DOCSLIB.ORG

For Heimen Og Skulen Og Kyrkja

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
For Heimen Og Skulen Og Kyrkja ISSN 1892-5103 FOR HEIMEN OG SKULEN OG KYRKJA NR. 5 Oktober 2013 124. ÅRG. Undredal (stav-)kyrkje i Sogn - lita, men særmerkt. M.a. i denne kyrkja hadde red. av dette bladet sine fyrste presteår. Foto: Olav Edal. Stille Stunder - oktober 2013 Norsk salmebok 2013 Av Ivar Molde Fyrste sundag i adventstida, knappe 50% frå Salmer 1997. mellom bokmål og nynorsk 1. desember 2013, kan Norsk Frå Salmebok 2008 pluss anna nokså nær den same som i no- salmebok 2013 (N13) takast stoff er i alt 240 nye salmar verande Norsk Salmebok: d.v.s. i bruk i kyrkjelydar der sokne- komne inn. Mange av desse er 60 - 40. møte har gjort vedtak om det. nyskrivne, men nokre kan vera Med innføring av ny salme- I fylgje kyrkjelova & 11 er det kjende frå før. bok vil det heilt naturleg vera soknemøtet som avgjer om Her i bladet har me til dette salmar nokon av oss vil sakna. kyrkjelyden skal ta i bruk ny emnet hatt fleire innspel. I nr. Dei mest kjende og mest brukte salmebok og frå kva tidspunkt. 3/08 hadde me inne ei sam- av dei «gamle» er likevel fram- Den noverande Norsk Salme- røystes fråsegn frå landsmøte leis med. At det er noko som bok kom i 1984-85. Nynorsk- i Noregs Mållag. Kravet var her lyt gå ut (gjeld både for bokmål og bokmålskyrkjelydar fekk ei full jamstelling mellom bokmål og nynorsk), må ein berre rekna då ei sams salmebok. Før den og nynorsk i ei ny salmebok. med. Det er noko med tid og tid var det Nynorsk Salmebok I nr. 6/08 skreiv eg sjølv ein form. Her vil det alltid vera ulike resp. Landstads reviderte. Frå kommentar til salmebok-arbei- vurderingar og syn. Så er nytt 1970-talet hadde me både i ny- det. Bakgrunn var utkastet som stoff kome til, salmar som i større norsk- og bokmålskyrkjelydar då låg føre. I nr. 3/09 skreiv grad speglar samtida. Noko er dessutan tilleggsheftet Salmer Hermund Slaattelid under over- her og på nynorsk. Å gjera seg 1973. Mange av salmane deri- skrifta: «Styrk nynorsk salm- kjend med det nye, kan vera frå kom inn i Norsk Salmebok. esong!». Han kunne melda at ei interessant, forfriskande. I seinare år har me tilsvarande fråsegn om dette til Kyrkjerådet Den nye salmeboka kjem hatt tilleggsheftet Salmer 1997. på kort tid hadde samla meir enn no! Nokon vil innføra denne I 2004 vart det sett i gang 300 underskrifter på Voss. I nr. nye med ein gong, andre vil av eit arbeid med å gje kyrkja ei 2/10 prenta me så ei fråsegn ulike grunnar (som økonomiske) ny salmebok. Etter fire år kom frå Trønderlaget, fylkeslaget for gjerne venta litt. Ikkje så mange framlegget Salmebok 2008. mållaga i Trøndelag sør for Nam- vil vel blankt takka nei. Alt i alt er Ut frå høyring og røynsler har dalen . dette ei salmebok eg for min del det så vore arbeidd vidare med Det er naturleg nok nynorsk- vil ta imot med eit ope sinn. At prosjektet. I april 2012 vart ny omsynet som har vore det nynorsksalmar i bokmålskyrkje- salmebok av Kyrkjemøtet ende- sentrale i det som her i bladet lydar no truleg vert nytta langt leg vedteken og autorisert til har vore skrive om dette emnet. meir enn før, er eit poeng og bruk. Fyrst: at me kan få ei reell jam- ein plussfaktor me må ha med Norsk Salmebok ligg føre stelling i talet på salmar til dei oss. Så vil det elles vera opp i eitt samla bind og med i alt ulike slags kyrkjebruk. Og så: at til dei kyrkje- og salmeinteres- 899 salmenummer. Formatet me kan ha dei med oss vidare, serte, kvar på sin stad, å tala er det same som før. Nær 70 kjernesalmane i den nynorske dei gode nynorsksalmane si sak. % av salmane frå Norsk Salme- salmeskatten. I salmeboka som bok er førde vidare, tilsvarande no kjem, er prosentfordelinga 2 Stille Stunder - oktober 2013 Guds totale omsorg Av Harald Myklebust ”Vårens vakraste eventyr” vert det stundom kalla, Her er det ikkje snakk om svermeri og kristen lukke- konfirmasjonar i bygd og by. Titusenvis av unge automatikk, som å unngå fårar, gjennom naud, i ”overgangsalderen” går frå ein trygg barndom, til ulukke, sjukdom eller død. Jau, Han kan gripe inn ei meir ”turbulent” ungdomstid, bøyer kne og let konkret (svar på bøn), og skjerme oss (oftast når vi seg be for, lagt på ny i Jesu hender, som stadfest- ikkje der og då ser/såg det). Men livslovene gjeld inga av dåpen er....Men, ”..kva vil framtida gi?” for alle, og ofte kan vi sjølve vere årsaka til vanskane, å sitere Aage Aleksandersen. og overfor døden er vi ”jamsides og like”. Den svenske songforfattaren, Arne Høglund, har Men kva er det Gudsbarnet har med seg som med Salme 139,5 som utgangspunkt - gitt oss ein bere- og verekraft i liv og død ? Det som Jesus i si vakker song, som vi berre har omkvede av i S-97 og vår langfredagsliding helsa røvaren med: ”I dag i Jan Ove Ulsteins omsetjing. Her vil eg ta med dei skal du få vere med meg i Paradis”, er oppgjeret 2 korte, varme og (slite-)sterke versa: for all vår gjeld. Og i krafta og lyset frå påske- morgonens sprengde grav får vi leve totalt omslutta ”Når min veg går gjennom tette skodde av Jesu nærvær i alt som måtte kome på i livet: nær ved bratte stup og djupe vatn, ”Ingen er så trygg i fare.....” då er du nær meg på alle sider, Eg stod på bassengkanten og såg etter at vår ja, du leier gjennom vatn. vesle dotter med baderingen sin kosa seg saman Når mi tru er svak og motet sviktar med andre. At lufta brått var i ferd med å gå ut Og eg kjenner kalde redslevindar. av ringen, oppdaga eg ikkje før ho var i ferd med Då veit eg trass alt at du er nær meg, å gå under, og eg sprang til og fekk henne opp Du har lova vere med kvar ein dag. på kanten. ”Kvifor ropte du ikkje ?”, spurde eg. Omkv.: ”Du såg meg, pappa”. Sterkt. Tenk så kor godt det :/: Du omgir meg på alle sider og held meg fast er å ha ein himmelsk Far som har sitt auga kvilande i di hand :/: på oss og ”gir oss råd”....bryr seg om oss, og alltid vil vere med oss - om vi opnar oss for han. Stille Stunder Bladstyret: Adjunkt Knut O. Dale, formann kjem ut 6 gonger i året. Lærar Borghild Melve, Prest/ Bladet kan tingast hjå statsstip Nils-Aksel Mjøs, Sokne- Stille Stunder, prest Ådne Skiftun. Kyrkjeverje ved Rolf-Atle Rolfsnes, Ingvard Teigland Bakken 2, 5419 Fitjar. Redaktør: Sokneprest Ivar Molde, 5704 Voss Tlf.: 915 13 024. Tlf.: 56 51 23 25 / 993 53 145 E-post: rolfatle.rolfsnes@ E-post: [email protected] haugnett.no Forretningsførar: Rolf-Atle Rolfsnes Utgjevar: Foreininga Stille Stunder Bladet kostar kr 150,- pr år Trykk: Sunnhordland, Stord. Postgiro 7877 05 64653 3 Stille Stunder - oktober 2013 Då landsmålet vart kristna Av Jon Tvinnereim (del 2) Forf. har hatt sitt yrkesfaglege spørsmålet. Redaksjonen i Stille kristenfolket, både prestar og liv m.a. knytt til Høgskulen i Stunder såg på Vestmannen lekpreikarar, hadde gått innn for Volda og til Møreforsking. Han som ei farleg avis, men valde saka. Dei frilyndte såg på mål- har vore aktiv i målrørsla og å motarbeide «fritenkjeriet» saka som ei nasjonal og demok- mykje framme både i tale og til målmennene ved å bruke ratisk sak. Kristne målmenn såg skrift. I 2012 fekk han Målprisen landsmålet i forkynninga for bruken av morsmålet i forkyn- frå Sunnmøre Mållag. betre å nå ungdomen. Dermed ninga som eit naudsynt mot- Artikkelen som her vert hadde dei kristne og radikalar- trekk mot «fritenkjarskapen», prenta, kan reknast som ein ane – på ulike premissar – kome men også som ei vidareføring av klassikar innan emnefeltet. Art. på same sida i målstriden. reformasjonen. Reformatorane vart opphavleg publisert i Syn Det vart såleis ikkje nokon ute i Europa hadde hatt klårare og Syn i 1973. Når han her vert stogg i målreisinga i Volda fordi syn for verdien av morsmålet prenta på nytt, er det med god- om Vestmannen flytte frå bygda. enn dei kristne her i landet: «Det kjenning frå tidsskrift-redaktør Etter striden i slutten av 1880- er blygsleg aa sjaa, at kristelege og forf. Fyrste delen stod i det åra ser det ut til at målsaka vart Menn i andre Land, og det fyr førre nummeret av bladet. «avpolitisert» og dermed aksep- fleire Hundradaar attende hev – red. tabel for alle grupper i folket. stadet yver desse Nordmenn Prestar og lærarar gjekk på i Skyn paa denne Sak», skreiv Seinare blir argumentasjonen målskule i Volda og brukte meir Johannes Barstad. meir utførleg. I ein tale i Volda og meir landsmålet i forkynning Det har ikkje vore skikke- Mållag i 1916 sa pastor Barstad og undervisning. Frå 1898 vart leg undersøkt kva det hadde at både Kristus og Paulus tala til landsmålet innført i folkeskulen å seie for målreisingsarbeidet folket på deira eige mål. Å bruke i Volda, og i 1901 brukte langt at landsmålet i 1890-åra vart bokmål var å knote, hevda dei fleste avgangselevane ved «kristna». Truleg spela kristne Barstad: «Værst er knotet i det Volda lærarskule landsmål ved målmenn i resten av Vestlandet kristelege. Aa knota kristendom prøva i norsk. Møre og Rauma ei liknande rolle som dei gjorde er aa verta uppøvd i kristelege Mållag vart skipa i desember i Volda. Og utan den «avradi- talemaatar.
Load more

Recommended publications
  • Fra Landstads Kirkesalmebog 1870 Til Norsk Salmebok 2013 150-Års
    Fra Landstads Kirkesalmebog 1870 til Norsk salmebok 2013 FOTO: Åge C. Haavik FOTO: Store norske leksikon (frigitt) FOTO: Kirkerådet 150-års minnemarkering i 2020 for den første norskspråklige salmeboken i Den norske kirke 150-års minnemarkering i 2020 2020 er det året hvor Den norske kirke markerer 150-års minne for den første salmebok utarbeidet i Norge og på norsk, Landstads kirkesalmebog fra 1870. I flere hundre år hadde salmebøkene vært på dansk. Magnus Brostrup Landstad (1802-1880) har bodd og virket fra Måsøy i nord til Sandefjord i sør, fra Halden i øst til Vinje i vest. Hans salmebok har dype røtter og virkningen av den er høyst levende den dag i dag i den norske befolkningen. Det bekreftet korbevegelsen i Norge da NRK inviterte til arrangementet Salmeboken minutt for minutt i Trondheim i 2014. Sendingen varte i 60 timer og hadde 2,2 mill. seere. Hvorfor en norsk salmebok? Som barn av sin tid, skrev Landstad seg inn i språkdebatten i Norge på 1800-tallet med sin kirkesalmebok. Sammen med Ivar Aasen var han opptatt av at Norge skulle ha et norsk skriftspråk, uavhengig av dansk. Elias Blix deltok også i saken som forkjemper for bruk av nynorsk. Han betegnes som den nynorske salmediktingens far med Nokre salmar fra 1869. Inntil 1870 brukte Den norske kirke de danske salmebøkene: Kingos salmebok fra 1699, Guldbergs salmebok fra 1778 og Evangelisk-christelig Psalmebog fra 1798. I 1852 påtok Landstad seg oppgaven å utarbeide en ny kirkesalmebok. Han oversatte salmer av Luther som ble utgitt som en prøve i 1855. Året etterpå utkom hans hefte med julesalmer.
    [Show full text]
  • Festgudstjeneste Bønnedag for Land Og Folk
    FESTGUDSTJENESTE BØNNEDAG FOR LAND OG FOLK Kristi forklarelsesdag 23. februar 2014 Innhold Grunnlovsjubileet 3 Historisk bakgrunn 4 Mirakelåret Kirkens rolle i 1814 Bededagsgudstjenesten 25. februar 1814 Hundreårsmarkeringen 1914 Festgudstjeneste, bønnedag for land og folk 23. februar 2014 8 Rammer Liturgi Tekst og preken Innspill til preken Salmer Bønner Musikk Særskilte forhold 22 Barn og unge Kunst og kultur Andre trossamfunn og religioner Mal for gudstjenesteagende 25 Litteraturforslag, kilder og lenker 31 GRUNNLOVSJUBILEET I 2014 er det 200 år siden Norge fikk sin egen grunnlov. I den forbindelse oppfordres alle landets menigheter til å markere dette jubileet i gudstjenesten 23. februar 2014. Bakgrunnen for denne datoen er at den danske stattholderen, prins Christian Frederik, i februar 1814 meddelte landets biskoper at alle menigheter skulle samles i kirkene på en ekstraordinær bededag (25. februar 1814). Der fikk de høre at prinsen som nasjonens regent, hadde overtatt styret av landet, og at folket kunne berge sin frihet ved å slutte opp om ham. Etter edsavleggelsen var det valg av valgmenn som skulle velge utsendinger til riksforsamlingen. Den skulle tre sammen på Eidsvoll 10. april. De som ble valgt, fikk med seg fullmakter signert blant annet av prestene. Dette heftet inneholder historisk bakgrunnsstoff, en gjennomgang av hvordan en festgudstjeneste 23. februar 2014 kan forberedes og utformes, tekst- og salmeforslag med refleksjoner omkring den foreslåtte ekstraordinære prekenteksten og mal for festgudstjenestens agende. Heftet er utarbeidet av en undergruppe av Kirkerådets grunnlovskomité. Gruppen har hatt følgende medlemmer: Jan Terje Christoffersen, Øyvind Kvarstein, Åge Haavik og Turid S. Myrholt. Heftet er ført i pennen av Jan Terje Christoffersen.
    [Show full text]
  • Helsing 2014-3 April
    NR. 3 • APRIL 2014 • 65. ÅRGANG Side Side Påskelam 162 Øst-Afrika 206 I Estland 163 Gvarv apotek 208 N Menneskets sak 172 Bli med 213 N Liisa 176 Kirkens Nødhjelp 216 H Verdier 178 Konfirmanter 2014 218 O Min salme 180 Diakoniforening 220 L Søster Anna 182 Lettere liv 222 1814 – 2014 194 Musikkfest 232 D Kammermusikkfest 199 Ulefossnatta 234 Markedsdag 203 Påskelammet Me er no inne i fastetida og det nærmar seg påske. I år har familien blitt enige om at me skal prøve å legge om livsstilen littegrann nå i fastetida. For me lever jo ei tid der me blir bombardert med reklame som seier «Unn deg det, fordi du fortjener det». Men me har altså bestemt oss for å la fastetida vere eit høve for oss til å avvike litt frå det som for oss er normalen. Offer og forsakelse er ikkje noko som preger mitt og manges liv i dag. Men me kan trenge å øve oss i det, – så vel åndeleg som kroppsleg. Av Trond Magnus Haugen Men i sauefjøset er det langt i frå faste og nøysomhet som pregar dyra. Dei går der høgdrektige med kanskje 1, 2, 3 eller 4 lam, og treng all den maten dei greier å få i seg. For i år blir det lamming i påska - og kva passar vel betre enn å vere i fjøset og ta i mot påskelam? (jo, kanskje ein skitur på fjellet..). Ingen andre dyr er vel omtalt så mange gonger i Bibelen som sauen og lammet. Lammet symboliserer offer og tilgjeving. Jødane ofra påskelammet rett før flukten frå Egypt (2.
    [Show full text]
  • Luthersk Kirketidende
    NR. 7 - 30. MARS 2012 - 147. ÅRGANG LUTHERSK KIRKETIDENDE TEMANUMMER: NY SALMEBOK INNHOLD Syng en ny sang for Herren! / Kriterier for sammensetning av kirkens salmebok / En dobbel salmebegivenhet / Bedre med én bok i hånden… / Hva skal vi synge i kirka? / Trenger menighetene en ny salmebok? / Jule - kveldsvisa som salme / Fra bokfronten / Fra bispe dømme rådene og Kirke departe mentet SØNDAGSTEKSTEN 1. mai - Elin Lunde 5. søndag i påsketiden - Lise Horn „ 6. søndag i påsketiden - Hilde Barsnes Om det finnes noe som er felles kriterium for det som ender opp som gudstjenestens innhold, så måtte det være at det som skal sies og synges for det første er sant og at det dernest er viktig og at det til slutt har funnet en god form. Dette gjelder også kirkens salmeutvalg. Syng en ny sang for Herren! Da min far gikk på folkeskolen på 30-tallet, fikk kirkebenken likte han at jeg sang Milde Jesus han beskjed om å være stille i sangtimene. Han tett opp mot øret hans, slik at han forsiktig var blant dem som brummet og ikke kunne kunne være med i salmesangen. Han ble aldri treffe tonen. Det ble ikke bedre med årene. I veldig glad i musikk, selv om han likte Jim redaksjonelt Reeves og elsket Sissel Kyrkjebø. 7 salmer i kriterier for utvelgelse av salmer til en salme - løpet av en høymesse ga først og fremst mye tid bok. Jan Terje Christoffersen har valgt å belyse til ettertanke. For min far var salmene guds - spørsmål knyttet til forholdet mellom de ana - tjenestens mer eller mindre velkomne hvile - loge og de elektroniske bruksmulighetene for skjær.
    [Show full text]
  • Berte Kanutte Aarflots Skrifter, Med Forkortelser
    Varslingsklokken.indd 2 18-03-2020 13:48:34 Varslingsklokken Varslingsklokken.indd 1 18-03-2020 13:48:34 Varslingsklokken.indd 2 18-03-2020 13:48:34 Andreas Aarflot Varslingsklokken BERTE KANUTTE AARFLOT – BONDEKONE OG VEKKERRØST Varslingsklokken.indd 3 18-03-2020 13:48:34 © 2019 Andreas Aarflot. Dette verket omfattes av bestemmelsene i Lov om opphavsretten til åndsverk m.v. av 1961. Verket utgis Open Access under betingelsene i Creative Commons-lisensen CC-BY 4.0 (http://creativecommons.org/licenses/by/4.0/). Denne tillater tredjepart å kopiere, distribuere og spre verket i hvilket som helst medium eller format, og å remixe, endre, og bygge videre på materialet til et hvilket som helst formål, inkludert kommersielle, under betingelse av at korrekt kreditering og en lenke til lisensen er oppgitt, og at man indikerer om endringer er blitt gjort. Tredjepart kan gjøre dette på enhver rimelig måte, men uten at det kan forstås slik at lisensgiver bifaller tredjepart eller tredjeparts bruk av verket. Boka er utgitt med støtte fra Høgskulen i Volda. Denne boka er utgivelse nr. 34 i skriftserien Kyrkjefag Profil. Forfatteren var tilsatt ved Høgskulen i Volda i 1999–2002 som professor II i kirkerett. Denne boka skal regnes til Høgskulen i Volda i Cristin-registreringa. ISSN:1502-7929 ISBN trykt bok: 978-82-02-67319-2 ISBN PDF: 978-82-02-67319-2 ISBN EPUB: 978-82-02-67434-2 ISBN HTML: 978-82-02-67435-9 ISBN XML: 978-82-02-67436-6 DOI: https://doi.org/10.23865/noasp.91 Dette er en fagfellevurdert monografi.
    [Show full text]
  • Anglican Choral Evensong and the Church of Norway: Aspects of Integration and Worship Practice
    Anglican Choral Evensong and the Church of Norway: Aspects of Integration and Worship Practice Dissertation in partial fulfilment of the requirements for the Experience-based Master in Church Music Programme Jo Coldicott Dalene Supervised by David Scott Hamnes and Karin Nelson. Submitted 15th May 2020 at the Norwegian Academy of Music, Oslo. Abstract Anglican choral Evensong was introduced into the Church of Norway in the late 1960s by Norwegian church musicians. The inspiration for this came from high quality performances in English cathedrals and university colleges; these were the primary encountered sources. Evensong is also widely practised by parish church choirs across the UK and the Anglican Communion and has several recognised and established variations. Only a limited range was introduced to Norway so that current practice does not reflect the full breadth of Evensong from the Church of England. The purpose of this study is four-fold. It is undertaken in order to understand the context into which Evensong is now placed, how the process of introducing Evensong has taken place, through an examination of the changes to the liturgy and performance practice which have occurred, and finally, it is an exploration of possibilities leading to further integration, so that it might be incorporated into the liturgical tradition of the Church of Norway. The material in this investigation is gathered from secondary and empirical sources, including interviews and personal experiences, and information from relevant literature regarding liturgical history. A practical project was set up to explore ideas about choral repertoire and musical identity which could assist in the progression of integration.
    [Show full text]
  • CONRAD BADEN – Komponist, Kirkemusiker, Konservatorielærer Og Kritiker Biografi Med Verkliste
    Torkil Baden CONRAD BADEN – komponist, kirkemusiker, konservatorielærer og kritiker Biografi med verkliste Institutt for musikkvitenskap Universitetet i Oslo ...en av 1900-tallets betydeligste norske komponister. Elef Nesheim i Norsk biografisk leksikon, 2009 Renheten i hans tanker gjenspeiles i hans musikk. Arne Nordheim, i kondolansehilsen til familien 1989 Bak pipa og de alvorlige trekk skjuler det seg en evne til ramsalte, humørfylte replikker med påtakelig humoristisk snert og en evne til lun humring med tørrvittig tilsnitt. Finn Mortensen, Dagbladet ved 70-årsdagen 1978 … sprudlende ... noe av den mest humørfylte musikken som noen norsk komponist har laget på år og dag. Finn Benestad om Concertino i Vårt Land 1954 …uttrykksfullt i sin strenge og poetiske form, personlig ekthet som umiddelbart fanger interessen. Magne Hegdal om Variazioni i Dagbladet 1983 … turnert med sikkert håndlag. Oppbyggingen virker vel balansert, orkesterpaletten er rik, og fremfor alt har musikken en vitalitet, en spenning og en lyrikk som er umiddelbart anslående. Johan Kvandal om Sinfonia voluntatis i Aftenposten 1978 … en plass blant våre førende symfonikere. Dag Schjelderup-Ebbe om Symfoni nr. 2 i Vårt Land 1960 Om Sinfonia espressiva, nr. 6: … oppsummeres et langt livs håndverksmessige og musikalske erfaringer i et gjennomarbeidet og helstøpt verk. Harald Herresthal i Aftenposten 1982 … a most beautiful work, sensitively scored and distinguished by much refinement of feeling. Its pale colours and orchestral finesse prompted me to replay it immediately. Robert Layton i International Music&Opera Guide 1988 … en av de fineste symfonier i norsk samtidsmusikk overhodet. Jarle Søraa i VG 1987 Jeg er nok likevel henfallen til de tradisjonelle formene, elektronisk musikk har jeg lite til overs for.
    [Show full text]
  • Kyrkjebladet Nr 3 2018
    nr.3 Kyrkjeblad for Gloppen mai 2018 Årgang 48 Salmar og hymner Sommaren 2018 Sommar og tørke? I år trudde vi at vinteren var lang, og at våren blei sein. Men når dette blir skrive i overgangen mai/juni, har sola skine i vekevis, så media må minne oss på kva regn var ved å vise oss tilstanden for eitt år sidan. Vi vonar at veret over tid blir godt og tenleg, og at dei som er avhen- gige av nedbør, veit å ordne seg etter forholda. Om vinteren varte lenge, var våren rask i snuen, og det kom grønt lauv til 17. mai i år og! Vi har tillate oss å kommentere 17. mai-feiringa, og det innlegget finn du på side fire. Innhald nr. Åndeleg tørke? 3 Men sommaren kan bli tørketid på det Anders Rinde skriv om salmebokhistoria i Danmark/Norge frå 1500-talet åndelege planet. Rett nok er det høgse- til i dagens salmebok. Dette kan du lese om på side 6. song for leirar, stemne, inspirasjon, for- FOR TANKE OG TRU kynning og kristeleg forlystelse og for- Andakt 03 nying på stemnestader, i telt og hallar og utandørs, og vi ønskjer alle som har Leiarartikkel av Beate Kornberg 05 meldt seg på, ei trygg og god reise og Salmebok-historie ved Anders Rinde 06 rike dagar. Så vonar vi på nye og kveikte Bedehussongen ved Harald Aske 10 kyrkjefolk som er klar til å gå frimodig Frå Kari Arnestad si hand 12 inn i teneste i kyrkjelydane sine til haus- «Kristen manns blod» på Festspela 14 ten.
    [Show full text]
  • Fjellhaug Internasjonale Høgskole Biblioteket Nye Bøker 2015
    Fjellhaug Internasjonale Høgskole Biblioteket Nye bøker 2015 002.088211 Ga Gamble, Harry Y. Books and readers in the early church : a history of early Christian texts / Harry Y. Gamble. - New Haven, Conn. : Yale University Press, 1995. - XII, 337 s. : ill. Har bibliografiske noter, og register ISBN 978-0-300-06918-1 (h.) Engelsk Emne: Bøker - Kulturhistorie - Oldkirken A: 002.088211 070.4492 Da Dahlstrøm, Hilde Kristin Kors på halsen? : innføring i livssynsjournalistikk / Hilde Kristin Dahlstrøm. - [Oslo] : Cappelen Damm akademisk, 2015. - 200 s. Med bidrag av Margunn Serigstad Dahle Har bibliografi og noter ISBN 978-82-02-43185-3 (h.) Norsk (Bokmål) Emne: Livssynsjournalistikk / Religionsjournalistikk A: 070.4492 Medforf.: Dahle, Margunn Serigstad 070.92 Ot Ottosen, Espen, 1971- Bak kulissene : skråblikk på livet som mediemann og misjonær / Espen Ottosen. - Oslo : Lunde, 2015. - 133 s. : port. ISBN 978-82-520-0380-2 (ib.) Genre: Biografier Norsk (Bokmål) Person som emne: Ottosen, Espen, 1971- Emne: Journalister - Biografier / Misjonærer - Biografier A: 070.92 A: 266.0092 109 Ex Exphil I : filosofi- og vitenskapshistorie / IFIKK (red.). - 7. utg.. - Oslo : Gyldendal Akademisk : IFIKK, 2015. - 385 s. 1. utg. 2003 Har bibliografier, noter og register ISBN 978-82-05-48547-1 (h.) Norsk (Bokmål) Emne: Filosofihistorie / Filosofisk idéhistorie A: 109 Korp.: Universitetet i Oslo. Institutt for filosofi-, idé- og kunsthistorie og klassiske språk T.: Exphil 1 109 Jo Jor, Finn Eivind, 1966- Ex.phil. på 1-2-3 / Finn Eivind Jor. - Oslo : Gyldendal Akademisk, 2011. - 159 s. Har bibliografi, noter og register ISBN 978-82-05-39082-9 (h.) Norsk (Bokmål) Emne: Filosofihistorie / Filosofisk idéhistorie / Etikk A: 109 T.: Ex.phil.
    [Show full text]
  • Hymnologisk Panorama
    Hymnologisk panorama Eyvind Skeie 2019 Kunst og religion u I kunst finnes det en drift mot ”tilværelsens grunnvilkår” u Lengselens kraft u Det dramatiske: tragedien - komedien u Koret/sangen i det greske drama gav konfliktene en tolkning av skjebne ved å vende den inn mot gudenes verden (Kirkespillet Jeremia) u Det fellesmenneskelige u Erfaring - livstolkning - religion eller religiøs drift, selv om ikke gudsbegrepet finnes der u Reise seg et dikt mot verden Betraktningsmåter u Flere måter å se det religiøse i sangen på: u Psykologisk: min erfaring, egen livstolkning u Rituelt: hente tolkning og styrke i ritualet u Sosioreligiøst: det musiske som forener gruppen u Rytme - den suggestive urkraft u Melodien, den musikalske form, fra skriket og til kunstmusikken u Teksten - den menneskelige røst, fra stavelsen til ordene - og til den tekstlige form u Alt dette er til stede samtidig, på ulike nivåer Mellom kult, religion og kunst u Fenomenologi, sangens vesen u Kunst og religion i gjensidighet u Stikkord: u Den hellige leken u Den hellige dansen u Den hellige rytmen u Den hellige ekstasen u Den hellige teksten u Den hellige sangen u Alle (vi) som skriver (religiøse) sanger er i forbindelse med disse kreftene Sangens overskridende kraft u Transcendere: å overskride sine egne grenser u En felles erfaring i gruppens kultus av å gå opp i fellesskapet: den ultimate konsertopplevelse, livstolkning som gir identitet til en hel gruppe eller generasjon u Erfaring av det guddommelige kosmos, gestalter grunnopplevelsen av helhet og mening og setter mennesket
    [Show full text]
  • Jerusalem in the Late 1800S
    Fig. 20.1: Interior, Mosque of Omar, from Volrath Vogt, Det Hellige Land, 1879. Open Access. © 2021 Birger Løvlie, published by De Gruyter. This work is licensed under the Creative Commons Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 International License. https://doi.org/10.1515/9783110639476-021 Birger Løvlie Chapter 20 A City of Murderers? Norwegians in Jerusalem in the Late 1800s Why would Norwegian theologians undertake a troublesome and expensive trip to the Holy Land as early as the second half of the nineteenth century? Volrath Vogt, theologian and high school teacher, went there as early as 1863. At least two other expeditions followed in Vogt’s footsteps, one in 1869–1870, and an- other one in 1886. All journeys resulted in books or extensive reports that tell about long boat trips and fatiguing weeks on horsebacks from Jaffa and Beirut to Jerusalem. The participants of the two last expeditions described themselves as pilgrims, who travelled with Jerusalem as their goal; the place where the most crucial events in Christianity took place. Was the sight of the Holy City worth all efforts? All participants could answer yes to that question, but several of them ex- pressed disappointments. Some ended up naming Jerusalem the City of Murderers, while others put less emphasis on what might seem negative, focusing on God’s promises and plans for the city and the land, and not least with hopes attached to the New Jerusalem. In the second half of the 1800s, there seems to have been a growing interest among Norwegian theologians and laymen in travelling to Palestine; the Holy Land.
    [Show full text]
  • 8 Orientering Om Arbeidet Med Salmebok
    KM 03.8/10 Status for arbeidet med ny salmebok 1 Sammendrag Det er stor enighet om at salmeskatt og salmebruk er noe av det mest særpregede og verdifulle i vårt kirkeliv. En omfattende reform av kirkens gudstjenesteliv reiser derfor øyeblikkelig spørsmålet om hvordan vi best forvalter denne arven. Den skal både bevares og berikes . Kirkerådet (KR) fremmet etter utredning og råd fra sitt faglige utvalg (Nemnd for gudstjenestelivs Underutvalg 5, Salmebokutvalget) et forslag til svar på dette spørsmålet. Det gikk ut på at det innenfor rammen av gudstjenestereformen burde utgis en ny salmebok i to bind samtidig . Dette forslaget ble sendt til høring. Resultatet av høringen gav ikke grunnlag for å gå videre med det foreslåtte prosjektet. KR satte derfor saken på vent for å gjennomtenke den på nytt (sak KR 59/09), jfr. orientering til Kirkemøtet 2009. Etter utsettelsen har fire alternative modeller for den videre forvaltning av vår salmeskatt vært utredet: Modell I: Ingen ny bok Modell II: Et salmeboktillegg Modell III: Ny salmebok i to bind samtidig Modell IV: Ny hovedsalmebok i ett bind Kirkerådet vedtok (mot én stemme) at det skal utarbeides en ny hovedsalmebok i ett bind . I denne skal inngå bønnebok, liturgier og katekismen (se sak KR 12/10). Arbeidet skal gjøres på grunnlag av det forslaget som er lagt frem i boken Salmebok 2008 og de synspunktene som er kommet frem i den høringsprosessen som er gjennomført. Det skal fullføres snarest mulig. Dette vil si at saken skal behandles på Kirkemøtet i 2012, slik at den ferdige boken med tilhørende koralbok kan tas i bruk høsten 2013.
    [Show full text]