Nordisk Nettverk for Edisjonsfilologer Skrifter 11
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Janns ombrukket3.qxp_Layout 1 09.10.15 12.12 Side 1 Nordisk Nettverk for edisjoNsfilologer skrifter 11 Janns ombrukket3.qxp_Layout 1 09.10.15 12.12 Side 2 Nordisk Nettverk for edisjonsfilologer. skrifter issN 1601-1562 1. Vid texternas vägskäl. Textkritiska uppsatser, red. av lars Burman & Barbro ståhle sjönell. stockholm: svenska vitterhetssamfundet 1999. isBN 91-7230-087-6 2. Megen viden i forskellige hoveder. Om kommentering af nordiske klassikere, red. af johnny kondrup & karsten kynde. københavn: C.A. reitzels forlag 2000. isBN 87-7876-200-6 3. Bok og skjerm. Forholdet mellom bokbasert og digitalt basert tekstutgivelse, red. av jon gunnar jørgensen, espen s. ore & vigdis Ystad. oslo: fagbokforlaget 2001. isBN 82-7322-171-7 4. Text och tradition. Om textedering och kanonbildning, red. av lars Burman & Barbro ståhle sjönell. stockholm: svenska vitterhetssamfundet 2002. isBN 91-7230- 107-4 5. Varianter och bibliografisk beskrivning, red. av Pia forssell & rainer knapas. Helsingfors: svenska litteratursällskapet i finland 2003. isBN 951-583-102-4 6. Læsemåder. Udgavetyper og målgrupper, red. af Per dahl, johnny kondrup & karsten kynde. københavn: C.A. reitzels forlag 2005. isBN 87-7876-447-5 7. Filologi og hermeneutikk, red. av odd einar Haugen, Christian janss og tone Modalsli. oslo: solum forlag 2007. isBN 978-82-560-1576-4 8. Bokens materialitet. Bokhistoria och bibliografi, red. av Mats Malm, Barbro ståhle sjönell & Petra söderlund. stockholm: svenska vitterhetssamfundet 2009. isBN 978-91-7230-149-8 9. Digitala och tryckta utgåvor. Erfarenheter, planering och teknik i förändring, red. av Pia forssell & Carola Herberts. Helsingfors: svenska litteratursällskapet i finland 2011. isBN 978-951-583-228-3 10. Editionshistorie, red. af johnny kondrup & klaus Nielsen. københavn: Museum tusculanums forlag 2014. isBN 978-87-635-4243-2 11. Filologi og sensur, red. av Hilde Bøe, Christian janss & stine Brenna taugbøl. oslo: Novus forlag 2015. isBN 978-82-7099-828-9 Janns ombrukket3.qxp_Layout 1 09.10.15 12.12 Side 3 Nordisk Nettverk for edisjoNsfilologer. skrifter. 11 filologi og sensur Bidrag til en konferanse avholdt av Nordisk Nettverk for edisjonsfilologer 11.–13. oktober 2013 redigert av Hilde Bøe, Christian janss & stine Brenna taugbøl Novus forlag oslo 2015 Janns ombrukket3.qxp_Layout 1 09.10.15 12.12 Side 4 Abstract Filologi og sensur, red. av Hilde Bøe, Christian janss & stine Brenna taugbøl (Philology and Cen- sorship, ed. by Hilde Bøe, Christian janss & stine Brenna taugbøl), Nordisk Nettverk for edis- jonsfilologer. skrifter. 11, 262 pp., oslo: Novus forlag, 2015. isBN 978-82-7099-828-9. the present volume consists of eleven papers, ten of which were presented at a conference arranged by the Nordic Network for textual Critics (Nordisk nettverk for edisjonsfilologer), at lysebu, oslo from the 11th – 13th of october 2013. After three survey articles on the history of censorship in sweden (spangenberg), finland (landgrén), denmark and Norway (rian), case studies from the Nordic countries follow. daniel Möller discusses the 18th century poet olof dalin, whose texts underwent several changes at a time when pre-censorship was abolished in sweden. Henrik knif presents Anders Chydenius, finnish politician, priest and writer, whose arguments for freedom of the press are variants of radical enlightenment thoughts and simulta- neously practically motivated; as a means to reduce bureaucracy. Helene grønlien deals in her paper with hymnbooks, and discusses the difficult relations of editing, censorship, dogmatism and modernization. in Henrik Horstbøll’s contribution the studied case is jakob Christian Bie, author in a time of chaotic censorship legislation and censorship practice of the history of den- mark-Norway. Horstbøll finds that genre shift could be a means to avoid censorship. the prob- lem of unveiling self-censorship is the topic covered by Henrik Yde in his paper on the danish theologian N.f.s. grundtvig and his writings on school issues. Nina Marie evensen deals with the author Cora sandel, whose novels had their anti-german passages removed 1941. interest- ingly, the censored version has been reprinted until recently. Aasta Marie Bjorvand Bjørkøy in- vestigates text books for schools in her paper, finds instances of adaptations and discusses whether they might be called censorship. finally, Hans Walter gabler points at the problem every textual critic faces when editing works that have been censored: How should one account for censorship, authorial intention, and authorization when preparing a text for a scientific edi- tion? His conclusion – which might sum up the entire volume – is that all the different intentions should be regarded as parts of a dynamic text, ideally to be visualized in the new edition. Utgitt med støtte fra A.P Møller og Hustru Chastine Mc-kinney Møllers fond til almene for- maal, fondet for dansk-norsk samarbeid, institusjonen fritt ord, letterstedtska föreningen, Universitetet i oslo, institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk, Universitetet i oslo, senter for ibsen-studier Artiklene i denne boka har vært underkastet anonym fagfellevurdering (peer review). Nordisk Nettverk for edisjonsfilologer http://www.nnedit.org © forfatterne og Novus forlag 2015. isBN 978-82-7099-828-9 Nordisk Nettverk for edisjonsfilologer. skrifter issN 1601-1562 Janns ombrukket3.qxp_Layout 1 09.10.15 12.12 Side 5 innhold Hilde Bøe, Christian Janss og Stine Brenna Taugbøl filologi og sensur ........................................................................... 7 Carl Gustaf Spangenberg före och efter 1766. den svenska censuren och tryckfriheten – en rättshistorisk översikt ............................................................ 17 Lars-Folke Landgrén Censuren i finland 1809–1919 .................................................... 53 Øystein Rian sensuren i danmark-Norge 1536–1814 ..................................... 69 Daniel Möller Amman eller Amen? om censuren i olof von dalins Witterhets-Arbeten ....................................................................... 87 Henrik Knif vad är tryckfrihet – Anders Chydenius som radikal riksdagsman .................................................................................... 113 Helene Grønlien kirkesalmens versjoner. Mellom kirkepolitisk og litterær sensur ................................................................................. 129 5 Janns ombrukket3.qxp_Layout 1 09.10.15 12.12 Side 6 Henrik Horstbøll Autor, nouvellist og pamfletist – jakob Christian Bie og skrivefriheden 1765-1774 ............................................................. 155 Henrik Yde grundtvigs politiske selvcensur i Til Nordmænd om en Norsk Høi-Skole (1837) .................................................................. 177 Nina Marie Evensen sensur eller politisk tilpasning? om krigsutgaven og nyutgivelsen av Cora sandels Alberte-trilogi ............................. 195 Aasta Marie Bjorvand Bjørkøy det er jo bare en skoleutgave ........................................................ 209 Hans Walter Gabler författarintention och censur – (fredson Bowers syn på saken) .................................................................................. 241 forfattere ................................................................................................ 253 redaktører ............................................................................................. 255 Personregister ........................................................................................ 256 Janns ombrukket3.qxp_Layout 1 09.10.15 12.12 Side 7 filologi og sensur ensurinngrep i trykte skrifter har opp gjennom historien vært foretatt sav ulike instanser, også av forfatteren selv, og har vært motivert ulikt, for eksempel politisk, religiøst, moralsk eller etisk. Å utforske fenomenet sensur åpner derfor for nye innsikter i produksjonen og resepsjonen av både litterære og ikke-litterære tekster. sensur er ett av flere forhold som kan påvirke en tekst. likevel har edisjonsfilologer skrevet lite om de mulige sammenhengene mellom filologi og sensur. det er påfallende når man tar i betraktning filologenes mer og mindre uttalte fullstendighetsideal, både hva angår omfanget for det som skal utgis, og totaliteten av tekstforhold som må tas hensyn til. filologen som arbeider med å utgi tekst, tar nok som oftest hensyn til og diskuterer sensurforhold der det er aktuelt, men sjelden i et over- ordnet perspektiv, der konsekvenser for tekstkritiske valg og tekst- kritikerens rolle som potensiell sensor hadde vært naturlig å reflektere over.1 i et edisjonsfilologisk perspektiv er det viktig å stille spørsmål ved den objektiviteten filologen oftest påberoper seg. i norsk edisjonshistorie finner vi enkelte tilfeller der utgiveren som del av sin edisjonsfilologiske innsats har utelatt tekster av antatt ubehagelig art.2 På den annen side er dette nok unntak; i hovedsak er edisjonsfilologien en motvekt til den ‘sensuren’ som ligger i å undertrykke en felles, kulturell erindring.3 Nordisk Nettverk for edisjonsfilologer (NNe) ble dannet i 1995 og består av vitenskapelige utgivere som arbeider med nordiske forfattere etter boktrykkerkunstens oppfinnelse. siden 1996 har NNe avholdt tre forskerkurs og 15 konferanser, alternerende mellom de nordiske landene, med deltagere fra ulike fagmiljøer, men alle med fokus på edisjons- filologiske spørsmål (se http://nnedit.org). NNes konferanse 2013 på 7 Janns ombrukket3.qxp_Layout 1 09.10.15 12.12 Side 8 lysebu i oslo samlet i dagene 11.–13. oktober ca. 60 deltagere