ISSN 1892-5103

FOR HEIMEN OG SKULEN OG KYRKJA

NR. 5 Oktober 2013 124. ÅRG.

Undredal (stav-)kyrkje i Sogn - lita, men særmerkt. M.a. i denne kyrkja hadde red. av dette bladet sine fyrste presteår. Foto: Olav Edal. Stille Stunder - oktober 2013 2013 Av Ivar Molde

Fyrste sundag i adventstida, knappe 50% frå . mellom bokmål og 1. desember 2013, kan Norsk Frå Salmebok 2008 pluss anna nokså nær den same som i no- salmebok 2013 (N13) takast stoff er i alt 240 nye salmar verande Norsk Salmebok: d.v.s. i bruk i kyrkjelydar der sokne- komne inn. Mange av desse er 60 - 40. møte har gjort vedtak om det. nyskrivne, men nokre kan vera Med innføring av ny salme- I fylgje kyrkjelova & 11 er det kjende frå før. bok vil det heilt naturleg vera soknemøtet som avgjer om Her i bladet har me til dette salmar nokon av oss vil sakna. kyrkjelyden skal ta i bruk ny emnet hatt fleire innspel. I nr. Dei mest kjende og mest brukte salmebok og frå kva tidspunkt. 3/08 hadde me inne ei sam- av dei «gamle» er likevel fram- Den noverande Norsk Salme- røystes fråsegn frå landsmøte leis med. At det er noko som bok kom i 1984-85. Nynorsk- i Noregs Mållag. Kravet var her lyt gå ut (gjeld både for bokmål og bokmålskyrkjelydar fekk ei full jamstelling mellom bokmål og nynorsk), må ein berre rekna då ei sams salmebok. Før den og nynorsk i ei ny salmebok. med. Det er noko med tid og tid var det I nr. 6/08 skreiv eg sjølv ein form. Her vil det alltid vera ulike resp. Landstads reviderte. Frå kommentar til salmebok-arbei- vurderingar og syn. Så er nytt 1970-talet hadde me både i ny- det. Bakgrunn var utkastet som stoff kome til, salmar som i større norsk- og bokmålskyrkjelydar då låg føre. I nr. 3/09 skreiv grad speglar samtida. Noko er dessutan tilleggsheftet Salmer Hermund Slaattelid under over- her og på nynorsk. Å gjera seg 1973. Mange av salmane deri- skrifta: «Styrk nynorsk salm- kjend med det nye, kan vera frå kom inn i Norsk Salmebok. esong!». Han kunne melda at ei interessant, forfriskande. I seinare år har me tilsvarande fråsegn om dette til Kyrkjerådet Den nye salmeboka kjem hatt tilleggsheftet Salmer 1997. på kort tid hadde samla meir enn no! Nokon vil innføra denne I 2004 vart det sett i gang 300 underskrifter på Voss. I nr. nye med ein gong, andre vil av eit arbeid med å gje kyrkja ei 2/10 prenta me så ei fråsegn ulike grunnar (som økonomiske) ny salmebok. Etter fire år kom frå Trønderlaget, fylkeslaget for gjerne venta litt. Ikkje så mange framlegget Salmebok 2008. mållaga i Trøndelag sør for Nam- vil vel blankt takka nei. Alt i alt er Ut frå høyring og røynsler har dalen . dette ei salmebok eg for min del det så vore arbeidd vidare med Det er naturleg nok nynorsk- vil ta imot med eit ope sinn. At prosjektet. I april 2012 vart ny omsynet som har vore det nynorsksalmar i bokmålskyrkje- salmebok av Kyrkjemøtet ende- sentrale i det som her i bladet lydar no truleg vert nytta langt leg vedteken og autorisert til har vore skrive om dette emnet. meir enn før, er eit poeng og bruk. Fyrst: at me kan få ei reell jam- ein plussfaktor me må ha med Norsk Salmebok ligg føre stelling i talet på salmar til dei oss. Så vil det elles vera opp i eitt samla bind og med i alt ulike slags kyrkjebruk. Og så: at til dei kyrkje- og salmeinteres- 899 salmenummer. Formatet me kan ha dei med oss vidare, serte, kvar på sin stad, å tala er det same som før. Nær 70 kjernesalmane i den nynorske dei gode nynorsksalmane si sak. % av salmane frå Norsk Salme- salmeskatten. I salmeboka som bok er førde vidare, tilsvarande no kjem, er prosentfordelinga

2 Stille Stunder - oktober 2013 Guds totale omsorg Av Harald Myklebust

”Vårens vakraste eventyr” vert det stundom kalla, Her er det ikkje snakk om svermeri og kristen lukke- konfirmasjonar i bygd og by. Titusenvis av unge automatikk, som å unngå fårar, gjennom naud, i ”overgangsalderen” går frå ein trygg barndom, til ulukke, sjukdom eller død. Jau, Han kan gripe inn ei meir ”turbulent” ungdomstid, bøyer kne og let konkret (svar på bøn), og skjerme oss (oftast når vi seg be for, lagt på ny i Jesu hender, som stadfest- ikkje der og då ser/såg det). Men livslovene gjeld inga av dåpen er....Men, ”..kva vil framtida gi?” for alle, og ofte kan vi sjølve vere årsaka til vanskane, å sitere Aage Aleksandersen. og overfor døden er vi ”jamsides og like”. Den svenske songforfattaren, Arne Høglund, har Men kva er det Gudsbarnet har med seg som med Salme 139,5 som utgangspunkt - gitt oss ein bere- og verekraft i liv og død ? Det som Jesus i si vakker song, som vi berre har omkvede av i S-97 og vår langfredagsliding helsa røvaren med: ”I dag i Jan Ove Ulsteins omsetjing. Her vil eg ta med dei skal du få vere med meg i Paradis”, er oppgjeret 2 korte, varme og (slite-)sterke versa: for all vår gjeld. Og i krafta og lyset frå påske- morgonens sprengde grav får vi leve totalt omslutta ”Når min veg går gjennom tette skodde av Jesu nærvær i alt som måtte kome på i livet: nær ved bratte stup og djupe vatn, ”Ingen er så trygg i fare.....” då er du nær meg på alle sider, Eg stod på bassengkanten og såg etter at vår ja, du leier gjennom vatn. vesle dotter med baderingen sin kosa seg saman Når mi tru er svak og motet sviktar med andre. At lufta brått var i ferd med å gå ut Og eg kjenner kalde redslevindar. av ringen, oppdaga eg ikkje før ho var i ferd med Då veit eg trass alt at du er nær meg, å gå under, og eg sprang til og fekk henne opp Du har lova vere med kvar ein dag. på kanten. ”Kvifor ropte du ikkje ?”, spurde eg. Omkv.: ”Du såg meg, pappa”. Sterkt. Tenk så kor godt det :/: Du omgir meg på alle sider og held meg fast er å ha ein himmelsk Far som har sitt auga kvilande i di hand :/: på oss og ”gir oss råd”....bryr seg om oss, og alltid vil vere med oss - om vi opnar oss for han.

Stille Stunder Bladstyret: Adjunkt Knut O. Dale, formann kjem ut 6 gonger i året. Lærar Borghild Melve, Prest/ Bladet kan tingast hjå statsstip Nils-Aksel Mjøs, Sokne- Stille Stunder, prest Ådne Skiftun. Kyrkjeverje ved Rolf-Atle Rolfsnes, Ingvard Teigland Bakken 2, 5419 Fitjar. Redaktør: Sokneprest Ivar Molde, 5704 Voss Tlf.: 915 13 024. Tlf.: 56 51 23 25 / 993 53 145 E-post: rolfatle.rolfsnes@ E-post: [email protected] haugnett.no Forretningsførar: Rolf-Atle Rolfsnes Utgjevar: Foreininga Stille Stunder Bladet kostar kr 150,- pr år Trykk: Sunnhordland, Stord. Postgiro 7877 05 64653

3 Stille Stunder - oktober 2013

Då landsmålet vart kristna

Av Jon Tvinnereim (del 2)

Forf. har hatt sitt yrkesfaglege spørsmålet. Redaksjonen i Stille kristenfolket, både prestar og liv m.a. knytt til Høgskulen i Stunder såg på Vestmannen lekpreikarar, hadde gått innn for Volda og til Møreforsking. Han som ei farleg avis, men valde saka. Dei frilyndte såg på mål- har vore aktiv i målrørsla og å motarbeide «fritenkjeriet» saka som ei nasjonal og demok- mykje framme både i tale og til målmennene ved å bruke ratisk sak. Kristne målmenn såg skrift. I 2012 fekk han Målprisen landsmålet i forkynninga for bruken av morsmålet i forkyn- frå Sunnmøre Mållag. betre å nå ungdomen. Dermed ninga som eit naudsynt mot- Artikkelen som her vert hadde dei kristne og radikalar- trekk mot «fritenkjarskapen», prenta, kan reknast som ein ane – på ulike premissar – kome men også som ei vidareføring av klassikar innan emnefeltet. Art. på same sida i målstriden. reformasjonen. Reformatorane vart opphavleg publisert i Syn Det vart såleis ikkje nokon ute i Europa hadde hatt klårare og Syn i 1973. Når han her vert stogg i målreisinga i Volda fordi syn for verdien av morsmålet prenta på nytt, er det med god- om Vestmannen flytte frå bygda. enn dei kristne her i landet: «Det kjenning frå tidsskrift-redaktør Etter striden i slutten av 1880- er blygsleg aa sjaa, at kristelege og forf. Fyrste delen stod i det åra ser det ut til at målsaka vart Menn i andre Land, og det fyr førre nummeret av bladet. «avpolitisert» og dermed aksep- fleire Hundradaar attende hev – red. tabel for alle grupper i folket. stadet yver desse Nordmenn Prestar og lærarar gjekk på i Skyn paa denne Sak», skreiv Seinare blir argumentasjonen målskule i Volda og brukte meir Johannes Barstad. meir utførleg. I ein tale i Volda og meir landsmålet i forkynning Det har ikkje vore skikke- Mållag i 1916 sa pastor Barstad og undervisning. Frå 1898 vart leg undersøkt kva det hadde at både Kristus og Paulus tala til landsmålet innført i folkeskulen å seie for målreisingsarbeidet folket på deira eige mål. Å bruke i Volda, og i 1901 brukte langt at landsmålet i 1890-åra vart bokmål var å knote, hevda dei fleste avgangselevane ved «kristna». Truleg spela kristne Barstad: «Værst er knotet i det Volda lærarskule landsmål ved målmenn i resten av Vestlandet kristelege. Aa knota kristendom prøva i norsk. Møre og Rauma ei liknande rolle som dei gjorde er aa verta uppøvd i kristelege Mållag vart skipa i desember i Volda. Og utan den «avradi- talemaatar. Det maa verta slutt!» 1899 med Per Riste, ein av kaliseringa» som dette innebar, initiativtakarane til Vestmannen, hadde nok målrørsla fått van- Ny-reformasjon som første formann. skelege arbeidsvilkår i lang tid På mindre enn to år hadde tre Målreisingsarbeidet har heile framover. lokalblad vorte til i Volda, ein tida vore nært knytt til den fri- liten vestlandskommune med vel lyndte rørsla, men det er uten- 4000 menneske. Vestmannen kjeleg at landsmålet kunne ha og Ugebladet var motstandarar fått slik framgang på Vestlandet både religiøst, politisk og i mål- om ikkje mange av førarane for

4 Stille Stunder - oktober 2013

For fyrste gongen

Av Gunvor A. Nygaard

Når eit barn vert fødd, får det tanke og oppbrot. Eg kastar å livberga seg, tok ho på seg all ei verd i gåve. Ei fantastisk gamle leikar, gulna bilete, slags tungarbeid på gardane, verd med hav og himmel, dyr utdaterte skriverier og kjolar inntil ho døydde i vissa om og fuglar og grøne enger. Eit som har gått av moten. å skulle koma til ein betre stad. sant eventyr! Det nyfødde Men ikkje brurekjolen som Ein rekna med himmelen barnet skal oppleva alt for heng på loftet! Ein gong var i gamle dagar. Himmelen var fyrste gongen. Det skal læra den konfirmasjonskjolen min, ein stad attom stjernene, eit å gå og å snakka, det skal eg hugsar korleis mor mi streva paradis med perleportar, blo- oppleva den fyrste skuleda- med det altfor vide skjørtet og meenger og god mat. «Fager gen og den fyrste forelskinga at eg vart kommandert opp krone, fager krans, strålende - kanskje sjølv få barn, skaffa på matbordet medan ho stakk i himmelglans. Deilig drikke, seg hus og jobb og sitt eige knappenåler gjennom stoff og deilig mat, i Guds stad», slik liv. Me som er eldre, har brukt hud med dei spisse, kalde fin- song me på sundagsskulen. opp alle «fyrstegong-ane». grane sine. Sinte var me visst, No syng dei visst ikkje desse For oss er ikkje verda ny, men begge to, iallfall nokre gonger. songane lenger. Kanskje fordi ein røyndom – og samstundes Kvit silkebrokade, fint skulle himmelen er komen til jorda? framand, fordi nokon som det vera! Seinare vart kjolen Me har fått det her alt saman, er yngre enn oss stadig gjer sydd om til brurestas med slør mat og drikke i overflod, erobringar og oppdagingar og kvite hanskar. Akk ja, det er klede og hus og gull i banken. i dette underlege landskapet lenge sidan og endå hugsar eg Skilnaden er at me ikkje vert me kallar for jorda. det som om det var i går - den verande her i all æve, det må Då eg var barn, las eg flotte unge mannen og den ryddast plass for dei nye – dei teikneseriane i avisa, då eg var naive brura med hjarta fylt av som skal oppleva alt for fyrste ungjente, las eg mote- og «fyrstegongs-tankar». gongen. stjernestoffet, seinare las eg Eg ryddar fordi eg har levd Og medan me eldest, gled om kven som gifte seg og lenge og eig altfor mykje. me oss over minna frå den kven som fekk barn. No les I fylgje det mor fortalde, store reisa. For eit eventyr det eg gravferdsspalta før eg hadde hennar bestemor, det har vore og framleis er! Når gjev meg i kast med nyhenda. vil seia mi oldemor, berre avskilsstunda kjem, vonar eg Dei kjekke gutane eg kika på ein einaste finkjole. Ei svart at ho vert som etter ein fest i ungdomen, er brått vortne så høghalsa sak som ho gifte seg der me takkar for samveret gamle – eg trur ikkje ein gong i og som ho brukte til alle slags med glede i hjarta. Så går me eg hugsar korleis dei såg ut før finare høve. Oldemor, Karen, ut i eit anna landskap. For i verda. I staden er eg komen vart tidleg enkje og levde eit fyrste gongen! i ryddealderen, tida for etter- liv heilt annleis enn mitt. For

5 Stille Stunder - oktober 2013 Dropane frå Vassmannen Av Lars Hernes

”De fleste vet at vi nå er på vei inn neste 2000 åra skal einskap og språk, sa Galilei, og Descartes i Vannmannens tidsalder – noe harmoni rå grunnen. Det skjer ved gjorde reint bord. Hans radikalt som representerer noe nytt og at kosmiske energiar set menneska gjennomførte analytiske metode revolusjonerende” (Zodiak nr. 1, i stand til å sprengja dei tidlegare vart fundamental for utviklinga av 1992). Denne astrologiske tid- grensene for sannkjenning. På eit naturvitskapane. Newton skøytte bolken hadde då lenge vore omtalt høgre medvitsnivå vil menneska no på med sine lover for det fysiske som The New Age, den nye tida. kunna ta i bruk sin ibuande gud- universet. Til saman la dette ein Dei fyrste dropane fall spreitt og domlege grunnhått til å realisera urikkeleg basis for all vitskap fram mest umerkande. Men frå 1960-åra dei åndelege verdiane framfor dei til 1900-talet. Men så tok funda- av skjedde det ei gradvis endring forgjengelege og materielle. Dette mentet til å slå sprekkar, på vitska- i åndsklimaet i vesterlanda. Snoen er - enno ein gong - gullalderdrau- pens eigne premissar. Dei viktigaste frå snever fornuftstru, høgrøysta men. For den draumen, lengten sprengkilane var Einsteins relativ- ateisme og harde politiske ideo- etter det tapte paradiset, har fylgt itetsteori, Plancks kvanteteori og logiar laut vika for linnare vindar. mennesket heilt frå utdrivinga or Bohrs komplementaritetsprinsipp. Stikk i strid med tidlegare spå- Edens hage. Men det er ikkje noko nytt at nye domar om ei religionslaus framtid, New Age-rørsla vart aldri nokon innsikter avlar nye spørsmål. Slik blømde det opp nyreligiøse retnin- organisasjon med ein fast lærebyg- òg når vår tids fysikarar finsliper gar, dei fleste med utspring i USA. nad, meir eit uryddig straumdrag verktøya sine i si framhaldande I hippie-musikalen Hair frå 1967 med tilsig frå mange ulike ånd- gransking av elementærpartiklane. ljoma gjennomgangsmelodien skjelder. Regnbogen, himmelbrua, Men for New Age er denne typen ”This is the dawning of the Age vart det sentrale symbolet. Det må vitskap fanga i eit mekanistisk of Aquarius” frå scenar over heile kallast eit genialt grep, men òg eit syn på tilværet, og dette er hov- den vesterlandske verda. Jamvel på ran, å omtolka teiknet på den evige udårsaka til alt som er skeivt og høgborgarlege DNS i Bergen sjok- pakta mellom Gud og hans jordiske gale i vesterlandsk sivilisasjon: kerte og begeistra Hair. ”Make skaparverk så radikalt. Men for splitting, konfliktar og krigar, love, not war. All you need is New Age er regnbogen eit uttrykk rovdrift på naturressursane, svikt i love”, var den enkle løysinga på for at mennesket i sitt inste vesen økosystema, atomtrugsmålet, dei verdsproblema. Året 1968 gav ein står i organisk samanheng med økonomiske krisene, den sosiale heil ungdomsgenerasjon namn og sjølve guddomskrafta i tilværet. urettferda, mishøvet mellom i-land identitet. Mistrua til dei etablerte Difor går regnbogen att i boktitlar og u-land. Alt saman berrlegg ein samfunnsnormene - politisk, kul- og andre trykksaker, som logo på grunnleggjande feil i tankemønstra turelt og etisk - gav seg mange kurstilbod og blikkfang på alskens våre. I Noreg nådde Bente Mül- utslag. Dei motkulturelle straum- kommersielle New Age-produkt. ler eit stort publikum med denne draga voks både i breidde, styrke Andre kjende New Age-symbol er bodskapen på 1980-talet. I boka og ytringsformer. trekanten, pyramiden, ein sirkel Gjennom lysmuren (1986 ) les me delt i to eller fire og det kinesiske m.a.: ”Vi må kvitte oss med usan- Gullalderdraumen Yin Yang- teiknet. nhetene som den vestlige kunnska- Vassmannen (Aquarius) er namnet psarven er bygget på. (...) Vårt på eitt av dei 12 stjernebileta i Trongen for ei ny erkjenning eneste alternativ er et vendepunkt dyrekrinsen (Zodiak). I astrologien Bindingsverket i mellomalderen gjennom en ny erkjennelse.” heiter det at me no har lagt bak oss var sameininga av kristen teologi den 2000-årige epoken Fiskane og aristotelisk filosofi. På 1500- Holisme (Pisces), ein tidbolk kjenneteikna talet byrja vitskapen si lausriving Denne nye erkjenninga vert kalla av oppsplitting, undertrykking, frå dei teologiske ankerfesta. Det holisme. Omgrepet inneber at alt konfliktar og krigar. Men i dei er matematikken som er naturens som er til, høyrer heime i ein kos-

6 Stille Stunder - oktober 2013

misk heilskap av guddomleg art, førestillingar fylgjer både trua bilete, med ånd, sjel og lekam - og at energien derifrå ovrar seg i på reinkarnasjon og ei aukande ingen flytande medvitsstraum i kvar minste del. Her fann vitskap- interesse for åndeverda. På TV kosmos. For kristentrua finst det ein sorienterte New Age-folk ei svært går den årelange serien ”Åndenes veg mellom ein irrasjonalisme med nyttig støtte hjå fysikaren Fritjof makt”. Her dreg programleiaren okkulte støtter i den eine grøfta og Capra. Dei to hovudverka hans, til stader med påstått aktivitet av einsynt tru på fornufta i den andre. Fysikkens Tao og Vendepunktet ånder som ein såkalla klårsynt per- Her er den fyrste trusartikkelen ein (norske titlar), vart skilsetjande. son tek kontakt med. Av okkulte god vegvisar. På fascinerande vis argumen- praksisar har særleg spiritistiske Dropane frå Vassmannen fall altså terer Capra for samsvaret mellom seansar og kontakt med avdøde tett etter kvart. Dei har sildra hypotesar i moderne kjernefysikk vorte ein trendy, ofte show-prega inn gjennom talrike nyreligiøse og tankegods frå eldgammal aus- aktivitet. På heimstaden min i vår ovringar, også på norsk jord. terlandsk mystisisme.Totaliteten i samla det britiske mediet Lisa Wil- I bokhandlane finn me store reolar tilværet beint fram tvingar vitska- liams eit fullsett kulturhus til kr 600 med litteratur om sjølvutvikling, pen til å vraka det gamle verdsbi- pr billett. Det ligg nær å kalla slikt medvitsutviding og kosmiske letet, hevdar han. For tilværet er både humbug og rådyr kommers. energiar for helse, lækjedom og ikkje eit mekanistisk urverk, styrt I alle fall er det ei heilt uansvarleg eit godt liv. Etter 1990 har samle- av matematiske lover, men ein heil- utnytting av menneske i sårbare omgrepet New Age nesten ikkje skap. Alt er eitt, ånd og materie, livssituasjonar. vore brukt av rørsla sjølv. Den nor- menneske og natur, kropp og sjel. ske paraplyen kallar seg Alternativt Det gjeld også den planeten me bur Det kristne biletet av Gud og Nettverk. Nettverket arrangerer på, Gaia, det mytologiske namnet mennesket dei årlege Alternativ-messene i på jorda som ein organisme og ei Overtrua på fornufta sitt altfem- norske byar, gjev ut litteratur og mor for alt levande. nande råderom rådde grunnen held kurs. Hovudorganet deira er altfor lenge. Difor skal me vera magasinet Visjon. Sommarnum- Gud er alt og alt er Gud glade for at folk igjen får augo meret i år inneheld fleire artiklar I dette perspektivet er også men- opp for den åndelege dimensjonen om den nye tida i Vassmannens nesket guddomleg i djupet av seg i tilværet. Alt kan ikkje vegast og teikn. Men lite, om noko, tyder på sjølv. Denne tesen er ein felles målast. Det finst òg mykje mellom at det astrologiske kartet stemmer føresetnad for mange New Age- himmel og jord som vitet vårt er med terrenget, dvs.den røynlege inspirerte fagområde, alt frå ein avskore frå å sannkjenna. Det er verda me lever i. Det er heller ikkje alternativ vitskapsfilosofi, greiner nok òg best slik. Me hugsar korleis så uventa for han som skriv dette. av alternativ medisin og terapi, det gjekk med bygginga av Babels På Kyrkjemøtet i 1999 var eit utal psykoteknikkar for sjøl- tårn. hovudtemaet ”Kirken i møte med vutvikling og - ikkje minst - ein Så treng me visseleg meir den åndelige lengsel i vår tid”. 14 panteistisk farga nyreligiøsitet. heilskapstenking, ikkje minst for å år seinare er det framleis ei god Som Bente Müller uttrykkjer det kunna ta vare på vår grøne jord. formulering av det som må vera høgstemt i den førnemnde boka Vår kristne tru kan òg verta blod- hovudsaka for oss: At menneske si: ”Ur-Tanken er altets genetiske fattig. Difor bør det verta eit større i dag kan koma til tru på den kilde. Gud er alt og alt er Gud. Du rom for gudsrikekreftene gjennom treeinige Gud og finna ei trygg er Gud og Gud er deg.” Helge ein kristen spiritualitet. Meir him- tilhøyrsle i den kristne kyrkja. Einast Hognestad målber det same guds- mel og meir jord! Men New Age- på det grunnlaget kan me syngja biletet slik: ”Det er ved å komme til versjonen må avvisast. Som kristne med : ”Visst skal våren sitt selv at en kan komme til Gud.” kan me ikkje gje slepp på det bibel- komme, visst skal jorden bli ny.” (Morgendemring, 1989) ske Guds-biletet, med det klåre For det er Guds endelege mål med Så må det presiserast at nyre- skiljet mellom Skaparen og hans oss i hans forløyste, nyskapte verd. ligiøsiteten femner mykje vidare skaparverk. Me må òg halda fast enn New Age-rørsla. Med på det på det bibelske menneskesynet: ein sprikjande lasset av fenomen og personleg identitet, skapt i Guds

7 Stille Stunder - oktober 2013

Leiken og arbeidet To tider Av Alfred Hauge Av Bjarne Rabben

I dag har vaktmeisteren som er heist, og blomar der Når våren kring oss andar, heist fl agget, og det er vel det stod eit strengt gjerde og sola blankt får skine, han som har streka opp på før. Men attanfor ventar alt og jorda stilt seg pryder leikeplassen og – med gule som gjev mennesket visdom med blomane så fi ne – striper i bogar og ringar og og makt. Bokstaven og talet, rette liner. Dei er visst for ordet. Det er ingen lett veg ballspel og slikt noko, desse å gå framom alt det konk- når alle greiner lauvast, stripene. Kanskje set dei rete, som har leiken sine og alle fuglar kvitrar, grenser og, skil mellom dei kjennemerke, og inn i den og alle grøne enger store sitt rike og dei små abstrakte verda der ord og i morgonsola glitrar – sitt rike i visse høve, mellom tal rår. meg og deg og mitt og ditt. Men slik er våre kår at Men det høyrer leiken til. vi kjem ikkje utanom det. når rosene seg knuppar Og det er leiken som møter Gjennom bokstaven og talet og har si brestingstid, ein fyrst av alt når ein skal på og ordet har vi gjort oss då er det og, du kjære, skulen. Han døyver litt av på verda underdanig. me har vår gjestingstid. alvoret som det store huset Og likevel fører det attanfor står og gøymer. oss beint inn i eit kaldt og - - - Kven kan vita kva som skal skræmande tilvære alt dette, Når blomane er visna, gå for seg innom veggene? dersom ikkje leiken får fylgja og fuglesongen teier, Dei har sine aningar, sju- med vidare. Det mel ei kvern og sola går bak åsen, åringane der dei står med på havsens botn og på kvar ransel på ryggen og penal- arbeidsplass og i kvart men- og skuggane seg breier - hus som skramlar berre dei neskesinn, ei umettande hyfsar aldri så lite på seg. kvern som et oss og tygg og du og eg må kvile Men ein kan vel ha slike oss og fører oss vidare som I kveldinga ved åren, aningar for seg sjølv, ein nummer og namn og effek- då lyser i vårt minne kan lata som ingenting eller tivitet og inkje meir. eit atterskin av våren. kanskje ta ørlite fastare tak i Ho drep oss dersom ikkje mor si hand. leiken og arbeidet får gå For ho er med. Ho må hand i hand. Og alle gledestunder fylgja dette fyrste steget I song og vårsolglans som fører tvert gjennom Frå boka «Landskap», Nomi er blad og blomar i leiken si verd og inn i det Forlag 1972, før det: i Stavan- ger Aftenblad. Dette stykket er ein uvisnande krans. sjølvstendige og farlege og udatert. herlege livet. Frå boka «Haust i min hage», Godt at det er leiken som Lunde Forlag 2002. møter dei fyrst, og eit fl agg

8 Stille Stunder - oktober 2013

Når det går mot haust I tanken eg vandrar

på gjengrodde stiar opp til den gamle gard. Elva som renn langs grønkledte liar ennå i minne eg har. Ura ligg grå og tagal som den gong. Bekken syng ennå sin durstemte song. Grinda er morkna. Syrintreet borte… Eg minnest: Det var ein gong – Blomar som blømde i graset langs stien er gøymt under mose og lyng eg synest å høyra omen frå skogen der fuglane ennå syng. Av Haldis Reigstad Ser meg tilbake, grip etter staven, eg treng den når vegen fell tung Det er sommarkveld i Det er ved å leita at vi og minnest – eg eingong var ung. skogen. Gylne solstrålar fi nn. Mennesket er som leikar enno mellom buskar treet. Eit tre kan verta sjukt. Vemodig er minne, og blad. Frodig og grøn Eit tre kan få ein skade. eg sat då på tunet står lauvskogen og syng Eit tre vil litt etter litt visna såg dagen gjekk over til kveld. i sommarbrisen. Mellom og døy. Men næringsrik dei ranke og rette bjørke- jord, og gode omsorgs- Nå er alt borte. stammene står eit einsleg fulle hender, gjer treet Fred over plassen lite tre, krøkt av ver og vakkert, også når det går der steinane endå fortel. vind. Greinene ser tørre mot haust. Tid og tålmod Nå sit eg i stolen i stova her heime, og visne ut. Men kjem vi er vegen inn til doggfriske, nær nok, vil vi sjå greiner grøne blad. Til strenger vi staven ved sida mi står. som enno har friske, grøne enno kan spela på. Det blenkjer ei tåre i augekroken - blad. Nær nok vil vi også Det ventar ein ævelivs vår. høyra den stille songen Frå «I di hand» (Sambåndet frå det vesle treet. Og Forlag 1994), diktbok, men også med prosatekstar. Over- kveldssola kastar sitt gylne skrifta er red. si. skjær over gamle og unge, Marta Jordebrekk over små og store.

9 Stille Stunder - oktober 2013

Med Paulus på det religiøse torget

Av Ivar Molde

Det er teksten om Paulus på Are- av guddomar forkynner eg dykk førast attende til to greske poetar. opagos (Apostelgjern. 17.16-34) no den levande Gud – den Gud Det er skapartanken som såleis me her skal gå inn i. Apostelen som de kan henda lengtar etter, vert kledd i ord frå desse poetane, er i Aten, i grekarkulturen si høg- men enno ikkje har lært å kjenna, deira eigne. Det er samstundes borg. Gudebileta i byen gjer han ikkje har funne fram til. ei dristig kopling til ein annan opprørd, er det fortalt (vers 16). Gud er skapar og herre over religion – for begge dei to sitata I synagoga fører han samtale. Det alt og alle – det er det neste han er frå tekstar som prisar guden gjer han også på torget (vers 17). tek fram (vers 24-25). Gud er Zevs! Men apostelen er altså Dette kan minna om Sokrates i si herre over himmel og jord – og trygg nok til slik å kunna utnytta tid. I møte med Paulus tykkjest så altfor stor til at han kan få ulike ord og tankar. Såleis finn representantar for ulike filosofiske plass i eit tempel (jfr. Salomo ved han ein tilknytnad, slik skaper han retningar vera samde om at han tempelvigsla, 1. Kongebok 8.27). kontakt. Med ein inkluderande a) er ein pratmakar, ikkje ein sann Det er ikkje menneske som har skapingsteologi tek han steg for filosof, slik som dei, og at b) det skapt Gud, det er han som har steg – fordi: Det finst endå noko er framande gudar han forkyn- skapt oss. Det er då han som gjev meir han må få dei i tale med. ner. Dei tek han så med seg opp alle liv og ande og alle ting. Men – dette må han fyrst slå på Areopagos. Der får apostelen fast: Gud kan ikkje likna på bilete høve til å stiga fram, gjera greie I han er det me lever og av gull eller sylv eller stein. Ein for seg. rører oss og er til levande Gud må vera noko meir Menneska, skapte til samfunn enn som så. Det er like før han For ein ukjend gud med sin Skapar, er eit tema som no er framme ved det kritiske Utgangspunktet for apostelen så vert vidare utfalda av aposte- punktet! (vers 22-23) er atenarane sin len (vers 26-29). Gud let folkeslag religiøsitet. I uventa positive busetja seg over heile jorda, sette Inga orsaking no lenger ordelag (m.a. på bakgrunn av tider og grenser, gav livsgrunn- Lenge har Gud bore over med dei vers 16) omtalar han det han har lag. Under dei vilkår som høyrer tidene då folk var uvitande. Men opplevd, der han no har vandra livet til, er det lagt i mennesket no finst det inga orsaking lenger ikring «mellom gudane». Såleis ein trong til å leita, strekkja seg (vers 30-31). I skapartrua ligg det eit altar der det står skrive: «For etter Gud. Det er Guds gjerningar ikkje berre ein positiv tilknytnad ein ukjend Gud». Det er ei helst i natur, i skaparverk som utløyser til noko som omfattar alle – men dristig kopling han gjer når han denne lengten, som driv men- samstundes: eit konfronterande seier det slik: «Det som de tilbed neske til å søkja til det som er element, ein gudekritikk. Dette utan å kjenna, er det eg forkynner større: «…om det kunne lukkast leier så fram til ein tydeleg omv- dykk». Det kan kanskje tolkast for dei å leita seg fram til han og endingsappell. For no byd han (er som om han seier: Utan sjølve å finna han. Han er då ikkje langt lik: Gud) at alle menneske, kvar vita det, har atenarane dyrka den borte frå ein einaste ein av oss. dei så er, skal venda om, d.v.s.: sanne Gud. Men i så fall ville det For i han er det me lever og rører venda seg til den eine, sanne her ha vore ein annan, ein meir oss og er til…». Gud – til han som har fastsett «nyreligiøs» Paulus enn han me Dette siste kan høyrast ut som ein dag då han skal døma verda elles kjenner. Ei meir naturleg tolk- eit bibelsk skriftsitat. I staden med rettferd. Det er tanken om ing vil vera: Midt i alt mangfaldet knyter Paulus her til ord som kan ein dom, eit oppgjer, gjeldande

10 Stille Stunder - oktober 2013

for alle, som her vert sett fram. Med alt dette vert han likevel er ikkje frelse i nokon annan…» Til dette har Gud «innsett ein ikkje offer for noko slags synkre- (Ap. gj. 4.12). I slike og liknande mann» – noko han har prova for tisme (religionsblanding). Heller ord ligg anstøytet, no som før. alle med å reisa han opp frå dei ikkje vert han omforma til ein Samstundes, den frigjerande bod- døde. Her handlar det sjølvsagt panteist – ein som let Skaparen skapen: at det fi nst verkeleg ein om Jesus – endå om apostelen og det skapte fl yta saman, som Gud og eit mål for reisa vår – og ikkje nemner namnet! i ein graut. Nei, for også i denne EIN veg som fører fram! Det kunne ha vore spennande talen er Gud den eine, sanne. her å høyra framhaldet. Det ligg Også mellom heidningane (er lik: vel som ein Kristus-presentasjon alle ikkje-jødar) har han sett sine i lufta, ei noko vidare utgreiing fotefar. Ingen av oss er om innhaldet i kristentrua (jfr. i me han uvedkomande. andre av talane i Ap.gj). Det er Avslutningsvis gjer Pau- berre det at her bråstoggar denne lus det same her som talen! Det var dette med oppstoda elles i møte med jødar: Eg vandrar i ein som skapte reaksjonar, ulike (vers Proklamerer oppstoda, 32-34). Somme spotta, andre sa: kallar tilhøyrarane til gullkledd hall «Me høyrer deg gjerne tala meir omvending. Midt i all res- Av Trygve Bjerkrheim om dette ein annan gong». Atter pekt og innleving «mel- andre heldt seg til han og kom lom gudane» stikk han til tru, er det fortalt. Kor vidt det likevel ikkje utfordringa Eg vandrar i ein gullkledd hall; mellom dei lærde i dette selskapet under ein stol. Her får i kvart eit blad det glør og brenn. vart nokon «annan gong», er ingen lov å verta «sæl i si I undring andaktsfull eg stend. ikkje kjent. eiga tru»! Berre ved trua Og det er solefall. på Kristus, den kross- I respekt – men med ei ut- feste, oppstadne. Eg vandrar i ein gullprydd lund; fordring som purpur brenn kvart ospeblad. Konkluderande kan me seia: I I eit religiøst mang- So spreidt og spakt er fuglens kvad, Areopagos-talen møter Paulus fald: EIN veg ei solrik morgonstund. tilhøyrarane på deira eiga heime- Ei religiøs interesse er bane, møter dei der dei er - ikkje tydeleg til stades, i vår tid, Eg vandrar i ei gullstenkt lid. berre i eit landskap, men i tanke, vårt land og. Då gjerne Om lauvet no er heller tynt, i undring. Som tilknytnadspunkt med ein tendens til å so er kvart blad ein gyllen mynt, gjer han bruk av: a) noko han fi nn suga opp ulike tankar, ei still oktobertid. på den geografi ske staden: eit impulsar, byggja dei inn altar for ein ukjend gud, b) ord og i sitt eige «system». At Eg vandrar i ein gullkledd skog. omgrep – han snakkar eit stykke eg i dette kan fi nna min So fi ne fargar er det her, på veg deira eige «språk», såleis måte, «mi tru», tykkjest og enno nokre raude bær. og c) med utdrag frå litteratur, vera det som tel! Men Men fuglen frå oss drog. forma av deira eigne. Slik kom- i eit kristent perspektiv muniserer han på ein litt annan vert me stadig utfordra Eg vandrar i ei verd av gull. måte i Aten enn kva han gjer av han som seier: «Eg er So friskt og fagert er vårt land, mellom jødar. Såleis syner han ein vegen, sanninga og livet. med kvar ei lid i eld og brand, tydeleg respekt for menneske og Ingen kjem til Faderen i hausten underfull. kultur. Dette kan vera viktig lær- utan gjennom meg» dom, no og. (Joh. 14.6.) Eller og: «Det

11 Stille Stunder - oktober 2013 B

RETURADRESSE: Stille Stunder ved Rolf-Atle Rolfsnes, Bakken 2, 5419 Fitjar.

Og faafengt i Gisningar Manns- barnet grever; hans Umsyn i Upp- heimen verder for snæver. Med Frikortet alt, som han grundar, han kjem ikkje lenger, og stødt til det heilage Av Asbjørn Askeland Ordet han trenger. Her om dagen meldinga kom frå NAV Ivar Aasen (1813-1896) at frå no av ut året dei frikort meg gav. Den vesle lappen er garanti for eigenbetaling å vera fri. 100 år i 2003 Den blå resepten frå fastlegen min Trykksaker er no elektronisk for det er in. Kvart medikament som der er notert Brosjyrer - Bøker - Blad - Aviser forretningstrykksaker- brevpapir, på apotek gratis blir utlevert. konvoluttar m.m.

- Me hjelper dykk med utforming. Ein friplass meg frelsaren gav hjå seg, med kjærleik og nåde han dekkjer meg. prøv oss Mi synd er sona, skulda betalt, av nåde vår frelsar har sletta alt.

1902 – 2003 Den sælaste vissa: Jesus er min, Tel. 53 45 00 00 hyrdingen god, som kallar meg sin. Sigrande vann over død og kross, no verestad lagar i himlen for oss.

Korset si gåte den trur eg på, www.nynorskantikvariat.no ved korset vår børa kan leggjast tå. Nynorsk Antikvariat AS Antikvariatsbokhandlar Hulgata 11 Arne-Ivar Kjerland Lovsong skal lyda i himmelhall 4900 Tvedestrand E-post: Arne-Ivar.Kjerland@ Telefon 37 16 66 66 nynorskantikvariat.no når skaren samlast frå verda all. E-post: [email protected] Mobil: 928 29 098

12