig en Jomfru loffue, er en gammel Sang om Jomfru Maria, Christelige foruent Jesu Christo til loff oc ære" (Den danske Psalmebog 1569 (forkortet DdP) 39r). Endvidere opregner Thomissøn i sin salmebog denne og syv andre salmer i et særligt "Register paa de gamle Papistiske Sang, som ere Corrigeret oc rettede" (DdP Bbb1r). Det er imidlertid ikke at undres over, at nogen i eftertiden har fået ondt af den behandling, der i reformationstiden blev Mariaviserne til del.
  • Helsing 2014-3 April

    Helsing 2014-3 April

    NR. 3 • APRIL 2014 • 65. ÅRGANG Side Side Påskelam 162 Øst-Afrika 206 I Estland 163 Gvarv apotek 208 N Menneskets sak 172 Bli med 213 N Liisa 176 Kirkens Nødhjelp 216 H Verdier 178 Konfirmanter 2014 218 O Min salme 180 Diakoniforening 220 L Søster Anna 182 Lettere liv 222 1814 – 2014 194 Musikkfest 232 D Kammermusikkfest 199 Ulefossnatta 234 Markedsdag 203 Påskelammet Me er no inne i fastetida og det nærmar seg påske. I år har familien blitt enige om at me skal prøve å legge om livsstilen littegrann nå i fastetida. For me lever jo ei tid der me blir bombardert med reklame som seier «Unn deg det, fordi du fortjener det». Men me har altså bestemt oss for å la fastetida vere eit høve for oss til å avvike litt frå det som for oss er normalen. Offer og forsakelse er ikkje noko som preger mitt og manges liv i dag. Men me kan trenge å øve oss i det, – så vel åndeleg som kroppsleg. Av Trond Magnus Haugen Men i sauefjøset er det langt i frå faste og nøysomhet som pregar dyra. Dei går der høgdrektige med kanskje 1, 2, 3 eller 4 lam, og treng all den maten dei greier å få i seg. For i år blir det lamming i påska - og kva passar vel betre enn å vere i fjøset og ta i mot påskelam? (jo, kanskje ein skitur på fjellet..). Ingen andre dyr er vel omtalt så mange gonger i Bibelen som sauen og lammet. Lammet symboliserer offer og tilgjeving. Jødane ofra påskelammet rett før flukten frå Egypt (2.
  • Luthersk Kirketidende

    Luthersk Kirketidende

    NR. 7 - 30. MARS 2012 - 147. ÅRGANG LUTHERSK KIRKETIDENDE TEMANUMMER: NY SALMEBOK INNHOLD Syng en ny sang for Herren! / Kriterier for sammensetning av kirkens salmebok / En dobbel salmebegivenhet / Bedre med én bok i hånden… / Hva skal vi synge i kirka? / Trenger menighetene en ny salmebok? / Jule - kveldsvisa som salme / Fra bokfronten / Fra bispe dømme rådene og Kirke departe mentet SØNDAGSTEKSTEN 1. mai - Elin Lunde 5. søndag i påsketiden - Lise Horn „ 6. søndag i påsketiden - Hilde Barsnes Om det finnes noe som er felles kriterium for det som ender opp som gudstjenestens innhold, så måtte det være at det som skal sies og synges for det første er sant og at det dernest er viktig og at det til slutt har funnet en god form. Dette gjelder også kirkens salmeutvalg. Syng en ny sang for Herren! Da min far gikk på folkeskolen på 30-tallet, fikk kirkebenken likte han at jeg sang Milde Jesus han beskjed om å være stille i sangtimene. Han tett opp mot øret hans, slik at han forsiktig var blant dem som brummet og ikke kunne kunne være med i salmesangen. Han ble aldri treffe tonen. Det ble ikke bedre med årene. I veldig glad i musikk, selv om han likte Jim redaksjonelt Reeves og elsket Sissel Kyrkjebø. 7 salmer i kriterier for utvelgelse av salmer til en salme - løpet av en høymesse ga først og fremst mye tid bok. Jan Terje Christoffersen har valgt å belyse til ettertanke. For min far var salmene guds - spørsmål knyttet til forholdet mellom de ana - tjenestens mer eller mindre velkomne hvile - loge og de elektroniske bruksmulighetene for skjær.
  • Les Cantiques Du Domaine Public

    Les Cantiques Du Domaine Public

    LITURGIES ET CANTIQUES LUTHÉRIENS Les cantiques du domaine public Préparé par le Comité liturgique francophone de l’Église luthérienne du Canada Éditions de l’Église luthÉrienne du Canada • Winnipeg LES CANTIQUES DU DOMAINE PUBLIC LES CANTIQUES DU DOMAINE PUBLIC 332 Petite ville, Bethléem Ô nuit de paix, sainte nuit 333 texte : phillips Brooks, 1835-1893; trad. inconnu SAINT LOUIS texte : Franz Joseph Mohr, 1792-1848; trad. et adapté par armand Bail, s.d. STILLE NACHT Mélodie : lewis h. redner, 1831-1908; harmonisation : Service Book and Hymnal, 1958, rév. 14 14 13 14 Mélodie : Franz Xavier gruber, 1787-1863; harmonisation : traditionnel 76 88 6f 6 Texte et musique : domaine public Lc 2,1-15; Lc 1,68-75; Ép 3,16-19; Mi 5,1 Texte et musique : domaine public Lc 2,7-16; Col 1,13 LES CANTIQUES DU DOMAINE PUBLIC LES CANTIQUES DU DOMAINE PUBLIC 5 ah! Je vous aime, 334 Dans cette étable Vous vous cachez en vain, Beauté suprême Jésus, enfant divin! Vous êtes à mes yeux le puissant roi des cieux, le Fils de dieu lui-même Descendu dans ces lieux : ah! Je vous aime. Entre le bœuf et l’âne gris 335 texte : français, xviiie siècle DANS Cette ÉTABle texte : français, xiiie siècle entre le BŒuF Musique : air français 4f6 4f6 66 6f6 4f Musique : air français 87 55 56 Texte et musique : domaine public Lc 2,7; Ph 2,6-11 Texte et musique : domaine public Lc 2,4-16 LES CANTIQUES DU DOMAINE PUBLIC LES CANTIQUES DU DOMAINE PUBLIC 337 Les anges dans nos campagnes En latin, « Gloria in excelsis Deo » signifie « Gloire à Dieu au plus haut des cieux » (Luc 2,14).
  • Med Fred Og Fryd

    Med Fred Og Fryd

    Sct. Peders Kirke, Næstved Fredag 3. november 2017 kl. 19.30 Sct Mariæ Kirke, Helsingør Lørdag 4. november 2017 kl. 16.00 Garnisonskirken, København Søndag 5. november 2017 kl. 16.00 MED FRED OG FRYD – STEMMER FRA REFORMATIONEN DR VokalEnsemblet Lionel Meunier, dirigent Philip Schmidt-Madsen, orgel Med fred og fryd DR Koncerthuset 2017/18 2 Program Sct. Peders Kirke, Næstved LUCAS OSIANDER (1534-1604) Fredag 3. november kl. 19.30 DIETRICH BUXTEHUDE (ca. 1637-1707) Ein feste Burg, tenorsolo: Adam Riis Sct Mariæ Kirke, Helsingør Ein feste Burg, koralforspil, BuxWV 184 Lørdag 4. november kl. 16.00 MOGENS PEDERSØN (ca. 1585-ca. 1623) Garnisonskirken, København af Pratum spirituale (1620) Søndag 5. november kl. 16.00 Deus misereatur Victimae paschali laudes DR VokalEnsemblet MOGENS PEDERSØN (ca. 1585-ca. 1623) Lionel Meunier DIETRICH BUXTEHUDE (ca. 1637-1707) dirigent Fader vor udi Himmerig Vater unser im Himmelreich, koralforspil, BuxWV 219 Philip Schmidt-Madsen orgel THOMAS SCHATTENBERG (ca. 1580-efter 1622) af Jubilus S. Bernardi (1620) Lørdagskoncerten optages O dulcissime Jesu og sendes i P2 Koncerten O quam dulcis mandag 6. november kl. 19.20. Ved denne koncert er THOMAS KINGO (1634-1703) Celine Haastrup scenevært. af Aandelige siunge-koor (1681) Sorrig og glæde MOGENS PEDERSØN (ca. 1585-ca. 1623) JOHANN SEBASTIAN BACH (1685-1750) Vi tro alle sammen på én Gud Wir glauben all’ an einen Gott, in organo pleno, koralforspil, BWV 680 Koncerten i Garnisonskirken indgår i Copenhagen Renaissance Music Festival PAUSE (15’) ca. 16.45/20.15 NICOLAUS BRUHNS (1665-1697) Præludium, e-mol (‘det store’) DIETRICH BUXTEHUDE (ca. 1637-1707) Mit Fried und Freud – Klaglied Contrapunctus 1 Evolutio Contrapunctus 2 Evolutio Klaglied, sopransolo: Malene Nordtorp JOHANN SEBASTIAN BACH (1685-1750) Jesu, meine Freude, BWV 227 Chef for DR Kor & Orkestre: Kim Bohr Producer: Michael Emery Design: E-Types & DR Design Repertoirechef: Tatjana Kandel Musikteknik: Ossian Ryner Forside: Lucas Cranach d.
  • Anglican Choral Evensong and the Church of Norway: Aspects of Integration and Worship Practice

    Anglican Choral Evensong and the Church of Norway: Aspects of Integration and Worship Practice

    Anglican Choral Evensong and the Church of Norway: Aspects of Integration and Worship Practice Dissertation in partial fulfilment of the requirements for the Experience-based Master in Church Music Programme Jo Coldicott Dalene Supervised by David Scott Hamnes and Karin Nelson. Submitted 15th May 2020 at the Norwegian Academy of Music, Oslo. Abstract Anglican choral Evensong was introduced into the Church of Norway in the late 1960s by Norwegian church musicians. The inspiration for this came from high quality performances in English cathedrals and university colleges; these were the primary encountered sources. Evensong is also widely practised by parish church choirs across the UK and the Anglican Communion and has several recognised and established variations. Only a limited range was introduced to Norway so that current practice does not reflect the full breadth of Evensong from the Church of England. The purpose of this study is four-fold. It is undertaken in order to understand the context into which Evensong is now placed, how the process of introducing Evensong has taken place, through an examination of the changes to the liturgy and performance practice which have occurred, and finally, it is an exploration of possibilities leading to further integration, so that it might be incorporated into the liturgical tradition of the Church of Norway. The material in this investigation is gathered from secondary and empirical sources, including interviews and personal experiences, and information from relevant literature regarding liturgical history. A practical project was set up to explore ideas about choral repertoire and musical identity which could assist in the progression of integration.